naturmiljø espa-sørli

Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH)

Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar

Kleverud – Sørli

Detaljreguleringsplan for

Dovrebanen Espa – Sørli

Naturmiljø Espa – Sørli

En del av InterCity-utbyggingen

01B Komplett detalj- og reguleringsplan 03.03.2016 OW JMS SMS 00B Komplett detalj- og reguleringsplan 21.12.2015 OW JMS SMS

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel: Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar Kleverud – Sørli Detaljreguleringsplan for Espa – Sørli Naturmiljø Espa – Sørli

Antall sider 46

Produsent Aas-Jakobsen Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av

Prosjekt: 960303 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise:

30 UEH-03

UEH-30-A-56156

01B

Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift:

NA

NA

2

Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Espa - SørliUtgave: 1

Dato:03.03.2016

1

Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Rapporttittel: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Espa - Sørli Utgave/dato: 1/ 03.03.2016 Filnavn: IC Venjar - Sørli. Naturmiljø Espa - Sørli.docx Arkiv ID Click here to enter text. Oppdrag: 536944-01–Prosjekt IC Venjar-Sørli Prosjekt IC Venjar-Sørli Oppdragsleder: Randi Birgitte Svånå Avdeling: Analyse og utredning Hamar Fag Bane Utarbeidet av: Oddmund Wold og Torstein Reistadbakk Kvalitetskontroll: Nils-Ener Lundsbakken Asplan Viak AS www.asplanviak.no

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 INNLEDNING .................................................................................................................... 3

2 TILTAKET ......................................................................................................................... 4

3 METODE OG DATAGRUNNLAG ..................................................................................... 5

3.1 Kriterier for verdi ........................................................................................................ 5

3.2 Plan- og influensområde ............................................................................................ 7

3.3 Feltarbeid og annet datagrunnlag .............................................................................. 7

3.4 Usikkerhet .................................................................................................................. 7

4 MÅLSETTINGER .............................................................................................................. 8

4.1 Naturmangfoldloven ................................................................................................... 8

4.2 Verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. .............................................. 8

4.3 Nasjonal transportplan 2018 -2029 ............................................................................ 8

5 BESKRIVELSE OG VERDI ............................................................................................... 9

5.1 Overordnet beskrivelse Espa - Sørli .......................................................................... 9

5.2 Tidligere undersøkelser ........................................................................................... 11

5.3 Naturverdier Espa - Sørli ......................................................................................... 11

6 KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................................................... 20

6.1 Tiltaket ..................................................................................................................... 20

6.2 Anleggsperioden ...................................................................................................... 21

6.3 Avbøtende tiltak ....................................................................................................... 21

6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden .......................................................................... 23

7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS §§ 8 - 12 ...................................... 24

Vedlegg. ................................................................................................................................. 27

3


1 INNLEDNING Gjennom behandlingen av Meld.St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det besluttet målrettet utbygging av IC (InterCity)-strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Gardermobanen og Dovrebanen er vesentlig i denne satsingen: Det er bygd Dobbelt-spor sør i Eidsvoll kommune fram til Venjar, og det er dobbeltspor under utbygging fra Langset til Hedmark grense og videre til Kleverud i Stange. Utbygging av Dovrebanen fra ett til to spor mellom Eidsvoll og Hamar/Lillehammer samt utvidelsen fra ett til to spor mellom Venjar og Eidsvoll er en prioritert oppgave i utviklingen av transportsystemet i Mjøsdistriktet og for å utvikle intercitytriangelet rundt Oslo. I medhold av plan- og bygningsloven §§ 12-1, 12-8 og 12-14 er det varsles oppstart av detaljreguleringsplan for strekningen Espa – Sørli i Stange kommune.

Formålet med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for bygging av nytt dobbeltspor på strekningen gjennom Stange kommune. Det skal planlegges ny stasjon på Tangen og bru over Tangenvika. Reguleringen er en oppfølging av kommunedelplanen for Dovrebanen Eidsvoll – Sørli. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt er det besluttet at banen, så langt mulig, skal dimensjoneres for 250 km/h, noe som krever en rettere linje mellom Stensrud og Sørli. Justeringen av traseen utløser ikke nye problemstillinger enn det som var kjent og avklart i kommunedelplanen. Jernbaneverket mener derfor at reguleringsplanarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning.

Planen skal utformes med nødvendige tilpasninger til verdifulle natur- og kulturmiljøer, naturressurser samt lokalmiljøet. Planavgrensningen er satt romslig for å få til en god tilpasning av massedeponier og behandling av sideterreng.

Denne temarapporten omhandler beskrivelse, verdisetting og konsekvenser av tiltaket for naturmangfold på den aktuelle strekningen.

4

2 TILTAKET

2.1.1 Dagens situasjon

Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar ble åpnet i november 1880. Banen mellom Espa og Sørli går i dag på østsiden av Tangenvika, med stasjon ved tettstedet Tangen. Nordover fra Tangen krysser banen Vikselva på bru, og går på den aktuelle strekningen i hovedsak gjennom kulturskog og noe dyrket mark videre til tømmerterminalen ved Sørli (fig. 1).

2.1.2 Ny trasé

Kommunedelplanen for Dovrebanen mellom Eidsvoll, (Akershus grense), og Sørli ble vedtatt i Stange kommune 13.06.2007 og godkjent i Miljøverndepartementet 24.02.2009. Ny trasé som detaljreguleres nå innebærer bru over Tangenvika og en videre framføring fram til Sørli tømmerterminal i en relativt rett linje. Linja vil nå i noe større grad gå gjennom et variert kulturlandskap, og i noe mindre grad gjennom skogområder. Ved Tangen er traséen plassert en drøy kilometer vest for tettstedet med ny stasjon i området ved den gamle fabrikkbygningen ved Kongspartvegen. Ny banekrysser fv. 222 ved Olsrudgrenda, og følger i hovedtrekk eksisterende bane på vestsiden fra Stensrud fram til Sørli.

Figur 1 Varslet planområde Espa – Sørli.

5


3 METODE OG DATAGRUNNLAG Konsekvensanalysen bygger metodisk delvis på Statens vegvesens (2014) håndbok V712, Konsekvensanalyser.

3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala, liten, middels eller stor. Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging

3.1 Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala, liten, middels eller stor.

Verdivurderingen av naturmiljøet er basert på kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 - oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og på nye faktaark for et utvalg av naturtyper utarbeidet på grunnlag av nytt system for kartlegging av naturtyper (Naturtyper i Norge, NiN, 2015) i forbindelse med revidering av DN-håndbok 13. Revisjon av DN-håndbok 13 er foreløpig utsatt. Det er i noen tilfeller betydelige ulikheter mellom DN-håndbok 13 og de nye faktaarkene. De fleste naturtypelokalitetene i denne utredningen er i utgangspunktet kartlagt og verdisatt etter DN-håndbok 13. Der nye faktaark er benyttet som grunnlag eller tilleggsinformasjon for kartlegging og verdisetting er dette angitt i teksten, med referanse til forfatter(e) av faktaarkene.

Etter revisjon av Naturbase (Miljødirektoratet 2015) er en del av de opprinnelige viltområdene fjernet, mens andre er erstattet av områder knyttet til forekomst av enkeltarter eller grupper av arter.

Tabell 1. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok 13-2007 og HB V712 (Statens vegvesen 2014).

Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene)

Verdi KU (SVV håndbok V712)

Nasjonal- lokal verdiskala

Svært viktig natur A – svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B – viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C – lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for

fagtemaet -

6

Tabell 2. Kriterier for naturmiljøets verdi etter HB V712 (Statens vegvesen 2014).

Liten verdi Middels verdi Stor verdi Landskapsøkologiske sammenhenger

Områder uten landskapsø-kologisk betydning

Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammen-bindings-funksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå

Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammen-bindingsfunksjon mellom verdisatte delom-råder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå

Vannmiljø/ Miljøtilstand

Vannforekomster i tilstands-klasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster

Vannforekomster i tilstands-klassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep

Vannforekomster nær natur-tilstand eller i tilstandsklasse svært god

Verneområder, nml. kap. V

Landskapsvernområder (nml. § 36) uten store naturfaglige verdier

Verneområder (nml §§ 35, 37, 38 og 39)

Naturtyper på land og i ferskvann

Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype

Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C

Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A

Viltområder Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B)

Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A)

Funksjonsområder for fisk og andre fersk-vannsarter

Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter

Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestands-mål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kate-goriene sårbar VU, nær truet NT.

Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebe-standsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR

Geologiske forekomster

Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter

Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mang-fold og karakter Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi

Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi

Artsforekomster Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med man-glende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet

Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. katego-riene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR

Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell 1 og 2. Vilt- og ferskvannslokaliteter verdisettes etter hhv. DN-håndbok 11 og 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2000, 2003). Koordinering mht. verdisetting av disse lokalitetene i forhold til DN-håndbok 13 er beskrevet i kap 6 DN-håndbok 13. DN-håndbok 13 fanger også opp en del av naturtypene i ferskvann.

Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på HB V712 (Statens vegvesen 2014), og er gjengitt i Tabell 2.

Rødlistekategorier for arter referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012).

7


3.2 Plan- og influensområde For vegetasjon og mindre dyr vil influensområdet oftest være begrenset til arealer hvor det blir foretatt arealbeslag, eller til nærliggende arealer, men mht. fugl og vilt for øvrig vil influensområdet også inkludere områder som er påvirket av støy og diverse aktiviteter. For fugl og vilt kan i noen sammenhenger en sone på opptil 1 km defineres som influensområde. I denne rapporten er det ikke kartfestet influensområde mht. fugl/vilt, da det er vanskelig å vurdere hvilken virkning utbygging og økt aktivitet vil ha på fugl/vilt sammenlignet med påvirkning fra dagens jernbane og andre aktiviteter i eller nær tiltaksområdet.

3.3 Feltarbeid og annet datagrunnlag Utredningen bygger i hovedsak på følgende digitale kilder:

Artskart. (Artsdatabanken 2015a. http://artskart.artsdatabanken.no/) Naturbase. (Miljødirektoratet 2015. http://kart.naturbase.no/) Naturtyper i Norge, NiN. (Artsdatabanken 2015b.

http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/) Kilden (Norsk institutt for bioøkonomi 2015.

http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden/map_view)

I tillegg er det er søkt i relevante litteraturbaser og øvrig relevant litteratur er gjennomgått.

Dammer ved Furubakken/Vardebergvegen er undersøkt mht. amfibier ved hjelp av en enkel finmasket hov, kun for å dokumentere ev. forekomster.

Feltarbeid er gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak 4. okt. 2011, 13. juni og 14. – 16. august 2015.

3.4 Usikkerhet Det er foretatt befaringer relativt tidlig i vegetasjonsperioden, noe som antagelig har ført til at noen plantearter som kommer senere på sommeren er oversett. Dette kan gjelde registrering av bl.a. fremmede skadelige arter (svartelistede arter, Gederaas m.fl. 2012). Det foreligger en del registreringer av slike arter samt av andre arter og naturforhold, slik at det vurderes at naturforholdene likevel er relativt godt kjent gjennom eksisterende kunnskap.

8

4 MÅLSETTINGER I henhold til håndbok V712 skal det vurderes om tiltaket strider mot nasjonale mål. Det er et overordnet mål i miljøpolitikken at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes.

4.1 Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens §§ 8-12 (kap.7)

Et særskilt virkemiddel i Naturmangfoldloven er å gi truede naturtyper en særskilt lovmessig sikring ved at de får status som utvalgte naturtyper. Tilsvarende er det for bestemmelser om truede arter gjennom betegnelsen prioriterte arter. Formålet med forskriftene er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4. Tilsvarende gjelder for prioriterte arter.

4.2 Verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Plan- og influensområdet omfatter her ingen verneområder. Det er registrert en lokalitet for en utvalgt naturtype, en hul eik ved Olstad.

4.3 Nasjonal transportplan 2018 -2029 I grunnlaget til NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018 – 2029, Kap 9.2 heter det:

«Naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter og nasjonale mål for naturmangfold skal legges til grunn i planlegging, bygging og drift av samferdselsanlegg. Tiltak som forringer verneområder eller verdifulle naturområder skal unngås så langt som mulig, ved å velge løsninger som er mindre plasskrevende og mer tilpasset naturgitte forhold. Det skal også legges vekt på å ivareta områder som er viktige for å opprettholde økologiske sammen-henger i naturen, slik det legges opp til gjennom omtalen av «grønn infrastruktur» i regjeringens handlingsplan for naturmangfold. Det er behov for utvikling av nye metoder og verktøy for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Tiltak som medfører skade skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.»

9


5 BESKRIVELSE OG VERDI

5.1 Overordnet beskrivelse Espa - Sørli Området ligger i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone, i en overgangssone mellom oseanisk og kontinentalt klima (Sb-OC, Moen 1988). Sørboreal vegetasjonssone er preget av barskog med stort innslag av myr, spesielt høymyr og lauvskog med or og varmekjære treslag samt tørrengvegetasjon. Sona har et betydelig innslag av varmekjære arter.

Berggrunnen i området (fig. 2) veksler mellom relativt næringsfattige bergarter (øyegneis, granitt, foliert granitt, rosa farge i fig 2) og noe bedre bergarter mht. næring og pH (glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt, grønn farge i fig. 2). Mellom Vardeberg og Ekeberg, langs Ekebergvegen er det innslag av kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt (rød farge i fig. 2). Øst for Ekebergvegen, mot Prestmarka/Stensrud finnes områder med gabbro (brun farge i fig. 2).

I åsområdene på Tangen er det stort sett tynt morenedekke, med partier med bart fjell. I det laveriggende draget langs fv. 222 fra Tangen mot Stensrud/Austad er det tykkere morene med innslag av glasifluviale avsetninger. Omkring tettstedet Tangen og på vestsida av Viksvika, sørover langs Helsetvegen er det bresjø/innsjøavsetninger. På øst- og sørsiden av Brenntjern er det betydelige arealer med myrtorv, hvorav mye er dyrket.

Landskapet er dominert av jordbruk, i hovedsak fulldyrket mark, men mindre arealer naturbeite finnes. Barskogen utgjør noe under halve arealet av planområdet, og er mest grandominert skog preget av bestandsskogbruk. På høydedrag med tynt morenedekke er det delvis ren furuskog eller granskog med innslag av furu. Langs vassdrag i området er det mer innslag av lauvskog med gråor, bjørk, vierarter som svartvier og selje, samt lokalt litt svartor.

10

Figur 2. Berggrunnen i planområdet (Etter NGU 2015).

11


5.2 Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt flere kartlegginger av naturforhold på strekningen. Tidligere naturtypelokaliteter i kommunen er kartlagt i forbindelse med første generasjons naturtypekartlegging som ble publisert i 2004 (Borch og Skar 2004) basert på bl.a. kartleggingene av naturtyper i skog i Stange allmenning (Heggland 2002) og kartlegging av setervoller i samme område (Larsen 2001). Etter denne tid har det pågått kartlegging i forbindelse med utredninger av jernbane og vei (Solvang 2007, med supplerende registreringer av Wold 2012). Biofokus har foretatt kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013 (Blindheim m.fl. 2014). Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Lundsbakkens notat omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev og grevling.

5.3 Naturverdier Espa - Sørli

5.3.1 Naturtypelokaliteter

Det er foretatt befaringer i samtlige tidligere registrerte naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet på strekningen Espa - Sørli (tab. 3 og fig. 3). To nye naturtypelokalitet er beskrevet og avgrenset, mens det er foretatt mindre endringer og oppdateringer i beskrivelsene av noen tidligere kartlagte naturtypelokaliteter (se vedlegg). Blant annet er tre dammer som ligger nær hverandre nå foreslått avgrenset som en naturtypelokalitet inkludert en buffersone med rik sumpskog. Det gjelder lokalitet øst for Furubakken (internt nr. 12). Lokaliteter og deler av lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket er prioritert. Oppdaterte lokalitetsbeskrivelser er gitt i vedlegg.

Tabell 3. Naturtypelokaliteter i plan- og influensområdet. Naturbase ID Nummer på

kart Foreløpig internt nummer

Navn Naturtype-kategori

Verdi1 Verdi KU2

BN00040057 057 556 Sørli dam 2 Eldre fisketom dam E10

C (B i naturbase)

Middels

BN00040058 058 555 Sørli dam 1

Gårdsdam E09

C (B i naturbase)

Middels

BN00097577 138 577 Olstad (Kjellsvea)

Store gamle trær D12 Hul eik

B Stor

BN00039842. 1010

1010 Kjellsveen Naturbeite-mark D04 –

A Stor

(Ny 2015) 12 12 Øst for Furubakken.

Rik sumpskog F06

B Stor

(Ny 2007, se Solvang 2007)

2001 2001 Tangenvika - Måsåbekken

Viktig bekkedrag E06

B Stor

BN00040071 071 071 Brenntjernet Rikmyr A05 B Stor (ny 2015) 11 11 NV for

Helset. Naturbeite-mark D04

C Middels


2003 2003 Slåttsvea Andre viktige naturfore-komster H00

A Stor

1Verdisetting i hht. DN-håndbok 13. 2Verdisetting i hht. metode for konsekvensanalyser, Statens vegvesens håndbok V712 som tilsier at A- og B-områder skal ha stor verdi og C områder middels verdi. Liten verdi gis til områder ”med biologisk mangfold som er representativt for distriktet”.

13


14

Figur 3. Naturtypelokaliteter på strekningen Espa - Sørli.

15


5.3.2 Viltområder

Ingen spesielle viltområder eller viltforekomster er registrert i Naturbase innenfor plan- eller influensområdet, men Borch og Nøkleby (1997) avgrenset et område på vestsiden av Tangen-halvøya og nordover mot Såstad som et særlig viktig viltområde (fig. 4). Området er tidligere definert i hovedsak basert på forekomster av fugl, men også noen pattedyr, som gaupe (EN), er nevnt (Borch og Nøkleby 1997). Området har de senere årene blitt viktigere for hjortevilt som elg og hjort samt sporadiske forekomster av store rovdyr. Fiskeørn (NT) kan nå være hekkefugl i området (pers. medd. Miljøvernsjef Leif Skar, Stange, Artsdatabanken 2015a). Lerkefalk (NT) er registrert i dette området samt ved Viksvika/Tangenvika (Artsdatabasen 2015a).

Figur 4. Område vurdert som særlig viktig viltområde, etter Borch og Nøkleby (1997).

Bever forekommer vanlig langs vann og vassdrag, og har bl.a. tidligere (omkring 2011) demt opp nedre deler av Måsåbekken. Denne dammen er nå fjernet. Enkelte registreringer av småsalamander finnes i influensområdet, utenfor planområdet. Det er ellers foretatt en egen utredning på hjortevilt/pattedyr på strekningen med spesiell vekt på IC-traséens barriere-effekt og viltpassasjer (Lundsbakken 2015).

5.3.3 Fisk

Innenfor plan- og influensområdet er det spesielt Måsåbekken som har betydning for fisk. Det er nå dokumentert at bekken er en viktig gytebekk både for harr på våren og for mjøsørret på høsten (pers. medd. Miljøvernsjef Leif Skar, Stange). Etter at beverdammen er fjernet er det enklere for fisk å vandre oppover i bekken.

5.3.4 Rødlistede arter

Innenfor plan- og influensområdet på stekningen Espa - Sørli er det registrert en rekke rødlistede arter (fig. 5).

17


18

Figur 5. Rødlistede arter på strekningen Espa - Sørli.

19


Med unntak av sivhøne (VU = sårbar, jf.Henriksen og Hilmo 2015), som er registrert i Brenntjernet (Solvang 2007), så er ikke mer eller mindre tilfeldige registreringer av rødlistede fugler tatt inn på kartet over rødlistede arter. Fiskeørn (NT), og lerkefalk (VU) er tidligere registrert innen influensområdet. Fiskemåke (NT) og hettemåke (VU) er registrert i Viksvika. Under feltarbeidet ble det registrert småsalamander i en av tre dammer innenfor naturtypelokaliteten Øst for Furubakken, se tabell 3 og vedlegg. Det er tidligere registrert småsalamander her, i 1996 (Miljødirektoratet 2015). Småsalamander er tatt ut av rødlista (Henriksen og Hilmo 2015), men regnes fortsatt av Miljødirektoratet som en art av stor forvaltningsmessig interesse (Miljødirektoratet 2015).

Av rødlistede karplanter forekommer solblom (VU) og dronningstarr (NT) innenfor planområdet, mens skogsøtgras (VU), myrstjerneblom (VU), firling (VU), korsevjeblom (NT) og skaftevjeblom (NT) forekommer like utenfor planområdet. Myrstjerneblom har flere lokaliteter i sumpvegetasjonen innerst i Viksvika, mellom utløpet av Måsabekken og Vikselva. Av rødlistede sopp og lav er lavarten årelær (VU) funnet innenfor planområdet, og nær området der jernbanebrua over Tangenvika forventes å nå land på nordsiden av vika. Kjerneklubbe (NT) finnes ved Slåttsvea, like utenfor planområdet. I samme området er det funnet en varietet av grå fluesopp (Amanita excelsa var. alba) med ca fem funn i tillegg til dette i Norge (Norsk SoppDatabase 2015). Denne sjeldne varieteten av grå fluesopp er ikke vurdert mht. rødlistekategori pga. få funn (DD).

5.3.5 Fremmede skadelige arter

Få fremmede arter er registrert innenfor planområdet, men i influensområdet opptrer noen fremmede skadelige arter i høyere kategorier (SE = svært høy risiko og HI = høy risiko). Hagelupin (SE) forekommer spredt langs veier i området, spesielt langs Tangenvegen, fv. 222 (Artsdatabanken 2015). Noen få individer av kjempebjørnekjeks finnes på sørsiden av Kongspartvegen, rett vest for kryssing over Måsåbekken ved Viksvika. Ugrasmjølke (SE) er funnet ved Brenntjern, og rødhyll (HI) finnes spredt i rikere skogtyper og kulturmark i området. Kanadagås (SE) er observert i Viksvika og ellers i Tangenvika. Arten er registrert med større antall i Linderudsjøen øst for plan- og influensområdet.

5.3.6 Oppsummerende verdivurdering av plan- og influensområdet på strekningen Espa - Sørli

Planområdet omfatter hele eller deler av ni naturtypelokaliteter, hvorav en utvalgt naturtype, hul eik, lokalitet BN00097577 Olstad (Kjellsvea). Seks av disse naturtypelokalitetene tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter) etter Statens vegvesens håndbok V712. I tillegg vil søndre del av planområdet omfatte deler av et område som er vurdert som et særlig viktig viltområde (Borch og Nøkleby 1997), men som ikke er tatt inn i Naturbase (Miljødirektoratet 2015).

Flere forekomster av rødlistede arter vil bli berørt av tiltaket. Det gjelder spesielt solblom (VU) i beitemarka ved Kjellsveen, lokalitet BN00039842 (A-lokalitet), men også lavarten årelær (VU) som er registrert sentralt i traséen. Flere andre rødlistede arter forekommer i plan- og influensområdet, og bidrar til verdien mht. naturmiljøet på denne strekningen.

Verdien mht. naturmiljø på denne strekningen vurderes til stor verdi.

20

6 KONSEKVENSER AV TILTAKET

6.1 Tiltaket Dovrebanen vil på denne strekningen gi arealbeslag i flere naturtypelokaliteter med stor verdi, bl.a. naturbeitemark med stor forekomst av en sterkt truet art; BN00039842 Kjellsveen, BN00040071 og rikmyr/dam BN00040071 Brenntjernet. Lokaliteten Kjellsveen antas å bli vesentlig påvirket, antagelig ødelagt, gjennom arealbeslag, mens effektene på Brenntjernet er noe mer usikre, avhengig av tiltakets utforming. Utløpsbekken fra Brenntjernet har mindre betydning som økologisk korridor, bl.a. på grunn av dårlig utviklede kantsoner, men utløp/stikkrenne gjennom jernbanefyllingen bør utformes slik at vannstanden/grunnvann-standen i Brenntjern og tilgrensende myrområder holdes omtrent på dagens nivå. En utvalgt naturtype, hul eik, BN00097577 Olstad (Kjellsvea), står svært nær ny trase for banen, men antas å kunne bevares.

Ny tilførselsvei til ny Tangen stasjon vil krysse Måsåbekken (ny, internt nr. 2001), antagelig på bro, men dette vil medføre noe inngrep i kantsona ved vassdraget. Lokaliteten er verdisatt som B-lokalitet, og gis stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712. En noe gjengrodd naturbeitemark NV for Helset (ny, internt nr. 11), med middels verdi, antas å gå tapt i sin helhet. To lokaliteter, Slåttsvea (ny, internt nummer 2003) og Øst for Furubakken (ny, internt nr.12) antas å ikke bli vesentlig påvirket av tiltaket. En sjelden hvit varietet av grå fluesopp (Amanita excelsa var. alba) ved Slåttsvea vil heller ikke bli påvirket av tiltaket.

En viktig lokalitet for en art unntatt offentlighet vil bli ødelagt.

Konsekvenser for naturmiljø ved anlegg av nytt dobbeltspor på strekningen Espa – Sørli er vurdert med hovedvekt på sannsynlige inngrep og påvirkninger i naturtypelokaliteter med stor verdi, bl.a. med rødlistede arter, samt på lokaliteter med rødlistede arter utenom naturtypelokalitetene. Mulige avbøtende tiltak er ikke tatt inn i denne vurderingen.

Utvidelse fra ett til to spor antas ikke å øke barrierevirkningen vesentlig for mindre virveldyr og virvelløse dyr, siden disse kan krysse i kuverter, stikkrenner, i forbindelse med viltpassasjer for hjortedyr mm. (jf. Lundsbakken 2015), i tillegg til over sporet som tidligere.

Tiltaket vil ødelegge eller gi betydelig forringelse av flere viktige naturmiljøer og –kvaliteter av stor verdi, samt noen med middels verdi.

Den aktuelle traséen ble tidligere vurdert til å ha en middels – stor negativ konsekvens (Solvang 2007), men justering av traséen samt ny informasjon bl.a. om flere forekomster av truete arter samt en naturtype vil ved en konsekvensvurdering nå kunne gi et større negativt omfang (stort negativt) og stor negativ konsekvens.

21


6.2 Anleggsperioden

6.2.1 Elver og bekker

Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver. I plan- og influensområdet vil dette gjelde spesielt Måsåbekken, og kryssing av vassdraget med tilførselsvei til ny Tangen stasjon.

6.2.2 Midlertidige deponiområder og anleggsveier

Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveier og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. Ut fra siste versjon av plankartet synes det ikke som om spesielle naturverdier blir berørt av midlertidige inngrep.

6.3 Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av tiltaket må det vektlegges at naturområder berøres i minst mulig grad, og at det spesielt tas hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og lokaliteter for rødlistede arter. Det gjelder lokalitet 2001 Tangenvika - Måsåbekken, BN00040071 (71 på kartet) Brenntjernet, 2003 Slåttsvea, 12 Øst for Furubakken, BN00097577 (138) på kartet, Olstad, (Hul eik) og dammene ved Sørli, lokalitet 057 og 058 på kartet. I tillegg må det unngås å gjøre noen form for inngrep på lokaliteten for rødlistearten skogsøtegras sør for Stensrudkroken (se fig. 3 og 5).

Framføring av ny vei til ny tangen stasjon bør ha et brospenn som gir muligheter for å beholde eksisterende vegetasjonssone langs Måsabekken, samt at kantvegetasjonen bør i størst mulig grad gis muligheter for å utvikles ytterligere.

Ved Brenntjern vil fyllingen gjøres så bratt som mulig for å minimere arealbeslaget. Ny terskel ved utløpet vil stabilisere vannstandsendringene, og er antatt å gi en positiv effekt for lokaliteten mht. artssammensetning, habitatstruktur og økosystemfunksjoner.

Et spesielt tilfelle mht. tiltak er forekomstene av den sårbare (VU) arten solblom. Arten forekommer i betydelig antall i naturbeitemark på lokaliteten BN00039842 Kjellsveen. Lokaliteten vil gå tapt ved gjennomføring av tiltaket, og flest mulig av solblom-forekomstene må flyttes til en egnet lokalitet i nærheten. Arten har spesielle krav mht. voksested (jf. Solstad og Bjureke 2011), og må flyttes til et relativt næringsfattig og ugjødslet åpent naturbeite eller slåtteeng, helst i nærheten. Ny lokalitet må fortsatt være i hevd eller at regelmessig skjøtsel (slått eller beite) igangsettes. En mulig lokalitet er en slåttemark ved Grønsveen, ca. 5 km nord for Kjellsveen. Ved Grønsveen finnes i dag en mindre populasjon av solblom. Tidligere erfaringer med flytting av solblom i forbindelse med ny E6 ved Stange (Haug 2012) indikerer at flytting kan være et realistisk avbøtende tiltak for denne arten.

En art unntatt offentlighet vil kreve spesielle tiltak mht. naturinngrep i traséen mellom 106,0 km og 107,0 km. Avbøtende tiltak må utføres før anleggsstart for IC-banen, og dette må planlegges og gjennomføres i samråd med fagpersoner. Et eget notat som beskriver dette tiltaket mht. denne forekomsten må utarbeides i samråd med de samme fagpersoner.

22

Det bør også legges til rette for nye dammer som et kompenserende tiltak (Se Hårklau m.fl. 2013) dersom utbyggingen medfører at dammer forsvinner, for eksempel dagens dammer ved Sørli tømmerterminal (jf. Solvang 2007). Slike dammer kan f.eks. anlegges i tilknytning til Måsabekken nedstøms eksisterende dammer (se Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark 2004).

Det er relativt få forekomster av fremmede skadelige arter i planområdet, og risikoen for spredning av infiserte masser vurderes som svært liten. Forekomstene av kjempebjørnekjeks ved Kongspartvegen nær Måsabekken/Viksvika bør likevel fjernes/destrueres.

Avbøtende tiltak mht. hjortevilt og enkelte andre pattedyr er vurdert av Lundsbakken (2015).

Tiltak er oppsummert i tabell 4, med utgangspunkt i tiltakshierarkiet i fig. 6 (Samferdsels-departementet 2013, Fisher 2012). Tiltak som medfører skade på naturmangfoldet skal så langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon vurderes.»

Figur 6. Hierarkisk framstilling av tiltak for å unngå negativ påvirkning ved utbyggingsprosjekter (Samferdselsdepartementet 2013, modifisert etter Rajvanshi 2012).

23


Tabell 4. Naturtypelokaliteter og andre naturverdier i plan- og influensområdet. Påvirkning og tiltak. Naturtypelokaliteter Naturbase ID Nr. på

kart Navn Naturtype-

kategori Verdi KU

Påvirkning, og tiltak etter tiltakshierarkiet

BN00040057 057 Sørli dam 2 Eldre fisketom dam E10

Middels Unngås. Blir sannsynligvis ikke berørt, ligger i influensområdet, men utenfor planområdet. Kompenseres ved anlegg av nye dammer hvis berørt.

BN00040058 058 Sørli dam 1

Gårdsdam E09 Middels Unngås. Blir sannsynligvis ikke berørt, ligger i influensområdet, men utenfor planområdet. Kompenseres ved anlegg av nye dammer hvis berørt.

BN00097577 138 Olstad (Kjellsvea)

Store gamle trær D12 Hul eik

Stor Unngås i flg. Plan. Hensynssone etableres. Ligger i influensområdet.

BN00039842. 1010

Kjellsveen Naturbeite-mark D04

Stor Arealbeslag. Kan ikke avbøte eller restaurere. Delvis kompensasjon ved flytting av sårbar art til ny lokalitet

(Ny 2015) 12 Øst for Furubakken.

Rik sumpskog F06

Stor Unngås i flg. plan. Ligger i influensområdet.


2001 Tangenvika - Måsåbekken

Viktig bekkedrag E06

Stor Inngrep unngås i størst mulig grad. Vandringshindre unngås. Gyte- og oppvekstområder ivaretas og/eller restaureres.

BN00040071 071 Brenntjernet Rikmyr A05 Stor Noe arealbeslag i lokaliteten. Stabiliserende terskel ved utløpet som delvis kompensasjon.

(ny 2015) 11 NV for Helset.

Naturbeitemark D04

Middels Arealbeslag, hele lokaliteten. Ikke aktuelt å avbøte eller restaurere. Under gjengroing, ingen hevd i dag.


2003 Slåttsvea Andre viktige natur-forekomster H00

Stor Unngås i flg. plan. Ligger i influensområdet.

Andre naturverdier Art unntatt offentlighet, ikke nøyaktig kartfestet. Biotop ødelegges. Kompenseres ved

etablering av nye kunstige biotoper i nærliggende områder før anleggsstart.

Sårbar art, skogsøtgras (VU), sørøst for Austad Unngås i flg. plan. Ligger i influens-området.

6.4 Avbøtende tiltak i anleggsperioden Rigg- og anleggsområder/-veier bør i størst mulig grad legges til områder som allerede er sterkt påvirket. Det bør også tas hensyn til at noen arealer, f.eks. fulldyrka jord eller engvegetasjon, lettere kan restaureres eller revegeteres enn andre, som f.eks. eldre skog.

Selv om planområdet anses som relativt godt kjent mht. naturverdier, bør midlertidige og nye permanente rigg- og deponiområder samt traseer for anleggsveier sjekkes spesielt mht. naturmangfold hvis de legges i områder med mer eller mindre naturlig vegetasjon. Slike områder bør også om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad så snart som mulig etter inngrepet.

Avrenning og utslipp kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk og det bør sikres at minst mulig utslipp når vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel ved f.eks. ved at midlertidige anleggsveier må passere bekker og elver eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Av hensyn til gyteperioder for fisk bør anleggsarbeid som berører vassdrag og som kan føre til tilslamming gjennomføres i perioden 15.juni til 15.september.

24

7 VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVENS §§ 8 - 12

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger:

• Til § 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er tidligere foretatt flere kartlegginger av naturforhold på strekningen. Første generasjons naturtypekartlegging i området ble publisert i 2004 (Borch og Skar 2004), basert på bl.a. kartleggingene av naturtyper i skog i Stange allmenning (Heggland 2002) og kartlegging av setervoller i samme område (Larsen 2001). Etter denne tid har det pågått kartlegging i forbindelse med utredninger av denne jernbanetraseen og vei (Solvang 2007, med supplerende registreringer av Wold 2012). Biofokus har foretatt kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013 (Blindheim m.fl. 2014). I tillegg er det foretatt supplerende feltregistreringer i forbindelse med denne rapporten. Informasjon fra artskart (www.artsdatabanken.no), Naturbase (www.naturbase.no) og andre relevante databaser benyttet. Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av Lundsbakken (2015). Lundsbakkens notat omfatter også noen vurderinger av tiltak mht. rev og grevling. Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging.

• Til § 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet.

• Til § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Større deler av den aktuelle traséen går gjennom områder med dyrket mark eller skog preget av bestandsskogbruk, og planområdet kan sies allerede å være mer eller mindre kulturpåvirket. Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag i naturtypelokaliteter men også i kulturskog og smålokaliteter/restbiotoper i kulturlandskapet. Traséen vil utgjøre en barriere for vilt (jf. Lundsbakken 2015), og vil også i større eller mindre grad utgjøre en barriere for mindre virveldyr og virvelløse dyr. Tiltak for større viltarter som hjortevilt vil også til en viss grad kunne gi en avbøtende effekt for mindre dyr mht. barrierevirkningen. IC-utbyggingen innebærer ellers fyllinger, massedeponier, anleggsveier osv. som vil kunne gi tilsvarende arealbeslag.

Tiltakshaver bør reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke.

(jf. Naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter og naturtyper).

• Til § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter § 11 begrense skader på naturmangfoldet.

• Til § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt nær våtmarker/myr og ved kryssing av viker og bekker, for å unngå skadelig avrenning og partikkeltilførsel til vassdrag. Anleggsveier, deponier osv. bør fortrinnsvis legges i områder uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Ved konstruksjon av broer, kulverter osv. bør det tas hensyn til at de er egnet som viltunderganger. Miljøoppfølgingsplanen (Jernbaneverket 2015) vil være et viktig verktøy i planfasen mht. mål og tiltak for å redusere skadevirkninger på naturmiljøet.

25


Kilder

Artsdatabanken 2015a. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx

Artsdatabanken 2015b. Naturtyper i Norge, NiN. http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/

Blindheim, T., Laugsand, A. Olberg, S., Gammelmo, Ø og Olsen, K.M. Kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013. BioFokus-rapport 2014-30. 69s. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Borch, H. og Skar, L. 2004. Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold.

Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Foreining, avd. Hedmark. 2004. Dammer i kulturlandskapet – til glede og nytte for alle. Rapport nr. 03/04. 72 sider. Hanssen, E. W., Støen, H. & Myhre, H. 2005. Soppkartlegging av et område sør for Slåttsvea ved Tangen, Stange kommune, Hedmark. Norsk Soppforening Upubl. notat 5s. Haug, J. 2012. Flytting og reetablering av solblom (Arnica montana) - E6 Kolomoen-Kåterud 2011 og 2012, Stange kommune. Internt notat Statens vegvesen region Øst. 7 s. Heggland, A. 2002. Kartlegging av biologisk mangfold på Stange allmenning, Hedmark. Siste Sjanserapport 2002-8, 35 s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. 193 s. Hårklau, S. E., Arnoldussen, A., Colman, J., Flydal, K. & Backer Lied, A. 2013. Kompensasjon av jordbruks - og naturområder: Litteraturstudie med anbefalinger og vurderinger av kostnader. Utredning, Multiconsult, Norsk institutt for skog og landskap, Naturrestaurering. 147 s. Jansson, U. Rikere sump- og kildeskog. 2014. [Kommentert av Geir Gaarder og Torbjørn Høitomt vinteren 2013/14. Revidert av UJA 11juni 2014.] Utkast faktaark for revidering av DN-håndbok 13. 7 s. Jernbaneverket 2015. Detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa – Sørli Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP). 34 s. Kjellberg, G. 2003. Tiltaksorientert overvåkning av vann og vassdrag i Stange kommune 2002. Årsrapport for 2002. NIVA-rapport 4669-2003. 28 s. Larsen, B. H. 2001. Registrering av botaniske verdier knyttet til setervoller i Stange og Romedal almenninger. LNU-notat 2001-1. 15 s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Lundsbakken, N.-E. 2015. Vilttiltak Dovrebanen Venjar – Langset. Asplan Viak-notat (upubl.). 13 s.

Miljødirektoratet 2015. Naturbase. http://kart.naturbase.no/

Norsk SoppDatabase 2015. http://www.nhm2.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

26

NVE Atlas 2015. http://atlas.nve.no/SilverlightViewer/Viewer.html?Viewer=NVEAtlas&run%20 Workflow=StartupQuery&mapServiceId=54&layerName=Skredtype

NGU 2015 http://geo.ngu.no/kart/arealis/

Norsk institutt for bioøkonomi 2015. Kilden. http://www.skogoglandskap.no/ kart/kilden/map_view Rajvanshi, A. 2012. Mitigation and compensation in environmental assessment. I Fischer, et.al. 2012. Environmental Assessment Lecturers’ Handbook, s. 167 – 198. http://www.twoeam-eu.net/handbook/05.pdf.

Samferdselsdepartementet 2013. Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging. Rapport fra en arbeidsgruppe. Avgitt til Samferdselsdepartementet 3. juli 2013. 145 s.

Solstad, H. og Bjureke, K. 2011. Solblom Arnica montana. Rødlistet art. Artsdatabankens faktaark nr. 202. 3s.

Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s Stange kommune 2014. Kommunedelplan for Tangen 2014-2026. Planbeskrivelse med utredninger. 26.05.2014. 107 s. Strand, L. Å. 2001. Dammer på Romerike – Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Fylkesmannen Oslo og Akershus Rapport nr. 1/2001. 23 s. Wold, O. 2012. Supplerende registreringer av biologisk mangfold Eidsvoll – Minnesund. Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Asplan Viak notat. 41 s.

27


VEDLEGG. Beskrivelse av naturtypelokaliteter. Tidligere kartlagte naturtypelokaliteter er sjekket mht. tilstand, avgrensning osv., og er oppdatert mht. beskrivelser og artsinventar (rødlistestatus osv.). To nye lokaliteter er foreslått, hvorav den ene omfatter tre tidligere beskrevne lokaliteter.

Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart

Sørli dam 2 BN00040057 556

Naturtype Dam E09 Utforming Eldre fisketom dam Verdisetting Lokalt viktig (C)

Beliggenhet Innledning: Lokaliteten er tidligere omtalt av Borch og Skar (2004) og er vurdert av Solvang 2007 i forbindelse med KU-arbeid for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Lokaliteten er også kort befart av Wold 16.08.2015 i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse.

Dam 2, ved Sørli.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en dam beliggende ved Sørli tømmerterminal i Stange kommune, mellom tømmerterminalen og jernbanesporet. Det er grøft ut og inn i dammen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som dam E09, med utformingen eldre fisketom dam

28

Artsmangfold: Få arter er notert. Piggknopp (Sparganium sp.) og starr opptrer i dammen, for øvrig er lokaliteten omgitt av lauvkratt med mest gråor og noe bjørk. På sørsiden grenser dammen mot fylling dominert av triviell ugrasflora. Bruk, tilstand og påvirkning: Påvirket av nærhet til tømmerterminalen og utfylling mot dammen. Risiko for gjengroing og gjenfylling. Fremmede arter: Ingen spesielle er notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger nær dam «Sørli dam 1». Verdivurdering: Verdien er justert ned til lokalt viktig (C). Borch og Skar (2004) har tidligere vurdert lokaliteten som B (viktig). Eventuelt høyere verdi må underbygges av funn av ferskvannsorganismer. Ferskvannsorganismer er ikke undersøkt og potensialet anses som lite. Lokaliteten kan være noe gjenfylt i etterkant av tidligere kartlegging. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling, ev. kilder for forurensning/næringstilgang bør begrenses.

Litteratur Borch, H. og Skar, L. 2004. Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold.

Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s


Sørli dam 1 BN00040058 555

Naturtype Dam E09 Utforming Andre kulturbetingede dammer. Verdisetting Lokalt viktig (C)

Innledning: Lokaliteten er tidligere omtalt av Borch og Skar (2004) og er vurdert av Solvang 2007 i forbindelse med KU-arbeid for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.Lokaliteten er også kort befart av Wold 16.08.2015 i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en liten dam beliggende ved Sørli tømmerterminal i Stange kommune, mellom tømmerterminalen og jernbanesporet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som dam E09, med utformingen andre kulturbetingede dammer.

29


Dam 1 ved Sørli.

Artsmangfold: Få arter er notert. Piggknopp (Sparganium sp.) opptrer i dammen, for øvrig er lokaliteten omgitt av lauvkratt med mest gråor og noe bjørk. På østsiden grenser dammen mot fylling dominert av triviell ugrasflora. Frosk (art ikke angitt) registrert tidligere. Bruk, tilstand og påvirkning: Påvirket av nærhet til tømmerterminalen og utfylling mot dammen. Fremmede arter: Ingen spesielle er notert. Del av helhetlig landskap: Måsåbekken starter her. Lokaliteten ligger nær dam «Sørli dam 2». Verdivurdering: Verdien er justert ned til lokalt viktig (C). Borch og Skar (2004) har tidligere vurdert lokaliteten som B (viktig). Eventuelt høyere verdi må underbygges av funn av ferskvannsorganismer. Ferskvannsorganismer er ikke undersøkt i forbindelse med KU-arbeidet, men potensialet anses som lite. Lokaliteten kan være noe gjenfylt i etterkant av tidligere kartlegging. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling, ev. kilder for forurensning/næringstilgang bør begrenses.

Litteratur - Borch, H. og Skar, L. 2004. Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold.

- Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s

30


Olstad (Kjellsvea) BN00097577 -

Naturtype Store gamle trær D12 Utforming Hul eik. Utvalgt naturtype Verdisetting

Hule eiker U03 Svært viktig (A)

Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Jon Bekken og Erica Neby 19.10.2014 i forbindelse med handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. Lokaliteten er befart av Oddmund Wold 16.08.2015 i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli (IC-nytt dobbeltspor). Lokalitetsbeskrivelsen er basert på tidligere undersøkelse. Eika har omkrets i brysthøyde på 186 cm. Stammen deler seg i to ca. 2 m over bakken. Nederste grein ved 2,5 m. Greinene når horisontalt opptil 6 meter ut fra stammen i alle retninger. Barkrelieff er opptil 20 mm. Eika er HUL med en østvendt åpning på 2 x 15 cm ca. 110 cm over bakken. Eika står tilnærmet fritt, med naboeika ca. 12 m lenger sør.

Hul eik ved Olstad

31


Beliggenhet og naturgrunnlag: Eika står i naturbeitemark sammen med en annen eik (omkrets 191 cm) og flere andre store trær ved Olstad, Stange. Høsten 2014 og 2015 beitet det hest her. Tangenveien 1005, gnr./bnr. 83/20. Eika har omkrets i brysthøyde på 186 cm. Stammen deler seg i to ca. 2 m over bakken. Nederste grein ved 2,5 m. Greinene når horisontalt opptil 6 meter ut fra stammen i alle retninger. Barkrelieff er opptil 20 mm. Eika er hul med en østvendt åpning på 2 x 15 cm ca. 110 cm over bakken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturtypen store gamle trær med utformingen eik. Lokaliteten er en utvalgt naturtype; hule eiker, U03. Artsmangfold: Ingen arter på eika (epifytter) er registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites. Eika står tilnærmet fritt, med naboeika ca. 12 m lenger sør. Fremmede arter: - Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger rett nord for naturbeitemarka ved Kjellsvea, BN00039842, med bl.a. en større forekomst av solblom (VU). Verdivurdering: Eika er hul. Dette er et sjelden fenomen i Hedmark, og treet gis verdi B Regional verdi. Skjøtsel og hensyn: Unngå gjengroing og fortetting, opprettholde størst mulig grad av fristilling av eikene gjennom hogst av nærstående trær. Fortsatt beite i området.


Kjellsveen BN00039842 1010

Naturtype Naturbeitemark D04 Utforming - Verdisetting Svært viktig (A)

Innledning:

Lokaliteten er tidligere registrert av Borch & Skar (2004) og ble kartlagt av Rune Solvang 22.6.2006 i forbindelse med KU-arbeid for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.Lokaliteten er også befart av Wold 13.06.2015 i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Lokaliteten er beskrevet i Biofokusrapport 2014-30, Naturtype-kartlegging i Stange kommune 2013. Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse.

32

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en naturbeitemark i god hevd ved Kjellsveen nord for Tangen i Stange kommune.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Til tross for at lokaliteten er forholdsvis skogpreget i partier er naturbeitemark valgt som naturtypebetegnelse da området bør ha mål om å åpnes mer. Lokaliteten har Stanges største forekomst av rødlistearten solblom. Artsmangfold: Naturbeitemarka ved Kjellsvea er mager med god forekomst av naturengarter som harerug, tepperot, kattefot, gjeldkarve, dunkjempe, prestekrage, hårsveve, småengkall, knollerteknapp, ballblom m.fl. Mye engsoleie står på sterkere gjødselspåvirket deler av beitet. I følge Kielland-Lund er 50-100 individer av solblom (VU) tidligere registrert på lokaliteten.Den 22.6.2006 (R. Solvang) ble 140 individer registrert med rosett, hvorav 25 i blomst. Solblommen finnes kun i de mest lysåpne og beitepåvirkede arealene. Der ungskogen står tettere ble det ikke registrert solblom. Wold registrerte i 2015 ca. 130 rosetter, ingen med blomster siden lokaliteten ble beitet. Bl.a. blåkoll, engfrytle, rødknapp, gulaks og marinøkkel kan tilføyes på artslista 2015.

Figur 7. Solblom på lokaliteten 2006. Foto: R. Solvang. Marinøkkel fra lokaliteten 2015.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ble beitet i 2015, og var i god hevd. Fremmede arter: Ingen registrerte

33


Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kulturlandskap. Rett nord for lokaliteten ligger en naturbeitemark, Olstad, som ikke er verdisatt, men som omfatter bl.a. en hul eik (utvalgt naturtype). Verdivurdering: Verdien er justert opp i forhold til tidligere verdivurdering da lokaliteten er Stanges viktigste forekomst av solblom (Borch og Skar 2004). Beitemarkssopper (sopper knyttet til ugjødslet, hevdet beitemark) er ikke undersøkt, men kan forventes å ha viktige forekomster her. Gjengroing og gjødsling trekker verdien ned, men en verdi som svært viktig (A verdi) vurderes likevel som forsvarlig. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn: Området gror igjen med gran og bjørk, og all gran og opptil 50 % av løvtrærne bør fjernes som et forvaltningstiltak for å bevare solblom (Johan Kielland Lund pers.medd. 2006). Som forvaltning foreslås videre at gjødsling ikke utføres innenfor avgrensingen, og for å optimalisere må innskrenkes til allerede gjødslede areal (aller helst bør gjødsling opphøre, dersom bevaring av solblom og andre kravfulle arter er målsetningen). I følge naboer i området ble det spredd gjødsel med traktor i området omkring år 2000, men dette har tilsynelatende ikke påvirket solblom-forekomsten. Litteratur - Borch, H. og Skar, L. 2004. Biologisk mangfold i Stange. Kartlegging av- og tiltak for bevaring av viktige områder for biologisk mangfold. - Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s - Blindheim, T., Laugsand, A. Olberg, S., Gammelmo, Ø og Olsen, K.M. Kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013. BioFokus-rapport 2014-30. 69s. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Lokalitet Naturbase ID Lokalitetsnr temakart

Øst for Furubakken. Ny 2015 (Omfatter tidligere BN00040130, BN00040139 og BN00040140) 12

Naturtype Rik sumpskog F06 Utforming Rik sumpskog F0601 (Rikere løvsumpskog) Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert kartlagt som tre separate dammer på en hogstflate under gjengroing (av H. Brekke og L. Alhaug i 1996). Lauvkrattet som omga dammene er nå utviklet til sammenhengende lauvskog, og det er nå naturlig å vurdere lokalitetene samlet. Lokaliteten er befart av Wold 13.06.2015 i forbindelse med planarbeid for detalj-reguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli.

Beliggenhet og naturgrunnlag:

Lokaliteten ligger ca 500 m øst for Furubakken på Tangen, Stange kommune. Tre dammer som er bundet sammen med grøfter og fuktige partier er omgitt av lauvskog innblandet noe bartrær, mest gran, i overgang mot barskogen som dominerer fastmarka omkring lokaliteten.

34

Or har markerte sokler i deler av lokaliteten. Lokaliteten ligger i et område med lokalt mer næringsrike bergarter.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

Lokaliteten er nå karakterisert som rik sumpskog (F06), utforming rikere løvsumpskog ut fra nyere beskrivelser av typene (jf. Jansson 2014). Lokaliteten omfatter også et par mindre dammer med mer eller mindre permanent vannspeil.

Dam omgitt av svartordominert rik sumpskog.

Artsmangfold: Tresjiktet har stort innslag av svartor, med noe gråor og bjørk. Omgitt av granskog, og med noe mer innslag av gran mot kantene. Feltsjiktet har en del trivielle skogsarter på de tørreste partiene, mens i fuktigere partier finnes stedvis mye langstarr, ellers bl.a. gulldusk, mjødurt, bekkeblom, myrhatt, myrmaure osv. I kanten av dammer og i vannvegetasjonen ble det registrert mye myrkongle, ellers rankpiggknopp, mannasøtgras, litt småandemat, klovasshår og sprikevasshår. Det er tidligere registrert småsalamander i to av dammene (av H. Brekke og L. Alhaug i 1996, se Artsdatabanken 2015a). Noen få drag med enkel hov i dammene ga en larve av småslamander i dammen hvor arten ikke ble registrert i 1996. Det er derfor sannsynlig at småsalamander finnes i alle dammer og vannansamlinger på lokaliteten. Tidligere, 1996, ble det registrert stort antall froskelarver (art ikke angitt). Av virvelløse dyr kan nevnes bl.a. blågrønn øyenstikker, asell, div. buksvømmere og vannkalver. (Relativt mange arter virvelløse dyr, bør sjekkes av spesialist.)

Bruk, tilstand og påvirkning: Tidligere er hele eller deler av lokaliteten hogd, og to av de tidligere kartlagte dammene omtales i 1996 som beliggende på hogstflate under gjengroing, den siste som skogsdam. Antagelig har det også tidligere vært svartor og gråor her, og nye busker/trær er regenerert far opprinnelig rotsystem, siden arealet i løpet av ca 20 år har nådd en tilstand som nå kan karakteriseres som lauvskog. Området er grøftet. Fremmede arter: Ingen registrert.

35


Del av helhetlig landskap: Ingen tilsvarende lokaliteter i umiddelbar nærhet.

Verdivurdering: Naturtypen er karakterisert som sterkt truet (EN) på Rødliste for naturtyper 2011 (se Jansson 2014). Lokaliteten har minst en rødlistet art med sikker forekomst, småsalamander (NT). Lokaliteten er vurdert som viktig, (B).

Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør overlates til fri utvikling. Hogst inntil lokaliteten bør unngås, og tilstrekkelig buffersone, 10 – 15 m eller mer fra dammer/fuktige arealer bør tilstrebes. Ytterligere grøfting bør unngås.

Litteratur (Artsdatabanken 2015a).


Brenntjern BN00040071 071

Naturtype Rikmyr A05 Utforming - Verdisetting Viktig (B)

Innledning: Lokaliteten er tidligere befart av Rune Solvang, Asplan Viak, (Asplan Viak 2007) og er omtalt av Borch & Skar (2004). Beskrivelsen er basert på denne litteraturen og befaring av Oddmund Wold, Asplan Viak. 04.10.2011. Lokaliteten er beskrevet i Biofokusrapport 2014-30, Naturtype-kartlegging i Stange kommune 2013. Lokalitetsbeskrivelsen er i hovedsak basert på tidligere undersøkelse. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten er en dam som ligger på Tangen, Stange kommune, ca. 600m SV for Viksvika. Tjernet er senket, og er for en stor del gjengrodd. Senkningen har redusert de botaniske verdiene betydelig. Tjernet ga inntrykk av å være sterkt eutroft, antagelig med oksygenmangel i stagnasjonsperiodene. Lokaliteten grenser mot landbruksareal i sør og øst, og mot veg/delvis skog i nord og vest. Grunnen består av morene, torv og myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er et grunt tjern omgitt av relativt rik starr- og takrør-sivaks-sump. Våtmarka er omgitt av en lauvskogsbord, mest bjørk, i tillegg ble selje, istervier, gråselje og kvitkornell registrert. Det er en del død bjørk i våtmarka, sannsynligvis pga. senkning av tjernet med påfølgende heving av vannstanden igjen. Lokaliteten kan karakteriseres som skog og krattbevokst intermediær og rik myr i låglandet. Denne naturtypen finnes i veksling med naturtypen dam (rik kulturlandskapssjø), vannkantsamfunn med delnaturtype rikstarrsump og med en viss andel rikere lauvsumpskog.

36

Figur 8. Brenntjern. Dronningstarr (NT) i vannkanten midt i bildet.

Artsmangfold: Bredt dunkjevle, starrarter, vassrørkvein, skogsivaks, mannasøtgras og andre storvokste våtmarksarter dominerer i de våtere partiene. Rødlistearten dronningstarr (NT) har en relativt stor forekomst her, spredt omkring i størstedelen av sumpvegetasjonen omkring tjernet. Andre arter som ble registrert i våtmarksvegetasjonen omkring tjernet er bl.a. langstarr, myrkongle, lyssiv, fredløs, bekkeveronika og kjempepiggknopp. I overgangen til fastmark vokser gran, bjørk og selje. Det er lite vannvegetasjon. Storblærerot, hesterumpe, småandemat og sprikevasshår (i bekken) ble funnet. Relativt mange arter høyere planter ble registrert. Sivhøne (VU), en regionalt uvanlig art, er hørt på lokaliteten, og området er en potensiell hekkelokalitet for arten (Solvang 2007). Spor etter bever ble registrert mange steder. Tjernet, samt de omkringliggende myrarealene, fremstår som delvis fattige og delvis rikere. I de rikeste partiene, særlig rundt dammen og i kantene finnes arter som brei dunkjevle, dronningstarr (NT), myrkongle, sprikevasshår, langstarr, mjødurt, myrmaure, hesterumpe, kjempepiggknopp, bekkeveronika og myrhatt. Det er små areal åpent vann, til sammen ca 1daa. Det er lite vannvegetasjon. Storblærerot, hesterumpe, småandemat og sprikevasshår (i bekken) ble funnet.

37


Figur 9 Død bjørk i sumpvegetasjonen pga. endringer i vannstanden.

Fremmede arter: Noen få eksemplarer av ugrasmjølke (Epilobium ciliatum ssp. ciliatum SE) er registrert i lokaliteten. (underart av amerikamjølke, Epilobium ciliatum) Bruk, tilstand og påvirkning: Vannstanden i tjernet er senket gjennom grøfting i nord. Sannsynligvis har vannstanden vært enda lavere, men er hevet igjen, noe som har ført til at det er en del død bjørk i sumpvegetasjonen omkring tjernet. Tjernet er under sterk gjengroing og lokaliteten påvirkes trolig av omkringliggende jordbruksareal. Det er planer om ny trase for jernbane inntil lokaliteten, noe som kan innebære utfylling i deler av lokaliteten på østsiden. Skjøtsel og hensyn: Vannstanden bør holdes permanent på nåværende nivå eller helst noe høyere for å forhindre gjengroing. For øvrig bevares og utvikles lokalitetens verdier best under fri utvikling. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i utkanten av kulturlandskapet, på grensen mot fattigere skoglandskap i vest. Verdisetting: Myr er en sjelden vegetasjonstype i det intensivt drevne jordbrukslandskapet i søndre deler av Stange kommune. Dette gjør det særlig viktig å ta vare på intakte lokaliteter. Mosaikken med vannkantsamfunn og åpent vann gjør at mange arter fra ulike organismegrupper kan ha tilhold på et forholdsvis lite areal. Potensialet for f. eks. invertebrater vurderes som ganske stort.

38

Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er relativt artsrik til tross for senkning av vannstanden og vi har sannsynligvis forekomst av minst to rødlistede arter, dronningstarr og sivhøne. Dronningstarr har en stor forekomst på lokaliteten. Litteratur: - Blindheim, T., Laugsand, A. Olberg, S., Gammelmo, Ø og Olsen, K.M. Kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013. BioFokus-rapport 2014-30. 69s. Stiftelsen BioFokus. Oslo. - Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s - Wold, O. 2012. Supplerende registreringer av biologisk mangfold Eidsvoll – Minnesund. Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Asplan Viak notat. 41 s.


NV for Helset. - 11

Naturtype Naturbeitemark D04 Utforming - Verdisetting Lokalt viktig (C)

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Wold 16.08.2015 i forbindelse med planarbeid for detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa - Sørli. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en brakklagt beitemark ca 200 m nordvest for Helset på Tangen, Stange kommune. Lokaliteten er dominert av en grunnlendt vestvendt helling med partier av bart fjell, antatt noe næringsrike glimmerholdige bergarter. Nederst i hellingen flater terrenget ut og det er tykkere jordsmonn og større innslag av trær og busker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en brakklagt naturbeitemark under gjengroing, men med åpne artsrike partier i den vestvendte og grunnlendte hellinga. Utformingen i sentrale deler av beitemarka kan kanskje føres til frisk tørr middels baserik eng, fortrinnsvis i lavlandet (D0407). Artsmangfold: Sentale del av lokaliteten er dominert av dunhavre, mens øverst, på flaten mot jordet, har påvirkning av gjødsel gitt dominans av bringebær. Det er lokalt dominans av bringebær også på andre steder med litt tykkere jordsmonn. For øvrig er de sentrale, delvis åpne delene av lokaliteten relativt artsrike, og har et visst innslag av arter som gjerne er knyttet til naturbeitemark og tørrenger: gulaks, firkantperikum, blåklokke, småsyre, kvitmaure, gulmaure, fagerklokke, legeveronika, ryllik, smørbukk, tiriltunge, knollerteknapp, gjeldkarve, rødknapp, engrapp, engkvein, markjordbær og tepperot. Ellers ble bl.a. timotei, snerprørkvein og krattmjølke notert. Bakketimian, som er en uvanlig art i regionen, fantes rikelig i skrenten.

39


Sentrale deler av lokaliteten er en vestvendt skrent dominert av dunhavre.

Bakketimian setter sitt preg på de grunnlendte partiene.

Bruk, tilstand og påvirkning: Naturbeite under gjengroing. Fremmede arter: Få, men innplantet edelgran i kanten. Del av helhetlig landskap: Inngår i kulturlandskap, men få ugjødsla naturbeiter i nærheten.

40

Verdivurdering: Kulturmarkseng inkludert naturbeitemark er som helhet vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard og Henriksen 2011). Forøvrig en artsrik rest av tidligere naturbeitemark i et område ellers dominert av kornproduksjon. Potensial for funn av beitemarkssopp. Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten er under gjengroing, og bør ryddes for en del yngre trær og busker, samt at fremmede bartrær bør fjernes. Lokaliteten har fortsatt et rikt artsutvalg knyttet til naturbeitemark og andre kulturmarkstyper, og har dermed et potensial for restaurering. Litteratur -


Tangenvika - Måsabekken (Ny 2007) 2001

Naturtype Viktig bekkedrag E06 Utforming - Verdisetting Viktig (B)

Innledning:

Lokaliteten er kartlagt av Solvang (2007) og er også undersøkt av Wold (2012), men er ikke inkludert som egen naturtypelokalitet av Biofokus (Blindheim m.fl. 2014). Derimot har Biofokus inkludert deler av lokaliteten, strandeng-arealet mellom utløpet av Måsabekken og Vikselva i lokaliteten 82 Linderudsjøen-Viksvika, men uten å ha inkludert flere av rødliste-artene som er registrert i denne strandenga og tilgrensende mudderbanker. Lokaliteten er befart på nytt 14.08.2015 av O. Wold. Beskrivelsen er delvis basert på Solvang (2007).

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av nedre deler av Måsabekken opp til ca 700 m ovenfor Kongspartvegen og avsluttes ved fylkesveg 222. Lokaliteten inkluderer også strandenger og våtmarker innerst i Viksvika, og går et godt stykke ut i Tangen-bukta for å inkludere vannvegetasjonen som finnes i området. Lokaliteten vil dermed overlappe med Biofokus’ lokalitet 82 (som kanskje bør avsluttes ved Vikselvas utløp).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:

Lokaliteten er kartlagt som viktig bekkedrag, E06, men inkluderer også mudderbanker i indre deler av Tangenvika, samt vannvegetasjon noe utover i Viksvika/Tangenvika. Rett nord for Kongspartvegen er det et parti med sumpvegetasjon dominert av elvesnelle, rankpiggknopp og vass-/skogrørkvein. På strekningen videre opp til fylkesveg 222 er det et sammenhengende parti med lauvskog med vier, gråor og noe bjørk.

41


Langs Måsabekken. Kantvegetasjonen er viktig for produksjonen i vassdraget gjennom strøfall som danner næringsgrunnlag for andre organismegrupper.

Artsmangfold: Ved utløpet av bekken i Tangenvika er det utbredt vannkant-vegetasjon av typen elvesnelle-starrsump og fuktenger. Arter som skog-/vassrørkvein, strandrør, flaskestarr, sennegras, elvesnelle, mannasøtgras, vassgro, selsnepe, skjoldbærer, bred dunkjevle, m.m. er registrert. Mudderområdene og vannvegetasjonen i Tangenvika viser noe av ”Åkersvika elementet” med arter som opptrer i Åkersvika, blant annet flere arter av tjønnaks; småtjønnaks, rusttjønnaks, grastjønnaks, hjertetjønnaks (Johan Kielland Lund pers.medd.). Stivt brasmegras og nålesivaks er også registrert (Johan Kielland Lund pers.medd.). De regionalt sjeldne artene firling (VU), korsevjeblom (NT) og skaftevjeblom (NT) er registrert i Tangenvika (i 1981), samt vierhybriden Salix triandra x viminalis i strandbredden mot bukta (i 2000) (Naturdata Stange kommune, data O. Wold). Den sårbare arten myrstjerneblom (VU) ble registrert med flere forekomster her ved feltarbeidet i 2015. En uvanlig øyenstikkerart, gulvinget høstlibelle, ble registrert innenfor naturtypelokaliteten, innerst i Tangenvika, 04.10.2011. På innsiden av vegen er det velutviklet lavland-viersumpskog langs det noe meandrerende partiet av Måsabekken (vegetasjonstype E2; Fremstad & Elven (1997). Strandsonen innerst i Tangenvika er noe påvirket av inngrep ved pumpestasjonen. På vestsiden av bekken opptrer en fint utformet ”dunkjevledam”. Det var mye froskeegg i dammen i 2006. Gråselje og gråor dominerer tre- og busksjiktet. Skogsivaks, andemat, mjødurt og bekkekarse er registrert langs bekken. Vanlig tjønnaks, rankpiggknopp og hesterumpe er også registrert her.

42

Rett nord for Kongspartvegen er det et parti med sumpvegetasjon dominert av elvesnelle, rankpiggknopp og vass-/skogrørkvein.

Lokaliteten er en viktig gytebekk for Mjøs-ørret (Gregersen 2009) og mjøs-harr. Det er også en bra bestand av edelkreps (EN) i Tangenvika (registrert helt ut til planlagt bru) og opp til Viksdammens nedre del (Leif Skar pers.medd.). Bruk, tilstand og påvirkning: Bekken er tidligere grøftet gjennom nedre del av lokaliteten, nord for Kongspartvegen. Vegen demmer delvis opp deler av nedre del av bekken, og bryter også det m.el.m. sammen-hengende vegetasjonsbeltet langs bekken. Denne delen av bekken er eutrofiert, og stort sett hele vassdraget er påvirket av avrenning fra landbruk og boliger. Måsabekken er tidligere vurdert som moderat påvirket, og biologisk status er vurdert som mindre god (Kjellberg 2003). Lauvskogsbeltet langs bekken er noe påvirket av hogst. Strandsonen innerst i Tangenvika er noe påvirket av inngrep ved pumpestasjonen. Fremmede arter: Ingen registrerte innen lokaliteten. En liten forekomst av kjempebjørnekjeks finnes utenfor avgrenset lokalitet, ved Kongspartveien rett vest for brua over bekken.

Del av helhetlig landskap: Bekken med kantsoner og tilgrensende våtmarker gir et større sammenhengende område med lignende naturtyper som også omfatter Vikselva-Dammen-Linderudsjøen

Verdivurdering: Lokaliteten omfatter en gytebekk for Mjøs-ørret og –harr. Fukteng-områdene samt mudderbankene innerst i Viksvika har flere rødlistede arter innenfor kategorien VU. Lokaliteten vurderes derfor å ha regionalt verdi, dvs. som viktig (B).

Skjøtsel og hensyn: Bekken må betraktes som en gytebekk for ørret og harr, og nødvendige hensyn må tas mht. å unngå inngrep som f.eks. hindrer oppgang av fisk fra Mjøsa. Kantsonene er i hovedsak sammenhengende, men på mindre strekninger er trær busker fjernet eller redusert. På disse strekningene bør lauvkratt/-skog gis mulighet for reetablering (og det bør vurderes på sikt om lokaliteten kan forlenges noe nordover).

43


Litteratur - Blindheim, T., Laugsand, A. Olberg, S., Gammelmo, Ø og Olsen, K.M. Kvalitetssikring av naturtyper i Stange kommune 2013. BioFokus-rapport 2014-30. 69s. Stiftelsen BioFokus. Oslo. - Kjellberg, G. 2003. Tiltaksorientert overvåkning av vann og vassdrag i Stange kommune 2002. Årsrapport for 2002. NIVA-rapport 4669-2003. 28 s. - Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s - Wold, O. 2012. Supplerende registreringer av biologisk mangfold Eidsvoll – Minnesund. Reguleringsplaner for fellesprosjekt E6-Dovrebanen i Eidsvoll og Stange. Asplan Viak notat. 41 s.


Slåttsvea (Ny 2007) 2003

Naturtype Andre viktige naturforekomster H00 Utforming - Verdisetting Svært viktig (A)

Innledning: Ny lokalitet kartlagt i 2005. Lokalitetsbeskrivelsen er basert på Solvang (2007). Lokaliteten er ikke tidligere registrert i forbindelse med naturtype-, vilt- eller ferskvannskartlegging i kommunen. Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av funn av sjeldne, markboende sopper høsten 2005 (Hanssen, E. W., Støen, H. & Myhre, H. 2005).

Lokaliteten består av et plantefelt med lågurtgranskog, ca 60 år.

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett vest for Slåttsvea og Helsetvegen på Tangen, Stange kommune. Lokaliteten er et plantefelt på tidligere beitemark. På grunnfjellsbergarter, men antagelig er det noe mere næringsrike mineraler i løsmassene.

44

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonstypen i området er en lågurtgranskog, med blant annet mye blåveis.

Artsmangfold: Kjerneklubbe (NT) er registrert her. Det er også funnet en varietet av grå fluesopp (Amanita excelsa var. alba) med ett funn i tillegg til dette i Norge (Norsk SoppDatabase 2015). Denne sjeldne varieteten av grå fluesopp er ikke vurdert mht. rødlistekategori pga. få funn (DD). I tillegg er den uvanlige arten skaftjordstjerne (tidligere NT på rødlista 2010) registrert her.

Bruk, tilstand og påvirkning: Plantefelt med gran, ca 60 år.

Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: -

Verdivurdering: Jordstjerner er gode signalarter i skog, dvs. de indikerer områder med høye naturverdier, og på slike vokseplasser forekommer det ofte andre sjeldne og rødlistede arter (Nitare 2000).

En varietet av grå fluesopp (Amanita excelsa var. alba) med ett funn i tillegg til dette i Norge er funnet flere steder i området. Dette er første funn i Norge, og det er kun to funn i Norge. Den er ikke vurdert i forhold til rødlista over truede arter. Grå fluesopp (hovedarten, ikke varieteten alba) er også registrert i området, og dette er andre funnlokalitet i Hedmark.

Verdisettingen er usikker, men basert på forekomst av en rødlistet art samt funnet av en soppvarietet som har svært få lokaliteter i Norge gis lokaliteten verdi svært viktig (A).

Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle.

Litteratur

- Hanssen, E. W., Støen, H. & Myhre, H. 2005. Soppkartlegging av et område sør for Slåttsvea ved Tangen, Stange kommune, Hedmark. Norsk Soppforening Upubl. notat 5s. - Nitare, J. 2000. Signalarter. Indikatorer på skyddsvärd skog. Flora över kryptogamer. Skogsstyrelsens förlag. 384 s. - Solvang, R. 2007. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Temarapport Naturmiljø. Statens vegvesen/Jernbaneverket. 101s.

naturmiljø espa-sørli

Documents