glimtbladet 2 2013 pdf

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2013 – 1

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

Nr. 2 - oktober 2013

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

14 Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Å velge oss, har mange fordeler for deg med kroniske smerter. - Vi tar kroniske smerter på alvor!

Skann* denne QR-koden, og meld deg inn som medlem i dag. Velkommen som nytt medlem!


Leders hjørne

Sommeren har vært fin i år, landet sett under ett. Håper dere har kunnet nyte noen fine dager i solveggen på hytta, båttur i skjærgården, i hagen eller på terrassen hjemme.

Nå ligger høstfjellet der, i alle regnbuens vakre farger. Himmelen er høy og klar, og det er merkbart kjøligere i lufta.

Det er tid for planleggingog igangsetting av aktiviteterMedlemsbladet GLIMT er vår viktigste budbringer. Man-ge av medlemmene har kun Glimt som kontakt med orga-nisasjonen. Bladet utgis 4 ganger pr. år, men til dette arbei-det trenger vi en REDAKTØR! En person med erfaring fra trykkeribransjen, som kan samordne innlegg og bilder, og være en kontaktperson mellom trykkeri og organisasjon.

Og hva skal vi fylle bladet med?• Nytt fra Sentralstyret• Reportasjer og bilder fra lokalforeningenes aktiviteter• Legespalte• Advokaten svarer• Intervju med en smertepasient• Behandlingsreiser• Presentasjon av alternative behandlingsformer• Og mye, mye mer

SeminarFKS har årvisst holdt et seminar, hvor medlemmer er invi-tert for påfyll av kunnskap fra aktuelle temaer. Sentralsty-ret treffer styremedlemmer og andre interesserte fra hele landet. Det skapes relasjoner og trygghet bygges. Et verk-sted som blir en «tumleplass» for kunnskap og ideer.

Bli kjentJeg har sittet som medlem i Sentralstyret i noen år, og har iden forbindelse lagt merke til at reisevirksomheten til le-der har vært minimal, hva gjelder besøk i lokalavdelingene rundt om i landet. Dette vil jeg gjerne endre på. Det koster penger å reise, det er vi alle klar over, men vi skal ikke ute-late lokalavdelinger av den grunn. Jeg vil gjerne komme!

Nye lokalavdelingerI 2012 ble det igangsatt arbeid for å få en ny lokalavde-ling på Sunnmøre. Anne Siri Lorentzen fra Ålesund var sammen med oss på Landsmøtet i Haugesund. Det ble skapt kontakt mellom nystartet lokalavdeling, Sentralsty-ret og medlemmer fra foreningen for øvrig.

Arbeidet med å starte en ny avdeling tar lang tid, og det koster penger. Å ha kontakt med en smerteklinikk eller le-ger (sykehus og/eller almennpraktiserende) som er spesielt opptatt av smerter og smertebehandling betyr mye i dette arbeidet.

Sentralstyret arbeider videre med å starte nye lokalavde-linger flere steder i landet.

Klarer vi dette arbeidet alene? Nei, vi trenger hjelp av DEG.

Store og små oppgaver trenger en hånd for å bli gjort, det være seg i lokalavdelingene eller Sentralstyret.

Ser frem til å treffe dere igjen!

ved Sentralstyrets leder Birger Aam

Medlemsbladet Glimt utgis av:Foreningen for Kroniske SmertepasienterHolan 22, 4373 EgersundTelefon: 974 77 918E-post: [email protected]

Sentralstyreleder: Birger AamNestleder: Inger-Brith Kjærland

Fung. Sekretær: Lena MangenKasserer: Linda M. LintunenAnsvarlig redaktør: Birger AamGrafisk design: Nr1Trykk GrefslieTrykk: Nr1Trykk GrefslieOpplag: 1.200Annonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonsepriser:Omslag: 8.000,-Helside: 4.000,-Halvside: 2.000,-

Kvartside: 1.000,-Støtteannonse, stor: 800,-Støtteannonse, liten: 400,-Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaksjonen.

Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Vi er i en årstid nå som de fleste opplever som positivt. Det er grønt de fleste steder og du kan høre masse små-fugler som synger for full hals. Bare det å sette seg ned å høre på kvitringen og bruke tid på det er nok en god meditasjon for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet ute i hagen og gjort den penere, og kanskje har dem med båt fått sjøsatt den for sommeren. I allefall har vi kunnet glede oss med finværet som har vært og vi får håpe den vil fortsette.

Som dere sikkert har fått med dere, fylte foreningen vår 25 år 7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at de fleste av dem har feiret jubileumet med stor kake for anledningen. Mer om historikken bak kan du lese i lederens spalte.

I denne utgaven har vi fått Akupunktør Ole Dag Lø-vehaug fra Din akupunktør til å skrive om akupunktur ved kroniske smerter. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har de laget en lang liste over tilstander som viser positiv effekt av akupunktur.

Neste utgave av Glimt kommer ut i september, og har dere noe om stort og smått fra Norges land som er av interesse for andre, så send det gjerne inn til redaksjonen.

Til slutt vil jeg på vegne av foreningen ønske dere alle en riktig god sommer.

Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

3www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Sentralstyreleder: Sigurd SeimNestleder: Hildur LarsenSekretær: Åse Skarde HøilandKasserer: Birger AamAnsvarlig redaktør: Frode T. StrømøGrafisk design: Frode T. StrømøTrykk: UnitedPress TrykkeriOpplag: 1500Forsidefoto: yaymicro.comAnnonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artik-kelens innhold.Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren.


Innhold:

Sommer og sol

Medlemsbladet Glimt utgis av:Foreningen for kroniske smertepasienterPostbok 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 46 77 06 68Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

3 Redaktørens hjørne4 Leders spalte6 Litteratur7 Fag8 Aktuelt20 Smerteklinikker i Norge 21 Glimt fra lokalavdelingene24 Matoppskrift26 Humorsiden27 Kryssord28 FKS styre og lokallag

Følg oss på:

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://twitter.com/kroniskesmerter

Ansvarlig redaktørFrode T. Strømø

Månedens ordtak:«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr mer, å passe på det riktige øyeblikket betyr alt». Arthur Schnitzler

Hjelp...

...kanværeetgodtalternativ!

Ha en fin høst!

4 – Glimt 2/2013 • www.kroniskesmerter.no

Jakten på god helse tar knekken på oss! Daglig dynges du ned av helseråd. Budskapet er enkelt: Alt er opp til deg. Hva du spiser, hva du gjør, hva du puster, hva du tenker, hva du vasker klærne i. Alt må være riktig. Blir du syk er det din skyld. Eller?

Men det er ikke sant. Du får ikke helse som for-tjent. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all

sykdom. Det slår lege Ståle Fredriksen fast i bo-ken «Uflaks». Han tar et oppgjør med tanken om at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom. For eksempel har vi ingen kontroll over to av de vik-tigste faktorene som påvirker helsa vår, nemlig gener og oppvekst. Og, hvem kan gardere seg mot ulykker? Derfor er det både meningløst og uheldig å pålegge den enkelte det fulle ansvar for sin egen helse. Og, ikke minst, er det mening-løst å gi oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten sykdom og plager, bare vi gjør alt riktig. En slik holdning gjør samfunnet hardt og ubarmhjertig. På denne måten gir Ståle Fredriksen begrepet uflaks en ny dimensjon. Det er ikke lenger bare et ord man kan ty til i møte med hverdagens små problemer - uflaks kan også gi nye tanker om oss selv og våre medmennesker. Han oppfor-drer oss til å senke skuldrene, forsone oss med at livet aldri har vært, og neppe vil bli, rettferdig.

Uf laksav Ståle Fredriksen(Gyldendal, kr 335,-)

Innhold: 3 Ledershjørne

4 Innhold/Bokanmeldelse:Uflaks

5 Osteopatiihelse-Norge

9 Ålevemedsmerte

10 Kjempetforuføretrygdi5år

11 Medikamentavhengighet

15 Duspør–Smerte-MedisinskInstituttsvarer

18 Kjernejournal

20 TilSydpolen

22 Landsmøtet2013

25 Sentralstyret2013-2015

27 Lokallagsstoff

31 Kryssord

Bokanmeldelse:


Den amerikanske legen Andrew Tylor Still lanserte de osteopatiske prinsip-per allerede i 1874. Selv om første Norske osteopat ble utdannet i Kirks-ville, USA så tidlig som 1904, jobbet osteopatene gjerne som fysioterapeu-ter i Norge og det var ikke før i 1992 at osteopatiutdanningen i Norge ble etablert.

Osteopati er en manuell behand-lingsform, der osteopaten bruker hen dene til å undersøke og behandle

med. Faget baserer seg på naturviten-skapelige fag som anatomi, fysiologi, biomekanikk (læren om hvordan fy-sikkens lover og prinsipper gjør seg gjeldende i kroppen), nevrologi, pa-tologi (sykdomslære) mm. Forstå-elsen av den biomekaniske funksjo-nen og kunnskapen om anatomi gjør oss i stand til å oppdage endringer i kroppen som kan gi pasienter pla-ger/smerter og i enkelte tilfeller syk- dommer.

En osteopat skiller seg fra andre manuelle behandlere på grunn av den helhetlige undersøkelsen og be-handlingen. Evnen til å jobbe helhet-lig gjør at osteopaten kan behandle årsaken til pasientens plager, i stedet for symptombehandling. Osteopa-ter undersøker og behandler altså et bredere spekter av kroppen. Av denne årsak behandles ofte andre deler av kroppen enn der symptomene oppstår.

Osteopatii helse-NorgeTekst: Trond Teet, Osteopat og Fysioterapeut – FASiA Osteopati, Avd. Bergen

Osteopatierdeteldsteavdemanuellebehandlingsdisiplineneogerendelavkomplementærmedisinpåliklinjemedfysioterapi,kiropraktikk,manuellterapietc.


Osteopati i helse-Norge

Hvordan jobber en osteopatOsteopater er en primærkontakt for sine pasienter i dag. Selv om mange legesenter, helsestasjoner og andre anbefaler osteopatisk behandling for sine pasienter, oppsøker de fleste os-teopater etter anbefaling fra venner og kjente, eller de har funnet informasjon på internett eller andre steder.

Sikkerheten står alltid i fokus hos en osteopat og vi vil alltid vurdere om en pasient er egnet for osteopa-tisk behandling, eller om det er andre instanser som er bedre egnet til å iva-reta pasientens helse. En osteopat gjør derfor en grundig anamnese (tidligere sykehistorie) og en grundig undersø-kelse. Dersom det ikke er mistanke om alvorlig sykdom på den medisin-ske screeningen (hjertesykdom, lun-gersykdommer, prolaps etc), vil osteo-paten gå videre med en undersøkelse for å finne mulige årsaker som kan forklare pasientens plager.

Hva kan en osteopat gjøre for smertepasienterDet er flere årsaker til smerte og som osteopat behandler vi hver enkelt pa-sient helt unikt. Det vil si at alle får en tilpasset bahandling som er opti-mal for hver enkelt. Osteopater jobber også sammen med andre behandlere, slik at dersom pasienten går til f.eks fysikalsk behandling vil vi tilpasse behandlingen slik at behandlingene utfyller hverandre. Det betyr at en os-

teopatisk behandling kan supplemen-tere andre behandlinger for å gi et op-timalt resultat.

Osteopater har særlig god kunn-skap om bindevevet og det er et om-råde som ofte må behandles hos smer-tepasienter. Bindevevet er et kontinu-erlig nettverk gjennom hele kroppen og det omslutter alle muskler, organer og hulrom i kroppen. Vevet har også åpninger for nerver, blod- og lymfeå-rer, og dersom det er spenninger i bin-devevet vil strukturer kunne komme i klem og skape smerter eller ødem (hevelse). Immunforsvaret kan også kunne få redusert funksjon i deler av kroppen, slik at vedvarende beten-nelsestilstander kan oppstå. Ved å fri-gjøre spenninger i bindevevet rundt sirkulasjonsbaner og/eller nervebaner vil funksjon bedres og pasienten opp-lever en helsegevinst i form as redu-sert smerte.

Diaphragma eller mellomgulvet er et annet område som er viktig å adres-

sere i behandlingen. Behandling av denne strukturen kan gi gode forbe-dringer på smerter og helsen for øvrig. Mellomgulvet er pustemuskelen og påvirker funksjoner som: pusten, for-døyelsen, oksygentilførsel til muskler samt annet vev. Denne muskelen er også en viktig pumpe for blod, lymfe og væske (som ligger nesten overalt i kroppen). Denne muskelen er sentral for å opprettholde likevekt i væskeba-lansen i armer, bein og resten av krop-pen. Økt spenning i mellomgulvsmus-kelen gir økt trykk i magen, som igjen gir økt væskeansamlinger. Dersom det er høy spenning vil osteopaten med ulike teknikker dempe spenningen i denne muskelen. Dette vil redusere trykket i magen og pasientens helse vil optimaliseres.

Eksempel på en osteopatisk be-handling er Fru.Hansen 52 år som kommer inn i klinikken og søker hjelp for smerter i venstre skulder- og nak-ke, i tillegg til hodepine. Hun nevnte

En smertepasients erfaringJeg har gått til behandling jevnt hos Trond Treet i ca 1 år. I tillegg har jeg gått til fysioterapeut, og drevet med en del aktiv trening, alt i samarbeid med begge behandlere. På meg har dette hatt en veldig god effekt, ikke minst når det gjelder smerter. Jeg har målbart en bedre hverdag enn jeg har hatt på lenge.

Mvh. Turid Leganger, Avd. Bergen og Omegn


Osteopati i helse-Norge

også at hun var litt plaget med venstre hofte, men at det gikk «greit» med den. Hos denne damen fant jeg muskulære spenninger i skulder og nakke som ble behandlet, men det var også spennin-ger i venstre «flanken»/i bindevevet på innsiden av de nedre ribbene. Videre var den venstre hofteleddsbøyeren stram og den var med på å øke trykket i venstre hofteledd, som hun var «lett» plaget med. I tillegg oppfattet jeg at hofteleddsbøyeren og bindevevet for-årsaket spenningsdrag opp til venstre skulder. Fru Hansen hadde prøvd an-dre behandlingsformer, men hadde ikke blitt helt bra. Etter at vi hadde behandlet venstre «flanke» og venstre hofteleddsbøyer, avtok smertene hen-nes i skulder og nakke merkbart og hodepinen lettet.

Det at vi som osteopater undersø-ker så grundig og behandler helhet-lig, gjorde at jeg i fru Hansens tilfelle anså venstre hofteleddsbøyeren som

hovedårsaken til hennes plager. Årsa-ken var i hennes tilfelle et annet sted enn der smertene var. Spenningene som hun hadde ville kunne utvikle seg om hun ikke hadde fått behandlet årsaken til plagene. Hofteleddsmerter ville tiltatt, det ville kanskje oppstått knesmerter og det kunne blitt redusert sirkulasjon i begge bein. Dette kunne resultert i økte væskeansamlinger som igjen kunne kunne gitt generell smer-te- og tyngdefølelse i beina.

Når vi behandler mennesker med smerter så er det veldig målbart for pasienter om behandlingen virker. Det vil si at man skal merke reduksjon av smerte når man får osteopatisk be-handling.

Osteopater i NorgeDet er i dag ca 270 osteopater i Norge. De fleste har tidligere jobbet i Fysikal-ske institutter eller andre helseforetak, og har i så måte ikke vært så synlig i

helsenorge. Trenden i Norge er nå at stadig flere osteopatiklinikker etable-res og vi er fire osteopater som har gått sammen og etablert Norges første os-teopatikjede.

FASiA Osteopati er Norges første osteopatikjede og består i dag av seks klinikker; Bergen, Elverum, Hamar, Larvik, Nøtterøy og Stavanger. Vårt mål å bli en landsdekkende kjede slik at mennesker får tilgang til osteopa-tisk behandling i sitt nærmiljø. Flere klinikker kommer etter hvert og infor-masjon om nye klinikker kommer på hjemmesiden www.fasia.no og på vår facebook side.

På NOF (Norsk Osteopati Forbund) sin hjemmeside www.osteopati.org finner man øvrige osteopatiklinikker og andre osteopater som er medlem i forbund.


Mundipharma SmerteforumTekst: Finn Corneliussen

Under konferansen, som ble arrangert av Mundipharma, kom det kritiske røster fra legestanden som mente at smertetilbudet ikke var så godt som det helseforetakene rapporterer inn til departementet.

– I oppdragsbrevene til helsefor-etakene har det stått tydelig at det skal være tverrfaglige smerteklinik-ker i alle helseforetak, og at disse skal samhandle med primærhelsetjenesten. Dette er ikke etterlevet så langt, sier professor Petter Borchrevink som er leder i Norsk smerteforening.

Han legger vekt på at lindrende smertebehandling for kreftpasienter har hatt stor fokus i sykehus og kom-muner, men at de kroniske non-malig-ne smertene ikke har fått samme opp-merksomhet.

– Mens vårt naboland Sverige har én tverrfaglig smerteklinikk per 220.000 innbyggere, har vi bare én klinikk per 840.000 innbyggere i Norge. Vi tren-ger en større innsats på dette området, fordi vi vet at smerte forårsaker 30 prosent av uførepensjonene i Norge, sier Borchrevink.

Som oppspill til den helsepolitiske debatten, la møteleder og lege Nils Moe vekt på at 30 prosent av nord-menn rapporterer at de opplever smer-ter, mens tallene for Danmark og Sve-rige ligger på henholdsvis 16 og 18 prosent.

– Samtidig behandler vi minst i for-hold til våre naboland. En dansk un-dersøkelse fra 2002 viser at man kan spare 23 milliarder kroner hvert år ved at folk går til smerteklinikker. Samti-dig viser en dansk doktorgrad fra 2004

at man får to kroner tilbake for hver krone man investerer i smerteklinik-ker, sier Moe.

– Smerte er et felt hvor det er store geografiske forskjeller og hvor folk ikke får den behandlingen de skal ha. Her er det åpenbart mangler og en jobb som må gjøres.

Det sier statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepar-tementet under den helsepolitiske debatten på Smerteforum 2013. Han innrømmer at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt.

– Det er nedsatt en egen arbeids-gruppe som er et veldig viktig start-punkt. Vi har ikke nok kompetanse om denne pasientgruppen, og derfor er det vanskelig å få oversikt over den. Men jeg kommer til å gå nærmere inn i dette, sier Øye.

Professor Audun Stubhaug ved Universitetet i Oslo ville ikke legge skylden for manglende smertetilbud utelukkende på politikerne.

– Ansvaret ligger også på foretaks-nivå. Ressursene har en tendens til å gå til områder hvor det er veldig syn-lige mangler. Derfor vinner «blålys-medisinen» hele tiden, mens smerte-behandling taper, sier Stubhaug som også mener man må se nærmere på refusjonsordningen.

– Jeg bruker alt for mye tid på å skri-ve refusjonssøknader, sier Stubhaug som ikke er alene om dette.

En undersøkelse slår nemlig fast at fastleger ikke er tilfreds med den ek-sisterende ordningen med individuell refusjon for sterke smertestillende le-gemidler. Mange fastleger reagerer på

at ordningen er tungvint og byråkra-tisk og at de er avhengig av en kvali-tetssikring av spesialist for kunne søke for sine pasienter.

Mange mener derfor det bør vurde-res hvorvidt det kan gis forhåndsgod-kjent refusjon for visse sterke smer-testillende til utvalgte pasientgrupper som tradisjonelt responderer godt på slik behandling.

– Det kan godt være at reglene skal bli enklere, sier statssekretær Kjell Erik Øye.

Karita Bekkemellem i Legemid-delindustrien (LMI) mener også at ordningen med individuell refusjon har blitt en sovepute. Under den hel-sepolitiske debatten mente hun også at politikerne må ta mer stilling til priori-teringene på helseområdet.

– Politikken må ut av Helsedirekto-ratet. Det tas for mange beslutninger på embetsnivå som burde løftes opp på politisk nivå. Samtidig må politikerne se flere budsjetter i sammenheng. Sat ser man økte summer på smerte-behandling, så vil administrasjons-ministeren få redusert kostnader på sitt budsjett, sier Bekkemellem.

Både hun og Stubhaug er enig i at det kreves en satsing på kompetanse.

– Det viktigste er menneskene som møter pasientene, og den kompetan-sen dette helsepersonellet har. Det blir for enkelt og bare se på medika-menter, fordi vi har ikke noen tall som viser effekten av dette over lang tid. Derfor trenger vi mer kompetanse på dette behandlingsområdet, og ikke bare enkle skjematiske løsninger, sier Stubhaug.

Iunderkantav220legerog50sykepleierevarandrehelgenimars2013samlettildetårligeMundipharmaSmerteforum.FraFKSAvdelingOsloogOmegnvarstyremedlemInger-LiseTønnesenogtidligereFKSlederDagSimonseninvitertsomobservatørerlørdagformiddag.


I august 2007 fikk Anne-Kari Neste (49) problemer med den ene stor-tåen. Feilstilling i leddet (hallux val-gus) førte til smerter og hovenhet. Fra problemet oppsto i august 2007, til tåen ble operert i november 2007, hadde grunnleddet i tåen forskjøvet seg 2 cm.

Operasjonen gikk fint, men da gipsen ble fjernet, kom smertene. I begynnelsen tålte jeg ingenting. Det gjorde veldig vondt bare noen kom borti huden min, sier Neste. Foten hovnet opp, og smertene gikk fra an-kelen og ut til tærne. Hun fikk kram-per, og foten stivnet. I tillegg skifter foten farger i perioder. Den kan gå fra å være blå og glovarm, til å være rød og iskald. Neglene har jeg ikke klipt siden 2007, de har sluttet å vokse. Jeg har også fått økt hårvekst i området som er rammet, sier Neste.

Uvanlig tilstandSiden smertene startet har jeg vært gjennom en rekke tester. Blant annet EMG-test og termotest med varme og kulde på Rikshospitalet. I februar 2008 fikk jeg diagnosen - komplekst regionalt smertesyndrom -, også kalt refleksdystrofi (CRPS). Sykdommen er uvanlig, og årsaken er ikke helt klarlagt. Den kan skyldes forstyrrel-ser i det sympatiske nervesystemet. Oftest er regionalt smertesyndrom forutgått av en større skade mot en arm eller en legg, men den kan også

utløses av slike ting som et hjertein-farkt eller en mindre skade som du ikke engang kan huske. Hele livet ble snudd på hodet.

Jeg gikk fra å være en aktiv person, som jobbet fulltid som skoleassistent og spilte håndball i 3.divisjon, til å være hjemme og tygge smertestil-lende, sier Neste. Når smertene er på det verste, kan jeg ikke komme borti de smertefulle områdene. I perioder må jeg bedøve med spray for å kunne ta på seg dyne eller klær.

Når smertene tiltar svir, stikker og brenner det inni foten min. Det kjennes ut som om noen sitter inni der med en høygaffel og vrir den rundt. Det var ikke en slik hverdag jeg hadde sett for meg før jeg ble 50, sier Neste.

Frykter at nye operasjonervil føre til spredningI begynnelsen fikk jeg kjempestore doser av en annen type smertestillen-de medisin enn jeg får i dag. Da følte jeg meg nærmest ikke tilstedeværen-

de, sier Neste. Jeg har ingen følelse i foten hvor smertene først rammet, derfor bruker jeg også dropskinne. At jeg ikke klarer å bruke foten skik-kelig, har ført til slitasjegikt i kneet.

Egentlig burde jeg vært operert for det, men ingen tør operere meg. De frykter at det vil føre til at smerte-syndromet vil spre seg også til kne-et, sier Neste. Frykten er ikke uten grunn. I 2009 fikk hun problemer med den smertefrie foten. Det viste seg å være en beinsvulst. Svulsten måtte opereres bort, men operasjons-såret ville ikke gro, og hun måtte til slutt re-opereres. Deretter fikk hun de samme smertene også der.

Egentlig har jeg jo sykdommen i hele kroppen. Den følger nervebane-ne. Det er derfor de er så redde for å operere meg. Forskere vet enda ikke hvorfor enkelte får det, eller hvorfor det oppstår. Kanskje hadde jeg en skade da jeg var barn, kanskje har jeg hatt et hjerteinfarkt som jeg selv ikke har merket. Årsaken er uviss, sier Neste.

Å levemed smerterGjengis etter avtale med Anne-Kari Neste, medlem FKS Avdeling Oslo og Omegn

Detstartetmedenoperasjonientå.IettertidharAnne-KariNesteutvikletregionaltsmertesyndrom,medintense,brennendesmertersomikkevilslippetaket.

’’Det kjennes ut som om noen sitter inni der med en høygaffel og vrir den rundt.’’


Kjempet foruføretrygd

i 5 årKilde: NRK – Helse-forbruk og livsstil

En gjennomgang av alle dommer siden 1998 viser 23 ankesaker der kronisk muskelsmertesyndrom el-ler fibromyalgi var en sentral del av sykdomsbildet. I 13 av disse sakene, over halvparten, fikk pasienten med-hold.

Blant de 13 er Kari Mikalsen. Hun elsket å gå på jobb i en lederstilling med stort ansvar. Så tok smertene overhånd. Diagnosen var fibromyalgi og kronisk muskelsmertesyndrom.

– Jeg har jo hørt «du ser jo så frisk ut». Det hadde vært ille om jeg hadde sett ut slik som jeg føler meg. Smer-tene bare øker på utover dagen. Mer og mer uutholdelig, sier hun.

I vinter fikk Kari og advokaten hennes endelig gjennomslag i lag-mannsretten for retten til å få uføre-pensjon. Da hadde Kari fått avslag hos Nav på to ulike nivå, i tillegg til avslag i Trygderetten. En kamp som har pågått siden 2008.

– Jeg klarte ikke slå meg til ro med at jeg skulle bli behandla på den må-ten. Jeg mente at det ikke var riktig at det skulle stå uimotsagt, da. Jeg veide for og imot. Det var en veldig belastning å ta det for retten, men jeg følte at jeg måtte ha oppreisning, sier hun.

Tallene viser at de som orker å gå til lagmannsretten etter avslag i NAV og Trygderetten ofte vinner fram, men at belastningen kan være stor.

– Det er ruinerende for mange fibromyalgipasienter eller kronisk smertepasienter å gå gjennom NAV-systemet, for de blir ikke ivaretatt. Det er ruinerende både helsemessig, juridisk og økonomisk, ser vi nå, sier Inger Cecilie Thunem, generalsekre-tær i Norges Fibromyalgi Forbund til NRK.

– Og så har du de pasientene som ønsker å anke til lagmannsretten, men som ikke har ressurser. Det er på grunn av sviktende helse, sviktende pågangsmot og sviktende økonomi. Det viser at man sannsynligvis bør kontakte advokat for å få, og motta, de rettmessige og de lovfestede ret-tighetene man har i Norge, sier hun.

Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet sier de vil se nærmere på sin praksis etter de har fått tallene fra Fibromyalgiforbundet som viser at 56 prosent av klagesa-kene får medhold i retten. Både Nav og Trygderetten ligger administrativt under Arbeidsdepartementet. Stats-sekretær Cecilie Bjelland mener disse sakene ofte er vanskelige å vur-

dere. Statssekretæren mener antallet ikke er så veldig høyt, målt mot an-tall søknader om uførepensjoner.

– I disse sykdommene er det skjønns messige vurderinger som skal legges til grunn. Så da skal vi være glad for at vi har et system som gjør at det er mulig å klage og om-gjøre dersom det er gjort en feil, sier hun.

– Det er 13 saker i løpet av de 14 siste årene, og vi mottar utrolig man-ge søknader hvert eneste år om ufø-repensjon. Det er en fin balansegang akkurat det, på den ene siden sikre at folk får de rettighetene de skal ha og på den andre siden sikre at vilkårene er oppfylt. Linjen er jo at vi ønsker å få folk tilbake til arbeid igjen, sier Bjelland.

Lover å se nærmere på saken– Har målet om å få alle tilbake i

jobb blitt så stort at det rammer de som faktisk er sjuke?

– Det håper jeg ikke. Her balan-serer vi hver eneste dag, og det må være skjønnsmessige vurderinger som foretas i disse sakene. Og akku-rat den gruppen vi her snakker om er ofte vanskelige å vurdere, sier hun.

OverhalvpartenavpasientermedkroniskemuskelsmertersomfåravslagiNavogTrygderettenfårmedholdnårdeankertillagmannsretten.NåberFibromyalgiforbundetmyndigheteneomåvurderepraksisen.EndelpasienteroppleverproblemermedåfåuførepensjoniNavogTrygderetten,selvomdeharstøttebådefralegerogandremedisinskeeksperter.

§§§


§Jeg skrev en kronikk i Aftenposten i mars 2012 bl.a. om konsekvenser av opiatbehandling. Det medførte man-ge reaksjoner, de fleste positive. De eneste som angivelig skal ha reagert negativt, var en del smertemedisinere. Det var ikke overraskende for meg.

KORT om megJeg hadde 2 mislykkede ryggopera-sjoner i 1996. Inntil operasjonene var jeg i full jobb, jeg var (og har alltid vært) fysisk aktiv og hadde mange interesser. Jeg hadde ingen historie omkring alkoholmisbruk, jeg erin-

drer fortsatt de to gangene i mitt liv da jeg ble full. Det skjedde i studie-tiden, på 70-tallet. Det var ingen god opplevelse

I ca 2000 måtte jeg gi opp job-ben min som lagdommer på grunn av smerter. Omtrent på denne tiden ble jeg henvist til smertemedisinsk behandling. Jeg ble behandlet ved en privat smerteklinikk og senere ved Rikshospitalet. Jeg tror jeg var en helt alminnelig smertemedisinsk pa-sient da jeg kom til behandling, sterkt fokusert på smertene, men neppe unormalt deprimert. Det ble starten

på mitt livs helvete. Jeg kommer til-bake til konsekvensene av min medi-kamentbruk.

Jeg var til behandling for medi-kamentavhengighet sommeren 2011 og jeg har siden interessert meg for dette feltet. Og det er to ting som har fanget min helt spesielle oppmerk-somhet: Leger vet svært lite om kon-sekvensene av medikamentavhengig-het og deler av behandlingsapparatet vet svært lite om medisinsk forskning omkring avhengighet. Det er uheldig og kan være skjebnesvangert for de pasientene det gjelder.

Medikament-avhengighet – en erfaringGjengis med tillatelse fra Bente Roshauw

Jegerjurist,ingenmedisinskfagperson,menjegharenpersonligerfaringmedbrukavopiaterogbenzodiazepinerknyttettilegensmertebehandling.

GENERELT OMAVHENGIGHETut fra et medisinsk ståsted,basert på den hjerne- ogrusforskning som foreligger i dag.

Avhengighet angis etter 3 kriterier:

Toleranse og abstinens > såkalt nevroadapsjon, det man kaller fysisk avhengighet.Alle her vet hva det er. Det går normalt inn un-der begrepet «dependant»Dopamin > svekket lystsignal med utvikling av en følelse av tomhet og ulyst når bruken opp-hører.Sensitisering > (biologisk prosess) som innebæ-rer at hjernen er tilvendt å reagere på en be-stemt måte på bestemte stimuli.Punktene 1 + 2 + 3 utgjør det som kalles «ad-diction» (rusavhengighet i behandlingstermi-nologi).

1

2

3


For smertepasienter inntrer normalt ikke alle tre kriteriene, de fleste av oss ender opp som «dependant» (fy-sisk avhengige), ikke som rusavhen-gige (addicted). Jeg kan i dag si at jeg ikke i 1 sekund etter at jeg ble fri fra disse medisinene ønsket meg tilbake til dem. Ikke har jeg hatt rusassosia-sjoner heller. Årsaken er antakelig at jeg ikke inntok disse stoffene for å oppnå RUSeffekt (lystfølelse), men for å motvirke smerter. Det var ikke RUSvirkningen jeg var motivert av. Det ga meg en fordel; når russtoffene var ute av kroppen, opplevde jeg ikke den tvangsmessige rusgiftsøkende ad-ferden som ellers vederfares de som er blitt avhengige på grunn av ønske om RUS.

Jeg er kjent med avhengighetsdi-agnosene som er utarbeidet for smer-tepasienter. Det er ikke vanskelig å forstå behovet for disse i praktisk

smertearbeid. Men de gir igjen in-formasjon om fysisk avhengighet og konsekvensene av dette. De omhand-ler bare rusavhengighet og adferd hos pasientene som bidrar til å avdekke slik avhengighet. For skal man av-dekke rusavhengighet (addiction), vil man som ofte måtte trekke slutninger av pasientens adferd. Og diagnosene gir definitivt en del kriterier som viser at medikamentene har overtatt styrin-gen av pasientene. Selv tror jeg man kommer adskillig nærmere de reelle problemstillingene ved å bruke rus-forskningens definisjoner, for det er slik realiteten oppleves for dem som rammes av avhengighet. Jeg ble mildt sagt overrasket over den uforsonlige

tonen som har preget debatten mellom de to legespesialitetene.

Jeg har adskillige ganger møtt PÅ-STANDEN OM AT SMERTEPA-SIENTER IKKE BLIR AVHENGIGE hvis de bruker opiater i behandlingen. Det er en forferdelig påstand og en livsfarlig påstand. For ALLE som blir satt på opiatbehandling over tid, depot eller ikke, blir fysisk avhengige (de-pendant). Noen utvikler i tillegg total avhengighet (addiction).

BehandlingskonsekvenserDa jeg kom til smertebehandling ble jeg satt på opiater som Oxycontin, Ke-torax og benzodiazepiner som Rivotril og Imovane. Det føltes helt greit… en stund. Smertene ble mindre, oppmerk-somheten omkring smertene avtok, jeg følte at jeg mestret livet til tross for ta-pet av jobben. Jeg kunne drive noen fritidsaktiviteter, jeg gikk på ski og jeg padlet. Jeg var ikke deprimert. Jeg drev med litt styrketrening og fikk fy-sioterapi. Men hvor lenge var Adam i Paradiset… Jeg utviklet nokså tidlig toleranse (uten å kunne angi tid) og medisindosene økte. Og økte. Over år.

HukommelseJeg vet ikke akkurat når hukommel-sen begynte å svikte, men jeg mener at det inntrådte allerede på et nokså tidlig tidspunkt. Det er en rar opp-levelse. Jeg oppførte meg nok som relativt «tilstedeværende» og ble nok også oppfattet slik, men i etter-tid husker jeg bare brøkdeler av det som skjedde over en 10-årsperiode. I dag fremstår det for meg som om jeg flyttet inn i en helt annen virkelighet, jeg oppfattet den der og da som helt normal, men etter at jeg ble kvitt stof-fene, er det som om hele den virkelig-heten er borte. Døren er lukket og det er bare små vinduer inn til den virke-ligheten. I juridisk terminologi ville vi kalt det for en alvorlig bevissthets-forstyrrelse.

Smerteøkning og fryktDen neste konsekvensen var at hver gang toleranseutviklingen førte til at smertene kom tilbake, ble smertene forsterket. Det er ikke min oppgave å svare på hvorfor, men det er kjent at disse medikamentene kan fremkalle mersmerter, det er kjent at abstinenser kan medføre fysiske smerter og det er kjent at frykt styrker opplevelsen av smerter. Hvilke av disse som gjorde seg gjeldene i «mitt» tilfelle, vet jeg jo ikke. Kanskje var det alle. Smer-tene styrte hele min tilværelse, og selv i min omtåkete bevissthet, husker jeg godt de vanvittige smertene jeg had-de da legen (etter ca 8 års opiatbruk)

prøvde å rengjøre meg. Det var helt umulig for ham, for mannen min og for meg å komme igjennom.

Det smertehelvete som jeg etter hver opplevde var et sammensurium av smerter og fryktopplevelse. Når smertene kom tilbake, økte frykten, som igjen økte smertene og runddan-sen var i gang. Det eneste som kunne «stoppe» smertene og frykten var….mer medisiner. Det fantes ikke en eneste fysiologisk skadeforklaring på de økte smertene, jeg ble undersøkt av all verdens spesialister for å avklare det spørsmålet. Men når denne frykten og disse smertene styrte livet mitt, ut-viklet jeg karaktertrekk som ikke var en del av meg før behandlingen:

Tap av sosial mestringFrykten ble ikke bare knyttet til de fy-siske smertene, den styrte også andre sider av min virkelighet. Jeg ble redd for å være alene, redd for sosiale sam-menhenger, redd for å dumme meg ut, redd for fysiske utfordringer. Kort og godt redd for det meste. En opplevelse som ikke akkurat var særlig sentral hos

’’Jeg ble suicidal. Livet var meningsløst, jeg kunne jo ikke «brukes» til noen ting. ’’

Medikamentavhengighet – en erfaring


en person som meg, som har bedrevet klatring og seiling, vært utpreget sosi-al, holdt foredrag og forelesninger, og som har prosedert hundrevis av saker i lagmannsrett og Høyesterett. Jeg tapte enhver form for mestring av livet og også disse psykiske faktorene påvirket behovet for mer medisiner.

DepresjonMed frykten og tap av mestring kom så depresjonen. Jeg ble suicidal. Li-vet var meningsløst, jeg kunne jo ikke «brukes» til noen ting. Alt var me-ningsløst. Og på daglig basis kunne jeg begynne å grine omtrent for alt. Si-den jeg ikke liker å shoppe, bruker jeg nesten bare «faste» butikker. En av de ansatte i en slik butikk fortalte meg for kort tid siden at jeg plutselig begynte å gråte inne i butikken fordi en kunde sa at jeg ikke var så fin i grå klær… Bare et lite eksempel. Jeg hadde 2 seriøse selvdrapsforsøk.

Selvmedlidenhet og sinneDet overrasker neppe noen at den mest sentrale personlig egenskapen

jeg hadde i disse årene var selvsen-trerthet og selvmedlidenhet. Det fan-tes knapt noe i denne verden som var av noen betydning annet enn meg selv. Og så sint som jeg ble, alle tok feil, ingen hadde rett. Jeg irriterte meg over alt og alle og ble uutholdelig flink til å sette folk opp mot hverandre for å få tilfredsstilt min vilje.

Jeg ble pasient på Rikshospitalet da min smertelege ga meg opp. Det var sommeren 2009. I løpet av sommeren hadde jeg på egen hånd trappet ned til halve medisindosen. Ytterligere ned-trapping var nytteløst. Legen min fikk meg ned i medisindoser, men smerter, frykt, uro, depresjon, sinne, avmakt og selvmedlidenhet styrte mitt liv, og jeg økte dosene og pøste på med alkohol når jeg var gått tom for medisiner. Det ble begynnelsen til slutten, i løpet av 1 ½ år var jeg mer død enn levende. Jeg holdt på å miste familien min, jeg fikk ikke se mine barnebarn. Ingen «vanlig» behandling nyttet. Incognito klinikk prøvde å hjelpe meg, Vinderen psykiatriske prøvde det samme. Jeg gikk til privatgasjert psykolog. Kon-

klusjonen alle steder var den samme; hjernen min var som dekket av teflon, ingen ting satte seg fast der. Det var ikke mulig å behandle meg for min avhengighet gjennom terapi slik jeg var blitt. «Ikke tilgjengelig for be-handling», sto det i en av journalene. «Ingen kognitive evner» sto det i en annen.

– Ja, jeg kom ut av det for egen maskin. Det har vært en tøff opp-levelse både fysisk og psykisk. Det har vært nesten 2 år med store søvn-problemer, hormoner i ubalanse, svettetokter, og ved en anledning ble jeg fraktet til Tønsberg sykehus i bevissløs tilstand etter et kraftig krampeanfall. Og nei, det er fortsatt ikke over.

– Ja, jeg har fortsatt smerter og kramper som jeg må håndtere. Det er også en utfordring. Men kort kan jeg jo nevne at jeg aktivt bruker fy-sisk styrketrening og kognitiv terapi. I tillegg har jeg brukt tiden til å for-dype meg i den teorien som ligger til grunn for den behandlingen jeg fikk på klinikken jeg var på.

Medikamentavhengighet – en erfaring


MedisinlisteKilde: helsenorge.no/Nasjonal pasientsikkerhets-kampanje)

Befastlegendinomenlistemedoversiktoverdemedisinenedubruker,detkanreddelivetditt.Ennasjonalkartleggingviseratomlag44.000pasienterskadeshvertår,ogfeilmedisineringerenavdeviktigsteårsakenetilatpasienterskades.

Fastlegen, sykehuset, sykehjemmet, hjem me tjenesten, eventuelle på rø rende og pasienten selv har ikke all tid sam-me oversikt over medisi nene pasienten bruker. Dermed øker risikoen for feilmedisinering.

Problemet er særlig aktuelt hos pasienter med kronisk sykdom og eldre som ofte er i kontakt med ulike deler av helsetjenesten. Inn sats om rådet «Samstemming av lege-middellister i den na sjo na le pasientsikkerhetskampanjen» skal innføre tiltak for å forhindre slike feil. Målet med innsatsområdet er at pasi en ter skal ha en fysisk legemiddelliste som gjen nomgås og oppdateres etter hver kon takt med helsetjenesten.

Pasienter spiller en viktig rolle i å endre rutiner for sam-stemming av medisinlister. Be derfor fastlegen din om å skrive ut en liste med oppdatert informasjon om hvilke me-disiner du bruker fast. Og bær alltid lista med deg i lom-meboka eller håndveska.

Ved at pasientene og pårørende etterspør medisinliste, vil de ulike partene i større grad ha samme, oppdaterte oversikt over medisinene pasienten bruker.

En medisinliste forebygger feil og misforståelser.Den gir trygghet for deg og de som behandler deg.•Befastlegendinskriveutenlisteovermedisiner dubrukeroghuskåoppdatereden•Oppbevarlistenilommebokenellervesken•Visframlistenhvergangduoppsøkerlegeognår duhentermedisinerpåapoteket

Har du liste over medisinene dine?

Plakat_medisinlisteA5.indd 1

1/19/12 5:14:30 PM

Det er jo litt rart…

Det er jo litt rart at vi lever,vi som vokste opp den gang,i en annen tid. Hvor alt varenkelt og gleden var stor, og farfaktisk var gift med mor.

Da kjærlighet var det å sette grenser,og omsorg var bedre enn en merkegenser.Hvor «Pampers» bleier var fremmedord,og huden var robust og ingen fikk fluor.

Lykkelig forskånet fra psykologer,og en passe avstand til skolens pedagoger.Den gang barnehagen var nesten tom,og søsken oppdrog den neste som kom.

Bad var særsyn og ute var doen,og klærne vi hadde var arvet av noen.Et fjernsyn var aldri vår barnevakt,fantasien var rik med sin skapertrang.

Vi jobber, kan til og med lese og skrive,kun sju år på skolen holdt oss i live.det er jo litt rart, ifølge eksperter,burde vi hatt stor psykiske smerter.

Og hvorfor er ingen av eldre årgang«værsting» og «tagger» med narkotrang?Vi ble ikke sivblad og bortskjemte pyser,vi lærte oss ansvar, fikk avsky for «klyser».

Med stolthet jeg føler at vår generasjonhar livsverdi som tilleggspensjon.Historiens gang blir nok helt ignorert,i dag er jo alt så vannvittig komplisert.

Ukjent

Vi er i en årstid nå som de fleste opplever som positivt. Det er grønt de fleste steder og du kan høre masse små-fugler som synger for full hals. Bare det å sette seg ned å høre på kvitringen og bruke tid på det er nok en god meditasjon for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet ute i hagen og gjort den penere, og kanskje har dem med båt fått sjøsatt den for sommeren. I allefall har vi kunnet glede oss med finværet som har vært og vi får håpe den vil fortsette.

Som dere sikkert har fått med dere, fylte foreningen vår 25 år 7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at de fleste av dem har feiret jubileumet med stor kake for anledningen. Mer om historikken bak kan du lese i lederens spalte.

I denne utgaven har vi fått Akupunktør Ole Dag Lø-vehaug fra Din akupunktør til å skrive om akupunktur ved kroniske smerter. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har de laget en lang liste over tilstander som viser positiv effekt av akupunktur.

Neste utgave av Glimt kommer ut i september, og har dere noe om stort og smått fra Norges land som er av interesse for andre, så send det gjerne inn til redaksjonen.

Til slutt vil jeg på vegne av foreningen ønske dere alle en riktig god sommer.

Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

3www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Sentralstyreleder: Sigurd SeimNestleder: Hildur LarsenSekretær: Åse Skarde HøilandKasserer: Birger AamAnsvarlig redaktør: Frode T. StrømøGrafisk design: Frode T. StrømøTrykk: UnitedPress TrykkeriOpplag: 1500Forsidefoto: yaymicro.comAnnonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artik-kelens innhold.Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren.


Innhold:

Sommer og sol

Medlemsbladet Glimt utgis av:Foreningen for kroniske smertepasienterPostbok 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 46 77 06 68Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

3 Redaktørens hjørne4 Leders spalte6 Litteratur7 Fag8 Aktuelt20 Smerteklinikker i Norge 21 Glimt fra lokalavdelingene24 Matoppskrift26 Humorsiden27 Kryssord28 FKS styre og lokallag

Følg oss på:


http://twitter.com/kroniskesmerter

Ansvarlig redaktørFrode T. Strømø

Månedens ordtak:«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr mer, å passe på det riktige øyeblikket betyr alt». Arthur Schnitzler

Hjelp...

...kanværeetgodtalternativ!


?Sist gang SMI besvarte spørsmål fra Glimt sine lesere var i 2006. Vi har derfor valgt ut et spørsmål som er hyppig forekommende blant SMIs pa-sienter når de kommer til klinikken for første gang.

Spørsmål: Hvorfor er det så mange som jobber ved Smerte-Medisinsk Institutt? Er det ikke nok med en smertelege?

Svar: Pasienter som henvises hit for smertebehandling har nesten alltid mer enn en smerte og i tillegg mange følgetilstander til langvarig smerte. For å forklare det nærmere må jeg si noe om begrepet smerte. Smerte er en individuell og personlig opplevelse av stekt ubehag som fører tanken mot sykdom og vevsødeleggelse. Smerte virker skremmende og er det sympto-met som oftest fører pasienter til lege.

Det er imidlertid viktig å skille mel-lom akutt smerte og kronisk smerte. Akutt smerte er det vi opplever når vi skader oss. Slik smerte er oftest lett å forstå og årsaken er ofte synlig. Når vi f.eks. brenner oss på en varm koke-plate, fører det til at man føler smerte og raskt trekker seg unna det skade-lige eller farlige. Akutt smerte har altså en logisk alarmfunksjon. Lang-varig smerte, eller kronisk smerte, har ofte en årsak som ikke er synlig i form

av sykdom eller skade. Den kan være forårsaket av sykdom eller skade som for lengst er helet, eller smerten har ingen forklaring i det hele tatt. Årsa-ken til smerten er altså ikke åpenbar eller synlig.

Likevel er smerten reell for den som føler den. Langvarig smerte har heller ingen alarmfunksjon for indivi-det og er bare forstyrrende.

Pasienter med langvarig smerte fø-ler seg ofte mistenkeliggjort av sam-funnet. Mange kroniske smertepasien-ter utvikler depresjon og angst. Jeg kaller det for den psykiske smerten. Mange får redusert livskvalitet, dår-lig søvn, og mange opplever isolasjon fordi de ikke orker eller tør å delta i det sosiale liv. Mange faller ut av ar-beidslivet og opplever tap av venner og arbeidskollegaer. Mange får en fø-lelse av mindreverd. Jeg kaller det for

den sosiale smerten. De fleste smer-tepasienter opplever dårlig økonomi, både fordi trygdene er lavere enn løn-nen og fordi det er dyrt å være syk. Jeg kaller det for den økonomiske smer-ten. Kroniske smertepasienter føler også ofte skam og lurer på hva de har gjort galt og tenker på smerten som en straff. Jeg kaller det for den eksisten-sielle smerten. Smerte er altså en sam-mensatt og komplisert opplevelse.

I moderne smertebehandling anser man det som viktig å forsøke å hjelpe pasienten med alle aspekter ved smer-te. Det skjer best gjennom en flerfag-lig eller multidisiplinær tilnærming. Det er ikke slik at alle smerter kan fjernes helt, men den kan oftest lin-dres. Gjennom tverrfaglig samarbeid mellom flere disipliner ser man lettere pasienten som en helhet og ikke bare som et medisinsk fenomen som kan

Send en e-post til: [email protected] eller

Skriv til:Foreningen for Kroniske SmertepasienterHolan 22, 4373 EgersundMerk. med: «Spør smertelegen»

«Du spør –Smerte-MedisinskInstitutt svarer»Skrivtilossomhvadulurerpå,ogenavspesialistenehosSmerte-MedisinskInstituttvilgidegsvar.


Spør smertelegen?

hjelpes med piller og sprøyter. I smer-temedisin er bl.a. psykiater, nevrolog, fysikalsk medisiner, allmennmedisi-ner og anestesiologer (smerteleger) viktige. Fysioterapeutene og psyko-logene er uunnværlige, særlig når det gjelder å gi pasientene verktøy til å mestre smerte uten for høyt medika-mentinntak. Akupunktur er et viktig

redskap i smertebehandling og bidrar også til å redusere medikamentbruk. Ernæringseksperter kan hjelpe pasi-enter som har uheldig kroppsvekt el-ler uhensiktsmessig kosthold som kan bidra til ytterligere smerte. Den vik-tigst resursen i smertebehandling er, slik jeg ser det, pasienten selv. Derfor arbeider Smerte-Medisinsk Institutt

med pasientgrupper som sammen læ-rer smertemestringsstrategier (Smer-temestringsskole) og vektkontroll-stra te gier (Lett-Nok prosjektet) .

Derfor er mitt endelige svar: Nei, det er ikke nokmed en smertelege!

Senteret drives av legene Tore Hind Fagerlund Dr.med., Dr. Wenche Sabel og adm. leder Berit Lie.

Klinikken består av Anestesiologer – Nevrolog – Psykiater – Genetiker - Psykologer – Nevropsykolog – Fysio-terapeuter - Akupunktør – Ernærings-veileder – Anestesisykepleiere.

Når det gjelder driftsavtale/avtale med Helse Sør Øst, så gjelder det føl-

gende behandlere: Fagerlund, Sabel, Helgesen, Bjørgo, Högström, Ta-num, Monstad, Rosén og Jacobsen.

For å komme som pasient ved SMI må en ha vanlig legehenvisning. Henvisninger som bør være fyldige, vurderes av legene ved SMI. Pasi-enter får deretter tilsendt et smerte-skjema samt tilbud om time hos lege ved SMI.

For spørsmål og henvendelser til klinikken ta kontakt med:

SMI,Administrativ leder Berit Lie, Majorstuveien 38, 0367 OsloTelefon 23 33 42 50 E-post: [email protected]

Smerte-Medisinsk Institutt (SMI)Norgesstørsteprivatemultidisiplinæresmerteklinikk,bleetablerti1994ogerlokalisertpåMajorstueniOslo.AllelegenevedSMIhardriftshjemmelogmanbelastesderformed«vanlig»egenandel.


Formålet med den nye stønaden er å avdekke og diagnostisere sykdoms-utvikling på et så tidlig stadium som mulig. Dermed kan man forhindre videre sykdomsutvikling og begren-se omfanget av nødvendig behand-ling, og dermed også begrense kost-nadene til tannbehandling. Stønaden gis kun når undersøkelsen utføres av tannlege.

Må kontakte tannlegeFor å få stønaden må pasienten kon-takte en tannlege og bestille en time for slik undersøkelse. Det er lurt av pasienten å spørre tannlegen om vedkommende har avtale om direkte oppgjør med HELFO. Da slipper pa-sienten å legge ut for behandlingen selv.

Hvis tannlegen ikke har avtale om

direkte oppgjør, må pasienten selv legge ut for behandlingen, ved å be-tale full pris til tannlegen, og deret-ter søke HELFO om stønad. Pasi-

enten må sende HELFO et skjema som tannlegen fyller ut. Pasienten må huske å oppgi kontonummer på skjemaet, slik at pengene fra HELFO kommer rett inn på konto.

Den nye stønadsordningen gjel-der fra 1. juli 2013, og gis med inntil 800 kroner hvert annet år fra og med det kalenderåret du fyller 75 år. Det innebærer at du får stønaden det året du fyller henholdsvis 75 år, 77 år, 79 år osv.

Vær oppmerksom på at tannlegens pris kan være høyere enn folketryg-dens takster.

Hvis undersøkelsen avdekker be-hov for behandling, vil tannlegen på vanlig måte vurdere om også selve behandling blir dekket av HELFO et-ter de eksisterende reglene som gjel-der for stønad fra folketrygden.

Reglene er slik at de fleste må be-tale tannlegeutgiftene sine selv, men det finnes noen unntak. Be tannle-gen om en vurdering av dine rettig-heter.

Tannhelseundersøkelsefor eldre fra 75 år

Kilde: helsenorge.no

Nåfåreldreover75årdekketdeleravutgiftenetiltannhelsekontroller.Dennestøttenernyfra1.juli2013,ogyteshvertannetårmed800kroner.Stønadendekkerselveundersøkelsen,menogsånødvendigerøntgenbilder,diagnostikkogeventueltbehandlingsforslag.

Dette gir HELFOstøtte til:

Stønaden omfatter

• sykdomshistorie

• undersøkelse

• nødvendige røntgenbilder

• diagnostikk

• eventuelt behandlingsforslag


Slik er dagens situasjonI dag har du én journal ved hvert sted du har fått behandling. Trenger du helsehjelp raskt, vil helsepersonell ofte ikke ha tilgang til disse helseopp-lysningene. De fleste døgnopphold på sykehus er ikke planlagt. Informa-sjon om pasienten er da ikke sendt i forkant. Verdifull tid kan gå med til å lete etter viktige opplysninger om le-gemiddelbruk og helsetilstand.

Slik vil det bli med kjernejournalKjernejournal samler viktige opplys-ninger om helsen din og gjør dem til-gjengelig for helsepersonell på en rask og sikker måte.

Kjernejournal er et av flere tiltak som skal bidra til:• tryggere helsehjelp• bedre samhandling• økt pasientmedvirkningKjernejournal er ikke en fullstendig journal. Den inneholder begrenset in-formasjon.

Kjernejournal prøves uthøsten 2013Trondheim, Melhus, Malvik og Klæ-bu er pilotkommuner som prøver ut kjernejournal fra høsten 2013. Dette gjelder:• innbyggere med folkeregistrert adresse i kommunene• legevakt og fastleger i kommunene• akuttmottaket og AMK-sentralen, St. Olavs Hospital i Trondheim

Etter planen skal kjernejournal utprø-ves i Stavangerområdet i 2014. Kjer-nejournal skal innføres nasjonalt etter at man har evaluert erfaringene fra pi-lotkommunene.

Hovedinnhold i kjernejournal De fleste opplysningene i kjernejour-nal hentes automatisk fra offentlige registre, andre må legen registrere i samråd med deg. Noen pasienter har i tillegg viktige helseopplysninger som bare behandlende lege kan registrere (kritisk informasjon). Pasienten kan

selv legge inn enkelte opplysninger som vil være synlig for helsepersonell.

Opplysningene i kjernejournalen din hentes fra følgende kilderPersonalia og pårørende: Folkeregisteret.Informasjon om fastlege:

Fastlegeregisteret.Legemidler utlevert på resept:

Apotek/reseptformidler.Tidligere kontakt med sykehus

(kun tid og sted):Norsk pasientregister.Alvorlige allergier, overfølsom-

hetsreaksjoner, implantater eller an-nen kritisk informasjon som legen bør kjenne til for å gi riktig helsehjelp: Behandlende lege registrerer, i samråd med deg.

Opplysninger du selv registrerer: Du registrerer (via helsenorge.no)

Kjernejournal er tilgjengelig via lokal elektronisk pasient jour nal (EPJ) med en egen indi ka tor (et ikon merket «KJ»).

Kjerne-journal– for tryggere helsehjelp•Kjernejournalerennyelektroniskløsningsomsamlerviktigehelseopplysningeriénkilde.

•Kjernejournalskalbidratiltryggerehelsehjelp,bedresamhandlingogøktpasientmedvirkning.

•Kjernejournalerspesieltnyttighvisdutrengerhelsehjelpraskt.


August 2013:Personopplysningene dine blir regis-trert. Systemet registrerer reseptplik-tige legemidler du får utlevert fra apo-teket.

November 2013:Navn på fastlege samt tid og sted for tidligere kontakt med sykehus blir re-gistrert. Leger kan registrere kritisk informasjon om helsen din. Behand-lende helsepersonell kan gjøre opp-slag i kjernejournalen din når du får behandling. Kjernejournal vil inne-holde mer informasjon på sikt.

ReservasjonDu får automatisk kjernejournal hvis du ikke aktivt reserverer deg. Du kan reservere deg når som helst. Det inne-bærer at alle helseopplysninger om deg slettes, og at nye opplysninger ikke samles inn. En reservasjon vil kun gjelde kjernejournal. Reserverer du deg, vil ikke helsepersonell kunne se opplysningene i kjernejournal når du får behandling. Du kan alternativt reservere deg slik at du ikke kan logge på kjernejournal via helsenorge.no.

Da er kjernejournalen kun tilgjenge-lig fra datasystemene som helseperso-nell bruker.

SperringDu kan sperre hele eller deler av kjer-nejournalen din slik at helsepersonell må be om samtykke for å se opplys-ningene. Sperringen kan åpnes der-som det er fare for liv eller alvorlig helseskade.

Sikkerhet og personvern• Kun godkjente virksomheter i hel-

setjenesten får tilgang i et lukket helsenett.

• Kun autorisert helsepersonell får slå opp i kjernejournal, og bare når de gir deg helsehjelp.

• Helsepersonell må identifisere seg på høyeste sikkerhetsnivå og all ak-tivitet loggføres.

• Du kan selv følge med på hvem som har gjort oppslag i kjernejour-nalen din.

• Kun du får tilgang til helseopp-lysningene dine på helsenorge.no. Du må identifisere deg på høy-este sikkerhetsnivå og all aktivitet loggføres.

• Personer med hemmelig adresse blir automatisk reservert fra kjerne-journal.

• Sikkerheten overvåkes kontinuerlig og sikkerhetsbrudd blir anmeldt.

Hva kan DU gjøre med kjernejournalen DIN?Fra august 2013 kan du logge deg inn på «Min helse» via det offentlige nett-stedet helsenorge.no. Her får du mu-lighet til å:• legge inn informasjon om personer

du ønsker skal bli kontaktet hvis du blir syk

• opplyse om spesielle kommunika-sjonsbehov (døv, blind, trenger tolk m.m.)

• reservere deg eller sperre opplys-ninger.

Fra november 2013kan du i tillegg:• legge inn flere opplysninger om

helsen din• se hva som er registrert om deg• se hvem som har gjort oppslag i

kjerne journalen din.

Kjernejournal-indikatoren viser status for pasientens kjernejournal på følgende måte:

Grå indikator: pasienten har ikke kjernejournal

Blå indikator: pasienten har kjernejournal uten at det er registrert kritisk info

Rød indikator: pasienten har har kjernejournal med kritisk info registrert

www.helsedirektoratet.no

Kjerne-journalen

fylles gradvismed

informasjon


Til Sydpolen – hundre år etterTekst og redigering: Finn Corneliussen

AsleT.JohansenharsomførstepolfarerkopiertAmundsensbragd,medAmundsensegetkart,utstyrogånd.


Til Sydpolen

Vår venn i nøden, anestesi-legen som driver SMER-TETERAPI AS i Oslo, byttet som Amundsen nord med sør og befant

seg høsten 2011 på vei mot Sydpo-len med hickoryski, bambusstaver og beksømstøvler – nøyaktig 100 år etter Amundsen.

Etter lang tids bearbeiding, fikk FKS avd. Oslo og Omegn til slutt klarsignal fra Asle at han ville komme på vårt medlemsmøte ultimo april og fortelle om sin sydpolsekspedisjon «i Roald Amundsens fotspor».

Engasjert og struttende av fortel-lerglede startet han med å berette om forberedelser med mange motbakker å forsere, problemer med å få produsert identisk utstyr, å skaffe sponsormid-ler, avvisning fra Norsk Polarinstitutt m.fl. om å benytte hundespann som trekkdyr i Antarktis og ikke minst å få med ytterligere 2 erfarne ekspedi-sjonsmedlemmer.

Tolv år tidligere, i 1988, var even-tyreren Asle med på å gjenskape Nansens berømte ferd over innlands-isen på Grønland. Dette ga tydeligvis mersmak, og allerede i 1991 fikk han den vanvittige ideen om å reise fra pol til pol – fra Nordpolen til Sydpolen. Planen var, tjue år seinere, å gjen-nomføre en historisk ekspedisjon som skulle rekke fram til Sydpolen – på 100 årsdagen etter at Amundsen nåd-de sydpolspunktet 14. desember 1911.

Under planleggingsfasen fikk han verdifull informasjon og gode råd fra andre norske eventyrere som Thor Heyerdahl, Monica Kristensen, Børge Ousland m fl. Dyktige fagfolk ble engasjert for å kopiere og produ-sere samme utstyr som Amundsen-ekspedisjonen benyttet, bla. de tunge

2 ½ meter lange hickoryskiene med selskinn under (som erstattet skismø-ring), bambusstaver, beksømstøvler, all bekledning i vadmel, seilduksstof-fer til telt, reinskinn til soveposer, og ikke å forglemme – skikjelkene på 22 kg.

Med utgangspunkt fra Chiles syd-ligste punkt «Punkta Arenas» ble ek-spedisjonen bestående av Asle T Jo-hansen, Gaute Grindhaug og Agnar Berg 28. oktober lastet inn i et gam-melt russisk transportfly som i løpet av 4 timer tilbakela første etappe på 4110 km med mellomlanding på Uni-on Glacier hvor deltagerne ble møtt med knallblå himmel og 35 kulde-grader. Det ble satt opp telt og en siste gjennomgang av ut-styret som skulle være med på kjelkene ble kontrol-lert. I «teltlandsbyen» møttes ulike personlig-heter med felles mål; å nå sydpolspunktet 14/12 – 100 år et-ter Amundsen, bla. «Jubileumsekspe-disjonen» med Ve-gar Ulvang, Stein P Aasheim, Jan Gun-nar Whinter og Dag Harald Hjølle foruten en del norske og uten-landske mindre ekspedi-sjoner.

Etter et par dagers tilven-ning i 35 minusgrader gikk ferden videre med en DC-3 maskin til ekspedisjonens utgangs-punkt på 82 grader 49 minutter. Asle beskrev de første dagene som et møte med en helt ny verden. Foran dem lå flere titalls mil og ventet, en bitende motvind og 25 kuldegrader.

Ekspedisjonen gjen nom lev de nær me re 50 døgn i samme klær, sove pose og telt under polarhimmelen. Umenneskelig slit over Axel Hei bergbreen, storm og stort snøfall. Den 10. desember befant ekspedisjonen seg på nær 86 grader sør, – bare 38 mil igjen til syd-polen, men med bare 4 dager til den magiske dato 14/12. Statsminister Jens Stoltenberg skal avduke en byste av Roald Amundsen. Eneste løsning på å rekke sydpolpunktet er en Twin Otter fra ALE.

« V e l k o m m e n til 1911 herr Stats-

minister, der de står nå er 1911, sier jeg med

et lunt smil». Han tar av seg skiene og et par kjap-pe hopp så er han inne i historien. Jeg tar ham i hånden.

«Ja nå er jeg dersier han med et glis –

gratulerer Asle,dette er stort».

(sitat fra boka Til sydpolen – 100 år etter, side 185).


Innregistrering forgikk som vanlig fredag ettermiddag, og etterpå ble det guidet sightseeing med buss på Hauga-landet. Her ble vi fortalt om den spesi-elle gamle arkitektturen man finner her. Vi fikk sett en del av de fine landemer-kene som finnes i og rundt Haugesund, som utkiksposten på Steinsfjellet, Ha-raldstøtten, Rådhuset, Kaien, osv.

Første kvelden ble avsluttet med middag og uformelt sosialt samvær.

Lørdagen startet med besøk av vi-kinger som avholdt «Ting» for oss. Der vi fikk en innføring i hvordan man løste tvister i datiden. Den offisi-elle delen av Landsmøtet ble så åpnet av Kari J. Solås, leder for avdelingen i Haugesund og Omegn, som ønsket

velkommen til Haugesund. Og så øn-sket Sentralstyrets leder, Sigurd Seim, oss velkommen til Landsmøtet 2013. Landsmøtet ble konstituert og for-handlingene kunne begynne.

1.ste dag ble saker som Styrets års-beretning 2011 og 2012, Regnskap for 2011 og 2012, Budsjett for 2013 og 2014, samt fastsettelse av medlems-

Velkommen til Landsmøte.

Landsmøtet 2013 Tekst: Hildur Larsen

Landsmøtet2013bleavholdt26.–28.aprilpåParkInnHaugesundAirportHotelliHaugesund.Detvar54påmeldtedeltagere,ogvivarsåheldigeåfåleidHaraldDahle(kjentfraNRK)somordstyrer.Hans-ErikNygårdvarbisitter.


kontingent for de neste 2 år behandlet. Disse sakene ble behørig debattert og vedtak ble gjort. Man lykkes i å kom-me frem til stor enighet om vedtakene.

Vedtektene og Handlingsplanen for de neste to årene ble selvfølgelig be-handlet og debattert. Men det ble kun vedtatt små endringer i begge.

Det var kommet inn et forslag om at man burde se på statuttene for æresbe-visninger. Og disse ble nå vedtatt revi-dert og bedt lagt frem for Landsmøtet i 2015.

Det var lagt inn en lang lunsjpause i programmet. Og i denne pausen var det tilbake i bussen for en tur til Vi-kingmuseet (Nordvegen Historiesen-ter) på Karmøy. Her ble det vist en film som er laget om historien rundt vikingområdet og Olavkirken på Av-aldsnes. På Avaldsnes hadde Harald Hårfagre hovedgården sin. Og Karm-sundet utenfor var hovedfartsåren for handel, derfra kommer navnet Nord-

vegen. Ved kirken her på Avaldsnes finner vi også den berømte bautasteien «Maria synål». Sagnet om denne bau-taen sier at når spissen treffer kirke-veggen da er det verdens undergang. Vi fikk en guidet tur rundt i senteret.

Kjempespennende. Så var det tilbake til Landsmøteforhandlingene.

Landsmøtelørdagen ble avsluttet med festmiddag. Under og etter mid-dagen var det utdeling av Ærespri-ser. Sentralstyrets avtroppende leder

Utsikt fra Steinsfjellet.

Samling for filmvisning om Harald Hårfagre.

Landsmøtet 2013


Sigurd Seim delte ut flere Æresme-daljer og Fortjenestemedaljer.

Æresmedalje ble tildelt Birger Aam. Fortjenestemedalje ble tildelt Turid Leganger, Grethe Olsen og Hil-dur Larsen. Hans Erik Nygård og Fro-de Tangedahl Strømø ble tildelt isfjell. Denne sekvensen ble avsluttet med at Sigurd Seim fikk tildelt Æresmedalje for sin årelange innsats for forenin-gen. Etter middag var det musikk og dans for de som ønsket dette. En flott kveld for oss alle.

Søndag var vi klar for Landsmøtets siste dag og valg av nytt styre.

Styret som ble valgt var en god blanding av folk som fortsatte og nye styremedlemmer. Noe som er en res-surs for foreningen i tiden fremover.

Disse ble valgt:Leder: Birger Aam

Styremedlemmer: Rune-Armand StrømbergLinda M. LintunenInger Britt KjærlandReidun WestergrenÅse Skarde HøilandInger-Lise Tønnesen

Varamedlemmer: Lena Mangen Dagmar Nilsen Turid Leganger Hildur Larsen

Landsmøtet avsluttes med trekning av landslotteriet, og blomsteroverrek-kelse til alle som hadde bidratt under møtet, vertsavdelingen og avtrop-pende styremedlemmer. Alle lokal-avdelingene fikk tildelt bordfane med foreningens logo som gave fra Sen-tralstyret. Disse ble overrakt av Si-gurd Seim. Nyvalgt leder Birger Aam overrakte foreningens Isfjell til Avd. Haugesund og Omegn ved leder Kari J. Solås, som takk for at de var verter for årets Landsmøte.

Avtroppende leder Sigurd Seim tildeler FKS Æresmedalje til påtroppende leder Birger Aam.

Landsmøtet 2013


Styremedlemmer:

Inger-Brith Kjærland, nest-leder (68) fra Haugesund. Pensjonist, jobbet for ISS i nesten 20 år. Medlem i FKS siden 1990-92. Har sittet i styret iFKS Haugesund og Omegn i mange år. Medlem av Sentralstyret siden 2008/2009. Sitter også i styret for Frivillig sentralen, og er sty-releder i borettslaget. Har også

innehatt flere andre styreverv, bla. i Sanitetsforeningen. Ønsker at FKS skal komme ut til folket med gode tilbud.

Linda M. Lintunen, kasserer (35) fra Oslo. Utdannet syke-pleier og innen helseledelse på BI. Medlem i FKS i 1 år, sekretær i FKS Oslo og Omegn. Har også jobbet og vært frivillig i Norges Migreneforbund. Ønsker å jobbe for en samlet og sterk forening.

Rune-Armand Strømberg, IKT-ansvarlig (55) fra Oslo Medlem i FKS siden 2007. 4 år som styremedlem i FKS Oslo og Omegn. Gjør også en del frivillig arbeid for LHL. Ønsker å jobbe for at FKS skal komme opp på et nivå som passer et samfunn som bruker IKT, samt å få med den yngre generasjonen.

Reidun Westergren, Likemann (62) fra Kristiansand. Har vært hovedtillitsvalgt og leder av Utdanningsforbundet, og rektor på Beito skule. Har leder- og organisasjonserfaring, og har også vært politisk aktiv i en årrekke. Etter at hun fikk lymfekreft var hun med på å starte lymfekreftforeningen, som hun overtok som leder i 2010. Medlem i FKS siden 1994 da

hun var med å starte opp FKS på Sørlandet, og ble medlem av Sentralstyret for første gang. Hun er nå også leder i Likemannsutvalget i Kreft foreningen og sitter i Represen-tantskapet der. Ønsker at foreningen satser på likemanns-arbeid, og at foreningen skolerer mange nye likemenn som kan være gode samtalepartnere for nye pasienter og pårørende som rammes av kronisk smerte.

Sentralstyret 2013–2015HerkommerenkortpresentasjonoglittinformasjonomdetnyeSentralstyret.Hvilkenvisjonhvertenkeltmedlemharforjobbenistyret,erogsåbeskrevetkort.Tekst: Lena Mangen

Leder:

Birger Aam (65) fra Egersund Driver sitt eget regnskapskontor. Medlem i FKS fra opp- starten av lokalforeningen i Egersund og omegn i desember 1991. Har sittet to perioder i Sentralstyret. Første gang i 8 år, og nå siden 2009. Har lang erfaring fra flere landsdekkende humanitære organisasjoner. Ønsker å bygge en sterkere og større organisasjon, ved å øke medlemstallet og bygge flere lokalavdelinger som vil gjøre oss sterkere i kampen for smer-tepasientene. Ønsker at vi skal øke kompetansen i bruk av IKT, og at vi ytterligere skal bedre kvaliteten på medlemsbladet GLIMT.


Sentralstyret 2013–2015

Inger-Lise Tønnesen, Arrangementansvarlig (70) fra Oslo. Har i sitt yrkesaktive liv drevet med regnskap og vært regnskapsansvarlig.Medlem av FKS Oslo og omegn i mange år og sitter i styret der i tillegg til Sentralstyret.Vært frivillig i 25 år i Røde Kors.

Åse Skarde Høiland, Sekretær fra StavangerPermisjon pga. sykdom

Varamedlemmer:

Lena Mangen, fung. Sekretær og varamedlem 1 (47) fra Oslo Jobbet som lederassistent i Aker Kværner (Aker Solutions). Ny som medlem og i Sentralstyret i FKS, men har lang er faring fra organisasjonsarbeide. Er også medlem av redaksjonskomiteen til Glimt. Ønsker å jobbe for en større, sterkere og mer samlet foren-ing, slik at FKS kan bli en for-ening med tyngde i helsenorge.

Dagmar Nilsen, varamedlem 2 (68) fra Fredrikstad Medlem i FKS Østfold og Omegn siden 2007. Er nå nestleder i lokallaget samtidig som hun sitter i Sentralstyret. Har også innehatt mange ulike verv i Norges Fibromyalgi Forbund og i FUNKIS (Funksjonshemmedes Studieforbund) i Østfold.Ønsker at FKS skal være et viktig talerør for alle med kroniske smerter, både lokalt og sentralt.

Turid Leganger, varamedlem 3 (65) fra Bergen Utdannet sykepleier, og har jobbet både som operasjons-sykepleier og på sykehjem. Ble medlem i FKS i 2000, og har vært leder i lokal- avdelingen i Bergen og Omegn siden 2006. Ønsker at FKS skal vokse som forening, og være et sosialt møtested for smertepasienter.

Hildur Larsen, varamedlem 4, (51) fra Haugesund. Utdannet døvetolk. Jobbet i sitt arbeidsføre liv med funksjonshemmede, som assistent. Har vært politisk aktiv i kommunepolitikken i 25 år, men har nå trappet ned pga. helsen/smerteproblematikken. Er nå medlem i Menighets-rådet og Fellesrådet, og nestleder i Sveio Bygdelag. Har vært medlem i FKS siden tidlig på 1990-tallet, og har vært vara i FKS Haugesund og Omegn i 2 år. Har sittet i Sentralstyret i 6 år, 4 av disse som nestleder. Ønsker å bidra til å få fokus på arbeidet som må gjøres for at kroniske smertepasienter skal få det bedre i dagens helsenorge.


Vårjevndøgn var passert, men vinte-rens grep var enda ikke forsvunnet da Osloavdelingen i samarbeid med «Berits Reisebyrå» inviterte til årets første blåtur. Onsdag 10. april ankom vår «luxusbuss», med Roy i fører setet oppmøteplassen ved hotell Opera i Bjørvika, og plukket opp resterende av 25 påmeldte deltagere. Hvoretter GPS’n først viste retning nord- og deretter øst-over. Hvor ville dette bringe oss?

Etter å ha passert Kongsvinger var det nok enkelte som fikk en blågul følelse, – i tidligste laget –, for bus-sens første stopp ble Finnskogen Kro, der det ble servert formiddags kaffe, påsmurte rundstykker og wienerbrød.

Etter en passelig pause med tid til røyk, litt snoking i Finnskogen Lær-handel og litt småjogging på parke-ringsplassen, fortsatte vi videre på smale skogsbilveier med en finsk ættet guide inn i det han betegnet som ut-vandrede finnlenderes nye hjemland fra tidlig på 1700-tallet. Med kyndig informasjon fra guiden om fortid- og nåtid, næringsvei og utvikling kjørte vi gjennom «kjokke skauen» i en drøy time før vi passerte grensegaten til de «blågule». Etter en kort handlestopp hos Finnskogen Ostaffãr forsatte turen til Torsby med tilgang til alles ønsker om handel.

Under returen til Finnskogen Kro,

hvor det ble servert en deilig middag, fortalte en engasjert guide historier og skrømt om menneskene i området opp gjennom tidene, om den selv be stal-tede Finnskogen republikk, der han selv var statsminister, – deres forhold- og forhandlinger med kommuneadmi-nistrasjonen, og alt republikken hadde oppnådd av bygningsmessige- og sosiale tiltak.

Mett av inntrykk og servering retur nerte deltagerne hjemover utpå ettermiddagen, og de fleste var nok hjemme til kveldsnyhetene etter et blåtur-opplegg som fikk mange god-ord for en annerledes opplevelsesreise.

På tur i det blåmed Oslo & OmegnTekst og foto: Finn Corneliussen

Finnskogen Kro.


kallerTekst og foto: Finn Corneliussen

Helgen7.–9.junivarvalgtsomegnettidtilOsloavdelingenssesongsluttmedetalletidersoppholdpåOsetHøyfjells-hotell,ogutoverfredagenforflyttet22avvåremedlemmersegnordoverde22milenetilhjertetavGolsfjellet.SomvanlignårMaritvelgerreisemål,haddehuninngåttavtalemedværgudenesåviopplevdefjellheimerfrasinbestesidemedperiodevissologfinfintturvær.

Vi ble ønsket velkommen av «daglig leder Kjersti», som under hele opphol-det var påpasselig og viste oss raushet og omsorg. Denne rausheten gikk også igjen blant personalet for øvrig som levde opp til hotellets slagord fra 1952 – «kom til Oset og vær deg selv».

Hotellet, som har vært i familien Hesla sin eie i 5 generasjoner fra tid-lig 1880, er i dag et moderne høyfjells-hotell, 900 meter over havet med 106 rom med 220 komfortable senger, stort svømmebasseng, konferansesaler, Gil-dehall i underetasjen stappfull av anti-kviteter fra bygdene i Sør-Norge, stor

luftig spisesal og flere barområder. Et steinkast unna hotellet er det satt opp en uvigslet liten fjellkirke med plass til 50 personer, som vi var så heldige å bli in-vitert inn i, og vi fikk en dypfølt histori-eberetning fra Kjersti om kirkens betyd-ning for mange mennesker som hadde hatt uforglemmelige opplevelser der.

Lørdagen var satt av til turer, allsang av- og for hotellets gjester og FKS-le-ker, og vi har tydeligvis fått et nytt med-lem med «champion-gener» som riktig satt oss andre deltagere grundig på plass både i ringspill og pilkast. Men Torill tok hevn når det dreide seg om å rive av-

isstrimler med selbuvotter – godt over 5 meter som trolig er ny rekord. Vin-nerne ble behørig hedret og premiert i «baren» lørdagskvelden – og etterpå var det dans.

Helgen gikk utrolig fort, og både frokostanretning, lunch-buffeen og middag var fantastisk og uforglemme-lig – hotellet har virkelig et topp kjøk-ken som kan det å tilberede gourmet-retter.

Vi kan nok godt tenke oss en week-end til der dersom «ledelsen» på et sei-nere tidspunkt skulle være i beit for et godt reisemål.

Oset fjellkirke

Oset høyfjellshotell.

Golsfjellet


Bussen startet fra Festplassen kl.10.00. 16 påmeldte medlemmer fikk en opp-levelsesrik tur! Turid hadde klippet og limt et kart som dekket hele turen. Servering i bussen hadde hun også ordnet. Været var varmt og fint med få dråper i luften!

Bussen kjørte langs Osterfjorden gjennom Eikefettunnelen og til Ro-mar heim. Her tok vi av mot Modalen. Første delen av veien er ganske ny. Siste delen er gammel og smal og med mye svinger. Da vi kom til Modalen svingte sjåføren ned mot sjøen og vi fikk strekke på føttene. Turen gikk vi-dere gjennom tunnelen til Eksingeda-len. Denne tunnelen er ca. 3 km lang og ble bygget på -70 tallet. Ikke noen tofeltsvei, kun et par møteplasser! Vel gjennom tunnelen traff vi guiden som fulgte bussen hele dalen til Nesheim. Hun fortalte om hvordan menneskene

hadde levd her og hvilke utfordringer de hadde hatt å stri med uten vei. Da-len hadde 4 stier å gå over fjellet til Modalen. Hun fortalte om et Kommu-nestyremedlem som syklet ned dalen et stykke for så å gå over fjellet til Mo-dalen hvor han fikk låne en sykkel og syklet til Mo. Da kommunestyremøtet var ferdig bar det samme veien tilbake. En kan gå over fjellet både mot Voss og Evanger. BKK har store anlegg i fjellet her. Byggingen av disse gikk ut over fiskebestanden i elven. Nå er det laget flere anlegg for å rense vannet, så fisket nå er godt! Neste stopp var sam-funnshuset på Nes. Her ble vi servert middag. Hjemmelaget pølse av sau! Guiden fortalte videre om hvordan livet kunne være vintersdagen med glatte veier og ras. Et år hadde hun kjørt med hundespann til jobb. Hun stolte på at hundene oppfattet hvis det

oppstod fare! Bekymringen i dag er avfolkning. Mange eldre mennesker, ubebodde gårder og gårder som blir brukt til ferieboliger. Barnehagen har foreldrene lagt ned og på skolen er det færre og færre barn. Butikken er åpen 4 dager i uken utenom sommerstid. Noen har likevel satset med ny drifts-bygning, produksjon av storfekjøtt, hyttetomter og turisme. Dalen er et godt utgangspunkt for turer i Stølshei-men. Turen gikk videre til Nesheim. Her takket guiden for seg og bussen kjørte videre over Nesheimsfjellet til Evanger. Denne veien ble bygget på 70-tallet. Heldigvis er veien utbedret og sjåføren dyktig. Vi hadde et kort stopp i Teigdalen på vei mot Evanger. Det var skyfri himmel da vi gikk av bussen kl.17.00 i Bergen.

En vellykket tur! Takk til alle!

Sommertur med Bergen og Omegn, 16. juni 2013Tekst: Mette Hofstad

SommertureniårgikkviaKnarvik,Osterfjorden,Modalen,Eksingedalen,EvangerogtilbaketilBergen.


TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING:

Vi trekker tre vinnere som får 3 flaxlodd hver. Send oss en e-post eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 10. novem-ber 2013.

Løsningen sendes til [email protected] eller i post til FKS - Glimt redaksjonen, Holan 22, 4373 Egersund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

Kryssord2/2013

STAT

STEDLIG

HØY-LYDTBARN

VEKK

=NORGE

FRUKT

VOKSE

FUGLEN

PIGG

YTRET

ATOM

PLAGG-ET

TUR-DRIKK

LETTE

SMS-AKTIVI-

TET

KVINNESOM

LAGERMAT

GRØSS ALENEDRETTE

RETNINGRYGG

DYRUKOKT

ANSERODDE DESSERT

UNDER-HOLD-NING

FOTTØY

MØBEL

?????ELLER

MYLD-RENDE

POP PLAS-SERTE

BAMSEKVINNE-

NE TYSTER

KLOKKE-SLETT

DANNEBELEGG

FROST

DRIKKEN

EN-SPORET

FYR

HISSE

DIKT

MESTER-SKAP

MALER

RYDDE

RUNDTRØR

KLAGEN

BE-TENNEL-

SE

BRUKEPIGGER

???-NØTT

FJÆRKRE

TIDL.POL.

PARTI

DUKKE-MANN

DYR

KJENNS-GJER-

NINGER

BIT

VERN

TO LIKE

FLIRTE

FOR-ANDRE SLÅ FISK

INSTRU-MENT

BIB.-NAVN

MÅLTID

KONGEFRA

EGYPT

TRE-SLAG

JEG PÅDIALEKT

GRIPE

FUGE

AVIS

SENG

SATTSEG IGJELD

AD-VERB EGEN LUKT

BESTAN-DIG

OMRÅDE

KANT-ENE

DRIKK

HVILTE

ANFALL

DESI-LITER IKKE

RAGET

MIDDEL-MÅDIG

UTROP BYGDEN

FKS Sentralstyre 2013 – 2015Styreleder: Birger AamHolan 22, 4373 Egersund Tlf: 51 49 52 00 / 97 47 79 18 E-post: [email protected]

Nestleder: Inger-Brith KjærlandFjellvegen 25, L.507, 5532 Haugesund Tlf. 52 71 64 14 / 93 08 35 75 E-post: [email protected]

Sekretær: Åse Skarde Høiland (perm.)Ramslandssmauet 2, 4014 Stavanger Tlf: 97 76 20 22 E-post: [email protected]

Kasserer: Linda Marie LintunenMidtåsen 26c, 1166 Oslo Tlf: 93 62 58 15 E-post: [email protected]

IT og web ansvarlig:Rune-Armand Strømberg Østbyveien 10, 0687 Oslo Tlf: 41 60 88 66 E-post: [email protected]

Arr.ansvarlig: Inger-Lise TønnesenTjernsrudveien 22, 1358 Jar Tlf: 67 53 42 28 / 95 02 85 09 E-post: [email protected]

Likemannsansvarlig: Reidun Westergren Toftelandsveien 2, 4640 Søgne Tlf: 90545078 E-post: [email protected]

Varamedlem 1og fung. Sekretær: Lena MangenLevretoppen 72, 1346 Gjettum Tlf: 92 09 99 65 E-post: [email protected]

Varamedlem 2: Dagmar NilsenTh. Kollersvei 7B, 1637 Gml.Fredrikstad Tlf: 48 09 99 14 E-post: [email protected]

Varamedlem 3: Turid Leganger Strandgaten 19, 5013 Bergen Tlf: 55 23 16 08 / 93 00 98 78 E-post: [email protected]

Varamedlem 4: Hildur LarsenLeiteveien 3, 5550 Sveio Tlf: 53 74 01 55 / 97 60 32 76 E-post: [email protected]

FKS lokalavdelinger:Avdeling Bergen og Omegn: Leder: Turid Leganger Postadr.: Postboks 157 Sentrum, 5804 Bergen Tlf. 55 23 16 08 / 93 00 98 78 E-post: [email protected]øksadr: Johan Hjortsvei 48 5081 Bergen

Avdeling Egersund og Omegn: Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4373 Egersund Tlf: 97 47 79 18, 51 49 52 00 E-post: [email protected]

Avdeling Haugesund og Omegn: Leder: Kari J. Solås Postadr.: Pb. 311, 5501 Haugesund Tlf. 52 83 03 12 / 94 86 63 19 E-post: [email protected]

Avdeling Kristiansand og Omegn: Leder: Leni Irene Borø Postadr,: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Tlf. 38 05 02 05 / 90 10 99 47 E-post: [email protected]

Avdeling Oslo og Omegn: Leder: Marit G. Sætre Telefon: 67 53 71 40 / 99 72 80 96 E-post: [email protected] Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Telefon: 94 88 46 62 E-post: [email protected]

Avdeling Stavanger, Sandnes og Omegn: Leder: Tone Høiland Postadr.: Pb. 193, 4001 Stavanger Telefon: 90 67 08 39 E-post: [email protected]

Avdeling Sunnmøre og Omegn:Leder: Anne Siri S. Lorentzen Postadr.: Storevågen 23 6020 Ålesund Telefon: 93 45 16 39 E-post: [email protected]

Avdeling Tromsø og Omegn: Leder: Ellinor Os Postadr.: Pb. 2216, 9268 Tromsø Telefon: 77 61 80 67 / 97 66 66 86 E-post: [email protected]

Avdeling Østfold og Omegn: Leder: Jorunn Arnesen Postadr.: Pb. 227, 1620 Gressvik Telefon: 69 33 23 20 / 92 23 17 56 E-post: [email protected]

Redaksjonskomitè [email protected] Corneliussen Telefon: 22 26 75 19 / 48 27 40 24 E-post: [email protected] Enlien Telefon: 920 17 845 E-post: [email protected] Siri S. Lorentzen Telefon: 93 45 16 39 E-post: [email protected] Mangen Telefon: 920 999 65 E-post: [email protected]

GrasrotmottakereOrg. nr. for Grasrotmottakere:FSK Bergen og Omegn: 98 35 43 553FSK Haugesund og Omegn: 97 96 98 690FSK Stavanger og Omegn: 98 42 28 813FSK Oslo og Omegn: 98 39 83 219

RETURADRESSE: FKS v/Birger Aam Holan 22 4370 Egersund

FKS lokalavdelinger

FKS sekretariatetPostboks 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 46 77 06 68Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

RETURADRESSE: FKSPostboks 154 Nesttun,5852 Bergen

Glimt redaksjonenAnsvarlig Redaktør: Frode Tangedahl StrømøWergelandsgate 12, 5531 HaugesundMobil: 46 76 89 44Epost:[email protected]

FKS sentralstyre 2011 - 2013

Styreleder: Sigurd SeimMyravegen 1, 5231 ParadisTlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]

Nestleder: Hildur LarsenLeiteveien 3, 5550 SveioTlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276Epost: [email protected]

Sekretær: Åse Skarde HøilandRamslandssmauet2, 4014 StavangerTlf.: 977 62 022Epost: [email protected]

Kasserer: Birger AamHolan 22, 4370 EgersundTlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918Epost: [email protected]

Styremedlem: Inger Britt KjærlandFjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundTlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575Epost: [email protected]

Styremedlem: Frode T. StrømøWergelands gate 12, 5531 HaugesundTlf.: 467 68 944Epost:[email protected]

Styremedlem: Andor Helge SagstadKopervikgate 3 B, 5529 HaugesundTlf.: 906 90 893Epost: [email protected]

Varamedlem 1: Reidun WestergrenToftelandsvegen 2, 4640 SøgneTlf.: 905 45 078

Varamedlem 2: Åse HagenDalveien 28, 4070 RandabergTlf.: 408 45 915Epost: [email protected]

Varamedlem 3: Rita Lill StoråsEdderdunvegen 301, 9013 TromsøTlf: 77 69 91 08/992 75 863Epost: [email protected]

Avdeling Tromsø og omegn:Leder: Ellinor OsPostadr.: Boks 2216, 9268 TromsøTlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86Epost: [email protected]

Avdeling Bergen og omegn:Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 UlsetTlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78Epost: [email protected]øksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen

Avdeling Egersund og omegn:Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 EgersundTlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18Epost: [email protected]

Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn:Leder: Åse HagenPostadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39Epost: [email protected]

Avdeling Haugesund og omegn:Leder: Kari J. SolåsPostadr.: Postboks 311, 5501 HaugesundTlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19Epost: [email protected]

Avdeling Kristiansand og omegn:Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 SøgneTlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47Epost: [email protected]

Avdeling Østfold:Leder: Jorunn ArnesenPostadr.: Boks 227, 1620 GressvikTlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56Epost: [email protected]

Avdeling Oslo og omegn:Leder: Marit Grønhaug SætrePostadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96Epost: [email protected].: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 94 88 46 42, Epost: [email protected]: www.smerter.org

GrasrotmottakereOrg. nr. for Grasrotandelsmottakere:FKS Bergen og omegn : 983543553FKS Haugesund og omegn : 979698690FKS Stavanger og omegn : 984228813FKS Oslo og omegn : 983983219


Neste nummer av Glimt kommer i desember 2013 – SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 10. NOVEMBER

FKS lokalavdelinger




Neste nummer av Glimt kommer september 2012- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012























FKS lokalavdelinger




Neste nummer av Glimt kommer september 2012- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012























glimtbladet 2 2013 pdf

Documents