VISIT TRONDHEIM

(kunnskap, lønnsomhet og samarbeid i reiseliv, kultur basert på funn i rapporten

«Et kunnskapsbasert reiseliv»)

Frode Solberg• Et konsentrat av krabatens bakgrunn:

• Leder for Executive & Corporate, Divisjon Bedriftsmarked ved Handelshøyskolen BI, Trondheim

• Medlem av sentral ledergruppe for Divisjon Executive

• Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI – TØH – Handelshøyskolen I Bodø.

• Sammenhengende arbeid i lederstillinger som mellomleder og toppleder privat og offentlig sektor siden 1982.

• Styreleder i en rekke bedrifter innenfor ulike bransjer• I tillegg startet 4 egne bedrifter.• 4 års arbeid i internasjonale prosjekter• Økonom fra TØH, Bachelor of Management BI,

Master of Management BI +++

13 næringer - 80 % av verdiskapingen og 70 % av sysselsettingen

• 2 av de gjennomgående momenter:• Våre konkurrentland beveger seg raskere

både kunnskapsmessig og markedsmessig• Utdanningssystemene understøtter ikke alltid

de Norske kunnskapsposisjonene og kompetanseutviklingen i bedrifter er også for svak.

Å FÅ TAK I DE NYUTDANNEDE, OG Å BEHOLDE DE GODE….

Kampen om arbeidskraften blir vår store utfordring fremover!

Kompetente medarbeidere en kritisk utfordring

• De unge prefererer i sine yrkesvalg – Faglige utfordringer og et

godt faglig miljø– Læring og

kompetanseutvikling– Attraktive bedrifter med

godt omdømme– Et godt og utviklende

arbeidsmiljø

• Våre dyktige og erfarne ”seniorer” mellom 30 og 40 år er i ferd med å bli like krevende.

• I et marked med stadig sterkere konkurranse vil heller ikke her lønn være den avgjørende konkurransefaktoren.

Lønn kommer på 4 - 5. plass i de nasjonale undersøkelsene ved universitet og høyskoler

Kan dagens måte å jobbe utvikling på fortsette?

Trenger vi å tenke nytt, og å endre fokus?

Næringsutvikling

• Tidligere har næringspolitikken hatt til hensikt å kompensere for svakheter i næringslivet

• I dag har næringspolitikken først og fremst som oppgave å forsterke de områdene hvor næringslivet allerede har (eller har muligheten til å få) komparative og kompetansemessige fortrinn

• Det må tilbys kvaliteter for de menneskene som skal arbeide i bedriftene. I kunnskapssamfunnet øker disse kravene

• Vi mangler fokus og virkemidler for fremming av næringsrettet utdanning og kompetanseutvikling

Et kunnskapsbasert Norge (Reve oktober 2011)

Skal norske bedrifter lykkes i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de

sette kunnskap høyt på agendaen.

En kunnskapsbasert næringsmodell

Sentralt nytt begrep og modell – Næringsklynge

• At bedriftens konkurransekraft ikke bare er en funksjon av egenskaper ved bedriften.

• Tilgang til kompetanse, kapital, del av et læringsmiljø, kompetente underleverandører

• Oppmerksomheten flyttes fra produksjonsvirksomhet til kunde- og leverandørsiden.

• Sentral rolle for kunnskapsbaserte tjenester, utdanning og FoU.

Et kunnskapsbasert reiseliv?

Smaragdmodellen • Smaragdmodellen er den modellen Reve og Sasson

har lansert for å måle næringers attraktivitet. • Smaragd henspeiler på seks dimensjoner som skal

måles. • De seks er attraktivitet når det gjelder:

– Klynge– Utdanning– Talent– Eierskap– Forskning og innovasjon– Miljø

I de siste årene er det fremveksten av et krevende, betalingsvillig lokalmarked og

bedriftsmarked som har reddet Norsk reiseliv!

Spesielt er dette fremtredende i de store byene.

Opplevelser er kjernen i reiselivsproduktet

Verdikjedesystemet i reiselivet

Underleverandører(varer/tjenester)

Underleverandører(varer/tjenester)

Kompetente medarbeidereKompetente

medarbeidere

Kompetente eiere og investorer

Kompetente eiere og investorer

Natur og kulturNatur og kultur

ReiselivsaktøreneOpplevelserOvernatting

ServeringTransport

Handel

Formidling(pakking/portaer/

info./booking

Formidling(pakking/portaer/

info./booking

Lokalmarkedet(skjermet)

LokalbefolkningYrkesreisendeLokal kurs og konferanse

Lokalmarkedet(skjermet)

LokalbefolkningYrkesreisendeLokal kurs og konferanse

InternasjonaleMarkeder

(konkurranse – utsatt)

Norske turisterUtenlandske

turister

InternasjonaleMarkeder

(konkurranse – utsatt)

Norske turisterUtenlandske

turisterUdanning og forskningDestinasjonsselskaper og samarbeidsorgan

BransjeorganisasjoneneVirkemiddelapparatet

Offentlige myndigheter

Udanning og forskningDestinasjonsselskaper og samarbeidsorgan

BransjeorganisasjoneneVirkemiddelapparatet

Offentlige myndigheter

Reiselivsopplevelsen er en funksjon av alle kommersielle og ikke – kommersielle

produktelementer på destinasjon og i region

Reiselivsopplevelsen er en funksjon av alle kommersielle og ikke – kommersielle

produktelementer på destinasjon og i region

Kilde – MENONEt kunnskapsbaser næringsliv

3 ulike markeder• De 10 største Norske byene

– 50 000 innbyggere eller mer– Utgjør over 50 % av verdiskapingen– Står for tyngden av veksten

• Spesialiserte reisemål– Røros og oppdal i vår region– Utgjør ca. 8 % av verdiskapingen– Her har næringen størst betydning (sysselsetting

og andel av verdiskapingen)• Resten av landet

Kunnskapsdynamikken• Reiseliv har ingen stor og synlig plass i

utdanningssystemet vårt

• Få ungdommer velger utdanning i bransjen grunnet mye ufaglært arbeidskraft, dårlig lønns – og arbeidsbetingelser

• Stor grad av utenlandsk arbeidskraft

• Rekruttering til studier er svak

Talentattraktiviteten

• Lavt formelt utdanningsnivå– 14 % med høyere utdanning og 40 %

med kun grunnskole

• Systematisk etterutdanning er sjelden• Satsing på FoU er enda mer sjelden

– Påvirker innovasjon, og innovasjonsområdet i bransjen er begrenset

Utviklingstrekk• En gradvis transformering fra

logistikknæring til opplevelsesnæring

• Dette øker kravene til konseptutvikling, kompleksitet og koordinering

• Det er i de spesialiserte destinasjonene at disse koblingene er sterkest, mens byene fremstår som svakest på kunnskapsmessige koblinger

4 utviklingstrekk som forsterker seg

• Større eierkonsentrasjon og integrasjon– Større kapitalmuskler, økt profesjonalisering,

høyere kompetansenivå, bedre muligheter til å løse fellesproblemer

• Sterkere klyngeegenskaper i næringen– Tettere samspill mellom aktørene, mer vekst

på kunnskaps – og forretningsutvikling, større evne til å løse fellesproblemer i næringen

4 utviklingstrekk som forsterker seg

• Økt regional spesialisering– Sterkest vekst i byene og ofr de spesialiserte

reisemålene

• Større vekt på opplevelser og kultur– Innebærer kraftig vekst for

opplevelsesbedrifter og kultur i vid forstand– Mer vekt på utvikling av spesialiserte

opplevelsestilbud av høy kvalitet

Et kunnskapsbasert Norge (Reve oktober 2011)

• Skal norske bedrifter lykkes i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må de sette kunnskap høyt på styreagendaen.– Har bedriften noen overordnet helhetlig langsiktig

strategi?– Har bedriften noen klar markedsstrategi?– Har bedriften noen klyngestrategi?– Har bedriften noen utdanningsstrategi?– Har bedriften noen FoU- og innovasjonsstrategi?– Har bedriften noen talentstrategi?– Har bedriften noen eierskapsstrategi?– Har bedriften noen miljøstrategi?

Takk for oppmerksomheten !