There are many reed instruments. Some are single-reed instruments (clarinet and saxophone) and some aredouble-reed instruments (oboe, corAnglais, bassoon and contrabassoon) which have reeds made from a thinstrip of cane. Church organs have reeds to but made of metal. The tones of both types of instruments areproduced by a current of air -- eitherfrom the player's lungs or from a bellows -- which strikes the reeds and causes them to vibrate. Yet none ofthese reeds are free-reeds; they arebeating-reeds, that is, the reeds strike against another object to produce thesound. The free-reeds do not strike against anything while vibrating. It is called 'free' because it has an elastictongue which vibrates freely within a frame

Det finnes flere forskjellige tunge-instrumenter, som f.eks. enkelt-tunge instrumenter (klarinett og saxofon) og dobbelt-tungeinstrumenter (obo, engelsk horn, fagott). Disse har tunger laget av en tynn bambus flis. Det finnes også metalltunge-toner i kirkeorgler. I begge disse tilfellene blir tonen dannet ved at en luftstrøm, enten fra utøverens lunger eller fra en belg, treffer tungen og får den til å vibrere. Men ingen av disse tungene er frie tunger, de slår alltid mot et annet objekt for å lage lyd. Frie tunger slår ikke mot noe når de vibrerer, de kalles ”fri” fordi de består av en elastisk tunge som vibrerer fritt i en ramme.

Fri-tunge instrumenter og tonedannelse

Free reed instruments and tone generation

Free reed aerophone is a musical instrument wheresound is produced as air flowspast a vibrating reed in a frame. Higher or lower air pressure is generated by blowing or sucking, or withopening or closing a bellows.

The following illustrationsdepict the type of reeds typicalof harmonicas, accordions and reed organs as it goes througha cycle of vibration. One side ofthe reed frame is omitted from the images for clarity; in actuality, the frame surroundsthe reed on four sides.

Fri-tunge aerofoner er fellesbetegnelsen på musikk-instrumenter hvor lyden dannes ved at en luftstrøm passerer en metalltunge montert i en ramme. Over- eller undertrykdannes enten ved å blåse eller suge, eller ved hjelp av en blåsebelg som åpnes eller lukkes.

De følgende illustrasjonene viser hvordan en munnspill-, trekkspill- eller orgel (harmonium) tunge går igjennom én vibrasjons-syklus. Den ene siden av rammen er utelatt fra bildene for å få bedre oversikt. I virkeligheten omslutter rammen tungene påalle fire sider.

A reed is fixed by one end in a close-fitting frame

The reed is drawnthrough the opening, allowing the air to pass

The elasticity of the reedforces it back through theframe

Air pressure is applied; thereed prevents air flow, except for a small, highvelocity flow at the tip

En tunge er festet i en ende i en nøyaktig tilpasset ramme

Ved lufttrykk hindrer tungen luften i å passere, bortsett fra en liten, hurtig luftstrøm ved spissen

Tungen trekkes gjennom åpningen, og luften kan lettere passere

Tungens elastisitet presser den tilbake i rammen

Hver gang tungen beveger seg opp eller ned i rammen avbryter den en luftstrøm. Disse raske, periodiske avbrytelsene av luftstrømmen forårsaker hørbare vibrasjoner. I et fri-tungeinstrument er det særlig de fysiske egenskapene ved selve tungen, slik som masse, lengde, tverrsnitt og stivhet, som bestemmer toneleiet (frekvensen) for den tonen som dannes. I tillegg spiller dimensjonen påtonekammeret tungerammen er festet til, samt lufttrykket, også en viss rolle for toneleiet. For at det skal kunne lages toner både ved overtrykk og undertrykk i belgen er det som regel installert dobbelt sett tunger med enveisventiler.

Each time the reed passes throughthe frame, it interrupts air flow. These rapid, periodic interruptionsof the air flow initiate the audiblevibrations perceived by thelistener.In a free-reed instrument, it is thephysical characteristics of the reeditself, such as mass, length, cross-sectional area and stiffness, thatprimarily determine the pitch (frequency) of the musical note produced. Of secondaryimportance to the pitch are thephysical dimensions of thechamber in which the reed is fitted, and of the air flow.In order to generate tones both by expanding and compressing thebellows, free-reeds usually have double sets of reeds with one-wayvalves.

Bandoneonets anatomi

The anatomy of the bandoneon

http://www.inorg.chem.ethz.ch/tango/band/band_node20.html

norsk

1 deksel

2 ramme

3 avskårne hjørner med lyre

4 resonnanskasse (bass)

5 håndtak

6 håndrem

7 spenne på håndrem

8 festeskruer for deksel

9 knapper

10 luftspjellhåndtak

11 luftspjellskilt med varemerke

12 lydåpning (bare noen modeller)

13 belgramme

14 belghjørnebeslag

15 profilerte pyntelister av metall

16 festeøyer for bærerem

17 pyntelister

Deutsch English Castellano Français Norsk

1 Zungenkopf reed head punta tête de l'anche tungeespiss

2 Zungengewicht reed weight pesa de lengüeta masselote tungevekt

3 Flanke flank cuerpo bordure de l'anche tungekant

4 Zungenfuss reed foot cuello pied de l'anche tungerot

5 Zungenstiefel cabeza tungefeste

6 Nietloch rivet hole perforación de remache trou à riveter naglehull

7 Platine reed board chapa de peine Plaque tungeerekke

8 Schwingungskanal vibration channel canal de vibración fenêtre de vibration tungeespalte

9 Zungenleder leather lamella cuero (valvula) de voz Peau tungeventil

10 Nietstift mit Nietkopf rivet with head remache con cabeza rivet à tête nagle med hode

11 Kanzellenwand chamber wall respaldo de secreta chambre toneestokkskille

12 Kanzellensteg chamber separator tabique entre secretas cloison skillevegg

13 Kanzellendamm chamber pier puente, cuerpo de secretas fond de la chambre tungerekkebase

14 Stimmstockrücken pier back lomo de puente sommier toneestokk

15 Kanzellenrahmen chamber frame marco de puente pied de sommier toneestokkfløy

16 Hakenschraube hook escarpia piton à vis festeskruer for tonestokk

17 Dichtungsleder leather gasket junta de peine joint d'étanch'eit'e toneestokkpakning (skinn)

18 Montierboden mounting board tapa armónica table d'harmonie tonebrett

19 Tonloch vent, sound duct orificio acustico Évent tonehull

20 Kanzellenrahmenschraube chamber frame screw tornillo de puente trou de centrage et fixation toneestokkfeste

http://www.inorg.chem.ethz.ch/tango/band/band_node19.html

19

Deutsch English Castellano Français Norsk

1 Balgklappe mit Klappenfuss und Ledergelenk

main valve with attachment and leather articulation

tapa de válvula con anclaje y articulación

clapet de soupape, charnière cuir

luftspjell med feste og lærhengsel

2 Balgklappenfeder valve spring muelle de valvula ressort de soupape luftspjellfjær

3 Führungsstift valve guide guia de valvula guide de soupape posisjonsstag

4 Zugschnur cord cordón cordon spjellsnor

5 Schnurrädchen roller roldana roulette spjelltrinse

6 Nadel mit Kopf needle with head alambre de válvula aiguille de traction à tête spjelldrager med hode

7 Bruchkantenüberzug forro de pliegue armature intérieure du pli belgbrettforsterkning

8 Balgrahmendichtung bellow gasket junta de tapa joint d'étanchéité belgrammepakning (lær)

9 Balgrahmen bellow frame marco de fuelle Cadre du soufflet belgramme

10 Mitteltrahmen central frame marquito central midtramme

11 Mittelrahmenecke central frame corner piece

esquinero central midtrammehjørnebeslag

12 Mittelrahmenzierleiste central frame edging chapa de adorno de marquito central

midtrammepynt

13 Tragöse eyelet pitón crochet en collerette festeøye for bærerem

14 Faltentiefe fold depth profundidad de pliegue

profondeur du pli belgfoldbunn

15 Faltenhöhe fold height altura de pliegue hauteur du pli belgfoldtopp

16 Faltenstab fold edging varilla de pliegue belgfoldskåner

17 Balgecke corner pieces esquinero de fuelle coin en maillechort belghjørnebeslag

18 Eckenleder bellow corner leather badana de esquinero coin de soufflet en cuir belghjørnefold (lær)

19 Faltenseite fold side pliegue de fuelle coté de pli foldeside

20 Balgklappenschild valve plaque careta de valvula plaque de soupape luftspjellskilt

”Den kromatiske banen” –fingrenes

bevegelser over tastaturet ved

spilling av kromatisk skala

fra laveste til høyeste tone.

”The chromatictrajectory” –

finger movements onthe keyboardwhen playing

chromatic scalesfrom the lowest to the highest tone.

Knappespill/button accordion, norsk system/C-griff – høyre/right hand

Pianospill/piano accordion, – høyre/right hand

Linear systems

opening

Left hand

closing

opening

Right hand

closing

142 tone bandoneon, non-linear, four

instruments in one

Bandoneonets utvikling fra avansert treradermed 56 toner til fire selvstendige fullt

kromatiske instrumenter (to i venstre hånd og to i høyre) med 142 toner eller mer som spenner over

mer enn fem oktaver

The development of the bandoneon from an advanced three-row harmonica to four

independent instruments with full chromaticdisposition, 142 tones or more spanning more

than five octaves

Alle originale bandoneoner har tall eller tegn på hver enkelt knapp som benyttes i det spesielle notesystemet som ble utviklet parallelt med instrumentet. Betegnelsene på knappene sier noe om den historiske utviklingen, kjernen utgjøres av knappene med nummer 1 til 14. De neste tre knappene som kom fikk betegnelsene 0, 1/0 og 2/0. Nye knapper får ofte nummer med referanse til nummerknappene, slik at f.eks knapp 2/3 ligger mellom (og over) knapp 2 og 3, og knapp 2/2 ligger rett over knapp 2. Etter hvert kom også numrene 15 til 18 med. I tillegg benyttes symbolene , , og

All original bandoneons have numbers or symbols for each button, to be used in the specially developed notationsystem. The denomination of each button gives information about the historical develoment of the inistrument. Buttons 1 to 14 represent the core, and the three next additiens were named 0, 1/0 and 2/0. New buttons are usuallydenominated with referance to these numbers, e.g. is button 2/3 situated between and above buttons 2 and 3, and button 2/2 right above button 2. Gradually the numbers 15 to 18 were also added, as well as the symbols , , and

28 knapper/buttons, 56 toner, ca. 1844

Venstre/left hand Høyre/right hand

14

4

9

12 13

8

3

7

11

21

5

10

6

1 23

4

9

14

8

13

7

1211

65

10

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

32 knapper/buttons, 64 toner

Venstre/left hand Høyre/right hand

14

4

9

12 13

8

3

7

11

21

5

10

6

1 23

4

9

14

8

13

7

1211

65

10

0 0

2/0

3/0

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

35 knapper/buttons, 70 toner

Venstre/left hand Høyre/right hånd

14

4

9

12 13

8

3

7

11

21

5

10

6

1 23

4

9

14

8

13

7

1211

65

10

0 0

2/0

3/0

+

3/0

2/0

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

2/0

3/0

14

4

9

12 13

8

03

7

11

21

5

10

6

4/03/42/31/2

0 1 23

4

9

14

8

13

7

1211

65

10

2/0

3/0

3/42/31/20/1

44 knapper/buttons, 88 toner, ca. 1854

Venstre/left hand Høyre/right hand

+

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

+0 1 2

34

9

14

8

13

7

1211

65

10

2/0

3/0

3/42/31/20/1

3/32/21/10/0

4/0

50 knapper/buttons, 100 toner

Høyre/right handVenstre/left hand

2/0

3/0

14

4

9

12 13

8

03

7

11

21

5

10

6

4/03/42/31/2 +

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

+0 1 2

34

9

14

8

13

7

1211

65

10

2/0

3/0

3/42/3

1/20/1

3/32/21/10/0

4/0

5/0

15 16 17 18

65 knapper/buttons, 130 toner, ca.1858

Venstre/left hånd Høyre/right hånd

2/0

3/0

14

4

9

12 13

8

03

7

11

21

5

10

6

4/03/42/31/2 +

5/0

15

16

0/04/43/32/2

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

2/0

3/0

14

4

9

12 13

8

03

7

11

21

5

10

6

4/03/42/31/2 +

5/0

15

16

0/04/43/32/2

6/01/1

+0 1 2

34

9

14

8

13

7

1211

65

10

2/0

3/0

3/42/3

1/20/1

3/32/21/10/0

4/0

5/0

15 16 17 18

4/4

6/0

8/0

7/0

Høyre/right hand

71 knapper/buttons, 142 toner

Venstre/left hand

Ut/abriendo

In/cerrando

Ut/abriendo

In/cerrando

Notesystemer for bandoneoner og konsertinaer

Notation systems for bandoneons and concertinas

I de første bandoneon- og konsertina manualene og notene ble det brukt vanlige noter, omtrent som piano-noter. Høyre hånd ble notert i G-nøkkel og venstre i F-nøkkel . Tegnene og Λ betydde henholdsvis belg utover og belg innover, og tallet eller tegnet for den aktuelle knappen ble skrevet over hver enkelt tone. Denne noteringsformen har alltid vært benyttet i Sør-Amerika, selv om det nok blant de første bandoneonistene der var få som kunne lese noter.

(&)(%)

õ÷

The first bandoneon and cocertina manuals and otherwritten music was written like piano sheet music, with the G-clef for the right hand and the F-clef for the left. Thesymbols and Λ denotedbellows open and bellows close, respectively, and thenumbers/symbols of theseparate keys were written intothe staves. This notation has always been used in South-America, although the first bandoneonists there probablydid not read sheet music.

(&)(%)

õ÷

From Heinrich Band’s first bandoneon manual, 1850.

Contemporary sheet music from Argentina. A=abriendo (opening), C=cerrando (closing) of the bellows.

I Tyskland utviklet det seg imidlertid et eget noteringssystem for bandoneonog konsertina, det såkalte klessnor-systemet (fordi det minner om klær som henger påen klessnor). Bakgrunnen var nok at mange bandonenisterikke kunne lese noter. Systemet benytter tallene/symbolene påhver knapp, samt tegnene for belg utover og belg innover, og heltoner, halvtoner fjerdedelstoner osv. for å angi toneverdier. Etter hvert kom det også et system der melodien var skrevet ned vanlige noter, mens akkompagnementet var notert med tall. I dag brukes vanlige noter for både høyre og venstre hånd også i Tyskland.

However, in Germany a newnotation system for bandoneonsand concertinas was developed, the so called ”clothes-line” notation(because it looks like clothes on a line). The reason was probably thatmany of the bandoneonists couldnot read ordinary sheet music. Thesystem uses the numbers/symbols on each button, plus the symbols ofbellows open and bellows close. It also uses whole, half, quarts etc. tones for timing. Anothertransitional system was also used, where the melody was writtn in ordinary notation and theaccompagnement with numbers. To day the Germans use ordinary(piano) notation.

Wash-line notation, 1930’s

Combined notation

Belg og spilleposisjoner

Bellows and playing positions

I motsetning til vanlig trekkspill, der belgen bare beveges av venstre arm, brukes begge armene på bandoneon og konsertina. Dette gjør belgen til en ekstra følsom og viktig del av instrumenet. Det er viktig å finne den mest hensiktsmessige belgføringen, bl.a. fordi de fleste tonene er på forskjellige knapper ved åpning og lukking. Instrumentet har et spesielt stort spjell, som gjør det mulig åtømme eller fylle belgen meget raskt. Bandoneonistene i Argentina og Uruguay fant tidlig ut at kvaliteten på”åpningstonene” vare bedre enn på ”lukketonene”, så de spilte mye mer med åpningstoner.

Contrary to the ordinary accordion, where only the left arm moves thebellows, both arms are used for bandoneon and concrtina. Thismakes the bellows an important and sensitive part of the instrument. It is important to find the eright bellowsmovements, also because most tones are not allocatde to the same buttons for opening and closing. Theinstrument has an exceptionally bigair valve, that makes t npossible to fill or evacuate the bellows veryquickliy. The bandoneonists ofArgentina and Uruguay soondicovered that the quality of theopening tones was better thatn thatof the closing tones, and thereforeuse opening tones much more.

Den vanlige spillestillingen er sittende, med instrumentet over begge, ev. ett av knærne. Instrumentene har ringer festet i belgrammene som gjør det mulig å hekte på en sele dersom man vil spille stående eller gående. Slike seler er ikke i bruk lengre

I Argentinsk tango benyttes ofte en spesiell perkussiv effekt der instrumentet ligger over det ene kneet mens helen trampes i gulvet og belgen trekkes raskt utover.

Det er også vanlig i tango å spille stående, men uten sele. Kneet bøyes og foten settes opp på en stol

The ordinary playin position is sitting, with the instrument across one or both knees. Rings in the bellow frames canbe used to hook up a harnessfor playing standing up or walking. Such harness is not used a nymore.

For Argentinean tango a specialpercussiv effect is often used, where the iinstrument si acrossone knee, while the foot is stamped to the floor and thebellows pulled.

It is also quite common to playtango in the standing position, without harness but with onefoot bent and up on a chair and the bandoneon across the knee.

Walking and playing,

Germany, 1930’s Alfred Arnold playingbandoneon the Germanway

Contemporary playing positions

STEMMING

TUNING

Et 142 eller 144-toners bandoneon kan spille nesten alle halvtoner fra kontra G til trestrøken a, både på åpning og lukking. Det er overlapp mellom de to sidene med vel én oktav. Bandoneoner med argentinsk system er alltid oktavstemt, dvs. at når en tone spilles klinger to tunger som er stemt akkurat en oktav forskjellig, 8’ (fot) for den laveste og 4’ for den høyeste. Betegnelsene er hentet fra kirkeorgelet der tallene står for lengden av de tilsvarende orgelpipene. Tyske bandoneoner kan enten være oktavstemte eller tremolostemte. Tremolostemming vil si at to tunger som klinger samtidig er stemt nesten likt, som gir en mer typisk trekkspillyd.

A 142 or 144 tone bandoneoncan pla almost all semitonesfrom contra G to three lined a, both on opening and closingof the bellows. The two sides of the instrument overlap withabout one octave. Bandoneons with Argentineantuning are always octavetuned, i.e. when one tone is played two reeds sound exactly one octave apart. 8’(feet) and 4’. The feet-denominations are taken from the church organ where thenumbers indicate the length in feet of the correspondingpipe. German bandoneonscan be both octave or tremolo tuned. With tremolo tuning two reeds with almost thesame tuning sing together, this gives a more typical accordion sound.

Den tonen som klinger på knapp nummer 2 når belgen åpnes på både bandoneon og konsertina angir instrumentets hovedtone. Denne er vanligvis enstrøken a. Det hender imidlertid at eldre tyske bandoneonerkan være stemt med en annen hovedtone. Grunnen til dette var nok at det skulle være lettere å spille sammen med andre instrumenter, for eksempel B-instrumenter, uten åmåtte transponere.

For å finne ut om et instrument er konsertina eller bandoneon kan man prøve knapp nr. 14. Dersom den klinger likt ved begge belgretninger dreier det seg om en konsertina.

Selve stemmingen er som på vanlig trekkspill- Hvis man ønsker en høyere tone files litt masse vekk fra tungespissen, mens en lavere tone oppnåse ved å fjerne masse fra tungeroten, ev. legg til litt på spissen (lodd).

The sound from button no. 2 whenthe bellows open on bothbandoneons and concertinasindicates how the instrument is tuned. It is usually an one-lined a, but older German bandoneons may have different basic tuning. The reason for this was probably to make it easier to play together with other instruments, e.g. Bb instruments, without having to transpose the music.

To find whether an instrument is a concertina or a bandoneon try buttonno. 14. For concertinas the tone is thesame for bellows out and bellows in.

The tuning prosess is like anyaccordion. If you want a sharper tone, you file away some mass from thereed tip, while filing on the reed root, or adding some mass at the tip(weights) give a flatter tone