Lokalavisen for Lillesand og Birkenes

NR. 8 - ÅRGANG 141 FREDAG 29. JANUAR 2010 LØSSALG KR 15, -

Flo: 03.00-15.41

Fjære: 08.52-21.14SISTESIDENTips oss på tlf. 37269500eller bruk gjerne e-postredaksjon@lp.no

på bølgelengde med leserne. www.lp.no

OPP KL 08.38

NED KL 16.42

ELISABETH RAMSBERG LARSENelra@lp.no

– Vi skal ha moteshow, erklærerTrine Wilhelmine Rønnevig for-nøyd. På kvelden andre februaråpner hun sine stuer i andre eta-sje i Strandgata 10, og invitererpå visning av klærne til kles-merket Allan-A. Mannen bakklesmerket er den svenske de-signeren Thomas Andersson,som bor og arbeider i Spania.

– Det skjer så lite i Lillesandpå vinteren, så vi tenkte vi skul-le få noe til å skje. Grunnen til atThomas kommer hit til Lille-sand og Strandgata 10 er ElinStoremyr, som kommer fra Lille-sand. Hun driver en frisørsa-long i Spania, og kjenner Tho-mas derfra. Hun var invitert iStrandagata 10 tidligere. Tho-mas skal ut på en liten turne, tilBelgia, Sverige og Norge. I Nor-ge skal han til Oslo og Lillesand,humrer hun fornøyd.

Moteshowet iStrandgata blir ik-ke en helt tradisjo-nell visning. Pågrunn av lite plassskal modellene vi-se klærne på et po-die, mens Anders-son selv presente-rer dem.

– Og for at flestmulig skal få detmed seg har vi bestemt av viskal presentere kolleksjonen treganger i løpet av kvelden. Dablir det heller ikke så fullt, for-klarer Rønnevig.

I tillegg til klærne fra Allan-A,vil Wilhemine stille med smyk-

ker, og Hæla i taket med sko. InHårdesign står for modeller ogstyling, og Hanne Eftevaag Fey-ling vil ta bilder under visning-en og også presentere noe av sittarbeid.

– I tillegg jobber In Hårdesignmed å skaffe sånne «goodybags» til alle, forteller Rønne-vig.

– Det blir en litt annerledessammensatt gjeng, og et litt an-nerledes show. Det vil bli muligå bestille klær fra Thomas påstedet, og så vil de bli sendt fraSverige.

Laget for anledningenRønnevig har ikke sett klærnesom skal vises i Lillesand, menkjenner designeren fra tidli-gere.

– Jeg har møtt Thomas i Spa-nia, og kjøpte noen klær av hamda. Jeg vil si at han lager kulttøy med et litt annerledes snitt,

sier hun og for-teller at hun sy-nes klærne pas-ser godt til sineegne smykker.

– Jeg lagersmykker somskal passe spesi-elt til dette. Nårnoe blir produ-sert så på stedetsom mine smyk-

ker, så går det an å gjøre detsånn, sier Rønnevig som glederseg til arrangementet.

– Vi har lagt ut informasjonpå Facebook og tror det kommermye folk. Jeg tror det blir gøy,slår hun fast.

SPESIAL: Wilhelmine har laget smykker spesielt til kolleksjonen som skal vises. DESIGN: Klærne i showet kommer fra klesmerket Allan-A.

Moteshow i Strandgata

❞Det blir en littannerledessammensattgjeng

TRINE WILHELMINERØNNEVIG

Tirsdag inviterer Wilhemine,Hæla i taket, og In Hårdesign

til moteshow med klær fra designer Allan-A,

som til vanlig holder til i Spania.

Fredagsmeny fra slakter’nElgfilet à la Berlinm/gratinerte grønnsaker og råstekte båtpoteter Til 2 pers. Kr 225225,,--

Telefon 37 27 02 28

Tirsdag kveld inviterer Wil-hemine, Hæla i taket og InHårdesign til moteshowmed klær fra designer Al-lan-A, som til vanlig holdertil i Spania. Og det loves ennoe utradisjonell visning.

SISTE SIDE

Moteshow

Et enstemmig planutvalggikk inn for å gi Stine Rø-stad Kristiansen tillatelsetil å fradele en boligtomt tilsin søster inne på områdettil Birkenes Bygdemuseum,stikk i strid med innstil-lingen fra administrasjo-nen.

SIDE 4

Ja til fradeling

Tirsdag ettermiddag vardet bløtkakefest på Øyna-heia. Da fikk løypelagetoverlevert den beste pre-sangen de kunne tenke seg -en topp moderne løypema-skin.

SIDE 14 OG 15

Ny løypemaskin

● Einar Holmer-Hoven ble onsdag valgt tilny leder i Lillesand Idrettslag.

● – Jeg tror det blir spennende, og jeg gledermeg veldig til å ta fatt, sier Holmer-Hoven

som overtar stafettpinnen etter Kirsten Ven-nesland.

● Carl Jon Hansen takker for seg som LIL-kasserer etter mange års tro innsats. SIDE 13

BYTTE: Einar Holmer-Hoven overtar ledervervet etter Kirsten Vennesland.

Ny leder av LIL

● KrF vil ikke bygge mer enn 500 boliger påFlørenes, og boligene skal bygges hovedsa-kelig i Dyvik-området.

● Hans-Thomas Nicolaisen var uenig medflertallet og må bøye av når bystyret skalbehandle planen.

SIDE 3

I MINDRETALL: Hans-Thomas Nicolaisen ble i mindretall da partiet fattet en resolusjon blant annet om Flørenes.

500 Flørenes- boliger

Fredag 29. januar 2010 32 Fredag 29. januar 2010

ANDRESIDENFOR 75 ÅR SIDEN

Thor Børresen, ansvarlig redaktørKarl O. Tønnessen, journalistMerete Moen, journalist

Torolf E. Kroglund, journalistTheo Johnsen, faktor

BURSDAGSBARNA:

FØDSLER:

PERSONALIA: Bilder må være oss i hende en uke før innrykk. Bursdagsbarn fra 1-15 år. Bilder på e-post må vedlegges i jpg- eller tiff-format.HHUUSSKK ffoorr-- oogg eetttteerrnnaavvnn.. - e-post: side2@lp.no

Hipp hurra for prinsessa vår, MMaarreenn HHeeiimmssæætteerr,,som fyller 8 år lørdag 30. januar! Vi er utrolig stolt og glad i deg!Mange klemmer ifra Jonas,Johannes, Jørgen, mamma, pappa og lille Pus.

Vår gode gutt TThhoommaass SS RReeiieerrssøøllmmooeenn på Ørnefjell fyller 10 år søndag 31.01.10.Gratulerer masse med dagen! Vi er veldig glad i deg.Klemmer i fra lillesøsterTonje, mamma, pappa,besta, bestefar, Malin, Maja, tante og onkler.

Vi gratulerer vår kjære TTaarraann PPaauuss--FFllaaaa med 1-årsdagen 30. januarog hilser fra hele familienpå begge sider. Farmor og farfar.

Yndlings guttene våre blir 13 år 1. februar. Hipp hurra for DDaagg KKrriissttiiaann oogg JJoohhnnnnyy AAnnddrreeaass SSaannnneess!!!! Vi er så stolte av dere!!! Utrolig glad i dere begge to!!! Store og mange bursdagsklemmer fra «nanna» Bergljot Irene, John Edvard og Angelica Isabelle.

Denne fine jenta blir 7 år31. januar. Vi er veldig glad i deg ogstolt av deg, JJoosseepphhiinnee EEggeellaanndd BBeecchh!!Håper du får en fin feiring i København.Bursdagskos fra mammaog Dag.

Vi vil gratulere godjenta vår, HHaannnnaa SSooffiiee EEnnggeellssttaadd,, med 1 års dagen 31. januar. Vi gleder oss til å feire dagen sammen med deg.Mange bursdagsklemmerfra storebror, mamma ogpappa.

FFrriiddaa AAnnddrreeaasssseenn GGrraanneenngg fylte 6 år 27. januar. Nena, mamma og pappaønsker verdens beste storesøster hjertelig til lykke med dagen.

Vi vil gratulere lillebroren vår, AAnnddrreeaass CCoorrnneelliiuusssseenn,, som fylte 11 år mandag 25. januar.Hilsen Jan Halvar, Lars Arne, mamma, pappa,Linus og Nussi.

Hipp hurra for skiløperen vår, AAnnddrreeaass AAnnddeerrsseenn RRookkssvvåågg,,som fylte 6 år onsdag 27. januar!Håper du får en kjempefinbursdagsfest sammen medvenner, førskolegruppa frabarnehagen og kompisenefra Fidjeåsen til lørdag!Dette har du gledet degtil!! Mange klemmer framamma og lillebror Ulrik!

24.12.2009 ble VViillmmaa TTrroollllee født påHvidovre Hospital i København.Stolte foreldre er Silja Løvik ogRaphael Friesenwinge Solholm. Vi fikk verdens beste julegave davårt første barnebarn ble født. An-ne og Steinar Løvik.

SSK 05.11.2009 kom vår etterlengtede, skjønne, bittelille AAuurroorraa til verden. Hun veide 1370gr og var 40 cm lang. Lykkelige og stolte foreldresender varm takk til alle Auroras gode og kjærlige hjelpere på nyfødt intensiv SSK. Betty Mechlenburg og Trond Reidar Mosfjeld.

Olli August fikk en liten søster19.01.2010, hun skal hete AAiinnoo OOlliivviiaa..Johanna og Asgeir Alvestad, Lillesand.

SSA, 21. januar: Velkommentil verden lille Ole. Annika ogRobin har fått en skjønn lille-bror, og vi en flott sønn.Connie og Rune Salvesen.

Været holder seg fremdeles ro-lig med litt skiftende vind ogskiftende temperatur, fra minusseks og op til null grader. Sidenigaarmorges har vi hatt et pentføre. Naa faar vi se hvordanKyndelsmessknuten arter segdenne gang. Igaar var Kragerø-baaten noen timer forsinket paagrunn av snøtykke.fra morge-nen av. Den returnerte østoverherfra klokken 17. Posten kommed bil begge veier mellomArendal og Kristiansand.

En fremmed sølvrev som varkommet paa vidvanke blevigaar fanget paa Næs revegaardpaa Monen. Den hadde holdt segderoppe hele dagen. Man fangetden inn med aa blande sovepul-ver i maten.

Noen fine granspirer liggernede paa jernbanekaien. De erfra Grimenesskogen. De lengsteer over 70 fot og rette og smale.De skal helt til Australia via Os-lo og skal brukes til master paalystfartøier.

Hellefisket utenfor Justøy erslett ikke noe aa kyte av i vinter.Litt faar en jo av og til. Lørdagblev det tatt en ganske pen enpaa 28 kilo. Den blev sendt tilArendal.Rokke faar man ogsaa endel av.Undertiden slaar fisket noksaabra til. Den sendes til utlandet.Fiskerne får 25 øre kiloen.

En morsom film vises søndagpaa kino. Dagbladet skriver:«Man sitter hele tiden og morersig over den viltre Janet Gaynorsom er full av humør og innfall.»Apparatet er nu i den beste or-den efter at hr. Ommundsen harvært her og sett over det. Baadelyd og billeder blev sist søndagsærdeles godt gjengitt.

Kunngjørelser

MollestadMøte med lysbilleder av Jesu livved Harald Høiklev torsdag kl1/2 8. Voksne 40 øre. Barn 20 øre.

Lillesand og V. Moland arb.kv.gruppe avholder stor festmed utlodning på Tingsalen2nen februar. Program. Skue-spill, fin, fin musikk, lykkehjulSkytebane. Entre 0,75. Trekning9 ende februar. Basarkomiteen.

Diakonisseforeningen begyn-ner sin basar på Bedehuset ons-dag 6. mars. program senere.

Flotte Azalea og tulipaner igodt utvalg. Trygve Thorkild-sen, Handelsgartner.

Reiseskrivemaskin (Corola)billig tilsalgs. Evenstad, Lille-sand.

Et værelse tilleie paa NedreTingsaker.

Sparebøsser i bokformat ele-gant utstyrt, utlaanes mot et før-steinnskudd av kun 1 krone. Lil-lesand Sparebank.

Eiendom tilsalgs Torstein Aa-sens tidligere eiendom paaSandsmyr er til salgs ved Lens-mand Hansen.

Lillesand KrF har ved-tatt en resolusjon om åbygge maksimalt 500boliger på Flørenes, ho-vedsakelig i Dyvik-om-rådet. – Det var et fler-tall og et mindretall, såvi må bøye av for det, si-er gruppeleder Hans-Thomas Nicolaisen sompersonlig ønsket en mo-derat utbygging på Flø-reneshalvøya.

MERETE MOENmerete.moen@lp.no

● Debatten om utbygging påFlørenes raser, og i disse dagerog fremover mot behandlingen ibystyret holder partiene med-lemsmøter og diskuterer plane-ne som gir rom for opp mot 2.600boenheter.

Mandag vedtok Lillesand KrFen resolusjon der det foreslåtteutbyggingsvolumet på Flørenesreduseres til maksimalt 500 boli-ger og i hovedsak lokaliseres iDyvik-området. Bystyre-repre-sentantene bindes opp av dettevedtaket.

– Vi hadde et møte mandagder alle medlemmer var invi-tert. Espen Hovde fra adminis-trasjonen og Halvor Nes fraRambøll presenterte Flørenes-planen. Det var endel spørsmålknyttet til planene, og vi gikk

inn i hva som ligger i forslagene.Deretter hadde vi en drøfting igruppa, sier KrFs gruppeleder,Hans-Thomas Nicolaisen somopplyser at det var syv personertilstede under drøftingen.

Nicolaisen har ikke lagt skjulpå at han har vært åpen for atdet utvikler seg en bydel på Flø-renes, men han har møtt hardmotbør i partiet.

– Det er nyanser i vår gruppe,men vi har votert over forslagetog det betyr i praksis at vi erbundet opp av vedtaket underbehandling i bystyret. Det var etflertall og et mindretall, så vi måleve med det, sier gruppelede-ren.

– Jeg tok til orde for en mode-rat utbygging på Fløreneshalv-øya under forutsetning av at

interessene til fritidseiendom-mer ivaretas, sier Nicolaisensom ikke har noen problemermed å fronte det som partiet nåhar vedtatt.

At naturinngrepene i et såmye brukt område blir store, eret av hovedargumentene til KrF.Et annet tungtveiende argu-ment er motstand mot ekspro-priasjon av fritidseiendommer. Iresolusjonen heter det at utvik-ling av nye boligområder skalskje uten anvendelse av ekspro-priasjon eller andre tvangsinn-grep og videre at alle turstierforutsettes opprettholdt som idag og videreutvikles.

– Noen har hatt en skepsismot at Lillesand skal utvikle segi det omfanget som er skissert idet området. Det er skepsis mot

av det skal bli en del av Lillesandnår det ligger såpass langt ifra,sier Nicolaisen som også pekerpå kostbar veiløsning som etmotargument mot planen.

KrF ønsker i hovedsak at boli-gene skal bygges i Dyvik-områ-det.

– Der kan vi få til en god løs-ning uten å pådra oss så myekostnader i forhold til vei. Denveiløsningen i planen som erskissert inn i området der haren akseptabel kostnad, så det ergode muligheter der, sier Nico-laisen.

Lillesand KrF har også ved-tatt at fremtidige utbyggingsom-råder skal sees i forbindelsemed rullering av kommunepla-nen, og herunder vurdere til-gang fra gamle E-18.

MINDRETALL: Hans-Thomas Nicolaisen var i mindretall da KrFs flertall vedtok resolusjon om bygging av maksimalt 500 boliger på Flørenes (arkivfoto).

Max 500 Flørenes-boliger Bystyrerepresentantene bindes opp av resolusjon

Ni naboer klager påsøknad om bruksen-dring til drift av pub iGeheb-lokalene. Nabo-ene frykter støy nat-testid som følge av øktferdsel i gata.

MERETE MOENmerete.moen@lp.no

● Berit Kvannes, Jan Fallmyr,Marit Skoie, Tom Nicolaisen,Arne F. Bergstrøm, Siren Eide,Gunn E. Moen, Sally Simonsenog Åse Larsen som bor i Storga-ta 6 og Strandgata 15 har sendten uttalelse til Lillesand kom-mune når det gjelder søknad ombruksendring i Vestregate 6 derLine K. Haga og Åshild Martin-ussen ønsker å starte pub.

Naboene skriver at de ser atpuben skal holde åpent fra klok-ka 19.00, men at det ikke frem-

går av noen papirer når den skalstenge.

– Vi antar likevel at den vil haoppe nattestid og at det vil bliaktivitet og støy som følge av øktferdsel i gata. Det oppfatter visom en stor bakdel for oss somnaboer. Vi trives i byen og ervant med aktivitet og liv selv omdet til tider på sommeren, nårvinduer må åpnes, er sjene-rende. Dersom vi skulle få driftav pub utenfor våre soverom-svinduer, vil belastningen øke.

Det er ikke ønskelig. Vi ser atdet argumenteres med at akti-viteten vil bli mindre ettersomen antar at en del unge vil trek-ke ut av området. Det er en hypo-tetisk påstand vi som beboere isentrum ikke kan forholde osstil, skriver naboene og ber om atdet ikke innvilges bruksendringtil drift av pub.

Naboene peker på at de somnaboer er orientert om at det ar-beides med å få til pubdrift vedGeheb.

– Vi oppfattet dette som en ori-entering og ikke et nabovarsel.På samme måte er det sendt ori-entering gjennom posten uten atdet er opplyst om vår mulighettil å uttale oss. Vi har oppfattetat forberedelsene var i ei tidligfase og at vi senere ville få et or-dinært nabovarsel. På dennebakgrunn ber vi om at vår hen-vendelse blir vurdert og tatthensyn til selv om behandling-en har startet, heter det i brevet.

Geheb-naboer vil ikke ha pub

Fredag 29. januar 2010 1716 Fredag 29. januar 2010

MENINGER:

La det være sagt meden gang, byutvikling ogtilrettelegging for envekst i Lillesand er bra.Likeledes er det bra atLillesand bystyre søkerkontroll med veksten,ikke bare i antall, menogså hvor og over hvorlang tid.

Så langt er egentlig alt vel ogbra. Dessverre er det også endel sider ved denne saken omFlørenes-utbygginga som ikkeer like bra. At kostnadsstruktu-ren, kostnandsanslagene oginnslagstidspunktene for kost-nader ikke synes å være spesi-elt gjennomkalkulerte, kan dervære liten tvil om, uten at jegskal gjøre dette til noe hovedpo-eng her nettopp nå.Det var ikke uten en viss til-fredshet at jeg leste Otto Rand-øys innlegg i Lillesands-Posten8. januar. Det er ett av en langrekke innlegg i avisen vedrø-rende utbygginga av det størsteutbyggingsprosjektet i Lille-sands og Sørlandets historie, ogher ligger følgelig den førsteinnvendinga.

KonsekvensutredningerDet er mange år siden de førsteideene om utbygging på Flø-renes-landet ble lansert, i allefall tilbake ved rulleringa av ge-neralplanen for kommunen i1985, der man bl.a. så for seg eimindre utbygging på Mien.Men, og det er et stort og alvor-lig men, er Lillesand kommune,Lillesand sentrum og Lille-sands befolkning tjent med den-ne foreslåtte utbygginga? Og ik-ke minst i denne størrelsesor-den? 2.600 nye boenheter i ett (ialle fall samtidig) stort regulertboligfelt er massivt. Hvilke kon-sekvenser - og det vil de flestesom følger med i politiske be-slutninger kjenne igjen som enakilleshel i denne kommunen -vil en slik utbygging få for kom-munal infrastruktur? Barneha-ger, skoler, eldresenter og kom-munale servicetilbud og -be-hov? Eller kollektiv-tilbud? Ut-

giftspresset som følger av enslik konsentrert utbygging kanvanskelig planlegges.

Det er forunderlig at alle inn-legg i lokalavisa - det være segfra berørte parter eller menig-mann, til sist nå bystyrerepre-sentant Randøys innlegg - så eralle (med en tilflytters unntak) idisfavør av utbygginga, og da erdet utillatelig av ordfører Tho-massen i avisen å framholde at«mitt råd er å vente og se hvavåre dyktige planleggere fårtil». Det er utidig og å desavou-rere den debatt og den menings-utveksling man nettopp trengernår det folkevalgte bystyret hargått i gang med et regulerings-arbeid i denne størrelsesordenog i et område - bymarka - somdette er.

Frikjøp av hytter?I sakspapirene og i debattensom har vært, er nedbyggingaav Kvivikodden et sentralt ele-ment. Det er blitt sagt at dette erkrumtappen i prosjektet, ogdersom dette ikke realiseres, såkan det velte heile bygginga.Det er sjølsagt mulig, men deter forunderlig at enkelte kanhevde at de hyttene som liggerder, kan innløses ved en minne-lig ordning. For flere av disseeiendommene har vært i en fa-milies eie i flere generasjoner,og med ett enkelt unntak, hvemvil avspises med smuler? Ogsåher ser planleggerne ut til å gjø-re viktige feilvurderinger. Detkan være nok å vise til Chris-tian Thommessens og BjørgAger-Hanssens innlegg, og såforundres over at Venstres va-raordfører synes å kaste slikespørsmål så lett over bord medat man kommer til å få lett ad-gang til sjøen. Det forhold at ut-bygginga av området Mien kan-skje ville ha vært mulig og had-de vært ideelt for boliger, rett-ferdiggjør likevel ikke ruin avresten av områdene A, B og Cslik planen skisserer.

Ett av de mest groteske ele-mentene i den planen kommu-nens eksterne og interne med-arbeidere har arbeidet med, eranlegginga av en gjennomfarts-trafikkåre på 17 meter - ja 17meter - mellom store og lille

Fløresteinen, eksempelvis. Deter ett moment ved saken som vi-ser hvor ubetenksomt det er.Hvilke skjæringer er det manskal få og på hvilken måte blirdet tenkt at man skal bevare ettav Lillesands mest populære re-kreasjonsområder for byensinnbyggere? Jeg bare spør.

30-års perspektiv?Et annet moment som heller ik-ke ser ut til å stoppe planarbei-det gjelder gjennomføringshas-tigheten som er satt til mer ennen mannsalder. Det er genereltvanskelig å se over 30 år fram itida, noe de færreste gjør. Eiheller planlegger man utbyg-ging av bolig eller kjøp av bil el-ler reise i slike perspektiver.Det er uholdbart at ett bystyreskal binde opp 12 etterhveran-drefølgende bystyreperioder,og det at ett område skal byggesned og ruineres. Skal all utbyg-ging f.eks. i Kroksteinåsen elleri Sangreid-området settes påvent til midten av hundreåret?Eller bebygging av Skifjell forpendlere siden det nå bare er ensving unna den nye motor-veien?

Sentrumsfremmende?Ut over dette har innlegga ispørsmålet om utbygginga avkommunens største mulige pro-sjekt i alt for liten grad vektlagten styrking av sentrum. Utbyg-ginga av Flørenes vil bli detmotsatte. Utbygginga av Flø-renes vil bli en ny bydel uten til-knytning til sentrum og ser-vice-funksjonene i sentrum, tildet er omveien altfor lang, ogmens man fra Kjerkeheia kanse over Tingsaker-fjorden til detnye området, så er der ingenbergensk Puddefjords-ferje, og6 km omvei via Dyvik og rund-kjøringene på Svåbekk, er langtå handle for 10.000 nye innbyg-gere med 5.000 biler. En tur idøgnet pr. bil utgjør 60.000 km,altså kloden rundt og litt til i lø-pet av en dag. Trekker man såinn forurensinga dette medfø-rer, ja, da tror jeg Lillesand byhar mistet mer enn sin sjarm ogdet uten å få flere heilårsbru-kere som likevel kjører til Sør-landssenteret når de likevel er i

bilen. Der blir ikke flere bru-kere av butikker eller bibliotekog ergo ingen grunn til å rusteopp sentrum i underlagt et este-tisk perspektiv. Da tror jeg ikkepå ordførerens fromme ønskeved forrige årsskifte om at «vimå være patrioter og støtte oppom det private næringsliv i vårkommune». Det blir spill forgalleriet for å si det forsiktig.Det er likeledes sterkt forunder-lig når den politiske ledelse ikommunen kan hevde at detteikke kommer til å koste kom-munen noe fordi det er utbyg-gerne som skal bekoste vei oginfrastruktur. Det må vel mil-dest talt kalles å være naivt nårdet antydes at det bare til nå erlagt ned ikke mindre enn 4 års-verk i planarbeidet.

Bare Dyvik!Jeg setter som påpekt i innled-ningen stor pris på at kommu-nen søker å ta styringa på inn-spill som eiere av potensiellebyggeområder eller utbyggerekommer med, men fortvilersamtidig over den manglendevurdering som synliggjøres iprosessen. Bortsett fra Randøyhar ingen av de øvrige 28 i by-styret synliggjort noe stand-punkt. Lillesand er en flott litenby ved havet, og den har kvalite-ter som enkelte i storbyen

knapt kjenner. Lillesand kanfort doble antall innbyggere,men - og det er et viktig men -man må ikke så totalt bygge nedet av de viktigste områdene somutgjør denne kvaliteten, og detlike utenfor stuedøra for de fles-te av oss. Denne bymarka måtas vare på for både barn og bar-nebarn og barnebarns barn.Bare da kan kommunen behol-de de kvaliteter vi så ofte an-nonserer at den har. Vi skal daikke sage av den greina vi sitterpå. Følgelig er det utbygginga iDyvik (område D, E, F og G) -altså inkludert områdene sørfor RV 420 - som bør utgjøre detendelige vedtak, mens av restenav Flørenes-halvøya (vi harnemlig bare ett slikt område)reguleres til varig friområde,og ja, kanskje eid av Selskapettil Lillesand Bys vel! Det hand-ler ikke bare om hvor vi vil haboligutbygginga i kommunen,men også hva kommunen øn-sker med den og hvordan ei slikutbygging kan styrke det allere-de eksisterende ved å utnyttedet allerede eksisterende. Detbør bystyret ta inn over seg ogikke la denne saken komme tilet punkt der ingen tør å snu!

Gabriel F. Knudsen

BLINDVEI: Gabriel F. Knudsen karakteriserer Flørenes-utbygging somen blindvei.

Flørenes-utbygging er en blindvei

Debatten rundt utbygging avFlørenes pågår for fullt. Mangeav innleggene kunne kommen-teres, men det er ikke rette tids-punkt og mange av innleggeneer fra berørte hytteeiere som avnaturlige grunner er partiske.Jeg forstår godt deres engasje-ment og den videre prosess vilselvfølgelig gi åpning for inn-spill. Gjennom flere bystyrepe-rioder har Flørenes lagt innesom fremtidig utbyggingsområ-de og det som bystyret beslutteti forrige periode var å kutte utdel-planer og i stedet lage enhelhetlig plan for hele halvøya.Dette arbeidet ble igangsatt et-ter råd fra fylkesmannens mil-jøvernavdeling og med hele by-styrets tilslutning.

Mange lillesandere har tro påat kommunen og sentrum kanutvikle seg rundt byfjorden.Dette får jeg stadig henven-delser om. Jeg er opptatt av atdet arbeidet som nå er nedlagtfra administrasjon og konsu-lenter skal bli ferdig og lagt uttil politisk behandling. Blantannet er antallet boliger for-slag fra konsulenten, og vil na-turligvis også måtte vurderesnærmere. Når vi får saken opptil politisk behandling kan vita stilling til hvordan vi ønskerutviklingen i området. Stoppervi arbeidet nå uten realitetsbe-handling av saken vil det somer investert være bortkastapenger.Videre fremdrift er:

1. Politisk sak til behandling iplanutvalget i mars/april2. Behandling i planutvalget ogeventuelt nye innspill behand-les3. Saken kommer mest sann-synlig opp til ny førstegangsbe-handling etter at innspill erinnarbeidet 4. Saken legges ut til høring slikat alle offentlige innstanser ogprivate grunneiere samt velfor-eninger og andre interessertekan komme med innspill5. Innspillene behandles og detblir ny politisk behandling medmulighet for ulike utfall somkan medføre: a) Planen omar-beides og reduseres b) Planengodkjennes c) Planen forkastesEtter egen oppfatning er det en

fordel for hytte- og grunneiereat planen nå blir behandlet, lagtut, og at alle høringsinnstanserkommer med innspill. Detteslik at man vet hva man skalforholde seg til. Stoppes proses-sen nå, risikerer man at fremti-dige bystyrer igjen vil løfte heleeller deler av Flørnes-planen ogden samme usikkerheten vil rå-de.Hvis man nå skulle ende oppmed en plan for Fløreneshalv-øya så gjenstår det i kommune-planen å se på hvilke områder ikommunen som skal bygges utførst. De områdene som AP vis-te i sitt innlegg tirsdag er velkjent og aktuelle områder ogmange av disse ligger alleredeinne i kommuneplanen. Disse

sammen med andre innspill vilbli behandlet i denne rulleringav kommuneplanen etter van-lig prosedyre.Lillesand kommune vil både påkort og lang sikt tjene på å hagode og langsiktige planer somer forutsigbare og vi som politi-kere må ikke la oss presse slikat viktig arbeid stoppes før deter utredet og politisk behand-let.Vi starter ikke utbygging i detteområdet uten at dette er velgjennomtenkt og innarbeidet iny kommuneplan og sett oppmot andre områder.

Arne ThomassenOrdfører

Om Flørenesplanen og videre fremdrift

MENINGER:

Det er med stor forbauselse jegleser innlegget til Teddy Moen iLillesands-Posten 26. januar.Teddy Moen, daglig leder iNorsk Fotballtrenerforening,og initiativtaker bak Norsk Fot-ball Akademi (NFA), går ut i le-serinnlegget sitt, og uttrykker«følelser og sinne», i forbindelsemed den siste tids fokus rundtfotballen i Lillesand.I 2008 kunne en lese om stor op-timisme og fremtidstro på fot-ballen i Lillesand. LIL haddefått på plass ballbinge, kunst-gressbane og ansatte både dag-lig leder, og klubbens første hel-tidsansatte coach, trenerlegen-den Tony Knapp.Parallelt med denne utvikling-en så fotballgruppa på nye mu-ligheter for å profesjonaliserevirksomheten. Til å lede dettearbeidet engasjerte fotball-gruppa Norsk Fotball Akademi(NFA). Gjennom en felles sats-ning på Fotballfestivalen som-merstid, økte inntektene inn tilklubben. Det fruktbare samar-beidet tilførte fotballgruppamer kompetanse og pågangs-mot.Som en del av profesjonalise-ringen, ble Willie Irvine hentetinn til klubben. Han fikk etoverordnet ansvar for å eta-blere og videreutvikle klubbensvisjon for Lillesand Fotballaka-demi. (LILFA). Utover rollensom sportssjef og fotballin-struktør for LILFA, ble WillieIrvine satt til å trene A-laget et-ter Tony Knapp. I tillegg trentehan juniorlaget og Gutter 16.I leserinnlegget slår Teddy Mo-

en ned på tidligere sportssjef,Willie Irvine sitt «behov for åflytte skylden for sin egen uduge-lighet i sitt virke som sportssjef».Jeg synes det er undrende atnettopp Teddy Moen kommermed denne kritikken. Var detikke Teddy Moen (som konsu-lent for LIL), som fikk hentetinn Irvine til klubben? Haddeikke Teddy Moen allerede dagodt kjennskap til Irvinegjennom NFA, hvor han jobbetsom instruktør (2007 - 2008)?Som sportssjef, med ett over-ordnet ansvar for den sportsli-ge delen i klubben, bør absoluttWillie Irvine ta ansvar for at re-sultatene ikke har stått til for-ventningene. Da spesielt medA- laget. Allikevel kan en ikkela være å spørre seg: Når gikkdet opp for klubbens styre, ogTeddy Moen (som tett samar-beidspartner gjennom LILFA),at sportssjefens arbeid ikke vari samsvar med klubbens ønske? En ting er at Teddy Moen går uti Lillesands-Posten, og uttryk-ker frustrasjon over tidligeresportssjef, Willie Irvine, somifølge Moen: «til de grader fra-skriver seg sitt ansvar for spil-lere og lags utvikling i periodenhan var i klubben». Willie Irvi-ne valgte selv å stå frem i medi-ene. Noe helt annet er det å leseTeddy Moen sin generalise-rende karakteristikk av tidli-gere LIL spillere. Dette bør ikkefå stå uimotsagt, og er grunnentil at jeg skriver dette leserinn-legget. Teddy Moen omtalerspillerne som en gjeng med «fot-ballmosjonister over middags-

høyden, som ikke ønsker å væremed og bidra til å utvikle helhe-ten i LIL». Han skriver videre:«kun å dyrke egeninteresser, vilaldri kunne være forenelig medå ta del i det fellesskapet etidrettslag tilbyr».Gjengen med «fotballmosjonis-ter» som Teddy Moen så fint om-taler dem, er blant annet tidli-gere LIL spillere, som har lagtned utallige dugnadstimer forklubben. Dette er flotte, res-surssterke gutter, som har stiltopp, (og fremdeles stiller opp)for LIL i flere sammenhenger.Det er spillere som har vært fot-balltrenere for aldersbestemtelag i klubben. Flere har bidrattsom trenere på Tine fotballsko-le og Sørlandscupen. Mangehar stilt opp på ulike arrange-menter under Lillesandsda’enesom vakter. Vinterstid har taketpå Møglestuhallen, og fotball-banen i Holta, blitt måkt fri forsnø. Dugnadsinnsatsen dennegjengen har bidratt med for fel-lesskapet i LIL, hadde fortjentmer respekt og anerkjennelsefra en person som i fleresammenhenger representererLIL.Teddy Moen sitt engasjementinnen fotballgruppas virksom-het, er tydelig i flere sammen-henger. Moen sin rolle i LIL sys-temet, er likevel svært utydelig.Teddy Moen har ingen kjenteverv i klubben. Det er kjent atTeddy Moen har vært den krea-tive og faglige kraften i oppbyg-gingen og etableringen av NFA.(som LIL engasjerte i profesjo-naliseringen av virksomheten).

Blir ikke da LIL en forretnings-partner? Når Teddy Moen skriver: «kunå dyrke egeninteresser, vil aldrikunne være forenelig med å tadel i det fellesskapet et idrettslagtilbyr», virker kritikken hanretter mot tidligere LIL spillere,mer enn urimelig. Innen dennegruppa, er det personer somhar lagt ned hundrevis, om ikketusenvis av timer opp gjennomårene i ren dugnadsinnsats. Erdet urimelig å forvente noe til-bake? Hvor mye av det arbeidetTeddy Moen legger ned for LILer dugnadsbasert? Hvem snak-ket om egeninteresser? Hvemhar stått i spissen for: Sørlan-dets første fotballakademi, Fot-ballfestival og profesjonelle tre-nere? LIL har vært en arenahvor nettopp Teddy Moensegeninteresser har fått gro. No-en mer fruktbare enn andre.Teddy Moen skriver om engruppe seniorspillere på A- ogB- laget som mener de ikke harfått den respekten og oppmerk-somheten de fortjener. «Hvor-dan kan LIL i det hele tatt kunnegi «særbehandling» og spesiellerettigheter til en enkelt gruppe?Aller minst til en gruppe mosjo-nister (6.divisjon må vel kunnekarakteriseres som et mosjonsni-vå)?»Da LIL satset på profftrener, varmålet å heve A- laget. I tillegghadde klubben som mål å setteinn profesjonelle trenerkrefterhos de eldste ungdommene iklubben. En kan vel konklu-dere med at denne satsingen ik-ke leverte til forventningene!

Til opplysning: 6.divisjon er endivisjon alle nyetablerte klub-ber må starte i (uansett ferdig-hetsnivå).Teddy Moen blir både skremtog skuffet over holdningene tilde spillerne som faktisk menerat det er Rolf Åge som skal taskylden for at A-laget i LIL ikkefungerte i 2009. Hvem er detsom bør ta på seg ansvaret for atdet gikk så galt? Hva er grun-nen til at det ikke ble foretatt til-tak tidligere? Hvor var de loka-le mediene, når resultatene lotvente på seg?Det er mange spørsmål som kanstilles, og det er sikkert fleresteder det har sviktet. Likeveler det Rolf Åge Børresen som erleder for fotballgruppa i LIL, ogsom leder har han det overord-nede ansvaret.Teddy Moen er leder for NorskFotballtrenerforening. Han er ialler høyeste grad en offentligperson, som burde forholde segprofesjonelt i forhold til fotbal-lanliggende saker. LIL er ikketjent med at tette samarbeid-spartnere går ut i lokalavisenpå en slik subjektiv og lite sak-lig måte.Jeg håper at fokuset fremoverblir på det sportslige, og at LILog LFK (Lillesand Fotball-klubb), får til en best mulig dia-log, til det beste for begge par-ter. Ønsker lykke til i kom-mende sesong for begge leire.Måtte det bli mange flotte fot-ballopplevelser for liten ogstor!!

Hanne Sophie Lien (Heiagjengen)

Rystende innspill fra Teddy Moen!

Til Teddy Moen: Viser til dittleserinnlegg i Lillesands-Pos-ten 26.januar. Jeg registrererat du har sterke meninger omhva som skjer i Lillesand-fot-ballen for tida.Jeg tar for gitt at du har ingenskjult agenda med innleggetditt, men at intensjonen dinmed innlegget er utelukkendeå gi en støtte til LillesandIdrettslag i en turbulent tid.Jeg har nå gått grundiggjennom innlegget ditt flereganger for å sikre mot at jeghar lest feil noen steder. Jeg ernemlig svært overrasket ogskuffet over hva du skriver.Det er flere momenter jeg rea-gerer på, men det mest grave-rende er at du hevder at sterkekrefter ønsker å utfordre LILsverdigrunnlag og drift. Videresier du at disse kreftene i før-ste omgang er en gruppe seni-orspillere på A- og B-laget. Tildette vil jeg si at jeg har værtinvolvert i LIL-fotballen imange år helt opp til nå, og jegtilhører den gruppen du nev-ner. Jeg har aldri noen gangmøtt personer med onde tan-ker og ønsker om å ødeleggefor LIL. Ingen av oss som tilhø-rer «subkulturen», som du kal-ler det, har noe ønske i det he-le tatt om å sverte LIL på noensom helst måte. Derfor har duheller ikke sett noen fra LFKuttale seg negativt om LIL el-ler noen medlemmer av Fot-

ballstyret. Tvert i mot, LFK ogLIL er ferdige med tidligereuoverensstemmelser, som vifor øvrig tok internt, og beggeklubber ser nå fremover og øn-sker ingen splid. LFK har ing-en junioravdeling og er sports-lig sett ingen konkurrent tilLIL. Flere av oss i LFK er fort-satt involvert i aldersbestemtelag i LIL. Selv har jeg ambisjo-ner med å trene aldersbestem-te lag i LIL i mange år frem-over. Ditt forsøk på å skape enkonflikt som ikke finnes, fallerderfor på sin egen urimelighet.Det er leit at en person med dinbakgrunn får seg til å si noe såhårreisende og ukorrekt. Jegtror dine påstander bidrarsterkt til å forringe den re-spekt du har opparbeidet degblant Lillesandsfolk med littinteresse for fotball.Du må naturligvis få lov til åmene hva du vil og det eregentlig ikke viktig i denne sa-ken. Men jeg følte det var påsin plass å få klarert min ogLFKs holdning til LIL slik atingen i Lillesand blir lurt av di-ne usannheter.Mine ytringer i dette innleggetstår kun for min egen regningog er ikke skrevet på vegne avLillesand Fotballklubb ellernoen andre.

Roy Kenneth JenssveenMedlem i LFK og glad i LIL

Svar til Teddy Moen● I innleggene fra Joffen Fossliog Teddy Moen kommer detfrem endel påstander og syns-punkter som jeg ønsker å kom-mentere og svare på.Når det gjelder A-laget, sa jeggjentatte ganger ifra om situa-sjonen. Jeg hadde tre møter medfotballedelsen hvor jeg forklartemine bekymringer angåendehvordan spillerne følte seg be-handlet av lederen og klubben.Jeg gjorde oppmerksom på detteproblemet i mai, så av TeddyMoen å si at jeg først kommermed dette nå, etter at jeg hardratt tilbake til Skottland, ertull. På grunn av manglendeåpenhet i fotballgruppa er detingen som vet at dette ble tattopp tidligere.Jeg var ansvarlig for A-laget i2009 i 13 kamper. Vi tapte 8, vant4 og spilte en uavgjort. Etter atjeg ikke lenger var trener for la-get, kom Teddy Moen med en«redningspakke» og sa NorskFotballakademi ville hjelpe A-laget med å unngå nedrykk. Despilte 5 kamper - 4 mot bunnla-gene og den siste mot topplagetRandesund. Den tapte de 10-0, ogde tapte også de andre kampene.Så ble laget trukket fra serien.Folk liker det ikke når de blirsagt imot, men jeg må stille oppfor den fotballen jeg tror på. Deter ikke slik at jeg ikke har dre-vet med fotball før. Siden 1982har jeg drevet med fotball somprofesjonell.

Jeg har ingenting personligimot Rolf Aage Børresen, oghan har gjort mye bra arbeid forklubben i mange år. Men nårTeddy Moen stiller seg bak hamog roser måten han driver klub-ben på, tror jeg nesten han måsnakke om en annen mann. RolfAage har en lederstil som opple-ves som en belastning formange. Etter at mange spillerehar påpekt dette over lang tid ogikke blitt lyttet til, var de i sinfulle rett til å starte sin egenklubb og bør respekteres for sittvalg.Mitt argument i denne sakenvar ikke personlig kritikk avRolf Aage Børresen eller noenandre. Jeg forsøkte kun å påpe-ke en mangel på åpenhet. LIL eren offentlig klubb og lokal sam-funnsaktør, så hvorfor er det ik-ke åpenhet rundt hva som skjeri klubben? Hvis man ikke haråpenhet har man heller ikke noedemokrati.Jeg har aldri vist mangel på re-spekt for noen i LIL, og jeg gikkaldri til personlig angrep på no-en i min første uttalelse til avi-sen. Så hvorfor ble det tatt per-sonlig? Det er et faktum at brud-det har skjedd. Jeg forsøkte barepå en objektiv måte å forklarehvorfor det skjedde. Det virkersom om ledelsen i fotballgruppasetter seg så høyt at de ikke kankritiseres. De har kommet medet personlig angrep på meg, menjeg har faktisk aldri gått til per-

sonangrep på dem. Det virkersom om de tenker at hvis du ik-ke er enig med oss, så tar du feil.Det oppleves som veldig lite kon-struktivt.Joffen Fossli sier i sitt innlegg atjeg sparket Knøtta Jahnsen utav klubben. Det er direkteusant. Knøtta sluttet i LIL cirkatre uker før møtet Joffen refere-rer til. Jeg ville aldri kvittet megmed Knøtta, han er sannsynlig-vis det beste individet og trene-ren klubben har hatt. Hvis detvar jeg som sparket ham ut,hvorfor er ikke han i klubbennå? Det henger jo ikke på greip.Han har valgt å være med å star-te den nye klubben. Hvis det varjeg som var problemet, hvorforer han ikke tilbake i LIL nå somjeg ikke er der lenger? Når det gjelder Teddy Moen oghans rolle i LIL, fremstår den et-ter halvannet år som ansatt iklubben, fortsatt uklar for meg.Teddy Moen har ikke noe tillits-verv i LIL, men han er involverti alle avgjørelser som tas bådenår det gjelder A-laget og Fot-ballakademiet.De som nå går ut og angripermeg tilhører sfæren rundt RolfAage Børresen. Jeg har holdt påmed dette spillet altfor lenge tilå bli påvirket av denne kritik-ken. Jeg startet akademiet, ogjeg drev det med suksess. Det eret fakta.

Willie Irvine

Svar på innlegg fra Moen og Fossli

18 Fredag 29. januar 2010 Fredag 29. januar 2010 19

Lillesand - HøvågBirkenes

Inneh.: Tonje Margrete og Trond Magne Teistedal

Vi besørger alle byråtjenester

Tlf. 37 04 65 95Hele døgnet

ConradiBegravelsesbyrå

† Hjertelig takkfor medfølelse og deltagelse ved Gerd Roll Marcus’bortgang.

Familien

†Min elskede hustru,

vår snille gode mamma,svigermor,

mormor/bestemor, oldemor,søster, svigerinne og tante

Margit Vingefødt Håkonsen29. mars 1934

sovnet stille inn på Nannestad sykehjem

26. januar 2010 med sine nærmeste

rundt seg.

Dypt savnet.

Rogger

Bjørn AnneBritt Svein-ArneEllen Ronny

Barnebarn og oldebarn

Øvrige familie

Begraves ved Bjørke kirke torsdag 4. februar kl. 13.30.Høytideligheten avsluttes

ved graven.Vennligst ingen blomster

til hjemmet.

DØDSFALL:

TAKK:

†

MENINGER:

Lillesand Kommune bestilte isin tid fra ekstern konsulentforslag til utbygging på heleFløreneshalvøya. Jeg husker attallet 700 boenheter var nevnthelt i starten. Faktisk et edrue-lig forslag, og jeg var personligmeget positiv til en slik utbyg-ging blant annet fordi jeg for no-en år siden etterlyste en gene-ralplan for videre utbygging avboliger i Lillesand Kommunesett i et 50 års perspektiv. Se-nere økte tallet til 1.000 boenhe-ter, og nå sist 2.600.Sett i lys av at boligbygging vil-le skje i hele vår kommuneparallelt med den såkalte Fløre-nesutbyggingen, var altså 700boenheter etter min vurderinget fornuftig forslag, selv om detvar et høyt tall konsentrert pået forholdsvis lite areal. Utfor-dringen lå i hvor disse 700 boli-gene skulle ligge på Flørenes-halvøya.Etter hvert tok antall boenheterhelt av, og ble etter min fagligevurdering, et komplett urealis-tisk prosjekt på Fløreneshalv-øya. Hvem skulle finansiere etså stort antall i et 40 års per-spektiv? Meg bekjent er det kun

gjort tre forsøk på en økono-misk analyse av totalprosjektet.Ett er godt kjent gjennomChristian Thommessens arti-kler i Lillesands-Posten. Det an-dre er gjort av kommunens inn-leide konsulent. Etter min vur-dering har sistnevntes analysestore usikkerhetsmomenter ogtil dels for optimistiske tall. Dettredje er uoffisielt gjort av enmeget habil professorhjernehvor konklusjonen her var«som å sette penger i bankenhvor du selv må betale renten».Det vil i tillegg legges et megetsterkt press på kommunens ad-ministrasjon som allerede nåhar utfordringer med å behand-le søknader på dagens nivå.Selvsagt måtte kapasitetenøkes, men mesteparten av byggog plan administrasjonen villefå et meget sterkt press i 40 årfremover.Min oppfordring til Lillesandkommune er å skrinlegge helekommunedelplanen for Fløre-neshalvøya med 2.600 boenhe-ter og oppheve bygge- og dele-forbudet. Reduser antallet be-traktelig f.eks til omkring detopprinnelige tallet enheter

hvor Dyvikområdet avsettes tildisse som en del av kommune-planen for hele Fløreneshalv-øya. Ved opphevelsen av bygge-og deleforbudet, ser jeg for megat man gjennom årenes løp påhele halvøya vil se en organiskvekst i boligbyggingen i en me-get kontrollert vekst avpassettil nåværende veistruktur mednoe utvidelse av denne. Meddette unngår man et gigantiskog urettferdig inngrep i et sår-bart område i Lillesand. Lille-sand kommune har flere områ-der hvor det er naturlig å byggeboliger u t e n å foreta dyre,infrastrukturelle inngrep.Gamle E-18 er et godt eksempel,og her ligger infrastrukturenmer eller mindre klar. Strek-ningen Svennevig til Kjerling-land er i så måte meget interes-sant. Vi vet at det også kommerflere utbyggingsområder sometter hvert passerer godkjen-ning.Lillesand trenger naturligvisflere boliger for å holde trittmed utviklingen i vår kommu-ne. Nye E-18 kommer til å vitali-sere Lillesand kommune påmange områder. Vi ser en me-

get positiv etableringstakt påvåre næringsområder som i segselv krever flere boliger til desom skal jobbe der. Flere uten-bys fra flytter til Lillesand pågrunn av nye E-18. Vi hører sta-dig vekk at Lillesand er en godby å bo i. Det særpreg kan vi be-holde dersom vi bygger nye bo-liger gjennom organisk, kon-trollert vekst. Gigantutbygging

på et meget lite område hørerikke hjemme i Lillesands sjel.Vi skal også holde oss for godetil å ekspropiere (les; robbe) an-nens manns fritidseiendom forat nyeetablerere skal kunne hafri adgang til disse, mot at eier-ne kastes ut! For meg fremstårdet som dypt urettferdig.

Bjørn Hagen, megler

Flørenesplanen til besvær

Debatten i diverse aviser har nåtil dels blitt vinklet negativt ogmot utbygging på Flørenes. Ut-fordringene på Kvivigodden(felt A) må løses og ikke sette enstopper for resten av utbyg-gingsplanene på Fløreneshalv-øya. Ikke alt av informasjon fradebattantene er like troverdig.Vi (noen grunneiere som eierfelt B og C) mener for eksempelat følgende påstander som erkommet fram i pressen, ikkestemmer med virkeligheten:- atflotte turområder forsvinner- atdet skal bygges i hundremeters-beltet- at det er i strid med hvafaggruppene i ATP-prosjektetønsker- at det på grunn av atområdet er kupert, blir mye dy-rere å bygge ut- at utbyggingenikke vil bli lønnsom- at utbyg-gingen vil bli dyr for kommu-nenEtter vår oppfatning er de faktis-ke forhold: - at en liten spaserturfra Lillesand sentum båndleggeret tyvetalls hytteiere noen av deflotteste friluftsområder medsvaberg og strender med nydeligkveldssol for Lillesands innbyg-gere- at når disse hytteområdenenå er truet, vil eierne ikke bareforhindre en utbygging på Kvivi-godden hvor hyttene deres er,men så tvil om (forhindre) heleutbyggingen av Fløreneshalvøyafra Dyvik til Breiviga i enden avveien. Dvs at et tyvetalls familiervil hindre utbygging av boligertil 2500 familier i et fremtidig bo-område i løpet av de nærmeste 30åreneDet kan ikke vi grunneiere sittepassivt å se på. Vi aksepterer athytteeierne jobber alt de kan forå beholde sine områder. Men debør holde seg til fakta. Hytteeiereog grunneiere må følge spillere-glene og uttale seg når planen

blir lagt ut på høring. Først daforeligger alle fakta og det blirmulig å trekke de rette konklu-sjoner. Forhåndsprosederingen ipressen nå er langt på vei basertpå synsing og ikke fakta.

En utdypningLa oss utdype påstandene vi me-ner ikke er i overensstemmelsemed fakta, og la oss begynne medpåstanden om at flotte turområ-der vil forsvinne. Fløresteinen erhyppig besøkt, spesielt i helgene.Vi har hørt at ca. 2500 personerregistrerer seg i boka på toppen iløpet av et år. Ganger vi det medto for uregistrerte, blir det ca.5000 besøkende i året. Alle vet atFløresteinen vil bestå.

Det er vanskelig å tallfestehvor mange som årlig benytterYtre Fløreneshalvøya som tur-område, kanskje 1000? Vi ser ihvert fall svær få mennesker herute. Fra Grundsund til en linjemellom Klingsund og Kviviga erså godt som alle stier grodd igjen- unntaket er en merket løype fraKviviga til Klingsund. Ifølge kar-tene til kommunen skal det ikkebygges i hundremetersbeltet påYtre Fløreneshalvøya. For øvriger det kun høye stup fra Mien,langs Grunnesund og til Fløre-neskilen.

Hytteområdet rundt Thingsa-kerfjorden er utbygd med ca 20store og små hytter. Her er detyrende liv i en kort og hektisksommersesong. Dette er det enes-te området på vestsiden man kantilbringe sommeren i vannkan-ten. Hva fylkesvei 238 på Flø-renes angår, så er den en yndetgang- og joggevei. Per i dag fore-ligger det ingen planer om å gjø-re noen forandringer på den.

Oppsummert kan vi si at alt ialt er det ikke veldig mange som

i dag benytter området det ersnakk om. Det vi grunneiere harsagt ja til, er et yrende liv i fjæra,innen hundremetersbeltet,rundt Fløresteinen, samt flottegrøntområder for ca. 700 familier(i felt b og c). Kommunen trengerinnbyggere, og vi er stolte av at vihar sagt ja til det.

Prosessen i kommunenVi grunneiere har per i dag ikkevært innkalt enkeltvis til møtemed administrasjonen ellerRambøll for å si vår mening. Detgis vi anledning til når planenlegges ut for høring. Vi grun-neiere har tiltro til at den politis-ke og administrative ledelse ikommune nøye følger opp sinesaksbehandlere og innleide råd-givere slik at en unngår utset-telser grunnet saksbehandlings-feil.Kostnadsfordeling mellom kom-mune og utbygger.

Hytteeierne forsøker å frem-stille Flørenes utbyggingen somøkonomisk ulønnsom med denhensikt å få politikerne og opini-onen på sin side, men en grundigutredning fra Rambøll viser noeannet. Også det faktum at storeprofesjonelle aktører innen eien-domsutvikling som SkanskaNorge AS viser stor interesse forplanene og vurderer utbygging-en som økonomisk interessant,burde veie tyngre en enkeltper-soners antakelser om økonomi-en i prosjektet. Vi grunneiere erinnforstått med at utbygger bæ-rer alle kostnader i forbindelse

med infrastrukturen (vei, vannog kloakk). Erfarne huskjøperevet at dette blir innbakt i tomte-prisen, noe som er alment aksep-tert, men muligens ukjent forfolk i store byer hvor alt er ut-bygd allerede.

Når det gjelder andre service-tilbud som kommunen eventueltbygger (skole, barnhager, brann-stasjon etc ), så er det lovpålagtetjenester. Dette må kommunen li-kevel bygge om det blir utbyg-ging langs gamle E-18 eller Hø-våg. Bygger man i småklatterlangs gamle E-18, vil for øvrig al-le skolebarn måtte transporteresi buss, noe som vil bli dyrt.

EkspropriasjonDe største byene i Norge ble bygdute ved havet. Sjøen var trans-portvei nummer én i gamle da-ger. Alle byene begynte i det småog ekspanderte over år. Det er ik-ke noe ukjent fenomen at bynæreområder ble ekspropriert til for-del for industri, handel eller bo-ligformål. Om områdene det herer tale om(for det meste stran-dområder) skulle bli ekspropri-ert, så er det naturlig om Lille-sand skal bli større. Mange villesi at det ville være fantastisk forLillesands innbyggere å sitte ognyte solnedgangen på svaber-gene så å si midt i byen. Det villevære ganske unikt i Norge. Tilsammenligning har Kristian-sand sin bystrand med ett yrendefolkeliv om sommeren. Det skalogså nevnes at en grunneier hartilbudt kommunen ett flott områ-

de som erstatningstomter til deberørte hytteiere.

Type bebyggelse og befolknings-

utviklingen i kommunen

Kommunen har bestemt at der-som det skal bygges på Flørenes,så blir det for den jevne innbyg-ger. Utbyggerne i samarbeid medgrunneieren er de som best kanvurdere økonomien i en utbyg-ging.

Lillesand er avhengig av økteskatteinntekter i fremtiden. Vimå tiltrekke oss nye innbyggereved å kunne tilby attraktive sen-trale boområder med alle kom-munale tjenestetilbud innefor ettområde. Hvis vi tolker tabellenunder, vil vi se at om 20 år er detkanskje 1600 lønnsmottagere og2000 pensjonister. Disse skalskattes for å betjene de kommu-nale oppgaver og ansatte. Der-som disse tallene holder stikk,vil kommunen ikke kunne opp-rettholde dagens servicenivå ogderfor er Lillesand nødt til å fåinn større skatteinntekter fraflere lønnsmottagere.

Vi tror at Flørenes er kommu-nenes beste og rimeligste tilbudtil nye innbyggere. La oss støttepolitikerne i sitt arbeid med ålegge til rette for en god og forut-sigbar boligutbygging i Lillesandde nærmeste tiårene. Forutsig-barhet gir grunnlag for ro og sta-bilitet og viser at politikerne taransvar for Lillesands fremtid.

Jo Hjerkinn, Flørenes

Utbygging av Fløreneshalvøya

Tabellen under hentet fra Statistisk sentralbyrå

0 1-4 5 6-12 13-15 16-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80-89

MENINGER:

Ved å studere nærmerede betenkelighetene somhar kommet frem særligpå den økonomiske siden,men også på den natur-viktige delen, er det utro-lig at noen fremdeles kantviholde på utbyggings-planene.Ut fra de mange avisinn-leggene mot en så radikalutbygning av nevnte om-råder, skulle det gi et godtbilde av situasjonen. Taren for seg en rask vurde-ring av de mange leser-innleggene skulle det ik-ke være vanskelig å sehvilken retning folkeme-ningen peker i - ta noen avoverskriftene i L-P somklart gir oss et bilde avfolkets mening: «Rase-ring av turterreng»,«Stopp utbyggingsplane-ne», «En forstemmendeopplevelse», «Fra 1000 til 2600boliger på 3 måneder», «Evigeies kun det tapte» og «Legg Flø-renesplanene på is». Den enestevirkelige positive omtalen avplanen er: «Lønnsom plan forFlørenes», men blir disse tan-kene holdt opp mot Chr. Thom-

messens nøyaktige beregning-er: «Gigantunderskudd på Flø-renes» og «Et dyrt Bygdøy somingen vil ha»?Etter en studie av alle disse inn-leggene sier det seg selv at et an-svarlig bystyre vil neppe føre si-ne innvånere inn i et uføre det

kan ta tid å få fjernet ettervirk-ningene av. I mellomtiden skjøt-ter L-P sin oppgave som lokal-avis som formidler tanker ogmeninger for stedets innvånere,og når sant skal sies peker veldenne utelukkende en vei?

L.O. Abrahamsen

«Taler varmt for Flørenes»

Viser til ditt innlegg i Lille-sands Posten tirsdag 26 januar.

Som svar på dine spørsmål til meghar jeg valgt å la leserne få ett inn-blikk i hva min mening var da jegklaget saken inn for Fylkesman-nen og Riksantikvaren.

Kystfortelling i særklasseTettstedet Brekkestø represente-rer en kulturhistorisk kystfortel-ling av ypperste klasse. Ikke bareer dette stedet verdifullt sett fra etlokalt perspektiv, også i nasjonalog internasjonal sammenheng erBrekkestø og uthavnene på Sør-landet særdeles verneverdige fordet finnes bare et eksemplar avhver av dem i hele verden. Dettemå vi ta innover oss og vise re-spekt for. Uthavnene på Sørlandetvar motoren i kontakten til Euro-pa. Det er her vi har vår identitetog historie. Dette må vi ikke øde-legge med ufullstendige regule-ringsplaner, kortsiktig tenking ogklossete saksbehandling.

At ikke Brekkestø, Åkerøya,Gamle Hellesund og Ulvøysund ermer beskyttet for inngrep fortel-ler noe om kommunen og politi-kernes forståelse av verdiene de ersatt til å ivareta.

Som styringsverktøy for uthav-nene må det snarest utarbeides enkonsekvensutredning og regule-ringsplan hvor det tas hensyn tilde naturgitte omgivelsene, auten-tisitet i bygningsmassen, infra-struktur og virkningen av at deligger innenfor 100 m beltet.

Etterlyser et bedre styringsverktøyInngrep i de bestående antikvaris-ke bygningsmiljøene på Sørlandetbør skje med stor omtanke og var-somhet. Det er kommunens an-svar å sørge for at vern av uthav-nene skjer på en god måte. I dennesaken vil jeg rose flertallet i plan-utvalget i Lillesand for deres vilje

til vern av Brekkestø. Det er der-for svært beklagelig at det haroppstått en situasjon hvor en litegjennomtent formulering fra enpolitiker åpner opp for nybyggmidt i verneområdet i Brekkestø,med de konsekvensene dette vil få.

I Kulturminnemeldingen (St.meld. 16, 2004-2005) varslet regje-ringen en økt satsing på kystkultur.Noen av de viktigste tiltakene somvarsles er at staten skal:

● Etablere et verdiskapnings-program med vekt på kystkultur.

● Styrke og utvikle fartøyvernetsrolle som pådriver for lokal verdi-skapning langs kysten.

● Legge større vekt på verdi-skapning i Kulturminnefondetssatsinger.

● Utvikle bevaringsplaner somsikrer flere kulturminner og kul-turmiljøer langs kysten og legge tilrette for vern gjennom bruk.

● Øke de statlige tilskuddene tilfredede og fredningsverdige kultur-minner langs kysten. Utvikle tema-tiske og geografiske verneplanerfor et utvalg marinarkeologiskekulturminner.

KonklusjonBrekkestø er et tettsted og en ut-havn av internasjonal betydning,av den grunn er det naturlig atdenne saken løftes opp på et nasjo-nalt nivå. Riksantikvaren børkomme inn i bildet så raskt sommulig. Uthavnene er vårfysiske/bygde historie fra « Vårære og vår makt».

Feilgrep i uthavnene er ikke re-versible. Det er ingen skam å snu,det er nå dere må gjøre det. Jegetterlyser et styringsverktøy foruthavnene så raskt som mulig.Inn til dette foreligger bør det ikkegies tillatelser til annet enn vanligvedlikehold.

Siden Vest-Agder er innenfordet samme kulturfaglige områdetber jeg om at de blir utpekt somsette fylke når denne klagen skalbehandles.

StatsstipendiatSom statstipendiat, er jeg etter fyl-te 67 år et ulønnet, ivrig og uthol-dende talerør for kulturminnever-net. Det er ingen hemmelighet atdet innen kulturminnekretser erstor uenighet om det skal byggeskopier eller kontrast når nye husskal tilpasses verneområder. Herer jeg på linje med dem som ikkeønsker kontrast bygg.

Du spør om jeg vurderer minkompetanse som statsstipendiatog bygningsbevarer like høy somKulturminnevernets. Det kankanskje være på tide å minne omat det faktisk var meg som med-lem av bygningsrådet på sluttenav 70- tallet som kom med forslagetom å regulere Lillesand sentrumog uthavnene til spesialområdebevaring. Det iniativet kom IKKEfra det offisielle Kulturminnever-net. Hagen i Strandgata 10 i Lille-sand hadde i dag vært nedbyggetav en flere etasjes terrasseblokkom ikke jeg, også den gang i «12 ti-me» hadde reagert og kontaktetFortidsminneforeningen og Riks-antikvaren. Kulturseksjonen i fyl-ket uttalt seg klossete og regule-ringsbestemmelsene var ikkestrenge nok.

Jeg har i over 30 år måtte levdmed at folk enten liker eller ikkeliker at jeg er vaktbikkje for kul-turminnene i kommunen vår. Detkommer helt an på hvem og hvajeg forsvarer. I denne saken ble dumotpart i andre vernesaker er jegsikker på at vi ville vært enige.

Takk for mitt langvarige arbeidmed å redde bygningsarven vår,har jeg fått i massevis. Siste hilsenkom for to uker siden fra Riksanti-kvar Jørn Holme, der han takkerfor mitt iherdige engasjement, ogønsket meg lykke til videre i 2010.

Else RønnevigStatsstipendiat med

bygningsvern som fagområde

Svar til Tulla Elieson

STRANDGATA 10: Else Rønnevig minner om terrasseblokk-planenefor Strandgata 10. Da kom hun også på banen i «12 time».

18 Fredag 29. januar 2010 Fredag 29. januar 2010 19

Lillesand - HøvågBirkenes

Inneh.: Tonje Margrete og Trond Magne Teistedal

Vi besørger alle byråtjenester

Tlf. 37 04 65 95Hele døgnet

ConradiBegravelsesbyrå

† Hjertelig takkfor medfølelse og deltagelse ved Gerd Roll Marcus’bortgang.

Familien

†Min elskede hustru,

vår snille gode mamma,svigermor,

mormor/bestemor, oldemor,søster, svigerinne og tante

Margit Vingefødt Håkonsen29. mars 1934

sovnet stille inn på Nannestad sykehjem

26. januar 2010 med sine nærmeste

rundt seg.

Dypt savnet.

Rogger

Bjørn AnneBritt Svein-ArneEllen Ronny

Barnebarn og oldebarn

Øvrige familie

Begraves ved Bjørke kirke torsdag 4. februar kl. 13.30.Høytideligheten avsluttes

ved graven.Vennligst ingen blomster

til hjemmet.

DØDSFALL:

TAKK:

†

MENINGER:

Lillesand Kommune bestilte isin tid fra ekstern konsulentforslag til utbygging på heleFløreneshalvøya. Jeg husker attallet 700 boenheter var nevnthelt i starten. Faktisk et edrue-lig forslag, og jeg var personligmeget positiv til en slik utbyg-ging blant annet fordi jeg for no-en år siden etterlyste en gene-ralplan for videre utbygging avboliger i Lillesand Kommunesett i et 50 års perspektiv. Se-nere økte tallet til 1.000 boenhe-ter, og nå sist 2.600.Sett i lys av at boligbygging vil-le skje i hele vår kommuneparallelt med den såkalte Fløre-nesutbyggingen, var altså 700boenheter etter min vurderinget fornuftig forslag, selv om detvar et høyt tall konsentrert pået forholdsvis lite areal. Utfor-dringen lå i hvor disse 700 boli-gene skulle ligge på Flørenes-halvøya.Etter hvert tok antall boenheterhelt av, og ble etter min fagligevurdering, et komplett urealis-tisk prosjekt på Fløreneshalv-øya. Hvem skulle finansiere etså stort antall i et 40 års per-spektiv? Meg bekjent er det kun

gjort tre forsøk på en økono-misk analyse av totalprosjektet.Ett er godt kjent gjennomChristian Thommessens arti-kler i Lillesands-Posten. Det an-dre er gjort av kommunens inn-leide konsulent. Etter min vur-dering har sistnevntes analysestore usikkerhetsmomenter ogtil dels for optimistiske tall. Dettredje er uoffisielt gjort av enmeget habil professorhjernehvor konklusjonen her var«som å sette penger i bankenhvor du selv må betale renten».Det vil i tillegg legges et megetsterkt press på kommunens ad-ministrasjon som allerede nåhar utfordringer med å behand-le søknader på dagens nivå.Selvsagt måtte kapasitetenøkes, men mesteparten av byggog plan administrasjonen villefå et meget sterkt press i 40 årfremover.Min oppfordring til Lillesandkommune er å skrinlegge helekommunedelplanen for Fløre-neshalvøya med 2.600 boenhe-ter og oppheve bygge- og dele-forbudet. Reduser antallet be-traktelig f.eks til omkring detopprinnelige tallet enheter

hvor Dyvikområdet avsettes tildisse som en del av kommune-planen for hele Fløreneshalv-øya. Ved opphevelsen av bygge-og deleforbudet, ser jeg for megat man gjennom årenes løp påhele halvøya vil se en organiskvekst i boligbyggingen i en me-get kontrollert vekst avpassettil nåværende veistruktur mednoe utvidelse av denne. Meddette unngår man et gigantiskog urettferdig inngrep i et sår-bart område i Lillesand. Lille-sand kommune har flere områ-der hvor det er naturlig å byggeboliger u t e n å foreta dyre,infrastrukturelle inngrep.Gamle E-18 er et godt eksempel,og her ligger infrastrukturenmer eller mindre klar. Strek-ningen Svennevig til Kjerling-land er i så måte meget interes-sant. Vi vet at det også kommerflere utbyggingsområder sometter hvert passerer godkjen-ning.Lillesand trenger naturligvisflere boliger for å holde trittmed utviklingen i vår kommu-ne. Nye E-18 kommer til å vitali-sere Lillesand kommune påmange områder. Vi ser en me-

get positiv etableringstakt påvåre næringsområder som i segselv krever flere boliger til desom skal jobbe der. Flere uten-bys fra flytter til Lillesand pågrunn av nye E-18. Vi hører sta-dig vekk at Lillesand er en godby å bo i. Det særpreg kan vi be-holde dersom vi bygger nye bo-liger gjennom organisk, kon-trollert vekst. Gigantutbygging

på et meget lite område hørerikke hjemme i Lillesands sjel.Vi skal også holde oss for godetil å ekspropiere (les; robbe) an-nens manns fritidseiendom forat nyeetablerere skal kunne hafri adgang til disse, mot at eier-ne kastes ut! For meg fremstårdet som dypt urettferdig.

Bjørn Hagen, megler

Flørenesplanen til besvær

Debatten i diverse aviser har nåtil dels blitt vinklet negativt ogmot utbygging på Flørenes. Ut-fordringene på Kvivigodden(felt A) må løses og ikke sette enstopper for resten av utbyg-gingsplanene på Fløreneshalv-øya. Ikke alt av informasjon fradebattantene er like troverdig.Vi (noen grunneiere som eierfelt B og C) mener for eksempelat følgende påstander som erkommet fram i pressen, ikkestemmer med virkeligheten:- atflotte turområder forsvinner- atdet skal bygges i hundremeters-beltet- at det er i strid med hvafaggruppene i ATP-prosjektetønsker- at det på grunn av atområdet er kupert, blir mye dy-rere å bygge ut- at utbyggingenikke vil bli lønnsom- at utbyg-gingen vil bli dyr for kommu-nenEtter vår oppfatning er de faktis-ke forhold: - at en liten spaserturfra Lillesand sentum båndleggeret tyvetalls hytteiere noen av deflotteste friluftsområder medsvaberg og strender med nydeligkveldssol for Lillesands innbyg-gere- at når disse hytteområdenenå er truet, vil eierne ikke bareforhindre en utbygging på Kvivi-godden hvor hyttene deres er,men så tvil om (forhindre) heleutbyggingen av Fløreneshalvøyafra Dyvik til Breiviga i enden avveien. Dvs at et tyvetalls familiervil hindre utbygging av boligertil 2500 familier i et fremtidig bo-område i løpet av de nærmeste 30åreneDet kan ikke vi grunneiere sittepassivt å se på. Vi aksepterer athytteeierne jobber alt de kan forå beholde sine områder. Men debør holde seg til fakta. Hytteeiereog grunneiere må følge spillere-glene og uttale seg når planen

blir lagt ut på høring. Først daforeligger alle fakta og det blirmulig å trekke de rette konklu-sjoner. Forhåndsprosederingen ipressen nå er langt på vei basertpå synsing og ikke fakta.

En utdypningLa oss utdype påstandene vi me-ner ikke er i overensstemmelsemed fakta, og la oss begynne medpåstanden om at flotte turområ-der vil forsvinne. Fløresteinen erhyppig besøkt, spesielt i helgene.Vi har hørt at ca. 2500 personerregistrerer seg i boka på toppen iløpet av et år. Ganger vi det medto for uregistrerte, blir det ca.5000 besøkende i året. Alle vet atFløresteinen vil bestå.

Det er vanskelig å tallfestehvor mange som årlig benytterYtre Fløreneshalvøya som tur-område, kanskje 1000? Vi ser ihvert fall svær få mennesker herute. Fra Grundsund til en linjemellom Klingsund og Kviviga erså godt som alle stier grodd igjen- unntaket er en merket løype fraKviviga til Klingsund. Ifølge kar-tene til kommunen skal det ikkebygges i hundremetersbeltet påYtre Fløreneshalvøya. For øvriger det kun høye stup fra Mien,langs Grunnesund og til Fløre-neskilen.

Hytteområdet rundt Thingsa-kerfjorden er utbygd med ca 20store og små hytter. Her er detyrende liv i en kort og hektisksommersesong. Dette er det enes-te området på vestsiden man kantilbringe sommeren i vannkan-ten. Hva fylkesvei 238 på Flø-renes angår, så er den en yndetgang- og joggevei. Per i dag fore-ligger det ingen planer om å gjø-re noen forandringer på den.

Oppsummert kan vi si at alt ialt er det ikke veldig mange som

i dag benytter området det ersnakk om. Det vi grunneiere harsagt ja til, er et yrende liv i fjæra,innen hundremetersbeltet,rundt Fløresteinen, samt flottegrøntområder for ca. 700 familier(i felt b og c). Kommunen trengerinnbyggere, og vi er stolte av at vihar sagt ja til det.

Prosessen i kommunenVi grunneiere har per i dag ikkevært innkalt enkeltvis til møtemed administrasjonen ellerRambøll for å si vår mening. Detgis vi anledning til når planenlegges ut for høring. Vi grun-neiere har tiltro til at den politis-ke og administrative ledelse ikommune nøye følger opp sinesaksbehandlere og innleide råd-givere slik at en unngår utset-telser grunnet saksbehandlings-feil.Kostnadsfordeling mellom kom-mune og utbygger.

Hytteeierne forsøker å frem-stille Flørenes utbyggingen somøkonomisk ulønnsom med denhensikt å få politikerne og opini-onen på sin side, men en grundigutredning fra Rambøll viser noeannet. Også det faktum at storeprofesjonelle aktører innen eien-domsutvikling som SkanskaNorge AS viser stor interesse forplanene og vurderer utbygging-en som økonomisk interessant,burde veie tyngre en enkeltper-soners antakelser om økonomi-en i prosjektet. Vi grunneiere erinnforstått med at utbygger bæ-rer alle kostnader i forbindelse

med infrastrukturen (vei, vannog kloakk). Erfarne huskjøperevet at dette blir innbakt i tomte-prisen, noe som er alment aksep-tert, men muligens ukjent forfolk i store byer hvor alt er ut-bygd allerede.

Når det gjelder andre service-tilbud som kommunen eventueltbygger (skole, barnhager, brann-stasjon etc ), så er det lovpålagtetjenester. Dette må kommunen li-kevel bygge om det blir utbyg-ging langs gamle E-18 eller Hø-våg. Bygger man i småklatterlangs gamle E-18, vil for øvrig al-le skolebarn måtte transporteresi buss, noe som vil bli dyrt.

EkspropriasjonDe største byene i Norge ble bygdute ved havet. Sjøen var trans-portvei nummer én i gamle da-ger. Alle byene begynte i det småog ekspanderte over år. Det er ik-ke noe ukjent fenomen at bynæreområder ble ekspropriert til for-del for industri, handel eller bo-ligformål. Om områdene det herer tale om(for det meste stran-dområder) skulle bli ekspropri-ert, så er det naturlig om Lille-sand skal bli større. Mange villesi at det ville være fantastisk forLillesands innbyggere å sitte ognyte solnedgangen på svaber-gene så å si midt i byen. Det villevære ganske unikt i Norge. Tilsammenligning har Kristian-sand sin bystrand med ett yrendefolkeliv om sommeren. Det skalogså nevnes at en grunneier hartilbudt kommunen ett flott områ-

de som erstatningstomter til deberørte hytteiere.

Type bebyggelse og befolknings-

utviklingen i kommunen

Kommunen har bestemt at der-som det skal bygges på Flørenes,så blir det for den jevne innbyg-ger. Utbyggerne i samarbeid medgrunneieren er de som best kanvurdere økonomien i en utbyg-ging.

Lillesand er avhengig av økteskatteinntekter i fremtiden. Vimå tiltrekke oss nye innbyggereved å kunne tilby attraktive sen-trale boområder med alle kom-munale tjenestetilbud innefor ettområde. Hvis vi tolker tabellenunder, vil vi se at om 20 år er detkanskje 1600 lønnsmottagere og2000 pensjonister. Disse skalskattes for å betjene de kommu-nale oppgaver og ansatte. Der-som disse tallene holder stikk,vil kommunen ikke kunne opp-rettholde dagens servicenivå ogderfor er Lillesand nødt til å fåinn større skatteinntekter fraflere lønnsmottagere.

Vi tror at Flørenes er kommu-nenes beste og rimeligste tilbudtil nye innbyggere. La oss støttepolitikerne i sitt arbeid med ålegge til rette for en god og forut-sigbar boligutbygging i Lillesandde nærmeste tiårene. Forutsig-barhet gir grunnlag for ro og sta-bilitet og viser at politikerne taransvar for Lillesands fremtid.

Jo Hjerkinn, Flørenes

Utbygging av Fløreneshalvøya

Tabellen under hentet fra Statistisk sentralbyrå

0 1-4 5 6-12 13-15 16-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80-89

MENINGER:

Ved å studere nærmerede betenkelighetene somhar kommet frem særligpå den økonomiske siden,men også på den natur-viktige delen, er det utro-lig at noen fremdeles kantviholde på utbyggings-planene.Ut fra de mange avisinn-leggene mot en så radikalutbygning av nevnte om-råder, skulle det gi et godtbilde av situasjonen. Taren for seg en rask vurde-ring av de mange leser-innleggene skulle det ik-ke være vanskelig å sehvilken retning folkeme-ningen peker i - ta noen avoverskriftene i L-P somklart gir oss et bilde avfolkets mening: «Rase-ring av turterreng»,«Stopp utbyggingsplane-ne», «En forstemmendeopplevelse», «Fra 1000 til 2600boliger på 3 måneder», «Evigeies kun det tapte» og «Legg Flø-renesplanene på is». Den enestevirkelige positive omtalen avplanen er: «Lønnsom plan forFlørenes», men blir disse tan-kene holdt opp mot Chr. Thom-

messens nøyaktige beregning-er: «Gigantunderskudd på Flø-renes» og «Et dyrt Bygdøy somingen vil ha»?Etter en studie av alle disse inn-leggene sier det seg selv at et an-svarlig bystyre vil neppe føre si-ne innvånere inn i et uføre det

kan ta tid å få fjernet ettervirk-ningene av. I mellomtiden skjøt-ter L-P sin oppgave som lokal-avis som formidler tanker ogmeninger for stedets innvånere,og når sant skal sies peker veldenne utelukkende en vei?

L.O. Abrahamsen

«Taler varmt for Flørenes»

Viser til ditt innlegg i Lille-sands Posten tirsdag 26 januar.

Som svar på dine spørsmål til meghar jeg valgt å la leserne få ett inn-blikk i hva min mening var da jegklaget saken inn for Fylkesman-nen og Riksantikvaren.

Kystfortelling i særklasseTettstedet Brekkestø represente-rer en kulturhistorisk kystfortel-ling av ypperste klasse. Ikke bareer dette stedet verdifullt sett fra etlokalt perspektiv, også i nasjonalog internasjonal sammenheng erBrekkestø og uthavnene på Sør-landet særdeles verneverdige fordet finnes bare et eksemplar avhver av dem i hele verden. Dettemå vi ta innover oss og vise re-spekt for. Uthavnene på Sørlandetvar motoren i kontakten til Euro-pa. Det er her vi har vår identitetog historie. Dette må vi ikke øde-legge med ufullstendige regule-ringsplaner, kortsiktig tenking ogklossete saksbehandling.

At ikke Brekkestø, Åkerøya,Gamle Hellesund og Ulvøysund ermer beskyttet for inngrep fortel-ler noe om kommunen og politi-kernes forståelse av verdiene de ersatt til å ivareta.

Som styringsverktøy for uthav-nene må det snarest utarbeides enkonsekvensutredning og regule-ringsplan hvor det tas hensyn tilde naturgitte omgivelsene, auten-tisitet i bygningsmassen, infra-struktur og virkningen av at deligger innenfor 100 m beltet.

Etterlyser et bedre styringsverktøyInngrep i de bestående antikvaris-ke bygningsmiljøene på Sørlandetbør skje med stor omtanke og var-somhet. Det er kommunens an-svar å sørge for at vern av uthav-nene skjer på en god måte. I dennesaken vil jeg rose flertallet i plan-utvalget i Lillesand for deres vilje

til vern av Brekkestø. Det er der-for svært beklagelig at det haroppstått en situasjon hvor en litegjennomtent formulering fra enpolitiker åpner opp for nybyggmidt i verneområdet i Brekkestø,med de konsekvensene dette vil få.

I Kulturminnemeldingen (St.meld. 16, 2004-2005) varslet regje-ringen en økt satsing på kystkultur.Noen av de viktigste tiltakene somvarsles er at staten skal:

● Etablere et verdiskapnings-program med vekt på kystkultur.

● Styrke og utvikle fartøyvernetsrolle som pådriver for lokal verdi-skapning langs kysten.

● Legge større vekt på verdi-skapning i Kulturminnefondetssatsinger.

● Utvikle bevaringsplaner somsikrer flere kulturminner og kul-turmiljøer langs kysten og legge tilrette for vern gjennom bruk.

● Øke de statlige tilskuddene tilfredede og fredningsverdige kultur-minner langs kysten. Utvikle tema-tiske og geografiske verneplanerfor et utvalg marinarkeologiskekulturminner.

KonklusjonBrekkestø er et tettsted og en ut-havn av internasjonal betydning,av den grunn er det naturlig atdenne saken løftes opp på et nasjo-nalt nivå. Riksantikvaren børkomme inn i bildet så raskt sommulig. Uthavnene er vårfysiske/bygde historie fra « Vårære og vår makt».

Feilgrep i uthavnene er ikke re-versible. Det er ingen skam å snu,det er nå dere må gjøre det. Jegetterlyser et styringsverktøy foruthavnene så raskt som mulig.Inn til dette foreligger bør det ikkegies tillatelser til annet enn vanligvedlikehold.

Siden Vest-Agder er innenfordet samme kulturfaglige områdetber jeg om at de blir utpekt somsette fylke når denne klagen skalbehandles.

StatsstipendiatSom statstipendiat, er jeg etter fyl-te 67 år et ulønnet, ivrig og uthol-dende talerør for kulturminnever-net. Det er ingen hemmelighet atdet innen kulturminnekretser erstor uenighet om det skal byggeskopier eller kontrast når nye husskal tilpasses verneområder. Herer jeg på linje med dem som ikkeønsker kontrast bygg.

Du spør om jeg vurderer minkompetanse som statsstipendiatog bygningsbevarer like høy somKulturminnevernets. Det kankanskje være på tide å minne omat det faktisk var meg som med-lem av bygningsrådet på sluttenav 70- tallet som kom med forslagetom å regulere Lillesand sentrumog uthavnene til spesialområdebevaring. Det iniativet kom IKKEfra det offisielle Kulturminnever-net. Hagen i Strandgata 10 i Lille-sand hadde i dag vært nedbyggetav en flere etasjes terrasseblokkom ikke jeg, også den gang i «12 ti-me» hadde reagert og kontaktetFortidsminneforeningen og Riks-antikvaren. Kulturseksjonen i fyl-ket uttalt seg klossete og regule-ringsbestemmelsene var ikkestrenge nok.

Jeg har i over 30 år måtte levdmed at folk enten liker eller ikkeliker at jeg er vaktbikkje for kul-turminnene i kommunen vår. Detkommer helt an på hvem og hvajeg forsvarer. I denne saken ble dumotpart i andre vernesaker er jegsikker på at vi ville vært enige.

Takk for mitt langvarige arbeidmed å redde bygningsarven vår,har jeg fått i massevis. Siste hilsenkom for to uker siden fra Riksanti-kvar Jørn Holme, der han takkerfor mitt iherdige engasjement, ogønsket meg lykke til videre i 2010.

Else RønnevigStatsstipendiat med

bygningsvern som fagområde

Svar til Tulla Elieson

STRANDGATA 10: Else Rønnevig minner om terrasseblokk-planenefor Strandgata 10. Da kom hun også på banen i «12 time».