Tyrkia etter 1920

1920 Sevres –fredsavtale

Tyrkia etter 1923 Lausanne

September 1922: Izmir tatt tilbake

Kemal, nasjonen og religionen

Gazi Mustafa Kemal – en muslimsk helt

Forsvare muslimske flertallsområderEtter 1922 befolkningsutveksling:

”grekere” (=kristne) fra Tyrkia mot ”tyrkere” (= muslimer) fra Hellas

Kemal til folket 1921

We, your representative, swear in the name of God and the Prophet that this is not a rebellion against the sultan or the caliph. Do not believe the lies of those English spies who want to make our sacred country defenceless and deserted. They are trying to turn you against your brothers who gave their lives for the honour of their country and religion. If you help them, religion will lose its last homeland, and our nation its freedom… May God curse those traitors who help the enemy, and may His praise be upon those who strive to save the caliph and the sultan, the Nation and the Fatherland.

Reformer under Atatürk 1

1923 republikk 1924 kalifatet opphevet Religionen tett kontrollert gjennom Diyanet

(Kontoret for religiøse saker)

Avskaffelsen av kalifatet opplevd som svik: opprør 1925

Sheyh Sait

Reformer under Atatürk 2

1925-29: Lov for opprettholdelse av orden, gav i praksis all makt til Mustafa Kemal og hans parti

Sufi-ordener forbudt

1925 hattereformen 1926 nytt lovverk

ny kalender 1928 nytt alfabet 1930-tallet statlig intervensjon i økonomien 1934 navnelov

Kemalismens prinsipper

RepublikanismePopulismeSekularismeNasjonalismeEtatismeRevolusjonisme

Mustafa Kemal ”Atatürk”(1881-1938)

En alternativ vei til moderniteten

Said Nursi (1873-1960) og Nurcu-bevegelsen

Et opplyst islamArbeid for alfabetisering, utdanning, vitenskapSekularisme forstått som religiøs frihet

Etter 1945: demokratisering

Det Demokratiske Parti vant valget i 1950

Adnan Menderes statsminister 1950-60Nurcu viktig innflytelse

Liberaliserte religionspolitikkenLiberaliserte den økonomiske politikkenTok Tyrkia inn i NATO

Fire politiske hovedtendenser

Høyre-kemalisme: Demokratiske Parti, Rettferdspartiet, Sanne veis parti (DYP)

Venstre-kemalisme: Republikanske folkeparti, Demokratiske venstreparti.

De fleste statsministre fra høyre- eller venstrekemalistene

Ultranasjonalisme: Det nasjonale handlingspartiet

Islamisme: Nasjonale redningsparti, Velferdspartiet, Dydspartiet, Partiet for rettferd og utvikling (AKP)

Militæret som ”Vokterråd”

1960 venstreorientert, Menderes blir hengt

1971 høyreorientert”kupp mot kaos” I

1980-83 høyreorientert ”kupp mot kaos” II

1997 ”Postmoderne kupp”mot islamistene

Kenan Evren

Tre par motsetninger

Tyrker - kurderforbud mot etnisk baserte partier

Sunni - aleviDiyanet som vokter av sunni-

ortodoksi

Sekulære - religiøseforbud mot religiøst baserte partier

Det kurdiske problemet Kurdere 15-20 % av befolkning

(halvparten av alle kurdere) Kurdisk språk og identitet undertrykt PKK: opprør 1984-99

DTP - Partiet for etdemokratisk samfunn:55 borgermestre,inkl. fleste kurdiske provinshovedsteder

Tyrkias shia-minoritet

Alevier, heterodoks shia-sektLavere sosiale lagCa 20 % av befolkningOpptøyer Istanbul 1995

Islamismen vinner innflytelse

Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv

Første seier: Velferdspartiet blir største parti 1995Necmettin Erbakan statsminister 1996-7

AKP i regjering 2002- AKP vant valget desember

2002: 34 % av stemmene ga 66 % av setene

Recep Tayyip Erdogan(1954)statsminister 2003-

Islamist?