fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning
DESCRIPTION
Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning. Velkommen til informasjonsmøte! Ved styreleder professor Rolf Reed. Fokus på kvalitet. Fagevalueringer bidrar til kvalitetsheving ved at de: - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og
psykologisk forskning
Velkommen til informasjonsmøte!
Ved styreleder professor Rolf Reed
Fokus på kvalitet
Fagevalueringer bidrar til kvalitetsheving ved at de:• Fremskaffer viktig grunnlagsmateriale for
Forskningsrådets strategiutviklingsarbeid.• Er nyttige for fagmiljøene selv i deres
forskningsstrategiske arbeid. Fagevalueringer gir grunnlag for:
- Interne kvalitetsdiskusjoner- Faglige prioritering- Nye måter å organisere forskningen på
•
Konkrete svar på viktige spørsmål:
Fagevalueringen vil bla.belyse følgende:
• Hva er vi gode på? Eller: Innen hvilke fagområder og disipliner ligger
Norge i forskningsfronten internasjonalt?
• Hvor trykker skoen?Eller: Hva kan gjøres for å heve kvaliteten på
forskningsområder som er svake, men nødvendige?
• Ledes forskningen på en tilfredsstillende måteI møte med nye utfordringer er ledelse en kritisk
faktor
Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og
psykologisk forskning
Hvordan vil evalueringen bli gjennomført?
Ved avd.sjef Gro E M Helgesen
Hensikten med evalueringen:
• Gi forskningspolitiske råd til regjering og departementer
• Bedre plattformen for forskningsstrategiske beslutninger i Forskningsrådet og i berørte institusjoner
• Foreslå tiltak som kan gi økt kvalitet og effektivitet innen de aktuelle forskningsområdene.
Organisering:
3 ekspertpanel: Clinical research Public health and health services
research Psychiatry and psychology
En overordnet rapport vil bli utarbeidet basert på de tre panelrapportene.
Evalueringen organiseres som et prosjekt.
Mandatet:
Panelene skal evaluere forskningens: Vitenskapelige kvalitet Relevans Samarbeid (nasjonalt og internasjonalt) Organisering Ledelse
Panelene blir bedt om å ta hensyn til tilgjengelige ressurser.
Fremdriftsplan for evalueringen:
• Oppnevning av paneler – Jan/febr 03• Faktaark – 1 febr 02• Egenvurderinger – 20 febr 03• Høringsmøter – Mai - aug 03• Evalueringsrapporter – Des 03• Offentliggjøring – Jan 04
Felles rapport med overordnede vurderinger og anbefalinger – Jan – mai 04
Innholdet i evalueringsrapportene
Vurderinger av de enkelte instituttene/enhetene
Anbefalinger om forskningsaktiviteten fremover
Forskningsstrategiske vurderinger og anbefalinger/råd
Retningslinjer for panelenes arbeid
• Ikke omtale av enkeltforskere eller forskergrupper ved angivelse av personnavn
• Evalueringen avgrenses til institutt/enhets nivå.
• De evaluerte instituttene/enhetene får anledning til å kvalitetssikre faktaopplysninger.
Retningslinjene blir gjort kjent for panelene ved oppnevning
Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og
psykologisk forskning
Erfaringer, trusler og muligheter
Ved prosjektleder Malena Bakkevold
Hva har vi lært?• Planlegge (prosjektplanlegging)• Avgrense (faglig og organisatorisk)• Informere og gå inn i dialog• Benytte faglige rådgivere• Sette rammer for panelenes arbeid• Spre resultatene!
Forskningsrådets rolle:Legge til rette, følge opp, gi råd til
myndighetene
Styrke og muligheter
NÅ• Grundig planlegging• Tilgjengelige
ressurser• God kontakt med
miljøene• Vilje til dialog• Bevisst bruk av
faglige rådgivere
FRAMTID• Høyere
forskningskvalitet• Mer offensive råd fra
Forskningsrådet• Forskningsmiljøer
bevisste egne muligheter
• Goodwill i miljøene
Svakheter/farer og trusler
NÅ• Evalueringens
omfang• Tidspress• Ekspertproblemer• Mangelfull
prioritering av evalueringen
• Svake egenvurderinger
FRAMTID• Manglende
oppfølging:– For få ressurser– Manglende plan for
gevinstrealisering– Tretthet i miljøene
•Oppfølging av biofagevalueringen
Konkrete resultater:
• Reorganisering av institutter, sammenslåing av avdelinger
• Etablering av nye forskergrupper og av større grupper
• Etablering av allianser• Funksjoner som styrker strategisk utvikling og
forskningskoordinasjon (bla.interfakultære utvalg)• Endret ressursfordeling• Økning av driftsmidler til postdok.stipendiater
Fagevalueringer gir resultater!
Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og
psykologisk forskning
Forskning ved universitetene og universitetssykehusene
Ved rådgiver Berit Nygaard, klinisk avdeling
Fagevaluering
• Dekke det som ikke ble dekket av biofagevalueringen
• MH’s ansvarsområde
• Favne alt - avgrense?
Fagevaluering
• Klinisk
• Epidemiologisk
• Samfunnsmedisinsk forskning
• Helsefaglig
• Psykologisk
Fagevaluering
Avgrenset til vitenskapelige stillinger ved
• Universitetene
• Universitetssykehusene
• Instituttsektoren
Fagevaluering
påuniversitetene og universitetssykehusenevil omfatte: professor I
professor IIførsteamanuensispost-doks
----------------------------------------------------doktorgradsstipendiater
Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og
psykologisk forskning
Forskning utenom universitetsmiljøene - relevante institutter
Ved rådgiver Arthur AAmodt
Inklusjonskriterier:
• Relevant forskning innen MH’s ansvarsområde som er på samme nivå som i universitetssektoren og ved universitetssykehusene og som har et visst omfang
• Man bruker andre stillingsbetegnelser i instituttsektoren, for eksempel forskningssjef, forskningsleder, forsker I og forsker II
• I egenvurderingen tas med stillinger på samme nivå som de som brukes i universitets- og sykehussektoren
Institutter som tas med i evalueringen:
• Nasjonalt folkehelseinstitutt • Kreftregisteret
• Statens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI
• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA
• Forskningsinstituttet ved Modum Bad, Gordon Johsens stiftelse
Institutter som ikke inkluderes :
• SINTEF Unimed (Den basal medisinske forskningen ble evaluert i
2000 – hele instituttet ble evaluert i 2001)
• Stiftelse for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus – HELTEF
(ble evaluert i 2001)
• Nic Walls institutt (driver hovedsakelig fagutvikling)
Egenvurderinger
Instituttenes/enhetenes bidrag til evalueringen
Ved avd.sjef Gro E M Helgesen
Egenvurderinger:
Gir grunnleggende informasjon om instituttet/enheten og forskningen
Er et viktig dokument for panelene
Frist: 20 februar 2003
Forutsetter:• Høy kvalitet:
– Innhold– Framstilling
• Instituttet/enheten har ansvar for kvalitetssikringen
• Forskere må involveres• Sendes samlet fra
instituttet
Egenvurderinger - Faktaark:Faktaarket skal være til hjelp for ekspertpanelene
Innhold:• Organisation – Organisation chart• Positions• Tenured professors• Graduates• R&D expenditures by main source of funding• Date and signature
Frist for faktaarket: 1 februar 2003
Egenvurderinger - Disposisjon• Instituttets/enhetens organisering• Omtale av forskningsaktiviteten• Forskningssamarbeid• Forskerrekruttering• Forskningsledelse• Sterke og svake sider• Strategi og fremtidige planer• Større investeringer senere år• Rammebetingelser for forskningen
2 vedlegg (se veiledning for egenvurderingen)
Hva er spesielt viktig for dere?
• Egenvurderingen: - sentrale, riktige og korrekte opplysninger,
godt gjennomarbeidet dokument, oversiktlig
• Høringsmøtene ( panel - forskere):- korte, godt forberedte innledninger på engelsk