EnergiRikeMAGASINET

Setter energi, miljø og verdiskapning på dagsordenNr 6, mars 2014

EU vil doble reduksjonen i klimautslipp til 40 % innen 2030. Betydningen dette får for Norge er et hovedtema i denne utgaven av EnergiRike Magasinet.

EU dobler ambisjonene

2

Lars A. Myhrestyreleder EnergiRike

Norge og EuropaUnder planleggingen av EnergiRikekonfe-

ransen 5. og 6. august 2014 er det to

hovedspørsmål som opptar oss.

Kongeriket har etter 8 år med rødgrøn flertallsregjering,

fått en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittpartiet

med avtalefestet konsultasjon med Venstre og Kristelig

Folkeparti for å sikre flertall i Stortinget.

I august har den blåblå regjeringen ledet landet i nært ett

år. Regjeringen stiller med EU-minister Vidar Helgesen og olje

og energiminister Tord Lien, men også politikere fra andre poli-

tiske partier vil være godt representert.

Konferansen gir oss førstehåndskontakt med premissle-

verandører og ikke minst besluttere som kan ha avgjørende

betydning for så vel energiprodusenter som brukere på alle

nivå.

Det er avsatt god tid for mingling og sosialt samvær for

å gi anledning til kontakt og utveksling av synspunkt mellom

næringen og besluttere på alle nivå.

Konferansemiddagen vil her være et av høydepunktene

hvor vi har sikret oss professor Frank Aarebrot ved Universitet

i Bergen til å gi til beste det han har å by på i fri dressur.

Som på de fleste områder er også energibruk og ener-

giforsyning i Norge påvirket av beslutninger som fattes

utenfor våre grenser.

Tyskland er på mange måter en drivende kraft i EU. De

har bestemt seg for å fjerne sine atomkraftverk innen 2022.

Den elektriske kraften som atomkraftverkene produserer

skal erstattes med fornybar kraft. Det betyr at de vil ha en

elforsyning som vil være dekket av ca 35 % fornybare ener-

gibærere, mens nær 50 % fremdeles vil være hentet fra

kull. Den fornybare kraften vil i det vesentlige bli hentet fra

sol og vind. Allerede nå har omleggingen i Tyskland resultert

i en mangedobling av mindre kraftverk.

Hvordan er status for den tyske «Energiwende» og

hvordan vil det påvirke energikulturen generelt? Og hvilken

betydning vil dette ha for norsk energiproduksjonen, kraftut-

vekslingen, gassleveransene og prosessindustrien?

Vi håper konferansen kan berike oss slik at vi den 5. og

6.august kan sitte igjen med ny og nyttig informasjon, nye

og viktige kontakter, og framfor alt et sosialt interessant og

kulturelt utbytte.

Stavanger primo mars 2014

3

Norge og Europa

Erna Solberg om bærekraft og verdiskaping ����������� 4-5Gasseventyret er ikke over ������������������������������������������� 6-7Norges nye rolle i Europa ���������������������������������������������� 8-9Vannkraften bygger landet �������������������������������������� 10-11 Hydrogenforum spår nytt idustrieventyr ������������� 12-13Industriproduksjonen vokser i år ���������������������������� 14-15Norsk industri og klimautfordringen ��������������������� 16-17Ambisiøse klimamål i Tyssedal ������������������������������������� 18Studentboliger i container ��������������������������������������� 20-21Aluminium eller landstrøm? ������������������������������������ 22-24Angela fyrer med kull ������������������������������������������������������ 26Tord Lien kommer til Haugesund ��������������������������������� 27EU dobler reduksjonsmålet ������������������������������������� 28-29Kunnskap skal styre rike og land ���������������������������������� 31140 år siden Jules Vernes hydrogensamfunn ���� 32-33Studenforum i Haugesund ��������������������������������������������� 34200 år med Aarebrot ������������������������������������������������������ 35

MILJØMERKET

241 Trykksak 85

2

Redaktør Prosjektleder

Einar W. Waage daglig leder EnergiRike

Harald Rasmussen harald@dhrsaga.no

Annonsesalg

Jan Åge Matland jan@dhrsaga.no

Prosjektleder Grafisk design

Odd-Atle Urvik odd-atle@dhrsaga.no

Karoline Vedøykaroline@dhrsaga.no

Prosjektgruppe

Ener

giR

ike

Mag

asin

et b

lir u

tgitt

av

Ener

giR

ike

i sam

arbe

id m

ed D

HR

Sag

a.

Hva er EnergiRike?EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessin-dustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet� Medlemmene arbeider i fellesskap for å for-ankre en allmenn forståelse for den betyd-ning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst� Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet� EnergiRike har i dag 39 medlemmer� Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med� I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike�

Opplag: 10000

Trykk: Nils Sund Trykkeri AS

Annonsepriser:

Helside: 13.000,-

Halvside: 7.500,-

Kvartside: 4.000,-

Bedriftsprofil:

Helside: 16.000,-

www.energirike.no

Innh

old

Statsråd Helgesenkommer

EnergiRikeMAGASINET

Setter energi, miljø og verdiskapning på dagsordenNr 6, mars 2014

EnergiRike konferansen i august

får også i år framtredende politi-

kere på gjestelisten. Fra Regje-

ringen er det klart at statsråd

for EØS-saker og forholdet til

EU, Vidar Helgesen er på plass i

Haugesund i august.

Siden mye av den norske

energi- og klimadebatten dreier

seg om Norges forhold til EU,

er Helgesen fagstatsråd for

mange av de sakene som vil stå

sentralt på konferansen i år.

Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen kommer til EnergiRike Konferan-sen. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

4

En bærekraftig fremtid handler om å

redusere menneskeskapte klimagassutslipp

og samtidig løfte nye millioner av mennesker

ut av fattigdom. Det betyr at verden trenger

mer og renere energi. Norge har et godt

utgangspunkt for å bidra.

Teknologiutvikling som bidrar til redu-

serte klimagassutslipp eller økonomisk

vekst i utviklingsland representerer en for-

retningsmulighet for den norske energi- og

prosessindustrien. Jeg deltok nylig i rådslag

på Lerchendal-konferansen i Trondheim om

hvordan myndigheter og næringsliv i sam-

spill kan bidra til en bærekraftig fremtid.

Kort oppsummert kan regjeringen legge til

rette for og fremme innovasjon, mens selve

teknologiutviklingen må skje i næringslivet, i

forskningssektoren og i akademia.

Den første rammebetingelsen vi må sikre

er tilgang på kompetent arbeidskraft. For å

få en stadig renere industri trenger vi både

ingeniører og fagarbeidere i verdensklasse.

Derfor må vi jobbe langs to spor. I Sundvol-

den-plattformen slår regjeringen fast at vi

skal øke antallet studieplasser i ingeniør- og

realfag. Men vi skal også gjennomføre et

yrkesfagsløft. Fellesnevneren for alle elever

er behovet for god undervisning, og derfor

satser vi massivt på etter- og videreutdan-

ning av lærere, spesielt innenfor matema-

tikk.

Den andre rammebetingelsen vi må ha

på plass er tilstrekkelig med forsknings- og

innovasjonsressurser. Norge bruker lavest

andel av BNP på forskning i Norden, men den

offentlige ressursbruken er konkurransedyk-

tig. Skal vi nå målet om at 3 prosent av BNP

skal gå til forskning i 2030 er vi imidlertid

avhengig av å spille på lag med næringslivet

for å lykkes. Derfor gikk 80 av de 320 mil-

lioner kronene regjeringen bevilget ekstra

til forskning for 2014 til Brukerstyrt Innova-

sjonsarena (BIA). Det er penger som går til

den beste næringsrettede forskningen, hvor

flere EnergiRike-bedrifter fikk støtte, deri-

blant Hydro og Alcoa.

Den tredje rammebetingelsen handler

om å stille strenge, men konkurransedyktige

krav til helse, miljø og sikkerhet. Vi har for

eksempel stilt krav om at nye ferger langs

kysten skal bruke naturgass som drivstoff.

Det gjør at vi har verdens største flåte av

LNG-skip, hvor bedrifter som Wärtsila og

Rolls-Royce leverer både design og utstyr.

Nå er både USA og en rekke land i Asia inter-

essert i den nye fremdriftsteknologien. På

KronikkAv: StatsministerErna Solberg

Bærekraft og verdiskapingEn bærekraftig fremtid handler om å redusere menneskeskapte klimagassutslipp

og samtidig løfte nye millioner av mennesker ut av fattigdom. Det betyr at verden

trenger mer og renere energi. Norge har et godt utgangspunkt for å bidra.

Statminister Erna Solbergs første utenlandsbesøk gikk til Tyskland. Hun og forbundskansler Angela Merkel hadde mye å snakke om. Foto: Statsministerens kontor.

5

samme måte har Hydro den mest effektive

produksjonsteknologien for aluminium, og

TiZir i Tyssedal ligger helt fremst på miljø-

vennlig fremstilling av ilmenitt.

Som et lite land med stor produksjon av

energi og råvarer får vi et stort overskudd.

Det gjør at vi eksporterer store verdier til

andre land, der Sverige, Tyskland og Stor-

britannia er blant våre viktigste

handelspartnere. Regjeringen skal

sikre et godt samarbeid med våre

venner i Europa, blant annet for å

legge til rette for god samhandel og

forutsigbar markedstilgang for våre

bedrifter. Eksport av norske energi-

produkter har også en klimaeffekt.

Norsk naturgass kan erstatte kull og

redusere utslippene kraftig. Norsk fornybar

energi kan balansere produksjonen av kraft

fra fossilt brennstoff og bremse utslippene.

Derfor er jeg glad for at et av enighetspunk-

tene fra mitt møte med Angela Merkel i høst,

var å videreutvikle det gode samarbeidet

Norge har med Europa om energiforsyning.

Utdanning, forskning og miljøkrav

sammen med teknologiutvikling og innova-

sjon, bidrar til en mer bærekraftig fremtid.

Samspillet mellom myndigheter og nærings-

liv gjør at bedriftene kan bidra til et mer kli-

mavennlig samfunn og likevel tjene penger.

Samtidig må vi ikke glemme at det finnes

dimensjoner utenfor markedsplassene.

I rådslaget om bærekraft i Trondheim

fikk vi med oss en utfordring hjem. Jeg ble

oppfordret til å jobbe for en global pris på

CO₂, og sammen med Klima- og miljøvern-

minister Tine Sundtoft skal jeg følge opp den.

Selv ga jeg en utfordring til den globale nor-

ske gjødselsprodusenten Yara hvor jeg opp-

fordret dem til å bidra til at flere jenter får

utdanning i utviklingsland som de er til stede

i. Samme oppfordring sender jeg like godt

videre til bedriftene i EnergiRike. Å sikre jen-

ters rett til utdanning skaper positive ring-

virkninger for familien, lokalsamfunnet og til

slutt landet de lever i. Det er et effektivt vir-

kemiddel for økonomisk vekst. Og økonomisk

vekst i utviklingsland gjør at mange av dere

kan få større markeder, hvor produktene og

tjenestene dere selger kan gjøre

veksten grønnere.

Å ta samfunnsansvar styrker

omdømmet, men det kan også

bidra til markedsplasser hvor bære-

kraft er en sterkere salgsvare. Som

den norske energi- og prosessin-

dustrien vet godt kan landet vårt

aldri bli billigst, men vi kan levere de

smarteste produktene og tjenestene. Kunn-

skap, miljø, teknologiutvikling, men også

samfunnsansvar, er en del av oppskriften på

å utvikle den smarteste økonomien. Bære-

kraft og verdiskaping er ikke en motsetning,

men selvforsterkende størrelser som gir

grønn vekst.

For å få en stadig renere industri trenger vi bådeingeniører og fagarbeidere i verdensklasse.

Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder.

www.goodideas.statoil.com

En aktiv

støttespiller på Haugalandet

6

Det norske gasseventyret er ikke overNorsk sokkel eksportere gass for 233 milliarder kroner gjennom rørledninger

i 2013. Norsk gass har en framtid i Europa, selv om noen hevder at gullalderen

er over.

Norsk gasseksport nådde en historisk

topp i 2012. Fjorårets eksport ble noe

lavere, men likevel over 100 milliarder

kubikkmeter som i rekordåret 2012.

Norsk gasseksport er avhengig av et

samspill mellom blant annet produksjon,

transportkapasitet, ressurstilgang og

marked. Dette samspillet skaper sving-

ninger. Slik jeg ser det, representerer

derfor reduksjonen i fj or ingen trend.

Norsk gass vil i mange år framover stå

for et betydelig bidrag til energiforsynin-

gen i Europa.

Det er et underkommunisert fakta at

EUs medlemsland er totalt avhengig av

importert energi. For gass har avhen-

gigheten økt de siste 15 årene uavhen-

gig av medlemslandenes samlede for-

bruk. Det er et greit bilde å ha med seg

for dem som mener vi snart må slukke

den blå fl ammen og se oss om etter

andre gjøremål.

I Storbritannia står gass for 30 pro-

sent av all kraft produksjon og 70 prosent

av oppvarmingen i bygg og husholdnin-

ger. Britiske myndigheter har ved fl ere

anledninger uttalt at gass har en langsik-

tig plass i landets framtidige energimiks.

Det er et viktig signal. Storbritannia

kniver med Tyskland om å være Europas

største gassmarked. Cirka 40 prosent

av all gass britene importerer, kommer

fra norsk sokkel. Samtidig faller landets

egen produksjon. I de mest dystre sce-

narioer er britisk gassproduksjon his-

torie i 2030. Det betyr mer import og

norsk sokkel er nærmeste kilde.

Partnerskap med store tyske ener-

giselskaper var viktig i etableringen og

oppbyggingen av norsk gasseksport. I

dagens Tyskland handler mye om for-

nybar energi basert på subsidier. Men

noen må betale regningen. Strømprisen

til tyske husholdninger har steget med

over 30 prosent fra 2007. Den grønne

revolusjonen skjuler også en annen

realitet: Gamle kullkraft verk går for

fullt, mens moderne og langt mer mil-

jøvennlige gasskraft verk står, med vekst

i de samlede CO₂-utslippene som kon-

sekvens. I den tyske kraft sektoren ser

vi nesten ingen investeringer utenom i

fornybar produksjon. På sikt kan denne

utviklingen skade tysk konkurranseevne.

Tyske politikere er i ferd med å innse

dette og endringer til fordel for gass i

landets energimiks vil forhåpentligvis

komme.

Høy produksjonsevne og et globalt

unikt transportsystem gjør at norsk

gass et meget godt posisjonert mot de

viktigste markedene i Europa. Norsk

gass har også et godt omdømme takket

være stabile leveranser og vår vilje til

å akseptere markedsmessige regulerin-

ger fra EU. Statoil som er norsk sokkels

desidert største gasseksportør, har også

vært tidlig ute med å tilby kontrakter

knyttet til markedspris for gass - ikke til

oljepris slik tilfellet var i de tradisjonelle

langsiktige salgskontraktene.

Også deler av det nordamerikanske

skifergass-eventyret skal transformeres

til eksport. Amerikanske og canadiske

selskaper har fremmet LNG-prosjekter

tilsvarende 230 milliarder kubikkmeter

gass. I likhet med Australias formidable

LNG-satsing, er det i første rekke det

asiatiske markedet som er målet.

Kan europeisk skifergass bli en kon-

kurrent for norsk gass? Lite tyder på

det per i dag. Frankrike som antas å ha

KronikkAv: Brian BjorndalAdministrerende direktøri Gassco.

Utviklingen av norsk gasseksport til Europa.

7

de nest største reservene har så langt

forbudt utvinning. I Polen som antas

å ha de største reservene, er det hittil

boret flere titalls brønner med skuffende

resultat. Mens i Storbritannia er det

betydelig motstand mot utvinning av

skifergass.

Hva med framtiden for norsk sokkel?

Skal norsk gass opprettholde sin posi-

sjon i Europa må flere felt settes i pro-

duksjon. Bekymringene mange deler, er

knyttet til kostnadsnivå og effektivitet.

Lønnsomheten på norsk sokkel er under

press. Det pekes på at nye og mellom-

store utbygginger trenger en oljepris

rundt 80 dollar fatet for å være lønn-

somme. Dette er et krevende utgangs-

punkt som kan gjøre norsk sokkel

mindre attraktiv for aktørene som skal

investere i feltutvikling og ny infrastruk-

tur. Kostnadsveksten har flere årsaker.

Det er derfor viktig å få etablert en felles

forståelse av hva som må gjøres. Uten,

kan ressurser bli liggende igjen i bakken

tross høy leteaktivitet og flere lovende

funn.

Befolkningsvekst, urbanisering og økt

velstand gjør at verden etterspør stadig

mer energi. Samtidig skal utslipp av kli-

magasser reduseres. Det internasjonale

energibyrået IEA spår at gass vil ta en

stadig større andel av den globale ener-

gimiksen, men forventer ikke vekst i det

europeiske gassmarkedet. For sju-åtte

år siden så det annerledes ut. Da ble

gass ble sett på som den ideelle partne-

ren for fornybar energi i EUs langsiktige

ambisjon om et lavkarbon-samfunn.

Det er et spor EU må tilbake til. Veien til

lavkarbon-samfunnet går ikke gjennom

økonomisk nedgang og industriell ned-

bygging. Det er en politisk umulighet i et

hvert demokrati.– Lite tyder på at europeisk skifergass blir en konkurrent til norsk naturgass, skriver admini-strerende direktør Brian Bjordal i Gassco. Foto: Lisbeth Kallevik, Gassco

Her strømmer norsk naturgass i land i Emden i Tyskland. Tyskerne konkurrerer med britene om å være Europas største gassmarked. Foto: Gassco

8

KronikkAv: Sirin EngerFagrådgiverMiljøstiftelsen Bellona

Norges nye rolle i et uforutsigbart Europa

Storstilt europeisk energiomstilling og EUs 2030-rammeverk: Omfattende

forandringer i Europa og nye rammeverk fra Brussel kommer til å ha stor

påvirkningskraft på norsk energipolitikk i de kommende tiårene.

Europa på veien mot2030 og 205022.januar 2014 la Europakommisjonen

fram sin hvitbok for EUs rammeverk for

klima og energi fram mot 2030. Erfarin-

ger fra det siste energi- og klimaram-

meverket til EU tilsier at lovverket som

dette forslaget skal bunne ut i kommer

til å ha stor betydning for en rekke sekto-

rer og teknologier over hele kontinentet.

EUs politikk- og lovutforming har stor

betydning for blant annet Norge; de stør-

ste importørene av norsk gass er Tysk-

land, Frankrike og Storbritannia, våre

viktigste handelspartnere er Sverige og

Tyskland og Norge har implementert

cirka tre firedeler av all EU-retten siden

EØS-avtalen ble undertegnet. Gjennom

EØS-avtalen blir en rekke energidirek-

tiv og -forordninger tatt inn i norsk rett,

selv om energi i utgangspunktet står

utenfor avtalens rekkevidde. Under den

europeiske 2020-strategien finnes det

en rekke føringer for hvordan Norge skal

nå sine klima- og energimål under EUs

regelverk. Det er på tide at norske poli-

tikere og forbrukere tar inn over seg at

vi i Norge er del av det europeiske ener-

gimarkedet.

I Brussel har man gjennom 2020-ram-

meverket og veikartet for 2050 vist at

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso (midten) fra Portugal sammen med kommisær for energi, Günter Oettinger (t.v.) fra Tyskland og kommisær for klimatiltak Connie Hedegaard fra Danmark under presentasjonen av EUs nye klima- og energimål fram mot 2030. Foto: EU-kommisjonen

9

man er i stand til, og ønsker, å tenke

langsiktig på klima- og energipolitikk.

Dette er, som vi har lært de siste årene,

en utfordring fordi ikke engang politi-

kere og embetsmenn og -kvinner i Brus-

sel kan spå fremtiden, og konsekvensene

av hendelser som fi nanskrisen og utrul-

ling av fornybar energi har hatt store

innvirkninger på de virkemidlene man

iverksatte under 2020-rammeverket.

Derfor mener vi i Bellona at det er viktig

at institusjonene i Brussel nå, i arbeidet

med det neste rammeverket, må legge

til rette for fl eksible, apolitiske mekanis-

mer som kan korrigere energimarkedet i

slike situasjoner.

Tyskland leder anTyskland er et av de mektigste

landene i EU, og også et natur-

lig land for Norge å sammen-

ligne seg med på mange områ-

der. «Energiewende» er den

tyske utfasingen av atomkraft

og omstillingen til et lavutslipps-

samfunn, som formelt startet i 1980 og

virkelig har skutt fart de siste ti årene.

Fra 2000 til 2012 økte andelen elektri-

sitet fra fornybar energi fra 6,3 prosent

til 25 prosent. Tyskland gjennomfører

den dypeste energitransformeringen i

Europa; i 2010 satte den tyske regjerin-

gen seg mål om å redusere CO�-utslipp

med 80 prosent og sørge for en 80 pro-

sent fornybarandel innen 2050.

Der Tyskland har valgt å gjøre varige

og dyptgripende endringer for å endre

energiproduksjonen og energimiksen,

har Norge vært i en posisjon hvor dette

ikke har vært ansett nødvendig på grunn

av vår store vannkraft produksjon.

Tyskland har hatt en usedvanlig ambisiøs

energipolitikk over de siste tiårene. Den

teknologiske utviklingen og utrullingen har

gått fort, og dessverre har man møtt på

enkelte konsekvenser som ikke var for-

ventet i den størrelsesordenen de kom. En

virkning som har overrasket enkelte aktø-

rer, og ført til kritikk mot Tysklands politikk,

er det faktum at fornybarsatsingen i perio-

der har ført til høyere forbruk av kull. Det

er imidlertid forventet at bruken av kull

vil reduseres på lang sikt. Manglende, og

for dårlig, infrastruktur er en annen utfor-

dring som enkelte vil hevde at burde vært

forutsett. I tillegg møter tyske utbyggere

av høyspentledninger til tider stor lokal

motstand mot den storstilte utviklingen

som behøves. Tyske forbrukere har også

vært nødt til å betale høyere strømreg-

ninger enn tidligere, noe som delvis er et

resultat av Energiewende.

For å redusere kostnadene forsøker

den tyske regjeringen nå å innføre maks-

grenser for utbygging av fornybar energi.

En rekke aktører i Tyskland mener at

siden man over de siste årene har sett

en betydelig teknologisk utvikling av ulike

fornybare teknologier (særlig knyttet til

solenergi), er det nå på tide å begrense

økonomisk støtte til kun de billigste tek-

nologiene. De foreslår dermed en ny ord-

ning som ikke er teknologispesifi kk, men

kun fokuserer på terrawattimer produ-

sert. Dermed deler den et sentalt kjen-

netegn med elsertifi katordningen vi har

her hjemme.

Blåblå muligheter i EuropaEU og Europa, med Tyskland som det

mest ekstreme eksemplet, har gjen-

nomgått enorme forandringer på mange

nivåer og i en rekke sektorer over de siste

årene. Nye rammeverk har hatt dyptgri-

pende eff ekt, og uforutsette konsekven-

ser.

Bellona mener at Norge har et

enormt, uutnyttet potensiale til å spille

en viktig rolle i fremtidens Europa. Nor-

ske politikere har gjennom utviklingen

av Nordsjøen vist stor vilje til å satse på

norsk teknologi og løsninger. Det

samme burde være tilfelle når vi

nå utvikler oss mot å bli et lav-

utslippssamfunn. Norge har for-

utsetninger for å være en viktig

del av løsningen både hva gjelder

naturressurser, geografi , tekno-

logi og et stort, kunnskapsrikt

forskningsmiljø.

Bellona er overbevist om at erfaringer

fra utviklingen opp til nå og det uutnyt-

tede potensialet i Nordsjøen hva gjelder

energilagring, fornybar energi, biomas-

seproduksjon og CO₂-lagring vil være

en stor del av Norges nye rolle i Europa.

Den nye norske regjeringen har her en

kjempemulighet til å vise at Norge kan

fortsette å være et teknologisk fore-

gangsland i Europa og verden fram mot

2030 og 2050. Norge kan og burde være

leverandør av kunnskap, erfaringer og

teknologi på veien mot et europeisk lav-

utslippssamfunn.

En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-student-

service som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser.

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: avd22@flt.no

STUDENTMEDLEMSKAPi FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i RogalandFLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper.

Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekt-høgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler.

www.flt.no – www.addisco.no

FLt’s eget utdanningsselskap

– vi hjelper deg videre

EUs politikk og lovutfor-ming har stor betydning for blant annet Norge.

10

Vannkraften bygger landetVannkraften har satt Norge i en helt unik situasjon. Norsk kraftproduksjon er

kostnadseffektiv, utslippsfri og tilgjengelig når den trengs. Dette kan gagne

både oss og våre europeiske naboer, dersom vi tar de rette valgene.

Temming av fossefall over hele landet la

grunnlaget for kraftforsyning og et norsk

industrieventyr i byene og i distriktene for

over 100 år siden. I dag dekker norsk vann-

kraft Norges strømforbruk og genererer

solide inntekter til det offentlige. Samtidig

kan vi lagre vannet i vannmagasiner som

gjør kraften tilgjengelig når vi trenger den.

Norge har med andre ord det ener-

gisystemet andre europeiske land bare

drømmer om. Fornybart, fleksibelt og

kostnadseffektivt. Mens resten av Europa

kjemper for å gjøre en femtedel av sin

energiforsyning fornybar i tråd med EUs

2020-mål, dekker vannkraften allerede

om lag 60 prosent av Norges energibehov.

Vi har forutsetninger i våre fjell og daler

som ingen andre har, men vi kan få enda

mer verdiskaping og klimaeffekt ut av res-

sursene våre. Det store kraftoverskuddet

vi styrer mot, kan glede både oss selv og

landene rundt oss – dersom forholdene

ligger til rette for det.

Med energinæringen på lagetEn ny politisk dynamikk preger diskusjonen

på hjemmebane og i Europa. På kontinen-

tet skjer det ting som skaper muligheter

for Norges rene overskuddskraft. Tysk-

land skal revolusjonere energi- og kraft-

systemet sitt fullstendig gjennom ”Ener-

giewende”, og satser på å erstatte fossil

energi og kjernekraft med 80 prosent for-

nybar kraftproduksjon innen 2050. Dette

har ført til fremvekst av store mengder

uregulerbar vind- og solkraft. Utover dette

har EU-kommisjonen foreslått en dobling

av reduksjonsmålet for klimagassutslipp til

40 prosent i 2030. For å bygge bro mellom

norske ambisjoner og europeiske behov,

er det noen ting som må på plass.

Solberg-regjeringen er tydelig på at

den vil legge til rette for næringslivsvekst.

Samtidig har den signalisert at Norge kan

Fornybar-næringen lever i et skjebnefellesskap med industrien, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Foto: Jo Straube / Energi Norge

føKronikkAv: Oluf UlsethAdministrerende direktørEnergi Norge

11

bidra til å løse energiutfordringene på kon-

tinentet, og ønsker spesifikt å ”sikre en god

balanse mellom utbygging av ny kraftpro-

duksjon og nye mellomlandsforbindelser”.

Regjeringens ambisjoner for verdiskaping

stemmer godt overens med energinærin-

gens egne ønsker. Sundvolden-erklærin-

gen identifiserer åtte satsingsområder for

regjeringens arbeid de neste fire årene,

blant annet å ’bygge landet’ og ’løfte kon-

kurransekraften for næringslivet i fast-

lands-Norge’. Dersom disse målene skal

nås, må kraftnæringen være en sentral

medspiller.

Energinæringen står foran tidenes

investeringsløft i nett og produksjon. Opp

imot 200 milliarder kroner skal investe-

res i ny og eksisterende infrastruktur og

kapasitet innen 2020 for å legge til rette

for fortsatt grønn vekst og verdiskaping i

fornybarnæringen. For å få til dette – og

dermed møte regjeringens ambisjoner

om å bygge landet – må rammebetingel-

sene bedres.

Helhetlig energipolitikkRegjeringen må heve blikket mot 2030

og 2050, samt se Norge som en del av et

europeisk kraftmarked, i utformingen av

sin helhetlige energi- og klimapolitikk. Kun

på denne måten kan de planlagte investe-

ringene, og Norges unike ressursgrunnlag,

sikres.

Først og fremst må norske myndig-

heter holde tempo i prosessen for de to

konsesjonssøkte kablene til Storbritannia

og Tyskland. Slik kan vannet i magasinene

våre bidra til å dekke etterspørsel på konti-

nentet når det ikke blåser og solen uteblir.

Videre må myndighetenes forestående

revisjoner av eksisterende vannkraftkon-

sesjoner sees i lys av politiske mål om å

øke produksjonen av fornybar energi.

Vann i magasiner bidrar med viktige sam-

funnsverdier som forsyningssikkerhet, kli-

mahensyn, verdiskaping, reguleringsevne

og flomsikring, og forhindrer samtidig at

det må gjøres nye naturinngrep andre ste-

der.

Norge må også sørge for at vi har et

skatte- og avskrivningssystem som gjør

oss i stand til å konkurrere i Europa. Til

tross for at Norge og Sverige gjennom

elsertifikatordningen har som mål å bygge

ut omtrent halvparten hver av 26,4 TWh

ny fornybar elektrisitetsproduksjon innen

2020, var utbyggingen syv ganger større

i vårt naboland ved utgangen av fjoråret.

Dette skyldes i hovedsak ulike rammevil-

kår mellom landene som regjeringen må

rette opp i skal målet om videre fornybar-

vekst nås.

Til slutt må vi ikke glemme at fornybar-

næringen lever i et skjebnefellesskap med

industrien. Akkurat som velferdssamfun-

nets begynnelse var fundert på symbio-

sen mellom energi og industri, finnes det

økonomiske fundamentet for fremtidens

fornybarsamfunn i skjæringspunktet mel-

lom prosessindustrien og energinæringen.

Kraftkrevende industri er avhengig av

forutsigbare strømleveranser til konkur-

ransedyktige priser for å overleve, mens

industrietterspørsel står for 35-40 pro-

sent av avsetningen vår.

Energinæringen og industrien har

lange tradisjoner for å fremme våre felles

interesser, sist gang da Energi Norge, LO

og Norsk Industri lanserte ”Felles platt-

form for økt verdiskaping” i 2011. Da sto

vi sammen om CO₂-kompensasjon for

industrien og flere mellomlandsforbindel-

ser mot resten av Europa. Dette forplik-

ter, både i dag og i fremtiden. Industri og

energi må leve side om side. Med utsikter

til et kraftoverskudd, burde forholdene

ligge godt til rette for økt industriell virk-

somhet i landet vårt.

Vannkraftens sentrale samfunnsrolle

kan ikke rokkes ved. Den har vært en

bærebjelke i oppbyggingen av det norske

velferdssamfunnet. I dag bidrar forny-

barnæringen med grønn verdiskaping og

klimaløsninger både nasjonalt og utenfor

landets grenser, mens tidenes investe-

ringsløft er nært forestående. Skal regje-

ringen nå målet om å bygge landet, kom-

mer den ikke utenom oss.

Norske kraftproduksjon er nesten utelukkende bassert på fornybar energi. Her er Hauglaland Krafts kraftstasjon i Litledalen. Foto: Odd-Atle Urvik.

12

Hydrogen – det neste, norske energi- og industrieventyretÅ overta stafettpinnen etter olje og gass som verdiskapende energibærere kan

virke som en formidabel oppgave, på grensa til det umulige.

I det vår nasjonale rikdom når nye høyder

er det derfor viktigere enn noen gang før,

å være bevisst våre største utfordringer: Vi

har forpliktet oss til å redusere de nasjonale

utslippene drastisk, samtidig som vi ønsker

å bevare og videreutvikle den norske indus-

trien. Vi ønsker også å beholde inntektsni-

vået vi har fra energieksporten – samtidig

som vi vet at verden må over til karbonfrie

løsninger for å redusere de globale klima-

utslippene. En storsatsing på hydrogen vil

kunne imøtekomme alle disse utfordrin-

gene.

Blåblå hydrogensatsing?Vil en ny borgerlig regjering med Erna

Solberg i spissen tørre å presentere en

ordentlig visjon for fremtidens Norge, og

løfte frem hydrogen som et viktig, nasjonalt

satsingsområde igjen? Forrige blågrønne

regjering bestilte nemlig NOUen «Hydro-

gen som fremtidens energibærer», som

ble overlevert daværende Olje- og Energi-

minister Einar Steensnæs. Ved overleverin-

gen i 2004 uttalte han at han så hydrogen

som en av fremtidens viktigste energibæ-

rere, både innen transportsektoren og

stasjonær energiforsyning, og at vi i Norge

har gode muligheter for å hevde oss inter-

nasjonalt på dette området. Hydrogenrå-

det ble kort tid etter opprettet av OED og

SD, og har kommet med innspill til depar-

tementene gjennom to Handlingsplaner.

Den siste ble overlevert i mai 2012, med

tittel: «Norge – en foregangsnasjon innen

hydrogen – hvordan bevare pionérrollen».

Til tross for at Hydrogenrådet i Handlings-

planen peker på en formidabel internasjo-

nal utvikling på dette området, har lite blitt

gjort for å «bevare pionérrollen» under de

rødgrønne. Kanskje et høyere teknologifo-

KronikkAv: Bjørn SimonsenNorsk Hydrongrenforum

Daglig leder i Norsk Hydrogenforum, Bjørn Simonsen.

13

kus hos vår nye borgerlige regjering er det

som skal til?

Erna, lytt til Merkel!I Tyskland står hydrogen høyt på agendaen,

og to av de tyske ministeriene har lagt

store summer på bordet og invitert fl ere

av de største tyske industrielle aktørene til

samarbeid. Resultatet: Et nasjonalt hydro-

genprogram på 10 års varighet, og med

totalbudsjett på 1.2 milliarder Euro. Hydro-

gen blir også en nødvendig komponent i

deres Energiewende. Tyskland har nå over

60 GW installert vind- og solkraft , dobbelt

så høy eff ekt som alle vannkraft verk i Norge

kombinert. Selv om dette bare tilsvarer

20% av elproduksjonen er allerede eff ekts-

vingninger og energilagring et brennhett

tema. Strømnettet må både bli smartere

og sterkere, batteribanker og fl ere over-

føringskabler til f.eks Norge må bygges.

Tyskland erkjenner at dette ikke er nok, og

har derfor startet opp over 20 prosjekter

hvor hydrogen blir produsert fra over-

skuddskraft , og lagres lokalt, eller injiseres

i gassnettverket, og klargjør for en storstilt

introduksjon av hydrogen i transportsekto-

ren. Norge har store muligheter til å levere

løsninger til dette markedet.

Store industrielle muligheter gjennom målrettet utslippskuttDe «tre store» utslippskildene i Norge er

olje og gass-sektoren, landbasert industri,

og transportsektoren. I transportsektoren

kan vi takket være ny teknologi gjøre store

utslippsreduksjoner, uten at det rammer

den nasjonale verdiskapingen vi har fra de

andre «to store». Elbiler er allerede tilgjen-

gelige, hydrogenbiler fra Hyundai er tilgjen-

gelige nå, fra Toyota i 2015, og fra resten

av bilprodusentene i 2017 og utover.

Høyt fokus på utslippskutt i trans-

portsektoren vil stimulere til økt forskning,

innovasjon og leveranser for norsk industri,

samtidig som det skaper et viktig hjem-

memarked. Gjennom utvikling av tekno-

logiløsninger for drivstoffi nfrastrukturen,

samt spesialkomponenter til nullutslipps-

biler legger vi ikke bare grunnlaget for

utslippsreduksjoner i Norge, men også for

eksport av teknologi og kompetanse til et

internasjonalt marked som i økende grad

etterspør bærekraft ige transport- og ener-

giløsninger.

Videreutvikling av norsk spisskompetanseHydrogen er et tverrfaglig teknologiom-

råde som bringer sammen kunnskaper om

gass/prosess og kraft produksjon; fagom-

råder som står sterkt i norske høgskoler,

universitet, forskningsinstitutt og industri.

Våre store industriaktører har de siste tiå-

rene spilt en viktig rolle, og Statoil, Hydro,

Statkraft og DNV GL la ned store ressurser

innen hydrogen, men stoppet satsingen i

årene 2009 - 2011. Kompetansen blir nå

videreført av mindre nisjeselskaper som

mangler de fi nansielle musklene til å kunne

ta en betydelig posisjon internasjonalt.

Leder av Enova, Nils Kristian Nakstad,

slo et slag for å utnytte spisskompetansen

Norge besitter da han under Enovakonfe-

ransen, påpekte at: «I stedet for å se på den

sterke oljesektoren som en trussel, må vi se

på den som en enorm mulighet.»

Teknologiløsninger for storskala pro-

duksjon og distribusjon av hydrogen både

til lands og til sjøs kan utvikles av sterke

norske kompetansemiljøer, og vil kunne gi

store synergieff ekter gjennom samarbeid.

En storsatsing på hydrogen er derfor også

en storsatsing og investering i den land-

baserte industrien i Norge, samtidig som

kompetanse og arbeidsplasser fra kraft -,

olje- og gassbransjen, samt det maritime

miljøet beholdes og videreutvikles.

Energistormakt - også i fremtidenHva kan vi allerede nå si med sikkerhet

om Norges fremtidige konkurranseevne,

hvis vi da ikke kan basere våre hovedinn-

tekter fra oljen lenger? Vi vil i uoverskuelig

fremtid ha en helt unik tilgang på enorme

mengder fornybare energiressurser. Men

skal vi eksportere energien til andre enn

våre nærmeste naboland kommer vi ikke

utenom hydrogen. Norge har uten sam-

menligning de største fornybarressursene

i Europa, og alle prognoser peker mot et

betydelig kraft overskudd fremover. I fl ere

tiår vil vi også ha store mengder naturgass

som kan renses for karbon før vi eksporte-

rer den i form av hydrogen. La oss derfor

engasjere våre kloke hoder nå, og sikre

inntekter og arbeidsplasser i et fremtidig

Norge ikke bare er en energieksportør,

men en eksportør av bærekraft ig energi og

energiteknologi til verdensmarkedene.

Verdifull posisjon og kompetanse på spillDet er viktig at vi ikke skusler bort posisjo-

nen som Norge gjennom fl ere tiår har opp-

arbeidet på dette området. Store private

og off entlige ressurser er investert, og fl ere

land ser til Norge for inspirasjon og kom-

mer hit for å lære. Hvis norske myndighe-

ter og industri ikke gjenopptar satsingen

innen hydrogen vil vi sakke akterut, miste

verdifull kompetanse og gå glipp av mulig-

hetene som følger når resten av verden nå

går for fornybar elektrisitet og hydrogen

som energibærere.

Gratis studietilbud som:4 Management for prosjektledere MPL

4 Total kvalitetsledelse TKL

4 Personalpsykologi PSY

4 Teknologiledelse TFK

4 Bedriftsøkonomisk analyse BØK

4 Logistikk

4 Diploma and Project Management DPM

4 Master of Business Administration MBA

4 Innføring i juridiske emner JUR

4 Matematikk for Teknisk Fagskole

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: avd22@flt.no

Avdeling 22 i RogalandAvdeling 22

Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivil ingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og øvrige tekniske funksjonærer.

14

Tydelige industri-kravtil politikkenDen norske industrieksporten vokser i 2014. Det viser tall fra Konjunkturrapporten

som Norsk Industri nylig la frem. På mange måter er det ”mot alle odds” vi kan rappor-

tere om dette løftet. Etterdønningene av svak etterspørsel, særnorsk kostnadsvekst og

sterk valuta sitter ennå i hos mange industribedrifter.

Verdien av den samlede industrieksporten

– ca 350 milliarder kroner årlig - forteller

det meste om industriens betydning for

verdiskaping og velferd. Industrien finnes

nær sagt overalt i vårt langstrakte land.

Bare olje/gass-næringen og leverandør-

bedriftene har 250 000 direkte/indirekte

ansatte.

Når denne næringen nå flytter seg

nordover langs kysten, ser de fleste hvilke

muligheter som stadig åpner seg for

industrien i Norge. Men Statoils varslede

investeringskutt skaper betydelige utfor-

dringer for leverandørindustrien.

Når vi spør ledere og eiere i norsk

industri hva som står øverst på ønskelis-

ten, er det kostnader, skatter og avgifter

de først og fremst peker på. En sier f eks:

”Få bakkekontakt med hensyn til sykelønn,

pensjon og andre kostnader, som koster

alt for mye”. En annen sier: ”Det må bli

enklere å ansette på kortere og lengre

engasjement”.

Mer fleksibilitetAndre industriledere vil ha lavere arbeids-

giveravgift og skatter for å møte konkur-

ransen fra utlandet. Man ber om mer

fleksible arbeidstidsordninger, unntak fra

Vikarbyrådirektivet, begrensning av ”det

vanvittige lønnspresset fra oljeindustrien”

og gode kraftavtaler for landbasert, kraft-

foredlende industri, fremfor at kraften

eksporteres ut av landet som strøm.

Mange er naturlig nok opptatt av sam-

ferdselsutfordringene. ”Infrastruktur –

glem jernbanen, sett ut veibyggingen til

svensker og finner”, er hva en markant,

distriktsbasert industrileder sier til oss. En

annen er om mulig enda tydeligere: ”Vår

bedrift er helt avhengig av hurtig varetran-

sport inn til oss. Utbygging av hovedveier

er veldig viktig”.

Ikke bare nyskapingDen nye regjeringen går for fortsatt utvik-

ling av olje- og gassindustrien i Norge,

men vil fokusere sterkere enn den avgåtte

på rammevilkårene for fastlands-Norge.

Dette faller i god jord hos våre medlem-

mer og tillitsvalgte. ”Bedre rammebetin-

gelser for de få som fortsatt prøver å pro-

dusere noe i Norge”, sier en industrileder.

En annen ber om mer omstillingsmidler til

eksisterende næringsliv. ”Vi må ta bedre

vare på de vi har – og IKKE bare fokusere

på nyskaping”.

”Forutsigbarhet” kommer høyt på listen

over hyppig brukte ord blant næringsdri-

vende. ”Fleksibilitet” står også høyt i kurs.

Man vil at det skal legges til rette for inves-

teringer, at formuesskatten fjernes og

det advares mot at AFP er blitt en meget

dyr ordning for bedriftene. Økt satsing på

næringsrettet forskning er en gjenganger,

det samme er innovasjon og produktutvik-

ling.

Skatten tyngerEt medlem er usedvanlig tydelig på hva

han er opptatt av: ”SKATT – selskapsskat-

ten, formuesskatten, arbeidsgiveravgiften

og eiendomsskatt på produksjonsutstyr”.

En annen gir ros til Norsk Industri når han

sier: ”Fortsett arbeidet med å forbedre

rammebetingelsene slik at norsk industri

har konkurransekraft”.

Det pågår nå en rimelig heftig, offentlig

debatt om formuesskatten. Det er på høy

tid. Men jeg skulle ønske at det ble snak-

ket mer om ”skatt på arbeidende kapital”,

ikke formuesskatt. Nøkkelen til å få utløst

mer skaperkraft og mer robuste bedrifter i

virksomheter med norske eiere, ligger i at

vi får fjernet den helt urimelige skatten på

arbeidende kapital.

Kraftforedlende industri har egne utfor-

dringer: ”Hindre økning i nettariffene for

prosessindustrien som følge av investe-

ringer i sentral- og regionalnettet”, er det

en som skriver. Et annet medlem er opp-

tatt av at myndighetene må legge til rette

for at industrien kan få bedre tilgang på

energi. ”Norge har en høy pris på gass og

termisk energi”, fastslår hun.

Tett på medlemmeneVårt mest representative medlem? Det er

trolig vedkommende som leverer denne

ønskelisten:

”Lavere lønnsvekst, stabil kronekurs,

KronikkAv: Stein Lier-HansenAdm, direktørNorsk Industri

15

større mulighet til midlertidige ansettel-

ser, lavere selskapsskatt, fj erning av for-

muesskatten på arbeidende kapital og økt

satsing på utbygging av infrastruktur”.

Vi som jobber daglig for å styrke indus-

triens konkurranseevne, merker oss de

omtalte og alle andre råd som vi har fått

i forbindelse med Konjunkturrapporten. I

møter med det politiske Norge har vi og

skal vi målbære det bedrift ene er opptatt

av. Vi vil være tett på medlemmene og så

tydelige som mulig i møtet med det poli-

tiske miljø.

Industrifokus er ikke en norsk øvelse. I

hele Europa er man opptatt av å gjenreise

industrien, via rammevilkår og innova-

sjon, kompetansebygging og infrastruktur.

EU-kommisjonen går for ikke mindre enn

en industriell ”renessanse” i Europa. Det

betraktes som selve forutsetningen for å

få bukt med massearbeidsløsheten som

har festet seg i mange EU-land. Dersom

EUs medlemsland følger opp dette for-

slaget fra Kommisjonen, vil Europa styrke

sin innovasjon og konkurransekraft etter

mange, magre år.

Det er på høy tid.

– Verdien av norsk industriproduksjon vil vokse i 2014, sier administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen. Foto: Odd-Atle Urvik

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: avd22@flt.no

Avdeling 22 i RogalandAvdeling 22 i Rogalandi Rogaland

For 250,- i halvåret

får du som studentmedlem:4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på

arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden)

4 Helårs reiseforsikring

4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil),

med rett til å tegne andre rimelige forsikringer

4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver

4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk»

4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger

4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser

4 LOfavør fordeler

Nå med reiseforsikring!

16

Løsningen – ikke problemetNorge og EUs klimapolitikk gir store utfordringer for den norske land-

baserte industrien. Det er ingen god klimapolitikk. Store investeringer i

kraftnettet i Norge er begrunnet med et politisk ønske om å elektrifisere

oljeplattformer fra land.

Ingen må bli overrasket over at dersom

oljeindustrien tapper fastlandsnettet for

strøm, så vil det føre til knapphet på energi

på land, og økte priser på vannkraft.

Begrunnelsen er at elektrifisering av

oljeplattformer reduserer nasjonale CO₂

utslipp og samtidig reduserer lokale utslipp

og støy på plattformen. Dette er positive

forhold som taler for elektrifisering, men,

og her er et stort men, elektrifiseringen vil

kunne få store konsekvenser for

annet næringsliv og husholdnin-

ger. Elektrifisering reduserer hel-

ler ikke globale utslipp av CO₂, mer

sannsynlig kan det medføre økte

globale utslipp. Gassen som da ikke

blir brukt til å produsere strøm ute

på plattformene, slik som i dag, blir

isteden sendt til utlandet, der den

slipper ut minst like mye CO₂.

Dette er dessverre ikke utredet av offent-

lige myndigheter, så uvissheten råder om

elektrifisering er ett godt globalt klimatiltak

eller ikke. Men vi kan spørre innbyggerne

i Midt-Norge hva utbyggingen av Ormen

Lange-feltet gjorde deres strømregninger i

perioder med knapphet på energi. Vårt syn

er klart. Elektrifisering av olje og gassplatt-

former fra strømnettet tapper fastlandet

for strøm, som igjen kan undergrave nye

investeringer i industrien og føre til høyere

strømregninger for folk flest. Det har heller

ingen åpenbare miljøeffekt.

Statoil presenterte i nylig sitt konsep-

tvalg for feltet Johan Sverdrup, som er et

av Statoil sine nyere og store funn utenfor

kysten av Haugalandet og Karmøy. Statoil

har valgt en løsning der feltet delvis skal

forsynes med energi fra strømnettet på

land, gjennom en kabel tilsvarende 78 MW.

Vi har hele tiden stilt kritiske spørsmål til

kost-nytte effekten dette har som klimatil-

tak, og har advart mot at elektrifisering av

Utsirahøyden kan være kroken på døra for

Hydros planlagte investering på Karmøy.

Når Statoil allikevel velger å elektrifisere

Johan Sverdrup, så er Industri Energi i det

minste fornøyd med at det ikke blir fullelek-

trifisering, som det har vært et stort politisk

press for å få til. Løsningen som Statoil har

valgt er tross alt den minst skadelige for

industrien på land. Og det globale miljøet.

Tross alt.

Hvorfor? Energiloven som deregulerte

kraftmarkedet ble innført i 1990 med det

som følge at kraftprisen bestemmes i mar-

kedet i tråd med loven om tilbud (produk-

sjon) og etterspørsel. Elektrifisering øker

kraftetterspørselen betydelig og dermed

øker kraftprisen. For noen få år siden så la

OED til grunn at oljesektoren som kunde

alene ville stå for om lag 12 Twh. Siden er

feltet Johan Sverdrup og andre felter kom-

met i tillegg.

Mens den landbaserte industrien og hus-

holdinger har redusert eller stoppet veksten

i sin kraftetterspørsel, så øker oljeindustri-

ens etterspørsel. Det er heller ikke så lenge

siden Statnett ville elektrifisere Snøhvit LNG

anlegget i Finnmark. Investeringer i nettet

for å få dette til er allerede vedtatt med for-

sterkinger fra Ofoten og Nordover. Mange

10-talls milliarder kroner skal investeres i

strømnett, noe som øker nettleie betrakte-

lig. Industri Energi engasjerte et konsulent-

selskap for å finne ut hvor mye investerin-

gen i Ofoten-Hammerfest nettet

ville utgjøre i økt nettleie. Svaret

ble en økning av nettleien på 30

prosent. Vi forstår at kraftselska-

pene er redde for lavere kraftpriser

og ønsker økt etterspørsel av kraft

gjennom elektrifisering av olje-

plattformer og økt krafteksport. Ut

fra et bedriftsøkonomisk ståsted er

det også lett å forstå at kraftselska-

pene er lite interessert i selv å dekke reg-

ninger for tiltak de vil ha gjennomført, men

det vi ikke har forståelse for, er at regningen

sendes til industri og husholdninger. Som

igjen stikker kjepper i hjulene for verdens

mest miljøvennlig industri. Og som gir store

usosiale virkninger for den vanlige kvinne og

mann i gata. Det er i industrien vi har mulig-

heten til å skape arbeidsplasser og verdier

også i tiårene fremover. Norsk industri er

ikke et problem for det globale miljøet, men

KronikkAv: Geir VollseterSpesialrådgiverIndustri Energi

Norsk industri og klimautfordringen:

Ingen må bli overrasket over at dersom oljeindus-trien tapper fastlandsnettet for strøm.

17

Som elektroingeniør kan du for eksempel jobbe innen petroleums relatert industri, med automatisering og instrumentering i olje- og oljeservice selskaper, automatisering av produksjonslinjer i landbasert industri, utvikling av kommunikasjonssystemer i tele-kommunikasjons bedrifter, drive med utvikling og automatisering innenfor energiforsyning (eks. vannkraft, vindkraft) eller jobbe i ulike konsulentvirksomheter.

Utdanningen tilbys i samarbeid med Universitetet i Stavanger, så noen forelesninger vil bli tilbudt streamet fra Stavanger. Studiet er er lagt opp som et deltidstudium over 4 1/2 år med undervisning to dager i uken.

www.hsh.no/ingenior

Du finner mer informasjon om elektroingeniørutdanningen, opptakskrav og studieplan på

Foto

: Aib

el/Ø

yvin

d Sæ

tre

Bachelor

Elektroingeniør, Y-vei

Har du yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev, kan du bli bachelor i ingeniørfag ved HSH.

Søknadsfrist

15. april

en løsning. Da må vi ha en mye mer helhet-

lig tilnærming til energipolitikken. For uten

energi, får vi heller ingen industri.

Alternativet for Norge, norsk industri

og det globale klima er i prinsippet nokså

enkelt. Industri Energi er positiv til elektri-

fi sering med gasskraft , gjerne med lagring

og fangst (CCS). I stedet for å selge vår

vannkraft på billigsalg til EU eller elektrifi -

sere plattformer med marginal kost-nytte

eff ektiv på de globale klimautfordringene,

bør kraft en brukes til å videreutvikle ver-

dens reneste industri i Norge.

Norsk Industi, som her på Melkøya i Hammerfest, er en del av løsningen på Europas klimautfordringer. Foto: Statoil/Harald Pettersen.

18

Det er administrerende direktør Harald

Grande som sier dette til EnergiRike

Magasinet.

Det er to prosjekter som til sammen

skal gi de store miljøgevinstene.

– Neste år kommer vi til å stanse

verket i tre måneder for å oppgradere

smelteovnen. Med en investering på 400

millioner i ny ovnsteknologi skal vi oppnå

en økning i produksjonskapasiteten på 20

prosent, sier Grande. Tyssedaldirektøren

ser imidlertid lenger fram til et revolusjo-

nerende prosjekt han håper å ha realisert

innen 2020, og legger til, neste års revi-

sjon og ombygging er første steg mot å

ta i bruk teknologien vi er i ferd med å

utvikle.

– Vi ønsker på sikt å bygge en ovn til,

og i denne nye produksjonslinjen vil vi

erstatte bruk av kull med hydrogen. En

slik omlegging kan også være mulig for

dagens produksjonslinje, noe som neste

års ombygging tilrettelegger for.

Det er to måter vi kan skaffe oss hydro-

genet. Enten kan vi bruke naturgass til å

produsere hydrogen, eller så kan vi lage

det ved hjelp av elektrolyse.

Med den siste metoden vil reduksjonen i

CO₂ utslipp kunne bli på hele 90 prosent, sier

Grande.

Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er alle-

rede i dag verdensledende når det gjelder

miljøvennlig produksjon. Likevel utvikler nå

bedriften en ny og enda mer miljø- og klima-

vennlig produksjon, i nært samarbeid med

norske og utenlandske forskningsinstitusjo-

ner.

– Det å erstatte kull med hydrogen er

dyrt, og vi må finne måter å gjøre dette på

slik at det blir lønnsomt. Skal vi overleve i

fremtiden må vi vokse. Det er vanskelig å

tenke seg at dette kan skje med økende CO₂

utslipp, både fra et miljø og kostnadsståsted.

Således vil et globalt kvotesystem hvor alle

må betale for CO₂-uslippene, kunne gjøre

bruken av hydrogen i stedet for kull mere

attraktivt, sier Grande.

TTI eies av franske Eramet (50 %) og

australske Mineral Deposits Limited (MDL)

(50 %). Ilmenitten har de til nå kjøpt fra

Sokndal i Rogaland. Årlig produserer bedrif-

ten 200.000 tonn ilmenittslagg og 100.000

tonn råjern. Produktene fra bedriften i Tys-

sedal brukes i produksjon av jern med spesi-

ell høy kvalitet, som egner seg spesielt godt

til produksjon av vindmøller.

For kort tid siden åpnet TTI’s søstersel-

skap en egen ilmenittgruve i Senegal i Afrika,

og da kan de bli selvforsynt med råstoff om

de vil. I gruven i Senegal har selskapet inves-

tert 4 milliarder kroner. Videreutviklingen av

bedriftens klimavennlig produksjon er støt-

tet av Innovasjon Norge og Enova.

90 % CO₂-rensing i Tyssedal?– Ilmenittsmelteverket i Tyssedal ser på mulige investeringer som i beste fall

kan redusere CO₂ utslippene med så mye som 90 prosent. I tillegg vil investe-

ringene som TTI (Tizir Titanium & Iron AS) planlegger i Tyssedal kunne redusere

energiforbruket til det halve.

Administrerende direktør Harald Grande i TTI i Tyssedal ønsker å erstatte kull med hydrogen i produksjonen. Det kan redusere utslippene av CO₂ med inntil 90 prosent. Foto: Odd-Atle Urvik.

Gruvevirksomheten i Senegal gir råstoff til ilmenittproduksjon. Foto: TTI

Av:Odd-Atle Urvik

19

• Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø

• Miljø- og energisertifi sering

• Integrert miljødesign

• Energieffektive teknologier

• Reduksjon av energilekkasjer

VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:

www.eta.no

F Å M E R F O R M I N D R E

www.eta.no

• Redusere energi- og avfallskostnadene

• Ta miljøansvar og dokumentere resultater

• Få økt kostnadskontroll

• Bruke markedskrefter, tilskuddsordninger og lovverk

• Øke produktiviteten gjennom bedre inneklima

• Grønnmale din virksomhet

F Å M E R F O R M I N D R E

VÅR EKSPERTISE HJELPER DEG TIL Å:

• Miljø- og energisertifi sering

• Integrert miljødesign

• Energieffektive teknologier

• Reduksjon av energilekkasjer

F Å M E R F O R M I N D R E

• Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø

VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:

• Reduksjon av energilekkasjer

F Å M E R F O R M I N D R E

Vi grønnmaler din virksomhet gjennom:

• Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø

• Miljø- og energisertifi sering

• Integrert miljødesign

• Energieff ektive teknologier

• Reduksjon av energilekkasjer

Tlf 52 86 30 00www.hotelmaritim.no

Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700Rom: 311 / Møterom: 19

ET AV LANDETS BESTEKONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND

Velkommen

Det blir tomt uten innhold.

Det er ikke lenger nok å bare være til stede. Du må ha noe å fortelle. Våre journalister og designere hjelper deg med å formidle ditt budskap på riktig måte.

dhrsaga.no

20

Studentkontakt og gründer– Gjennom å være EnergiRike Studentkontakt store deler av studietiden min tror jeg

at jeg har fått et mer balansert bilde over de mulighetene Norge har som industri-

nasjon. Jeg har møtt folk i industrien blant annet i Sauda og i Tyssedal, og har sett

hvordan de med elektrisk kraft som råstoff foredler metaller.

Det er Magnus Øgård Meisal som sier dette

til EnergiRike Magasinet. De siste årene har

han vært en av de toneangivende blant stu-

dentkontaktene.

– Jeg tror nok mitt syn på industriell produk-

sjon er blitt påvirket. Som ingeniør er jeg

mer våken for de mulighetene vi har, enn for

de begrensningene som finnes, sier Meisal.

Mens studenter fleste leverer sin bachelor-

oppgaver i A4 format, har 25 år gamle

Meisal og hans ett år eldre studiekamerat

Kristoffer Sørstrønen levert i form av et tre-

etasjes ”hybelbygg”.

– Da vi startet så vi for oss at innredningen

av containerne måtte gjøres et sted hvor

lønningene var lave. Derfor ble den første

leiligheten bygget i Kina. I dag ser vi at de

like gjerne kan bygges i Norge, sier Meisal.

– Ideen om å bygge hybler har ført til at de

startet selskapet My Box. Brukte stålcontai-

nere innredes til studentleiligheter på 20

kvadrat. Stålcontainerne tåler å bli stablet i

høyden, og så enkle trappekonstruksjoner på

utsiden, sier Meisal.

Forretningsidéen til My-Box bygger på at det

er et skrikende behov for flere studentbo-

liger I Norge. Det bygges for få, og de som

bygges er ofte små hamsterbur på rundt 14

kvadratmeter med enkel standard.

– I de fleste hyblene må studentene sove på

kjøkkenet. Slike krypinn skaper ikke gode

bomiljøer, sier Meisal.

Magnus Øgård Meisal med den første student-boligen fra Kina. Foto: Odd-Atle Urvik.

Av:Odd-Atle Urvik

21

Idéen med å bruke containere begrenser seg

ikke bare til studentboliger. Vi ser på løsnin-

ger for større boenheter også, sier han.

My-Box samarbeider med Studentsamskip-

naden I Stavanger, IKEA og Lyse.

EnergibrukLeilighetene er isolert i henhold til passivstan-

dard, og utstyrt med varmegjenvinning for

luft, LED spotter i alle rom og gråvannsgjen-

vinning for dusjvann som ekstrautstyr. Dette

gir leilighetene et ekstremt lavt energibehov.

Det første student-bygget fra My Box under montering. Modulproduksjon er rasjonelt og enkelt.

22

Aluminium og/eller landstrøm?Sett deg i godstolen og skru på panelovnen på 1000 watt. Kjenn lunken bre seg i stua. Når

du har varmet deg i en time har du samtidig bidratt med ett øre til det statlige energi- og

klimafondet. Ikke all verden, vil du muligens si? Nei, men ettøringene som renner inn hver

gang vi betaler strømregningene våre får likevel fondet til å øke raskere enn Enova klarer å

betale ut tilskudd til klimatiltak av avkastning fra fondet.

Problemet til nå har vært at næringsli-

vet ikke har klart å komme opp med nok

søknader til prosjekter av det slag fon-

det skal støtte.

Blant de søknadene som ligger inne

og venter på vedtak er Hydro sin søknad

om tilskudd til utvidelsen av metallver-

ket på Karmøy. Det snakkes om et første

byggtrinn som består av 60 elektrolyse-

celler med en produksjonskapasitet på

75.000 tonn aluminium i året.

Fra Hydros side er det gjort

klart at en investeringsbeslut-

ning er avhengig av positiv

behandling i Enova. Første byg-

getrinn er et testanlegg som

skal prøve ut teknologi for å pro-

dusere mer aluminium pr. kilo-

wattime. Hydro er allerede i dag

verdensledende når det gjelder energi-

effektiv aluminiumsproduksjon.

Dersom resultatene fra testanlegget

er vellykket, foreligger det planer om et

byggetrinn to med 200 elektrolyseceller

som skal kunne produsere 250.000 tonn

i året.

Ren el-produksjonSiden strømmen til aluminiumsproduk-

sjonen på Karmøy skjer med vannkraft

er det kun CO₂ utslippet fra selve elek-

trolysen som belaster atmosfæren.

Når Hydro på Karmøy produserer ett

kilo aluminium av vannkraft, slipper de

ut rundt 1,5 kilo CO₂. Gjennomsnittet i

verden er rundt 3,8 kilo. Den store kli-

magevinsten i forhold til de fleste av

konkurrentene kommer imidlertid som

et resultat av selve strømproduksjo-

nen. Mens vannkraft ikke har utslipp av

CO₂, vil ett kilo aluminiumen produsert

av strøm fra kullfyrte verk gi et utslipp

på 9,2 kg, mens oljefyrte kraftverk med-

fører at 17 kilo CO₂ slippes ut i atmosfæ-

ren for hver kilo aluminium.

Men siden overføringskablene mel-

lom Norge og utlandet også brukes til å

importere kraft fra kullkraftverk i Dan-

mark og Nord -Tyskland om nettene, er

Hydro nødt til å regne inn CO₂ utslipp fra

denne strømmen i regnestykket. Derfor

sier man ikke at 1 kilo aluminium produ-

sert på Karmøy gir et utslipp på 1,5 kilo

CO₂, men 4,4 kilo.

Full utbygging?En full ny utbygging på Karmøy gir en til-

leggsproduksjon på 325.000 tonn pr. år.

(75.000 + 250.000 tonn) Om vi benyt-

ter 4,4 kilo i stedet for 1,5 kilo vil dette

årlig bety utslipp på 1,43 millioner tonn.

Om vi sier at en personbil i gjennomsnitt

slipper ut 2 tonn CO₂ i året, tilsvarer

dette utslippet fra 715.000 biler.

For klimaet er imidlertid miljøgevin-

sten likevel formidabel. Dersom denne

aluminiumen i stedet hadde vært pro-

dusert i et land som brant olje for å

lage strøm, ville utspillet av CO₂ pr. kilo

aluminium være på 17. kilo. Da ville en

tilsvarende produksjon som den Hydro

legger opp til gi 5,525 millioner tonn

CO₂. Det er det samme som utslippene

fra 1.762.500 personbiler.

Nok kraft på Haugalandet?Samtidig med at Hydro vil utvide alumi-

niumsproduksjonen på Karmøy,

vil norske myndigheter redu-

sere Norges totale klimautslipp

gjennom å forsyne oljeinstalla-

sjonene på kontinentalsokkelen

med strøm fra land.

Utbyggingen av Johan Sver-

derupfeltet på Utsirahøyden

i Nordsjøen er vedtatt med

strøm fra land. Dersom både Hydro-

investeringen i ny produksjonskapasi-

tet på Karmøy, og elektrisk kabel som

skal forsyne Johan Sverdrup kommer,

mener mange at forsyningsnettet til

Haugalandet må forsterkes.

Landkabler eller gassturbi-ner?I de planene Statoil og partnerne har

vedtatt til nå, er det kun Johan Sver-

derup plattformen på Utsirafeltet som

skal ha strøm fra land. Opposisjonen

på Stortinget og en samlet miljøbeve-

gelse er bekymret for at dette betyr at

Av:Odd-Atle Urvik

Utbyggingen av Johan Sverderupfeltet på Utsira-høyden er vedtatt med strøm fra land.

23

Slik vil Johan Sverdrupfeltet ta seg ut. Elektrisitet skal komme i kabel fra land. Illustrasjon: Statoil

24

de andre plattformene i området skal

få strøm fra gassdrevne turbiner på

hver enkelt plattform. Bellona ønsker

at også plattformene på nabofeltene

Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg

også bør bruke fornybar energi fra land.

Det er imidlertid ikke tatt standpunkt til

hvordan disse skal forsynes med strøm.

Statoil understreker imidlertid at kraft i

kabler fra land for hele Utsirahøyden er

ett alternativ.

Bellona hevder at om bare Johan

Sverderup baseres på vannkraft , og de

andre feltene får elektrisitet fra gasstur-

biner, vil CO₂ utslippene fra gassturbiner

på Utsirahøyden alene tilsvare utslippet

fra 200 000 biler.

Stortinget forventes å behandle

utbyggingssøknaden fra Statoil og part-

neren i vårsesjonen neste år.

Giganten Johan SverderupJohan Sverderupfeltet er av de største

oljefunnene som er gjort på norsk sok-

kel til nå, og er derfor viktig ikke bare for

Statoil, men også for Norge.

Man må tilbake til 1980-tallet for å

fi nne et like stort oljeprosjekt på norsk

sokkel. Om få år vil Johan Sverderup

alene stå for en fj erdedel av den norske

oljeproduksjonen.

Aluminiumsproduksjon i Prebake-anlegget på Karmøy (bildet) er allerede på topp i verden når

det gjelder energieff ektivitet og lave CO₂-utslipp. Men Hydro vil videre. Foto: Karoline Vedøy

Utbyggingen på Karmøy gir en formidabel miljøgevinst.

www.flt.no – www.addisco.no

For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å kunne tilby utdanning på et høyt faglig og pedagogisk nivå.

fagutdanningmastergradmed medlemskap i flt

Fra

til

For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: avd22@flt.no

FLT’s eget utdanningsselskap

– vi hjelper deg videre

Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis.

25

Norsk Olje- og gassvirksomhet slipper bare ut en tredjedel CO2 i forhold til tilsvarende virksomhet i andre land. Norsk fastlandsindustri har redusert sine utslipp med flere millioner tonn siden Kyotoavtalen ble underskrevet i 1990.

Vi er stolte over industrien og arbeids-plassene våre. Norsk eksportindustri er verdensledende innen feltet helse, miljø og sikkerhet. Flyttes industri-produksjonen fra Norge, firedobles CO2-utslippene! Stoppes utvinning av olje og gass i Norge, tredobles utslippene. Norske virksomheter er

globale miljølokomotiver som viser vei til en grønnere verden. Industri Energi organiserer hoveddelen av de ansatte både i prosessindustrien på fastlandet og i olje- og gassindustrien. Våre medlemmer er verdensmestere på miljøvennlig verdiskaping.

VERDENSMESTERPÅ MILJØVERN & KLIMA

26

Angela fyrer med kull

Angela Märkels ”energiewende” skulle være

middelet som skulle få tyskerne til å øke

andelen av fornybar energi i den tyske elek-

trisitetsforsyningen. En formidabel satsing

på vindkraft og solenergi måtte til om man

skulle nå målene. Utfordringene står imid-

lertid i kø. For elektrisitetsutfordringen er

ikke bare overgangen fra fossilt brensel til

vind, sol og mer naturgass. Etter tsunami-

katastrofen som ødela de japanske atom-

kraftverkene sa Märkel også at tyskerne

skulle stenge ned kjernetkratfverkene.

I Norge forledet dette mange til å tro at

vi kunne sende vår overskuddskraft som

”balansekraft” til Tyskland. De store vannre-

servoarene i den norske fjellheimen skulle

fungere som reservebatteri når vinden ikke

blåser og sola ikke skinner i Europa,

Når energiregnskapet for fjoråret skal

gjøres opp, viser det seg at tyskerne har

hatt en ”plan B” som setter den tyske snuo-

perasjonen litt på vent. Mens vår naturgas-

seksport til Tyskland og resten av Europa

har øket i volum år for år, ble det nedgang

2013. Med unntak av 2011 er dette det

første året Norge opplever nedgang i gas-

seksporten til Europa.

2013 ble det innenfor Gasscos opera-

tørskap transportert 102,5 milliarder stan-

dard kubikkmeter gass (sm3) fra norsk sok-

kel til mottaksterminaler i Tyskland, Belgia,

Frankrike og Storbritannia.

Det er en nedgang på 4,9 milliarder

standard kubikkmeter gass sammenlignet

med 2012.

EU’s klimamålsetting har vært å redu-

sere klimautslippene med 20 %, øke pro-

duksjonen av ny fornybar energi med 20

prosent, og redusere energiforbruket med

20 % innen 2020.

Forklaringen som gis er at naturgass

I en periode har forkjemperne for fornybar energi vendt blikket mot

Tyskland og sett for seg at lokomotivet i EU skal bli et foregangsland

med grønn energi.

Brokdorf atomkraftverk vest for Hamburg er et av Tysklands kjernekraftverk. Om Tyskland gjennomfører planene om å stenge kjernekraftverkene vil utslippene fra kullkraftverk øke. Foto: Odd-Atle Urvik.

Av:Odd-Atle Urvik

27

koster for mye. I stedet starter tyskerne

opp fl ere kullkraft verk. Det er ikke bare

den tyske forbundskansleren som trør på

bremsen i energiewende. I den nye tyske

regjeringen er også sosialdemokratene

(SDP) med. I likhet med her hjemme er

det å sikre arbeidsplasser og sysselset-

ting god sosialdemokratisk politikk også

i Tyskland. Slik sikrer de både sysselset-

ting i kulldistriktene i det tidligere DDR,

og samtidig tilgangen på rimelig elek-

trisk kraft til industri og husholdninger.

Kombinasjonen trygge arbeidsplasser

og lavere strømregning til en befolkning

som opplever EU’s økonomiske tilbake-

slag, er viktig nok til å sette både for-

nybar energi og kjernekraft avvikling på

vent. Særlig er forekomstene av brunkull

store i delstaten Brandenburg, som lig-

ger inn mot grensen til Polen.

I stedet for å fyre dampkjelene med

mer miljøvennlig men dyrere naturgass

i stedet for olje, blir kullkraft verk løs-

ningen. Andelen av tysk el-produksjon

i 2013 som kom fra brunkull økte med

6,5 %, og også bruken av steinkull økte

kraft ig.

Selv om det skjer forbedringer på

renseteknologiens område, er det likevel

klima og miljø som taper.

At tonen ikke alltid har vært den

hjerteligste mellom tyskere og fransk-

menn er ikke noe nytt. Det har falt fran-

ske energipolitikere tungt for brystet at

Angela Märkel varslet hurtig utfasing av

kjernekraft i motsetning til sine franske

EU-partnere. Frankrike er det landet i

verden som er mest avhengig av atom-

kraft , 75 % av den franske el-produksjo-

nen kommer fra kjernekraft . Tilsvarende

tall i Tyskland er 16 %.

Da det viste seg at kullkraft er det som

skal erstatte mye av elektrisiteten kjer-

nekraft verkene har levert, sendte den

franske industriministeren Arnaud Mon-

tebourg følgende kraft salve:

– Når tyskerene stenger kjernekraf-

tverkene er de nødt til å åpne kullkraft -

verkene sine. Tyskland er nå den største

forurenseren i Europa, sa Montebourg.

Statsråd Tord Lien kommerDet har blitt tradisjon at landets olje- og energiministre årlig legger turen til

Haugesund i august for å delta på EnergiRikekonferansen. Når aktører innen

produksjon, foredling og distribusjon av energi for 13. gang setter hverandre

stevne i Haugesund, blir det ”same procedure as last year”.

– Olje- og energiminister Tord Lien

har bekreft et at han kommer til Ener-

giRikekonferansen 2014, sier daglig

leder i EnergiRike, Einar Womersley

Waage til EnergiRike Magasinet.

Hovedtema for årets konferanse er

Ny politikk for energi og næring. Søke-

lyset settes på hvordan energibruk og

energitilgang har betydning for ver-

diskaping, miljø og kompetanseutvik-

ling i lys av industriens forutsigbarhet,

rammebetingelser og omdømme?

Hvordan vil den nye regjeringens

politikk innvirke på langsiktig utvikling

av bærekraft ig energi- og industripro-

duksjon i Norge?

Konferansen fi nner sted få uker før

Solberg-regjeringen legger fram sitt

første egenproduserte statsbudsjett.

Statsbudsjettet som fi nansminister

Siv Jensen kommer med til høsten vil

trolig gi svarene på fl ere av de spørs-

målene EnergiRikekonferansen stiller.

Årets konferanse holdes tirsdag 5.

og onsdag 6. august i forkant av Silda-

jazz-festivalen.

Konferansen er for lengst etablert

som den ledende norske konferansen

om energi og verdiskaping, og samler

årlig 200 – 300 deltakere fra landets

største bedrift er innen energi- og

industriproduksjon.

Sentralt i norsk energi- og klimade-

batt står Norges rolle i det europeiske

energimarkedet. Etter at Tyskland

i fj or for første gang kjøpte mindre

naturgass fra oss enn året før, og i ste-

det økte bruken av kull i elektrisitets-

produksjonen, stiller mange spørsmål

ved om Angela Merkel og Tyskland tar

et ”hvileskjær” i den tyske klimapoli-

tikken, eller om ”energiwendung” med

omlegging bort fra kjernekraft og sat-

sing på fornybar energi vil fortsette

med uforminsket styrke?

Av:Odd-Atle Urvik

Olje- og energiminister Tord Lien kommer til EnergiRikekonferansen i august. Foto: OED / Scanpix

28

EU-kommisjonen dobler ambisjoneneEU-kommisjonen foreslo i januar å doble reduksjonsmålet for klimagassutslipp i EU

til 40 prosent i 2030. Det økte ambisjonsnivået og satsing på det europeiske kvote-

markedet viser vei mot 2050, og legger til rette for en offensiv og markedsbasert

utvikling av fornybar energi, mener Energi Norge.

På sin hjemmeside slår de fast at forny-

barnæringen er positiv til en ny giv for

utslippsreduksjoner og det europeiske

kvotemarkedet, som er i tråd med målet

om 80-95 prosent reduksjon i 2050.

I meldingen om EUs energi- og kli-

mapolitikk for 2030 foreslår EU-kom-

misjonen at det vedtas et nytt utslipps-

reduksjonsmål for 2030 på 40 prosent

i forhold til 1990-nivå, og at kvotehan-

delssystemet (ETS) styrkes i tråd med

målet. For øyeblikket gjelder

målet om 20 prosent reduksjon

i klimagassutslippene i 2020.

Det er også lagt opp til en

reform av ETS fra 2021, med

mer aktiv oppfølging av kvo-

temarkedet fra europeiske

myndigheters side, blant annet

gjennom forslag om en egen

kvotereserve for stabilisering.

– Det er svært positivt at Kommisjo-

nen setter ambisiøse mål for utslipp-

skutt i 2030, der ETS vil være det viktig-

ste virkemiddelet. Dette vil kombinere

utslippskutt med energiutvikling og

verdiskaping, og er også i tråd med det

Energi Norge og resten av kraftnærin-

gen i Europa har bedt om, sier adminis-

trerende direktør Oluf Ulseth.

En justering av taket i ETS ved å endre

nedtrappingsfaktoren fra 1,74 til 2,2

prosent fra 2020 blir helt sentralt, tilleg-

ger han.

Forslaget er i all hovedsak i tråd med

innspill fra Energi Norge og Eurelectric.

Satsingen på ett mål for utslippsreduk-

sjoner og styrking av kvotehandelssys-

temet er også i samsvar med norske

myndigheters innspill i desember 2013.

Mer fornybar energiKommisjonen fremholder at fornybar

energi vil spille en nøkkelrolle i utvik-

lingen av europeisk energiforsyning og

som en del av strategien for å redusere

klimagassutslipp. De fremmer forslag

om et felles EU-mål for fornybar energi

på 27 prosent. Samtidig ønsker de ikke

å videreføre ordningen med juridisk bin-

dende nasjonale fornybarmål.

– På bakgrunn av erfaringene med

å operere med flere bindende mål som

konkurrerer med hverandre, støtter vi at

Kommisjonen foreslår å ikke ha rettslig

bindende fornybarmål på nasjonalt nivå.

Det er samtidig klart at fornybar energi

vil spille en avgjørende rolle i energiom-

leggingen frem mot 2050. Forslaget

skaper større forutsigbarhet for investe-

ringer i fornybar energi, sier Ulseth.

Statsstøtteregelverket er også viktig

i denne sammenheng, sier Ulseth og

peker på Energi Norges nylige innspill

om mer markedseksponert støtte.

Veien videreKommisjonens forslag til mål og virke-

midler er EØS-relevant og vil innebære

helt sentrale rammevilkår for norsk

energinæring i årene som kommer.

Energi Norge har derfor vært aktive

siden forberedelsene til grønnboken

som ble lagt frem i mars 2013,

både direkte og gjennom det

europeiske kraftnæringens orga-

nisasjon Eurelectric.

Neste milepæl blir nå miljø-

og energiministermøtene i mars,

samt et europeisk toppmøte om

energi i slutten av mars. Tyskland,

som i utgangspunktet ønsker et

mer bindende fornybarmål og

fleksibilitet i nasjonale støtteordninger,

vil bli et nøkkelland.

– Vi håper norske myndigheter nå

melder seg på i diskusjonene sammen

med likesinnede land. Nå starter arbei-

det med å sikre at Kommisjonens for-

slag vedtas av Rådet og Parlamentet.

Dette vil bli krevende ettersom det faller

sammen med valg i Europaparlamentet

og Kommisjonen, sier Ulseth.

Av:Odd-Atle Urvik

Det er svært positivt at Kommisjonen setter ambi-siøse mål for utslippskutt i 2030.

29

EU-kommisjonen vil redusere klimautslippene i EU med 40% innen 2030.

www.uib.noFølg med på nyheter og aktiviteter ved universitetet.

Kontor for samfunnskontaktKontaktpunktet mellom universitetet og omverden.

uib.no/samfunnskontakt

ChristiekonferansenDen viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet på Vestlandet.

uib.no/christiekonferansen

UiB AlumniHar du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter.

alumni.uib.no

Foto: Marianne Røsvik

31

KronikkAv: Professor Jan S. VaagenUniversitetet i Bergen

Kunnskap skal styrerike og landVinjes første, av tre små vers (1859), fortsetter med Og yrke skal båten bera. Og

ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. Yrke, dvs virke (work på

engelsk), omfatter både ånds- og håndsarbeid kjenner vi Vinje rett.

Med nettopp valgspråket ”Mens et Manus

– Ånd og Hånd”, ble forskningsuniversite-

tet MIT til i USA på denne tiden (1861), og

videre det Amerikanske vitenskapsaka-

demi for å støtte nasjonens vekst etter

borgerkrigen. Ting tok tid: to hundre år

var gått fra etableringen av Royal Society

i England med Newton og Opplysnings-

tidens begynnelse. Først på Vinjes tid

gjorde Akademia virkelig synbar entre i

industrialderen.

I dag 150 år etter Vinje, heter det kunn-

skap skal være vår nye olje. Kunnskap om

hva? Kunnskap om kunnskap – om erfa-

ring, ånd og hånd? Hva lærer historien oss

om nyskaping og kunnskapsbruk, respons

på nye tider? Hvordan kan Akademia

være til hjelp i innovasjon?

Opplysningstidens nye ånd på 1700 tal-

let og den industrielle revolusjonens hånd

fant hverandre bare gradvis, og først da

statsmakten la tyngde til. Peter den store,

handlingens og fornyelsens tsar, drog

(ca.1700) selv på head-hunt i England

og Holland. For å se, lære og hente hjem

kompetanse til sitt nye vindu mot vest,

St.Petersburg. Vindu mot havet, arenaen

for den tids intense energiutfoldelse, med

seil og kanoner. Kompetanse i seilingens

og navigasjonens kunst, til nye oppdagel-

ser og erobringer. En ung stavangergutt i

Amsterdam med døpenavn Nils Olsen, nå

med imponerende sjøfarernavn Cornelius

Creuz, ble Peters flåtebygger og admi-

ral. En ung danske ble med: Vitus Bering

oppdaget nye sjøveier. Russland fikk også

sitt universitet og vitenskapsakademi i

St.Petersburg, i Peters siste leveår. Igjen

tuftet på head-hunting i Europa.

Jeg var en av gjestene i anledning

St.Petersburg universitetets 275 års fei-

ring i 1999, for å bli æresprofessor. Bedt

om også å holde et offentlig foredrag

om internasjonale relasjoner, tok jeg opp

russernes høylydte bekymring over den

pågående brain-drain til Vesten under

glasnost og perestrojka. Det hjalp å minne

om Peter den stores nasjonsbygging, og

påpeke at kunnskap og kompetanse til-

hører innehaveren. Selv om samfunnet

legger til rette for kunnskapsutvikling,

må det i en åpen verden konkurrere om å

kunne benytte kunnskapen.

Ti år tidligere hadde jeg sammen med

en dansk kollega skrevet et kritisk brev til

Gorbatsjov om den tids russiske praksis,

hvor russiske ideopphavsmenn ofte opp-

levde byråkratiske problem med selv å få

presentere resultater i det internasjonale

markedet. Skrevet i Niels Bohrs ånd om et

åpent internasjonalt vitenskapssamfunn,

kunne vi i brevet referere til tidlig sovjet

praksis, fra pionertiden etter revolusjo-

nen.

Verden har nettopp feiret 100 år for

den unge Bohrs modell for atomarkitek-

tur, den første kvantemekanikk. Verden er

også blitt minnet om den modne Bohrs

Åpne brev (1950) til de Forente Nasjoner

i den kalde krigens første fase. Et brev

knyttet til fornuft, åpenhet og energi, og

mulig bruk=misbruk av nye energiinten-

sive atomvåpen.

Det var neppe brevet til Gorbatsjov

eller hyppige forskningsopphold i Russland

som hadde kvalifisert meg for oppmerk-

somheten i St.Petersburg. Derimot noe så

kapitalistisk som å ha blitt lagt merke til

i det internasjonale vitenskapsmarkedet.

RNBT (Russisk-Nordisk-Britisk Teori) kol-

laborasjonen, som jeg hadde vært med

å etablere og fra starten koordinert fra

Bergen i 10 år, var blitt verdensledende

i et av kjernefysikkens satsingsområder.

Eksotiske Borromeiske atomkjerner i

materiens ytterste grenseland, navngitt

og forklart av oss, var (og er)”in” i vide

atomkretser. RNBTs russiske ankermann

ble følgelig også æresprofessor.

Russland spiller i dag fremdeles en

ledende rolle i feltet, både i eksperiment

og teori. Mine studenter, flere fra andre

land, gjør seg bemerket i stillinger i utlan-

det. Selv reflekterer jeg over Vinjes linjer

”Og ingen må vera ein styresmann, …” . Et

lite land kan ikke være med på alt. Kan-

skje er det ”mann” nok å se spor etter seg

i verdensmarkedet. Et rikt lite land bør

likevel ha mekanismer til å se sin besø-

kelsestid når det har verdens oppmerk-

somhet. I energisektoren setter Norge og

den nordiske modellen klare spor vi som

nasjon kan være stolte av – ånd og hånd

i samarbeid. Akademia kan, når det tas

med, bidra til beslutninger som også gjør

framtiden lys.

www.uib.noFølg med på nyheter og aktiviteter ved universitetet.

Kontor for samfunnskontaktKontaktpunktet mellom universitetet og omverden.

uib.no/samfunnskontakt

ChristiekonferansenDen viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet på Vestlandet.

uib.no/christiekonferansen

UiB AlumniHar du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter.

alumni.uib.no

Foto: Marianne Røsvik

32

– Norske forskningsmiljøer, bedrifter og

myndigheter skal være i fremste linje

innenfor produksjon, lagring, transport og

bruk av hydrogen.

Satsing på hydrogen legger til rette

for langsiktige og miljøvennlige løsninger

for industri og transport, og bidrar også

til økt kompetanse, næringsutvikling og

verdiskaping på teknologiske områder

der Norge har særlig gode muligheter til

å lykkes, het det den gangen.

Norsk HydrogensatsingDet skulle opprettes en hydrogenplatt-

form som skulle favne om forsknings- og

utviklingsprogrammer og støtteordnin-

ger knyttet til hydrogensatsingen. Hydro-

genplattformen skulle administreres

gjennom et tett samarbeid mellom Nor-

ges forskningsråd, Gassnova, Enova og

Innovasjon Norge.

140 års jubileumTanken om hydrogen som energibærer

er ikke ny. Den kan i hvert fall feire 140

års jubileum i år. I romanen ”Den hemme-

lighetsfulle øya” som kom ut i 1874 skrev

Jules Verne:

”Jeg tror at en dag vil hydrogen og

oksygen, som sammen danner vann, blir

brukt enten hver for seg eller sammen

som en uuttømmelig kilde for varme og

lys.”

Hydrogensamfunnet er på vei slik

Jules Verne spådde

Forfatteren, som kanskje er mest kjent

for ”Jorden rundt på 80 dager”, diktet

fantastiske skildringer av begivenheter

som ble sett på som utopisk science-fic-

tion mens han levde, men som ble til vir-

kelighet lenge etter hans død i 1903. Han

skildret måneferder og reiser i verdens-

rommet, verdensomseiling med u-båt

under havet og under isen ved Nordpolen,

eller reiser til jordens indre.

Når kullet tar sluttJules Verne-sitatet var øyboerne på ”Den

hemmelighetsfulle øya” sin løsning da de

diskuterte hva de skulle gjøre når kullet

som de brukte var i ferd med å ta slutt.

Jules Verne behøvde ikke være synsk

for å vite at hydrogen i fremtiden kunne

brukes som energikilde. Etter at den

engelske vitenskapsmannen H. Caven-

dish i 1766 hadde påvist at hydrogen var

en egen gass, ble det tatt ut patent på

brendselscelleteknologien i 1839 av Sir

William Grove, britisk jurist og amatør-

Jeg tror at en dag vil hydrogen og oksygen, som sammen danner vann, blir brukt enten hver for seg eller sammen som en uuttøm-melig kilde for varme og lys.Jules Verne i ”Den Hemmlighetsfulle øya” (1874)

Kommer Jules Verneshydrogensamfunn?Sist vår nåværende kulturminister Thorhild Widvey satt i regjeringen var hun Olje- og

Energiminister. Da la hun fram en strategiplan for hvordan Norge skulle satse på hydro-

gen som energibærer.

Av:Odd-Atle Urvik

33

Geotermisk kraft stasjon ved Nesjavellir ikke langt fra Thingvellir øst for den islandske hovedstaden. Etter at det er produsert elektrisk energi, sendes det varme vannet i rør til Reykjavik. Man kan også lage hydrogen. Foto: Odd-Atle Urvik.

fysiker. Han oppdaget at det ble dannet

elektrisk strøm når han lot hydrogen og

oksygen reagere med å danne vann i en

elektrokjemisk celle.

Dette kjente Jules Verne til. To år før

han gav ut ”Den hemmelighetsfulle øya”

hadde Paul Haenlein i Wien fl øyet et luft -

skip drevet av en hydrogengassmotor. Og

Verne, som skildret reiser med luft skip og

ballonger i fl ere av sine bøker, kjente gan-

ske sikkert til dette.

Likevel var Jules Vernes visjonær i den

forstand at han satte ord på det vi i dag

betegner som hydrogensamfunnet.

I dag mener mange energiforskere at

spørsmålet ikke er om, men når hydro-

gensamfunnet blir virkelighet. Det er

et spørsmål om hvor snart hydrogen vil

erstatte fossilt brennstoff som olje og kull.

I en rekke land i og utenfor Europa tas

det skritt på veien mot et samfunn basert

på hydrogen produsert ved hjelp av forny-

bare energikilder.

Fortsatt mange hinder Men selv om framtidsforskerne mener at

Jules Vernes spådommer om et samfunn

basert på hydrogen kun ligger tre til fem

tiår fram i tid, er det mange praktiske

hindringer som skal forseres.

Utsira førstPå Utsira brukte de to vindmøller til å

demonstrere ”verdens første hydrogen-

samfunn” basert på fornybar energi. På

Shetland hadde våre naboer i vest et

hydrogenprosjekt som var parallell til det

som skjedde på Utsira. Storbritannias

nordligste innbyggere i Baltasound på

Unst, som er den nordligste av øyne på

Shetland.

I Stavanger ivret man for ”hydrogen-

veien” hvor man kunne kjøre fra Stavan-

ger til Oslo forsynt med et tilstrekkelig

tett nett av hydrogenfyllestasjoner.

På Island drømte man om å bruke jord-

varmen til å lage hydrogen, og erstatte

bensin- og dieselmotorer med hydro-

genmotorer. Reykjavik kunne skryte av å

være den første byen i verden med bus-

ser som gikk på Hydrogen. Ut av ”eksosrø-

ret” på disse bussene kom det rent vann.

Islands fremtid?Islendingene har hatt store ambisjoner

om å bli verdens første hydrogennasjon.

I 1998 vedtok det islandske parlamentet

et mål om å legge all transport til lands

og til vanns over på hydrogen laget av

ren fornybar energi innen 2050. De kan

gjøre det fordi sagaøya ligger på den

midt-atlantiske ryggen med utømmelige

mengder termoenergi rett under føttene

på islendingene.

1

EnergiRikekonferansen 2011

EnergiRikeMAGASINET

Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden

Nr 1, august 2011

Kultur og energi hånd i håndIndustrien pådriver for endring

Møller i vinden

eSetter energi, klima og verdiskapning på dagsorden

Kultur og energi hånd i håndIndustrien pådriver for endring

Møller i vinden

1

KLIMALØSNINGEN

Norsk gass en del av

– Energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi er ikke nok for å nå klimamålene til Norge og EU. Norsk gass til Europa er en avgjørende del av løsningen, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe til EnergiRike Magasinet.Side 4.

Norsk naturgass strømmer i rørene fra Kols-nes (bildet) og de andre prosessanleggene i Norge mot Europa. Det er en forutsetning for å nå klimamålene for Norge og Europa. Foto: Øyvind Sætre/Gassco

EnergiRikeMAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden

Nr 2, desember 2011

EnergiRikekonferansen 2011

KLIMALØSNINGEN

Norsk gass en del av

– Energieffektivisering og økt produksjon

1

Energi, miljø og

VERDISKAPNING

Norge er en energigigant. I tillegg

til eksporten av olje og naturgass,

eksporterer vi fornybar energi både

som elektrisitet og som energi i

fast form. Bildet viser tapping av

ferrosilisium ved verdens mest

energieff ektive verk, Finn� ord.

EnergiRikeMAGASINET

Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden

Nr 3, juni 2012

Foto: Finn� ord

Norsk naturgass strømmer i rørene fra Kols-nes (bildet) og de andre prosessanleggene i Norge mot Europa. Det er en forutsetning for å nå klimamålene for Norge og Europa. Foto: Øyvind Sætre/Gassco

KLIMALØSNINGEN

Norsk gass en del av

– Energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi er ikke nok for å nå klimamålene til Norge og EU. Norsk gass til Europa er en avgjørende del av løsningen, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe e

Foto: Finn� ord

1

Kraftoverskudd mot 2020 gir NorgeHANDLINGSROMSatsing på fornybar energi og gir Norge kraftoverskudd fram mot 2020. Utbygging av vannkraft, samt satsing på vind, gir et handlingsrom for nasjonen og norsk industri.Hva kan vi bruke dette handlingsrommet til? Det er temaet på EnergiRike Konferansen i Haugesund 6. og 7. august. Bildet viser utbyggingen av den store vindmølleparken på

Fitjar. Foto: Odd-Atle Urvik

EnergiRikeMAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden

Nr 5, august 2013

www.energirike.no

Neste EnergiRike Magasin kommer ut til EnergiRikekonferansen 5. og 6. august 2014.

Bestill annonse allerede nå!

Jan Åge Matlandjan@dhrsaga.no

3434

Planlegger Studentforum i HaugesundPlanleggingen av det årlige Studentforum i juni pågår for fullt. Årets arrangement

er lagt til Haugesund, og EnergiRike Studentkontakter ved Universitetet i Bergen,

Universitetet i Stavanger og NTNU i Trondheim samarbeider i programkomitéen.

Leder er André Adelstein Søvik som er

studentkontakt på Universitetet i Bergen.

I Trondheim jobber Tine Louise Trøen, som

er en av studentkontaktene med lengst

fartstid, sammen med fi re andre student-

kontakter ved NTNU med programmet.

Det er spennende å planlegge konfe-

ransen, og i løpet av de neste ukene reg-

ner vi med at mye av programmet kom-

mer til å falle på plass, sier hun.

Tine Louise har deltatt på tre av de siste

fi re års EnergiRike Studentforum.

- I fj or var jeg i Australia, og kunne der-

for ikke være med i Stavanger, men jeg

har deltatt både på Utsira, i Tyssedal og

i Sauda. Gjennom disse arrangementene

knytter vi en rekke kontakter både på

de andre universitetene og høgskolene,

og ikke minst i industrien. Kontaktene er

svært nyttige blant annet når vi skal ut å

skaff e oss jobb etter endt utdannelse, sier

hun.

Et sentralt innslag på EnergiRike Stu-

dentforum er case-oppgaven. Her utfor-

dres studentene til å komme med løsnin-

ger på problemstillinger knyttet til energi,

og besvarelsene har vist at kreativiteten

blomstrer blant de vordende ingeniørene

og samfunnsviterne.

EnergiRike Studentkontakter ved NTNU i Trondheim samarbeider med studentene i Bergen og Stavanger om programmet til StudentForum i juni. Foran turbinhjulet står fra venstre Tine Louise Trøen, Bård Haga Bringeland, Harald Svandal Bø, Rikke Mohn og Ørjan Svendsen.

35

Planlegger Studentforum i Haugesund

200 år med AarebrotProfessor Frank Aarebrot er kjent som en av Norges mest etterspurte foredrags-

holdere. Statsviteren fra Bergen trollbinder publikum under forelesningene, sist

da han direkte på NRK tok for seg 200 års Norgeshistorie på 200 minutter.

Et 200 års jubileum er det på sin plass å markere også

under EnergiRikekonferansen, og på konferansen i

Haugesund i august tar Aarebrot for seg energiens

plass i Norge de siste 200 årene.

Arrangørene tør ikke love at han holder på i 200

minutter denne gangen, men en Frank Aarebrot i stor-

form klarer å få opp stemningen på mye under 200

minutter.

Frank Aarebrot har flere ganger gjestet EnergiRike

konferansen, og han har også deltatt på flere av juni-

konferansene til EnergiRike Studentforum.

Frank Aarebrot har vært en flittig bidragsyter både på EnergiRike-konferansene og på EnergiRike Studentforum. Her er han på scenen med studenterkontakter under EnergiRike Studentforum i Tyssedal i 2011. Foto: Odd-Atle Urvik

WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS

ENERGY TRANSPORTATIONMETOCEANRISK AND SAFETYINNOVATION

POLYTEC.NO