Endringsledelse i kommunesektoren

KS’ policy for god ledelse

Seniorrådgiver John H. Jakobsen

Norsk Ergoterapeutforbund – 23. sept. 2011

KS’ visjon

En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Ledelse i et skapende spenningsfelt

• KS har utformet 10 punkter for god ledelse i kommunesektoren og de kan anvendes uavhengig av den enkelte kommunes særpreg og ledernivå. De er relevante både for strategisk ledelse og ledelse på linjenivå.

• I tillegg er det utformet 10 punkter som

kjennetegn på lederatferd, og som viser retning for lederskap gjennom å stille krav, gi støtte og utfordre. Dette er veivisere for god lederatferd

10 punkter som kjennetegn for god ledelse

• skape forståelse for oppdraget som er å ha ansvar for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester

• skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser

• formidle sektorens egenart og kvaliteter og å utvikle positivt omdømme

• skape en virksomhet som er orientert mot utvikling og nyskaping• bidra til at medarbeiderne har kunnskaper om brukere, innbyggere

og partnere samt deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning

• utvikle dialogarenaer for samhandling• involvere og legge til rette for medvirkning og å utløse

medarbeidernes kunnskaper, kreativitet og engasjement• arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger

og holdninger• levere resultater i tråd med politiske vedtak• akseptere det ansvaret og den myndigheten som følger av

lederrollen

10 punkter som kjennetegn for god lederadferd

• at vi alltid har brukernes og borgerens behov i fokus• at vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov• at vi fokuserer på nyorientering og utvikling• at vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen• at vi er prestasjons- og resultatorientert• at vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og

samfunnsbygging• at vi gir hverdagsmakt til alle• at vi er synlige, engasjerte og bryr oss• at vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger• at vi står for etisk refleksjon og åpenhet

HELSELEDELSE

Utviklingstrekk i en ny leder - virkelighet

• Flere eldre i befolkningen• Nye gjennombrudd i medisinsk diagnose og behandling• Stadig større forventninger til tjenestetilbudet• For få «varme hender», jfr. St.meld. 25 (2005 – 2006) -

Omsorgsmeldingen• Innvandring vil fortsette som i dag (mange etnisiteter)• Stort fokus på spesialisering• Mer bruk av teknologi: a) IKT, b) Medisinsk tekn. og c)

Velferdsteknologi• Større organisasjonsenheter (fusjoner)• Den økonomiske veksten vil ikke vokse inn i himmelen• Endringer vil skje raskere og mer dramatisk enn tidligere

HELSELEDELSEHva vil det si å være i en lederstilling?

Ledelse

PersonrelatertKommunikasjonRelasjonProsessFellesskapSamhandlingLederstil (væremåte)Sosial intelligens

Administrasjon

SaksrelatertRutinerOppdatere mailLese dokumenterSette opp budsjettSende inn rapporterArbeidet har tidsfristerFunksjonell dyktighet

Ledelse defineres gjerne som «å få jobben gjort gjennom medarbeiderne i henhold til predefinerte mål». Administrasjon er å få «sakene unna». Begge deler er viktige i en lederstilling.

HELSELEDELSE

Ideologiske momenter

• Ledelse er noe annet enn administrasjon

• Ledelse er viktigere enn organisasjon

• Fokus må være på god lederpraksis og ikke «metateori»

• Behov for lederopplæring er primært knyttet til kompetanse på bachelornivå (økt kompetanse for førstelinjeledere og lavere mellomledernivå)

HELSELEDELSE Faglig ledelse – en foreldet ledelsesstrategi

• Beskriver situasjonen på 1970- og 1980-tallet• Førstelinjeleder hadde primært fokus på den løpende drifting• Begrenset delegert ansvar og myndighet• Ikke driftsmessige saker ble «løftet opp» tjenestevei• Sterkt avhengig av sentrale stabsfunksjoner• Lederrekruttering var basert på a) erfaring, b) ansiennitet og c)

personlig egnethet• Ingen målrettet og systematisk lederopplæring• Aktuell lederopplæring var på «næringslivets premisser»• I stor grad var opplæringen spredte kurs i administrasjon

• Fordel: Ledere kunne konsentrere seg om foretakets hovedformål• Ulempe: Sterk fragmentering og avhengighet av andre instanser

HELSELEDELSE Helhetlig ledelse – ønsket ledelsesstrategi

• Beskriver ønsket situasjonen på 2000-tallet (jfr. Steine-utvalget, NOU 1997:2)

• Desentralisering av funksjoner og delegert ansvar og myndighet• Utflating av organisasjonsstrukturen• Førstelinjeleder har et helhetlig ansvar/myndighet• Lederfunksjoner: fag, personal, økonomi, logistikk og kvalitet, lov og

avtaleverk• Kort avstand fra problem/oppgave til løsning• Nytt basishjelpemiddel: Moderne datateknologi

• Fordel: Ledelse må tas på alvor som eget fag, som viktig suksessfaktor

• Ulempe: Ledere mister fokus på foretakets hovedformål. Mye tid medgår til administrasjon og for lite tid til ledelse

HELSELEDELSEKRAV TIL SAMHANDLINGSKOMPETANSE

Logistikk, teknologibruk og standardisering

Behandlingsideologi- og praksis

Visjoner, mål og strategier

Geir Lahnstein 2010

HELSELEDELEDELSEHvordan lykkes med ledelse i Samhandlingsreformen?

• Ledelse må prioriteres

• Faglig fokus på hva som er Samhandlingsreformens innhold

• Trekke frem gode eksempler (best practice, evidens-basert)

• Forskningsprosjekter med normativ overføringsverdi

• Få tak i ildsjeler som kan gi positiv smitteeffekt (ambassadører)

• Målrettet og systematisk kompetansebygging (lederopplæring, lederutvikling)

• Still krav til utdanningsinstitusjoner

• Skap strategiske allianser (politisk miljø, embetsverk, instanser og enkeltpersoner)

• Skap en lærende organisasjon (lær av egen suksess og egen fiasko, men lær også av andres suksess og andres fiasko. NB! Det er viktig «å tørre», - litt «galskap» kan smake men ikke for mye

HUSK! Gode piloter erfaringsbasert som har normativ effekt er bedre enn en kilometer med utredning.

Motstand hos profesjonene?

• Nye arbeidsformer en trussel?

• Andre yrkesgrupper inn i tjenestene

• Mer blandet fagsammensetning vanner ut fagmiljøene – eller….?

• Friksjon gir innovasjon

Ny kommunal helse- og omsorgslov

I all hovedsak skal gjeldende rett videreføres. Likevel må kommunens personell, og særlig de som i dag ivaretar sosiale tjenester, forholde seg til et nytt regelverk. Ved lovfestingen av kommunens ansvar og oppgaver benyttes andre og til dels mer overordnede beskrivelser for å sikre større kommunal frihet til å organisere tjenestene.

Profesjonsnøytralitet tilstrebes.

You are lost the moment you know what the result will be

Juan Gris

Takk for oppmerksomheten