62 LOGISTIKK & LEDELSE NR. 3-2004

LLeeddeellssee oogg kkvvaalliitteett

STEIN SMAALAND

«Målet for opplæringen er å rustebarn, ungdom og voksne til å møtelivets oppgaver og mestre utfordring-er sammen med andre - ikke å løseeksamensoppgaver og mestre utford-ringer alene» (Theo Koritzinsky).

VVi innledet i artikkelseriens første del med utdanningsap-paratets historiske utgangs-

punkt og lærernes kvalitetssystem - etgjennomarbeidet læreplanverk. I an-dre del så vi på utdanningen i et inter-nasjonalt perspektiv og konkretisertederetter dette i vår nasjonale lærerut-danning, nærmere bestemt i den prak-tisk-pedagogiske lærerutdanningen.Tredje del presenterte «sannhetens øyeblikk», de kompakte 45 minutteneda lærerens og elevenes verdenerbrynes mot hverandre, og ny kunn-skap skapes.

I kvalitetens ånd antar jeg det ikkeer overraskende for deg at jeg konklu-derer med at det finnes åpenbare for-bedringsområder, både i utdannings-systemets bakkekontakt, i lærerutdann-

ingens kundeorientering, og - ikkeminst - i metodene som anvendes iopplæringen av den neste generasjon,dvs. i selve klasserommet, jfr. figur 1.

Men før vi fortsetter med dennesluttevalueringen, la oss se litt på lærer-studiets avslutning: eksamen.

PPU-eksamenDe fleste av lærerstudentene jakter på60 studiepoeng, fordelt med 30 i peda-gogikk, og 15 i to didaktikk-fag.

For å kunne smykke seg med poen-gene, omfatter den nye lærerreformenen ny læringsstrategi der læring, skri-ving, veiledning og innleveringer skjerspredt utover i semestrene, jfr. figur 2. Alt på ITL - læringsplattfor-men til Institutt for lærerutdanning ogskoleutvikling (ILS).

Læringen underveis bestod av må-nedlige samlinger der faglige ressurs-er presenterte ulike fagområder, av ogtil godt koordinerte med det vi skullegjennomføre i de etterfølgende praksis-ukene (jfr. seriens del 3). Samt noenkompakte ukesamlinger på Sundvold-en, der vi også fikk trent oss i spesieltkritiske problemstillinger. Underveisplasserte vi utførte oppgaver i våreelektroniske mapper. La oss hentefrem noen oppgaveeksempler innenformine fag;

Pedagogikk;• det flerkulturelle klasserom• en case om en lærer som ikke

mestrer å engasjere elevene• en skoleevaluering• en klasseevaluering• en elevevaluering

Matematikk-didaktikk;• drøfting om læreplanene er

konstruktivistiske, dvs. om planeneer tilrettelagt for elevenes indivi-duelle, psykologiske konstruksjonav egne forståelsesstrukturer

• diagnostisk vurdering, dvs. analysefor å avdekke elevenes ferdigheterog forutsetninger

• IKT i undervisningen

Little boxes - del 4:

Eksamen - og refleksjonDe tre siste semestrene har vært spesielt lærerike for meg. Da jeg sommeren 2002 kastet meg inn i den revolusjonen som pågår innen utdanningsvesenet generelt, og lærerutdanning spesielt, visste jeg lite om hva jeg gikk til. Det vet jeg nå. La meg avrunde og konkludere.

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Uni-versitetet i Oslo (cand.real.) og BedriftsøkonomiskInstitutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt forIndustriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrettfor mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.stein.smaaland@sys.no www.sys.no

Figur 1: Helheten

LOGISTIKK & LEDELSE NR. 3-2004 63

IKT-didaktikk;• å utarbeide et undervisningsopp-

legg for lover og avtaler mht. IT• ulike undervisningsmetoder og

arbeidsformer for IT• drøfting om IT-didaktikk kan lære

fra matematikk-didaktikk

Mot slutten av det siste semesteret blevi bedt om å supplere disse elektronis-ke innleveringene med en manuellinnlevering. Selv skulle jeg levere pe-dagogikk og IKT-didaktikk i en fysis-ke mappe, som vi skulle forsvare i enmuntlig eksaminasjon i desember,mens matematikk-didaktikk ble leverti en separat mappe for en ren teoretiskvurdering, jfr. figur 3.

Så nærmet eksaminasjonsdagen seg;

mandag den 8. desember, kl. 09:00,Rica Plaza, Drammen…

Det ble en trivelig seanse, der jeg,imidlertid, i min aldrende nervøsitetflyktet unna spørsmål som jeg burdeha tatt meg tid til å reflektere grundi-gere over der og da.

Men jeg overlevde. Og skulle takontakt senere for å få resultatet, jfr.faktaruten «Karakterskalaen».

Dett var dett. Halvannet år sammenmed dagens og morgendagens lærere.Det hadde vært en lærerik erfaring.

En systemevalueringLa meg fortsette med noen oppsum-merende kommentarer til selve PPU-studiet.

Etter gjennomført teoretisk (peda-

gogikk og fagdidaktikk) og praktisk(undervisning på skoler) utdanning itråd med rammeplanen (UFD 2003) erjeg imponert over det apparatet som ersatt i sving. Vi har tilgang til et teoret-isk kompetanseberg (Smaaland 21/11,1/12, november 2003), og et gjennom-arbeidet planverk, både i form av lære-planer, skriftlig litteratur og rapporter,elektroniske modeller og systemer.

Da studiet ble innledet skulle vi set-te opp våre egne læringsmål (jfr. del3). Jo lenger jeg kom i studiet, jo flerepensumbøker jeg absorberte, jo flerelæreplaner jeg forstod, jo mer politikkjeg ble oppmerksom på, desto mer for-stod jeg at mine egne læringsmål varganske nære den teoretiske ambisjon-en.

Men praksis var dessverre anner-ledes.

Jeg er altså mindre imponert overiverksettelsen av ambisjonene og ide-ene. Det synes også som om alle lære-re er inneforstått med at læreplanver-ket og målene henger langt over detskolehverdagen har rom for. Så jeg tør,i næringslivets ånd, kalle læreplan-verket for et visjonssystem, ikke etoperativt styringssystem, og i alle fallikke et fungerende kvalitetssystem.

Jeg ble også etter hvert skeptisk tilom viljen og kompetanse var til stede ihele lærerkorpset til;a) å behandle hver enkelt elev som en

kundeb)å investere i prosessorientert elev-

utviklingc) å ta seg tid til å gjennomføre ekte

prosjekt- og teamarbeid ➞

Figur 2: PPU-studiet

Figur 3: PPU-mappene

Karakterskalaen

PPU's vurderingskriterier (iht. de europeiske normer);

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selv-stendighet.

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

D: Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.

E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

64 LOGISTIKK & LEDELSE NR. 3-2004

LLiittttllee BBooxxeess:: EEkkssaammeenn -- oogg rreefflleekkssjjoonn

d)å anvende IKTe) å identifisere, sette pris på og ut-

nytte det ekte mangfoldet som befinner seg i ethvert klasserom

f) å etablere ekte trivsel i klasse-rommet, tillit og trygghet som bidrar til at flere mestrer mer

«Dyrking av individualismen har infisert lærernes yrkeskultur…Lærerne vokter nidkjært over sin autonomi» (Andy Hargreaves).

Utdanningsvesenet versus næringslivetDet er mange paralleller mellom skole-og bedriftsvesen. Jeg hadde dessverrenesten sett meg blind på disse. For det

er også noen forskjeller som det ernødvendig å ta høyde for (Kohn1993);a) mens arbeidslivet motiverer med-

arbeiderne til å øke sine ferdigheterfor at de skal kunne gjennomførenoen spesifikke arbeidsoppgaver,er læring i seg selv målet for eleven

b)belønningene er for medarbeiderennødvendig for å overleve, for elev-en mer langsiktig nødvendig forvalg av type arbeid

c) mens markedsmodeller er grunn-leggende i arbeidslivet er de mindresentrale i utdanningssystemet

Kompetanseutvikling av lærere, ikkebare i pedagogikkteori, men i ledelseog menneskekunnskap synes også åvære en mangelvare.

Dersom ambisjonen om tilpassetopplæring og individuell rådgivningskal opprettholdes, må skolene entenha mindre klasser eller flere lærere pr.klasse, slik vi for så vidt hadde godeerfaringer med i løpet av praksisperi-odene.

Men vi har jo også (minst) et annetalternativ; Å endre ambisjonen fraøket lærer/individ-kontakt til størreklasser og mer selvstendig ekte team-arbeid, først og fremst blant og mel-lom elever, men også blant og mellomlærere, og selvfølgelig også mellomlærere og elever, og på tvers av fagom-råder.

Ytterligere noen omdreininger avplanlegg-utfør-studer-iverksett-spiral-en er åpenbart på sin plass, jfr. figur 4(Smaaland 2000).

PPU-eksamensresultatOg så fikk jeg resultatene fra mappe-eksamenene. B i pedagogikk, B i IKT-didaktikk, og E i matematikk-didak-tikk, jfr. faktaruten «Karakterskalaen»foran.

Jeg skal ikke syte over dette, menjeg synes det er snodig at karakterenpå to mapper som jeg selv oppleversom relativt like, jfr. figur 2 foran,legger seg på hver sin side av karakter-skalaen. Kan evalueringsprosessen

være «ute av kontroll» (Wheeler1992)?

«Karakterer er en uskikket rapportfor en upresis dom fra en forut-inntatt og ustadig dommer om i hvilken grad en elev har absorberten udefinert mengde materiell»(Paul Dressel).

Hva kan vi lære av dette?Norge ligger godt an i iverksettelse avde nye utdanningsreformene (jfr. del 2).

PPU-studiet vant i fjor førstepris forutstrakt bruk av IT (ILS).

Dette, og mer til, vil resultere i atden neste internasjonale kompetan-seundersøkelsen som gjennomføresblant elever, vil dokumentere at Norgeer blant de fremste i verden. Vi trengerikke å være spåmenn for å slå dettefast. Når det investeres i grunnleggen-de forbedringer av en organisasjonsprosesser, så blir alltid resultatet varigbedre. Dette er en uomtvistelig kvali-tetslov. Og, som i absolutt alle en-dringer, så eksisterer det alltid noenbarnesykdommer. ■■■■

«Læreryrket er en kjerneprofesjon,det er nøkkelrollen for å gjennom-føre endringer i dagens kunnskaps-samfunn… For at profesjonell læreropplæring skal være effektiv,må den være en integrert del avhvordan hele skolesystemet lærer å forbedre seg og å være endrings-dyktig over tid» (Andy Hargreaves og Ivor Goodson).

Referanser• ILS : www.ils.uio.no• Kohn, Alfie, Punishments

by Rewards, 1993• Smaaland, Stein, «Forbedrings-

arbeid», L&L-særtrykk 2000• Smaaland, Stein, «Klasserommet -

scenarier 2010», november 2003• Smaaland, Stein, «PPU høst 2003,

Integrert mappe, pedagogikk/IKT»,21/11-2003

• Smaaland, Stein, «PPU høst 2003,Fagdidaktisk mappe, matematikk»,1/12-2003

• UFD, «Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning», 3. april2003

• Wheeler, Donald J., UnderstandingStatistical Process Control,2 ed. 1992

Ønsker du mer informasjon om ledelse og kvalitet?Send spesifisert ønske til

ledelse@deming.no

Figur 4: Forbedringsspiralen

…And they all play on the golf-course,And drink their Martini dry,And they all have pretty children,And the children go to school.And the children go to summercampAnd then to the universityWhere they all are put in boxesAnd they all come out the same.

And the new go into business,Or marry, or raise a family,Or we may get put in boxes,Little boxes; Are we same?There's a closed one, and an openone,And a curious and a happy one,And we all have opportunities,Which we choose among ourselves

Little Boxes