Tirsdag 9.juni 2915 Uke 24 nr:123 Kr 40

HHeimposten

Ladehammerfestivalen er i gang Helgen 12.-13 juni er det klart for Ladehammerfestivalen i Trondheim. Dette blir den sjette gangen engasjerte mennesker samles på Trondheims skjulte perle. Side 4-5.

Foredrag i vennekresen Bruno Gröning.

Side 6.

Lonce og Lena:- Et skuespill med mye humor og tøysSide 2

Leker med dødenSide 7

Musikkglede på RockeimSide 3

Side 2 Tirsdag 5. juni 2015 Kommentar/Anmeldelse

Anmeldelse: Leonce og Lena

Av: Maria Ekre Vakre toner: Renate Reinsve og Henriette Marø med en vakker og følelsesladet ballade.Foto: Maria Ekre

Leonce og Lena handler om en prins, Leonce som skal arve farens regime.Han skal også tvangsgiftes med naborikets prinsesse, Lena.Hun har han aldri truffet.

Begge tronarvingene velger å rømme uten at de begge har blitt enige om det. Et satirisk lystspill om kjærlighet ved hjelp av maktens egne virkemiddel. Stykket er skrevet i 1836 av tyskeren Georg Büchner som var svært inspirert i Shake-spear, noe man også finner i Leonce og Lena.

Teaterstykket har en noe merkelig start. Som publikum skjønner du ingenting med en gang.

Det er fult kaos på scenen, og alt virker amatørmessig og lite troverdig i det skuespill-erne står i vanlige klær på scenen og leser fra et manus. Dette foregår veldig lenge. Du blir sittende å spørre deg selv, har det begynt eller har det ikke?

Publikum begynner å kjede seg. Til tross for noen gode kommentarer, tar dette for lang tid. Etter den alt for lange introduksjonen er det endelig i gang, det gjøres sce-neskifte og de fem skuespill-erne bryter ut i sang og dans.

Åpningen blir som et farg-esprakende fyrverkeri og publikum glemmer den merkelige introduksjonen i det Preben Hodneland setter i gang å synge, med sin kraft-fulle stemme.

Det er nesten så du blir litt overrasket over hvor bra denne mannen som i starten, kastet alle klærne faktisk kan synge. Han er

både bakgrunnsmusikk og en sanger i stykket.

Helt klart det som får opp stemningen aller mest med fengende musikalske bidrag og med en voldsom innlev-else.

Siden det er få skuespillere blir flere karakterer spilt av samme person.

Dette kan virke forvirrende i starten, men det går seg til utover i spillet dersom du følger med. Leonce og Lena har også mange fine og hu-moristiske bidrag. Politiman-nen spilt av Henriette Marø er et innslag som virkelig slår an hos publikum.

Med sitt morsomme gummiansikt og en voldsomt innlevelse, samt sine gode kommentarer, trimmer dette lattermusklene og drar med publikum for fult. Marø er nok også den beste komikeren av dem alle. Stykkets humor er nyskapende og litt perverst til tider, men det er dette som gjør det hele mer morsomt å se på.

Det et utføres også mye dialog mellom skuespillet og publikum, noe som får alle til å føle seg inkludert. Litt mob-bing og frekke kommentarer fra karakterene til publikum tar ingen skade av.

Det var nok mest første rad som fikk kjørt seg under dette stykket.

Innimellom det humoristiske blir vi også dratt inn i alvoret ved en ulykkelig forelskelse der alle og en hver kan kjenne seg igjen i.

Der både prinsen og prinses-sen sitter i hver sitt tre og tenker for seg selv blir det hele mer ekte. Denne delen av stykket er preget av vakker poesi og ettertanke.

Prinsessen spilt av Renate Reinsve drar også frem kass-egitaren og synger en vakker sang om kjærlighet og den myke, uskyldige og skjøre stemmen treffer en midt i hjertet.

Til tross dette er et skuespill kan det også minne om en musikal. Litt dans, litt sang og litt skuespill gjør det mer spennende og variert.

Med kongeriker med navn Popo altså bæsj og Pipi som betyr tiss får det en litt barnslig vri sammen med en god dose humor og alvor.

Leonce og Lena er et pussig stykke og mange har nok litt delte meninger om dette. Det kan fort bli merkelig og forvirrende, samt at det kan bli for mye av det gode og det kan ta en stund ut i stykket før du forstår hva som egentlig foregår.

Er det musikalitet, humor, tøys og med en liten dråpe poesi er dette en forestilling verdt å ta en titt på. *

Fritt fall: Med vakre kostymer svever Leonce og Lena i romantikk.

Rockestjerne: Med glitter å glam og sang fra Preben Hodneland. Foto: Maria Ekre

Side 3 Tirsdag 5.juni 2015 Kultur

Pop-Clubben er stått opp fra de dødeRockefot, Elvismoves og Hockeysveis på Rockheim tar deg med tilbake til sex, drugs and rock and roll.

Av: Maria Ekre

Pop-clubben ble grunnlagt på tidlig 60-tallet. Her var det som oftest stappfullt med musik-kglade ungdommer. Dette tok dessverre slutt på 90-tallet, men etter mas om oppstart fra publikum er de nå tilbake, og spiller første torsdag i hver måned.

Det er tirsdagskveld og folk har samlet seg foran scenen klare for ”Pop-Clubben” på Rockheim. Konferansier Tore Bugge Pedersen tuller og tøyser litt med publikum før han roper inn første bandet for kvelden. Dette er nemlig Rockheimbandet. Det består av guider og ledere som jobber på museet, som alle har musikaliteten inne i seg. Første sang ut er ”King of the road” av Roger Miller. Vokalisten i bandet, Arnt Helge Nordal også kalt Ganges, har også med seg korist Christine Hoff. Fra første strofe er det klokkerent og med Ganges hese stemme sammen med Hoff sine milde og gode blir dette magisk. I tillegg med knipsing fra start til slutt får de også dratt med seg publikum. De frammøtte er for det meste middelaldrene trøndere som alltid har vært faste gjester.- Jeg synes det er veldig fint at vi har fått tilbake torsdagskvelden vår. Dette får oss til å føle som å være ung-dom igjen, sier Hans Bratsett.

Neste sang ut fra Rockheim-bandet er ” I feel fine” av The Beatels. En fengende sang som får publikum til å klappe takten og gynge fra side til side på stolene. Ganges har en fin stemme som passer godt til den type sanger. Deretter fortsetter de i bandet fra Liverpool sine baner, med ”Lucie In The Sky With Diamonds”. Om man hører godt etter har Ganges en klang i stemmen som minner om Noel Gallagher i det

tidligere britiske bandet ”Oasis”.

Rocke-LiseChristine Hoff som til nå har stått bak i skyggen entrer endelig rampelyset og er klar for å hedre Norges første popstjerne og rebell, Inger Lise Rypdal med den meget omtalte sangen ”Frøken Johnsen”. Dette er en sang som kler Christine Hoff sin stemme veldig godt og trøkket hun gir i refrenget kan gi frysninger. Den milde, gode stemmen viser at det også bor en rocker inne der.- Jeg har alltid likt Inger Lise Rypdal og Christine gjør en bra jobb. Det er jammen en likandes dame, sier Liv Strand i det hun klapper takten og gynger fra side til side.

”People In Motion” av Bergensbandet Saft spriter opp stemningen og publikum begynner å bli varme i trøya, der de klapper og veiver armene fra side til side. Rockheimbandet avslutter en vellykket opptreden med Jan Teigen og ”Mill etter mil” som allsang.

NostalgiskEtter en timinutters pause og en ny halvliter øl, er det klart for et nytt band på scenen. I 1966 kalte de seg ”The Cur-rens” men byttet senere til navnet ”Mad Caps”. Dette er et band fra Stjørdal som består av fem velvoksne menn som har vært en stund i gamet, og som for det meste spiller 60-talls pop. Første sang ut er ”Pretty woman” av Roy Obrison. Med en litt rusten start er det tydelig at det har vært en stund siden sist, noe som de ga uttrykk for før opptreden. Likevel er dette en nostalgisk låt som det er lett å bli revet med av selv om det kommer noen sure toner her og

der. Ivar Husby på el-gitar imponerer der han briljerer med fingerferdighetene i ”Sleepwalk” av The Shad-ows. Denne får nok mange til å tenke tilbake på ungdomstiden og såkalt ”klinemusikk”.

Steinkjers Rolling StonesMed tanke på alderen på Mad Caps sine medlemmer kan det minne om Steinkjers svar på Rolling Stones. Selvfølgelig hører det derfor med nettopp en Stones sang. I dette tilfellet ”Last time”. Videre blir det fremført flere sanger av The Shadows og Rolling Stones. Mye kan tyde på at dette er favorittene til bandet og det gjør ingenting, for dette svinger!

Vokalisten imponerer særlig med sine hoftebevegelser og innlevelse i sangen ”All you need is love”. Blant publi-kum er stemningen på topp. Teksten på All you need is love sitter enda. To, tre menn samler seg sammen og skåler

med ølen, i det de synger for full hals.- Du vet Beatels. Det går da aldri av moten, sier Arne Hansen i det han synger for full hals.

UngdomskildeSelv om dette er et knippe eldre menn, er dette også menn som har ungdommen i seg enda. Med sanger som: ”Drive my car”, ”Sunny afternoon” og ”Shalalalalai” er vokal blitt bare bedre og bedre. Stemningen er derfor høy både blant publikum og Mad Caps. Bandet avslutter sin opptreden med ”Sweet home Chicago” fra 1934.

Siste band ut i kveld var Trøndelags første country band, Vargas. Med store cowboyhatter og roligere musikk som kan minne om engelsk pub-musikk, er dette en perfekt avslutning på en kveld tilbake til fortiden.

Hva sitter dere igjen med etter denne kvelden?- Vi føler oss 20 år yngre.

Dette er jo nesten litt ungdomskilde. Vi gleder oss veldig til neste popclubb. Endelig er den tilbake, sier Erik Almås og styrter de siste dråpen av ølglasset.

God stemning: Rocheims eget band lagde godt liv og musikkglede på den gjenoppstartede Pop-Clubben. Foto: Maria Ekre

“ Her erdet liv,rai-rai- Erik Almås

Side 4 Tirsdag 5.juni 2015 Lokalt

Ladehammer festivalen arrangeres for sjette gang!

Equilibrio Nord: Statuen til Rolf Scaffner er en av La-dehammerens midtpunkt. Foto: Maria Ekre

Lydprøver: Det er mye å ordne før festivalen er klar. Her gjør et av festivalens band en lydprøve før kveldens åpningskonsert. Foto: Maria Ekre

Helgen 12.-13 juni er det klart for Ladehammerfestivalen i Trondheim. Dette blir den sjette gangen engasjerte mennesker samles på Trondheims skjulte perle.Av: Maria Ekre

Festivalen ble først startet i 2010. Hele ideen om festival på Ladehammeren i Trondheim kom opp da en vennegjeng var samlet til en bursdagsfeiring. Denne feiringen ble etter hvert en festival. Fem år senere har dette blitt en godt etablert festival.Stedet Ladehammeren, på toppen av Trondheim er blitt brukt som festivalarena. Dette er et rolig strøk med mange barnefamilier som holder til. - Vi var lei av at alt skulle koste noe. Alle aktiviteter nå til dags koster, samme hva det er, Sier festivalsjef Simon Lie.

Gratis inngangDette la til grunne for at ungdommene ville lage en slags gave til hele byen. Dette skal være et sted folk kan samles uansett bakgrunn og uansett økonomi. Det var heller aldri noe prat om

at dette skulle koste penger. Alt de ville var bare å lage en fantastisk bra festival. Alt arbeidet i forbindelse med festivalen er frivillighetsarbeid som dugnader. Overskuddet går hvert år til veldedighet rundt om i Trondheim.Ladehammerfestivalen byr på mange ulike band fra byen. - En av formålene våre er å løfte fram mindre kjente band og artister, informerer Lie.

MiljøbevissteHer arrangeres det også Ladehammerslaget. Dette er en konkurranse der ferske artister får sjansen til å vise seg frem. Konkurransen går dermed ut på om å få spille inne på festivalen. Arrangørene er også veldig opptatt av miljøet og jobber bevisst på at alt avfall fra festivalen skal kildesorteres, og nesten alt av byggevaren er gjenbruksmateriale.

og nesten alt av byggevaren er gjenbruksmateriale.- Da vi i mai 2010 skulle starte på alvor, var det vel ingen av oss som viste hva vi hadde gitt oss ut på, sier friv-illigkoordinator Stine Alsvik.

Arrangørene hadde skaffet såpass bra band at her ble det garantert bra oppmøte. Scener måtte bygges, og mye mer de ikke en gang hadde tenkt på måtte ordnes. Søknader, tillatelser og markedsføring var noe av det.

- Heldigvis fikk vi støtte av gode venner og hos festi-val-og arrangementskontoret i Trondheim, legger Alsvik til.

Ikke bare for voksneLadehammerfestivalen er ikke bare for voksne mennesker, der er også en lit-en festival inni festivalen kalt barnehammeren. Denne ble med fra den dagen de startet med dette. Her har barna et helt eget festivalprogram, og det er like populært hvert år. For mange er dette et av

festivalens største høydepunkt. Her er det tilrettelagt for mange fine aktiviteter og opptredener for barn. - I år får vi blant annet besøk av eventyrleser, Lade skolekorps, dans og sang, ansiktsmaling og mye mer, sier festivalsjefen.

Det blir mye jobbing for de engasjerte ungdommene. Likevel er humøret på topp, og det kunne ikke vært en bedre start på sommerferien.- Jeg synes det å jobbe med festivalen er veldig morsomt. Alt startet jo med vennegjen-gen på åtte som nå har fått til alt dette, sier Alsvik

Mange frivilligeArrangørene vil spesielt trekke frem sin miljøbevissthet. Med så lite fokus på penger, ble det desto mer bruk for støtte fra lokalsamfunnet. Dette har dermed blitt til enormt mange frivillige og meget engasjerte frivillighetsarbeider på festivalen. Ladehammerfestivalen hadde 1730 besøkende i fjor..

Gjennbruk: Arrangørene liker å holde standaren enkel. Foto: Maria Ekre

Miljøvennlig: Ladehammerfestivalen har stor fokus på miljøet. De mener sykkel er et passende alternativ til transport. Festivalområdet ligger bare noen få minutter fra Trondheim sentrum.Foto: Maria Ekre

Mye å gjøre i stand: Bjørnar Mo er i gang med forberedelser. Foto: Maria Ekre Festivalvær: Etter mye dårligvær er det blitt en gjørmete veg, men det er jo litt av sjar-

men på festiaval. Foto: Maria Ekre

Utsikt: Fra festivalområdet kan du nyte musikken samtidig som du nyter den vakre utdikten over Trondheim by. Det er få som vet hvor fantastisk flott Trondheim er fra denne sjulte perlen. Foto: Maria Ekre

Side 5 Tirsdag 5.juni 2015 Lokalt

Side 6 Tirsdag 5.juni 2015 Nyhet

Den guddommelige kraften”Dine tanker former ditt liv” sa Bruno Gröning. Han opprettet i sin tid en vennekrets som driver åndelig hjelp og helbredelse.Av: Maria Ekre

Bruno Gröning var en tysk mann som tidlig viste at han hadde spesielle krefter. Dette kalte han den guddommelige kraften. På grunn av hans krefter ble ”Bruno Grönings vennekrets” dannet. Dette er en av de største fore-ningene innenfor helbredelse gjennom den åndelige verden. Her kan mennesker som søker hjelp motta den helbredelige kraften gratis, gjennom den lokale vennekretsen.

Foredrag i TrondheimMona Pedersen er foredragsholder i Trondheim. Hun reiser helt fra Danmark hver sjette uke der kretsen har et eget møte. Her holder hun foredrag og prøver å gi Grönings kraft videre. Hun forteller at hun selv startet å gå på Grönings vennekretsmøter etter at hun selv ble utsatt for en ulykke.- Jeg var med i en ulykke der jeg fikk en skade i nakken som ingen doktor kunne hjelpe meg med, sier hun.

På grunn av desperat søk etter hjelp gikk hun med på å bli med på et helbredelsesmøte. Hun forteller at hun i starten var skeptisk til dette, og satte seg som oftest helt bakerst bare for å virke litt usynlig. I følge Grönings lære handler det om å åpne opp seg selv og legge vekk de negative tankene, for å få plass til de positive. Dette gjorde Mona Pedersen.

Som Bruno Gröninger en gang sa: ”Dine tanker former ditt liv, og hvordan du lever det.”- Jeg har aldri følt en slik smerte, som da jeg var på et møte, sier den danske foredragsholderen

Smerten ble borteFor henne var dette så smertefullt at det tilslutt ble uutholdelig. Hun bestemte seg for å gå fra møtet, men klarte ikke komme seg hjem. Derfor gav hun det en ny sjanse.- Etter et par dager etter møtet hadde smerten jeg har båret i flere år forsvunnet, sier Peder-

Med en gang hun ble med på møte igjen, kom den uuthold-elige smerten tilbake. Det viste seg at dette var en slags avvenning av smerten. Så forsvant den igjen. Etter hun hadde vært på flere møter forsvant smerten for godt.Mona ber de oppmøtte om å være åpne til dette. Det vil si at man skal slappe av i krop-pen, og verken krysse armer eller bein gjennom møtet. Dette er for å ta i mot ener-gien som er i rommet, fortell-er hun. Pedersen setter også på litt musikk laget spesielt til vennekretsmøtene. Det er klassisk musikk som spilles.- Det er våres egne venner i kretsen som har laget disse sangene, informerer hun.

Kraften lever viderePå veggen i møterommet henger det et bilde av Bruno Gröning. Den tyske mannen med enorme krefter døde i 1959, men Pedersen forteller at gjennom bildene er han med oss og den guddom-melige kraften lever videre. Gröning var veldig opptatt med å presisere at det ikke var hans kraft, men noe han fikk gjennom Gud. På slike møter har folk blitt blant annet helbredet for migrene, angst, depresjon og ryggsmerter.- Noen vil kjenne følelse av smerte eller at hendene deres blir varme etter møtet, sier Pedersen.Pedersen forteller selv at etter hun ble med i Bruno Grönings vennekrets, har

hun fått så varme og hovne hender at hun ikke kan bruke vanlige ringer på fingrene lenger. Det finnes to grupper innenfor Grönings vennekrets. En for voksne og en for unge. For de unge blir de hjulpet til større selvbevissthet og bedre liv. Problemer i skole og jobb helbredes likedan som sykdom og lidelser. Det finnes også programmer på nett du kan følge, dersom du er medlem i vennekretsen.- Som oftest må du være på flere møter for at du merker en forskjell, avslutter foredragsholderen Mona Pedersen.

Pendler: Mona Pedersen reiser fra Danmark til Trond-heim for å holde foredrag. Foto: Maria Ekre

Stemning: Lys og musikk var med på å skape ro blant deltakerene.Dette skulle sleppe til kraften. Foto: Maria Ekre

Forbilde: Bruno Gröning henger alltid på veggen i slike møter.Foto: Maria Ekre

Side 7 Tirsdag 5.juni 2015

Rosa damen ufarliggjør dødenTrøndelag teater hadde premiere på ”Oscar og den rosa damen” våren 2014. Nå har oppsetningen av teateret nok en gang gitt publikum en sjanse til å se stykket.

Av: Maria Ekre

Innlevelse: Ragnhild Sølvberg var fantastisk god i rollen som “Beste Rosa”. Foto: Maria Ekre

”Oscar og den rosa damen” er utgitt av den tyske forfatter-en Eric-Emmanuel Schmitt. Han forteller at dette var noe han måtte skrive for å få frem hvordan livet egentlig er, også når man er syk. Dette kom av at han selv ble med sin far som jobbet på sykehus.I stykket får vi møte Oscar på ti år som er dødssyk av kreft. Alle voksne er redd for å snakke om døden, unntatt ”Beste-Rosa”.

For både unge og eldreDet er første oppsettingen av teaterstykket for dagen. Det er tidlig på morgenen og folk har kanskje ikke stått opp enda, mens mange er på jobb. En tanke om lite publikum streifer meg. Helt til en gruppe pens-jonister kommer gående i flokk inn døren. Dette er beboere på et sykehjem som har tatt turen. Selv om dette stykket handler om en liten gutts veg frem mot døden, er dette også noe som kan fange de eldste av oss sin interesse. - Jeg har ikke hørt om dette før, men skal de andre beboerne hit så må vel jeg også, sier Kari Holen en smule likegyldig.

I stykket skriver lille Oscar brev til Gud hvordan han føler seg fra dag til dag, og hvordan livet på sykehuset er. Han forteller om andre barn på sykehuset, blant annet en jente på naborommet som han kaller Peggy Blue.

- Jeg er spent på hvordan dette blir, og hvordan det er satt opp, siden jeg også har lest boka, sier en forventningsfull publikum-mer før hun drar opp billetten.

Fin innlevelseAlle karakterene i stykket er spilt av Ragnhild Sølvberg. Hun har vært ansatt i Trøndelag teat-er siden 1972. Hun er kledd ut som den rosa damen, men like-vel spiller hun alle rollene. Med en fin innlevelse og karismatiske ansiktsuttrykk, er det lett å skille mellom alle karakterene.

Forfatter Eric-Emmanuel Schmitt har også fortalt at vok-sne har også vært ti år, slik som Oscar. Da han skulle skrive dette tenkte han at dersom det var et barn som fortalte ville man kan-skje lytte. I stykket blir Oscar med på å gå gjennom et hundre år gammelt liv gjennom hvor

mye klokka er. Han kommer i puberteten, lever ut ungdomstiden og får seg kjæreste, og etter hvert gifter han seg. Alt dette skjer i de siste dagene til den ti år gamle guttens liv.

- Det handler jo om det skjøre livet vi lever. Vi vet aldri når det tar slutt. Dette er en slags påminnelse om at vi må leve livet mens vi kan. Det er å kanskje å ufarliggjøre døden også, sier regissør Kjersti Haugen.

Mye humorSelv om Sølvberg spiller både den rosa damen, Oscar og alle vennene skaper det likevel en helhet som får publikum til å få en tåre i øyekroken, samtidig som at lattermusklene får kjørt seg. Det er en sterk historie godt skjult med en dose humor.

- Jeg trodde faktisk ikke jeg skulle le så mye som jeg gjorde. Det er jo en trist fortelling, men likevel er det en fin måte å bruke humor også med døden, sier Anne Vang.

Ragnhild Sølvberg fyller salen med en enorm energi, nok til at gjengen fra sykehjemmet også får det med seg.

Den svake bakgrunnsmusikken legger et spesielt preg over forestillingen. Noe kan kanskje minne om englesang.

Dagens publikum sitter igjen med forskjellige tanker og meninger etter forestillingen.

- For meg ble dette litt for mye ”en manns show”, det hadde vært mye gøyere med flere skuespillere da, sier Lene Tronbakk blant publikum.*

- Han tok meg på tissenEn mann er tiltalt for seksuelt overgrep fra 2007-2008, der han skal ha befølt og bedt om å bli befølt av en fem år gammel jente.Av: Maria Ekre

I Sør-Trøndelag tingrett har den tiltalte møtt opp med sin fors-varer, Christian Wiig. Han ble avhørt samme dag som saken startet og nektet å ha begått overgrep.

Saken startet den 2. Juni 2014 der barnevernklinikken sendte inn en klage på mannen, etter at den fornærmede jenta hadde forklart at den tiltalte mannen tok henne på kjønnsorganet. På denne tiden hadde mannen et forhold til jentas mor.

Moren skulle på butikkenJenta som bor på institusjonen Villa Vika gir utrykk for at hun ikke vet helt hva hun er der for å snakke om. Etter hvert for-teller jenta at det var en mann på besøk hos moren. Da moren skulle på butikken ville han de skulle gå på rommet til moren.- Da tok han på tissen min. Så

sa han jeg skulle ta på hans, sier fornærmede.

Jenta husker ikke hva som skjedde videre. Fornærmede blir dermed bedt om å tegne rom-met de var i. Hun forteller hva mannen het.- Vi satte oss i senga, jeg hadde boksa av, så gikk han av og til i vinduet for å se om mamma kom, sier jenta.

Hadde bare lekt på rommetEtter hvert tok også mannen av seg boksa, og det var da hun ble bedt om å ta på hans penis. Hun forteller at hun gikk på do og senere til sengen for å slappe av. Mannen hadde også vært på do å da han kom tilbake gjorde han det samme. Nå var de på jenta sitt rom. Fornærmede tegner hvor de befant seg samtidig som hun forklarer.

- Han var ikke inni, men jeg tror det var mellom kjønnsleppene, forklarer jenta.

Etter de var ferdige gikk de til stuen, da var moren kommet hjem. Da moren spurte hva de hadde drevet med sa mannen at de bare hadde lekt på rommet.- Han sa jeg ikke skulle si noe, sier jenta

Bare et lite sekundDa mannen hadde reist fortalte fornærmede hva som hadde skjedd til moren. I følge jenta ble moren sint og sjokka.- Jeg toucha penisen så vidt, sier jenta mens hun viser hvordan med en rask bevegelse med pekefingeren.

Tiltalte forteller at forholdet til jentas mor var komplisert. Jenta fort ble glad i han. Moren var veldig sint på jenta og mannen

syntes synd på henne.- Hver gang hun ga meg en klem, ble moren sur, sier den tiltalte mannen.

Vurderte å varsle barnevernetHan forteller også at jenta viste at han og moren hadde sex. En gang de kom ut av rommet spurte hun hva de hadde drevet med og deretter hadde hun slått mannen i skrittet.

Aktor Hans Vang spør tiltalte hvor lenge av gangen han var på besøk hos dem. Mannen sier det kunne være opp til fire-fem dager om ganger i uka, og at besøkene var ofte rusrelatert. Den tiltalte forteller også at han vurderte flere ganger å varsle barnevernet fordi moren aldri laget mat eller fulgte datteren til barnehagen.

Bilder på telefonenAktor spør tiltalte om han har vært i en slik sak tidligere, og drar frem et tilfelle der mannen ble anklaget for å tatt bilde av nakne barn. Vang spør tiltalte om hans forhold til bildene av nakne barn, og mannen erkjenner at han har hatt to bilder på telefo-nen sin.

Moren til den fornærmede jenta er vitne. Hun forteller at det hele høres usannsynlig ut og at hun ikke vet hva det handler om.

Ukritisk til andre menneskerBarnevernspedagog Caroline Hvalryg var den første jenta fortalte det til. Hun forteller at jenta hadde en ukritisk atferd til personer, og at hun oppførte seg unormalt seksuelt for hennes alder, særlig mot menn og gutter. De måtte lære henne at kjærlighet ikke bare var fysisk.Dommen falt tirsdag 26.5.15. Tiltalte ble dømt til fem måned-ers fengsel for andre tiltaler i tillegg. Han ble også dømt til å betale 40.000 i erstatning til den fornærmede jenta.

Nyhet