LE

VAN

DE SKULE

“Det store spelet”

Redaktør: Kristina ParowProsjektrapport: Levande skule (1996 - 2000)

Del 2: »Garden som pedagogisk ressurs»

8. SVEIO 31Integrering av spesialelevarMangfald av dyr; ei pedagogisk skattekiste SjøbrukHagebruk

Rammevilkår 371. FRISKT GREP PÅ LÆREPLAN OG ÅRSPLAN 38

Gården som skolens valg Sameining av læreplanen og gardsarbeidet Halvårsplan for Kløve skuleIntegrering av praktisk jordbruk i teoretiske fag Lin, - ein skatt i tverrfagleg undervisning

2. ØKONOMI 43Status og utsyn Bidrag få skulesjefen i NannestadBidrag får helse- og sosialsjefen i Sveio

Oppsummering 49KORT OM LEVANDE SKULE 50KORT OM »GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS» 52

- med adresselisteSLUTTORD 53

- konklusjon og vegen vidare

Innhald

Innleiing 1

Presentasjon av eksempla 31. GRAUO 4

Eldre folk som lokale ressurspersonarÅrsløpet på garden Ei investering i godt klassemiljøFrå frø til lin

2. HEGLI GÅRD 9Gjestebud, meningsbærer for gårdsarbeidet Atmosfære for ro og ettertanke Motivasjon i selve arbeidsoppgaven

3. LANGEGÅRDEN 14Det er vår gård!Befrielse fra fritiden

4. LATTERVIKA 17Geiter og barn, - en flott kombinasjon Vandringsstav og sanger, - om arbeid og etterarbeidInternatsituasjonen

5. NYGÅRDEN 22Restaurering av stabburet, - formidling av håndtverkstradisjoner Foreldremøte på Nygården

6. SLETNER 25Motvekt til Tusenfryd Skogsarbeid med 4. klasse på Sletner

7. SOGN JORD- OG HAGEBRUKSSKULE 28Organisering av samarbeidet Eplehagen

1

Innleiing

Levande skule er inne i det avsluttande året for første fase av arbeidet

med utearealet som læringsmiljø. I del ein av rapporten, legg prosjekt-

leiar Aksel Hugo fram motiva for dette arbeidet til Levande skule1. Der

vert òg røynslene frå eksempelutviklinga knytt til opprusting og bruk av

skulegården presentert. I denne delen av rapporten, tek vi for oss røyns-

lene knytt til den andre eksempelsamlinga vår: »Garden som pedago-

gisk ressurs»2.

Under innspurten til rapporten fekk eg telefon frå ein av eksempelgar-

dane. Det var Sidsel Sandberg som ville fortelja korleis det hadde vore å

ha vel 30 bønder frå Bondelaget + jordbruksdirektøren i Akershus på

besøk. Dei hadde invitert seg til garden hennes i Nannestad for å høyra

om den pedagogiske verksemda ho hadde bygd opp der. »Jeg sa de

måtte huske på at de selv hadde bedt om å få komme» fortalte Sidsel »

- ja, for jeg er jo ikke ferdig; jeg føler at jeg bare så vidt har begynt!»

1Sjå side 50 for presentasjon av Levande skule2Sjå side 52 for presentasjon av »Garden som pedagogisk ressurs»

Når ein les om kva ho har fått til med ungdomane på garden, er det lett

å smila litt til ei slik utsegn. Samstundes kjenner eg meg godt igjen når

vi no skal leggja fram kva som er oppnådd i prosjektperioden: arbeidet

har berre så vidt begynt. Parallelt med alt bøndene og lærarane i

eksempelsamlinga har fått til, er det dukka opp mange uløyste oppgåver

som utfordingar for framtida. Dei kjem eg nærare inn på til sist i rappor-

ten.

Vi vil nytta mest plass på å få fram essensen av det som faktisk er opp-

nådd. Og då er det gardane sjølv som har fått ordet. Vi har bede dei gje

oss ein smak av det som er særmerkt på garden deira, ut ifrå ein del

tema som vi frå prosjektet si side gjerne ville få fram:

På det pedagogiske området tek Grauo for seg verdien av å la elevane

følgja heile årsløpet, medan Langegården legg vekt på ungane sitt

behov for meiningsfylte arbeidsoppgåver utandørs. Sogn jord- og hage-

bruksskule syner oss koplingane til L -97. Alle gardane freistar å levan-

degjera mennesket si rolle i det storslegne kretsløpet, men Hegli gård –

som har ungdomsskuleelevar – får også fletta inn det globale perspekti-

vet. I Lattervika har dei lagt stor vekt på etterarbeid; å pleia bandet til

garden også når elevane ikkje er der. Sletner held fram behovet for ei

motvekt til opplevingssuget hjå ungane, medan Straumøy gard syner

oss verdien av å ha mange dyreslag på garden.

I det sosiale feltet tek Nygarden for seg foreldresamarbeid og integre-

ring av spesialelevar. Det siste er òg noko av det mest særmerkte med

Straumøy gard. Sogn jord- og hagebruksskule (Sjh) og Sletner fortel om

samarbeidsprosessen mellom gard og skule, medan Grauo held fram

verdien av å få eldre menneske med i arbeidet. Både her og på

Langegården kjem det fram kor viktig »gardsdagane» har vore for det

sosiale klimaet i småklassane. Langegården rettar òg søkjelyset mot

bonden som rollemodell.

Når det gjeld det organisatoriske, kjem vi ikkje unna grepet Straumøy

gard har gjort, med integrerte elevar som »berarar» av opplegget for dei

normalfungerande ungane. Sjh legg vekt på det koordinerande bindeled-

det mellom garden og skulen og tydinga av å få oppgåvene for alle klas-

setrinn inn på ein felles plan. Nygarden organiserer delar av arbeidet

som elevbedrift, medan Hegli har fått til eit sinnrikt system for å husa

12 (!) ungdomsskuleklassar 3 x 4 veker i året. Der er det – naturleg nok -

stramme rammer rundt arbeidet og måltida. I Lattervika har dei berre

overnattingsbesøk - med dertil utvikla teft for organisatoriske grep på

opphaldet.

Økonomien er handsama for seg sjølv i eit eige kapittel om rammevil-

kår. Der er det òg med eksemplar på ein leiken omgang med års- og

timeplanane.

For meg som har fylgt eksempelgardane og skulane dei samarbeider

med på nære hald over lengre tid, er det utruleg gledeleg å sjå kor mykje

desse bøndene og lærarane har fått til. No vonar eg berre at røynslene

deira kan inspirera andre til å gå sin veg for å nå det same målet: ein

levande skule og eit kulturberande jordbruk.

Ås, april 2000

Kristina Parow,

koordinator for »Garden som pedagogisk ressurs»

2

3

Presentasjon av eksempla

Eldre folk som lokale ressurspersonarValborg Kløve Graue

Eldre folk utgjer ein verdifull, men altforlite nytta ressurs i skulen og i lokalsam-funnet. Kvar skule bør kartleggja kvaspesialkunnskapar besteforeldre ogandre eldre som høyrer til i skulen sittnærmiljø sit inne med, og nytta deiaktivt i undervisningssamanheng. Dettehar ein tredobbel funksjon, - minst:

Bornahar ofte liten kontakt med eldre.Besteforeldre kan vera travle eller bu langt vekke.Difor treng borna å knytta omgrepet »gamal» tilandre som dei kan møta i meiningsfulle saman-hengar. Berre samveret med eldre i seg sjølv gjerborn godt. Gamle menneske har ofte ei ro rundtseg, forteljarglede, eit fang, eit lyttande øyre.

Eldrehar gjerne tid å avsjå. Dagane kan vere lange ogutfordringane få for mange pensjonistar.Kvardagen vert rikare når dei kjenner seg nødven-dige; når dei vert tradisjonsberarar for etterslekta.Mange eldre har ei unik forteljarevne. Dei nyttarord og uttrykk som er i ferd med å forsvinna fråborn og unge sitt sjargongspråk. Og så kan deimykje. »Å kunna» er noko meir enn å vita. Det sit ihendene og i kroppen, og kan berre formidlastgjennom aktiv deltaking. Slik handlingsboren kunn-skap er mangelvare for borna i dag.

Lærarenfår dermed eit verdifullt tilskott til eiga undervis-ning, og ikkje minst »vidareutdanning» av besteslag. Det skriv eg ut ifrå eiga erfaring. Mange eldreer som levande oppslagsverk; dei sit inne mederfaringar som inga lærebok kan by på. Men, deter ikkje berre kunnskapsformidling som oppstårgjennom slike møte, - gjensidig forståing ogrespekt får òg høve til å veksa fram.

STEMNINGSBILETE:

Det er seinhaustes. Elevane har fylgt sauen sittlivsløp frå lamma vart fødde i vår, til me parterte,salta og røykte slaktet no i haust. Delar av sauenskal spesialbehandlast, og til det trengst fagfolk.Me har kontakta ei bestemor og ein eldre granne.

SpinningPå ein stol midt på golvet i gamlestova tronarBorgny (75) med rokken sin. Rundt henne på gol-

4

1. Øvre GrauoVoss

Kontaktperson Valborg Kløve GraueBeliggenhet Ygre, 3 km. øst for

VossHovedproduksjon Melk, sau, urterSamarbeidsskoler Kløve skule

Palmafossen skuleBesøksform DagsbesøkSærtrekk • eldre i bygda

som ressurspersoner• hagebruk• fra frø til lin• lønn fra skole-

kontoret, 20% stilling.

vet sit 15 1. klassingar med open munn og blankeauge og »tek inn» rørsler og røyst med heile seg. På vedomnen putrar ei gryte med vatn. Det skalvera varmt og fuktig i rommet for å kunna spinnafin og elastisk tråd, var førehandsformaninganeover telefonen.

Borgny er komen, med rokken under armen, for åsyna oss gamle kunstar. Medan ulla glid fjørlettmellom fingrane hennar og vert til garn, fortel hoom andre flinke spinnersker, som kunne spinnagarn så tunt som sytråd: »Det ferdigspunne ulltyetkunne treast gjennom gifteringen!».

Rokken, som står som eit taust klenodium i mangestover, får liv. Forvandlar seg til ei genial oppfin-ning; utforma med innsikt og kunstnarisk glede.

Kvar minste del har sin funksjon og sitt namn. Herer »jomfruene» peikar Borgny. Dette kallar me»sneldo». På rokken heng ei lita oljeflaske. Denneolja vart kokt av saueføter, fortel Borgny, og mebrukte hønsefjør til å pensla snella med når denbyrja å knirka.

Borna får prøva å spinna etter tur. Borgny lyt trø,for å halda rette farten. Det som ser så lett ut, varikkje så lett likevel. Snella »syg» ulla til seg og detvert tråd i alle fasongar. Borna skjønar at her krevsdet øving og tolmod.

Suset av rokkehjulet, taktfast trøing og knitring iomnen; - me er bergtekne, kjen-ner at me fell til ro, glid inn i his-toria. Slik har borna site vedbestemors føter i generasjonar.Tråden på snella vert vår fellesskatt.

SmalahovesvingElden fresar på peisbålet ieldhuskjellaren. Glørne får ekstranæring frå ein gamal støvsugar irevers.

I dag skal 4. og 5. klasse svismalahovud. Ved peisen står fer-dig tilspissa staur til å tre dei på.Hovuda ligg blodige og stirer tomtut i lufta, ventar på å verta fored-la til mat.

Leif (80), grannen vår, er arbeids-leiar. Smalahovesviing har hanvore med på sidan han var små-gut.

Leif handsamar kvart hovud med ein sjølvfylgjesom gjer dette til handverk, slett ikkje noko maka-bert. Han fortel frå gamle dagar då alt på sauenvart nytta, medan han skjer av øyrene og trerhovudet på staur.

Borna er med og svir av ulla over flammane, ogpussar vekk svidd hår og sot med ein gamal kniv.Svir og pussar om att og om att til hovuda har fåttfin farge og mjukt skinn. Leif og borna vert varmeog småsvidde på framsida sjølve, mens kald trekkfrå døra kryp langsetter ryggen. Den rå haustluftablandar seg med eimen av svidd hår, røyk og blod.Borna let seg ikkje merka med ukjende luktar.

Under Leif si kyndige rettleiing er dei del av einarbeidsprosess.

No skal hovuda kløyvast og reingjerast innvendig.Leif skrapar og pirkar med kniven og fortel kva deiser inne i hovudskallen. Til slutt skal dei saltast ogrøykjast og so vert det smalahovefest på skulenmed eigenproduserte poter og heimebaka flatbrød.Leif er imponert: »Jammen er det tak i borna no til-dags også!»

Årsløpet på gardenValborg Kløve Graue

Som bonde må ein leva i takt med årstidene påein inderlegare måte enn folk flest har høve til.Kvar årstid har sine arbeidsområde. Fristane for åfå ting unnagjorte er ofte knappe, det er levande livvi arbeider med. Liv som ikkje ventar på at detpassar for meg! Onnene er ofte travle, likevel kvi-ler det ei eiga ro over gjeremåla: alt har si tid, einlever i ein rytme, naturen sin eigen pusterytme vertspegla i kvardagen vår.

Vert ein for sein med alt ein hadde tenkt å få unna ivåronna, må det gjerne venta til neste vår, det hjel-per lite å gjera vårarbeid om hausten. Er ein slurve-te med saueparing eller inseminering av kyr omhausten, vert det ikkje auke i buskapen komande år.

Livet rundt oss er krevjande, det forlangar planleg-ging og system, og ikkje minst kjennskap til livs-prosessane. Når me tek imot skuleborn på garden,er det fordi me meiner at me har noko å gje dei.Kva er det borna kan få med seg gjennom å fylgjalivet på garden gjennom året?

5

Foto: Vera Gjersøe

TidsopplevingI den urbane kvardagen er tida lineær, ein leverogså lett i det ugjorte, framtida, det ukjende. På ein gard kan ein framleis oppleva tida somsyklisk; ting gjentek seg år etter år, dag etter dag.Det gjev ei eiga ro, ein tryggleik i det som er for-venta.

RytmeAktivitet – kvile og søvn, speglar seg i årstidene.Det pregar dermed arbeidet på garden. Det ekstremt travle sommarhalvåret vert avløyst avein rolegare vinter, med meir tid til innesyslar; tilettertanke, planlegging og foredling. Etter ein intens arbeidsinnsats gjer det ekstra godtå slenga seg nedpå. Nista smakar aldri så godtsom etter ei stri økt i urtehagen eller i skogen.Arbeid og kvile høyrer saman, kvar for seg vert deimeiningslause i lengda.

Innsats og utbyteTilhøvet mellom innsats og avkastning kjem så irri-terande tydeleg fram i arbeidet på garden. Gjer eindårleg førearbeid når ein skal så åkeren om våren,vert resultatet deretter. Slurv er ein ikkje tent med.Dette har stor overføringsverdi til skulearbeid! Å sjåresultatet av eigen arbeidsinnsats gjev stor glede.

Respekt og omtankeNår inntekta avheng dyr og natur, legg ein storvekt på pleie og velferd. For å kunne hausta godeog reine varer frå naturen, må ein skjøtta den medinnsikt. Ein økologisk tankegang, der ein ser segsjølv som ein del av det store samspelet, bør diforvera klar og tydeleg i alt som vert gjort på garden.Borna skal forstå at liv og død er like naturleg, mesår og haustar, gjev liv og tek liv. Og me gjer detmed takksemd.

Ei investering i godt klassemiljøMarta Liland, Palmafossen skule

Då vi vart med i Levande skule-prosjektet hausten-98, var det 1. klassingane som fekk verta "pione-rar" på Grauo. Valet av klassetrinn var vel helst til-feldig der og då, men ved seinare vurderingsynest det å vera eit godt val. For ein ny og ueta-blert klasse kunne den sosiale effekten kanskje blistørst.

Starten er avgjerandeEin god skulestart er med på å utvikla gode sosia-le mønster i klassen. Dette vart eg påmint om avkurshaldar Erling Roland frå Statens senter foratferdsforsking. Temaet hans var »God start; fore-bygging av atferdsproblem». Han hevda at "syste-matisk arbeid i 1. klasse kanskje er den mest hen-siktsmessige ressursbruken for å forebygge kon-sentrasjonsproblemer, generell uro og atferdspro-blemer blant elevene."

Det er alltid ein spennande og krevjande jobb å tatil med ein ny klasse. For meg har »Garden sompedagogisk ressurs» vore til stor hjelp; eit kjempe-tilbod som gjekk rett inn i L -97 sine målsetjingar.Ikkje berre i høve til kunnskapar og ferdigheiter,men også den viktige delen som går på elevane sikjenslemessige og sosiale utvikling. Alt dette i eitutvida læringsmiljø.

ForeldraEit godt foreldresamarbeid er ein føresetnad for åfå eit positivt klassemiljø. Alt frå det fyrste foreldre-møtet vart Levande skule ein samlande faktor.Foreldra fekk høyra om prosjektet og dei fekk sjå

bilete. Dei var lukkelege over at borna deira skullefå dette tilbodet; dvs. 12 dagar på Grauo gjennomskuleåret. Mange ynskte å stilla opp med t.d.skyss og elles anna oppfylgjing.Då dei seinare fekk høyra at klassen kanskje fekktilbodet berre dette eine året, søkte dei i fellesskapkommunen om at prosjektet også måtte halda framneste år.

Levande skule vart ein svært viktig del av 1. klas-setida, og det kunne henda at foreldra fekk foran-dra time hjå t.d. tannlækjaren for at ungen skulle fåvera med til Grauo.Det positive forholdet til garden viste seg òg i denflotte sommarfesten på slutten av skuleåret.Elevar, foreldre og gardsfolket samarbeidde omlåvefesten, og det vart ei minnerik oppleving foralle partar. Eit synleg minne var også klassebiletesom vart teke i bakstekjellaren.

ElevsamarbeidUngane gledde seg til dagane på Grauo. Dei frydaseg saman med dyra og fekk utfordrande arbeidsoppgåver. Dei måtte innordnaseg i grupper og samarbeida, dei skulle utføra ein

6

jobb der og då som dei fekk sjå resultatet av.Fysisk utfalding i arbeid og leik gjekk hand i hand,og alle fekk erfara at det var ikkje noko som var"gute-" eller "jentearbeid" på garden. I den saman-hengen var og dei vaksne viktige rollemodellar.

Attende på skulen var det samling med tekstska-ping, oppgåver i kunst og handverk, heimkunn-skap, engelsk m.m. Teikningar, blomar og andreprodukt frå Grauo smykka klasserommet og minnaoss om det vi hadde felles. Dei heime fekk gåver,og på julefesten vart det dramatisert tema frå gar-den. Eit synleg minne vart og den etter kvart såfyldige klassealbumen med bilete frå ulike aktivi-tetar.

Nok vaksne, - med interesse"Klassestyrar skal saman med foreldra arbeidasystematisk for å byggja opp tillit og autoritet slikat det tidleg kan utviklast gode normer, sosialemønster og positiv åtferd". (L -97)

Dette kan høyrast greitt ut, men skulekvardagen erikkje alltid så enkel. Terje Ogden har gjort ei under-søking - Elevatferd og læringsmiljø (-98) – der detgår fram at seks av ti lærarar har ein eller fleireelevar med åtferdsproblem i klassen.

I Levande skule-prosjektet greidde vi "å få det til".To pedagogar og ein assistent frå skulen var medpå garden. I tillegg kom Valborg som både erpedagog og gardbrukar. Dette vart "uvanleg"mange vaksne, men det er slik det bør vera. Ikkjeminst for å hjelpa elevane til å koma inn i eit mei-ningsfullt arbeid som i seg sjølv er med på å redu-sera problemåtferd.

Mange elevar treng ein "interessert vaksen" somstår bak når det gjeld oppfylgjing av reglar, innord-ning i grupper osv. Dette er direkte førebyggjande.I tillegg kjem den sosiale effekten av å sjå denvaksne, dvs. læraren, i andre omgjevnader ogandre roller enn den tradisjonelle.

Positive fellesopplevingarL -97 vektlegg at skulen skal arbeida meir medelevane si sosiale utvikling. Då er det viktig åbegynna frå starten av med å få god felles kompe-

tanse og referanseramme i klassen. "Elevanetreng positive kollektive forestillingar, då kan deisjå notida i lys av ei god felles fortid, t.d. i reglar,normer og symbol" (Roland).

Grauo har vorte eit slikt positivt symbol for klas-sen. Eit symbol på det vi har hatt saman av opple-vingar, det vi har laga og lært. Gjennom å investe-ra i fellesskap og glede i eit utvida læringsmiljø,har klassen fått ein "sosial kapital" som borgar foreit godt samhald også i framtida.

7

Frå frø til linSondre, 6. klasse

Eg vil fortelja om linprosjektet til 5., 6. og 7. klasseved Kløve skule. Me har helde på med dette sidanvåren 1999.

Me fekk kjennskap til lindyrking då me var på eiutstilling på Mølster. Det var to damer som dreivmed lin som viste og fortalde oss korleis me skullearbeida med den. Seinare kjøpte me linfrø som mefekk så i Valborg sin urtehage på Grauo.

Fyrst vende me jorda og luka ut alt ugras. Derettersådde me; eit stykkje med oljelin og eit stykkjemed spinnelin. Sidan linen var veldig viktig før itida var det heilagt arbeid å så, difor måtte me taav oss luene då me gjorde dette. Så gjødsla memed ei blanding av hønsemøkk og kalk. Det luktaforferdeleg!

Etter ei god stund hadde linplantene vokse segstore og fine. Det var tid for å hausta inn: me toktak rundt ein bunt med lin og drog den opp medrota. Så bar me det inn på låven. Der lagde mebuntar og knytte tråd rundt. No måtte linen liggja årøyta i eit badekar. Eg hugsar ikkje akkurat korlenge linen låg der, men det var like før han rotnaså han måtte henga ute i fleire dagar. Då linen vari orden att, hang me han inn på sløyden.

Det som sto att no var klargjering for sal påKytesbutikken. Me skulle selja frø, frøkapslar,kransar og bukettar. Me plukka frøkapslane avlinen og putta i glas. For å få tak i frøa knuste me

kapslane, reinska ut frøa og la dei og i glas. Deisom laga kransar knytte litt lin på ein krans avhalm, og bukettane var lin knytte saman med bast. Torkjel, Anja, Anders og eg reiste ned for å laga tilpå butikken. Me sette opp posar, glas, kransar,bukettar og reiskapane som synte bearbeidinga avlinen. Sjølve salet gjekk ganske bra, me fekk innein god del pengar.

Då me kom på skulen att etter helga, skulle mebearbeida linen meir. Me byrja med bråking. Nårdu bråkar, knuser du stilken på linen med ein kro-

kodillegap-liknande gjenstand. Etterpå slo me avmest mogleg stilkrestar med ein slags tresigd.Deretter drog me linen gjennom ei spikermatte forå få av resten av stilken. No var det spinneklar lin.Linen låg lengje inne på sløyden før me fekkbesøk av nokon som kunne spinna den. Den fer-digspunne linen byrja eg å veva med, og eg er nokomen ganske langt.

Av dette prosjektet lærde eg korleis ein arbeidarmed lin, og at det ligg utruleg mykje arbeid bak eitlinprodukt!

8

Se side 42 for oversikt over lin som tverrfagleg prosjekt-arbeid

Gjestebud- meningsbærer for gårdsarbeidetSidsel Sandberg

Elevene er på gården en uke i mai i åttende klas-se, en uke i september i niende klasse og en uke ijanuar i tiende klasse. På denne måten deltar de ivåronna og innhøstingen samme år. Den siste vin-teren på ungdomsskolen inviterer de til gjestebudfor besteforeldrene, i tillegg til det vanlige gårdsar-beidet. Gjestebudet utgjør den praktiske høyde-punktet på de tre ukene.

Byggeskikk, - uteNår elvene kommer til gården i 8. klasse, er noeav det første de gjør å tegne bygningene. Demåler grunnflaten, forklarer funksjonen og beskri-ver byggemåten; tømmer eller reisverk, dumling-ens oppgave osv. Vi vurderer arbeidsinnsatsensom ble lagt ned i f.eks. byggingen av låven: Førstgrunnpilarene av granitt som håndborres ut avsteinbruddet, så tømmeret som felles i allmenning-en før alt kjøres med hest til gården. Steinene gra-ves 180 cm ned i bakken for å hindre telehiv, tøm-merstokkene laftes opp som grunnlag for reisver-ket osv. Når vi sitter under låven og iakttar allesteinene som er gravd ned – etter at elevene net-topp har spadd opp en m3 jord, og har sett hestenslite med våre små vedlass - blir det stille enstund.

- og inneUnder forberedelsene til gjestebudet, pusser ele-vene jernovnene, de pusser messing og tørkerstøv av møblene. Vi kommer inn på hvordan jer-novner ble støpt, messing som legering og status-gjenstander. Vi ser på møblenes alder, stilart og

»standsmessighet». Vi kalker peisen og merkeross bruken av kjøpt murstein ytterst mens det ergråstein i hovedkonstruksjonen. Vi ser at takbor-dene er håndhøvlet og at panelbordene har profilerog ulik bredde; de må altså være tilpasset på ste-det.

Fra tre til grueElevene planter trær og feller trær, kjører dem oppmed hest, sager, kløver og stabler. Fra stablenehenter de tørr ved til det daglige peisbålet, tilbakerovnen og til bålet inne på det stor kjøkkenet

9

2. Hegli Gård,Nannestad

Kontaktperson Sidsel SandbergBeliggenhet Nannestad i AkershusHovedproduksjon MelkSamarbeidsskole Nannestad undomsskoleBesøksform Ukebesøk i 8.-10. kl. Særtrekk • ungdomsskoleelever

• en uke vår, høst og vinter• stram organisering• byggeskikk, lokalhistorie• god støtte fra

skolekontoret

under gjestebudet. De lærer å tenne og vedlikehol-de et bål og opplever hvordan ilden skaper gledeog trivsel. (Men vi nevner også Eldbjørgdagen daman skvettet øl på bålet og sa: »Så høgt min eld,men ikkje høgare!")

Dyrene i kretsløpetDe som har dyrestell, blir bedt om å ta seg tid til åstudere dyrene. Hvordan er de mot hverandre? Blirnoen utstøtt? Hvordan er forholdet mellom kalv ogku? Mellom hest og gås? Har vi noe å lære avdyrene? Vi fôrer dyr, inseminerer kuer, tar i motkalver, melker og drikker melk. Beiter gjerdes inn,og vi ser på fôrvekstene og fôrsituasjonen for vinte-ren. Sauen klippes, og oppe på loftet blir ulla kar-det, spunnet og vevet under kyndig veiledning. Vislakter. Kjøttet saltes, røkes og fryses - og taesopp om vinteren til gjestebudet.

Foto: Ole Rangnes

Fra eget bord til verdenshandelElevene er med på jordarbeiding, gjødsling, såing,planting og innhøstning. De innhøstede råvareneblir spist, syltet, saftet eller frosset - og servert igjestebudet. I 10. klasse kommer de selv frem tilhva slags mat de skal lage ut fra lokale mattradi-sjoner og mest mulig ut fra de råstoffene vi har til-gang til. Da oppstår det mange artige diskusjoner:Hva med bladsalat midt på vinteren? Hva medkiwikake? Eller rekesalat til forrett?

Under planleggingen av gjestebudet spør en elev:"Hvor mange sausepose.... Åh, nei det går jo ikke.Vi må nok......" Hun lo litt smått og kikket bort påmeg.

10

Jeg innfører bevisst kolonivarer for å sette matpro-duksjonene inn i en større sammenheng. Førstemorgenen 10. klasse er på gården serveres dekakao. Hvor kommer den fra? Hvem dyrker den,og hvem tjener penger på den? Finnes det noesom heter rettferdig handel? Slik fortsetter vi medsukkeret, kaffen til gjestene, rosinene i bollene osv.Også jordbruksarealet i verden blir gjenstand fordiskusjon: Hva med matjord og flyplasser, daman-legg, boligbygging mm. Hva er matvaresikkerhet?

Skikken førFør gårdsuken i 10. klasse ser vi »Babettes gjeste-bud» og gjestebudscenene fra Emils Katthult. Vihar også vært innom Wergelands forhold til preste-gården på Eidsvoll og Prøysens Kong Salomo ogJørgen Hattemaker. Nå går praten livlig om forskjel-len på »sjølfolket», tjenestefolket og husmennene,på festmat og hverdagsmat, på søkn og helg:Sjølfolket satt gjerne inne med gjestene sine, mensde som hadde stått for alle forberedelsene måtte tatil takke med enkleste slag i strusset (bryggerhuset)etter å ha servert den fine maten og satt hestenetilbake i stallen. Rollen til elevene ligner mest påden tjenestefolket hadde. Vi snakker om hvem somutgjorde gårdens »bealag» og om samarbeidetmellom gårdene rundt store høytider og dugnader– om at gårdsgutten ofte utførte arbeidet, mensbonden selv gikk til dugnadsfesten…

Oppgaver for enhver smakElevene velger selv oppgaver knyttet til gjestebud-forberedelsene. Noen vil lage hovedretten, noen vilvære vertskap, noen vil være ansvarlig for vedfy-ringen, andre for underholdningen osv. Så langtdet lar seg gjøre, blir ønskene tatt til følge. Detryddes, vaskes og skures, pusses og strykes - og

lages gjestebudskost. Borddekkingen er en sak forseg selv.

Til slutt er kvelden der og spenningen er til å ta ogføle på. Gjestene blir hentet til gårds med hest ogslede. På tunet blir de høytidelig mottatt, og mid-dagen serves etter nøye instruks med en introduk-sjon til hver rett. Elevene lykkes i å gjøre gjesteneoverrasket, glade - og mette. Til gjengjeld kan defryde seg over mye ros!

Eleven som skulle introdusere tomatsuppen forgjestene, begynte selvsikkert: "Suppen er laget fragrunnen av med kraft fra oksen som ble slaktether i høst" Så fortsatte hun fort og unnvikende:"Og diverse...." Hun prøvde å dekke over at vihadde kjøpt tomatpuré på boks, og at vi ennå ikkekan separere og få fløte til suppen.

UnderholdningEn gruppe har hatt i oppdrag å forberede et fore-drag som fremføres under kaffeserveringen. Det

Foto: Ole Rangnes

Foto: Ole Rangnes

blir en kort presentasjon av gården; alder, stør-relse, litt historikk, dagens driftsform mm. De for-klarer hvordan dagene er organisert og litt om hvade har utført, med særlig vekt på sammenhenger.(Fra hver dag på gården har de dagboknotatersom kommer til nytte nå.)

Et kulturelt innslag avslutter gjestebudet. Det leseseventyr og spilles musikk. Elevene må huske på at

de skal lage underholdning for en annen alders-gruppe enn dem selv. Denne gruppen har samar-beidet med musikklærer på skolen. Det gir forvent-ninger å høre dem øve mens hjulvispene surrer inaborommet.

Lønn for strevet; til elevene - Etter at gjestene er ønsket grundig farvel, går ele-vene til ferdig dekkede bord i strusset (bryggerhu-set). En gruppe har valg ut og laget maten til natt-måltidet. Her serverer de seg selv et avskjedsmål-tid som belønning for vel gjort arbeid. Etter å havært svært spente på hvordan gjestene villereagere på maten og opplegget i sin helhet, er let-telsen og gleden stor over at alt har gått bra: »Detså da virkelig ut som de koste seg og spiste medgod appetitt». Det har vanket blomster og konfekt.En dag dukket det opp en bestefar med honningsom takk for sist.

- og til »slavedriveren»På skolen drøfter vi nå organisering og prosjektpe-rioder. Det går litt varmere for seg enn ellers.Innimellom lurer jeg på hva slags ide jeg har fåttsom gjør at elevene må ut i søle og slit. Kanskjedet er bare tull ? Jeg tenkte alvorlig over dette påvei ut av møterommet. Der møtte jeg tre jentersom var med i det siste gjestebudet :"Skal vi ikkemer til deg på gården?" "Nei," svarte jeg "dere erferdige med deres tre uker." "Men det var såkoselig der, kan vi ikke komme en gang til?"

Jeg foreslo at de kunne komme en dag på sluttenav skoleåret, lage seg nistemat i strusset, fylle enkurv med mat og ha avslutningsfest på beitet. Detfalt i god jord. Jeg måtte smi mens jernet var varmtog spurte om de hadde lært noe om hvor matenkom fra. De ble alvorlige og nikket bekreftende.Jeg trodde dem. Den ene skulle få besøk fra Italia

11

Foto: Ole Rangnes Foto: Ole Rangnes

til sommeren. Hun skulle vise dem Norge og villegjerne ta dem med på gården. Hun kjente jo ingenandre andre gårder!

Dette var altså en positiv tilbakemelding til meg.De negative kommer meg ikke for øre, men de erder nok.

Atmosfære for ro og ettertanke- organisatoriske grep på ungdomstrinnetSidsel Sandberg

Hvilket læringsmiljø stimulerer ungdommer til åoppleve sammenhengene mellom mennesket ognaturgrunnlaget? Min innfallsvinkel er å gi demarbeidserfaringer og opplevelser knyttet til livs-grunnlaget som åpenbarer en indre logisksammenheng. Det forutsetter rammer som innbyrtil ro og ettertanke.

MorgensamlingElevene kommer gående eller syklende tilgårds. Da setter de pris på å sitte ned littunder orienteringen om dagens program. Deter fyr i gruen og bordene er dekket med varmte. Ved hver kuvert ligger en oversikt somviser hva gruppene skal gjøre denne dagen.Dessuten får de vite hva som blir servert tilmiddag. Dette er litt spennende og elevenefordyper seg et øyeblikk. Da griper jeg sjan-sen til å gi en kort forklaring på den tematiskeborddekningen som oftest er knyttet til ett avdagens gjøremål. Det er dekket slik at alle kansmake eller ta på det som er lagt frem på bor-dene; aller helst en "ting" til hver elev, f.eks.:

• ulike typer såkorn med eksempler på ferdigevekster (og med linfrø i rundstykkene til mid-dag).

• eksempler på hva skogen gir av materialer ogmuligheter, - te av bl.a. nye granskudd.

• ullstabler, kardede tuller, ulltråd i ulike fagersammen med planten som er opphav til farger,strikkeplagg og vevnader.

Jo bedre elevene blir kjent med gården ogarbeidsrutinene, jo mindre tid trenger vi på åinstruere hver økt. Det er også viktig at instruksjo-nen i dagens program er detaljert nok. Det må sta-dig understrekes at de skal ha programmet medseg - og bruke det.

GruppeinndelingElevaktivitetene på gården er organisert i smågrupper som er spredt lengst mulig fra hverandre.Før arbeidet begynner, tar de bånd på seg somviser gruppens identitet. (Vi er i ferd med å lage

egnede utrustninger som viser hvilket arbeid deskal utføre - f.eks. en buserull til dem som hardyrestell, snekkerforkle til dem som skal snekre,forkle til dem som har kjøkkentjeneste osv.) Førstebud er at en gruppe oppholder seg der den skalvære. Det er nettopp for at elevene skal falle til ro isin virksomhet, både fysisk og psykisk. De skalarbeide jevnt gjennom hele økten, omtrent to timer.Men det er lov å ta en liten tenkepause og å skiftepå det tyngste arbeidet seg i mellom.

MiddagsmåltidetPå omgang har alltid en gruppe ansvar for mid-dagslagingen. De har også ansvar for å dekke påog pynte bordet med blomster eller annet sompasser til årstiden. Saft i glassene setter ekstrafarge på oppdekningen.

De samme elevene serverer ved bordene så detskal bli minst mulig "styr" under måltidet. Det leg-ges vekt på hyggelig tone. Mat som ikke faller i

smak, sier man høflig "Nei, takk" til - etterå ha smakt litt. I størst mulig grad blir detservert en eller annen type brød til alle mål-tider. Elevene blir bedt om ikke å ta medannen mat. Viktigheten av matfellesskapetpå en gård blir understreket.

Middagen er et høydepunkt. Den skal væreklar klokken elleve. Siden det kan bli noenforsinkelser, skal gruppene arbeide til dehører matklokken. Men da kommer de ogsåløpende fra alle kanter, blide og sultne -ofte også våte og frosne.

Arbeidsevnen og appetitten har økt medantall dager på gården. I tiende klasse erde nesten glupske! Jeg tror at nettopp de

12

Foto: Ole Rangnes

pent dekkede bordene, peisbålet og matluktensammen med utelivet og anstrengelsene bidrarvesentlig til dette. De spiser sammen og utvekslerofte erfaringer fra arbeidet de nettopp er ferdigemed.

Oppsummering og evaluering ved dagens sluttGruppen som vasker opp etter middagen, dekkerogså bordet igjen med varm eller kald saft oggjerne med noe smått å bite i, for eksempel vaflerstekt i gruen, en smak av rognebærgeleen, etsukkertøy laget av urter e.l. Også nå kommer ele-vene inn med glede og forventning. Det å kommeinn og sette seg ned skal hele tiden være en slagsmål og en belønning. Det gir hvile, fellesskap ogmette - og oftest ros.

Etter middag og etter siste økt er det en liten rundemed evaluering. Kriteriene er slått opp på døren.Uventet var det at elevene er så opptatt av dette.Mange som ellers ikke får så mye ros, kan skårehøyt her. Men de aller fleste ser ut til å ønske å fåbekreftet at de har gjort en skikkelig innsats.

Tilbake til spørsmålet om tid og ro til ettertankeOppnår virkelig elevene noen innsikt i mennesketsavhengighet av naturgrunnlaget i løpet av tre ukerpå gård? Spørsmålet er vanskelig å besvare, mensmå bemerkninger og utbrudd kan tyde på at ele-vene er i ferd med å nå målet:

• En litt motvillig gutt satt en høstkald og fuktigmorgen i åkeren og så på en eldre bonde somskar korn og hjalp elevene med å binde korn-band. Plutselig, mens han gnaget på et havre-korn, utbrøt han: "Dette smaker jo akkurat sombrød!" Hva vi hadde sagt tidligere, var gått husforbi, men smaken nådde inn til ham.

• En gutt utbrøt, mens han ivrig sveivet på kjøtt-kvernen: "Jeg ante ikke at kjøttdeigen så sånnut før den ble kjøttdeig!"

Når vi går rundt, oppdager vi ofte at elevene arbei-der stille og dypt alvorlig. Hvis vi da velger å stop-pe opp for å slå av en prat eller gi nærmere veiled-ning, er det lett å nå dem. De er lydhøre og imøte-kommende - og tenksomme.

Mitt inntykk er at de unge får økt innsikt; av å følgesåkornet frem til brød, kalven frem til oksestek,gras- og kraftfôrproduksjonen, beiting og fôringfrem til melking, gulrotfrøet frem til gulrotkake, treetfrem til bålet i gruen osv. Jeg tror også at det ele-vene har opplevd og utført i løpet av de tre ukenepå gård, vil dukke opp i deres bevissthet igjen ogigjen. På den måten vil erfaringene bidra til nyeerkjennelser etter hvert som de får nye innfalls-vinkler til det å sette mennesket inn i den storesammenhengen.

Motivasjon i selve oppgavenLars Øystad, klasseforstander Nannestad ungdomsskole

Gjennom de tre ukene ukene elevene er på Hegligård lærer de å ta ansvar. Alle forventer f. eks. atmatgruppen gjør jobben sin. Ingen setter spørs-målstegn ved nødvendigheten av å fôre dyrene.Gjestebudet kan bare realiseres hvis alle yter sitt.Det er da de får virkelig nytte av det arbeidet dehar utført og det de har lært i løpet av sine tre ukerpå gården. De får også anvendelse for praktiskferdigheter de har med seg hjemmefra. Nå får de itillegg gjestenes bifall for det de har prestert.

Som klasseforstander vil jeg understreke betyd-ningen av samlingene rundt bordet som skaperden nødvendige ro og trivsel. De letter også igang-settingen av aktivitetene både for elever og lærere.Dette at hver dag og hver gruppe har sitt detaljerteprogram skaper orden i det som for en utenforstå-ende kan se kaotisk ut. Det gjør det også enkeltfor lærere som kommer med sine klasser å setteseg inn i systemet.

Aktivitetene er varierte og reelle. Det er også enprogresjon fra første uken om våren, med megetstram struktur - til ganske stor frihet i valg av akti-vitet og mye ekstra ansvar knyttet til den sisteuken med gjestebudet.

Forholdet mellom lærer og elev i tradisjonell for-stand blir borte og erstattes av et nærere arbeids-og matfellesskap. Man får bedre anledning til åsmåprate med hver enkelt i gruppene og obser-vere dem i andre situasjoner. Man "møter" sineelever på en annen måte.

13

»Det er vår gård!»- sterke bånd til gården i nærmiljøetSolveig Slåttli, klasseforstander for 3. klasse,Steinerskolen i Bergen

»Jeg vil bli bonde når jeg blir stor, frøken!» – »Detvil jeg også, frøken, - men kan jenter også blibonde?» Mange var det som skulle bli bonde i 2.klasse det året. Steinerskolen i Bergen haddegjennom prosjektet Levande skule satset på å gi 2.klassingen en gårdsdag pr. uke gjennom hele året.

Hver mandag morgen ruslet vi opp den bratte bak-ken mot gårdshusene på Langegården. 28 syvå-ringer pludret i vei om det de hadde opplevd i hel-gen. Men etter som vi nærmet oss gårdstunet for-andret gjerne temaene seg: Mon tro om kaninung-ene hadde vokst mye, og hva med de små, lodnekyllingene? Var hesten blitt bra av lungebeten-nelsen, og hvordan var det med føllet når morenmåtte stå i en annen stall?

På tunet sto bonden, Erik, og tok i mot oss, og nåfikk vi høre nærmere hva som hadde skjedd sidensist. Vi samlet oss på låven. – Men hvordan vardet det så ut der? Det var en god stund siden sistvi hadde vært der, og nå var det nesten fritt forhøy. Vi klemte oss sammen på de få høyballenesom var igjen og lyttet til Erik. Etter fôringen skullevi få være med på å åpne siloen. – Ja, for nå vardet slutt på tørrhøyet, det så vi jo selv. Godt vardet at det oppunder taket hang store knipper medtørket løv som vi også kunne spe på med om detskulle knipe. Det hadde vi samlet og hengt til tørksist sommer.

Slik bød hver mandag på nye erfaringer og ny inn-sikt i de sammenhengene i naturen og årsrytmensom en gård står inne i. Opplevelsene, forvent-ningene og arbeidsoppgavene var nært knyttet tilårstidene. Om våren skulle beitene ryddes for steinog kvist, slik at de små lammene fikk gode forholdnår de skulle ut av fjøset for første gang. En ellevillfryd og opphisselse var det både blant barn og lamda saueflokken ble hjulpet ut fjøsdøra og geleidetut på beitet.

Om høsten var spenningen likeså stor når saue-flokken kom tilbake fra fjellet og skulle samles ogklippes. Om vinteren arbeidet vi med ved i skogen,og tok oss av det daglige stellet av dyrene. Ettermorgensamlingene med bonden ble små grupperav barn fordelt på sauefjøs, stall, hønsehus, grise-hus og kaniner. Overalt skulle det mates, måkesut, stelles og koses.

Barnas fortrolighet og nærhet til livet på gårdenvokste fra uke til uke. Dyrene ble kjente og kjærevenner, som trengte vår hjelp og omsorg for å hadet bra. Gårdshusene med alle sine lukter og inn-retninger som mange av barna til å begynne medbare stakk hodet inn gjennom med en kraftig klypefor nesen, ble etter hvert arena for et nært og

14

3. Langegården Bergen

Kontaktperson Erik Krohn HansenBeliggenhet Fantoft, rett sør for

Bergen sentrumHovedproduksjon Skolebesøk og sauSamarbeidsskoler Steinerskolen

Minde skoleBesøksform DagsbesøkSærtrekk • bynær

• gangavstand• kontinuitet; én fast

dag i uken• liten agronomisk

produksjon• ikke økologisk

Saueklipping

naturlig samspill mellom barn og dyr, og barnaimellom. Og sist, men ikke minst må nevnes denfortrolighet og kjærlighet barna fikk til bonden. Hanvar høvdingen på gården som innviet oss i denshemmeligheter og mysterier. Erik visste svaret påalt man undret seg over, og han tok seg tid til åvise og forklare. Men best av alt var det å se påhvordan han arbeidet. Med sikre trygge håndgrepvar saken straks i boks enten det gjaldt å reparereet gjerde, sage et tre eller klippe en sau. Så vardet å prøve på samme vis.

Noen av arbeidsoppgavene som gjentok seg frauke til uke, ble etterhvert en grei sak også forbarna: hestepærene ble ristet ut av sagflisen meddet store greipet og kjørt bort i kompostbingen ogdet ble møkket ut fra grisefjøset. Å øve slike fer-digheter ble etter hvert en like naturlig del av sko-lehverdagen som å lære å regne og skrive. Men

ikke i noe fag på skolen hadde arbeidet vi gjordeen slik umiddelbar betydning og viktighet, og ikkenoe annet sted fikk vi lære så mye om fellesskapog samarbeid. Gjennom å arbeide i grupper bleelevene svært godt kjent og lærte mye av hveran-dre. Det stille møtet som oppsto mellom barna iarbeidsøkter, der de trengte hverandres hjelp for åløse en praktisk oppgave, var med på å skape engrunnleggende fellesskapsfølelse.

Gårdsdagene var også en gylden anledning formeg til å iaktta samspillet mellom barna og denenkeltes evner til å mestre utfordringene: Hvordansto det til med de motoriske ferdighetene, evnen tilutholdenhet, ansvarsfølelse og samarbeid? Oghvordan kunne jeg best mulig legge til rette slik athver enkelt fikk øvet de ferdigheter og evner somhan/hun hadde mest behov for? I denne tilretteleg-gelsen var samarbeid og kommunikasjon mellomErik og meg viktig. De gangene vi hadde planlagtarbeidet godt på forhånd og organisert gruppersom hver hadde sin egen lille arbeidsleder, var denenkeltes utbytte og arbeidsinnsats atskillig størreenn de dagene vi voksne var nødt til å improvisere.Med god planlegging ble også arbeidet fortereunnagjort og det ble mer tid til å hoppe i høyet, lekeved bekken eller ta en ridetur på hesten.

Det har vært et stort privilegium å kunne samarbei-de med en gård som ligger i gangavstand til sko-len og som dermed er en naturlig del av skolensnærmiljø. Følelsen av tilhørighet blir også styrketved at Erik hver uke leverer egg til skolekjøkkenet,og at vi i adventstiden kan gå i skogen som hørertil gården og samle inn det vi trenger til advent-skranser og juledekorasjoner. Mange av barna borogså i nærområdet, slik at hele familien får et for-hold til gården.

Som 3. klassinger har vi måttet vike plassen forårets 2. klassinger på gården, men vi får lov å stik-ke innom iblant. Mandagene bruker vi fremdelesutendørs til turer i skog og mark hvor jeg oppleveren sjelden interesse hos barna for alt som vokserog lever. Ville denne vært like stor uten den sterkeintimiteten de fikk til dyr og planter gjennom livetpå gården i 2. klasse?

Vi gleder oss til vi skal få komme tilbake i 4. klasse. Da skal vi sette poteter og så havre.

Befrielse fra fritidenKaj Skagen

Da vi på et foreldremøte ble presentert for ideenom at så mye som 20% av undervisningen tilandreklassingene skulle foregå på Langegården,var oppslutningen stor blant foreldrene. På dettetidspunkt forelå det ennå ingen økonomiske midlertil dekning av de ekstra utgiftene. For å sikre pro-sjektet, garanterte foreldrene privat for disse utgif-tene.

Først betaler jeg altså tusen kroner i måneden forat min datter skal få gå på Steinerskolen, og deret-ter er jeg villig til å punge ut enda en gang, for athun skal slippe å være på skolen en dag i uken.Og jeg hadde gladelig betalt en tredje gang, omhun fikk fri fra skolebygningen to dager i uken.Hvorfor?Fordi hun er altfor meget inne, og fordi ingenSteinerpedagogikk kan kompensere for tapet avdet aktive liv i en landlig sammenheng.

15

Bonden sjøl

Dagens barn, samtidig herskere og fanger, fotføl-ges fra morgen til kveld. De kjøres til skolen,stenges deretter inne i fritidsordningen, før de kjø-res hjem til pizza eller spagetti. Så kjøres de til enorganisert fritidsaktivitet, kjøres hjem igjen og til-bringer tre timer foran fjernsyns- eller dataskjermenfør de legges til en natt med eller uten mareritt.Skulle det gå en times tid uten at de foresatte harfull oversikt over hvor de er og hva de gjør, mobili-seres familie, naboer og venner til hektisk leteak-sjon, mens mor og far gjennomlider fryktelige hallu-sinasjoner om kidnapping, mishandling og trafikk-ulykker.

Barnets livsverden er blitt så radikalt innsnevret ogutarmet, så fattig på fysisk utfoldelse, naturligomgivelse og ikke-tekniske sanseinntrykk, at sko-len kan gjøre vondt verre for barna, simpelthen ved

å holde dem enda mere innen-dørs enn i barnehagene.Vektleggingen av teoretisk læringstammer fra en tid da hele livetforøvrig bestod av praktisk arbeid,for det meste utendørs. Det gres-ke schola betyr fritid, nemlig fri fraarbeidet. I dag er barna for detmeste innendørs, for det mesteuten kontakt med naturlige omgi-velser og for det meste passive iforhold til praktisk arbeid. I en vissforstand har de «fri» hele tiden,og hvis dette skal oppveies, må«arbeidet» komme inn i skolen.

Det som er begynt å mangle i bar-nas hverdagsliv, nemlig fysiskaktivitet, friluftsliv, naturlige sanse-opplevelser og praktisk arbeid, er

av de livets grunnting som gjør et barn sterkt, fri-modig og lykkelig. Barn som savner det frie uteli-vet og den praktiske aktiviteten i hverdagen, blirantageligvis urolige og uregjerlige, litt matleie ogengstelige, skoletrette alt før skolen er skikkeligbegynt. Ingen pedagogikk, heller ikkeSteinerpedagogikken, kan utrette noe for barn sommangler selve grunnlaget for læring og interesse.

«Gården som pedagogisk ressurs», rammer i hjer-tet av et grunnleggende problem. Dette prosjektetmå være en gylden anledning til å møte de utfor-dringer som skolen står overfor i dag. Hvordan kanman integrere pedagogikken i gårdsarbeid og fri-luftsliv? Hvordan kan man unngå at skolebarnabare blir små gjester på gårdsbruk som ikke påalvor innlemmer dem? Kan man tenke seg enheterav skole og gårdsbruk i én stiftelse? Kan mantenke seg lange undervisningsperioder på gårds-bruk med innkvarteringsmuligheter for barn, lærereog foreldre? Kan en slik pedagogisk reform bidratil kursendringer innenfor landbrukspolitikken ogbosettingsmønsteret? Her er det nok å gripe fatt ifor lærere med skapende trang. Hvis de gjør det,kan de regne med begeistret oppslutning både frabarna og foreldrene.

Omarbeidd utdrag frå artikkelen "Barna, skolen og naturen", Steinerskolen 4/98

16

Geiter og barn,- en flott kombinasjonAngelika Bugjerdet

Har du sett noko til geitene mineGanga bort i liene dine?Føre for ho MjellaFram over fjella, Så kom Gulablå, med lyklar småEtter kom Sylveline.Det var alle geitene mine

Norsk hjuringlokk

Alle som kjenner geiter fra sin egen barndom, vetat geita er det ideelle husdyr når det gjelder kon-takt med barn. De er nysgjerrige og vennlige, livli-ge og morsomme. Det er en glede å se barn somløper og leker med killinger. Alle flokker de seg ombarna og vil ha sin klapp og sin kos. Og barnaopplever at de er umåtelig velkomne og populære.»Se den liker meg best!» er et vanlig uttrykk frabarn som for første gang står inne i en killingbinge.

Ute er det vinter og mørketid. 1. klasse banker avseg snøen og kommer inn i et varmt fjøs, - de fles-te for første gang. Geitene roper og killingenemekrer. Snart har alle elevene oppdaget bingenmed de minste killingene. De små er de mestinteressante i første omgang. Først er det en stilleog undrende stemning. Men etter en kort stundvrimler det av killinger og barn overalt. Det kosesog klappes og omsorgsfølelsen kommer tydelig tilsyne. I hver en krok sitter det en elev med sin»bestevenn». Det er varme koser mellom myke kil-ling- og barnekinn.

Andre elever er mer opptatt av de større killing-enes hopp og sprett og avanserte kunststykker.Det blir mye latter og beundring. De som vil, får gåoppi bingene deres, - men kun 3 om gangen.Noen nøler, men de fleste tør. Noen vil ikke utigjen i det hele tatt. Da er det nyttig med en lærersom tar jobben som køordner. Killingene kommertil deg; hopper og klatrer opp. Smaker på håret!»Den er så glad i meg at den nesten spiser megopp!»

Oppførselen til en geiteflokk og en skoleklasse kani mange tilfeller minne sterkt om hverandre. Detmorer barna når de blir oppmerksomme på slikesituasjoner. Geita er ufarlig i omgang med skolebarn. På denmåten kan barna få selvstendige oppgaver i fjøsetuten at det går utover sikkerheten, eller produksjo-nen. Etterhvert som elevene behersker arbeids-oppgavene i fjøset, føler de seg stolte – og uunn-værlige. Det kan være både fôring, renhold, bør-sting og melking. Med 2. og 3. klassinger har vierfart at elevgrupper på 3-4 er passende til slikeoppgaver. Nå er oppholdet i killingbingene blitt tiltrekkplaster og belønning. »Vi har vært så flinke!Nå er det vår tur til å kose med killingene!»

Stoltheten og gleden er stor når barna klarer å fåsine første melkedråper ut av juret. Noen blir reneeksperter og klarer å fylle koppen. Elevene er blittflinkere til å melke for hvert gårdsopphold.Neste skritt pedagogisk blir en mer utvidet forstå-else av at dette er matproduksjon. Da vil barnakunne få være med på videreforedling og kommehjem med en smørklump, et yoghurtbeger, eller enostebit.

17

4. Sletten Gård Lattervika

Kontaktperson Angelika BugjerdetBeliggenhet Lyngen i TromsHovedproduksjon GeitSamarbeidsskole Steinerskolen i TromsøBesøksform OvernattingsbesøkSærtrekk • internatsituasjon

• vektlegging av etterarbeid

Nå kan jeg melke

Vi har også lyst til å ha elevene med på åforedle kasjmirulla som vi børster avgeita, bruke horna til pynte- eller nyttepro-dukter og å berede og garve skinn.Mulighetene er mange.

Gjeting i utmarkFjøsdøra åpnes og geitene skal ut.Dyrene strømmer ut som en elv i morgen-sola. 3. klasse henger seg på som best dekan. Bjellene ramler og ungene fryder seg.Men greier bare såvidt å holde følge. Etstykke opp i lia starter beitingen. Eleveneslår seg andpustne ned i lyngen mens delytter til lyden av beitende dyr.

For oss voksne er utslippet et spennendeøyeblikk. Det er to flokker som skal hol-des under kontroll. Geitas totale mangelpå respekt for menneskeskapte regler,som f.eks. at tulipaner ikke skal spises, krever godinnsikt i geitepsykologi. Samtidig må elevene fåklinkende klare instrukser slik at konflikt med nabo-enes prydbusker ikke oppstår. Geita kan være enugagnskråke, men ved å utnytte instinktene kan enbeherske flokken. Barnas fysiske inngripen oghjelp kan lett føre til at resultatet blir det motsatteav det en ønsket. Men det går alltid bra. Og vel utegresser de fredelig omkring.

Barna opplever klart og tydelig for at det er for-skjell på dyr og menneske. Gjeting var tidligerebarnas ansvar. For dagens barn er dette en nyopplevelse. Men når de får muligheten, oppdagerde den samme kvaliteten. Den er en viktig del avvår kulturarv: ansvaret for dyra i utmarka, - en opp-gave som må gjøres uavhengig av vær og vind. Vifordyper stemningen med folkeviser, sanger, sagn,

fortellinger og eventyr. I tillegg er det massevis avnaturkunnskap og friluftsliv som kan trekkes inn tilsin tid.

Bjørkeløv og seljekvist var tidligere en viktig del avvinterfôret. Dette er direkte helsebringende fordyra. Elevene har kjervet (spikket) kvist og skaffettil veie imponerende mengder. Fort og effektivt ogetter strenge regler:

• spikk fra deg• ikke spikk mot noen• hvis du skal gå, putt kniven i slira• hvis du skal prate, putt kniven i slira

Når de så fôrer dyrene med løvknippene, viserdyrene med all tydelighet at dette er det beste devet. Og ungene fryder seg over sin gode gjerning.

STEMNINGSBILDER:Geiteflokken har lagt seg til ro. Noen tyg-ger drøv, noen blunder. En 5. klasseikledd tykke ullgensere sitter rundtomkring. Det er kveld. Vi synger sangerom geita. Til slutt stilner det medBlåmann, Blåmann bukken min. Densangen glemmer barna aldri, så den fårnok neste generasjon også høre.

En 2. klasse glemte hele posen med votter.Da de en måned senere fikk posen levert iklasserommet ble det stormende jubel. Ogde ropte i munnen på hverandre: »Lukt påmine votter, det lukter mi geit!» Barna varøyeblikkelig tilbake til sine beste minner frafjøset. - Lettere fortvilelse fra en del foreldresom strengt ble nektet å vaske vottene.Et positivt forhold til fjøs og fjøslukt er eta-blert.

Vandringsstav og sanger - om arbeid og etterarbeid

Bodil Marie Winther, lærer på Steinerskolen i Tromsø

Min lille tredje klasse har, siden de begynte i 1.,vært på fem overnattingsbesøk i Lattervika. Slikhar barna fått venne seg til dyra og gården, ogspringer nå glade til morgenstell i fjøsen. Der kry-per de inn mellom geitene og hjelper til både medmelking og fôring. De har blant annet satt poteter ikjølig vårvind, med snødekte Lyngsalper som bak-grunn, og tatt dem opp igjen i strålende høstsol.Jordstykket nede ved havet er best, der er det

18

svart, fin mold iblandet skjellsand. Første gang visatte poteter fikk vi lov å sette dem der.

Men, nå må klassen få overta:

"Den høsten var det masse poteter. Til sammenhadde vi 37.5 kg. Vi veide dem på ei stor vekt innei naustet til Ågot. Det var ganske tungt, men vi fikkdet da med oss på bussen hjem, enda vi bare ertolv stykker i klassen. Som dere skjønner ble detganske mye potet på hver. Men vi tok ikke med althjem. Vi solgte mye av det på høstmarkedet påskolen, og tjente penger til klassekassa vår.Krøkebærsaft hadde vi også laga, og selv om allefikk ei flaske hver med seg hjem, ble det ganskemange å selge på markedet. Alle som smakte påsafta vår, synes det var den beste safta de noengang hadde smakt, og så måtte de få oppskrifta.Året etter var det mange flere enn oss som solgte

saft på markedet, mendet gjorde ingenting, forvi fikk solgt vår saft like-vel. Vi prøver å tjeneoss litt penger, for i fjer-de klasse skal vi reisepå klassetur til Lofotenog bo i rorbu, sånn somKristaver og mannska-pet hans når de roddefiske for mange årsiden, - det har JohanBojer skrevet om i "Densiste viking". I Lofotenskal vi ro og seile meden fembøring, også skalvi fiske. Men det er ikkefør om over et år. Viskal reise til Angelika og

Filip to eller tre ganger før det.

I Lattervika er vi hver gang vi skal på gårdsbesøk,og det skal vi fortsette med. Vi har gjort ganskemye artig, både når vi er der og etter at vi harkommet hjem. En gang stakk den ene geita av,den hadde vi døpt for Kjell Magne. Akkurat mensvi holdt på å øve på et skuespill vi skulle ha sei-nere, der Mikael kjemper mot dragen, kom KjellMagne inn der som vi øvde. Da ble det kjempe-morsomt og Kjell Magne ble drage i skuespilletvårt. Men Angelika kom og henta han og da diktavi den sangen her (melodien på "Ilden blusserfriskt i flammer" passa helt akkurat):

:/:Angelika går med Kjell Magne til fjøsen:/:"Kjell Magne", synger hun, "lyd du meg,Jeg din dame byder deg."På bussen hjem den gangen laga vi enda en sang

19

om Kjell Magne, og den sang vi på høstfesten påskolen. Da flirte alle de voksne veldig. Det synesvi var bra, men vi skjønte ikke helt hvorfor, - devisste jo at sangen var om ei geit. Sangen heter"Kjell Magne Bondevik over alle hauger dro" ogmelodien er "Napoleon med sin hær":

:/:Kjell Magne Bondevik opp i skogen gikk:/:Kjell Magne Bondevik, ja Kjell Magne Bondevik,ja Kjell Magne Bondevik opp i skogen gikk.

:/: For der var det så mye tørt og deilig gress:/: ja der var det så mye…..:/: Og alle leita etter Kjell Magne Bondevik:/ ja alle leita etter….:/: Og endelig så fant de ham ved brønnen rød:/ ja endelig så fant de….:/: Og så måtte Bondevik til fjøsen igjen:/: ja så måtte Bondevik…….:/: Og så ble det sutter og sorg i låve og fjøs:/: ja så ble det sutter…

Den sangen har vi sunget mange ganger på sko-len. Og Bodil dikta ingenting av den sangen. Det erhelt sikkert.

Når vi reiste til Lattervika våren etter, hadde vi våreegne kniver med oss fordi vi skulle kjerve. Det er åkappe de nye smale bjørkekvistene som har kom-met siden året før. Geitene liker veldig godt å spisede nye grønne skuddene på bjørka, og så fikk vitynnet litt skog samtidig. Det er kjempemorsomt ågå inn til killingene med. De river og sliter i detfordi de synes det er så godt, og hvis vi holderbjørkekvistene høyt i været så klatrer killingene påoss for å få tak i det. Geitene spiser de tynne bjør-kekvistene helt reine for blad.

Etterpå tok vi med oss hver vår bjørkestav hjem tilskolen i Tromsø. Det var Bodil som sa vi skullegjøre det. Vi visste ikke hva de skulle brukes til.Det skulle være en overraskelse, sa Bodil. Vihadde stavene i en krok, og da luktet det fjøs ihele klasserommet. Da vi hadde avslutning påskolen den våren, det var i 2.klasse, fikk vi allegaver. Vi fikk vår egen stav, den vi hadde tatt medselv, og på den hadde Bodil hengt et tøystykke, sådet ble som ei vandringsskreppe. Den skulle vi hamed oss ut i verden, sa hun. Oppi skreppa var detet dikt til oss hver, pluss dukka som vi hadde strik-ka i håndarbeidstimene. Grethe, håndarbeidslære-ren vår, hadde gjort alle dukkene helt ferdig. Dable vi glad da.

På Sletten gård har de også hønsehus med net-tinggård rundt. Alle ville være i hønsegården, menvi fikk bare være tre stykker om gangen. Når vikom tilbake til skolen tegna vi på store ark noe fra

Lattervika. Noen tegna fra hønsegården, mensandre tegna hele gården eller når vi var oppe påfjellet med geitene. Da laga vi oss huler inne ihøyet, men så kom geitene og begynte å spise påhula vår. Det var litt dumt.

På skolen laga vi også våre egne bøker som visydde sammen i midten. Da brukte vi store ark somBodil delte opp og bretta sammen til ei bok for hverav oss. I bøkene skulle vi skrive en historie om detå være på gården, vi kunne dikte en historie ellerskrive noe av det vi hadde opplevd. Vi skrev på eiside og tegna på den andre. Bodil er veldig nøyemed at vi har farger på hele arket når vi tegner, ogvi bruker lang tid på det.Hvis vi slurver, sier hun at vimå arbeide enda mer medtegninga. Bøkene ble veldigfine, og vi liker å sitte å se idem. Da er det nesten somvi er i Lattervika igjen.

Neste gang vi kommer tilLattervika skal vi gjete gei-tene opp på fjellet. Det erganske langt å gå. Førstoppover en bilvei, og såinnover en kjerrevei.Angelika og Filip har hesjerhelt der oppe. Det er der-for vi kunne lage huler ihøyet. Vi gleder oss mesttil å se de nye killingene forde er så søte og så hopperde på oss. Vi kan hånd-melke alle sammen nå.Alle i klassen tør det.Hesten er veldig stor, og vi

20

kan ikke gå inn til den når den springer ute på jor-det. De har sagt at vi skal få ri neste gang vi kom-mer. Det blir artig og litt skummelt."

Vi gleder oss masse til vi skal reise tilbakeigjen!

Hilsen 3.klasse

InternatsituasjonenAngelika Bugjerdet

Når gårdsoppholdene forløper med overnatting,må forholdene legges til rette deretter. Det blirmange hensyn å ta. Men samtidig gir det rikemuligheter til å integrere elevene i livet på en gårdgjennom hele døgnet.

Teknikk:• Etablere sosial trygghet i klassen før de kom-

mer • Grundige forberedelser mellom lærer – bonde –

og foreldre• Kontinuitet; 2 gårdsopphold pr. klasse pr. år• Trygge rammer på gården; oversiklige regler i

forhold til sikkerhet og i forhold til det sosiale

• Nok voksne i forhold til elevene• God tilvenningstid; hvert barn i klassen må få

etablert et positivt forhold til stedet. • God rytme og variasjon gjennom arbeid, hvile,

egne sysler, sosiale aktiviteter, overraskelser.• Ett nytt moment for hvert opphold.• Faglig progresjon fra gang til gang

En forutsetning for å lykkes på sikt, er å ha godtfungerende overnattingfasiliteter. Her gjenstår detennå en god del hos oss. Men som dere ser, - ungene sover godt likevel:

21

Husker dere reglene fra ifjor?• ikke løpe etter dyrene; lokke dem til oss• hviskestemmer i fjøset• ikke røre maskiner og traktor• ikke gå vekk uten å spørre; ikke lengre

enn vi ser huset• ikke gå inn på låven uten voksen (silo)• ikke gå til fjæra uten lov• ikke gå inn til hesten• bare tre om gangen inne hos hønene

Restaurering av stabburet – formidling av håndverkstradisjonerAnne Nygård og Knut Jermstad

Starten på det hele var omtrent slik: Man tager enavis, i dette tilfellet Jordvett sept. -97, åpner den,leser en artikkel om Levande skule, får en idé ogetterhvert en drøm, og tar den tiden det trenger forå realisere den. Vi hadde nettopp overtatt Anneshjemgård, og alle muligheter sto åpne for ossettersom gården ikke hadde vært drevet på 20 år.Vi fant ut at vi gjerne ville bruke gården som enpedagogisk ressurs, spesielt siden vi begge erlærere (allmennlærer og faglærer i landbruk).

Praktisk prosjektarbeidHøsten 1999 var vi kommet så langt at vår samar-beidspartner, Fagerenget skole, hadde gårdensom valgfag i ungdomsskolen. Tre elever valgte åha praktisk prosjektarbeid på gården, 3 timer pr.uke. I samråd med skolen ble restaureringen avdet gamle stabburet vårt emne for prosjektarbei-det. Grunnen til det, var at vi trengte et samlings-rom for elevene når de var på gården, og at arbei-det var av en sånn karakter at elevene ganskeraskt ville få se resultatene av det. Dessuten villegjøremålene medføre et innblikk i gammelbyggeskikk:

• hugge tømmer i skogen og lafte opp ny vegg;gamle arbeidsmetoder

• skifte ut en golvås og deler av gulvet • justere grunnpilarene • settes opp brannmur • sette inn vedkomfyr; oppvarming og forhåpent-

ligvis ferske, nystekte brød

Integrering av spesialeleverI Bjugn er alle skolene pålagt å ha et prosjekt somogså skal inkludere elever fra den alternativegrunnskolen, dvs. ungdommer fra barnevernsinsti-tusjoner. Dette for at elevene skal kunne møtes ien sosial sammenheng og i en læringssituasjon påtvers av bakgrunn.Fagerenget skole valgte å åpne gruppa som aller-ede var hos oss for en gutt fra den alternativegrunnskolen. De tre elevene fra Fagerenget går i8./9. klasse, og gutten fra den alternative skolengår i 10. klasse.

Ungdommene deltok i alt arbeidet med restaure-ringen av stabburet. De fikk etterhvert god kontaktmed hverandre, og har også truffet hverandre påfritida. Stoltheten var stor den dagen feieren haddegodkjent det nye ildstedet og vi kunne tenne opp ivedkomfyren!

22

5. NygårdenBjugn

Kontaktperson Anne NygårdBeliggenhet Lysøysundet,

Sør-TrøndelagHovedproduksjon Kanin og fjærkreSamarbeidsskoler Fagerenget barne- og

ungdomsskoleNylandet (spesialskole)

Besøksform DagsbesøkSærtrekk • integrering av

spesialelever• restaureringsarbeid• elevbedrift• gamle husdyrraser

LokalhistorieEtterhvert som arbeidet med stabburet skred fram,vokste interessen for å finne ut mer om selve byg-ningen. Den sto opprinnelig lengre nede i grendasom bolighus for en familie med barn. Det ble opp-satt like etter år 1900, men ble i 1934 fraflyttet.Man tok det ned og flyttet det hit til gården hvordet ble satt opp som stabbur. Huset het opprinne-lig »Kaiastua», etter kona som bodde der. Å finneut mer om historien bak Kaiastua, har etterhvertengasjert mange personer i bygda vår.

Stabburet har møbler fra oldemors tid. Nå lager vibenker, eller langskamler som det ble kalt, for å hapå stabburet, etter gammel modell. Dette er ogsået aktuelt produkt for elevbedriften som elevene eri ferd med å starte; sopelimer av bjørkeris likeså.Vi har allerede mottatt bestilling på en stormengde langskamler. Elevene - som øyner mulig-heten til å tjene penger - er heltente på dettearbeidet.

Å ta vare på gamle tradisjoner og handverk er blittmer og mer viktig for oss, - ikke fordi vi skal tilbaketil 1800-tallet, men fordi vår generasjon har etansvar for å hente fram og å gi kunnskapenevidere. Og det er noen som har lyst til å ta imot:Elevene elsker »oppdagelsesferdene» på låven,eller i et av de andre lagringsrommene på gårdenhvor vi spør »Hva er dette, og hva ble det brukttil?» Det ligger en utfordring i å imøtekomme vite-begjæret ved å fortelle om disse tingene slik atinteressen blir holdt ved like.

HåndtverkAv samme grunn har vi stått i spissen for å fåarrangert et kurs i bereding av skinn. Når saueneer vokst opp hos oss, og slaktet her (med 25 ele-ver tilstede!), da stemmer det bare ikke å sendeskinnene fra seg for å få dem beredt. Nå beredesskinnene hjemme hos oss, og sirkelen blir på enmåte sluttet.

23

ELEVBEDRIFTEN FAGTRE

Utregning av utgifter:

Materialer til en benk: 4.8 m 21 x 95 mm a kr. 7,50 = 36,-2.8 m 21 x 135 mm a kr 8,85 = 24,78 Skruer/spiker 5,-Leie av lokaler/utstyr 10,-

75,78

Salgspris pr. benk : 250,-- kostnader 75,78Netto pr. benk: 174,22

Dette overskuddet skal deles på elevene somutgjør elevbedriften.

Målet er å kunne ha dette som tilvalgsfag for ele-ver slik at de kan lære teknikken ordentlig. Den harforresten vært uforandret gjennom 10 000 år. Deneneste forskjellen er våre metallskraper – for-fedrene våre brukte flintstein - så her kan manvirkelig snakke om et tradisjonsrikt håndtverk!

Gamle husdyrraserElevene får et nært kjennskap til dyra våre, og seri praksis at husdyra er helt avhengig av oss men-nesker for å overleve. Man holder virkelig livet isin hule hånd når man står der med en nyklekt kyl-ling i handa – og selv den tøffeste av de tøffe bliromsorgsfull og varsom da. En sterk opplevelse åvære vitne til slike øyeblikk!

Vi legger vekt på de gamle norske husdyrrasenerepresentert ved jærhøns - den eneste norske høn-serasen - og trønderkanin, - den eneste helnorskekaninrasen. Trønderkaninen står på lista over truanorske husdyrarter. Kvit norsk gås vil også kommei hus, og det er den eldste kjente fjærferasen iNorge; den har vært her siden 1100-1200-tallet.

Å se på disse dyra, eller arbeide med gamle red-skaper og teknikker og vite at generasjoner føross så og arbeidet med de samme tingene, - detføler vi er med på å skape en sammenhengmellom fortid og nåtid. Tar vi vare på disse tradi-sjonene, vil de også være her i framtida.

Foreldremøte på NygårdenMartha Stormo, klassestyrer, Fagerenget skole

Ved skolen vår skal alle skoleklassene ha en daghver på Nygården i løpet av året. Men det er 5.klassingene som har førsteretten til å bruke gårdeni undervisningen. De får følge årssyklusen på går-den ved å være der 3 dager om våren og 3 dagerom høsten (i 6. klasse).

Dette var noe nytt for skolen vår, med oppstarthøsten 1999. Dermed var det nytt for foreldregrup-pa også, og alt nytt har lett for å bli møtt medskepsis, tvil, utrygghet, - og mange spørsmål.

For å være i forkant av dette, valgte jeg å høremed Anne og Knut om det var greit at vi la et forel-dremøte til Nygården. Der var vi hjertelig velkom-ne. Dermed ble foreldrene invitert til gården før det

var tatt opp i klassen eller planlagt noe opplegg isamarbeid med gårdsfolket.

Målsettinga med foreldremøte var:• Foreldrene skulle selv få se hva Nygården har å

by oss av muligheter • Gårdsfolket skulle selv få legge fram »hva,

hvorfor og hvordan» • Foreldrene skulle få bli litt kjent med eierne• Foreldrene skulle få muligheten til å stille spørs-

mål til eierne direkte• Foreldrene skulle senere kunne »se for seg»

ungene når de er på gården

Slik ble foreldrene kjent med gården som pedago-gisk ressurs,- et sted hvor elevene gjennom opple-velse, medvirkning og selvsyn ville lære mye avdet de ellers skulle ha lært i klasserommet eller fraboka. Gården er ikke »i stedet for læring», men etsted å lære.

24

Motvekt til Tusenfryd- den vanskelige balansen mellom alvor og sirkusKetil Bilberg

Vi er i ferd med å avslutte enn vellykket dag i sko-gen med 4. klasse. Det har vært felling, kapping,kvisting og kvistrydding. Innsatsen til barna skalbelønnes med en hestetur.

Sleden suser over kornstubbene. 26 barn huier oghviner – i vill fryd. Hesten begynner å merke far-

25

6. Nordre SletnerSlitu

Kontaktperson Ketil BilbergBeliggenhet Ved Mysen i ØstfoldHovedproduksjon MelkSamarbeidsskole Steinerskolen på

Nordstrand, OsloBesøksform Dagsbesøk, enkelte

overnattingerSærtrekk • eldste økologiske

gård i Norge• biodynamisk drift• arbeidshest• tett samarbeid med

lærerkollegiet

ten; jeg lar henne gå i skritt. Skuffede sukk og inn-trengende klaging: "åååh, kjedelig!", "kan du ikkefå den til å løpe?", "åååh, vi kan jo gå ved sidenav", "hypplaaa!".

26 skuffede forventninger, - en hel generasjonsunderholdningssug velter over en skarve kusk.Jeg får en ubehagelig følelse av å ha tatt oppkampen med Tusenfryd – en temmelig håpløsbeskjeftigelse – og beslutter å ta resten av turen iskritt. Med all verdens mobilisert selvfølgelighet,forteller jeg hvorfor hesten må gå rolig tilbake til

gården; at den må få ned pulsen og ikke lære åløpe hjem osv.

Jeg aner en hårfin og vanskelig balanse mellomtilpasning og tilrettelegging på den ene siden, ogbevaring av gården som en autentisk landbruksen-het på den andre. Bare gjennom gårdsidentitetenhar vi mulighet til å formidle arbeidets og jordbru-kes vesen. – Som noe ekte og reelt; ikke påliksom.

Hvor grensen går, må hver gård finne ut og velgeselv. Men spørsmålene vil vi som bønder på går-der med pedagogisk virksomhet måtte leve og pla-ges med.

Kreftene må holdes i tømme

Skogsarbeid med 4. klasse på SletnerTorstein Siverts, Steinerskolen på Nordstrand

1. februar står vi rundt leirbålet og sier morgenver-set etter en times busstur fra Oslo. En deiligfølelse å stå sånn i ring rundt et bål midt i den stil-le skogen. Klassens 25 elever ble delt inn i tregrupper. To av dem blir med hver sin voksen fragården som velger ut et tre. De får en grundig inn-føring i hvordan treet skal felles med håndkraft. Sågår det på rundgang å prøve seg med øks og sag.Samarbeid må til for å få sagen til å gli jevnt. Ogomsider så knaker det, – vil treet falle slik vi haddetenkt? Et herlig brak og treet deiser i bakken. Ikkelenge etter gjentar lyden seg et annet sted litt leng-er borte i skogen. To trær må nå kvistes og deles ipasselige lengder. En iherdig virksomhet finnersted; øksen svinges og sagen dras.

I mellomtiden humper den tredje gruppen medhest og vogn noen hundre meter ned til stallen.

Der skal de møkke ut og børste Brynhild som fårhvile seg i dag. På veg tilbake tar de med halmbal-ler til å sitte på når sulten snart gjør seg gjeldendeog vi skal raste ved bålet. Etter en etterlengtetmatbit fortsetter vi arbeidet med trærne. Brimir fårmed seg en annen gruppe ned til stallen. En litentime før avreise er det tid til å springe fritt rundt ogleke i skogen. Mange blir etter hvert involverte i ethytteprosjekt. Men flere av ungene vil ikke gi slipppå øksa og saga og fortsetter ufortrødent videre tilvi må stoppe dem for å rekke bussen.

En uke senere er vi igjen på samme sted inne iskogen. Mange unger uttrykte irritasjon over at vimåtte dra forrige gang, men ble svært fornøyd

26

over å høre at det bare var en uke til neste gang.Nå er det "skogvarme" unger som entrer bålplas-sen. Men hyttebyggingen må vente, for flere trærstår for fall. Brimi er med oss denne gangen også,selet opp med en drager til å trekke tømmeret utav skogen. En imponerende hestekraft får ut detykkeste stokker. Det gjelder å passe seg, for tøm-mer i farta er ikke til å spøke med! Trøtte og slitnesitter vi nok en gang på bussen hjem, duftende avbål og skog. "Vi kunne godt ha vært på Sletner enuke!", lyder det fra flere av barna.

Noen uker senere er vi igjen samlet på gården"vår". Denne gangen på tunet der vi sier morgen-verset i vakkert vårvær. Så går halve klassen inn i

Foto: Vera Gjersøe

stallen og den andre halvparten til fjøset. Børstingog møkking, men også mye kosing med søte småkalver, er hva vi bedriver tiden med. Etter matenblir barn og voksne fordelt i fire minibusser somkjører til nærmeste sagbruk. I en tilhenger har vimed oss 8 saftige tømmerstokker fra skogshog-

sten vår. I et magisk øyeblikk starter den storesaga og skjærer inn i den første stokken. Så kom-mer det bord ut av veggen - bokstavlig talt påløpende bånd – som med stor iver blir stablet påtilhengeren.

Som klasselærer er det fantastisk å være med ioppbyggingen av virksomheter som har så umid-delbar positiv effekt. Vi møtes jevnlig hvor vi evalu-erer de siste besøkene og planlegger nye. Helekollegiet har flere ganger vært ute på gården, oggårdsfolket har tatt del i våre lærermøter. Slikutvikles et stadig tettere og mer spennende samar-beid mellom to i utgangspunktet ulike verdener.

Det fineste er likevel å oppleve barna i aktivitet oghva slags virkning kontakten med Sletner har pådem. Under skogsturene våre havnet elevene iuvante konstellasjoner. Barn som vanligvis ikkehar så mye med hverandre å gjøre måtte samar-beide. Svært tilfredsstillende var det også å sehvordan praktikerne kom til sin rett. Men aller vik-tigst er det at barna blir stilt overfor meningsfyltefysiske utfordringer.

27

Foto: Vera Gjersøe

Organisering av samarbeidetAnne Karin Hatling, koodinator på SJH

Då naboen vår, Aurland Barne- og Ungdomsskule(ABU), skulle til å nytta garden på Jordbruksskulenmeir systematisk i undervisninga, fekk vi behov forå gjera ein del organisatoriske grep.

Sameina gardsarbeidet og læringsmåla SJH har ein stor gard med allsidig økologisk drift, såher er det mange gjeremål å halda styr på. Vi utar-beidde difor ei liste over ulike ting som gjekk føreseg på garden gjennom året. Ut ifrå det kunne idéri-ke lærarar, i sær Kari med innsidekjennskap til L -97, laga planar for klassane i høve til læreplanen.

Den første erfaringa vi gjorde med dette oppleg-get, var at lærarar som hadde kjennskap til SJHfrå før, greidde å utvikla gode opplegg. Dei somikkje kjende garden så godt, fekk ikkje like mykjeut av samarbeidet. T.d. kunne læraren koma på atdet stod potetplukking på planen når potetoppta-kinga forlengst var over.

Tid til å koordineraFor å løyse dette, måtte vi ha ein person på gar-den som kunne informera lærarane til rett tid, veramed å planleggja opplegg for klassane og å taimot elevane på garden. Vi fekk ein avtale medskulen tilsvarande 1,5 time p.r. veke til dette. Detinnebar at eg som koordinator kunne vera med påplanleggingsmøte og teammøte på alle klassetrinn.

No fekk vi tid til både evaluering og planlegging,og det vart lettare for lærarane å få gardsarbeidetmed i halvårsplanen for sin klasse. Gjennom eva-

luering av planen for klassane er vi komne fram tilkor dei ulike opplegga høver best (sjå oversiktside 39). T.d. stod det potetplukking for førsteklasse, men det viste seg at hausten med skulest-art og alt den fører med seg, var travel nok, - detvart liksom aldri tid til potetplukking. Då kom vi tilat det høver betre å setja potet på våren i førsteklasse, - så får dei òg sett resultatet av arbeidetneste haust. I 2. klasse kan så læraren fletta innlitt rekning i åkeren: - kor mange poteter er detunder ei potetmor?

Tid til å leikaNår ein klasse kjem opp på garden for å vera medpå eit arbeid, er det viktig at læraren har sett av noktid til både arbeid og leik, og til å ha eit måltid i lag.Ein vil naturlegvis leggja mest vekt på leik for små-skulen, men det er viktig også for dei litt større ele-vane å få pausar i arbeidet. Betre "gymtimar" enn ivedaskogen får du ikkje: ein ting er sjølve arbeidetmed veden, men 6.-klassingane vert fort inspirertetil vill indianarleik, klatring og hyttebygging.

EplepressingSmå smaksprøvar av garden sine produkt er viktig,særleg for småklassane men også for lærarane...Eplepressing om hausten egnar seg glimrande tildet og er moro for elevane. Dei kan ta med segnedfallsfrukt frå hagane heime og plukke litt påSJH og få med seg saft i byte. Dette vart så popu-lært at vi på det meste hadde 1. - 6. klasse plusstre barnehagar på eplepressing. Gjennom evalue-ringa kom vi fram til at opplegget passar best for 2.klasse som skal følgje eit tre gjennom året. Dei tekdå for seg eit epletre som dei følgjer frå knopp ogbløming. Når dei så kjem i tredje klasse står epleog eplepressing for tur.

28

7. Sogn jord- og hagebruksskuleAurland

Kontaktperson Anne Karin HatlingBeliggenhet Nær Aurland sentumHovedproduksjon Allsidig demonstrasjons-

brukSamarbeidsskoler Aurland barne- og

ungdomsskuleBesøksform Dags- og timebesøkSærtrekk • ikke en bonde (men

koordinator)• nærmeste nabo til

skolen• eplepressing,

landskapspleie

Tunge tak…

Eplepressa er fin i forhold til mange ting. Førstvaskar og kvernar elevane opp eplene. Dei måorganisera seg, stå i kø for å sleppa eple opp ikverna og læra seg å passa seg for henne. Etterat eplene er kverna, pakkar vi massen inn i plaggog former med rister mellom. Så vert safta pressaut med eit enkelt jekkesystem kor elevane sanne-leg kan få prøvd kreftene sine! Når dei går i lag ogverkeleg drar til, får dei pressa meir saft ut.Smaksprøven går rett i koppen.

OppsummeringDet er viktig å ha ein plan over gjeremåla som deiulike klassetrinna skal vera med på. Då veit ung-ane at neste år, når vi er 3. klassingar, er det vårtur å pressa eple, og når vi kjem i 4. klasse får viòg vår eigen sau i fjøsen på jordbruksskulen.

Lærarane er vortne betre kjende med SJH og detvert lettare for dei å tenkja nytt, prøva ut nye idearog nye måtar å undervisa på. Skulen har gjennomsamarbeidet med SJH fått ein gard som reiskapfor å nå måla i L97 og ungane vert kjende medSJH på ein måte som er svært positiv for nærmil-jøet i Aurland.

29

POSITIVT UTLØP FOR AGGRESJON7. klasse som kom opp på garden og skullejobba i det biologiske reinskeanlegget vedkompostplassen. Ein av elevane hadde komei konflikt med ein lærar i skulegården før deiskulle av garde, og klassen var svært opprørtda dei kom. I tillegg hadde dei vikar (i høg-hælte sko og svært så fine kle) og det varvanskeleg å få roa dei ned. Vi sette i gangmed å spa i våtmarka og etterkvart vart tonenbetre, - dei fekk noko dei kunne ta ut aggre-sjonen på og klassen hadde det moro med åspa og planta i våtmarka.

… før safta piplar ut Våtmarka

EplehagenTorill Bruvik, Aurland barne- og ungdomsskule

Våren 1998 var 3.klasse på leit etter eit fast ute-område der vi kunne ha uteskule. Vi kontakta SJH,og fekk lov til å halda til i den gamle eplehagen.Der kunne vi rydda og hogga ned hassel. Områdetligg ved sauefjøset. Dette passa bra fordi 3. klassepå vår skule skal følgja sauen gjennom eit år. Slikvart det lett å besøkja sauen vår når vi var ute.

I den gamle eplehagen finst det ulike typar lauv-skog, nokre grantre og ur med store steinar, - eitvell av gøymeplassar.Det første vi gjorde var å laga ein bålplass, setjaopp sagkrakken og byrja å saga opp tre som varhogge ned.

Om hausten hadde vi dugnad med foreldra. Visamlast ved bålplassen til felles middag, - suppesom elevane hadde laga på skulen. Etterpå bygdevi hytter, foreldre og born i lag. Alle gjekk til arbei-det med full iver. Ein pappa hadde ikkje tid til å gåheim for det var så moro, - dette hadde han ikkjegjort sidan han var gutunge.

Vi var i eplehagen ein dag i veka. Det var mestvellukka dei dagane vi hadde faste aktivitetar fyrstog fri leik etter matpausen. Her er ein del av deiaktivitetane vi hadde:

• bålbrenning• farga garn med bjørkelauv i gryte

over bålet• dramatisering av dyrefamilie og

indianerliv • sjå på styvingstre i samband med

tema om Nikolai Astrup• dramatisering av bilete

»Revebjeller» av Astrup• laga bondegard i miniatyr utafor

hytta• hausta eple som vi seinare pressa

til eplesaft på SJH • studera insekt (insektfelle) og finna

dyrespor• samla haustblad, og anna materiale

til å laga tredimensjonalt bilete • samla småstubber til julekrubbe• laga fuglemat: brødsmular og solsik-

kefrø i feitt (varma feittet i gryte påbålet)

• laga mat: pinnebrød, grilla pølser,laga kakao på bål

• sjå etter vårteikn• sommarfest med foreldre og søs-

ken: felles middag, laga pil og boge

Elevane lika godt å koma attende tildet same området. Det var greitt åavslutta eit byggjeprosjekt for dagennår dei visste at dei kunne halda framneste måndag. Utpå våren blei ein delav elevane likevel leie av å vera her.

Då variete vi med å gå til stranda eller andre sta-der i nærområdet. Vi valde måndag bevisst til ute-skule, - denne dagen er elevane ofte urolege ogtreng å få bruka kroppen på praktiske oppgåver ogleika og prata med klassekameratane.

30

Integrering av spesialelevarAnne Grutle

Elevane frå småskulen stod ved hyttene sine påLanghaug og såg på dei lange slampane som komgåande oppover lia med motorsag i handa; fulltutstyrte med verneklede. Ungdommane skulle lagasitjebenker rundt samlingsplassen til småskulen.Frå å bli oppfatta som litt skumle, store gutar i deismå elevane sine auge, gjekk dei over til å bli hel-tane som var med på å laga det triveleg for dei.Ungdommane fekk visa at dei dugde til noko, ogoppleva at dei gjorde ein jobb som kom nokon tilnytte.

Hausten 1996 byrja me å ta imot elevar på garden.Det starta med nokre skuletrøytte ungdommar, ele-var som hadde trong til noko meir handgripeleg forå meistra skulekvardagen. Dei kom med jamnemellomrom heile skuleåret, og var med på detdaglege arbeidet på garden. Etter endt motorsag-kurs hjelpte gutane småklassane på Førde skulemed å laga benkane til samlingsplassen deira iskogen.

Skuleåret 97/98 tok me imot mellomtrinnet frå Førde(eg arbeidde då som lærar på skulen). Dette opp-legget var basert på normalfungerande elevar, derdet og - som i dei fleste klassar - var elevar medspesialpedagogiske behov. Klassane var med pågardsarbeidet haust, vinter og vår. Dei blei delt igrupper som jobba med dyrestell, hagebruk, sjøbrukog skogbruk. Oppgåvene kravde samarbeid, og herfekk ein tydeleg sjå at elevar som fell igjennom isamarbeidsoppgåver av meir teoretisk karakter påskulen, klarte dei praktiske samarbeidsoppgåvenebra her på garden. I einskilde tilfelle blei rollene fak-

tisk bytta om; nokre av elevane som slit på skulen,fungerte som leiarar i arbeidsgruppene.

Eit minne frå denne gjengen er guten som fekk ioppgåve av bonden å gje mjøl til kalvane ute påbeitet. Eg stod på avstand og såg på det heile.Dette er ein gut som lett kjedar seg på skulen, derhan gjer det han kan for å sleppa unna. Heile gutensmilte der han kryssa beitet på veg til kalvane medmjølet. Kroppsspråket hans fortalde at han haddefått ei viktig og ærefull oppgåve, - han skulle sørgjafor at kalvane fekk det mjølet dei skulle ha. Dettevar ikkje ei oppgåve han fekk berre for å gjerahenne; ho var meiningsfull der og då.

31

8. Straumøy GardSveio

Kontaktperson Anne GrutleBeliggenhet SunnhordalandHovedproduksjon Melk og sauSamarbeidsskoler Ørevik skule

Førde skuleEinstabøvoll skuleSveio skule

Besøksform Dagsbesøk, enkelte overnattinger

Særtrekk • integrering av spesial-elever

• sjøbruk• hagebruk• tverretatlig samarbeid

i kommunen

Dette er noko av dilemmaet på skulen; elevane blirsett til å gjera oppgåver som dei ikkje alltid sermeininga med. Som vaksne veit me at mange avdesse oppgåvene må gjerast. Ved å integrera sku-len i livet på garden, kan elevane få eit pusteromfrå ein teoretisk skulekvardag. Teorioppgåvene påskulen kan i sin tur få betre »jording» ved at deitek utgangspunkt i konkrete røynsler på garden.Guten som gav kalven mjøl, kunne fått i oppgåve åvega kor mykje mjøl denne kalven fekk kvar dag,rekna ut prisen på det, og finna ut kva det kostarfor bonden å halda kalven med mjøl i ei veke, einmånad osb.

Hausten 1998 blei prosjektet utvida til å gjeldasmåklassane på Førde skule. Dette året begynte

det ein elev med store spesialpedagogiske behov i1.klasse Eleven kom hit kvar tysdag heile skuleå-ret, og fire vanleg fungerande elevar blei med hanetter ei rulleringsordning saman med ein assistent.I tillegg hadde bonden ansvar for ein elev i 9.klas-se Dette viste seg å bli eit vellukka opplegg somgår vidare dette skuleåret, 99/00. I år er alle ele-vane på småskuletrinnet med i rulleringsplanen. Itillegg er ein elev frå 4.klasse med kvar veke.

Even, som no går i andre klasse, fungerer veldigbra her på garden. Han likar praktisk arbeid, og erflink og ivrig. Her kan han visa dei andre elevanekva som skal gjerast og korleis. Ein må kjenna hangodt for å sjå at det er nokon skilnad på han ogdei andre elevane når han er her. På skulen der-imot, viser han autistiske trekk, og går ofte inn i sieiga verd for å takla tilveret. Her blir avstandenmellom han og dei andre elevane berre større,medan han i gardsarbeidet opplever at det er hansom er den som kan og veit. Neste skuleår vil til-bodet sannsynligvis bli utvida til to dagar i veka.

Det å ta imot vanleg fungerande elevar samtidigmed integrerte elevar, har vist seg å vera særs vel-lukka. Dei integrerte elevane blir ikkje så veldigpåpassa som i den vanlege skulekvardagen. Igardsarbeidet er dei meir på lik linje med deiandre. Dei meistrar oppgåvene og vert dermed delav eit naturleg sosialt fellesskap.

Det er vinter og skogsarbeid på programmet. Tonehar funne ei tørr gran som ho har bestemt seg forå hogga ned. Ho har fått hjelp av Grete som held itreet medan ho høgg. Tone har fleire gonger settpå når dei andre elevane høgg, men det er ikkjefør i dag, mange veker etter at me begynte påarbeidet i skogen, at Tone vil prøva sjølv. Ho er ei

av dei som har kome til kort mange gonger, både iskulen og i andre samanhengar, så ho må veraheilt sikker på at dette vil ho klara før ho tør prøva.Ho slit lenge med treet, men med litt hjelp avGrete, klarer ho det. Ho er raud i andletet og varmog sveitt når treet må gje seg over, og ho er eiteinaste stort smil. Det er tydeleg og sjå at no harho overvunne seg sjølv og kan ta endå eit lite stegvidare.

Det er utruleg spennande og kjekt å følgja med islike utviklingsforløp. Overgangen kan vera stor frådet å stå på sidelinja og betrakta det heile, til etter-kvart å bli spurt til råds av andre elevar og bedenom å hjelpa til. Ofte kan dei integrerte elevanemeistra oppgåvene betre enn dei elevane somberre er innomgarden nokregonger. Ved at alleelevane på skulener på garden medjamne mellomrom,blir den også skulen sin gard.Elevar som er dermeir enn andreskil seg ikkje såmykje ut når deiandre veit kor deier og kva dethandlar om. Deivanleg fungerandeelevane får gjerneauga opp for at deisom fell gjennompå skulen, klarerseg godt i andresamanhengar.

Mangfald av dyr - ei pedagogisk skattekiste

Det var tid for morgonstell i sauehuset, og detkrydde av elevar som var med og jobba. Nokreflidde, andre gav dyra silo. Jon hadde funne plassen sin inne hos hundane. Han sopte oggjorde det reint og triveleg, og etterpå sat hander inne og godsnakka med dei. For nokre elevarsåg det nok litt skummelt ut å gå inn til hundane,men etter å ha sett korleis det gjekk med Jon,drista dei seg inn. 5-6 elevar sat det der på detmeste og klappa på dei tre hundane etter allekunstens reglar, og desse visste å nyta det!

32

Me driv ein gard med mange slags dyr. Hovudriftaer 6-8 mjølkekyr og rundt 60 vinterfora sauer. I til-legg har me høns, 4-5 geiter, ei purke, grisungar,ein nordlandshest, 4 hundar, kattar og kaninar. Deifleste dyra har si oppgåve i drifta på garden, antendet er for å få inn pengar eller for å halda garden ihevd: Geitene beiter på ei lyngøy om sommarenog er dermed med på å bevara lyngen og å haldastiane opne slik at det er framkomeleg på øya.Purka held oss med grisungar, og deira jobb er åkultivera og delvis gjødsla beitene. Hundane blirbrukt til gjeting og hønsa held oss og naboanemed egg. Hesten, kaninane og kattene er mest tilstas. Dyra er komne til litt etter litt for å auka triv-naden for oss som bur og jobbar her, samtidig somdei er ein veldig ressurs i forhold til elevane.

Det viser seg at elevane ofte vel sitt favorittdyr.Kvart dyreslag har sin eigen måte å vera på, ogdet er som om ungane umedvitne vert dregne motden kvaliteten dei sjølv treng meir av. Mange ele-var spring til hønsa straks dei kjem til gards, ogkunne nok godt ha tenkt seg å bli der resten avdagen. Dei samlar inn egg, gjev dei mjøl og finnreint vatn til dei. Vanlegvis er fuglar umoglege åkomma inn på, men her i hønsehuset kan elevanestudera dei på nært hald. Dei er heller ikkje såstore og skremmande som mange av dei andrehusdyra. Høna er kvikk og vel nøgd med livet, oghar ei optimistisk haldning som kanskje smittarover på elevane?

For mange jenter er sjølvsagt hesten ein klar einer.Dei striglar og flettar man og hale, og pyntar hennemed blomar. Somme prøver seg på ein ridetur,ofte for første gong. Gutane likar og å ri, men deihar som regel ikkje same interessa for sjølve hes-ten. Purka er eit kapitel for seg. Alle elevane blir

slått av kor stor ho er. Ho kan verka fryktinngy-tande, men med ein gong dei byrjar å gni ho bakøyra, gir ho frå seg godlydar; »- ho pratar medmeg!». Elevane går ikkje oppi bingen til purka,men gjerne til grisungar på ein månad eller to. Deier veldig ivrige etter å snusa på elevane som kjemoppi bingen, og dei set pris på å bli klødd bakøyra. For ein del elevar blir dette for voldsamt,medan andre kosar seg.

Som Angelika skriv om frå Sletten gard, er geiteneveldig populære. Nokre av dei er med oss i skogenheile vinteren fram til dei kjear ut i februar. Elevaneleier dei i band, og geitene følgjer etter, - nett somhundar. Kjea er og veldig etterspurde. Dei er tillits-fulle og gir tydeleg uttrykk for at dei likar å bli kostmed. Så lenge elevane er der, har kjea alltid eitfang å liggja i. Sauene slepp ikkje elevane så lettinnpå seg medan lamma har mykje den sameverknaden på elevane som kjea, men dei er meirreserverte overfor ungane. Elevane må vera role-gare og meir tålmodige for å få lamma til seg, ognokre elevar tek dette som ei utfordring.

Andre ungar hamnar alltid i hundegarden. Bordercolliane er glade og sprelske av gemytt, alltid fulleav energi, og dette tiltrekker ein del av elevane.Samtidig likar desse hundane kos, og legg seggjerne på rygg for å bli klappa. Somme gonger ligghundar og ungar i ein einaste stor haug inne i hun-degarden.

Nyfødde kalvar står òg høgt i kurs. Elevane som erher kvar veke, må alltid inn i fjøset for å sjå etternye kalvar, eller korleis det går med dei som aller-eie er født. Kyrne derimot, kan nok verka skrem-mande i starten, men det viser seg at dei flesteelevane som er her jamt og trutt, får eit nært for-

hold til dei. Mjølkinga er unnagjort før dei kjem tilgards, men elevane er med på å måka og strøunder kyrne, strigla dei og gi dei silofôr. Kyrne errolege og staute dyr med eit varmt blikk, og deiskvett ikkje vekk om elevane går mellom dei. Nårdet kjem elevar som aldri har vore her før, mjølkarme alltid ei ku slik at dei ser mjølka, og mangereagerer med vantru på at dette er den mjølka deikjøper i butikken. Draumen er å få ein stad derelevane sjølve kan vera med på å bearbeida nokoav mjølka, slik at dei verkeleg får forståing for kvaverdi kua har for oss menneske.

Me hadde pause frå arbeidet og sat i sola mednistepakken vår. Marit fann fram datadyret sitt,eller tamagotchien, som det heiter på originalsprå-ket. Dette datadyret melder ifrå når det treng stell,og ved å trykka på knappar, ordnar det meste seg.Unngår du å stella det til rett tid, vil det krepera,men kan sjølvsagt vekkjast til live igjen med nokretastetrykk. Marit fortel meg at ho har fått den i sta-den for katt, men ho gav og tydeleg uttrykk for atho heller ville hatt katt.

33

For mange ungar er dette det næraste dei kjem eitdyr som krev deira omsorg. Det kan vera mangegrunnar til det: allergi, busituasjon, eller at foreldrasjølve ikkje har noko positiv oppleving med dyr ogav den grunn ikkje vil ta på seg det meirarbeidet eitdyr krev. For desse ungane vil det vera ekstra viktigå ha kontakt med ein ordentleg gard med eit mang-fald av dyr. Ungar som ikkje er vane med dyr, erofte veldig skeptiske til dei i utgangspunktet, og fordesse ungane kan det vera dei små dyra dei førstfår tillit til, slik som katt- og kaninungar. Det ser ogut til at dei blir tiltrekt av hønsa som jobbar vidaremed sitt og let ungane få observera dei på avstand.Etterkvart som dei lærer dyra å kjenna, kan deivåga å ta kontakt med større og meir viltre dyr.

Dei elevane som er her gjennom heile året, fåroppleva dyra på ulike måtar: at dyra held meiravstand når dei kjem ut på beita og at lam, kje oggrisungar veks opp og blir store. Det er no tid for åfortelja dei at desse dyra er ein del av kjøtproduk-sjonen på garden. Samtidig prøver me gjennomhandling å visa elevane at dyra skal ha eit godt ogverdig liv så lenge dei er hos oss.

Sjøbruk

Sjøbruksgruppa hadde fått både fisk i garnet ogkrabbar i teina. Vel i land skulle elevane sløya fis-ken. Nokre kunne det, og lærte opp dei som ikkjehadde sløyd fisk før. Finn var meir oppteken avkrabbane ettersom han aldri hadde vore med på ådra opp teiner. Læraren merka dette, og ba Finn taseg av krabbane. Han fann seg ein stein, og villegjera med dei som dei andre gjorde med fisken,

- slå dei i hel. Heldigvis såglæraren kva som var i ferd medå skje, og fekk stoppa han.Han måtte då læra at krabbarfaktisk blir kokt levande ettervisse reglar.

Sjøbruk står høgt i kurs hjå ele-vane. For oss er det naturleg åta sjøen i bruk i undervisnings-opplegget, då garden frå gam-malt av er eit kombinasjons-bruk, slik dei fleste gardanelangs kysten var i tidlegaretider. Me har lang sjølinje, oghar sommarbeite til geitene påMidtvik, ei øy som ligg ute i fjor-den. Elevane er med på å frak-ta geitene ut til øya i byrjingaav mai, og å henta dei heim atti oktober. Det er ei stor fysisk utfordring å få samlainn geitene, og det er mykje spenning knytt til det.Geitene er òg takknemlege dyr i pedagogisk for-stand ettersom dei er så lette å temja. Når vi er uteog ser til dei, tek vi alltid litt mjøl med oss for at detskal bli lettare å samla dei om hausten. Sommevert så tamme at dei kjem rakt bort til matpakken,så då gjeld det å passa på!

Me har observert ulike sjøfuglar på nært hald,skarv, ender med ungar, hegre og ulike slagmåker. Om våren har me vore på Midtvik og settetter måkereir, egg og ungar. Då gjeld det å trøvarsamt og å sjå seg godt for. Dei er ikkje lette åoppdaga då dei går i eitt med bakken.

Elevane har vore med på sjøen i all slags ver:Blikkstille morgonar der ungane blir høgtidstemte

av roen og venleiken på sjøen. Og sterk vind medorkan i kasta: Ein morgon dei gjekk ut på sjøen vardet litt kvitt i bølgjene, men ikkje verre enn at deikunne gå innover fjorden med båten. Utover dagen

34

blas det opp til storm. Til alt hell vurderte lærarensjøen så voldsam då dei skulle heim, at ho setteelevane i land og sendte dei heim til fots medanho og ein assistent tok båten tilbake til naustet.Det blas for mykje til å få opp garn og teine så deidrog rett heim etter at assistenten hadde fått segein badetur i forsøket på å fortøya båten. Eg vil truat elevane lærte noko om kor små me menneskekan vera i forhold til naturkreftene denne dagen.

Det er vår. 1.klasse frå Sveio skule er påStraumøy for siste gong dette skuleåret. Alle ung-ane skal i båt, og dei blir frakta i puljar over tilhalvøya Nappeid. Her er ein fin stad å vera nårdet er mange elevar: ein ganske stor grasbakkeved ei vik mot vest. Me har bål og grillar, og ele-vane ser etter liv i fjæra. Me har sett ut garn likeutafor vika, og nokre av elevane vert med ut ogdreg garnet. Etter ei stund høyrer me ville jubelrop,og til lands kjem dei med fleire fiskeslag i nevane.Elevane stråler; det har tydeleg vore spennande ådra opp garnet sjølv om det berre var småfisk ifangsten.

Før elevane går ut i båt, får dei nøye instruks omkorleis dei skal oppføra seg i båten. Rednings-eller flytevest må dei ha på seg, og dei får klarmelding om at ingen står eller samlar seg i ei sideav båten. Dette siste påbodet er vanskeleg å rettaseg etter når me trekker garn eller teine. Det er såspennande når reiskapen bryt vass-skorpa at allereglar lett blir gløymde. Difor viktig å ta små grup-per ut i båten så han held seg stødig.

Hagebruk

»Eg var på hagebruksgruppa. Det var gøy. Førstgjekk me ner til gulerotåkeren og tok opp massegulerøter. Og dei gulerøtene me ikkje skulle ha tilmat gjidde me til hesten. Og når me var fardi meddet grov me og nokre poteter i potetåkeren. Så tokme ein pause ved huset til Anne. Og ite på gjekkme bort til garden for å henta såjord som varsauaskit. Me fekk også smaka på så mange urtersom me ville. Mange av dei smakte godt. Ogsåplanta vi nokre trer i hage. Det trur eg var alt megjorde den dagen.»

Torgeir, 6. klasse

I byrjinga fekk elevane velja kva område dei villejobba med. Det viste seg snart at sjøbruk, skog-

bruk og husdyr blei oppfatta som mykje meir spen-nande enn hagebruk, og me måtte bruka alle våreovertydingskunster for å få nok elevar med ihagen. Dette var heller ikkje uventa, då planteneikkje kan gi uttrykk for takksemd slik som dyra gjernår me steller godt med dei, eller har noko spen-ning i seg samanlikna med fiske. For å fanga inter-essa deira, måtte me laga til varierte oppgåver.Likevel skulle dei gjera seg ferdige med det deihadde begynt på før dei fekk noko ny oppgåve.Åkrane dei blei sette til å så og planta i, måtte veraoverkommelege i elevane sine auge, og ikkje minst:dei måtte få vera fleire i lag på dei ulike oppgåvene.I starten var det ein vaksen på kvar gruppe, inntilelevane vart fortrulege med arbeidsoppgåvene.

Mellomtrinnet frå Førde skule var her første gongom hausten, midt i innhaustinga. Dei var med på å

ta opp gulrøter, kålrotog poteter. Elevanedelte seg inn i to grup-per i gulrotåkeren. Deneine gruppa fekk gul-røtene opp på låven iein fei. Den andregruppa brukte mykjelengre tid på oppgåvadå dei aldri blei einigeom korleis dei skullefrakta gulrøtene opppå låven. Desse togruppene fekk verke-leg sjå kva godt sam-arbeid har å sei nårein skal få utført einjobb. Dei hausta ògurter til tørking, deiprøvde seg på ulike

35

teblandingar og laga såjord som låg og godgjordeseg til våren. På skulen jobba dei med emne i til-knyting til gardsarbeidet, både før og etter vitjinga:Dei skreiv om kva dei hadde opplevd på garden,dei valde seg tema som dei ville læra meir om, ogdei laga bilete og skulpturar i kunst & handverk.

I januar kom dei igjen etter å ha løyst nokre mate-matikkoppgåver på skulen, som tok utgangspunkt igardsarbeidet. Dei hadde m.a. rekna ut arealet påeit stykke som skulle gjerdast inn og plantast tilmed gran og kor mange meter gjerdenetting, kormange gjerdepålar og kor mange granplanter memåtte ha for å kunna utføra denne oppgåva. Deiskulle òg rekna ut kva det ville kosta. Ei oppgåve

knytt til hagebruket var å rekna ut kor mangelavendelplanter som måtte lagast for å ha nok til eiseng på 1x15 m. Dei hadde òg funne ut kor mykjeein måtte ha av ulike sortar urter i ei teblanding utfrå eit visst forhold. Då dei kom ut til oss, gjennom-førte elevane det dei hadde jobba med i teorien.

Utpå våren kom dei igjen, denne gong på overnat-tingstur. Elevane planta til urtesengene, sådde kål-rot, sette ut kålplanter, fekk kompost ut i urteseng-ene og laga meir såjord. Vårturen var ikkje knytt tileit spesielt emne på skulen. Denne gongen var detdet sosiale som stod i fokus saman med arbeids-øktene, og det å få kjenna gardsrytmen på krop-pen gjennom eit heilt døgn.

I tillegg til dei oppgåvene som kjem igjen for kvartår, som å rydda i urte- og grønsaksenger, beskjæ-ring av buskar, så frø, planta ut planter o.l., erdette noko av det elevane frå samarbeidsskulanevåre er med på:

• anlegga urtehage med grusgangar• laga ulike klatrestativ av seljerenningar til solsik-

ker og humle• anlegga froskedam• finna froskeegg til dammen• laga til grønsakhage• laga til samlingsplass ved froskedammen• anlegga eigen skulehage

Ut frå dei 3-4 åra me har drive med hagebruksaman med elevar, er mi erfaring at det er viktigmed mange ulike oppgåver der elevane føler atdet er mogleg å velja litt. Det viser seg likevel atdei fleste oppgåvene blir gjort dersom ein argu-menterer for kvifor det må gjerast. Det er òg viktigat oppgåva er overkommeleg slik at elevane serein ende på arbeidet. Medan dei arbeider, trur egdet er viktig at dei blir fortalt litt om det dei held påmed, anten det er namn på planter, korleis plan-tene tek til seg næring, økologiske samanhengareller t.d. kvifor det er ein froskedam i denne hagen.I arbeidsfellesskapet er det naturleg at den somskjønar seg på emnet forklarer litt utan at det ver-kar påtrengande. Då kan elevane knytta det deihøyrer til det arbeidet dei er i ferd med å utføra ogslik få betre knaggar å henga kunnskapen på.

36

37

Rammevilkår

1. Friskt grep på læreplan og årsplan

GÅRDEN SOM SKOLENS VALGPer Thomassen, rektor Nannestad ungdomsskole

Ideen til prosjektet "Hegli gård" kom fra Sidsel Sandberg, som er tilsatt ifull lærerstilling ved Nannestad ungdomsskole. Hun hadde gården, og såmuligheten i å få restaurert strusset (bryggerhuset) slik at det kunnetjene som undervisningsrom for en gruppe elever. Sidsel var samtidigopptatt av elevenes læringsmiljø og den økende fremmedgjøringen hosdagens ungdommer i forhold til primærnæringene. For Sidsel har detogså vært viktig å få formidlet en forståelse av økologiske sammenheng-er gjennom praktisk arbeid på gården i de forskjellige årstidene.

Sidsel begrunnet sine ideer med henvisning til læreplanen så godt, at sko-len besluttet å bli med på et prosjekt som i første omgang omfattet 12undervisningsuker i året. I så måte ble prosjektet "Hegli gård" skolens valg.

Prosjektet startet våren1998 da hver av de fire8. klassene tilbrakte enuke på gården. Sidselble frigjort fra lærerstil-lingen i prosjektperio-den. I tillegg hadde klas-sene med seg lærer.Det samme oppleggetble fulgt for 9. klassenepåfølgende høst og foret nytt kull av 8. klasservåren 1999. Det klasse-trinnet som var på går-den, inngikk i et fellesprosjektopplegg som vikalte 4U.

Enkeltprosjekter i klassene, temaundervisning, elevenes valg, klassetu-rer og lignende ble lagt til denne perioden. I forhold til Hegli gård funger-te opplegget bra, men det oppsto problemer for skolen der hvor læreresom var med elever på gården hadde timer på andre trinn, eller der hvorlærere på grunn av omdisponeringer måtte inn i undervisningsoppleggde ikke hadde noe eiendomsforhold til. I noen tilfelle ble ikke tilbudet tilelevene godt nok.

Fra og med høsten 1999 prøver vi ut en organisering der skoleåret foralle klassene deles inn i 3 prosjektperioder sammenfallende med atklassene er på Hegli gård - i grove trekk mai, september og januar. Hvertklassetrinn er en samarbeidsenhet og får tildelt et bestemt antall læreremed samlet ansvar for det pedagogiske opplegget. Elever som fårspesialundervisning, skal også bli ivaretatt i periodene, og de individuelleopplæringsplanene må gi anvisning på mål og metoder. En av lærernepå hvert trinn har noe godtgjøring for å være trinnplanlegger, dvs. fordelelærerne på de aktivitetene som blir lagt inn i prosjektperioden.

Det er for tidlig å si noe om hvor vellykket denne organiseringen av sko-leåret er. En hver omlegging trenger tid til å finne sin form, og det vil heletiden være nødvendig med justeringer og endringer. At årets 8.klassingerble kastet ut i en prosjektperiode med en gang de hadde satt foten inngjennom skoleporten, var uheldig. På den annen side må vi leve med athøstperioden på Hegli gård er september. Utfordringen for oss blir åsette fokus på utvikling av klassemiljøet i 8.klassene og bruke periodentil å skape trygge og forutsigbare rammer for nybegynnerne våre. Detklarer vi.

"Hegli gård"- prosjektet har tvunget skolen til å se med kritisk blikk påmåten vi organiserer undervisningen, og behovet for gode løsninger harfremprovosert både undring og kreativitet. Det registrerer vi som et plussfor skolen i tillegg til de erfaringene elevene får gjennom sine opphold pågården i løpet av ungdomsskoletiden.

En mer omfattende evaluering av prosjektet er ikke planlagt i år, men vilvære nødvendig når det har fått virket en stund.

38

Foto: Ole Rangnes

Vi har vasket utedoen!

39

6. KLASSE • hausta alle grønsakslag på Sjh til bruk på skulekjøkenet

• hausta bær og frukt til saft og syltetøy på skulekjøkenet

• laga saft på ulike måtar

• laga vedskjul• hogga ved til eige bruk - bålbrenning,

renna ved på rennestreng • arbeida med kyr og kalvar• flatbrødbaking til jul

• beite og fôr til kyr, vera med å planta ulike fôrvokstrar

• kløvja ved med hest.• mjølkeforedling: ysta ost, laga mylsa og

kinna smør

• hausta forvokstrar, forsukkerbetar og kålrot • kompostplassen • vitja kunstig våtmark på kompostplassen - studera vedlikehald og planting

• innføra frosk i våtmarka

7. KLASSE

KLASSESTEG AUGUST, SEPTEMBER, OKTOBER, NOVEMBER JANUAR, FEBRUAR, MARS APRIL, MAI, JUNI

1. KLASSE • vel ut eit referanseområde i utmarka t.d. Eventyrskogen

• hausta korn, treske, male, lage brød, bollar o.l.

• jamlege turar til referanseområdet, leikar, følgjer med endringane i årstidene, teiknar, fortel

• leggja potet til groing• setje poteter på Sjh og passe på gjæs som

er i åkeren for å ete ugras

• følgje sauen gjennom eit år• saueklipp • bruke ull til formingsaktivitetar• plukke eple, tørke eple, presse eplesaft,

lage eplekake

• lamming • følgja sauen på beite, setje ut saltstein

• plukka poteter - foredla poteter, laga potet-kaker, potetstappe, baka/ koka poteter

• følgja eit epletre gjennom året• rydda i frukthagane

• fylja med epletreet i knopp og bløming

• laga fuglekassar• samle inn planter, lav og sopp til farging av

ull• laga vasshjul • bli kjend med drivhuset på SJH• vekstskifte, følgja med årstidene

• setja ut fuglekassar• bli kjend med hesten, korleis han vert brukt •

på garden• vekstskifte, følgja med årstidene

• vera med å pløya med hest• vekstskifte, følgja med årstidene

4. KLASSE

• stølsdrift , vitja stølen Stonndalen• undersøkja kulturlandskap ved å arbeida

med kulturstien, rydda lauvskog o.l.

• arbeida med geita som husdyr, sjå på kjeing • studera geita i kulturlandskapet

• prosjekt "einer" • hogga ved/ rydda lauvskog • rydda beite

5. KLASSE

3. KLASSE

2. KLASSE

PLAN FOR SAMEINING AV LÆREPLANEN OG ARBEIDET PÅ GÅRDENAurland barne- og ungdomsskule og Sogn jord- og hagebruksskule.

40

DATO TEMA Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Utstyr Merknader Etterarbeid Ymse

21.02

14.03

03.04

15.05

29.05

Veke 24

Verta kjendei skogen

I vedaskog

I tømmer-skogen

Våronn/helsa på lamma

Såtid

Fella bjørk.Samla greinertil sopelime,m.m.

Fella furu,kappa greiner,telja årringar.

Arbeid i skule-hagenUtbetra "india-nartelt

Plante i skule-hagen.

Legga ved ivedala

Byggja barhytte

"Sjodna"helsa på lamma.

Brenna kolstifttil teikning

Sager,hekkesaks.Kniv

SekkerHekkesoksKniv

Bogasag,kniv,hekkesoks

Hageutstyr

HageutstyrBål

HUGS varmekle, nista, varmdrikka, vottar.

Som sist.!!!!

Gruppene rulle-rar, to før mat,to etter

Varme kle, drik-ka, pylse el.anna som kangrillast .

Me må habestemt kva meskal plante

Evt. sanka lauvog lav til plante-farging

Eventyr. Tema 13.03 –14.04:"Eventyrskogen"Laga eventyr, fakta

Meir fakta om bjørka.Tekstskaping.Laga sopelim ogoppvaskekost

Meir fakta om furu.Arbeid i tema.Laga dyrefamiliar avtre.

Fargar i blomeenga- me malar etterbilete tekne avblomane i fjor

Teikning med kolstiftEvt. laga seljefløyte.

Plantefarging

Laga "sess"av granbar.Laga tvore.

Fortelja omstaden meer på, lærastadnamn

Evt. lageoss eifane/våpen-skjold somdei hadde igamledagar.

Me møtest på velteplassen på Repål. Går skogsvegen tilvårfloren. –Undersøkja "Bjødnaholo"-fortelja frå gamledagar. Samla emne til forming, fastelavnsris. Dyrespor.

SOMMARFESTMe avsluttar med ein sommarfest/ enten ved vårfloren eller på Grauo. Me vil gjerne ha med foreldre.Spørsmålet er om me skal ha festen på dag- eller kveldstid. Kva passar best???? Gje oss eit vink.Kan borna t.d. "avspasera" nokre timar hvis me har den om kvelden?

Me bestiller i allefall fint ver denne veka!!!

HALVÅRSPLAN FOR GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS, VÅR 2000, 1. – 2. KLASSEEit samarbeid mellom Kløve skule og Øvre Grauo.

Legga ved iliten sekk.

evt. veda-kløyving

Saga smågrei-ner.

"Sjodna"helsa på lamma.

Arbeid medindianartelt.

Legga ved istorsekk

Laga sess avgranbar, passa bålet.

Arbeid i skule-hagen

Plante i skule-hagen.

INTEGRERING AV PRAKTISK JORDBRUK I TEORETISKE FAG Valborg Kløve Graue

Språk • Erfaringar knytt til sansar og kjensler som grunnlag

for teoretiske emne

• Tekstskaping og lesing knytt til noko sjølvopplevd.

- lydar og luktar, arbeidsglede og strev gjev

innlevingsevne

- andre sine tekstar vert nærare, eigne opplevingar

ålmenne

Matematikk • Uendelege moglegheiter knytt til m.a. mål og vekt

Kroppsøving • Øva grov- og finmotoriske ferdigheiter gjennom

meiningsfylt kroppsarbeid

• Kva kroppen vår kan brukast til

• Øving gjer meister

Livssyn • Livssyklusen; liv og død i naturleg samanhang

• Åtferd andsynes dyr og plantar; det umælande livet.

Stemmebruk, kroppsspråk

• Respekt og omsorg for alt liv. Empati, medkjensle.

Naturfag • Detaljar og samanhengar i naturen

• Samspelet mellom natur og menneske

• Kulturlandskap, ulik bruk av naturressursar før og no

• Økologisk landbruk; korleis og kvifor

Historie • Gamle arbeidsteknikkar. Lokale ressurspersonar

• Samværsformer. Forteljartradisjonar

Kunst/handverk • Ull og ullprodukt; kle og motar

• Frå tre i skogen til sløydmaterial

• Plantefarging

• Byggja hytte, gapahuk, steinmurar, enkle

konstruksjonar av rynningar

• Laga sopelimar, vispar og kransar

• Tægerarbeid; fletta kiper

• Teikne- og målestudiar

• Laga enkle arbeidsreiskapar

• Estetikk og funksjon

Heimkunnskap • Kvar kjem maten vår ifrå?

• Kva arbeid ligg eigentleg bak det å kunne eta

seg mett?

• Tradisjonsmat

• Laga mat av råvarer dei har hausta eller dyrka

sjølve. Smak på all "ny" mat!

41

Foto: Vera Gjersøe

LIN, - EIN SKATT I TVERRFAGLEG UNDERVISNINGValborg Kløve Graue

Prosjekt "Dyrking og foredling av spinnelin", 5.-7. klasse ved Kløve

skule, 1999-2000

Lokalhistorie • Lin som historisk kulturvekst; lokal dyrking og bruk

av før krigen

• Kvifor er det ikkje ein levande tradisjon?

• "Frå linfrø til bunadssaum"

Naturfag • Linplanten; botanikk, vekstvilkår

• Protokoll over jordbearbeiding, gjødsling, såing,

spiring, bløming og hausting

• Kva skjer med linen når den vert røytt?

• Bruksmåtar: mat, klede, industrielt

Norsk • Ordliste over arbeidsteknikkar og reiskap som held

på å døy ut i språket vårt

• Arbeidsrapportar

Matematikk

- mål og vekt • Frømengd og gjødsel per m2 ?

• Kor mange rader på eit gjeve jordstykke?

• Kva veg frøpakka, kva veg avlinga?

- økonomi • Pris på frø?

• Kva tener me på ulike linprodukt? Timeløn?

• Setja opp budsjett. Nyinvesteringar, verdiauke?

• Selja eigne produkt. Elevbedift?

- tverrfagleg • Arbeidsreiskap: kombinasjon av sløyd

og matematikk

Heimkunnskap • Næringsverdi som matplante

• Bruk av linfrø i matrettar

• Linolje

Kunst/handverk • Teikning og måling

• Dekorasjon av turka lin

• Framstilla eige lingarn, brodera på lin

• Arbeidsreiskap til framstilling: kniv, frøreiningskam,

linhekle

• Respekt for arbeidskrevjande framstilling;

kvifor klyppa fint i stoff!

4242

Foto: Vera Gjersøe

2. Økonomi

STATUS OG UTSYNKristina Parow

Finansieringa er det tilsynelatande vanskelegaste området for dei somønskjer å få til eit samarbeid mellom gard og skule. Som helse – ogsosialsjefen i Sveio skriv lenger bak, er det inga sak å få forståing for atbåde skulen og garden treng eit slikt samarbeid; langt verre er det å fåplassert det økonomiske ansvaret. Når eg skriv tilsynelatande, er det forå åtvara mot ei overfokusering på økonomien. Først og sist er det kva-liteten som er avgjerande – at opplegget og samarbeidet er knakandegodt! Med dette kan henda provoserande bakteppet, skal vi koma innpå dei ulike sidene ved finansieringa: Kva type utgiftspostar det er taleom, kva løysingar vi er komne fram til - på kort og på lang sikt, korleisdei fungerer og - ikkje minst - korleis vi kan koma vidare.

1. Type utgiftspostar

1.1. LØN TIL BONDENDen største utgiftsposten knytt til gard-/skulesamarbeidet er løn til bon-den for tida elevane er på garden, planlegging med læraren og annaførebuing. Det har vore tradisjon for å tenkja at dette ikkje treng å kostanoko; elevane hjelper då trass alt til på garden og det må vera triveleg åfå litt liv på tunet. Men så har omfanget av samarbeidet heller ikkje voreså stort. Skal bonden ta imot elevar jamleg, er det heilt avgjerande athan får skikkeleg betalt; gjerne som ein ekstern del av lærarkollegiet.

1.2. LEIGE-/SLITASJEUTGIFTERDette er ein post som har lett for å koma i skuggen av den førre. Det erikkje til å undrast over når lønsmidla er så vanskelege å oppdriva.Likevel burde det vera sjølvsagt at bonden slepp å stå for «leiga» avlokala sjølve. Her burde ein koma fram til ein slags standardsats.

1.3. INNKJØP AV UTSTYRSkal elevane ta aktivt del i praktiske arbeidsoppgåver, må det finnast nokreiskap med høveleg storleik og anna utstyr. Det same gjeld for utstyr tilden kunstnariske bearbeidinga, anten ho går føre seg på garden eller påskulen. Alternativt kan elevane ha med seg heimafrå, men det fungereroftast dårlegare.

1.4. STØRRE INVESTERINGARHer er det naturleg nok store skilnader frå gard til gard på kva somtrengst; frå trygging av låvebru til overnattingsfasilitetar. Overnatting ellerikkje, - så godt som alle gardane opplever behov for opphaldsrom (ogtoalett) skilt frå våningshuset, - både med tanke på le for uvêr, måltid,andre samlingsstunder, evt. etterarbeid/vidareforedling og for å skjermaprivatlivet til gardsfolket. Relativt sett, er det minst problematisk å skaffafinansiering til dette.

1.5. SKYSSUTGIFTERTransport av elevane til og frå garden der skulen ikkje ligg like ved gar-den, - m.a.o. i dei langt fleste tilfella.

1.6. MATDer ein har fått til å laga i stand eit måltid i lag med elevane (gjernevarmt), opplever ein at dette vert eit høgdepunkt på gardsdagen. Jamvelom ein del av råvarene kjem frå garden, er dette ei utgift som må synleg-gjerast.

2. Eksisterande ordningar

2.1. OPPSTARTINGSFASENDet enklaste har vore å skaffa midlar til å koma i gong; til ein avgrensaprosjektperiode. Mest alle eksempla har starta opp ved hjelp av bygdeut-viklingsmidlar (BU-midlar), private fond og stiftingar eller kommunale pro-sjektmidlar. Utfordringa ligg i å ikkje la dette incitamentet verta ei sove-pute, men å - heilt ifrå starten - bu seg på å kunne bera verksemdavidare i økonomisk forstand den dagen drahjelpa fell bort.

43

2.1.1. BU-midlar, etablering og investering

Grauo: fått 50.000.- i etablerarstipendHegli: fått 80.000,- i etablerarstipend, 150.000,- i investeringstilskott, oginvesteringslån 154.000,-Lattervika: fått 130.000 i etablerartilskottNygården: fått inntil 33.000,- i etablerartilskottStraumøy: fått 72.000 i etablerarstipend. Fått 14.000,- til spes.ped. kom-petanseoppbygging.

2.1.2. Prosjektmidlar frå kommunen

Grauo: fått 10.000,- til oppstart. Palmafossen og Kløve tildelt nokre timarøyremerkte Valborg Hegli: fått 200.000,- til restaurering av «skulestove» + lånegaranti på334.000,- . Skulebudsjettet vart det første året styrkt med 4 ekstra timarmynta på Sidsel og ein lærar til for å leggja til rette for prosjektet (152årstimar) og med 20.000,- til innkjøp av utstyr osb (sjå skulesjefen iNannestad)Langegården: Steinerskolen, Minde skole og garden fått 14 000,- i lagav skulekontoret.SJH: Fått 40.000,- til forprosjekt

2.1.3. Prosjektmidlar frå andre

Grauo: Lærarskulen betalte opphaldet til studentar med å kjøpa inn rei-skap til gardenHegli: 5.000,- frå HusmorlagetLangegården: Steinerskolen fått 35 000,- x 2 frå EIR-stiftelsen. Erik søkjerom 25.000,- frå Samarbeidsrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane.Lattervika: Steinerskolen fått 30.000,- x 2 av EIR-stiftelsen. Garden får1200,- per opphald (to netter) inkl. 300,- til mat. Foreldra dekkjer skyss.Søkjer Eckbos legat.Sletner: Steinerskolen fått 30.000,- av EIR-stiftelsen.

2.2. LANGSIKTIG FINANSIERING

2.2.1. Einskilde skulebudsjett

Grauo: Valborg fekk nokre timar frå dei to skulane før skulekontoret tokover det finansielle ansvaret (sjå under).

Hegli: Sidsel får vanleg lærarløn for den tida ho er med elevane på garden.Skulen dekkjer alle utgifter til inventar, utstyr, læremidlar, kopiering, matva-rer, medisinar osb. Sum avtalast år for år. Til no omlag 50.000,- årleg.Langegården: Minde skole og Steinerskolen løner Erik med kr. 250,-inkl. «alt» per time elevane er på garden (3 timar per dag forSteinerskolen). Steinerskolen set av 20.000,- per år til garden på eigebudsjettet. Erik ønskjer å heva dette beløpet til 1.000,- per besøk (3timar med elevane + tilrettelegging, møteverksemd, slitasje osb.).Nygården: Fagerenget skole betaler kr. 1200,- + 2 lærartimar (lt. 25) perdagsbesøk med heile klassar (ekskl. kjøp av matvarer). I tillegg får gard-sansvarleg _ time i veka for ungdomstrinnsgruppa som har praktisk pro-sjektarbeid.Sletner: Får kr. 2.500,- per dagsbesøk (4 _ time), inkl. at elevane fårmed seg noko grøde heim.SJH: ABU gjev SJH økonomisk kompensasjon ein gong i halvåret etterkor mykje tid medarbeidarane på garden har vore i lag med elevane(200,- per time). I tillegg løner ABU SJH 1,5 undervisningstime i veka forå koordinera samarbeidet.Straumøy: Leif har vore tilsett i 15% stilling som ufaglært lærar vedFørde skule. Anne har nytta si ordinære lærarløn frå same skule. Dei harno gått over til ei ordning der skulane betaler 135,- per time per person,uavhengig om det er Leif eller Anne eller båe to. I tillegg skal kvar skulebetala 40,- per time i »gardsavgift», les slitasje. Ein av skulane får òg til-bod om skyss frå garden som inkluderer køyretid (ein time til samanfram og tilbake) + køyregodtgjersle i tråd med statens satsar.

2.2.2.Sentralt i kommunen

Grauo: Valborg tildelt 20% stilling frå skulektr. med garden som undervis-ningsstad frå hausten -99. Førebels ingen kompensasjon for slitasje osb.Hegli: får utbetalt «elevkontingent» frå skulektr. kvart skuleår, kr. 24.000,-for 12 undervisningsveker til nedbetaling av lån som vart teke opp for åsetja i stand strusset. Avtalen gjeld for ti år!Nygården: Bjugn kommune har løyvd kr. 35.000,- til Fagerenget skole forår 2000, - først og fremst m.t.p. "tilpasset grunnskoletilbud på ungdoms-trinnet" men òg heile klassebesøk.Straumøy: Helse- og sosialetaten har gått saman med skule og landbrukfor å få til tverretatleg løysing.

4444

3. Utsyn

3.1. KOMMUNAL FINANSIERINGI alle høve når garden samarbeider med fleire offentlege skular, er det eistor føremon at bonden ikkje får godtgjersle frå den einskilde skule, menfrå sentralt hald i kommunen. Anten frå skulekontoret eller frå eit spleise-lag mellom fleire etatar. Det står att å utvikla gode døme på at foreksempel, helse– og sosial, landbruk og kultur går saman med skule omeit slikt tiltak. Føresetnaden er – som i Sveio kommune – at ein ser mednye auge på helse– og sosialbudsjettet som er det største pengesluketnår det gjeld midlar til barn og unge. Ein må våga å vri bruken over fråreparasjon til førebygging.

Levande skule har til no – både med tanke på eksempelgardane ogpilotskulane – konsentrert seg om topp- og grasrotnivå. Vi har fått nasjo-nale styresmakter si støtte til eit utviklingsarbeid lokalt, - på skular og pågardar. Utfordringa no er å få mellomskiktet - kommunane - til å taansvar for at det som er oppnådd kan halda fram. Det er tydeleg trong tilå gjera ein offensiv andsynes dei aktuelle departementa for å få til eiutvikling av eksempelkommunar i Noreg.

Det står òg att ein jobb å gjera m.o.t. lønstrinn for bønder utan pedago-gisk utdanning. Slik det no er, må ein lura seg rundt regelverket for å fårimeleg betaling. Å endra på dette er eit langt lerret å bleikja. Når KUFoppmodar skulen til å nytta ressurspersonar i nærmiljøet meir aktivt, mådei òg vera opne for ein dialog om korleis desse menneska - som repre-senterer spisskompetansen på sine område - skal verdsetjast.

3.2. EINSKILDE SKULEBUDSJETTDet finst vel ikkje den skule som ikkje slit med dårleg økonomi. Og så

skal ein på toppen av det heile finna pengar til dette? Nei, nettopp ikkjepå toppen. Dersom tida på garden vert ein vesentleg del av skulekvarda-gen, snakkar vi om ein annleis måte å driva skule på, - langt mindre time-planstyrt og klasseromorientert enn i dag, og med langt lågare terskel forå blanda aldersgrupper (fadderordningar som minkar behovet for vaksne)og å integrera spesialelevar (sjå Straumøy gard). Altså ikkje ei verksemdsom kjem i tillegg til alt anna. Berre då vil det vera mogleg – og forsvarleg- å omdisponera knappe budsjett slik at gardsarbeidet får plass.

Der garden samarbeider berre med ein skule, eller når skulen er privat,kan det vera like greitt å ha ein direkte økonomisk avtale med skulen.Men her, som for midlar frå sentralt hald i kommunen, er det viktig atavtalen går over fleire år, slik at begge partar kan leggja langsiktige pla-nar. Om ikkje anna, så lyt det finnast ein intensjonsavtale mellom par-tane der det går fram kva omfang skulen ønskjer at verksemda på gar-den skal ha, inklusive dei økonomiske føresetnadene ein vil arbeida for åfå på plass.

3.3. FORELDREBETALINGFor dei private skulane er ikkje foreldrebetaling noko heilag ku, men nettder foreldra i utgangspunktet betalar nokså mykje for skulegongen tilungane sine, kan det vera vondt å spørja om meir. Privat eller offentleg,eg trur ikkje ein kjem utanom å ta denne finansieringsforma på alvor. Einting er at dei kommunale tilskotta truleg alltid vil liggja under det ein mei-ner trengst. Men viktigare: er det ikkje rett at foreldra bidrar til noko somdei aller fleste gladeleg ville ha betalt for at ungane deira skulle få veramed på i fritida. Vi har opplevd fleire døme på at foreldre i offentleg skulehar ønskt å oppretta ei klassekasse for "gardsdagen" når alternativet varat tilbodet fall vekk pga. skulen sin dårlege økonomi. Då er det for galeat loven hindrar skulen i å gå inn på ei slik ordning.

3.4. LANDBRUKETKvifor skal overføringane til landbruket berre gå til agrar produksjon?Etterkvart lyt den "pedagogiske produksjonen" jamstillast med denagrare når det gjeld tilskottsordningane for bøndene.

45

NANNESTAD KOMMUNES ØKONOMISKE STØTTE TIL HEGLI GÅRD Kjell C. Hovde,Skole- og barnehagesjef

Planleggingen og idéskapningen for opplegget på Hegli gård ble i sinhelhet kreert av Sidsel Sandberg, lærer ved Nannestad ungdomsskoleog eier av gården.Skolesjefen innvilget 4 lærertimer per uke for skoleåret 1997/98 til plan-legging av prosjektet i samarbeid med lærerne på 8. trinn ved skolen.

Høsten 1997 tokSidsel Sandbergkontakt med skole-sjefen for å drøftemulighetene forfinansiering.Skolesjefen tentepå ideen og fikk tilet givende samar-beid med økonomi-seksjonen.

Forutsetning forrealisering av pro-sjektet var at ele-vene fikk en fastbase på gården.Tanken var at etgammelt brygger-hus (struss) skullerestaureres og tjenesom skolestue og etsted der elevenekunne skifte klærog vaske seg og ålage mat og spise.

Skolesjefen og økonomikonsulenten jobbet videre med det finansielle ogfant ledige midler på 1997-budsjettet som var overførbare til 1998.Ordfører Hans Fr. Bang ble brakt inn i saken, og det ble enighet om åskrive en sak til politisk behandling.

Restaureringen av strusset var kostnadsberegnet til 389.000,- kr. (avLandbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus). I tilleggkom restaurering av bakerovn og pipe/peis med 145.000,- kr.

Det ble fremmet sak for Omsorg- og oppvekstutvalget 23.10.97 og forKommunestyret 10.11.97, som vedtok et tilskudd på 200.000,- kr. dekketav overførte midler på skolebudsjettet, og en lånegaranti på 334.000,- kr.Det ble forutsatt en kontrakt som skulle sikre Nannestad kommune etter-bruk av strusset til skoleformål.

Skolesjefen sørget deretter for en bindende avtale på 10 år undertegnetav ordfører og Sidsel Sandberg. Det ble også avtalefestet at det hvert årpå skolebudsjettet fra 1998 skulle avsettes midler til prosjekt påNannestad ungdomsskole/Hegli gård, som skulle dekke driftsutgifterutenom lærerlønn. For 1998 ble dette stipulert til 73.000,- kr.Midlene sikres på skolens budsjett hvert år i tråd med avtalen.

Oppsummering: Ideen lot seg realisere ved forente krefter og tilfeldig til-gjengelige midler. De forente krefter var: Sidsel Sandberg, skolen, sko-lesjefen, økonomikonsulenten, tjenestesjefen (rådmannen), ordførerenog de politiske myndigheter.

46

Foto: Ole Rangnes

Taktekking av strusset

TVERRETATLEG SAMARBEID I SVEIO KOMMUNEBjørn Gilje,Helse- og sosialsjef

Det er lett å bli samde om at det er verdt å satse på garden som uniklæringsarena. Verre har det vore å finna forståing for tydinga av tverr-etatlege finansieringsløysingar. I ei tid der ein diskuterer korleis gardenkan få fleire bein å stå på, melder slike tiltak seg som svært interes-sante. Korleis kan ein skaffe eit finansielt grunnlag slik at det vert mog-leg for garden å satse økonomisk i form av bygningar og utstyr?

I Sveio har oppvekstetaten, jordbruksetaten og helse- og sosialetatendrøfta desse spørsmåla i lag med skulane knytt til Straumøy gard. Vi ermidt i ein prosess, men vil likevel peike på følgjande muligheiter:

1. Garden som læringsarena for elevar i grunnskulenDet er ei kjent sak at skuleverket nyttar betydelege midlar til tilrettelagtundervisning, ei undervisning som i det store og heile går føre seg i sku-len sine bygningar. Kven har sagt det skal vere slik? I praksis - med vel-eigna lokalar på garden - kan ei mengd undervisningstid med fordel flyt-tast ut til «den levande skulen». Dette vil vere heilt i tråd med intensjo-nane i L-97! Sjølvsagt krev dette god planlegging: Skal gardsfolket vereansvarleg for undervisninga? Kva med skyssutgifter? Og kva med gar-den som allmennpedagogisk læringsarena? Bygg også dette inn i einintensjonsavtale mellom garden og kommunen. Garden treng eit basis-fundament økonomisk sett. Kva med å omdisponere midlar frå rammeti-metalet for å sikre denne basisen, der gjenytinga t. d. kan vere eitbestemt antal klassebesøk i året?

2. Psykisk helsevern for vaksneDersom ein utvidar målgruppa til også å gjelde vaksne, vil det vere mog-leg å nytta statlege øyremerka midlar til psykisk helsevern. Dette erpengar som kvar kommune mottek på bestemte vilkår. Då vil personarmed lettare eller tyngre psykiske lidingar kunne få eit arbeids- og aktivi-seringstilbod på garden. Sjølvsagt må dei ulike aktivitetane og målgrup-pene som er på garden organiserast slik at dei ikkje forstyrrar kvarandre.Det føreset vidare at gardsfolket kan takle slike problemstillingar og bru-

kargrupper. Til ein viss grad vil det også krevje sitt i høve til bygnings-messige utforming og utstyr. Dette er utfordringar vi trur kan la segløyse.

3. Psykisk utviklingshemmaVi ser ofte desse brukarane aktivisert i produksjonsbedrifter. Det kanikkje vere særleg tvil om at garden som lærings- og aktiviseringsarena imange tilfelle vil vere ein gunstigare stad å utfolde seg på for denne mål-gruppa. Også i ein slik samanheng vert det sett krav til bemanning ogfasilitetar på garden, men kan hende ikkje større enn til dømes for funk-sjonshemma grunnskuleelevar. Desse vil i praksis krevje same type til-rettelagde bygningsmessige løysingar. Kommunen har dessutan plikt til åskaffe høvelege arbeids- og aktiviseringstilbod til psykisk utviklingshem-ma. Vi skal heller ikkje sjå bort i frå at enkeltpersonar med yrkesvalhem-mingar eller sosiale vanskar kan koplast inn i slike tiltak via arbeidsfor-mildinga som ledd i ei yrkesmessig attføring.

Førebels konklusjon:Dei finansielle utfordringane er der sjølvsagt, men muligheitene til åmøte dei og finne løysingane skulle så absolutt vere til stades! Ved ånytta garden til ulike brukargrupper, opnar ein for fleire finansieringskjel-der. Gjennom eit tillitsfullt samarbeid ønskjer vi at verksemder av det sla-get dei har fått til på Straumøy gard skal verta permanente tilbod; eitrygg ramme som gjer at gardane vågar å investere i bygningsmessig til-rettelegging til beste for dei ulike målgruppene. Løysingane ligg der omvi vil sjå dei og nytta oss av dei!

47

48

49

Oppsummering

KORT OM LEVANDE SKULE

«Levande skule» (1996-2000) ble utviklet som et landsomfattende sam-arbeidsprosjekt mellom Norges landbrukshøgskole og Det norske hage-selskap, støttet av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet,Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Sosial- og helse-departementet, Norsk kulturråd og Landbruksbanken.

Ny kunnskap og erfaringerProsjektets siktemål har vært å bidra til nasjonal kunnskapsutvikling påfeltet planlegging, utforming og bruk av skolens uteareal og nærmiljøsom læringsarena for virkeliggjøring av sentrale intensjoner i grunnskole-reformen. De utfordringene som skolene, kommunene og fylkene stårovenfor i forbindelse med Reform 97, trenger et kunnskapsfundamentsom både er tilpasset deres lokale behov og i forhold til internasjonaleforsknings- og utviklingsresultater.

Pilotskoler og pilotgårderOver en 4-årsperiode er det utviklet to landsdekkende sett av eksempler.I den ene eksempelsamlingen er det utearealet på skolen som står i sen-trum: Hvordan den enkelte skole kan gå frem for å forbedre omgivelsenesine med vekt på pedagogisk bruk, samt funksjonell og estetisk utfor-ming. Økologisk skolehage inngår her som et viktig element. Den andreeksempelsamlingen ble bygget opp rundt i alt 8 gårder som inngår et for-pliktende, pedagogisk samarbeid med en eller flere skoler. Hensikten er åbruke gården som læringsarena for tema- og prosjektbasert undervisning.

Informasjons og nettvettverksarbeidProsjektet har utviklet et bredt faglig nettverk både i Norge, Norden oginternasjonalt. Dette er i første rekke bygget opp gjennom de tverrfagligeteam som har veiledet utviklingsarbeidet ved pilotskolene (i skjæringsfel-tet mellom landskapsarkitektur / pedagogikk og hagebruk/-naturbruk). I til-legg er det etablert ulike faglige nettverk, uavhengig av prosjektet.Prosjektet har knyttet kontakter til tilsvarende forskningsmilijøer interna-sjonalt (i første rekke Sverige, Danmark, Tyskland og England).Hageselskapets faglige nettverk er en del av dette.

Etterutdanning for lærere«Levande skule» har utviklet et modulbasert 10 vektalls kurstilbud forlærere og andre som arbeider med planlegging, utforming og bruk avskolens uteareal. Tilbudet har vært utviklet i et nært samarbeid med 4kurssteder knyttet til regionale gartnerskoler/landbruksskoler (Kvæfjord,Staup, Aurland og Grimstad):

MODUL 1 (1 vekttall)

Utearealet som tverrfaglig læringsarena

MODUL 2 (4 vekttall)

Prosjekt på egen skole (skolehagedrift)

MODUL 3 (3 vekttall)

Naturen som naturfaglærer

MODUL 4 (2 vekttall)

Opprusting og rehabilitering av skolens uteareal

LæremidlerProsjektet har utviklet egne sider på internett som er ment som en hjelp tillærere - både m.h.t. faglig stoff, kontakter og tilgrensende prosjekter. Detvil være et viktig arbeid å oppdatere disse sidene og knytte videre lenkertil tilsvarende kunnskapskilder nasjonalt og internasjonalt. I samarbeidmed Norsk Form er det utviklet en egen litteraturoversikt over relevant lit-teratur, som også (finansiert av KUF) er distribuert til alle landets skoler.Levande skule har som mål å gi ut to håndbøker: En om skolehagedrift(vår 2000), og en om gården som pedagogisk ressurs (høst 2000).

ForskningProsjektet hadde også som siktemål å generere ny, relevant forskning påfelter knyttet til utemiljøet som del av skolens læringsarena. I prosjekt-perioden er det satt i gang to større forskningsarbeider i tillegg til detløpende FoU-arbeidet i hovedprosjektet:

50

• Med utgangspunkt i erfaringsmaterialet fra Levande skule er det igang-satt et eget Dr.scient.-arbeid ved NLH tilknyttet Institutt for landskaps-planlegging (Tema: Fysisk tilrettelegging og pedagogisk bruk av sko-lenes uteareal). Kristin Kreul er tilsatt som stipendiat i en fireårig periode(1999-2003).

• Det er gjennomført et separat forskningsprosjekt rettet mot bruk av plan-ter i forhold til skolenes inneklima: INNEMILJØ OG TRIVSEL I SKOLEN,i samarbeid med Lørenskog kommune. Det foreligger en sluttrapport fraprosjektet forfattet av Dr.scient Tove Fjeld og overlege Finn Levy. De harfremlagt interessante resultater m.h.t. hvordan planter i kombinasjonmed fullspektret lys påvirker læreres og elevers helse og trivsel.

Internettadresse: http://levandeskule.nlh.no.

51

KORT OM EKSEMPELSAMLINGA«GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS»

Målsetting: Å utvikla kunnskap om korleis garden kan nyttast som all-mennpedagogisk læringsarena i tråd med Reform -97.

Avgrensing: Pedagogisk verksemd på garden kan femna om alt frå meiruforpliktande "klappegards-besøk" til såkalla "grøn omsorg". Vi har rettafokus mot eit forbindtleg, pedagogisk samarbeidet med grunnskulen.

Problemstilling: Kva må til for at eit slikt samarbeid skal fungera godtmed omsyn til pedagogikk, økonomi og organisering?

Utvalskriterium: Under utveljinga av gardsbruk, la vi vekt på at:

1. gardsfolket hadde røynsler med eller ynskje om å integrera peda-gogisk verksemd i livet på garden, og at dei ville gå inn i ein dialogmed skulen for å få dette til.

2. garden hadde ein stor grad av mangfald m.o.t. dyr og vekstar, og atdette mangfaldet var eit resultat - og ein del av - den ordinære drifta.

3. den geografiske plasseringa av garden gjorde at vi fekk god dek-ning på landsbasis og i høve til bynære/landlege strok.

Overføringsverdi: Som det går fram av utvalskriteria, har vi ikkje voreute etter "det norske gjennomsnittsbruket". Overføringsverdien ligg i atandre gardar og andre skular kan dra lærdom av slike døme på samar-beid gjennom å sjå kva desse eksepla har fått til ut ifrå sine lokale føre-setnader.

Lokalt utviklingsarbeid. Nykkelpersonane i eksempelutviklinga er bondenog lærarane. Det er desse som forbind seg med oppgåva det er å skullegå opp eit nytt spor, der både omfang, form og innhald må vera tilpassaynskja, kapasiteten og økonomien til garden og skulen.

Nasjonalt utviklingsarbeid. Oppgåva til Levande skule er å stø opp omdette lokale utviklingsarbeidet gjennom å:

1. formidla kontakt mellom gard og skule og delta på sams møter,evt. med offentleg forvaltning

2. gje hjelp til å sikra lokal finansiering (formulering av søknader,direkte kontakt osb.)

3. skipa til årlege samlingar for erfaringsutveksling og å gje utnyheitsbrev to gongar i året

Levande skule har eit ansvar for at røynslene frå eksempelutviklingakjem omverda til del. Vi vil arbeida for at denne kunnskapen vert med ivurderingsgrunnlaget på politisk nivå under revideringa av rammevilkårafor både skuleverket og landbruket. Ved å visa til eksempla, har vi høvetil å få fram korleis sider av læreplanen fungerer i praksis og kva hin-dringar ein støyter på av økonomisk art i freistnaden på å få til eit frukt-bart samarbeid.

Tidsperspektiv. Prosjektperioden har vore på fire år. Det seier seg sjølvat arbeidet med dette temaet må ha ein meir langsiktig karakter, der fruk-tene fyrst kjem til syne om 10-20 år. I løpet av prosjektperioden har like-vel menneske forbunde seg med eit slikt arbeid på ein måte som vivonar kan inspirera andre med ein tilsvarande ambisjon.

52

ADRESSER:Hegli gård, 2030 Nannestad, tlf.: 63 99 80 79, E-post: sidserk@online.noLangegården, Straumev. 17, 5042 Fjøsanger, tlf.: 55 91 06 94Nordre Sletner, 1810 Slitu, tlf.: 69 89 44 67 faks: 69 89 37 86Nygården, 7168 Lysøysundet, tlf.: 72 52 72 34, E-post: knjer@online.noSletten gard, Lattervika, 9064 Svensby, tel./fax: 77 71 29 79 SJH, 5745 Aurland, tlf.: 57 63 32 05, faks: 57 63 36 76,

E-post: hagebruk@online.noStraumøy gard, 5534 Kvalvåg, tlf.: 52 74 22 81,

E-post: annegrutle@hotmail.comØvre Grauo, Ygre, 5700 Voss, tlf.: 56 51 51 85

KONTAKTPERSON "GARDEN SOM PEDAGOGISK RESSURS":Kristina Parow, Inst. for plantefag, Pb. 5022, NLH, 1432 ÅsTlf.: 64 94 79 19, Faks: 64 94 78 02 (måndag/tysdag)E-post: kristina.parow@ipf.nlh.no

SLUTTORD- oppsummering og vegen vidareKristina Parow

Skal ein freista å trekkja ut essensen av dei pedagogiske1 røynslene fråeksempelutviklinga så langt, er det fem hovudmoment som peikar seg ut:

1. Medverknad. Elevane må få ta del i gjeremåla på garden. Di meirdemonstrasjon, di mindre engasjement. Det må vera nok oppgåver til alle.

2. Reelle oppgåver. Di eldre elevane vert, di varare er dei for om det somikkje er ekte. Det må vera meining i oppgåva, - om ho er aldri så tilrette-lagd. Føresetnaden for dette, er at garden har eit mangfald av manuellearbeidsoppgåver som i hovudsak er ein del av den ordinære drifta. Inga oppgåve er for lita om ho vert lagt fram med alvor frå den vaksne siside.

3. Kontinuitet. Elevane treng tid på å etablera eit forhold til garden. Vedå fylgja gardslivet gjennom heile året - og gjennom så stor del av skule-gangen som mogleg - får dei eit sjølvsagt forhold til dei økologiskesamanhengane garden står inne i.

4. Førebygging. Det er naudsynt for heile klassen å vera på garden,jamvel om den umiddelbare effekten kan vera større hjå elevar medsærskilte behov. Tida på garden gjev klassen ei sams referanserammesom styrker samhaldet. Det vert lettare for læraren å konkretisera teore-tisk stoff ved å setja det inn i denne referanseramma.

5. Samarbeid. For at tida elevane er på garden skal koma på innsida avskulekvardagen, må ein mjuka opp det tradisjonelle skiljet mellom tilby-dar og etterspørjar. Ferdigtygde opplegg frå garden si side kan verkapassiviserande på lærarane. To ulike arbeidsverdener treng å komakvarandre i møte.

I tillegg til, - og som ein konsekvens av desse momenta, kjem ein sistefellesnemnar for eksempelutviklinga; kan henda den tydelegaste. Og det

er gleda! Gleda over å kunne dela noko av det mest dyrebare ein harmed ungane; over å sjå at dei tek imot, - at dei tørstar etter det. Gledaover si eiga undervisninga; at ho vert rikare, - meir konkret; over at ele-vane lettare ser samanhengane i det ein freistar å leggja fram. Men kan-skje mest av alt: ungane si glede, i leiken og alvoret på garden.

Utordringar for framtidaDet som er oppnådd på eksempelgardane kan verta ståande som ekso-tiske prosjekt; - noko det er triveleg å vita om, men som er milelangt frådet ein sjølv har von om å få til. Dei økonomiske rammevilkåra for eit for-pliktande, allmennpedagogisk samarbeid mellom gard og skule er føre-bels såpass lite tilrettelagde, at terskelen for å starta opp er høg. For åsikra overføringsverdien, og for å vidareutvikla det som er gjort, er detnaudsynt å ta fatt på fylgjande oppgåver:

1. Eksempelkommunar. Utvikling av døme på tverretatlege samarbeid ikommunen der ein ser midla til barn og unge under eitt.Finansieringsordninga må inkludera helse- og sosialsektoren, jamvel omverksemda i hovudsak har eit allmennpedagogisk fokus (sjå pkt. 3.1.side 45).

53

1for ei oppsummering når det gjeld økonomi, sjå side 43 Alvor,

2. Regionale ressurssenter. Eksempelgardane må få hjelp til å fungerasom ressurssenter i sine regionar. Dei må kunne ta imot bønder oglærarar som ønskjer å ta del i røynslene deira, utan at det går ut oververksemda elles på garden.

3. Sertifisering. Landbruket har lang tradisjon for å ta imot skuleklassar.Skal tida på garden verta ein viktig del av skulekvardagen, er det ei føre-mon å kunne skilta med kompetanse som forsvarer ressursbruken.Hausten 2000 startar vi opp det første 2-årige etterutdanningskurset forbønder og lærarar, - dette må vidareutviklast til ei sertifiseringsordningfor gardane.

54

2Jfr. boka med same tittel av Tarjei Vesaas

leik

og kvile.

4. Tryggeleik. I dag er regelverk og forsikringsordingar knytt til det å haelevar på garden delvis til hinder for den pedagogisk verksemda (ikkjelov å smaka på mjølka rett frå spenen, særs strenge hygieniske kravm.o.t. vidareforedling, slakting osb.). Her trengst det ei betre avveiingmellom regelverket og sunn fornuft.

5. Nettverksbygging. Det er behov for å samordna verksemda til deinasjonale aktørane som arbeider for tettare band mellom gard og skule.Vi treng ei klårare oppgåvefordeling og ein sams strategi andsynes sty-resmaktene.

På bakgrunn av det som er oppnådd, og at oppgåvene som ventar ikkjeser ut til å vera uoverkomelege, har eg tru for at døra inn til "Det storespelet"2 etterkvart skal opna seg for ungane.

Då står det berre att å takka alle bøndene og lærarane i "Garden sompedagogiske ressurs". Deira idealisme, entusiasme og pågangsmot harvore berebjelken i dette arbeidet.

Skapande hender

Kvinnor sit og onnarmed bunding og vev og saum.Onnar med hug og henderog skapar liv av draum.

Lokkar fram liv og blomar,fuglar og dyr i skog.Kallar fram sol og stjernor,skapar med hand og hug.

Farge og form og linorgøymde i jarn og tre,ventar i togn og stilletil skapningsgneisten slår ned -

Og det er ei visse i vanmod,ei trøyst i dei tyngste stunder:Alt medan hender kan formeskal menneska ikkje gå under.

Olav H. Hauge

55