del 2 vedlegg ifm. arbeidstilsynspålegg · 2014-08-27 · som utkast. skolene har fått komme med...

Del 2

Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg

Hop oppveksttun Kloppedalsvegen 18

01.07.2014

VEDLEGG

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter

som har relevans for kartleggingen; • Energiattest • Enøkvurdering tekniske anlegg • Radonrapport • Aktsomhetsrapport • Rassikringsvurdering • Eiendomsopplysning fra matrikkelen • Brannteknisk rapport

6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 7. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012 8. Kildehenvisninger

1. Følgebrev

Prosjekt Oslo/671687.1 OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J 31.08.12

OSLO – HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf. 22 51 77 00 Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta 8 0212 OSLO Faks 22 51 77 93 0212 Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: [email protected] Tlf. 22 51 77 00 Tlf. 55 38 77 90 Tlf. 73 82 46 00 ORG.NR.NO 960 816 862 www.opak.no

Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom

v/Knut Folkestad

Allehelgens gt. 2, PB. 7700

5020 Bergen

01.07.2014

Vår ref.: HSY/JN

[email protected]

125352 HOP OPPVEKSTTUN

RAPPORT HOP OPPVEKSTTUN

OPAK har på vegne av Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for fjorten skoler, hvorav Hop oppveksttun er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca. kr 16 110 000,- inkl. mva. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på kr 90 000,- inkl. mva., vedlikeholdskostnader på ca. kr 8 620 000,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr 7 400 000,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. OPAK har ikke mottatt noen tilbakemeldinger fra rektor Olav Lunde Fjelltveit på utkast til tilstandsvurdering for Hop oppveksttun.

Med hilsen

for OPAK AS OPAK AS

Henrik Syvertsen

2. Plantegninger

KJÏL-FRYS

SKAP

M/STEKE-

OVN

G

G

FF

B

B

B

E

El. se

ntra

l

E

vindu EI30

C

C

EE

3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

Hop Skole -‐ CO2-‐målinger og resultater -‐enkel vurdering -‐ Utførte målinger. Målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker ansees å være representative for vurderingen. -‐ Inneklimalogging (CO2, temperatur(T) og relativ luftfuktighet(RF) Administrativ norm for CO2 : 1000ppm (1800mg/m3). CO2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22°C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-‐40% vinterstid, 40-‐60% sommerstid. Kildehenvisning: SINTEF-‐Byggforsk, Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet Målinger foretatt i: Rom 276 dato: 02-‐04-‐2014 Rom 318 dato: 02-‐04-‐2014 Rom 322 dato: 02-‐04-‐2014

Hop skole 02-‐04-‐2014

Person-‐ belastning

Areal/ volum m2/m3

CO2 max/min

CO2 middel-‐ verdi (ppm)

Temp(°C) max/min

RF(%) max/min

Avvik iht. norm eller

anbefalte verdier

Anbefalte tiltak

Rom 276 13-‐26 80/260 808/410 607 22,6/20,6 28,1/18,4 Ja se under* Rom 318 3-‐22 54/144 1070/461 710 23/19,4 32/17,9 Ja se under** Rom 322 23-‐28 82/216 1033/350 634 24,5/21,1 30,4/16,7 Ja se under***

Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: *Rom 276; Registrerte CO2-‐nivå samsvarer med anbefalte norm, og indikerer et godt nok luftskifte ved aktuell personbelastning. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22°C med opp til 0,6°C. Overskridelsen er for så vidt liten, og det er ikke sannsynlig at overskridelsen alene vil kunne gi en oppfatning om et dårlig inneklima i rommet. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. **Rom 318; CO2-‐nivået overskrider anbefalt norm til sammen ca. 25 min. i løpet av dagen. Overskridelsen i seg selv er ikke stor, men indikerer at den personbelastningen som faktisk var den dagen undersøkelsen fant sted(6-‐8 elever mindre enn oppgitte normale personbelastning for rommet), er minst stor nok i forhold til slik luftskiftet var samme dag. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22°C med opp til 1°C. Overskridelsen i seg selv er ikke stor, men en forhøyet temperatur kan sammen med følgene av et mangelfullt luftskifte typisk kunne gi en oppfatning av et dårlig inneklima. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier.

***Rom 322; CO2-‐nivået overskrider anbefalt norm noen få minutter helt i begynnelsen av skoledagen. Overskridelsen er så liten og kortvarig at forholdet i seg selv vurderes som uproblematisk. Normal personbelastning for rommet er ikke oppgitt, men antall brukere bør ikke overstige det antall som var den dagen undersøkelsen fant sted. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22°C med opp til 2,5°C, og overskridelsen foregår stort sett hele skoledagen. Overskridelsen er vesentlig, og det bør gjennomføres tiltak for senking av temperaturen til anbefalte 20-‐22°C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. NB. Instrumentdato ble ikke korrigert til "sommertid" før 03-‐04-‐2014. Som følge av dette er tidsaksen(x-‐aksen) for grafene for Hop skole én time forskjøvet mot høyre i forhold til slik grafsmaterialet ellers fremstår. Forholdet har ingen praktisk betydning for de vurderingene som er gjort. cytox as 2014

Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm.

Adresse

Datofradatotil

Måleinstrument(nr.)

Rombeskrivelse, evt. romnummer pNormal personbelastning

2Type ventilasjon(balansert, annet)

Værforhold dato for måling .12+Annet bc&r 1kI tfr1tc&ter 1dEvt. notat

0-innluftA- avtrekkX - målepunktGulvareal (m2)Romvolum (m3)

Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold.

> 0

Ö/1

Til rektor ved skolen

Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig atlærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent medskjemaet og hvordan det skal fylles ut.

I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke mårøres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en helskoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og demonteres dagen etter måling.Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skaloppgis i skjemaet under.Alle ventiler skal være åpne.

Dato(den daen målingen gjennomføres):. cjrJ. I

Skole: t:* rKlasserom: Et rNormalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; ( -i÷ &jrirrrøJVærforhold den dagen målingen gjennomføres: -r- LM

ÆcZ&,2:S

Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers+ antall friminuttet underskrifilærerer

Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.:08.15-09.00 09.00-09.10 23 elever +2 lærerer Ja/Nei, 10:15-10:25 Ola Nordmann

O&Ô-,Y Ut7:-d1D25 1D.Z )o. 2t

rsI3D -


Adresse

Dato fra - dato til , oiyMåleinstrument(nr.] 3Rombeskrivelse, evt. romnummer

?Normal personbelastning

Type ventilasjon(balansert, annet) ?3 (,-ff-tVærforhold dato for måling / iY

Annet

Evt. notat

0-innluftA- avtrekkX-målepunkt t-(- vc o4Gulvareal (m2]Romvolum (m3) /L/q 3


0 Ö

0 0

A


Dette skjerna skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig atlærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent medskjemaet og hvordan det skal fylles ut.

I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstmmentet ikke mårøres. Målingene skal foregå med maksimal(norrnal) personbelastning og over en helskoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og demonteres dagen etter måling.Det skal luftesi alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skaloppgis i skjemaet under.Alle ventiler skal være åpne.

Dato(den dagen målingen gjennomføres): c\_lDr-1) _d’ )L+

SkoleKlasserom: ‘(O-vt,&s iNormalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; 2(o -2 J.e-er li. ivfVærforhold den dagen målingen gjennomføres:

pJç

Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers+ antall friminuttet underskriftlærerer

Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.:08.15-09.00 09.00-09.10 23 elever+2 lærerer Ja/Nei, 10:15-10:25 Ola Nordmann

.j

-5 9. 2

..5to25 1 25-t35 D i /fo35-tt.35 (t.35-IZ!5

r

p


Adresse

Dato fra - dato til ( tf 2oif /-j oMåleinstrument(nr.) t 2Rombeskrivelse,evt.romnummer

— fou-i

Normal personbelastning

Type ventilasjon(balansert, annet)

Værforhold dato for måling

Annet

Evt. notat

0-innluftA- avtrekk 3X - målepunkt 4c eL(oiGulvareal (m2) g ,L 442

Romvolum (m3) Ltb t,4t


VicLu€r(c ptS

r’

I

o 0 0

0 0

I i


At

i

Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig atlærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent medskjemaet og hvordan det skal fylles ut.

I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke måføres. Målingene skal foregå med maksirnal(normal) personbelastning og over en helskoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og demonteres dagen etter måling.Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skaloppgis i skjemaet under.Alle ventiler skal være åpne.

Dato(den dagen målingen gjennomføres):_________Skole: %if’ ,i-’&tcKlasserom:_____________________________________Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS;Værforhold den dagen målingen gjennomføres:_____

3

Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers+ antall friminuttet underskriftlærerer

Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.:08.15-09.00 09.00-09.10 23 elever+2 lærerer JaJNei, 10:15-10:25 Ola Nordmann

O’J 7- ± I

tO -tt- Y

l’—i:6

(L(g

400

500

600

700

800

20.5

21.0

21.5

22.0

22.5

20

25

9:00Wed 2 Apr 2014

12:00

Hop skoleRom 276

CO

2,

ppm

T,

deg C

H,

%rh

Date & Time

CO2 T H

600

800

1000

20

21

22

23

20

25

30

9:00Wed 2 Apr 2014

12:00

Hop skoleRom 318

CO

2,

ppm

T,

deg C

H,

%rh

Date & Time

CO2 T H

400

600

800

1000

21

22

23

24

20

25

30

9:00Wed 2 Apr 2014

12:00

Hop skoleRom 322

CO

2,

ppm

T,

deg C

H,

%rh

Date & Time

CO2 T H

4. Enkel enøkvurdering

KONSULENT-

FIRMA_LOGO

FORENKLET ENØKRAPPORT

FOR

HOP OPPVEKSTTUN

Mai 2014

Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON ................................................................. 3

2. INNLEDNING ............................................................................................................ 3

2.1. BAKGRUNN .................................................................................................................... 3

2.2. RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG ............................................................................. 3

3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT .. 4

3.1. GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET ........................................................................... 4

3.2. BYGNINGER ................................................................................................................... 4

3.3. VVS .............................................................................................................................. 5

3.4. ELKRAFT ........................................................................................................................ 5

3.5. AUTOMATISERING ........................................................................................................ 5

3.6. ANDRE INSTALLASJONER ............................................................................................. 5

3.7. UTENDØRS .................................................................................................................... 5

3.8. DIVERSE ........................................................................................................................ 5

3.9. DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK .............................................................. 5

4. ENERGIFORBRUK ................................................................................................... 6

4.1. ENERGIFORBRUK FØR ENØK......................................................................................... 6

4.2. VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER ............................................................ 6

5. BESKRIVELSE AV TILTAK .................................................................................. 6

5.1. TILTAK 1 – TILLEGGSISOLERING YTTERVEGG............................................................ 6

Side 3

1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen.

2. INNLEDNING

2.1. Bakgrunn

I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Hop oppveksttun skole er en av flere skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for.

2.2. Rapportens formål og omfang

Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i mars 2014 med Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs.

Side 4

3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT

3.1. Generell beskrivelse av bygget

Byggets adresse Kloppedalsveien 18 – Hovedbygg – Undervisningsbygg og barnehage Bygningskategori Skole

Byggeår 1958/2007

Oppvarmet areal 5872

Totalt brutto areal 5872

Ant. et. 2-3

Ant. leil.

Oppvarmingssystem Elektrisitet

Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med gjenvinning

Varmtvannsberedning Elektriske varmtvannsberedere

Annet

Byggets adresse Kloppedalsveien 18 - Baskethall Bygningskategori Skole

Byggeår 2010 (ferdig 2012)

Oppvarmet areal 1294

Totalt brutto areal 1294

Ant. et. 1

Ant. leil.

Oppvarmingssystem Elektrisitet

Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med gjenvinning

Varmtvannsberedning Elektriske varmtvannsberedere

Annet

3.2. Bygninger

Skolen er oppført i prefabrikkerte betongsøyler og -dekker samt teglvegger, i to og tre etasjer. Taket er flatt. Hovedbygget Hovedbygget ble oppført med fløy A og B i 1958, og utvidet med fløy C i 2004. Den opprinnelige hovedbygningen er oppført med en standard typisk for byggeåret. Det er bæresystem i betong, vindusbånd og flate tak tekket med papp. Hovedbygget har langfasader i mur, tegl og i bindingsverk med vinduer i rastergrid og brystninger kledd med Steniplater. Gavlvegger er i mur/betong. Fløy C har yttervegger i mur, betong og bindingsverk og flatt tak med helning og utvendige nedløp. De opprinnelige vinduene er skiftet. Ytterveggene antas å ha varmeisolering og U-verdier som tilfredsstiller byggeforskriftene som var gjeldende i henholdsvis 1958/2004.

Side 5

Basketballhallen I 2010 ble den opprinnelige gymsalen fra 1958 ble revet, og det ble oppført en frittstående basketballhall på samme sted – som stod ferdig i 2012. Bygningen har yttervegger i bindingsverk og betong. Utvendig er fasadene i ubehandlet betong og kledd med liggende panel. Det er bærende konstruksjoner i betong, tre og takkonstruksjon med fagverk/gitterdragere i stål. Bygget har skrått tak tekket med papp og nedløp på fasadene.

3.3. VVS

Hovedbygget Det er nyere sanitæranlegg med nytt utstyr fra 2007. Røranlegget i de eldre fløyene er for det meste oppgradert i 2007. Varmt tappevann leveres fra OSO-beredere, henholdsvis to fra 2008 på 300 liter i blokk A, to fra 2008 på 300 liter i blokk B og to fra 2004 på 400 liter i bygg C. Hovedbygget har flere luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning, i alt fire systemer. Det synes å være både roterende og kryssgjenvinnere installert. Basketballhallen Det er moderne sanitæranlegg med nytt utstyr og røranlegg fra 2012. Varmt tappevann leveres fra to OSO-beredere på 550 liter som forsynes fra en OSO-bereder på 200 liter med 60 kW elementer. Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning.

3.4. Elkraft

Hovedbygget De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra en større oppgradering i 2007. Belysningsanlegget i hovedbygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og spottlysarmaturer. Lysarmaturene i de tre fløyene er fra oppgraderingen i 2007 og fra byggeåret 2004 i fløy C. Basketballhallen De elektrotekniske anleggene er fra da bygget var nytt i 2012. Belysningsanlegget består av lysrørarmaturer og kompaktlysarmaturer fra 2012.

3.5. Automatisering

Installert SD-anlegg (Siemens). Ingen tiltak foreslått.

3.6. Andre installasjoner

Ingen.

3.7. Utendørs

Ingen.

3.8. Diverse

Ingen.

3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk

Ja (Energiparaplyen, Fjordkraft)

Side 6

4. ENERGIFORBRUK

4.1. Energiforbruk før enøk

Forbruket gjelder for både gammel og ny del, og er således ikke spesielt relevant da det ikke er noe spesielt normtall å forholde seg til. Forbruket ser i utgangspunktet ikke ut til å være spesielt høyt, noe som også bekreftes av energiattest for byggene.

4.2. Vurdering av alternative energikilder

Det er ikke gjort noen videre vurdering av alternative energikilder. Det er elektrisk oppvarming i skolen, og det er ikke spesielt energikildefleksibelt. Ved omfattende rehabilitering kan det vurderes å legge inn et vannbårent varmesystem som gjør bygget mer energifleksibelt. I tillegg kan etablering av varmepumper på enkelte områder vurderes.

5. BESKRIVELSE AV TILTAK

Energiattestene beskriver tiltak som anbefales gjennomført. Av tiltak som er anbefalt er:

• Isolering av yttervegger av de eldste delene • Energioppfølgingssystem • Innstilling av driftstider • Behovsstyring av ventilasjon • Lavenergiarmaturer • Service på gjenvinner på ventilasjonsanlegg

Taket har en tilfredsstillende U-verdi, og vurderes som mindre aktuelt å etterisolere. Av tiltakene vurderes kun isolering av yttervegger som et betydelig tiltak for energisparing. Vurdering av tiltaket fremgår av pkt. 5.1.

5.1. Tiltak 1 – Tilleggsisolering yttervegg

Dagens tilstand: Det antas at det er minimalt med isolasjon i veggene og i gavlen. Tiltak på yttervegger er ikke påkrevd ettersom det ikke er registrert noen skader på ytterveggene, inkl. vinduer, som generelt fremstår i god stand. Det antas en U-verdi på 0,65 W/m2K. Denne U-verdien baserer seg på en antakelse om 30-40 mm isolasjon gjennomsnittlig i veggene. Beskrivelse av tiltak: Ved eventuell innvendig rehabilitering av skolen bør det vurderes etterisolering innvendig med minimum 100 mm isolasjon. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 2000 m2 U-verdi før: Ufør = 0,65 W/m2K U-verdi etter: Uetter= 0,22 W/m2K Graddagstall G = 3562 Gd ∆E = (Ufør - Uetter )∙A∙G∙24h/1 000 = 73 520 kWh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 73 520 kWh , som tilsvarer kr x,- og 25 580 kg CO2

Side 7

ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering (kun isolasjon og stenderverk) i forbindelse med innvendig rehabilitering til 350-400 kr/m2. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket er tilfredsstillende, dvs. en inntjeningstid på 15-20 år med en energipris på 1 kr/kWh. Tiltaket bør vurderes dersom det skal gjennomføres rehabilitering i vegg.

5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen:

• Energiattest • Enøkvurdering tekniske anlegg • Radonrapport • Aktsomhetsrapport • Rassikringsvurdering • Eiendomsopplysning fra matrikkelen • Brannteknisk rapport – brannteknisk prosjekteringsgrunnlag basketballhall, Sweco

Adresse Kloppedalsvegen 18

Postnr 5232

Sted PARADIS

Leilighetsnr.

Gnr. 41

Bnr. 472

Seksjonsnr.

Festenr.

Bygn. nr. 13916411

Bolignr.

Merkenr. A2014-450283

Dato 22.05.2014

Energimerket angir bygningens energistandard.Energimerket består av en energikarakter og en opp-varmingskarakter, se figuren. Energimerketsymboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmings-karakter, og bokstaven viser energikarakter.

Målt energibruk: 691 529 kWh pr. år

691 529 kWh elektrisitet 0 kWh fjernvarme

0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass

0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kWh annen energivare

Eier BERGEN KOMMUNE

Innmeldt av Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen

Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er,inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren erberegnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen.Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennom-snittlig klima. Det er bygningens energimessige standard ogikke bruken som bestemmer energikarakteren.A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor myeenergi bygningen har brukt de siste tre årene.Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt:

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel avoppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann)som dekkes av elektrisitet, olje eller gass.Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass.Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt brukav varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene,se www.energimerking.no

Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etterbyggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

http://www.energimerking.no/

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se naring.enova.noeller ring Enova svarer på tlf. 08049.

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, • deler av bygningen ikke er i bruk,og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt • færre personer enn det som regnes som normaltenergibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet bruker bygningen, ellerreduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt • den ikke brukes hele året.dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energi- Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer påbehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. bygningen.

Tips 1: BrukerinformasjonTips 2: EnergioppfølgingTips 3: Tilpasse driftstid etter brukstidTips 4: Luft kort og effektivtNærmere informasjon, se vedlegg 1

Mulige forbedringer for bygningens energistandard

Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme.beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering avanbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten

Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvaropplysninger som er gitt om bygningen. med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til kravFagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene til godt inneklima og forebygging av fuktskader og nærmere. andre byggskader.

http://naring.enova.no/

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan-er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For merda attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over informasjon om beregninger, seoppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. www.energimerking.no/beregninger

Bygningskategori: SKOLEBYGG

Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER

Byggeår: 1958

BRA: 4744,0

Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet

SIMIEN - 5.021

For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2

Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse".ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor taseier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning fordelegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest energiattest.

http://www.energimerking.no/beregninger


Om energimerkeordningen

Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføringenergimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kanpå grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, ellerFor informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske [email protected] for den aktuelle bygningstypenfra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet ifor energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009.(www.energimerking.no/NS3031) og sist endret i januar 2012.

NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet Nærmere opplysninger om energimerkeordningentil energimerkeordningen. Spørsmål om energi- kan du finne på www.energimerking.no

http://www.energimerking.no/NS3031



Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1)Adresse: Kloppedalsvegen 18 Gnr: 41Postnr/Sted: 5232 PARADIS Bnr: 472Dato: 22.05.2014 22:19:04 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-450283 Festenr:

Bygnnr: 13916411

Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNEEnergimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen

Bygningsmessige tiltakTiltak 1: Isolering av ytterveggDet anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig.

Tiltak på luftbehandlingsanleggTiltak 2: Instilling av driftstider i ventilasjonsanleggDriftstider stilles inn på uret slik at ventilasjonsdriften og faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens.

Tiltak 3: Behovstyring av ventilasjonDet kan være aktuelt å installere ur eller følere for automatisk start/stopp av ventilasjonsanlegget. Dette reduserer driftstiden og gir en betydelig energibesparelse.

Det kan også installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte.

Tiltak 4: Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluftDet kan vurderes å installere en varmepumpe som henter energi ut fra uteluft.

Tiltak på elektriske anleggTiltak 5: Automatikk for styring av lysDet anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn.

Utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn.

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten

Tiltak 6: LavenergiarmaturerDet kan vurderes en utskiftning til nyere lysarmaturer som vil gi et større lysutbytte, slik at total installert effekt og dermed energiforbruket kan reduseres. Gjelder enkelte lokaler.

Erfaringsmessig oppnås en besparelse på 15 % effektreduksjon ved overgang til elektronisk forkoplingsutstyr i forhold til armatur med konvensjonelt utstyr.Moderne armaturer beregnet for lyskilder av type T5 trekker dessuten erfaringsmessig ca 40 % mindre effekt enn armaturer med "gammel" T8-teknologi, grunnet optimal optikk og dermed bedre lyseffekt i lokalet. Dermed kan man gå kraftig ned på installert effekt per kvadratmeter. Nyere programmer for belysningsberegninger gjør det også mulig å konsentrere belysningen der det er ønskelig, slik at total installert effekt for å belyse lokalet kan reduseres.

BrukertiltakTips 1: BrukerinformasjonOfte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3 - 10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten.

Tips 2: EnergioppfølgingAlle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke.

Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstidOfte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning.

Tips 4: Luft kort og effektivtIkke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tips 5: Bruk varmtvann fornuftigSkift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer i alle dusjanlegg hvis det ikke er fra før.

Tips 6: Slå av lysetSlå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.


Tips 7: Slå av pc og kontorutstyrSlå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC’er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk.

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten


Bygnnr: 13916411


Enhet InngangsverdiDato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordelingHenvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene.Bygningskategori SKOLEBYGGBygningskategori-Id (NVE-Id) 5Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALERByggeår 1958Areal yttervegger 1710 m²Areal tak 2426 m²Areal gulv 1719 m²Areal vinduer, dører og glassfelt 735 m²Oppvarmet BRA 4744 m²Totalt BRA 4744 m²Oppvarmet luftvolum 33155 m³U-verdi for yttervegger 0,43 W/(m²·K)U-verdi for tak 0,37 W/(m²·K)U-verdi for gulv 0,17 W/(m²·K)U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,70 W/(m²·K)Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 15,5 %Normalisert kuldebroverdi 0,08 W/(m²·K)Normalisert varmekapasitet 62,2 Wh/(m²·K)Lekkasjetall 3,68 1/hTemperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 64 %Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring

64 %

Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,80 kW/(m³/s)Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,16 kW/(m³/s)Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 10,5 m³/(m²·h)Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 %Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 77 W/m²Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 °CÅrsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %


Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 °CInstallert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m²Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kW/(l/s)

Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon 10 hDriftstid oppvarming 10 hDriftstid kjøling 24 hDriftstid lys 10 hDriftstid utstyr 10 hDriftstid varmtvann 10 hDriftstid personer 10 h

Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m²Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m²Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m²Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,42Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og eventuelle bygningsutspring

0,92

Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk;Varmefordelingssystem Punktoppvarming;Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitetAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av elektrisk varmesystem (er)

1,00

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmepumpe

0,00

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av solfangeranlegg

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmsystem(er)

1,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmepumpe

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av solfangeranlegg

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje


Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et oljebasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gassAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et gassbasert varmesystem

0,000

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et gassbasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarmeAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem

0,000

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet.

0,90

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrenselAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet.

0,77

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivareAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere

0,98

Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm)Dato for beregning 22.5.2014

BeregningsprogramNavn programvare SIMIENVersjon 5,021Produsent / leverandør ProgramByggerneBeskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning

EnergirådgiverFirma Energima Merking ASNavn person Andreas Erdal Borgen


Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMSBeregnet levert energi ved normalisert klima 960657 kWh/årBeregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima 203,0 kWh/(m²·år)Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima 723644 kWh/årBeregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima 177,5 kWh/(m²·år)Beregnet levert energi ved lokalt klima 842205 kWh/år

Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år.Elektrisitet 691529 kWh/årOlje 0 liter/årGass 0,0 Sm³/årFjernvarme 0 kWh/årBiobrensel 0 kg/årAnnen energivare 0 kWh/årTotalt 691529 kWh/år

Beregnet levert energi ved normalklimaElektrisitet 960657 kWh/årOlje 0 kWh/årGass 0 kWh/årFjernvarme 0 kWh/årBiobrensel 0 kWh/årAnnen energivare 0 kWh/årTotalt 960657 kWh/år

Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %



Postnr 5232

Sted PARADIS

Leilighetsnr.

Gnr. 41

Bnr. 472

Seksjonsnr.

Festenr.

Bygn. nr. 13918805

Bolignr.

Merkenr. A2014-450291

Dato 22.05.2014






Eier BERGEN KOMMUNE

Innmeldt av Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen











Gode energivaner


Tips 1: BrukerinformasjonTips 2: EnergioppfølgingTips 3: Tilpasse driftstid etter brukstidTips 4: BehovssreguleringNærmere informasjon, se vedlegg 1








Bygningskategori: IDRETTSBYGG

Bygningstype: IDRETTSHALL

Byggeår: 2010

BRA: 1234,0


SIMIEN - 5.021






Bygnnr: 13918805


Generelle tiltakTiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS)Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr.

Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet.

Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid.

Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom.

Tiltak på luftbehandlingsanleggTiltak 3: Behovstyring av ventilasjonDet kan installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte.


Tiltak på varmeanleggTiltak 5: VarmepumpeDet kan vurderes å installere en varmepumpe. En varmepumpe henter ut lavtemperatur energi fra en varmekilde, f.eks. luft, for så å heve temperaturen til et nivå som gjør det mulig å utnytte energien til romoppvarming og evt. forvarming av tappevann.


BrukertiltakTips 1: BrukerinformasjonOfte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for idrettsbygget, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3 - 10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten.

Tips 2: EnergioppfølgingAlle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for brukerne av bygget som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre idrettsbygg eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke.

Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstidOfte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanlegget kan stoppes ved normal stengetid. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider, og dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning.

Tips 4: BehovssreguleringDet kan være svært varierende bruk og brukstider, og muligheter for temperatursenkning og reduksjon ventilasjon bør utnyttes fullt ut. Sonekontroll er aktuelt dersom det er perioder da kun deler av bygget er i bruk.

Tips 5: Bruk varmtvann fornuftigSkift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer hvis det ikke er fra før.

Tips 6: Slå av lysetSlå av lys i rom som ikke er i bruk og om natten. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tips 7: Redusér innetemperaturenUnngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Normal lufttemperatur i idrettshaller er 15-18oC. I garderober er normal lufttemperatur 25-27oC. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet.



Bygnnr: 13918805


Enhet InngangsverdiDato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordelingHenvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene.Bygningskategori IDRETTSBYGGBygningskategori-Id (NVE-Id) 10Bygningstype IDRETTSHALLByggeår 2010Areal yttervegger 1309 m²Areal tak 1171 m²Areal gulv 1143 m²Areal vinduer, dører og glassfelt 21 m²Oppvarmet BRA 1234 m²Totalt BRA 1234 m²Oppvarmet luftvolum 7544 m³U-verdi for yttervegger 0,23 W/(m²·K)U-verdi for tak 0,19 W/(m²·K)U-verdi for gulv 0,12 W/(m²·K)U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,20 W/(m²·K)Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 1,7 %Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/(m²·K)Normalisert varmekapasitet 57,3 Wh/(m²·K)Lekkasjetall 1,50 1/hTemperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 75 %Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring

75 %






0,09



1,00


0,00


0,00


1,00


0,00


0,00





0,00


0,00



0,000


0,00



0,000


0,00


0,90


0,00


0,00


0,77


0,00


0,00


0,98

Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm)Dato for beregning 22.5.2014


EnergirådgiverFirma Energima Merking ASNavn person Andreas Erdal Borgen



Postnr 5232

Sted PARADIS

Leilighetsnr.

Gnr. 41

Bnr. 472

Seksjonsnr.

Festenr.

Bygn. nr. 139826655

Bolignr.

Merkenr. A2014-450287

Dato 22.05.2014






Eier BERGEN KOMMUNE

Innmeldt av Energima Varme v/ Andreas Borgen











Gode energivaner


Tips 1: BrukerinformasjonTips 2: Følg med på energibruken i barnehagenTips 3: Tilpasse driftstid etter brukstidTips 4: Luft kort og effektivtNærmere informasjon, se vedlegg 1








Bygningskategori: BARNEHAGER

Bygningstype: BARNEHAGEBYGNING

Byggeår: 2000

BRA: 777,0


SIMIEN - 5.021






Bygnnr: 139826655

Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNEEnergimerking er utført av: Energima Varme v/ Andreas Borgen

Generelle tiltakTiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS)Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr.

Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet.

Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid.

Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom.

Bygningsmessige tiltakTiltak 3: Isolering av ytterveggDet anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand.

Tiltak på luftbehandlingsanleggTiltak 4: Instilling av driftstider i ventilasjonsanleggDriftstider stilles inn på uret slik at ventilasjonsdriften og faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens.

Tiltak 5: Behovstyring av ventilasjonDet kan installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte.



BrukertiltakTips 1: BrukerinformasjonOfte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for barnehagen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3 - 10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten.

Tips 2: Følg med på energibruken i barnehagenGjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av byggets energibruk går til oppvarming.

Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstidOfte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanlegget kan stoppes ved normal stengetid. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider, og dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning.

Tips 4: Luft kort og effektivtIkke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tips 5: Redusér innetemperaturenUnngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tips 6: Bruk varmtvann fornuftigSkift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusj hvis det ikke er fra før.

Tips 7: Slå av lysetSlå av lys i rom som ikke er i bruk og ved stenging av barnehagen. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tips 8: Slå av tørkeskapVær bevisst med innstilling av fornuftig temperatur / varmeeffekt. Slå av tørkeskap når det ikke lenger er behov.


Tips 9: Spar strøm på kjøkkenetFyll opp oppvaskmaskinen før bruk, de fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke. Ikke la vannet renne når det vaskes opp/skylles. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Kjøl- og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet/boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske- og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

Tips 10: Velg hvitevarer med lavt forbrukNår det skal kjøpes nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.



Bygnnr: 139826655

Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNEEnergimerking er utført av: Energima Varme v/ Andreas Borgen

Enhet InngangsverdiDato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordelingHenvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene.Bygningskategori BARNEHAGERBygningskategori-Id (NVE-Id) 3Bygningstype BARNEHAGEBYGNINGByggeår 2000Areal yttervegger 209 m²Areal tak 0 m²Areal gulv 777 m²Areal vinduer, dører og glassfelt 103 m²Oppvarmet BRA 777 m²Totalt BRA 777 m²Oppvarmet luftvolum 2010 m³U-verdi for yttervegger 0,52 W/(m²·K)U-verdi for tak 0,00 W/(m²·K)U-verdi for gulv 0,28 W/(m²·K)U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,81 W/(m²·K)Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 13,2 %Normalisert kuldebroverdi 0,08 W/(m²·K)Normalisert varmekapasitet 40,3 Wh/(m²·K)Lekkasjetall 4,00 1/hTemperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 71 %Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring

71 %






0,86



1,00


0,00


0,00


1,00


0,00


0,00





0,00


0,00



0,000


0,00



0,000


0,00


0,90


0,00


0,00


0,77


0,00


0,00


0,98

Klimastasjon / kilde Oslo (MeteoNorm)Dato for beregning 22.5.2014


EnergirådgiverFirma Energima VarmeNavn person Andreas Borgen


OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER I henhold til §14 i forskrift til energiloven

Energirådgiver og kompetanseerklæring

Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg

Energirådgivers navn:

Firma:

Adresse:

BYGNINGSINFORMASJON

Adresse:

Kontaktperson: E-post: Telefon: 91326680

Bygningstype: Byggeår: 1958 og 2010

-1

5 Ansvarlig energirådgiver: Andreas Borgen

0

FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER

Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert:36.13 : Stopper ikke etter ur. Service anbefales.

Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert:36.01 : Høyt strømforbruk for avtrekksvifte. Service anbefales. 36.01 : Anlegget har mulighet for utekompensert kurve, det anbefales at denne stilles.36.01 : Installasjon av varmepumpe anbefales for dette anlegget.36.01 : Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget.36.01 : Utekompensering kan stilles. Service og kontroll for VAV anlegg anbefales. Dette på bakgrunn av innstilte verdier i SD anlegg.36.01 : Lite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks utarbeides. 36.01 : Temp.føler etter gjenviner viser feil verdier. Endre plassering eller utskifting.

36.02 Fløy A : FDV i tek. rom, men angitt som 36.10. Oppdatering av systemnummer anbefales.36.02 Fløy A : Anlegget har mulighet for utekompensert kurve, det anbefales at denne stilles.36.02 Fløy A : Installasjon av varmepumpe anbefales for dette anlegget.36.02 Fløy A : Lav varmegjenvinning for dette anlegget. Service anbefales. 36.02 Fløy A : Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget.

97157191

Org. nummer

Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av

ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden.

Telefon:

E-post:

Andreas Borgen

995182505Fornebuveien 50, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo

ENERGIMA MERKING AS [email protected]

Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem:

Bygg/anleggseier: Bergen kommuneKloppedalsvegen 18, 5232 PARADIS

Kontorbygg

[email protected]åle Olsen

36.02 Fløy A : Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget.36.02 Fløy A : Har ikke av/på bryter på tavle. Dette anbefales installert. 36.02 Fløy A : Lite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks utarbeides.

36.12 : Installasjon av varmepumpe anbefales for dette anlegget.36.12 : Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget.36.12 : Anlegget starter kl 05 hver dag, kan dette startes senere? 36.12 : Roterende gjenvinner er noe "skjev". Service anbefales.

36.15 : Høy tilluftstemperatur, denne bør reduseres. 36.15 : Installasjon av varmepumpe anbefales for dette anlegget.36.15 : Kun driftstid kan styres fra SD anlegg. Det bør vurderes om anlegget skel legges inn i SD anlegg.36.15 : Anlegget har lang driftstid, det bør vurderes å redusere denne.

36.13 : Utekompensert tilluft bør programmeres.36.13 : Tilluftstemp. Er høy og bør reduseres.36.13 : Installasjon av varmepumpe anbefales for dette anlegget.36.13 : Tilluftsvifte stopper ikke. Må stoppes manuelt. 36.13 : Lang driftstid. Kan driftstid reduseres? Behovsstyring etter bevegelse kan vurderes.36.13 : Mangler en spjeldplate på tilluftsspjeld. Montasje anbefales.

Dato: 14.05.2014

BYGNINGSINFORMASJON:Eier:

SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1

Type lokale:

Antall pers.: 93 m2/ pers. 15

Areal (m2): 1385 Volum (m3): 5344

Timer pr. uke: Årlig driftstid: timer

DOKUMENTASJON Kommentarer

NEI

0 Ja

NEI

NEI

NEI

NEI

OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTANDVerdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Kommentarer

m3/(h*m2)

Adresse: Kloppedalsvegen 18, 5232 PARADIS Bergen kommune

System nr.: 36.01 Undervisning og kantine

Dokumentasjon om energibruk fra EOS system

Installasjonsår: 2005

Systemet betjener: Fløy C

Driftstider: 50 2600

Merknader: Man-fre 07-17

Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dette er første gangs kontroll

FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv

Områdedekning for anlegget Dekker hele fløy C

Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende

Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget

Spesifikk luftmengde 12

kWh/(m2*år)

kWh/(m2*år)

kWh/år

kWh/(m2*år)

kW/m3/s

h-1

kWh/år

Sjekklistekontroll KommentarerKommentarer

JA

JA

Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg

x x

Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF


Spes.vent oppvarming 27

Spes. vent. energi v/max luftmengde 49

Energibruk viftedrift 30 244

Spes. vifteenergi 21

SFP-faktor 2,4

Luftskifte 3,2

Totalt Energiforbruk v/max luftmengde 67614

Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått

Varmepumpe som henter varme fra uteluft Annet

Skifte filter tilluft og avtrekk

Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått

Varmegjenvinning Innregulering av ventilasjonsanlegget

Behovstyring av ventilasjon Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget

SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET SYSTEM NR:

A=Avlest

B=Beregnet

M=Målt

N=Nominell KOMMENTARER

4 N

Luftmengde: Max i drift, Prosjektert m3/h -

Luftmengde: Max i drift, Målt m3/h M

Luftmengde: Min i drift, Prosjektert m3/h -

Luftmengde: Min i drift, Målt m3/h M

Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) B

Vifte: Totaltrykkheving Pa A

N

5,5

/

4,2

kW M

5,5 / 7,4 kW M

A

Pa N

A

Pa N

°C N

°C N

2 N

°C A

1 N

kW N

kW/stk N

0 -

36.01

Verdi/Status

Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume

- Ukjent

16900

Etter trykkfall over filter. Luftmengde styres etter trykk i tilluftskanal,

220 Pa

- Ukjent

17300

Etter trykkfall over filter.Luftmengde styres etter trykk i avtrekk,

220Pa

220

Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1 -

2/3&1/1 o.l.) Modulerende mengde

Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt)Styres etter trykk tilsvarende 220 PA. På bakgrunn av paramtre

anbefales service for gjennomgang av funksjoner for VAV anlegget.

2,42

Avtrekk Filter: type/kvalitet 4 x ML 7

Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Nytt trykkfall: 60-80/69

Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Høyt strømforbruk for avtrekksvifte. Service anbefales.

Tilluft Filter: type/kvalitet 4 x ML 7 Styres etter trykk tilsvarende 220 PA

Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Nytt trykkfall: 60-80/53

Temperaturregulering, PrinsippKonst. tilluftstemp.

Anlegget har mulighet for utekompensert kurve, det anbefales at

denne stilles.

Normal tilluftstemperatur, Set punkt 18,8

Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter -12

Temp: Årsmiddeltemperatur 7,8

Varmebatteri, oppdeling 24 trinn/binær

Varmebatteri, type / brensel El.batteri Varmepumpe bør vurderes for dette anlegget.

Varmebatteri, effekt (max) 49

Kjølebatteri: Type 0 Anlegget har ikke kjøling0 -

kW -

kW/stk -

K -

kW -

kW/(l/s) -

N

% N

N

N

N

FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARERHøyt strømforbruk for avtrekksvifte. Service anbefales. Anlegget har mulighet for utekompensert kurve, det anbefales at denne stilles.Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget.

Kjølebatteri: Oppdeling -

Vannbåren: Delta-T vannside -

Kjølebatteri: Type 0 Anlegget har ikke kjøling

Kjølebatteri: Effekt (max) -

Gjenvinner: type Roterende

Gjenvinner: Virkningsgrad 70

Pumpeffekt kjølebatteri -

Spesifikk Pumpeffekt - SPP -

Finnes utstyr for energimåling av alle

energibrukere på anlegget. NEIDet anbefales å installere energimåler for dette anlegget.

Andre komponenter (vesentlig for energibruk)Nei

Inngår anlegget i et overordnet EOS system JA

SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: 36.01

Verdi/status Mangel/kommentar

NUtekompensering kan stilles. Service og kontroll for VAV anlegg anbefales. Dette på

bakgrunn av innstilte verdier i SD anlegg.

Ok Det anbefales å installer av/på bryter i autoamtikkpanel.

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

- Ikke aktuelt for dette anlegget

Ok


Ok

Modullerende kammervifter

Ukjent

Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige

komponenter

Styring/temperatur-regulering - generelt

Funksjon - Stopp aggregat:

Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger

- Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i

0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal.

Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende

gjenvinner, og øvrig roterende utstyr

Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?

Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft

fra avkasthetten?

Funksjon - Oppstart:

Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker -

Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til

varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved

behov.

Urfunksjon sjekkes

Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og

forriglinger.

Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt

Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov

for dette?

Funksjon - Heve temperatur:

Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle

andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal.

Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget

Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt?

(Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet)

OkLite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks

utarbeides.

Ok

Delvis ok Temp.føler etter gjenviner viser feil verdier. Endre plassering eller utskifting.

Ok Flere temp.visere kan evt. installeres for å forbedre oversikt ved befaring.

KommentarUtekompensering kan stilles. Service og kontroll for VAV anlegg anbefales. Dette på bakgrunn av innstilte verdier i SD anlegg.Lite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks utarbeides. Temp.føler etter gjenviner viser feil verdier. Endre plassering eller utskifting.

Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter


Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk

Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle

Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter

tilhørende anlegget



Type lokale:


Areal (m2): 1562 Volum (m3): 3828



NEI

0Ja

JA

NEI

NEI

NEI


m3/(h*m2)


System nr.: 36.02 Fløy A Undervisning



Systemet betjener: Fløy A (Plan 2 og 3)



Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Første gangs kontroll


FDV i tek. rom, men angitt som 36.10. Oppdatering av systemnummer anbefales.

Områdedekning for anlegget


Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget SFP ikke beregnet i FDV


kWh/(m2*år)

kWh/(m2*år)

kWh/år

kWh/(m2*år)

kW/m3/s

h-1

kWh/år


JA

JA


x

x x







SFP-faktor 3,4

Luftskifte 2,5






Kontroll av varmegjenvinning Innregulering av ventilasjonsanlegget



A=Avlest

B=Beregnet

M=Målt


4 N

Luftmengde: Max i drift, Prosjektert m3/h N


Luftmengde: Min i drift, Prosjektert m3/h N

Luftmengde: Min i drift, Målt m3/h M



N

5,5 / 4,6 kW M

5,5 / 4,5 kW M

A

Pa A

A

Pa A

°C N

°C N

2 N

°C A

1 N

kW A

kW/stk B

.

kW .

36.02 Fløy A

Verdi/Status

Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume VAV anlegg men går hovedsakelig i 100 %.

12950

9600

Svært usikker måling ved måling over rist, har benyttet trykkfall over

filter.

12930

9400Svært usikker måling ved måling over rist, har benyttet trykkfall over

filter.

29 Settpunkt er satt til 52


2/3&1/1 o.l.) Moddulerende vifter

Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Ved 50 Hz

3,44 1,8 i FDV

Avtrekk Filter: type/kvalitet F7 3 x 592x748x650

Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent/47

Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Ved 50 Hz

Tilluft Filter: type/kvalitet F7 3 x 592x748x650

Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent/51

Temperaturregulering, PrinsippKonst. tilluftstemp.

Anlegget har mulighet for utekompensert kurve, det anbefales at

denne stilles.




Varmebatteri, oppdeling 24 trinn/binær oppbygging





kW/stk .

K .

kW .

kW/(l/s) .

N

% B

N

N

N

FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARERAnlegget har mulighet for utekompensert kurve, det anbefales at denne stilles.Lav varmegjenvinning for dette anlegget. Service anbefales. Det anbefales å installere energimåler for dette anlegget.




Gjenvinner: Virkningsgrad 45 Lav varmegjenvinning for dette anlegget. Service anbefales.







SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: 36.02 Fløy A


Ok Lite brukervennelig automatikk i teknsike rom

Delvis ok Har ikke av/på bryter på tavle. Dette anbefales installert.

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ikke aktuelt for dette anlegget.

Ok

Ikke aktuelt for dette anlegget.

Ok


Ukjent

Lite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks


komponenter










fra avkasthetten?





behov.

Urfunksjon sjekkes


forriglinger.



for dette?







Delvis okLite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks

utarbeides.

Ok

Ok

Ok

KommentarLite brukervennelig automatikk i teknsike romHar ikke av/på bryter på tavle. Dette anbefales installert. Lite brukervennelig automatikk/betjeningspanel. Minimum bør driftsinnstruks utarbeides.








Type lokale:


Areal (m2): 1292 Volum (m3): 3488



NEI

2Nei

JA

JA

NEI

NEI


m3/(h*m2)


System nr.: 36.12 Undervisning og barnehage



Systemet betjener: Fløy B, 1 (ca 50 %) og 2 etg.


Merknader: Man-søn 05-18



Ja, Ligger ved SD anlegg

Områdedekning for anlegget Ja, i FDV




kWh/(m2*år)

kWh/(m2*år)

kWh/år

kWh/(m2*år)

kW/m3/s

h-1

kWh/år


JA

JA


x x






Spes. vifteenergi 5

SFP-faktor 0,7

Luftskifte 2,9









A=Avlest

B=Beregnet

M=Målt


4 N

Luftmengde: Max i drift, Prosjektert m3/h N


Luftmengde: Min i drift, Prosjektert m3/h N

Luftmengde: Min i drift, Målt m3/h -



N

7,5 / 0,9 kW M

7,5 / 1,1 kW M

A

Pa A

A

Pa A

°C N

°C N

2 N

°C A

1 N

kW A

kW/stk B

N

kW -

kW/stk -

K -

36.12

Verdi/Status

Type ventilasjonsanlegg VAV - Variable Air Volume Enkelte områder har CAV

17000 NB, protokoll ikke summert

10000

17000 Ukjent

- Ingen gode målepunkter

40


2/3&1/1 o.l.) Modulerende

Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Ved 34 hz

0,72

Avtrekk Filter: type/kvalitet F7 4 x490x892x550

Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall /41 Ved 70 % pådrag

Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Ved 35 hz

Tilluft Filter: type/kvalitet F7 4 x490x892x550

Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall /36 Ved 70 % pådrag

Temperaturregulering, Prinsipp Konst. tilluftstemp.




Varmebatteri, oppdeling 24 trinn/binær oppdeling




Vannbåren: Delta-T vannside



K -

kW -

kW/(l/s) -

N

% A

N

N

N

FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARERDet anbefales å installere energimåler for dette anlegget.



Gjenvinner: Virkningsgrad 73 73,6 % i SD anlegg









Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok Anlegget starter kl 05 hver dag, kan dette startes senere?


Ok


Ok


Ukjent

Utetempføler i SD viser feil verdi.


komponenter










fra avkasthetten?





behov.

Urfunksjon sjekkes


forriglinger.



for dette?







Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Utetempføler i SD viser feil verdi.

Ok

Delvis ok Roterende gjenvinner er noe "skjev". Service anbefales.

Ok

KommentarAnlegget starter kl 05 hver dag, kan dette startes senere? Utetempføler i SD viser feil verdi.Roterende gjenvinner er noe "skjev". Service anbefales.








Type lokale:


Areal (m2): 397 Volum (m3): 1071



NEI

0Ja

NEI

NEI

NEI

NEI


m3/(h*m2)


System nr.: 36.15 Barnehage

Dokumentasjon om energibruk fra EOS systemKun overordnet system


Systemet betjener: Fløy B, søndre del





Det finnes svært lite dokumentasjon om dette anelgget.

Områdedekning for anlegget




kWh/(m2*år)

kWh/(m2*år)

kWh/år

kWh/(m2*år)

kW/m3/s

h-1

kWh/år


JA

JA


x x

x




Spes. vent. energi 34



SFP-faktor 3,2

Luftskifte 2,1

Totalt Energiforbruk 13620








A=Avlest

B=Beregnet

M=Målt


1 N

m3/h N

m3/h A

m3/h N

m3/h A


Vifte: Totaltrykkheving Pa -

N

1,1 / 0,9 kW B

1,1 / 1,0 kW B

A

Pa A

A

Pa A

°C N

°C N

2 N

°C A

1 N

kW B

kW/stk N

0 -

kW -

kW/stk -

K -

36.15

Verdi/Status

Type ventilasjonsanlegg CAV - Constant Air Volume

Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert 3000

Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt 2200

Luftmengde: Tilluft i drift, Målt 2200

Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert 3000

Ikke aktuell


2/3&1/1 o.l.) Mudullerende hastighet

Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt)

3,18

Avtrekk Filter: type/kvalitet F7 870x370x370 Høyt trykkfall over filter. Filteret bør snart skiftes.

Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent/198

Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt)

Tilluft Filter: type/kvalitet F7 870x370x370

Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent/79

Temperaturregulering, Prinsipp Konst. tilluftstemp.

Normal tilluftstemperatur, Set punkt 24 Høy tilluftstemperatur, denne bør reduseres.



Varmebatteri, oppdeling binær







K -

kW -

kW/(l/s) -

N

% N

N

N

N

FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARERHøyt trykkfall over filter. Filteret bør snart skiftes. Høy tilluftstemperatur, denne bør reduseres.



Gjenvinner: Virkningsgrad 70









OkKun driftstid kan styres fra SD anlegg. Det bør vurderes om anlegget skel legges inn i

SD anlegg.

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok Anlegget har lang driftstid, det bør vurderes å redusere denne.

Ikke aktuelt

Ok Internt i aggregat

Ikke aktuelt

OK


Ukjent

Ja Driftstider bør reduseres


komponenter










fra avkasthetten?





behov.

Urfunksjon sjekkes


forriglinger.



for dette?







Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ja Driftstider bør reduseres

Ok

Ok

Ok Kun i håndkontroll

KommentarKun driftstid kan styres fra SD anlegg. Det bør vurderes om anlegget skel legges inn i SD anlegg.Anlegget har lang driftstid, det bør vurderes å redusere denne.








Type lokale:


Areal (m2): 1233,5 Volum (m3): 7543,5



NEI

0Nei

JA

JA

NEI

NEI


m3/(h*m2)


System nr.: 36.13 Baskethall



Systemet betjener: Baskethall


Merknader: Man-søn 06-23

Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Først gangs kontroll


Ja, i hylle ved SD anlegg

Områdedekning for anlegget I tegnineg i FDV perm

Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Ikke i teknisk rom.



kWh/(m2*år)

kWh/(m2*år)

kWh/år

kWh/(m2*år)

kW/m3/s

h-1

kWh/år


JA

JA


x

x x




Spes. vent. energi 66



SFP-faktor 2,1

Luftskifte 1,4

Totalt Energiforbruk 82003








A=Avlest

B=Beregnet

M=Målt


1 N

m3/h A

m3/h M

m3/h A

m3/h M



N

5,5 / 3,1 kW B

5,5 / 2,9 kW B

A

Pa A

A

Pa A

°C N

°C N

2 N

°C A

1 N

kW A

kW/stk N

-

kW -

kW/stk -

K -

36.13

Verdi/Status

Type ventilasjonsanlegg CAV - Constant Air Volume

Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert 11790

Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt 10400 11922 fra innreguleringsprotokoll, Inng

Luftmengde: Tilluft i drift, Målt 10200 12120 fra innreguleringsprk.

Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert 11580

91


2/3&1/1 o.l.) Modullerende vifterInnstilt til faste luftmengder.

Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Ved 41 Hz

2,10

Avtrekk Filter: type/kvalitet 4 x F7

Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent / 67

Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Ved 39,5 Hz

Tilluft Filter: type/kvalitet 4 x F7

Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Ukjent / 88

Temperaturregulering, Prinsipp Konst. tilluftstemp. Utekompensert tilluft bør programmeres.

Normal tilluftstemperatur, Set punkt 21 Tilluftstemp. Er høy og bør reduseres.



Varmebatteri, oppdeling Binær oppdeling / 24 trinn





Kjølebatteri: Type 0


Anlegget har ikke kjøling

K -

kW -

kW/(l/s) -

N

% N

N

N

N

FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARERUtekompensert tilluft bør programmeres.Tilluftstemp. Er høy og bør reduseres.



Gjenvinner: Virkningsgrad 75 75,7% ihht. FDV









Ikke ok Tilluftsvifte stopper ikke. Må stoppes manuelt.

Ok

Ok

Ok

Ok

Ok

Ikke ok Stopper ikke etter ur. Service anbefales.

Ikke aktuelt

OK

Ikke aktuelt

OK


Ja 2010

Delvis ok Lang driftstid. Kan driftstid reduseres? Behovsstyring etter bevegelse kan vurderes.


komponenter










fra avkasthetten?





behov.

Urfunksjon sjekkes


forriglinger.



for dette?







Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Delvis ok Lang driftstid. Kan driftstid reduseres? Behovsstyring etter bevegelse kan vurderes.

Ok

Ok Mangler en spjeldplate på tilluftsspjeld. Montasje anbefales.

Ok

KommentarTilluftsvifte stopper ikke. Må stoppes manuelt. Stopper ikke etter ur. Service anbefales.Lang driftstid. Kan driftstid reduseres? Behovsstyring etter bevegelse kan vurderes.Mangler en spjeldplate på tilluftsspjeld. Montasje anbefales.






ETAT FOR EIENDOM

Allehelgens gate 2

Postboks 7700, 5020 Bergen

Telefon 55 56 56 50

Telefaks 55 56 56 51

[email protected]

www.bergen.kommune.no

Hop oppveksttun

v/ Rektor Pål Roseth

Kloppedalsvegen 18

5232 Paradis

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato

6. mars 2013

Informasjon om radonmåleresultater – Hop oppveksttun Bergen kommune er pålagt i henhold til den nye strålevernforskriften

(Statens strålevernforskrift, datert 1.januar 2011, § 6) å gjennomføre målinger av radonnivået

i samtlige skoler og barnehager. Statens strålevern anbefaler at radonnivået holdes så lavt som

mulig, og alltid under en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.

Tiltak skal iverksettes dersom radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3.

På bakgrunn av dette har Bergen kommune v/ Etat for eiendom gjennomført målinger av

radon ved ditt bygg.

Radontesten ble gjennomført i tidsrommet 22.10.12 - 07.01.13, se vedlagt rapport fra

Accredited Laboratory (se vedlegg).

Fra 56 målepunkter på Hop oppveksttun er det registrert:

• 1 sted hvor radonnivået har oversteget 100 Bq/m³.

Tiltak må gjennomføres ved:

1. 123B. Lek/Oppvåkning, 120 Bq/m3.

De ovennevnte målingene ble tatt når ventilasjonsanleggene var på ordinær driftstid.

Grunnet målemetoden gir gjennomsnittlig radonkonsentrasjon for hele måleperioden (også

når anlegget ikke går eksempelvis på natten), vil dette være med på å skape høye verdier.

Etat for eiendom vil på bakgrunn av dette gjennomføre kontrollmålinger på rom 123B, ved

hjelpe av elektronisk radon logger.

Nye måleresultater vil foreligge ultimo april.

Rektor vil snarest etter dette få tilsendt ny målerapport.

Avviket vil legges inn som en melding i BKbygg (FDVU systemet), slik at bruker kan følge

med på hvilke tiltak som vil iverksettes og status på disse.

Side 2 av 2

Dersom det er spørsmål, ta kontakt ved:

Sandra Kalnina-Gerharde Tlf. 555 65522/ 97914577

e-post: [email protected]

Med vennlig hilsen

Harald Blytt

Leder Byggteknisk avdeling

Sandra Kalnina - Gerharde Overingeniør v/Byggteknisk avdeling

Side 1

Aktsomhetsrapport

Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om

grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en

tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang.

Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som

tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til

jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av

forurensede lokaliteter.

Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning.

Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor

følgende aktsomhetstemaer:

• Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer)

• Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning,

f.eks. kommunale deponier)

• Tinglyste heftelser på eiendom

• Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001)

• Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune)

• Oljetanker registrert av Brannvesenet

• Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt

forurensende bransjer)

• Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende

bransjer)

• Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter)

Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20

meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne

listes i rapporten.

I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke

eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet

og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen.

Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om

fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder.

Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende

arealer. Det er derfor verdt å sjekke:

• Relevante registreringer på naboeiendommer

• Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning

Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere

disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for

tiden under revidering).

Side 2

Utlistet 19.11.2013

Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 41/472/0

Miljørapporter

Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent

0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune,

Helsevernetaten

0 2009 Jordundersøkelse div.

barnehager

KLOPPEDALSVEIEN FAM.

BARNEHAGE

NIVA

Oljetanker registrert av Brannvesenet

Gatenavn Eier Installasjonsdato Status

Ankerveien Henriksen Britt 1.1.1976 I bruk

Ankerveien Erstad Ove 1.1.1970

Aktsomhetsbedrifter 2004

Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte

GRØNLIE MAGDA ANTHUN 93.050 Personlig tjenesteyting ellers 0

HOP SKOLE 80.102 Grunnskoleundervisning 60

KLOPPEDALSVEIEN FAMILIEBARNEHAGE 85.327 Barnehager 15

Side 3

Utsnitt fra aktsomhetskartet

Gnr/Bnr/Fnr 41/472/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig.

%U

#þ

h

h

h

hh

h

hh

h

hh

h

h

h

h

Side 1 av 3

NGU Rapport 2006-043

Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

08 Hop

Nesttunhalsen 23 og 25Beskrivelse: Naturlige vertikale skrenter nær husene.

Type skråning: 2Konklusjon: Sikring mot steinsprang vurderes.

Hovdenvegen 12

Beskrivelse: Oppsprukket og til dels overhengende fjellvegg nær hus. Skredblokker i skråningenunder.

Type skråning: 1Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.

Hovdenvegen 7

Beskrivelse: Høg og noe oppsprukket fjellknaus nær huset. Tilsynelatende løs blokk sitter i

fjellet.

Type skråning: Type 1

Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.

Foto: Hovdenvegen 7. Høg skjæring med tilsynelatende løs stein nær boligen.

Side 2 av 3



Nesttunveien 71 og 73Beskrivelse: Skredmateriale og forvitringsjord på løst fjell. Steinsprangmateriale ligger under

skrenter og det er løse blokker i fjellet.Type skråning: 1 og 2

Konklusjon: Sikring mot steinsprang bør vurderes.

Området Kloppedalsveien 4 – Hop terrasse

Beskrivelse: Området preges av svært aktiv forvitring og steinsprang. Berggrunnen sprekker opp

langs knusningssoner med helt løst materiale. Hyller og avsatser i fjellet er dekket med

forvitringsjord. Steinsprangblokker ligger i overflata under alle skrenter. Vann drenerer gjennom

berggrunnen flere steder, og eksempler på frostprengning er observert.

Type skråning: 1, 2 og 3

Spesielle forhold: Det er foretatt noe sikring langs gangvegen.

Konklusjon: Sikring mot steinsprang og jordskred bør vurderes.

Foto: Fra området mellom Kloppedalsvegen 4 og Hop Terrasse. Svært løst og forvitret fjell.

Side 3 av 3



Troldhaugveien 56 - 58

Beskrivelse: Et tynt dekke av humus og forvitringsjord ligger på fjell. Fjellet er oppsprukket, ogdet ligger steinsprangblokker i overflata under skrentene.

Type skråning: 1Konklusjon: Sikring mor steinsprang bør vurderes.

Side 1 av 4

Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 41/472/0

Utlistet 19.11.2013

OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN

Eiendomstype: Grunneiendom

Eiendommen etablert: 05.12.1939

Oppgitt areal: 13550 m²

Arealkilde: Annen arealkilde

Bruk av grunn: Institusjon

Teiger:

TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr

259365752 Ja 13703 4801 6693087 298127 Nei

Arealkildekode:

4801 - Målebrev, fullstendig

Målebrev av nyere dato der arealet i eiendomskartet og arealet i Matrikkelen skal være tilnærmet like.

Eiendommens adresse: Kloppedalsvegen 18, 5232 PARADIS

Hjemmelshaver:

Navn Adresse Eiertype Andel

BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1

Forklaring eiertype:

H = Hjemmelshaver

Bygninger på eiendom:

Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal

13916411 Ungdomsskole Tatt i bruk Ukjent 6880

25184394 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk 2007 20

25184408 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk 2007 Ukjent

300214366 Annen lagerbygning Tatt i bruk 2010 5

300219773 Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk 2010 6

Om bruksareal (NS 3940)

Side 2 av 4

Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter

og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen

begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og

kanaler som angitt i NS 3940.

Side 3 av 4

KRETS-/SONETILHØRIGHET

Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i

parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning.

Bydel: FANA

Sosialkontorkrets: FANA

Kirkesogn: BIRKELAND

Valgkrets: HOP

Grunnkrets: 1313 HOP

Postområde: 5232 PARADIS (96,9 %); 5221 NESTTUN (3,1 %)

Opptaksområde barneskole: PARADIS

Opptaksområde ungdomskole: HOP

Vannforsyningssone: KISMUL/SVDIKET/ESPEL

Side 4 av 4

OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN

Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den 17.02.2009 overført til Matrikkelen. Eiendommer som er

fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som

kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data).

Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet 1987-1995 og ble overført til den sentrale Matrikkelen den

17.02.2009.

Om areal i rapporten

Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt

og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor

være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og

oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet.

NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen

registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende

matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i

arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen

informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og

eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke

arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal.

Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen.

Feilkilder

• Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen.

• Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt.

• Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk

kartverk og teknisk kartverk.

• Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i

Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter 1980.

Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er.

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER

Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge

forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være

bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk.

Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser,

adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen

og tilhørende regelverk.

Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld

gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som

måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell.

Bergen Kommunale Bygg

Hop Oppvekstsenter Basketballhall

BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG Rev02: 21.08.2009 Hop Oppvekstsenter, Basketballhall

1Oppdrag 96848001; bv

x:\968xx\96848001 hop basketballhall ribr\08 rapporter\96848rev02_ribr01_a_pro.doc

rao4

n 20

08-0

1-23

Innhold

1 Innledning.......................................................................................... 1 1.1 Generelt.................................................................................................... 1 1.2 Prosjekteringsforutsetninger..................................................................... 2

2 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK § 7-21) ........................... 3 2.1 Generelt.................................................................................................... 3 2.2 Vurdering om hvorvidt VTEK kan benyttes............................................... 3 2.3 Dokumentasjonsform................................................................................ 3

3 Kravspesifikasjon............................................................................. 4 § 7-21 Dokumentasjon ........................................................................................... 5 § 7-22 Risikoklasser og brannklasser .................................................................... 5 § 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann ............................................................... 5 § 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, (del 2 antennelse og

utvikling av brann) .................................................................................... 6 § 7-24, del 3a, brannceller...................................................................................... 7 § 7-24, del 3b, brannseksjoner............................................................................... 7 § 7-24, del 4, Tekniske installasjoner ..................................................................... 8 § 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann ........................................................... 9 § 7-26 Brannspredning mellom byggverk............................................................... 9 § 7-27 Rømning av personer (del 2, tiltak for å påvirke rømningstider) ................ 9 § 7-27 Rømning av personer (del 3, utgang fra branncelle)................................. 10 § 7-27 Rømning av personer (del 4, rømningsvei) ............................................... 10 § 7-28 Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap....................................... 11

4 Ytterligere utdypning av kravspesifikasjon ................................. 12 4.1 Vurdering av risikoklasse og brannklasse i bygget................................. 12 4.2 Seksjoneringsløsning ............................................................................. 12 4.3 Heis ........................................................................................................ 14 4.4 Rømningsdør med slagretning mot rømningsvei.................................... 14 4.5 Intern rømningsvei i treningshall............................................................. 15 4.6 Arrangement........................................................................................... 15 4.7 Brannenergi ............................................................................................ 15 4.8 Håndslukkeapparat i 2.etasje ................................................................. 15

5 Organisatoriske forhold................................................................. 16 6 Referanser ....................................................................................... 17 7 Tegningsliste................................................................................... 18




rao4

n 20

08-0

1-23

1 Innledning

1.1 Generelt Sweco Norge AS er engasjert av Bergen Kommunale Bygg for å prosjektere brannsikkerhet i ny basketballhall, Hop oppveksttun. Den branntekniske løsningen fremkommer i tillegg til denne rapporten også i form av branntegning. Sweco Norge AS skal være ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for brannsikkerhet, og har brukt Teknisk forskrift (TEK) med veiledning (VTEK) som referansegrunnlag for definisjonen av tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Denne rapport inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå, og gir informasjon om hvilke krav de andre fags rådgivere må ivareta i videre prosjektering. Underlagsdokumenter og underlagstegninger Følgende dokument danner underlag for de branntekniske vurderingene i denne rapporten.

Tegningsnr Datert Tegning Utført av firma Plan u-etg 15.06.2009 Hovedplan Bergen Kommunale Bygg, utbyggingsavdelingen Plan 1 15.06.2009 Plan 1.etasje Bergen Kommunale Bygg, utbyggingsavdelingen Plan 2. etasje heisbygg 15.06.2009 Heisbygg Bergen Kommunale Bygg, utbyggingsavdelingen Situasjonsplan 10.06.2009 Utomhusplan Bergen Kommunale Bygg, utbyggingsavdelingen Disse tegningene danner underlaget for branntegninger utarbeidet av Sweco. Lover, forskrifter, standarder, m.v. som er lagt til grunn i prosjektering Prosjektet er utført på grunnlag av følgende lover, forskrifter, veiledninger, standarder, m.v.: • Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) [1]. • Veiledning til teknisk forskrift (4.utgave) (VTEK) [2].




rao4

n 20

08-0

1-23

1.2 Prosjekteringsforutsetninger Følgende prosjekteringsforutsetningene er lagt til grunn i dette oppdraget. Ved endringer vil det branntekniske konseptet måtte revideres. Det er viktig at prosjekteringsforutsetningene blir videreført i de neste fasene av prosjektering, oppføring og drift av objektet. I merknad er det også beskrevet hvilke begrensninger som ligger i måten bygget er prosjektert på. Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Merknader Bruk/virksomhet Forsamlingslokale

og idrettshall Bruken skal være for flerbrukshall å regne.

Antall etasjer 2 Kap 4.1 Grunnflate Ca 1270 m2 Totalt areal Ca 1380 m2 Risikoklasse 5 Kap 4.1 Brannklasse BKL 1 Kap 4.1 Personbelastning Ca 600 Iht. bruker Brannenergi 50 – 400 MJ/m2

omhyllingsflate Beregnet å være under 400 MJ/m² omhyllingsflate. Ref. kap. 4.7

Plassering til nabobebyggelse < 8 meter til nærmeste byggverk.

Bygningsmassen blir utført med brannseksjoneringsvegg mot eksisterende bygg.

Spesiell risiko Nei Dokumentasjonsform Blandingsmodellen Brannsikringstiltak som krever ettersyn eksternt og internt:

• Brannalarmanlegg • Ledesystem • Brannslanger • Brannseksjonering mot eksisterende bygg • Branncelleinndeling

Brannsikringstiltak som krever ettersyn internt:

• Brannklassifiserte bygningsdeler.

Særskilt brannobjekt Ja Ref kap. 5 Innsatstid brannvesenet 10 minutter Brannvesenets beredskap og utstyr

God Brannvesenet i Bergen Kommune

Spesielle rammebetingelser Ja I hall kan det være alternativ bruk i form av konserter og lignende. Det er heis fra/til hall/eksisterende skolebygg, dvs. evakuering av funksjonshemmede må ivaretas.

Kravsreferanse Plan og bygningsloven. Andre forhold som er vesentlige for bygget i bruksfase:

• Jevnlig kontroll (internt og eksternt) av alle brannsikringstiltak. • Interne rømningsforhold ved arrangement. • Bygningen er ikke prosjektert for gass under trykk eller brannfarlig vare. Dersom slikt tas inn i

bygget i ettertid, må det gjøres en særskilt vurdering av fare for eksplosjon. • Maksimal brannenergi i hallen kan være tilsvarende 3534 stk paller.




rao4

n 20

08-0

1-23

2 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK § 7-21) 2.1 Generelt Teknisk forskrift av 1997 (TEK) er benyttet som kravreferanse. Disse kravene er funksjonsbaserte, med unntak av enkelte løsningsbaserte krav. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan man benytte en av 3 modeller: • Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK). • Dokumentasjon av løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. • Bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger (VTEK)

benyttes og at aktuelle fravik fra VTEK dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger.

2.2 Vurdering om hvorvidt VTEK kan benyttes. De preaksepterte løsningene skal i utgangspunktet gi tilstrekkelig sikkerhetsnivå i et hvert bygg. Imidlertid er det enkelte objekter som har svært spesiell bruk, utforming eller rammebetingelser som gjør at VTEK ikke ivaretar de funksjonskravene som er angitt i TEK. Dette bygget er spesielt med bakgrunn i seksjoneringsvegg mot eksisterende skolebygg og det at bygget skal ha muligheter for flerbruk. Dette er ikke til hinder for å bruke VTEK som referansenivå, og utarbeide brannteknisk analyse for de områder i VTEK som ikke tilfredsstilles.

2.3 Dokumentasjonsform. I denne prosjekteringen er blandingsløsningen valgt, da det er enkelte fravik fra preaksepterte løsninger. Ut i fra dette er bygget prosjektert i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet. Kontrollform som er benyttet er sidemannskontroll.




rao4

n 20

08-0

1-23

3 Kravspesifikasjon I dette kapittelet angis den branntekniske kravspesifikasjonen for videre prosjektering. I de følgende tabellene gis det en kort angivelse av krav og de valgte løsninger i dette prosjektet. Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som er ansvarlig for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget (detaljprosjektering). Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med § er samsvarende med kravreferansene. Ansvarlig I tabellene vil det i felt for ”ansvarlig” bli angitt hvilket fagområde som skal ivareta ytelseskravene videre i prosjektet. Det er hvert enkelt fagområde sitt ansvar å ivareta ytelseskravene, og be om ytterligere utredning/forklaring på hvordan dette skal utføres dersom det er uklarheter i hvordan ytelseskravene skal ivaretas. Dette vil kunne bli angitt med følgende forkortelser for fagområde. Forkortelse Fagområde ARK Arkitekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBr Rådgivende ingeniør brann Merknad/kommentar I merknad-/kommentarfeltet vil det bli gitt ytterligere informasjon om hvordan kravspesifikasjonen skal ivaretas. Dersom det er nødvendig med ytterligere kommentarer eller redegjørelse for valgt løsning utover det som står i kommentarfeltet, vil det bli lagt inn en referanse til hvor man finner denne. Videre vil man også legge inn kommentar der løsningen er utover minimumsløsningene i VTEK. Dette da slike økte ytelser blir relatert til økning av sikkerhetsnivået grunnet nødvendighet for dette for å dokumentere mindre fravik fra VTEK.




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-21 Dokumentasjon Kravspesifikasjon med løsning Dok.

metodeAnsvarlig Merknad / Kommentar

Valgt dokumentasjonsform TEK RIBr Valgt kontrollform Sidemann VTEK RIBr Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering

3 VTEK RIBr

§ 7-22 Risikoklasser og brannklasser Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Risikoklasse for objektet 5 VTEK RIBr Kap 4.1 Brannklasse for objektet BKL 1 TEK RIBr Kap 4.1

§ 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Brannmotstand på bærende hovedsystem og etasjeskiller

R30 [B30] VTEK RIB Branncelle EI30 skal ikke svekkes av tak uten brannmotstand. For eksisterende bygg se kap. 4.2

Brannmotstand på sekundære, bærende bygningsdeler

R30 [B30] VTEK RIB For eksisterende bygg se kap. 4.2

Takkonstruksjon A2-s1,d0 [ubrennbare materialer].

VTEK RIB Ved ønske om brennbare takkonstruksjoner, skal disse tilfredsstille R30 [B30].

Definisjon av hoved- og sekundært bæresystem Som bærende hovedsystem regnes konstruksjoner – søyler, bjelke og vegger/dekker som er avstivende og stabiliserende – der eventuelt brudd vil forårsake at flere felt eller større områder av byggverket raser. Som sekundære, bærende bygningsdeler regnes konstruksjoner der eventuelt brudd vil forårsake at et lokalt område raser – f. eks. mellom to deler av bærende hovedsystem. Takkonstruksjon er å anse som sekundært bærende bygningsdel når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette.




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, (del 2 antennelse og utvikling av brann) Kravspesifikasjon med løsning Dok.

Metode Ansvarlig Merknad / Kommentar

Overflater Overflate på vegger og tak i brannceller

D-s2,d0 [In2] VTEK Ark

Overflater i sjakter og hulrom B-s1, d0 [In1] VTEK Ark Overflater på vegger og tak i rømningsvei

B-s1, d0 [In1] VTEK Ark Mellomliggende rom ved eksisterende trapp.

Overflater på golv Dfl-s1[G] VTEK Ark Rør og kanalisolasjon PII VTEK Ark Kabler i rømningsvei Større mengder kabler må ikke føres gjennom rømningsvei. Kabler som utgjør liten brannenergi (for eksempel mindre enn 50MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan likevel føres ubeskyttet gjennom rømningsvei.

VTEK Ark

Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut2] VTEK Ark Spesielle krav til

seksjoneringsvegg, se tab §7-24 del 3b.

Tak BROOF (t2) [Ta] VTEK Ark

Kledninger Kledninger i branncelle K210 D-s2,d0

[K2] VTEK Ark

Kledning i branncelle som er rømningsvei

K210 B-s1,d0 [K1]

VTEK Ark

Kledninger i sjakt og hulrom K210 B-s1,d0 [K1]

VTEK Ark

Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer skal være ubrennbare. VTEK Ark Isolasjonsmaterialer i seksjoneringsvegg og tak. Isolasjon som benyttes i seksjoneringsvegg og takkonstruksjon med uspesifisert brannmotstand må ha branntekniske egenskaper som minst tilsvarer A2-s1, d0 [ubrennbart/begrenset brennbart].

VTEK Ark Innbyggingsdetaljer i tak skal følge TPF nr. 6 [3].




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-24, del 3a, brannceller Kravspesifikasjon med løsning Dok.

metode Ansvarlig Merknad / Kommentar

Planløsning brannceller VTEK Ark I hallen legges rømning direkte til det fri. I garderober legges en rømning via korridor som gir utgang til det fri, og en rømning via mellomliggende rom og til eksisterende trapperom tr2 (sikkert sted).

Branncelleinndeling er vist på branntegningene.

VTEK Ark Ventilasjonsrom og driftsrom i 2.etasje utføres som egne brannceller. I 1 etasje er tavlerom, hall, garderobedel og mellomliggende rom ved heis egne brannceller.

Brannmotstand brannceller EI 30 [B30]/ EI60 [B60]

VTEK Ark Ref branntegning.

Konstruksjoner som omslutter heis

REI 120 A2-s1,d0 [A120]

VTEK Ark Ref kap 4.2.

Brannmotstand dør; branncelle - korridor

EI2 60-CSa [B60S]

VTEK Ark Løsningen fremkommer på branntegningen.

Brannmotstand dør til teknisk rom

EI2 30-Sa /A2-s1,d0 [A30]

VTEK Ark Dør til ventilasjonsrom 2. etasje.

Brannmotstand heisdør EI2 60-CSm /A2-s1,d0 [A60S]

TEK Ark To dører med brannmotstand EI60C i 1.etasje i nytt bygg. Ref kap 4.3

Trapperom i eksisterende bygg.

Tr2 VTEK Ark Dette gir krav til mellom-liggende rom, utført som egen branncelle EI60, mellom trapperom og annen bruk.

§ 7-24, del 3b, brannseksjoner Kravspesifikasjon med løsning Dok.

MetodeAnsvarlig Merknad / Kommentar

Størrelse brannseksjon Ca 1270 m2 VTEK Ark Pga brannseksjonens størrelse må det installeres brannalarmanlegg i bygget.

Brannmotstand seksjoneringsvegg

REI 120 – M A2-s1, d01 [A120]

VTEK RIBr Dør i seksjoneringsvegg; EI2 120-CSa [A120S]

Seksjonering mellom fløy C og nytt bygg: Heis i 1.etasje omsluttes av konstruksjoner med brannmotstand REI 120-M som følge av dekke REI 120-M. Dører til ”sluse” fra andre områder skal ha brannmotstand EI 60C. Fasade i eksisterende bygg REI 60 A2-s1,d0 [A60] Brannmotstand i tilliggende vegg i nytt bygg er REI 120- M.

TEK RIBr Ref. kap. 4.2 og 4.3

Seksjoneringsvegg innvendig hjørne VTEK Ark Seksjoneringsvegg skal føres forbi driftsrom 176 som vist på branntegningene.




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-24, del 4, Tekniske installasjoner Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Ventilasjonsanlegg Ved sentralisert ventilasjonsanlegg skal anlegget gå ved full effekt dersom detektert brann. Dersom detektert røyk i tilluft skal anlegget stoppes. Dersom anlegget går ved redusert effekt eller står skal anlegget starte/øke effekten slik at det går ved full effekt.

VTEK RIV/RIE Løsningen forutsetter fulldekkende brannalarmanlegg. Utføres i ubrennbare materialer; A2-s1, d0

Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

VTEK RIV Krav til 30min brannmotstand

Kanal som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Samme brannmotstand på brannisolering og branntetting, som for konstruksjonen forøvrig

VTEK RIE Branncellebegrensende bygningsdel; brannmotstand EI 30.

Det skal være eget ventilasjonsanlegg for basketballhall, derfor er der ingen gjennomføring i seksjoneringsvegg.

VTEK RIV

Elektriske installasjoner utføres i henhold til VTEK. Kabler som er gjennomgående i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger.Samme brannmotstand på branntetting, som for konstruksjonen forøvrig.

VTEK RIE PA-anlegg skal kobles til brannalarmanlegg. Om brannalarm utløses kuttes stikkontakt til lyd samtidig som normal belysning i hall kommer på.

Vann- og avløpsrør og deres gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger.Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm.

VTEK RIV




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Brannslanger skal monteres slik at hele 1. etasje bygningen dekkes med maks 30 m slangeutlegg.

VTEK RIV Se branntegning. Suppleres med håndslukkeapparat.

I 2. etasje er det håndslokkeapparater i vifterom og driftsrom.

VTEK RIV Ref. kap. 4.8.

§ 7-26 Brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Brannspredning mellom byggverk

REI 120 – M A2-s1, d0 [A120]

VTEK RIBr Det etableres brann-seksjoneringsvegg og -dekke mot eksisterende bygg. Ref. kap. 4.2.

§ 7-27 Rømning av personer (del 2, tiltak for å påvirke rømningstider) Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Det skal monteres brannalarmanlegg iht. HO-melding 2/98 [4] eller FG regelverket [5]. Brannalarmanlegget skal være iht. kategori 2.

VTEK RIE

Brannalarmanlegget skal gi direkte varsling til lokalt brannvesen.

VTEK RIE

Det skal monteres ledesystem som gir belysning på gulv på minst 1 lux. Alle dører til og i rømningsvei skal merkes med utgangsskilt. Ledesystemet skal tilfredsstille NS-EN 1838.[6].

VTEK RIE Ledesystem må fungere i minst 30 minutter etter et eventuelt strømbrudd.




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-27 Rømning av personer (del 3, utgang fra branncelle) Kravspesifikasjon med løsning Dok.


Utgang fra branncelle er direkte til det fri fra hallen og andre etasje (intern rømning). Fra garderober er en utgang direkte til det fri, mens den andre går til trapperom i eks bygg.

VTEK Ark Eksisterende trapperom er i annen brannseksjon som er definert som sikkert sted. Ref. kap. 4.5 og branntegninger.

Avstand til rømningsvei er mindre enn 30 m fra hvert sted i branncellene.

VTEK Ark

Slagretning på dør, skal slå ut i rømningsretning, med unntak av dører som skal benyttes til rømning av et lite antall personer (mindre enn 10 stk).

TEK Ark Ref kap 4.4 Gjelder en av to dører fra garderober.

Fri bredde på dør til rømningsvei

1,2 meter VTEK Ark For garderobe gjelder fri rømningsbredde 0,9 m.

Samlet fri bredde fra hall 6 m VTEK Ark Ut fra 1 cm. pr. person. Låsesystem skal utformes slik at det er mulig med tilbakerømning.

VTEK Ark Det kan ikke være smekklås på dørene til trapperommet.

§ 7-27 Rømning av personer (del 4, rømningsvei)

Kravspesifikasjon med løsning Dok. metode

Ansvarlig Merknad / Kommentar

Fra basketballhall går alle rømningsveier ut til det fri. Fra garderober går en rømningsvei ut til det fri, mens den andre går til trapperom i eks bygg (sikkert sted).

VTEK Ark

Heis kan ikke være del av fluktvei eller rømningsveg.

VTEK Ark

Fri bredde på dør og i rømningsvei

1,2 meter VTEK Ark Løsning på tegning tilsvarer 1 cm pr person.

Antall rømningsveier VTEK Ark Ivaretas ved rømningsveier ut til det fri og til trapperom i eks bygg.

Tilrettelegging av fluktveier innenfor branncellen det rømmes fra

VTEK Ark Ikke aktuelt for opprinnelig bruk. Må ivaretas ved arrangement i hht. VTEK, ref. kap. 4.6.

Det skal ikke være port i rømningsveien. VTEK Ark Selvlukkende dører kan stå åpen på magnet men må da være tilkoblet brannalarmanlegget slik at de lukkes ved utløst brannalarm.

VTEK RIE Gjelder dør i seksjoneringsvegg.

Kraft for å åpne dører i rømningsvei

Maks 67 N VTEK Ark Må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dør ut fra basketballhall skal utføres med panikkbeslag.




rao4

n 20

08-0

1-23

§ 7-28 Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Kravspesifikasjon med løsning Dok.

Metode Ansvarlig Merknad / Kommentar

Adkomstveier for innsats fra brannvesenet skal tilfredsstille følgende:

• Svingradius ytterkant vei, 12 m. • Stigning i adkomstvei, maks 1:8. • Fri høyde, minst 4,5 m. • Akseltrykk: 10.000 kg. Totalvekt: 26.500 kg.

VTEK Ark Det vises for øvrig til brannredningsarealer, Bergen brannvesen veiledning [7].

Det skal monteres nøkkelsafe slik at brannvesenet enkelt kan åpne ytterdørene ved alarm om natten.

VTEK RIE

Det skal være tilkomst til hulrom via inspeksjonsluker for hver 10. meter.

VTEK Ark

Det skal plasseres brannkum innenfor 25-50 m fra inngangen. Slokkevann skal ha kapasitet minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak.

VTEK RIV Bergen kommunes VA norm legges til grunn.

Det må etableres orienteringsplaner som angir brannverntiltak i bygget. Denne skal vise branntekniske installasjoner (brannalarm, slokkeutstyr m), informasjon om evt. områder med høyspent og opplysning om brannvernleder. Alle branntekniske installasjoner skal merkes tilfredsstillende og ha nødvendig informasjon om bruk av dette.

VTEK RIBr / RIV / RIE

Sikring mot nedfall av bygningsdeler gjøres ved å benytte ubrennbare festemidler på vinduer, fasadeplater etc.

VTEK Ark




rao4

n 20

08-0

1-23

4 Ytterligere utdypning av kravspesifikasjon I dette kapittelet vil det bli ytterligere spesifisering av løsninger i brannteknisk prosjektering.

4.1 Vurdering av risikoklasse og brannklasse i bygget I bygget vil det være bruk innenfor idrett/undervisning og forsamling. Iht. VTEK § 7-22 tabell 2 er idrettshall i risikoklasse 5. Det er ikke lagt opp til areal for tilskuere. Videre skal bygget kunne benyttes til loppemarked, forsamlingslokale etc. i treningshallene. Bygget har to tellende etasjer da 2. etasje inneholder hoveddeler som WC og vindfang. Preakseptert løsning for et to-etasjes bygg i risikoklasse 5, er brannklasse 2. Brannklassen sier noe om hvilken konsekvens en brann i bygningen kan få. Et risikoklasse 5 bygg i én etasje, er brannklasse 1. Andre etasje i Hop Basketballhall inneholder WC, vindfang og tekniske rom, dvs. bruken er risikoklasse 2. Et to-etasjes bygg i risikoklasse 2, hører preakseptert inn under brannklasse 1. Da alle arealer med store folkemengder er i 1. etasje i Hop Basketballhall, og 2. etasje bare inneholder små tilleggsfunksjoner, vil ikke hallen ha større personkonsekvens ved brann enn en tradisjonell én-etasjes idrettshall. Dersom arealer i 2. etasje summeres med arealet i 1. etasje, er det fremdeles godt innenfor arealgrensen for brannseksjonen. Det vil si at konsekvensen for verdier heller ikke er større i Hop Basketballhall enn ved bruk av preakseptert løsning. Som følge av denne vurderingen vil bygget i sin helhet bli definert i brannklasse 1.

4.2 Seksjoneringsløsning Preakseptert løsning er at det skal være minimum 8 m mellom uklassifiserte bygningsdeler i ulike brannseksjoner. Der bygningene er nærmere enn dette, skal de skilles med bygningsdeler med brannmotstand REI120-M A2-s1, d0 [A120]. Seksjoneringsvegg skal gå 0,5 m over høyeste tak. Kravet i TEK er at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, skal begrenses til den brannseksjonen der brannen oppstod. I Hop Basketballhall er seksjoneringen utført på følgende måte (se skisse):

Yttervegg i nytt bygg mot eksisterende bygg er seksjoneringsvegg. Denne går imidlertid ikke 0,5 m over høyeste tak (som er i eksisterende bygg)

Ytterveggen sakser, og dekket i det området der den sakser er utført som brannseksjoneringsdekke, REI 120M.

Vegger som omslutter ny heis i 1.etasje i nytt bygg har brannmotstand REI 120-M som følge av dekket over er seksjoneringsdekke. Dører til arealer i rommet benevnt som ”sluse” skal ha brannmotstand EI 60C. Dette for å ivareta svekkelsen i form av EI 60 dør i heis. På denne måten er det to barrierer EI60 mellom annen bruk og seksjoneringen slik at denne fremstår med brannmotstand REI 120M.

Fasade i eksisterende bygg må ha brannmotstand REI 60, mens tilliggende vegg i nytt bygg blir seksjoneringsvegg med brannmotstand REI 120-M. Se skisse under.




rao4

n 20

08-0

1-23

Skisse løsning seksjonering mellom fløy C og nytt bygg

Skisse viser branncelleinndelingen i rom 003 sluse Fasade i eksisterende bygg skal ha brannmotstand REI 60. RIB/Ark må dokumentere dette. Vinduer i fløy C vil mot bakkeplan ikke ha krav til brannmotstand da ny seksjoneringsvegg ivaretar dette. Tre stk vindu i 3. etasje i eksisterende bygg må skiftes ut til vinduer med brannmotstand EI 60. Gesims i eksisterende bygg må ivaretas for brannmotstand EI 60. Preakseptert løsning med seksjoneringsvegg 0,5 m over høyeste tak er et tiltak for å sikre at en brann slår gjennom taket på den ene siden av veggen og smitter ned til den andre siden av veggen. Dersom en brann slår opp gjennom taket i nybygget, vil det være 8 m til nærmeste

Fløy C Nytt bygg

REI 120 M

REI 60

Gesims EI 60

REI 120M, dører EI 60C i sluse og heis.




rao4

n 20

08-0

1-23

uklassifiserte bygningsdel. 60 minutters brannmotstand på bygningsdeler som er nærmere nybygget enn 8 m gir brannvesenet gode muligheter for å forhindre brannspredning i fasaden. Det er herved verifisert at TEK er tilfredsstilt med den valgte løsningen. Grunnet trapperom Tr2 i eksisterende bygg må det være mellomliggende rom utført som egen branncelle (EI60) mellom nybygget ved seksjoneringsvegg og trapperom. Dette vises på branntegning for 1 etasje.

4.3 Heis Ny heis har åpning mot to ulike brannseksjoner. Heisdøren i 1.etasje er i forbindelse med brannseksjoneringsveggen. På grunn av at denne heistypen ikke kan leveres med brannmotstand EI120C, lager en her en "dobbel" løsning. Denne løsningen gir da til sammen brannmotstand på 120 minutter. Løsningen består av en heisdør EI 60 C samt at rom 003 sluse utføres som egen branncelle EI 60 med dører EI 60C. I underetasjen må konstruksjonen rundt heisen være REI 120M, dvs. betong eller elementer. Endringen gir da et fravik fra preakseptert løsning ved at det ikke er tilstrekkelig brannmotstand i heisdøren som utføres med brannmotstand EI 60C. Funksjonskrav i TEK § 7-24, b. Brannseksjoner: Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Det er kompensert for manglende brannmotstand i døren ved å etablere brannmotstand EI 60 rundt rom 003 sluse. Døren(e) inn til sluse skal ha brannmotstand EI 60C. Sluse er definert som rømningsvei og har av den grunn begrensninger i bruken. Videre vil en brann i tilliggende arealer måtte forsere to barrierer EI 60 før den trenger gjennom seksjoneringen. I dette området er seksjoneringen i dekket på terrengnivå. Herfra gis det gode muligheter for å kunne yte innsats på sjakten som går gjennom dekket. Det er med denne løsningen verifisert at funksjonskravet i TEK er ivaretatt for seksjoneringen av bygningsmassen. 4.4 Rømningsdør med slagretning mot rømningsvei I henhold til preakseptert løsning skal dør i rømningsvei slå ut i rømningsretning. Dør fra branncelle beregnet for et lite antall personer (mindre enn 10) kan slå mot rømningsretningen. I Hop basketballhall skal en av to dører i rømningsvei (fra garderober til korridor og styrkerom til korridor) slå ut i rømningsretning. Dette da personalbelastningen vil kunne være mer enn ti personer. Det er to dører til korridor fra styrkerom. Dersom den ene av disse har korrekt slagretning, vil det ikke være fare for oppstuvning fra den andre døren. Den kan da slå mot rømningsretning. Kravet i TEK er at dører til rømningsvei kan slå mot rømningsvei dersom det ikke er fare for oppstuvning ved døren. Det er herved verifisert at en av to dører i rømningsvei fra styrkerom til korridor kan slå mot rømningsretning.




rao4

n 20

08-0

1-23

4.5 Intern rømningsvei i treningshall Skillevegg i treningshall skal ikke hindre interne rømningsveier.

4.6 Arrangement Innredningen i en branncelle må ikke vanskeliggjøre rømning. I forsamlingslokaler innredet med sitteplasser bør avstanden mellom stolrygg og seteforkant ikke være mindre enn 0,4 m. Ved denne avstand bør det være maksimum 30 sitteplasser pr. rad, når det er gangpassasje på begge sider av stolraden og maksimum 15 sitteplasser pr rad når det bare er én gangpassasje. Gangpassasje mellom benkerader må ha fri bredde minimum 1,2 m. Samlet fri bredde i gangpassasjene må dimensjoneres utfra antall sitteplasser. Grunnlaget for dimensjoneringen er 1 cm pr sitteplass.

4.7 Brannenergi Det er utført beregning av brannenergi ved bruk av arealet til messe og lignende. Maksimal brannenergi: Antall paller som gir en maksimal brannenergi er ca 3 500 stk. Dette tilsvarer ca 42 500 kg trevirke (furu). Det vil si at ved mindre enn dette vil brannenergien være i normalsjiktet (50-400 MJ/m² omhyllingsflate). Således er dette en begrensning i byggets bruk.

4.8 Håndslukkeapparat i 2.etasje I henhold til preakseptert løsning skal hele bygget dekkes av brannslange. Da 2.etasje har et lite areal (ca 100 m2) vil vifterom og driftsrom bli utstyrt med håndslukkerapparat istedenfor brannslange. Vifterom og driftsrom er utført som egne separate brannceller EI 30. Bruken vil kunne defineres i RKL 2. I bruk i RKL 2 kan en benytte håndslokkere iht. preakseptert løsning. Av den grunn vurderes arealene i 2. etasje å kunne utstyres med håndslukkerapparat.




rao4

n 20

08-0

1-23

5 Organisatoriske forhold Bygget er definert som et særskilt brannobjekt. Dette medfører at man må tilfredsstille krav om kontroll og vedlikehold av forutsatte brannverntiltak. Dette iht. Internkontrollforskriften [8] og Brann og eksplosjonsvernloven [9] med tilhørende forskrifter (Forskrift om brannfarlig vare [10] og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [11]). I det følgende informeres det om krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen. Krav til branndokumentasjon: Branndokumentasjonen som skal utarbeides for driftsfasen er ikke den samme som denne branntekniske rapporten. Den er mer omfattende og skal også ivareta de organisatoriske og driftskravene som fremkommer i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Denne rapporten legges inn som en liten del av dokumentasjonen. Følgende forhold skal ivaretas: • Beskrivelse av tekniske installasjoner (brannalarm, ventilasjonsanlegg etc.)

og bygningsmessige konstruksjoner (brannceller, rømningsveier). • Nødvendige instrukser og planer. • Rutiner for å ivareta forskriftens krav til drift og vedlikehold av branntekniske tiltak. • Rutiner for service av teknisk brannsikringsutstyr og egenkontroller. • Rutiner for unormal eller varierende risiko • Brannøvelser og opplæring Krav til branntegninger: • Det skal utarbeides komplette brannplaner og snittegning som viser ”som bygget”

brannseksjonering, brannceller, rømningsveier, brannslanger, håndslokkere m.m. Dokumentasjon ved ombygging: Ved ombygning i fremtiden er det viktig at de branntekniske forutsetningene for arbeidene blir ivaretatt, samt at dokumentasjon av bruksmessige begrensinger i forutsetningene blir ivaretatt og dokumentert i dokumentasjonen for bygget. Branntegningene som er utarbeidet i prosjekteringen må legges til grunn ved fremtidige endringer i bygget.




rao4

n 20

08-0

1-23

6 Referanser

1. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Kommunal- og arbeidsdepartementet,

2. VTEK veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. Utgave

mars 2007, Statens Bygningstekniske Etat 3. Takprodusentenes Forskningsgruppe, Informasjonsblad Nr. 6 Rev. - 2006 Sist

korrigert desember 2006.

4. HO-melding 2/98 Temaveiledning brannalarmanlegg, Statens Byggtekniske Etat. 5. Regler for automatiske brannalarmanlegg, gjeldende fra 01.09.2007, 3. utgave

gjeldende fra 01.07.2008. Forsikringsselskapenes godkjenningsnevnd. 6. NS-EN 1838:1999, "Anvendt belysning. Nødbelysning" utgitt i 1999. Anbefales

benyttet sammen med Lyskulturs publikasjon og veiledning nr.7/1999 "Nødlys og ledesystem".

7. Bergen brannvesen informerer. Brannredningsarealer. En veiledning om

plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy. 05.05.2008. https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00022/BB_informerer_brannr_22266a.pdf

8. Internkontrollforskriften, 01.02.2005

9. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 14.06.2002.

10. Forskrift om brannfarlig vare, 26.06.2002. 11. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 26.06.2002 sist endret 22.08.2002.




rao4

n 20

08-0

1-23

7 Tegningsliste

Hop Oppvekstsenter. BasketballhallTegningsliste RIBR Pr. nr. 96848001Brannteknisk prosjektering Dato: 21.08.2009-

Tegn.Nr. Rev. Tittel Dato RevisjonPlan tegninger

96848001-RIBR-101 04 Plan 1.etasje 19.02.2009 21.08.200996848001-RIBR-102 04 Plan 2.etasje 19.02.2009 21.08.2009

6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø.

Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN

Tlf 5529 8640 Org.nr. 976303105

Asbestkartlegging av kommunale bygg

Hovedrapport for skoler og barnehager

Oppdragsgiver:

Bergen kommune

Teknisk utbygging

Bygg- og eiendomsseksjonen

Bergen, 20. august 1999.

Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.)

Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A

5073 BERGEN Tlf 5529 8640

Org.nr. 976303105

ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barne-hager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Opp-merksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyse-resultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg)

Skoler og barnehager pr. 20.08.99

2

Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskon-struksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvali-fisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige mate-

rialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbe-

fales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes

ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget).

Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Ube-rørte deler av bygg kan fortsatt brukes.

Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder.

For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befarings-dato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saner-ingstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstands-beskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg)

Skoler og barnehager pr. 20.08.99

3

Bygg nr. 0080 - Hop skole. Byggeår: 1958 (ombygget 1972).. Befaringsdato: 230997. Ledsager ved befaring: C. I. Jørgensen. Tre materialprøver uten asbest. Materialer med asbest: - Begge ventilasjonshus på taket av hovedbygget har innvendig kledning samt

en del løse kledningsrester av Eternit. Materialer uten asbest: - Krypeloft/hovedbygg: Avtrekkskanaler av stål, innvendig foret med

skumplast. Mineralullisolasjon i bjelkelag. - 1. etg.: Gips veggplater i kokekjøkken (prøve 1). Perforert himlingsplate

av trefiber i korridor. Vinylfliser på gulv (prøve 2). - 2. etg.: Linoleum på filt (prøve 3) i klasserom. - Kjeller: Mineralull rørisolasjon. - Gym.-avd./ventilasjonsloft: Mineralull-isolasjon i bjelkelag. Moderne

ventilasjonsanlegg og røropplegg. Risiko for asbeststøveksponering: Ventilasjonsoppbygg - liten. (Ingen adkomst for uvedkommende.) Ellers i bygg - ingen. Anbefalte tiltak: Eternit-kledning og løse plater i ventilasjonshusene på taket saneres ved

leilighet. (Slik sanering skulle kunne utføres uten påvirkning av skolens inneklima.)

7. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

1 Bedriftshelsetjenesten 2012

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Hop oppveksttun 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen.

Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler.

Funn Det er opplyst at det er 68 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 24 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 35 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen.


Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 45 år med en aldersspredning på de ansatte fra 30 år til 62 år. Kjønn Det er 19 kvinner og 5 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ”ingen symptomer” og 6 angir ”svært sterke symptomer” på de følgende helseplagene:

Rektor har ikke oppgitt om noen har sluttet på grunn av helseproblemer knyttet til inneklimaproblematikk de siste 5 år.

0

5

10

15

20

25

30

An

tall

an

satt

e

Fordeling av helseplager/symptomer ved

Hop oppveksttun

1

2

3

4

5

6


Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn:

Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler.

Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir tre at de røyker.

0

5

10

15

20

25

30

An

tall

an

satt

e

Fordeling av helseplager/symptomer ved

Hop oppveksttun

verdi 1-3

verdi 4-6

Ingen symptomer; 12

På jobb; 4

Begge deler; 7

Vet ikke; 1

Fordeling av når eventuelle helseplager/

symptomer opptrer ved Hop oppveksttun


Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler.

Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ”ingen forekomst” og 6 angir ”svært stor forekomst” på de følgende faktorene:

Har ikke

allergi/astma; 20

Påvist allergi; 3Vet ikke; 1

Fordeling av astma/allergi ved Hop oppveksttun

0

5

10

15

20

25

An

tall

an

satt

e

Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer

ved Hop oppveksttun

1

2

3

4

5

6


Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn:

Vurdering I alt 24 av 68 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 35 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene heshet og hodepine som har høyest forekomst samlet sett på Hop oppveksttun. Av de ansatte angir 4 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb og 7 angir at de forekommer både på jobb og utenfor jobb. En vet ikke. Det er 12 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det tre av de ansatte som har påvist allergi og en vet ikke. Det er 20 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma.

0

5

10

15

20

25

30

An

tall

an

satt

e

Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer

ved Hop oppveksttun

verdi 1-3

verdi 4-6


På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, har ikke rektor oppgitt om noen har sluttet på grunn av helseproblemer knyttet til inneklimaproblematikk de siste 5 år. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av skitne lokaler som peker seg ut. Det er 8 av de ansatte som angir dette med samleverdi 4-6. Deretter følger vekslende og ujevn temperatur og støvete lokaler.

Det anbefales at skolen setter fokus på luftkvalitet og temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager.

8. Kildehenvisninger

8. Kildehenvisninger

• Arealoppgave BTA og diverse informasjon • BBS-Oversikt arb plasser toalett-TOTALT • Byggforskserien kap. 379.201 og 379.205 • Byrådets forslag til budsjett 2014, økonomiplan 2014-2017 • Kulturhistorisk rapport om skolebygg fra 1724 til 1979 • Samlerapporter PCB:

o Skoler HP5-PCB sanering lysarmaturer oversikt o PCB glass registreringsskjema o PCB vindu

• Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (VTEK 10), 4. utg. januar 2013

del 2 vedlegg ifm. arbeidstilsynspålegg · 2014-08-27 · som utkast. skolene har fått komme med...

Documents