Nr. 3 – 2010

Å ta over som leder i Changemaker etter Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?

«Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» – Markus Nilsen, ny leder i Changemaker

Tema: No status quo!

Nr. 3 – 2010

Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Å ta over som leder i Changemaker etter Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?Thomassen blir vel som å hoppe etter Wirkola?

«Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola «Folk har klart å hoppe etter Wirkola også, men kanskje med en ny stil» «Folk har klart å hoppe etter Wirkola

– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker– Markus Nilsen, ny leder i Changemaker

2 / CHANGEMAKER 03/2 010

som leser Magasinet vil dessuten få anledning til å svare på en online bruker undersøkelse der du kan gi ris og ros og tips til forbedring!

I løpet av sommeren har Changemaker også vært representert på internasjonale konferan­ser i Bonn, New York og Wien for å følge med og påvirke.

Den neste store saken vi skal bruke høsten på å forandre er norsk oljepolitikk, som har mye å si for klimaet. Alt dette og mer kan du lese om i denne utgaven av Changemaker Magasinet.

God lesning og nyt høsten!

Nina

*Status quo er et latinsk begrep for tingenes nåværende tilstand.

Det finnes alltid de som vil bevare status quo. Det vil si at de ikke ønsker å endre tingenes tilstand, men ser helst at ting fort setter som før. En rekke statsministere, presidenter, direk­tører og investorer er spesielt motvillige til visse forandrin­

ger og ønsker ikke at verden skal innføre flere overnasjonale kontroll mekanismer, regelverk eller lover som virker inn og innskrenker deres handlingsrom. Dett strider nemlig mot deres interesser. Når noen vil forandre noe, er det som regel alltid noen som stritter i mot.

Vi som ønsker å forandre ut ifra et rettferdig­hetsbegrep er, som Desmond Tutu ville ha sagt det, på den vinnende siden. Vi som ønsker det beste for jorda og alt som lever på den, har rett­ferdigheten på vår side, og dermed det beste argumentet for forandring – selv om det betyr at man må kjempe. Changemaker tar kampen!

Changemaker og Changemaker Magasinet er i stadig forandring. Organisasjonen har fått ny leder, nytt sentralstyre og politiske utvalg, og noen nye lokallag siden sist. Magasinet har fått ny designer, og nytt og forbedret ut seende. Du

No status quo*!

Ansvarlig redaktørKommunikasjons­ og innsamlingssjef l Liv Hukset Wang

RedaksjonenTuva Krogh: Widskjold tuvakw@hotmail.comRakel Bjørnstad: rakel.eb@hotmail.com Ragnhild Stav: raanhild@gmail.com

Design l www.huset.no l post@huset.no

Forside l Foto: Nina Rose

Trykk l Grøset

HVA VIL DU FORANDRE?

RAGNHILD: Eg vil forandre på det som er i ubalanse. Eg likar at ting går opp i opp, men det er diverre ofte det ikkje gjer det. Viss det var opp til meg, hadde det til dømes ikkje gått an å tene

fleire mill. i året på å vere fotballspelar ei hel­ler på å vere sjef i eit eller anna selskap. Ein skal få løn for strev, korkje meir eller mindre.

RAKEL: Krig, verdens ressurs­fordeling, bruk av fossile energikilder og forsin­kelser i NSB. Dessuten hadde ikke en varmere og lengre sommer vært så dumt.

LEDER

AbonnementChangemaker Magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institu­sjoner, skoler, menigheter osv. Bare ta kontakt!

BidragVi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker Magasinet ikke tar ansvar for inn­ sendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.

REDAKSJONEN SVARER:

TUVA: I det jeg skriver dette skulle jeg ønske jeg kunne forandre vakt­listen slik at jeg kunne vært på SNU i stedet for å jobbe. Ellers, som ordet Changemaker sier, har jeg mye på listen=) Nå skal VI jobbe for å forandre den norske oljeavhengigheten!

RedaktørNina Rose l Nina.Rose@nca.no

Changemaker RedaksjonenPostboks 7100 St Olavs Plass 0130 Oslo. Tlf: 932 42 492www.changemaker.no

CHANGEMAKER MAGASINET ER GITT UT AV CHANGEMAKER, KIRKENS NØDHJELPS UNGDOMSBEVEGELSE

TEKSTGRADERING:

* = lett** = middels*** = vanskelig

CHANGEMAKER 03/2010 / 3

CHANGEMAKER I MEDIA

13. juli, Fædrelandsvennen: Intervju med leder for Change­makers utvalg på global helse. 2. juli, Akershus Amstidende: Re­

daksjonell sak om Sommer­SNU.

15. juni, Dagsavisen: Innlegg om norsk oljeavhengighet.22. juli, Klassekampen: Redaksjonell sak om Changemakers erfaringer fra ATT­forhandlinger i FN.

7. august, Grimstad adressetidene: Change­maker følger klima­forhandling ene i Bonn.

14. juli, Jærbladet: Intervju med nytt medlem i Changemakers sentralstyre.

4 / CHANGEMAKER 03/2 0104 / CHANGEMAKER 03/2 010

Ny leder

Hva ser du på som din viktigste oppgave som leder av Changemaker?–Jeg tror det viktigste er å gi rom for initiativene som kommer opp hele tiden, spesielt fra lokalt hold. Jeg vil bli med å hjelpe og reise mye rundt til lokalgruppene. Jeg husker at det å få besøk er veldig inspirerende. En annen viktig ting blir å lede sentralstyret og sørge for at det daglige arbeidet går unna. I fjor hadde de mange ideer og ting som de ønsket å gjøre, det er viktig å ta vare på og støtte innspillene som kommer.

Men hva hvis ideene er dårlige?– Hvis man kommer med mange ideer så vil det ikke være dårlige ideer. Jeg vil jobbe for et åpent miljø og bruke tida på å reise mye rundt og være tilgjengelig for hele organisasjonen.

Hvilke ambisjoner har du for Changemaker for det kommende året?– Det viktigste er å komme på banen i klima og

å dekke det. Vi inviterte andre lokalgrupper fra nærområdet og hele sentralstyret til å komme. Det var skikkelig kult at Sentralstyret tok veien fra Oslo for å være med. På den tida hadde vi diktatorgjeld­kampanje, så vi hadde diktator­moteshow og jeg holdt min første appell! Det ble en kjempe suksess og mange folk møtte opp. Jeg tror en ting som gjorde at det gikk så lett var at vi var litt naive og trodde at alt skulle bli lett, så derfor ble det sånn også! I 2004/2005 var Markus med på Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram Communication

for Change i Namibia. Året etter var han sivilarbeider på Changemaker­kontoret. Etter det tok han et friår, der han kun gjorde ting som å holde Changemaker­kurs og var med i SNUcrew, før han ble medlem av gjeld utvalget,

som han var leder for et år. Deretter ble han nestleder.

Hvorfor tror du at du ble du valgt som leder i Changemaker?– Litt vanskelig å svare på. Føler at folk tror jeg kan gjøre en god jobb som talsmann for organi­sasjonen og at jeg kan bidra konstruktivt internt på organisatorisk arbeid. Jeg vil fokusere på å bygge opp organisasjonen lokalt.

Hvor lenge har du vært med i Changemaker?–Jeg ble medlem i 2001, men jeg var ikke aktivt med før jeg dro fra hjembyen Kristiansand for å delta på sommerSNU på Nesodden i 2002. Da var det gjort! (red. anmrk: det var også der han møtte kona Elisabeth). Høsten etter SommerSNU dro Markus og kom­pisen Einar Seilskjær til Nicaragua der de hadde vennskapsskole. Hjemme i Norge igjen startet Markus og Einar lokalgruppe i Kristiansand og drev den i to år. – Det er kanskje noe av det morsomste jeg har gjort i Chan­gemaker! Vi ar­rangerte faktisk SNU en gang, men det beste var da lokalgrup­pa i Kristiansand arrangerte konserter sammen med Sosialistisk Ungdom i Kragerø. Det var to konserter på to helger, hvor vi kjørte samme konsertene i begge byer. Fra Kristiansand fikk jeg med bandet Hempel som spilte rock a la Rage Against the Machine. Jeg dannet forresten hip hop gruppa Cabin Crew med vokalisten senere. Alt gikk så lett; vi leide ungdomslokale, hang opp plakater i hele byen og fikk Fædrelandsvennen (red.anmrk. Regionsavis for Sørlandet) og en lokalradio til

MARKUS NILSEN; nygift, sørlending (uten dialekten, men med avslørende skarring på r’en og annerledes trykk på ord som kampanje), hip hoper, prestesønn og sist men ikke minst nyvalgt leder i Changemaker.

– Det viktigste er å komme på banen i klima og oljesaken. Ambisjonen er å være der lokalt og få klima inn i oljedebatten.

TEKST OG FOTO: Nina Rose

CHANGEMAKER 03/2010 / 5 CHANGEMAKER 03/2010 / 5

Han har virkelig gjort en heltemodig innsats. Vi inviterte han da Changemaker hadde 15 års jubileum i 2007. Jeg ble faktisk mo i knærne da jeg tok telefonen og det var Petter Skauen som ringte for å bekrefte at han skulle komme. Etterpå ble jeg helt fjortisfnisete.

Er det noe du vil si til Magasinets lesere?– Jeg vil legge vekt på behovet for å mobilisere i kampen mot olja og for en fornybar fremtid, som er vår generasjons viktigste sak. Tiden for å starte lokalgruppe er NÅ! Lag aksjoner og møt folk på gata. Jeg lover å komme på besøk!

papirene til fem årsmøter i Changemaker. Det blir nok kjempespennende og fin erfaring, men sikkert en utfordring å kunne henge med.

Hva slags lederstil tror du at du kommer til å få? – Litt sånn som han i The Office, neida. Åpen for initiativ og legge opp til initiativ. En som jobber sammen med andre, inspirerer og gir folk troen på at egne ideer er gode. Og sannsynligvis adskillig mer vimsete enn forgjengeren min...

Hvem er din største helt?– Det er litt forksjellig til forskjellige tider. Jeg beundrer Petter Skauen(red anmrk: fredsakti-vist og æresmedlem i Change maker) og husker da han kom på et konfirmant arrange ment i Arendal der jeg også holdt appell. Klokka fem om morgenen skulle Petter Skauen snakke i en time om hans arbeid og opplevelser i Guatemala. Alle satt som tente lys på tross av tiden på døgnet.

oljesaken. Ambisjonen er å være der lokalt og få klima inn i oljedebatten. Vi skal være seriøse aktører og det skal være naturlig å invitere oss til regionale debatter. Lokalgruppene skal få en viktig plass i det politiske miljøet lokalt. Nå har vi nylig fått en lokalgruppe i Stavanger – de har en spesielt viktig plass i oljekampen.

Hva gleder du deg mest til?– Aller mest gleder jeg meg til å jobbe på heltid med Changemaker. I åtte år har jeg gjort andre ting som for eksempel studier ved siden av, men det har jo nærmest endt opp med at Change­maker­arbeid lik evel er hovedgeskjeften, og at jeg har hatt dårlig samvittighet for alt det andre jeg skulle ha gjort. Jeg gleder meg til alt, hvis det er lov å si..?

Er det noe du gruer deg til da?– Styremøtene til Kirkens Nødhjelp, hehe. Jeg har sett på sakspapirene derfra, de er som

6 / CHANGEMAKER 03/2 010

på sommerSNUSett & h¿ rt

Var dere spent på hvordan bevegeslen ville motta hovedkampanjen? – Ja, veldig spent, dette er tross alt noe vi har jobbet med hele det siste året. Det var skikkelig deilig å se hvor godt både konseptet, handlings­alternativet og materiellet ble mottatt. Og at vi i etterkant av lanseringen og aksjonen kunne se at kampanjen engasjerte alle lag av bevegelsen.

En stor del av lanseringen av kampanjen er aksjonen. I år bar vi to oljefat nedover Karl Johan, etterfulgt av 80 søvngjengere i et søvn-gjengertog. Hvordan kan en slik aksjon forandre verden? – Den spiller jo inn på en allerede eksisterende agenda, i forhold til oljeboring i Lofoten, Vester­ålen og Senja. Samtidig kommuniserer den et

internasjonale gjester og spennende innled ere skaper god stemning. Som Magasinets utsendte tok jeg en prat med medlem av klimautvalget, Frikk Nesje. Han har det siste året loset Change­maker gjennom forberedelsene til hovedkam­panjen, som ble lansert med brask og bram på seminaret. Intervjuet fant selvfølgelig sted på en trikk.

Er det deilig å ha levert fra seg barnet ditt? – Hehe, det er ikke bare jeg som har gjort det. Dette er et resultat av knallhardt arbeid fra klimautvalget hele det siste året. I tillegg er jo all politikken forankret i landsstyret, lokalgrup­pene har gjort en fantastisk jobb her. Vi har også pilotkjørt kampanjen for lokalgruppene i Oslo og i Fredrikstad.

”SommerSNU er seminaret hvor de store spørsmålene skal stilles, og hvor de store spørsmålene skal besvares.”

Med disse ordene erklærte Markus Nilsen, ny valgt leder i Changemaker, SommerSNU tjue ti for åpnet. Han kunne også friste oss med smakebiter fra hva slags uke rundt hundre Changemakere hadde i vente. Kan vi forby atomvåpen? Kan man jobbe med store, interna­sjonale tema på lokalt nivå? Kan vi rett og slett gjøre verden til et litt bedre sted?

Politikk med Frikk på en trikkPå Changemaker sitt sommerseminar står politikken i fokus. Politiske verksted, aksjon,

Start med Nesodden. Tilsett 100 ungdommer, to busslaster engasjement, én del norges sprekeste ungdomsbevegelse og topp det hele med et raust lag strålende sol. Tilsett brennhete debatter, kreative verksteder og tåredryppende kultur etter eget ønske, og du vil ende opp med årets heiteste arrangement: SommerSNU tjue ti!

TEKST: Jon André Hvoslef­Eide FOTO: Nina Rose og Kristine Lundebø TEKST: TEKST:*

Solheim besøkte SNU og måtte svare på en rekke kritiske spørsmål.

6 / CHANGEMAKER 03/2 010

Oljekampanjen vart lansert i slutten av juni under SommarSNU. Her deltok oljeforskar Helge Ryggvik, som har give ut boka Til siste dråpe, på bokbad. Han gjekk inn på moralske aspekt ved norsk oljeavhengighet og olja si spesielle politiske økonomi. Han gjekk også inn på omgrepet oljerente, altså at den norske oljeformuen er bygd på inntekter ved å eige oljefelt, og at denne forma for inntekter ikkje har bakgrunn i produktiv verk­semd. Det er pengar som den norske stat tenar etter at arbeidstakarar har fått løner og næringslivet sit att med eit stort overskot. Ryggvik stilde også spørsmålet om Noreg har moralsk rett til å opne nye område for utvinning. Bård Lahn, klimarådgjevar i Naturvernforbundet, tok turen og la fram om samanhengen mellom oljeutvinning og verkandar på klimaet. Vi gjekk inn klimaverknadane av ei opning av nye oljefelt, og forsking viser at 75 prosent av alle kjende førekomstar av olje, gass og kol må verte liggande

for i det minste å ha ein viss sjanse til å unngå farlege endringar i klima­systemet. Vi studerte også den norske utsleppsrekneskapen. Samstundes som deltakarane på SommarSNU vart skulerte pågjekk fleire aksjonsverkstadar. Ein laga songar, sydde nattluer, måla oljetønner og bannere, samt laga tenkebobler. Aksjonen som vi gjennomførte nær slutten av sommarleiren var eit oljetog. Vi marsjerte gjennom Oslo sentrum og enda opp utanfor Jernbanetorget, der vi hadde appellar og samla mange underskrifter. Aksjonen pådrog seg mykje merksemd frå folk i gata, og heile 20 aviser skreiv om lanseringa. Under gjennomføringa av kampanjen i haust står Changemaker overfor verdas sterkaste lobby, oljelobbyen. Denne kampen vil vi ikkje vinne med lobbyarbeid, altså møte med politikarar. Vi må vinne kampen mot olje­avhengigheita med folkeleg mobilisering. Og det kan du vere ein del av.

Lansering på SommarSNU TEKST: Frikk Nesje

CHANGEMAKER 03/2010 / 7 / 7 CHANGEMAKER 03/2010 / 7 03/2010 / 7

annet perspektiv enn det som er fremme i lyset i dag, nemlig klimaperspektivet. Det er fraværende både når det gjelder mediabildet, men også når det gjelder faggrunnlaget, som avgjørelsen til syvende og sist skal bygge på.

The bossChangemaker sin årssamling, vårt høyeste organ, ble arrangert i forkant av SNU. Jeg opp­søkte nyvalgt leder, Markus Nilsen, for å grille ham med et av norsk kulturlivs vanskeligste spørsmål. Hva føler du nå? – Vel, jeg er utrolig stolt, ekstremt gira og veldig ydmyk. For meg har det alltid vært noe veldig spesielt å være med i et så konstruktivt, kreativt og rettferdig miljø og jeg må innrømme at det å få denne tilliten gjør meg mo i knærne. Men ikke mer mo enn at jeg kan hoppe rett ut i dette nye livet.

Føler du deg klar til å redde verden?– Joda, men det er dessuten veldig mange andre, både tillitsvalgte og andre aktive, som skal dra denne organisasjonen sammen. Det gjør meg 0 prosent nervøs og 120 prosent trygg på at dette skal gå rette veien.

The boss’ bidrag til kultur på SNUMarkus klarte å vri seg bra ut av forrige spørs­mål, men jeg var ikke helt ferdig med han. Markus er nemlig en del av hiphop­gruppa Cabin Crew, som sto på scenen på SommerSNU for

å synge om en bedre verden. Changemaker Magasinets utsendte gravende reporter, altså jeg, forsøkte igjen å stille Markus til veggen med et spørsmål som ofte stilles av foreldregenera­sjonen;

I hvilken grad kan hiphop bidra til en bedre verden? – Haha. Jeg kunne godt ha lekset opp om hvor­dan hiphop er en uttrykksform som kommer fra gatene i NY, med røtter tilbake til Afrika i prekolonial tid. Om at det er et uttrykk for glede og for å bli hørt. Som Sigvart Dagsland kunne sagt det, hiphop var på en måte stemmen til de stemmeløse.

Okei, så dersom jeg dukker ned i sang ene deres forstår jeg at du mener barn fra Afghanistan når du snakker om de stemmeløse? Eller ungdom som leker stiv heks, for å ta et annet eksempel? – Jepp! Jeg mener hiphop fortsatt er stemmen til de stemmeløse, man må bare leite litt. Og så har det selvfølgelig blitt veldig mye mer også. Men faktisk, de lærde strides for så vidt, men ordet ”hip” i hiphop kan være en avstamning fra ordet ”hipi” i det vestafrikanske språket Wolof. Det betyr ”å se” eller ”å åpne øynene sine”. Og jeg tror absolutt at alle former for kulturuttrykk kan være med å åpne øynene til folk, for ikke å snakke ens egne øyne, når man ser noen danse, hører noen synge eller leser noe noen har skrevet.

Men det er vel ikke kun på grunn av det politiske budskapet dere blotter dere på scenen? – Vel, det skal sies at vi ikke bare ønsker å forandre verden med musikken vår, vi har også et sterkt behov for å se folk danse. Det er vel så viktig når vi står på scenen, avslutter Markus med et fårete smil og glimt i øyet.

SommerSNUs Grand Old ManSiste intervjuobjekt står på lønningslisten til Utenriksdepartementet. Jeg er veldig usikker på hva slags yrkestittel han har, men dersom det hadde gått ann å være en changemaker av yrke hadde vi ikke vært så langt unna realiteten. Petter Skauen er æresmedlem i Changemaker, og reiser verden rundt for å forhandle frem fred og god stemning. Petter har besøkt SommerSNU en rekke ganger sammen med sin makker Erling Borgen, og i år var selvsagt intet unntak.

Petter Skauen, du skal få lov til å gi et svar på det aller viktigste spørsmålet som er stilt denne uken: kan man gjøre verden til et litt bedre sted?Utvilsomt! Man kan absolutt gjøre verden til et bedre sted. Det handler om engasjement, det å virkelig brenne for en sak og gjøre noe med det. Det er nettopp det jeg ser når jeg besøker Chan­gemaker her på SommerSNU – Changemaker er en eneste stor samling av engasjert ungdom. Og dere forandrer. Deres engasjement forandrer verden.

Det ble også tid til andre aktiviteter. Kreativt verksted i sola.

Solheim besøkte SNU og måtte svare på en rekke kritiske spørsmål. Søvngjengere. Petter Skauen engasjerte publikum.

8 / CHANGEMAKER 03/2 010

parten av Barentshavet forbli urørt. I område på sokkelen med allereie utbygd infrastruktur vil det vere rett å halde frem med produksjonen, noko som fører med seg at Noreg kjem til å ha oljeproduksjon i lang tid framover. Skal vi bygge ned petroleumsnæringa må vi ha et alternativ, både med tanke på arbeidsplassar, teknolo­gisk kompetanse og energiforsyning. Difor må pengane som i dag investerast i petroleums­sektoren leggast om til forsking på og utbygging av fornybar energi. Dette er ei investering det er fornuftig å gjere også med tanke på at Noreg i ei framtidig klimaavtale vil kome til å ta på seg meir ambisiøse forplikt ingar.

klimaperspektivet stort sett fråverande. Klima­perspektivet vert dessutan også neglisjert som del av avgjeringsgrunnlaget for opninga av nye oljefelt. Omsynet til klimaendringar er svært viktig, først og fremst fordi dei får konsekvensar

for menneske som lev i utviklings­land. Klimaendringar råkar men­neske med lite historisk ansvar for klimaendringane og låg økonomisk kapasitet til å tilpasse seg. Change­maker vil difor løfte fram omsynet til

klimaet i slike debattar. For få slutt på vidare oljeavhengigheit må område som Lofoten og Vesterålen og meste­

Mykje av det politiske arbeidet og utarbeid inga av kampanjen har gått føre seg i politisk utval for klima og miljø. Dette rådgjevande organet har også vore i kontakt med fleire utanforstå­ande ekspertar for å sikre at kampanjen politisk sett held mål. Organet for Changemaker sine lokalgrupper, Landsstyret, og Sentralsyret har teke del i prosessen. Desse har kome med kri­tiske innspel, og det er også i desse organa kam­panjekrav og handlingsalternativ i seg sjølv har blitt vedteke. Delar av kampanjen har også på føre hand av lanseringa vorte utprøva på nokre lokalgrupper. Politisk sett held altså kampanj en mål. Den er både ambisiøs – og realistisk.

Olje – ein fiende mot klimaMålet med kampanjen er å få slutt på den norske oljeavhengigheita. Noreg er ein storeksportør av olje, og oljen som Noreg pumpar opp vert brent i utlandet. Det er altså der den forårsakar dei største utsleppa, og ein kan i praksis sjå på Noreg som ein eksportør av klimagassutslepp. I debattar kring norsk petroleumsforvalting er

Det du bør vite om

TEKST: Frikk Nesje, Jon André Hvoslef­Eide og Jarand Ullestad FOTO: Nina Rose

Bli med på kampanjen! Skriv under på kampanjesiden www.oljeavhengig.no, (kampanjekravene står også på siste side). Kampanj en er også på Twitter bruk #oljeavhengig. Du kan også lage aksjoner der du bor eller skrive innlegg i avisa. Dersom du vil få tilsendt kampanjemateriell som du kan dele ut på din skole, studiested eller til venner og kjente, så send en e­post til heg@nca.no.

oljeavhengighetskampanjenOljeavhengigheitskampanjen vart lansert på Changemaker sin sommarleir, SommarSNU. Kampanjen har vore under utarbeiding det siste året, men det er no det verkelege arbeidet startar, og vi har sjansen til å endre den skitne, norske oljehaldninga! Men kva går kampanjen eigentleg ut på?

«Målet med kampanjen er å få slutt på den norske oljeavhengigheita»

TEKST:*

Søvngjengerne fulgte ”oljenæringen”.

OLJE

KAM

PAN

JEN

CHANGEMAKER 03/2010 / 9

det. Vi har hørt direktører fra Norges største våpenfabrikker si til oss at de ikke kommer til å gå med på regler som gjør at Norske våpen og ammunisjon ikke skal kunne selges like lett som det gjør nå.

Profitt versus menneskelivDet er trist om penger og storpolitikk skal gå foran menneskeliv. Dét er ikke gyldig grunn til ikke å gå foran og kreve sluttbrukererklæringer ved norsk våpeneksport i dag. Fine ord i FN skaper ikke fred, og Norges rykte som freds­nasjon henger i en tynn tråd. Det ser ut til at det fortsatt er typisk norsk å tjene (stadig mer) penger på krig. Men vi kan ikke, og skal ikke, gi opp kampen om kontroll på norsk våpeneksport. En ekte fredsnasjon hadde tenkt at når man vet følgene av ukontrollert våpenhandel har man ikke råd til å vente med å ta de grepene man kan ta. Vi vil se Norge opptre som fredsnasjon også på hjemmebane!

– verken på NATO eller til 2012, da Arms Trade Treaty etter planen skal sluttforhandles.

Typisk Norsk dobbeltmoralEtter skuffelsen i Utenriksdepartementet ble det rart å høre Norge snakke om viktigheten av sluttbrukererklæring, merking og sporing og av å tette smutthullene i våpenhandelen på Arms

Trade Treaty­forhandling­ene i New York i juli. De la også stor vekt på at vi ikke må glemme ofrene for ukontrollert våpenhandel – nemlig fattige men­nesker og land. Vi ser jo at de har forstått poenget!

Likevel klarer ikke Norge å ta kontroll på egen våpeneksport. Vi har forstått hvorfor for lenge siden. Men det er vondt å innrømme det. Freds­nasjonen Norge tjener penger på krig, og liker det. Det er ikke bare i internasjonal våpenhandel det er store økonomiske interesser innblan­

I Oslo i juni, inne på et kontor i Utenriksdeparte­mentet, var det derimot liten grunn til å slå seg på brystet fordi man var fra Norge. Her kom det nemlig klart frem at Norge ikke vil gå foran og kreve sluttbrukererklæringer ved salg av våpen til NATO­land og Norden. Som vi også har sett i klimaforhandlingene, virker det som om Norge fortsetter å mene at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral. Samme dag som Utenriksdepartementet la frem stortingsmeldingen om norsk våpen­eksport det siste året, avsluttet Changemaker kampanjen «Det er typisk norsk å tjene peng er på krig» med å levere 6115 underskrifter som krevde kontroll på norsk våpeneksport til stats­sekretær Gry Larsen.

Skuffelse og to skritt tilbakeRett etter vi hadde levert underskriftene til Gry Larsen var vi i møte med Utenriksdeparte­mentet hvor stortingsmeldingen for norsk våpeneksport ble presentert. Den største overraskelsen var ikke at eksporten av våpen og ammunisjon hadde økt med hårreisende 24 % på ett år. Det som var verst var hvordan regjering­ens løfter ble brutt. I Soria Moria 2 står det at «Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO», en setning vi har tatt som en seier og et tegn på at Norge endelig vil kreve slutt brukererklæringer fra alle land – noe vi har krevd siden 2006. Plutselig satt de på møtet og sa at de ikke hadde noen som helst planer om å innføre krav om sluttbruker­erklæringer før dette ble norm i NATO. Det kommer til å ta tid å få dette til å bli norm i NATO, det vet Utenriksdepartementet godt. Men Norge kan ikke vente med å ta tak på hjemmebane

TEKST: Hannah Eline Ander. FOTO: Nina Rose

«Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO»

I New York i juli kunne man være stolt av å være norsk. Norge sa klart og tydelig at vi må ha en sterk Arms Trade Treaty uten smutthull som gjør en forskjell for de som i dag rammes av ukontrollert våpenhandel.

Typisk norsk kampanjen ble avsluttet med aksjon utenfor Utenriksde-partementet.

Hannah Eline Ander leverte underskriftene fra fredskam-panjen til statssekretær i Utenriksde-partementet, Gry Larsen.

Norge i verden, på godt og vondt

TYPI

SK N

ORSK

Å TJ

ENE

PEN

GER

PÅ K

RIG

10 / CHANGEMAKER 03/2 010

finnes flere eksempler på at mangel på tilgang har gjort konflikter mindre dødelige. 95 % av Afrikas mest brukte våpen har opprinnelse uten­for Afrika, noe som viser betydeligheten som en sterk internasjonal våpenhandelsavtale kan ha for en reduksjon i væpnet konflikt i mange afrikanske land. Slik våpenhandelen foregår i dag kan norske våpen havne i Kongo. Kina kan gjøre Sudan mer ustabilt ved å selge våpen til alle parter i konfliktene som herjer landet, og i Guatemala er 70 % av våpnene ulovlig registrert, men lovlig produsert. Det er «ansvarlige» stater som selg­er våpen til det ulovlige markedet og verdens våpenhandel er ute av kontroll. Det var på høy

Hinder for utviklingSammenhengen mellom ukontrollert våpenhan­del og utvikling er tydelig. 700 000 mennesker i året dør som følge av håndvåpenbruk. Det er 2000 hver dag, 83 i timen, over ett menneske i minuttet. Håndvåpen er derfor dagens masse­ødeleggelsesvåpen, og ringvirkningene av væp­net vold og konflikt er enorme. Helsevesenet presses, barn tør ikke gå til skolen på grunn av farlig skolevei, veier og annen viktig infrastruk­tur ødelegges, investeringer hindres og enorme mengder penger som burde gått til utviklings­fremmende tiltak går til militæret og til våpen. Tilgang på våpen og ammunisjon er avgjøren­de for konflikters varighet og dødelighet, og det

Denne sommeren startet nemlig forhandlingene om en internasjonal våpenhandelsavtale, en Arms Trade Treaty (ATT), i FN. En sterk ATT kan hindre at våpen og ammunisjon ender opp med å forverre fattigdom og undertrykkelse. Hanna Wernø, nyvalgt leder for fredsutvalget og jeg (tidligere leder for fredsutvalget og nåværende nestleder i Changemaker), var i New York for Changemaker og fulgte forhandlingene med ivrig referering, tenking, diskusjoner, glede, fortvilelse, skuffelse og masse, masse håp. Dette er en historisk og gylden sjanse til å sikre ansvarlig våpenhandel og at våpen ikke havner i feil hender. Men vi må virkelig stå på og stå sammen for å få det som vi vil.

Historisk sjanse for kontroll med internasjonal handel med våpen, ATT

TEKST: Hannah Eline Ander FOTO: Fred Lubang

FNs Generalsekretær Ban Ki­moon erklærte tidligere i år væpnet vold som en av de viktigste grunnene til at FNs tusenårsmål mange steder ikke vil nåes i 2015. En svett morg en i New York i juli, mens adgangs­kortet mitt ble aktivert slik at jeg kunne komme og gå som jeg ville i FNs lokaler, tasset den samme mannen, Ban Ki­moon, foran nesen min og jeg tenkte; Hei, Ban! Jeg er på vei hjem til deg for å hjelpe til med å nå tusenårs­målene!

Tidligere leder i Changemakers fredsutvalg Hannah Ander (t.v.) og nåværende leder Hanna Wernø under ATT konferansen i New York.

TEKST:**

ARM

S TR

ADE

TREA

TY

CHANGEMAKER 03/2010 / 11

for at de skal bli nektet å kjøpe våpen og at av­talen skal brukes til å utøve politisk press. Men det er full enighet om at avtalen ikke skal gå ut

over retten alle land har til selv­forsvar, og derfor ikke skal bli en svarteliste med land som nektes tilgang på våpen. Poenget er at man skal kunne hindre spesifikke over føringer som

klart vil bryte kriteriene, skissert nedenfor. Det er på høy tid at den globale våpenhande­len kontrolleres. I dag reguleres internasjonal handel med bomull, men ikke våpen. Ukontrol­lert og uansvarlig handel med konvensjonelle våpen bidrar til fattigdom, grov vold, konflikt, kriminalitet, korrupsjon, terror og menneskeret­tighetsbrudd. Allerede undertrykte og fattige mennesker rammes av dette problemet, og det er disse menneskene som kan få nye muligheter og beskyttelse om denne historiske sjansen gripes og de rette valgene tas. Vi kan ikke annet enn å bli med i kampen og kjempe for at hensy­net til fred og menneskers liv skal veie tyngre enn profitt og storpolitikk.

Hvordan må avtalen se ut for å beskytte milli­o n er av liv og hindre at ukontrollert våpenflyt holder land og mennesker nede i fattigdom? Diskusjonene går på hvilke typer våpen og våpenoverføringer som skal kontrolleres, imple­mentering av avtalen, internasjonalt samarbeid og assistanse, kriterier for våpenoverføringer, hjelp til ofre og åpenhet. Dette er konfliktfylte og kompliserte diskusjoner, men for å tette smutthullene og gjøre våpenhandel ansvarlig er det spesielt tre viktige områder vi må se litt nærmere på;

1) Hvilke typer våpen?For å tette smutthullene i dagens våpenhandel må avtalen omfatte alle typer konvensjonelle våpen og ammunisjon – altså alle våpen som ikke er atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen og lignende. Det sier seg selv at om kun ti typer våpen blir regulert, vil de som tjener stort på krig fortsette uansvarlig og ulovlig handel med våpen som ikke er underlagt noe regelverk.

tid for å få alle verdens land til å enes om felles regler for våpenhandel. Vi gikk derfor med små, men historiske steg inn i forhandlingssalen denne mandagen i juli. Tankene på at dette var starten på noe som kan ende opp med å bli en avtale som hindrer grusom væpnet vold og beskytter millioner av liv ved å gjøre det vanske­lig for krigsforbrytere og overgripere å få tak i våpen, var nesten mer motivasjon enn vi kunne hanskes med. Vi var gira.

Hvorfor er enighet vanskelig, og hva er Egypt og Pakistan så redde for? Avtalen, som skal være på plass i 2012, forhand­les frem ved konsensus. Det betyr at skeptiske land kan svekke hele avtalen, selv om de er i mindretall. Våpenindustrien er verd over 1500 trillioner amerikanske dollar og er i tillegg en av verdens tre mest korrupte industrier. Det er enorme økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser involvert, og mange som i dag tjener penger på krig ønsker å sabotere avtalen. I til­legg er flere land, som Pakistan og Egypt, redde

tid at verdens stater begynte forhandlingene om en Arms Trade Treaty.

Veien mot en internasjonal våpenhandelsavtaleArms Trade Treaty var opprinnelig et krav fra sivilsamfunnet som endte opp på forhandlings­bordet i FN. Idéen om internasjonalt bindende regulering av konvensjonelle våpen ble fremmet i 1996 av frivillige menneskerettighets­ og humanitære organisasjoner støttet av freds­prisvinnere og jurister med bakgrunn fra inter­nasjonal rett. Tankene rundt hvordan avtalen kunne fungere ble videreutviklet i et samarbeid mellom disse, og idéen om en verdensomspen­nende kontroll på våpenhandel slo sakte, men sikkert rot også i verdens stater. På FNs generalforsamling i 2009 gikk verdens stater et historisk skritt mot global kontroll på våpenhandel da et overveldende flertall stemte for at ATT­diskusjonene skulle få forhandlings­mandat. Nå kunne man endelig legge flere år med diskusjoner om verden har bruk for en internasjonal bindende våpenhandelsavtale bak seg, og heller begynne å forhandle om hvordan avtalen skal se ut. Tidsplanen ble bestemt, og etter planen skal avtalen sluttforhandles i 2012. Det haster med kontroll for å hindre at 2000 mennesker skal fortsette å dø hver dag som følge av håndvåpenbruk. Samtidig er to år lite

«700 000 mennesker i året dør som følge av håndvåpenbruk. Det er 2000 hver dag, 83 i timen, over ett menneske i minuttet. »

Tre hovedområder for avtalen Men dette er ikke så lett som det høres ut som. Alle vet for eksempel at det er ammunisjon som er den dødelige delen av et våpen. Det finnes flere eksempler på at våpen er blitt ubrukelige i konflikt på grunn av begrensninger i tilgangen på ammunisjon. Likevel er dette en av de største diskusjonene. For oss som jobber med ukontrol­lert våpenhandel som hinder for utvikling, er det helt uaktuelt at ammunisjon ikke blir regulert. I tillegg må komponenter og teknologi som er nødvendig for utvikling, produksjon, bruk og vedlikehold av våpen og ammunisjon reguleres.

2) Hvilke typer våpenoverføringer?En sterk avtale må også omfatte alle typer inter­nasjonale overføringer av våpen. Dette vil si at i tillegg til å sikre at salg av våpen skjer ansvarlig, skal også import, videresalg, transport, lagring og utlån av våpen, våpengaver og bistand til våpen skje ansvarlig. Avtalen må også dekke finansiering og investeringer som fasiliterer de ulike våpenoverføringene ovenfor i tillegg

til utvikling og produksjon av våpen. Til sist må avtalen også omfatte personer og institusjoner som driver med våpenmekling og assistanse til våpenoverføringer.

3) Hva skal være kriterier for våpen­overføringer?Selv om vi får en avtale som omfatter alle typer våpen og overføringer kan vi fortsatt ende opp med en svak avtale. Regulert våpenhandel kan fortsatt være uansvarlig om ikke kriteriene for overføringene er gode. Kriteriene må bygge på menneskerettighetene, internasjonal humani­tærrett, fred og langsiktig utvikling. I praksis vil det si at en våpenoverføring ikke må finne sted der det er en betydelig risiko for at overføringen vil bidra til grove brudd på menneskerettighet­ene, internasjonal humanitærrett, terrorisme og kriminalitet, videresalg til uansvarlige tredje­parter og om det forlenger og forverrer væpnede voldsmønstre som hindrer land og mennesker fra retten de har på utvikling og sikkerhet.

12 / CHANGEMAKER 03/2 010

politiske ledere å bevilge til global helse. Mange­len på tellbare resultater og manglende politisk vilje etter finanskrisa truer derfor finansieringen til aids verden over, når 95 % av fondets midler er basert på statlige donasjoner. Wien som arrangør og vert, regnet med å tjene 49 millioner euro i løpet av den fem dager lange konferansen. Likevel kom ikke den øster­riske helseministeren med nye lovnader om bevilgning til det Globale Fondet. Det siste og eneste østerriske bidraget til fondet kom for seks år siden og var på ynkelige 1 million euro. Tydeligere kan det ikke bli, det er ikke lenger populært å snakke om aids. I oktober skal en ny runde med refinansiering til det Globale Fondet være klar. Norge har i mange år vært en sentral aktør i aids­saken internasjonalt. Men heller ikke her hjemme for­nyes engasjementet automatisk. Det prioriteres for eksempel ikke å ansette en ny aids­ambas­sadør når Sigrun Møgedal nå har gått av i sin stilling i Utenriksdepartementet. Fortsatt eier

vi aksjer i legemiddelselskapet Novartis som har saksøkt India for å produsere livsviktige kopimedisiner for verdens aids­syke. Hva slags signaler gir dette verdenssamfunnet? De 25 000 deltakerne på konferansen dro fra Wien med en fornyet tro på at vi nok en gang kan sette aids på dagsorden, om vi så igjen må lenke oss fast som i Durban for ti år siden. Vi må fullføre jobben for å oppnå universell tilgang til helsetjenester for alle!

Temaet for årets UNAIDS­konferanse var ”rights here, right now”. Retten til helse er en menneske rettighet, men dessverre så er det ingen selvfølgelighet å få denne rettigheten oppfylt nå når finansieringen til aidstiltak er nedadgående. Det har gått ti år siden aidsaktivister i Durban lenket seg fast for tilgang til medisiner for verdens hiv­smittede. Som et resultat har mer enn fem millioner mennesker nå tilgang til ARV­behandling (Anti Retro Viral treatment) verden over. Men enda har mange millioner hivsmittede behov for medisiner. Som Newtons lover må tydeligvis det som går opp også en gang gå ned. Det er ikke lenger interessant, og gir ikke fort nok resultater å gi penger til aids. Det Globale Fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose, er den største aktøren på behandling av aids. Direktør Michel Kazatchkine, påpekte ved flere anled ninger under konferansen at pengene til finansiering finnes, men at det er opp til verdens

Vi må skape politisk vilje i arbeidet med

hiv og aids

TEKST: Ingrid Aas Borge og Silje Kjørmo Wilhelmsen. FOTO: LNU og Silje K. Wilhelmsen.

Silje (midten) og Ingrid (t.h) demonstrerer uten-for konferansesalen for å øke finansieringen til forebygging og behandling av hiv og aids.

Demonstranter la seg ned og blokkerte inngangen til åpningsseremonien for å få oppmerk somhet rundt løfte-bruddene fra verdenslederne.

I juli møttes 25 000 aktivister, politikere og forskere fra hele verden på den 18 internasjonale aidskonferansen som fant sted i Wien. Vi, Silje Kjørmo Wilhelmsen og Ingrid Aas Borge, deltok som representan­ter fra Changemaker.

TEKST:**

CHAN

GEM

AKER

PÅ

KONF

ERAN

SE

CHANGEMAKER 03/2010 / 13

til fattige land som mister sitt helsepersonell til rike land, noe som var et sentralt krav fra Changemakers hjernetyverikampanje. Change­maker mener det er urettferdig at rike land helt gratis kan få ferdig utdannede helsearbeidere fra fattige land med stort underskudd på denne arbeidsstyrken. Derfor må landene det rekrut­teres fra få erstatning som veier opp for det de har tapt. Denne erstatningen må ikke betales med bistandspenger, fordi det ville være det samme som å gi bistand til seg selv, og dess­uten handler det ikke om veldedighet, men om rettferdighet.

TIL TROSS FOR REGELVERKETS MANGLER, er det i alle fall et skritt i riktig retning for å hindre hjernetyveri ifra Sør. For å få bukt med pro­blemet gjenstår det imidlertid fortsatt mye arbeid, og Changemaker har en stor jobb å gjøre. Spesielt når det gjelder å få på plass erstat­ningsavtaler mellom land som får og land som mister helsepersonell. Sist, men ikke minst, som helsedirektør Bjørn­Inge Larsen påpekte i Changemaker Magasinet i 2009; det er organi­sasjoner som Changemaker som kan synlig­gjøre i det offentlige rom hvordan land bryter retningslinjene som verden har bestemt seg for å følge. Det blir nok flere demonstrasjoner på trappa til Helsedirektoratet.

NORSKE MYNDIGHETER har uttalt at Norge ikke skal drive med målrettet rekruttering av helsepersonell fra utviklingsland. Videre har Norge, med helsedirektør Bjørn­Inge Larsen i spissen, jobbet for at vi skal få retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsearbeidere i WHO. Fruktene fra dette arbeidet viste seg i mai i år da WHO kom frem til retningslinjer for rekrut­tering av helsepersonell. De nye retningslinjene skal fremme etisk rekruttering av helseperso­nell. Det vil si at rike land oppfordres til å unngå aktiv rekruttering av helsepersonell fra land som har stor mangel på helsearbeidere. I tillegg oppfordres de til å hjelpe fattige land teknisk og økonomisk for å styrke helsevesenet, og til å samarbeide om å utdanne helsepersonell.

DET ER POSITIVT at verdenssamfunnet aner­kjenner problemet med aktiv rekruttering av helsepersonell og forsøker å forhindre det gjennom de nye retningslinjene, men det er grunn til å tvile på om avtalen egentlig kommer til å gjøre noe forskjell. Ettersom retningslinjene bygger på en frivillig ordning gjenstår det å se om landene faktisk kommer til å integrere de i sine nasjonale lover. I tillegg finnes det ingen sanksjonsmuligheter (straffetiltak) overfor land som eventuelt bryter sine løfter. Den aller største mangelen ved retningslinjene er at den ikke tar høyde for å inkludere erstatning

...men fortsatt en lang vei å gå for å hindre hjerneflukt fra helse­vesenet i Sør. Det var en historisk dag for Changemaker da Verdens Helseorganisasjon (WHO) i mai klarte å bli enig om et sett med globale retningslinjer for rekrut­tering av helsepersonell. Dermed er deler av kravene fra Change­makers hjernetyverikampanje fra 2007 innfridd. Dessverre fort­setter nok hjernetyveriet inntil mer bindende regler kommer på plass.

De fleste land i verden har for få leger og sykepleiere til å ta seg av sin befolkning, og vi kan derfor snakke om en helsepersonellkrise. I følge WHO er det kritisk mangel på helseper­sonell i 57 land, og de fleste av disse er i Afrika sør for Sahara hvor det er kun to leger og elleve sykepleiere per 10 000 innbygger (WHO 2010). Kontrastene mellom et afrikansk land og et europeisk land er stor. Malawi har 250 leger til å betjene en befolkning på 15,4 millioner. Til sammenligning har Norge 18 500 leger fordelt på en befolkning bestående av 4,8 millioner innbyggere.

HELSEPERSONELLKRISEN blir håndtert på ulike måter. Land i Nord har fordeler ved at de tiltrekker seg arbeidskraft utenifra på grunn av for eksempel høyere lønn, og har mulighet til å hente inn helsearbeidere fra andre, fattig­ere land. Dette blir kalt aktiv rekruttering og benyttes eksempelvis av land som USA, Canada og Australia, som importerer store deler av sin helsearbeiderstyrke fra verdens fattigste land. Land i Sør som allerede har stor mangel på helsepersonell mister dermed sine dyre­bare arbeidere til land i Nord, hvor mangelen er mindre. Aktiv rekruttering er slik sett en viktig grunn til at det er så stort underskudd på helse­arbeidere i verdens fattigste land.

Et skritt i riktig retning...Kravene fra Hjernetyveri­kampanjen i 2007Changemaker mener at Norge må:

1) Innføre bindende regler for ansettelse av helsepersonell som er utdannet i andre land. Et slikt regelverk må

– forby aktiv rekruttering fra utviklingsland med underskudd på helsepersonell

– kreve at fattige land som mister helse personell får erstatning som veier opp for det de har tapt

– fastslå at en slik erstatning ikke må betales med bistandspenger

2) Jobbe for å innføre et slikt regelverk internasjonalt

TEKST: Margrete VinnemTEKST: *

14 / CHANGEMAKER 03/2 010

diskuteres virkelig politikk blir vi kastet ut av salen, da skal dørene være lukket.Frikk: Typisk... Men kan vi si at verden har blitt et litt bedre sted den siste uka?

Jon: Tja. Jeg er villig til å si ja. Men det skyldes virkelig ikke medlemslandenes forhandlinger, der har det vært skikkelig dødt. Jeg tenker at alt arbeidet sivilt samfunn har lagt ned for å gjøre opprør mot de lukkede dørene er en av de tingene som virkelig har skapt forandring denne uken. Vi har lagt et godt grunnlag for å få delta som sivilt samfunn når topplederne møtes i Cancún i Me­xico i desember. Forhåpentligvis vil vi møte åpne dører, slik at vi kan gjøre litt change.Frikk: Change?

Jon: Ja, eller forandring om du vil. Vi er jo Changemaker.Frikk: Nice. Ja, det er jo et navn som kler oss.

samlede posisjoner, har vi fremstått som en tyngre aktør i forhandlingene.

Jon: Vi har virkelig fått markert oss. Ledet møter, skrevet tekster for nettverket, stilt spørsmål til viktige folk og slikt. Hva med selve forhandlingene, Frikk? Vi kan vel ikke akkurat si at de voksne har gjort jobben sin? Frikk: Det er ikke til å skyve under en stol at forhandlingene går sakte fremover. Det er lite samsvar mellom tallene rike land legger på bor­det og det vitenskapen sier om konsekvensene av klimagassutslipp.

Jon: Nei, stemmer det. Har ikke vært lett å være sivilt samfunn denne uka. Vi har fått delta på forhandlinger om formelle ting, slik som hvordan man skal legge opp diskusjoner og slike ting, og når det har vært spørsmålsrunder knyttet til forhandlingstekstene. Men så fort det skal

Jon: Hei Frikk!Frikk: Hei.

Jon: Har du kommet deg etter klimaforhand­lingene i Bonn? Er forkjølelsen du pådro deg fortsatt inntakt?Frikk: Sliter nok fortsatt med halsen. Har spist en del honning, det pleier å hjelpe. Men det var utvilsomt verdt å være der! Vi fikk jo bruke siste del av ferien til å fronte Changemakers krav og gå på et gulbrunt vegg­til­vegg­teppe.

Jon: Haha. Det teppet var ekkelt. Men nå har vi altså landet trygt i Norge etter en lang uke med tunge diskusjoner og store løfter. Hva skal vi si om konferansen?Frikk: Changemaker fikk bidratt aktivt inn i det internasjonale ungomsnettverket, YOUNGO, som er representert på konferansen. Det betyr at på de områder ungdomsorganisasjoner har

Frikk og Jon om klima­forhandlingene i Bonn

TEKST: Frikk H. Bø Nesje og Jon André Hvoslef­Eide

Les alt om Bonn på klartvikan.wordpress.com! Vi har skrevet masser av artikler og daglige hørespill.

Hei Frikk Hei Jon

TEKST: **

CHAN

GEM

AKER

PÅ

KONF

ERAN

SE

CHANGEMAKER 03/2010 / 15

TEKST: Rakel Biørnstad

1. Beskriv deg selv med tre ord.Trivselsorientert. Periodisk effektiv.

2. Hva er det morsomste du har gjort i Changemaker?Å være med på å utføre hovedtemakampanjen med gjeldsutvalget i 2008. Intenst, trivelig, og i perioder veldig effektivt.

3. Beste aksjonsminne?Det har vært mange gode aksjoner som jeg har vært med på, men likte godt den lille ”det er noe muffins med gjelda”­ aksjonen gjeldsutvalget hadde på Birkelunden i Oslo, hvor vi delte ut muffins.

4. Hva er det særeste du har spist?Jeg har spist (bittelitt) fiskesuppe en gang. Det er sært, fordi jeg er utrolig allergisk. (nyvalgt leder) Markus måtte få meg på legevakta.

5. Hva slags musikk hører du på?Har en vidstrakt og nysgjerrig appetitt for musikk. Radioprogrammet til Gilles Peterson i BBC passer meg derfor godt. Vel verdt å sjekke ut. Alt fra funk og jazz til hiphop og pop og så videre utover mot horisontene. Se opp for japansk folk og vestafrikansk blues.

6. Når skjønte du at du var kommet i puberteten?Jeg venter på puberteten slik jødene venter på Messias. Den har vel kommet og gått uten å ha gjort like mye ut av seg som forventet.

7. Hva er ditt favorittland i sør?Jeg er den minst sørbereiste av alle changema­kerne jeg kjenner. Har hatt en barndoms ferie på Bornholm, og en ”springbreak” i Cancun, som begge var trivelige. Jeg må likevel si Nepal, som er kvasi­hjemlandet til en kamerat jeg deler leilighet med, og som er det ”sør”­landet jeg har et sterkest forhold til. Fine folk der.

Peter Henriksen Ringstad aner ikke hva han gjør om 10 år, men akkurat nå har han nok med å studere, holde seg langt unna fiske­suppe og vente på puberteten.

”men blir det trivelig da?”. Der synes jeg både statsledere og finansfyrster har endel å lære når de skal ta avgjørelser. Hijab­forbud – blir det trivelig da?

12. Hva gleder du deg til?Akkurat nå glede­gruer jeg meg til skolestart, og gleder meg til å få orden i den nyinnflyttede leiligheten min.

13. Hva hadde du gjort dersom du var en blå sebra?Jeg hadde nok spilt jazz.

14. Hva skal du gjøre når denne samtalen er over?Da skal jeg møte med en haug student­organisasjoner på Universitet i Oslo for å planlegge hvordan vi skal vinne kampen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

8. Hva vil du helst forandre?Her kunne jeg vel sagt noe sånt som ”å gjøre kongene til filosofer og filosofene til konger”. Men filosofene virker i dag rådløse og kongene maktesløse, så jeg går for å endre verdens finansstrukturer og skattesystemer. Der synes jeg vi har mye å gå på.

9. Hva gjør du om 10 år? Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke vet svaret på det. Det hadde vært kjedelig.

10. Hvem er ditt forbilde?Jeg har mange mennesker rundt meg jeg har sett og ser opp til, men ingen som jeg føler er et direkte forbilde. Altså – jeg kommer ikke på noen som jeg mener fullt ut lever det livet jeg ønsker å leve, og som har funnet de sannhet ene jeg ønsker å oppdage. Det er kanskje like greit å ikke ha en slik guru – da innser man at man må lære av alle man møter underveis.

11. Hva er ditt motto?Jeg har ikke noe motto egentlig, men ei ven­ninne av meg gjorde for en stund siden et inter­vju med en forfatter jeg dessverre har glemt navnet på. Hans ”motto” var å alltid spørre seg:

PETER HENRIKSEN RINGSTAD

TEKST: **

CHANGEMAKEREN

16 / CHANGEMAKER 03/2 010

HUMMUS: 400gr økologiske kikerter (f.eks. Go Green) saft fra 1 sitron 2 fedd hvitløk (eller flere hvis du liker det sterkt!) 5 ss olivenolje salt/pepper 2 ss tahini (sesamfrøpaste – kan utelates)

Hakk hvitløken. Bland alt i en blender eller mos med gaffel. Godt som pålegg, til salat eller som en del av ”Meze”, som er typisk libanesisk mat, med mange små retter.

Tekst: Pia Møller Johansen.

Mexico. En liten gutt med sin mor i en travel by. En umiddelbar gjenkjennelse av raske bevegelser og skiftende tempoanvisninger som et hvilket som helst storbyliv forlanger, er det som først treffer meg. Pulsen min øker i takt med bildene fra storbyhverdagens tjas og mas. Gutten skal ut på reise, men virker ikke helt motivert idet han forlater sin trygge mor.

5 år gamle Natan forlater tryggheten hjemme og drar for å besøke faren der han bor i nærheten av Chinchorro­revet. Et sted hvor alt står stille. Hvor lyden av vannet og vinden virker vuggende og bremsende. Du mister tempo, du sakker akter ut. Byen forsvinner. De høye skuldrene senker seg og ørene øker sin evne til å lytte. Jeg tar del i det eksotiske, fascinerende og ikke minst virkelige livet som leves der borte. Et sted de fleste bare kan drømme om. Det er her, blant frodige vekster og fjær­kledde venner, at noe våkner til live i den lille gutten. Fra å virke veldig usikker og en smule avhengig blir Natan på nokså naturlig vis stadig mer åpen, modig og selvstendig. Takket være utallige utflukter og grundige gjennomgåelser av alle dagens gjøremål blir båndet mellom far og sønn sterkere, samtidig som Natan vokser og blir sterk på egen hånd. Den tydelige forandringen fører også til at nye relasjoner dukker opp og blir avgjørende

HUMMUS:

Nyt høsten! Magasinet anbefaler ting som kan gjøres i høstmørket

for den unge gutten. Jeg er vitne til en vakker og personlig avsløring av naturens hemme­ligheter og føler meg minst like nysgjerrig og lærevillig der jeg sitter i kinosalen. Tusenvis av mil unna, men likevel så ufattelig nær. En opplevelse mange bare kan drømme om. Å være tilstede i filmen, å se, høre og smake bildene som vises på lerretet er noe som vil sitte igjen i kroppen i lang tid etter

FILM

MAT

MAT

ALAMAR – EN DRØMMEVERDEN?REGI: PEDRO GONZALES­RUBIO

møtet med de tidløse omgivelsene. Minnet om slik en storslått natur klistrer seg fast på netthinnen hver gang jeg leser om stadig mer oljesøl og enda flere cruisemuligheter like ved området der Natan og faren levde i pakt med naturen. Regissør Pedro Gonzales­Rubio nevnte at han fikk idéen til filmen etter å ha sett ødeleggelsene cruise trafikken hadde på korallrevet. Å se filmen er som å drømme. En drøm kan lett kan utvikle seg til et mareritt. Hvem ønsker vel å møte hegren Blanquita (se filmen for å vite hvem hun er!) iført sort olje­kappe på grunn av utslipp som vi mennesker ikke klarer å holde styr på? Selv om filmen ikke nødvendigvis er laget utelukkende for å fremprovosere politiske spørsmål kan jeg ikke unngå å spørre; er det ikke på tide å våkne opp fra drømmeland og se hva som virkelig skjer?

Anbefalt av Pia Møller Johansen

«TANTE ÅSES STOMPER» (lomper/lefser):

1 stor kjele kokte poteter (gjerne rester fra middag!)litt økologisk melsaltevt. vann

1. Skrell potetene. Bland til en fin mos. La stå til dagen etter.

2. Del potetdeigen i emner og bland inn mel, salt og kanskje litt vann.

3. Det i enda flere emner slik at du kan lage store, flate pannekaker av dem.

4. Stikk ut runde lomper/lefser i en størrelse etter eget ønske.

5. Stekes i tørr panne. (kanskje helst te­flon...)

Tekst: Pia Møller Johansen.

KULTUR

CHANGEMAKER 03/2010 / 17

1. – 3. oktober:Tromsø World Music Festival

7. – 17 oktober:Film fra Sør, Oslo

19. oktober:U­landsseminar på Blindern i Oslo, Afrikas økonomiske utvikling

22. – 24 oktober:Changemakers HøstSNU, Nesodden (se baksiden)

20. – 27. oktober:Bergen internasjonale filmfestival, BIFF

18. – 21. november:Globaliseringskonferansen, Oslo (www.globalisering.no)

MENGELE ZOO FORFATTAR: GERT NYGÅRDSHAUG

Etter at eg hadde fått anbefalt boka Mengele Zoo av både mamma og eine tanta mi, tenkte eg at eg kanskje burde gje meg i kast med boka. På framsida av eksemplaret eg fekk lånt med meg står det at den er utvalgt som ”Tidenes beste norske bok” av ein folkejury i 2007. Dette lovar bra, tenkte eg sjølv om eg ikkje ville skru opp forventning ane for høgt. Boka viste seg imidlertid ganske fort å leve opp til sitt rykte. Etter å ha lest tjue sider, var eg overbevist, og eg hadde vanksar for å leggje ho frå meg.

Boka si handling er lagt til regnskogen i Latin­Amerika. Hovedpersonen er ein gut, Mino, som får oppleve at multinasjonale selskap øydelegg regnskogen han har vakse opp i. Selskapa skyr ingen midlar for å få rydde folk av vegen om dei protesterar eller står i vegen for deira planar. Mino er utruleg glad i naturen.Han utviklar eit sterkt hat og sinne mot dei som øydelegg naturen, og dermed livsgrunnlaget for mange men­neske. Han vert med på å starte opp ein spekulativ sommarfuglliga som reiser rundt i verda og gjer terrorhandlingar mot folk dei meinar trugar regnskogen på ulike måtar. Gert Nygårdshaug si bok Mengele Zoo er utgjeven for fyrste gong i 1989, men er minst like aktuell i dag. Det er veldig alvorleg og skremmande å tenkje på at store de­lar av regnskogen vert hogd ned, og at ein ikkje høyrer på ynskjene til dei som bur der. Noko av det eg tykte gjorde Mengele zoo så spennande, var at du aldri visste kva som kom til å skje med personane rundt Mino. Vil dei bli sett i fengsel for det dei kjempar for, vil dei overleve, eller bli slakta ned på ein brutal måte? Det er fengslande å lese om menneske som kjempar med livet som innsats for noko dei står for. Deira røynd er ganske annleis enn den trygge røynda ein har her i Noreg. Metodane sommerfuglligaen brukar for å nå fram med bodskapet er ikkje alltid så stovereine, noko som gjer at boka får fram at verda er meir komplisert enn som så. ”Good guys” er ikkje alltid ”good guys” og ”bad guys” kan også verke veldig sympatiske. Eg gjer som mamma og tanta mi; eg anbefalar å lese boka!

Anbefalt av Ragnhild Stav

BOK

KALENDER

2010

18 / CHANGEMAKER 03/2010

Changemaker Bergen Student v/ Kyrre Kjellevold Sandviksveien 44D 5036 Bergen Tel:47465932 E­post: kyrrekjellevold@mail.com Changemaker Bodøv/ Lina BertheussenHokkåsterassen 36 8080 Bødø Tel:94333623 E­post: changemakerbodo@gmail.com Changemaker Fredrikstad v/ Bamidale Badejo General Ohmesvei 24 1630 Fredrikstad Tel: 91246513 E­post: changemaker.fredrikstad@gmail.com

Changemaker Fræna v/ Malin Hunnes 6440 Elnesvågen Tel: 98886619 E­post: cm.fraena@gmail.com Changemaker Fåberg v/ Ingvild Kessel Smerudsugu v. 9 2625 Fåberg Tel: 97627740 E­post: faabergchangemaker@hotmail.com Changemaker Moelv v/ Sandra Elise SandalTel: 41128215 E­post: sandra_elises@hotmail.com Changemaker Molde v/ Karoline Sættem Mari Furunesveg 5 6414 Molde Tel: 98633691E­post: changemaker_molde@hotmail.com Changemaker Oslo student v/ Odrun Misje Tel: 41652080 E­post: odrun.misje@gmail.com

Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard Brynildsen Holmåsen 25 1259 Oslo Tel: 93891164 E­post: osloung@gmail.com Changemaker Stavanger v/ Ida Gundersen Kolheihagen 29 4034 Stavanger Tel: 98802906 E­post: cmstavanger@gmail.com

Changemaker Stryn v/ Tor­Øyvind Rand 6796 Hopland Tel: 97 13 05 61 E­post: changemaker_stryn@hotmail.com Changemaker Toten v/ Mari Mollerhagen Nøkleby 2850 Lena Tel: 97074783 E­post: mari_mollerhagen@hotmail.com Changemaker Tromsø v/ Pål­Michael Kristiansen Stakkvik 9132 Stakkvik Tel: 97967929 E­post: pal.michael.kristiansen@gmail.com Changemaker Trondheim student v/ Espen GottschalMoholt Alle 28­33 7050 Trondheim Tel: 93084381 E­post: espen.gottschal@gmail.com Changemaker Tønsberg v/ Anette Lien Tel: 45449927 E­post: CMtonsberg@hotmail.com Changemaker Ulsteinvik v/ Mireille Jacques Varleitevegen 56065 Ulsteinvik Tel: 40382831 E­post: changemaker.sufh@gmail.com Changemaker Vadsø v/ Martha Gloppen Amtmannsgata 44 9800 Vadsø Tel: 99391704 E­post: martha_gloppen@live.no Changemaker Volda/Ørsta v/ Maria Paulen Furebakken 2 6100 Volda Tel: 96203438 E­post: maria_paulen@msn.no Changemaker Øya v/ Eirin Harbak Øya vgs 7228 Kvål Tel: 40647314 E­post: eien_91@hotmail.com

LOKALGRUPPER

LYST TIL Å BLI AKTIV I CHANGEMAKER? Om det finnes en lokalgruppe der du bor kan du ta kontakt med den. Hvis det ikke finnes en i nærheten av deg, kan du starte din egen. Send en e­post til heg@nca.no for å få drahjelp.

TEKST: Markus Nilsen FOTO: Nina Rose

Leder oppsummererMye har skjedd siden forrige magasin. Mer enn hva jeg får plass til i denne spalten på maks 300 ord. Lite plass til tross, jeg er frekk nok til å begynne med meg selv. Jeg heter Markus, og i tillegg til å være olje­avhengig har jeg i sommer fått oppgaven med å lede Norges deiligste organisasjon. Jeg tror det holder å si at jeg gleder meg!

Sommeren som nå er forbi, startet med et brak på Nesodden i måned­skiftet juni­juli. Årssamling først, og så en uke med SommerSNU. En strålende uke med sol, is, bading, politikk og et enormt forandreverden­engasjement. Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har begynt å skjelve i buksene, for det ble bestemt at neste sommer blir det kick off på en ny hovedkampanje fra Changemaker, og den skal handle om handel. Et ekstremt viktig tema for verdens fattige med alt for lite folkelig debatt rundt her hjemme.

Vi hadde også lansering av årets kampanje med et oljeavhengig søvngjengertog gjennom Oslo sentrum. Hvem har sagt at pysjamaser og tomme oljetønner ikke kan forandre verden? Gå inn på www.olje­avhengig.no og send Norge på rehab!

Sommerferie er faktisk ferie for de fleste, men noen ekstra ivrige Changemakere brukte den heller til verdensforandring. Vi var til stede (sammen med kronprinsessen!) på hiv og aids­konferanse i Wien, vi var på våpenhandelsforhandlinger i New York og klimaforhandlinger i Bonn. Noen av dere har sikkert også møtt på to energiske og kjekke gutter som besøkte alt som finnes av festivaler i Norge for å verve nesten 300 nye medlemmer!

Alt ligger altså til rette for nok et godt år med forandring. I skrivende stund er jeg på vei til oppstart med sentralstyret og politiske utvalg. Det blir fint å komme skikkelig i gang. Det blir fint å forandre verden også i år, sammen med dere!

CHANGEMAKER 03/2010 / 19

generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp. Dette er stort og viktig for Changemaker prinsipielt, og det handler om anerkjennelse og tydeliggjøring av hva Changemaker faktisk er i og for Kirkens Nødhjelp. Klart vi kan forandre oss!

ligge som en egen del under det som etter hvert skulle bli Kommunikasjons­ og Innsamlingsav­delingen. Dette betydde større selvstendighet, og nærmere kontakt med ledelsen i Kirkens Nødhjelp.

MellomtittelMen Changemaker driver ikke bare med kom­munikasjon. Og Changemaker driver ikke med innsamling av penger. Changemaker driver et helhetlig og selvstendig arbeid med politisk på­virkning og utvikler egen politikk og kampanjer. Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdoms­bevegelse, men har demokratisk styreform og er en organisasjon i organisasjonen. Derfor mente Changemaker at den mest naturlige plasseringen for organisasjonen i organisasjo­nen var sammen med Generalsekretariatet, ikke underlagt noen avdeling eller seksjon i Kirkens Nødhjelp. Dette, som tidligere hadde vært ganske utenkelig, ble et faktum 17. juni 2010. Changemakers nærmeste kontakt er nå

Changemaker flytter seg

Det høres veldig nerdete og uviktig ut. Nerdete er det kanskje også, men det er langt fra uviktig. La oss ta det fra begynnelsen, for dette arbeidet startet for mange år siden. Da Changemaker ble opprettet i 1992, var det ikke som en ungdoms­organisasjon som skulle forandre de grunnleg­gende årsakene til fattigdom og urettferdighet, slik Changemaker er i dag. Da var Changemaker et giverkonsept for ungdom, altså et penge­innsamlingsinitiativ.

MellomtittelChangemaker utviklet seg i løpet av noen år fra giverkonsept, til ungdomsnettverk og deretter til en ungdomsbevegelse med medlemmer, de­mokratisk struktur, og som jobber for å forandre politikk som hindrer utvikling for fattige men­nesker i utviklingsland. Da arbeidet startet opp, ble Changemaker en del av Nettverksseksjonen i Innsamlingsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. Etter hvert som organisasjonens arbeid forand­ret seg, fikk Changemaker kjempet seg til å

TEKST: Ida Thomassen. FOTO: Nina Rose.

Markeringen ble feiret med passende kake for anledningen.

I kantina sang changemakere Changemaker-sangen, Bryt lenkene, til ansatte i Kirkens Nødhjelp.

Daværende leder i Changemaker, Ida Thomassen, fikk æren av å kutte kaka.

Våren 2010 ble en milepæl for Changemaker. Vi har flyttet plass i organisasjonskartet til Kirkens Nødhjelp.

20 / CHANGEMAKER 03/2 010

ikke lang tid før man legger merke til det uvanlig høye antallet helikoptere som benyttes som personlig transport når byens rike innbyggere trenger transport mellom hjemmet og kjøpe­senteret eller arbeidsplassen. São Paulo har ver­dens høyeste antall helikoptere per innbygger. På den annen side huser de brasilianske byene mye fattigdom. Den store tilstrømningen av mennesker til byene har ført til ukontrollert byvekst i favelaer. ”Favela” er betegnelsen på fattige bydeler hvor folk bor svært tett i små og ofte nedslitte hus. Tynne gater snirkler seg i smug mellom husene. Husene i favelaen står i

Brasil er et rikt land med store naturressurser og høy økonomisk utvikling sammenlignet med andre land i Sør­Amerika. Landets ressurser fordeler seg imidlertid ugjevnt mellom landets innbyggere, noe som gjør at Brasil er preget av svært høy sosial ulikhet. Brasil har opplevd en rask urbanisering i løpet av de siste 50 år. Fra 1960 til 2000 økte landets bybefolkning fra 31 til 137 millioner innbyggere. Idag bor rundt 80 % av Brasils befolkning i urbane områder, og det er i byene at de sosiale ulikhetene kommer tyde­ligst til uttrykk. I Brasils millionbyer finner man ekstrem rikdom. I São Paulo tar det for eksempel

Operasjon DagsverkKorrespondentbrev om korrespondenter i favelaen

TEKST: Mari Johansen Aune. FOTO: Margrete Vinnem og Ingvild Kirkebak.

Her er vi på gata med en ungdomsgruppe i en favela i Rio de Janeiro. De driver lørdagsklubb hvor de trenes opp i å tenke kritisk og bli selv-sikre. Favelaen er opplyst i bakgrunnen.

Operasjon Dagsverk samarbeider i år med Kirkens Nødhjelp. Pengene som samles inn av norske skoleungdommer går til Kirkens Nødhjelp sine partnerorganisasjoner i de Brasilianske storbyene São Paulo, Rio de Janeiro, Salvador, Recife, Fortaleza og Belém.

Operasjon Dagsverk går i år til byungdom i Brasil. Sammen

med to andre medlemmer av Changemaker sitt internasjonale

utvalg reiste jeg til Brasil i august for å se hva slags prosjekter

pengene går til.

FAKT

A

TEKST: **

CHANGEMAKER 03/2010 / 21

grupper som tradisjonelt har vært holdt utenfor samfunnsdebatten, men som gjennom ulike prosjekter oppmuntres til å bidra positivt i sam­funnet, og å kreve å få delta i samfunnet på lik linje med andre av byens innbyggere. Pengene som samles inn gjennom årets Operasjon Dags­verk går til disse prosjektene, og er slik med på å gjøre det mulig for fattige ungdommer i Brasils storbyer å påvirke byen de lever i.

denter. Prosjektet er også viktig for å gi innbyg­gerne i favelaen større selvtillit til å dyrke sin kultur og identitet. Ungdommene går fra å være stemplet som et samfunnsproblem, til å kreve sin rett som likeverdige medborgere i byen. Denne holdningsendringen er et viktig skritt på veien mot et bysamfunn hvor favelaens behov blir tatt på alvor. Prosjektet i Rio de Janeiro er nå et forbilde for andre lignende prosjekter i andre brasilianske byer. Prosjektet med nyhetskorrespondenter fra favelaen er kun ett eksempel på hvor­dan Kirkens Nødhjelp sine partnere i Brasils storbyer jobber for å inkludere innbyggerne i fattige bydeler i samfunnsutviklingen. Dette er

sterk kontrast til de moderne høyhusene som preger bysentrum og finansdistrikt i de samme byene. Favelaen mangler tilstrekkelig utbygd infrastruktur i form av skoler, kloakksystem, offentlig transport og helsevesen. Ofte kan den­ne type bydeler ses i åssider i byen, eller i andre områder hvor det av naturmessige årsaker ikke er mulig å bygge høyhus. Disse åssidene er ofte ekstra sårbare for jordskred i regntiden. Det er summen av disse ulike sosiale og miljømessige utfordringene som utgjør oppvekstvilkårene for ungdom som i favelaen. Slike fattige bydeler blir som regel fremstilt som et sted hvor det hersker vold, kriminalitet og sosiale problemer. Til en viss grad er dette også et riktig bilde av situasjonen, men det er ikke hele bildet. Da vi besøkte Kirkens Nød­hjelp sine partnerorganisasjoner som jobber i favelaen og ungdommer som bor der, møtte vi et engasjement for å vise frem en annen side av byens fattige nabolag.

Selvoppfyllende profetiOrganisasjonen ”Viva Rio” i Rio de Janeiro pekte på at menneskene i favelaen passiviseres av media og politikere. Det negative stempelet som er satt på favelaen og dens innbyggere av media fungerer nesten som en selvoppfyllende profeti. Ungdommer som vokser opp i favelaen får av media høre at de er et samfunnsproblem, dette fører i neste omgang til at disse ungdommene mangler selvtillit til å kreve sin rett om likever­dige samfunnsborgere i byen. Ett prosjekt som er med på å snu denne trenden er ”Viva favela” som er en del av ”Viva Rio”. Gjennom dette prosjektet blir ungdommer i favelaen lært opp innen journalistikk, slik at de kan fungere som ”nyhetskorrespondenter” fra favelaen. Korrespondentene skriver saker om tema som opptar dem og om livet i favelaen og publiserer disse på ei felles nettside. Hensikten med prosjektet er å nyansere de negative nyhe­tene som nasjonale nyheter formidler om fave­laen, med korespondentenes saker fra favelaen. I følge Viva Rio har man etter at dette prosjektet ble igangsatt registrert en viss holdningsend­ring i medias dekkning av favelaen. Flere aviser skriver positive saker om favelaen, og media refererer ofte til favelaens nyhetskorrespon­

Til tross for at det var vinter tok vi oss en tur til Copacobana mens vi var i Rio de Janeiro.

Her er jeg (t.v.) sammen med Margrete Vinnem som også sitter i Changemakers

internasjonale utvalg.

”Hvis denne byen var min...” er tittelen på årets Operasjon Dagsverk (OD). Gjennom aksjonen setter Kirkens Nødhjelp fokus på sosiale problemer og fattigdom i brasilian­ske storbyer. Det er ungdom i byens fattige områder som rammes hardest av disse problemene. Årets OD bidrar til at disse ungdommene kan være med å påvirke egen virkelighet gjennom ulike aktiviteter. Eksempel på tiltak som blir støttet av OD er styrking av den offentlige skolen, mobilisering mot vold, skolere ungdom til å undervise andre unge i musikk, bærekraftig byutvikling, kommunikasjon og digitale medier, og å inspirere ungdom til kritisk tenkning og refleksjon.

FAKT

A

22 / CHANGEMAKER 03/2010

gjennom WTO sin formelle tvisteløsning signa­liserer dermed retningen for svake land som vil ha gjennomslag. Skal en nå fram, bør en altså gå gjennom disse nye og stadig mer brukte mekanismene for å løse tvister. Tvisteløsning løser riktignok ikke alle de svake landenes problemer. Mange land har kanskje ikke kapa­sitet og kunnskap til å bruke så mye energi på å sette igang en slik «rettslignende» prosess (hvem har vel flere og dyktigere advokater enn de store, rike landene?). Andre utgjør kanskje så liten del av det sterke landets handel at selv ikke kryssrepresalier sørger for at den sterke parten blir særlig rammet.

SELV OM TVISTELØSNING I WTO går i retning av å sørge for mer rettferdig handel i tråd med avtalene, er det ennå en vei å gå før alle land har lik tilgang til å benytte denne muligheten. Den praktiske gjennomføringen av sanksjonene bør kanskje også utvides for å sørge for at WTO­«domsavsigelser» følges opp. Etter kryss­represalienes inntog i verktøykassa til svakere land, ligger veien åpen for neste skritt, nemlig ren pengesanksjon – eller god gammaldags bot.

spesielt nå som det er en del færre amerikan­ske kvinner og menn i arbeid. Den endelige seieren i tvisten som har vart siden 2002 kan altså ikke brasilianerne innkassere helt ennå.

BOMULL HAR UTGJORT EN VERKEBYLL i de pågående WTO­forhandlingene. De nevnte afrikanske landene i C­4 gruppa har også vært harde i sin kritikk, og vil gjøre slutt på eller senke de amerikanske subsidiene. Det organi­serte, men uformelle initiativet til C­4­landene har vært et ganske mislykket, siden det har for­suret forhandlingene, og siden landene rett og slett ikke har fått gjennomslag. Brasils triumf

Forrige utgave av Changemaker Magasinet tok for seg den mangeårige konflikten mellom USA og Brasil om de amerikanske subsidiene til bomullssektoren. Rett før magasinet gikk i trykken lanserte Brasil sine kryssrepresalier, hvor de fjernet copyrighten på amerikanske medisiner og cd­er, kortet ned på patenttiden og fratok en rekke selskap deres intellektuelle eiendom (altså ideer og oppfinnelser). Disse kryssrepresaliene er banebrytende, fordi det betyr at et «svakt» land kan straffe et «sterkt» land innefor mange sektorer, selv om produktet det er snakk om tilhører en annen WTO­avtale.

20. APRIL BLE USA OG BRASIL ENIGE om å inngå en såkalt Memorandum of Understanding (MOU), og la med dette straffetiltakene på hylla for en periode. Denne utsettelsen varer til landene kommer til en varig forhandlet løsning, eller USA vedtar sin neste «Farm Bill» i 2012, når landbrukspolitikken vedtas. Handelskrig ble unngått, og mange mener at det var kryss­represaliene som fikk amerikanerne til å gå inn for en forhandlet løsning. For å blidgjøre brasi­lianerne midlertidig, opprettet USA et fond på 900 millioner kroner til kapasitetsbygging og kompetanseheving for bomullsprodusenter­ og eksportører i Brasil. Det litt spesielle er at dette fondets penger også kan gå til andre stater som har en del med bomull å gjøre, som for eksem­pel Benin, Burkina Faso, Tsjad og Mali (kjent som gruppa C­4). På denne måten innrømmer på et vis USA at det ikke bare er Brasil som er rammet av deres subsidier, men også andre. Samtidig skrur USA intensiteten litt ned på et av sine eksportkreditt­tiltak for bomull.

AMERIKANSKE BØNDER og bondeorganisasjoner mener at USA allerede har gjort alle endringene som kreves for at WTO­reglene og amerikansk lov skal gå over ens. Motstanden mot at Obama skal endre på bomullsubsidiene, er sterk i USA,

Fredspipe av bomull

TEKST: Johan Nordgaard Hermstad

Amerikanerne og brasilianerne er kommet sammen for å avslutte den åtte år lange tvisten om bomullsubsidier. Hva kan vi lære fra handelstvisten, hvor retten til å bruke kryssrepresalier har spilt en vesentlig rolle?

TEKST:***

CHANGEMAKER 03/2010 / 23

KILDER: www.nrk.no – www.changemaker.no – www.globalis.no – www.snl.no – www.framtiden.no

SPØRSMÅL:

1 Hvem er leder i Changemaker?

2 Hva heter hovedstaden på øygruppen Tuvalu?

3 Hvor høyt over havoverflaten ligger det høyeste punktet på den bebodde stillehavsøygruppen Tuvalu?

4 Hvilket afrikanske lag gikk videre fra gruppespillet i fotball VM 2010?

5 Kirkens Nødhjelp har fått Operasjon Dagsverk høsten 2010. Hva heter prosjektet pengene skal går til?

6 Hvor stor del av Brasils befolkning bor i byområder?

7 Hvor mange prosent av Brasils fattige befolkning har noen gang gått på kino?

8 Hvor mange timer tar det å lage det fargede sukkerlaget utenpå nonstoppen?

9 Annet vært år finner den internasjonale HIV­konferansen sted. Hvor ble den arrangert i 2010?

10 Hvilken planet er den eneste som roterer mot sola?

11 Hvilke farger har flagget til Elfenbenskysten?

12 I hvilket land ligger byen Timbuktu?

13 I hvilket land snakkes språket telugu av mer enn 70 millioner mennesker?

– ...det er 1,5 millioner enker i Afghanistan.

– ...25,2 prosent av gravide Sørafrikanske

kvinner mellom 15 og 24 år er HIV­positive.

– ...Sør­Afrika har 11 offisielle språk.

– ...62,9 prosent av Swazilands befolkning lever

i ekstrem fattigdom.

– ...mennesker bæsjer mer enn 6 tonn i løpet av

livet.

– ...landet Lesotho grenser kun til Sør­Afrika.

– ...i 2008 bodde for første gang i historien over

halvparten av verdens befolkning i byer.

– ...fra 1960 til 2000 økte Brasils bybefolkning

fra 31 til 137 millioner.

SMÅPLUKK

QUIZ

1 Markus Nilsen2 Vaiaku3 4,5 moh 4 Ghana5 ”Retten til byen”.6 85,2 prosent 7 Ca. 20 prosent8 38 timer (består av 50 lag og hvert lag

må tørke før neste påføres)9 Wien10 Venus11 Oransje, hvitt og grønn12 Mail13 India

VISSTE DU AT?– ...Brasil er det femte største landet i verden

både når det gjelder folketall og flateinnhold.

– ...dødstallene forårsaket av håndvåpen ligger

på nesten 40.000 drap årlig i Brasil.

– ...nordmenn kvittet seg med 420 kg avfall i

snitt i 2009, en nedgang på 14 kg per person.

– ...Besteforeldrenes klimaaksjon er et nettverk

av engasjerte besteforeldre som ønsker ”å

dreie fokuset i media og opinion fra behovet

for økt olje­ og gassleting og produksjon til be­

hovet for en rettferdig bruk av oljeinntektene,

og utviklingen av et kretsløpsbasert lavener­

gisamfunn til fordel for kommende generasjo­

ner.”

– ...norske tog er blant de tregeste i Europa med

en snittfart på 75 km/t.

SKREVET AV Tuva Krogh Widskjold

Hei jeg heter _________ og jeg er oljeavhengig!For å unngå uopprettelige klimaendringer kan vi kun forbrenne en brøkdel av all gjenværende kull, olje og gass. De internasjonale klimaforhandlingene er preget av en tillitskrise mellom rike og fattige land. Mens det er de rikeste landene som står for de største utslippene, er det de fattigste som rammes hardest av klimaendringene. Utviklingslandene krever rettmessig at de rike landene går foran. Samtidig som Norge ønsker å ha en ledende rolle i de forhandlingene, har vi gjort oss avhengige av å være en storeksportør av klimagassutslipp i form av olje og gass. Vi må begynne å tenke nytt. Derfor krever jeg at regjeringen må forplikte seg til å:Ikke åpne nye områder for petroleumsvirksomhet, og dermed verne

Lofoten, Vesterålen og Senja.Legge om investeringer fra fossile til fornybare energikilder.

Bli med oss i kampen for et levelig klima og skriv under på www.oljeavhengig.no

Hei, jeg heter ___ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ og jeg er oljeavhengig.

For å unngå uopprettelige klimaendringer kan vi kun forbrenne en brøkdel av all gjenværende kull, olje og gass. De internasjonale klimaforhandlin­gene er preget av en tillitskrise mellom rike og fattige land. Mens det er de rikeste landene som står for de største utslippene, er det de fattigste som rammes hardest av klimaendringene. Utviklingslandene krever rettmessig at de rike landene går foran.

Samtidig som Norge ønsker å ha en ledende rolle i de forhandlingene, har vi gjort oss avhengige av å være en storeksportør av klimagassutslipp i form av olje og gass.

Vi må begynne å tenke nytt. Derfor krever jeg at regjeringen må forplikte seg til å:• Ikkeåpnenyeområderforpetroleumsvirksomhet,

og dermed verne Lofoten, Vesterålen og Senja. • Leggeominvesteringerfrafossiletilfornybareenergikilder.

Skriv under kampanjen på www.oljeavhnegig.no

Fra høstSNU 2009.

RETURADRESSE:CHANGEMAKERKIRKENS NØDHJELPPB. 7100ST. OLAVSPLASS0130 OSLO

Vi gjentar mange års suksess og arrangerer Nord Sør Utviklingsseminar (SNU), for å snu verden på hodet, på Nesodden utenfor Oslo 22. – 24 oktober.

Å delta på SNU er sosialt, lærerikt, gøy og engasjerende!

Du får anledning til å delta på politiske og kreative verksted som er lagt opp både for dem som kan mye fra før og for dem som ikke har så mye bakgrunnskunnskap. I tillegg blir det hygge, under­holdning og tid til å bli kjent med andre engasjerte ungdommer.

Nærmere informasjon og påmeldinger finnes på Changemaker sine nettsider changemaker.no.

Ta gjerne med deg en venn på SNU, om han så må bæres!

HøstSNU på Nesodden

B­Economique