cannabis: kunnskap og metode i · pdf filewaterfall bong gravity bong / ... cannabis: kunnskap...

Cannabis: kunnskap og metode i behandling

Cannabis:

Kunnskap og metode i behandling

Håvard Haugstvedt

klinisk sosionom – fagkonsulent

Er cannabis så farlig da?

Trenger vi et eget tilbud for å

hjelpe folk å slutte å røyke?

Mitt synspunkt som sosialarbeider etter 13 års arbeid i akutt

barneverninstitusjon, døgninstitusjoner i BUP, sosialtjenesten,

oppsøkende arbeid i oslo sentrum og rusbehandling


Hasjavvenning i Oslo

• Team på 3 fagkonsulenter på US

• Lavterskeltilbud: Gratis og ingen henvisning

• 2013: 91 personer i oppfølging gjennom HAP på Uteseksjonen

(hovedvekt mellom 18-24, flest menn)

• Økning i brukere og henvendelser

• Kursing og veiledning av ansatte i HAP-metodikken; både i

kommunen og spesialisthelsetjenesten

• Cannabisnettverk en gang i måneden for ansatte som jobber med

HAP.

• 2014: 82 personer i oppfølging gjennom HAP.

Noe overlapp av klienter fra 2013


Hasjavvenningsprogrammet (HAP)

• Psykolog Thomas Lundqvist. Individuell behandling av cannabisavhengige.

• Å forstå en person som er avhengig av cannabis – dennes måte å tenke på.

• Doktorgrad: Cognetive Dysfunctions in Cronic Cannabis users observed during treatment – an interactive approach.

• Ud af hash missbrug” (Lundqvist og Ericsson, 1995).


Kurs

• Fra 2011-2013: 5 kursrekker. 150 personer fått opplæring. 120 i Oslo.

• Nasjonal kursrekke høsten 2013 (ansatte fra 9 byer og kommuner)

• Høsten 2014: Kurs for ansatte i Oslo og Akershus

(Blant annet 3 ansatte i Vestby kommune)

Noen av tilbakemeldingene fra kursene:

• Bredt perspektiv, prosessorientert, ferdighetstrening

• God scoring, bruker elementer, økt bevissthet.

• Bedre på hvordan snakke med ungdom og mennesker med

cannabisproblematikk, ikke-dømmende anerkjennende tilnærming.


• Over 80 psykoaktive virkestoffer - THC er viktigst av disse i

forhold til rusopplevelse.

• THC = Tetra-Hydro-Cannabinol

• THC finnes i varierende konsentrasjon / styrke i ulike

cannabis-produkter.

• Fettløselig

• CBD = Cannabidiol

Cannabis


CANNABIS-PRODUKTER - HASJ


CANNABIS-PRODUKTER - MARIHUANA


CANNABIS-PRODUKTER - CANNABISOLJE


Side 11

I arbeid med alle andre

rusmidler snakker vi åpent om

inntaksformer, bruksritualer,

effekt av rusmidlene og

faremomenter.

Kan vi gjøre det samme om

cannabis?

I så fall hvorfor / hvorfor ikke?

Innføring i Hasjavvenningsprogrammet – Asker 25.02.2014

Inntaksmåter

Waterfall bong Gravity bong / “røyke bøtte”


Verden går fremover, eller…?


Vanlig e-cigarette Liquid THC vaporizer


Cannabis skiller seg fra andre

rusmidler ved at det virker på to

måter, uten tilsynelatende en

sammenheng for den som

bruker det


Akutt rus Den tilstand brukerne forbinder med hasjrøyking

2 faser i akutt rus:

fase 1: 14-45 min

Fysiske symptomer; hjertebank, tørrhet i munn og svelg, svimmel, lett

hoste, overfølsomhet for lys, rød øyne og blussende hud i ansiktet.

Psykiske symptomer; lett indre uro, rastløshet, lett for å le, snakkesalighet,

føler seg mentalt aktiv og utadvendt.


Fase 2: ca. 45 min til ca. 4 timer

Lykkefølelse

Velbehag

Avslappet, oppstemthet

Sanseinntrykk blir sterkere

Omverden mindre viktig, fokus på indre opplevelser

”assosiasjoner” og ”klare øyeblikk”

Rusens karakter preges av omgivelsene/settingen.

Avslutning av den akutte rus – sultfølelse, mat kick

Etter ca 4 timer går rusen over i en mer passiv tilstand, avhengig av hvor

ofte og hvor mye en røyker.


Kronisk rus

Ved jevnlig inntak av cannabis, f.eks 2 ganger i uka over 9 måneder,

oppstår den kroniske rustilstanden.

Kronisk rustilstand kjennetegnes av lavere energinivå, sløv, trøtt, passiv

og dårligere til å fungere i det daglige.

Etter perioder med jevnlig røyking blir den akutte rus den eneste tilstand

der røykeren føler seg normal.

Den akutte rus får ny funksjon:

Man røyker for å føle seg kvikk,

normal, våken og aktiv


Kronisk påvirket tilstand - Gjennomsnittlig energinivå

Tidligere normaltilstand - Gjennomsnittlig energinivå

Akutt rus Akutt rus Akutt rus Akutt rus


Påvirkning på de kognitive evnene

Hva skjer med tankeprosessene under den kroniske

cannabispåvirkning?

Vår måte og tenke og fungere på i dagliglivet styres av våre kognitive

evner som samlet sett utgjør vår evne til å forstå og erkjenne. Disse

evnene påvirkes og reduseres av røyking av cannabis over tid.


• Språklige evner

• Evne til kritisk refleksjon

• Tankefleksibilitet

• Hukommelse

• Evne til helhetstenking

• Evne til å fornemme situasjoner/orienteringssans

• Gestalthukommelse


Fremre hjernebark –

frontal cortex

Lillehjernen

Motivasjon

Belønningsbanen

Amygdala

Hippocampus

cannabinoidreseptor 1


HAP er en struktur som

skal kompensere for

spesielt en dårlig

fungerende frontallapp

Thomas Lundqvist


Hvordan kommer vi «dit», at

ungdommene tenker og snakker

annerledes om cannabisbruken sin?

Det er som regel en annen historie vi

må jobbe for å få tilgang til som forteller

hvordan cannabis har blitt et problem.

Denne må vi kvalifisere oss til å få høre…


Faktorer ved eller

rundt ungdommen

Relasjonen og

alliansen med

terapeuten

Metoder og

teknikker

Forventning til

effekt av hjelp

40%

30%

15%

15%

”What works in therapy?” Duncan & Sparks 2008


Erfaring fra møtet med

«cannabisrøykeren»:

Stor variasjon i egen opplevelse av problematisk bruk

Motstand mot avhengighetstanken

Vant til legaliseringsdiskusjon

Kompetent på samtaler om cannabis på generelt nivå

Tydelige forventninger om hva vi mener om cannabis

Ukjent med sammenhengen mellom akutt og kronisk ruspåvirkning


Erfaringer fra oppfølgingen

Anerkjennelse av cannabis’ positive egenskaper avgjørende

Skape gjenkjennelse mellom deres erfaring og vår kunnskap

Bruk av bilder, illustrasjoner og grafer: gjøre det abstrakte om til noe konkret

og tilgjengelig

”Vikariere” for redusert korttidshukommelse: Gjentagelser og møtefrekvens

Prognostisering – hva skjer når – forberede den unge

Etablering av strategier

Kognitiv terapi: Hjelpe til å løse opp i tankefaller


HAP tar utgangspunkt i kognitiv

terapi. Samtalestrukturen:

Hvordan har det gått siden sist?

Spesielle situasjoner som har skjedd? Utfordringer? Forandringer?

Hvilke tanker gjorde du deg om disse, og hvordan påvirket tolkningen

følelsene og handlingene dine?

”Oppgaver” fra forrige samtale?

Dagens temaer

Prognose

Nye strategier eller oppgaver

Evaluering


Hva vi føler og gjør, henger sammen med hvordan vi tenker eller

fortolker det vi opplever.

Den kognitive modellen

for tanker og følelse

A Hendelsen / situasjonen

B De tanker vi gjør oss om det som skjer

C Følelser, kroppslige fornemmelser og atferd

D Hvorfor B? (Er mine tanker om situasjonen rimelige?)

E Alternative måter å forstå/tolke hendelsen på

Tankene / fortolkningen

henger sammen med

grunnforståelsen av seg

selv som menneske;

f.eks «jeg er et dårlig

menneske», «ikke

elskbart», «verdiløs»,

eller «jeg er fantastisk»,

«jeg er bedre enn andre»

osv osv



for tanker og følelse Eksempel fra praksis; «Robert som har sluttet 3 uker»

A Var på fest. Reiste meg opp fra sofaen, gikk på kjøkkenet, hentet øl og kom tilbake.

Plassen var da tatt.

B «Ingen ser ut til å merke at jeg er borte»

«Det er ikke sikkert at de egentlig liker meg»

«De vil nok at jeg skal gå»

«Jeg fortjener ikke å være sammen med de andre sånn som jeg er»

C Nedstemt, trist, ensom, grubler

Trakk meg tilbake fra festen

Røykte en joint.

Dette roet tankene mine, og den ubehagelige følelsen av ikke å være god nok ga

seg.

D Kanskje jeg tolket situasjonen utfra tidligere negative erfaringer og overreagerte???

Sårbar / skjør pga slutteprosessen ???

E Dette var ikke gjort med intensjon.

Folk flytter seg på fest.

Kanskje noen ville sitte ved siden av meg og ville prate med meg når jeg kom

tilbake.

Kan hun som satt seg på plassen min likte meg??

Grunntanke om seg selv:

Ikke bra nok

Et dårlig menneske

En som mislykkes alltid



for tanker og følelse «Andre, hatt pause i 1 uke fra røykingen»

A Kjæresten hans minner han på flere ting han må huske den dagen, av

praktisk gjøremål og oppgaver hjemme.

B «Tror hun at jeg er dum?»

«Tror hun at jeg ikke klarer å huske noe som helst?»

«Hun respekterer meg ikke. Tror hun bestemmer over meg»

«Jeg lar meg faen ikke bli snakket til på den måten der»

C Følelser: Irritasjon, sinne, voksende raseri

Atferd: Kjeftet på kjæresten. Skjelte henne ut foran naboene på vei ut av

døra.

D Tankene er urimelige. Kjenner seg skjør og utsatt om dagen.

E Savner røykingen, sliter med å ha gitt det fra seg

Abstinenser; irritasjon, konflikter, «kort lunte», dårlig impulskontroll og

problemløsningsevne

Grunntanke om seg selv:


Abstinenssymptomer

(Behavior Checklist Diary (BCD)) 0 – Ingen 1 – Mild 2 – Moderat 3 - Alvorlig

1. Skjelving 1

2. Nedtrykthet 1

3. Nedsatt apetitt 1

4. Kvalme 0

5. Irritabilitet 2

6. Søvnproblemer 2

7. Svette 0

8. Sug etter hasj 1

9. Rastløshet 3

10. Nervøs /

engstelig 2

11. Økt aggresjon 2

12. Hodepine 2

13. Magesmerter 2

14. Merkelige/ville

drømmer 3

15. Økt sinne 1

SUM totalt: 23


BCD

1 uke uten 34

2 uker uten 23

3 uker uten 20

4 uker uten 13

5 uker uten 13

6 uker uten 9

7 uker uten 4

8 uker uten 5

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1 ukeuten

2 ukeruten

3 ukeruten

4 ukeruten

5 ukeruten

6 ukeruten

7 ukeruten

8 ukeruten

0

5

10

15

20

25

30

35

1 ukeuten

2 ukeruten

3 ukeruten

4 ukeruten

5 ukeruten

6 ukeruten

7 ukeruten

8 ukeruten

VAS/ORS

1 uke uten 20,4

2 uker uten 19,1

3 uker uten 20,5

4 uker uten 26,9

5 uker uten 25,5

6 uker uten 26,1

7 uker uten 30,3

8 uker uten 32,2


SCL25 - Mann 27

Før HAP 2,45

Etter HAP 1,6

HSCL – 25 Kortversjon av SCL90

Omhandler psykiske plager, hovedsakelig knyttet

til angst og depresjon.

HSCL-25 registrerer psykiske plager i en generell

forstand. Hvert spørsmål skåres med verdier fra

1 (ikke plaget) til 4 (veldig mye plaget).

Cut-off: For SCL-15 har det blitt anslått at de

som får en gjennomsnittsverdi på 1,75 eller

høyere har symptomer på psykiske plager


0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

Før HAP Etter HAP

Kan vi være litt lekne, da

vi snakker om endring?


• Kunnskap om cannabis – bruk og virkninger

• Akutt og kronisk rus

• THC i hjernen

• De kognitive evnene

• THC-kurven, og de 3 fasene i avvenningen

• Verktøy i samtalen; prognostisere, illustrasjoner, reflektere, skjemaer

• Positiv og nysgjerrig fremgangsmåte

• HAP er basert på kognitiv terapi – basiskunnskap om dette

Viktig for å drive hasjavvenning


Spørsmål?


Side 43


Håvard Haugstvedt Klinisk sosionom Fagkonsulent på Uteseksjonen Telefon: 974 26 708 Epost: [email protected]

Takk for meg


cannabis: kunnskap og metode i · pdf filewaterfall bong gravity bong / ... cannabis: kunnskap...

Documents