bygdabladet mars 2011
DESCRIPTION
Bygdabladet for Beitstad. Mars 2011.TRANSCRIPT
Mars 2011 NR. 3. 21. ÅRGANG Løssalg kr. 30,-
Mandag - fredag 10-16, lørdag 10-14 Tlf: 74 14 85 90 E-post: [email protected]
Postgiro: 0532.14.16197 www.beitstad.no
Bygdabladet trenger din støtte: Kontonr.: 0532.14.16197
Les mer side 2 Les mer side 12 Les mer side 20
Les mer side 16
Beitstad songlag på tur med Hurtigruta.
Karneval på Lagatun Lefsekurs Årsmøte Beitstad IL
2
Utgiver:
Bygdasentralen i Beitstad
Arbeidskomité:
Frivillige: Hugo Bulling , Jarle
Kjeldseth, Dag Haugen
Reidun S. Bartnes og
Grete Folden.
Annonsepriser:
kr. 1.280,- for 1/1 side
kr 640,- for 1/2 side
kr. 320,- for 1/4 side
kr. 160,- for under kvartside
kr. 40,- for kjøp/salg/familie
= inkl. mva.
Neste utgave kommer:
April 2011
Frist for annonser og stoff:
25.04.2011 (2. påskedag)
Stoff kan leveres til
Bygdasentralens postkasse, samt
på e-post til:
Alle som ønsker kan skrive/lage
reportasje til Bygdabladet. Hvis
det ønskes noen til å dekke en
sak; ring 74 14 85 90
Trykk/layout:
Årsmøte i Beitstad IL Tekst/foto: Jarle Kjeldseth
Maren Svarva fikk tildelt Reidar Rostad’s minnepokal på årsmøte i Beitstad IL den 9.
mars. Maren har vært blant de beste i fylket i ski og friidrett siste sesong, har også vært
med på beste oppvisningstropp på gymnastikkfestivalen i Nord-Trøndelag de to siste år.
Maren er også med på flere lagidretter så det var fortjent at hun fikk pokalen i år. Hun
vil også få en mindre pokal til odel og eie. Gratulerer !
Det var 11 personer som møtte pluss to ved pokalutdelingen.
Det ble lagt fram fine årsmeldinger og regnskap som viser god økonomi i både hoved-
lag og grupper. Regnskapet viser at laget har styrket sin egenkapital med ca. 139.000,-
siste år slik at samlet egenkapital er på ca. kr 311.000,-.
Styret i 2011: Åsbjørn Eide - leder, Espen Saugestad, Hege Aunan, Maj Britt Ravlo,
Jarle Kjeldseth. Ny varamedlem er Snorre Tessem.
Repr. til styret i Beitstadhallen: Pål Størvold med Ove Hammer som varamedlem.
Gruppeledere: Turn – Gunn Marit Kvernland. Friidrett – Hege Inderberg. Ski – Jarle
Kjeldseth.
Foto viser Hans Foosnæs
som overrekker Reidar
Rostad's minnepokal til
Maren Svarva.
3
-en side utviklet i samarbeid mellom skolens elevråd, Foreldrenes arbeidsutvalg og Bygdabladet
Husk å logge inn på skoleportalen en gang i blant. http://portal.steinkjerskolen.no
2.trinn på Eldresenteret 2.mars
Etterpå sa vi navnet vårt og hvor vi bor i Beitstad i mik-
rofon. Vi så at noen av de eldre nikket gjenkjennende til
etternavnene våre.
Tilslutt så fikk vi en praterunde med noen av kaffegjes-
tene . Noen var så heldig at de kjente noen av de eldre
også.. Lederen Mari Schjetne syns det var fint at vi kom.
På Beitstad skole har vi i flere år hatt tradisjon for at
klassene går en tur på eldresenteret. Der underholder vi
for pensjonistene som har kaffe på Tjonstu. 2.mars var
det 2.trinn sin tur.
I forkant hadde vi øvd inn noen sanger. Dessuten så
leste vi et vers om tallene 1 – 20 som læreren vår har
lært av sin farmor på 97 år.
Dette er verset som er ” gammeldags ”
1 og 2 gjor’ ein sko
3 og 4 gjor ’ ei slir’
5 og 6 gjor’ ei glæks ( revsaks )
7 og 8 gjor’ ei pott( e)
9 og 10 kvesta vi’(e)
11 og 12 sopa golv
13 og 14 lett opp porten
15 og 16 sala på hesten
17 og 18 (leses aten ) gikk på gaten
19 og 20 ( leses tju) leidd ei ku, over ei bru, og følld
aill troillkjærringan i ei stu’
Sagt av elevene :
” Det var artig å synge på Eldresenteret .”
” Jeg sang for oldemora mi ”.
” Det er artig at de som bor der likte at vi kom ”.
” Det var koselig å sitte i fanget til Ruth .”
” De gamle var snille.”
” De gamle syns vi var flinke ”.
4
BYGDAKRYSSORD
Kryssordet er fylt ut av:
————————————— Svarfrist: 25. april 2011
BARNEKRYSSORD
1 2 3 4
5 6 7
8
9 10
11 12 13 14 15
16 BK 17 18
19 20
21 22
23
24
Kryssordet er fylt ut av:
———————–————— Svarfrist: 25. april 2011
1 2 3 4
5 6
7 8
9 10 Barne kryss 11
12 13 14 15
16 17 18
19
20
Svarkupong:
Hvilken fugl er dette?_______________
Navn:_____________________________
Siden er laget av: Hans Tore
Berg (kryssord)
Torgeir Tessem (Konkurranse)
Løsning kryssord
Vannrett: 1.Leketøy
5.Grei
7.Treslag
8.Renn
9.Tagg
11.Naboer
12.Ikke på
13.Jakte
16.Sitte
17.Dyr
19.Plagg
20.Dameklær
Loddrett: 1.Mot
2.Elver
3.Ende
4.Skoleoppgave
5.Rydde
6.Tillater
9.Tøff
10.Trykksak
13.Leketøy
14.Ekkel
15.Løsning
18.Sitter
Loddrett: 1.Transportmiddel
2.Telenett
3.Artigmann
4.Samtidig
5.Fotsåle
6.Greit
7.Mannsnavn
10.Retning
12.Rekke
13.Bestandig
14.Tente
15.Treslag
16.Arrivere
18.Interne
19.Aske
20.Ledd
22.Avis
Vannrett: 1.Hovedstad
5.Takprodusent
8.Meteor
9.Dytte
11.Elte
14.Øy
16.Grønnsak
17.Dreie
19.Munnfull
21.Værtype
23.Be
24.Omgjorte
5
Send svar på kryssord og ‖Hvilken fugl er dette?‖ til:
Bygdabladet for Beitstad, Vellamelen 47, 7730 Beitstad
”Hvilken fugl er dette?” kan også besvares på
www.beitstad.no Klikk på bildet under ”månedens kon-
kurranse”, eller på e-post til [email protected].
Premier - utleveres ved henvendelse Bygdasentralen. Kryssord: Varer fra Hobbylaget eller bakervarer verdi kr. 150,-.
”Hvilken fugl er dette?” - bakervarer verdi kr. 100,-
Svaret på konkurransen siste måned var: Gråspett
Vinner er: Kristin Krogstad
Vinner av Bygdakryss: Ella Brit Veksetmo Svarte
Vinner av Barnekryss: Pål Veksetmo Svarte
Vinnere kryssord og ‖Hvilken fugl er dette?‖ Hvilken fugl er dette?
Hugo
Betraktninger fra Bartnes Når det herre skrives har vi ein – ætti årstida – fresk vèrtype utom husnåvin. Da vèrkaill’n på TV meildt vindstyrke
tyve så for’n itj med laust prat! Prognosan om store nedbørsmængda og flomfare va òg håillbar, så no har rægn og
hæggel musisert på væstvinduet, mens lause gjænstainda har hamna på nye plassa. Neom huset vårres har ei ræms
roinnbaillplast på 12-13 meter laga Beitstans længste vempel fra ei rogn som står i plænkaint’n.
På veia og høstpløgd åker har nedbør’n motsatt verskning; veian bli uflat og pløya bli flat.
NRK skråstrek trondelag va ut ætti beskrivelsa tå dårlig veia førri vækka, og e dæm heildig kain dæm muligens vår-
rå ferdig med å lesa svaran utpå haustparten nån gång.
Kor veigrus’n og toppan tå plogfuran hamne hæn e det ingen tvil om når main tar ein titt på fjor’n. Dein likne mæst
på ærtersuppe no om da’n.
Vi får bærre håp at itj møkkavere har laga store problem fer sprovbyggjin – som ska arrangsjer NM i hopp te hælga.
Æ har intrøkk tå at det har ein tændæns te å vårrå snøsmelting eiller vijnn og vèrproblem kvar gång store idrættsbe-
givenheita bli lagt te Nord-Trøndelag, men kjeinne æ sprovbyggjin rætt så bli det hoppreinn – og i Steinfjellet e
main sjeld’n plaga med skaidd, så pulikum vil få aille muligheita re å sjå hopperan.
Når æ mot slut’n tå månans betraktning sætt mæ te å lesa gjennom ka æ har skrevvi, så bli æ litte flau. Det e itj min
– eiller vårres – tur te å klag på vère. Men det e så rart med det; vi har itj verri plaga med jordskjælv eiller tsunami i
dein tia vi har skrevvi historia vårres, så det bli fer stort og nærmast ubegripelig fer oss. Kanskje e det kynisk, men
de flæstan tå oss e meir opptatt tå framkommeligheita på vei’n - - -
Mange bekker små i Yttervikbakken
mandag 21.03.11.
6
Fastelavn, ris og gamle skikker Tekst/Foto: Hugo Bulling
Det de fleste av oss i dag forbinder med fastelavn er vel feittirsdag og sanitetens bjørkeris med farga fjær.
Men mange andre skikker – særlig i den katolske kirka – er knyttet til fastelavn.
Navnet har sin opprinnelse i gammel tysk , vastel
-avent, og betyr kvelden før fasten, men brukes
gjerne om de tre siste dagene før fasten begynner
på askeonsdag (som er 40 dager før palmesøn-
dag). Blåmandag har egentlig sitt navn fra en
skikk i den katolske kirken med å dekke alteret
med et blått klede denne dagen, men ettersom
fastelavnssøndag også var dagen for utstrakt fes-
ting, har blåmandagsbegrepet blitt synonymt med
dagen derpå. Hva feittirsdag og askeonsdag står
for ligger vel i navnet. Karneval er også knyttet
til fastelavn og kommer av carne valis som betyr
“farvel kjøtt”.
Riset er en skikk som har sin opprinnelse i he-
densk tid, og stammer fra en vårfest, en fruktbar-
hetskultus hvor riset var livskvisten som ble
brukt på unge kvinner, dyr og trær.
I dag kommer riset fra kjelleren i Solvang, der
sanitetsdamene i flere år har møttes for å bunte
fastelavnsris som blir pyntet med fargede fjær.
Også i år ble denne skikken holdt ved like, og
den første hilsen fra våren – med nyutsprungent
bjørklauv - har sikkert dukket opp hos de fleste
som har kjøpt risbuketter av Beitstad Sanitetslag. Bjørg Inderberg fester fjær på bjørkeriset.
Halldis Wiseth, Othelie Sæter og Liv Astrid Bartnes.
7
Tekst:Hugo Bulling
Råd for uråd
Blant gamle papirer dukket det her om dagen opp ei bok med navnet ―Resepthåndboken‖. Innholdet var
mulige løsninger på hverdagens små og store problemer, og vi tar med noen her. Kanskje de til og med har
noe for seg?
Fjerning av oljemalinglukt: Sett opp flere baljer med vann og hold rommet stengt noen timer. Vannet oppsuger da
lukten fullstendig.
Hvite pelser(!) rengjøres best med bensin og magnesia, som man rører ut til en grøt. Når man gnir inn skinnet der-
med bør man være forsiktig for ildsfaren er meget stor. Pelsen henges siden ut i frisk luft til bensinlukten forsvinner
og piskes så til all magnesia er borte.
For sterkt saltet mat: Har man kanskje saltet maten for mye, kan man legge en sølvskje i kokekaret under kokning-
en. Saltgehalten minskes da uten å skade verken maten eller skjeen.
Stearinlys drypper aldri om de en times tid får ligge i saltvann og siden tørre godt.
Håret legger seg pent og glatt om man etter vaskingen inngnir det med eggehvite som piskes til den blir stiv.
En meget enkel måte å pusse sølvtøy er å legge en aluminiumsting, for eksempel et kasserollelokk, i bunnen på en
balje kokende vann og siden legge sølvet deri. Aluminiumsgjenstanden drar da til seg alle forurensninger på sølvet
uten at den tar skade av det.
Rengjøring av kopper- og messingkar: Et meget bra og billig middel er å avkoke surkål og rengjøre karrene med
vannet av denne.
Vinduer holder seg lenger rene på innsiden: Legg noen brennesler i regn-
vann. Rengjør siden glassrutene med dette. Sist vasker man med rent vann.
Flanell som er gulnet av elde kan bli fin om man vasker den i 70 gr. amoniakk
og 5 liter fint såpevann.
Blendende hvitt tøy: Tøyet kan bli hvitt på mange måter. En måte er å legge
det i bløt i såpevann og ¼ l. bensin. Dette gjelder hvis det er mye skittent.
En annen måte er å legge det i bløt i 30 l. vann og en kaffekopp boraks. Vasken
blir billig ved denne vaskemåten.
En tredje måte: En pakke blåhvitsåpe, 100 gram terpentin og 20 g. spritopplø-
ses i 25 l. vann.
En fjerde måte å vaske på er å legge sitronskiver i vannet når klærne kokes.
Vi må legge til at utprøving av nevnte råd gjøres på eget ansvar!
Fra før i tida
Har du gamle bilder, eller en historie fra før i tida, så send det gjerne inn til oss.
8
Farvel, og på gjensyn
Tekst: Monica Irén Solberg Susegg / Jo Kristian Kvernland
På kort tid ble Thormod Høyen (Thormod Prest på folkemunne) en folke-
kjær favoritt som beitstøingene trykket til sitt bryst. Nå er vikariatet over,
men Beitstad har ikke sett Thormod for siste gang.
Thormod Prest tok Beitstad med storm. Sammen med soknerådet, som
han berømmer for entusiasme og engasjement, fikk han besøkstallet på
gudstjenestene til å gå fra 15 til 500. Han tok med seg glede inn i kirke-
rommet.
- Vår Herre, som har skapt det hele, skapte også latteren, forteller han som
vanlig i en ivrig og entusiastisk tone.
Gode minner
Thormod Høyen holder nå til i Ilen menighet, etter å ha vært prosti-prest i
store deler av Innherred siden 2008. Han har reist rundt i fylket å holdt
gudstjenester for mange små og store menigheter, men det ble noe spesielt
med Beitstad. Og han har mange gode minner fra tiden han fungerte som
fast vikarprest i kirkesoknet.
- Det som er spennende på Beitstad er evnen til å tenke nytt og annerle-
des. I stedet for å legge ned, måtte vi legge om gudstjenestene.
Åh, Rosenborg!
Kirken ble fylt med latter, utradisjonell sang og glede. Thormod oppdaget
at entusiasmen og troen til menigheten ikke nødvendigvis ble vekket av gamle tradisjonelle salmer, men med noe
annet og kanskje også magisk: RBK.
- Når folk skulle synge en tradisjonell salme, så sang de ikke. De kunne ikke teksten og turte ikke å synge. Det var
grunnen til at jeg begynte å synge Rosenborg-sangen. Jeg ville høre om folket faktisk kunne synge – og det kunne
de, sier Thormod og smiler.
Beitstad menighet har sjelden fått så mye oppmerksomhet som etter ”Rosenborg-gudstjenesten”. Videoen av menig-
heten som stemmer i supportersangen dro som en farsott over internett, og ble hyllet av ballklubben selv.
- Da ble også salmesangen etterpå bedre. Folk turte å synge, ordentlig.
Påfyll, takk
- Som Guds barn er vi hver vår eikert på et hjul. Så kjenner vi på livets slitasje - berøringspunktet mot bakken – så
må du inn å få påfyll. Kirkerommet kan være et sted for det.
Og påfyll får man av Thormod Prest. Ved å la kirken bli mer tiltalende for de nye kirkegjengerne fikk han respons.
Og ønsker om mer påfyll.
- Da hele menigheten den 6. mars sang i Beitstad kirke, satt det 300 stykker der. En av de som skulle synge sa: "Du
må no snakk litt Jesus å", sier en fornøyd prest.
I den stille kveld
Thormod forteller om mange varme og gode minner i Beitstad, men spesielt én opplevelse holder han kjær.
- Det var julaften 2009. Vi monterte en høyttaler ved inngangen og spilte ”I den stille mørke kveld”, mens lysene var
tent på kirkegården og folket kom til kirken. 40 fakler tok imot menigheten, før de gikk inn i et kirkerom som var
mørklagt, kun lyst opp av 300 levende lys - også sang vi. Det var en spesiell og god opplevelse.
Ikke farvel
På Ilen Menighetsblads forside er det bilde av en blidspent prest sammen med overskriften ”Velkommen”. Thormod
Prest er ansatt i Ilen, og skriver at hans ønske for søndagene fremover er fullsatte tribuner på Lerkendal og fullsatte
kirkebenker i Ilen.
Men selv om han nå blir ønsket velkommen et nytt sted, tar han ikke avskjed med Beitstad – han sier bare ”På gjen-
syn!” og avslutter med et råd til menigheten i Beitstad.
- Slukk ikke lyset vi tente – la det skinne i respekt, kjærlighet og omsorg.
Thormod Høyen
9
Sanggudstjeneste
Tekst/foto: Jarle Kjeldseth
Søndag kveld, 6. mars, var mye
av bygda’s sang og musikkref-
ter samlet I Beitstad kirke.
Songlaget og blåsere fra horn-
musikken og ikke minst, Tor-
mod Høyen og Rune Paulsrud
underholdt i vel en time. Tor-
mod ”prest” var inspirert av
trøndernes innsats i VM på ski
og startet med ”Seiern er vår”.
Deretter overtok Kjell Haugan
og Beitstad songlag, og godbiter
kom i tur og orden, til Tormod
Høyen og Rune Paulsrud av-
sluttet med å synge i lag.
Thormod synger og spiller
sammen med koret
Fra venstre Dag Haugen, Grete Moe Gulling, Ove Hammer, Oddvar Fosdalen, Hallvar M Klæth, Ole
Gulling, Kristian Kvernland, Solveig Wennevik
Årsmøte i Jadarheim Grendehus Tekst:Arild Sandstad
Årsmøte i Jadarheim Grendehus ble avholdt 22.mars. Nytt styre ble: Leder Jo
Kristian Kvernland med styremedlemmer: Bjørn Haugnes, Ida Westerhus,
Tore Paulsrud og Ole Marius Opheim.
Aktiviteten i Jadarheim er stabil, og økonomien likeså. Det nye styret håper
på mye aktivitet i det kommende året, og ønsker innspill fra bygdafolket.
Likeså håper vi at alle vil stille opp på dugnader for å holde huset i hevd.
Spørsmål angående utleie kan fortsatt rettes til Arild Sandstad, tlf 982 22 914.
Jo Kristian Kvernland
10
Arbeidsuke på Beitstad Bygdasentral (1) Tekst/foto: Fredrik Langseth
Jeg heter Fredrik Langseth og har hatt
arbeidsuke på Beitstad Bygdasentral
gjennom Egge ungdomskole.
Jeg har fått innblikk i hvilke arbeidsoppgaver
de har her, og hvordan det er i arbeidslivet .
En av oppgavene jeg fikk var og lage en
artikkel om hva jeg har holdt på med.
På Bygdasentralen har jeg bakt litt kaker,
laga vaffel og vært på kontoret i 2.etasjen.
Her gjorde jeg en del kontorarbeid, som
utsendelser av papirer og jobbet med å lage
en side for Bygabladet.
Jeg var en tur ute og tok noen bilder til
Bygdbladet og her er resultatet:
På skolen er jeg med i en bedrift som heter
Subudum.
Der tar vi bilder og lager kort som vi selger.
Vi er elever som er med i denne bedriften.
Vi som er med liker å bruke fotoapperatet.
Av bildene lager vi fine kort.
Vi har vært med på ungbiz messa i Levanger,
og der vant vi 2.plassen for beste logo og fikk
500 kr til bedriften vår.
Her er logoen vi vant med
Her steiker jeg vafler
som skal selges på kafeen
11
Arbeidsuke på Beitstad Bygdasentral (2) Tekst:Melissa Nachtigall
Jeg heter Melissa Nachtigall. Jeg
hadde arbeidsuke på Beitstad
Bygdasentralen gjennom Egge
Ungdomsskole. Jeg har sett
hvordan det er her, og hva man
gjør her. Det var interessant å se
hvilke arbeidsoppgaver de har.
På Bygdasentralen har jeg laget
vaffel, bakt brød og lefser, og jeg
har gjort noe kontorarbeid. Jeg
har også solgt vafler og kaffe -
det var fint.
Melissa Nachtigall har
bakt nydelig pizza.
Miljøgate gjennom Vellamelen Tekst/foto: Grete Folden
Torsdag 10. mars var det befaring der Statens vegvesen møtte næringsdrivende, naboer og formannskap for å disku-
tere hvordan trafikksikkerheten kan bedres på fylkesvei 17 gjennom Vellamelen.
Planene for strekningen nord for brua over Moldelva er avklart, og arbeidet der vil bli satt i gang til sommeren. Om-
rådet sør for brua inneholder i den opprinnelige planen en del punkter som ikke vil gi gode løsinger for området.
Dette området ble derfor tatt ut av planen i første omgang, slik at en kunne prøve å finne bedre løsinger.
Olav Morten Ressem fra Coop Steinkjer, Brita og Kjell Haugan, Ole Kristian Sem og Grete Folden fra Bygdasentra-
len fremmet synspunkter de hadde på denne saken, og var alle godt fornøyd med den dialogen de fikk med Statens
vegvesen og formannskapet.
Etter befaringen vedtok et en-
stemmig formannskap å sende
saken tilbake til Statens vegve-
sen med en del innspill til hvor-
dan problemene på Vellamelen
bør løses.
Det foreslås at området ovenfor
busslomma/parkeringsplassen
sør for Bygdasentralen brukes
til parkeringsplass. Det vil gi
bedre plass til busslomma, som
foreslås å bli på samme sted
som i dag. Det foreslås også at
veitraseen til Yttervika endres
slik at det blir lettere å kjøre
opp. Det legges også opp til at
alle naboer må bli hørt i det
videre arbeidet.
12
Kurs i ―læms og potetkak‖ Tekst/foto: Hugo Bulling
Tirsdag 22. mars ble et kurs i baking avsluttet. Kjøkkenet i Bygdasentralen har vært arena for fem framtidi-
ge ―læms og potetkak‖-bakere som har møttes fire timer pr. kveld de tre siste tirsdagene under kyndig veile-
ding av Gudveig Nortug og Brita Holan.
De to første kveldene hadde “læms” stått på programmet,
mens potetkaka var under kjevle og på takke da Bygdabla-
det var på besøk. De to instruktørene deler på oppgavene;
Gudveig Nortug lærer fra seg om kjevling, mens Brita ser til
at stekinga går riktig for seg. For Britas del, er dette første
kurset som instruktør, men hun har lang erfaring i baking,
også for Bygdasentralen/Frivilligsentralen.
Gudveig kan fortelle at hun baker på 17. året for Bygda-
sentralen, og at dette er hennes fjerde kurs som instruktør.
Alle kursene har vært fulltegnet (tydeligvis et populært
tiltak), og selv om hun ikke har lovt ut noe, så ser ikke
Gudveig bort fra at det kan bli flere kurs i framtida.
Damene som er i sving ved bakstefjøl og takke er skjønt
enige om bra utbytte av kurset, og for oss virker det som
både trivsel og humør er med til gangs. Vi får høre at
potetkaka er enklere å kjevle enn lemsa, at man koster av
mjølet for at ikke potetkaka skal bli for tørr og at dette er
veldig artig!
Det viste seg at vi hadde timet reportasjeoppdraget bra;
da vi var i mål med fotografering og småprat, var det tid
for kaffepause – som vi ble invitert til. Og vi kan bekrefte
at potetkaka som ble servert herved har fått kurskarakte-
ren “bestått med god margin” – fra Bygdabladets
utsendte.
Elin Vestrum
Karen Giskås
Ragnhild Gjetvik
Gudveig Nortug
13
Etter to reiser til USA i det siste tiåret, først til Colorado i
2004, og seinere i 2009 til Minnesota og Dakotastatene,
har det tatt litt tid å fordøye de voldsomme inntrykkene
som slett ikke har passa inn i opplevelsene fra barndom-
men da faren min leste på sengkanten fra James
Fenimore Coopers indianerfortellinger. Ikke originalene
med lange og dvelende naturskildringer som romantikken
krevde tidlig på 1800-tallet, men redigert ned til hand-
lingsmetta og nervepirrende lesing om brytningsområdet
mellom sivilisasjon og ukjent villmark. Både stor og liten
nøt disse lesestundene og de ble stående som sentrale
tema å bruke fantasiene på. Allerede her i disse historiene
møter vi på de store utfordringene dette nye landet hadde
i møtet mellom nybyggerne fra ”den gamle verden ” og
indianerne i å tilpasse seg hverandre. Her i disse romane-
ne møter vi på de utdøende mohikanerne, i romantisk
tradisjon the Noble Savage, kloke og ærverdige indianere
som er åpne for den nye verden, men også kritiske. Det
skulle bli mange stammer som skulle gå til grunne i mø-
tet med griske og materialistiske nykommere. Huronene,
som vi blir kjent med i bøkene til Cooper, er the
Bloodthirsty Savage som kaster seg ut i kampen mot inn-
trengerne, og gikk sin sikre undergang i møte. De holdt
til i skogene vest for New York, og der er det ingen i
dag….Nord for Mexico har det neppe vært over 2 millio-
ner indianere og antallet stammer skal ha vært rundt 300,
sier ekspertene. I dag er det bare 900000 igjen, og stam-
metallet har gått kraftig ned. Spanjolene, i sine nedskriv-
ninger, uttrykker irritasjon over antallet indianere i
California, og ikke minst, alle språkene som ikke hadde
mye felles. I dag er det meste borte.
Den siste typen av indianere som ofte blir nevnt, dessver-
re, er the Whisky Indian, og dette er et av de sørgelige
kapitla i immigrasjonshistoria. Alkoholen ble et nytt be-
kjentskap i møtet med” den hvite mann ”og ofte brukt
under signeringa av avtaler mellom partene, og ble etter
hvert en forbannelse og en fornedrelse. Da nordmenn og
andre europeere kom til prærielandet, sultne på jord og
en bedre tilværelse, fant de et svartjordsområde uten
stein, bare til å stikke plogen ned i. Disse nykommerne
syntes det var merkelig at indianerne ikke kunne slå seg
ned og dyrke jorda, her var det jo nok til alle. Men urbe-
folkninga her dreiv ikke med jordbruk, til nød noe som
trengte svært kort vokstid. De fulgte bisonflokkene rundt
på prærien og så på jorda som hellig og ukrenkelig. Å
kutte graset var som å skjære håret av Moder Jord. De
var også uforståelige til de nye menneskene som ville
lage traktater om retten til land. For dem var dette med
eiendomsrett uforståelig, og at land var noe en kunne kjø-
pe og selge, var et sikkert tegn på mangel på klokskap.
Dette området var nemlig stort nok for alle! At de skulle
komme til å ta feil, var ikke like lett å se da.( Meir om
dette i ” Black Elk Speaks”)
Indianerne på prærien var stadig på flyttefot, og dette
gjorde dem mindre sårbare for angrep fra andre stam-
mer . Her herska det ikke alltid bare idyll, og fiendene
var ofte de samme stammene. Mandan-indianerne som
budde i nærheten av Fort Lincoln og som var den militæ-
re utposten til den berømte general Custer. (Han skulle få
en brutal død ved Little Big Horn (Montana 1876) ), er et
godt eksempel. Ved å være fastboende og drive med
jordbruk, ble de oftere utsatt for angrep fordi de var lett å
finne. At nye sjukdommer fra den gamle verden også tok
knekken på mange stammer, er en realitet, og i dag er
det bare stedet Mandan i nærheten av Bismarck, ho-
vedstaen i North Dakota, som minner oss om deres eksis-
tens. Som et lite eksempel på interne stridigheter, vet jeg
at noen mandan-indianere var kokker for de indianerne
som var alliert med Custer ved Little Big Horn. Det var
gamle fiender av siouxene som for eksempel pawneer og
cree-folket. Mandanene tilhørte nemlig the Sioux Nation
og fikk ikke lov til å delta i striden. Trolig en klok avgjø-
relse da siouxene på prærien skulle komme til å ta en
knusende seier over Custer, en de av sjeldne i kampen
mot inntrengerne.
Prærien blir ofte framstilt som områder som hadde vært
forbeholdt indianerne i evindelige tider . Men de aller
fleste er opprinnelig skogindianere som først rykka inn
på de store slettene på 1700-tallet da hestebruken (helst
ponnier) ble vanlig. Bisonjakta ble sentral, men indianer-
nes nærvær på prærien hadde ingen lang tradisjon før ny-
byggerne kom.
De første norske nedtegnelsene om livet på prærien som
jeg husker å ha lest, fra Wisconsin rundt 1840, synes ikke
å preges av stor redsel for indianere. Det fins eksempler
på nordmenn som åpner heimene for dem, og etter hvert
finner vi også avtaler mellom partene som blir respektert.
Dessverre, så skulle de fleste traktatene bli karakterisert
som ”a story of broken treaties”. Jeg tror nok en del av
avtalene hadde gode intensjoner, sjøl om det også var
noen som ville kvitte seg med disse primitive og plag-
somme villmennene…
Thomas Jefferson, USA`s tredje president og kjent for
uavhengighetserklæringa, foreslo ca.1800 å gi indianer-
ne et fritt område vest for Mississippi, men ingenting
skjedde egentlig. Det som etter hvert skjer, er at ubegri-
pelig store horder av nybyggere ingen kunne forutse,
strømmer inn på prærien. Ukontrollbar nybygging brer
om seg i et usedvanlig høgt tempo og indianerne trenges
bort fra det som de mente tilhørte dem. Såkalte squatters
som tar seg sjøl til rette, skaper ikke stor respekt blant
urinnvånerne, og dette fenomenet kan du lese meir om i
Rølvaags ” Giants in the Earth”.
Fortsettelse følger i neste nummer av Bygdabladet……
‖BRÆV IFRÅ JUNAITEN‖ Tekst/foto: Arvid Løfblad
14
ÅRSMØTE I BEITSTAD SANITETSLAG Tekst: Bjørg Ingerberg
Torsdag 3. mars var det årsmøte i Beitstad Sanitetslag på Bygdasentralen.
Årsmeldinga viste at 2010 har vært et aktivt år med mange arrangementer. Som vanlig de siste åra, deltok laget på
Steinkjermartnan med bod og loddsalg. Dette var den største inntektskilden, og ga ca. 40000 kr i netto inntekt.
Mange i nærmiljøet har nytt godt av det Saniteten har bidratt med. Her kan nevnes håndklær til alle nyfødte, skole-
lunsj for elever på Beitstad og Moen skole, kirkekaffe på Allehelgenssøndagen, samt pengegaver på 10000 kr øre-
merket utstyr til skiavdelinga ved Beitstad IL og 10000 kr til Bartnes Grendelag for sliping av golv og opprusting av
utearealet ved Solvang Grendehus.
Sammen med andre sanitetslag i Steinkjer ble det arrangert “Jentedag” for ca 150 jenter i 10. klasse. Et slikt samar-
beid er det også om å betale skolegang for ei jente, Emine, som bor i Kosovo.
Av arrangementer for medlemmene, kan nevnes sopptur, avleggermøte og mannekengoppvisning.
Saniteten har også tradisjoner for å støtte forskning av flere alvorlige lidelser, f. eks kreft. I 2010 ble det bevilget
22000 til NKS sine forskningsfond.
Etter valget blir styret i Beitstad Sanitetslag som følger:
Leder: Ikke valgt. (Brit Kolstad tar seg av post og lignende)
Kasserer: Haldis Wiseth
Sekretær: Bjørg Inderberg
Styremedlemmer: Anne Berit Løfblad (ny), Brit Kolstad, Solfrid Bulling,
Ragnhild Skei
Avgående leder, Liv Astrid Bartnes, mottok gave for godt utført arbeide gjennom 8 år. Bjørg Landsem fikk også
gave for å ha gjort en god jobb som styremedlem i 4 år.
Etter selve årsmøtet var det fin underholdning av søskenparet Sara og Siv Ressem og Gunnar Erling Larsen.
Fylkesleder Undis Westerhus orienterte om aktuelle NKS-saker. Hun uttrykte bekymring over at laget foreløpig står
uten leder, og at medlemstallet ser ut til å gå nedover.
Et framtidig ønske til slutt må derfor være at flere støtter opp om alt det positive Saniteten bidrar med, og
derfor melder seg inn i Beitstad Sanitetslag.
BARNE– OG FAMILIEDAG I SPROVA
Den 26.-27. mars arrangeres det NM i Sprova, og i den forbindelse oppfordrer NM-komiteen og Kortebbgåsas ve &
vel alle barn og unge i Beitstad til å ta turen til Sprova for å oppleve norges beste hoppere.
Lørdag 26. mars arrangeres det barne- og familiedag hvor det blant annet vil bli trylleshow med Brian og Boje
Hoseth, samt muligheter for å prøve seg på aking, kuleløyper og skileik i forkant av hopprennet. Dørene åpner
kl 11.30 – show kl 12.00 – hopprenn kl 15.00.
I forhold til skileiken vil det være noe utstyr til utlån, men det oppfordres til at barna har med eget utstyr.
Barn under 13 år har gratis inngang, mens alle fra 13 år må betale inngang på kr 100,- (gratis hvis du har kjøpt NM-
lue). Du finner program og info på NM Ski 2011 sin hjemmeside: www.ski-nm2011.no.
VELKOMMEN TIL EN HERLIG FAMILIEDAG I SPROVA!
15
Irsk helaften – ―Go raibh maith agat‖
Tekst:Grete B. Mollan Foto:Arne Torgersen
“Go raibh maith agat” er irsk og betyr tusen takk. Takken rettes til alle involverte i Irsk aften lørdag 6. mars i Beit-
stad samfunnshus, for en godt gjennomført og trivelig kveld i Irlands folkelige ånd!
For folkemusikk i Irland er en anerkjent og populær musikksjanger, helt på linje
med pop og rock og noe som alle innbyggerne har et godt forhold til. Den melo-
diøse og vakre folkemusikken sto også i sentrum for Beitstad Hornmusikks årlige
arrangement Irsk Aften.
Beitstad Hornmusikk imponerer med nytt irsk repertoar også i år – noen gjen-
gangere er det (heldigvis), men Irsk Aften har fornyet og utviklet seg for hvert år
det har vært arrangert. I år var det Phoenix Reel som var samarbeidspartner og
som serverte irsk folkemusikk både underholdene og bra. Siv Ressem stilte i
grønt, hvitt og oransje i stil med det irske flagget og sang så vakkert at irene nok
er misunnelige på oss i Beitstad som har et sånt talent i bygda! Blant Beitstads
mange ressurspersoner er også Bjørn Brøndbo som
deltok i Aftenen både som saksofonist, fløytist og
arrangør. Hornmusikken har musikalske og dyktige
medlemmer som legger ned mye godt arbeid for å
kunne gjennomføre en flott Irsk helaften. Hornmu-
sikken med Terje Stene som dirigent har en god be-
setning, og leverer et stødig musikalsk program på
en fortreffelig måte.
Publikum fikk som tidligere år servert nasjonalret-
ten ”Irish Stew” og det var mulig å leske seg med
mørkt Irsk øl. Kjell Haugan bidro på sitt sedvanlige
vis til å gjøre stemningen både humoristisk og fest-
stemt som Aftenens konferansier. Lars Petter Svarte
både spilte og sang, å gjorde også et forsøk på å
lære publikum forskjellen på irsk og skotsk whisky. Noen hadde litt problemer med å
skjønne hva som mentes med å kjøre tre ganger igjennom apparatet i stedet for to, men
Beitstøingene så ut til å kjenne godt til slik type produksjon. Poenget var i alle fall at
irsk whisky er renere og derfor bedre enn skotsk. Phoenix Reel spilte til dans ut i de
små timer og gjorde festen til ei livat stund. Det la heller ingen demper på festen at vi
fikk feiret både bursdag og giftemål...... –
”Go raibh maith agat” Beitstad Hornmusikk for en kjempefin Irsk helaften!
Dirigent Terje Stene og Beitstad Hornmusikk
Siv Ressem i Irlands nasjonalfarger
Lars Petter Svarte
16
Beitstad songlag på tur med Hurtigruta! Tekst/foto: Målfrid Tessem
Året var 2010 i april, og undertegnede ble askefast på ei øy i Finnmark. Et alternativ for å
komme seg hjem var å ta Hurtigruta sørover. På den turen kom det om bord et mannskor,
som holdt flere konserter i løpet av en dag. En ide ble født: Kunne dette være noe som også
Beitstad Songlag kunne gjennomføre? Ideen ble lagt fram for styret og koret, og det var
stor enighet om å få til dette. På nyåret i år tok vi kontakt med MS Midnatsol, med fore-
spørsel om å få komme om bord og synge på strekningen mellom Trondheim og Rørvik
den 19. mars. Vi fikk raskt tilbakemelding om at vi var velkommen om bord for å gjen-
nomføre prosjektet vårt.
Vi øvde inn et variert repertoar med “nåkkå nytt, og nåkkå gammelt”, og endelig kom dagen da vi skulle ut på reise.
54 sangere, inklusiv dirigenten, en musiker og to fra pårørendeforeninga var klar til avreise. Om programmet var
variert, så var været også det på morgenkvisten denne dagen. Værmeldinga lovte vind av sterk styrke over Folda.
Skal – skal ikke ta - reisesyketabletter ble et diskusjonstema. Vi ble kjørt med buss fra Beitstad til Trondheim, der
MS Midnatsol lå og venta på oss i all sin storhet og prakt da vi ankom kaia. Hotellsjefen på båten ønska oss velkom-
men, og vi fikk tid til å spise og gjøre oss kjent før avgang kl 12. Vi fikk disponere båtens konferansesal til oppvar-
ming og gjennomgang av programmet til de to konsertene vi skulle holde.
Et av korets medlemmer var stasjonert på Agdenes i helga. Båten fløyta, og vi vinka til henne fra soldekket. Ikke
lenge etter svingte vi ut mot åpent hav utenfor Brekstad, og vi begynte og ane at værmeldinga skulle slå til…. Første
konsert var kl 15 og den var kunngjort med plakater rundt om på båten, og ble ellers kunngjort over høgtalerne.
“Panoramasalogen” foran, på øverste dekk var derfor fylt opp da vi entra podiet. De 450 passasjerene om bord re-
presenterte 13 nasjoner, men de fleste var enten norsk- engelsk- eller tysktalende, så programmet ble i hovedsak pre-
sentert på de språka. Dirigent Kjell Haugan svikter aldri når det gjelder kreativitet både på impuls og planlagt, og det
slo godt an. Publikum ga god respons underveis i konserten. Noen ble også rørt til tårer! Vi hadde ca ti fellesnum-
mer, men også flotte solistinnslag. Innleid akkompagnatør for anledningen var Trond Elden.
17
Det gikk ca en time mellom de to konsertene våre, og dønningene ble stadig
mer merkbare. Det kunne til tider virke som om flere av kormedlemmene had-
de meldt seg inn i “det Hitmaker`s” forening for trasig ganglag! Det var imid-
lertid klart for konsert nr to, og bred beinstilling var nødvendig. Det ble både
vuggesang og vuggende sang. Noen i koret valgte etter hvert å høre konserten
fra tilskuerplass. For dirigenten var en nærværende stolpe grei å ha for å klore
seg fast i når det ble for ille. Plutselige kast hit og dit førte til latter og munter-
het i både koret og publikum. Men, vi sto han av, og mye skryt fikk vi!
Etter konsertene var det på tide å få i seg mer mat, i alle fall de som fortsatt
hadde matlyst, og kokken på à la carte- avdelingen fikk svingt seg. Når både
gjengen vår, og flere til, ønsker middag samtidig, så må det nødvendigvis bli
noe venting, men mat fikk vi og mette ble vi.
En glad gjeng gikk i land i Rørvik kl 20.30, der Bjørn Tore sto klar med Trønderbilenes lengste buss. Lengden på
bussen hadde ingenting å gjøre med at turen hjem ble mer langvarig enn turen oppover med tom buss. Men lystig
ble den, og vegkantene i Namdalen kan nok gjenoppstå som frodige og grønne når vinteren slipper taket. Alle var
enige om at Hurtigruteprosjektet ble både vellykket og minnerikt.
Kjell og hans herlige kor…….
18
Beitstadsprinten 2011 Tekst/foto: Jarle Kjeldseth
Mange nye beitstadløpere prøvde seg på kretsrenn på årets Beitstadsprint, hele 17 løpere stilte til start og det var bra,
for det var mindre enn vanlig fra andre lag. Det var hverken KM eller NTE cup innlagt i år samtidig som det var
mange andre renn denne helgen. Med lydanlegget til Jan Helge Svarva, samt Kjell Haugan og Vidar Almlid som
speakere ble det topp stemning på stadion. Da det var litt usikkert med været valgte vi å ha premieutdelingen i
Beitstadhallen, her hadde Siv Astrid Stamnes og hennes medhjelpere full kontroll med innkjøp og utdeling.
Kristian Saugestad som har deltatt på mange kretsrenn
denne sesongen.
Synne Sagvik som debuterte på kretsrenn
KJØP DÆ EI GÅS! Tekst: Julie Rennan
5. -8. mai gjentar vi suksessen og gjør klart til Kortnebbgåsfestivalen 2011. Det blir en festival fylt til randen med
festligheter for enhver, og årets kortnebbgåskomitè gleder seg til det braker løs!
I forkant av festivalen kan alle – enkeltpersoner som bedrifter - ”kjøp sæ ei gås.” Det er heller ikke noe i veien for å
kjøpe andre ei gås. Denne gåsa er ei tregås som man kan få innrisset valgfri tekst i (Jådårgås, Sprovagås, sinkegås,
jeg-er-singel-gås, kompisen-min-er-singel-gås, etc) med påfølgende telefonnummer om ønskelig. Inntektene vil gå
til å dekke festivalens utgifter. Vi har grunn til å tro at dette vil fungere som god reklame for enkeltpersonene – sam-
me hva man vil reklamere for.
Privatgjessene vil danne en alè fra riksvegen og opp til samfunnshuset og vi håper på mange gjess og latterhikst
langs veien på tur opp til samfunnshuset under årets festival.
Ved kjøp av middelgåsa vil man i likhet med storgåsa og gullgåsa få denne plassert inne i samfunnshuset. Storgåsa
og gullgåsa vil i midlertid også bli trekt fram blant media i forkant av festivalen og ved spesielle anledninger under
festivalen.
De nysgjerrige oppfordres til å ha øynene åpne i disse (kommende) gåsetider – ryktene sier at det etter hvert vil bli
ei gås å beundre i prixområdet.
Priser:
Privatgås: 300 kroner
Middelgås: 1000 kroner
Storgås: 5000 kroner
Gullgås: 10 000 kroner
For bestilling ring Oddvar på tlf: 47289517
Så støtt opp om årets festival og kjøp dæ ei gås!
Med hilsen Kortnebbgåskomiteen 2011
19
Vålåvassrennet Tekst/foto: Jarle Kjeldseth
Søndag 13. mars gikk årets Vålåvassrenn fra Sprova Grendehus til Solhaug på Namdalseid.
Familier med unge løpere fikk tilbud om start fra Vålåvatnet, der det var matstasjon som vanlig. Totalt var det 63
løpere som gikk, derav 8 løpere på tid og 12 løpere fra Vålåvatnet.
Løperne fikk en fin tur på 22 km over fjellet. Løypene var oppkjørt av scooterkjørere i Sprova, Namdalseid og Beit-
stad. Det var blide løpere som kom i mål, godt fornøyd med løyper
og vær. De som gikk på tid fikk diplom, for de resterende var det ut-
trekkspremier.
Beste tid hadde Svenn Kaldahl med 1.15.55. Videre Isak Jerpstad
1.17.35, Sven Kleppa 1.20.52, Herbjørn Kolstad 1.21.06, Åsmund
Sæther 1.21.36, Ottar Anton Kaldahl 1.21.37 og Morten Helge Urte-
gård 1.36.24
Tove Elin Sande alene i dameklassen med 2.05.42.
Kristian og Johan Kristian Daling mot mål Kristian Hansen og Else Hansen etter målgang
Fra venstre, Isak Jerpstad, Sven Kleppa, Tove Elin Sande, Morten Helge Urtegård, Ottar Anton Kaldahl, Svenn Kaldahl,
Herbjørn Kolstad, Åsmund Sæther
20
Karnval på Lagatun Tekst/Foto: Gyri Jensen
Tirsdag 1.mars arrangerte vi Karneval på Lagatun. Det var masse fine kostymer, alt fra
små prinsesser, spidermann og klovner til farlig drakula. Vi hadde det kjempegøy med
masse sambamusikk og dans. Fiskelykke, bordtennis og stol leken var også populære
innslag. Det ble servert pølser og saft, kaffe og kaker. Til slutt var det vilkårlig trekking
av premier for fine kostymer. Vi klassekontaktene ved Moen skole som arr. Karnevallet
fikk inntrykk av at alle var mette og i godt humør når de dro hjem :)
Karnevalsdeltakerne samlet på scenekanten på Lagatun.
Camilla
Marcus
Spider Marius
21
Torsdagskonsert i Galleriet på Åseng
Galleriet på Åseng får besøk av to av de beste solistene fra Den Norske Opera 28. april.
Trond Halstein Moe og Toril Carlsen har preget Den Norske Opera og oppsetninger landet over i flere tiår. Dette er
en sjelden mulighet til å høre dem sammen med virtuosen Tormod Lånkan fra Sparbu ved klaveret.
Repertoaret vil spenne vidt med utdrag fra Don Juan, Olav Tryggvason, Figaros Bryllup, Den glade enke, Csardas-
fyrstinnen, Flaggermusen med mer. Årets konsert med de ypperste kunstnerne landet kan oppdrive.
Toril Carlsen, sopran Toril Carlsen er utdannet ved Statens Operaskole og har studert med Jartrud Ringdal, Jenö Si-
pos, Ingrid Bjoner og Eva Blahova.
Hun ble i 1979, som 21åring, ansatt som solist ved den Norske Opera og har hatt sin hovedbase
der fram til 2010.
Toril Carlsen er en allsidig sanger, og i tillegg til at hun har gjort mer enn 70 roller av svært ulik
karakter, har hun også et stort repertoar av kirkemusikk, romanser og samtidsmusikk.
Trond Halstein Moe, baryton Trond Halstein Moe er jevnlig engasjert som solist både ved operaen i Stuttgart og Hannover.
Han har sunget tittelrollen i Den Flyvende Hollender ved Operaen i Sevilla.
Trond Halstein Moe har et stort kirkemusikk- og konsertrepertoar og har sunget konserter i
Irland, Østerrike, Tyskland, Frankrike, Spania, Ungarn, Sverige, Danmark, Finland, Tsjekkia,
Skottland, Island, Russland, Serbia, Sør Afrika, USA og Kina. Solist ved Den Norske Opera
siden 1988.
Han fikk Trondheim bys kunstnerstipend, Trondheim kommunes kulturstipend,
og han ble i år 2000 kåret til ”årets sanger” av Operaklubben Arie
Trond Halstein Moe fikk mye oppmerksomhet da han
vant den prestisjefylte Belvederekonkurransen i Wien i
1987, og etablerte seg som en av Norges ledende opera-
og konsertsangere.
Tormod Lånkan er 36 år. Han er oppvokst og bor på
Mære, og utdannet cand.mus. ved
Østlandets musikkonservatorium og
Norges musikkhøgskole i Oslo. Hans
fagkompetanse strekker seg fra ut-
øving og instrumentalundervisning til
teoretisk musikkvitenskap og arrange-
ring/komponering. Lånkan har vært
solist flere ganger, blant annet i Gri-
egs a-mollkonsert og Gershwins Rhapsody in Blue.
Han er en ettertraktet akkompagnatør og har vært med på
å dra igang flere prosjekter med operamusikk, senest Ope-
ragalla med Steinkjer Mannssangforening og profesjonel-
le solister høsten 2009. Han har vært distriktsmusiker i
MiNT og undervist barn og ungdom i en årrekke. Han er
nå lektor ved Ole Vig videregående skole.
Torsdagskonsert
Årets konsert med våre beste sangere fra
Den Norske Opera
Trond Halstein Moe, baryton
Toril Carlsen, sopran
Tormod Lånkan, klavèr
Figaros Bryllup, Don Juan, Den glade enke, Csardas-fyrstinnen, Olav Tryggvason,
Tosca…….
Galleriet på Åseng Torsdag 28. april kl. 20.00. Billetter kr. 390.- inkl. servering,
tlf. 47050546, e-post: [email protected].
Adkomst: Rv 17 til Jådåren, Skilt ”Tessem”,
nytt skilt ”Kunsthåndverk”
www.stal3design.no
22
Skinnfellkurs
Januar/februar 2012
Beitstad Husflidslag vil også
neste år arr. kurs i fellsøm
m/åkle el. trykk.
P.g.a. skinnbestilling må
vi ha påmelding
innen 1.april d.å.
Spørsmål/påmelding til:
Aasbjørg Haugen
tlf. 91366349
Beitstad SKI
takker alle som hjalp til på
Beitstadsprinten.
Løperne som besøkte oss syns det var et
flott skiarrangement. Flott at vi ikke lot
oss påvirke av at deltakerantallet var mye
lavere enn vanlig.
Her var det full pakke.
Skirenn skal være trivelig og morsomt og
det var det!
Årsmøte
Knausen Grendhus
torsdag 14. april 2011 kl. 19.30
Vanlige årsmøtesaker.
Frist for innkomne saker
er torsdag 7. april 2011.
Vel møtt!
Styret
Pensjonistlaget
har møte i Tjonstu,
tirsdag 12. april kl. 16.00.
Torill Ridning fra Steinkjer
kommer og demonstrerer/selger
fra butikken, Enklere Liv.
Invitasjon fra Kvam Pensjonistlag
til hyggekveld, fredag 15. april.
Påmelding.
Alle interesserte vel møtt!
REGNSKAPSTJENESTER
Online 24 AS
Vi utfører komplette
regnskapstjenester for alle!
Forening, landbruk og annen næring.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Hilsen oss i 2.etasje på Prix Beitstad
Online 24 AS, telefon 45831431
Finn Egil Adolfsen, telefon 97141605
23
Tiltak i nærmiljøet
Beitstad Sanitetslag ønsker
å støtte positive tiltak i nærmiljøet
og har satt av midler til dette.
Enkeltpersoner, lag eller foreninger
som har ideer om positive tiltak,
kan søke om tilskudd fra disse midlene.
Tiltak som styrker det sosiale
samværet vil bli prioritert.
Beskrivelse og kostnadsoverslag
må følge med søknaden.
Søknad sendes: Brit Kolstad, 7730 Beitstad
Innen 14. mai 2011.
Beitstad Sanitetslag
MARTNA 2011
Beitstad Sanitetslag skal også i år ha
tombola og loddsalg under
Steinkjer-Martnan.
Vi ønsker oss gevinster,
så vi ber alle i Beitstad om
å støtte oss med tombolagevinster
og større gevinster til loddsalget.
Ta kontakt med:
Haldis Wiseth 74 14 86 85
Brit Kolstad 74 16 27 26
Anne Berit Løfblad 99 49 22 45
Tordis Bjørgan 99 47 28 89
Reidun Synnøve Bartnes 90 75 65 15
Eller - lever gevinstene inn på
Bygdasentralen/Frivilligsentralen.
Bli med på
Topptur til Follaheia
Skiinteresserte inviteres til en fellestur til
Follaheia for å oppleve en fantastisk utsikt.
Utgangspunkt Vestlia, P-plass ved R 203
(Selavegen), ca 3 km frå Almlia.
Tidspunkt: Søndag 3. april,
oppmøte kl. 10.00.
Forbehold: Vær-/føreforhold, og klar sikt
fra toppen! Kjentmann følger oss.
(Gjerne skifeller).
Arr.: Privat initiativ i
samarbeid med
Bygdalunch m/varm mat
Fredag 1. april
Kl. 11.00-15.00
Spis til du blir mett
Kun kr. 100,- pr pers.
24
Trykk/layout: Bygdasentralen i Beitstad
Dato Arrangement Sted Arrangør
26.03.2011 NM Hopp, kvinner og menn, kl 12.00 Steinfjellet Sprova IL /
Steinkjer skiklubb
27.03.2011 NM Hopp, kvinner og menn, kl 11.00 Steinfjellet Sprova IL /
Steinkjer skiklubb
29.03.2011 Areobic/zumba kl. 19.30. og hver tirs-
dag fremover
Jadarheim grendehus Positiv Hverdag
29.03.2011 Håndball trening:kl. 17.30, knøtt jen-
ter og gutter, kl. 18.00 jenter og gutter
12 år, kl. 19.30 jenter 16, gutter14 og
16år, og hver tirsdag fremover
Beitstadhallen Følling IL, håndball
30.03.2011 Trening friidrett kl. 19.15 og hver
onsdag fremover
Beitstdhallen på galleriet Beitstd IL. Friidrett
31.03.2011 Håndballtrening: Kl. 19.00 herre
Kl. 20.00 damer og torsdagene videre
Beitstadhallen Følling IL, håndball
31.03.2011 Styrketrening kl. 19.30 og hver tors-
dag fremover
Jadarheim grendehus Positiv Hverdag
01.04.2011 Bygdalunch med varm mat kl. 11.00-
15-00
Beitstad Bygdasentral Beeitstad Frivilligsentral/
Bygdasentral
01.04.2011 Håndballtrening: kl 17.30 jente 16,
gutte 14 og 16år og fredagene videre
Beitstadhallen Følling IL, håndball
01.04.2011 Senkveld. Etter revyen åpen bar og
levende musikk
Jadarheim grendehus
03.04.2011 Søndagstreff kl. 16.00-18.00 Tjonstu,
Beitstad eldresenter
Venneforeningen v/
Beitstad eldresenter og
Hågenmelen Bosameie.
03.04.2011 Håndballtrening: kl. 20.30 dame/herre
og hver søndag videre
Beitstadhallen Følling IL, håndball
04.04.2011 Klubbmesterskap, klassisk kl. 18.00 Skibua Beitstad IL, ski
04.04.2011 Medlemskveld kl. 18.30 Beitstad Bygdasentral Beitstad Husflidslag
06.04.2011 Seniortreff kl 10.00-12.30 Tjonstu,
Beitstad eldresenter
Aktivitetssentret/ Beitstad
Frivilligsentral
12.04.2011 Møte i Pensjonistlaget kl. 16.00.
Torill Ridning fra butikken Enklere
Liv dem. og selger varer.
Tjonstu,
Beitstad eldresenter
Beitstad Pensjonistforening
12.04.2011 Møte kl. 19.30 Arne Opdal Beitstad misjonsforening
14.04.2011 Årsmøte kl. 19.30 Knausen grendehus Knausen grendehus
21.04.2011 Gudstjeneste kl. 12.00 Skihytta Nordfjellet Beitstad Sokneråd
25.04.2011 Gudstjeneste kl. 12.00 Beitstad kirke Beitstad Sokneråd
26.04.2011 Årsmøte kl. 19.00 Melhus Sør-Beitstad Teaterlag
28.04.2011 Beitstadstafett kl. 18.00 Beitstad stadion Beitstad IL. friidrett
28.04.2011 Torsdagskonsert kl. 20.00 Galleriet Åseng Stål Westerhus
Arrangementskalenderen