Plass til fleredagravnerI sommer ble ordningen med dag-ravner gjenopptatt i Hommersåksentrum. Men det er plass til flereravner. Side 2

Ønsker vekstMagne T. Frøyland og OddbjørgHapnes Sjøthun i bydelsutvalgetønsker at flere skal bosette seg iHommersåk. På den måten kanbydelen bevare et godt servicetil-bud. Side 11

Han “Dollen””Dollen” var en kjent person foralle på Lauvås, enten vedkom-mende var fastboende eller hytte-mann. Georg Løvåsvag var navnethans. Side 15

Det frivillige brannkorpseti Riska utgjør en viktigberedskap for bygda. På

få minutter er brannfol-kene i sving, dersom deter nødvendig. Bryggepos-

ten har vært med brann-korpset på øvelse.

Side 3

SENTERAVIS FOR BRYGGEN SENTER - ÅRGANG 7 - UTGAVE NR 7 - 2008

Gutta i røyken

BRYGGEN SENTERÅPENT: Man - fre 10 - 20 Lør 10 - 18MATÅPENT: Man - fre 9 - 22 Lør 9 - 20

NOVEMBER ER BARNAS

MÅNED PÅ BRYGGEN!

2

Bryggeposten er en senteravis forBryggen senter, Hommersåk. Avisendekker Riska m/omegn.

Ansvarlig utgiver:Bryggen Senter Hommersåk AS.

Ansvarlig redaktør:Tom Gaudland

I redaksjonen:Trond Anfinnsen

Annonsesalg:Regionaviser AS, tlf. 51961240www.regionaviser.no.

Grafisk design:Commentum Forlag www.commentum.no.

Distribusjon:Posten Norge AS

- Dette er både sosialt og hyggelig, i til-legg til å være svært nyttig, sier CarstenHaaland ivrig.

Arne Larsen nikker samtykkende. De toer gode kamerater, og stiller opp hvertorsdag klokken fem, og ifører seg degule signalvestene før de tar fatt på run-dene sine i Hommersåk sentrum. Men deskulle gjerne sett at andre også tok del:

- Dersom vi hadde vært flere kunne vifått litt avløsning. Jeg er sikker på at deter mange som sitter mye hjemme ogkunne hatt godt av å komme seg ut, sierHaaland.

Både Kårleif Fløysvik ved Bryggen sen-ter og bydelspoliti Morten Aanonsen eråpne for å utvide tilbudet til mer enn bareen dag i uken. Men det forutsetter at fleredagravner melder seg. Han kan ogsålokke med noe å bite i.

- Alle som kommer ned her og ønsker åvære ravner får servert mat fra senteret,lover Fløysvik.

Det virkerAanonsen har tallmateriale som viser atravnene har en positiv effekt. Han fiskerfram en bunke med fersk statistikk frapolitietaten.

- Sammenlignet med i fjor så har grovetyverier, altså innbrudd, gått ned med 77%, og simple tyverier har gått ned med9,1 %. Samtlige kriminelle handlingerhar gått ned med 42 % sammenlignetmed i fjor, sier Aanonsne, og viser framtallmaterialet.

- Har denne nedgangen sammenhengmed ravneordningen?

- Det er alltid vanskelig å si noe omårsaksforhold, men jeg vil absolutt antaat en større tilstedeværelse hjelper. Erfa-ringsmessig så har det vist seg at i områ-der med ravner så går kriminaliteten ned.Når ordningen blir avviklet, viser det segogså at omfanget av kriminalitet igjenstiger, sier Aanonsen.

- I tillegg til ordningen med dag- og

natteravner så tror jeg det er svært nyt-tig å ha en fast politipost her ute. Jeg harfast tid her hver onsdag fra 13:30 til15:30, sier Aanonsen, og legger til athan er mye på Hommersåk også utenomdenne faste tiden. Han sier videre atpatruljerende politibiler også svingerinnom bygda med jevne mellomrom.

- Dessuten driver vi med oppsøkendevirksomhet på skolene. Vi er til stede vedsamtlige ungdomsskoler i kommunen påen fast dato i året, sier Aanonsen.

Hvordan få flere raver?- Hva vil dere gjøre for å rekruttere flereravner?

- Vi må få fram at dette er et sværtpositivt tiltak, sier Fløysvik.

- Vi må få fram at det er kjekt å væreravn. Vi treffer på mange kjekke ung-dommer, og slår av en prat med dem.Det er veldig sosialt, samstemmer dag-ravnene Haaland og Larsen, og legger tilat det føles betydningsfullt å få væremed på en felles innsats for bygden.

De tror at det nok er mange, kanskjespesielt pensjonister, som sitter myehjemme og trykker på fjernkontrollen.

Aanonsen sier at de satser på bådeBryggeposten og jungeltelegrafen for åfå flere til å melde seg. Fløysvik sier at desom måtte være interesserte kan hen-vende seg på Bryggen senter, og så vilhan gi den nødvendige informasjon.

Barn i sentrum

November er barnas måned på Bryggensenter. Det har etterhvert blitt en tradisjon.Likevel har novemberprogrammet på sen-teret aldri vært så fyldig som i år!

Det hele starter 1. november. Da kommerklovnen Tulliball for å lage tryll og trall påsenteret. Samme dag er butikkene pyntettil Halloween. Kanskje du vil kle deg ut ogkomme?

Dernest går det slag i slag, med aktivitets-dag 8. november, hvor ungene kan lære åtove eller male. Eller begge deler.

Den 15. november arrangeres barnassalgsmesse. Her finnes ingen grenser.Samle sammen ting du har lyst til å selge,og møt opp på senteret! Kanskje du harlyst til å tjene litt penger til julegaver?

Beppe forteller eventyr lørdag den 22.november. En skikkelig artig eventyrstund,mens bamsene har teselskap.

November står også i barnemusikkenstegn, med to konserter. Sandnes Soulchil-dren opptrer 15. november, mens Betelsbarnekor Gledesbud stiller opp den 29.november. Så her er mye å glede seg til!

Samler inn bøker

I et lite hjørne i allrommet på Bryggen sen-ter ligger det stabler med bøker for salg,bytte eller utlån. Har du bøker å bidramed? Da er det bare å levere dem på sen-teret. Er du interessert i å kjøpe ellerbytte? Ta turen nedom! Hver bok kosterkroner 5, eller kan byttes bok mot bok.Inntektene går til Riska Lions Club.

LEDER

Rom for flere dagravnerArne Larsen og Carsten Haaland ivrer for dagravnordningen i Riska.

I sommer ble ordningen med dagravner gjenopp-tatt i Hommersåk sentrum. Det er Bryggen sentersammen med Trygg Hansa som står bak ord-ningen, og ifølge politiet er ravnene et sværtgodt forebyggende tiltak mot både kriminalitetog hærverk. Ravnene selv er svært godt fornøydmed opplegget.

Amatørkunstnerne i Riskaavvikler sin tradisjonellejulemesse med salg avbrukskunst og annet lørdagden 15. november kl 11-17og søndag 16. november kl12-16. Lørdagen blir detsalg av grøt og kaker. Sønda-gen blir det salg av julemid-dag.

Arrangementet finner stedi Grendahuset.

Amatørkunstnerne med julemesse

Lions Club Sandnes/Riska inviterertil sin årlige eldrefest lørdag den15. november kl 14-17. Festenfinner sted på Riska bo- og aktivi-tetssenter (kantinen). Her blir detsang, opplesning av fortellinger,lodd og servering av kaker ogdrikke.

Påmelding til Jan Rafdal på tlf.40201857.

Arrangerer eldrefestAmatørkunst-

nerne i Riskahar dennehøsten hatt tokurs hvor ullstår i sentrum.Sentrale tek-nikker harvært filting ogtoving.

3

En liten time tidligere svinger mann-skaper fra Riska frivillige brannkorps ogForus brannstasjon inn i Vatneleiren. Deter duket for obligatorisk kalddykkøvelse.Alle brannmannskaper skal ha to varmeog to kalde røykdykkøvelser i året. I dager det røyk og ingen ild. Men først er detkaffe. Det sosiale er nemlig viktig.

- Alt er mye enklere når vi kjenneransiktene til de vi jobber med når det vir-kelig brenner, sier utrykningsleder StigHaugland.

- Vi bruker kald ”discorøyk” og leggerut to markører i bygget. Så sender vi innet røykdykkerlag fra Forus og et fraRiska. Da får de frivillige og de proffejobbe sammen, sier Haugland. Han sier

videre at det i alt er ni stasjoner med fri-villige mannskaper fra Rennesøy tilBryne, og at det er svært viktig at de fri-villige får trene sammen med de proffe.

- Det å vite hvordan vi tenker og jobberer svært viktig for selve samhandlingenunder en brann, understreker han.

Haugland er blant de proffe, og er fortiden stasjonert i Kvernevik.

Termisk kamera- Se her, ta dette og gå inn i bygget, sierHaugland, og langer over en stor gulboks som han kaller et termisk kamera.Innretningen omdanner varmeforskjellertil et bilde i monitoren. Dermed er detmulig å se tvers gjennom stummende

Det er umulig å se noe som helst. Det store bygget er en labyrint avvegger, dører, møbler, blindveier og trapper. En røykmaskin pumper uttung hvit røyk, og vinduene er blendet. Det er kun ved hjelp av et”kamera” som ikke trenger lys at jeg kan se to røykdykkerlag sommøysommelig gjennomsøker bygget, og nærmer seg en levende journa-list-markør.

mørke og tjukk ”discorøyk”. Mens en noe fortumlet levende markør

forsøker å gjøre seg kjent i bygget, for-bereder to røykdykkerlag seg på utsiden.

Utrykningslederen har bestemt at før-ste laget skal holde seg til høyre vegg ogundersøke alle rommene på denne siden,mens lag to skal ta venstre side. På denmåten vil det være fullt mulig for beggelagene å ta seg ut igjen simpelthen bareved å følge veggene.

Det er dørgende stille i rundt femminutter før det går i noen dører i endenav gangen. To skikkelser med romdraktog insektaktige ansikter holder hveran-dre i hendene, og føler seg fram langsden ene veggen. Så forsvinner de inn en

dør. Innestengte stemmer oppdatererutrykningslederen på utsiden, mens lagto trer inn i gangen og tar seg oppoverlangs den andre siden.

”Lurebygg”En liten halvtime tidligere:

Gert Olson er en av de frivillige frabrannkorpset på Riska. Det er han somhar bygget opp inventaret i dette ”lure-bygget”. Mens røykmaskinen er i ferdmed å gjøre det utrivelig, viser han osslitt rundt.

- Vi forandrer på interiøret hele tidensånn at mannskapene ikke kjenner segigjen for hver gang, forklarer han.

- Vi flytter på møblene, åpner noenvegger, stenger andre og flytter på dører.Det hadde fort blitt kjedelig dersom vihadde blitt kjent med bygget, sier han,mens han skyver en stor vegg nitti graderrundt og dermed forandrer romløsningentotalt. Bygget er som en bevegelig laby-rint.

- Dette bygget blir brukt av både toll-vesenet, politiet, hundepatruljer og spe-sialstyrker i militæret, sier Olson.

- Tipper dere har det ganske kjekt her,akkurat som store gutter som leker?

- Hehe, ja, sier Olson lurt.

Levende markør funnetDe er bare et par meter unna. Jeg kanhøre pusten gjennom maskene idet degjennomsøker det siste rommet i endenav gangen. De snur og vender på alt i sittsøk etter markørene. Når de er ferdigemed rommet, finner de vegen ut igjen.Det blir for trangt, og de dunker borti denlevende markøren.

- Hei, hva er dette? Skapningen i drakten kjenner på meg.- Jeg har funnet journalisten, sier han

til utrykningslederen på utsiden, menshan tar meg under armen og leder megforsiktig ut.

Vel ute i sikkerhet og frisk luft kanutrykningsleder Haugland konkludere:

- Det tok ti minutter fra første lag gikkinn til begge markørene var funnet ogbrakt ut i sikkerhet. Det er svært bra foret bygg som dette.

Før dagens øvelse er over skal de somennå ikke har vært inne sendes inn sånnat alle kan loggføre nok et kalddykk.Deretter blir det trening i røykventileringsånn at bygget står friskt og klart tilneste gruppe.

Kong Harald fikk seg en svippturinnom Hommersåk da han gjestetRogaland i anledning HV-øvelsen“Hafrsfjord 08”. Etter å ha inspisertkamuflasjekledde soldater i Vatnelei-ren, satte kongen kursen mot Riska,hvor et av Kystvaktens skip lå klart tilå frakte Hans Majestet videre.

Da kongen komtil Hommersåk Denne gjengen glade turister

har gjort det utenkelige: De hartrosset det lunefulle Atlanterha-vet i seilbåt! Båt og mannskapkommer fra USA, og la til vedgjestebrygga i Hommersåkvå-gen for å kose seg her i bygda,før ferden gikk videre motukjent mål.

Besøk fra USA

Gutta i røyken

Brannkorpsene fra Forus og Riska kan smile etter endtrøykdykkerøvelse. Alt gikk som det skulle.

To røykdykkerlag gjør seg klar til å gå inn.

Brannmester AlfEgil Krohn er for-nøyd med dagensinnsats.

Vannslangeneblir brukt til å

ventilere ut røy-ken når dagensøvelse er over.

44

Fartsputene på Vatne har skapt sterkereaksjoner blant de som daglig brukervegen, men Vegvesenet har stått fast påat det vil være for kostbart og tekniskkomplisert å bygge bro over vegen.Dessuten skaper forhold knyttet til grun-neiere ytterligere problemer for slike pla-ner. Robberstad kjøper ikke Vegvesenetsargumentasjon:

- Det er ikke uvanlig at når en må fiksepå ting som ikke er godt nok, så må endelvis risikere problemer med grunneiereforuten tekniske utfordringer som måløses. Så dette er ikke noe nytt, og sliketing lar seg vanligvis løse dersom beho-vet bare er stort nok, sier Robberstad.

Han understreker at han ikke har inn-gående kunnskaper om grunneierfor-hold i denne aktuelle saken, og at hanuttaler seg på generelt grunnlag.

Utvalg for tekniske saker hadde møteden 3. september. Etter at det viste seg å

ikke være mulig å flytte gangbroen somligger på Hana opp til Vatne, gikk etenstemmig utvalg inn for å søke tilskuddtil ny bro via "sekkeposttiltak" i Trans-portplan Jæren. Robberstad mener at detabsolutt bør være gode muligheter for åfå tilskudd til en gangbro i dette områ-det.

- Byplansjefen vil anbefale at prosjek-tet vurderes i forbindelse med revisjon avkommunens trafikksikkerhetsplan, sierRobbestad.

- Vi mener at tiltakene med fartsputerbør være provisoriske, og at vi på lengresikt bør få på plass en planfri kryssing,med bro ved Dybingvegen. Det vil i til-felle bli en del av trafikksikkerhetsplaneni kommunen, sier Robberstad.

Dårlig kjøreøkonomi- Er det virkelig et stort problem at desom kjører på denne vegen må senke far-

- Gangbro på Vatne er eneste løsningProblemene med trafikksikkerhet og fartsputer på Vatne handler omdårlig planlegging på 1970- og 80-tallet, mener Torleiv Robberstad.Nestlederen i utvalg for tekniske saker mener at det ikke ble tatt hensyntil framtidig vekst på Riska med medfølgende økt trafikk. Planfri krys-ning av vegen er eneste farbare vei på sikt.

Riskamuseet feirer i dissedager femten års jubileum, oggir i den forbindelse ut enårbok.

- Det er viktig å ta vare på historierfra fortiden, spesielt i en bygd meden så stor ekspansjon som Riska,sier Brit Sissel Todnem, lederen avmuseet. Hun gir et lite innblikk i hvaboka tar for seg:

- Boka starter med gjenoppbyg-gingen av ”kvednå i Frøylandsbek-

kjen” i 1993. Vi forteller om hvordankvernen ble bygget på tuftene av etgammelt kvernhus. Vi har funnetrestene etter ni kvernhus ved Frøy-landsbekken. Der dagens kvernhusstår har det tidligere stått sekskvernhus, forklarer Todnem.

- Ellers bidrar gründeren Berge M.Berthelsen med et kåseri om seg selvog sitt virke i bygda.

Ulike stedsnavn- Et annet kapittel tar for seg opprin-

nelsen til forskjellige stedsnavn påHommersåk, og Gudveig Bergly for-teller om sin oppvekst på Maud-landsgården. Den lå der hvor bolig-feltet Maudlandslia ligger i dag.

Todnem trekker ellers fram kapit-telet om Latbrandstoget som spesi-elt festlig.

- Dersom du på et eller annet visstakk deg fram, kunne du regne medå havne på plakaten til Latbrandsto-get på 17. mai. For eksempel haddebygdas brannbil en lei tendens til å

ikke starte når det gjaldt, og da fikkden gjennomgå på togets plakat.Den samme skjebnen kunne rammeet tilfeldig par som badet nakne iLutsivannet og trodde de var heltalene, forklarer Todnem og ler. Slut-ten av boka gir et innblikk i opprin-nelsen til tettstedet Hommersåk.

Gode bygdahistorier har blitt bokÅrbok for Riskamuseet 2008

Årbok for Riskamuseet 2008

ten litt på en så kort strekning, og der-med miste rundt et minutt i reisetid?

- Jeg synes ikke det grann synd på megselv eller andre som må slå av farten ogdermed miste et minutt eller to, der er vinok litt bortskjemt. På den annen sidekan jeg forstå at det ikke er så kjekt åmåtte bremse ned og så gasse på, det erlite kjøreøkonomisk. Men vi må veie detopp mot folk som må krysse vegen tilfots. Fotgjengere og syklister er helt for-svarsløse på vegen, understreker Rob-berstad.

- Det er likevel dårlig at tidligere tiderskortsynthet gir denne typen brukskolli-sjon mellom bilister og myke trafikanter.Men det er viktigere å ta hensyn til demyke trafikantene enn til at bilister måbruke et ekstra minutt på kjøreturen.

Mer støy?Robberstad mener at dagens tiltak kan

ha skapt problemer med mer støy fra tra-fikken.

- En del av klagene går på at fartspu-tene skaper mer oppbremsing og aksle-rasjon, samt lyd når bilene kjører overfartsputene. Det viser at fartsdempendetiltak kan skape mer trafikkstøy.

- Er det virkelig sånn at lavere fart harskapt større problemer med støy?

- Ifølge leserbrev i Aftenbladet så ersvaret ja. Men det må du i så fall sjekke,

understreker Robberstad.- Det primære her er at en burde vært

tidligere ute og sett at der større vegergår gjennom boligområder blir det alltidet problem. De problemene vil bådehandle om trygghet og om trafikkstøy forboligene langs vegen. Det viktigste erselvsagt tryggheten, sier Robberstad.

Venstrepolitikeren gikk selv inn i poli-tikken for tretti år siden som en direktefølge av trafikale spørsmål knyttet tilRiksveg 13 forbi Austrått. Her ble løs-ningen å bygge en kulvert.

Robberstad trekker trådene langt bak,men også langt fram, og stiller et åpentspørsmål i forbindelse med den videreplanleggingen:

- Sett at ferjefritt samband til Ryfylkeikke skal gå i en lang tunnell, men at vifår bro over Høgsfjorden i stedet. Hvorskal da vegsambandet mellom broen ogSandnes og Jæren da gå? Blir detgjennom Nordedalen eller gjennom Hog-stad? Det kan det være klokt å se littnærmere på allerede nå, sier han.

Ellers legger Robberstad vekt på atriksveg 13 er eneste trafikkåre mellomRiska og flatjæren med Sandnes og Sta-vanger, og at vegen derfor må priorite-res.

Utvalg for tekniske saker har gåttinn for å søke midler til gangbropå Vatne via "sekkeposttiltak" iTransportplan Jæren.

- En burde vært tidligere ute og sett atder større veger går gjennom boligom-råder blir det alltid et problem, sier Tor-leiv Robberstad (V).

5

BRYGGEN SENTER HOMMERSÅK ÅPENT: Man - fre 10 - 20 Lør 10 - 18

M Ø T E P L A S S E N I B Y G D Å

november 2008

M Ø T E P L A S S E N I B Y G D Å !T l f . 9 9 3 9 2 1 0 5

Lørdag 1. novemberKl 12 Tryll trall med klovnen Tulliball.

Lørdag 8. novemberKl 12 Maledag for barna v/Tone Todnem. Kl 12 Anne Grethe Alvestad tover sammenmed barna.

Lørdag 15. novemberKl 12 Barnas salgsmesse. Kom og selgting du har laget eller leker og andre tingsom du ikke trenger!Kl 13 Minikonsert: Sandnes Soulchildren.

Lørdag 22. novemberKl 12 Beppes eventyrstund. BestemorBeppe leser eventur for barn, mens bam-sene har teselskap.

Lørdag 29. novemberKl 12 Minikonsert: Sangkoret Gledesbud.

Søndag 30. novemberKl 16 Tenning av julegran ved Stemmen.Kl 16.30 Klokkene ringer. Fakkeltog tilBryggen. Tenning av julegran ved Bryggen.Salg av gløgg og kakemenn.

6

BRYGGEN SENTER HOMMERSÅK ÅPENT: Man - fre 10 - 20 Lør 10 - 18

M Ø T E P L A S S E N I B Y G D Å

Vi har mye verdifullt å ta vare på herpå Hommersåk: Vår egen lille skjær-gård, de vakre nutene og skoger, depittoreske badeplassene, de godenabolagene og fine lekeplassene – ogmye, mye mer.

Mange opplever at forsøpling øde-legger verdier vi ønsker å bevare, ogmange sitter med følelsen av at for-søplingen har økt med årene. Sliktrenger det ikke være! Forsøpling eret problem det går an å gjøre noemed.

Derfor har Bryggen senter invitertenkeltpersoner, bedrifter, skoler, myn-digheter og frivillige organisasjoner tilen lokal dugnad mot forsøpling. Ogdet har fungert! Både skoler ogbedrifter har engasjert seg. Bydelsut-valget har gitt sin støtte. Og privatper-soner, både i form av pensjonister og

småbarnsmødre har engasjert seg forå ta i et tak.

Stor innsatsMange gjør en stor innsats for å ryddeopp i forsøpling gjennom våraksjoner,ryddepatruljer, ryddedugnader osv.Noen gjør det som del av en lovmes-sig plikt til å rydde, andre rydder somen naturlig del av virksomheten for åholde borettslag, grendelag, barneha-ger, skoler, nabolag, bedrifter osv reneog ryddige. Dessuten finnes det veldigmange enkeltpersoner som bare harsom en god vane å rydde søppel rundtseg. Alle bidrar de til å gjøre Hommer-såk til ei renere og triveligere bygd åvære for oss alle, enten man er bofasteller på besøk her.

DrahjelpMed "Hold bygda ren" vil Bryggen gioppmuntring og drahjelp til alle "ryd-dere" som allerede er godt i gangmed hansker, klyper og søppelposer.De skal føle at deres innsats er verdi-full, at den blir sett og at den er verdtå fortsette med. Men "Hold bygdaren" vil først og fremst drive forebyg-gende holdnings- og informasjonsar-beid, slik at det forsøples mindre ogdermed blir mindre å rydde.

Bryggen senter sponser Riska Ride-klubb, som blant annet har denstore ridehallen oppe på Leif Riskasin gård. Her har rideklubben ogsåen mengde stallplasser, som detsmedlemmer leier.

Rideklubben treffer du fra tid tilannen på senteret, hvor de profilere-rer sine aktiviteter.

Sponser rideklubben I museumsmonteren på Bryggen

Senter står mange gamle gjenstan-der fra Riska utstilt. Og hele tiden erdet også en gjettekonkurranse imonteren, hvor folk kan gjette nav-net på en av de gamle gjenstan-dene. Se nøye på bildet: Vet du hvadette er? I så fall skriver du svaretpå en lapp og legger det (sammenmed navn og tlf.nr) i den grønnepostkassen på Bryggen. Birger Fjell-heim gjettet riktig sist gang: Vikke-tang. Brukt til å bøye ut sagtennernår man skulle sette opp saga.

Gjett og vinn

- Takk til alle som rydder!