SNøHULETUR

1505 EPiggtind, Troms*fGPS: N 69 23.355 E 19 34.081

SNøHULETURI

FOTO JAN THOMAS SCHWEN KE

PIGGTI NDSKARETKuld.a. er bitende, men det spiller ingen rolle for ungdommeneiTroms Turlag. De er snØarkitehter for en nott ihule.

- Hvor skal r.i dra på tur?Novemberkvelden var mørk og våt. Ungdomsgruppa i Troms Turlag var samlet til

pizzakveld på en av Tromsøs mafige pizzabarer, og samtalen dreide seg om vinterensplaner.

- Vi skal på snøhuletur.

Stemningen steg mange hakk da vi skjønte at dette var høyest oppe på ønskelistaover turer for vintersesongen 2070. - Snøhuletur! ! Planen var klar. Selvfø1gelig måttesnøhuleturen gjennomføres så fort som mulig i januar.

KLARE FORTURDet er nest siste helga i januar 2010. Dethar ikke snødd slden før ju1, og det harvært tosifrede anta1l kuldegrader og vlnd.Ikke optimale forhold for en snøhu1etur.

Vi begynner å lure på om det i det hele

tatt er mulig å gjennomføre denne turen.Ni ungdommer var svært spente da vi

skulle ha planleggingsmøte to dager førturen. Og snøhulemester Jan Thomas var

klar I sin beskrivelse av hva som ventetoss:

- Dette blir en ekstremtur! Det er kaldt,det er lite snØ, og den som er, er hard.

Men, det skal bli fint vær. Stjerneklart og

fullmåne - noe som også betyr ka1dt, sa

Jan Thomas og siterte det datteren hans

Ane, som er meteorolog, hadde sagt. Hunsku11e også være med på turen.

Ni ungdommer lot seg ikke skremme av utsikter ti1 å overnatte ute under tøffeforhold. Lørdag morgen stilte samtlige på Nansen Plass, utstyrt med liggeunderlag,sovepose, spader, hodelykt, dunjakke, mat og drikke. Og ski med feller. Fra Tromsø

til Indre del av Lyngen, der Piggtinden ligger, er det ca. 7 mll og 10 grader i forskjell.Det som var noen få behagelige kuldegrader i Tromsø, var 15 iskalde kuldegrader iLyngen. Mulig at noen angret en liten skvett akkurat da vi gikk ut av bilene og kuldenhogg tak i dem, men det var ingen som sa noe om det.

BERØMTPIGGPiggtinden i Lyngen er berømt - ikke minst på grunn av den legendariske historien«Fire korstog til Piggtind» av filosofen og tindebestigeren Peter Wessel Zappfe fraTromsø. Der sklldrer han i detalj strabasene med å komme seg inn ti1 Piggtindskaret,opprette camp, for så å prøve å bestige denne tinden, alt i isende kulde og med firetimers dagslys. Tittelen forteller egentlig alt - tre mislykkede forsøk måtte ti1 førZapffe & Co beseiret Piggtinden i1924. Og det var om sommeren! De måtte gi opp

1

Lyden av spader som hakkes inn i snø gav ekko iIeiren, og det ble gravdver, og det var st]lø.- snø,

nedover, innover, oppo-snø over alt.

76 Ångo« zOI o II sI.]ØF]ULEIUR I PIGGTINDSKARET

forsøkene på vinterbestigning, og ut fra det etterrettelige kilder kan opplyse, ble ikkePiggtind vinterbesteget før i 1971.

Vi skal ikke bestige Piggtinden - heldigvis. Det er en stor nok utfordring å kommeseg opp i skaret like under Tinden og finne en høvelig plass for en snøhulecamp!

Det er et kjent fenomen at det er mye som ikke fungerer i kulden. Vi fikk testetdenne «naturloven» på fellelim. Når både limet og underlaget det skal festes på, erhardt og iskaldt, så funker det ikke. "Fellelimsyken' spredte seg som en farsott blantsnøhulefolket, og til slutt Iå det ca. to ruller med sportstape etter oss langs løypa opptil Piggtindskaret (disse plukket vi selvsagt opp igjenpåvei ned).

Nødløsningene var mange; noen prØvde å smØre,

andre gikk uten feller (og smurning), atter andre tokav skiene og gikk på beina. Etter om lag 2 timer varsamtlige, uansett framkomstmiddel, kommet opp tilskaret og stedet for snØcampen. Og det var nesten enliten åpenbaring: En 5 mhøy skavl, hard og kompaktutenpå, men med mykere snØ inni, en elv med åpentvannhull som rant forbi, og Piggtind som raget 1000 mrett opp over oss.

REN INGENIøRKUNSTEtter 15 min spisepause, lenger orker en ikke å sit-te i ro før kulden tar en, startet «byggearbeidet».Snøhulearkitekt Jan Thomas tegnet i snøen og forklartehvordan konstruksjonen skulle se ut og bygges:

Hver hule lages ved hjelp av to byggeteam; det eneteamet starter med å grave ovenfra og nedover i skavlen,mens det andre starter med å grave fra siden og innover.På ett tidspunkt treffer (forhåpentligvis) de to teamenehverandre, og da er hulen nesten ferdig, saJan Thomas.

Som sagt, så gjort: Fire team startet arbeidet med ålage to huler.

Lyden av spader som hakkes inn i snø, ga ekko i leiren, og det ble gravd nedover,innover, oppover, og det var srrø, snø, snø overalt. Fem timer tok det, så sto to hulernesten ferdig. Det eneste som manglet, var tak.

Det er sikkert utrolig vakkert og romantisk å ligge i en snøgrop og kikke opp påstjernehimmelen, men også ftyktelig kaldt. Hulene måtte derfor lukkes, og detmåtte snøhulemesteren gjøre. Æle vi andre sto rundt og fulgte med i spenning.Snøhulemesteren skar ut blokker med hard snØ. Disse begprte han å plassere overåpningen, og det eneste som holdt dem oppe, var at de presset mot hverandre. Som enspiral bygget han dem innover slik at de til slutt dekket hele åpningen over snøhulen.Det virket nesten utrolig at snøblokkene holdt seg oppe bare ved hjelp av presset frade andre. Og selv om de satt ganske hardt, vi kastet masse snø oppå «taket» for å tettedet, advarte snØhulemesteren mot å forsøke å gå over taket. Det kunne fort bli en<<snarvei>> ned i hula. Den andre inngangen skulle ikke stenges.

Snø er et utrolig godt isolasjonsmiddel, og det kunne fort bli litt for tett inne i snø-hula. Det å ha en helt åpen åpning ga trygghet.

KOSETIMESå var det tid for å nyte dagens arbeid. 12 mennesker fordelte seg i de to snøhulene.

Målrettet: Ferden gårmoi den berømte toppenPiqqtlnden den lndredelen av Lyngen.

ar+ryel,

ARBOK2OlO//SNØF]UIETUR PGGT]NDSKARET 77

B1ff',{i,l§

Yenstre: Linda Re er, Thealsaksen, Anna Hårmå,

varie ro.,er No"dat. ogØy,'eir Sae eba((e ø qe-rø5e red raT Jor -L 6-a,

derorstre-e' spadeLe(r ([

Høyre: Tur eder MargretheAa, ere. La og'a te'-al.

i,rlm

Med noen stearinlys, utrullede underlag med soveposer oppå og sekkene langs veg- ler-gene ble det nesten behagelig lunt inne i hulene. Og da fire primuser ble tent opp, .

t seg

måtte vi nesten kaste dunjakka. Ikke noe problem med matlysten etter fem timers anf a

snØhuIegIaving.DeflestetokdetenkeItmedRea1Turmat,mennoenavansertes,eIerprøvde seg på mexikansk. Snøhulemesteren selv disket opp med finnebiff. Uansetthva som sto på menyen, så gikk det unna, og da sjokoladekake av )anse slag også varfortært, var det ikke mye overskudd igjen. En etter en krøp 12 personer ned i sovepo-sene sine, i en snøhule er det ikke plass til at mange driver aktiviteter samtidig. Noenvar en tur ute og så på den utrolige stjernehimmelen og fullmånen mens de ventet påsin tur til å krype i posen.

Ti1 dem som spres det høres temmelig kaldt ut å sove i en snøhule når det er rundt 20minus ute, så kan vi avkrefte det. Tvert imot, inne i en snøhule blir det sjelden kaldereenn rundt null grader. Når en i tiliegg ligger tett sammen, er det ingen fare for å fryse.

Davi våknet ca, 10 timer etter at den siste hadde Iagt seg, var det ingen som haddevært kalde i løpet av natta. Noen hadde til og med vært litt i overkant varme. Og allehadde sovet, og noen fortsatte å sove til langt utpå formiddagen (ca. kl. ti). å

En etter en krabbet vi til slutt ut av snØhulene og hadde en lang frokost i friluft, med rr.

primuskaffe og kakao, brødskiver og grøtfcl- de mer avanserte.

LETTVINN OPPRYDNINGDet enkle med snøhuler er at de ikke krever så mye rengjøring. Om en ikke skal sove

der mer enn ei natt, trenger en ikke å gjøre rent etter seg i det hele tatt. I alle fall ikkeinne. Det kan være greit å rydde litt utenfor og kanskje "lukke" utedoen, men sam-

menlignet med det å skulle vaske ut etter seg på ei h1tte, så er snØhulerengjøringenveldig enkel og kiapp.

Så 20 min etter frokost var vi klare til returen.Vi kjente at det var litt trist å gå fra snØhulene. Da vi var kommet et stykke unna,

så vi dem som to sva-rte hull i en hvit skavl. Det var bare vi som visste hva som gjemteseg bak disse svarte hullene.

7A ÅNEOT ZOI O ø SNØHULETUR ] P]GGTINDSKARET

Ai,ifl

ffi

I

A e skiløpere bør ha prøvden natte lerto undersnøen,Lrnder kontrollerte {orhold. Ha rdu forsøkt deg som huleboer,erdu bedre {orberedt dersom{orholdene en gang skulletvinge deg t I en overnattingutendørs vinter{jellet

En snøhule graverdu lettesti en skavl som 1 gger i 1e {orvinden. Skavlen børvære mlnstto, helsttre meterdyp, prøvmed skistaven el er en skreds

økestang for å finne et godtsted lkke gå på detsom skal b1

taketav hulen, det kan svekke

skav en. Forå unngå skred, skalkke skavlen være meT en n {erl

meter høV oq iqqe qodt unnaskredfarl ge flellsider

Start med å grave en vertikaltunnel høytoppe i skavlen, deter s krest, og du blir lettere kvlttsnøen du graver ut. Apn ngenskalvære ifull ståhøyde og endrøy halvmeter bred Nårouhar kom met minst 6n meternnover, kan du begynne å

grave ut 1 ggebenkene omtrentilårhøyde Om du villigge på

tvers e er angs av inngangs-tunnelen, eravhengig av hvordyp skavlen er. I snøhulegra-. ^g e. du o n eqen ark rek .

Husk bare at veggene ogtaket børvaere minst en halvmetertykke, og det bØrværesapa,,l^øydear d- l.a- , .Le

soveposen uten å sia nge hodeti ta ket. Sovebrrskene b,ør væreså store at du kan I gge derrten å komme borti den fuk-t ge vegger Deter lurtå skråqulvet på briskene lltt ned motm dten sJ k at dere ikke sk irinn motveqqen søvne, menmot hverand re, det er varmere.Forå unngå takdrypp børduogså passe på å {å en jevnt buettakhvelvl nq, oq leqqe en delarbeid I å pusse taket slett

For øvr g er det opp t degog snØdybden å da nderemed altfra koselige n sjerior

stear nlysene ti egei kjøkkenog oppho dsrom Kreativitetenblirsom regel begrenset: Dettar oppil1 fire timer å grave ensnøhule sorn erstor nokforfirepersoner Hvls snØen er hardog spaden ikke spesielt sterk,bør du oqså tenke på at det erd,rr a lre<l.e,p"dor nidt.eri prosjektet. Sti kk ut blokkene,I elle-err å orel".e de-' ø..

Grav sakte og metodiskbegynne sen er det vanlig-

v s va nskelig for mer en n en

person å grave om gangen,men etter hvert som dere kom-mer innover skavlen, kan en

person h]elpe til med å sky{ e utsnøen. Andre kan lage blokkertil åpningen el er koke mat ogd r kke. Er dere f ere personeri {ø get, kan dere også startemed ioåpningerog he 1er

grave mot hverandre når derehar kommet inn iskav en Nårhulen erferd g, kan derefy e

den ene åpn ngen helt iglen.lnngangen dere skal bruke,

tetter dere med snøb okkerog 1øs snø. La det b igjen enkrypeåpn ng i bunnen under^irae o-bri ,lere. Na.ap.rr-gen er så Jav, holder den varmelulten seq oppå sovebr skeneFøykerdet mye, kan dere hellertette igjen krypeåpnlngen også,red noer b ol l.e' rrerr-a.

Hvls i kke snødekket er fortett, erdetvanlrgv s nok lu{t nnei snøen til atdeterunØdvendig med egne lu{teluker Lag

al ikevel ettellerto u{iehullmed sk staven {or å være på

den s kre s den La r dere staven

sitte hul et kan dere åpne oglukke luftehullene etter behov.S^aloere ^o{e ^.ldL rr-e, bø'derevente med å lukke huleni I kokingen eravs uttet. Menmatlaging skaper glerne så mye

kondens at det {ortr nnsvls bØrskje på utsiden av hu en, dersom

vær{orho dene t llaterdet.Forå unngå å bli forsvettog

våt når du graver snØhule, erdet luri å starie bare undertØyog r oLØy. og be.(ri.e , ø.-lene mot snøen med {otposer.Arbe d deg he ler ikke{orvarmog svett Ta hypp ge pauserogski{t på grav ngen slikat dereu nngår at de som g raver, er dy-våte, og de som står på uts den,er g]ennomf rosne.

Når hulen erferd g, gielderdet å gjø re det så komforta beltsom mulig. Ru I ut liggeunder-agene og børst klærne {r {orsnØ Snøbørsten hØrer medpå s ke tu rer, det er en ten,, . bø-'le egt e. t L a [a ,ekl.

,røen l'a a,le "r (e og L'616. I

utrustningen.Ve plassert på ggeunder-

laget ka n dere ta på tørt tøy{ør dere ruller ut soveposen,-ora L.rga.rø ir^aLLlo,j e.Det {u ktige undertøyet måned i soveposen, helst pakketinn soveposetrekkei foråunngå at isolaslonen b irvåt.Undertøyet bl r kke tØrtavensllk behandl ng, men litt merbehage g å ta på seg nestemorgen Undertøybytte nestemorgen glen erv kt g foral t då ha tørt sk ft sekken på turenvrdere V ndtøy ka n du u{ttørkepå utslden av snØhu len, menpass på å feste det så godtat du er helt sikker på at detikke blåserav gårde løpetavnatten. E ers går det godt an åegge vindtøyet i en pakkeposeog bru ke det som hodepute, daholder det seg hvert fall myktt neste dag. Våte støvlereretprob em på snøhuletur, de måogså opp i soveposen. De tØr-

ker neppe helt, men de holder.eg ca rlae aL oeLe. -u,ig a la

dem på {øttene neste morgen.

Rammeteksten er hentetf raboka FjellNorge, Ryvarden ogLa u ritzen, Gylde n da l 2 O A 1

+;1E

ÅnaorzorolisNØFIULETUR PIGGTINDSKAREI 79