det romantiske hektets psykologi · *mystery – the venusian arts handbook *ross jeffries – how...

Det romantiske hektets psykologi Om tilknytningsproblematikk, emosjonell avhengighetsatferd og

kronisk frykt for å bli forlatt Leangkollenseminaret 7. mars 2014

Psykolog Sissel Gran

Da Nora ble ”rar”

• Fjern

• Unnvikende

• Arbeidsudyktig

• Tynn og bleik

• I sum: Mistet matlyst, livsgnist og grepet på hverdagen

2

Definisjon av tilstanden ”hekt”

En nervøs, romantiserende,

tvangsmessig opptatthet av en

annen, med sterke

innslag av panikk

og avhengighet

3

”Hekt” – noe mer og annet enn

seksuell besettelse

Venting, vokting og beredskap – ofte lite sex – eller dårlig sex

Å få noe på hjernen

• En sangstrofe

• En følelse

• En ide

• En smerte

• Et bilde

Vi har sannsynligvis et psykobiologisk anlegg for oppheng og loops

Dopamin – kroppens naturlige

”rusmiddel”

Vi er programmert til å repetere atferd som maksimerer belønning – vi blir lett hekta på det lyst- og spenningsbetonte

Forelskelsen er en emosjonell,

hormonstyrt loop hvor bilder, tanker

og handlinger repeteres

En forelsket person som har fått den

andres gjensvar er kommet ”hjem”

• Jeg er hel!

• Jeg er trygg!

• Jeg er reddet!

• Jeg våger alt!

• Jeg er vakker!

• Jeg er lykkelig!

• Alt er forandret!

Kjærlighet er ”adult bonding”

Over tid å integrere den andre i sitt eget selv.

Man bærer den andre med seg, i sitt bevisste og sitt ubevisste. Man vet at den andre bærer på en representasjon av en selv. Dette skaper trygghet og en utvidet identitet. ”Jeg er ikke alene i verden. Jeg er mer enn bare meg selv.”

Kjærlighetssorg – en følelse av å gå i

stykker

Normalt å frykte kjærlighetstap

For noen en kronisk beredskapstilstand

De vokter på hengivenhetstegn

• Føler konstant frykt for å bli avvist

• Et liv på vent, kjeder seg ved det alminnelige

• Overtilpasset eller konstant pågående

• Kronisk urolige

• Tolker og grubler

• Isolerer seg fra kritikk eller korrigering

• Selvfølelsetap

Alle kan ”rammes” av hekt – men

noen er mer sårbare enn andre

Er et hekt noe annet enn dårlig

kjærlighet?

Vond, konfliktfylt kjærlighet skiller seg fra hekt – fordi begge parter har en visshet om at de hører sammen til tross for alle prøvelser. Samtidig har smertefull kjærlighet et sterkt element av hekt i seg (av-på/kald-varm)

Hva er forskjellen på en forelskelse

og et hekt?

All forelskelse er nervøs og vibrerende i starten, man kan bli arbeidsudyktig, søvnløs og tynn. Som i et hekt. Men dersom forholdet (eller det man tror er et forhold) fortsetter slik, har man begynt å leve som om man var på prøve. Det er et tegn.

Hekt: Alltid på audition

I et hekt vet du aldri om du kan stole på den andres følelser, du lever på konstant vent, som på en audition: Blir jeg stemt ut? Derfor kan en hekta person bli

forsiktig og

overtilpasset eller

pågående og

klamrete

Hvordan etableres et hekt?

4 psykologiske ”verdenshjørner” :

1. Tilknytningsteori

2. Atferdspsykologi

3. Psykobiologi

4. Moderne sjekketeori

17

Jeg blir til fordi du ser

meg, hører meg og har

omsorg for meg

1. Tiknytning er et evolusjonært

overlevelsestrekk

Barn trenger tilgjengelighet og

kontinuitet i kontakten med de

voksne for å bli trygge

Tilknytningssystemet

Tilknytningssystem: En evolusjonært utviklet,

biologisk drift mot nærhet som aktiveres når individet opplever utrygghet og som motiverer til å søke beskyttelse hos omsorgspersonen.

Psykiater John Bowlby (1907-1990)

20

Alle kommer hjemmefra

Var foreldrene emosjonelt tilgjengelige?

Var foreldrene uforutsigbare, delvis påkoblet?

Var foreldrene stabilt fraværende eller avvisende?

Utrygg tilknytning kan disponere for hekt

Barn kan bli ”opplært” til å bli hekta

Den voksnes beskjed:

”Skal jeg være tilgjengelig for deg, må du koble deg på når det passer for MEG

og oppføre deg på en måte som passer for MEG.” Barnet utvikler

emosjonelle parabolantenner for hele tiden å kunne peile seg inn på den

voksnes frekvens i håp om å oppnå kontakt og nærhet.

22

Når foreldre har vært ”premien”

De som vokser opp med en mor eller far som oppfører seg som en PREMIE , vil streve og overtilpasse seg for å oppnå forelderens omsorg og kjærlighet. Når de senere i livet møter en mulig partner som også oppfører seg som en premie (periodevis utilgjengelig og avvisende – periodevis øm og varm) trigges tilknytningssystemet deres

til full aktivering ved det minste

tegn på tilbaketrekning

HEKTABLOGG- hjelp til selvhjelp

24

Pågående-unnvikende et vanlig mønster i parforhold der den ene parten lett blir

hyperaktivert

Hun tar opp noe vanskelig: Vi må snakke om dette! Han avviser, sier det er unødvendig, sier at hun overreagerer. (Undertekst: ”Jeg må beskytte meg/oss mot dette”) Hun begynner å gråte, blir anklagende, begynner å kjefte, vekselvis ber og raser. (Undertekst: ”Jeg er forlatt, isolert, han bryr seg ikke om meg”)

Han går i forsvar, blir ordrik, ”holder tale”, men dette hjelper ikke, han snur seg vekk, blir taus, begynner med ”stonewalling”. Uansett hva hun sier og gjør, så reagerer han ikke. (”Mer beskyttelse, nå gjelder det å unngå mer drama.”)

Hun mister kontrollen, skriker, kaster ting rundt seg. (Primalpanikk, hyperaktivert tilknytningssystem).

Eskalering av mønsteret, utagering i

parforholdet

Hun gråter mer, begynner å slå på ryggen hans. Han holder henne fast, roper ”Nå må du holde opp!” Slipper henne, går ut av rommet, hun følger etter ham, slår på ryggen hans, skriker, sparker, han løper ut, setter seg i bilen, kjører.

Separasjonsangst hos mange voksne

partnere kan minne om dødsangst

2. Psykobiologi

Det biologiske grunnlaget for atferd: Dette handler i stor grad om overlevelse og beskyttelse av individet.

Her der det emosjoner som styrer. Emosjoner ER i sin natur overlevelsesmekanismer.

28

Amygdala – alarmsystemet i det

limbiske system

Amygdala ”smaker” på og oversetter all innkommende informasjon for å beskytte oss

og sørge for vår overlevelse

Amygdala er senteret for

*flukt

*kamp

*underkastelse/frys

En hekta person er amygdalas fange

En tilstand av kronisk stress oppstår når amygdala kontinuerlig tolker indre og ytre stimuli som faresignaler (konstant strøm av adrenalin og kortisol):

Jeg kommer til

å bli forlatt!

Nå må jeg ikke gjøre noe feil!

HVA mente han med det

blikket/den sms-en, den

håndbevegelsen?!

30

Feilattribusjon

The High Bridge study 1974 (Capilano Suspension Bridge)

Forveksling av

stress/frykt

med

romantiske

følelser

Hekta på turbulens

• Barn som vokser opp i hjem med rus og utrygghet er fortrolige med den

emosjonelle berg-og-dalbanen som et hekt-forhold preges av. Som

voksne kan mange komme til å trenge den samme turbulensen for å

kjenne at de er i live og at de har følelser.

Et vanlig forhold kan bli kjedelig

Stabile følelser kjennes flate og ubetydelige. Vanlige partnere som ikke lager svingende emosjonelle drama, utløser tvil om egne og den andres følelser. Et destruktivt forhold kjennes mer ”ekte”.

3. Atferdspsykologi – prinsippet om

”intermitterende forsterkning”

Periodisk forsterkning (B.F.Skinner)

Uforutsigbarhet: Når

kommer belønningen??

Periodisk forsterkning

av atferd skaper oppheng.

Uforutsigbarhet blir en normaltilstand

34

Uforutsigbarhet gir kontroll

Hentet fra en sjekke-side på nettet:

“The analogy is fairly obvious: how do we get

women to "press our lever" as many times as

possible?

Easy, give her attention intermittently and

unpredictably. Don't give her a pellet too often.

Take control of when she receives one. Don't be at

her beck and call.” Doug

4. Sjekketeori

Giacomo Casanova (1725)

– sjekkekunstens far

OPPLÆRT TIL Å HEKTE?

Den som stadig hekter andre har også et problem.

Kronisk ambivalens kan handle om en gammel frykt

for å bli såret og forlatt, og derfor må man alltid ha bakdøren åpen, aldri forplikte seg helt. En væremåte Casanova praktiserte, såret som han var av sine omsorgspersoner.

36

MODERNE SJEKKEKUNST - PUA

THE GAME

Neill Strauss 2005

*Mystery – The Venusian Arts Handbook

*Ross Jeffries – How to get the women you desire into bed

*Norske sjekkenettsteder som for eksempel godevibber.no og Pickupartist.no

37

PUA-teori

• NLP (hypnoterapi)

• Evolusjonspsykologi

• Psykobiologi

• Atferdspsykologi

• Tilknytningsteori

• Feltstudier

38

NOEN PUA-STIKKORD

• Kino (berøring)

• Negs (forvirre)

• Full range of emotions

(rist henne følelsesmessig)

39

FRANKING – utilsiktet hekting

Bygget på to kolliderende signalsystemer:

1. Hengivenhetssignaler: Jeg vil være kjæresten din

2. Tilbaketrekningssignaler: Jeg vet ikke om jeg vil være kjæresten din

Kort sagt: Crazymaking (G. Bateson) men uten onde hensikter

40

Overgeneraliserte minner:

Hvis hele ”nervesystemet” vibrerer når man møter en ”franker" – kan det skyldes at beredskapssystemet slås på fordi hjernen og hjertet forveksler denne personen med en omsorgsperson som

alltid var periodisk

påholden eller

utilgjengelig og som var

en kilde til emosjonell

turbulens

C. HVORDAN HEKTE SEG AV

Endringshjulet – Prochaska og DiClementes faser for endring

42

EMOSJONELL REHAB

• Fra Håpets Dør til Håpets Død

• Akseptering og ”avskamming”

• Å binde seg til masten

• Å holde fysisk avstand (unngå ”kino”)

• Én dag av gangen (AA/NA)

• Ekspressiv skriving – Noras metode

• Hvis ”tilbakefall” – forstå hvorfor – repetere for seg selv at man har vært utsatt for psykobiologisk kapring

43

FANTOMETS METODE

• Blokkering – ikke begynn å tråkke på håp-og-tro-pedalen

• Hakk i plata

• Fjerning av alle spor

44

GJENREIS DITT TIDLIGERE LIV

FINN TILBAKE TIL DEN DU VAR

*Få skikk på hjemmet ditt igjen hvis du har latt det forfalle

*Spis skikkelig mat

*Inviter venner hjem

* Lag dagsplaner og

følg dem

45

PROFESJONELL HJELP

Kognitiv terapi henvender seg direkte til tanker og følelser for å bryte repeterende tankemønstre og negative grunnantakelser som:

*Jeg er dum

*Jeg fortjener ikke å ha det bra

*Jeg er verdiløs

*Jeg kommer til å bli forlatt

*Alt er nytteløst osv.

46

Litteratur

Selvfølelsearbeid

– En som har vært hekta har opplevd tap av selvfølelse/økt fremmedfølelse

– Personen vil trenge hjelp til å slutte med selvsensur og begynne å stole på egne følelser og tanker igjen

Les Guro Øiestads ”Selvfølelsen” Anna Kåvers ”Å leve et liv, ikke vinne en krig. Om

akseptering” Granskaugs HEKTA

47

Hjelp til selvhjelp

”Alene menn sammen” – en film av

Trond Fausa Aurvåg