– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 4Desember 200911. årgang

Kommunepresentasjon:Kommunepresentasjon:Søgne - Se side 40-55Søgne - Se side 40-55

2

3290

399,-

9990

7990

229,-

2 stk: 699,-

Agdernæring

3

REDAKTØRER:BEINT FOSSbeint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.no

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12

Stoff og annonser:post@gpartner.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 4 - DESEMBER 2009 - 11. ÅRG.OPPLAG: 7.400

* * *Utgiver, redaksjon, annonser,utforming og produksjon:

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 12.000.- � 1/2 side kr. 6.500.-

1/4 side kr. 3.500.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefoto:Fra Langenes i Søgne – en

naturperle med lange tradisjo-ner innen fiskeri og friluft.

FOTO: BEINT FOSS

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

MILJØMERKET

241

Trykksak

640

Nok et år er i ferd med å bli historie.Et år som ved inngangen for mange startamed ordrebøker som fremdeles var fulle avoppdrag sikra før finansproblemene dukkaopp i 2008 og snudde framtidsoptimismen tilinnstramminger, permitteringer og opp-sigelser. Heldigvis ser det ut til at proble-mene ikke har ramma oss i samme utstrek-ning som i mange andre land.Motkonjunkturtiltakene satt i verk av myndig-hetene, sammen med at næringslivet påSørlandet er tungt retta mot olje- og gassvirk-somheten, har dempa tilbakeslaget. Mangeav oss vil nok dessverre likevel få føling medproblemene utover neste år, men det har ing-en hensikt å svartmale mer enn nødvendig.Det er bare å bøye nakken og stå på ogsåinn i 2010.Et av de store problemene på Agder er

fremdeles veistandarden, selv etter at den

nye firefelts motorveien mellom Kristiansandog Grimstad er åpna og veisikkerhetenmellom Grimstad og Arendal er blitt betydeligbedre med nye midtskillere, gjenstår det be-tydelige investeringer på dette feltet. Kanskjetida er inne til å få på plass en Kjell Opsethfra vår landsdel, som kan få litt fart i veibyg-ginga i to av landets viktigste eksportfylker?Agder trenger også nye krefter, kapital og

energi for å utvikle seg videre. Nye arbeids-plasser skal skapes og samfunnet skal utvik-le seg videre. Det er derfor behov for å mar-kere vår landsdel langt sterkere overfor sen-trale myndigheter. Vi har lenge nok stilt bak ikøen når sentrale planer og budsjetter blir til.

Til sist ønskes alle våre lesere, annon-sører og andre samarbeidspartner en riktiggod jul og et godt og framgangsrikt nytt år.

Vi takker også for godt samarbeid i detAgdernæring går inn i 12. årgang.

Takk for i årTakk for i år

Navitas Network viser veitil mange muligheter

Navitas Network

4

– Energibruken blir målt på det vi kjøper innav energi, og vi vil bruke så lite som overho-det mulig, sier Per-Åge Vik, daglig leder iAgder Energi Eiendom.Hovedkontoret står ferdig 1. juli 2010.

Form, materialer og løsninger skal gjøre byg-get energiøkonomisk rimelig å drifte.– Rundt 14 millioner er investert i energis-

parende tiltak. Dette spares inn igjen ved ve-sentlig lavere energiutgifter i årene somkommer. Et helt vanlig kontorbygg brukergjerne rundt 300 kilowattimer per kvadrat-meter i året, mens dette bygget vil ligge pårundt 80, sier Vik.Med disse ambisiøse målsettingene er

bygget klassifisert som et Forbildeprosjekt avEnova som har støttet prosjektet med 2,5millioner kroner.

BYGGER SMARTVentilasjonsanlegg er noe som vanligvis kre-ver mye energi. Hovedgrepet for energispa-ringen ble derfor å velge riktig ventilasjons-løsning. I stedet for ett stort ventilasjonsag-gregat, vil det være 22 små fordelt rundt ihele bygget.– Det gir stor fleksibilitet og vil være

energibesparende ved at man for eksempelkan stenge ned ventilasjonen i en fløy nåralle har gått hjem for dagen. Vi unngår også

å bruke verdifulle arealer i kjeller eller førsteetasje til ventilasjonsanlegg, sier Vik.Fjernvarme og fjernkjøling vil spille en

sentral rolle i nybygget.– Energi fra fjernvarme skal varme opp

luften i ventilasjonssystemet. Om sommerensørger fjernkjøling for nedkjøling av luften,sier Vik.

GLASS OG BETONGEt annet viktig tiltak for å spare energi er åbruke mye betong i bygget. Tykke ytterveg-ger av betong holder godt både på kulde ogvarme. Svært god isolering i hele bygget,samt superisolerte vinduer hindrer varmetap.Glassgården i midten av bygget omkran-

ses av to fløyer på hver side. Står du ved inn-gangen til bygget, vil man se tvers gjennomglassgården og ut på Otra. Høytsittende vind-uer i hele bygget sikrer at dagslyset føreslangt inn i kontorlandskapene.– En utvendig perforert rullegardin skjer-

mer for sola i sommervarmen, men hindrerikke utsikten, forteller Vik.Lav energibruk er kun ett av målene for

bygget.– Det viktigste er å skape et godt bygg

som vi kan vokse og leve med. Søylefritt ogfleksibelt for å møte fremtidens ønsker ogkrav til endring, sier Vik.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodneble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets enesteeiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom-heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt syv an-satte; fire eiendomsmeglere,en advokat, en oppgjørsan-svarlig og en sekretær.

Kontoradressen ertoppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Forbildebyg

Igors Jakovlevsfra Oras Agder

fester fjernvarme-rørene til varme-veksleren. Nestemilepæl i bygge-prosjektet blir å

lukke bygget helt.Da kan fjernvar-me og fjernkjø-ling benyttes tiloppvarming og

nedkjøling også isiste trinn av byg-

gefasen.

Agder Energis nye hovedkontor reiser seg påKjøita i Kristiansand. Bygget blir trolig Norgesmest energieffektive kontorbygg.

5

g med barskeenergikrav

Det nye hovedkontoret til Agder Energipå Kjøita begynner å ta form.

– Glassgården ved hovedinngangen omkranses av tofløyer på hver side, forteller Per-Åge Vik, daglig leder iAgder Energi Eiendom.

− Agder Energis nybygg vekker oppmerksomhet nasjonalt pågrunn av miljøprofilen og de energieffektive løsningene. Det erveldig gøy, sier Jens Helge Hodne, megler hos Næringsmeg-leren Sædberg & Hodne.Hodne forteller at stadige flere profesjonelle investorer og

utbyggere nå satser på energieffektive bygg.− Vi ser også at mange store bedrifter har fokus på bygg

med lavt energiforbruk, for disse er både miljø og økonomiviktig, sier Hodne.Fra nyttår kommer det krav om at yrkesbygg som selges el-

ler leies ut skal ha energiattest som viser byggets energistan-dard.

Flere etterspøreffektive bygg

6

Når du nærmer deg Odderøya kan du ikkeunngå å se de store gule bygningene somligger på toppen av Lasaretthøyden. Gårdu 100 år tilbake i tid, og vel så det, varkarantenestasjonen her i bruk for sjøfolksom var smittet av kolera, og de ble holdti streng karantene. Hvor strengt dette varvitner karantenemuren om, og den strek-ker seg fra lasaretthøyden og sørover. Denskulle hindre kolerasmittede å komme ikontakt med byens befolkning.Muren ble bygd helt i begynnelsen av

1800-tallet. Den har klart seg bra gjennommer enn to hundre år, men alderen preger.Odderøyas venner er opptatt av å ta varepå dette viktige historiske minnesmerke,og har derfor tatt initiativet til en storstiltrestaurering. Arbeidet har pågått i noen tidog i løpet av året eller tidlig neste år vilmuren framstå tilnærmet slik den var på

1800-tallet. Det har kostet mye, men bådeNorsk Kulturminnefond og kommunenhar bidratt økonomisk. Men ogsåOdderøyas venner har bidratt med betyde-lige midler.Går du videre sørover på øya kan du

følge karanteneveien som er omkring 150år gammel. Bendiktsbukta, som nok erkjent av mange, ligger da ut til venstre. På1800-tallet kunne her ligge atskillige seil-skuter i karantene, og før den tid, på1600-tallet var her en livlig havn fortransport av trevirke.Følger du veien på østsida av øya til

endes kommer du helt sør til søndre batte-ri og her ligger vaktmannsboligen somOdderøyas venner sammen medHåndverkerforeningen fikk rustet opp. Idag er det kafédrift her hver søndag ogdet omsettes atskillige kopper kaffe og

Del av karantenemuren ferdig restaurert. FOTO: HARALD FLÅ

Lenge var Odderøya etlukket land for folk flest.Men etter at Forsvaret for

omkring 15 år siden laned mesteparten av sinvirksomhet der, og det

ble tillatt med fri ferdsel,oppdaget mange hvilketflott turområde Odderøyaer. Spesielt på sørsiden

er mye av naturen nestenurørt. Men øya har merenn natur, for her finnesatskillige historiske min-

nesmerker.

7

vaffelsalget går unna. Muren vedSøndre batteri var i ferd med å for-falle. Batteriet ble bygd så tidligsom i 1812 og Odderøyas Vennermente det var viktig å ta vare på. Etomfattende arbeid ble satt i gang. Ognå er muren ferdig restaurert og tokanoner, kopier av de originale, pry-der nå området. Også dette var etøkonomisk løft hvor både Kultur-minnefondet, kommunen og Odder-øyas venner har bidratt.Tilbakeveien bør du gå over top-

pen av øya. Du får da en bratt bakke,«Viljebakken», som bærer sitt navnmed rette. Men på toppen får du etvidt utsyn i alle retninger både inn-over mot byen og utover sjøen. Påvestsida av øya kan du følge en stihvor du har fint utsyn. Odderøyas

venner har sørget for betryggendegjerde slik at du kan gå uten fare forliv og helse. Omtrent 100 meterunder deg ser du Odderøya fyr somførste gang ble tent i 1832, men somi dag står der som et minne om noesom engang var.Fortsetter du bakkene nedover på

nordsida av øya kommer du forbiVestre Batteri. Det første du får øyepå er et digert anker. Dette tilhørtedet tyske skipet Seattle som ble sen-ket med skudd fra kanonene på dettebatteriet 9. april 1940. OdderøyasVenner har sørget for opprusting avdet tre tonn tunge ankeret.

God tur på Odderøya!HARALD FLÅ

En vandringpå Odderøya

i Kristiansand

Kanonene på Søndre batteri. FOTO: HARALD FLÅ

Restaurering av karantenemuren. FOTO: HARALD FLÅ

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94E-brev: johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien HaugåTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00E-brev: ssh@setesdal.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond BendixenTlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen GrønbechTlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no

Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst ASDagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no

Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S:Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23E-brev: kkm@evjemoen.no

Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S:Almar FriestadTlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98E-brev: adm@fns.no

Flekkefjord kommune:Rådmann Svein HermansenTlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune: Næringsrådgiver Hans FløystadTlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50E-brev: hans@froland.kommune.no

Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd:Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55E-brev: arvid@grimstad-nr.no

Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune: Rådmann Bente S. UrdalTlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01E-brev:

Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Kvinesdal Vekst BA:Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.noPlan- og næringsrådgiver Asbjørn GrøvanTlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no

Lillesand kommune: Ordfører Arne ThomassenTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar LindalTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08E-brev: ili@lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune: Lygna Næringshage:Daniel CollettTlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07E-brev: daniel.collett@lygnanh.no

Mandal kommune: Rådmann Erik HillesundTlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.noSjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25E-brev: are@sjnh.no

Marnardal kommune: Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune: Næringssjef Reidar GrøsleTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no

Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no

Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor SkjeverakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no

Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune: Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS:Daglig leder Halvor RismyhrTlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 09 - Mobil 90 03 90 88E-brev: halvor@venneslavekst.no

Åmli kommune: Sekretær Liv Ingun KnutsenTlf. 37 18 52 50- www.amli.kommune.noE-brev: liv.ingun.knutsen@amli.kommune.no

Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Næringsinstanser i AgderfylkeneNæringsinstanser i Agderfylkene

Vennligst

konta

ktAgdern

æring

ved

endringer.

8

9

Hos oss møter du en rådgiver som blirdin gründerguide, diskusjonsparterog døråpner. I tillegg til kurs, kontor-plass og finansieringsråd gir Gründer-senteret deg tips om hvem du kan dranytte av i det private og offentlige.

Velkommen tilGründersenteret Aust-Agder!

Du finner oss på Langbryggen 17 iArendal. Telefon 94502503 ellergrundersenter@austagderfk.no

www.grundersenter.no

Aust-Agder fylkeskommunes gründersatsinghar skiftet navn fra Kulturfabrikken tilGründersenteret Aust-Agder.

Er du en gründer medspennende forretningsidéinnen næring eller kultur?

Drømmer du om å starteegen virksomhet, menvet ikke helt hvor du skalbegynne?

Velkommen tilGründersenteretAust-Agder!

Omdømme-bygging på SørlandetDet har vært mye snakk omSørlandet og omdømmebyg-ging dette siste halvåret. Detsom har slått meg er at detnesten utelukkende er mennmellom 40 og 60 som uttalerseg offentlig. Og ser vi nær-mere på hvem som holder fore-drag om dette og som får destore overskriftene er detmenn. Ofte de samme menne-ne. De går igjen enten temaeter arbeidsplasser, veibygging,boligbygging og sentrums-planlegging, for å nevne noe.

Dette er etter min mening noe avutfordringen ved omdømmebyg-gingen. Landsdelen er fortsatt pre-get av menn med «gammeldagse»holdninger. En inngrodd mann-skultur dominerer landsdelen. Ogdet verste; ofte synes jeg det høresut som om mange mener dette erhelt i orden, ingen ting å «mase»om!Jeg tror slike holdninger er farligefor omdømmebyggingen og for desom vi ønsker å få til landsdelen.Det er like ofte kvinnene som av-gjør hvor familien skal bo, sommennene.Heldigvis er det flere som rea-

gerer og som forhåpentligvis med-virker til endring på sikt. EivindLjøstad, den nye redaktøren iAgderposten, sa det på en tref-fende måte. I et intervju med Fæ-drelandsvennen uttalte han sinhjelpeløshet og fortvilelse da hanflyttet fra Oslo til Kristiansand ogikke fant et eneste renseri somkunne vaske og stryke skjortenehans. Han lurte på om andre menni landsdelen fortsatt hadde konersom tok den oppgaven? Det haddeikke han! Med andre ord; hvaslags landsdel hadde han egentligkommet tilbake til?For egen del vil jeg hevde at

klimaet for og evnen til likestillingvar bedre på 70-tallet enn det viopplever i dag. Samfunnsdebattengjenspeilte argumenter for mer li-kestilling, mange gikk i 8. mars-tog og var bl.a. meget aktive for åfå kvinner inn i politikken. 70-tallsmannen jobbet hardt for åoppfylle sin del av de praktiskeoppgavene i heimen.Min opplevelse av 8. mars-fei-

ringen her på Sørlandet var at to-get med paroler med krav om uli-ke likestillingstiltak, etter hvert blekonkurrert ut av et langt tog av

kvinner og menn som var sterktimot selvbestemt abort. Kampenfor flere kvinner i bystyrene ogfylkestingene stilnet også.Og det skyldes ikke at alt er vel

og bra. Tvert i mot, nå vet vi at detstår dårlig til. Virkelig dårlig.Sørlandet er faktisk dårligst i helelandet!Og likevel er ikke ordførerne,

formannskapene og arbeidsgivernesom trenger topp utdannede folk isine kommuner og til sine arbeids-oppdrag, skikkelig nervøse. Nei,vi har istedenfor offensive hand-lingsplaner for bedre levekår og li-kestilling i alle sørlandskommune-ne, fått en debatt om likestilling ogkonservative kristne, der mangekristne mener hele debatten er me-ningsløs.Ja, hadde det bare vært så vel!

Vi vet gjennom forskning her påSørlandet at i «kristne miljøer» erholdningene til likestilling anner-ledes enn i «gjennomsnittsmiljø-ene». Vi vet at det er flere «krist-ne» på Sørlandet enn i landet el-lers, og slike holdninger er utentvil med og demper likestillings-viljen som må til for at landsdelenskal kunne komme på offensiven.Nå tror ikke jeg at det bare er

menns ansvar og utfordring. Nei,jeg mener det er mer sammensattenn det. Og jeg håper og tror vi fåropp bevisstheten rundt problema-tikken, at vi kan få endringer slikat Sørlands-omdømmet også kanendres.Det interessante er at vi nå

«vet» der vi før «trodde». Og bareå for å ta 2 eksempler:Vi vet nå at ekteskap med høy

grad av likestilling, varer lengerenn de uten likestilling. Vi vet atbarn som går i barnehage har bed-re utvikling enn barn som ikke er ibarnehage. Likevel møter jeg ofteunge dyktig kvinner med høy ut-danning, god jobb og små barnsom forteller at de få ukvemsordslengt etter seg, direkte og indirek-te, om at de er dårlige mødre ogdårlige ektefeller.Jeg håper det snart er slutt og at

trenden snur. Når vi vet at likeverdog likestilling gir gode resultater,må vi vel «ta til vettet».Omdømme er noe vi har og får,

og ikke noe vi kan kjøpe eller be-vilge oss til.

RANDI ØVERLAND

10

Agdernæring starta i 2005 en pre-sentasjon av kvinner som har gjortseg synlige i nærings- og sam-funnsliv. I dag er turen kommet tilAgder nye politimester KirstenLindeberg. Hun er nr. 17 i rekka avAgders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005AgnesBerntsen

Nr. 3 - 2005Tine

Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla

Wahlstedt

Nr. 2 - 2006TorhildRolstadLarsen

Nr. 1 - 2007Dagny AnkerGevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 3 - 2006Anne Gro

Smith

Nr. 3 - 2006Eli Løite

Det krever sin kvinne å fylle en politi-mesterstilling, og vi har snakket medKirsten Lindeberg, som har vært poli-timester i drøyt halvannet år nå. Detble en interessant samtale, somAgdernærings lesere her får anled-ning til å ta del i.

Fra juni 2008 ble Kirsten Lindeberg ansattsom politimester i Agder Politidistrikt, ogAgdernæring hadde ganske mange spørs-mål til det å være kvinne i en så manns-dominert etat. – Med en justisminister somer opptatt av å jevne ut kjønnsforskjellenei denne sektoren, så jeg det som naturlig atdet ble en kvinne i denne stillingen, sierKirsten.– Jeg er én av få kvinner som har politi-

mesterstilling, og det er langt flere mennsom har de operative stillingene samt lens-mannsstillingene i politiet. Kvinner ersterkt representert på administrasjonssi-den. Av 154 administrative stillinger harkvinner 128 av dem (tall fra 2008, minanm.), og vi har 375 mannlige polititjene-stemenn og 86 kvinnelige. Vi er nok ikkehelt i mål med kjønnsbalansen ennå, ogdet er vi ikke alene om.

– Hvilken bakgrunn kom du til politietmed?– Jeg hadde aldri jobbet i politiet før da

jeg fikk denne jobben, forteller hun. – Minbakgrunn er juridisk embetseksamen, ogjeg har jobbet i det offentlige som jurist ogleder i mange år. Jeg har vært innom flereetater, blant annet skattedirektoratet ogStatens vegvesen, Grimstad kommune ogKristiansand kommune. Jeg ble spurt om åsøke denne jobben, og jeg gikk noenrunder med meg selv før jeg bestemte megfor å gjøre det. Min styrke som politimes-ter ligger i lederkompetanse, gode kom-munikasjonsevner og kjennskap til lands-delen. Jeg har bodd mesteparten av mitt livi Grimstad og kjenner derfor den østligedelen av Agder-fylkene godt. Jeg har bruktlitt tid på å bli kjent med vestsida, og dethar vært en berikende opplevelse. Det fin-nes et stort mangfold på Sørlandet, sierhun.Den juridiske bakgrunnen hennes bidrar

til at hun ser saker fra flere enn én side.– Man får et åpnere perspektiv gjennom

det juridiske arbeidet fordi man må se ensak fra flere sider. Det er ikke mulig å

komme med gode løsninger hvis man ikkekjenner til alle sider i saken. Derfor trorjeg at jeg er en god konsensusbygger – ensom vil ha en løsning flest mulig kan levegodt med. For å få det til må man bruke tidtil å sette seg grundig inn i sake, og manmå snakke med de som er involverte.Tidligere har kanskje politimesteren værtmer preget av den militære formen, der or-drene kommer fra toppen. Jeg er opptatt avgode prosesser, og det er muligens etkvinnelig trekk som ikke denne typen stil-ling har vært preget av tidligere. Verdenforandrer seg jo, og vi ser ting på nye må-ter. Flere kvinner slipper til på arenaer derdet stort sett har vært menn, og det haddevært underlig hvis det ikke utgjorde en en-dring.

– Hvordan opplever befolkningen poli-tiet i dag, og hvordan ønsker dere at deskal oppleve dere?– Folk er positive til politiet, og vi vil

selvfølgelig at de skal være det. Vi er tilfor folk og for trygghet i samfunnet. Detfinnes veldig mange ulike oppdrag og om-råder å jobbe på i denne etaten, men til sy-vende og sist er vi opptatt av trygghet ogsikkerhet for folk, forklarer politimesteren.– Det er som sagt mange områder innenforpolitiet, og mange av dem krever mye.Man skal håndtere ulike typer situasjoner,man må kunne håndtere våpen, og manskal takle forskjellige mennesker som oftekan befinne seg i en sårbar situasjon – en-ten det er snakk om kriminelle menneskereller folk som har vært utsatt for noe kri-minelt. Min oppgave er å styre alt detteslik at etaten virker godt for de som jobberi den, og for de som bruker den. Det er enutfordring, men en veldig spennende en,smiler Kirsten.Hun gir også uttrykk for at det hadde

vært ønskelig med flere kvinner til politiet.– Vi har mange flotte politikvinner, mendet er fremdeles behov for flere. Med detmener jeg ikke at det er noe i veien medmannlig politi, men å jevne ut kjønnsfor-skjeller gjør som sagt en forskjell, og deter i positiv retning.Dermed kan vi bare spore flere kvinner

til å tenke på politiet som en absolutt aktu-ell yrkesretning!

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin

Olsen

Nr. 2 - 2008Mette

Gundersen

Nr. 4 - 2008Tone

Foss By

Nr. 2 - 2009Grete

Fossen

PolitimestkjennskapPolitimestkjennskap

11

ter medtil landsdelener medtil landsdelen

12

Grims torg 2, 4616 Kr.sandTelefon 38 10 44 50

salg@ithuset.as | www.ithuset.as

IT-Huset leverer, installerer og drifterprofesjonelle nettverksløsninger for småog mellomstore bedrifter på Agder.

Vi leverer produkter fra CiscoTM,, som ermarkedets største og beste produsent.

Alle CiscoTM, nettverksløsninger kanfinansieres til meget gunstige vilkår:� 0% etablering� 100% finansiering� 0% rente i 3år.

Trenger din bedrift løsninger vedrørende� servere, rutere, switcher� trådløse nettverk (både inne og ute)� brannmur,VPN og sikkerhet� IP-telefoni� rådgivning,design, installasjoneller service og driftsavtaler

Kontakt oss i dag – vi kan hjelpe deg!

PR OFESJONELLE SYSTEMER FOR DIN BEDRIFT !GRAFISK

PARTN

ER-KRISTIANSA

ND

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

13

Knutepunkt Sørlandet er fortiden partner i to internasjo-nale prosjekter, hvor del-takende kommuner får mu-lighet til å samarbeide medog lære av kommuner ivåre naboland.

– Det er spennende og lærerikt å arbeide iinternasjonale prosjekter. Vi har mye ålære av nabolandene, og de har mye å læreav oss, og gjennom samarbeid over lande-grenser får kommunene i regionen et ut-bytte som er positivt for alle parter, sierprosjektleder for internasjonale prosjekteri Knutepunkt Sørlandet, Svein Øderud.

Landsbygdsutvikling iSkandinaviaProsjektet Landsbygdsutvikling i Skandi-navia, LISA, er et grenseoverskridendesamarbeid mellom partnere i Norge, Sver-ige og Danmark, som setter fokus på posi-tiv utvikling av bygdene. LISA har en va-righet på tre år, fra juni 2009 til mai 2012,og har en total budsjettramme på 32,2 mil-lioner kroner for alle tre land.

LISAs hovedmål:• Positiv utvikling av landsbygdene• Mobilisere lokal befolkning• Motvirke fraflytting, øke attraktivitet ogtilflytting• Tilrettelegge for næringsutvikling og be-søksnæring / turisme• Grenseoverskridende utbytte av samar-beidet

Norske partnere i prosjektet er KnutepunktSørlandet (norsk prosjekteier), Universite-

tet i Agder og kommunene Birkenes, Evjeog Hornnes, Songdalen og Vennesla. Pro-sjektet har 16 partnere og Region Hallandi Sverige er lead partner i prosjektet.Mer om LISA kan du lese på nettsidenewww.lisakask.no og påwww.knutepunktsorlandet.no

DC NOISEDC NOISE (Demographic Change: NewOpportunities in a Shrinking Europe) er ettreårig prosjekt der ni nordeuropeiske re-gioner fra fem land samarbeider om åmotvirke negative eller uønskede effekterav den demografiske utviklingen. Eldre-bølge, arbeidskraftmangel, lavere fødsel-stall og samfunn som stadig sterkere pre-ges av en multikulturell befolkning er barenoen av stikkordene i prosjektet.Idéen bak DC NOISE er å utveksle idé-

er, drøfte tanker og tiltak og å gjennom-føre en rekke prosjekter på tvers av lande-grensene. Knutepunkt Sørlandet som erden norske partneren, gjennomfører et lo-kalt pilotprosjekt om seniorpolitikk iVennesla kommune, og et om hvordanman kan rekruttere og beholde høyt kvali-fisert arbeidskraft i Kristiansand kom-mune. Andre partnere i prosjektet skal sepå blant annet kreative boligløsninger forframtida, sette fokus på helsesektoren ogmorgendagens seniorpolitikk.Målet for prosjektet er å informere of-

fentlige og private aktører om den demo-grafiske utviklingen som faktisk finnersted og å involvere dem i det videre arbei-det med å finne løsninger på utfordrin-gene. Et annet mål er å kommunisere re-sultatene slik at også andre regioner iNordsjøområdet skal kunne ha nytte av re-sultatene og eventuelt innarbeide dem isine planer og strategier. Det er også et

mål at alle kommunene i KnutepunktSørlandet skal informeres i prosjektperio-den, særlig om de resultatene som frem-kommer.Mer om DC NOISE kan du lese på

nettsidene www.dcnoise.eu og påwww.knutepunktsorlandet.noFor mer informasjon om de internasjo-

nale prosjektene kan prosjektleder SveinØderud kontaktes på mobil 95 16 09 32.

Samarbeid overlandegrensene

Prosjektetleder Svein Øderud, Knutepunkt Sørlandet.

14

Bedriften Evje Utvikling as er lo-kalisert under same tak somEvjemoen Næringspark as. KnutKjetil Møen er dagleg leiar, menhan klarer seg ikkje utan uvur-derlig hjelp frå dei to «jentenesine.» Torhild Gautestad er sek-retær medan det på dynna tilConnie Barthold heng eit skiltmed påskrifta «prosjektleiar.»

Evje Utvikling as er eit selskap som skal vereein pådrivar for – og ein rådgjevar til, vekst iheile distriktet. Møen strekar under – med tostrekar – at Evje Utvikling as famnar om mykjemeir enn berre Evjemoen.Her finn du alltid ei open dør. Dette gjeld

om du er ein røynd bedriftsleiar eller du er i eioppstartingsfase. Er det naudsynt, kan du herm.a. få råd og tips til den daglege drifta i eigaverksemd. Det kan vere tale om prosjektplanarog økonomistyring eller kan hende marknads-føring. Lokalt sit Evje Utvikling på mykjekompetanse innanfor fleire fagområde, menhenter gjerne inn eksterne fagfolk dersom dettesyner seg naudsynt.

Connie Barthold fortel med innleving om så-kalla «Frukostmøte» som vert meir og meir po-pulært. Ein uformell møteplass for næringsli-vet der nettverksbygging og kompetansehevingkan vere to høvelege stikkord. Her finn dumange spanande emne på møteplanen, ogConnie nemner m.a. presentasjonsteknikk ogstyrearbeid som to emne som nyleg har vorehandsama. – Frammøte er bra, men det er alltidplass til fleire, seier prosjektleiaren. Framleislike engasjert. Samstundes ber ho om at einpresiserer at næringslivet i kommunen har vistseg å vere initiativrike og levedyktige i den om-stillingsperioden dei har vore inne i. Det er ogstarta ei eiga kvinnegruppe i samarbeid medSetesdal Regionråd. Ei gruppe som tek sikte påå nå ut til flest mogleg kvinnelege leiarar i dis-triktet. Desse møta vert skipa til på kveldstid.

Evje Utvikling as skal vere eit tilgjengelegverktøy i den daglege drifta. Eit verktøy fornæringslivet i heile regionen. Ikkje berre påEvjemoen. Ikkje berre frå Evje & Hornneskommune. Næringslivsfolk frå heile gran-nelaget er òg velkomne. Hjå Evje Utvikling aser dei gjestfrie. Her finn du alltid ei open dør.Skulle det vere naudsynt så kjem dei og ut ogvitjar deg og di verksemd, på din heimebane.

Evje Utvikling ASEvje Utvikling as er et sel-skap som skal bidra tilvekst og utvikling av næ-ring i Evjedistriktet. Etter atomstillingsperioden på 6 årvar over 31.12.07 besluttetkommunen å videreføreselskapet. Formålet var åbruke erfaringene og kom-petansen fra omstillingsar-beidet til å opprettholde in-tensiteten i næringsarbei-det videre fremover. Etteromstillingsperioden er fo-kuset dreid til rådgiv-ning/veiledning, prosjektle-delse, kompetanse- ognettverksarbeid.”

Telefon: 37 92 70 10www.evje-utvikling.no

EvjemoenNæringspark ASPå Evjemoens 880 daaeiendom og 60.000 m2bygningsmasse er det nå etvariert næringsliv. Det mes-te av bygningsmassen erutleid, og flere tomter ogbygg er solgt. Med belig-genhet i hjertet av Agder ogsvært gunstige tomtepriser,er interessen for nærings-tomtene stigende. I tillegg tilbedriftene er det stor akti-vitet knyttet til lagerutleie,stevner og arrangement.

Telefon: 37 92 70 20

www.evjemoen.no

Dagleg leiar i Evje Utvikling AS, Knut Kjetil Møen.

Evje Utvikling as:

Alltid eiopen dør

15

På mange måtar ei ny tidsrekning.Den 13. juni i 2001 kom meldingaom at storsamfunnet ikkje lengerhadde bruk for Evjemoen militær-leir. Folk trudde knapt kva dei høyr-de. Mange såg føre seg den tradi-sjonsrike eksersplassen som ein nyspøkjelsesby. Bustad for husbukkog flaggermus. Eit problemområdefor heile kommunen.

Det vart annleis. Politikarar, bygdefolk ogikkje minst det private næringslivet tok utfor-dringa på strak arm. I dag er det ikkje lengernokon som omtalar Evjemoen som eit pro-blem. I dag er Evjemoen, med den tilhøy-rande paraplyorganisasjonen «EvjemoenNæringspark as» ein katalysator for utviklingog drift av heile bygda.Lutlaget, Evjemoen Næringspark, vart of-

fisielt skipa den 1. september 2004.Evjeguten Knut Kjetil Møen er dagleg leiar,og har så langt ingen problem med å fylle ar-beidsdagen med turvande gjeremål.Etterspurnaden etter ledige lokal og gode næ-ringstomter er aukande. EvjemoenNæringspark er på mange måtar i ferd med åverte eit merkenamn i meir enn eitt blankpo-lert styrerom på Sørlandet.

Næringsparken forvaltar eit område påomlag 880 da. Dagleg leiar plar ofte trekkjefram, ikkje så reint lite stolt, at dette områdeter eit grann større enn sjølvaste Kvadraturen iKristiansand.Bygningsmassa, som for det meste er ut-

leigd, er på heile 60.000 kvm. Dette er igjenfordelt på temmeleg nøyaktig 100 ulike bygg.Nye og gamle.Den vidgjetne Evjeklinikken er i skri-

vande stund den største leigetakaren. Denneverksemda har omlag 30 tilsette – og tek sta-dig i bruk ny, tilgjengeleg bygningsmasse.Klinikken har i dag ein kapasitet på 70 gjes-tar og har på sikt ei målsetjing om å auke det-te talet til 100.Risdal Touring og Arendal Fengsel, avd.

Evje, er òg verksemder som krev mykje plassog som tilfører næringsparken- og kommu-nen viktige arbeidsplassar.I nordre del av næringsområdet vert det

satsa på det som kjem inn under bolken «in-dustri og grov handel.» Det er òg i dette om-rådet det nye fengselet har funne sin framtidi-ge plass i terrenget.Midtre del er avsett til messer og arrange-

ment av ein viss storleik. Eit fantastisk cam-pingområde med tilhøyrande moderne sani-tæranlegg og bygningsmasse tilpassa eitkvart behov. I samband med avvikling avLandsskyttarstemnet 2009 vart meir enn

1100 campingvogner og bubilar innkvarterteher. Tilbakemeldingane etter stemnet varsvært gode.

I søndre del av leiren vert tilhøva lagt tilrette for m.a. naudsynt overnatting. Dei gam-le kasernane romar mykje folk. Det veit i allefall dei som har avtent rekruttskulen i detteområdet.

Evjemoen Næringspark skal ikkje opereresom ein «bolighai» i marknaden. Lutlagetskal vere ein profesjonell aktør som legg til-høva til rette for kundane sine. Prisnivået skalvere, etter tilhøva, rimelege og overkomele-ge. Sjølv om Evjemoen Næringspark as skalvere ein berekraftig organisasjon så er detikkje i fyrste omgang storleiken på tala påbotn-lina som er avgjerande for omdømet tilKnut Kjetil Møen og staben han rår over.I dag er det 40 verksemder og 400 kundar

som får tilsendt faktura frå EvjemoenNæringspark as. Det viktigaste er at dei tri-vast i kvardagen – og at dei samstundes kanvere gode ambassadørar for eit stadig vek-sande næringsliv i den tradisjonsrike militær-leiren. Slik kan Evjemoen Næringspark vereein katalysator for bygda i komande år. Slikkan ein sikre at visjonen om «Liv i Leiren»ikkje berre vert fagre ord på glansa papir.

TEKST OG FOTO:WWW.MOISUND.COM

Frå venstre Knut Kjetil Møen, Connie Barthold, Tore Tveit og Torhild Gautestad. Svein Olav Ose var ikkje tilstades når biletet vart teke.

Liv i leiren......

Det grunnleggende kravet til virksom-hetene om å vurdere risiko er knyttet tilforskrift om systematisk helse-, miljø-og sikkerhetsarbeid i virksomheter(Internkontrollforskriften). Forskriftenkom i 1996, og den delen som er be-stemmende for virksomhetenes forplik-telser knyttet til å vurdere egen risikohar nok for mange mindre virksomhetervært lite kjent.

Hva må man ta hensyn tilnår risiko skal vurderes?Det må tas hensyn til alle forhold somkan forårsake skader eller uheldige til-stander i virksomheten. Man må ta hen-syn til tidligere uhell, nestenulykker, av-viksrapporter og hendelser som er sann-synlige, men som ikke har inntruffet.Man må ta for seg hvilke farekilder

man har innenfor virksomheten. Dettekan være kjemikalier, maskiner, arbeid ihøyden, tunge løft, stress, osv. Husk atrisiko ikke begrenser seg til umiddel-bare, fysiske farer. De hyppigste årsake-ne til skader og sykdom i arbeidslivet idag, er ergonomiske og psykososialeforhold som muskel- og skjelettplager,stress, konflikter, etc. En vurdering avrisiko må derfor også omfatte slikespørsmål.

Hva handler det om.Storm. P, en dansk tegneseriefigur sasom så at «overraskelser er verst når dekommer uventet», og det er nettopp det-te begrepet man på sett og vis tar tak inår risiko skal vurderes. Man ønsker åvære etterpåklok på forhånd for å væreforberedt på «overraskelser» gjennom

forebyggende tiltak av både organisato-risk og teknisk art. Risikobegrepet ersammensatt av to andre begreper:• sannsynlighet for at en ulykkeshen-delse skal oppstå et bestemt sted, og• konsekvensen (utfallet) av ulykkes-hendelsen hvis den oppstår på det an-gitte stedet.

En risikovurdering/kartlegging er engrundig gjennomgang av hva som kanforårsake skader eller sykdom på ar-beidsplassen, ut fra dette må man vur-der om man har tatt tilstrekkelige for-holdsregler eller om det er behov for ågjøre mer for å forebygge. Ulykker ogdårlig helse kan ødelegge et menneske-liv, samtidig som det kan få konsekven-ser for virksomheten i form av fravær,produksjonstap, ødelagt utstyr, osv.Arbeidsmiljøloven setter krav til allevirksomheter i forhold til dette arbeidet,og det er arbeidsgiver (leder) som er an-svarlig for at dette gjennomføres.En risikovurdering behøver ikke å

være komplisert. Omfanget av en kart-legging vil variere med størrelsen på ar-beidsplassen og hva slags arbeid manutfører. I mange virksomheter er de po-tensielle farene få og relativt enkle åforholde seg til. Å vurdere dem kreverofte ikke mer enn sunn fornuft - deretrenger ikke være eksperter på sikker-hetsspørsmål.Hvis dere er usikre på hvordan dere

skal forholde dere, eller det er faremo-menter som er kompliserte, kan detvære en fordel å søke hjelp utenfra, foreksempel fra bedriftshelsetjenesten,rådgivere, myndigheter og så videre.

Et av myndighetenes satsningsområderer knyttet til utsjekk av virksomhetenes fo-

kus på egne farer og problemer(risikovurdering), som en av de viktigste

grunnsteinene i virksomhetenesskadeforebyggende arbeid.

Med forebyggende arbeid tenkerman både det organisatoriske

og det tekniske.

Hva er risikovur

16

Enkel metodeI en enkel risikoanalyse kanman korte ned problemstilling-en til tre enkle, men sentralespørsmål:

1. Hva kan gå galt, hva ersannsynligheten for at detgår galt, og hva er konse-kvensene?

2. Hva kan vi gjøre for å hin-dre at det går galt, eventueltredusere sannsynlighetenfor at det går galt?

3. Hva kan vi gjøre for å redu-sere konsekvensen dersomdet likevel går galt?

Gjennom den kartleggingenman får ut fra spørsmål nr. 1,vil det ofte være et behov for åredusere antall hendelser,grunnlaget for å redusere vilkunne grunngis ut fra prinsip-pet om at sannsynligheten ersvært liten, nærmest utenkelig,eller at konsekvensen av enhendelse ikke har noen stor be-tydning.For de hendelsene som man

da står igjen med er det avgjø-rende at man foretar en vurde-ring av hvilken sannsynlighetfor inntreff har dette hos oss,og hvilken konsekvens har dethvis det inntreffer. Ut fra dettemå man vurdere om en slikkombinasjon av sannsynlighetog konsekvens er akseptabel åleve videre med, eventuelt omdette er uakseptabelt. Er detteuakseptabelt må man entenstoppe opp, eller finne fore-byggende tiltak som bidrar til åredusere risikoen til et aksep-tabelt nivå.

Skap oversiktDet kan være formålstjenelig ådele virksomheten opp i natur-lige områder før man starter enslik kartlegging, se etter de na-turlige skillene. Som et eksem-pel kan man splitte opp en bar-nehage i utelekeplass, turom-råde, avdelingsvise inneområ-der osv. Risikovurderingen be-

høver ikke å bli komplisert,men kompleksiteten vil selv-sagt øke i takt med størrelsenpå virksomheten og komplek-siteten i virksomheten. Det vileksempelvis være stor forskjelli kompleksitet mellom en renkontorvirksomhet, en som dri-ver med rusomsorg og enskogsentreprenør. For å syste-matisere dette arbeidet må detdokumenteres skriftlig, og detfinnes flere ”ferdigproduserte”skjemaer man kan ta i bruk.Det som er viktig er at manfinner skjemaer som er egnetfor virksomhetens størrelse ogkompleksitet.

For den somønsker merHvor kan man hente ytterligereinformasjon og hjelp for å star-te opp med kartlegging av farerog problemer? Det er flerenettsteder hvor det er mulig åhente inn både dyptgående ogenklere informasjon rundt te-maet risiko-vurdering/kart-legging.

Hjemmesidene til Arbeids-tilsynet, Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap(DSB), Næringslivets sikker-hetsorganisasjon (NSO), Re-gelhjelp.no er eksempler påslike sider. Spesielt arbeidstil-synet sin side har en enkel oggod oppskrift på hvordan mankommer i gang med en enkelrisikovurdering. NSO sin mo-dell bruker samme systema-tikk, man er mer omfattende.NSO sin modell er nok mer eg-net der hvor forholdene er stør-re. Både lokale og sentralemyndigheter vil og kunnesvare på spørsmål knyttet til te-maet.

AV JAN RØILIDLEDER FOREBYGGENDE AVDELING

KRISTIANSANDSREGIONENBRANN OG REDNING IKS

rdering?

17

BYGGFORNYELSE

Vi utfører følgende:

18

Sørlandets Sikkerhetssenter har nå flyttet til Kjevik i helt nye lokaler, og med flere unike treningsfasi-liteter ute og inne. Vi kurser all industriell virksomhet med våre NSO baserte kurs, samt maritim ogoffshorenæring etter gjeldende retningslinjer fra SD og OLF. Vi bedriftstilpasser gjerne våre kurs etterkundens egne behov og ønsker. Beredskapsledelse er også noe en bedrift bør ha i en krisesituasjon.Dette er et av våre kjerne områder som vi har erfaring og god kompetanse på med våre instruktører.Ta kontakt med oss for et tilbud eller besøk.Gå inn på våre hjemmesider og se på hva vieventuelt kan hjelpe din virksomhet med.www.sssenter.noVi kan hjelpe deg før krisen oppstår!

Et treningssenter for HMS, nød og ulykkessituasjoner.

Vi er et miljøsenter bare 5 min, gange fra Kjevik.Bjerkvika 4657 Kjevik - Tlf. 38 05 62 80

E-Post: sss@sssenter.no

19

Flå, 4760 Birkeland - E-post: post@kflaa.noTelefon 37 27 65 51 - Fax 37 27 70 81

Våre arbeidsområder er:� Bygg

for privat, offentlig og næring� Nybygg og ombygging� Reparasjoner� Krantjenester og transport� Brannsikring� Stillasutleie� Kjerneboring

Vi utfører altav passivbrannsikring� Tetting av gjennomføringer� Fuging� Oppgradering av

stålkonstruksjoner m.m.� Salg og montering av branndører

og utfallende brannstiger� Ta kontakt for befaring og pristilbud

Fjellroveien 6A - 4628 KristiansandTlf. 38 03 34 89 - 90 84 11 68 - Fax 38 03 39 63E-post: agderbrannsikring@yahoo.no

Regelhjelp.nohvilke krav stillestil min bransje?Mange bedrifter/virksom-heter har hatt vanskelighetermed å finne frem i jungelenav lover, forskrifter og kravpå HMS-området knyttet tilsin spesifikke bransje. Mang-elen på oversikt har skaptbåde frustrasjon og opp-gitthet, noe som også er opp-fattet av myndighetene. Fornoen få år tilbake (2005)gikk flere av de sentralemyndigheter sammen omgjøre noe med dette (regje-ringens satsning på et enklereNorge). Resultatet er at detble bygd opp en internettpor-tal med den hensikt å nettoppgi en samlet oversikt av re-gelverksjungelen knyttet tilulike bransjer. Siden omfatternå en komplett oversikt overgjeldende HMS-regelverk for57 bransjer.

Siden er vel verdt et besøkog det er lagt opp til at denenkelte lett skal kunne finefrem til de viktigste kravenefor sin bransje samt mulighetfor å kunne gå dypere inn istoffet. Regelhjelp.no viservei til regelverk for HMS oginternkontroll innen: arbeids-miljø, brann- og eksplosjons-vern, el-sikkerhet, dyrevern,industrivern, internkontroll,mattrygghet, miljørettet hel-severn, plantehelse, serve-ring, produkter og forbruker-tjenester.

Nettstedet henvender segspesielt til daglig leder,HMS-ansvarlig, industrivern-leder og verneombud i småog mellomstore virksomhe-ter.

� Tekstredaksjon � Scanning� Bildebehandling � Layout

� Orginalarbeid � Digitalprint

Trykksaker ogfargekopiering

Henrik Wergelands gt. 50BPb. 384, 4664 KristiansandTelefon 38 02 19 12Fax 38 02 16 12post@gpartner.no

20

For å gi en liten innføring i dette arbeidet kan man grovt foretaen tredeling (for virksomheter med tilknytning til et bygg), sam-tidig som man angir en todeling i ansvarsforholdet (der byggeierkun er byggeier og driver med utleie). Tredelingen kan skisseressom følger, med angivelse av ansvarsforholdet:

1. Dokumentasjon av bygningens branntekniske filosofi, forut-setninger og begrensninger knyttet til bruk/drift (byggeier hartotalansvar).

2. Dokumentasjon knyttet til drift og vedlikehold av bygg for åopprettholde sikkerheten gjennom byggets levetid (byggeierhar totalansvar).

3. Dokumentasjon av virksomhetens organisatoriske liv og for-pliktelser knyttet til at brann ikke lett skal oppstå, samt atbygningens sikkerhetstiltak ikke skal forringes gjennom virk-somhetens aktivitet. Man skal og være forberedt på å kunnehåndtere oppstått brann inntil et visst nivå (leietaker/bruker eransvarlig).

1. Bygningens forutsetningerog begrensningerEthvert bygg har en godkjenning for et spesifikt/flere bruksom-råder eksempelvis; skole, lager, industri, overnat-ting/forsamlingslokale butikk/kontor/bolig osv. De byggene medgodkjenning for flere bruksområder, finner man som oftest i sen-trumsnære områder hvor bruksområdet kan være handel og kon-torvirksomhet i de nederste etasjene og bolig i de øverste eta-sjene. Godkjenningen er knyttet til at bygget er oppført i trådmed bygningslovens bestemmelser for det spesifikke bruksområ-det (risikoklasse/brannklasse). Byggets forutsetninger og be-grensninger overført fra prosjekteringsfasen er bestemmende forhva leietager/bruker kan foreta seg i bygget, hvor bygg kan plas-seres ut fra beredskapshensyn osv. Eksempler på dette kan værebegrensninger i persontall for forsamlingslokaler, innsatstid forbrannvesenet til eksempelvis sykehjem, størrelse på brannsek-sjon ut fra hvilke sikkerhetstiltak som er installert i bygget, samtbrannbelastning.Byggets forutsetninger og begrensninger danner rammer for

sikkerhetsnivået og ofte begrensninger for bruken av bygget.

Brannvern er en del av virksomheteneshelse, miljø og sikkerhetsarbeid.

Kunnskapene knyttet til dette arbeidet ersvært variable, og kan i enkelte tilfeller være

helt fraværende. Forpliktelsene knyttettil virksomhetenes arbeid på dette området

er regulert gjennom brannvernlovgivningen spe-sielt og internkontrollforskriften generelt.

Systematarbeid

21

Det vil helt klart virke inn på hva leietakerkan foreta seg i bygget. Det vi ofte ser avfeil i denne sammenheng er at leietaKerfår stor frihet til å innrede, dekorere, pusseopp. Dette er endringer som kan medføreat rømningsmulighetene forringes, teknis-ke tiltak (sprinkler, brannalarm, ledesy-stem) ikke fungerer som forutsatt ogbranncellebegrensende bygningsdeler/-skiller mister sin opprinnelige funksjon.De største feilkildene knyttet til et nytt

bygg er at det er et misforhold mellomhvordan det er prosjektert (forutsetningerog begrensninger) og endelig resultat. Detkan være flere forhold som kan påvirkedette, eksempelvis feilmontering, dårligbranntetting, slurv i byggefasen, for dårligsamhandling mellom de ulike fagene påbyggeplassen, og utydelig bestilling frabyggherre.

2. Drift og vedlikeholdDet er kjent at konstruksjoner og brann-tekniske sikkerhetstiltak forringes over tid.Som eier av bygg er en forpliktet til å opp-rettholde sikkerhetsnivået gjennom helebyggets levetid. Vi ser ofte at byggeier harført opp bygget etter minimumsbestem-melsene hva angår sikkerhetsnivå for per-soner og økonomiske verdier. Enkeltebyggeiere velger derimot å heve sikkerhe-ten i bygget ut over et minimumsnivå, det-te gjøres ut fra egeninteresse eventuelt enegen risikokartlegging mht å unngå tap avstore verdier. Uavhengig av om man er påminimumsnivå eller høyere har man sam-me forpliktelsen til å opprettholde kvalite-ten/ sikkerhetsnivået gjennom levetida tilbygget.En del av det systematiske arbeidet

med å opprettholde sikkerheten må utføresav kompetent firma/personell, mens noekan utføres av eier (eventuelt leietaker et-ter avtale). Dette arbeidet kan deles i tre:Kontroll, vedlikehold og ettersyn, der kon-trollen og ettersynet er det som genererervedlikeholdsbehovet. Kontroll må utføresav kompetent personell, og det sammegjelder i stor grad for vedlikeholdsarbei-det. Ettersyn gjennomføres ofte av byggei-er selv eventuelt av leietaker ettergjennomført opplæring på området for ak-tuelt produkt/installasjon. Med systema-tikk menes at dette arbeidet skjer etter fas-

te intervaller, der frekvensene kan angis avleverandør, ut fra standarder osv.De største feilkildene knyttet til for-

ringelser på dette området kan knyttes tilat man ikke har tilstrekkelig systematikk iarbeidet, og at man ikke bruker kvalifiser-te aktører der det er krav til dette. Beggeforholdene kan føre til en reduksjon i sik-kerhetsnivået.

3.Virksomheten(leietager/bruker)Virksomhetens forpliktelser er knyttet til åsørge for at brann ikke lett oppstår, samt åsørge for at sikkerhetsinnretningene i byg-get virker som forutsatt.For at virksomheten skal ivareta sine

forpliktelser på området må det utarbeidesinstrukser og planer for virksomhetenssikkerhetsarbeid. Det er og en klar for-pliktelse ut fra internkontrollforskriften atvirksomheten skal jobbe aktivt med å kart-legge farer og problemer og på denne bak-grunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhø-rende planer og tiltak for å redusere risiko-forholdene til et akseptabelt nivå.Ut fra dagens brannstatistikk kan man

tydelig lese at virksomheter ikke har kart-lagt farer og problemer knyttet til brann-området. Brannstatistikken viser helt klartat for å redusere sannsynligheten for brannmå man ha fokus på den menneskelige ak-tiviteten. Grunnlaget for en slik påstandframkommer av analyse av brannårsakene,man kan før over 95% av disse tilbake tilmenneskelig aktivitet/feilhandling.Eksempler på dette er åpen ild som kom-mer ut av kontroll, feil bruk av elektriskutstyr, feil med elektrisk utstyr (feilkon-struert, feilprosjektert [menneskelig år-sak]) og påtenning.Tar man for seg brannårsaksstatistikken

så fremkommer det klare tall for hva somer årsak i de brannene hvor brannårsakener kjent. Dette kan grovt angis slik:

• 50% elektrisk årsak hvorav:- I overkant av 25% er knyttet til feilmed utstyr/komponenter.- I underkant av 25% er knyttet til feilbruk av elektrisk utstyr.

• 25% åpen ild, røyking, stearinlys, varmearbeider mv.• 12% påtentDenne grovdelingen gir en god pekepinn

på hvor det er mest fornuftig å sette innfokus for å redusere sannsynligheten forbrann, samt konsekvensene hvis det like-vel skulle starte en brann. Gode rutiner,orden og ryddighet er vesentlige for å unn-gå branner, tilstedeværelse og opplæ-ring/øvelse er vesentlig m.h.t. til å redu-sere konsekvensene av brann. Alt fra til-stedeværelse i rom med levende lys, ved-likehold av elektrisk anlegg/produkter,bruk av tidsur på kaffetraktere, søppel-håndtering/plassering, lagring av brenn-bart materiale (pallestabler m.v.) opp motbygningskropp, listen er uuttømmeligm.h.t. å kunne redusere virksomhetensegen sannsynlighet for brann.Man skal som sagt sørge for at brann

ikke lett skal kunne oppstå, samt sørge forat sikringstiltakene fungerer som forutsatti det bygg man holder til i. I tillegg til det-te skal man og være forberedt på at brannlikevel kan oppstå, og gjøre nødvendigeforberedelser ut fra dette. I dette bildet lig-ger at man må utarbeide branninstrukser,se på behovet for beredskapsplaner, eta-blere en struktur for opplæring og øvelserosv. Nivået på dette arbeidet vil variere ogmå ha en basis i den enkeltes risiko påområdet.Den største fellen man kan gå i dette ar-

beidet er å ha en innstilling til at dette ikkeskjer hos oss, brann rammer bare de andre.En slik innstilling er sannsynligvis bådemed på å øke sannsynligheten for brann,samt at konsekvensene av brannen blir be-tydelig større.

Helhetlig arbeidDet er summen av disse tre faktorene somer bestemmende for virksomhetenesbrannsikkerhetsnivå. Hvis kun deler avdette er på plass vil dette kunne føre til tapav både liv og helse (ansatte, kunder, inn-satspersonell) samt store verdier. Alle somhar opplevd brann med et heldig utfall harenten hatt flaks, eller har jobbet systema-tisk med brannsikkerheten i virksomheten.Gjeldende lovverk er klar på at man ikkeskal jobbe ut fra innstillingen om at detteikke kan skje hos oss (flaks), men jobbesystematisk for en kontinuerlig oppretthol-delse av sikkerheten.

AV JAN RØILIDLEDER FOREBYGGENDE AVDELING

KRISTIANSANDSREGIONEN BRANN OG REDNING IKS

isk brannvern-i virksomheter

22

næDette erKnutepunktSørlandetKnutepunkt Sørlandet er etinterkommunalt samarbeids-organ for de sju kommuneneBirkenes, Iveland, Kristiansand,Lillesand, Songdalen, Søgneog Vennesla. Kommunene ut-gjør et felles bo- og arbeids-marked for 125.000 innbygger-ne i regionen, sammen utvikleskommunene for å sikre innbyg-gerne i regionen et best muligoffentlig tjenestetilbud.

Kontoradresse:Fylkeshuset iTordenskjoldsgate iKristiansand.

Kontakt:Kjell A. Kristiansen,daglig leder (mob. 982 99 713)Rune Stiberg-Jamt, nærings-rådgiver (mob. 958 87 497)

www.knutepunktsorlandet.no

Det er et sterkt fokusi alle kommunene iKnutepunkt Sørlandetpå at man ønsker å utviklesamarbeidet med hensyntil politiske tema, tjeneste-produksjon og utføringav støttetjenester.

– Innbyggerne bor og arbeiderpå tvers av kommunegrenser,det krever at vi løser oppgaveri fellesskap. Storbyens dyna-mikk bidrar til positive effek-ter i de andre kommunene, ogjeg tror kommunene erkjennerat Kristiansand har en viktigfunksjon i regionen, sier RuneStiberg-Jamt. Han ble i som-mer ansatt som næringsrådgi-ver i Knutepunkt Sørlandet,med kontorplass hos rådman-nens stab i Kristiansand.Han peker på at Kristian-

sand kan profilere seg med etstørre mangfold og tyngde nårregionen framstår samlet. -Det er faktisk mulig å ha bo påei stor og landlig tomt 20-40minutter fra Kristiansand sen-trum, og samtidig ha en ver-densledende forskerjobb påElkem SoIar, forteller Stiberg-Jamt.

Viktignæringsregion

Knutepunkt Sørlandet ble tre-dje beste næringsregion iNorge i NHOs nærings-NM i2008. Knutepunkt Sørlandettrapper nå opp næringssamar-beidet, og har vedtatt en fellesstrategisk næringsplan for deneste årene. Målet er at kom-munene skal preges av høyvekst og verdiskapning, ogspille en viktig rolle i arbeidetmed å gjøre regionen attraktiv,slik at flere vil komme hit forå bo, jobbe, studere eller startebedrifter og kulturaktiviteter.

Tilretteleggefor økt vekst

Ett fokusområde vil være åsørge for at kommunene fort-satt er en viktig tilrettelegger iarbeidet med gi næringslivetgode muligheter. Det skjerblant annet gjennom samar-beid med både næringsliv, in-dustri, utdannings- og forsk-ningsmiljø og andre kommu-ner og offentlige myndigheter.

Regionale fokusområder somutdanning, stamvei, flyplass,etablerersenter, kunnskaps-park, Sørlandets Europakontorog mye annet, gir effekter forhele regionen.Kommunesamarbeidet

videreutvikler offentlige tje-nester og skape robuste ar-beidsplasser innenfor blant an-net skole, barnehage og helse,som igjen bidrar til å rekrut-tere og beholde arbeidskraft iregionen.Kultur- og opplevelsestil-

bud er også viktig når bedrif-ter vurderer hvor de skal eta-blere seg.– At Kristiansand satser

stort på blant annet Kilden, erviktig også for de andre kom-munene. Kilden blir for ossalle. Dette har betydning inn idet næringspolitiske området,fordi det handler om å være at-traktiv, mener næringsrådgive-ren i Knutepunkt Sørlandet.

Kommunene i Knutepunkt Sørlandet skal væreen viktig tilrettelegger for å gi næringslivet godemuligheter. Nå trappes næringssamarbeidet oppi kommunene som utgjør et felles bo- og arbeids-marked for 125.000 innbyggere i regionen.

Næringsrådgiver iKnutepunkt SørlandetRune Stiberg-Jamt.

23

Opptrapping avringssamarbeid

National Oilwells anleggi Søgne.

24

Mange stadar har det syntseg vanskeleg å få etablert så-kalla «høgkompetanse-ar-beidsplassar i distrikta. I Åse-ral har ein makta å få etablertslike arbeidsplassar gjennomeit samarbeid med nabokom-munar. Samarbeidet er kallaIDIVA og står for «Inter-kommunal drift av IKT Vest-Agder». Frå starten blei pro-gramvare innan økonomi, løn,personale og fakturering in-stallert på serverar i Åseral ogdrifta derifrå. Dette innebererat utkjøring av faktura, løns-slippar og trekkoppgåver ersamla i Åseral. Samarbeidetblei etablert i 2003 og i denspede starten blei det tilsett einIKT-konsulent i ein stillings-storleik på 40% av ei stilling. Idag arbeider to IKT-konsulen-

tar på heiltid med å drifte IKTfor andre kommunar.Driftsoppgåvene inkluderer

å syte for at systema er tilgjen-gelege, feilsikra og oppdatert.Gjennom åra sidan oppstar-

ten har det blitt stadig meirprogramvare å drifte. Talet påapplikasjonar har steget fråfire til femten. To IKT-konsu-lentar arbeider på heiltid medå drifte systema. Arbeidet harblitt utvida til og å omfatteprogramvare for helsestasjo-nar, sak og arkivsystem og so-sialsystem for NAV-kontora.Samarbeidet blir stadig ut-

vida. Dei siste tilveksten er atMandal og Farsund kommunarhar lagt drift av dataprogramfor barnevern og sosialsystemtil Åseral.

AV RUNE STOKKEFOTO:ODD HELGE LIESTØL

Datanettverk blirdrifta frå Åseral

www.kinnarps.no

Skolemøblene som får topp karakter!

I skolen møtes våre håpefulle tilen læreprosess som for de flesteskal vare i mange år. Her møterde også en lærerstab som harsitt daglige virke i og utenforskoledagen. En ting har de felles:Behov for et læringsmiljø somtar vare på såvel kropp somsjel. Med dette for øyet har vi iKinnarps utviklet en serie møblerfor klasserom og lærerværelser.Vi har vektlagt ergonomiskeløsninger som tar vare på smårygger, funksjonalitet som tilfred-stiller lærerens behov og design-løsninger som skaper trivsel hosbegge. På den måten ønsker viå legge grunnlaget for en en godskoledag.

25

«Leverandørnett Olje ogGass» (LOG), etablert i2003 under navnet«Leverandørnett OrmenLange», endret navn til«Navitas Network»(Navitas av latin; betyrenergi) med virkning fra20. november 2009.

Dette er gjort for å gi organisa-sjonen et mer dekkende navn forderes arbeid innen olje- og gass-sektoren, samtidig som de økeraktiviteten og satsingen fram-over innen fornybar energi.Dette vil i større grad enn tid-

ligere foregå på internasjonalarena, og det lå derfor til grunnet behov for å få et vel funge-rende navn også internasjonalt.På grunn av firmaets erfaring

med arbeid og prosjekter innenolje- og gass, ble det uttrykt etønske fra øvrige hold om at fir-maets satsing på fornybar energiburde innbefatte vindkraft, og atnettverket burde påta seg en rol-le som uavhengig drivkraft pådette området. NavitasNetworks ønsker å bidra til åpenkonkurranse, bedre deltakelseog mangfold på norsk sokkel.Navitas Networks bygger myeav sitt tjenestetilbud og aktivite-ter på samarbeidsavtaler. Desamarbeider nært med ulikebransjeorganisasjoner, virkemid-delapparat, operatørselskap/ut-byggere og energiselskap, oghar nær dialog med ulike myn-digheter.For mer informasjon, gå inn

på www.navitasnetwork.noAV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Endret navn for åsatse internasjonalt

Navitas Network administrasjon (fra venstre): AnneGrete Svenøy, Morten Bygland (daglig leder) og HeidiNyheim Spilling, Britt Blichfeldt

Vil du vite mer om PTL og våre prosjekter, gå inn på www.ptl.no

Foto: ALA Architects LTD

26

Vi er på besøk hosInventum Sør P.M.Danielsen Kontorutstyr ASpå Stoa ved Arendal.Blant de mange produktene ideres utvalg finner vi interaktivetavler, såkalte Smartboards.Slike tavler selges i store antalltil skoler i hele landet, og erogså å finne i klasserom her påSørlandet. Men hva er egentligen Smartboard og hva er detsom er så smart med den?Daglig leder i Inventum SørP.M. Danielsen Kontorutstyr AS,Roger Ribe, tegner og forklarer.

– Smartboard er en elektronisk eller digitaltavle som kobles til en pc og en projektor.Tavlen er berøringssensitiv, det betyr at mankan skrive på den med tilhørende penner ellerved bruk av ens egen finger, og alt som skri-ves kan lagres til senere bruk. Tavlen viserbildet fra pc-skjermen, og alt det du har på dinpc som for eksempel tilgang til internett,Word, Excel, Power Point osv. kan styres di-rekte på tavlen. Dette gjør at det i et møte el-ler en undervisningssituasjon blir enkelt å visebilder, spille av film- og lydfiler og ikke minstgå inn på internettsider. Man kan si at interak-tive tavler kan erstatte den tradisjonelle grøn-ne kritt-tavlen, whiteboards og overheads somvi fra før er vant med å se i klasserom og mø-terom. Vi tror nok at interaktive tavler erfremtiden for mange skoler og bedrifter sierRibe.En skole som allerede er godt inne i fremti-

den er Gjerstad skole. Dette er en barneskole iGjerstad kommune med litt over 100 eleverfordelt på 1. til 7. klassetrinn. Her har de hattSmartboard i to år allerede, og bruken av deinteraktive tavlene var ett av punktene i deresstore prosjekt «Vår månelanding» som ble av-sluttet like før sommerferien i år. – Vi harvalgt å installere Smartboards i alle våre klas-

serom, og bruken av disse har endret skole-hverdagen hos oss totalt, sier rektor KristenØybekk.

– Hva er det som er så smart med dissetavlene egentlig?– Tavlene er utrolig anvendbare, og både

lærere og elever har lært seg bruken megetraskt. Lærerne setter pris på å kunne hentefrem allerede forberedte tekster og slipperdermed å stå lengre perioder med ryggen tilklassen for å skrive på tavlen slik man måttefør, forklarer Øybekk. Oppgaver kan lagres oghentes frem igjen, og denne muligheten for ålagre arbeidet som er gjort innebærer også atman ikke lenger trenger å skrive La stå! påtavlen. Elevene kan også fortsette arbeidethjemme, siden alle har tilgang til den nødven-dige programvaren Notebook.SMART Notebook er en medfølgende tav-

le-programvare som gir deg mulighet til åskrive på flere tavlesider og lagre det somskrives der. Det blir nesten som en «elektro-nisk flippover» hvor arkene som er skrevet påkan tas frem igjen, videreutvikles, og lagrespå nytt. Den kan også benyttes for å noterekommentarer i Power Point presentasjoner el-ler for å hente bilder fra internett, klippe utdeler av et Excel ark eller Word fil som manvil lime inn i presentasjonen. Notebook inne-holder mange kreative verktøy som kan bru-kes både til forberedelser og i selve undervis-ningen. Det finnes interaktive spill og ferdigefiler med undervisningsopplegg som lett kantilpasses riktig aldersgruppe og læringsnivå. Itillegg finnes det en rekke ressurser tilSmartboard på nettet. Mange læremiddelre-surser er lagt ut på sider som smartskole.nosom er en gratis åpen portal for lærere. Flerelærebokforlag har også laget læremidler spesi-elt tilpasset til bruk på disse tavlene.

– Men alle var vel ikke like begeistrer til åbegynne med da dette prosjektet startet?– Alle elevene syntes dette var spennende

fra dag en. En interaktiv tavle er veldig sam-lende og fanget lett elevenes oppmerksomhet.Det som derimot stemmer er at noen av lærer-ne var mer skeptiske, men denne skepsisen ernå snudd til begeistring. Det vi ser av resulta-tene er at undervisningen blir mer fleksibel ogspennende både for elever og lærere. Hvis foreksempel en elev har kjennskap til en inter-

OmInventum SørP. M. DanielsenKontorutstyr ASInventum Sør AS er en avSørlandets ledende leve-randører av kontormøbler,kontormaskiner, data-utstyr og kontorrekvisitatil næringsliv og offentligsektor. Vi holder til påStoa i Arendal ogpå Kartheia i Kristiansand.

Inventum Sør AS har20 ansatte som står til tje-neste med råd og veiled-ning om utstyr til møte-rommet og annet kontor-utstyr. Bedriften bruker 3Dtegneprogram når møte-rom og kontor skal plan-legges. Alt utstyr leveresferdig montert og instal-lert – klart til bruk!Våre kunder omfatter altfra småbedrifter til storeproduksjonsbedrifter, re-derier, de fleste kommuneri Aust-Agder, samt Aust-Agder fylkeskommune.

Du finner referanser frastørre prosjekter på vårhjemmesidewww.inventumsor.no

Avdeling Arendal:Åsbieveien 5 Stoa, 4848 Arendal.Tlf. 37 07 60 00 - Fax 37 07 60 01

Avdeling Kristiansand:Kartheia 3 - 4626 KristiansandTlf. 38 01 93 00 - Fax 38 01 93 01

E-post:arendal@inventumsor.noellerkristiansand@inventumsor.no

Smarte taAgdersko

nettside som omhandler timens tema erdet enkelt å hente frem den aktuelle si-den og bruke den i undervisningen.Digital undervisning er også gunstig forelever som har konsentrasjonsvansker.Elevene kan skrive direkte på tavlen, dekan flytte på ord slik at det blir korrektesetninger, de kan forstørre, forminske el-ler snu på objekter for å svare på oppga-ven hvis det kreves, og slik de kan væreaktive i oppgaveløsningen og får tilbake-melding med en gang om svaret er retteller galt. Dette gjør det mer interessant åfølge med i timen og gir dermed elevenet større læringsutbytte, sier Øybekk.Elevene på Gjerstad skole har faktisk

blitt så flinke i bruk av interaktive tavlerat de har holdt kurs for over hundre besø-kende lærere fra andre skoler påSørlandet.– Elevene synes det er morsomt å

kunne lære bort noe, spesielt til lærere.De ønsker å vise lærere hvordan de somelever ønsker at ting skal gjøres, ogmange lærere har fortalt at de har blittveldig imponert over elevenes fremfø-ringer og kompetanse.Flere andre skoler i distriktet har skaf-

fet seg interaktive tavler, og for at disseskal kunne ha nytte av Gjerstad skolesine kunnskaper har disse tilgang til enstørre regional digital «kunnskapsbank»via et fellesområde i læringsplattformen.– Alle lærere i Østfylket vil få tilgang til

vårt prosjekt gjennom denne felles platt-formen. På den måten kan mange få ut-bytte av vårt månelandingsprosjekt sierrektor Kristen Øybekk.Og for de skolene som enda ikke har

sett en interaktiv tavle i bruk står dagligleder i Inventum Sør P.M. DanielsenKontorutstyr AS, Roger Ribe klar for ådemonstrere. – Vi er ledende på mar-kedet i Agder når det gjelder kunnskapog kompetanse omkring installering og

bruk av Smartboards. Skoler og bedriftersom er interessert kan enten komme inntil våre lokaler her på Stoa eller iKartheia i Kristiansand for en demon-strasjon, eller vi kan komme ut til kun-den. Vi holder også kurs i bruk av tavler,og hjelper gjerne din skole eller dittmøterom til å blir litt smartere, smilerRibe.

27

Interaktiv tavle er i bruk ved Gjerstad skole.

Elevene har stort utbytte av undervisningen ved bruk av digitale tavler.

avler iolen

28

SelskapeneUrological AS ogEasyTrans AS har i2009 fått meddeltpatenter på sineløsninger innen hel-sesektoren.Patentene er viktigefor å sikre verdienesom er bygget opp idisse selskapeneover flere år.

Begge selskapene er resultat av be-hovsdrevne innovasjoner ved Sørlan-det Sykehus og er kommersialisert isamarbeid med Coventure. IdéhaverneKnut Eilert Karlsen (Urological) ogFrode Haukeland (EasyTrans) har ibegge tilfeller vært ansatte som haridentifisert konkrete løsninger på pro-blemer de har erfart gjennom sine job-ber som henholdsvis lege og intensiv-sykepleier.

Urological har utviklet en teknologisom gjør det mulig å skifte urin-kate-tre på menn uten lege til stede.Sykepleiere og hjelpepleiere på insti-tusjoner og i hjemmesykepleien kanved hjelp av den nye oppfinnelsenskifte denne type kateter. I dag blirmange av pasientene fraktet til syke-hus for å foreta skifte på urologisk po-liklinikk. Bare i Norge foretas det tu-senvis av slike katetskifter pr. år.Metoden vil gi store besparelser forsykehusene og kommunehelsetjenes-ten. Produktet har gjennomgått klinisktest med svært gode resultater, og ernå klart for industrialisering.Urological har et stort internasjonaltpotensial. I 2009 fikk firmaet tildeltNHOs internasjonaliseringsstipend på500.000 kroner.

EasyTrans løser et problem ved in-tensivtransporter i ambulanse. Det fin-nes i dag ingen god metode for å sam-le og fastgjøre medisinsk utstyr sompasientene trenger under intensivtrans-porter. Antall slike transporter mellomsykehus er økende, i takt med spesiali-seringen innen helsevesenet.EasyTrans intensivbrett løser proble-met på en enkel måte ved at alt utstyrkan formonteres allerede ved pasien-tens seng, for så å bli overført til am-bulansebåren mens pasienten er underfull behandling. Dette gir økt effekti-vitet og reduserte kostnader for syke-husene fordi man slipper å ha perso-nell for å holde utstyret fast. I tilleggøkes sikkerheten under transport bådefor pasienten og utstyret. EasyTrans ersolgt til mange sykehus i Norge. Ogsådette produktet har et stort internasjo-nalt potensial. Nylig har EasyTransfått godkjent et OFU-prosjekt(Offentlig Forsknings- og Utviklings-kontrakt) fra Innovasjon Norge for åutvikle neste generasjons produktsammen med Universitetssykehuset iStavanger.

AV PETTER AMUNDSEN

Patenter tilUrologicalog EasyTrans

EasyTrans intensivbretti bruk på ambulansebåre .

Idéhaver og gründer Knut EilertKarlsen i Urological.

29

ENERGIFLISTIL BRENSEL

Agder Miljø AS:� leverer flis til flere nær- ogfjernvarmeanlegg på Agder

� utfører tilsyn og vedlikeholdav fyringsanlegg

� har i flere år levert flis tilforskjellige fyringsanlegg fra

bedriftens flisterminaler

Agder Miljø AS sikrer lønnsommeløsninger for sine kunder!

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 3.500.-1/2 side 6.500.-1/1 side 12.000.-

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

7.000 adresserteeksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

30

De fleste oppfin-nelser blir gjort avansatte. Hvem harda retten til disseoppfinnelsene –arbeidstakeren el-ler arbeidsgi-veren? Mangekonflikter om slikespørsmål kunnevært unngått der-som partene had-de kjent til lovenom arbeidstaker-oppfinnelser.

Utgangspunktet i loven er atarbeidstakeren har rett til sinoppfinnelse på samme måtesom andre oppfinnere. Detteutgangspunket må imidlertidmodifiseres noe fordi arbeids-giveren i flere tilfeller vil kun-ne kreve rettighetene til opp-finnelsen overført til seg. Hvorstore rettigheter arbeidsgiverenvil få, avhenger av oppfinner-ens ansvars- og arbeidsoppga-ver. Jo nærmere forbindelse deter mellom oppfinnelsen ogoppfinnerens arbeidsoppgaver,jo større rett har arbeidsgiverentil å overta oppfinnelsen. Enforutsetning for at arbeidsgi-veren skal kunne kreve noensom helst rett til oppfinnelsen,er uansett at utnyttelsen avoppfinnelsen vil falle inn underbedriftens virkeområde.Tidligere var lærere og vi-

tenskapelige personale veduniversiteter og høgskoler unn-

tatt fra loven. Ved en lovend-ring i 2002 ble også disse om-fattet som arbeidstakere, menher gjelder det likevel enkeltesærregler når det gjelder rett tilå forføye over oppfinnelsen(rett til å publisere framfor åpatentere)Loven gjelder bare for pa-

tenterbare oppfinnelser. Detbetyr ikke at oppfinnelsen måvære patentert, men den måoppfylle vilkårene for patentpå det tidspunktet den blirgjort.

MeldepliktFor oppfinneren er det viktig åvære klar over at det gjelder en«meldeplikt». Meldeplikteninnebærer at arbeidstakerenuten unødig opphold må gi ar-beidsgiveren en skriftlig mel-ding om at hun/han har gjorten patenterbar oppfinnelse ognærmere opplysninger om hvadenne består i.For arbeidsgiveren på sin

side er det viktig å være klarover at det også gjelder en«meldeplikt» for den. Innenfire måneder etter at den harmottatt meldingen fra oppfin-neren, må arbeidsgiveren mel-de skriftlig tilbake om de erinteressert i å overta retten tiloppfinnelsen. Så lenge dennefristen løper, må ikke arbeids-taker forføye over oppfinnel-sen eller foreta handlinger somforringer mulighetene for pa-tentering. Her finnes det imid-lertid et viktig unntak for læ-rere og vitenskapelig personaleved universiteter og høgskoler.Denne gruppen har rett til åpublisere oppfinnelsen, dersomde varsler arbeidsgiver om det-te samtidig med varselet om atde har gjort en patenterbaroppfinnelse.

GodtgjørelseHvis arbeidsgiveren overtaroppfinnelsen helt eller delvis,har arbeidstakeren krav på ri-melig godtgjøring. Dette er enav lovens ufravikelige bestem-melser. Krav om godtgjøringforutsetter imidlertid at verdienav den rett arbeidsgiveren har

overtatt, overstiger det arbeids-takeren med rimelighet måkunne forutsettes å yte til gjen-gjeld for den lønnen og eventu-elt andre goder hun/han mottar.Vederlaget må fastsettes etteret konkret skjønn, der det sær-lig skal legges vekt på oppfin-nelsens verdi, omfanget av denrett arbeidsgiver har overtatt,arbeidstakerens ansettelsesvil-kår og den betydning anset-telsen for øvrig har hatt foroppfinnelsens tilblivelse.

AV LISBETH GARDER WOLTHERADVOKATFULLMEKTIG

Hvem har retten tilarbeidstakeroppfinnelser?

Lisbeth Garder Wolther,advokatfullmektig.Lisbeth Garder Woltherer utdannet Cand. Jurfra Universitetet i Oslo i1989 med patent- ogkjennetegnsrett somspesialfag. Hun har tidli-gere jobbet iPatentstyret, de sisteårene som stabsdirektørfor juridisk- og interna-sjonal stab. Hun harogså i mange år værtpatentrettskyndig med-lem i Meklingsnemndafor arbeidstakeroppfin-nelser. Lisbeth er i dagadvokatfullmektig hosZacco Norway AS oghar omfattende erfaringknyttet til både strate-giske og mer detaljerteproblemstillinger innen-for immaterialrett og til-grensede rettsområder

gjør idéer til verdier

Patentstyrets kurskalender for våren 2010:3. februar Søk i Patentstyrets databaser10.-11. februar Grandfather Training

Programme: Inventive Step12. februar Er det du eller din arbeidsgiver

som er et geni?2. mars Patentbeskyttelse ABC. Del I3. mars Varemerke- og design-

beskyttelse ABC. Del I25. mars Patentfrokost14. april Vår varemerkelov.

I dag og i morgen.22.-23. april US Patent Law29. april Varemerkefrokost6.-7. mai Grandfather Training

Programme: ComputerImplemented Inventions

26.-27. mai Asiatisk patentrett2. juni Patentbeskyttelse ABC. Del II3. juni Varemerke- og design-

beskyttelse ABC. Del II

Våren 2010 Medisiner, barn og tilleggs-beskyttelse (endelig datoikke satt ennå)

31

Verktøy, biler oglokaler forsikres avalle. Men det bedrif-tene skal leve avtenker de færrestepå å beskytte.En fersk under-søkelse viser at kun26% av norskebedrifter sikrer sineindustrielle rettig-heter. Vest-Agderligger på gjennom-snittet, mens talletfor Aust-Agder erhelt nede i 23%.

Undersøkelsen, som er gjen-nomført i regi av Patentstyret,viser at norske foretak lar væreå beskytte firmanavn, logoer,oppfinnelser og design. Formange representerer slike res-surser langt større verdier ennbåde bygning, innbo og løsøretil sammen. Likevel viser detseg altså at et fåtall styrker be-driften sin ved å beskytte im-materielle verdier. Dette eroppsiktsvekkende, for densamme undersøkelsen viser atnesten hver tredje bedrift haropplevd å bli etterlignet. Ogsåher ligger Vest Vest-Agder pågjennomsnittet med Aust-Agder litt under, på 26%.

Lever farligUndersøkelsen, som er gjen-nomført av Perduco, retter segmot ledere i små- og mellom-store bedrifter. To tusen foretakog deres forhold til industriellerettigheter er undersøkt. Resul-tatet viser at mange nærings-drivende ikke bare risikerer å

miste fortjeneste ved å bli ko-piert av andre, men at de utenregistrerte rettigheter også gårglipp av det kanskje viktigsteverktøyet for å erobre og be-feste nye markeder.

Oppsiktsvekkende tallPå spørsmål om det kan bli ak-tuelt for bedriften å registrerevaremerker, design eller paten-ter i fremtiden svarer 40% ja –mens nesten halvparten siernei. Selv blant industribedrif-ter, som utgjør en bransje medbetydelig FoU-aktivitet og glo-balt fokus, svarer bare litt overhalvparten at industrielle ret-tigheter er interessant frem-over. Blant eksportbedrifteneer ikke denne andelen størreenn 61 %. Samtidig vet vi atulovlig kopiering i global må-lestokk er inne i en eksplosivutvikling… I Vest-Agder ut-trykker 39% av bedrifteneinteresse for å skaffe seg rettig-heter.Aust-Agder er blant fylkene

med lavest interesse for fremti-dig beskyttelse av immaterielleverdier, med sine 32%. Tallenei undersøkelsen står i slåendekontrast til opplysninger fraforsikringsbransjen og Finans-næringens Hovedorganisasjonsom viser at over 95 % av nor-ske bedrifter beskytter de fy-siske verdiene sine. Tap avkonkurransekraft og inntjeningImmaterielle rettigheter er etav bedriftens viktigste verdipa-pirer, og vil ha avgjørende be-tydning ved konsolidering oghandlingsrom i eget marked,fusjoner, kapitaltilførsel, opp-kjøp og lisensiering – kortsagt: muligheten for forret-ningsutvikling. Undersøkelsengir derfor grunn til bekymringfor norske bedrifters konkur-ranseevne i en stadig mer åpenog globalisert økonomi.

AV JACOB CALMEYERKOMMUNIKASJONSRÅDGIVER

I PATENTSTYRET

Undersøkelse om verdisikring i norske bedrifter:

Beskytter lokalene– men ikke idéene!

Artikkelforfatter Jacob Calmeyer er kommunikasjonsrådgi-ver i Patentstyret.

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

designw

almann

·Foto:JoM

ichael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

I dagens globalemarked med økendekonkurranse og hur-tig teknologisk utvik-ling, er innovasjonblitt essensielt forvirksomheters kon-kurransefordel ogoverlevelse.

Sørlandet er en innovativ region medet konkurransedyktig og internasjonaltnæringsliv, men har meget lav forsk-nings og utviklings(FoU)-intensitet pr.innbygger. Dette paradokset gjør seggjeldende i Norge generelt, men erenda mer tydelig i vår region.Offentlig statistikk måler ofte forsk-

ning og utvikling basert på det virk-somheter anser og rapporterer somrene FoU-prosjekter. Dette inkludererprosjekter som ofte gjennomføres somsekundæraktiviteter over lengre tid,med spesifikke mål rettet mot utvik-

ling av teknologi eller andre produk-ter, og som utføres av virksomhetensegne ansatte lokalisert i spesifikkeFoU-avdelinger eller laboratorier.Innovasjon innebærer derimot så

mye mer, og kan bestå i idéen til ogutviklingen av nye produkter, tjenes-ter, organisatoriske strukturer, samar-beidsformer, forretningsmodeller oglignende. Innovasjon er nødvendig forå møte de daglige utfordringer og for ågjennomføre og forbedre virksomhe-tens markedstilpasninger og vekst.Innovasjoner foregår i stor grad i rela-sjon med ulike samarbeidspartnere foreksempel kunder, leverandører og ek-sperter. Dette gjør innovasjon til enkompleks øvelse for de fleste virksom-heter og noe det både kan være van-skelig å få full oversikt over, og å lede.For å imøtekomme et behov om å

betrakte innovasjon som noe mer ennFoU i tradisjonell forstand, opprettetAgderforskning AS i 2008 program-met Innovasjonsledelse. Med dennesatsningen ønsker vi å bidra til å frem-me innovasjon i bedriftene, og et avfokusområdene er økt kunnskap omhvordan bedriftene bruker IPR(Intellectual Property Rights) strate-gisk i innovasjonsprosesser.Når bedriften innoverer skjer det en

forbedring eller det skapes det noenytt, noe som har verdi for bedriften.For bedriftene er det svært viktig å tavare på, beskytte og utnytte disse ver-diene på en optimal måte. I framtidenvil det være avgjørende å ha solidkompetanse knyttet til utvikling ogbruk av immaterielle verdier. Øktkunnskap om hvordan man bør be-skytte både teknologi og prosesser, vilbidra til at bedriften oppnå en konkur-ransefordel i forhold til marked, kon-kurrenter og framtidige investorer.Strategisk bruk av IPR handler ogsåom å utnytte den kunnskapen som idag ligger tilgjengelig i for eksempeloffentlige databaser i ulike land. Bruk

Hvordan fremog hvordan forva

32

av slike databaser er en måte å oppnåen god oversikt over aktørene og tekno-logien som finnes på et område, slik aten unngår at «hjulet oppfinnes på nytt».Samtidig er det viktig at enhver bedriftgår grundig til verks underveis i innova-sjonsprosessen, slik at ikke det lanseresprodukter eller tjenester som andre eierrettigheter til.Når vi i Agderforskning jobber med

IPR knyttet til innovasjonsledelse, servi på bedriftenes strategier, organise-ring, kompetanse og systemer knyttet tilIPR. Dette omfatter for eksempel hvor-dan bedriften organiserer funksjoner ogroller internt og eksternt. Og i hvilkengrad IPR innlemmes som en del av be-driftens daglige drift på ulike nivåer.Våre forskere ser på bedriftenes

kompetanse og bevissthet i forhold tilIPR og på hvilket potensiale bedriftenhar når det gjelder å utnytte den kunn-skapen som er tilgjengelig internt ogeksternt, for eksempel når det gjelderteknologi, eksisterende rettigheter ogkonkurrenter.Vi kartlegger også hvilke systemer

og strukturer bedriftene har for å holdeoversikt over egen og andres IPR-porte-følje, i hvilken grad denne informasjo-nen benyttes for økonomiske analyser,verdivurderinger, og å finne fram tilmulige lisenstagere og samarbeidspart-nere. I tillegg undersøker vi hvordanbedriftene håndhever egne rettigheterog unngår inngrep i andres rettigheter.Fordi det er viktig for Agderforsk-

ning å bidra i utvikling av regionen, vilvi også bidra til en generell regionalkompetanseheving og bevissthet omIPR, som et strategisk virkemiddel iforbindelse med innovasjonsprosesser.

AV CATHRINE FAHRE HOLTAFORSKER, AGDERFORSKNING

mme innovasjon –alte den videre?

Cathrine Fahre Holt er forsker iInnovasjonsledelse, med spesial-felt innen IPR, industrielle rettig-heter og immaterielle verdier.Hun har hovedfag i biokjemi fraUniversitetet i Oslo og utdan-nelse innen strategisk ledelse.Hun har videre jobbet i Patent-styret i ti år, de seneste år sombransjesjef.

33

Innovasjon Norge har vi-dereutviklet sitt arbeidmed immaterielle rettig-heter (IPR) gjennom opp-rettelsen av et nasjonaltIPR-fagnettverk med rep-resentanter i alle fylker,og fag- og regionansvarli-ge som skal levere våreIPR-tjenester til bedrif-tene. Disse tjenestene erIPR-Nyhetsgranskning ogIPR-rådgivning. Hensik-ten med organiseringenav arbeidet er å øke be-visstheten og bruken avIPR slik at bedrifters im-materielle verdier kansikres og utnyttes kom-mersielt.

MålgrupperInnovasjon Norges tjenester knyttet til IPRskal i hovedsak leveres til kunder Innova-sjon Norge ellers prioriterer, det vil si be-drifter med internasjonale ambisjoner ogentreprenører med forretningsidéer somanses å ha «vekstpotensiale». IPR-tjenes-tene kan både leveres sammen med andretjenester fra Innovasjon Norge for at dekan komplettere hverandre, men de kanogså leveres som selvstendige tjenester.

Tjenestenes tilgjengelighetEr du kunde av Innovasjon Norge og harspørsmål om immaterielle rettigheter, tardu kontakt med Innovasjon Norges kontori ditt fylke. Her vil du få grunnleggendeinformasjon/veileding om IPR. Dersomdin bedrift har behov for ytterligere infor-masjon eller spesialiserte tjenester vilmedarbeidere med relevant kompetanse iet internt IPR-fagnettverk bli koblet inn.

RådgivningtjenesterVi kan bistå med råd om hvordan du kanbeskytte og kommersialisere immaterielleverdier i dine prosjekter. Hensikten meddenne tjenesten er å styrke din posisjon imarkedet ovenfor konkurrenter, samar-beidspartnere og potensielle investorer.Vi tilbyr gratis og nøytral rådgivning

knyttet til utviklingen av dine strategierfor beskyttelse av immaterielle rettigheter(varemerke, design, patenter og åndsverk),samt strategisk bruk av avtaleverk gjen-nom hele utviklings- og kommersialise-ringsprosessen. Vi kan bistå deg i lisensie-ringsprosesser og forhandlinger.Tjenesten leveres ofte direkte til bedrif-

ten av en av våre IPR-rådgivere. Hvis detdreier seg om kompliserte problemstilling-er, kan vi trekke inn eksterne spesialisterfra inn- og utland.

NyhetsgranskingVi kan hjelpe deg med vurderingen avunikheten ved din idé om et nytt produkteller teknologi. Tidlig kunnskap om lig-nende løsninger reduserer risikoen for dittprosjekt. En nyhetsgranskning kan i tilleggavdekke hvilke konkurrenter du har ogdine muligheter for å beskytte teknologi-en. Dette kan utgjøre et vesentlig innspillfor hvordan forretningsidéen bør utviklesvidere.IPR-nyhetsgransking hjelper deg å av-

klare potensialet for ditt produkt eller tek-nologi. Vi bruker en velprøvd søkemetodesom benytter både patentdatabaser, kom-mersielle søkemotorer og faglige tidskrif-ter. Våre tjenester er nøytrale og gratis.Innovasjon Norges nyhetsgransking er

ikke synonymt med Patentstyrets forun-dersøkelser (knyttet til patent). InnovasjonNorge vil imidlertid kunne bestille forun-dersøkelser fra Patentstyret på vegne avkunden, som en del av nyhetsgranskings-tjenesten. Vår nyhetsgransking vil imidler-tid ha fokus på hvilke produkter og tjenes-ter som finnes på markedet, eventuelthvorfor produktet eller tjenesten ikke ertilgjengelig i markedet.

Bakgrunn for satsingenEn stadig større del av bedrifters verdier erimmaterielle. En studie fra WIPO (WorldIntellectual Property Organization) viser ati 2000 var 70% av totalverdien til ameri-kanske selskaper immaterielle verdier,mens de tilsvarende ble målt til å være40% i 1982. Disse forholdstallene er ogsågyldige for norske bedrifters vedkom-mende.

Går glipp avkonkurransefortrinnFlere undersøkelser viser dessuten at nor-ske bedrifter mangler kunnskap om IPR,og går dermed glipp av muligheten til å ut-

Innovasjon N

34

nytte hele sitt kommersielle potensial. Deter særlig bedrifter med flere enn 50 ansat-te som arbeider strategisk med IPR.

Mindre bedrifter er derimot mindre bevis-ste på dette område, og går på denne må-ten glipp av viktige konkurransefortrinn.Dette til tross for at de immaterielle ver-diene i et nystartet selskap ofte utgjør ho-veddelen av selskapets totale verdi. Det erderfor et siktemål for Innovasjon Norgestjenester å øke kunnskapsnivået om IPRfor nyetablerte virksomheter.

Mer enn patenterFra å være fokusert på registrerbar beskyt-telse for teknologiprosjekter har Inn-ovasjon Norges tjenester blitt utvidet til åomfatte samtlige rettsområder som inngåri samlebegrepet immaterielle rettigheter(IPR), og det enda videre begrepet imma-terielle verdier (IA).Dette tilsier at kundegruppene som kan

være aktuelle som mottakere for tje-nestene kan gjenfinnes innen nær sagt

samtlige bransjer som ellers mottar tje-nester fra Innovasjon Norge.En av kundegruppene det er naturlig å

tilby våre tjenester til, og da spesielt råd-givningstjenester, vil være virksomheterinnenfor kulturnæringen.Kulturbedriftenes verdier er i all hoved-

sak immaterielle. For disse bedriftene vilopphavsrett ofte være det mest sentralerettighetskategorien av de immateriellerettighetene.

OpphavsrettInnbyrdes er det mange forskjeller mellomde immaterielle rettighetene, både når detgjelder innhold og begrunnelse. Det mestpåfallende med opphavsretten, sammen-holdt med patent-, design- og varemerke-retten, er at den oppstår i det åndsverket erskapt, og forutsetter altså ingen registre-ring eller andre formaliteter.På den annen side finnes det heller ing-

en mulighet for å registrere opphavsrett iet sentralt register. Registreringen av ret-tigheter hos Patentstyret, for de øvrige im-materialrettighetene, gjør at rettighetsha-ver enkelt lar seg identifisere, og rettighe-tene er på denne måten dokumenterbaroverfor potensielle samarbeidspartnere oginvestorer.Dette gjør det desto viktigere for en be-

drift å kunne dokumentere hvilke opp-havsrettigheter denne har, og hvilketgrunnlag rettighetene hviler på. Dette gjel-der enten rettighetene oppstår internt, vedat åndsverk blir skapt av ansatte, eller eks-ternt, ved at åndsverk er lisensiert ellerskapt på oppdrag for bedriften. Avtalersom dokumenterer bedriftens rett til å rådeover åndsverkene vil være sentrale i såmåte, enten det er ansettelsesavtaler, opp-dragsavtaler eller lisensavtaler.

AV MICHAEL BRUNEFORSKER, INNOVASJON NORGE

orge og IPR

Artikkelforfatter Michael Brune erforsker ved Innovasjon Norge.

Innovasjon er en kompleks øvelse forde fleste virksomheter og noe detbåde kan være vanskelig å få fulloversikt over, og ikke minst å lede.

35

Tirsdag 17. nov var detseminar i Sørlandets Kunn-skapspark om industrieltrettsvern (IPR) i kulturnæ-ringene. Der fikk man visthvor viktig IPR er, ikke barei tradisjonell industri somlager fysiske produkter,men også for inntektsbring-ende aktiviteter f.eks. i opp-levelsesnæringene somDyreparken.

Uansett hva man lager bør det ha et navn –et varemerke. Gjenstander bør også se peneut og fungere bra – ha en god design. Ogmange bedrifter har opplevd at ny design harøkt salget mye. Ikke under noen omstendig-het vil man at konkurrenter skal kunne snyl-te på ens egen innsats, og da er beskyttelseav oppfinnelse, varemerke og design viktig.Snøgg og Hennig-Olsen Is er bedrifter i

Kristiansand som begge har forstått at IPR erviktig. Iskremfabrikanten har hatt patent,men fokuserer først og fremst på varemer-kene sine. Snøgg som lager førstehjelps-utstyr har hatt patent, har beskyttet design ogtar vare på varemerkene. De er begge inter-essert i å bygge merkevarer, og da er beskyt-telse av varemerkene en viktig forretnings-messig strategi.Det forundrer oss stadig at ikke alle virk-

somheter legger nok vekt på å kvalitetssikredette grunnlaget for framtidig inntjening. Etgodt varemerke kan være verdifullt på fleremåter. Det kan utnyttes av innehaveren selv,det kan lisensieres ut, det kan selges, ellerendog brukes som pant ved låneopptak. Deter de registrerte varemerkene som kan bru-kes i slike transaksjoner, og som dermed kangi merverdi til innehaveren.Dette samme gjelder naturligvis også for

patenter og design. En god og/eller funksjo-nell design kan være det som får publikumtil å kjøpe varen, og da bør den være beskyt-tet. For eksempel er Snøggs plasterdispenserfunksjonell og annerledes enn andre dispen-sere på markedet, og designbeskyttet.I Kristiansand finnes gode designere.

Bruk dem til å forbedre utseende på nå-værende produkter og til å utforme de fram-tidige. Og ta kontakt med spesialister på IPRnår nye idéer kommer, slik at dagens ogmorgendagens levebrød kan sikres best mu-lig.

AV BJØRN LILLEKJENDLIEDAGLIG LEDER ONSAGER AS

Ikke barepatenter

Artikkelforfatter BjørnLillekjendlie, daglig le-der i Onsagers AS.Han har tidligere værtinnovasjonsdirektør iForskningsparken iOslo og arbeidet medforretningsutvikling ogfinansiering av 50–100nystartede tek-nologibedrifter. Før detarbeidet han med an-vendt forskning og bi-drog i utviklingen avhundretalls produkterfor norske og utenland-ske bedrifter – bl.a.som forskningssjef ogdirektør i SINTEF.Onsagers AS er enstor norsk totalleveran-dør av IPR tjenestermed kontor i Oslo,Bergen, Tromsø ogLondon. Kundenespenner fra enkeltopp-finnere til store kon-sernporteføljer fra Yara,Tandberg, Aker m.fl. Vihar tekniske rådgivereinnen patentbeskyt-telse, advokater i im-materialrett, varemerkeog design, samt perso-ner med lang kommer-siell erfaring i IPR-stra-tegi. Onsagers fokuse-rer spesielt på å hjelpenorske selskap interna-sjonalt, og er desidertstørste på å sikre nors-ke patentrettigheter iutlandet. Vi arbeidermed forretningsforbin-delser i rundt 100 landog har som eneste nor-ske selskap ”attorneys”sertifisert av EuropeanPatent Office, UK Intel-lectual Property Officeog US Patent andTrademark Office.

Hennig-Olsen is – et av landets mestkjente varemerker – fokuserer både påprodukt og varemerke.

Plasterautomaten er utviklet forSnøggs unike limfrie selvheftene plas-ter SOFT1. Teknologi og produkt er ut-viklet av Snøgg gjennom mer en 60 år.Produktet selges vårt gjennom for-handlere i de fleste land i Europa og tilenkelt kunder i andre deler av verden,som f. eks. Sør Afrika, Hong Kong ogUSA. Eksporten har i år økt med ca40% og utgjør i dag nærmere 17 mill.En medvirkende årsak til økning er ut-viklingen av den enkle og brukervenn-lige plasterautomat.

37

Strandgata 13Postboks 10104794 Lillesand

Telefon 40 00 44 30E-post: post@agderhms.no

www.agderhms.no

HELSEMILJØ

SIKKERHETBidrar til helsefremmendearbeidsplasser og vekst

for person og bedrift

Hensynet til miljø,kvalitet og kostnads-effektive systemerkrever aktører som

vet hva de driver med

Andøya IndustriparkAndøyveien 27, 4623 Kristiansand

Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 KristiansandTelefon 38 00 03 80

www.metallretur.noNS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

38

Gang på gang leser vi i mediaat statlig virksomhet manglerrettighetsbeskyttelse ved lanse-ring av produkter, kjennetegn,kvalitetsgarantier og liknende.Det er mange spørsmål som rei-ser seg omkring hvordan statligsektor kan sikre at statlige ver-dier og goodwill ikke tilfaller an-dre eller blir forringet.

Hvordan sikrer man at borgerne kan stolepå offentlige godkjente symbo-ler? Og hvordan hindrer manmisbruk av statens kjennetegnog omdømmet av disse? Det erogså viktig å forhindre at mangjør inngrep i andres rettighe-ter.I saken om «nøkkelhullet»

som garantimerke for sunn mat

var nøkkelhull-symbolet regis-trert som varemerke.Konflikten oppstod da tredje-mann fikk registrert domene-navnet og ordmerket «nøkkel-hullet». Er det heldig at for-brukerne blir villedet av privateaktører? Kunne man tenkt hel-hetlig beskyttelse fra startenav?Og hvordan kunne Universi-

tetet sikret kommersielle ver-dier i «Ida-saken?

Torsdag 29. oktober 2009 avholdtPatentstyret et miniseminarder det ble lagt vekt på hvasom skal til for å sikre rettig-heter, hva som bør beskyttes,og hva Patentstyret kan biståmed. Vi mente det var viktigmed et slikt seminar fordi detgjentatte ganger viser seg atstatlig sektor ikke alltid er

klar over hvilke verdier defaktisk sitter på. Det er derforviktig at også statlig sektorblir flinkere til å sikre segsine rettmessige rettigheter,og dessuten får kunnskap omhva som kan gjøres dersomrettighetene blir krenket.På seminaret kom det re-

presentanter fra flere departe-menter, etater og direktorater,og blant annet fra de to eta-

tene som hadde havnet i problemer medde ovennevnte Nøkkelhullet og Ida-sa-kene. Alle uttrykte et sterkt behov for åvite mer om problemstillingene rundt in-dustrielle rettigheter. Flere av dem som vartil stede nevnte også at de stort sett ikketenkte over at dette var noe som hadde re-levans for dem i hverdagen, men etter mø-tet satt de igjen med forståelsen av at dether lå problemstillinger som kunne bli ak-tuelle også for dem.

Varemerkebeskyttelsefor statlig sektor

SY

ST

EM

INN

RE

DN

ING

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no

Sys

tem

him

ling

SiA

Gim

lem

oen

Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

VITRAL GlasstakKvinesdalsheimen

Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

systemhimling.no

systemgulv.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -veggover hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fleksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser.GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening.

Medlem av:Bre

ivik

Gla

ssve

ggK

jevi

k

Ring 38 01 55 90for løsningsforslag og pristilbud.Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

glasstak.no

systemvegg.no

glassvegg.no

foldevegg.no

Nytt kontor på dagen!

39

Annonse i Agdernæring?1/4 side....... 3.500.-1/2 side....... 6.500.-1/1 side.......12.000.-

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

7.000 adresserte eksemplarertil næringsliv- og offentlig sektor

i Aust- og Vest-Agder

40

Agdernæring har i flere år presentertbåde fylkene og kommunene på Agder.Vi supplerer stoffet med et portrett-intervju med fylkesordfører/ordfører.Hensikten er at leserne skal bli bedrekjent med kommunene og den politiskeledelsen.

SøgneSøgne er en typisk sør-landskommune på 148,5km2. Den ligger mellomKristiansand og Mandal, og

har fått sitt navn etter den gamle elvaSygna (Søgneelva). Bygda har ca.10.700 innbyggere. Det høyeste punk-tet er Spjotheia som ligger lengst nord(278 m). Kysten er sterkt oppskåretmed halvøyer og fjorder. Den lengsteog vakreste,Trysfjorden, er ca. 7 km.Søgne-skjærgården består av 1.229øyer, holmer og skjær. Den er kjent forå være et vakkert stykke sørland ogmeget populær i sommerhalvåret. Denstrekker seg ca. 17 km i øst-vest-ret-ningen, og ca. 9 km i nord-syd. Søgnehar solide jordbruks-, fiske- og sjøfart-stradisjoner. I vår tid er det service-yr-kene som dominerer. BygdesenteretTangvall nær E-39 er blitt sterkt byggetut de siste årene. De viktigste sever-dighetene er Søgne Gamle Kirke fra1640, og skjærgården med Ny-Hellesund. Agder folkehøyskole ogSøgne videregående skole holder til ikommunen. Åros Motell Camp AS lig-ger ved utløpet av Søgneelva, ogTrysnes Marina og Feriesenter liggerytterst i

I denne utgaven av Agdernæringhar vi rettet oppmerksomhetenmot Søgne som næringskommu-ne, og vi har også lagt et besøktil ordføreren i kommunen.Solveig Kjelland Larsen tar imotoss med åpne armer og mye lo-jalitet til bygda hun styrer.

Solveig har vært aktiv i det politiske livet iflere år, og hun stilte i utgangspunktet somkandidat for Søgne Bygdeliste, som var entverrpolitisk liste. Da den ble lagt ned, blehun representant for Arbeiderpartiet, og huner den første ordføreren i Søgne som kom-mer fra Ap. – Jeg har vært med i adskilligestyrer og utvalg og vært gruppeleder i par-tiet samt fylkestingsmedlem, sier hun. – Iden tidligere arbeidserfaringen min somtannhelsesekretær var jeg også tillitsvalgtfor den yrkesgruppa. Det var for øvrig ennyttig erfaring på veien videre i min politis-ke vandring. Å bli kjent i fylket var ogsåviktig og en nyttig erfaring før jeg ble ord-fører i 2007.Det er ikke noen tvil om at Solveig er et

ekte Søgnebarn, og at hun er stolt av det!Det har hun også grunn til å være, tatt i be-traktning at Søgne er Vest-Agders minstekommune når vi snakker om areal – bare148 km2, men den har størst vekst når detgjelder befolkning.– Vi har økt innbyggerantallet mye de

siste årene, forteller Solveig. – I 2007 haddevi en vekst på 3,2%, og året etter vokste vimed 3,8%. Bare siden 1974 har vi fått6.500 flere innbygger til Søgne. Det var4.000 da, og vi er 10.500 i dag. Jeg fikkæren av å ønske borger nummer 10.000 vel-kommen for to år siden, og det er jo utrolighyggelig at utviklinga går i en slik retning.Det viser jo at det er en god kommune å boi, og de som bor her, er aktive i nærmiljøet.Søgne har historisk vært dominert av

jordbruk, fiske og sjøfart, men i dag er detservicenæringen som gjør seg mest gjel-dende som næringsvei. På Tangvall finnerdu butikker av alle slag samt kommunesen-teret, og i tillegg til Høllen Vest er industri-området på Lohne, som har 400 mål totalt,og som ligger i nær tilknytning til E39. En

god del mennesker lever fremdeles av fiske,og kommunen opplever en økning både iantall fiskere og tonnasje.– Det som er gledelig, er at det er flere

unge mennesker som i utgangspunktet ikkehar familietradisjoner i fiske, som har meldtsin interesse for yrket, smiler ordføreren. –Det er så fint å se at de unge tar opp tradi-sjonelle leveveier og vil være så nær natu-ren som fiskeryrket innebærer. For øvrighar Søgne mye å by på når det gjelder na-turopplevelser. Vi har rundt 50 ulike tur-løypetilbud. Disse kan man lese om i boka«God tur», som er gitt ut av en historikerher fra bygda. Naturen er også veldig vari-ert, alt fra grønne jorder til snødekte heierer mulig å oppleve i samme årstid. Søgnebyr på en skjærgård som ikke bare er idyl-lisk, men også utstrakt. 17 kilometer kyst-linje med 1.229 holmer og skjær, og det fin-nes rundt 1.500 hytter i kystsonen av kom-munen. Dessuten ligger vi midt i beltet avkyststripa som har flest soltimer i juni, juliog august – mellom Mandal og Flekkerøy.Solveig forteller at den sterke befolk-

ningsveksten betyr at kommunen må balan-sere veksten ved å utvikle infrastrukturenog ta vare på den gode jorda som liggerrundt Søgne sentrum. – Det er en utfordringå sørge for at de som bor her, har nytte avtilbudene som kommunen gir. Vi må ikkevokse fortere enn at vi klarer å holde allehjulene i gang for alle, sier hun. – Vi har etoverordnet mål for kommuneplanperioden,og det er at vi vil ha handling gjennom nær-het og trivsel. Vi vil skape gode levevilkårfor alle som bor her, anerkjenne mangfoldetog se det som den berikelsen det faktisk er,og selvfølgelig prioritere tiltak som forster-ker vår identitet.Søgne kan smykke seg med en ordfører

som er oppriktig interessert i bygda si og ide som bor der. – Jeg er heldig som får lovtil å være i denne rollen. Det er flott å opp-leve utviklingen i en så positiv retning somvi gjør, og søndagsturen til Bygdemuséet,med servering av vafler og påfølgende tur iLundeheia, er en uvurderlig rekreasjon frahverdagen, smiler hun.

AV ELISABETH SMITHFOTO BEINT FOSS

Liten kommed stor

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdfører iBirkeneskommune

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdfører iGrimstadkommune

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdfører i Byklekommune

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdfører iTvedestrandkommune

Nr. 3 - 2008Stein A.YtterdahlOrdfører iFarsundkommune

Nr. 4 - 2008LailaØygardenFylkesord-fører iAust/Agder

Nr. 1 - 2009HelgeSandåkerOrdfører iMarnardalkommune

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandOrdfører iGjerstadkommune

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandOrdfører iÅseralkommune

41

mmuneplass

91 år gamle Skruefabrikkenmarkerte at de er på plass inytt flott bygg i Høllen Vest.– Med kåseri av Kåre Vale-brokk og offisiell åpning avSøgnes ordfører SolveigKjelland Larsen, feiret«Skruen» nybygget sam-men med kunder, leveran-dører, inviterte gjester ogansatte.

«Verden er som skapt for Skrue-fabrikken» – slik oppsummerte KåreValebrokk sitt kåseri da KristiansandsSkruefabrikk & Mek. Verksted AS mar-kerte innvielsen av nybygget i HøllenVest. «Skruefabrikken har en sterk fram-tidstro. Bedriften har lange tradisjoner iå leve under skiftende konjunkturer, ogligner lite på det klassiske bildet folk

flest har dannet seg av en industribedrift.Det ryker ikke fra moderne industribe-drifter som Skruefabrikken,» fortsatteKåre Valebrokk. I sitt kåseri vandret hangjennom industrihistorien og viste hvordyktig Skruefabrikken alltid har vært i åposisjonere seg i forhold til muligheterhelt siden grunnleggeren, Otto Holte,dro over til USA for å tjene nok kapitaltil å starte «Skruen» i 1918.3.300 topp moderne kvadratmeter er

noe helt annet enn lokalene på Lund og iSongdalen, og mer skal det bli. «Vi for-lenger dette nybygget neste år. Går detsom vi tenker er hele virksomheten ogalle 100 ansatte på plass her i HøllenVest i 2013», sier daglig leder ØysteinHolte.Industrihallen er fylt med topp mo-

derne teknologi som kan smelte enhverteknologs hjerte. Her er maskiner somkan forhåndsprogrammeres til å bruke etstort antall forskjellige verktøy. Skrue-fabrikken har i dag fokus på produksjon

av avansert utstyr til skip og oljeproduk-sjon i tillegg til annen industri som kre-ver rask levering, leveringspressisjon ognøyaktighet.Solveig Kjelland Larsen, en meget

takknemlig ordfører, ønsket Skrue-fabrikken hjertelig velkommen tilSøgne, og lovet å gjøre alt som er muligfor å legge forholdende til rette for at«Skruen» skal få utvikle seg som de øn-sker. Ordføreren stod for selve «snor-klippingen», som var lagt opp på en na-turlig måte for «Skruen» – hun fikk ioppgave å starte en av de største maski-nene – noe uvanlig for en ordfører!God mat, film fra byggeprosessen,

musikkinnslag fra unge lovende talenter,hilsninger fra leverandører, kunder ogansatte ble også «servert» de tilstedevæ-rene i den herlige atmosfæren som«Skruen» alltid skaper for sine gjesterog ansatte. AV KJELL RUNE NAKKESTAD

Skruefabrikkepå plass i Søg

Fra åpningsmarkeringen i Skruefabrikkens nye produksjonslokaler i Høllen Vest.

Kristiansands Skruefabrikk & Mek.Verksted AS til HøllenVest:

42

nne

Fra Skruefabrikkenshøyteknologiske maskinpark.

Ordfører Solveig Kjelland Larsen fikkæren av å stå for den offisielle åpningenved å starte en høyteknologisk maskin.

Ordfører Solveig Kjelland Larsen, flankert avdaglig leder Øystein Holte (t.v.) og Kåre Valebrokk.

43AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

44

Birkedalsveien 80Postboks 983, 4682 Søgne

Tlf. 38 05 39 00

www.repstad.no

VårkunnskapformerSørlandet

Skruefabrikken

Vi har levertventilasjons-

anleggene

Skruefabrikken

45AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

– NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER –

w w w . e l e k t r o x p e r t e n . n o

TLF. 38 10 70 00 ��VAKT 98 28 29 59Industrigt. 10 - 4632 Kristiansand S

Postboks 1004 Lundsiden, 4687 Kristiansand SE-post: post@elektroxperten.no

Skruefabrikken

Vi takker foroppdraget og ønsker

lykke til viderei Høllen Vest

Fuglevik Terrasse 26 - 4637 KristiansandTelefon 38 04 07 20 - Fax 38 04 09 85

E-post: hertzb@online.no

BYGGETEKNIKK - PROSJEKTLEDELSE - BYGGELEDELSE

Sivilingeniør HertzbergHertzberg A/S - Foretaksregisteret NO 944 118 101 MVA

Skruefabrikken

Søgne kommune

Søgne kommune ligger vakkert plassert vedsørlandskysten. Kommunen har ca. 10.700 innbyggere og opplever sterk vekst. Søgne kommune er en del av et felles bo- ogarbeidsmarked i Kristiansands regionen.Kommunen har høy barnehagedekning, godemuligheter for kulturaktiviteter, friluftsliv ognærhet til utdanningsinstitusjoner som univer-sitet og høyskoler.

Søgne er den kommunen i landetmed flest registrerte soltimer i året!

For mer informasjon:

www.sogne.kommune.noSøgne kommune, Postboks 1051, 4682 SØGNE

E-post: postmottak@sogne.kommune.noTelefon 38 05 55 55

Søgne kommune er tilgjengelig for deg!

� Søgne kommune er sentralt plassert påSørlandet, med nærhet til fly, buss, jernbane ogbåt. I kombinasjon med landlige omgivelser, flottturterreng og deilige rekreasjonsområder, gjørdette Søgne kommune til et flott sted å leve ogvirke.

� Søgne kommune har et vekstkraftig næringslivsom gir et variert arbeidsmarkedstilbud til inn-byggerne.

� Søgne kommune ønsker å bidra til videreutviklingav reiselivsnæringen slik at det i størst mulig gradskjer på naturens premisser.

� Søgne kommune legger forholdene til rette fornæringsvirksomhet og arbeidsplasser!Kommunens industriområder har ledig areal!

� Søgne kommune er preget av engasjerte barn,unge og voksne!

Vi har prosjektert og utført elektrotekniske

installasjoner på Skruefabrikken

Søgne Gamle Prestegård ble fra januar 2004organisert som en kommunal enhet for kultur,og jobber med å skape egen identitet og mål -setninger, går det fram av Søgnes kulturplan.Aktivitetene ved stedet skal skape engasje-ment, gi kunnskap og opplevelser i samarbeidmed kulturmyndigheter, andre offentlige in-stanser, amatører, profesjonelle utøvere, fri-villige organisasjoner og næringsliv. Det fin-nes nå 180 lag og foreninger i Søgne, som til-byr store variasjoner i størrelse og tilbud.Kulturlederen i Søgne, Kristian Strøm-

Fladstad, forteller at i motsetning til andrekommuner som bygger opp nye kulturhussentrumsnært, valgte Søgne kommune å res-taurere den gamle prestegården og beholdekultursenteret på historisk grunn. De har ogsået profesjonelt kunstgalleri og har ofte utstil-linger med kjente kunstnere, konserter, forfat-terbesøk, teaterforestillinger og lignende.Lokalene kan leies ut til selskapeligheter,kurs og konferanser. I overkant av 22.000mennesker besøker Søgne Gamle Prestegårdårlig.Søgne kulturskole med sine 200 elever har

også tilholdssted i lokalene på området.Skolen ble opprettet høsten 1998, og eies ogdrives av kommunen.De arbeider for å utvikle et positivt miljø

og forholdene blir lagt til rette for å utviklemusikalske- og kreative egenskaper. Tilbudetved kulturskolen er variert og der er mulighetbåde for å lære breakdans, dans til lek medmusikk og rytmer, lære å spille instrumenter,synge, spille i band m.m. Det er alltid nyeprosjekter på gang, forteller Strøm-Fladstad.Det jobbes blant annet med en steinalderut-stilling, i samarbeid med Vest-Agder fylkes-kommune, som skal være klar før utgangenav 2011. Her vil det være mulig å se «Sol»,Skandinavias eldste steinalderkvinne. Det ermange arkeologiske funn gjort i kommunen,særlig rundt gravfeltet ved Tangvall, og detskal bli en fornminnepark med god informa-

Gårdsnr. 1, bruksnr. 1 får vi lyst til å nevne inn-lednings vis når artikkelen skal handle om kultur iSøgne. Dette er stedet som ga navn til kommu-nen, og som nå er bygdas kultursenter. Det erSøgne Gamle Prestegård det her er snakk om;et vakkert tun som på kommunens egne sideromtales som «Sørlandets fineste». Stedet har

røtter tilbake til før-kristen tid og har vært Søgnes sentrum

gjennom århundrer.

Søgne med røtter tilbaketil førkristen tid

Kystfortet på Helgøya i Ny-Hellesund ble anlagt av tyskerne under okkupa-sjonen 1940–45. Fortet er unikt og er avgjort verd et besøk. Hensikten medanlegget var å sperre av Høllefjorden mot alliert invasjon og å beskytte kyst-trafikken og den vestlige innseilingen til Kristiansand.

FOTO: ARNFINN TANGERUD. SØGNE KULTURKONTOR.

46

sjon og mulighet for å se funnene. Et annetmer omdiskutert prosjekt, som man ikke vetom vil bli realisert, er byggingen av den kjen-te avdøde arkitekten Sverre Fehns teg ning avOlavskapellet på Kapelløya i Ny-Hellesund.Visjonen bak prosjektet er å bygge et møte-sted som skal være et rom for stillhet og un-dring; åpent for allmennheten til alle årstider,plassert på et «helligsted» med tradisjoner til-bake til senmiddelalderen. Les mer påwww.kapelloya.noNår vi er inne på området Ny-Hellesund,

må vi spørre om akkurat dette navnet: – Vivet at Gamle Hellesund ligger i Lillesandkommune og lurer på om der er en forbin-delse. Vi får til svar at ingen riktig vet hvorforNy-Hellesund heter som det gjør, og KristianStrøm-Fladstad forteller at ikke engang fyl -kes konservatoren vet hvorfor. Det hadde nett -opp vært snakk om navnets opprinnelse.Videre forteller han at gamle kart over om -rådet i Søgne bærer navnet «Hellesund» og atdet ikke finnes gamle kilder som viser at ste-det i Lillesand het som det gjør fra gam meltav. Så kanskje skulle de egentlig bytta navn,disse to stedene: Kan hende er det nettoppNy-Hellesund som bar navnet først.Sommerturister anbefales å bli med på guidettur til Søgne Gamle kirke, hvor det er utekaféog arrangementer stort sett hele sommeren.Kulturplan finnes på kommunens hjemmesi-de: www.sogne.kommune.no Bygdas id retts -anlegg er godt utbygd og siste tilskudd pådenne fronten er kunstgressbanen på Lange -nes. Litt for alle og en hver å gjøre i Søgne,synes du ikke?

AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Bilder: Søgne kulturkontor. Kilder: Kristian Strøm-Fladstad, sog-ne.kommune.no, kapelloya.no,

Søgne med røtter tilbaketil førkristen tid

Søgne gamle kirke. I dag er Søgne gam-le grestegård kultursenter, og ønsker åvære et møtested og reisemål hele årethvor arrangement, kunstutstillinger ognaturopplevelse blir deler av en helhets-opplevelse. Bygningsmassen er velegnettil kurs, konferanser og selskap.Omgivelsene er lune og samtidig åpneog varierte. I hagen står byste avBjørnstjerne Bjørnson, og flere kunstverker plassert i området. Søgne GamlePrestegård er et flott utgangspunkt forturer rundt Tjomsevannet eller tilBygdeborgen.FOTO: ARNFINN TANGERUD SØGNE KULTURKONTOR

47AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

Stor næringsaktivitet i SøgneLeif Huberts anlegg i Høllen Vest.

HøllenDen tidligere utskippingshavna for tøm -mer og stav kan nå smykke seg med arki-tektoniske perler og hvite flotte hus pårekke og rad.Høllen hadde tidlig stor aktivitet. Her

var tingsted med halshugging for 1500 årsiden, og før brannen i 1888 var det bådelandhandel, gjestgiveri og dampsag på ste-

det. Så fulgte skipsverft og motor fabrikk,og næringslivet vokste til. Nå er det ikkemye næring igjen på det gamle tettstedet.Høllen har pr. i dag stor småbåthavn, gjes-tehavn, restaurant, bensinstasjon og dag-ligvarebutikk, i tillegg til et attraktivt bo-ligområde, flotte sandstrender og fleredaglige avganger til Ny-Hellesund ogBorøya med rutebåten «Høllen».

Høllen Vest er i dag Søgnes største in-dustriområde og gir stadig nye arbeids-plasser til folk i både Søgne og nabokom-munene. Her finner vi store industri-, han-dels- og håndverksbedrifter som NationalOilwell, Leif Hübert AS, Einar Øgrey ASog PK Entreprenør AS, for å nevne noen.

TangvallDet var en gang strid om hvor «sentrum» iSøgne skulle være; hvilket område skullebygges ut og satses på? SjarmerendeLunde var en sterk kandidat og hadde værtadministrasjonssentrum fra 1775 til 1974.Området er fremdeles et sted med gode til-bud innen handel og service, men «tapte»kampen mot Tangvall, mye på grunn avvanskeligere forutsetninger for større ut-bygginger, grunnet fjellområder ogLundeelva.Tangvall er nå handels- og administra-

sjonssenter i kommunen og har hatt enkraftig vekst de siste årene. Stadig nyevirksomheter innen service og varehandeldukker opp parallelt med utbygging avnye leilighetskomplekser.Leder for sentrumsforeningen på

Tangvall gjennom fire år, Tom Løken, kan

Høllen Vest industriområde har gitt Søgne mange nye arbeidsplasser.

48

Stor næringsaktivitet i SøgnePå Tangvall finner vi Søgnes administrative sentrum. Stedet har de siste årene utvikla seg til å bli et attraktivt hansessenter.

fortelle at det er femti medlemsbedrifterper i dag. Sentrumsforeningen legger opptil samkjøring av markedsføring, åpnings-tider og lignende, og de stiller til disposi-sjon om bedrifter tilknyttet foreningen,trenger hjelp. Også sosiale arrangementersom tenning av julegrana med diverse ak-tiviteter organiseres av sentrumsforening-en. Løken gir uttrykk for at forretningsli-vet går bra og kan fortelle at det er planerom videre utbygging. «Vi har en godsammensetning her, med selvstendig næ-ringsdrivende med egne konsepter, og folkkommer ofte langveisfra for å handle.Bortsett fra Nille og matbutikkene har viingen andre kjeder på Tangvall», fortellerLøken.

Han nevner klesbutikken «Habitten»,med stort utvalg, god omsetning og somtidligere har vunnet «Norsk språkpris» forsitt navn. I år er barneklærforretningen«Midt i blinken» nominert. Et annet mor-somt butikknavn som bør nevnes, er ste-dets skobutikk, «Hæla i taket»!

LohnelierOmrådet bestod for det meste av skog inn -

til juni måned 2007. Siden den gang hardet vært stor aktivitet på området og flerenæringsvirksomheter har flyttet inn i nyelokaler der. For rundt ett år siden ble detbestemt at det skal bygges ut ytterligere,og arbeidet holder fremdeles på.Industriområdet med lagerhaller og verk-steder er nå bortimot å sammenligne medstørrelsen av Sørlandsparken, og vitner om

at det er lyse tider for næringslivet i Søgnekommune.

AV SOFIE BRAGVIN ANDRESENFOTO: BEINT FOSS

Kilder: Tom Løkensogne.kommune.noKristian Strøm-Fladstad.

Lohnelier Industriområde.

49

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

Mennesker har vand ret påsøgnejord i 6500 år, og likegamle levninger har ført tilunike funn i Skan dinavia.Hun har fått nav net «Sol»,stein alder kvin nen som blefun net ved Hum mer vik -holmen i Søgne skjær gårdenog som altså er «skan -dinavias eldste».

Også landets eldste bygning i bindingsverk, fra1640; Søgne gamle kirke, hvor Peder Bjørn sonviet sin sønn, befinner seg her. Det har rukket åskje mye i Søgne opp gjennom historien:Bjørnstjerne Bjørnson, som nevnt, fant inspira-sjon til man ge av sine store verk i bygda, ogandre store navn som Vil helm Krag ogAmaldus Niel sen kan nevnes. Også en vissStephen Rockefeller satte Søgne på verdens-kartet da han ble viet til bygdejenta AnneMarie Rasmussen i Søgne hovedkirke i 1959. Men nok om kjente navn. Søgne har så mye

mer enn kunst- og kulturhistore å by på! Detteer bygda som ikke føyer seg inn påfraflytnings stati stik ken, men som har økt inn-byggertallet fra 3.500 til nesten 11.000 de sistefemti årene. Det te er Sørlandets største be -folkningsvekst, med unntak av Kristiansand. Kanskje er det vakker natur og idylliske

vann, skjærgård med 100 øyer og skjær ogslettelandet med åker og eng, kombinert mednær heten til større byer, som gjør Søgne til etattraktivt sted å bygge og bo for både familierog nærings liv? En ting skal være sikkert: Althva Sørlandet har av ferieherligheter, slik deter kjent for turistene, har Søgne også. Iv rigenaturelskere kan observere 273 fuglearter og697 planter her, gjerne kombinert med gladetimer på flotte tur stier og friluftsområder. Menhva annet finnes utenom topografien?Kommunen er godt utbygd med førskoler,grunnskoler, videregående- og folkehøgskole. Itillegg er også eldreinstutisjonene blant Sør -lan dets beste.Søgne har solide jordbruks-, fiske- og sjø-

fartstradisjoner, men nå er det serviceyrkenesom dominerer. Området Tang vall nær E-39

Fra «Sol» til skinnende muligheter

50

Søgne bygdemuseum. FOTO: SØGNE KULTURKONTOR

har de siste årene blitt en god arena for nysat-sing og utbygging. Kommunen er ikke rik påstatlige tilskudd, men der er så mange andremåter Søgne kan måle sin rikdom. I følgeunge og gamle vi har snakket med rundt om-kring på vår ferd i bygda, er det godt å vokseopp, jobbe og bli gammel i Søgne. Et godtskussmål for stedet! Vurderer du å ta turensom turist til Søgne? Vi vil anbefale sjø veieninn, om du har muligheten. Husk da å holdefem knop, 50 meter fra land, holmer og skjærom du bestemmer deg for å ta båten fatt når«istida» er forbi og våren kommer igjen medsol og varme over vakre Søgne!Kanskje blir det atter en gang Høllen som

«skimter til med NM tittel» for flest antallsoldager i året..?

Kilder: sogne.kommune.no, VG,Søgneguiden.

AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Fra «Sol» til skinnende muligheter

51

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

Verdensledende innenolje- og gassindustrien

National Oilwell i Søgne produserer bore- og løfteutstyr for oljeindustrrien. Bedriften, som er en del av det verdensomspennende National Oilwell Varco-konsernet, ligger på den teknologiske verdens-toppen og utstyret finnes på faste og flytende oljeinstallasjoner over hele verden. Bildene viser noen av NOV Søgnes produkter. Under ses bedriftens anlegg i Høllen. FOTO: ODD OLAV PETTERSEN

52

«Vi skal være verdens le-dende og mest innovativeleverandør av bore- oghåndteringsutstyr med til-hørende tjenester til olje- og gassindustrien», er National Oilwells visjon.

National Oilwell Varco er en internasjonalarbeidsplass med rundt 40.000 medarbei-dere over hele verden, hvorav 128 av demjobber i datterselskapet med avdeling iSøgne. Det offisielle arbeidsspråket er

engelsk og selskapet rekrutterer bevisstdyktige folk uavhengig av kjønn, religionog landegrenser. Foretaket i Søgne har be-søksadresse Birkedalsveien 100 og blestiftet i 2003, registrert som aksjeselskapunder virksomheten «Produksjon av løfte-og håndteringsutstyr til skip og båter».Året 2005 slo National Oilwell seg sam-men med Varco. Siden da har selskapetekspandert og National Oilwell VarcoNorway troner øverst på verdenstoppen,og har blitt den foretrukne utstyrsleveran-døren til olje- og gassindustrien, medkunder i 50 land. NOV Norge har en rekkeprodukter som sendes til faste og flytende

oljerigger over hele verden, og NOVSøgne produserer hovedprodukter somHeave Compensation kranen, Top Drive,Hydraulic Power Unit (HPU) og testtårnfor hydrarekkere. Avdelingen i Søgne harhatt god utvikling og blitt et viktig ansiktutad for NOV. For mer info, se selskapetshjemmeside: www.nov-norway.no

AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Kildehenvisning: www.nov-norway.nowww.nov.comOdd Olav Pettersen,National Oilwell Varco)

Verdensledende innenolje- og gassindustrien

National Oilwell i Søgne produserer bore- og løfteutstyr for oljeindustrrien. Bedriften, som er en del av det verdensomspennende National Oilwell Varco-konsernet, ligger på den teknologiske verdens-toppen og utstyret finnes på faste og flytende oljeinstallasjoner over hele verden. Bildene viser noen av NOV Søgnes produkter. Under ses bedriftens anlegg i Høllen. FOTO: ODD OLAV PETTERSEN

NationalOilwelli Søgne

53

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

54

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

Lohnelia IndustriområdePostboks 1175, 4683 SøgneTelefon 38 05 04 22 - Fax 38 05 06 95E-post: tmlar@online.no

� Maskinering (dreiing, fresing, boring)

� Sveiseverksted� Platebearbeiding� Montasje- og vedlikeholdsarbeid

� Industrivedlikehold� Utleie av personell

LEIF HÜBERTSTÅL ASer den ledende stålgrossisten på Sørlandet

Foruten hovedkontoret i Søgne, har bedriften også avdelinger i Larvik, Lillestrøm, Sandnes ogSkien. Totalt disponerer bedriften et lagerarealpå ca. 26.000 m2. Bedriften utfører i tillegg til markedsføring og distribusjon av stålprodukterogså slyngrensing og priming, presisjonskappingav stålprodukter samt kapping og bøying av armeringsstål.

National Oilwell Sogne AS er et datterselskap avNational Oilwell Norway AS. Vi har 125 medarbeidereog holder til i Høllen Vest i Søgne. Vi er et mekaniskverksted og våre hovedprodukter er offshorekraner,top drive boremaskiner og hydrauliske power packs.

Postboks 1073 - 4682 Søgne - Tlf. 38 05 37 00

www.nov-norway.no

55

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE

Returadresse:13608-314-211099

Grafisk PartnerPostboks 384, 4664 Kristiansand SKilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

BBLAD

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur