– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 2Juni 201517. årgang

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

Mot «det grønne skiftet» - Side 3

Sørlandske Sommernetter - Side 6

Boligmessa skaper relasjoner - Side 36

Mental styrketrening satt i system - Side 42

Vegbygging på Sørlandet - Side 19–35

Agdernærings kvinneprofil - Side 14

2

Lengst øst i Agder er det et levende og ekspansivt industrimiljø med storeambisjoner for framtiden. Mange av industribedriftene i denne regionen har

solid kompetanse innen bearbeiding av stål og metaller. Flere av bedriftene levereregenutviklede produkter som er markedsledende innen sine nisjer og har oppnådd

stor anerkjennelse internasjonalt. Gjennom klyngesamarbeidet Sørlandsporten !"#$%$&'#!(()!*" ,- ./ 0121*3!'4!0 4!( $2 "$25!(1#0!6!)'#& '##!# 7!*!

fagområder, FoU-prosjekter med Sintef og UiA, samt klynge til klynge samarbeid.Til sammen sysselsetter disse bedriftene rundt 700 personer og har en total-

omsetning på godt over en milliard kroner. For mer informasjon: www.sortek.no.

RisørEngineering

www.ertec.no

www.lisand.no

www.imsgroup.no

8889:;'<"71#&!9<$2

www.risore.no www.aba-tech.no www.teamtec.no www.ag-mekanikk.no

www.olsengruppen.no

www.bandakgroup.com www.tellefsdal.no www.letti.no

www.hergun.no

www.rsm.com www.suntec.no www.gjerstad.comwww.durapart.no

D I S T R I BU S JON : POSTEN NORGE

R EDAKTØR E R :Beint Foss

beint@gpartner.no - 90 85 02 74og

Gunnar Skarpoddegunnar@gpartner.no - 90 17 66 81

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: post@gpartner.no

ANNONS E P R I S E R :Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladetfor Agderfylkene

NR. 2 - JUNI 2015 - 17. ÅRGANG* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

Forsidefoto:Riksveg 9 gjennom Setesdal skal få gul stripe

fra Kristiansand til Hovden innen 2023.

3

Mer enn 500 nye arbeidsplas-ser kan etableres dersomAmon får bygge fundament-og installasjonsfabrikk i Lun-devågen i Farsund kommune.I tillegg kommer ringvirknin-gene, som kan gi distriktetytterligere 1.000 industri- ogteknologiarbeidsplasser!

I ei tid der vi opplever nedgang medreduksjoner når det gjelder olje- oggassrelaterte arbeidsplasser, er detnoen entusiaster som ser muligheterfor mer fart i arbeidet mot «detgrønne skiftet»!Teknologisk utvikling, forskning,

innovasjon og industriutvikling somskaper nye arbeidsplasser innenforfornybar energi er det viktigste vi kangjøre for å øke farten mot mer miljø-vennlig energiproduksjon. I Norge erdet til nå brukt mer enn 750 millionerforskningskroner på havvind, menfremdeles har vi ikke sett en enestevindmølle i våre havområder!Nå er imidlertid muligheten her, og

vi kan få Norges første havvindmølle-park plassert vest i Agder, på Sira-grunnen, med gode bunnforhold ogideelt beliggenhet like utenfor Flekke-fjord og Sokndal i Rogaland. En slikinstallasjon vil bli et utstillingsvindu fornorsk teknologi og en flott demonstra-sjonspark med idell beliggenhetenikke langt fra land.Hele landet – og spesielt på Sør-

landet – er det stort behov for nyekompetansekrevende arbeidsplassersom erstatning for de som forsvinner ioljeindustrien. FarsundbedriftenAmons planer om å starte produksjonav havvindmøller i Lundevågen er eteksempel på landsdelens muligheternår det gjelder grønn energi.Lundevågen har en geografisk

beliggenhet som gir bedriften et viktigfortrinn i en internasjonal konkurran-sesituasjon, og utviklinga med nedbe-manning i oljeindustrien frigjør høytkvalifisert arbeidskraft en slik bedrifthar behov for.Norges vassdrag- og energidirek-

torat (NVE) har imidlertid vendt tom-melen ned for havvindmølleparken. Ibegrunnelsen for avslaget om utbyg-ging av Siragrunnen heter det bl. a.:«Selv om NVE konkluderer med avslag,vil vi understreke at det ved en tyngrevekting av argumentet om teknologi-og industriutvikling kan være etgrunnlag for å gi konsesjon.»Idéskaperne og eierne bak Amon;

Kruse Smith, Einar Øgrey Farsund ogFFS er en kraftsamling av kompetanseog energi som kan realisere den mestkostnadseffektive fundament- oginstallasjonsfabrikk for havvindparker,der markedet blir hele den sørligedelen av Nordsjøen. Dette vil kunne giNorge en helt ny eksportindustri somtreffer midt i «det grønne skiftet», somstore deler av det politiske Europaønsker seg.Det er beundringsverdig å se den

bredden anken som er sendt Olje- ogEnergidepartementet har fått. Her stårFarsund kommune, Flekkefjord kom-mune, Listerrådet, Sokndal kommune,Dalanerådet, Vest-Agder fylkeskom-mune sammen med næringslivetrepresentert ved Amon, Kruse Smith,Einar Øgrey Farsund, FFS ogSiragrunnen.Sørlandsbenken, og ikke minst

«Vest-Agder-benken» på Stortingentstår også på for å få gjennomslag hosstatsråd Tord Lien.Så får vi håpe at våre folkevalgte

fra både lokalt, regionalt og sentraltnivå, sammen med ovennevnte fram-synte virksomheter, får gjennomslagfor dette steget mot «det grønneskiftet», og det så raskt at etableringenkan skje nå! Det er ikke gitt at et likegodt tidspunkt dukker opp igjen ilandsdelen.Gir departementet Siragrunnen

rettskraftig konsesjon, så ligger forhol-dene til rette for at Norges førstehavvindmøllepark blir en realitet.

Farsundindustriensmuligheter i«det grønne skiftet»

KAN GI 500 INDUSTRIARBEIDSPLASSER.I Lundevågen i Farsund kommune liggerforholdene til rette for eksportretta industri-bedrifter. Her kan det lages havvindmøllersom produserer miljøvennlig energi somreduseres dagens behov for bruk avforurensende kull. Installasjonene kanslepes ut på havet helt ferdig, og starte el-produksjonen i løpet av en dag eller to.

4

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90kirsten.borge@aa-f.kommune.no

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.nowwwwww..vvaaff..nnoo

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.nowwwwww..sseetteessddaall..nnoo

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kåre AndersenTlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77kare.andersen@arendal.kommune.no

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob.terje.agedal@audnedal.kommune.no

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178aalauvdal@bygland.kommune.no

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-OlsenTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - wwwwww..bbhhvv..nnoo

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.nowwwwww..ee--hh..kkoommmmuunnee..nnoo

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle OlsenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28sjo@evje-utvikling.no - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND 365 AS:Næringssjef Patricia HartmannTlf. 38 38 20 00 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 900 83 555post@farsund365.nowwwwww..ffaarrssuunndd336655..nnoo

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooSamfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje KlunglandTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 -sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Willy HægelandTlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.noKultur- og næringsrådgiver Ole TomTlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55arvid@grimstad-nr.no - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSvveeiinn AArrnnee JJeerrssttaaddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv ØyulvstadMob. 94 51 02 18liv@innovasjonkvinesdal.no - wwwwww..kkvviinneessddaall..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

5

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr JJaann KKrriisstteennsseennTlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.noRRååddmmaannnn NNoorrmmaann UUddllaannddTlf.38 33 40 00 - Mob: 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Karl Erik LohrTlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - lkarlerik@vekstilyngdal.nowwwwww..llyynnggddaall..nnoo

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Østmoare@naringshagen.no

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76hans.stusvik@marnardal.kommune.no

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83kamilla.solheim@risor.kommune.no

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Øyvind SjøtrøTlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50jahn.a.stray@sogne.kommune.no

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Anette PedersenTlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46tarald.myrum@valle.kommune.no wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99rune.ingebretsen@valle.kommune.no

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01liv.strand@vegarshei.kommune.no

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12kristin.mood@amli.kommune.no

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

6

SSøørrllaannddsskkee SSoommmmeerr nneetttteerr eerrffuulllltt ii ggaanngg mmeedd ssiinn 1166.. sseessoonngg..Universitetets Audition kon sert ogDyreparkens VIP-dag i samarbeidmed Sø r landske Somme rnetter ogUniversi tetets Fest konsert, er alleredegjennomført med suksess. – Nå ser vi fram til herlig Som -

mer konsert med Soul train i augustog hele fire Sen som merkonserter isep tember, sier daglig leder KjellRune Nak kestad til Agdernæring.– Vi har gleden av å ha med oss

en rekke laugsmedlemmer. – Vi håper og tror at vi virkeliggjør

våre mål om å løfte fram talenter,sam tidig som vi viderefører satsin -gen «Kultur i Næring – Næring iKultur» på en utfordrende måte, somgir gode opplevelser i livet for allesom deltar!

I samarbeid med Dyreparken arrangerteSørlandske Sommernetter nok en opple-velse i livet – for hele familien – fra elle-

ville barn til ivrige besteforeldre! Enherlig festkonsert i Kjuttaviga med over2.500 publikummere som storkoste seg.

AUDITIONKONSERTEN på Universitetet i Agder torsdag 23. april ble en flott opplevelse i livet. 17 dyktige musikeredeltok i konkurransen. Tre i klassisk og tre i rytmisk ble av juryen valgt ut til å gå videre til Festkonserten 21. mai .

«BRUMLEMANN AND THE CARROTEATERS» ledet av Tore Bråthen, ersammensatt av studenter på UiA; Nicholas Van Eck (kapellmester og gitar),Niclas Pedersen (saksofon), Idar Pedersen Eliassen (trompet), Bård Landro(trompet), Andreas Røsshol (laptop og elektronikk), Sebastian Rolland(piano), Kjetil Halleråker (bass) og Tobias Solbakk (trommer).

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

Dyreparkens VIP-dag i samarbeid med Sørlandske Sommernetter 10. mai

Universitetets audition- og festkonsert

Forts. neste side

7

AUDITIONKONSERTEN på Universitetet i Agder torsdag 23. april ble en flott opplevelse i livet. 17 dyktige musikeredeltok i konkurransen. Tre i klassisk og tre i rytmisk ble av juryen valgt ut til å gå videre til Festkonserten 21. mai .

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

Dyreparkens VIP-dag i samarbeid med Sørlandske Sommernetter 10. mai

Universitetets audition- og festkonsert

Sensommerkonserter

Forts. neste side

Tribute to StingÅrets Sen som mer kon -serter vil være satt sam -men av per ler på ensnor fra Stings rike re -per toar. Det er så myeflott, vakkert og tøft åta av. Det te er en aftenå se fram til, medmulighet for storeopplevelser for mu -sikk interesserte sørlen-dinger. Sangere frakonservatoriemiljøet påUni versitetet i Agdervil velge sine favoritterfra Sting, og sammen med et band satt sammen av UiA studenter og lærerkrefter, vil dette bli enkonsert der det beste av Sting skal løftes fram. Framført på musikernes egne premisser.

Sensommerkonsertene blir lagt til Sørlandet i perioden 16. til 24. september; Sjørøverteateret iKristiansand Dyrepark 16. september, Lindesnes Havhotell 17. september, Vigeland Hovedgård iVennesla 23. september og til sist Strand Hotel Fevik 24. september.

8

Universitetets festkonsertUniversitetets festkonsert 21. mai ble en storopplevelse i år. Alle stoler var besatt. Her fikktilhørerne en storslagen konsert med debeste utøvende studenter på Universitetet iAgder. For dem var det også stort å få være

med – de konkurrerte nemlig om to priser på10.000 kroner gitt av Hennig Olsen is ogNordea/Multiconsult.

Avstemmingen foregikk i beste EuropeanConcert-stil. Etter at alle seks konkurrerende

«lag» hadde framført sine verk, fikk tilhø-rerne anledning til å stemme på sin favorittpå SMS. Og det kom inn mer enn 1000stemmer!

Deltakere rytmisk Deltakere klassisk

BANDET JOHN OLAV COLLECTIVE. Slik beskriv dei seg sjølv:«Ein somardag i August 2014, møtte sju gutar kvarandre forførste gong. Dette viste seg å vere starten på Kristiansandsmest pretensiøse kollektiv. Jon Olav Collective er ei jazzpop-gruppe med bakgrunn frå mange sjangrar. Dette resulterer iein herleg miks som er på veg mot noko spanande!»

SARAH EVELYN er vokalist oglåtskriver innen soul, r'n'b og jazz.Bandet har nettopp spilt inn sinførste EP hos Roald Råsberg i San -den Studio, og håper på en turné tilhøsten hvor de kan drive med detde elsker. De framførte to av hen -nes egne låter. I bandet finner viEmilie Bjørnstad og Kristin Dahl påkor, Audun Johnsen på keys oglåtskriverpartner og Marius TrøanHansen på trommer.

MARIT BRIKEDAL AASframførte AlbertoGinastera – DanzasArgentinas: «Danzadel gaucho matrero»op. 2, nr. 3 (klaver).Marit Birkedal Aasble denne vårenferdig med studier iklaver på UiA, og tilhøsten skal hunstudere videre påmasternivå i utøvingved Norges musikk-høgskole i Oslo.

KIÆR, framførte to av sine egnelåter: «Til Elise» og Side man -nen». Bandet består av; AnneIngrid Tangen Kiær (vokal),Øystein Heide Aadland (piano),Auver Gaaren (synth), JaranGustavson (bass) og PålGunnar Dale (trommer). De sier selv: «Vi lager sangermed ærlige tekster pakka inn iet drømmende og euforiskjazz-pop landskap.»

SARAH EVELYN vant førstepremien i ryt misk, på kr. 10.000, gitt av Nordea/ -Multiconsult. Juryens begrunnelse:Energi, sikkerhet, balansert, stilforstå-else, kollektiv spilleglede og dynamikk

MARIT BIRKELAND AAS vant førstepre-mien i klassisk på kr. 10.000, gitt avHennig Olsen Is. Juryens begrunnelse:Flott formidling, elegant teknisk, energiog dynamikk.

JURYEN hadde en krevende oppgaveogså denne gangen. Fra v.: IngolfHaaland, Peter Wëmø, Bjørn Ole Rash(leder av juryen), Adam Gruchot ogStefan Skjøld.

TORA RØSTVIK framførte «Grandpolonaise» av Theobold Boehn.Tora har vunnet flere musikkon-kurranser. I år vant hun solist-prisen til Ung klassisk, som med -fører at hun får være solist medKristiansand symfoniorkester. Hunhar også gjort seg bemerka somsolist i flere sammenhenger.

ALEKSANDRADJORDJEVIC og FRIDADAHL framførte «Noeder» av Henrik Hell -stenius. Frida DahlHovdar er fløytist påfaglærerbachelor. Hunhar spilt i nasjonal semi-finale i ungdommensmusikkmesterskap oghar også vunnet Løren -skog kommunes kulturstipend i 2014. Aleksandra NygaardDjordjevic er sanger på faglærerbachelor. Hun har bl. a.framført ope retter sammen med Asbjørn Arntsen på Kilden.

ProgramansvarligeUniversitetets audition- og festkonsert:Tore Bråthen fra Universitet i Agder

Sommernattkonserten:Erik Gunvaldsen fra Universitetet i AgderSensommerkonsertene:Fredrik Sahlander og Tore Bråthen fra Universitetet i Agder

Om LaugetLauget er de virksom hetene som eier Sør landske Sommernetter:

- Telenor- Nordea- Kristiansand Dyrepark- Caverion - Multiconsult- Accountor- Sparebanken Sør- Hennig Olsen Is- Artpilot- Fundator- Sabra Fokus reiser- Universitetet i Agder- Kristiansand Kommune- Mentor Partner- Innoventus- Gorine - KRNCoaching

Styret i SørlandskeSommernetterRoy Bjerke,Kristiansand DyreparkOlav Breen,Universitetet i AgderHege Fiskaadal, Hennig Olsen IsNils Olav Larsen,MulticonsultTore Bråthen, Universitetet i AgderKari Pettersen, NordeaTorbjørn Ravnaas, Mentor Partner

Daglig leder:Kjell Rune NakkestadMobil 90 09 66 09KRNCoaching as - krn@krncoaching.no

Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune

Følg med på:www.SørlandskeSommernetter.no

Om SørlandskeSommernetterSørlandske Sommernetter er i år 16 årog ble etablert under navnet NordiskeSommernetter i 1999. Visjonen tilSørlandske Sommernetter er å skapearrangementer som gir gode opplevelseri livet for laugsmedlemmene og publikumbasert på Kultur i Næring samtidig som viløfter fram talenter.

9

Sommerkick og årsmøte

Sommerkonsert med SoulTrain i august

28. mai i år hadde Lauget i Sørlandske Sommernetter den tradisjonsrike Sommerkicken iDyreparken.

Vi gleder oss stort til som -merkonserten med SoulTrainsom finner sted kl. 19.00 den7. august på Odderøya vedKomman dør boligen/GrøntSenter.

«Vår kjære» Knut MariusDjupvik er frontvokalistsammen med andre godesangere, som alle løftes fram avbandet som består av: SteinarRevheim (vokal), Ole JørgenBardal (sax), Tore Bråthen(trompet), Vidar Bø (tan -genter), Erik Gunvaldsen(gitar), Per Kolstad (tangenter),Wallen Mjåland (bass) ogBruce Rasmussen (slagverk).SoulSistas̀; Emilie Bjørn stad(vokal), Kristin Dahl (vokal) ogSarah Fuller ton (vokal).

«Vi varmer opp» i Art pilot -hagen på Odder øya fra kl. 18.Her blir det «aperi tiff» frautøverne, noe å spise og etherlig felleskap!

LAUGET FIKK EN EKSKLUSIV omvisning i Hakkebakkeskogen, der Roy Bjerke ga osset engasjert innblikk i denne nye attraksjonen.

Hvilke utfordringer vil kommu-nene møte i framtiden? Hvor -dan vil ulike alternativer forsammenslåing og kommune-samarbeid påvirke kommu-nenes muligheter til å levere etgodt tjenestetilbud til innbyg-gerne? Denne typen spørsmåler sentrale i forbindelse medkommunereformen og byg -ging av nye kommuner iKristiansandsregionen.

Regjeringens mål er større, mer robuste kom -muner med økt makt og myndighet. Detteskal gjøre kommunene bedre i stand til åmøte morgendagens utfordringer og stadigøkte forventninger fra innbyggerne. Det nyekommunekartet skal bli til gjennom regionaleog lokale prosesser, der kommunene selv kanvurdere hvilke nabokommuner de ønsker åslå seg sammen med.

Lokal utredningKnutepunkt Sørlandet har valgt å starte sinlokale prosess med å lage en felles utredningsom danner et godt felles beslutningsgrunn -lag for alle kommunene. En egen utrednings-gruppe med representanter fra alle kommu-

nene har analysert de mest sannsynlige fram-tidige kommunealternativene på et fagliggrunnlag. Endelig rapport fra dette arbeidetsendes ut til alle kommunene for viderebehandling i kommunestyrene før sommeren.

– Vi skal bygge kommuner som er riggetfor framtidens utfordringer. Vi kan ikkeutrede oss til eventuelle kommunesammen-slåinger, men ønsker å gi kommunene etverktøy på veien videre. Videre lokalt arbeidvil kreve sterkt politisk engasjement og leder-skap. Involvering av innbyggere vil bli viktig iden videre lokale prosessen, sier daglig leder iKnutepunkt Sørlandet, Kristian Råmunddal.

Fem modeller for ny kommunestrukturArbeidet har resultert i fem alternativemodeller for ny kommunestruktur i regionen,som ble presentert under et felles formanns-kapsmøte for alle kommunene i KnutepunktSørlandet 28. mai.

De fem modellene beskriver ulike scena-rier for å bygge en ny kommune, fra atkommunene beholder dagens geografiskegrenser, til en sammenslåing av alle kom -munene. Mellom disse finnes flere muligealternativer der noen av kommunene slår segsammen.

Utredningsgruppen har vurdert kriteriersom befolkningsutvikling, befolkningssam-mensetning, arbeidskraftbehov, økonomiskekonsekvenser, kapasitet og kvalitet i tjeneste-

Dette er Knutepunkt SørlandetKnutepunkt Sørlandet er etsamarbeid mellom kommuneneBirkenes, Iveland, Kristiansand,Lillesand, Songdalen, Søgneog Vennesla.

De sju kommunene utgjør etfelles bo- og arbeidsmarked former enn 135.000 innbyggereog utgjør en sterkt integrertbyregion med korte geografiskeavstander og stor grad avpendling mellom kommunene.

www.knutepunktsorlandet.no www.facebook.com/knutepunkt

Knutepunkt Sørlandet senderut nyhetsbrev om kommune -reformarbeidet, du kan meldedeg på via nettsidene.

Kontoradresse:Fylkeshuset Tordenskjoldsgate 654614 Kristiansand.

Kontakt:Kristian Råmunddal, daglig leder (telefon 476 10 163)

FELLES formannskapsmøte 28. mai

Hvordan blir framtidens kommuneri Kristiansandsregionen?

produksjon og myndighetsutøvelse, regio-nens utvikling og posisjon i forhold til andreregioner og ulike demokratiske aspekter.Nærhet til tjenestetilbud, lokal identitet ogstedskvaliteter er også viktige faktorer.

Prosessen videreMye er fortsatt usikkert om kommunenesfremtidige oppgaver, organisering ogoppgaver til folkevalgt regionalt nivå, frem-tidig inntektssystem for kommunene og hvasom skjer i andre regioner både regionalt ognasjonalt. Dette gjør utredningsarbeidet merkomplisert, og fører til at det må tas noenforbehold når rapporten skal skrives.

Utredningsgruppen skal avslutte sittarbeid før sommeren. Da sendes en rapporttil kommunene. Med en felles utredning somfaglig beslutningsgrunnlag, skal kommune-styrene i hver enkelt kommune selv vurderehva som er best for deres kommune. I dennefasen blir det viktig å involvere innbyggernepå best mulig måte, gjennom aktiviteter somfolkemøter, fokusgrupper, høringer og opini-

onsundersøkelser. Noen kommuner vurdererogså rådgivende folkeavstemming.

En eventuell beslutning om å bygge nyekommuner skal gjøres i hvert enkelt kommu-nestyre innen 1. juli 2016. På nasjonalt nivåblir den nye kommunestrukturen vedtatt iStortinget våren 2017 og igangsatt innen 1.januar 2020.

Den nye kommunestrukturen vil pregeden nasjonale og regionale utviklingen imange år fremover. Kommunene iKnutepunkt Sørlandet vil gjøre sitt beste forå sikre en godt koordinert prosess, og serfrem til et godt samarbeid i årene fremover –uansett hvilke grenser som tegnes på det nyekommunekartet.

AV RANDI RØINAAS LOMELAND, ORDKRAFTOG KRISTIAN RÅMUNDDAL OG JOHN ÅNON JONASSEN,

KNUTEPUNKT SØRLANDET

På vegne av kommunene i KnutepunktSørlandet har en utredningsgruppe gjort enfaglig gjennomgang av fem ulike modellersom kan være aktuelle for en framtidigkommunestruktur.

De fem modellene er bygd opp etter en felles mal, som beskrivergeografi, nøkkeltall, KOSTRA-tall, samt en analyse av fordeler,ulemper, muligheter og trusler for den enkelte modellen. Hvemmodell oppsummeres med tjenester, samfunnsutvikling, regionalrolle for Agder, demokrati og økonomi.

Modell 1: Beholde dagens grenser med 7 kommuner Modell 2: Beskriver en modell hvor alle kommunene har over

15.000 innbyggere (eks. Lillesand + Birkenes, Vennesla+ Iveland, Søgne + Songdalen, Kristiansand)

Modell 3: Beskriver en modell hvor en kommune har over 100.000innbyggere (eks Kristiansand + Søgne + Songdalen,Lillesand + Birkenes + Grimstad, Vennesla + Iveland)

Modell 4: Beskriver en modell med kystkommuner og innlands-kommuner (eks Søgne + Kristiansand + Lillesand,Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen)

Modell 5: Alle 7 kommuner samlet i en felles knutepunktkom-mune

Les mer om de ulike modellene på Knutepunkt Sørlandets nettsider www.knutepunktsorlandet.no

FELLES formannskapsmøte 28. mai

Hvordan blir framtidens kommuneri Kristiansandsregionen?

De fem alternativene for å bygge nye kommuner i regionen

DAGENS KOMMUNEGRENSER brukes som utgangspunkt for åvurdere fem ulike modeller.

Agdernæring har helt siden 2007 presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Visupplerer stoffet med et portrett intervju medfylkes ord fører/ ordfører. Formålet er at leserenskal bli bedre kjent med både kommundne ogden politiske ledelsen.

Allerede som fjortenåringvar Terje Damman interes -sert i politikk, og da EF-disku sjonen raste i 1972,var han på banen og fulgtedisku sjonene. Han harogså vært opptatt av lokal -politikk, og lenge var handen eneste på tilhører -benken i bystyresalen iMandal. Terje Damman er fylkesordfører i Vest-Agder. Han representerer Høyre, og hanhar vært i fylkestinget de siste fem perio-dene. De fire første periodene satt han isam ferdsels-, areal- og miljøutvalget – detre siste som leder, og den siste periodensom er nå, sitter han som fylkesordfører.

– Jeg har vært interessert i politikk sidenjeg var ganske ung og samfunnsfag varfavorittfaget på skolen, forteller han tilAgdernæring.

– Etter EF-avstemningen i syttitobegynte jeg å se grundigere på de politiskepartiene, og Høyre var det som samsvartebest med mine verdier, så der meldte jegmeg inn. Jeg ble aktiv i Unge Høyre, og bleetter hvert listekandidat. I 1983 ble jegvalgt inn i bystyret , og jeg satt der i toperioder. Skole politikk ble arbeidsområdetmitt, og jeg var leder i skolestyret den sisteperioden. På grunn av at jeg fikk jobb somkommune revisor, måtte jeg bryte med poli-tikken. Den jobben var ikke forenlig medpolitiske verv, men det tok ikke veldig langtid før jeg bevegde meg ut på den politiskearenaen igjen. I 1995 kom jeg inn i fylkes-tinget og resten kjenner du jo til.

Vest-Agder har altså en fylkesordførermed lang fartstid i politikken, og han harhatt ett bestemt interesseområde; å tjeneinnbyggere og velgere, samt å finne godeløsninger på de utfordringene landsdelenstår overfor. – Det begynte ikke slik at jegvar brennende engasjert i én bestemt sak,men jeg har vært opptatt av helheten, godstyring og fornuftige løsninger. Vest-Agderhar en god tradisjon med politikere som fårtil gode løsninger på de store sakene vedkonstruktivt samarbeid på tvers av parti -

politiske grenser. Det er viktig, påpekerhan. – Vi ser at skal vi få gjennomslagsentralt for viktige beslutninger forSørlandet må vi trekke i samme retning.Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agdersammen med kommunene på Agderarbeider utfra Regionplan Agder 2020 somsitt viktigste dokument. Et plan som har 5hoved satsings områder der vi beskriverhvor vi vil at Agder skal være i 2020 innenklima, det gode livet, utdanning, kommuni-kasjon og kultur. Dette er et spennendearbeid som prioriterer de viktige målene,og hvor vi gjennom sam handling og felles-skap ser det er større mulighet for å nå destore overordnede målene. Og vi blir lagtmerke til fra sentralt hold når det gjeldersamarbeidet vårt i begge agderfylkene. Viser at det gir effekt, blant annet i saken omnytt fengsel på Agder, utbyggingen av nyE39 og det nye veiselskapet, og jeg nevnerogså 20 millioner i revidert budsjett tilprosjektet som tidligere hetSørlandslabben, nå MechatronicInnovation Lab. Et viktig testlaboratoriumfor uttesting av forskningen som foregår ilandsdelens viktige teknologiske bedrifter.

Terje Damman kjenner politikken godt,og han er også veldig godt kjent med geo -gra fien i Vest-Agder etter mange år medsamferdsel. Vi spør om han aldri føler athan brenner seg ut? – Nei, svarer han. – Jegkjenner jo at jeg skal passe på meg selv forikke å gjøre det, men når engasjementet oglysten til å bidra er så sterk, blir detvanskelig å si nei til arbeidsmengde ogmøter. Fylkesordfører er ikke en ni-til-fire-jobb. Man er på tjuefire/syv, som det heteri våre dager. Så lenge jeg liker det, kommerjeg til å holde på. Gevinsten er jo enorm;jeg treffer utrolig mange flotte menneskerog får innsyn i veldig mange saker. Og hverperiode er like spennende; nye valg og nyefolk skaper nye utfordringer. Nye mennes -ker som skal jobbe sammen, må skape enfelles god kjemi som gir fruktbare sam arbeids vilkår. Sånn sett kan jo dette aldri bli kjedelig, avslutter han.AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Nr. 3 - 2012Bjørn RopstadEvje ogHornnes

Nr. 3 - 2013JohnnyLilandSirdal

Nr. 3 - 2014Arne ThomassenLillesand

Nr. 4 - 2014Richard IvarBuchFarsund

Nr. 1 - 2015Kjetil TorpVegårshei

Nr. 4 - 2013Janne FardalKristoffersenLindesnes

Nr. 1 - 2014Leiv RyggBygland

Nr. 2 - 2014Bjørgulv S.LundAust-Agder

Nr. 4 - 2012ArildWindslandBirkenes

Nr. 1 - 2013ToreAskildsenMandal

Nr. 2 - 2013ÅnenWerdalHægebostad

ALLE ER TJENT MED GODELØSNINGER

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

Vest-AgderFlatvidde: 7.276,4 km² Innbyggertall : Ca. 178.000.Adm.senter: Kristiansand.Fylkesordfører: Terje Tamman.

12Se tidligere ordførerportretter på www.agdernering.no

ALLE ER TJENT MED GODELØSNINGER

13Se tidligere ordførerportretter på www.agdernering.no

14

AAggddeerrnnæærriinngg ssttaarrttaa ii 22000055 eenn pprree --sseenn ttaassjjoonn aavv kkvviinnnneerr ssoomm hhaarr ggjjoorrttsseegg ssyynnlliiggee ii nnæærr iinnggss -- oogg ssaamm --ffuunnnnss lliivv.. DDeennnnee ggaannggeenn pprreesseenn--tteerreerr vvii ssttyyrreelleeddeerreenn ii KKrruussee SSmmiitthh,,SSiisssseell LLeeiirree..

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005Torhild Brandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild R. Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009Kirsten Lindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorge Håverstad

Nr. 4- 2010BirteUsland

Nr. 1- 2011HeleneFalchFladmark

Nr. 1- 2012RannveigTobiassen

Nr. 1- 2013SiriMathiesen

Nr. 3- 2013Anne GreteEllingsen

Nr. 4- 2013LindaRabbeHaugen

Nr. 1- 2014GretheHindersland

Nr. 3- 2014ElseRænnevig

Nr. 1- 2015AnneGretheSund

Nr. 2- 2012CamillaEspedalen

Nr. 3- 2012RachelFunderudSyrtveit

Nr. 4- 2012AnetteSkeieJakobsen

Nr. 2- 2011SolNodeland

Nr. 3 - 2006Anne GroSmith

Nr. 2 - 2007Eli Løite

Agdernærings rekke av kvin-neportretter fortsetter, og vihar snakka med styre -lederen i Kruse Smith, Sissel Leire, på skype fraLondon. At intervjuobjekteter en travel person er ingenhindring for en god samtalei vår utviklede digitaleverden.

Kruse Smith er Norges sjette største entre-prenør og en betydelig eiendomsutvikler.Konsernets primære markedsområde er Sør-Norge, men engasjementet strekker seg overhele landet. Selskapet har delt aktiviteten inn iforretningsområdene bygg, byggfornyelse,anlegg og bolig- og eiendomsutvikling. Somleder i styret for dette sitter Sissel Leire, somarvtaker i firmaet som morfaren bygde opp.– Det er litt pussig å tenke på at da jeg varliten, synes jeg ikke det var det minste rart atdet var pappa som alltid frontet jobben imediene, signerte avtaler og slikt, og ikkemamma, som jo hadde fått det etter sin far,forteller hun til Agdernæring. – Jeg var nærved å hisse meg litt opp over det da jeg varung og unyansert, men jeg skjønte jo at detvar bare fordi mamma jobbet bedre i kulis-sene og trivdes dårlig i rampelyset, at det varslik, smiler Sissel. – Mamma gjorde valgenesine selv, og ikke på lagte premisser om atsånn og sånn må det være. Det beundrer jeghenne for, og slik vil jeg også ta mine egnevalg.

Det er fremdeles slik at i enkelte kretserreageres det på en annen måte når kvinnergår inn på en mannsdominert arena, men detforegår gjerne i gemyttlige former. – Someneste kvinne i et mannsdominert miljø blirjeg jo synlig, men det er på ingen måte sjene-rende. De jeg jobber sammen med, har jeg engod tone med, og vi kan godt fleipe litt omkjønnsroller hvis jeg går og henter kaffe, foreksempel. Det er ingen som mener noevondt med det, og selv er jeg veldig lite inter-es sert i hvorvidt det er en mann eller damesom gjør en jobb. Blir jobben gjort, er jegfornøyd, og slik må det være, understrekerhun. – Jeg er ikke rødstrømpe, men opptattav samhandling.

Sissel fikk et valg om å overta styre -ledelsen, og hun hadde en utdannelse innen -for alternativ medisin. Hun har også tatt enformell forretningsutdannelse, og da hunbestemte seg for å si ja til styrelederjobben,hadde hun en klar formening om hvordanting skulle gå for seg. – Prosess er viktig, sierhun. – Samhandling gir svar, og på den veiensynes jeg at uenighet er konstruktivt. Ikke foruenighetens skuld, men fordi det kan belyseting fra flere hold, og det gir perspektiv. Somleder får jeg flere alternativ å vurdere. Måtenman er uenig på, kan være ulik, men selveuenigheten er ikke en trussel i min tilværelse,og jeg liker det. Jeg triver i det hele tatt veldiggodt i jobben min, og jeg ser hva det er somgjør den berikende. Jeg får mulighet til åpåvirke og bidra, jeg blir hørt, og ikke minstfår jeg mulighet til å høre andre. Det er vel såviktig. Jeg er nysgjerrig av natur, og jeg menerdiskusjoner kan føre til handling og dermedendring der det trengs.

I 2014 lanserte regjeringen Bygg21, som eret organ mellom bygg- og eiendomsnæringenog staten. Bygg21 skal arbeide med å hevebyggenæringens innovasjonsevne, produkti-vitet, bærekraft og dens evne til å dele kunn -skap og erfaringer. Sissel sitter som styrelederder, og hun rives godt med en rolle utenagenda der hun slipper å tenke på hva hunselv kan få ut av det, men heller hvordan hunbest kan gjøre noe for andre. – I Englandsnakker jeg med folk som definerer det dekaller en trippe bunnlinje, forteller hun. – Deter et større perspektiv, og de fire P’ene –People, Planet, Profit og Purpose, baker innet større og mer helhetlig perspektiv. Bygg21går rett inn i den modellen, og det passer megveldig bra.

Helhetstenking er viktig på en genereltplan, og hun fungerer dårlig hvis hun går påakkord med sine egne verdier. – Jeg søker detenkle livet der ting ikke tar opp for mye plassog oppmerksomhet. Jeg trenger å være tilstede for å kunne ta beslutninger, og medita-sjon er en måte å holde meg bevisst og klar.Den postmoderne verdenen er smekkfull avuviktigheter, og jeg vil ikke ha dem i mintilværelse. Det er de enkle tingene som virkerbest i livet, smiler hun.

AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008MetteGundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Nr. 3- 2011Pernille KringGullowsen

Nr. 4- 2011Marianne Sigurdson Lyngvi

JEG ER NYSGJERRIG OGLEVER I FRAMTIDA

Se tidligere kvinneportretter på www.agdernering.no

15

JEG ER NYSGJERRIG OGLEVER I FRAMTIDA

Se tidligere kvinneportretter på www.agdernering.no

16

Lærlinge-løft – for hvem?Tall fra Klasse kam pen12. mai 2015 viser atNorge vil mangle100 000 fagarbeidere ihelse fag og 110 000 ibygg, elektronikk ogmekaniske fag innen2030.

Det er bare 15 år til2030! Vi vet at det tar4–5 år å utdanne enfagarbeider. Det betyr atvi har dårlig tid!

Pr. 20. mai i år finnes det 532personer i Vest-Agder fylkes-kommune som venter på lære-plass. De håper på å skrive lære-kontrakt med en arbeidsgiver såraskt som mulig.

Ser vi på tallene for helse,bygg, elektronikk og mekaniskefag i Vest-Agder, er det 352 somventer på læreplass. 108 hartegnet kontrakt innenfor nevntefagområder.

Alle disse unge innbyggernehar allerede investert to år avsine 17 leveår på å lære seg etyrkesfag.

Vi voksne sier stadig vekk atde trengs og at det er viktig mednettopp fagarbeidere i det fagetde har valgt. Da forventer selv-følgelig elevene at det fin neslæreplasser i det arbeidsmarkedet«alle» sier de trengs så sårt!

Jeg håper inderlig at samtligeav disse 532 unge som ønske ågjøre ferdig utdannelsen sin, tafagbrev i det faget de har valgt,får realisert drømmen sin. Ikkebare fordi det er grunnleg gen de

viktig for hver enkel av disseunge personene, men også forregionen, næringslivet og lokal-samfunnene vi lever i.

De er viktige i et framtidigarbeidsmarked og for utviklingog bosetting i regionen vår!

For ett år siden var 180 ungei Vest-Agder uten lærekontraktmidt i september. Disse fikk til -bud om tredje påbyggingsår,som fører til studiekompetanse,eller å ta opplæringen i regi avskolen i samarbeid med ulikebedrifter. Alle hadde en lov -festet rett til opplæring fram tilstudiekompetanse eller fagbrev.

Problemet med dette opp -legget er at mange faller av un -derveis i påbyggingsåret eller detror ikke de nyopprettedeopplæringsplassene i regi avskolen er interessante og godenok. Enkelte arbeidsgiverrep -resentanter er raskt ute med å siat personer som har tatt fag -brevet i regi av skolen, vil deikke ansette. Jeg har selv møttden holdningen.

Jeg tror opplæringsplasser iregi av skolen der de arbeidernært med utplassering i en ellerflere bedrifter, kan være kvalita-tivt meget gode tilbud, men det

er etter min mening alt for seintå komme opp med et «haste»-tilbud i slutten av september.Det viste seg at ca. 100 av de180 som stod uten læreplassmedio september 2014, ikketok imot tilbudet de fikk.

Jeg håper og tror at de 34uten læreplass i helsefag, får enstrøm av tilbud fra de ulikekommunene i Vest-Agder. Detvil ikke minst ha betydning forrekrutteringen framover.

Det samme gjelder mittønske for de resterende 99 ibyggfag, 68 i elektronikkfageneog 151 i de mekaniske fagene!

I 2016 burde alle med opp -læringsrett i Vest-Agder og somhar investert to år i en yrkes -opp læring, få kontrakt for åkunne fullføre opplæringenfram til fagbrev. Kontrakten måpå plass før sommerferien.

Førsteprioritet må værelære plass i bedrift. Med etkraft tak og god planlegging frafylkeskommunens side, burdeen sammen med private bedrif -ter, offentlige etater,opplærings kontorene ogskolene, kunne klare detteløftet for regionen vår.

Regionrådssamarbeidet Østre Agder med samarbeid på mange felt� Østre Agder brannvesen betjener 7 kommuner� Østre Agder krisesenter betjener 8 kommuner� Arendal kommunale legevakt betjener 10 kommuner� Østre Agder kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) betjener 10 kommuner� Felles oppfølging og planlegging av gatelys 8 kommuner� Strategisk næringsplan for 7 kommuner� Drift av Alternativ til vold (ATV)� Felles barnevern for 5 kommuner

Viktige pågående prosjekter� Felles prosjekt for utbredelse av velferdsteknologiske løsninger herunderdigitalt nattilsyn for brukere med bistand fra kommunen i 4 kommuner og med erfaringsformidling til de 4 resterende

� Felles prosjekt for utbredelse av velferdsteknologiske løsninger nerog med

Arendal Froland Åmli Tvedestrand Vegårshei Gjerstad Risør Grimstad

17

Lengst øst i Agder er det etleven de og ekspansivt industri-miljø med store ambisjoner forframtiden. Mange av indu -stribedriftene i denne regio nenhar solid kompetanse innenbearbei ding av stål ogmetaller. Flere av bedrifteneleverer egenutviklede pro -dukter som er mar keds ledendeinnen sine nisjer og har opp -nådd stor anerkjennelse inter-nasjonalt.

Sørlandsporten teknologi nettverkVanntette og brannsikre dører til cruiseskipfra IMS, avanserte forbrenningsovner formiljøskadelig avfall fra TeamTec og sveise-løse flenser til rør fra Quickflange er aner-kjente kvalitetsprodukter over hele verden.Gravemaskinskuffer fra Gjerstad, snøplogerfra Tellefsdal og vindskjermer til båter fra

Ertec er eksempler på produkter fra noen avklyngebedriftene som er markedsledende iNorge.

Gjennom klyngesamarbeidet Sørlands -por ten Teknologinettverk (STN) samar-beides det om kompetanseheving innenflere fagområder, tilskuddsordninger,innkjøp, produksjon, FoU og klynge tilklynge samarbeid. Siste kurs er et omfat-tende program innen innkjøp. Kurset ga ensolid innføring i og forståelse for innkjøps-prosessen og andre innkjøpsrelatertetemaer.

I dag er det i hovedsak virksomheterinnen mekanisk industri/engineering som ermedlemmer i STN. Klyngen er i stadigutvikling og teknologibedrifter fra andrebransjer vil også kunne bli nyttige medlem -mer. Det viser seg at klynger som arbeidertverrfaglig ofte blir mer nyskapende. Pådenne måten kan STN bli en enda tyngreaktør i nærings- og samfunnsutviklingen iregionen. Målsettingen er minst 20 med -lems bedrifter som til sammen vil omsettefor to milliarder og ha 800 ansatte.

Mens mye av industrien på sør- og vest-landet er rettet inn mot olje- og gassektorener bedriftene i STN-samarbeidet i hovedsakrettet inn mot andre kunder. Dermed er ikkedisse bedriftene i like stor grad avhengig av

aktiviteten innen offshoremarkedet, selv omogså en del medlemsbedrifter for tidamerker nedgangen i olje- og gassmarkedet. STN-klyngen deltar i prosjektet «FutureRobotics». Målet med dette er at bedriftenegjennom å ta i bruk avanserte roboter kanbeholde mer av produksjonen i Norge ogaller helst ta tilbake produksjon som erflyttet ut på grunn av kostnadsnivået. Isamarbeid med UiA, BIBA i Bremen ogSintef gjennomføres for tida et større BIA-prosjekt med tittelen «Innovativ Kraft».Dette er delvis finansiert av Forsknings -rådet, og flere av bedriftene i STN-klyngener aktive deltakere i dette prosjektet.Klyngen planlegger å søke om opptak iARENA-programmet neste år.

Den dårlige infrastrukturen har hemmetutviklingen i regionen. Gjennomføring av denye og ambisiøse planene for utbygging avE-18 og sammenkopling med Vestfold -banen på Brokelandsheia vil utvilsomt endredette og åpne et langt større bo- og arbeids-marked. Bedriftene i STN gjør regionen merattraktiv for tilflyttere, for industrielle sam -arbeidspartnere, for mulige nye etableringerøst i Agder og samarbeid med universiteter,høgskoler og norske og internasjonale forsk -ningsinstitutter.

AV PER ARNT TELLEFSDAL

FORNØYDE KURSDELTAKERE fra STN på innkjøpskurs i Risør.

ET GODT OG FRAMTIDS-RETTET KLYNGESAMARBEID

18

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjonfor landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive littom hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

FFrreeddddyy ddee RRuuiitteerr - A - Aust-AgderEE--ppoosstt:: freddy.de-ruiter@stortinget.no

SSvveeiinn HHaarrbbeerrgg -- HH -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 94 56 78 - EE--ppoosstt:: svein.harberg@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: GrimstadSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen påStortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driverpolititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barne-vern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

IInnggeebbjjøørrgg GGooddsskkeesseenn -- FFrrpp -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 50 95 08 - EE--ppoosstt:: iag@stortinget.noBBlloogggg:: www.godskesenblogg.comHHjjeemmkkoommmmuunnee:: ArendalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar forpost, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen. AAnnddrree vveerrvv:: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.Vara medlem av Europa rådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordiskinformas jonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.Varamedlem til FrPs gruppe styre,PPrriivvaatt:: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikk sikker -het, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektiv-tilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også atfolk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, ogderfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

KKaarrii HHeennrriikksseenn -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 06 76 90 - EE--ppoosstt:: Kari.henriksen@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: JustiskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Innpisker, styremedlem.Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdan na spesialsykepleier ogMph. Gift, to barn, fire barne barn. Opptatt av å utjevne forskjeller og åbidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de øko nomiske forskjellenemellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele felles-goder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

ÅÅssee MMiicchhaaeellsseenn -- FFrrpp -- VVeesstt--AAggddeerrEE--ppoosstt:: ase.michaelsen@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: MandalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært ikirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsledertransport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisa-sjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlands benken.Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sinpolitikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trengerstøtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennendeå se hva vi kan få til!

HHaannss FFrreeddrriikk GGrrøøvvaann -- KKrrff -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 90 05 09 18EE--ppoosstt:: hans-fredrik.grovan@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: LyngdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittééeerr:: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.AAnnddrree vveerrvv:: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling,leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

KKjjeellll IInnggoollff RRooppssttaadd -- KKrrff -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 41 10 54 34 - EE--ppoosstt:: kjr@Stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: Evje og HornnesSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Andre nestleder i justis komitéen og talsmann for arbeids-livs- og ut viklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF.AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosial-komitéen, energi- og mil jøkomitéen og som leder av Kristelig Folke partisUngdom. Takknemlig for inn spill og åpen for dialog om viktige politiskesaker.

IInngguunnnn FFoossss -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 91 58 17 07EE--ppoosstt:: Ingunn.foss@stortinget.noSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Næringskomitéen.Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

OOdddd OOmmllaanndd -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 99 21 63 11EE--ppoosstt:: odd.omland@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KvinesdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: NæringskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Varamedlem Europa parla mentet og Nordisk råd.

NNoorruunnnn TTvveeiitteenn BBeenneessttaadd -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 40 40 82 74EE--ppoosstt:: norunn-tveiten.benestad@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittee:: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

19

NÅ MÅ SØRLANDETVISE VEIIneffektive planleggingsprosesser, mang-lende forutsigbarhet når det gjelder finansie-ring og stadige lokale interessekonflikter harbidratt til at norsk veibygging har stått istampe. Derfor er det på høy tid at det tasgrep. Det har regjeringen gjort med etable-ringen av det statlige veiselskapet.

Sørlandet har kommet svært godt ut av denne prosessenLandsdelen er prioritert og satset på. Vi hari lyktes med å få gjen nom slag for at bådeE18 og E39 gjennom begge Agder-fylkeneinnen overskuelig framtid skal være utbygdsom firefelts motor vei, dimensjonert for110 km/t.

Det er mange som skal ha æren for dette.Først og fremst er det grunn til å gi regjerin -gen og samferdselsministerKetil Solvik-Olsen ros forat de våger å tenke nytt pået samfunnsområde somvirkelig har behov forreform. Det er spesieltgledelig at Sørlandet er envinnerregion i dennesammenhengen. Detskyldes nok i stor grad at vihar fått anerkjennelse fordet vekstpotensialet somfinnes i vår region, og de mulighetene somforløses med bedre vei. Dette har værtmulig fordi det har vært bred enighet i helelandsdelen om prioriteringene. Likevel erdet særlig grunn til å framheve det godearbeidet som samferdselsministerens egnepartifeller i regionen har gjort, med ÅseMichaelsen som leder av Sørlandsbenken ifremste rekke. Hun har hatt god drahjelp avde fleste av sine stortingskolleger fra lands-delen, og det er også veldig gledelig at detteer en av de sakene der regjeringen har invol-vert samarbeidspartiene Venstre og KrF iarbeidet. Det faktum at stortingsflertalletstiller seg bak regjerin gens forslag, gir forut-sigbarhet og gjennomføringskraft. Detavgjørende er at hele landsdelen har klart åturnere denne veisatsningen etter hvert påen forbilledlig måte. Hele Sørlandet har ståttsamlet med felles budskap.

Mer lønnsom enn antattEkstra gledelig er nyheten om at en ny E39vil bli mer lønnsom enn antatt. En ferskrapport fra Menon Business Economics blelagt fram for felles fylkes utvalgsmøte mel -lom Rogaland og Vest-Agder mandag 27.

april og kan dokumentere at den samfunns-økonomiske nytten av en ny vei mellomKristiansand og Ålgård er langt større enntidligere beregnet. Den nye rapporten slårimidlertid fast at veiens økonomiske lønn-somhet kan bli 13.7 milliarder kroner gjen -nom en tidsperiode på 75 år.

Det er fortsatt ikke avgjort hvor det nyestatlige veiselskapet skal få sitt hovedsete,men med det mest naturlige vil være atadmi nistrasjonen legges til Sørlandet. Det eri vår landsdel selskapet har sin størstesatsing, og det må derfor uansett ha enrekke medarbeidere i regionen. Det mestnaturlige konsekvensen er derfor å leggehovedadministrasjonen i vår region, og detbør være neste felles mål som vi må arbeidefor å få gjennomslag for.

Vi har grunn til å forvente raskere ogmer effektiv veibygging i vårregion nå. Alt i alt er detsnakk om 315 km med nymotor vei som skal bygges ogselv om man bygger like rasktsom man gjorde mellomGrimstad og Kristiansand (1km ny vei i måneden), så vildet ta en god del år før helestrekningen er ferdig utbygd –selv om man bygger flere av

prosjektene parallelt. Regjeringen har i denne omgang ikke lagt

opp til å gjøre endringer i plan- og bygnings-loven som kunne gitt rom for å bruke statligreguleringsplan for å sikre raskest muligfremføring. Det stiller store krav til vårelokale folkevalgte, først og fremst dem somstår på valglistene foran høstens kommune-valg. Nye veier er store og krevende bygge-prosjekter. Det ligger i sakens natur at nyeveier også representerer naturinngrep, ogman vil mange steder måtte håndtere inter-essekonflikter fordi en ny vei vil kunneoppleves som en trussel mot ulike lokalehensyn. En ny vei må legges et sted, og detinnebærer jo at areal som kunne vært brukttil andre formål blir båndlagt. All erfaringforteller oss at dette kan skape lokale kon -flikter som hindrer en rasjonell og for nuftigframdrift i planleggingsprosessene.

Det aller verste er de prosessene som ut -løser endeløse omkamper, fordi nye inte res -se grupper kommer på banen for å kjempefor akkurat sin hjertesak – etter at planeneer vedtatt. I Arendal forsøker nå en aksjons-gruppe å mobilisere til omkamp om deler avE18-prosjektet fordi de mener viktige natur-interesser er truet. Dette skjer til tross for at

alle reguleringsplaner er endelig vedtatt, ogprosjektet med å bygge nye E18 mellomTvedestrand og Arendal i realiteten er igang-satt. Dersom slike interesser mot formod-ning skulle få gjennomslag, så vil det settehele framdriften i veiprosjektet mange år til -bake. Og enda verre; regionens troverdighetvil stå på spill, dersom man ikke har kraft tilå gjennomføre vedtatte planer.

Sør landet står foran et historisk samferd-selsløft. Regjeringens prioritering av lands-delen har skapt helt nye muligheter. Derformå nå våre egne politikere være sitt ansvarbevisst og sørge for gode, effektive plan -prosesser på kommunalt nivå. Kommunenemå være samkjørte og sørge for at proses-sene løper parallelt, slik at ikke lokale små -krangler ødelegger for videreutviklingen aven hel region. I denne sammenhengen kandet være relevant å minne om Gro HarlemBrundtlands gamle påpekning om at «althenger sammen med alt». Vi har stått sam -men som region i kravet om et samferdsels-løft. Nå må vi stå sammen som region ogsåom å bygge veiene.

Sørlandet må rett og slett vise vei.Sammen.

AV SIRI MATHIESENREGIONDIREKTØR NHO AGDER

REGIONDIREKTØR SIRI MATHIESEN,NHO Agder, er glad for at Norge fåret statlig selskap som skal styre veg -utbyggingen.

Etableringen av det nye statlige veiselskapet gir Sør -landet fantastiske muligheter. Nå er det viktigere ennnoensinne at vi evner å ta vare på disse mulighetene.

«Regjeringens prioritering avlandsdelen harskapt helt nyemuligheter.»

VEGBYGGING PÅ AGDER

2200

Fylkeskommunene har siden1. januar 2010 vært landetsstørste vegeiere. På dennedatoen trådte en forvaltnings-reform i kraft som overførteansvaret for en rekke tidligereriksveger til fylkeskommunene. Fylkeskommunene overtok

derved det aller meste av detsom tidligere ble kalt «øvrigeriksveger». For Vest-Agderfylkeskommune innebar detteat det ble mulig å se på trans-portpolitikken på en heltannen og mer helhetlig måteenn tidligere.

I Vest-Agder er det 2070 kilometer fylkesveg, avdette er 449 kilometer grusveger og 90 kilo-meter er gang- og sykkelveg. Andelen fylkes veger 52 prosent, kommunale veger 42 pro sent ogriksveger seks prosent. Med for valt nings refor -men fikk fylkes kommunen et betydelig ansvarfor det offentlige vegnettet i fylket med deutfordrin gene det innebærer. Som en del avarbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) for2014–2023 har Statens vegvesen foretatt enkartlegging av hvor mye det vil koste å fjerneforfallet/vedlikeholdsetterslepet på fylkes -vegene. For fylkesvegene i Vest-Agder er detteomfattende arbeidet beregnet å koste anslags vis2,5 milliarder kroner. (Skredsikring er ikke medi anslaget.)

Vest-Agder fylkeskommune fikk ansvaret for ytterligere 750 km vegForvaltningsreformen ga VAF ansvaret for 750km av det tidligere riksvegnettet, inkludert ettferjesamband. Endringene som følger avreformen handler ikke bare om overføring av etvisst antall kilometer veg, men like mye omoverføring av ansvar fra staten til 18 fylkeskom-muner, med et tydelig budskap om at de somkjenner de ulike regio nale utfordringene er bestegnet til å finne de gode løsningene i regionen.

På bakgrunn av intensjonen med forvalt-ningsreformen er det naturlig at fylkeskom -munene tar et større ansvar for utviklingainnenfor drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.Dette er også i tråd med målene i «RegionplanAgder 2020» om et velfungerende transportnetti regionen.

Hva er drift og vedlikehold?Drift av vegnettet innebærer alle oppgaver ogrutiner som er nødvendige for at veg nettet ogvegutstyret skal fungere som planlagt. Drifts -tiltak skal sikre en trygg og god framkomme-lighet på vegnettet. Mange av tiltakene er akti-vitet som gjøres med relativt korte intervaller,som for eksempel brøyting, strøing med salteller sand, og reinhold av vegbanen. Andredriftsoppgaver har lavere frekvens, som foreksempel oppretting av skilt, drift av grønt -arealer og vegskråninger, drift av lysanlegg,samt opprydding etter ras og flom. I tilleggkommer blant annet trafikkstyring og trafikant-informasjon, som skal sørge for at uønskedehendelser på vegnettet får minst mulig konse-kvenser for brukerne.

Med vedlikehold av vegnettet menes til takmed en lengre tidshorisont, som gjøres for åopprettholde standarden på vegdekke, grøfter,bruer, tunneler og tekniske anlegg samt installa-sjoner i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Dette ertiltak som gjennomføres sjeldnere enn drifts-tiltak. Slike tiltak er blant annet rehabilitering avmurer, bruer og kaier, dekkelegging, samt vedli-kehold av skilt, drenering og stikkrenner.

Målsetninger for drift- og vedlikeholdsarbeidet I arbeidet med handlingsprogram for fylkesveg-nettet skal følgende mål legges til grunn forprioritering av drift og vedlikeholdstiltak: 1. Prioritere trafikksikkerhet, framkommelig het

og miljø, og sikre best mulig grad av kost-nads effektivitet i nye drifts- og vedlikeholds-kontrakter på veg.

2. Stoppe forfallet på fylkesvegnettet og inn -hente noe av etterslepet på de viktigstefylkeskommunale vegene.

AsfaltprogrammetI Vest-Agder fylkeskommune er driftskontrakt -regimet satt på dagsorden for sikre at offentligevegbevilgninger brukes på best mulig måte.Erfaringen fra toårskontrakten som ble inngåtti 2013 er at det var god konkurranse og at pris-tilbud innhentes. Derfor vurderer man nå å

utlyse en tilsvarende kontrakt for Sirdals om -rådet.

Hensikten med en toårskontrakt er å økekontraktenes attraktivitet, slik at flere entrepre-nører ønsker å være med i konkurransen. Manhåper samtidig dette vil kunne gi lavere pris påasfaltarbeidet. En mobil opp stillingen av asfalt-produksjonen har også vært en målsetning, menikke et krav i utlysninga. Et av de viktigste for -målene ved dette er miljø gevinsten man oppnåri form av lavere utslipp fra transport ved at detbrukes lokale steinmaterialer som dermed girfærre kjørte kilometer. Dette gir også laveretransportkostnader.

Siden 2010 er det årlig gjort tiltak på reasfal-teringsprogrammet på om lag 100 kilometerfylkesveger. Budsjettet for 2015 er litt over 70

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEGENE

HANDLINGSPROGRAM for fylkes -vegenene i Vest-Agder 2014–2017 er et viktig styringsverktøy.

Vegsikring og oppsetting av rekkverkutgjør en vesentlig del av de fylkeskom -munale arbeidene på riksvegnettet.

FOTO: LASSE MOEN SØRENSEN, VAF

FLERE TUNNELFORNYINGSPROSJEKTER må gjennomføres i løpet av perioden, og detvil sannsynligvis komme statlige føringer for oppgradering av fylkesvegtunnelene iforlengelsen av EU-direktivet som krever økt sikkerhet i riksvegtunnelene.

FOTO: LASSE MOEN SØRENSEN, VAF

21VEGBYGGING PÅ AGDER

millioner kroner for asfalt og dekkelegging. Omlag 20% ble brukt på forarbeider og tiltak mankunne gjøre i forkant av asfaltering; drenerings-arbeid, masseutskifting, kantforsterkning ogjustering av fender/ autovern. Det er en storfordel at slike arbeider blir utført året før selvedekkelegginga gjennomføres.

Det er flere kriterier som legges til grunn ien asfaltplan. Spordybde gjelder spesielt strek-ninger med høy årsdøgntrafikk (ÅDT). Etannet viktig kriterium er dekkeskader, somsprekker, krakelering og hull. Lapping av slikeskader tar mye av det ordinære driftsbudsjettet.For å unngå skader anbefales et tykkere dekkepå vegen på utfordrende strekninger, eller derdet kun er lagt ett asfaltlag.

Det ble utarbeida en fireårig asfaltplan forperioden 2012 til 2015. Denne har ført til at iunderkant av 100 km ny asfalt på fylkesvegenehvert år i denne perioden. Asfalt pro grammetinnbefattet både asfalterings- og fresearbeider,enkelte av fresestrekningene blir liggende medfrest dekke. Slike strekninger bør normalt asfal-teres innen tre til fem år.

Statens vegvesen utfører årlig tilstandsregis-trering av hele fylkesvegnettet. De årligeplanene for reasfaltering vil kunne fravike noefra langtidsplanen fordi tilstanden på vegnettetkan endre seg. Spordybden er et hovedkrite-rium for å utløse dekketiltak, men det må ogsåtas hensyn til bevaring av vegkapital. På strek-ninger med kun ett lag asfalt er det viktig at lagto blir lagt før vegens overbygning/-dekke blirødelagt. Slike vurdering fører til at det årliggjøres omprioriteringer som følge av skadersom blir dokumentert etter vårløsningen.

Ulike dimensjoner innenfor drift og vedlikeholdSom en del av arbeidet med å håndtere detstore etterslepet og forfallet på fylkesvegnettetlegges det i «Handlingsprogram for fylkesveg

2014–2017» opp til en opptrapping fokusert pådrift- og vedlikeholdsoppgaver. Dette er enenorm oppgave når man vet at etterslepet påfylkesvegnettet bare i Vest-Agder er estimert tilrundt 2,5 milliarder kroner.

De ordinære drift- og vedlikeholdsmidleneer langt fra tilstrekkelige til å kunne endredagens situasjon vesentlig. Det er derfor lagtopp til at det også bevilges midler via investe-ringsprogrammet, noe som muliggjør at mankan ta fatt på større og mer kostbare prosjektersom er nødvendige for å hindre et ytterligereforfall på fylkesvegnettet.

Investeringsbudsjettet har med dette fått enny bevilgningsgruppe: Fornying av vegfunda-ment og utstyr, hvor det er vedtatt midler tilslike tiltak. Programposten tilsvarer de eksiste-rende programområdene med ramme -bevilgninger

Tunnelfornyingsprosjekter må også gjen -nom føres i perioden, og det vil sannsynligvisvedtas statlige føringer for oppgradering avfylkes vegtunnelene, i forlengelsen av EU-direk-tivet som krever økt sikkerhet i riksvegtunnel-lene.

Uavhengig av dette direktivet er det nød -vendig å ta grep for å stoppe forfallet, slik atman sikrer og foredler vegkapitalen og unn gårat det økonomiske innsatsbehovet for å kommeà jour med kvalitet og standard stadig øker, noesom eventuelt vil gi en ytterligere økonomiskbelastning for fylkeskommunen i framtida.

Fylkeskommunen har vært bevisst på at dethar vært stort forfall på vegnettet siden 2010 oghar derfor styrka drift- og vedlikeholdsbud-sjettet med om lag 20 prosent. Dette merkessærlig innenfor asfaltering og dekkelegging på

vegene i fylket. Før forvaltnings reformen bleiverksatt, tok det i gjennomsnitt 30 årmellom hver gang en fylkes veg ble asfal-tert. Nå skal dette arbeidet gjennomføresom lag hvert 16. årt.

Siden 2010 er det årlig gjort tiltak på reasfal-teringsprogrammet på om lag 100 kilometerfylkesveger, men til tross for alt det positivesom gjøres på fylkesvegene er det fremdeles etstort behov for å styrke budsjettene ytterligere.

Selv med dagens budsjetter øker dessverrefor fallet langs fylkesvegene i Vest-Agder. For åå stoppe forfallet, må staten bevilge mer pengertil disse arbeidene. Den sittende regjering harimidlertid satt fokus på innhenting av etter-slepet, og man forventer økte statlige rammer.

Veglister – tilrettelegging for tømmernæringen For å styrke konkurransevilkårene for skogs -industrien har SAM-utvalget i sak 97/13 bedtStatens vegvesen om å vurdere fylkesvegene iforhold til tømmervogntog med maks lengdepå 24 meter, 60 tonn totalvekt og 10 tonnsakseltrykk. Alle veger som kan opp skrives utenat dette går på bekostning av vegkapitalen(standarden) skal derfor oppjusteres.

Statens vegvesen har gått gjennom alle bruerog oppskrevet de som automatisk kan skrivesopp ift. tåleevne. For de bruene som auto -matisk ikke kan skrives opp skal det gjøres enmer omfattende faglig vurdering. Det gjøresogså en faglig vurdering på selve veglegemet.På kartet under vises hvilke veger som erskrevet opp for tunge tømmerbiler.

I VEST-AGDER er det skrevet opp et be ty delig antall med veger på fylkesvegnettet.Kartet viser at agderfylkene har skrevet opp det meste av hovedvegnet tet til storetømmerbiler. Det er fortsatt en del flaskehalser på strekningene, hovedsakeligbruer, så det er viktig at transportør sjekker veglistene først for å planleggekjøringen. Vest-Agder fylkeskommune regner med å ha vurdert hele vegnettetinnen 2017.

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEGENE

FLERE TUNNELFORNYINGSPROSJEKTER må gjennomføres i løpet av perioden, og detvil sannsynligvis komme statlige føringer for oppgradering av fylkesvegtunnelene iforlengelsen av EU-direktivet som krever økt sikkerhet i riksvegtunnelene.

FOTO: LASSE MOEN SØRENSEN, VAF

2222 VEGBYGGING PÅ AGDER

EFFEKTIVE KNUTEPUNKT SKAPER LEVENDE BYER(OG SMARTE FORBINDELSER) WWW.RAMBOLL.NO

Autovernmontasje AS har erfaring fra rekkverksarbeider siden 1975.

Vi utfører alt av bru- og veirekkverk.Tar oppdrag i hele Sør-Norge. Har lager i Lyngdal, Haugesund og på Ålgård.

God service - høy kompetanse.www.autovern.no

23VEGBYGGING PÅ AGDER

Sørlandets størstetakstmiljø med kontor iKristiansand og Arendal

Lang erfaring i tilstandsregistreringav bygg/eiendommer

ASFALT SØR ASIndustriveien 4 - 4484 ØyestrandaTlf. 95 55 71 00 - post@asfaltsor.no

Vi tar på oss all type asfaltering– fra det minste gardsrom til

større veiprosjekter

SVV/Kommuner/Entrepenører/Private

www.norconsult.no

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Norconsult deltar medkompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både iKristiansand og i resten av landet.

Jomåsveien 1047, 4820 FrolandTlf. 99 27 81 65 - E-post: post@agdervegmerking.no

VVii eerr lleeddeennddee iinnnneennmmeerrkkiinngg aavv vveegg oogg ppaarrkkeerriinnggssppllaasssseerr

ii AAggddeerr

Magnus Barfotsv. 9b - 4633 KristiansandSørsvannsv. 1 - 4848 Arendal

Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no

www.nestortakst.no

2244 VEGBYGGING PÅ AGDER

Regjeringa har satt av åttemilliarder kroner til opp -gradering av alle vegun-neler i landet som er len -ger enn 500 meter. Dettearbeidet er igangsatt for åimøtekomme EUs sikker-hetskrav til unneler og skalvære ferdig i løpet av2019. I Norge er kravenetil tunnelsikkerhet nedfelt iTunnelsikkerhetsforskriftensom kom i 2007.I Region sør det det i alt

32 unneler over 500meter som skal rehabili-teres. Alle unnelene er påTEN-T-vegnettet eller påriksvegnettet. Fire avunnelene er på OPS-pro -sjektet E39 Hande land–Feda.

Om prosjektetUnnelene i prosjektet og tiltakene som skalgjennomføres er veldig forskjellige. I noenunneler er det aktuelt med bare noen fåtiltak, mens i andre vil man gjen nomføreomfattende utbedringer for å opp nå til -freds stillende sikkerhet i forhold tilkravene. Det er utarbeida framdriftsplanerfor de forskjellige strekningene, men detkan bli endringer underveis og planene vilbli løpende revi dertetter hvert somarbeidet skriderfram.

Det er mye arbeidsom skal gjøres. Bl.a. blir det foretatt ut -skif ting av elektro-teknisk utstyr. Myeav det gamle sikker-hetsutstyret skal skif -tes ut og de flesteunneler får ny belys-ning samt nødutrust-ning som ledelys påtunnelveg ger, skilting av nødutganger, nyenødskap, fjernstyrte bommer vedinnkjørin gene, rødblinksignaler og andrevariable visningsskilt. � Det blir også utbedringer av frihøyder i

enkelte unneler, samt bergsikring og andretiltak slik at unnelene bedre skal tåle frostog vann. I noen unneler må det ogsåetableres ny brannbeskyttelse på vann- ogfrostsikringsbeskyttelsen som tilfredsstillerdagen krav til brannmotstand.

Trafikkavvikling i byggeperiodenEn av prosjektets største utfordringerligger i å få avvikla trafikken samtidig som

rehabilitering pågår. Detbetyr at når en tunnelstenges vil trafikkenmåtte overføres til andredeler av vegnettet. Selvom det ikke er mulig åforeta rehabiliterings -arbeider uten at det fårkonsekvenser fortrafikk avviklinga, plan-legger vegvesenet slik atulempene skal være tilminst mulig ulempe fortrafikantene. Derfor leg -ges det opp til kortest

mulig stengeperioder.For å sikre god framdrift i prosjektene

og kortest mulig anleggstid, må derforenkelte tunneler stenges samtidig som detjobbes intensivt for å bli ferdig. Av hensyn

LOGATUNNELLEN. Tunnelportal syd. FOTO: STATENS VEGVESEN

II VVeesstt--AAggddeerr oommffaatttteerruuttbbeeddrriinnggssaarrbbeeiiddeennee fføøllggeennddee ttuunnnneelllleerr::EE3399:: Kirkehei, Vatland,Teistedal, Fedahe, Fosseland, Austad, Drangeid, Logaog Skjeggestad

EE1188:: Oddernes og Baneheia

I VEST-AGDER er elleve tunneller med i rehabiliteringsprosjektet.

Tunnelrehabilitering i Vest-AgderFLEKKEFJORD

25VEGBYGGING PÅ AGDER

til arbeidernes sikkerhet kan det ikke tillatestrafikk i tunnelene mens arbeidene pågår.

Det er svært krevende å få alle bitene tilå passe i et så kompleks puslespill. Mye avplanlegginga handler derfor om å få til denmest optimale og effektive organiseringa avstengetidspunkter, men det vil ikke væremulig å gjen nomføre prosjektet uten at det

enkelte steder vil føre til sterkt redusertframkommelighet i perioder.

Rehabiliteringsprosjektet i Vest-Agderstarta opp med tunnelene Loga, Drangeidog Austad på E39 i Flekkefjord. Arbeideneavsluttes i disse dager og alt skal stå ferdiginnen sommertrafikken 2015 setter inn.Derettet blir det et opphold i Vest-Agder

fram til våren 2016 når arbeidene starter iKirke heitunnelen i Man dal. Så følgertunnelene på rekke og rad; Skjegge stad,Fedahei, Teistedal og Vatland på E39.

I 2017 starter arbeidene med Banehei-og Oddernestunnelene i Kristiansand.

Hele prosjektet skal for Vest-Agders delvære avslutta høsten 2018.

LOGATUNNELLEN. Tunnelportal syd. FOTO: STATENS VEGVESEN OMKJØRING. Trafikken er bl.a. omdirigert til gamle E18.

AUSTADTUNNELEN. Tunnelportal nord. FOTO: STATENS VEGVESEN

Tunnelrehabilitering i Vest-AgderFLEKKEFJORD

2266

ASPLAN VIAKer engasjert av Statens

vegvesen på prosjektet E39Vigeland–Lyngdal vest med utarbeidelse av

kommune delplan med konsekvensutredning.

Vi dekker følgende fagfelt:• LANDSKAP• NÆRMILJØ

OG FRILUFTSLIV• NATURRESSURSER• NATURMANGFOLD• KULTURMILJØ• VEG• TUNNEL• STØY• TRAFIKK

Vi fortsetter det gode samarbeidet med Statens vegvesen

Besøk oss på:www.asplanviak.no

www.facebook-com/AsplamViakAS

Vegplanlegging •Arealplanlegging • !"#$$"%"&'()!*+,)-.!"#$$(./'*+

01234(5"&4()!4%-*+,"%%2*6-*"3&/7*+

08*9:*;8*<;*=*34"%63"$!(>%6

SVEISEHUSET LISTER as

Leverandør til industrien av• Festematriell • Sveis • Gass• Handverktøy • Elektroverktøy

• Kapp og slip • Bor og skjærende verktøy

• Løfteutstyr • Verneprodukter • Vedlikeholdsprodukter

Sentraltelefon 99 33 22 55E-post: firmapost@sveisehuset-lister.no

www.sveisehuset-lister.no

VEGBYGGING PÅ AGDER

27

www.bravida.noBravida er et av Skandinavias ledende leverandør av installasjons- ogservicetjenester innen elektro, rør og ventilasjon. Vi leverer løsninger tilbåde privat- og bedriftsmarkedet, både spesialisttjenester som helhetsløs-ninger, fra design og prosjektering, til installasjon, drift og vedlikehold. Vi ertotalt ca 9 000 medarbeidere, hvorav Bravida Norge har ca 2 300 medarbei-dere fordelt på 40 kontorer i hele landet. Kontakt ditt nærmeste lokalkontorfor rask og effektiv service.

Tunellarbeider i Fjekkefjord

Oppgradering av komplett elektro- og SRO-anlegg i 3 tunneler iFlekkefjord utføres av oss

KRISTIANSANDTlf. 41 48 40 00

TRATEC NORCON VI TAR TEKNOLOGIEN ETT SKRITT VIDERE

STYRE- OG KONTROLLSYSTEMERBRANNDETEKSJON

NØDTELEFONIITVPA

www.tratec.no

VEGBYGGING PÅ AGDER

2288

Statens vegvesen planleg -ger bygging av 22,8 kmny 4-felt E18 mellomTvede strand og Arendal iperioden 2016–2019. Itil legg kommer ca. 14 kmlokal veg, blant annet mel -lom Longum og Krøge nes.Strek ningen er delt opp ito del strekninger, sombegge er i byggeplan-fasen. Total kost nadene påhele prosjektet er esti merttil 5,5 milliarder kroner.

Multiconsult AS erenga sjert av Statens veg -vesen til å utarbeide byg -geplanene for del strek -ning 2, som strekker segfra Sagene i Tvede strand,til Harebakken i Arendal.

Bakgrunn for prosjektet er at dagens E18Tvedestrand–Arendal ikke har tilfredsstil-lende standard sammenliknet med dagensvegkrav. Verken vegbredde, kurvatur, kryss-løsninger eller fartsgrense er tilfredsstil-lende. Et særlig problem for trafikksikker-heten er mye bebyggelse langs veien og etstort antall avkjørsler. Sammen med stortrafikk fører dette til alvorlige ulykker ogdårlig framkommelighet. Dagens trafikkskaper store miljø- og trafikksikkerhets -problemer på strekningen.

En moderne transportkorridorVed å bygge ny E18 vil en oppnå en vesent -lig bedre framkommelighet og sikker het,samtidig som den gamle vegen vil få enriktig funksjon i forhold til sin standard somfylkeveg/lokalveg. Miljøforholdene for desom bor langs den gamle vegen vil ogsåbedres vesentlig. Traséen skal bygges ut slikat den kan inngå som en del av en modernetransportkorridor mellom Oslo og Kristian -sand. Den nye vegen skal oppfylle det over-ordnede målet for transportpolitikken iNasjonal transportplan 2014–2023 som er å«tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert ogmiljøvennlig transportsystem som dekkersamfunnets behov for transport og fremmerregional utvikling».

Prosjektet har gått gjennom ulike plan-faser; kommunedelplan, områdereguleringog detaljreguleringsplaner for strekningen ergodkjente i de ulike kommunene og prosjek -

tet, som nå er i byggeplanfasen, bygger pådisse planene. Multiconsult har ansvar forutarbeiding av arbeidstegninger og oppføl-ging i byggetida. Multiconsults oppdrag om -fatter 10,1 km firefelts E18, 9,7 km fylkes -veger, ett nytt planskilt kryss med kol lek tiv -anlegg, tre tunneler, elleve bruer, hvorav firepå E18 og sju for lokalvegene og seks un -der ganger.

Prosjektering av delstrekning 1 – Rømyr iTvede strand kom mune til Sagene i Aren dalkommune – utføres av Nor consult AS.

Stort planarbeidMulticonsult er et av Norges og Nordensledende miljøer innenfor rådgivning, utred-ning og prosjektering. Fagmiljøene er store,og i overkant av 1700 ansatte er spredd ut påkontorer i hele landet. Miljøet ved lokalkon-toret i Kristiansand har ca. 70 ansatte. Fag -miljøene inneholder mye kapasitet og spesi-alkompetanse og det foregår mye samarbeidpå tvers av de ulike kontorer og fagmiljøer.Den store arbeidskapasiteten og kompe-tansen gjør at lokalkontorene i store opp -drag kan tilby ressurser fra andre kanter avlandet. I arbei det med byggeplanen opplyserMulti con sults oppdragsleder, Morten Abra -ham sen, at mye av arbeidet innenfor de ulikefagene blir utarbeidet på lokalkontoret iKristiansand, men at man også spiller påressursene fra flere av de andre kontorene ilandet. I tillegg har man et samarbeid med etsvensk rådgiverfirma som utarbeider delerav jobben på vegne av Multiconsult. Opp -dra get er stort og omfattende, og det er ogsået nært og godt samarbeid med fag per -sonene til Statens vegvesen. Dette samar-beidet er en viktig del av oppdraget og pågårkontinuerlig gjennom hele arbeidsprosessen.

Multiconsults arbeid med byggeplaneneer nå godt i gang. Arbeidet startet høst/ -vinter 2014 og de første arbeidstegningeneer allerede levert Statens vegvesen. Multi -con sult leverer alle fag, utenom ingeniør -geologi, som er etterspurt i en byggeplan-fase. Dette inkluderer fagmiljøene blantannet innenfor oppdragsledelse, elektro,vann og avløp, landskap, ytre miljø, vegpro-sjektering, aku stikk, konstruksjon og støy-tiltak. I tillegg leverer Multiconsult geotek-niske under søkelser. Grunnforholdene påden aktuelle strekningen skal også under-søkes. Dette er et omfattende arbeid hvorflere borerigger skal ta ut mange hundreprøver i løsmasser som skal analyseres, ogarbeidet med dette pågår kontinuerlig. Deanalyserte prøvene vil videre legge premis-sene for arbeidet med vegstrekningen

SLIK KAN LONGUMKRYSSET bli seende ut fra lufta når motorveien står fredig.

E18 TVEDESTRAND–ARENDALDelstrekning 2 – fra Sagene til Harebakken i Arendal kommune

VEGBYGGING PÅ AGDER

29

Arbeidet er spennende og byr på ulikeutfordringer hvor de ulike fagene må sam -arbeide for å komme fram til de beste løs -nin gene. Blant annet er området ved Hare -bak ken, som innehar tre bruer og flerelokal veger som skal kobles på E18, etkomplekst område for flere fag.

Krysset ved Longum er et annet komp-lekst område med flere lokalveger, rundkjø-ringer og bruer.

Noe av det spesielle ved jobben er atMulticonsult gjennomfører den som etmodellbasert prosjekt hvor all prosjekteringforegår i en 3D-modell. Alle fagene haretablert en modell basert på detaljplanene.Disse modellene settes sammen til en tverr-faglig modell. Modellen er det viktigstearbeids verktøyet hvor alle fagene samles ogjobber sammen. Effektivt, modellbasertarbeid forenkler koordinering, dialog ogkvalitets sikting i prosjekteringsfasen og denbrukes aktivt i prosjekteringsmøter hvorden gir et godt grunnlag for å belyse eventu-elle konflikter og utfordringer. 3D-modellenblir også benyttet som dokumentasjon på atalle konflikter er løst. Modellbasert prosjek-tering er i stadig utvikling og Multiconsulthar en uttalt målsetting om å være pådriverfor denne utviklingen. Komplett og endelig3D-modell skal videre benyttes av valgteentreprenører i anleggsfasen. Fra modellenkan man ta ut 3D-animerte bilder av de

valgte løsningene som vist ved Harebakkenog Longumkrysset. Bildene gir en pekepinnpå hvordan løsningene vil kunne se ut vedferdigstillelse, men dette er kun foreløpigeskisser.

Multiconsult er stolt av sammen medStatens vegvesen å kunne bidra til utviklingav et godt, trygt og framtidsrettet transport-

system mellom Oslo og Kristiansand.Arbei det med byggeplanene vil pågå videreutover sommeren og høsten 2015.

Alle rede til høsten 2015 starter arbeidetmed hogst i veglinja og etablering avanleggs veger. Anleggsperioden vil pågå fra2016 fram til ferdigstillelse i løpet av 2019.

AV ELIN DALE NYGÅRD3D-ANIMASJONER: MULTICONSULT

BEFARING OG SAMHANDLINGSMØTE. Oppdragsmedarbeidere fra Multiconsult og Statens vegvesen.

VED HAREBAKKEN planlegges tilkobling til eksisterende vegnett samt opp -gradering av dagens kryss.

E18 TVEDESTRAND–ARENDALDelstrekning 2 – fra Sagene til Harebakken i Arendal kommune

VEGBYGGING PÅ AGDER

3300 VEGBYGGING PÅ AGDER

RAMMER SLIPPER IDEENE LØSVår verden er det muliges kunst. Det er kommersiell kreativitet innenfor tydelige

rammer. Kruse Smith er selskapet som identi�serer de gode ideene – og som har gjennomføringskraften til å sette dem ut i livet. Derfor er ”fra idé til virkelighet” vår ledestjerne.

Foto: Anne Lise N

orheim

Fra idé til virkelighet

31

Volkswagen Nyttekjøretøy har Norges bredeste modellutvalg av varebiler, med en mengde

valgmuligheter innenfor alle klasser. Så enten du trenger større plass, større kraft, ekstra påbygg eller annet

spesialutstyr, finner du en bil som passer din arbeidshverdag hos oss. Samtidig får du en moderne bil med

suveren kjørekomfort og høyt sikkerhetsnivå. En nyhet er også at garantien på nye Volkswagen Caddy,

nye Transporter og Amarok utvides til 5år / 200 000 km på alle 2016 modeller.

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Gumpens Auto Vest ASSetesdalveien 90, 4617 Kristiansand. Tlf.: 24 03 48 00. www.gav.noKjetil Stien: 900 64 665 / Morten Sogn: 400 36 237 / Freddy Kaalsaas: 488 67 316

Nyhet!Nå kommer en ny generasjon Transporter og Caddy som kommer til å sette ny standard i sine klasser! Ta gjerne turen innom for mer informasjon!

Liten, stor, større, størst. Og alt du måtte trenge i mellom.

Volk N kj h N bred odellu alVolk N kj h N bred odellu al

NNåogi sime

3322 VEGBYGGING PÅ AGDER

SetesdalspakkaI 2003 blei «Setesdalspakka» etablert,med innkrevjing av bompengar.Innkrevjinga gav små inntekter, og i2014 blei bommen teken ned. Aust-Agder fylkeskommune vedtok i 2010 åbruke 100 millionar kroner av konse-sjonskraftinntekter til eigenfinansieringav restutbygging på Rv9. I tillegg harSetesdal regionråd løyvd omlag einmillion kroner pr. år til planlegging.

Setesdalsregionen deltek aktivt iarbeidet med hovudutfordringaneinnanfor vegutbygging i landsdelen.

Dette blir illustrert med at Agder stårsaman om «ankeret», med E18, E39 ogRv9 som dei høgast prioriterte utbyg-gingane.

Setesdalspakka gjeld utbetringar langsRv9 i Bygland, Valle og Bykle kom -munar. Planen inneheld ei rekkje tiltaksom har delfinansiering frå bompengar,statleg finansiering og tilskott frå deitilknytta kommunane og Aust-Agderfylkeskommune. Mange av tiltaka iSetesdalspakka er gjennomført. Det harvore stor semje om prioriteringanemellom Setesdal Regionråd (beståande

av dei involverte kommunane), fylkes-kommunen og Statens vegvesen.

Kostnadsoverslaget var i 2007 669,5mill. kroner. Dette inkluderte prosjektsom blei fullført og avslutta i 2014 samtprosjekt som er med i den fyrste perio -den (strekninga Sko me dal–Hovden),Tveit–Langeid som blei gjennomførtfør 2014 og til ein kostnad av 120 mill.kroner (av desse kom 30 mill. kroner fråbompengar).

Universell utformingFor å få eit riksvegnett som tilfredsstillerkrava til universell utforming krevstulike til rette leggingstiltak. Dei viktigasteer å sikra godt tilgjenge for fotgjengarar,som bl.a. krev universell utforming avholdeplassar, knutepunkt, kryssings-punkt (overgangar, undergangar,gangfelt), gang- og sykkelvegar, fortaum.v. og lasteplassar, samt ferger ogfergekai der det måtte vere behov.

Felles prioriteringar på AgderNår ein planlegg utbetring av vegnettet iNoreg, legg ein til grunn følgjande kravtil resultat: Regionforstørring, nærings-utvikling, betring av levekår og trafikk-tryggleik.

I Nasjonal transportplan 2014–2023er det prioritert til saman 600 millionarkroner i stat lege midlar i tiårsperioden tilutbetringar av Rv9 i Setesdal. Samanmed 100 millionar kro ner i eigenfinansi-ering, inneber dette at full finansieringaav restutbygginga med gul midtstripe tilHovden er sikra.

Etter tilleggsløyving i statsbudsjettet

RIKSVEG 9– LIVSÅRA I SETESDALRv9 er ein viktig del av veg nettet på Agder. Kom mu nane i Setesdal har imange år hatt stort engasjement og arbeidd aktivt for utbygging av vegengjennom dalen. Målet er som kjent ein god og sikker veg med gul midtstripefrå Kristian sand til Hovden.

NNaassjjoonnaallee mmååll ffoorr vveeggbbyyggggiinngg II NNoorrsskk ttrraannssppoorrttppllaann22001144––22002233 eerr ddeett bbll.. aannnnaauuttffoorrmmaa fføøllggjjaannddee mmååll ffoorr uuttvviikk--lliinnggaa aavv ttrraann ssppoorrtt ssyysstteemmeett::

�� BBeettrree vveeggkkvvaalliitteett oogg rreedduusseerrtteeaavvssttaannddsskkoossttnnaaddeerr ffoorr ååssttyyrrkkjjee kkoonnkkuurrrraannsseeeevvnnaa ttiillvveerrkksseemmddeennee oogg bbiiddrraa ttiill ååoopppprreetttthhaallddee hhoovvuuddttrreekkkkaa iibbuusseettttiinnggssmmøønnsstteerreett..

�� TTrraannssppoorrttppoolliittiikkkkeenn sskkaallbbyyggggaasstt ppåå eeiinn vviissjjoonn oomm aattddeett iikkkkjjee sskkaall fføørreekkoommeeuullyykkkkeerr mmeedd ddrreeppnnee eelllleerrhhaarrddtt sskkaaddddee ii ttrraannssppoorrttsseekk--ttoorreenn..

�� TTrraannssppoorrttppoolliittiikkkkeenn sskkaall bbiiddrraattiill åå bbeeggrreennssee kklliimmaaggaassssuutt --sslleepppp,, rreedduusseerree mmiilljjøøsskkaaddee--lleeggee vveerrkknnaaddeerr aavv ttrraannssppoorrtt,,oogg bbiiddrraa ttiill åå ooppppffyyllllee nnaassjjoo--nnaallee mmååll oogg NNoorreeggss iinntteerrnnaa--ssjjoonnaallee pplliikkttaarr ppåå mmiilljjøøoomm--rrååddeett..

�� TTrraannssppoorrttssyysstteemmeett sskkaall vveerreeuunniivveerrsseelltt uuttffoorrmmaa..

33VEGBYGGING PÅ AGDER

for 2015, er det no økonomiske rammer til åbyggje ferdig Sandnes–Harstadberg ogSkomedal, og til å starte opp arbeidet medFrøysnes i gjeldan de handlingsplanperiode.Det er naudsynt at det blir lagt inn tilstrek-keleg statlege midlar i første fireårsperiode

av Nasjonal transportplan 2018–27, slik atgjeldande vedtak om fullføring innan 2023kan oppretthaldast. Dette vil også vere i trådmed transport- og kommunikasjonskomi-téen sine merknader i samband med handsa-minga av statsbudsjettet for 2015.

Parsellar som skal byggjast ut i perioden 2014–2023

TRAFIKKFARLEG. Kvaliteten på Rv9 gjennom Setesdal er ikkje i samsvar med dagens krav.

3344 VEGBYGGING PÅ AGDER

Rv41

Rv9

E134

E39

E18

Vest-AgderAust-Agder

Til Hirtshals

Til Hirtshals

Til H

irts

hals

Til F

rede

riks

havn

Til København og K

iel

Kragerø

Arendal

Kristiansand

Evje

Bykle

Hovden

Haukeli

Valle

Mandal

GrimstadFlekkefjord

Egersund

Bygland Åmli

Haugesund

Oslo

Voss

Larvik

Sandefjord

Stavanger

Bergen

Setesdal

Rv9

E39

E18

ArendalArendalArendal

EvjeEvje

BykleBykle

Hovden

GrimstadFlekkefjordFlekkefjordFlekkefjord

Setesdal

Sørlandet er aktivum for landetMarkert standardheving av infrastrukturen bind landsdelen saman, fremjar vekst og forsterkar regional utvikling! Vi deltek aktivt for vegutbyggingar i landsdelen, og vi står saman med landsdelssamarbeidet om «ankeret» - E18, E39 og Rv 9 - som dei prioriterte vegprosjekta no.

RV 9:

GUL MIDTSTRIPE TIL HOVDEN INNAN 2023

Setesdal regionråd T 37 93 75 00 E post@setesdal.no www.setesdal.no

VI ER EN VIKTIG DEL

AV SETESDAL

www.sbr.no

Setesdal Bilruter driver rutevirksomhet fra Arendal i øst til Hægebostad i vest, fra Kristiansand i sør til Haukeli i nord.

3355

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

6.000eksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

VEGBYGGING PÅ AGDER

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Arendal og Kristiansand

Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg

Tlf. 91 56 40 16E-post: te@landmaaler.no

Vi utfører landmålingsoppdrag

for vegvesenet, konsulentfirmaer og entreprenørerover hele Agder.

JOHN ARILD RAAEN, daglig leder iEnfo Nordic AS.

– Ved å overta selskapet får LOSsikra seg noen av de ypperstehodene i Norge knytta til forbru-kerfleksibilitet og energistyrings-systemer, sier Steffen Syvertsen,styreleder i LOS.

Teknisk kompetanse og markedsmaktEtter oppkjøpet vil LOS Energytilby bedriftskunder tjenesterbasert på aktiv styring av forbru-kerfleksibilitet, en felles desk forfysisk markedsoperasjon og ener-gistyring i kombinasjon med mertradisjonelle strømleveranser.

De to selskapene, som blirsamlokalisert hos LOS Energy påLysaker, har hatt et tett samarbeidsiden våren 2014, men ser at for åkunne møte et nordisk marked,står man sterkere fullt integrert.

– Vår organisasjon bestårhoved sakelig av personer medsvært teknisk bakgrunn. Gjennommange år har vi forska, testa ogimplementert systemene våre,men vi har aldri hatt tilstrekkeligmarkedskraft til å løfte løsningenetil neste nivå. Dette får vi nåsammen med LOS, sier JohnArild Raaen, daglig leder i Enfo.

Alene med nordisk løsning– Enfo Nordic har unik kompe-tanse knytta til løsninger som kandempe investerings behovet ieksisterende nett og stabilisere

kraftleveransen. Ved å integrerederes tekniske løsninger med vårmarkedsstra tegiske tilnærmingkan LOS, som den enestenordiske energipartneren, tilbystørre bedrifter å kople ut strøm -men i korte perioder for så å selgeden tilbake til de som har ansvarfor nettet, sier Steffen Syvertsen,som også peker på at selskapet er itett dialog med Statnett og NVEfor å videreutvikle anvendelses-området knytta til forbrukerfleksi-bilitet.

Om LOS• LOS AS er, målt etter volum,

den største strømleverandøreni det norske bedriftsmarkedet,og tredje størst i privatmarke -det. LOS er et heleid dattersel-skap av Agder Energi.

• I 2014 omsatte selskapets 65ansatte for 3,2 milliarderkroner.

• Hovedkontoret ligger iKristiansand med regions -kontorer i Arendal og Lysakerutenfor Oslo.

• LOS har i flere år vært helt helti toppen på nasjonale kunde-service- og tilfredshetsunder-søkelser.

• Selskapet er miljøfyrtårnsertifi-sert og tilbyr opprinnelses -garanti til privat- og bedrifts-markedet.

LOS kjøperEnfo NordicFor å forsterkeden nordiskesatsinga innenforbruker flek si bi li -tet og ener gi effek -ti vi se ring kjøperLOS AS sel skapetEnfo Nor dic AS.Over takelsenskjed de 1. mai,og LOS tilbyr frasam me dag tje -nes ter innen for -bru kerfleksibilitetog energieffektivi-sering i heleNorden.

3366

Med mottoet «Relasjonerskapes best ansikt til ansikt»reiser Compass Fairs AS til 20byer årlig for å arrangereboligmesse. Det har vist seg åvære en lønnsom affære forbåde arrangøren, utstillere ogpublikum.

– Vi gir i prinsippet boligbransjen et ansikt,og samler alle utstillerne under ett tak slik atvi kan invitere alle som bygger og bor til etskikkelig boligevent i de respektive byene,sier prosjektleder Nina von GegerfeltNielsen til Agdernæring. Hun forteller atnordmenn pusser opp for nærmere 70 milli-arder årlig, og derfor strømmer publikum tilnår boligmessa kommer til byen. – Vårebesøkende er interessert i å gjøre boligen sinbedre, og kommer for å få eksperthjelp, tipsog messekupp, sier hun.

Snart fullbooka i ArendalFor 3. gang arrangeres det boligmesse iAren dal, og det har vært en suksess fra førstegang messen ble arrangert i 2013. – Vi harkun tre plasser igjen på høstens messe iArendal, og vi vil gjerne ha mer interiør- ogdetaljvarer til boligen, smiler von GegerfeltNielsen, som kan fortelle at det lokalenæringslivet i Arendal og omegn har setthvilke muligheter det ligger i å være med på

en boligmesse. – Dette er et ekstraordinærtutstillingsvindu som kun tilbys en gang årlig,og det lønner seg å bli med og vise seg fram,forklarer hun. – Hit kommer jo alle somenten skal pusse opp eller bygge nytt. Om deikke er i kjøpemodus akkurat på messa, gårde rundt for å hente inspirasjon til framtidigeprosjekter. Da er det viktig for de lokaletilbyderne å være tilstede, snakke med folk ogdele ut visittkort etc. slik at de blir husket påden dagen kunden trenger produktene ogtjenestene de tilbyr.

Gode skussmål fra utstillerneFjorårets messe i Arendal ble en suksess medrekordbesøk fra både lokalbefolkninga ogfolk fra omegnen. – Tilbakemeldinga fra våreutstillere viser at de traff de ulike målgrup-pene sine, og at messa fungerer både tildetaljhandel og til å fylle opp ordrebøkenefor sesongen, sier von Gegerfelt Nielsen.– En utstiller fra rørleggerbransjen forklarteveldig enkelt hvorfor de alltid prioriterer åsette av ressurser til å bli med på våre bolig-messer: «En messesamtale har lang levetid,og man får plantet mange frø i folksbevissthet.»

Noen plasser ledig i SkienI disse dager er prosjektleder Toril Hallan ifull gang med å fylle opp boligmessa i SkienFritidspark med relevante og spennendeutstillere. Hun har jobba målretta med åfinne en god miks på utstillerne, slik at flestmulig bransjer blir representert. Det er totaltplass til ca. 75 utstillere i Fritidsparken. – Det

er fremdeles noen ledige plasser i Skien, sierHallan. Hun ønsker nå å få med utstilleresom tilbyr interiør og møbler, kategorier somofte etterspørres på messene.

– Interiørarkitekter, boligstylister, møbel-snekkere og alt av møbler, lamper og teksti lertil bolig og hytte er interessant for våre besø-kende. Når tak, vegger og alt av det nødven-digste er i orden i boligen, er det jo inventarog estetikk som står for tur, smiler Hallan,som gjerne hadde ønsket seg enda flere tilby-dere av kjøkken også. – Folk har helt klart enumettelig appetitt på kjøkkenoppussing, såher det plass til flere.

Ballongslipp og premiesjanserBoligmessa passer også for de som bare vilkikke og få litt moro på kjøpet. – Vi har fulltprogram med morsomme aktiviteter ogflotte premier, forteller Hallan. – I år som ifjor kommer vår populære makker OttoRobsahm både lørdag og søndag. På pro -gram met hans står «Spør Otto», «Handy Girl+ partner» og trekning i messekonkurransen«Jakten på boligdrømmen» med hus oggarasje fra Hedalm Anebyhus i premie (finalei november). Under «Ballongslippet» slippervi 250 ballonger over publikum, hvor noenhar premielapper med supre premier frautstillerne som benytter en ekstra mulighet tilegen markedsføring. Dessuten har vi alltidmessekafé så man kan ta en pust i bakkenmellom alle inntrykkene, og barneparken forbarn over tre år er en kjærkommen tumle-plass for de minste, avslutter Hallan.

NINA VON GEGERFELT NIELSEN: – Vier i vinden som aldri før, og har lykkesgodt med konseptet vårt. Boligmessahar blitt møteplassen hvor publikummøter tilbydere av boligrelaterte pro -duk ter og tjenester for å få tips og råd.

OTTO ROBSAHM kommer på hver eneste boligmesse i 2015. Der svarer han på spørsmåli «Spør Otto» og leder konkurransen «Handy Girl + partner».

BOLIGMESSA SKAPER RELASJONERBOLIGMESSA SKAPER RELASJONER

3377

– Den gode trenden fra fjorårethar fortsatt gjennom vårsesongen,sier administrerende direktørStewart Stjernholm i boligmessear-rangøren Compass Fairs AS. Hanog kollegene avslutta nyligsesongen med braksuksess iStavanger, hvor over 11.800besøkte messa.

Fra hovedkontoret på Skedsmokorset iAkershus planlegges i disse dager høstens tiboligmesser, og det er travle dager. Det sisteåret har Compass Fairs AS brukt storeressurser på å få med seg interessante utstil-lere som kan berike boligmessekonseptet ogøke kvaliteten på kundeopplevelsen.

Viktig markedsplassI tillegg til salg på de ulike messene bidrarselgerne som rådgivere for utstillerne, ogbistår med tips og råd for hvordan manlykkes. Selskapet har også investert i mål rettamarkedsføring i ulike kanaler for å fangeoppmerksomheten til alle boliginteresserte.– Vi må sikre at rett målgruppe kommer påmessene, sier Stjernholm. – Boligmessenehar utviklet seg til å bli en viktig og riktigmarkedsplass for tilbud og etterspørsel av alttil boligen, og vi er veldig glade for økt besøkav barnefamilier og den yngre garde, sierdirektøren videre. Han tror oppussingsfo-kuset i mediene gjør at det drypper litt ekstrapå boligmessene. De har dessuten OttoRobsahm med på laget. Han gjør stor

suksess med oppussingsprogram met«Sinnasnekker'n» på TVNorge, og gikk ihelga videre som finalist i Gullruten.

– Vi er på rett sted til rett tid nå, og bolig-bransjen i hele 19 byer kan glede seg over enunik salgsarena de tre dagene boligmessenevarer.

Sesongavslutning med braksuksessDenne våren har Compass Fairs AS avviklani boligmesser, og med 100 utstillere og hele11.848 besøkende ble messesesongen

avslutta i Stavanger i helga 24.–26. april.– Endelig er vi der vi skal være i rogalands-byen, smiler Stjernholm, og forteller at detble hele 87% økning i besøkstallet sammen-lignet med fjorårets Stavangermesse. Totaltfor hele vårsesongen økte arealsalget medhele 17%. – Mersalget betyr flere utstillere ogstørre messer enn på lenge. I år har vi ogsåfått med oss flere kjeder innen kjøkken, elek-tronikk, byggevarer, interiør og møbler, ogde har bidratt med flotte utstillinger ogekspertise. De, sammen med mange mindre,lokale utstillere, har gitt boligmessen øktkvalitet og relevans til glede for både utstil-lere og publikum.

Fornøyd samarbeidspartnerEntusiasmen rundt boligmessen sprer seg,og flere nye aktører ønsker å delta. - Detfinnes knapt andre steder hvor man fårbesøk av flere tusen interessenter i løpet aven helg, og det gir garantert økt oppmerk-somhet og salg om man har forberedt seggodt, mener Stjernholm. Det er Tore ReiteLarsen, salgssjef i Hedalm Anebyhus, enig i.Husleverandøren er mangeårig messedel-taker, og sponser årets messekonkurransemed hus og dobbelgarasje verdt 1,3 millionerkroner. – Det er en herlig atmosfære påboligmessene, og vi får kundene servert påsølvfat, sier Larsen, som har hatt en megetbra vårsesong. – Vi har fått mange nyekontakter, så nå er det er opp til oss å pleiedem på best mulig måte med god og raskoppfølging.

GODT BESØK. 3.017 mennesker var innom boligmessa i løpet av lørdagen under fjorårets arrangement i Arendal.

STEWART STJERNHOLM, administre-rende direktør Stewart Stjernholm iCompass Fairs AS ser tilbake på engod vårsesong for boligmessene.

BOLIGMESSA SKAPER RELASJONERBOLIGMESSA SKAPER RELASJONER

– Boligmessene har blitt en viktig og riktig markedsplass

3388 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

NYE KUNDER? MØT DEM PÅ NORGES STØRSTE

Økt oppmerksomhet - Økt troverdighet - Økt radius - Økt salg

Interessert i å delta? Vi arranger boligmesse i:boligmesseArendal, Sør Amfi 2.- 4. okt. • Skien, Skienshallen 9.- 11. okt.

boligmesse

Skien

facebook.com/boligmesse#boligmesse boligmesse.no

Nina von Gegerfeldt NielsenE-post: nina @boligmesse.no

Prosjektleder Arendal Prosjektleder SkienToril HallanE-post: toril@boligmesse.no

HILUX. Unbreakable. LAND CRUISER. Legenden.

Hvorfor velge Toyota varebil?

Ledende på kundetilfredshet***

Ledende på garantihåndtering*** Lave driftskostnader 5 år / 160 000 km Toyota Garanti

! "#$%&'()!*$+$%'),'$(%-.%$'$(),! fra Toyota Financial Services

Express Service: Originalservice #&/.,&!01!23!4'$5!4)$%!6#!7)$&),

PROACE. Får jobben gjort!Kontakt oss for spesialtilbud!

TOYOTA VAREBILER

FOT

O: JA

RLEH

AG

EN.N

O

*Priser er inkl. frakt, lev. og reg.omk. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Landcruiserpris er inkl. metallic lakk, Hilux pris er inkl. metallic lakk, hengerfeste og innerkasse, ProAce pris er inkl. metallic lakk samt komplette vinterhjul. *** !"#$%&'%(')*)+*,%(-%)#&+%(-."%/-%()!,%()0%(%)1(2)3!(4(#")4/5&+%')"6.(*&78#'-/*99):;<)!7)=;>?)@(!5A%)B(5)CDEF)/8$*/D)B(5)GEH)78"$D)B(5)<CI)$78"$)J*/#>)<DK) LF )B(5)CDHM)/8$*/D)B(5)GNI)78"$D)B(5)<MC)$78"$)O5&+):(#*-%()B(5)CDHG)/8$*/D)B(5)<GM)78"$D)B(5)GKI)$78"$2)P,4*/+%')$!+%//)"5&)Q5)%"-'(5#'-'R(2)S*)'5()B!(4%Q!/+)!$)'(R""B%*/2

Land Cruiser VX automat kun 498.999.-* ekskl. Hilux 2,5 X'cab SR kun 294.505.-* ekskl. mva. Proace 2,0 diesel 128 hk lang kun 244.093.-* Hilux 2,5 X’cab SR kun 294.505.-* ekskl. mva. LandCruiser VX automat kun 498.999.-* ekskl. mva. Proace 2,0 diesel 128 hk lang kun 244.093.-* ekskl. mva.

3399SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

HILUX. Unbreakable. LAND CRUISER. Legenden.

Hvorfor velge Toyota varebil?

Ledende på kundetilfredshet***

Ledende på garantihåndtering*** Lave driftskostnader 5 år / 160 000 km Toyota Garanti

! "#$%&'()!*$+$%'),'$(%-.%$'$(),! fra Toyota Financial Services

Express Service: Originalservice #&/.,&!01!23!4'$5!4)$%!6#!7)$&),

PROACE. Får jobben gjort!Kontakt oss for spesialtilbud!

TOYOTA VAREBILER

FOT

O: JA

RLEH

AG

EN.N

O

*Priser er inkl. frakt, lev. og reg.omk. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Landcruiserpris er inkl. metallic lakk, Hilux pris er inkl. metallic lakk, hengerfeste og innerkasse, ProAce pris er inkl. metallic lakk samt komplette vinterhjul. *** !"#$%&'%(')*)+*,%(-%)#&+%(-."%/-%()!,%()0%(%)1(2)3!(4(#")4/5&+%')"6.(*&78#'-/*99):;<)!7)=;>?)@(!5A%)B(5)CDEF)/8$*/D)B(5)GEH)78"$D)B(5)<CI)$78"$)J*/#>)<DK) LF )B(5)CDHM)/8$*/D)B(5)GNI)78"$D)B(5)<MC)$78"$)O5&+):(#*-%()B(5)CDHG)/8$*/D)B(5)<GM)78"$D)B(5)GKI)$78"$2)P,4*/+%')$!+%//)"5&)Q5)%"-'(5#'-'R(2)S*)'5()B!(4%Q!/+)!$)'(R""B%*/2

Land Cruiser VX automat kun 498.999.-* ekskl. Hilux 2,5 X'cab SR kun 294.505.-* ekskl. mva. Proace 2,0 diesel 128 hk lang kun 244.093.-*

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

Hilux 2,5 X’cab SR kun 294.505.-* ekskl. mva. LandCruiser VX automat kun 498.999.-* ekskl. mva. Proace 2,0 diesel 128 hk lang kun 244.093.-* ekskl. mva.

Arbeidsmiljøloven (AML) erarbeidslivets grunnpilar.Lovens formål er å sikre etarbeidsmiljø som gir fulltrygg het mot fysiske og psy -kiske skadevirkninger. EtterAML, har arbeidsgiver ansvarfor sine arbeidstakeres helseog sikkerhet. Dette innebærerplikt til å identifisere dearbeids takerne som er utsattfor eksponering som kan gihelseskade.

Bedriftshelsetjenesten (BHT) er ofte denfaginstansen som identifiserer farer, ogderved jobber forebyggende med råd,veiledning og helsekontroller. BHT skalogså bistå arbeidsgiver med tiltak som kanfå ansatte til å fortsette i arbeidslivet.

Helsekontrollene kan deles inn i 3 grupper:Gruppe 1: Lovpålagte helsekontrollerMyndighetenes krav (AML):Dette gjelder når arbeidstakerne utsettes fordefinerte risikoforhold som kan gi skadeeller sykdom. I denne gruppa har vi lover ogforskrifter som regulerer hvor mye, og hvorlenge man kan utsettes for risikoen.

Helse kontrollene utføres etter prose-dyrer. Mange forbinder disse helsekontrol-lene med blodtykk, blodprøver og vekt. Inoen tilfeller stemmer dette, men ofte er det opplæring, informasjon og veiledning somgir best resultat.

Vi ser på et eksempel:Støy/hørsel (Forskr ift : Utførelse avarbeid, spes ie l t § 14) : Hvorfor? Forebygge hørselsskader forår-saket av støy, og motvirke sjenerende støy iarbeidet. Hvordan? Arbeidsgiver har ansvarfor å måle støyen. Dersom målingene over-skrider forskriftens grenseverdier, jobber deansatte i støysoner! De skal da følges oppetter prosedyre. Dette innebærer at de skalbruke hørselsvern i støysonene. BHTutfører hørselstesten, og følger opp medsamtale om resultater, støyplager, og girinformasjon om forebygging av støyskader.Her er noen andre eksempler på risikofor-hold hvor det er lovpålagt med helsekon-troller:

• Farlige kjemikalier, for eksempel:Kreftframkallende stoff

• Støv med asbestfiber, for eksempel:Isoleringsmateriell

• Biologiske faktorer, for eksempel:Bakterier og virus som gir sykdom

• Ioniserende stråling, for eksempel: Radon

Gruppe 2: Helsekontroller etter risiko-vurdering og faglig anbefaling: I denne gruppa risikovurderer arbeidsgiver,ofte sammen med BHT, om det skal tilbyshelsekontroll, ut i fra type, og mengdeeksponering/helseskadelige forhold denansatte utsettes for.

Vi ser på et eksempel:Vaksiner : Vaksinering av arbeidstakereskjer i henhold til AML § 4.Hvorfor? Unngå at den ansatte utviklersykdom etter smitteeksponering. Hvordan? Omfanget av vaksineringvurderes ut i fra arbeidets art.Arbeidsrelaterte vaksiner er vaksiner mothepatitt A og B, stivkrampe, difteri, polio ogskogflåttencefalitt.

I tillegg til forebyggende vaksinering, vilogså ansatte som har vært utsatt for smitte-eksponering, bli fulgt opp med vaksiner ogblodprøver etter prosedyre.

Her er noen andre eksempler på risiko forholdhvor det kan være aktuelt å risiko vurdere arbeids-miljøet:

• Vold/ trusler• Løft/forflytning

Gruppe 3: Generelle helsekontroller,ikke krav fra myndighetene:Her er det ikke noen definerte risikoforholdi arbeidsmiljøet etter myndighetenes krav.

Generelt kan vi si at det anbefales åbruke fastlegen til vanlige helseproblem.Etter AMLs § 5–3, har legen ansvar for åmelde skriftlig til Arbeidstilsynet, der -som det framkommer kunnskap om atpasienten lider av en yrkessykdom, ellerannen sykdom som skyldes arbeidssitu-asjonen.

Dersom det derimot gjelder problemsom har med arbeidet å gjøre, må lederinformeres. I mange tilfellene kan BHTbistå.

AV CATHRINE MYHRE OG UNNI EIKELAND,HMS-RÅDGIVERE/SYKEPLEIEREVED AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

AAggddeerr AArrbbeeiiddssmmiilljjøø IIKKSS eerr ggooddkkjjeenntt bbeeddrriiffttsshheellsseettjjeenneessttee oogg vveeiilleeddeerr,,bbiissttåårr oogg uunnddeerrvviisseerr iinnnneenn aallllee HHMMSS oommrrååddeennee.. EE--ppoosstt:: aaggddeerr..aarrbbeeiiddssmmiilljjoo@@aaaa--mmiilljjoo..nnoo -- TTllff.. 3377 0000 6677 8800

Helsekontroller i arbeids -livet – hva er det?

4400

4411

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

Anders Gaudestad (42) overtar somadministrerende direktør i LOS AS etterGeir Tønnesland, som har takka ja til enstilling utenfor Agder Energi.

– Vi er svært tilfredse med at Andershar sagt ja til jobben. Han har en person-lighet som passer selskapet. Gjennomtidligere lederjobber i HP, PwC, VetroSolar, SAE Vind og Agder Energi harGaudestad bevist at han har kraft og evnetil å utvikle et selskap og se forretnings-messige muligheter, sier Steffen Syvertsen,styreleder i LOS AS.

Utprega strategisk perspektiv– Energibransjen vil gjennomgå storeendringer i årene fram over. En strømleve-randør vil trolig være annerledes enn detman forbinder det med i dag. Smartehjem, forbrukerfleksibilitet, energieffekti-visering og tilbakesalg av strøm fra for -bruker til leverandør er bare noen avendringene som kommer. Anders er rettmann til å manøvrere LOS inn i dettespennende landskapet, sier Syvertsen.

– Jeg gleder meg til å starte arbeidetsom administrerende direktør i LOS, oggår til jobben med respekt for detarbeidet som er gjort, og de prosesserselskapet er inne i.

Som leder blir det viktig å sikrelønnsom forretningsutvikling, et sværttydelig kundefokus og kontinuerlig forbe-

dring, sier Anders Gaudestad. Vi somstrømleverandør må se muligheter ogutvikle forretningsmodeller som styrkervår markedsposisjon i en framtid medadskillig hurtigere endringer enn tidligere,påpeker han.

Anders Gaudestad, som har vært styre-medlem i LOS, tiltrer som administre-rende direktør 1. juni. Geir Tøn nes landhar leda LOS i nær fire år.

– Geir har lyktes med å utvikle kunde -porteføljen og utført en omorganisering iselskapet, og vi ønsker ham alt godt påveien videre, sier Syvertsen.

Anders Gaudestad (42):• Anders Gaudestad er utdanna sivil in -

geniør i industriell økonomi og tek no -logiledelse fra NTNU, og har en MBAInternational Management fra USA.

• Han har solid og bred toppleder -erfaring, kompetanse fra mange styre-verv samt arbeidet mye med strategi -utvikling og konsulentarbeid i ulikebransjer.

• Han er gift med Tone. Sammen har defire barn og bor i Kristiansand.

Ny daglig leder i LOS

ANDERS GAUDESTAD (42)overtar som administrerende

direktør i LOS AS

4422

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt.

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lag -bygging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Til tross for materiell vel -stand så viser samfunnetgenerelt, og arbeidslivetspesielt, mange tegn påat alt ikke er riktig somdet burde være. Kanskjeer det tilværelsens uuthol-delige letthet som tarknek ken på oss. Jagetetter det gode liv, de lett-vinte hverdagene og hel -gens sus og dus. Kanskjeer det tvert imot en jobb-hverdag preget av opp -levd press og stress,resul tatkrav, effektivise-ringer og endringer somskviser oss ut på side-linja. Uansett er det storemenneskelige, samfunns-messige og økonomiskekostnader knyttet til ethøyt og til dels økendesykefravær i vårt lille landsom synes å bunne i entristhet, misnøye og frus-trasjon som ikke helt ståri stil til de mulighetene vihar, og den levestandar den vi opplever.Forskere anslår at vi mennesker tenkeret sted mellom 12.000 og 50.000 tankerhver eneste dag. Det viktigste funnet erlikevel egentlig ikke det tilsynelatendefaktum at så mange tanker virvler gjen -nom hodene våre daglig, men at defleste av disse tankene antagelig ernegativt ladede. Og som om ikke detvar nok; at vi gjerne tenker, eller kver -ner, de samme negative tankene omigjen og om igjen. Dagen lang. Og nattamed...

Tankens kraftAt å leve i denne negative tankestrøm -men neppe kan sies å være verkensærlig konstruktivt eller helsefrem-mede, er vel ikke å ta for sterkt i.Spesielt ikke når vi siden den kognitiverevolusjonens spede begynnelse forover 50 år siden har visst at vår oppfat-ning av den virkeligheten vi lever i førstog fremst formes av hva vi gjennomvåre tankeprosesser velger å fokuserepå. WHO anslår for eksempel at 70prosent av all sykdom i vesten innen2020 faktisk vil være stressrelatert. Dukan altså tro at du kan, og du kan tro atdu ikke kan. Uansett vil du antagelig fårett! Det er nemlig mer enn et gammeltvisdomsord fra folkemunne at det ikkealltid er hvordan du har det som betyrnoe, men hvordan du tar det! Tankenehar i denne sammenhengen en utroligstyrke.

Mentale tigreAntakelig er mye i vår atferd og vårereaksjonsmønstre innlært for bruk i entidligere tid, et annet samfunn og heltandre situasjoner enn slik vi lever herog nå. Levende tigre i buskene ererstattet med mentale tigre i møte medandre mennesker. Tidligere tiders valgmellom å flykte eller kjempe er foreksempel lite egnet i møte med vanske-lige mellommenneskelige relasjoner.Stresset og frustrasjonen kan derforfort bli stor når ryggmargsrefleksen gårpå tvers av det omgivelsenes forvent-ninger.

Aldri så galt…Men har vi noen gang systematisk lærtå «avlære» det som ikke lenger fun -gerer? Antakelig ikke. Blant annetmåten hodene våre evolusjonsmessig erskrudd sammen på betyr derfor atmange i dagens samfunn lever et tyngreog tristere liv enn de trenger å gjøre.Fordi de sliter med å få det til åstemme. Samtidig kan problemer,

LEDELSE I EN TID MED UUTHOLDELIG LETTHET OG TYNGENDE KRAV:

MENTAL STYRKETRENING SATT I SYSTEM

GGeevviinnsstteerraavv mmeennttaallttrreenniinngg•• bbeeddrree pprreessttaassjjoonneerr ggjjeennnnoommbbeevviisssstt ffookkuuss oogg mmeennttaallttii llsstteeddeevvæærreellssee

•• ffookkuuss ppåå ddeett ssoomm eerr vviikkttiigg,,bbeeddrree kkoonnsseennttrraassjjoonn

•• ttaakklleerr pprreessss oogg ssttrreessss bbeeddrree

•• ppoossiittiivvee hheellsseeeeffffeekktteerr

•• bbeeddrree bbaallaannssee mmeelllloomm jjoobbbboogg pprriivvaattll iivv

•• bbeeddrree hhåånnddtteerriinngg aavv uuffoorruutt--ssiiggbbaarrhheett oogg aavv kkrreevveennddeeooppppggaavveerr

•• mmeerr ssttyyrriinngg ii eeggeett ll iivv

•• bbeeddrree kkoommmmuunniikkaassjjoonnss-- ooggrreellaassjjoonnssffeerrddiigghheetteerr

((kkiillddee:: lleeddeerrnnyytttt..nnoo))

4433

LEDELSE I EN TID MED UUTHOLDELIG LETTHET OG TYNGENDE KRAV:

MENTAL STYRKETRENING SATT I SYSTEMplager og sykdommer som ikke utenvidere kan løses eller helbredes medverken tradisjonell arbeidsmiljøinnsats,medisinske tiltak eller kirurgiske inngreplikevel motvirkes med relativt enkle grep!Bokstavelig talt er aldri noe så galt at detikke er godt for noe. Tankene dine hardu nemlig mulighet til å jobbe med og takontroll over. Sitter det mellom øra, ogoverraskende mye knyttet til motivasjon,pågangsmot, lykke og livskvalitet finnervi jo nettopp der, så gjelder det å lære åta kommandoen over egne negativetanke mønstre og snu strømmen. Sånnsett så er det mye å lære av både for tidasRobinson Crusoes pragmatiske holdningtil sin ensomme tilværelse på en øde øy.Og av nåtidas Cato Zahl Pedersens livs-utfoldelse på tross av manglendelemmer.

RobusthetDet som er sikkert er at verden er etomskiftelig sted og at detvil den være også iframtida. Hva skal til for åmestre disse «skiftendeværforholdene», presteregodt på jobb og ha en godopplevelse av livskvalitettross alt? For det er utfor-drende å være både lederog medarbeider i dag.Likevel rettes det sjeldenfokus på mentalt utvik-lingsarbeid og mentaltrening. Det er fortsattbåde «nytt» og «annerledes»å drive mental styrketreningpå arbeidsplassen for byggeopp en større grad av indrestyrke, spenst og fleksibilitet. Resiliens,eller psykologisk motstandskraft, er defaktorene som har sammenheng med atman beholder en psykisk styrke og helsetil tross for stress og påkjenninger. Både ilivet og i jobben. Å være resilient vil si atman er robust. At man føler «..at det kankoma det som må», for å sitere en avBjørn Eidsvågs mest kjente sanger. Avindividuelle trekk som tyder på robusthetscorer nettopp optimisme, god selvfø-lelse og evne til å omformulere negativetanker til konstruktive og positive, høyt.

Både av og påMental trening handler i det hele tatt ombåde prestasjon, restitusjon og robusthet.Det å kunne skru knappen både AV ogPÅ. Målet med mental trening er både åfungere bedre, prestere bedre, kunnetakle både opp- og nedturer, men ogsåikke minst å finne indre ro og balanse ogganske enkelt ha det bra med seg selv.Det er den virkelige nøkkelen til enbedre tilværelse.

Mentale«muskler»Det er moderne hjerneforskning ogkognitiv psykologi som ligger bak prin-sippene i mental trening. På lik linje medfysisk trening, tenger vi å trene vårementale «muskler» for å kunne oppnå

topp prestasjoner, tade riktige valgene, hastørre grad av til -stedeværelse og slikoppnå mer livs -kvalitet. Vi bruker joofte slike ferdigheterog teknikker, gjerneubevisst i en ellerannen form. Men vier ofte lite målrettet iforhold til dette,jobber usystematiskog ikke over lang noktid. Ennå eksisterernemlig mange myterrundt mental trening.En av disse er at

mental trening kun er for psykisk sykeeller for de som er i en kritisk livssitua-sjon. En annen er at slikt er kun fortoppidrettsutøvere. Slik vi oppmuntrervåre, helt vanlige, ansatte til å holdekroppen i form og tilrettelegger forfysisk aktivitet for helsas skyld, så burdevi også, kanskje i enda større grad, pushepå for mental styrketrening satt i systemog utøvd i praksis.

Alle monner drarVi kan velge å gå inn med alt fra de enklesmå tiltakene som å drive positivt selv-snakk, velge å være takknemlig, stoppeopp for så sjekke ut alternative og merpositive måter å forklare det som skjerpå, til omfattende treningsopplegg overtid som bygger på ulike mentale basisfer-digheter som målsetting, visualisering,indre dialog og avspenning. Alle monnerdrar, og mental trening vil for mangeoppleves som riktig! Hodet er nemligveldig, veldig viktig!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

«Du klarer ikke alt med en positivtankegang, men det kommer til åhjelpe deg å klarealt bedre ennnegativ tankeganggjør.»ZIG ZIGLAR

Fra middelalderen ogfram til slutten av 1800-tallet var sjøveien mellomnordsjø- og østersjø -landene en av de viktigstehandelsrutene i Nord-Europa. Sammen medSkagens odde på nord-spissen av Danmark varLindesnes den viktigstelandkjenninga for naviga-sjonen ut og inn gjennomSkagerrak.

Farlig farvannSeilskutene søkte helst opp langs norske-kysten hvor det fantes gode naturhavner,framfor den åpne og grunne «Jammer -bugten» på danskesiden.

Likevel var farvannet rundt Neset beryktafor den kraftige strømsjøen som dannes nårkyststrømmen fra øst møter bølgene frahavet i vest. Ofte fikk seilskutene problemermed å komme rundt Neset når uværet satteinn. Vind og strøm pressa skipene mot land,og tvang dem til å søke nødhavn.

I storm og dårlig sikt var det mange somikke klarte å finne inn mellom holmer og

skjær. Sjøfartshistorien er spekka meddramatiske beretninger om forlis ogstrandin ger i det ureine farvannet rundtNorges sydspiss.

Norges første fyr27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tentpå Lindesnes.

Det besto av 30 talglys som brant i top -pen av et treetasjes tårn. Selv om de bleerstatta med et kullbluss samme høst, førtestadige klager fra de sjøfarende til at kongenga ordre om at fyret skulle slukkes etter barenoen måneders drift. Først i 1725 ble fyr -driften gjenopptatt. Det ble da bestemt atdet skulle være to lys ved Lindesnes, for åunngå forveksling med fyret på SkagensOdde! Fram til 1844 var det kullblussfyrbåde på Neset og på Markøy, fire km motnordvest.

350 år...Mellom de første blafrende talglys og dagenshalogenlamper ligger 350 års norsk fyrhis-torie.

I løpet av denne perioden har de flestefyrtekniske løsninger vært representert påLindesnes: Åpne og lukkede kullbluss, olje-lamper, gassbrennere og elektriske lamper.I 1854 ble linseapparatet installert – etsystem av glasslinser som roterte langsomtrundt lyskilda og fikk konsentrerte lysbuntertil å feie over horisonten. Det fire tonn tungelinseapparatet ble dreid rundt av et urverktrukket av tunge lodd.

Loddene måtte trekkes opp med hånd -makt flere ganger om dagen.

I 1915 ble linseapparatet flytta over i etnytt støpejernstårn, hvor det fortsatt er ibruk. I dag dreies linsa rundt av en elektriskmotor. Når mørket faller på, tennes det 1000watt sterke halogenlyset og fyret møter desjøfarende med det spesielle lyssignalet somkjennetegner Lindesnes: Et kraftig blinkhvert 20. sekund, med et svakere fast lys som«bakgrunn».

Fyrstasjonen i dagBygninger og anlegg på Lindesnes er stortsett bevart slik fyrstasjonen var på begyn-nelsen av 1900-tallet. Den gang levde trefamilier med barn og husdyr sine fredelige

liv på fyrområdet. I dag er det rundt 70.000mennesker som besøker fyret hvert år. Tåkeluren, som var et viktig hjelpemiddel forde sjøfarende er nedlagt i dag, men brukesstadig til øredøvende demonstrasjoner forpublikum. Siste søndagen i juli hvert år erdet tåkelurens dag med stor folkemasser somdrar til fyret for å høre tåkeluren.

Fyrstasjonen lever videre, både som navi-gasjonshjelpemiddel og kulturminne. I dag erLindesnes fyr også fyrmuseum med utstil-linger, film og fortellinger om et langt liv isjøfartens tjeneste.

I år 2000 ble Lindesnes fyr valgt somVest-Agder fylkeskommunes tusenårssted,og det ble bygd et publikumsbygg inne ifjellet under fyrstasjonen. Her er det rom forfilm og forestillinger, utstillinger, kafé ogmøterom, og stedet har siden åpninga i 2004vært flittig brukt til konserter, konferanserog møter – men først og fremst som en delav tilbudet til fyrmuséets mange besøkende,både turister og folk fra nærmiljøet.

Det er mange ulike arrangementer ute påsydspissen av Norge; konserter, seminarer ogdet kommer mange busslaster med besø-kende fra nær og fjern, innland og utland.

Mange lokale lag og foreninger brukerogså stedet flittig og Lindesnes fyr er sværtfleksibelt med hensyn til opplegg for de sommåtte ønske det.

Lindesnes kammermusikkfest arrangeres ibegynnelsen av september hvert år og er enkonsertserie over tre dager med et inter -nasjonalt ensemble. Det er en Dagny WenkkWolf som bor i Østerrike, som er primus

I DEN FLOTTE FJELLHALLEN påLindesnes fyr er det stadig aktiviteterfor barn og unge. Her fra en utstillingav flotte pepperkakefyr jula 2013.

FOTO: FYRVOKTER KJELL

4444

Norges sydligste punkt

motor for disse konsertene. I år går den 12.konserten i rekken.

Hver vinter har fyret et opplegg for Vest-Agder fylkes sjuendeklassinger. Et tretimesopp legg med læring om alt det Lindesnes fyrhar vært og er i dag. Til sammen mellom2.000 og 2.500 skoleelever er hvert år påfyret og deltar på dette opplegget. Dette er etflott tiltak av fylket, som gjør det mulig forskoleklassene å være med på dette i forbin-delse med «Den Kulturelle Skolesekken».

Lindesnes fyr er det aller sydligste punkteti Lindesnes kommune og også det sydligstepunktet av Norges fastland. Flere titallsmennesker bruker dette stedet som start ellermål for tur Norge på langs. Mange sykler,går, går på ski, padler, ror, ja egentlig allevarianter av det å gjennomføre turen fraNordkapp til Lindesnes.

Området innenfor og rundt fyretLindesnes fyr ligger helt syd på Lindesnes -halvøya og er Lindesnes kommunes sydligstepunkt. «Heiene» innenfor fyret er også etspesielt område med kystlynghei. Det eranlagt flere km med turstier innover disseheiene med utgangspunkt i fyret. Dette erogså et mye brukt tilbud og begynner å blioppgått og synlige. Det er turer i ulikelengder og med ulike utfordringer. Løypenegår i fantastisk terreng og med flere flottutkikkspunkt.

Hver siste halvdel av august arrangeresdet en naturlostur, dette er turer som detregionale friluftsrådet arrangerer. Turene iLindesnes går selvfølgelig i kystlyngheiene

og det er også innlagt informasjon omnaturen eller andre ting knyttet til stedet.

Lindesnes fyr er i bruk som severdighethele året og det er også en mulighet for alletil å oppleve å bo på et fyr. En av leilighetene,som tidligere var en av fyrvokternes bolig,brukes i dag til utleie og det er mulig for alle

å få oppleve det å bo på et flott sted der dufår naturen bokstavelig talt på kroppen. Deter stor pågang av gjester fra fjern og nær,foreløpig flest norske, men det blir flere ogflere fra Tyskland og andre europeiske landsom har oppdaga dette unike botilbudet,med utsikt rett mot havet.

Andre tradisjoner blir også holdt i hevd,blant annet blir det bakt brød på gamle-måten, stekt i vedfyrt bakerovn. Brødene erspesielle også på andre måter, fordi de erbakt på sjøvann, tang og tare. Disse brødeneblir brukt til servering i kaféen.

Ellers er det mulig å besøke fyret heleåret, dag og natt. Det er også mange somgjør akkurat det, flest på sommeren, selvføl-gelig, men fyret er en vel så stor opplevelse iden kalde årstida med stormer og uvær, somman kan oppleve uten alt for stor risiko. Detå besøke fyret på nattestid er også en ufor-glemmelig opplevelse.

TÅKELURENS DAG: Det har blitt entradisjon at man feirer tåkelurens daghvert år. Det er et arrangement somtrekker mye folk, til tross for at det ermye lyd på Fyret denne dagen.

FOTO: FYRVOKTER KJELL

NORGES SYDLIGSTE FYR er et populært besøksmål. Årlig besøker mellom80–90.000 mennesker det helt spesielle stedet. FOTO: FYRVOKTER KJELL

4455

Norges sydligste punkt

Du finner Skjærgården i Listervest for Lindesnes/ Spangreid -kanalen og øst for Åna Sira.Den byr på et Norge i minia tyr!Karl Igland gir oss en smakebitfra Sande bukta i Fedafjorden.

Området ved Sandebukta på Feda ble opp -gradert for nærmere 1,7 millioner kroner.Etter planen skulle Skjærgårdsparken opp -graderes med midler fra Miljøvern departe -mentet på 700.000 kr. Kvinesdal kommune laså inn en million kroner i prosjektet for å gjøreområdet enda mer attraktivt. Strand -promenade, sandstrand og en steinbelagtoppholdsplass med benker er blant resul tateneetter den omfattende opprustningen.

Fasiliteter og muligheterSkjærgårdsparken Lister omfatter 69 pro -sjekter. Noen er store og andre små. Opp -graderingen på Sande er det største pro sjektet iKvinesdal. Nå ligger området tilrette for en rekke aktiviteter for store og små.Sandstranda er på om lag 100 meter ogpromenaden er godt og vel 200 meter. Herfinnes facili teter som lekeapparater, areal forfotball, vollyball, mulighet for rappelering oget godt turnett i området like ved, er det enflott del av Skjærgårdsparken for hele familien.Skjærgårdparken på nettHjemmesida til Skjærgårdparken Listerwww.sorlandskysten.no gir alle som ønskermuligheten til å finne ut mer om de vakreperlene skjærgården byr på. Attraksjoner, mat

og drikke, aktiviteter, turstier og overnatting erblant opplysningene man finner svar på. Enenkel oversikt med det som er verdt og vite.

Nye prosjekter i regi av Skjærgårdsparkenble tatt i brun sommeren 2014. Bl. a.er det gjort diverse tiltak på Kjøpsøy vedKors hamn i Lyngdal og på Langøy og Bugd øyi Farsund.

Skjærgårdsparken Lister gjør skjærgårdentilgjengelig for allmennheten på en utmerketmåte. Bryggeanleggene settes opp i naturstein,det legges gressplener og sandstrender. Herkan båtfolket ferdes fritt, det er grillplassermed bord og benker og flere sanitæranlegg ersatt opp. Vedlikeholds tjenesten passer på atdisse er reine og atsøppel blir fjernet.

PrestøyDet er skrevet mye om vår vakre skjærgård.Dette er klippet fra www.havna.com:«Prestøy ligger nokså godt beskyttet i innsei-lingen til Farsund. Det er FarsundMotorbåtforening som eier øya, og har tilrette-lagt med brygger for besøkende båtfolk. Alleer velkomne til å legge til ved bryggene. Det erbest plass ved bryggene i sundet mot Urøy.Sundet heter Skottehavn, og er en gammeluthavn fra seilskutetiden. Det er grunt lengstsør ved bryggene, og det er et skvalpeskjærved den lille utstikkeren.»

Det er holmer og skjær som beskytter mothavet utenfor, men sterk sønnavind villikevel merkes godt i Sundet. Da er det greitå ligge på nordsiden isteden. Her er detogså brygger, og fine forhold, men utsatt motnordlig vind. Det er også fint å legge til påUrøy, eller ligge på svai i bukta. Legger du

deg et stykke inn, blir det passe dypt.Far sund Motorbåtforening har gjort en stor

innsats med å legge øya til rette for besøkende.Her forventes ikke annet tilbake enn at durydder etter deg, og respekterer bålforbudet.Det er satt opp benker og griller langsbryggene, og det er toaletter og søppel kasser.

ParadisbuktaDenne vakre bukta ligger på Skjoldnes halvøya,like vest for Tjuvholmen og nord avBjørnsundet, og kan også besøkes via veien tilSkjoldnes. Her er det anlagt en fin sti fraparkeringsplassen til bryggeanlegget. Skjær -gårdsparken har liggende inne til god kjen ninghos Fylkesmannen en søknad om å få oppar-beidet en sandstrand i bukta. Denne ville væreen kjærkommen lekeplass for de minste.

TEKST: GRETHE BERG NESHEIMMÅNEDSMAGASINET

Millionsatsing i Norgesvakreste skjærgård

4477

ELI SOLGAARD OG HELGE GRØNLIbygger tak over grillen

på Bronseplassen.

FORFATTER HELGE GRØNLI har bl. a. skrevet skuespill forBronseplassen.

ELI SOLGAARD OG HELGE GRØNLIved bakerovnen.

Pensjonister rigger tilBronseplasseni HøvågDugnadsarbeid er en viktigdel av hverdagen på Bronse -plassen i Høvåg. Pen sjo nis -tene Eli Sol gaard (72) ogHelge Grønli (71) har satt takover grillen ved langhuset.Dette er ifølge dem selv åretsstore nyhet på stedet. Men dehar også andre nye ting avinteresse å by på.

– Også denne gangen kommer det til å blimer plass til både telt og markedsplasser påårets store vikingmarked som finner sted10.–12. juli. Denne julihelga er det Agdervikinglag som inviterer til vikinghandel. Deter vårt 19. vikingmarked, forteller Eli ogHelge.

Europeisk formatDe karakteriserer markedet sitt som et mar -ked av europeisk format. – Agder viking laghar fått dette til å bli et flott arrangement.Med enormt med folk fra hele landet ogmere til, sier de.

Agder vikinglag overtok arrangementet i2008. Det at de får ha dette arrangementeten gang i løpet av sommerferien, gir Eli ogHelge gode dugnadshender ved at de bl. a.har hjulpet med klargjøring av barkestok-kene.

ForfatterHelge Grønli er til daglig i full jobb medlitterære prosjekter av ulike slag. Før påskevar han ferdig med ei ny bok om urner. Meni motsetning til vanlige bøker, gir han folkmuligheten til å lese disse på nettet.

– På internett kan de gratis laste nedbøkene. Om de liker det de leser, harmulighet til å sende noen kroner som skalvære med og dekke kostnadene, sier Helge,som synes dette er en bedre måte å gjøre detpå enn om han skulle ha tatt kontakt medforlag for å få gitt tankene ut som papir-bøker.

– Jeg hadde vel blitt 80 år før jeg haddefått et positivt svar....

SkuespillFor noen år siden arrangerte man et megetvellykka skuespill på Bronseplassen, nemlig«Den siste kongen på Agder». Overskuddet

ble benytta til å dekke reise og kostnader forsamtlige 30 som spilte sine roller.

– Fem fulle hus og overskudd, gjør at jegnå er igang med ei bok om dette spennendeskuespillet.

Helge skal også skrive ei bok som etterplanen skal utgis på Commentum forlag iSandnes. Han skriver bok om sin far oghåper denne skal være klar for salg i godt tidfør jul.

Flere nyheterPå Bronseplassen står smia klar til bruk isommer. Denne stod ferdig i fjor. Og denpopulære bakerovnen på Bronseplassenkommer nok flere til å benytte seg av i årogså, den var klar til bruk i forfjor.

– Nå er vi på jakt etter blåleire. Vi skalreparere langhuset og trenger store mengderleire til dette arbeidet, sier Eli og Helge somtydeligvis har problemer med legge nedarbeidet med drift og velikehold på Bronse -plassen.

– Så om noen kan hjelpe oss medblåleire, vil vi bli veldig glad!

TEKST OG FOTO: ARNT GEORG ARNTZENHØVÅGAVISA

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klimaog utviklingav infrastruktur

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunns-og næringsutvikling

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

reiselivs- og primæ

rnæringen er også

viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S