Civita2008/09

1Civita 2008/09

Innhold

Innhold

Innledning

Arrangementer og seminarer

Oslo Freedom Forum

Oscarsborgseminaret 2008

Civita-akademiet 2008

En politisk reise - USA 2009

Fleslandseminaret 2009

Studiegruppe i liberal økonomisk politikk

Publikasjoner

Civita-notater

Internasjonalt samarbeid

Civita i mediene

www.civita.no

Menneskene i Civita

Styret

Fagrådet

Aksjonærer og bidragsytere

3

5

10

11

12

13

14

14

15

19

22

23

24

25

26

27

28

2 Civita 2008/09

Formgivning, omslag og sats: Therese ThomassenProduksjon: F. J. Stenersen , Oslo

Denne årsrapporten er ikke en årsberetning. Årsberetningen finnes i Brønnøysundregistrene på www.brreg.no

Civita ASAkersgt. 200158 Oslo

Telefon: 40 00 22 77E-post: civita@civita.no

www.civita.no

Civita

3Civita 2008/09

Innledning

I juni 2009 er det li� over fem år siden Norges første tankesmie ble etablert. De�e er tredje gang vi utgir en årsrapport, og vi håper den kan øke kunnskapen om og styrke interessen for Civitas virksomhet.

Civita er en liberal tankesmie som “gjennom si� arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar.” Civita skal formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk deba� - og gjerne fremme forslag til reformer. Civita skal være en selvstendig aktør og vektlegge det idébaserte og prinsipielle perspektivet i samfunnsdeba�en. Og selv om Civitas idégrunnlag er tydelig, skal Civita være en åpen og uformell arena for personer med ulik partipolitisk tilknytning og fra ulike deler av samfunnslivet - enten det er fra akademia, næringsliv, media, organisasjonsliv, forvaltning eller politikk.

Ordet tankesmie kommer fra det engelske ”think-tank”. Til sammen er det ca. 5000 tankesmier i verden nå og ca. 150 liberale tankesmier i Europa. Disse tankesmiene er forskjellige, både når det gjelder størrelse og formål, men de har også noen fellestrekk: En tankesmie er som regel en ikke-kommersiell virksomhet som lever av gaver og donasjoner, og som har til formål å spre informasjon, kunnskap og ideer. I noen land er tankesmiene kny�et til de politiske partiene, men det vanligste er, som i Civitas tilfelle, å være uavhengig av de politiske partiene.

Arbeidsformene kan variere, men noen typer aktiviteter går igjen: De fleste tankesmier skaper møteplasser og arrangerer ulike typer møter, seminarer og konferanser. Civita arrangerer f.eks. åpne og svært godt besøkte frokostmøter, vi arrangerer møter i samarbeid med andre organisasjoner, og vi arrangerer andre møter for spesielt inviterte.

I tillegg er det vanlig å utgi publikasjoner, som bøker, pamfle�er og notater. Civita har utgi� en rekke publikasjoner. Av og til samarbeider vi med andre, men stadig o�ere er vi utredere og forfa�ere selv.

Alle tankesmier forsøker å bygge og skape ulike former for ne�verk. Civitas viktigste ne�verk er alle de som har bedt om å få våre nyhetsbrev - for tiden nesten 3500 personer. Civitas nyhetsbrev kan mo�as gratis og uforpliktende av alle som ønsker å følge med på Civitas aktiviteter og deba�er, og som ønsker å mo�a invitasjoner til møtene våre.

Også skolering av unge, samfunnsinteresserte mennesker er en viktig oppgave. I Civita arrangerer vi bl.a. det årlige Oscarsborgseminaret og Fleslandseminaret. Høsten 2008 ble dessuten Civita-akademiet gjennomført for annen gang. I 2009 har vi etablert et kurs i liberal økonomi, og vi har for tredje gang gjennomført en studietur til USA. Civita har også til enhver tid engasjert unge mennesker som praktikanter.

Endelig er det en viktig oppgave å delta i den løpende samfunnsdeba�en - gjennom å holde foredrag, delta i deba�er og skrive artikler. Vi gjør det gjerne selv, men ser det også som en

Civita - den liberale tankesmien

4 Civita 2008/09

viktig oppgave å inspirere andre til å delta. Civita vil svært gjerne være “fødselshjelper” for unge, samfunnsengasjerte mennesker.

Civita har kontorer i Akersgaten 20. Her er vi samlokalisert med tidsskri�et Minerva, hvilket har gi� oss et spennende og hyggelig miljø. Vi har også kny�et til oss flere medarbeidere på prosjektbasis, og det har vi bare gode erfaringer med. Vi vil gjerne ha muligheten til å rekru�ere enda flere akademikere og studenter som kan bruke deler av tiden sin på å formidle og fremme viktige, liberale ideer.

Civita utgjør pr i dag til sammen ca. syv årsverk. Vi kan bare leve videre og vokse, dersom

det er tilstrekkelig mange som mener at den virksomheten vi driver er samfunnsgavnlig, og som derfor mener det er verdt å stø�e oss økonomisk. Vi takker alle våre bidragsytere så langt og håper at vi kan vise oss verdig til å mo�a stø�e også i årene som kommer.

Kristin ClemetLeder i Civita

Innledning

5Civita 2008/09

Civita-arrangementer 2008/09

ArrangementerSiden starten i 2004 har Civita jevnlig avholdt godt besøkte frokostmøter. Over 150 personer

deltar hver gang på møtene, som siden januar 2007 har bli� holdt på Café Christiania ved siden av Stortinget.

I tillegg til frokostmøter har det i perioden bli� avholdt boklansering i samarbeid med Univer-sitetsforlaget, pub- og kveldsmøter og Oslo Freedom Forum.

HITTIL I 2009:

09.06.2009 - WILLOCH: Om markedsøkonomi og globaliseringInnleder: Kåre Willoch, tidligere statsminister.

27.05.2009 - LIBERALISMENS MANGFOLDInnledere: Prosjektleder i Civita og redaktør for boken, Lars Fr. H. Svendsen, Cathrine Holst, UiO, Henrik Syse, PRIO, Ove Vanebo, FpU og Terje Breivik, Venstre.

12.05.2009 - FORBRYTELSE OG STRAFF: Hevn og re�ferdighetInnledere: Forsvarsadvokat John Christian Elden, professor i kriminologi Nils Christie og Oslo Høyres leder Michael Tetzschner.

23.04.2009 - Hvilke regjeringsalternativer gir velgere?Innledere: Professor Bjørn Erik Rasch, UiO, Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens Tidende, Kyrre Nakkim, politisk redaktør i NRK, og Tor Mikkel Wara, kommunikasjonsrådgiver i Wara Consulting.

23.04.2009 - John Perry Barlow om interne� og ytringsfrihetJohn Perry Barlow, tidligere tekstforfa�er for the Grateful Dead, sti�er av Electronic Frontier Foundation (EFF) og Fellow på Harvard Law School, Jan Omdahl, Dagbladet, Torgeir Waterhouse, prosjektleder IKT-Norge og Jarle Savio, New Media Manager i EMI Music.

16.04.2009 - Gahr Støre om globalisering og norske interesserInnledere: Utenriksminister Jonas Gahr Støre, professor i internasjonal politikk ved UiO, Janne Haaland Matlary og general-sekretær i IDEA, Vidar Helgesen.

6 Civita 2008/09

Civita-arrangementer 2008/09

2008:

26.03.2009 - LIBERAL MIGRASJONSPOLITIKKInnledere: Stortingsrepresentant Per Sandberg (FrP), statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap), journalist og forfa�er Gerhard Helskog og prosjekt-leder i Civita, Torkel Brekke.

19.03.2009 - Ytringsfriheten - hvordan står det til i Norge?Innledere: Kulturredaktør i Jyllands-Posten, Flemming Rose og gener-alsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

06.03.2009 - Finanskrisens årsaker - Sentralbanker, bobler og pengepolitikkInnledere: Forfa�eren av boken The Origin of Financial Crises, George Cooper, professor ved UiO, Steinar Holden og prosjektlederi Civita, Marius Gustavson.

11.02.2009 - Forandre for å forandre - Om irreversible reformer e�er valget 2009Innledere: Høyres leder Erna Solberg, Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen, SVs nestleder Audun Lysbakken, Venstres nestleder Ola Elves-tuen og FrPs finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein.

03.02.2009 - Statlig eierskap - hva er godt eierskap?Innleder: Konsernsjef i Norsk Hydro, Eivind Reiten.

14.01.2009 - Bør partiene ha monopol på nominasjonsprosessen?Innledere: Valgforsker og professor ved UiO, Hanne Marthe Narud, par-tisekretær i Ap, Martin Kolberg, generalsekretær i Venstre, Terje Breivik og sjefsekretær i Oslo Høyre, Geir Staib.

11.12.2008 - KONGO – ET NYTT RWANDA?Innleder: ”Mr. Hotel Rwanda”, Paul Rusesabagina.

7Civita 2008/09

Civita-arrangementer 2008/09

11.12.2008 - Har kapitalismen spilt falli�?Innledere: Forfa�eren og idehistoriker, Johan Norberg, Cathrine Holst, post-doktorstipendiat ved UiO og Sten Inge Jørgensen, forfa�er og journalist i Morgenbladet.

03.12.2008 - Barnehager - farlig for barn?Innledere: Journalist og forfa�er av boken ”Hva skal vi med barn?” Simen Tveitereid, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, 2. nestleder i KrF Inger Lise Hansen og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H).

26.11.2008 - Høyresidens reformer - kan vi lære av våre naboland?Innledere: Politisk redaktør i Svenska Dagbladet PJ Anders Linder, kom-mentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Wiedswang og redaktør i Minerva, Torbjørn Røe Isaksen.

20.11.2008 - Finanskrisen - hva er det som skjer?Innledere: Konsernsjef i DnB NOR Rune Bjerke, stortingsrepresentant og tidligere finansminister, Per-Kristian Foss (H) og professor Arne Jon Isachsen fra BI.

20.10.2008 - Al-Qaida og veien til 11. septemberInnledere: Journalist og forfa�er Lawrence Wright, Laila Bokhari og BrynjarLia, begge eksperter ved Forsvarets forskningsinstitu�.

08.10.2008 - Statsbudsje�et 09: Sosialisme eller pragmatisme?Innledere: Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV, Torbjørn Røe Isaksen, redaktør i Minerva og Ove Vanebo, formann i FpU.

24.09.2008 - Trenger vi handlingsregelen?Innledere: Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i First Securities, Ådne Cappelen, forskningsdirektør i SSB, Elisabeth Holvik, sjefsøkonom i Glitnir Bank og Nils Terje Furunes, konsernøkonom i DnB NOR.

17.09.2008 - Riv murene - om frihandel og landbrukInnledere: Ole Gjølberg, UMB, Per Olaf Lundteigen Sp, Hans Frode Asmyhr, FrP og Mekonnen Germiso, Framtiden i våre hender.

04.09.2008 - Ny kald krig?Innledere: Statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth-Eide (Ap) og professor Iver B. Neumann ved Universitetet i Oslo.

19.08.2008 - Presidentvalgkampen i USAInnleder: Kevin Lampe, tidligere rådgiver for Barack Obama i Chicago.

8 Civita 2008/09

Civita-arrangementer 2008/09

06.03.2008 - Helt overvåket- helt trygg?Innledere: EUs ambassadør Percy Westerlund, Datatilsynets direktør Georg Apenes og assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas.

04.03.2008 - Arven fra sekstiå�erneInnledere: Christian Vennerød, skribent og aktiv samfunnsdeba�ant, Lars Groth, bedri�srådgiver i Pharos og aktiv i DKSF på 70-tallet, og Håkon Kolmannskog, redaktør i Forlaget Manifest, med bakgrunn fra Rød Valg-allianse og Klassekampen.

29.05.2008 - Hvorfor konkurranse?Innledere: Heidi Grande Røys, fornyings- og administrasjonsminister (SV), Egil Bakke, tidligere konkurransedirektør, Torbjørn Hansen, stortingsrep-resentant (H), Bent Sofus Tranøy, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiO og Nils Ola Widme, advokat og tidligere politisk rådgiver for statsråd Victor Norman. 08.05.2008 - Den umulige helsenInnledere: Stortingsrepresentant Inge Lønning (H), prosjektleder i Civita Lars Fr. H. Svendsen, og forskningsdirektør ved Akershus Univ.sykehus Pål Gulbrandsen.

16.04.2008 - KINA - sport, makt og menneskere�igheterInnledere: Kesang Takla, Tibets utenriksminister , Chungdak Dawa Koren, leder for Den norske Tibetkomité, Koen Wellens, forsker ved Norsk senter for menneskere�igheter, Ådne Søndrål, internasjonal rådgiver for Tromsø 2018 og tidligere utøverrepresentant i IOC, og Olemic Thommessen, stort-ingsrepresentant for Høyre og tidligere leder for seremoniprogrammet for OL på Lillehammer.

05.05.2008 - Afrika og veien ut av fa�igdomInnleder: Andrew Mwenda, redaktør for den nyetablerte avisen The Inde-pendent i Kampala, Uganda.

04.04.2008 - Venstrevind i Latin-Amerika?Innledere: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) og den svenske riksdagsrepresentanten, Mauricio Rojas (Folkpartiet).

11.06.2008 - Hva vil vi med demokratiet? Innledere: Carl I. Hagen (FrP), Inge Lønning (H), Arne Fliflet, sivilom-budsmann og Stein Ringen, professor ved Universitetet i Oxford.

9Civita 2008/09

Civita-arrangementer 2008/09

25.02.2008 - Norsk kultur - styrt av staten?Innledere: Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap), stortingsrepresent-ant Olemic Thommessen (H), direktør i Thalia teater, Bjørn Heiseldal og professor ved UiO, Hans Fredrik Dahl.

26.02.2008 - Har NATO en fremtid?Innledere: Stanley R. Sloan, leder av The Atlantic Community Initiative, Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo, og seniorforsker ved Institu� for Forsvarsstudier, Asle Toje.

06.02.2008 - E�er Super Tuesday - hva nå, USA?Innledere: USA-ekspertene Dag Inge Fjeld og Jan Arild Snoen.

30.01.2008 - Gulag, Holocaust og norsk ungdomInnledere: Bernt Hagtvet, professor ved UiO, Vibeke Mohn Herberg, leder i Elevorganisasjonen, Aslak Sira Myhre, leder for Li�eraturhuset og tidligere leder for RV og Einar Kristian Steffenak, lektor ved Stange vgs. Gunnar Vogt i TNS Gallup presenterte undersøkelsen.

18.01.2008 - Er det riktig med kvotering?Innledere: Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen(Ap),administrerende direktør for Centrum för Rä�visa i Stockholm, Gunnar Strömmer, bystyrerepresentant for FrP i Oslo, Mazyar Keshvari og Ronald Craig fra Senter for menneskere�igheter (UiO).

10 Civita 2008/09

Oslo Freedom Forum

Oslo Freedom Forum

18.- 20. mai ble Oslo Freedom Forum (OFF) arrangert i Oslo. Noen av verdens fremste tenkere og menneskere�ighetsaktivister var samlet for å diskutere menneskere�ighetssituasjonen i verden og ære de som har risikert sine liv for friheten. Blant talerne var Elena Bonner, Vladimir Bukovsky, Palden Gyatso, Václav Havel, Harry Wu og Elie Wiesel.

Konferansen ble arrangert av amerikanske Human Rights Action Center og Human Rights Foundation, og Civita var den norske samarbeidspartneren. Forumet samlet tidligere statsledere, nobelprisvinnere, og kjente tidligere samvi�ighetsfanger. Alle hadde til felles at de utelukkende kjempet med ikke-voldelige metoder. Forumet samlet i tillegg kjente norske og internasjonale deltagere fra politikk, næringsliv og kultur.

Deltakerne kom fra Hviterussland, Tsjad, Kina, Cuba, Tsjekkia, Frankrike, Guatemala, Ungarn, Jordan, Litauen, Mauritania, Nicaragua, Nord-Korea, Pakistan, Romania, Russland, Saudi-Arabia, Sudan, Sverige, Tibet, Tyrkia, Storbritannia, USA, Venezuela, Vietnam og Norge. Menneskere�ighetene som universelle og ukrenkelige er under press fra organisasjoner, grupper og stater som vil relativisere dem i forhold til kultur og religion. OFF fokuserer på menneske-re�igheter som medfødte re�igheter; re�igheter du har i kra� av å være menneske, og slik de ble definert av opplysningstidens filosofer og slå� fast i FNs menneskere�ighetserklæring fra 1948.

Les mer om konferansen på www.oslofreedomforum.no

11Civita 2008/09

Oscarsborgseminaret 2008

Siden første seminar høsten 2004 har Oscarsborgseminaret vært en årlig to-dagers samling for ledende unge politikere og unge ledere i næringslivet. Gjennom et program med foredrag og gruppediskusjoner får deltagerne større innsikt i betydningen av liberal tenkning og reformer i retning av større individuell frihet og økt personlig ansvar. Seminaret er en unik møteplass for unge samfunnsinteresserte mennesker.

Siden starten har Oscarsborgseminaret bl.a. ta� opp emner som finanskrisen, utenrikspoli-tikk, ska� og moral, etikk og frihet, filosofi, marked og fa�igdomsbekjempelse, statens makt, statlig og privat eierskap, næringslivets samfunnsansvar (CSR) og frihandel.

Seminarets kombinasjon av teori og praktiske politiske problemstillinger får frem betydnin-gen av prinsipiell tenkning og idéer for politikken.

Den økende interessen for å delta viser at det er behov for slike arenaer. 36 personer fikk plass på seminaret høsten 2008.

Oscarsborgseminaret

12 Civita 2008/09

Civita-akademiet 2008

Civita-akademietPrinsipiell tenkning om politikk er mangelvare i Norge. Derfor startet Civita høsten 2007 et akademi i politisk filosofi. Høsten 2008 ble det arrangert for andre gang. Kurset var lagt opp med undervisning i fire samlinger for å gjøre det mulig å kombinere kurset med jobb eller studier.

Noen av Norges fremste tenkere innen feltet underviste. Samlingene fant sted i Civitas loka-ler i Akersgaten. Den siste av samlingene var ved Schäffergården i København, hvor deltagerne fikk oppleve forelesninger med blant annet Oxford-professor Stein Ringen, møter med partier i Folketinget og samling og foredrag med Cepos-Universitetet. Civita-akademiet ledes av prosjektleder Torkel Brekke.

13Civita 2008/09

En politisk reise - USA 2009

En politisk reise

En politisk reise til Washington DC og New York, 28. mars - 5.april

Civita arrangerte i uke 14 en studiereise til Washington DC og New York, bl.a. for å få større innsikt i finanskrisens årsaker og konsekvenser.

Med på reisen var en gruppe bestående av blant annet stortingsrepresentanter, journalister, akademikere, forskere og næringslivsrepresentanter.

I Washington DC ble det holdt møter med representanter og ledere fra følgende institusjoner og tankesmier: Brookings Institution, American Enterprise Institute, Center for American Progress, Cato Institute, Center for Strategic and International Studies (CSIS), PEW Research Center for the People & the Press, Georgetown University og den norske ambassaden.

I New York ble det holdt møter med bl.a. Columbia University, Council on Foreign Relations, The Federal Reserve - New York, Morgan Stanley, Clinton Foundation og den norske FN-delegasjonen.

14 Civita 2008/09

Fleslandseminaret 2009

Fleslandseminaret ble arrangert for andre gang i Bergen våren 2009. 35 deltakere fra vestlandet med bakgrunn fra næringsliv, akademia og politikk var samlet til helgeseminar i regi Civita.

Årets tema var utdanning, fri innvandring, finanskrisen, konkurranseutse�ing, totalitarisme, USA og Obama og utfordringer for norske bedri�er.

Fleslandseminaret

Studiegruppe i liberal økonomisk politikk

Studiegruppen samlet 20 interesserte deltakere til forelesninger og deba� om liberal økonomisk politikk. Her diskuterte man finanskrisen, dens årsaker og løsninger, samt økonomisk tenkning og teori gjennom de siste par hundre år. Kurset ble ledet av prosjektleder i Civita, Marius Gustavson.

Mises, Keynes, Friedman, Hayek, Smith

15Civita 2008/09

Publikasjoner

I perioden har Civita utgitt følgende publikasjoner:

Publikasjoner

LiberalismeRed. Lars Fr. H. SvendsenFormålet med denne antologien er å samle en rekke av de viktigste filosofiske teks-tene om politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen, for slik å presentere de tenk-erne som har lagt de viktigste premissene for det moderne liberale demokratiet og de tenkerne som viderefører diskusjonen i dag.

Migrasjon og frihetTorkel Brekke, Marius Doksheim, Erlend Sand og Torstein UlserødMigrasjon er en positiv kra� for Norge og mange andre land i verden. Likevel disku-terer man som regel utfordringer og negative sider ved innvandring. Civita ønsker en bedre deba� om disse spørsmålene,fordi vi tror at migrasjon vil fortse�e å være høyt på den politiske dagsorden. Samtidig må vi erkjenne at mange politikere og politiske partier kvier seg for å gjøre innvandring til et stort tema, blant annet fordi det ikke er en vinnersak blant velgerne. I boken ser vi på de positive sidene.

Finanskrisen: Markedssvikt eller styringssvikt?Marius Gustavson og Villeman VinjeFinanskrisen er ikke primært et resultat av at ”det uregulerte marked har sviktet”, slik mange hevder. Boligfinansieringsmarkedet i USA, som står sentralt i forståelsen av finanskrisen, er blant de mest regulerte markedene i verden. Civitas analyse viser at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle i forhold til utviklingen av finans-krisen.

Da mennesket skapte verdenJohan NorbergDenne boken er historien om velstandsutviklingen og dens viktige forutsetninger, et kampskri� mot den kontrolliver, misunnelse og frykt som truer friheten i dag. Med denne boken går Norberg re� inn i dagens aktuelle deba�er om markedsøkonomi, bedri�ers samfunnsansvar, miljø, lykke og konsum.

Bak lukkede dører? Eller i åpne rom?Hanne Marthe NarudProblemstillingene som reises i denne pamfle�en griper til roten av det norske demokra-tiet. Hva betyr nominasjonsprosessene for folkestyret? Hvilke hensyn må veies mot hverandre ved eventuelle omlegginger av nominasjonsprosedyrene? Hvordan kan vi stimulere til økt politisk deltakelse og påvirkning?

16 Civita 2008/09

Publikasjoner

Tre essays om LiberalismeØystein Sørensen, Lars Fr. H. Svendsen og Lars Peder NordbakkenDenne pamfle�en inneholder tre essays om liberalismen. Til sammen presenterer de den liberale tradisjonen, sentrale tenkere og skoleretninger og liberalismens historiske rolle.

Konkurransepolitikk under en rødgrønn regjeringNils Ola WidmeHvorfor er konkurransepolitikken viktig? Hvilken rolle spiller ski�ende regjering-er? Hvilke interesser gjør seg gjeldende? Er området for konkurransepolitikken for snevert? De�e er spørsmål Widme ser nærmere på i denne analysen av de siste årenes konkurransepolitikk.

Storebror dreper! Om totalitarismeBård LarsenDe verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begå� i forrige århundre, av drømmere og idealister. Det er ikke nødvendigvis slik at alle idealer og drømmer er gode eller positive. De�e er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere.

Tre essays om KonservatismeLars Roar Langslet, Henrik Syse og Torbjørn Røe IsaksenDenne pamfle�en inneholder tre essays om konservatismen. Til sammen presen-terer de de konservative ideene, sentrale tenkere og skoleretninger og ikke minst konservatismens historiske rolle.

Dersom klima var førsteprioritet Jan Arild SnoenI denne pamfle�en presenteres flere forhold og tiltak som kan gi en miljøgevinst, men som også er bra for offentlige finanser, samfunnsøkonomien og velferden. (pdf-utgave på www.civita.no)

17Civita 2008/09

Publikasjoner

TIDLIGERE UTGIVELSER:

Moraldannende kretsløp - Stat, samfunn og sivilt engasjement Boken handler om hva som skjer med de sivile tradisjonene i møtet med det moderne samfunnet og det sosialdemokratiske velferdsregimet. Av Håkon Lorentzen.

2008 IPRI Report Rapporten fra Property Rights Alliance utgis i et samarbeid mellom 38 tankesmier over hele verden, herunder bl. a. Civita.

Ungdomspartiene om næringslivets samfunnsansvarBegrenser næringslivets ansvar seg til å skape merverdi for eierne, skape arbeidsplasser og ska�einn-tekter for det offentlige, eller bør næringslivet tillegges et større ansvar? Synet på næringslivets sam-funnsansvar er delt i ungdomspartiene.

Region søker oppgaverProfessorene Jørn Ra�sø og Rune Sørensen analyserer regionalreformen. Er reformen tilstrekkelig beg-runnet, og vil den bedre kvaliteten på demokratiet, spør professorene i denne ”motmeldingen”.

2007 IPRI Report Den første og mest omfa�ende komparative studie av privat eiendomsre�. Rapporten fra Property Rights Alliance utgis i et samarbeid mellom 38 tankesmier over hele verden, bl.a. Civita.

Kampen om kunnskapsskolen Hva skjedde med skolepolitikken under Bondevik II-regjeringen? Hvilke slag ble utkjempet og hva førte frem til Kunnskapslø�et? Hva er de sentrale utdanningspolitiske utfordringer i vår tid? De�e er sentrale temaer i boken. Av Helge Ole Bergesen.

Jordbrukspolitikken – moden for reform? En kritisk analyse og skisse til reformer for et livskra�ig norsk landbruk. Av professor Norman Aanes-land (UMB) og forsker Olaf Holm.

Det overadministrerte NorgeTre reformer for en alternativ kurs for å nå målet om mer effektivt demokrati med større politisk legitim-itet. Av Øyvind Såtvedt.

Muligheter for alle En innføringsbok i betydningen av økonomisk vekst, fri økonomi og entreprenørskap. Om grunnleggende veivalg for økt verdiskaping i Norge. Av Lars Peder Nordbakken.

Retorikk og realiteter Boken tar opp menneskere�ighetenes plass i samfunnsdeba�en. Har det gå� inflasjon i begrepet, og hva er egentlig en riktig forståelse av menneskere�ighetene? Av Marius Emberland.

Fra almisser til verdighet? Mikrokredi� – bank for fa�ige Boken beskriver en type effektiv bistand som fremmer personlig ansvar, privat initiativ og verdiskaping. Boken har et eget forord av fredsprisvinner Muhammad Yunus, Grameen Bank. Av Guri C. Wiggen.

Hayek – hans betydning for politisk og økonomisk tenkning En innføringsbok i livet og arbeidene til 1900-tallets mest innflytelsesrike liberale tenker. Av Eamonn Butler.

18 Civita 2008/09

Europas stille revolusjon Om Europa femten år e�er murens fall. Av Nils Morten Udgaard.

Frihet – samtalen fortse�er Deba�bok om utfordringene vi står overfor når de klassiske begrunnelsene for frihet skal forsvares og formuleres for en ny tid. Av Dag Ekelberg og Maria Ludvigsson (red.)

Åpen verden – forsvar for globaliseringenØvrige bidragsytere i boken er Paul Chaffey, Nils Pe�er Gleditsch, F. Mikael Sandstrøm, Henrik Syse og Håvard Hegre. Av Jan Arild Snoen (red.)

Commanding Heights (DVD) Fjernsynsserien er basert på boken ved samme navn av Daniel Yergin og William Cran. Filmen handler om globale verdensøkonomiens historie fra første verdenskrig og frem til i dag. Tekstet til norsk av Civita.

Kina mot vestlig demokrati? Civita-rapport om utviklingen og vilkårene for demokrati og menneskere�igheter i Kina. Av Helene Løken.

Pensjonsreform for neste generasjonCivita-rapport som skisserer tre modeller for et bærekra�ig penssjonssystem som i ulik utstrekning inkluderer privat pensjonssparing. Av Jan Arild Snoen.

Friskole – en fri skole? Civita-rapport om betydningen av motivene for friskoleloven og i hvilken grad disse ivaretas i loven. Av Birgi�e Jordahl Lisland.

Forvaltning i de lukkede romCivita-rapport om betydningen av offentlighet i forvaltningen. En kritisk analyse av offentlighetsloven. Av Hans Christian Erlandsen.

Like re�igheter er alltid re� Civita-rapport om kvotering. En kritisk analyse av argumentene for kjønnskvotering. Av Maria Ludvigsson.

Den liberale stat – et ideal Skisse til et liberalt reformprogram. Av Egil Bakke.

Jeg, en blyant Et verdensberømt essay om betydningen av fri økonomi eksemplifisert ved en blyant. Av Leonard E. Read, oversa� av Anders Vollen.

Skal alle få forsøke seg? ”Bekymringsmelding” om situasjonen for høyere utdanning i Norge. Kreves det for lite, spør matema-tikkprofessor Kai. A. Olsen i de�e essayet.

Globalisering og demokratiOm sammenhengen mellom økonomisk globalisering og demokratiutvikling. Av Tore Wikan.

Store planer – sørgelige resultater Essayet skisserer hovedtrekkene i en politisk ”retre�” fra markedet for å fremme økt vekst. Av Egil Bakke.

Publikasjoner

19Civita 2008/09

Civita-notatet kan være et bidrag til en verdideba�, en analyse, forslag til ny politikk – eller en beskrivelse av aktuelle samfunnsforhold.

HITTIL I 2009:

Nr.9 2009: Kan handel med mat redusere fa�igdom?Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder besky�else av landbruket. Samtidig har mange av da-gens fa�ige land har si� konkurransefortrinn i produksjon og eksport av mat. Kan økt handel med mat bidra til å redusere fa�igdommen og sulten i verden? Tidligere kjente argumenter for proteksjonisme i innledende faser av et lands utvikling har igjen kommet opp i deba�en. I de�e notatet vurderes noen av argumentene for besky�else av landbruket. Det presenteres også en bedre strategi for utvikling, fa�ig-domsbekjempelse og matsikkerhet for verdens fa�ige: handel.

Nr. 8 2009: Staten og finanskrisen Politikere sier at vi må ha strengere reguleringer for å unngå en gjentagelse av finanskrisen. Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har se� det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen? De�e avslører en ubehagelig sannhet: Statsinngrep for å løse tidligere kriser har faktisk bidra� til å berede grunnen for den neste krisen. I de�e notatet presenterer idéhistoriker og forfa�er Johan Norberg historien om utilsiktede og uforutse�e virkninger av statlige inngrep i markedet.

Nr. 7 2009: Hvilke regjeringsalternativer gir velgergevinst? Hvordan påvirker klare regjeringsalternativer partienes oppslutning ved valg? Lønner det seg for par-tiene å annonsere klart og tydelig før valgkampen hvem de ønsker å regjere sammen med – en såkalt førvalgskoalisjon – eller er det fordelaktig for dem å holde regjeringsspørsmålet åpent til velgerne har sagt si�?

Nr. 6 2009: Flat ska� og økonomisk vekst Ska� kan være enkelt eller komplisert. For de fleste OECD-land er det kompliserte ska�esystemer som råder grunnen. Slik behøver det ikke være. Prinsippet om likhet for loven bør begynne å gjelde også i ska�elovgivningen. En y�erligere gevinst fra likebehandling av ska�ebetalerne er økt økonomisk vekst – i gjennomsni� er potensialet over ni prosent for OECD-landene. Flat ska� kan, gjennom bedre insentiv-er og reduserte kostnader, redusere dybden og varigheten på den nåværende globale økonomiske krisen.

Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse Ytringsfrihetens kjerne er at man skal ha frihet til å offentliggjøre ytringer. Men det har aldri eksistert – og vil neppe noensinne eksistere – et samfunn hvor ytringsfriheten er absolu�. Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutse�er derfor at friheten har visse grenser. De�e notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.

Civita-notatet

Civita-notater

20 Civita 2008/09

Nr. 4 2009: IPRI 2009: Norge på topp i vern av eiendomsre� Norge ligger helt i toppen når det gjelder vern av eiendomsre�. De�e kommer fram i den internasjonale eiendomsre�sindeksen for 2009, utarbeidet av Property Rights Alliance (PRA).

Nr. 3 2009: Boligkrisen - Norges plass i det globale boligkrakket I Norge har lav rente under en langvarig konjunkturoppgang ført til betydelig optimisme og vekst i bolig-markedet. Denne veksten har vært lånefinansiert, skriver professor ved NHH, Ola Gry�en.

Nr. 2 2009: Tvang i psykiatrien - moralfilosofiske perspektiver I Norge brukes svært mye tvang i psykiatrien sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Det synes klart at mye av tvangsbruken må beskrives som etisk problematisk, fordi den i så stor utstrekn-ing er i strid med respekt for menneskers autonomi. Bruk av mer tvang enn strengt nødvendig er å frata pasienten ansvar for seg selv, og er slik se� i strid med selve målet for behandlingen. De�e notatet tar for seg de moralfilosofiske perspektivene ved tvang i psykiatrien.

Nr. 1 2009: Meningsmåling: Finanskrisen påvirker ikke synet på privat sektor I følge en ny meningsmåling Civita har få� utført, har finanskrisen i liten grad påvirket befolkningens syn på offentlig versus privat sektor. Folk tror ikke det er mer umoral i privat enn i offentlig sektor, og hvis de kan velge, foretrekker et flertall å jobbe i privat sektor. Samtidig er et stort flertall for friheten til å velge mellom offentlige og private velferdstilbydere.

CIVITA-NOTATET 2008:

Nr. 14 2008: En liberal kulturpolitikk Har «alt» bli� kultur i Norge? Er trangen til å få plass på statsbudsje�et et sykdomstegn, som utslag av en for ekspansiv statlig kulturambisjon? Har vi behov for et «innsnevret kulturbegrep», der det som ikke skal være det offentliges ansvar, blir mer tydelig? I de�e notatet gjøres det rede for hvordan man kan legge til re�e for at kulturlivet blir en autonom bestanddel i sivilsamfunnet, og for at sivilsamfunnet i større grad skal kunne ta ansvar for kulturlivet.

Nr. 13 2008: Finanskrisen - USAs feilslå�e boligpolitikk Mange i Norge har hevdet at USA har vært helt uregulert, og at finanskrisen er ”det endelige bevis på hvor ille det kan gå om man overlater markeder til seg selv”. Faktisk er det slik at den amerikanske øk-onomien på mange områder er mer regulert og mindre liberal enn den norske. Finanskrisen har i stor grad si� utspring i den mest regulerte delen av det amerikanske finansmarkedet, nemlig boligfinansier-ingsmarkedet. De�e notatet tar for seg viktige aspekter ved utviklingen i USA på 1990- og 2000-tallet.

Nr. 12 2008: Finanskrisen: Hvorfor finansnæringen er viktig og finanspakkene riktig Hva er finansnæringen og hvordan skaper den verdier? Er det nok kapitaltilgang for næringslivet, og hva koster egentlig de statlige redningspakkene? De�e notatet begrunner hvorfor en velfungerende finans-næring er viktig, og en nødvendighet for avanserte økonomier, og hvorfor det er riktig av myndighetene, når situasjonen er som den er, å tre stø�ende til for å sikre at næringen fungerer.

Nr. 11 2008: Barack Obama Kan man plassere Obama inn i en norsk politisk sammenheng, eller er det for mange forskjeller mellom norsk og amerikansk politikk? Det politiske tyngdepunktet i USA ligger langt til høyre for Norges, særlig når det gjelder synet på statens rolle i økonomien. Er Obama virkelig en rødgrønn politiker, slik flere på venstresiden ønsker at han er, eller vil han alltid ligge langt til høyre for all norsk politikk? I de�e notatet ser vi på Obamas program og standpunkter i lys av norsk politikk.

Nr.10 2008: Hva går ska�ekronene til? Hva bruker egentlig staten dine ska�ekroner på? Og hvor mye av de totale inntektene tilsvarer inn-tektsska�en? Visste du at det går 15 ganger mer til å betale for at folk er sykemeldte og uføre enn det brukes på politi eller kultur? Eller at en som tjener en million kroner, tjener 10 ganger så mye som en som tjener 100.000 kroner, men betaler 26 ganger så mye i ska�? De�e notatet presenterer en oversikt over fordelingen av offentlige bevilgninger i 2007 og hvor stor andel av ska�en som går til de ulike områdene.

Civita-notatet

21Civita 2008/09

Nr.9 2008: Økonomisk frihet i Norge Tall viser at Norge er mer markedsliberalt enn mange kanskje tror og rangeres høyt på de fleste om-råder. Det er to viktige unntak: arbeidsmarked og handelsbarrierer. Hvert år presenterer den kanadiske tankesmien Fraser Institute rapporten Economic Freedom of the World, som rangerer 141 land e�er hvor markedsliberale de er. De�e Civita-notatet presenterer tall fra denne rapporten, og sammenligner Norge med Sverige, Danmark, Finland, USA og Storbritannia – og med verdensgjennomsni�et.

Nr.8 2008: Argumenter for en liberal friskolelov Friskoler kan lede til bedre skoleresultater for alle, uten å skape større forskjeller. Det har de svenske og britiske sosialdemokratene forstå�. De�e notatet forklarer hva som skiller privatskoler og friskoler og presenterer argumentene for en liberal friskolelov.

Nr.7 2008: Hva er fa�igdom? I de�e notatet forklares og problematiseres begrepet fa�igdom. Hvor hensiktsmessige er de mest brukte definisjonene? Hva er forskjellen på å være fa�ig i Norge og å være fa�ig i verden? Prosjektleder i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, viser at en ny forståelse av fa�igdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.

Nr.6 2008: Ska�ele�er virker Ska�ele�elser fører til økt arbeidsinnsats, økonomisk vekst og offentlige inntekter. Ny forskning fra SSB gir sterk stø�e til denne dynamiske effekten. Civita har gjennomført en undersøkelse i samarbeid med TNS Gallup som viser at halvparten av de spurte tror på den vekstskapende effekten av ska�ele�er. De�e notatet presenterer resultatene fra denne undersøkelsen.

Nr.5 2008: Hvor du står avhenger av hvor du si�er Hvilke politiske følger kan vi forvente av endringen i velgernes sektortilhørighet? Hva betyr det for velgernes preferanser og partienes strategier at flere nå er ansa� i offentlig sektor? Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og medlem av Civitas fagråd, Øystein Thøgersen og stipendiat Karl Ove Aarbu, har analysert utviklingen.

Nr.4 2008: Integrering av innvandrere - et liberalt perspektiv Fra et liberalt perspektiv bør en vurdering av integrering av innvandrere i Norge ta utgangspunkt i grad av sysselse�ing og deltagelse i utdanning. Hva bør vi mene med integrering, og hvordan har integrerin-gen fungert i Norge?

Nr.3 2008: EUs datalagringsdirektiv I de�e notatet gir Civita en kort innføring i bakgrunn og formål for EUs datalagringsdirektiv, direktivets betydning for Norge og hovedsynspunkter fra deba�en.

Nr.2 2008: Kunnskap om og holdninger til kommunismen og nazismen Civita har gjennomført en undersøkelse om unge menneskers kunnskap om og holdninger til kommunismen og nazismen. I de�e notatet presenteres resultatene av undersøkelsen, som ble gjennomført i november 2007.

Nr.1 2008: Betydningen av økonomisk frihet I de�e notatet ser vi nærmere på de faktiske følgene av globaliseringen og minner om hvilke betydelige fremskri� globaliseringen har bidra� til i store deler av verden. Notatet er en kort gjennomgang av målbare størrelser som er av betydning for menneskers livskvalitet. På helt sentrale områder forsøker vi å vise em-piriske sammenhenger som bør ligge til grunn for en deba� om globaliseringens fordeler og ulemper.

Civita-notatet

22 Civita 2008/09

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid

Civita samarbeider med en rekke tankesmier, herunder blant annet disse:

NORDEN:

Timbro Svensk liberal tankesmie som har eksistert i over 30 år. Timbro er en av de eldste og største liberale tankesmiene i Europa.

CeposDansk liberal tankesmie sti�et i 2005.

EvaFinsk liberal tankesmie sti�et i 1974.

UTENOM NORDEN:Atlas Economic Research Foundation Amerikansk stø�eorganisasjon for liberale tankesmier over hele verden, etablert i 1981.

Cato InstituteDen ledende liberale tankesmien i USA, basert i Washington D.C.

Property Rights Alliance Amerikansk tankesmie som sammen med bl.a. Civita utgir den årlige indeksen om privat eiendomsre� i verden (IPRI)

Fraser Institute Canadiske Fraser Institute utgir hvert år indeksen Economic Freedom of the World i samar-beid med en rekke tankesmier, herunder Civita.

Center for Strategic and International Studies (CSIS)Ledende amerikansk tankesmie for strategi – og sikkerhetspolitikk.

Heritage FoundationDen ledende konservative tankesmien i USA, basert i Washington D.C.

Stockholm NetworkLondon-basert tankesmie og paraplyorganisasjon for 140 tankesmier i hele Europa, herunder Civita.

23Civita 2008/09

Synlighet i media og deltakelse i den daglige samfunnsdeba�en er viktig for Civita. Vi skriver selv, men det skrives også stadig mer om Civita:

”Det har jo en god stund vært en prekær mangel på høyresidetenkere i norsk offentlighet. Nå skjer det ting rundt en tankesmie som Civita og et tidsskri� som Minerva, som har få� ny� liv, og det trenger sannelig norsk offentlighet”. -Knut Olav Åmås, kultur- og deba�redaktør i A�enposten

Civita i mediene

Civita i mediene

“Politiske partier har bli� e�erdiltere, den politiske agendaen se�es av Civita-frokoster og dialogmøter på Li�eraturhuset”. - Åshild Mathisen, kommentator i Dagens Næringsliv

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

2005 2006 2007 2008

24 Civita 2008/09

www.civita.no

I perioden 1.1.2009 - 1.6.2009 har websiden www.civita.no ha� gjennomsni�lig 660 be-søkende og ca. 5270 sidevisninger per dag. De�e vil si at hver besøkende er inne på ca. 7 sider på www.civita.no.

www.civita.no

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09

Gjennomsnittlig antall daglig besøk på www.civita.no

500

550

600

650

700

750

800

jan.09 apr.09

25Civita 2008/09

Menneskene

Menneskene i 2008/09

Torkel Brekke prosjektleder

Lars Fr. H. Svendsen prosjektleder

Anders Vollenprosjektkoordinator

Marius Gustavson prosjektleder

Marius Doksheimrådgiver

Kristin Clemet leder

Dag Ekelberg nestleder (til 1/12-08)

Therese Thomassenkommunikasjonsrådgiver

Kirsten V. Sogge prosjektleder

Villeman Vinjesamfunnsøkonom

Kristian Kjøllesdalpraktikant 08/09

Erlend Sandrådgiver (vinter 09)

Nicolai Strøm-Olsenpraktikant

Eirik Løkkeprosjektmedarbeider

Administrasjonen i Civita har i 2008/09 bestå� av ca. 7 årsverk tilsammen. Alle våre prosjektledere, prosjektmedarbeidere og praktikanter jobber deltid i Civita.

Hallstein Bjerckenestleder (fra 1/2-09)

Ulla C. Fjeldstad prosjektleder

Mathilde Fasting-prosjektleder

Eirik Vatnøypraktikant (vår 09)

Ulrik Tetzschnerpraktikant (vår 09)

Peder Edvardsenpraktikant (vår 09)

Kristin Langelandpraktikant (høst 08)

26 Civita 2008/09

Styret

Styret 2008/09Halvor Stenstadvold er styreleder i Civita. Han har inneha� en lang rekke ledende stillinger og tillitsverv i næringslivet og i det offentlige. Han har tidligere vært administrerende direktør i Orkla ASA, statssekretær i Forbruker– og administrasjonsdepartementet og ordfører i Bærum. Stenstadvold er magister i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Johan H. Andresen jr. er nestleder i styret. Han er til daglig konsernsjef og eier i investerings- og eierselskapet Ferd. I tillegg innehar han en rekke verv i selska-per som Storebrand, Orkla, og Ungt Entreprenørskap Oslo. Andresen har en BA fra Dartmouth College, USA og MBA fra Ro�erdam School of Management, Holland.

Harriet E. Berg er styremedlem i Civita. Hun har vært direktør for Telenors Brussel-kontor, og har tidligere bl.a. vært statssekretær i Nærings- og handels-departementet, og arbeidet i Utenriksdepartementet. Berg har en master i inter-nasjonal politikk fra Columbia University i USA og er Cand. mag. fra Univer-sitetet i Oslo.

Pe�er H. Brubakk er styremedlem i Civita. Brubakk er næringspolitisk direktør i NHO. Han har vært i NHO siden slu�en av 1993 hvor han bl.a. har arbei-det med småbedri�spolitikk, offentlig sektor og politisk kontaktarbeid. I 2005 overtok han stillingen som direktør for NHOs næringspolitikk e�er seks år som kommunikasjonsdirektør. Brubakk er også styreleder i Transportbrukernes Fellesorganisasjon og reserveoffiser med mange års tjeneste i Heimevernet.

Sturla Henriksen er styremedlem i Civita. Henriksen er administrerende direk-tør i Norges Rederiforbund og har bred erfaring både internasjonalt og i Norge. Han har i en rekke år arbeidet som rådgiver for toppledergrupper i privat og offentlig sektor. Han er tidliger Senior Manager i Accenture, og har blant annet arbeidet i Context Consulting, EU-kommisjonen, EFTA, Finansdepartementet og Statistisk Sentralbyrå. Han har sin utdanning fra Universitetet i Oslo, BI, Forsvarets Høgskole og INSEAD.Jens Ulltveit-Moe er styremedlem i Civita. Han er til daglig konsernsjef, og eier av Umoe AS sammen med sin familie. Han har utdannelse fra Norges Handelshøyskole, og en master i international affairs fra Colombia University. I 1984 grunnla han selskapet som i dag er Umoe AS. Tidligere har han både vært president i NHO og i Norges Rederiforbund.

Westye Høegh er møtende varamedlem i Civitas styre. Høegh er norsk skips-reder og styreformann i Leif Høegh & Co fra 1984. Han var president i Norges Rederiforbund 1994–95, og har i tillegg ha� en rekke verv i blant annet European Community Shipowners” Association, Norsk Hydro og DNV. Høegh er utdannet jurist fra UiO med en MBA fra Wharton School, University of Pennsylvania.

Vararepresentanter:Odd Gleditsch d. y. (Jotun AS), Elsbeth Tronstad (NHO)

27Civita 2008/09

FagrådetLars Peder Nordbakken (fagrådsleder), eier og daglig leder av Nordbakken Consulting Georg Apenes, direktør for Datatilsynet Egil Bakke, tidligere konkurransedirektør Carl Bildt (Carl Bildt deltar ikke i Civitas arbeid eller i fagrådets møter i den tiden han er medlem av Sveriges regjering).

Paul Chaffey, adm. dir. i Abelia Kirsti Koch Christensen, tidligere rektor ved UiBEllen Christine Christiansen, fylkesdirektør i NAV Akershus Bernt Johan Collet, styreleder i Cepos Dag Ekelberg, Director Governmental Relations i Telenor ASAMarius Emberland, førsteamanuensis i re�svitenskap, UiONils-Henrik M. von der Fehr, professor i samfunnsøkonomi ved UiOJan Grund, rektor ved Høgskolen i Akershus (HiAk) Eilert Hanoa, adm. dir. i Mamut ASAIngeborg Moræus Hanssen, styreleder i Seniorne� og medlem av PFUErling Kagge, forlagsdirektør i Kagge Forlag Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand PJ Anders Linder, politisk sjefsredaktør i Svenska Dagbladet Kristin Skogen Lund, adm. dir. i A�enpostenAnne Birgi�e Lundholt, tidligere dansk statsråd, bedri�sleder og senior rådgiver i KreabVibeke Hammer Madsen, adm. dir. i HSHJanne Haaland Matlary, professor ved UiOEgil Myklebust, tidligere generaldirektør i Norsk HydroOle Norrback, tidligere finsk statsråd og ambassadør til NorgeMauricio Rojas, tidligere Timbro og RiksdagsrepresentantPål Atle Skjervengen, adm. dir. i Fondberg Torild Skogsholm, adm. dir. i Oslo Sporvognsdri�Anne Kathrine Slungård, markedsdirektør i Entra EiendomHenrik Syse, seniorforsker ved Institu� for fredsforskning (PRIO) Øystein Sørensen, professor ved UiOTor Mikkel Wara, kommunikasjonsrådgiver i WARA consulting

Fagrådet

28 Civita 2008/09

Aksjonærer og bidragsytere

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)Norges RederiforbundSti�elsen Liberalt Forskningsinstitu� (LIFO)Ferd Holding ASUmoe Industri ASJotun ASLeif Høegh & Co ASALeif Høeghs Sti�elseWilh. Wilhelmsen ASAR.S. Platou Shipbrokers ASO.N.S. Invest A/SKistefos ASA. Whilhelmsen Management ASLøvenskiold-Vækerø ASAS Agra IndustrierHandels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)Dyvi ASB. Friele & Sønner ASCanica ASAnthon B Nilsen ASEiendomsspar ASImmobilitare ASHenley AS Klaveness Corporate Services ASSundt ASNHST Media Group ASLorentzen Empreendimentos S.A.

Aksjonærer og bidragsytere i 2008/09Titlis AS Arne Blystad ASDatum ASDag Dvergsten AS Nikita Gruppen ASMustad Industrier ASSjølyst Utvikling ASPareto ASBertel O. Steen Bil ASLetron ASNorte Development Corporation ASABG Sundal Collier ASASandén ASSEB Enskilda ASAFondberg ASFri� OrdFondet for Dansk-norsk samarbeid

Civita2008/09