RAPPORT

TIL KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

OM VIRKEMIDDELBRUKEN OVERKAP. 551 POST 60 OG 61

2012

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Vedlegg: - Rapportering fra Innovasjon Norge Sør-Trøndelag

ÅRSRAPPORT REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER I SØR-TRØNDELAG 2012

A. Bruken av midlene fra KRD ift. utfordringer, mål og strategier i fylketDen samlede innsatsen innenfor virksomhetsområdet regional utvikling skjer innenfor rammen avFelles Fylkesplan 2009-12 "Kreative Trøndelag —her alt e mulig- uansett". I plandokumentet er detdefinert i alt 7 innsatsområder og 9 mål knyttet opp mot disse. Både innsatsområder og mål er avstemtmot den nasjonale målstruktur for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under 13.50.

I Sør-Trøndelag benyttes de regionale utviklingsmidlene fra KRD sammen med andre midler medtilsvarende formål og forvaltes under samme regime.

Tilskudds iver/-kilde:

1. Klima 2. Ene 1 3. Arbeidskraft 4. FoU 5. Bruk naturressurs 6. Kommunikas'on 7. Attraktivitet

Regionale utviklingsmidler 265 000 1 580000 395000 12 725 000 4 850 OCO 2 145 000 16 729 000

Blityst-pro rammet

809 000

3 200 000

K sten er klar

675 000 80 OCO

1 447 500

Inte rre IVA

375000 40000 2 178430

1000 000 5 597 999

Marint utviklin sfond

1 207 000

Samlet innsats 2012 265 000 1 955 000 1 919 000 14 983 430 6 057 000 3 145 000 26 974499

I tillegg kommer midler disponert av Innovasjon Norge, kommunale/regionale næringsfond og «RDA»-midler som ikke er fordelt i forhold til innsatsområdene.

Bruken av midler innenfor innsatsområdene avspeiler de prioriteringer som er gjort. Det er imidlertidsummen av kapital- og arbeidsinnsats som utgjør Sør-Trøndelag fylkeskommunes satsing på regionalutvikling. I 2012 ble det bevilget til sammen kr 102.824.000,- som regionale utviklingsmidler i Sør-Trøndelag. Av dette utgjør tilskudd finansiert med midler fra KRD kr 87.743.000,-. Vi viser til egentallrapportering til KRD, Rapp 13.50 pr. 01.02.2013 for nærmere detaljer

UtfordringerSør-Trøndelag er inne i en vekstperiode både med hensyn til befolkningsutvikling ogverdiskaping/næringsutvikling. Fylket har også et godt utgangspunkt for framtidig vekst, med enbefolkningssammensetning som gir naturlig befolkningsvekst, samtidig som fylket er attraktivt sombosted. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene og det er Trondheimsregionen som erden store vekstmotoren. Det er gjennom flere undersøkelser slått fast at regionens store komparativefortrinn er kunnskaps- og forskningsmiljøet, med NTNU og SINTEF som de største aktørene.Utfordringen er å utnytte dette på en optimal måte for å fremme ønsket næringsutvikling og nyearbeidsplasser. Det ble i 2012 utarbeidet en egen regional FoU-strategi for perioden 2012-15.

Deler av kysten har også en meget positiv utvikling, i første rekke pga. veksten i oppdrettsnæringen.Her må også nevnes etableringen av den nye kampflybasen på Ørland som representerer storeutfordringer, men også store muligheter for sysselsetting, næringsutvikling og kobling mot FoU-miljøene i Trondheim. Mange av de mindre kommunene og deler av innlandskommunene oppleverimidlertid befolkningsnedgang og har økende utfordringer mht. jobbmuligheter, utdanningstilbud ogkulturtilbud. Å sikre tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er for øvrig en sentral utfordring for mangebransjer i fylket, og rekruttering og arbeidskraftmobilisering er derfor prioriterte områder.

HovedmålFylkesplanen tar utgangspunkt i regionens spesielle fortrinn innen:a) teknologi, forskning og utdanning, b) kulturutfoldelse og opplevelser c) naturressurser ogmatsatsinger. Flg. mål er vedtatt:

Redusere utslippene av klimagasser i Tr.lag med 30% innen 2020 sammenlignet med 1991Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging formiljøvennlige virksomheter og levemåterUtvikle Tr.lags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utviklingDekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang siktStyrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i TrøndelagEn økt bærekraftig produksjon av matTrøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for en konkurransedyktig, balansert og bærekraftigutbyggings- og bosettingsmønsterMiljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjonerTrøndelag er attraktivt - for alle

Fylkeskommunens strategiplan 2012-15 gir rammen for den operative innsatsen for å nå målene iFelles Fylkesplan. I Strategiplanen inngår årsbudsjett for virksomhetsområdet, inndelt etter strukturen iFelles Fylkesplan , jfr. tabellen over. Fra 2013 vil Regional handlingsplan for innovasjon ogverdiskaping være førende, i tillegg til de prioriteringer som fremgår av vedtatt Regional planstrategi.

Kvinner, unge og innvandrere er spesielle rnalgrupper innenfor den nasjonale målstrukturen. Denasjonale føringer for innsats overfor disse gruppene blir vektlagt ift. bruken av midler, men STFK harf.eks. ingen egen kvinnesatsing. Satsingen på de spesielle målgruppene er i størst mulig grad integrerti den ordinære virkemiddelbruken. Av enkeltprosjekter i 2012 kan nevnes bidrag til toKvinnovasjonsprosjekter, Ungdomsfond og tilbudet Plænti - Kulturkortordning for ungdom.

Innenfor de prioriterte innsatsområdene er det opprettet flere konkrete partnerskap. Dette er ihovedsak etablerte, velfungerende partnerskap innenfor de prioriterte bransjene. Det nyestepartnerskapet er det overordnede regionale partnerskapet. Det regionale partnerskapet fungerer somstyringsgruppe for Regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping. Partnerskapet bestårav flg. organisasjoner/aktører: Regionrådene i Sør-Trøndelag, NHO Trøndelag, LO, NAV Sør-Trøndelag, Norges Forskningsråd, NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, SIVA, Fiskeridirektoratet,Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune.Fylkeskommunen har lederskap og sekretariat.

B. Hvordan er mål og resultater oppnådd gjennom bruk av regionale utviklingsmidler?Nedenfor følger en kort beskrivelse av aktivitetsnivå og resultater innenfor de ulike innsatsområdene,samt noen sentrale prosjekter som trekkes frem som eksempler. Det oppleves imidlertid somvanskelig å fastslå konkret måloppnåelse, både ut fra langsiktigheten i prosjektene og det faktum atdet alltid er usikkerhet i forhold til årsakssammenheng for hvorfor den registrerte utviklingen harskjedd. For nærmere detaljer vises til tallrapporteringen fra STFK og egne rapporter fra programmerog aktører som rapporterer direkte til KRD.

B.1 Egen innsats rettet inn mot innsatsområdene i Felles FylkesplanInnsatsområde 1: Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag:Grønt flagg i Sør-Trøndelag er et 3-årlig prosjekt (2012-14) som arbeider med å øke antall sertifiserteskoler og barnehager. Det holdningsskapende arbeidet vil føre til at lærere, barnehagepersonell,elever og foreldre får et personlig forhold til arbeid med klima og energi. Langsiktig arbeid, på lik linjemed ande typer klimatiltak, som det er vanskelig å måle effekten av på kort sikt.

Innsatsområde 2: Energiproduksjon og -anvendelseFornybar Energi. FME-prosjektet (Forskningssenter for miljøvennlig energi) CenSES er et virtueltforskningssenter som legger vekt på studier og beslutningstøtte som fremmer et nytt bærekraftigenergisystem. STFK støtter og deltar i CenSES. Deltakelse brukes til å styrke koblingene mellomtrøndersk næringsliv/offentlig virksomhet og F&U institusjoner, og gir mulighet tif å påvirke hvaCenSES skal fokusere på og dermed sikre relevans til lokale problemstillinger. Deltakelsen har etflerårig perspektiv, men i 2012 ble nettsiden «ungenergi.no» etablert, hvor ungdom skal formidleenergikunnskap til ungdom. Fornybar energi er et område der det er stor aktivitet og mange prosjekter,også med støtte fra STFK.

Olje og gass. Det har vært en sterk utvikling i regionens petroleumsrelaterte leverandørindustri desiste årene. I Trøndelag sysselsetter bransjen om lag 8000 personer i om lag 140 bedrifter med ensamlet omsetning på ca. 13 mrd. Flere store internasjonale aktører har i løpet av de siste to åreneetablert seg i Trondheim. Målsettingen for fylkeskommunens arbeid innen olje og gass er ågjennomføre tiltak som skaper størst mulige ringvirkninger av petroleumsvirksomheten for landsdelen.Dette gjøres bl.a. gjennom politisk påvirkning, nettverksbygging og leverandørutviklingstiltak.

Innsatsområde 3: Arbeidskraft - demografiske og samfunnsmessige utfordringerSør-Trøndelag fylkeskommune bevilget støtte til prosjektet Global Future, kull Il i 2011/2012. Allesøkere er utlendinger som har høyere utdannelse. De fleste er i jobb og snakker også norsk. NHO hartatt inn en gruppe på 30 personer som har gjennomført prosjektet. Kull I hadde meget gode resultatermålt ett år etter avslutning, og ut fra foreløpige rapporter forventes det også gode resultater fra kull

Det har tidligere år vært få prosjekter innen dette arbeidsområdet, men med de utfordringene vi nåopplever i forhold til mangel på kompetent arbeidskraft forventes det langt større fokus på dette. Det

har blitt gitt støtte til prosjektet «Arbeidskraftmobilisering» som er et Bolyst-prosjekt (KRD)117distriktskommuner innenfor utvalgte målgrupper. Prosjektet er 3-årig og helt i startgropen.

Innsatsområde 4: Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringslivDet er en prioritert satsing å støtte opp om å utvikle næringsklynger. Et sentralt prosjekt er NCEInstrumentering som har vært støttet over flere år. 2012 ble et godt år for NCEI. Klyngen vokste til 36medlemmer, flere nye prosjekter ble etablert og klyngen gjorde offensive fremstøt motoffshoremarkedet i Brasil. I tillegg ble det arrangert femti nettverksmøter. Alt dette ble vektlagt nårklyngen nylig fikk forlenget programperioden. Den nye kontrakten strekker seg tre år frem i tid og haren verdi på 17,5 millioner kroner. Klyngen har nylig startet sitt eget leverandørutviklingsprogram NCESupply Chain. Dette er det første uavhengige leverandørutviklingsprogrammet i Midt-Norge.Bedriftene i klyngen har også lykkes med flere prosjekter i det regionale forskningsfondet.

Trøndelag er nå sterkt tilstede på ARENA-kartet. Sentrale sektorer er aktive i ulike klyngetiltak. I 2012fikk regionen ett nytt ARENA-prosjekt, NextMedia. Mediebransjen er inne i en sterk omstilling fratradisjonelle til digitale medier. Det sterke teknologimiljøet i Trondheim med NTNU/SINTEF er ensvært viktig partner for bedriftene i klyngen, både som FoU-miljø og innen utdanning.Det er oppnådd positive resultater og god oppslutning fra næringslivet på denne type samarbeids-prosjekter, men hovedutfordringen er å komme over fra prosjektstadiet og over på langsiktige ogforutsigbare finansieringsmodeller.

Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 har to prioriterte målgrupper; næringsliv og ungdom. Deter et hovedmål at bedriftene skal tilføres tilstrekkelig kompetanse for å kunne virkeliggjøreinternasjonalt potensial og markedsmuligheter. Arbeidet blir hovedsakelig ivaretatt av InnovasjonNorge. Kinasatsingen ble i 2012 konsentrert om å utvikle tiltak på hjemmebane, bla. med tilbud ikinesisk språk på videregående skole og kulturtiltak. Satsingen eTrøndelag har blitt involvert i to EU-prosjekter i 2012; Interreg IVC eCreate (utvikling av teknologi- og tjenestemodeller som kan gi etbedre reiselivstilbud) og FP 7 Tag Cloud (utvikling av kulturelt digitalt innhold). Andre satsinger somhar mottatt midler er bl.a. Interreg Norge-Sverige og Trøndelags Europakontor.

Næringshagene anses som viktige noder i distriktene for kobling av næringsliv/FoU og for å væreviktige utviklingsaktører i sin region. Det er foreløpig tidlig å evaluere resultatene av det nyenæringshageprogrammet, da de først kom i gang et godt stykke ut i året. Det ble gitt støtte til 4næringshager i 2012 og til ett tilbud om distribuert inkubator. Det ble også gitt støtte i forbindelse medoppstart av en ny inkubator for skapende næringeri Trondheim.

Innsatsområde 5: Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektivMarin sektor. Marin strategiplan for Trøndelag er godt forankret i partnerskapet og er førende forbruken av midler til denne sektoren. Det ble det også i 2012 gitt midler til prosjektaktiviteter i regi avTeknologi AkvARENA, et klyngeprogram med vel 60 deltagende bedrifter. Flere konkrete prosjekterinnenfor sentrale teknologiområder er iverksatt. Den mest spennende satsingen i 2012 er en evt.etablering av et "Blått kompetansesenter"på Frøya. Dette er forankret i STFKs politiske ambisjonerom å utvikle "verdens beste havbruksutdanning". Målet er å utrede mulighetene som ligger i enetablering som kan huse en rekke eksterne kunnskaps- og utdanningsmiljøer, med koordinert aktivitetdem i mellom, mot de videregående skolene og næringslivet i regionen. En rekke avtaler medregionale, nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer er inngått og forventningene til prosjektet erstore.Landbruket er et viktig satsingsområde for STFK. Dette gjenspeiles både i fylkeskommunens generelleengasjement på området og i virkemiddelbruken. En betydelig del av de regionale utv.midlene bleogså i 2012 benyttet til landbruksrelatert støtte, både innen jordbruket inkl. matsatsingen ogskogbruket. I denne forbindelse har bl.a. STFK bidratt med en årlig bevilgning på kr 300.000,- tilprosjektet LENSA —økt aktivitet i skogbruket gjennom samarbeid i lokale skognettverk (2010 —2012).Prosjektet har bidratt til økt aktivitet i skogbruket gjennom økte langsiktige investeringer i skogkultur,mer aktiv bruk av skogfond og økt vegbyggingsaktivitet. Skogstatistikken sammen med resultater franettverkene viser også at avvirkningen er stigende. Samlet avvirkning for Sør- Trøndelag var i 2009 på216 860 m3. I 2012 hadde volumet økt til 281 257 m3.

Innsatsområde 6 Kommunikasjoner —interne og eksterne forbindelser"eTrøndelag"er en helhetlig satsing på digital innovasjon og utvikling. De prioriterte innsatsområdene

er eKommune, digital kommunikasjon og samhandling, samt digital kulturutvikling. Gevinsterrealiseres gjennom en tilgjengelig og tidsriktig digital infrastruktur.En offensiv satsing på utbygging av digital infrastruktur har ført til at Sør-Trøndelag i 2012 nåddemålsettingen om full bredbåndsdekning. Likevel er det vedtatt videreføring av denne satsingen, medhøyere kapasitet som hovedmål. Siden 2006 har STFK tatt rollen som prosjektleder og koordinator forden statlige satsingen på bredbåndsutbygging, spesielt i de områdene som ikke er kommersieltlønnsomme. I en rapport gjennomført av Nexia i 2013 oppnådde fylkeskommunen høyeste score påsamtlige måleparametre. Mobildekning ble en del av satsingen i 2009, da Fylkesutvalget vedtok å gåfor utbygging av mobildekning. Det er bygget ut totalt 14 basestasjoner som har forbedret dekningenfor tale og data.

Luftfartsforum Trøndelag har som formål å koordinere og skape grunnlag for samarbeid omopprettelse av nye flyruter til destinasjonen. Målsetting for Luftfartsforum har vært 1 mill, passasjererpå utland i 2015. Høsten 2012 var tallet på passasjerer utenlands omtrent 840.000. Dette betyr atLuftfartsforum er på god vei mot å nå målsettingen. Forumet har arbeidet langsiktig og strategisk oghar bidratt til en rekke positive resultat. Det har vært sterk vekst i flytrafikk til/fra Værnes, økning avantall avganger på mange ruter og etablering av nye ruter.

Innsatsområde 7 Attraktivitet —livskvalitet og helse i bygd og byVedtatt Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008 —2020 har som overordnet målsetting at Trøndelag framtil 2020 skal ha en vekst både i samlet reiselivsomsetning og antall overnattinger som er større ennlandsgjennomsnittet. Strategien løfter fire reiselivsfyrtårn (Historiske Trøndelag, Kyst og kystkultur,Trondheim og Verdensarven Røros) som profilering- og markedsarbeidet skal fokuseres om. STFKhar bidratt med prosjektmidler til utvikling av samtlige reiselivsfyrtårn ved fyrtårngruppene. Arbeidet erkoordinert av landsdelsselskapet Trøndelag Reiseliv AS. Nasjonal reiselivsstatistikk for 2012 viser nåat Trøndelag har en større prosentvis vekst i antall overnattingsdøgn enn resten av landet på allesegmenter (kurs-/ konferanse, yrkesreisende og ferie-/ fritid).

«Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016» følges opp med toårige handlingsplaner.Handlingsplan for 2013-2014 skal samkjøres med den nye nasjonale handlingsplanen for kultur ognæring som legges frem i løpet av våren 2013.I 2012 har det vært stor aktivitet på kulturnæringsområdet. Det har bl.a. blitt jobbet videre med å få påplass en kulturnæringsinkubator i Atelier Ilsvika i samarbeid med ulike fagmiljø på NTNU. TrondheimCalling er i gang med et treårig prosjekt som skal styrke Midt-Norsk musikkeksport. Den gjennomførtemusikkonferansen og showcasefestivalen Trondheim Calling Live i januar og den internasjonalelåtskrivercampen Trondheim Calling Song:Expo i juni —som fikk svært mye positivmedieoppmerksomhet. Sør-Trøndelag fylkeskommune er også ansvarlig for et prosjekt som skalutrede behovet for nye og/eller videreutvikling av eksisterende utdanningstilbud i tilknytning til film,musikk og teater i regionen. Utredningen skal legge utgangspunktet for satsingen for årene fremover.

B 2. Innsats fra regionale programmer og andre offentlige utviklingsaktører.Utviklingsprogrammet Blilyst eies av 6 innlandskommuner og STFK hvor finansieringen er basert påen 50/50 fordeling. Inneværende programperiode startet 1.1.2011 og avslutter 31.12.2014.Programmet disponerer 7,3 millioner kr. pr. år. Satsingsområdene er gjennom programperiodenomdømmebygging/stedsutvikling, kompetanseutvikling/næringsutvikling og naturbasertreiselivsutvikling.I 2012 ble det støttet flere større og mindre prosjekter innenfor alle satsingsområdene. Innenforomdømmebygging/stedsutvikling var fokuset satt på prosjekter med fokus på trivsel og møteplasser ilokalmiljøene. Innen kompetanseutvikling fortsatte støtten til lokale studiesenter. Innennæringsutvikling gikk støtten til lokale kurs og mindre bedriftsutviklingstiltak. Det ble også gjort enanalyse på behov for tilrettelegging av fjernarbeidsplasser og kontorhotell for kommunenesnæringsliv,- i Trondheim. Innen naturbasert reiseliv var hovedsatsingen på skilting av turstier mednasjonal skiltmal i tillegg til støtte til mindre utviklings- og markedsføringstiltak. Blilyst samarbeiderogså tett med Kysten er klar i prosjektene Arbeidskraftsmobilisering og Boligutfordringer i distriktenehvor Blilyst har prosjektansvar.

Kysten er Klar omfatter de 11 kystkommunene og har fokus på omdømme, arealforvaltning ogkompetanseutvikling. Prosjektene i 2012 har i all hovedsak vært flerårige som vil videreføres i restenav programperioden, dvs. ut 2014:

Utarbeidelse og leveranse av felles kystsoneplan for de 11 kommunene med utarbeidelse avflere temakartProsjekt med inkludering av arbeidsinnvandrere og etablering av «best practise» for dennetype arbeid i kommuneneAnsvar for gjennomføring av arbeidskraftmobiliseringsprosjekt i 17 distriktskommunerBoligutfordring i distriktet i Sør-Trøndelag. Fellesprosjekt hvor Blilyst har prosjektansvarStøtte og samarbeid med nystartet destinasjonsselskap i kystregionenStøtte til og samarbeid i videreføring av KystTraineeSamarbeid med Global Future i Trøndelag for fokus på mulighetene i kystregionenStøtte til videreføring av nettverk for optimistbygder

Kysten er klar ble evaluert av Asplan Viak AS ved utgangen av 2011, som konkluderte med atprogrammet samlet sett var vellykket. Endelig slutt-Iresultatrapport vil foreligge når programmet ergjennomført. Den nære relasjonen mellom Blilyst og Kysten er klar videreføres inneværende år.

Næringsrettede utviklingsmidler (Kap. 551.61). Av rammen på 12,12 mill. i 2012, ble 3,55 mill.avsatt til regional transportstøtte og resterende 8,57 mill. ble fordelt som tilsagn til kommunene. Dissemidlene forvaltes av kommunene tilsvarende som for kommunale næringsfond. I en av kommunene,Agdenes, har de overført hoveddelen av midlene til Innovasjon Norge, som forvalter midlene sombedriftsrettet støtte til bedrifter i kommunen. I tillegg til dette mottok STFK 7,2 mill, øremerket tilbredbåndsutbygging fra samme posten.

Interreg Sverige —Norge 2012 (Felles rapport for Sør- og Nord-Trøndelag).Interessen for, og etterspørselen etter, interregmidler har vært god og økende mot slutten avprogramperioden. I delområde Nordens Grønne Belte er det pr i dag innvilget midler til 91interregprosjekt, hvorav 51 hovedprosjekt. Prosjektene spenner over et vidt fagfelt og bygger goderelasjoner mellom institusjoner, nettverk og mellom bedrifter og betyr mye for grenseregionene ogkommunene på tvers av grensen. Det ble i 2012 gjennomført kun en utlysning etter hovedprosjekt i ogmed at rammen på 76,8 mill. NOK i IR-midler så godt som er fordelt. I 2012 ser vi en økning iaktiviteten i forhold til informasjon og resultatspredning. Sekretariatet har i løpet av 2012 hatt møtermed 387 organisasjoner og til sammen 887 personer. Dette er en markant økning i forhold til tidligereår. Næringsrettede prosjekter har hatt høyest prioritet i inneværende periode, ut over dette erfordelingen på tema i prosjektporteføljen relativt jevn. Arbeidet med nytt interregprogram (2014-2020)har vært viktig i 2012. Kontakten med KRD har også vært god i forbindelse med programprosessen.

Kommunale næringsfond. STFK har i 2012 bevilget 16 mill, til hhv. de 19 kommunene i detdistriktspolitiske virkeområdet og til regionalt næringsfond for Trondheimsregionen. Det gis føringer forbruken og for 2012 ble det lagt vekt på å prioritere mobiliserende tiltak i form av entreprenørskap ognyetableringer. Den overordnede føringen er at midlene skal brukes i tråd med fylkesplanensinnsatsområder. Dette er viktig, da kommunale næringsfond også ses på som et verktøy for å bidra tilat de regionale utviklingsmålene nås. Ordningen fungerer bra i forhold til arbeidsdeling medInnovasjon Norge, der kommunene behandler og avgjør mindre lokale saker. Det fremgår avkommunenes rapporteringer at bruken i stor grad skjer innenfor fylkesplanens målsettinger. Detregionale fondet i Trondheimsregionen omfatter10 kommuner som har utviklet en felles strategisknæringsplan. I 2012 er det i tillegg etablert et nytt regionalt næringsfond, som omfatter Røros ogHoltålen kommuner. Fylkeskommunen samler aktuelle representanter fra kommunene en gang pr årog i 2012 var det opplæring i det nye RF 13.50 som var hovedtema.

Innovasjon Norge (IN). For 2012 ble det overført 33,5 mill kr til IN. IN er vår viktigstesamarbeidspartner innen næringsutvikling og er operatør for den bedriftsrettede innsatsen. I tillegg tilat det i fylkeskommunens tildelingsbrev fremgår klare regionale føringer, gis det også spesifikkeføringer/bestillinger i forhold til spesielle program og prosjekt. IN gir ved årsslutt en samlet rapporteringpå virkemiddelbruk, måloppnåelse og hvordan virkemidlene fordeler seg på bransjer og kommuner. Itillegg også en redegjørelse for oppfølging av andre tiltak i forhold til fylkesplanen og om hvordanretningslinjer og strategier for de regionale utviklingsmidlene er fulgt (se vedleqq).

Evalueringer. STFK hadde ingen planlagte, pågående eller avsluttede evalueringer i 2012 somomhandler virkemiddelbruken over postene 60 og 61.

C. Intern kontroll og revisjon. Revisjon Midt-Norge IKS er ansvarlig revisor for STFK. Vi er ikkekjent med at det er fremkommet anmerkninger til dette virksomhetsområdet for regnskapsåret 2012.

Innovasjon Norge Sør Trøndelag - Fordelingstatistikk og kommentarer iforhold til tildelingsbrev og planverk forøvrig 2012

Innovasjon Norge fikk i tildelingsbrevet fra fylkeskommunen 33,5 millionerkroner til disposisjon til bedriftsrettede tiltak i 2012.

Bevilgningsstatistikken for Innovasjon Norge Sør-Trøndelag viser følgendefordeling:

Risikolån Investerin s Bedriftsutviklin s Etablerertilskudd Garanti

tilskudd tilskudd

5.266.000* 4.080.000 23.252.751 9.010.000 200.000

*Tapsfondsramme på risikolån utgjør kr 2.023.000 og garanti kr 60.000.

Vedlagt følger også en fordeling av samtlige tilsagn gitt av IN Sør Trøndelag i2012 fordelt på kommuner (vedlegg 1), og en kommunefordelt oversikt overtilsagn gitt til landbruket (vedlegg 2). Selv om denne rapporten primært skalomhandle bruken av midler bevilget fra fylkeskommunen, så har vi for helhetensskyld også valgt å ta med bevilgninger gjort innenfor våre landsdekkenderammer (vedlegg 3). Det framgår at den totale bevilgningen fra regionale midlerer ca 38,5 mill. kroner, dvs 5 mill. kroner høyere enn bevilgningen for 2012.Dette skyldes overføring av midler fra tidligere år.

I 2012 var markedssituasjonen for sørtrønderske bedrifter sett under ett relativt

god, men det er store variasjoner innad i fylket og mellom ulike sektorer. Olje og

gass sektoren preges av store investeringer, svært høy aktivitet og stor

etterspørsel etter arbeidskraft. Dette fører til kostnadspress også for det øvrige

næringslivet, og mange opplever en utfordrende konkurransesituasjon.

Beslutningen om å legge den nye kampflybasen til Ørlandet har ført til stor

optimisme. Dette gjelder i første omgang bedrifter som ønsker å posisjonere seg

som underleverandører til selve utbyggingen, men det er også stort fokus på de

ringvirkninger dette kan gi også for det øvrige næringslivet i et mer langsiktig

perspektiv. Oppdrettsnæringa fikk et kraftig fall i markedsprisen i 2011, men

prisene og lønnsomheten økte igjen i 2012. Etterspørselen etter norsk laks er

god i de fleste markeder og for 2013 er det forventninger om en snittpris som er

20-30% høyere enn i 2012. Også i denne næringen investeres det , og Marine

Harvest nye forfabrikk som nå er under bygging på Valsneset er et eksempel på

dette.

Innenfor tradisjonell industri ble 2012 et år på det jevne, og det er fortsatt

behov for å stimulere til vekst og nyskaping i mange distriktsbedrifter. For å

bidra til dette har vi satt i gang flere FRAM programmer, blant annet et

leverandørutviklingsprogram overfor mekanisk industri og et vekstprogram for

bedrifter i fjellregionen.

Trøndelag ble den nasjonale vinneren i reiselivsnæringa i 2012, og for Sør-

Trøndelag viser tallene en samlet vekst fra 2011 på over 8 %. Det er imidlertidstore forskjeller innad i fylket. Trondheim har hatt en voldsom økning i

overnattingskapasitet og er også den store vekstmotoren i fylket, både påinnenlands og utenlands trafikk. For mange av de mindre reisemålene i fylket erimidlertid bildet annerledes, og flere har opplevd nedgang spesielt på

utenlandsmarkedet.

Knoppskytinger fra teknologimiljøene utgjør en viktig del av sørtrøndersk

næringsliv. I trondheimsregionen ble det etablert 41 nye teknologibedrifter i

2012. Innovasjon Norge bidro med Det er videre gledelig å registrere at mangeav de tidligere etablerte teknologiselskapene ser ut til å levere gode resultater

for året som gikk.

Innenfor landbruket er det fortsatt mange som ønsker å bygge ut, men det er

færre store søknader. Mange satser på ombygging/utbygging framfor det åbygge helt nytt. Det er helt slutt på de store samdriftene, i stedet bygges det en

del store fjøs på enkeltbruk basert på leiekvoter. Innenfor tilleggsnæringer er det

få og små saker. Det er Rørosregionen som er mest aktivt og Rørosmeieriet ble

tildelt bygdeutviklingsprisen for 2012.

Finansieringstjenester er en av 4 tjenestekategorier som tilbys gjennom IN. Deøvrige er kompetanse, rådgivning, nettverk og profilering. Innovasjon Norge harbidratt aktivt på blant annet følgende arenaer i 2012:

Arena programmene NextMedia, TeknologiAkvArena, Offshore vind ogSmart Grid Services.NCE InstrumenteringsklyngenTrøndersk MatfestivalNor FishingTechnoportEksportens dagInnovator

Kommentarer til enkeltpunkter i tilsagnsbrevet:

Opplevelsesnæringer/kulturbasert næringsutviklingIN har finansiert flere reiselivsprosjekter som har opplevelse og/eller kultur sombærende element. IN arbeider systematisk for å få flere til å ta i bruk designsom et integrert element i sin strategiske utvikling. Innovasjon Norge finansierteet nytt Arena program i Sør Trøndelag 2012 - Arena Next Media. Prosjektetsetter fokus på framtidas media, der videre digitalisering er viktige stikkord. Deøremerkede midlene på 1,5 mill, kroner er altså brukt i samsvar med formålet.

Marin sektorIN deltar i strategigruppen for oppfølging av marin strategiplan og er ogsåobservatør i TeknologiAkvarena. Det ble bevilget 6,5 mill. kroner i tilskudd og11,2 mill. kroner i lån til denne sektoren i 2012.

InternasjonaliseringInnovasjon Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle en ny internasjonalstrategi for Trøndelag. IN er medlem av internasjonalt forum og har et nærtsamarbeid med andre regionale aktører om ulike arrangementer og generelt i detinternasjonale arbeidet.Samhandlingen mellom INs kontor i Trondheim og utekontorene til IN er sværtgodt, noe som gir en høy kvalitet på de tjenester som bedriftene tilbys i sittinternasjonaliseringsarbeid. Kontoret har gjennomført flere større arrangementermed deltagelse fra våre utekontorer, herunder Eksportens Dag. Kontoret la tilrette for næringslivsdeltagelse under julegrantenningen i Hamburg. Vi har værtmed en rekke trønderske bedrifter ut i internasjonale markeder og på ulikemesser/arenaer. EU rådgivningsarbeidet ble styrket i 2012, og vi har nå topersoner som jobber innenfor nettverket Europe Enterprise Network med blantannet rådgiving og kompetanseheving.Fra mars 2012 har IN vært vertskap for innflaggingsarbeidet som drives i regi avAccess Mid Norway.

InkubatorstipendAv midlene fra fylkeskommunen er 9 mill. kroner brukt til etablererstipend. Detskilles ikke lenger mellom etablererstipend og inkubatorstipend.

VRIInnovasjon Norge har deltatt i styringsgruppen og på ulike arenaer for de enkelteinnsatsområder. IN har også bidratt med finansiering, kr. 800.000,- for SørTrøndelag i 2012.

ReiselivSammen med Trøndelag Reiseliv har vi gjennomført flerekompetanseprogrammer for reiselivet med svært god deltagelse. Vi har ogsåjobbet svært aktivt i forhold til utviklingen av destinasjonsselskaper i fylket. INer representert i Trøndelags Reiselivs markedsråd og Trøndelag Luftfartsforum.

Regionale utviklingsprogramIN har et godt samarbeid både med BliLyst og Kysten er klar og aktuelle tiltakblir koordinert.

Interreg A Sverige — NorgeLøpende drift.

Med TechNår det gjelder prosjekter som vurderes i forhold til MedTechs tidlig SåkornFondså foretar IN individuell behandling av hver enkelt sak. Vi deltar også somobservatør i styret i MedTech Trondheim AS. IN har bevilget OFU saker innenforsektor helse i 2012 og vi har også deltatt aktivt i ulike nettverk og på arenaer.

Innovasjonsteam TrøndelagIN deltar aktivt i teamet og vi er tilfreds med at arbeidet i teamet har fått enbedre form i løpet av 2012. IN er glad for at fylkeskommunen har etablert etRegionalt Partnerskap og at arbeidet med regionale utviklingsplaner gjenopptas.

Kommunale næringsfond/førstelinjen 1 kommunene

Sammen med partnerskapet ble det arrangert en næringskonsulentsamling påRøros og det har også vært avholdt et relativt omfattende kurs for målgruppen iregi av NTNU. Innenfor landbruk er det gjennomført regionale møter med allekommuner og det er også gjennomført besøk til flere enkeltkommuner.Arbeidsdelingen mellom de kommunale næringsfondene og INs midler harfungert bra i 2012.

Næringshager/TrøndernettetIN har et nært samarbeid med næringshagene og har deltatt i Trøndernettet.

OmstillingsmidlerSTFK fikk midler fra KRD som følge av situasjonen i Holtålen etter flommen, ogdet var forutsatt at IN deltok i arbeidet etter behov. Vi har behandlet et parsaker og utover dette opplevde vi ikke at det var behov for deltagelse.

Distriktsrettede garantierDet er gitt en garanti på kr. 200.000,-.

Politiske bestillingerIN deltar på en lang rekke arenaer i fylkeskommunal regi og tilstreber å giinnspill, delta med orienteringer etc når det etterspørres. Vi ser at vi kunne havært mer proaktive på dette området.

BærekraftArbeidet med samfunnsansvar har fått stor fokus i IN. Det er tema i kundemøter,i saksvurderinger og det er orientert om tema på ulike samlinger. IN deltar i etCSR nettverk sammen med bla. NHO og NTNU og er en av medlemmene iTechnoport.Samtidig er energi og miljø en viktig sektorsatsing i IN og programleder formiljøteknologifondet, Bergny Dahl, har kontorsted i IN Sør Trøndelag.

KontaktmøterInnovasjon Norge opplever å ha et meget godt samarbeid med fylkeskommunen,og vi møtes på en rekke arenaer både av formell og uformell karakter. IN harvært til stede på noen møter i Næringskomiteen og vi har også blitt invitert til åholde presentasjoner. Vi har imidlertid ikke fått til en helt klar struktur påformelle dialoqmøter.

Vedlegg 1Årsrapport Innovasjon Norge Sør-Trøndelag fordelt på kommuner 2012

Kommune

A denes

Distriktsrettede VMRisikolån Investerings- Bedriftsutviklings-

tilskudd tilskudd 1)Garanti Etablerer

tilskudd

n 1 700 000

2 157 774

Frø a

f290 000

350 000

Hemne

455 000

Hitra 830 000 260 000 562 000

Holtålen

100 000 490 000

Klæbu

Malvik

Meldal 1 200 000 1 325 000 1 210 000

Melhus

Midtre

Gauldal

720 000

50 000

O dal

370 000 1 185 000 200 000 230 000

Orkdal

150 000

Osen 656 000

Rennebu

750 000 750 000

Rissa

130 000

Roan 880 000 850 000 350 000

Røros

817 600

Selbu

425 000

50 000

Skaun

Snillford

625 000

Sør-

6 231 050

1 300 000Trøndela

Trondheim

1 018 000

6 680 000

T dal

40 000

Ørland

2 225 000

Af ord

790 000

200 000

Sum 2012 5 266 000 4 080 000 21 046 424 200 000 9 010 000

sum2011 23 310 000 9 782 000 16 797 000 0 6 919 000

1) Innvilget bedriftsutviklingstilskudd kr 6.067.500,- Sør-Trøndelag; hvorav kr 3.415.643,- er fellesprosjekter medNord-Trøndelag/andre DK.I tillegg har vi finasiert prosjekter med andre DK og har overført fra vår ramme, totalt kr 5.621.970,-

Vedlegg 2Årsrapport for bevilgninger i landbruket 2012

Sum

Kommune Landbruks- Rentestøtte BU- Andre tilskudd tilskuddilån

lån runnla 1 tilskudd BU-midler 2

A denes

369 000

369 000B'u n 8 000 000 3 200 000 1 493 500

12 693 500Frø a 4 380 000 3 000 000 570 000

7 950 000Hemne 10 078 000 4 795 000 2 083 500

16 956 500Hitra

1 000 000 1 000 000

Holtålen

397 000 285 000 682 000Klæbu

50 000

50 000M. Gauldal 10 100 000 6 750 000 2 060 500 986 000 19 896 500Malvik 3 150 000

282 000 191 000 3 623 000Meldal 2 975 000 6 900 000 910 000 2 250 000 13 035 000Melhus

450 000 450 000

0 dal 4 470 000 7 550 000 2 491 000

14 511 000Orkdal

5 400 000 1 055 000 415 000 6 870 000Osen

66 800

66 800Rennebu 7 495 700 4 812 000 3 458 500 485 000 16 251 200Rissa 4 800 000 10 880 000 3 440 000 550 000 19 670 000Roan

1 400 000 630 000

2 030 000Røros

220 500 1 368 000 1 588 500Selbu 3 425 000

264 450

3 689 450Skaun 5 040 000 8 240 000 1 412 780

14 692 780Snillford 4 550 000 5 180 000 810 500

10 540 500Sør-Tr.la

0Trondheim 2 000 000

727 200 1 095 000 3 822 200T dal

7 090 135 000 142 090Ørland 665 000 2 100 000 1 110 000

3 875 000Aford 700 000 3 698 000 1 827 700 75 000 6 300 700Sum 2012 71 828 700 73 905 000 25 737 020 9 285 000 180 755 720SUM 2011 53 490 420 47 205 000 26 586 670 13 058 480 140 340 570

Rentestøtte for 2012 var 1,2 %

Andre tilskudd dvs.: Lokalmatprogrammet, Trebasert innovasjonsprogram, VSP-rein, Bio-energi

Vedlegg 3Årsrapport landsdekkende virkemidler 2012

Landsdekkende VM

Kommune LAV/GFL/LRL/LGA lån/ aranti

Etablerer-tilskudd

OFU/IFU tilskudd

Andre tilskudd 2

A denes

1 027 257

13'u n

50 000

Frø a

Hemne

200 000

Hitra 200 000

Holtålen

Klæbu

1 350 000

Malvik

Meldal

Melhus

Midtre Gauldal

146 700

O dal 2 250 000

Orkdal

950 000

Osen

Rennebu

Rissa 2 850 000

Roan 2 250 000

50 000Røros 5 000 000

100 000

Selbu

Skaun

Snillford

Sør-Trøndela

300 000 5 280 000Trondheim 16 120 000 7 180 000 26 522 500 9 306 323T dal

Ørland

Aford 4 500 000

Sum 2012 33 170 000 7 180 000 29 969 200 18 313 580

sum 2011 101 135 000 3 520 000 50 240 500 27 056 920

2) Andre tilskudd er bl.a.:Mentortjenesten, Miljøteknologiordningen, Ungdomssatsing, Entreprenørskap,Prosjektetableringsstøtte, Landsdekkende programmer, Marint innovasjonsprogram,Utviklingstilskudd/Frie midler, RDA-midler.