… · web viewetter vegtrafikklovens § 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og...

SORTLAND KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

2014 – 17

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Forord2. Sammendrag3. Innledning4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet5. Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Sortland kommune6. Trafikksikker kommune7. Mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i Sortland kommune8. Vegsystemer, vegeiere og utfordringer i kommunen9. Tiltak10. Økonomi11. Evaluering / rullering

Vedlegg 1 Handlingsplan fysiske tiltakVedlegg 2 Tiltak i trafikksikkerhetsplanen med ansvarlig for gjennomføringVedlegg 3 Trafikksikker kommune konseptetVedlegg 4 SkadestatistikkenVedlegg 5 Statistikk forsikringsskader i perioden 2009 – 2013Vedlegg 6 TilstandsmålVedlegg 7: Oversikt over uprioriterte fysiske trafikksikkerhetstiltak

1. Forord

Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist – barn, ungdom eller voksen.

Trafikksikkerhetsplanen 2014 – 17 vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i i Sortland kommune.

Planutvalget behandlet mai 2014 en rullering av tidligere trafikksikkerhetsplan, for å kunne søke om trafikksikkerhetsmidler for fysiske tiltak i 2015. I denne nye planen er nevnte prioriteringer på fysiske tiltak innarbeidet.

Handlingsplan for fysiske trafikksikkerhetstiltak er vedlagt trafikksikkerhetsplanen. De prioriterte tiltak skal innarbeides med kommunal egenandel i de årlige økonomiplan- og budsjett, og det skal årlig søkes om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler.

Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen har fokus på helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen.

Utfordringen for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er å få satt temaet på den politiske dagsorden. Det er viktig å sikre at trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført.

Kommunestyrets vedtak lyder slik:

2. Sammendrag

Denne planen representerer en ny måte å organisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet på i Sortland kommune. Planen bygger på trafikksikker kommune konseptet, og er godt forankret hos rådmannen og hans strategiske ledergruppe. Alle kommunale instanser er gjennom dette arbeidet involvert i gjennomføring av tiltak.

Planen tar utgangspunkt i de nasjonale og fylkeskommunale føringene for trafikksikkerhetsarbeidet, og målsetningen i punkt 7 gjenspeiler den trafikkulykkesutviklingen vi kan se på nasjonalt nivå.

Planen har som tidligere fokus på de fysiske tiltakene, og handlingsplanen for fysiske tiltak skal årlig rulleres. Planen har i tillegg et økende fokus på forebyggende trafikksikkerhetsarbeid, utviklet gjennom et tverrfaglig arbeid i hele kommunen.

3. Innledning

3.1 Historikk

Denne planen er nr 3 i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Sortland kommune. Planene har hele veien hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, og dette er langt på vei oppnådd. De største utfordringene har vært forankring i alle kommunens ledd, samt finansiering av ikke-fysiske tiltak.

Under utarbeidelsen av Sortland kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan blitt betydelig vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» 2014-2017.

3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Sortland kommune

Trafikksikkerhetsarbeidet i Sortland kommune er forankret hos rådmannen, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2014 – 2017 er tillagt den strategiske ledergruppen. Tradisjonelt har dette ansvaret vært lagt til teknisk avdeling, men kommunen ser det som viktig å forankre arbeidet hos rådmannen v/ strategisk ledergruppe for å synliggjøre at alle kommunens sektorer må ta sin naturlige del av ansvaret. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte kommunalsjef sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført.

Parallelt med utarbeidelsen av kommunens plan for neste periode (2014-2017) er også en ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeid på veg samt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan ferdigstilt. Dette har resultert i at mange av tiltakene i denne planen er en videreføring av nasjonale og fylkeskommunale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet; noe som sikrer en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til kommunalt nivå.

3.3 SamarbeidspartnerePlanen er utviklet gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom etatene i kommunen. Nordland fylkeskommune og Trygg Trafikk har også vært gode samarbeidspartnere. Planen er sendt til høring i alle kommunens etater og kulturfabrikken. I tillegg er planen sendt til høring til Politiet og Statens vegvesen.

4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

4.1 Nasjonal transportplan

Regjeringens mål for planperioden er å redusere antall drepte og hardt skadde med minst en tredel i 2020. Dette innebærer at tallet skal reduseres til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i 2020. Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange, bl.a. ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan- og bygningsloven. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveger i 2 km radius rundt skoler.Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene. Sikring av krysningspunkter for fotgjengere gjennom etablering av planfrie krysningspunkt og sikring av gangfelt samt fartsgrenser er et viktig virkemiddel i likhet med fysiske utbedringer av kryss og sikring av krysningspunkter

4.2 Nasjonal sykkel- og gåstrategi 2010-2019

Sykkelstrategien har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i 2023. I tillegg er det satt opp følgende delmål: 1. Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles.2. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 3. 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen.

4.3 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Tiltaksplanen er bygd opp omkring en strategi bestående av fire nivåer: nullvisjonen, etappemål, tilstandsmål (se vedlegg 5) og tiltak. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale tilstandsmålene. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale indikatormålene.

Utvikling i antall drepte og hardt skadde i Norge – registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2024

20002002

20042006

20082010

20122014

20162018

20202022

20240

200400600800

10001200140016001800

1593

847 840600

500

Drepte og hardt skadde Målkurve i NTP 2014-2023

Anta

ll dr

epte

og

hard

t ska

dde

Målkurven viser Regjeringens ambisjon for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Etappemålet er ambisiøst og forutsetter en målrettet innsats fra alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet.

4.4 Nordland fylkeskommune, Handlingsplan folkehelsearbeid 2013- 2017

Planen har et eget resultatområde (6): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø». Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt å forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt.

Trafikkulykker er den største helsetrusselen for barn og unge og er en av de største forbrukere av helsetjenester. Det er av den grunn naturlig at kommunens trafikkulykkesforebyggende arbeid blir en del av kommunens folkehelsearbeid.

4.5 Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan 2014-2017

VegtiltakTrafikksikkerhetstiltak jfr. Handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017 ( http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=559&FilId=7361 )

Sikre soner rundt skoleneI forslag til nasjonal transportplan 2017 – 20 s. 157 står følgende: ”Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene”. Fylket vil, bl.a. gjennom økonomiske tilskudd, stimulere kommunene til å prioritere arbeidet med å sikre områdene rundt skolene i en radius av 2 km.

TrafikanttiltakUngdom som trafikksikkerhetsambassadører Fylket har initiert et 3-årig prosjekt hvor ungdommer skal tilbys engasjement som trafikksikkerhets-ambassadører. Ambassadørene skal være knyttet til sitt eget lokalmiljø og primært benytte de videregående skolene som arena.

Trafikk som valgfag på ungdomstrinnet Fylket vil i perioden stimulere kommuner til å gi tilbud om trafikk som valgfag gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere slik at de oppnår de formelle kompetansekrav til å tilby valgfaget som trafikalt grunnkurs.

Øvrige tiltakViser til trafikksikkerhetsplan for Nordland fylke 2014-2017.

Organisatoriske tiltak«Trafikksikker kommune» . Fylket vil stimulere kommunene til å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, arbeide sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling.

HMS og internkontroll i virksomheter og bedrifter.Fylket vil stimulere bedrifter og organisasjoner til å integrere trafikksikkerhet som en naturlig del av HMS-arbeidet.

4.6 Nordland fylkeskommune, Handlingsprogram for aktiv transport 2013-2016

Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m.Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. Som en del av Transportplan Nordland er det utarbeidet et handlingsprogram for Aktiv Transport (2014 – 17); dette omfatter alle reiser og transport som skal gjennomføre for egen kraft (gåing, sykling m.m.). Hovedmålet er at Aktiv Transport skal være det foretrukne og enkle transportmiddelet på kortere avstander.

http://www.nfk.no/Filnedlasting.aspx?MId1=559&FilId=7361

5. Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Sortland kommune

5.1 Analyse av ulykkene

I løpet av denne tiårsperioden er det i snitt ca 16 ulykker per år i Sortland kommune. Av dette var 10 % av ulykkene drepte, meget alvorlig- eller alvorlig skadde, mens 90 % er lettere skadde. Vi har en positiv utvikling, i form av at det totalt antall skadde/drepte er redusert i siste del av perioden. De tre siste årene er det ikke registrert alvorlig skadde eller drepte i trafikken i Sortland kommune. Tallene på trafikkskadde er likevel høye, og det må være kommunens klare mål å redusere antall ulykker i de kommende årene.

I det følgende vises visuell oversikt på hvordan ulykkene har fordelt seg på vegnettet. Det synliggjøres i hvilken periode på året ulykkene oppstod, og hva slags typer ulykker det var. Til sist vises en aldersfordeling på de personene som var berørt av trafikkulykkene i perioden.

Skadestatistikken viser at den største ulykkesårsaken er utforkjøring, og at ca 81 % av ulykkene skjer på riks- og fylkesvei. Det er våre unge trafikanter som er mest utsatt for trafikkuhell. Det bør gjøres en nøye analyse av hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere trafikkulykkene i disse gruppene.

I den siste fireårsperioden har det vært registrert 3605 forsikringsskader i trafikken i Sortland kommune. Personbiler under 3,5 tonn står for 82% av alle skadene, og det er samlet utbetalt 80,2 mill i erstatningsbeløp for alle trafikkulykkene. Figuren nedenfor viser hvilke typer trafikkuhell som er oppstått.

ForsikringsskaderKryssende kjøreretninger i kryss

Møtende kjøreretninger i kryss

Parallelle kjøreretninger i kryss

Påkjørt bakfra

Forbikjøring

Møting

Rygging

Påkjørt parkert kjøretøy

Eneulykke

Påkjørsel av fotgjenger/ syklist

Annen ulykkestype

5.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader

De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikk-ulykker. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2014-priser, regnet pr. skadet person, er vist nedenfor. Kostnadstallene for personskader gjelder pr. politirapporterte skadet person. Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadene er imidlertid justert opp på bakgrunn av underrapportering slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som politi rapporteres og de urapporterte.

Skadetilfelle Kostnader i 2014-krDreptMeget alvorlig skaddAlvorlig skaddLettere skadd

35 600 000,-26 830 000,-9 520 000,-

720 000,-

Om vi tar utgangspunkt i at trafikkulykkene i Sortland kommune skjer i samme omfang som forrige tiårsperiode, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene i dette perspektivet i Sortland kommune beløpe seg til ca 60 millioner kr pr år. For Sortland kommune vil dette blant annet gjenspeile seg i økte utgifter til rehabilitering samt økte ressurser til pleie og omsorg.

6. Trafikksikker kommune

Etter vegtrafikklovens § 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester.

For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Sortland kommune har satt seg som mål å oppfylle alle kriteriene og gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning bli erklært som Trafikksikker kommune” innen utgangen av 2014.

Vedlegg 3 gir en grundigere innføring i Trafikksikker kommune-konseptet.

7. Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Sortland kommune

7.1 Målsetting

I den siste fireårsperioden har vi hatt et gjennomsnitt på 20 skadde og drepte i trafikken per år. I perioden 2014 - 2017 skal det maksimalt være 16 ulykker per år i trafikken i Sortland kommune. Dette innebærer en reduksjon på minimum 20 % i forhold til foregående fireårsperiode, og er i samsvar med den utviklingen vi har sett i kommunen de siste fireårsperiodene.

Antall forsikringsskader i trafikken skal reduseres med 20 % i forhold til foregående fireårsperiode. Det skal ikke være mer en 2800 forsikringsskader i planperioden 2014 – 2017.

7.2 Strategi

I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt opp en rekke tilstandsmål formulert som måltall. For å nå disse målene må det iverksettes tiltak. Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at vi oppnår disse tilstandsmålene. Dette gjelder først og fremst på følgende områder:

- Økt andel bruk av bilbelte, refleks, bakovervendt barnesikring, sykkelhjelm.- Redusere andelen av bilister som overskrider fartsgrensene.- Arbeide målrettet for at flere går og sykler til skolen.- Alle skoler er godkjent som trafikksikre skoler.- Alle barnehager er godkjent som trafikksikre barnehager.- Kommunen godkjent som trafikksikker kommune.

Der hvor det er naturlig og mulig skal det foretas før- og ettermålinger for å se effekten av de tiltakene som iverksettes. Hvis det allerede finnes tall som viser nå-situasjonen kan de brukes som utgangspunkt for å se måloppnåelsen.

8. Vegsystemer, vegeiere og utfordringer i kommunen

Det offentlige veinettet i Sortland (omtrentlige tall) består av 16 kilometer riksvei, 83 kilometer fylkesvei og 140 kilometer kommunale veier. Det er 7 kilometer med gang- og sykkelvei som kommunen forvalter samt fortau. Videre er det 200 kommunale parkeringsplasser.Sortland kommune drifter ca. 2750 gatelys langs offentlig vei.

Sortland kommune har foreløpig ikke noen hoved plan for vei eller egen vei-norm. Den absolutt største utfordringen ligger i det store vedlikeholdsbehovet og etterslep av vedlikehold på de kommunale veiene i kommunen.

En utfordring mot andre veieiere (fylkeskommunen og staten) er at 2 kommunale veier (Haltstranda og Steirostranda) benyttes i dag også som gang- og sykkelveier i det fylkeskommunale gang- og sykkelveinettet fra Vikeid til Kleiva. Disse veiene er ikke asfaltert og Sortland kommune har lavere krav til blant annet vintervedlikeholdet enn det fylkeskommunen har på de omliggende gang- og sykkelveier. Sortland kommune fikk i sin tid overdratt Sigerfjordveien fra Statens veivesen i den stand den var da hovedveien ble lagt i tunell/utenom Sigerfjord. Det bør undersøkes mulighet for at Statens veivesen igjen kan bli eier av denne veien som reserve-/beredskapsløsning dersom det skulle oppstå uforutsette problem med tunellen

9. Tiltak

Tiltakene er i hovedsak utledet av trafikksikker kommune-konseptet, med de føringer og satsningsområder som ligger her. Tiltakene vil bidra til at Sortland kommune reduserer risikoen for fremtidige ulykker, og fremstår som trafikksikker kommune. Det ligger et betydelig ansvar på rådmannen og hans kommunalsjefer på gjennomføring av tiltakene i planperioden

9.1 Sortland som trafikksikker kommune

9.1.1 Sortland kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2014 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for

«Trafikksikker barnehage».

Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage».

Alle kommunale barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av Trygg Trafikk

9.1.2 Sortland kommunes rolle som skoleeier. Alle skolene skal innen utgangen av skoleåret 2014/2015 tilfredsstille kriteriene for

«Trafikksikker skole».

Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med om innføring av disse rutinene i alle skolebusser. Tiltakene gjennomføres i løpet av skoleåret 2014/2015

For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket. Tiltaket gjennomføres i hele planperioden.

Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 1 ganger pr år i samarbeid med Trygg Trafikk. En egen rulleringsplan for dette skal være ferdig til skoleåret 2015/16.

Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk på ungdomstrinnet i løpet av skoleåret 2014/2015

9.1.3 Sortland kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel.

Helsestasjonen oppdaterer sine planer for virksomheten med hensyn til trafikksikkerhetsbudskap (overfor foreldre og elever) i 2014.

Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner i hele planperioden 2014 - 2017

Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe i hele planperioden 2014 – 2017.

Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet i hele planperioden 2014 – 2017.

9.1.4 Sortland kommune som veieier (omfatter også fortau og gang-/sykkelveier).

Kommunen skal: årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei, og

gjennomføre disse innenfor eksisterende økonomiske rammer i hele planperioden 2014 – 2017

ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksvei, og med årlig rullering i hele planperioden 2014 – 2017.

ha utarbeidet skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skoleveier i løpet av 2015

ha rutiner for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet.

ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi i løpet av 2015

ha utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum i 2014

Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler i hele planperioden 2014 – 2017.

9.1.5 Sortland kommune som arbeidsgiver.

Kommunen skal: innen utgangen av 2014 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle

kommunalt ansatte og politikere.

innen utgangen av 2014 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger.

hvert år, på den nasjonale refleksdagen (oktober) påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter i hele planperioden 2014 - 2017

hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm i hele planperioden 2014 - 2017

Fra 01.01.2015 skal alle kjøretøy som kommunen kjøper/leaser (nye leasingavtaler) ha montert alkohollås

9.2.2 Kompetanseheving.

I forbindelse med utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan har kommunen en intensjon om å styrke det ulykkesforebyggende arbeidet. Dette utløser et behov for kompetanseheving i kommunens ulike sektorer og bør inngå i kommunens strategiske plan for kompetanseheving. Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet hos kommunens ledere er av avgjørende betydning for å lykkes med arbeidet

Alle kommunens ledere og mellomledere skal innen utgangen av 2015 ha gjennomført ½ dags kurs i trafikksikkerhet

Det skal gjennomføres trafikksikkerhetskurs for ansatte som bruker motorisert kjøretøy i sitt daglige virke. Alle ansatte som med motorisert kjøretøy kjører over 3000 km i året i tjeneste, skal få tilbud om å gjennomføre et HMS trafikkurs og et førstehjelpskurs hvert tredje år. Rutinene skal etableres i 2015.

Alle barnehagene skal i planperioden innen 2017 ha hatt minimum to fra det pedagogiske personalet på kurs i trafikksikkerhet. Kursene vil ha fokus på Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Trafikkopplæring mm.

Alle skolene skal i planperioden innen 2017 ha hatt minimum 2 av skolens lærere på kurs i trafikksikkerhet. Kurset vil ha fokus på kunnskapsløftets kompetansemål med hensyn på trafikk, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, sykkelopplæring mm.

Alle ansatte ved kommunens helsestasjoner skal innen 2014 ha gjennomført trafikksikkerhetskurs innenfor området «sikring i bil»

Kursene arrangeres av kommunen i samarbeid med Nordland Fylkeskommune og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk arrangerer kursene, som i hovedsak vil finne sted i kommunen. De respektive ledere legger til rette for deltakelse ved de aktuelle kursene. Kursene finansieres av Nordland Fylkeskommune, og deltakernes tidsbruk dekkes av kommunen.

10. Økonomi

Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet hvert år fra 2014 til og med 2017. Kommunalsjefene har ansvaret for å innarbeide utgiftene innenfor eget budsjettområde.

Sortland kommune har inngått et forpliktende samarbeid med Nordland fylkeskommune. Dette samarbeidet innebærer at Sortland kommune skal implementere kriteriene for Trafikksikker kommune. Som et resultat av denne godkjenningen mottar kommunen 100.000.kroner til holdningsskapende tiltak, samt tilskudd til andre tiltak i planen som kjørekurs for ansatte, kompetanseheving for ansatte i helse/omsorg, barnehage og skole.

11. Evaluering, rullering

Enhetslederne rapporterer årlig på tiltak innenfor eget ansvarsområde, til plankoordinatoren, som så sammenfatter dette og legger fram en samlet rapport til rådmannen.Rådmannen rapporterer årlig til kommunestyret.

Vedlegg 1 Handlingsplan fysiske tiltak

Kommunale veierPrioritet Hva Når Estimert kostnad/finansiering1 Regulere for GSV fra Rv85 til

Sigerfjord barnehage og videre forbi Sigerfjord skoleGrunnerverv etter regulering

2015

2016

Est kostn 800’Søke tilskudd fra NFK

Ukjent kostnad for grunn2 Bygging av GSV langs Vesterveien

fra Idrettsvn frem til Lilleheia2015 Est kostnad 1.800’

Søke tilskudd NFK med 80%3 Belysning i Sørmoveien over

gangbrua2016 Est kostnad 200’

Søke tilskudd fra NFK med 80%4 Utbedre kryss Skogveien/Skolegt 2016 Est kostnad 300’

Søke tilskudd fra NFK med 80%5 Fast dekke Sørmovn – Skogvn 2017 Søke tilskudd fra NFK med 80%6 Arbeide for overføring av veier til

SVV med oppgradering: Haldtstranda, Steirostranda, Sigerfjordveien

2014-18

7 Utbedre kryssing av Vesterveien ved skibua

2016-17

8 Fartsdempere i 30-soner 2016 Est kostnad 200’Søke tilskudd NFK med 80%

9 Tiltak kryss Vesterålsgata – Kjempenhøy m/fortau

2016-18 Samarbeid med SVVSøke tilskudd til fortau med 80%

10 Videreføring av sammenhengende gangveinett Bjørklundv/Vesterv/KirkåsvRegulere manglende strekning

2017 Est kostnad regulering 400’Søke tilskudd NFK med 80%

Sortland kommune har prioritert følgende trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesvei. Vi ønsker en vurdering av disse tiltakene fra stat og fylkeskommune som veieier.

Riks- og fylkesveierPrioritet Hva Når Merknad1 Påhengt sykkelbane Sortland bru2 Regulering Sortland bru – kryss

Sigerfjordveien2014 Pågår. Samarbeid/samfinansiering

SK/SVV3 Bygging GSV (og utvidelse av

Rv85) Sortland bru – kryss Sigerfjordveien

SVV-regi/Hålogalandsveien

4 Utbedring av krysningspunkter i Vesterålsgata/Sortland sentrum

Samarbeid med SVV

5 Belysning av GSV ved Jennestad skole til kryss Bremnes/Holm

Søke midler fra NFK

6 GSV Maurnes – Reinsnes Bygging når regulering (pågår 2014) er fullført. SVV

Vedlegg 2: Tiltak i trafikksikkerhetsplanen med ansvarlig for gjennomføring

Sortland kommunes rolle som barnehageeier. AnsvarInnen utgangen av 2014 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage».

Kommunalsjef oppvekst

Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage».


Alle kommunale barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av Trygg Trafikk


Sortland kommunes rolle som skoleeier AnsvarAlle skolene skal innen utgangen av 2014 tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole».


Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med om innføring av disse rutinene i alle skolebusser.


For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket.


Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 1 ganger pr år i samarbeid med Trygg Trafikk. En egen rulleringsplan for dette skal være ferdig til skoleåret 2014 / 15.


Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk på ungdomstrinnet


Sortland kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel.

Ansvar

Helsestasjonen oppdaterer sine planer for virksomheten med hensyn til trafikksikkerhetsbudskap (overfor foreldre og elever)

Kommunalsjef helse og omsorg

Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner.


Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe.


Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet

Direktør kulturfabrikken

Sortland kommune som veieier (omfatter også fortau og gang-/sykkelveier )

Ansvar

årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei, og gjennomføre disse innenfor eksisterende

Kommunalsjef teknisk og service

økonomiske rammer ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes

og riksvei, og med årlig rullering.Kommunalsjef teknisk og service

ha utarbeidet skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skoleveier.


ha rutiner for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet


ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi


ha utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum


Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler


Sortland kommune som arbeidsgiver Ansvarinnen utgangen av 2014 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle kommunalt ansatte og politikere

Kommunalsjef HR

innen utgangen av 2014 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger

Kommunalsjef HR

hvert år, på den nasjonale refleksdagen (oktober) påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter

Folkehelsekoordinator

hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm

Forlkehelsekoordinator

Fra 01.01.2015 skal alle kjøretøy som kommunen kjøper/leaser (nye leasingavtaler) ha montert alkohollås

Kommunalsjefer, innkjøpsansvarlig

Kompetanseheving AnsvarTrafikksikkerhetstiltak innarbeides i strategisk plan for kompetanseheving

Kommunalsjef HR

Alle kommunens ledere og mellomledere skal innen utgangen av 2015 ha gjennomført ½ dags kurs i trafikksikkerhet

Alle kommunalsjefområder

Det skal gjennomføres trafikksikkerhetskurs for ansatte som bruker motorisert kjøretøy i sitt daglige virke. Alle ansatte som med motorisert kjøretøy kjører over 3000 km i året i tjeneste, skal få tilbud om å gjennomføre et HMS trafikkurs og et førstehjelpskurs hvert tredje år


Alle barnehagene skal i planperioden innen 2017 ha hatt minimum to fra det pedagogiske personalet på kurs i trafikksikkerhet. Kursene vil ha fokus på Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Trafikkopplæring mm.


Alle skolene skal i planperioden innen 2017 ha hatt minimum 2 av skolens lærere på kurs i trafikksikkerhet. Kurset vil ha fokus på kunnskapsløftets kompetansemål med hensyn på trafikk, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, sykkelopplæring mm.


Alle ansatte ved kommunens helsestasjoner skal innen 2017 ha gjennomført trafikksikkerhetskurs innenfor området «sikring i bil»

Kommunalsjef helse- og omsorg

Kursene arrangeres av kommunen i samarbeid med Nordland Fylkeskommune og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk arrangerer kursene, som i hovedsak vil finne sted i kommunen. De respektive ledere legger til rette for deltakelse ved de aktuelle kursene. Kursene finansieres av Nordland Fylkeskommune, og deltakernes tidsbruk dekkes av kommunen.


Vedlegg 3 Trafikksikker kommunekonseptet

Elektronisk fil legges ved.

Vedlegg 4: Skadestatistikken (skal redigeres)

Skadde/drepte i Sortland kommune 2004-2013

År Drepte/MA/ALette skader

2004 4 18

2005 2 13

2006 4 14

2007 3 7

2008 1 17

2009 2 17

2010 1 18

2011 0 19

2012 0 12

2013 0 9

Sum 17 144

Ulykkestyper i Sortland kommune, gjennomsnitt 2004-2013

Samme kjøreretning 15

Møteulykker 19

Kryssulykker 22

Fotgjenger ulykker 9

Utforkjøring 42

Sum ulykker 107

Skadde/drepte fordelt på alder i Sortland kommune 2004-2013

0 - 14 år 13

15 - 24 år 56

25 - 34 år 24

35 - 44 år 21

45 - 54 år 16

55 - 64 år 15

65 - 74 år 10

< 75 år 8

Sum ulykker 163

Skadde/drepte fordelt på måned i Sortland kommune 2004-2013

januar 10

februar 8

mars 16

april 5

mai 6

juni 27

juli 17

august 16

september 17

oktober 20

november 15

desember 6

Sum 163

Skadde/drepte fordelt på vegnettet i Sortland kommune 2004-2013

Fylkesvei 821 6

Fylkesvei 82 65

Riksvei 85 13

Fylkesvei 820 44

Kommunal vei 9

Privat vei 6

Fv 10

Ukjent 6

Sum 159

Vedlegg 5 Statistikk forsikringsskader i perioden 2009 – 2013

Vedlegg 6 Tilstandsmål

Harald

Vedlegg 7 Oversikt over uprioriterte fysiske trafikksikkerhetstiltak

… · web viewetter vegtrafikklovens § 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og...

Documents