2014 MED FOKUS PÅ SAMFUNNSUTVIKLING I MØRE OG ROMSDAL

– Og Sannerlig,Sannerlig sier jeg Eder: Fylket må nu syes om!

DET ER VEL INGA STOR OVER RASKING at omgre-

pet «region» står sentralt i årets utgåve av RISS. Men kva er eigentleg ein region? Vi brukar og misbrukar omgrepet stadig oftare, men legg vi same tyding i det?? Vi har bede ein av dei frem-ste forskarane på området, Dag Juvkam hos NIBR til å forklare kva han legg i omgrepet region.

BU- OG ARBEIDSMARKNADS-REGION (BA) vert ofte blir trekt fram, t.d. i samferd-selsdebatten og i den høg-aktuelle prosessen kring kommunestruktur. Vi har registrert benkeforslag i kommunestyre her i fylket om at kommunen ikkje skal vere med i den BA-regionen dei høyrer til, men vi må slå

Innhald

1. OPPLAG | 5. ÅRGANG | 2014

DAG JUVKAM (NIBR: Hva er en region? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4SIGNY IRENE VABO OG TERJE P. HAGEN: Hvorfor bør nordiske land ha store kommuner . . . . . . . . . . . . . . 8SVERRE HOLLEN: Dei fleste vel den næraste skulen . . . . . . . . . .12KJETIL STRAND: Fjorden – fra ferdselsåre til hinder til ny ferdselsåre . . . . . . . . 14IDA ØRJANSEN HEGGEM: Regionale traineeordningar – ein av nøklane til rekruttering av kompetanse . . . . . . . . . . . . 18MARIA DYRHOL SANDVIK: Den store jenteflukta . . . . . . . . . . 22LARS J. HALVORSEN OG FINN OVE BÅTEVIK: Utkantbutikker mot strømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26TRYGVE SIVERTSEN, EWA WESTERMARK OG HELLE LISE SØHOLT: Den konkurrencedygtige byregion – en byregion i øjenhøjde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30INGVIL AARHOLT HEGNA: Er byen barnefiendlig? Myte eller sannhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34ELSE RAGNI YTTREDAL OG KATRIN BLOMVIK: Kva ligg i ein arv? Moglegheiter og utfordringar i eit verdsarvområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36ANNE AASHEIM, KULTURRÅDET: Kulturrådet i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

UTGIVAR: Møre og Romsdal fylkeskommune, Plan- og analyse avdelinga . www .mrfylke .no

ANSVARLEG REDAKTØR: Fylkeplansjef Ole Helge Haugen | ole .helge .haugen@mrfylke .no

PROSJEKTLEIAR: Rådgivar Trygve Grydeland | trygve .grydeland@mrfylke .no

LAYOUT OG PRETRYKK: Møre og Romsdal fylkeskom-mune, Informasjonsseksjonen

FORSIDEILLUSTRASJON: Are Austnes

TRYKKING: Skipnes Kommunikasjon1 .200 eks . ISSN 1892-0756

Regionar på dagsordenfast at BA- regionar ikkje er politisk bestemt, men tvert om ein konsekvens av rei-seavstand, åtferd og pend-lingsmønster. Nye samferd-selsløysingar og reisevanar gjer at BA-regionane endrar seg over tid. Dette er mel-lom dei tema som strategi-direktør Kjetil Strand i Sta-tens vegvesen er innom i sin artikkel.

INTERNASJONALT ANER- KJENTE ARKITEKTAR frå

danske Gehl Architects saman med Trygve Sivert-sen (utflytta sunnmøring) frå PwC, drøftar «Den kon-kurransedyktige byregion» i ein fellesartikkel.

KOMMUNESTRUKTUR er eit sjølvsagt tema i årets RISS. Vi har likevel vore tilbake-haldne og prøvd å unngå partsinnlegg, noko vi vur-derte som lite tenleg for den vidare debatten. «Ekspert-utvalet» (nedsett av KMD) sitt arbeid er eit viktig grunnlag for strukturdebat-ten og vi har vore så heldige å få leiaren i utvalet, Signy Irene Vabo, med på laget. Saman med utvalsmedlem Terje P. Hagen går ho gjen-nom utvalet sin argumen-tasjon for store kommunar i dei nordiske landa.

FYLKESPLANSJEFOLE HELGE HAUGEN

2

«UTDANNINGSREGIONAR» er ikkje eit like etablert og avklart omgrep som BA-regionar. Gjennom ei kart-legging av kva vidaregå-ande skular ungdommen søkjer seg til, ser vi likevel klare spor av regionsdan-ning også her. Fylkesut-danningssjef Sverre Hollen lanserer i sin artikkel fire «Utdanningsregionar» her i fylket.

JENTEFLUKTA. No har vi slett ikkje brukt heile RISS til å

drøfte kommunestruktur og regionar. Nokre gongar dukkar det opp stemmer i samfunnsdebatten vi ikkje kan oversjå. Ei slik stemme er Maria Dyrhol Sandvik frå Gursken. Når ho byr på ein skarp penn og behandlar eit tema som er svært viktig for Møre og Romsdal, nemleg «jenteflukta», var det heilt naturleg å gje spalteplass i årets RISS. Ei anna ung stemme vi har funne plass til, er trainee Ida Ørjansen Heggem frå Kristiansund

som ser nærare på trainee-ordningar som middel for å trekke til seg høgt utdanna ungdom.

ANDRE TEMA: Ikkje nok med det, spanande tema som verdsarv, utkantbutikkar, ungar i byen og kulturin-frastruktur er også kome med.

Vi håper årets utgåve av RISS kan vere grunnlag for gode samfunnsdebattar om tema som er høgaktuelle i vårt fylke.

Regionar på dagsorden

FORSTERKE: Gjennom å endre kvardagen for folk kan bruer og tunnelar vere med å utvide og forsterke bu- og arbeids-marknadsregionar. Illustrasjon: Møreaksen

3

REGIONBEGREPET kan deles i to. På den ene siden benyt-tes ”region” som et syno-nym for landsdel, og på den andre viser det til geogra-fiske områder slik de fram-står ut fra nærmere defi-nerte inndelingskriterier. Den andre typen regioner deles gjerne i homogene, funksjonelle og perseptu-elle.

EN HOMOGEN REGION skil-ler seg ut fra andre regi-oner ut fra visse former eller hovedtrekk, der de kun regnes som homo-gene i forhold til det eller de utvalgte trekkene. Det skilles mellom ettelements-regioner og flerelements-regioner. Avgrensningene gjøres ut fra enten type fenomen eller tettheten

Hva er en region?

: DAG JUVKAM (NIBR)er Cand. Polit i geografi fra NTNU og jobber som forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Dag har lang erfaring fra arbeid med sosial bygeografi, demografiske forhold, med hovedinteresse for flytting, regionalt klassifiseringsarbeid (som kommuneklassifisering). Dag har jobbet ved NIBR siden 1996, og har tidligere erfaring fra blant annet SSB.

Region er et begrep som ofte blir brukt i dagens samfunnsdebatt uten at vi alltid vet hva den enkelte debattant legger i begrepet. Hva fag­miljøene og forskere legger i begrepet får vi en gjennomgang av i denne artikkelen.

Foto

: Aril

d So

lber

g

4

av et fenomen, der en for flerelementsregioner kan ha en kombinasjon av de to. Intern ensartethet kan være et stikkord.

EN FUNKSJONELL REGION skiller seg ut med basis i en viss funksjon, virksom-het eller aktivitet. Region-typen knyttes hovedsake-lig til samfunnsanalyser.

”Sentrert region” benyt-tes som begrep for funk-sjonelle regioner som består av et sentralsted med dets omliggende inn¬flytelsesområde. Innen slike regioner kan en dermed skille mellom et geografisk sentrum og dettes influensområde, og der det eventuelt ved behov skilles ut en periferi i den

enkelte eller i noen regio-ner. Funksjonelle regioner er imidlertid ikke nødven-digvis sentrerte, og de som er det kan ha mer enn ett senter.

Funksjonelle regioner som benyttes for bestemte formål av en eller annen organisert enhet benevnes organiserte. Slike regioner kan være politiske enhe-

ter, administrative enheter, planleggingsområder eller en form for ad hoc-regio-ner. Enkelte av disse typene områdeenheter benyttes eller kan benyttes som byg-geklosser for andre innde-linger i funksjonelle regi-oner. Funksjonelle regioner er vanligvis internt uensa-retete ettersom det gjerne har utviklet seg en arbeids-

5

deling mellom de geogra-fiske områdeenhetene som inngår.

EN PERSEPTUELL REGION avspeiler folks mentale bilder og følelser, og viser dermed til identitets- og stedstilknytningsproble-matikk. Regionale innde-linger eller kommuner som avviker markert fra de geo-grafiske områdene identitet knyttes til vil kunne for-vente store legitimitetspro-blemer.

HVA ER EN BO- OG ARBEIDS-MARKEDSREGION? En bo- og arbeidsmarkedsregion (BA-region) er en form for funksjonell region. Regio-nene dannes av omfanget av pendling mellom geo-grafiske grunnenheter, der inndelingen justeres av rei-setidsbetraktninger. BA-regionene dannes dermed av forholdet mellom bos-teds- og arbeidsplassloka-lisering. Inndelingen har tatt utgangspunkt i en sen-terstruktur. I NIBRs innde-ling er de fleste BA-regio-

nene som består av minst to kommuner dermed sen-trerte, og flere av regio-nene med bare én kom-mune har også et definert senter. Regioner kan ha mer enn ett definert senter. Det er i alt 160 regioner i inn-delingen.

I forbindelse med utar-beidelsen av inndelingen har hensynet til analy-ser der sentrum-periferi-dimensjonen står sentralt blitt særlig vektlagt. Her er det en tilgangsbetraktning, der pendlingen uttrykker

Molde

Rauma

Ålesund

Norddal/StrandaØrsta/VoldaVanylven

Ulstein

Sandøy

Sunndalsøra

Surnadal

Aure

Kristiansund

Smøla

Bo- og arbeidsmarkeds-regioner er bygd opp med kommuner som grunnenhe-ter. Regionene er gjensidig ekskluderende. Det betyr at kommuner som kvalifiserer for innplassering i flere regioner, eller der ulike deler av en kom-munen vender seg mot ulike arbeidsmarkeder, plasseres i kun én BA-region.

6

til pendlingsnivå set-tes forholdsvis lavt, men der det samtidig settes en begrensning på øvre rei-setid med tanke på dag-pendling. Kriteriene gjør likevel at mange kommu-ner i det som gjerne kalles ”nordisk periferi” i Nord-Norge framstår som egne regioner, mens de i hoved-sak framstår som deler av større regioner i de øvrige landsdelene. Samtidig som sysselsettingsmulighetene i tynt befolkede deler av landet er relativt begren-sede, er de tynnbefolkede kommunene ofte relativt store i areal.

NIBRS INNDELING av Norge i BA-regioner er bygd opp med kommuner som grun-nenheter. Regionene er gjensidig ekskluderende. Det betyr at kommuner som kvalifiserer for innplasse-ring i flere regioner, eller der ulike deler av en kom-mune vender seg mot ulike arbeidsmarkeder plasseres i kun én BA-region. Slike kommuner er lokalisert i relativt sentrale deler av landet.

Et problem med funksjo-nelle regioner er at bindin-gene mellom et senter og et omland i regelen svek-kes med reiselengde og rei-setid ut fra senteret. Dette betyr at yttergrensene kan være uklare, der bruken av hele kommuner som grun-nenheter i tillegg kan inne-bære at kun deler av disse reelt inngår i en region. I noen tilfeller vender ulike deler av en kommune seg

mot ulike sentre, eller ulike generasjoner kan ha ulik tilknytning.

Ettersom funksjonelle regioner i regelen er sterkt heterogene internt – det er noe av grunnlaget for at de overhodet har blitt dannet – vil statistikk på region-nivå ofte dekke over store forskjeller mellom de kom-munene som inngår i en analyse. Dersom en ønsker å fokusere på disse for-skjellene bør en dermed benytte en typologisering av kommuner i analysear-beidet framfor en regio-ninndeling.

NÅR EN ANALYSERER REGI-ONER, er det ut fra deres antatte posisjon som de minste geografiske enhe-tene som utgjør egne sys-tem innenfor en nasjon. Selv om tanken på regio-ner som egne system til-sier at også enkeltkom-muner som framstår som egen BA-region skal ana-lyseres for seg, så bør en da være oppmerksom på at slike kommuner oftere vil ende opp i ytterkate-gorier i en fordeling enn andre kommuner, ettersom de ikke har andre kommu-ner å danne et gjennom-snitt sammen med. Dersom fordelingen er sterkt pre-get av en sentrum-perife-ridimensjon er det likevel slik at tilgrensende regio-ner bestående av enkelt-kommuner ofte vil være i en nokså lik situasjon, der det er begrensningene ved det lokale arbeidsmarkedet i nordisk periferi som set-

ter viktige rammer. Dersom en har behov for å få grup-pert sammen slike regioner, anbefales en typologise-ring basert på sentrum-periferidimensjonen.

REGIONER OG KOMMUNE-SAMMENSLUTNING. Inn-delingen i BA-regioner grupperer sammen særlig mange kommuner rundt de største byene, mens kom-munene i distrikts-norge i hovedsak enten blir stå-ende alene eller gruppe-res sammen med få andre kommuner. Sett opp mot kommunesammenslut-ningsdebatten av i dag løser dermed ikke BA-regi-oninndelingen det antatte problemet med kompetan-senivået i småkommuner, samtidig som storbyregi-onene ville utgjøre svært store kommuner rent inn-byggertallsmessig – men der problemene rundt å se funksjonelt integrerte områder i sammenheng er løst. De arealmessig store kommunene vil imidler-tid som før ligge i tynn-befolkede periferistrøk. En markant reduksjon i antall kommuner ut fra et min-ste innbyggertallskrav vil innebære at kommu-ner i perifere strøk i stor grad vil bestå av flere bo- og arbeidsmarkeder, der intern reisetid innen kom-munen tilsier at arbeids-markedene ikke vil vokse sammen. Denne typen sammenslutninger vil neppe fungere godt som identitetsregioner.

sider ved den relative til-gangen på økonomisk akti-vitet. Hvordan dette slår ut påvirkes imidlertid av den rådende kommuneinnde-lingen, der periferikom-muner og andre tynt befol-kede kommuner i regelen er større i areal enn mer sen-tralt lokaliserte kommuner (av de 105 kommunene som i dag dekker et totalareal på minst 1000 km2 har 88 en bosettingstetthet på fem eller færre innbyggere per km2).

Dette tilsier at kravene

Molde

Rauma

Ålesund

Norddal/StrandaØrsta/VoldaVanylven

Ulstein

Sandøy

Sunndalsøra

Surnadal

Aure

Kristiansund

Smøla

7

Hvorfor bør nordiske land ha

FORKLARINGEN ER ENKEL. Frankrike har en annen modell for organiserin-gen av offentlig sektor. De store oppgavene som helse, det meste av utdan-ningen og planleggingen ligger ikke på kommune-nivå, men i statlige eller folkevalgte institusjoner på høyere nivå (departe-menter og regioner). Fran-ske kommuner tar seg av små oppgaver for eksempel lokale veier, barneparker og nærmiljøtjenester. I tillegg er de franske ordførerne ombudsmenn for innbyg-gerne og lokalt nærings-liv og snakker deres sak i møtet med offentlige og private organisasjoner.

DEN NORDISKE MODELLEN

er annerledes. Både i Sve-rige der innbyggertallet på kommunenivå i gjen-nomsnitt er 15000 og i Danmark har kommunene store oppgaver. Vi snakker om velferdskommuner. Slik er det også i Norge og Fin-land, to land som begge er inne i prosesser der målet

Frankrike har omlag 37 000 kommuner med et gjen-nomsnittlig innbyggertall på 1600–1700. I Danmark er folketallet på kommunenivå etter strukturreformen i 2007 i gjennomsnitt 56 000. Hvorfor har Frankrike små og Danmark store kommuner?

er å bedre demokrati, tje-nestekvalitet og mulighe-tene for lokal planlegging gjennom å etablere større kommunale enheter.

I NORGE er det (minst) to ut fordringer som må hånd-teres samtidig. Den første utfordringen gjelder tje-nesteproduksjonen der kommunene har fått til-ført spesialiserte oppgaver med et større nedslagsfelt enn det dagens kommu-ner dekker. Eksempler på slike oppgaver er barne-vern, legevakter og lokale akuttmottak. Kommunene har tatt ansvaret og klart oppgaveekspansjonen, men til en pris. For å hånd-tere de store oppgavene har de små kommunene som ikke selv har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, blitt avhengig av samar-beid med andre kommu-ner. Samarbeid innenfor renovasjon, vann, avløp energi og brann har lange tradisjoner i Norge, mens det nå utvikles samarbeid blant annet når det gjelder

: TERJE P. HAGEN

Terje P . Hagen (57) er professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo . Han er medlem i Ekspertutvalget for kommunereformen .

: SIGNY IRENE VABO

(50) er professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Hun har i mange år forsket på lokaldemokrati og flernivåstyring, og leder nå Ekspertutvalget for kommunereformen .

STORE kommunerSIGNY IRENE VABO OG TERJE P . HAGEN, EKSPERTUTVALGET FOR KOMMUNEREFORMEN

Illus

tras

jon:

Are

Aus

tnes

8

9

skatt, regnskap, lønn, IT, barnevern, PPT, legevakt og andre akuttmedisinske tjenester. En kartlegging av interkommunale sam-arbeid i fire fylker viser at enkelte kommuner deltar i over 50 samarbeidsordnin-ger. Oppgaveekspansjonen har sprengt den tradisjo-nelle kommunemodellen og fragmentert kommune-organisasjonen. Der folke-valgte tidligere kunne fatte

beslutninger i kommunen ligger nå beslutningene i et interkommunalt sel-skap eller er avhengig av en vertskommune. Omfat-tende samarbeid er spesi-elt problematisk i små kom-muner, hvor eierandelene blir små og mange og ulike samarbeid er krevende å følge opp når administra-sjonen har liten kapasitet. .

DEN ANDRE utfordringen gjelder kommunal plan-legging. Befolkningsvek-sten de siste 20–30 årene har kommet i byområ-dene og mange av byene har ekspandert utover sine grenser. Dette har skapt problemer med tilretteleg-ging av areal for bosetting og for koordinering og investeringer i infrastruk-turtiltak. I Møre og Roms-dal vil Ålesund være et

Frei

Gjemnes

Eide

Kornstad

HustadBud

Sandøy

Haram

Vigra

HareidUlstein

HerøySande

Giske

Ålesund

Borgund

Nord-Aukra

FrænaBolsøy

Veøy

Sør-Aukra

Vatne

Øre

Nesset

Kr.sund

Bremsnes

RindalKvernes

Grip

BrattværEdøy

Hopen

Tustna Aure

Stemshaug

AURE

KR.SUND

SMØLA

RINDAL

SURNADAL

HALSA

AVERØY

FRÆNASANDØY

STRANDA

ØRSTA

VOLDA

SANDE

HERØYHAREID

SULAULSTEIN

GISKE

VANYLVEN

HARAM

SKODJEØRSKOG

AUKRA

EIDE

MIDSUND

VESTNES

SYKKYLVEN

SUNNDAL

NESSET

RAUMA

GJEMNES

MOLDE

STORDAL

Norddal

TINGVOLL

Valsøyfjord

Åsskard

Surnadal

Stangvik

Halsa

Straumsnes

Tingvoll

ÅlvundeidØksendal

Sunndal

Molde

TresfjordØrskog

Stranda

Sunnylven

SykkylvenVartdal

Rovde

SyvdeVanylven

Ørsta

VoldaDalsfjord

Hjørundfjord

Skodje

Vestnes

Eid

Voll

Hen

Grytten

Eresfjord og Vistdal

Norddal

Stordal

Vi har slått sammen kom-muner før. I 1964 ble antall kommuner tilnærmet halvert, fra 67 til under 40. Noen få kommuner ble slått sammen i perioden 1960/64 og et par justeringer ble foretatt i 1965. Enkelte kommuner ble opp-rettholdt med sine tidligere grenser, som f.eks. Sykkylven, Stordal, Ørskog og Norddal, mens noen kommuner ble delt og innlemmet i to nye kommu-ner, f.eks. Stangvik kommune som delvis ble innlemmet i nye Tingvoll og delvis i nye Surnadal kommune

Møre og Romsdal1964: 67 kommuner2014: 36 kommuner

10

Frei

Gjemnes

Eide

Kornstad

HustadBud

Sandøy

Haram

Vigra

HareidUlstein

HerøySande

Giske

Ålesund

Borgund

Nord-Aukra

FrænaBolsøy

Veøy

Sør-Aukra

Vatne

Øre

Nesset

Kr.sund

Bremsnes

RindalKvernes

Grip

BrattværEdøy

Hopen

Tustna Aure

Stemshaug

AURE

KR.SUND

SMØLA

RINDAL

SURNADAL

HALSA

AVERØY

FRÆNASANDØY

STRANDA

ØRSTA

VOLDA

SANDE

HERØYHAREID

SULAULSTEIN

GISKE

VANYLVEN

HARAM

SKODJEØRSKOG

AUKRA

EIDE

MIDSUND

VESTNES

SYKKYLVEN

SUNNDAL

NESSET

RAUMA

GJEMNES

MOLDE

STORDAL

Norddal

TINGVOLL

Valsøyfjord

Åsskard

Surnadal

Stangvik

Halsa

Straumsnes

Tingvoll

ÅlvundeidØksendal

Sunndal

Molde

TresfjordØrskog

Stranda

Sunnylven

SykkylvenVartdal

Rovde

SyvdeVanylven

Ørsta

VoldaDalsfjord

Hjørundfjord

Skodje

Vestnes

Eid

Voll

Hen

Grytten

Eresfjord og Vistdal

Norddal

Stordal

eksempel. Mye av befolk-ningsveksten har kommet i Skodje og Giske. Mange av de nyinnflyttede arbei-der og bruker infrastruk-tur, kultur og andre tilbud i Ålesund, men skatter til hjemkommunen. Dette skaper finansielle proble-mer i byen og bedre tider i nabokommunene. Vi ser nå eksempler på at den tradisjonelle industrien på Sunnmøre flytter kompe-

tansearbeidsplasser innen-for design, økonomi og administrasjon til byen. Det vil, med dagens kom-munestruktur, øke Åle-sunds finansielle utfor-dringer.

EKSPERTUT VALGET har anbefalt en minstestør-relse for kommunene (15 – 20 000) som vil gjøre det mulig å utvikle tilstrekke-lig kapasitet og kompetanse

til å løse de nye oppgavene innen for eksempel barne-vern og helse – men også for lokal planlegging, sam-funns- og næringsutvik-ling. Utvalget har i tillegg foreslått sammenslåing i flerkommunale byområder som gir betydelig større kommuner enn minstestør-relsen. De tre byområdene i Møre og Romsdal er alle eksempler på slike områ-der. Her må målet være å

etablere kommuner som i større grad reflekterer stør-relsen på arbeidsmarkeds-regionen. I områder med svært store avstander bør kommuner kanskje forbli mindre enn minstestørrel-sen. Det er ikke sikkert at sammenslåing av Stranda og Sykkylven på den ene siden av Storfjorden med Norddal, Stordal og Ørskog på den andre siden er den beste løsningen.

Rød og hvit strek: Samsvarer med historiske og nåværende kommunegrenser

Rød strek: Nye kommunegren-ser som ikke samsvarer med historiske kommunegrenser

Hvit strek: Historiske kom-munegrenser, ikke lenger gjeldende

11

FIRE NATURLEGE REGIONAR. Møre og Romsdal har fire naturlege regionar i den vidaregåande opplæringa. Dette skuldast geografi, til dels felles bo- og arbeids-marknad, men og histo-risk tilknyting. Alle dei fire regionane, Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunn-møre og Søre Sunnmøre, kan og tilby det meiste av utdanningsprogram og utgjer med det ei komple-mentær eining. Sagt litt enkelt, det ikkje ein skole kan tilby, det tilbyr nabo-skolen. Søkjartala for det første året på vidaregåande viser klart at ungdom for-held seg til desse fire regi-onane – søkjer ein seg først lenger bort enn nærmaste skole er det på grunn av at det er bygt ut gode kommu-nikasjonar..

Difor er det samla tilbo-det i kvar region viktig. Det komande året vil ein utar-beide regionale planar for dei vidaregåande skolane i kvar region, først ute er Eiksundregionen (Søre Sunnmøre). Der vil ein sjå

på alternativ for framtidig skolestruktur, lokalisering av utdanningstilbod og på logistikk. Ut frå dette ønskjer ein å skape robuste regionar med eit godt kva-litativt og komplementert tilbod innan flest moglege fag. Dette kjem ikkje berre elevane til gode, men og det regionale næringsli-vet og ikkje minst offent-leg sektor.

Likevel så er det ikkje all-tid sånn at alle finn eit til-bod nært heimen som dei ønskjer å velje, og ein må difor flytte bort frå heim-lege trakter. Eit eksempel på dette er naturbruk om ein ønskjer å spesialisere seg innafor landbruk. Då er det Gjermundnes VGS i Vestnes kommune som gjeld.

NORDRE SUNNMØRE. Det er berre Nordre Sunnmøre som har netto innf lyt-ting av elevar på VG1 nivå (første klasse i vidaregå-ende opplæring) av dei fire regionane vi omtalte i inn-leiinga. I fjor haust valte 123 elevar å søkje seg inn i tilbod i denne regionen, medan berre 31 søkte seg ut. I dei tre andre regionane var det netto utflytting, og størst frå Søre Sunnmøre kor 54 fleire flytta ut enn inn. Dei tilsvarande talle frå Romsdal og Nordmøre var 21 og 34.

STOR MOBILITET INNANFOR REGIONANE. Det er ikkje berre mellom regionane det er flytting, det er og stor mobilitet av søkjarar inn-afor regionane. Deler vi Nordre Sunnmøre inn i fire delar ser vi dette heilt klårt. Frå området som sokner til Stranda VGS, Indre Nordre Sunnmøre, er det ein netto utsøking på 48, I områ-det til Sykkylven VGS er det same talet 14. Verst er det for Haram som er heilt «landfast» til Ålesund, der søkjer berre sju elevar seg inn, medan 70 forsvinn andre vegen. Og kor hav-nar dei? I stor grad er sva-ret Ålesund. Ålesundsku-lane har ei netto innsøking på 109 elevar frå resten av regionen Nordre Sunn-møre.

Så hovedtrendane er klare. Nordre Sunnmøre er den einaste regionen der fleire søkjer seg inn enn som søkjer seg ut. Men inn-afor regionen er det store skilnader og mobilitet, det er Ålesundskulane som får fleist elevar frå dei andre delane av regionen.

STØRST SØKING TIL BYANE. Spørsmålet er om vi finn liknande «motorar» i dei tre andre regionane? Det gjer vi, men ikkje så sterkt som i Ålesund og på Nordre Sunnmøre. På Nordmøre

Dei aller fleste ungdomane som byrjar i vidare gåande opplæring gjer det i nærleiken av kor dei bur. Dette har vore eit tydeleg mål for utdanningspolitikken i Møre og Romsdal, det er ønskjeleg at ein kan pendle fram og tilbake til opplæringa dagleg slik at ein slepp å bu på hybel som 16 – 17 åring.

: SVERRE HOLLENhar lang fartstid frå utdannings-området og var assisterande fylkesutdanningssjef frå oktober 1998 og fram til han vart konsti-tuert fylkesutdanningssjef i 2012 .Sverre er utdanna sivilingeniør innan elektronikk ved NTH, og har tidligare arbeidet i Teledi-rektoratet, Oslo og sidan 1976 i vidaregåande opplæring .

næraste skulenDei fleste vel den

12

er Kristiansund motoren, men har «berre» 23 søkjar «i pluss» frå dei andre nord-mørskommunane,, Molde er 33 i pluss og Ørsta/Volda har eit positivt tall på 35 når ein reknar innafor kvar sin region. Med andre ord, dei tettast befolka områda får størst søking. Kanskje ikkje så rart all den tid at dei har ei større breidde i tilbodet sitt.

FÅ FLYTTAR UT AV FYLKET. Ytterst få elevar vel skole eller opplæringsstad utan-for sitt eige fylke. Av dei som slutta i ungdomssku-len våren 2013 var det berre nokre få titalls som flytta ut av fylket, og nokre færre flytta inn. Årsaken til at ein flytter kan være at eleven vel ei såkalla lands-linje, ei linje som berre fins ein stad i landet eller ei linje

som ikkje fins på heimsku-len og at den næraste er på den andre sida av fylkes-grensa.

Likevel, dei aller fleste søkjer seg inn på den næraste skulen og vel buss turane og ferjeturane framfor eit liv på hybel. Men er ein først på flyttefot, så er Ålesund attraktivt for mange.

næraste skulen

998–69+48

795–50+16

1.398–31

+123

735–64+10

MolderegionenKristiansundsregionen

Ålesundregionen

ElevstraumarEiksundregionen

44

52521212

35

222121

1313

15

595977

2323

33

SØKJARTALA for det første året på vidaregåande viser klart at ungdom forheld seg til desse fire regionane – sø-kjer ein seg først lenger bort enn nærmaste skole er det på grunn av at det er bygt ut gode kommunikasjonar.

13

14

tvert imot som hindringer i ønsket kommunikasjon. Vi prøver å kompensere med fergesamband og hurtig-båtsamband. Det har vært en rask utvikling innen fergetransport. I trekant-sambandet Molde – Hel-land – Vikebukt ble det i 1975 fraktet 241.000 biler over Romsdalsfjorden, med gamle Rauma (48 bilplas-ser), Veøy (40 bilplasser) og gamle Glutra (26 bilplas-ser). I 2013 ble det fraktet 800.000 biler over fjorden mellom Molde og Furneset, med tre nye 128 bilers gass-ferger med avganger hver halvtime.

Nå opplever vi at sam-funnet ikke er fornøyd

selv med et så bra ferge-tilbud, og fergefri E39 er nå det store grepet som skal samle Vestlandet og gi bedre kommunikasjon for folk og næringsliv. Slik sett kan man si at utvik-ling i samfunnslivet er dri-vere for krav og ønsker om et stadig forbedret vegnett. Men samtidig er det sta-dige forbedringer i vegnet-tet som muliggjør mange samfunnsendringer.

TUNGTRANSPORTEN PÅ VEIENE VOKSER RASKT.

Vi ser at tungtransporten øker kraftig på hovedveiene våre. På den såkalte Ekspor-tveien E136 i Romsdalen har tungtrafikken økt med 38

TILBAKEBLIKK: BILEN EROB-RER NORSK SAMFERD-SEL. Samferdsel har i alle tider vært viktig for sam-funnet, men hva som er de rette samferdselsløsnin-gene har endret seg bety-delig over tid. Før den store prosessen med kommune-sammenslåinger i 1965 var mange kystkommu-ner avgrenset slik at inn-byggerne gjerne bodde på begge sider av fjordene. Et eksempel er tidligere Veøy kommune, vist i kartet til høyre. Dette var tidligere fornuftige kommuneinn-delinger, siden fjordene var viktige ferdselsårer. På 50 og 60 tallet var de rutegå-ende fjordbåtene viktige for transport av både folk og varer. Men tidene for-andrer seg, og framveksten av privatbilen fra 1960 – da bilrasjoneringen i Norge ble opphevet - ga veiene en stadig viktigere rolle som kommunikasjonsledd. Bil-transport gjorde det mer fornuftig med andre innde-linger av kommunene, slik det er synliggjort i kartet nedenfor.

FJORDENE BLIR STADIG STØRRE BARRIERER FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN. I dag oppleves ikke fjor-dene lengre som attrak-tive transportårer, men

Fjordenferdselsåre?

– fra ferdselsåre til hinder til ny

ØKENDE BILTRAFIKK: Fra fjordbåt til bil og ferje, fra ferje til bro og tunneler. Økende biltrafikk fordrer smidigere løsninger. Foto: Ronny Kvande

Før den store prosessen med kommunesammenslåinger i 1965 var mange kystkommuner avgrenset slik at innbyggerne gjerne bodde på begge sider av fjordene. Et eksempel er tidligere Veøy kommune»

Frei

Gjemnes

Eide

Kornstad

HustadBud

Sandøy

Haram

Vigra

HareidUlstein

HerøySande

Giske

Ålesund

Borgund

Nord-Aukra

FrænaBolsøy

Veøy

Sør-Aukra

Vatne

Øre

Nesset

Kr.sund

Bremsnes

RindalKvernes

Grip

BrattværEdøy

Hopen

Tustna Aure

Stemshaug

AURE

KR.SUND

SMØLA

RINDAL

SURNADAL

HALSA

AVERØY

FRÆNASANDØY

STRANDA

ØRSTA

VOLDA

SANDE

HERØYHAREID

SULAULSTEIN

GISKE

VANYLVEN

HARAM

SKODJEØRSKOG

AUKRA

EIDE

MIDSUND

VESTNES

SYKKYLVEN

SUNNDAL

NESSET

RAUMA

GJEMNES

MOLDE

STORDAL

Norddal

TINGVOLL

Valsøyfjord

Åsskard

Surnadal

Stangvik

Halsa

Straumsnes

Tingvoll

ÅlvundeidØksendal

Sunndal

Molde

TresfjordØrskog

Stranda

Sunnylven

SykkylvenVartdal

Rovde

SyvdeVanylven

Ørsta

VoldaDalsfjord

Hjørundfjord

Skodje

Vestnes

Eid

VollHen

Grytten

Eresfjord og Vistdal

Norddal

Stordal15

prosent på de ti årene fra 2003 til 2013, mens det tota-le antall kjøretøyet har vokst med 16 prosent i samme pe-riode. Økt kjøpekraft og økt konsum bidrar til større vo-lum av varer inn til Møre og Romsdal. Samtidig har fyl-ket vårt et ekspansivt næ-ringsliv som produserer og frakter ut store mengder pro-dukter. Et annet forhold som påvirker tungtrafikkmeng-dene på veiene er endringer i måten varer distribueres på. Tidligere var det vanlig med regionale og lokale va-relagre, som varer ble vide-re distribuert ut fra. Nå er dette lagt om slik at man-ge bedrifter bare har et eller svært få lagre i Norge, vei-transporten fra lager og ut til kunden blir dermed lang. Det er også mange bransjer der man ikke har lager i Nor-ge i det hele tatt, og traile-ren bringer produktet direk-te til kunden. Dette gir store besparelser i lagerkostnader, men bidrar til økt tungtran-

sport på veiene. Dette er dels muliggjort gjennom grad-vis utvikling av vegnettet, men gir samtidig økt press på framkommelighet, forut-sigbarhet og reduserte reise-tider, som igjen krever mer vegbygging. I tillegg gir vek-sten i tungtransport større slitasje på veiene og der-med økte vedlikeholdsbe-hov. Behovene for regulari-tet og framkommelighet for næringstransporten gir også krav om bedre drift av veg-nettet. Et eksempel er inn-føring av forsterket vinter-drift i Romsdalen for å sikre framkommeligheten til tun-ge kjøretøyer på vanskelig føre.

UTVIKLING AV STØRRE OG MER ROBUSTE BO- OG ARBEIDSMARKEDER. Næringslivet på Nord-Vestlandet bidrar sterkt til nasjonens eksportinntek-ter. Både maritim indus-tri, marin virksomhet og olje- og gassektoren gir stor aktivitet og skaper

mange arbeidsplasser. Fel-les for all denne virksom-heten er behovet for godt kvalifisert arbeidskraft. Rekruttering av arbeids-kraft er ofte en utfordring, og også her spiller sam-ferdsel inn. Større bo- og arbeidsmarkeder vil gjøre at næringslivet får større tilgang på arbeidskraft som er villig til å pendle for å få en god jobb. Slik sett er reduserte reisetider pga bedre vegnett et gode både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Bedre til-gang på arbeidskraft og lettere samhandling med andre bedrifter pga bedre kommunikasjon muliggjør bedre konkurransekraft for bedriftene. Større utvalg av arbeidsplasser bidrar til spennende jobber og mulighet for økt lønnsnivå for arbeidstakere. Møreak-sen vil gi betydelig raskere forbindelse mellom byene Molde og Ålesund. Dette vil kunne skape et mye

større bo- og arbeidsmar-ked i denne regionen, noe som både arbeidstakere og næringsliv vil kunne dra stor nytte av. Men sam-tidig åpnes nye mulighe-ter for innbyggerne også i private sammenhenger, med lettere tilgang til nye handletilbud, kulturtilbud og fritidstilbud. Potensialet for redusert reisetid mel-lom Molde og Ålesund er vist i figurene på neste side, der det er vist hvor langt man kan komme innenfor 45 minutters reisetid fra bysentrene.

STOR NYTTE for næringsli-vet av bedre samferdsel. Den aller største nytteef-fekten av å realisere fer-gefri E39 ligger sannsyn-ligvis i betydningen for næringslivet i å utvide av bo- og arbeidsmarkedene. I følge uavhengige alterna-tive analyser utført av NHH v/ Victor Norman og BI v/ Torgeir Reve kan nærings-livsnytten alene være nok til å forsvare fjordkrys-singsprosjektet Møreaksen økonomisk. Med andre ord vil Møreaksen etablere en ny samferdselsstruktur som vil opprettholde og styrke den betydelige nærings-virksomheten i Møre og Romsdal inn i framtiden.

SAMFERDSELSLØSNINGER I BYENE kan strukturere byutviklingen. Fylkets tre største byer vokser og dette gir utfordringer i å betjene persontransport og nytte-transport. Felles for de tre byene er at arealbruken endrer seg betydelig, mens transportløsningene ikke gjør det. Med andre ord er samferdsel på etterskudd i forhold til behovene. Felles for byene i fylket er økende forsinkelser på bilvegnet-

STORE INFRA-STRUKTURELLE TIL-TAK vil kanskje kunne bryte opp eksisterende regioner, de som før var “naturlige”. Norske fjorder har alltid spilt en avgjørende rolle for samfunnsstrukturen, kan “ferjefri E39” bidra til endringer, nye regioner?

16

tet. Samtidig er det dårlig utviklet tilbud for gående og syklende. Det kollektive rutetilbudet framstår hel-ler ikke som spesielt attrak-tivt og konkurransedyktig i forhold til bilen. Dette gir stor andel biltrafikk. Ved å få flere til å gå, sykle eller ta buss, vil framkomme-ligheten på bilvegnettet bli bedre og dermed vil næringslivet komme ras-kere fram. Valg av trans-portløsninger i byene vil kunne påvirke hvordan byene vokser i areal. Åle-sund har i utgangspunktet en byform som støtter kol-lektivtransport på grunn av den langstrakte smale formen mellom Moa og sentrum. Velger Ålesund å satse sterkere på å bli en kollektivby, må mye av den framtidige veksten komme som fortetting langs denne aksen. Det vil styrke passa-sjergrunnlaget på et over-siktelig kollektivsystem med få rutetraseer. Dette igjen kan muliggjøre høy-ere frekvens på bussene og dermed virke selvforster-kende på bussens attrak-tivitet. Kombinert med prioritering av framkom-melighet for busssen på vegnettet vil dette også kunne gi betydelig reduk-sjon i reisetid og dermed gjøre bussen mer attraktiv i forhold til bilen. Samti-dig vil en byutvikling med fortetting på denne aksen gjøre det attraktivt for mange å sykle, siden det da blir en kompakt by med korte avstander.

BEHOV FOR MER SAMORD-NET AREAL- OG TRANS-PORTPL ANLEGGING I BYENE VÅRE. Byene våre har fortsatt muligheten til å ta et veivalg og snu dagens utvikling mot en stadig mer

bilbasert byutvikling til en mer bærekraftig utvikling. Da er det viktig å se are-alutvikling og transport mer i sammenheng enn det som har vært vanlig i Ålesund, Molde og Kristi-ansund. Samordnet areal- og transportplanlegging har vært et nyttig verk-tøy i andre byer for å syn-liggjøre utfordringer, peke på muligheter og definere felles mål for utvikling av både byenes arealbruk og transportsystem. Dette bør det være mulig å få til også for byene i Møre og Roms-

45 min kjøretid fra:MoldeÅlesundMolde og Åle-sund (overlapp)

Ved bilferjestrekninger er det lag til 15 min. ventetid.

Vegaltern. K2Vegaltern. KA

45 min kjøretid fra:Kr.sundMoldeÅlesundMolde og Kr.sund (over-lapp)

Ved bilferjestrekninger er det lag til 15 min. ventetid.

Dagens trasé

: KJETIL STRAND er direktør ved Strategi-, veg- og transportavdelinga og Statens vegvesen Region midt . Kjetil Strand har tidligare vore leiar for Statens vegvesen Hordaland/Region vest fra 1990-2006 der han blant anna hadde ansvar for Bergensprogrammet og Bybanen i Bergen .

dal i et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen.

17

18

rekruttering av kompetanse

TAL FOR MØRE OG ROMSDAL viser at vi mellom 2008 og 2012 hadde eit flyttetap på nærare 4000 i denne gruppa. I tillegg har alle andre fylker enn Oslo fleire menn enn kvinner i befolk-ninga i alderen 20–39 år. Kommune-Noreg har med andre ord behov for til-bakeflytting, og da kanskje spesielt av unge vaksne – gjerne kvinner – med høg utdanning. Og nokre av desse sit faktisk i studentb-oligar rundt om i Noreg med eit ønskje om å flytte heim. Sjølv var eg ein av dei.

I fjor vår var eg i ferd med å avslutte utdanninga mi som statsvitar ved NTNU i Trondheim. Eg hadde lyst til å flytte heim til Kris-tiansund, men var usikker på kva arbeids- og utvi-klingsmoglegheiter som venta meg der. Som inge-

niør eller prosessteknikar er jobbutsiktene relativt gode i oljebyen Kristiansund. For statsvitarar er det ikkje fullt så enkelt. Etter eit møte med Kom Trainee på Nettverks-dagen(1) konkluderte eg med at dette var min sjanse til å få relevant arbeidserfaring, i tillegg til god oppfølging og utviklingsmoglegheiter i heimbyen min.

Eg er kanskje ikkje ulik mange av dei som flyttar frå heimkommunen i jakt på høgare utdanning i dei større byane. Ofte flyttar vi ut før vi har blitt godt kjente med nærings- og arbeids-livet i heimkommunen vår, for ikkje å nemne den regi-onale arbeidsmarknaden.

Nærings- og arbeidslivet blir stadig meir kompetan-sekrevjande. Rekruttering av kompetansearbeidskraft er derfor avgjerande for

: IDA ØRJANSEN HEGGEM er utdanna statsvitar frå NTNU våren 2013 . Ho flytta frå Trond-heim tilbake til heimbyen Kristiansund etter avslutta utdanning og er no tilsett ved plan- og analyseavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskom-mune gjennom den regionale traineeordninga Kom Trainee .

Det blir stadig vanskelegare for distrikta å tiltrekke seg unge med høg utdanning. I dag har stort sett alle kommunar i mindre sentrale strøk av Noreg negativ nettoflytting i befolkningsgruppa 20–29 år.

Regionale traineeordningar – ein av nøklane til

Kreativ marknadsføring: Traineer frå Kom Trainees kull 2012 og 2013 på Kvernberget i Kristian-sund for å promotere ordninga og Kristiansundregionen for Nettverksdagen 2013.

19

halvparten av traineeane hadde vakse opp i regionen dei blei traineear i, og for-delinga mellom kvinner og menn var omtrentleg lik.

Slike ordningar tiltrekk seg med andre ord akku-rat det vi treng meir av her i fylket: ung, kompe-tent arbeidskraft. At job-ben som trainee ofte er det første møtet med arbeids-livet for mange er også eit viktig moment, fordi mykje tyder på at den første job-ben etter avslutta studiar har innverknad for seinare bustadsvalg.

GIR VERDIFULL ARBEIDS-ERFARING. Dei regionale trainee programma har gode søkartal, som naturleg nok varierer ut i frå mellom anna størrelsen på regio-nen, tal på utlyste trainee-stillingar og tal på bedrif-ter i ordninga. Til dømes fekk Trainee Vest, som har nedslagsfeltet sitt i Bergens regionen, 807 søk-nadar i 2014, medan Intro Trainee, i Nord-Trøndelag, fekk 170 søknadar same år. Søkertala indikerer at traineeprogramma treff behova i målgruppa si.

Det viser seg at ramma rundt traineeordninga, med tilsetting i ulike be drif ter i traineeperioden i tillegg til tilbod om kurs- og fagprogram, er ein vik-tig årsak til at mange søker på ein slik jobb. Dette gir både høve til å bli kjent med regionen, samt at ønskjer om fagleg utvikling blir ivareteke på ein god måte.

DET SOSIALE ER VIKTIG. Ein dimensjon som er viktig for traineeprogramma sin attraktivitet er det sosi-ale aspektet. For ein trai-nee som kjem flyttande til ein region med negativ net-

vidare utvikling og inn-ovasjon. Ein måte for dis-trikta å tiltrekke seg kom-petent arbeidskraft på er regionale traineeordnin-gar. Desse blir i NOU 2011: «Kompetansearbeidsplas-ser – drivkraft for vekst i hele landet», trekt fram som målretta og effektive rekrutteringsverkemiddel. I denne artikkelen vil eg fokusere på regionale trai-neeprogram som verke-middel for regional utvik-ling og samtidig dele mine eigne erfaringar frå det å vere trainee i Kom Trainee.

KVEN BLIR TRAINEE. Regio-nale traineeprogram er eit samleomgrep for trainee-ordningar som er avgrensa til eit spesifikt geografisk område. I motsetning til tradisjonelle traineeord-ningar internt i ei bedrift får traineeane i dei regio-nale ordningane moglegheit til å arbeide i ulike bedrif-ter i løpet av traineeperio-den. I Noreg blomstra dei regionale traineeordnin-gane opp etter årtusenskif-tet, som verkemiddel for å få unge med høg utdanning til å busette seg i forskjellige delar av landet. I dag finns

det tretten slike ordningar rundt om i landet. I Møre og Romsdal har vi to av dei: Trainee Ingeniør Moldere-gionen (TIM) og Kom Trai-nee i Kristiansundregionen.

Ei undersøking av dei regionale traineepro-gramma i Noreg utført av Dahle, Grimsrud og Holthe (2011) viser at traineear er unge med høg utdanning, som ofte kjem rett frå uni-versitet eller høgskule. Dei fleste traineear har utdan-ning på masternivå, og dei vanlegaste fagretningane er økonomi, ingeniørfag og samfunnsfag. Om lag

KOPLAR NÆRINGS LIV OG UNGE MED HØG UTDANNING: Traineene i Kom Trainee ønskjer kvart år vel - komen til Nett-verksdagen; ein møteplass for unge med høgare utdan-ning og nærings-livet i Kristiansund-regionen.

20

toflytting av unge vaksne er det særskilt viktig at det blir utvikla eit godt sosi-alt fellesskap med dei andre traineeane. Relevant arbeid er ein viktig faktor for å få unge med høg utdan-ning til å flytte til Møre og Romsdal, men for å få dei til å slå rot, byggje karri-ere og stifte familie her, så er det viktig å kunne legge til rette for trivsel.

I Kom Trainee har det sosiale blitt vektlagt i stor grad, og ordninga mar-knadsfører seg som «Nor-ges mest sosiale traineepro-gram». I undersøkinga til Dahle m.fl. (2011) kom det fram at traineeane hos Kom Trainee også var meir nøgde med det sosiale til-bodet ved traineeprogram-met enn andre traineear. I Kristiansund har trai-neeane lenge hatt tradisjon for å setje preg på byen mel-lom anna ved å vere aktive i Arena Kristiansund og arrangere Nettverksdagen, som begge er aktivitetar for målgruppa unge vaksne.

BUSETTINGSEFFEKT. Trainee-programma har naturleg

nok ein stor busettingsef-fekt så lenge traineeane er tilsett i ordninga. Men det viser seg at sjølv om buset-tingseffekten avtok etter traineeane er ferdig i pro-grammet, så låg den fram-leis, i følgje Dahle m.fl. (2011), på 46 prosent totalt sett i 2011. Traineeordninga blir av dei fleste oppgitt som ein viktig årsak til at dei vel å bli buande, først og fremst fordi det har vore nøkkelen til arbeidsmarknaden, men også fordi det har gitt dei eit godt sosialt og fagleg nettverk. I tillegg har trai-neeprogramma vist at regi-onen dei bur i har ein inter-essant arbeidsmarknad.

EFFEKTAR FOR NÆRINGSLI-VET. I tillegg til dei mest openberre positive effek-tane regionale traineepro-gram gir finn vi også meir indirekte effektar. Fleire av desse dreier seg om påverk-naden ei slik ordning har på næringslivet i regionen, mellom anna meir fokus på rekruttering og meir og betre samarbeid mellom bedriftene på andre arenaer.

Gjennom å vere partnar-

bedrift i eit regionalt trai-neeprogram kan nærings-livet i tillegg bli meir bevisst på korleis dei kan nytte seg av «annleiskom-petanse». Gjennom Kom Trainee har mellom anna ein religionshistorikar jobba på Vestbase, ein sosi-olog jobba i Kom Vekst og ein kunsthistorikar jobba i SpareBank 1 Nordvest. Dette kan gje meir inno-vasjon, nytenking og ver-diskaping, samtidig som det viser unge vaksne den breidda som er i arbeidsli-vet i Møre og Romsdal.

DET FUNGERER! Det har vist seg utfordrande for fyl-ket vårt å tiltrekke seg ung kompetansearbeids-kraft. Utdanningsnivået i befolkninga er lågare her enn i landet sett under eitt, og vi har eit netto flytte-tap i befolkningsgruppa 20–29 år. Regionale trai-neeprogram er ikkje nok til å rette opp i dette, men det er ein del av løysinga. Slike ordningar er med på å synleggjere små regionar, som til dømes Kristiansun-dregionen, som attraktive

bo- og arbeidsmarknadar for unge med høg utdan-ning. Når vi i tillegg kan sjå gode busettingseffektar og andre positive ringverk-nader for lokalsamfunn og næringsliv, er det ikkje nokon grunn til å tvile på at regionale traineeordnin-gar er viktige verkemiddel for regional utvikling.

-----------------

(1) Nettverksdagen er eit årleg arrangement i regi av Kom Trainee, kor målet er å skape ein møteplass for unge med høg utdanning og næringslivet i Kristiansundregionen .-----------------

BLIR KJEND MED REGIONEN: Traine-ene i Kom Trainee blir teke godt i mot i Kristiansund. Kvart nye kull blir introdusert for Kristiansundregionen, næringsliv og dei an-dre traineeane i løpet av to dagar i juni. Foto: Kathrin Todal (Tidens Krav).

KJELDER:

• Dahle, Malin, Gro Marit Grimsrud og Ingrid Cecilia Holthe (2011) «Bosettings-virkninger av regionale trainee-program» . Rapport 1/2011 . Bergen: Ideas2evi-dence .

• NOU (2011: 3) «Kompetan-searbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet» . Oslo: Kommunal- og regio-naldepartementet .

• Møre og Romsdal fylkes-kommune (2013) «Fylkes-statistikk 2013» .

21

Unge kvinner flyttar frå manns fylket Møre og Romsdal. Mangelen på likestilling gjer det lite attraktivt å kome heim. Kvar gong eg kjem flygande heimover med Widerøe tenkjer eg «Har eg verkeleg valt vekk alt dette for fortauskaféar og støvete asfalt?». Men det har eg altså. Og i byen blir eg verande.

jenteflukta...Den store

22

«KJØME ALDRI HEIMIGJEN, MEN LENGTA TEBAKE», seier rapparane i «Side Brok» i ein låt. For mange av oss jenter som reiser frå fylket blir det slik. Kvin-ner har vore i fleirtal på norske universitet og høg-skular i fleire år, samstun-des som kvinneundersko-tet i Møre og Romsdal har auka. Resultatet er at fød-selstalet i fylket stuper. Berre Finnmark har lågare kvinnedel. Vi nordvest-lendingar er kort og godt i ferd med å døy ut.

SUNNMØRINGEN ER MANN. Det er ikkje tilfeldig at dei store byane dreg unge kvin-ner til seg. Dei har attrak-tive jobbar og ein likestil-lingskultur som Møre og Romsdal ikkje har. Dess-utan: I fylket vårt er det heller ikkje særleg høg sta-tus knytt til høgare utdan-ning i det heile. Det finst få arbeidsplassar og lite miljø for folk med høg ikkje-teknologisk utdanning.

«Det er derfor sunn-mørskvinnene drar, mens guttene på verftene og offshore-båtene blir», slo Sunnmørspostens Tormod Utne fast i ein kommen-tar til den nyaste fylkes-statistikken. Han åtvara samstundes mot stereo-

typen av sunnmøringen: «Det bildet vi skaper av oss selv, betyr faktisk en del for hvordan vi oppfattes».

Det er mykje godt å seie om den sunnmørske ste-reotypen. Han er sjølv-berga og driftig. Men han er først og fremst mann. Det finst sterke kvinne-lege leiarar i politikk og næringsliv i fylket, men dei er få. Menn domine-rer i næringsliv og poli-tikk, medan kvinnene i stor grad arbeider deltid og tek størsteparten av ansvaret for hus og heim. SSBs likestillingsindeks plasserer Møre og Roms-dal på botn, saman med Rogaland og Agder.

Ifølg je samfunnsfor-skinga er ikkje graden av deltidsarbeid tilfeldig. I Møre og Romsdal er det større preg av tradisjonelle kjønnsrollemønster og sva-kare haldningar til like-stilling enn i mange andre fylke. Eg trur mange jenter som reiser vekk frå fylket for å studere etter kvart får kjensle av at det er større rom for dei andre stader.

FOTBALL OG FISKERI. Det

har byrja å demre for fleire: «Fylket er for lite attraktivt for unge kvin-ner å bosette seg. Vi fram-

står nok som veldig masku-line med viktige stikkord som verft, fiskeri og fot-ball», sa fylkesplansjef Ole Helge Haugen i Sunnmørs-posten då fylkesstatistik-ken kom i 2013.

Trass i fylkesplansje-fens uro for kvinneun-derskotet, får ikkje denne utfordringa den politiske merksemda den fortener. Politikken har vore, og er ifølgje tala framleis menn sitt domene. Likestillings-arbeidet blir det så som så med. Eit første steg fram-over må vere at politika-rar i fylket tek innover seg at likestilling er meir enn likeverd, og set føre seg å skape meir rettferdig forde-ling av politisk og økono-misk makt mellom kjønna.

FEMTITALSTILSTANDAR. Møre og Romsdal har ein lang veg å gå. For ei tid attende publiserte stor-tingspolitikar Oskar Grim-stad (Frp) frå Hareid eit bilete av representantar frå Stortingets mørebenk i møte med ordførarane på Sunnmøre på nettstaden Facebook. Biletet syner 23 menn og to damer. Det er femtitalstilstandar som får Møre og Romsdal til å framstå som både umo-derne og lite mangfaldig, og som skadar fylket sitt omdøme.

Tidlegare i år utrykte Camilla Storøy Herman-sen frå Herøy KrF uro over «forgubbing» i lokalpoli-tikken, i avisa Vestlands-nytt. Mange kvinner og

: MARIA DYRHOL SANDVIK (27) er frå Gursken i Sande kommune, og har førebels ei halv mastergrad i samanliknande politikk frå Universite-tet i Bergen . Ho gjekk på vidaregåande i Ulsteinvik og har vore nestleiar i ungdomspanelet i Møre og Roms-dal . Ho har arbeidd som journalist i avisene Vestlandsnytt og Møre, og frå 2011–2012 var ho leiar for Studenter-samfunnet i Bergen . Ho arbeider for tida som kommentator og debattjour-nalist i Bergens Tidende . I tillegg er ho redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst .

jenteflukta...

23

unge menn som lét seg velje inn i kommunepolitikken søkte etter kvart om per-misjon. Mange kvinner tek heller ikkje attval etter før-ste perioden som folkevald. Det gjer derimot dei godt vaksne mannfolka. Slike tendensar er alvorlege, og ein må spørje seg om kom-munepolitikken er tilret-telagt for kvinner og små-barnsfamiliar, eller om den passar best for menn med få heimlege plikter.

Det har blitt sagt at det ikkje blir fart på likestil-linga før også kvinner får koner. Det er mykje sant i det. I dag er kanskje dette ein av dei største likestil-lingsutfordringane, fordi kvinner i praksis er dob-beltarbeidande. Og når

mange har deltidsjobb i tillegg til hovudansvar for heim og barn seier det seg sjølv at kvinnene taper økonomisk. Dessutan: Det blir lite tid til andre ting, som politikk.

VOND SIRKEL. I eit tidlegare

nummer av Riss har Dag-bladets Martine Aurdal skrive godt om «kakebor-dets forbanning» og kvin-neunderskotet i Møre og Romsdal. Ein stad skriv ho at «det er ikke grunnlag i indeksen for å si at men-nene i Møre og Romsdal tar mindre av arbeidet på hjemmebane. Mange tar ut hele pappakvoten og mer av foreldrepermisjonen, og her går mange barn i bar-nehage».

Eg trur ho tek feil. Den statlege likestillingspoli-tikken har rett nok hatt gode resultat, trass i mange kritiske røyster, ikkje minst frå Sunnmøre. I praksis er eg likevel viss på at kvin-nene framleis tek meste-parten av ansvaret heime.

Dette blir ein vond sirkel, fordi utan deltakande kvin-ner blir det lite samfunns-endring. Resultatet blir at utviklinga i retning eit meir likestilt samfunn går treigt, og Møre og Roms-dal sakkar akterut saman-likna med andre fylke. Sett på spissen døyr møringane og romsdalingane sakte ut, medan dei er opptekne med å diskutere asfalt.

MASKULINE VERDIAR: Vi framstår som eit svært masku-lint fylke der verft, fiske og fotball er framtredande.

24

FÅ KVINNELEGE STEMMER. Det same biletet av manns-dominans teiknar seg når ein les fylkets aviser. Med eit kjapt blikk vil kven som helst oppdage at det er langt fleire mannlege kjelder enn kvinnelege i spaltene. Det er heller ikkje eineståande for vårt fylke, men sidan både næringslivet og poli-tikken er meir mannsdomi-nert her, er det grunn til å tru at fordelinga er endå meir ujamn.

Denne ulikskapen i kven som snakkar får også kon-sekvensar for kva det blir snakka om. Dei som lurer på kvifor så få jenter ytrar seg om kvifor dei ikkje vil bli verande i fylket, kan finne svar her. Det manglar ein kultur for kvinneleg deltaking i samfunnsde-batten. Det tyder sjølvsagt ikkje at alle kvinner kvir seg for å ytre seg offentleg, men mange gjer det.

Pressa bør sjølv ta ansvar for å løfte fram kvinnelege stemmer. Det finst gode eksemplar på store og små aviser som har retta eit særskilt fokus på å auke talet på kvinnelege kjelder,

med meir spanande journa-listikk som resultat. Ikkje minst gjeld dette mi eiga avis, Bergens Tidende.

FLEIRE JENTER PÅ VERFTA.Det trengst fleire kvinner på fylkets industriarbeidsplas-sar, blir det ofte sagt. Men arbeidslivet i Møre og Roms-dal er mellom landets mest kjønnsdelte. I vidaregåande er det stadig sterk kjønns-delt søking innanfor yrkes-faga. Dessutan søkjer flest jenter utdanning som gir studiekompetanse, medan majoriteten av gutane søkjer yrkesfaglege utdan-ningsprogram. Gutane vil altså halde fram på verfta og offshore-båtane, og jen-tene vil reise ut etter vida-regåande.

Dersom politikarar og næringsliv gitt opp å få unge til å velje utradisjo-nelt er det ei fallitterklæ-ring. Med det store kvin-neunderskotet Møre og Romsdal har skaffa seg, skulle ein tru at politika-rar og næringsliv for lengst var i gang med ein storstilt offensiv. Då må det første spørsmålet vere: Kvifor er

det så få jenter som vel utradisjonelle, yrkesfag-lege vegar? Kan politikken og næringslivet gjere meir for å få fleire kvinner til verfta, og fleire menn til barnehagane?

MANGFALDSKULTUR. Kvin-neunderskotet heng saman med arbeidsmarknaden, men også kulturen: Stader med ein open og mangfal-dig kultur trekk til seg både kvinner og menn med høg utdanning og kreativ kom-petanse.

Det er forskjell på by og bygd når det kjem til å skape ein mangfaldig kultur, og Møre og Roms-dal har byar og tettstader som kan dyrke mangfaldet også i arbeidsmarknaden. Historisk har vår landsdel vore både nyskapande og hatt andletet ut mot verda. Klarer Møre og Romsdal å kombinere gründer- og nyskapingskulturen med eit samfunnsklima som er meir ope, mangfaldig og likestillingsorientert, har fylket framtida for sine føter. Initiativet «Kreativ-fylket» som skal styrke dei

kreative næringane, er ein god start.

Å betre likestillinga krev innsats frå både politika-rar, skuleverket, media og næringslivet. Første steg på vegen må vere å bli samde om at ein har ei utfordring. Kanskje er vi der no. Andre steg er handling. Der bør politikarar frå heile fylket kjenne på ansvaret.

KJELDER

• SSBs tidsbruksundersø-kelse, som Kjelder:

• «Kakebordets forban-nelse».Martine Aurdal, RISS (2013)

• «Advarer mot kvinneman-gel». Eirik Meling, Sunn-mørsposten (28 .10 .2013)

• «Søkarstatistikk skoleåret 2014/2015». Møre og Romsdal Fylkeskommune

• «Fylkesstatestikk 2013». Møre og Romsdal Fylkes-kommune

• «Hysj, jeg er akademiker». Tormod Utne, Sunmørspos-ten (09 .11 .2013)

• «Indikatorer for kjønns-likestilling i kommunene, 2012». SSB

• «Likestilling – avhengig av hvor vi bor». Kristin Egge Hoveid, SSB

DØR UT: – Sett på spissen vil møringane og romsdalingane dø sakte ut medan dei er opp-tekne med å diskutere asfalt, skriv artikkelforfattaren Maria Dyrhol Sandvik.

25

FRAFLYTTING, arbeidspend-ling og skjerpet konkur-ranse fra senter- og sen-trumsbutikker er blant forholdene som svekker vilkårene til utkantbu-tikkene. Gjennom utkant-butikksatsingen Merkur, forsøker Kommunal og moderniseringsdeparte-mentet (KMD) å sikre et lik-verdig tilbud av varer og tjenester samt legge til rette for sosiale møteplasser i små lokalsamfunn. Møre-forsking har evaluert Mer-kur-programmet.1 Evalu-eringen viser at satsingen virker i tråd med hensik-ten. Programmet evner for det første å styrke butikken og den betydningen denne har for bygdene. For det

andre medvirker Merkur til å mobilisere lokalsam-funnet til å slutte opp om butikken.

MERKUR-PROGRAMMET. Internasjonal varehandel gjennomgår en sterk kon-sentrasjons- og sentralise-ringsprosess. Denne for-sterkes av utviklingen innen internetthandel og endringer i bosetnings- og pendlermønstre.2 Tilgang på varer og tjenester er vik-tig for å opprettholde dis-triktsbosetning. Butikk-nedleggelse og fraflytting er gjensidig forsterkende mekanismer. Flere under-søkelser viser at disse ten-densene også g jør seg gjeldene i norsk dagligva-

Utkantbutikker mot strømmenSentralisering av offentlige funk sjoner og konsentrasjon i varehandelen truer med å utarme mange småsamfunn. I bygdene er ofte dagligvarebutikken eneste gjenværende samlingspunkt. Utkantbutikker kjemper i motbakke.

26

rehandel.3 Formålet med Merkur-programmet er å gripe inn ved å styrke grunnlaget for butikkdrift i småsamfunn, utvide til-budet i utkantbutikkene og samtidig utvikle butikken som en sosial møteplass for innbyggerne. Merkur-pro-grammet retter seg først og fremst mot butikker med dagligvareomsetning under 10 millioner kroner, som ligger minst 10 km fra nærmeste butikk, eller på øyer eller annet veiløst samfunn.

Merkur omfatter et kompetanseprogram for butikkdrivere og to øko-nomiske støtteordninger. Kompetanseprogrammet består av et opplærings-

program for butikkdriver, samt oppfølging og hjelp til å utvikle driften blant annet gjennom å mobili-sere samarbeidspartnere. For butikker i spesielt kre-vende situasjoner er det satt av omstillingsmidler som finansierer en forster-ket oppfølging av butik-ken. Støtteordningene finansierer mindre utvi-klingstiltak i butikker og fysiske investeringer i til-knytning til butikker med minst 10 km avstand til neste butikk og inntil 10 mill. i omsetning. En rund-spørring blant 104 butikk-drivere tyder på at Mer-kur-programmet har vært viktig for å snu utviklin-gen gjennom tiltak som

: FINN OVE BÅTEVIKer dr.polit. i geografi og seniorforskar ved Møreforsking Volda. Han har i ei årrekkje arbeidd med ulike for-skings- og utgreiingsoppgåver både innanfor feltet regional utvikling og på velferdsforskingsfeltet. Dette inkluderer arbeid med problemstil-lingar knytte til småsamfunnsut-vikling, kompetanse og arbeidskraft i distrikta, samt lokalt og regionalt utviklingsarbeid.

: LARS J. HALVORSEN er sosiolog og arbeider som forsker ved Møreforsking . Halvorsen arbeider innenfor regionalfors-kningsområdet og særlig med analyser av offentlige virkemidler og reguleringer og hvordan disse påvirker nærings- og samfunnsliv . Halvorsen arbeider også med problemstillinger knyttet til or-ganisering av foretakssamarbeid, interkommunalt samarbeid og offentlig-private partnerskap .

Utkantbutikker mot strømmen

HYTTEFOLKET har blitt ei stadig viktigare kundegruppe for butik-ken på Sandsøya, samtidig med befolkningsnedgang har besøk fra hytte- og turfolket auka.

Foto

: Ann

e-M

ari T

omas

gard

, Sun

nmør

spos

ten

Foto

: Ann

e-M

ari T

omas

gard

, Sun

nmør

spos

ten

27

har styrket driften, utvi-det vare- og tjenestetilbu-det og utviklet butikken som sosial møteplass.

MERKUR-PROGRAMMET SNUR TRENDEN. Omset-ningsutviklingen i dag-ligvarebransjen har vært kjennetegnet av at de stør-ste dagligvarebutikkene også har den sterkeste omsetningsutviklingen. Distrikts butikkene taper stadig markedsandeler og det er de minste og mest avsides liggende distrikts-butikkene, altså målgrup-pen til Merkur-program-met, som har har tapt mest terreng.4 De siste årene ser denne trenden ut til å snu. En analyse av årlige omset-ningstall for distriktsbu-tikker utenfor og innenfor Merkur-programmet viser at Merkur-butikkenen fra 2009 har hatt bedre omset-ningsutvikling enn øvrige distriktsbutikker.5

KOMPETANSEHEVING SOM STYRKER BUTIKKDRIFTEN Merkur-programmet tilbyr butikkdriverne kompetan-seheving. En del av Mer-kur-butikkene har i tillegg nytt godt av økonomiske støtteordninger. Mørefor-sking har sammenlignet omsetningstall i perioden 2008 til 2013 for distrikts- og Merkur-butikker innen-for profileringsskjedene Coop-Marked, Joker og Nærbutikken. Blant Mer-kur-butikkene har vi skilt mellom mottkere av økono-miske støtte og de som kun har deltatt i kompetanse-programmet (Se fig. 1).

Omsetningsutviklingen til de tre gruppene butikker

TYPE BUTIKKER

Endring i omsetn. 2008-13 Distrikts- Merkur-butikker Merkur-butikker butikker uten øk. støtte med øk. støtte 2007-12 2007-12

Stor realnedgang 22% 21% 21%Liten realnedgang 37% 30% 34%Liten realvekst 26% 24% 25%Vekst over bransjegjennomsn. 15% 26% 20%Totalt 100% 100% 100%Antall butikker 214 215 143

FIG. 1. ENDRING OMSETNING

viser to viktige tendenser. For det første har Merkur butikkene g jennomgå-ende bedre omsetnings-utvikling enn distriktsbu-tikkene. For det andre har butikker som har mottatt støtte litt svakere omset-ningsutvikling enn øvrige Merkur-butikker.

Videre analyse viser at forskjellen mellom støtte-mottakere og andre Mer-kur-butikker skyldes at støtten ofte går til de minste butikkene, som i utgansgopunktet har den mest har krevende konkur-ransesituasjonen. Økono-misk støtte bidrar altså til å redusere denne forskjellen. Hovedtendensen er likevel at kompetanseprogram-met har klart størst effekt på butikkenes omsetnings-utvikling i perioden.

MERKUR MOBILISERER. Merkur har ti konsulen-

ter med ansvar for hver sin region. Disse konsu-lentene har ansvar for å g jennomføre kompetan-seprogrammet. Nye dri-vere i programmet får til-bud om opplæring. Her blir det lagt vekt på muligheter for driftsforbedringer og utvikling av tilleggstjenes-ter i egen butikk. Konsu-lentene følger deretter opp butikkene gjennom besøk og telefonkontakt. En vik-tig del av konsulentens opp-følging er å bistå butikken i kontakten med aktuelle samarbeidspartnere.

En rundspørring blant butikkdriverne viser at konsulentene lykkes svært godt i dette arbeidet. De fleste driverne oppgir at konsulenten har vært vik-tig for realiseringen av

driftseffektiviserende til-tak. Det mest interes-sante funnet er likevel i hvor stor grad konsulen-tene har evnet å mobili-sere oppslutning fra lokal-samfunnet. Langt de fleste er enige i at konsulentene har vært avgjørende for å bedre samspillet mellom butikken og bygda, samt å mobilisere lokalbefolknin-gen til økt handel i butik-ken. Minst like interes-sant er det at en betydelig andelen sier at konsulen-ten har vært avgjørende for å mobilisere lokalsam-funnet til dugnadsinnsats for butikken og endatil å støtte butikken økonomisk (Sjå Fig. 2).

Innenfor kompetansepro-

grammet disponerer Mer-kur-programmet såkalte omstillingsmidler til butik-

FIG. 2. MERKUR KONSULENTEN AVGJØRENDE FOR Å:

28

EN LEVENDE BYGDer avhengig av en butikksom formidler nødvendigevarer og tjenester og samtidigfungerer som en sosialmøteplass.

ker som er i spesielt kre-vende situasjoner. Vi har undersøkt statusen til de 91 butikkene som mottok forsterket oppfølging mel-lom 2007 og 2012. Under-søkelsen viser at 85 % av butikkene fremdeles er i drift under samme organi-sasjonsnummer, mens det i ytterligere 8 % av tilfel-lene er reetablert butikk-drift i den samme bygda. En interessant trend er at reetablering eller viderefø-ring av butikkdrift i slike situasjoner ofte skjer ved at lokalsamfunnet går inn på eiersiden i bygget/og eller driftsselskapet til butik-ken. Merkur-konsulenten spiller en viktig rolle i slike prosesser. I dag utgjør slike folkebutikker 16 % av alle Merkur-butikkene.

LOKALT KJEBNEFELLES SKAP som grunnlag for mobi-lisering. I en tidligere undesøkelse av utkantbu-tikker utført av Mørefor-sking, uttalte en represen-tant for lokalsamfunnet at butikken og bygda er i samme båt og øser for livet.6 Utsagnet peker på at butik-ken og bygda lever i en symbiose. En levende bygd er avhengig av en butikk som formidler nødvendige varer og tjenester og sam-tidig fungerer som en sosial møteplass. Butikken er på sin side avhengig av bygde-folket som kunder, og i en del tilfeller, dugnadsarbei-dere, investorer og økono-miske bidragsytere. På sikt er både bygda og butikken avhengig av et godt sam-arbeid for å overleve. Mer-kur-programmet evner å omsette interessefelles-

1 Halvorsen, Lars Julius og Finn Ove Båtevik 2014 . Merkur leker ikke bu-tikk . Resultateffektivitet og forvaltningseffektivitet ved KMDs satsing på utkantbutikker . Rapport nr . 49, Møreforsking Volda/Høgskulen i Volda .

2 Paddison, A og E . Calderwood . 2007 . Rural Retailign: a sector in decline . International Journal of Retail and Distribution Management, Vol 35, Nr . 2 s . 136-155 .

3 Se feks . Kjus, Johanne . 2010 . Dagligvarer og mat 2010 . NILF og Lavik, Randi og Alexander Schjøll . 2012 . Endringer i butikkstruktur og daglig-varemønster i norsk dagligvarehandel . Prosjektnotat nr .1 2012 . SIFO .

4 Rasmussen, Per Gunnar (2012) . Distriktsbutikken – bygdas eneste vare-formidler og naturlige møteplass . Oslo: Institutt for bransjeanalyser AS .

5 Rasmussen, Per Gunnar . Omsetningsutvikling for Merkur-butikker . 2007-12 . Oslo: Institutt for bransjeanalyser AS .

6 Båtevik, F . O, Halvorsen, L . J, Aarflot, U . 2007 . Små butikkar, store utfordringar – nærbutikken som utviklingsaktør i små samfunn . Volda: Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda .

skapet mellom butikken og bygda i økt oppslutning om butikken. Merkur fungerer således som en katalysator for mobilisering, som kan gjøre det mulig å møte de betydelige utfordringene butikkene står ovenfor.

FOTNOTER

29

30

I TAKT med denne udvikling fra nation eller stat til by eller byregion er der også sket et skifte i forhold til de parametre, der konkurreres om. Traditionelle konkur-renceparametre har kon-centreret sig om uddannel-sesniveau, og infrastruktur i form af veje, parkering, lufthavne osv. Disse er sta-dig vigtige, men står ikke længere alene – der kon-kurrereres i dag i lige så høj grad på attraktivitet, kul-tur og livskvalitet, og i den sammenhæng får byerne en stadig vigtigere rolle.

BYENS ATTRAKTIVITET. Attraktivitet og livskva-

litet er ikke serviceydel-ser i traditionel forstand – det er noget vi oplever, når vi f.eks. nemt og trygt bevæger os gennem byen til arbejde, når vi sidder på en plads og kan opleve det byliv, der udspiller sig, når

Tidligere var det nationerne, der konkurrerede med hin anden. I dag foregår denne konkurrence i langt højere grad mellem byer, herunder byregioner. For byer kan ikke længere ses som isolerede enheder, men indgår i et tæt samspil med et større opland.

vi i løbet af vores arbejds-dag har mulighed for få ny inspiration ved at tage et møde på en café i nær-heden osv. Med andre ord: byens liv og byrum er i dag meget centrale for, hvordan vi oplever attraktivitet og livskvalitet i hverdagen – hvad enten der er tale om vores arbejds- eller fri-tidsliv. Vi tiltrækkes i høj grad af mulighederne for at møde andre mennesker og deltage i de mange tilbud, som byen har.

For at byerne, hvad enten de er store eller små, kan påtage sig denne vigtige rolle, er der behov for en planlægning, der fokuse-rer på, hvad der er godt for mennesker. En planlæg-ning der fokuserer på byens liv og de byrum, hvor livet skal udspille sig.

”Igennem vores arbejde verden over ved vi, at der er en nær sammenhæng mel-

AF EWA WESTERMARK, HELLE SØHOLT OG TRYGVE SIVERTSEN*

byregion– en byregion i øjenhøjde

Den konkurrencedygtige

31

lem livet i en by og hvor-dan byen fysisk er udfor-met. Derfor må vi udvikle byer og regioner der bedre understøtter menneskers livskvalitet,” udtaler Helle Søholt.

Der er behov for en over-ordnet bystruktur, der ska-ber nærhed mellem byens destinationer og funktio-ner, således at byens ind-byggere og besøgende gør brug af dem. Der er behov for attraktive og trygge forbindelser – hvad enten man færdes til fods, på cykel, med kollektiv tra-fik eller i bil, der inviterer til, at så mange forskellige mennesker som muligt vil færdes i byen. Der er behov for byrum, som er nemme at komme til, som opleves trygge på forskellige tider af døgnet, og hvor forskel-lige aktiviteter kan finde sted.

Spørgsmålet er, hvor-dan denne planlægning kan foregå på et regionalt niveau? At planlægge for den attraktive by er ikke en simpel øvelse – og slet ikke på regionalt niveau. Regio-nenerne er udfordret på en række områder:

FRA STORSKALA TIL MEN-NESKELIG SKALA. En helt åbenlys udfordring er knyttet til regionernes

usynlige politiske leder-skab. Borgere vil typisk identificere sig med enten deres lokale borgmester eller de nationale politi-kere, mens regionens poli-tikere og deres ansvar for borgernes hverdag er min-dre tydelig. Borgerinddra-gelse på et regionalt niveau er vanskelig, og har typisk størst succes i forbindelse med lokale projekter, mens interessen for overordnede planer typisk er begræn-set. Erfaringen med regi-onal planlægning viser, at der ofte er tale om stor-skalaprojekter, såsom nye motorveje, togtrafik osv., og i dette arbejde er der en tendens til at glemme den lille, menneskelige skala. Men for at disse anlæg skal være velfungerende og dermed bidrage til vækst i regionen, må opmærksom-heden rettes mod, hvor-dan den store skala lander i konkrete steder; opleves disse steder som attrak-tive og levende, eller har der alene været fokus på eksempelvis at etablere et effektivt transportsystem?

”Et regionalt vejnet-værk er selvfølgelig vig-tigt, men hvis netværket skal fungere, er det vig-tigt, at man har den men-neskelige skala med i pla-nen, og at det overordnede

netværk kombineres med lokale finmaskede net-værk,” understreger Helle Søholt. Ved at forankre såkaldte storskalaprojek-ter i byen bliver den regio-nale planlægning nærvæ-rende og vedkommende for de mennesker og virksom-heder, som man ønsker at tiltrække.

KOORDINERING MELLEM BYER. En anden udfordring er knyttet til spørgsmålet om regional og lokal identi-tet. Som følge af en stadigt mere globaliseret verden er der en stigende interesse for lokal identitet. ”Man er bevidst om sin lokale iden-titet, sin bys unikke kva-liteter, som er forskellige fra andre steder, kvarterer eller byer, og mange kom-muner er i dag optaget af at dyrke denne lokale identitet – også fordi den er et kon-kurrenceparameter”, frem-hæver Ewa Westermark. Forankring og autenticitet er i høj kurs. Udfordrin-gen er at kombinere denne fokus på lokal identitet med et regionalt samarbejde, der giver mening, og som kan bidrage til at løfte regi-onen samlet set. Her spiller regionen som facilitator og koordinator en vigtig rolle.

Første skridt er at forstå og anerkende hvordan de

enkelte byer, deres insti-tutioner, virksomheder og mennesker hænger sam-men i et større netværk og dermed også er indbyr-des afhængige af hinan-den. Kun derigennem ska-bes grundlag for at dele viden, erfaring og sam-men arbejde for en fælles vision. Oslo kan i den sam-menhæng fremhæves som et godt eksempel. Trygve Sivertsen uddyber: ”Hvis du ser på det samarbeidet som ble etablert i Oslo regi-onen (Oslofjord-samar-beidet), ble man i de omlig-gende vel femti kommuner og fire fylkeskommuner enige om at det var Oslo som var den primære motor for regionen. Enigheten var forankret i politiske vedtak i kommunestyrer og fylke-sting, med en felles forstå-else om at hvis Oslo lykkes, lykkes vi andre, og hvis Oslo mislykkes, mislykkes også vi. Samarbeidet mei-slet ut fem næringspoliti-ske satsingsområder som man skulle være felles om å utvikle. Dette ga Oslo en konkurransemessig kraft som også smittet positivt over på byens omliggende kommuner.”

Et kodeord her er ’arbejds-deling’. Dette lykkes ikke altid på bedste vis. Der er blandt andet eksempler på, at store fællesskabsinsti-tutioner såsom uddannel-sessteder, trafikale knu-depunkter og hospitaler placeres på kommune-grænser for at ’fordele sol og vind lige’. Dette bidrager imidlertid ikke til at skabe en attraktiv by. En attrak-tiv by er en by, hvor det er nemt at komme til og fra sådanne store fællesskab-sinstitutioner. Samtidig er det vigtigt at anerkende de synergimuligheder, der

– ATTRAKTIVITET OG LIVSKVALITETer ikke servicey-delser i traditionel forstand – deter noget vi opleve, skriver artikkelfor-fatterne. Bildet er fra Kristiansund. Foto: Øyvind Leren

32

kan opstå omkring sådanne institutioner. Hvis udfor-met med respekt for den menneskelige skala og med gode byrum omkring, kan disse institutioner bidrage væsentligt til liv i byerne.

”Erfaring viser os at de funktioner og destinatio-ner skal knyttes til byerne, fordi byerne er vores moto-rer. Byerne er der vi bor og arbejder, og de giver helt naturligt en grobund for integrering og liv omkring institutioner”, fastslår Helle Søholt.

REGIONPL ANL ÆGNING I ØJENHØJDE. Disse udfor-dringer til trods er der ingen tvivl om, at der i den grad er brug for regi-onen. Byer kan ikke alene løfte opgaven med at skabe vækst og øget livskvalitet. I arbejdet med at sikre dette er vores argument, at der er behov for et andet per-spektiv på regionplanlæg-ning. Det handler først og fremmest om, at vi skal huske den lille skala, for det er her slaget står i for-hold til at sikre byer, der opleves som attraktive. Dertil kommer behovet for mere nærhed i planlægnin-gen. Som naturlig konse-kvens af en planlægning med udgangspunkt i den lille skala kunne man pas-sende finde et nyt, fæl-les sprog for den regio-nale planlægning. Ved at tale om mobilitet frem for trafik eller transport flyt-ter fokus sig fra at flytte biler fra A til B til et fokus på mennesker. Ved at tale om byrum fremfor vejan-læg og knudepunkter og mødepladser fremfor sta-tioner flytter vi fokus fra systemet til rummene og bylivet. Regionplanlæg-ning i øjenhøjde!

: HELLE LISE SØHOLT

er stiftende partner og ad-ministrerende direktør i Gehl Architects . Helle har omfat-tende internasjonal erfaring som byromskonsulent, på forskjel-lig nivå . Hun har en Master of Architecture and Urban Design fra København samt en Master of Architecture fra University of Washington, Seattle, USA .

: TRYGVE SIVERTSEN

holder en mastergrad i ledelse (MM), er utdannet samfunns-planlegger og sosionom . Fra 2004 nasjonal leder og direktør for PwC rådgivningstjenester overfor kommuner og fylkeskommuner – herunder medlem i PwC internasjo-nale faggrupper «Cities and Local Government Network», «Global De-mographic Center of Excellence» og «Regional Clusters of the Future» .

: EWA WESTERMARK

er siden 2013 partner i Gehl Architects . Ewa har mange års internasjonal erfaring som senior prosjektleder og konsulent innen en bred vifte av komplekse byutviklingsprosjekter . Hennes primære arbeidsområde hos Gehl Architects er strategisk planleg-gingsarbeid ift . det offentlige rom, masterplaner og retnings-linjer for utvikling av kvalitet i byene .

33

Er byen barnefiendtlig?JEG MERKET DET med èn gang

jeg flyttet til hovedstaden, etter tjue år i småbyen: Oslo har blitt mer internasjo-nal og mangfoldig, mer lik andre europeiske byer. Det var en udelt positiv opp-levelse og jeg fikk bekref-tet at byen har blitt et mer attraktivt sted å bo, også for barnefamilier.

Men bildet er sammens-att. Mye tyder på at ønsket om å bo i byen ikke nød-vendigvis står i forhold til det som tilbys, og at beho-vet for bedre tilretteleg-ging er stort.

BYENE VOKSER. Norges befolkning øker raskt, og det er byene som tar den største veksten. I tillegg legger myndighetene vekt på økt fortetting i byer og tettsteder av hensyn til miljøet.

Gentrifisering skjer i alle større byer. Eldre leilighe-ter i arbeiderstrøk kjøpes opp av en mer pengesterk middelklasse. Kvaliteten på boligmassen øker, prisene stiger og tiltrekker seg nye beboere, og trenger ut de som bor der. Paradokset er at flere av dem som velger å flytte til byen for et større mangfold, selv bidrar til at byene mer homogene ved å flytte dit.

Det er ulike årsaker til at flere flytter til byen. Hvor du velger å bosette deg handler også om å skape identitet og markere hvem du er som person og hvilke verdier du står for. Mange ser bylivet som attraktivt,

med mange valgmulighe-ter og et sosialt og kulturelt mangfold. Vi vet at dette også stimulerer utviklin-gen av barns identitetsfø-lelse og toleranseevne.

Å kunne gå og sykle mel-lom hjem, jobb, skole, akti-viteter og andre tilbud gir for mange økt livskvalitet og mulighet for en mer mil-jøvennlig livsstil. Andre bor i byen fordi de ikke har alternativer, særlig den del av befolkningen med sosi-ale og økonomiske utfor-dringer.

BARNEFIENDTLIG BY? Mange flytter ut av byen når barna kommer i skolealder. I sin doktoravhandlingen «Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet», skri-ver Hilde Danielsen blant annet at store byer i Norge er karakterisert av et flyt-temønster der folk som har fått barn eller ønsker barn hovedsakelig bor i forste-dene mens det er en over-vekt av enslige og par uten barn i bykjernene. (H. Danielsen, 2006).

At bylivet er hektisk og barnefiendtlig, er en myte og bekreftes bla i Danielsen’s avhandling og intervjuer med folk som bevisst har valgt å bo i byen (H. Danielsen, 2006). En far forteller at det å levere barn i barnehagen er mindre hektisk i byen enn i forstedene, hvor leve-ringen må gjøres tidlig og henting sent av hensyn til lang arbeidsvei. Det er også forskning som sier at barn

: INGVIL AARHOLT HEGNA jobber som prosjektleder i Norsk design og arkitektursenter, fagområde arkitektur og byutvik-ling (startet høsten 2013) . Før det jobbet hun i åtte år som rådgiver i Oppland fylkeskommune med særlig vekt på barn og unges interesser i planlegging samt stedsutvikling . Bak seg har hun også mange år som prosjekterende arkitekt, blant annet i Asplan Viak AS . Hun har også erfa-ring fra bistandsprosjekter gjennom arkitektpraksis på Madagaskar . Ingvil Aarholt Hegna er utdannet sivilarkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med etterutdanning innen areal- og sam-funnsplanlegging .

Byene er i rask vekst og menneskene som bor der skal leve livene sine i ulike livsfaser. Også barnefamilier skal kunne finne seg til rette i byen. Svarer dagens byutvikling på dette, eller trenger vi nye løsninger med større valg-muligheter, mer mangfold og bedre kvalitet i det bygde?

34

Er byen barnefiendtlig?i byen er mer fysisk aktive enn barn på landet, nett-opp fordi de har det meste innen gå-avstand.

Hvorfor flytter så fami-liene fra byen når barna kommer i skolealder? En ting kan være skoletilbudet. Mange byskoler har dårlig rykte, med gamle skolebyg-ninger, høyere andel barn med større utfordringer og skjev fordeling av barn med innvandrerbakgrunn og etnisk norske.

Det ble nylig sendt en radiodokumentar fra Tøyen barneskole, i indre østre del av Oslo. Etter stort frafall av elever fikk skolen tilført økte ressurser for opprust-ning av bygningen, og det ble ansatt lærere med stort engasjement og spennende lærerplaner. De positive virkningen fra satsningen var betydelige, og skolen har blitt et viktig sosialt møtepunkt, også utenom skoletiden. Men trussel om kutt i tilskudd fra kommu-nen ligger der som en stor usikkerhet. Før man vir-kelig ser virkningene, kan alt forsvinne med et pen-nestrøk. Politiske vedtak er avgjørende.

Andre årsaker til fraflyt-ting kan være bekymring for barnas sosiale miljø, at de utsettes for mer by-rela-terte problemer og negativ påvirkning. Generelt kan storbyen for mange repre-sentere en utrygghet.

BOKVALITET. Det bygges en rekke nye leiligheter i bysen-tre, men disse er lite attrak-

tive for barnefamilier. De er ofte dyre og små, med vari-erende håndverksmessig og arkitektonisk kvalitet, og det er tett mellom husene.

Utforming av nye bolig-komplekser er sterkt utbyg-gerstyrt. Det bygges tra-disjonelt, noe som ofte medfører begrenset vari-asjon i boligtyper og lite oppmerksomhet på uterom og bokvalitet.

Nybygde lei l igheter appellerer i større grad til unge førstegangskjøpere med god økonomi eller pensjonister som ønsker en bedre tilpasset sen-tralt beliggende leilighet i byen. De er i en livsfase hvor det sosiale livet leves mer utenfor hjemmet, hvor leiligheten kun skal opp-fylle basisbehov. Barnefa-milie-boligen er viktigere som hjem – et godt sted å være sammen med ven-ner og familie. Da er de eldre og etablerte bydelene mer attraktive, med større plass, levende bymiljø og mer kontakt mellom bolig og uterom, både arkitekto-nisk og sosialt.

Vil vi bo i hver vår lille toroms med balkong, eller finnes det andre bofor-mer hvor tettheten kan være et fortrinn? Kan de enkelte boligene dele flere fellesarealer? Kan eldre bebyggelse transformeres til rimeligere boliger, mer beboerstyrt med mulighet for individuelle løsninger? En mer fleksibel bygnings-masse kan justeres i tråd med by- og samfunnsut-

viklingen og således ha større bærekraft.

Det skal store omstil-linger til for å få til dette – ikke minst i holdninger hos oss som innbyggere – men byggebransjen bør se et stort potensiale for fram-tidens byggeri! Så må myn-dighetene legge til rette for at nye løsninger kan vokse frem.

MEDVIRKNING. Nøkkelen til en mer barnevennlig by kan ligge i større involve-ring av byens beboere. Bar-nefamilier som velger å bo i byen gjør ofte et bevisst valg, og vet hva som gjør bylivet godt å leve.

Barna har også menin-ger om dette. Norsk design- og arkitektursenter jobber daglig med temaer knyt-tet til barn og unges inter-esser i byutvikling, blant annet g jennom Barnet-råkk, et digitalt medvirk-ningsverktøy for barn og unge. Med Barnetråkk kan barn og unge registrere og kartfeste hvordan de bru-ker sitt nærmiljø. Barnas innspill forteller oss mye om hvordan vi kan plan-legge for bedre bokvalitet og økt livskvalitet for alle. Det handler om mer enn en lekeplass i nabolaget!

Er det viktig at barn bor i by? Barnefamilier er den befolkningsgruppen som bruker fellesarealene mest og gir stabilitet i bomiljøet. I sin stadige jakt på lekeka-merater har barna en unik evne til å skape kontakt mellom mennesker. Barna

er en ressurs for byen – hvis byen er et godt sted å vokse opp. Og er byen et godt sted å være for barna, er den også et godt sted for alle som bor der.

KILDER:

• Norsk Form 2001: «Barn drikker ikke caffe latte – om barn i by», Erika Jahr (red .)

• Norsk Form 2005: «Bo i bysentrum», Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl

• Hilde Danielsen 2006: «Med barn i byen . Foreldreskap, plass og identitet», Dr . art avhandling framlagd ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, seksjon for kulturvitenskap 2006 . Det historisk-filosofiske fakultet . Universitetet i Bergen .

• Ida Stenbråten 2008: Barn-dom i den tette byen . En diskursanalyse av hvordan offentlige styringsdoku-menter møter utfordringene i Oslo, Masteroppgave i samfunnsgeografi, Institutt for Sosiologi og Samfunns-geografi, Universitetet i Oslo

• Norsk form, Barnefamilier i sentrum:

• Rapport Case Sarps-borg 2012: http://www .norskform .no/Fagsider/Barnogunge/Artikler/Barnefamilier-til-sentrum-Case-Sarpsborg/

• Rapport Case Kongsberg 2012:

• http://www .norskform .no/Gamle-nettsider/Byutvik-ling/Publikasjoner/Flere-barnefamilier-til-sentrum-Eksemplet-Kongsberg/

Myte eller sannhet?

35

“The starkly dramatic

landscapes of Geirangerfjord

and Nærøyfjord are

exceptional in scale and

grandeur in a country of

spectacular fjords…. These

two West Norwegian

fjords are considered

to be classic and comple-

mentary examples of this

phenomenon, a sort of type

locality for fjords which are

still under going active

geological processes.”Cruiseskip på verdsarvfjorden, bringer store folkemengder inn i fjordlandskapet, og har med seg både m

ogelegheiter og trugslar.

36

SITATET på side 36 er ut - drag frå UNESCO sitt grunn - lag for at nettopp Geiranger-fjorden og Nærøyfjorden med omland i 2005 fekk status som verdsarvområde. Orda kan gjere ein varm om hjartet. Det er berre så nasjonalstoltheita bivrar i kroppen. Områda er rekna for å vere av «Outstanding Universal Value».

Men kva skal vi gjere med det? Og kven er eigent-leg vi? Statusen gir både moglegheiter og utfordrin-gar på ulike nivå.

OM Å SJÅ DET STORE I DET VESLE - MOGLEGHEITENE. Omgrepet «berekraftig utvikling» har å gjere med å halde menneskeleg akti-vitet både sosialt og økono-misk på eit nivå som natu-ren kan tole. Menneskeleg aktivitet skal setje minst mogleg spor. Kanskje kan tankegangen best illustre-rast med ein figur:

I denne samanheng ser vi på berekraftig utvikling som aktivitet som både kan gi verdiskaping, ligge inn-afor naturen i verdsarvom-rådet si tolegrense og vere haldbart for lokalsamfun-net. Miljøutfordringar står i kø både i global saman-heng og for Vestnorsk fjordlandskap. For fram-tida vil det vere viktig å sjå det store i det vesle. Å for-stå og sjå dei små saman-hengane er avgjerande for å finne løysingane på dei store spørsmåla.

Dersom ein gjer dette, ser det store i det vesle, kan fjordane fungere som eit laboratorium for bere-kraftig utvikling i sår-bare naturområde: Ein stad med unike naturver-diar, der heilskapen både i lokal og global samanheng er det som vert retnings-gjevande for menneskeleg aktivitet. Enn om berre den beste miljøteknologien fekk innpass i verdsarv-områda? Om naturverdi-ane vert verdsette på ein slik måte at dei vert bevarte for all framtid? Om lokal-samfunna lever, trivst og veks i eit berekraftig sam-spel med naturen?

Moglegheitene ligg på

mange måtar i ein slik labo-ratoriumfunksjon:

• Kunnskapsoppbygging rundt verdsarvverdiane for å skape eit fundament for heilskapleg berekraftig ut-vikling – også i andre om-råde

• Verdsarvfjordane som labo-ratorium for ny teknologi. Dette kan gjelde transport, landbruk, turisme eller an-dre næringar

• Verdsarvfjordane som la-boratorium for nye forvalt-ningsmåtar, med målsetjing om berekraftig utvikling både på lokalsamfunna sine premissar og for å finne nye løysingar i ein nasjonal og global samanheng

• Gjennom handling også for-midling av berekraftige løy-singar

UTFORDRINGANE. Ut for d-ringane for verdsarvområ-da er mange. Førebels har vi ikkje ein god oversikt over miljøverdiane i områda. Det trengst meir kunnskap om status knytt både til flora, fauna, vatn, luft og geolo-gi. Det er også naudsynt å følgje opp dette over tid for å sjå korleis miljøet vert på-verka av menneskeleg akti-vitet både lokalt og i andre delar av verda. Dersom det

Om moglegheiter og utfordringar i eit verdsarvområde.

Natu

r t

olegrenser Marknadsøkonom

i

verdiskaping

Kultur, lokalsamfunn

Berekraftigutvikling

ein arv?Kva ligg i

Foto

: Ter

je R

akke

/Des

tinas

jon

Geira

nger

fjord

Trol

lstig

en.

37

vert oppretta eit godt over-vakingssystem, vert det også skapt eit fundament for be-rekraftig bruk gjennom mel-lom anna god forvaltning.

Verdsarvfjordane vert nemleg nytta av alt frå lokale til internasjonale aktørar. Fleire hundre tusen turistar vitjar kvart år Geiranger – ei bygd med knappe 250 innbyg-gjarar. «Alle» vil ha ein bit av dei unike naturområda. Verdsarvfjordane står med dette overfor eit klassisk miljødilemma. Frisk luft og rein natur er eit fellesgode som «alle» nyt godt av og «ingen» vil betale for.

Dei besøkande dannar på den andre sida grunn-lag for sårt tiltrengt ver-diskaping for samfunna i og rundt verdsarvområ-

det. Verdsarvområda kan ikkje berre vere eit stort museum. Det er behov for arbeidsplassar og lokal-samfunna har tradisjonelt to bein å stå på; turisme og landbruk. Begge nærin-gane har sine utfordringar. I den norske turistnæringa generelt er utfordringa å få lokal verdiskaping i ein petroleumsoppheita øko-nomi. Til dømes er over-nattingane på cruisebåtar aukande, medan overnat-ting på land går ned. Land-bruket er også under press. I fjor forsvann dei siste mjøl-kekyrne med base i Geiran-ger. Det er liten grunn til å tru at presset på landbruket vil minke i tida framover.

Spørsmålet vert då kor-leis ein kan handtere pro-blemstillingane knytt til

vekst versus vern. Skal det til dømes vere slik at kven som helst kan tilby trans-port inn og ut av verdsar-vområdet? Burde det ikkje vere spesielle krav til trans-portørar og transportmid-del som skal operere i eit område med «outstanding universal value»? Korleis vil dette i tilfelle påverke moglegheitene for verdi-skaping frå turismen? Til-passa forvaltning dreier seg om å forvalte områda som dei spesielle områda dei er. Det betyr at det er naudsynt å leggje til rette for næringsutvikling og nyskaping, men at denne skal vere så miljøvenleg som råd.

OG VI ER... For å nytte mogleg-heitene i verdsarvstatusen er

GRØN FJORD: Gjennomprosjektet Grøn Fjord, leiaav Stiftinga Geirangerfjordenverdsarv, har arbeidetmed å skape ein partnarskapfor berekraftig utviklingi Geirangerfjorden medomland, fått nokon som tekansvar lokalt.

38

det naudsynt med vilje og breie alliansar. Gjennom prosjektet Grøn Fjord leia av Stiftinga Geirangerfjor-den verdsarv har arbeidet med å skape ein partnar-skap for berekraftig utvik-ling i Geirangerfjorden med omland fått nokon som tek ansvar lokalt. Møreforsking har inngått eit samarbeid med Stiftinga og arbeider med å utvikle strategiar for forsking og utvikling i Vest-norsk Fjordlandskap.

Med på laget er det naud-synt å ha regionale, nasjo-nale og internasjonale partnarar både i offentleg og privat sektor. UNESCO – United Nations Educati-onal Scientific and Cultu-ral Organization er eit FN organ og har slik sett ikkje noko mynde i verdsarv-

området. Det dei har er ein trussel om at områda kan miste statusen der-som dei ikkje tek vare på verdsarvverdiane. Nasjo-nalstaten, fylkeskommu-nen og kommunane har vore med på å legge grunn-laget for verdsarvstatusen og har gjennom dette for-plikta seg til å ta vare på verdsarvverdiane.

Spørsmålet vert då om alle desse også kan sjå moglegheitene som ligg i ein slik arv, om ein i fel-lesskap kan klare å sjå det store i det vesle og gjere dei rette, og om så skal vere, radikale grepa. Berre då kan ein klare å utnytte moglegheitene som ligg i berekraftig utvikling og i det å vere av dei mest verdi-fulle naturområda i verda.

OPNING: Verdsarvområdet «Vestnorsk fjordlandskap – Geir-angerfjordområdet« vart opna den 12. juni 2006 med bl.a. H.M. Dronning Sonja til stades

: KATRIN BLOMVIKKatrin Blomvik vart 1 mai 2009 utnemnt som direktør i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv . Blomvik er siviløkonom frå Handelshøysko-len i Bergen og har i tillegg 2-årig studium i hotelladministrasjon frå Norges hotellhøyskole i Stavanger . Frå 2005 har ho vore prosjektleiar i verdsarvprosjektet Geirangerfjorden verdsarvområde .

: ELSE RAGNI YTTREDALer statsvitar og senior-rådgjevar ved Møreforsking Volda. Der arbeider ho mel-lom anna med problemstil-lingar knytt til regional og lokal utvikling og regional-politikk.

Foto

: P.o

. Dyb

vik

39

40

BEVEGELSE i genreoverskri-dende tiltak, bevegelse i ret-ning av bedre søknader og bevegelse i retning av enda bedre geografisk spredning fra våre ulike støtteordnin-ger. Kulturrådet har alltid vært opptatt av at hele lan-det skal nyte godt av våre ordninger. Derfor prioriterte jeg å besøke alle landets fyl-ker da jeg var ny som direk-tør i Kulturrådet. Jeg håper og tror disse besøkene var med på å danne grunnlaget for god samhandling fram-over, og skapte en tydeligere plattform for dialog mellom de ulike forvaltningsnivåe-ne. Fylkesturene bidro også til at vi i Kulturrådet fikk større forståelse for den rol-len dere spiller som en ak-tiv pådriver for kunst- og kulturfeltet i deres respek-tive fylker.

Vi har et stort og vik-tig samfunnsoppdrag som favner hele landet, noe som også ble nedfelt i lovs form i fjor. Der står det at Kul-turrådet har som formål å stimulere samtidens mang-

foldige kunst- og kulturut-trykk samt bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres til-gjengelig for flest mulig. Og jeg kan skrive under på at det er et stort spenn i alle prosjektene vi støtter opp om. Dette gjenspeiler også prosjektene vi har stimu-lert i Møre og Romsdal. 40 prosjekter fikk tilskudd via Kulturfondet i fjor, i tillegg til at det ble gitt støtte til en rekke tiltak innen andre områder som vi forvalter. Kulturrådet har ansvar for flere ulike avsetnin-ger eller «pengesekker» med egne formål, blant annet Post 77 som går til museum- og arkivformål, EUs kulturprogram og Sta-tens kunstnerstipend for å nevne noen. Selv om vi for-valter en stor sum med pen-ger, til sammen 1. 2 milliar-der kroner, utgjør dette kun ca ti prosent av det totale kulturbudsjettet. Dette er midler som går ut som til-skudd til nesten 5.000 pro-sjekt og tiltak til det frie

: ANNE AASHEIM (1962) er direktør for Kulturrådet . Hun var i perioden 2006 – 2010 sjefredak-tør i Dagbladet, og var i perioden 1988-2006 ansatt i diverse lederstillinger i NRK . (hvis du vil ha med mer: blant annet som distriktsredaktør i Østlandssen-dingen (1997–2000), kultursjef (fungerende) (1999), stedfortre-dende kanalsjef i P2 og P3 og som distrikts- og nyhetsdirektør (2001–2005) med ansvar for all journalistikk knyttet til nyheter, sport og distriktsprogrammer på tv, radio og internett .)

Foto

graf

: Agn

ete

Brun

Kulturrådet i endring

AV ANNE AASHEIM, DIREKTØR I KULTURRÅDET

Hvert år fordeler Kulturrådet over en milliard kroner til tusenvis av gode tiltak over hele landet. Aldri før har vi fått så mange søknader til så mange gode til-tak. Og vi ser bevegelse.

41

KULTURFONDET har stimulert med midler til flere festivaler i fyl-ket, blant annet Raumarock. Her opptrer Enslaved på Raumarock 2013. Foto: Joar Rødhammer

er et spennende prosjekt som er utviklet av Sunn-møre Museum med 335 000 kroner fra Kulturrådet. IKA og Kulturnett Møre og Romsdal har sammen sat-set stort på 200-årsjubi-leet, og Romsdalsmuseet har i tillegg fått tilskudd til både idrettshistorie og sakfører Schneiders arkiv. 3. juni i år var det åpen dag i arkivene, og hos IKA Møre og Romsdal fikk publikum hjelp til å spille inn og bevare sine egne historier i Digitalt fortalt og senere i Europeana som Kulturrå-det har en rolle i.

Det banebrytende sam-arbeidsprosjektet mel-lom Romsdalsmuseet og Hustad fengsel, der flere av de innsatte selv er med, er en viktig satsing innen-for midlene som Kulturrå-det forvalter til utviklings-tiltak innen museum- og arkivområdet. Ni digitale fortellinger ble produsert og senere blant annet vist i Kriminalomsorgen. Dette prosjektet har også inter-nasjonale samarbeidspart-nere, noe som preger flere av tiltakene i fylket.

Innen EUs kulturpro-gram finner vi også sen-trale kulturaktører som samarbeider på tvers av landegrensene. Jugends-tilsenteret Kulturkvartalet deltok i EU-prosjekt Art nouveau & écologie med et totaltilskudd på over 2 millioner Euro fordelt på de ulike samarbeidslan-dene, mens Molde Jazzfes-tival deltok i festivalpro-sjektet Take Five Europe.

ELEKTRONISKE SØKNADER. I Kulturrådet merker vi en stigende aktivitet på alle

feltet – det vil si til aktører som ikke tilhører en stats-institusjon.

STOR AKTIVITET I MØRE OG ROMSDAL. Kunst- og kul-turlivet i Møre og Romsdal er svært aktivt, og det er en lang rekke med eksempler jeg kunne bruke for å be-lyse mangfoldet av inter-essante prosjekter i fylket. Foruten alle de 36 kom-munene som mottar bøker gjennom innkjøpsordnin-gene, har Kulturfondet sti-mulert med midler til flere festivaler. Raumarock, Åle-sund teaterfestival, Sunn-møre kammermusikkfesti-val, Kristiandssund Kirke Kunst Kulturfestival og Ju-gendsfest, er noen. I tillegg mottar de nasjonale nøk-kelprosjektene Bjørnson-festivalen og Bjørnsona-kademiet tilskudd over en annen post, den såkalte Post

74, som er med på å finan-siere større kulturtiltak over hele landet. Signaturensem-blet Brazz Bross får i år 300 000 i ensemblestøtte, mens flere enkeltkunstnerne mot-tar ulike typer stipendier fra Statens kunstnerstipend. Barn og unge er en viktig satsing. Fylkets bidrag i den Den kulturelle skolesekken er både viktig og merkbart na-sjonalt, noe DKS-sekretaria-tet som ligger i Kulturrådet setter stor pris på. Kulturfon-det bidro i 2013 med midler til blant annet Happy Monks og prosjektet Den nye kunst-en, samt fortellingen om F i Spjelkavik kyrkje. Kultur i kirken står sterkt i fylket, og prosjekter i Ålesund, Larsnes og Kristiansund har fått til-skudd via Kulturfondets ord-ning for kirkemusikk.

Aktiviteten i arkiv- og museumssektoren i fylket er stor. Lyden av Borgund

42

KULTURRÅDET FLYTTET i 2013 til Mølleparken 2, et gammelt fabrikklokale like ved Akerselva.

kunstområder. Antall søk-nader nådde i fjor histo-riske høyder, og presset på de ulike avsetningene ble merkbart større. Aldri før har flere kunstnere og kul-turarbeidere søkt støtte fra Kulturfondet. På bakgrunn av dette har det vært helt nødvendig for oss å etable-re et storstilt modernise-ringsprosjekt: Elektronisk søknadsbehandling. Hen-sikten er å forenkle søknads-prosessene for den enkelte kunster, gjøre søknadspro-sessene våre mer transpa-rente, sikre likebehandling og på sikt: Etablere et godt kunnskapsgrunnlag for hele kunst- og kulturområdet. Vi startet moderniseringspro-sessen i 2013 og fortsetter utviklingsarbeidet i 2014.

GJENNOMGANG AV KULTUR-RÅDET. HVA NÅ? Regje-ringsskiftet i 2013 varslet

også en endring for Kul-turrådet. Statsråden beslut-tet at Kulturrådets virksom-het skulle utredes, og det ble nedsatt en utredningsgrup-pe for å se på alle deler av Kulturrådets virksomhet. Jeg har selv deltatt i det-te arbeidet som har pågått intenst det siste halve året. Nå har rapporten kommet. Gjennomgangen av Kultur-rådet er et viktig arbeid der vurderingene er gjort med utgangspunkt i perspekti-ver og prinsipper for for-ståelsen av Kulturrådets rol-le og funksjon i kulturlivet. Gruppa landet på følgende grunnleggende prinsipper for vurderingene: Kunst- og kulturfaglig skjønn, arm-lengdes avstand, maktfor-deling og maktspredning, legitimitet og transparens, fleksibilitet, forenkling og rollen som bestiller og ut-fører. Alle disse begrepene

har gjenklang i kunst- og kulturlivet i hele landet. I mandatet ble utrednings-gruppa bedt om å «vurdere om det er funksjoner som i dag ligger i Norsk kulturråd som bedre kan løses et annet sted, eventuelt på et lokalt eller regionalt nivå, men li-kevel slik at Norsk kultur-fond bevares som en samlet, nasjonal finansieringskilde og ikke deles opp i regiona-le fond». Det siste har vært en forutsetning for gruppas arbeid. Likevel: Rapporten understreker vår avhengig-het til hverandre.

Kulturrådet har hele lan-det som virkefelt. Vi ser at våre tildelinger kan virke som en døråpner som utlø-ser midler fra andre finan-sieringskilder. Rådet som kollegialt organ består av medlemmer fra ulike ste-der i landet, og fagutval-gene er satt sammen med

tanke på at medlemmene skal ha ulike bakgrunner som utfyller hverandre, også i geografisk forstand. Vi støtter ofte aktiviteter som er prioritert av lokale og regionale myndigheter. Lokal og regional forank-ring og medfinansiering vektlegges i betydelig grad i forbindelse med våre til-delinger. På denne måten er vi gjensidig avhengige av hverandre. Nå er vi spent på hvordan forslagene mot-tas av aktørene, og er glad for at den sendes ut på bred høring. Vi håper alle fyl-keskommuner sender inn sine vurderinger. For Kul-turrådet selv henger ønsket om eventuelle endringer nøye sammen med kunst- og kulturfeltenes egne behov. Og for oss i Kultur-rådet vil det være avgjø-rende med fortsatt god dia-log og samhandling med lokale og regionale myn-digheter slik at kunst- og kulturstøtten bevarer sin legitimitet.

43

KULTURFONDET mottok i 2013 i alt 7 548 søknader, som igjen resulterte i 2 638 tildelinger. Samlet søknadssum var 1,62 mrd og samlet avsetning var 577 millioner.

UTGIVAR: Møre og Romsdal fylkeskommune, Plan- og analyseavdelinga .

ANSVARLEG REDAKTØR: Fylkeplansjef Ole Helge Haugenole .helge .haugen@mrfylke .no

PROSJEKTLEIAR: Rådgivar Trygve Grydeland trygve .grydeland@mrfylke .no

LAYOUT OG PRETRYKK: Møre og Romsdal fylkeskommune, Informasjonsseksjonen TRYKKING: 1 .200 eks . Skipnes Kommunikasjon, Trondheim