Sak 17/47 Arkiv 17/64

Planprogram for kommuneplan Sørreisa kommune

Vedtatt 7.september 2017

1

ForordSørreisa kommunes kommuneplan består i dag av en arealdel. Kommunestyret har i kommunal planstrategi for 2015-2019 prioritert å utarbeide ny kommuneplan med samfunnsdel og revisjon av gjeldende arealdel.

Per i dag gjelder det følgende overordnede plansystem i Sørreisa kommune:

- Kommuneplanens langsiktige del, med arealdel – vedtatt 1993- Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett – vedtatt hvert år, sist i des 2016- Årsmelding med årsregnskap og årsberetning – vedtatt hvert år, sist 2016- Planstrategi – vedtatt 2016

Planprogrammet for kommuneplanen skal medvirke til at alle berørte parter informeres om, og involveres i, planarbeidet og gjøres kjent med hvilke tema det skal fokuseres på.

Arbeidet med planprogrammet er forankret i kommunens plansystem.

Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få en god prosess i planarbeidet. I forkant av utformingen av planprogrammet er det gjennomført ett folkemøte og ett arbeidsmøte i lederforum. Her har en drøftet Sørreisas styrker og svakheter og hva som er mulighetsrommene for kommunen, og hva som kan gi Sørreisa særlige utfordringer de kommende år fram mot 2030. Dette er så tatt med til ett politisk arbeidsmøte bestående av formannskapet og alle politiske utvalg og råd samt ungdomsrådet. Planprogrammet bygger på deres drøftinger rundt hva som vil være viktig å fokusere på i arbeidet med samfunnsplanen og hvorfor, innspill fra fagmyndigheter og øvrige føringer.

Dette planprogrammet vil ligge ute på høring og offentlig ettersyn fra 25.5.2017 med frist for å gi innspill 9.7.2017Planprogrammet kan korrigeres etter innkommende innspill.

Sørreisa 16. mai 2017.

Innhold1 Innledning..............................................................................................................................4

1.1 Planprogrammets hensikt..............................................................................................42 Rammebetingelser for planarbeid.........................................................................................4

2.1 Lovgrunnlag...................................................................................................................52.2 Samspill mellom styringsnivåer......................................................................................52.3 Nasjonale forventninger (12. juni 2015).........................................................................52.4 Regionale føringer..........................................................................................................52.5 Andre føringer og bakgrunnsdokumenter......................................................................6

3 Visjon og mål.........................................................................................................................74 Hovedutfordringer.................................................................................................................8

4.1 Befolkningsutvikling og alderssammensetning..............................................................8

2

4.2 Kommunal økonomi.......................................................................................................84.3 Andre sentrale hovedutfordringer...................................................................................8

5 Innhold av avgrensing av planarbeidet.................................................................................95.1 Samfunnsdelen..............................................................................................................9

5.1.1 Barn og unge...........................................................................................................95.1.2 Voksen og gammel...............................................................................................105.1.3 Kultur og frivillig arbeid..........................................................................................105.1.4 Næring...................................................................................................................115.1.5 Bolig- og stedsutvikling.........................................................................................125.1.6 Samfunnssikkerhet – beredskap, kommunikasjon, miljø, klima, transport og arealforvaltning...............................................................................................................125.1.7 Oppsummering tema.............................................................................................135.1.8 Arealstrategi..........................................................................................................135.1.9 Delplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv..............................................................13

5.2 Arealdelen....................................................................................................................155.2.1 Arealdelens fokusområder - framtidige behov......................................................155.2.2 Krav til konsekvensutredning og ROS..................................................................155.2.3 Krav til dokumentasjon fra forslagsstillere.............................................................20

6 Organisering, medvirkning og framdrift...............................................................................226.1 Politisk organisering og deltakelse...............................................................................226.2 Administrativ organisering og deltakelse......................................................................226.3 Lokal og ekstern medvirkning......................................................................................226.4 Framdriftsplan..............................................................................................................23

Vedlegg..................................................................................................................................25

3

1 Innledning

I henhold til Plan- og bygningslovens § 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen er et overordnet styringsdokument. Den skal gi langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Samfunnsdelen skal gi føringer for arealdelen. Det innebærer at ønsket samfunnsutvikling skal være styrende for hvordan arealressursene brukes. Arealdelen er et juridisk dokument av disponering av areal.

I henhold til Plan- og bygningslovens § 4-1 skal det utarbeides et planprogram som skal beskrive kommuneplanprosessen:

- Hvilke temaer kommuneplanen skal omhandle og hva som skal utredes- Når og hvordan innbyggerne og sektormyndighetene kan komme med uttalelser og

innspill

Kommuneplanen og tilhørende konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Mål og visjon for planarbeidet innhentes fra planstrategi som er retningsgivende dokument i planprosessen.

Sørreisa kommune sendte i februar 2015 ut et forslag til planprogram på høring. Det kom inn en rekke uttalelser, merknader og innspill innen den gitte fristen. Av ulike årsaker stoppet planprosessen opp våren 2015 slik at innspillene ikke ble innarbeidet, og planprogrammet ble ikke vedtatt. Kommunen har nå vedtatt ny planstrategi for 2015-2019, og dette dokumentet fremmes som et nytt felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

1.1 Planprogrammets hensikt

I følge PBL § 4-1 skal planprogrammet blant annet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og behovet for utredning. Formålet med planarbeidet er å gjennomføre planprosessen fra planprogram til ferdig revidert kommuneplan – samfunnsdel med handlingsdel og arealdel for Sørreisa kommune i løpet av 2017-2018 som skal erstatte den gjeldende kommuneplan fra 1993.

2 Rammebetingelser for planarbeid

Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å styre sin samfunnsutvikling stegvis gjennomplanstrategi, planprogram, samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. Planarbeidet er også styrt gjennom nasjonale forventninger, stortingsmeldinger, lover og regionale planer.

Dersom kommuneplanen skal fungere som godt styringsverktøy er det viktig at de ulikedokumentene i overordnet kommuneplanlegging ses i sammenheng og ikke betraktes somenkeltplaner. Kopling mellom kommunal planstrategi, kommunens samfunnsdel/-arealdel og handlingsdel/økonomidel er i denne sammenheng grunnleggende.

Det forutsettes at kommunestyret selv prioriterer satsingsområder og hovedmål for kommunens utvikling. Plandokumentene må derfor utarbeides med sterk politisk deltakelse.

4

Kommuneplanarbeid skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategi. Delmålene vil ikke få egne tema i planprogrammet, men fremstå som retningsgivende bakgrunn med vurdering av ulike forslag.

Den kommende kommuneplanen blir utarbeidet samordnet med regionale og nasjonale/statlige føringer og på bakgrunn av kommunereformens utredninger. Den skal ta utgangspunkt i dagens situasjon og «gi rom» for, og sette retning for, mulige endringer for Sørreisa kommune som organisasjon og for Sørreisasamfunnet som helhet.Den skal gjenspeile statusbilde for Sørreisa kommune og «gi rom» for mulige forandringer i kommunesystemet.

2.1 LovgrunnlagDet er plan og bygningsloven som er lovgrunnlaget for utarbeidelse av kommunaleoverordnede planer. Av andre lover som påvirker planinnholdet nevnes folkehelseloven,sivilbeskyttelsesloven, kulturminneloven og naturmangfoldloven.

2.2 Samspill mellom styringsnivåerDet er et viktig prinsipp at kommunal planlegging fremmer helheten i samfunnet og atoppgaver og interesser ses i sammenheng. For at dette skal være mulig, må kommunalplanlegging ta hensyn til både nasjonale, regionale og kommunale mål. Nasjonaleforventninger til regional- og kommunal planlegging utarbeides av regjeringen hvert fjerde år.

2.3 Nasjonale forventninger (12. juni 2015)Forventningsdokumentet er retningsgivende og peker på tre hovedområder:

- Gode og effektive planprosesser omhandler bl.a. enklere regelverk, tidlig dialog medregionale myndigheter med aktiv bruk av planforum, prioritering av de viktigsteplanoppgaver og økt bruk av IKT.

- Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling omhandler bl.a. vekt på reduksjon avklimagassutslippene, hensyn til klimaendring, aktiv forvaltning av natur- ogkulturminneverdier og sikring av arealer til næring, herunder viktige arealer forjordbruk, reindrift, fiskeri og havbruk.

- Attraktive og klimavennlige by- og tettsteder omhandler bl.a. samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem, levende byer og tettstedssentre og helse/trivsel.

2.4 Regionale føringerFylkesplanen for Troms 2014-2025 er et overordnet og langsiktig plan for å fremme regional utvikling i fylket. Plandokumentet innehar langsiktige prioriteringer, mål og strategier forfølgende gjennomgående temaer: nordområder, næring/kompetanse, sentrer og folkehelse.

Foruten fylkesplanen legger følgende regionale planer føringer for kommunal planlegging:- Regional transportplan 2014-2023 - Regional plan for landbruk 2014-2025 med krav om at landbrukets kjerneområder

innarbeides i samfunns- og arealdelen- Regional plan for handel og service 2015-2024 - Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske 2016-2027 - Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028 - Regional forvaltningsplan vannregion Troms 2016-2021.

5

- Regional plan for reindrift i Troms, under utarbeidelse; høring planprogarm forsommeren 2017

Regional planstrategi vil også legge føringer på kommunens samfunns- og arealdel.

2.5 Andre føringer og bakgrunnsdokumenter- Kommunal planstrategi Sørreisa 2015-2019- Statusbilde for Sørreisa kommune (Utarbeidet 2015/16 i forbindelse med

kommunereformen)- Telemarksforsknings utredning – Kommunereformen og Sørreisa kommune (fordeler

og ulemper ved å bestå som egen kommune) - Sist vedtatte Økonomiplan for Sørreisa kommune - Siste Folkehelseoversikt for Sørreisa kommune - Siste Trafikksikkerhetsplan for Sørreisa kommune- Kommuneplan for Sørreisa kommune fra 1993- Kystsoneplan for Sørreisa kommune 2015, delplan- Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, Sørreisa kommune 2016 - Klimaprofil Troms og Klimahjelperen (2016)- Regional klima- og energistrategi for Troms 2015-2025- Nasjonal transportplan 2014-2023 - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, - areal- og transportplanlegging (2014)- Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)- Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

(2008)- Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen (1995)- Universell utforming i planlegging etter plan/ og bygningsloven (juli 2017)- Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.

6

3 Visjon og mål

”Vi skal gjøre hverdagen bedre – for alle” er visjon i Sørreisa kommune. Denne gjenspeiles i tre verdier hvilke skal kjennetegne vår kommune som ”nær, trygg og engasjert”. I forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi for 2015-2019 vedtok kommunestyre å videreføre visjon, verdier og hovedmål for Sørreisa. Mens nye satsningsområder ble vedtatt for planperioden.

Hovedmålet er «Den beste bokommunen».– Der vi danner grunnlaget for bolyst– Der vi forsterker kommunens folkehelsearbeid med innsats fra frivillig sektor – Der vi satser på utvikling av et variert næringsliv – Der vi fokuserer på klima, miljø og beredskap

7

4 Hovedutfordringer 4.1 Befolkningsutvikling og alderssammensetning Folketallsveksten og spesielt økende antall eldre har konsekvenser for kommunens økonomiske utvikling og dimensjonering av tjenestetilbudet. Antall innbyggere vil i henhold til Statistisk Sentralbyrås prognose øke også i årene fremover mot 2035.

Befolkningsframskriving 2016 til 2035 – middels nasjonale vekst

1925 Sørreisa

2016 2020 2025 2030 2035

0-5 år 215 234 249 249 2396-15 år 439 413 417 440 45716-66 år 2233 2322 2321 2345 233567 år + 565 622 711 755 846Sum 3452 3591 3698 3789 3877

Modellen baserer seg på statistikkvariablene for middels nasjonal vekst (MMMM).

Ut fra tabell ser vi blant annet at antall barnehagebarn øker jevnt. Elevtallet går noe ned, for så å øke igjen. Aldersgruppen 16-66 er noenlunde stabil. Prognosen kan ha betydning for utbygging av barnehage og skole. Vi ser også at antall eldre (dvs. 67+) vil ha relativt sterkt vekst. Forebygging, samhandling og satsing på folkehelse vil påvirke de utfordringer kommunen har som tjenesteyter til denne gruppen.

I SSB modellen for framskriving av folketallet er det ikke tatt hensyn til økt aktivitet ved CRC Sørreisa eller eventuell annen næringsutvikling som kan tilsi øke befolkning. Selv om framskrivingene ikke kan leses som en «fasit», peker de på en forventet utvikling.

For å påvirke denne utviklingen i ønsket retning (flere innbyggere) vil kommunen fortsette å jobbe mot de strategiske målene og delmålene som er definert i planstrategien. I planarbeidet skal det settes fokus på bærekraftig arbeid både politisk og administrativt, miljøvennlige løsninger og universell utforming.

4.2 Kommunal økonomiGod kommuneøkonomi er avgjørende for å kunne levere gode velferdstjenester til innbyggerne i kommunen over tid. Kommunen har hatt historisk gode årsresultater de to siste årene (2015 og 2016), og flere av nøkkeltallene er betydelig forbedret. Kommunens økonomi må likevel anses for svært sårbar med lite rom for å håndtere uforutsette hendelser. De gode resultatene har fremkommet ved tilfeldige besparelser og tilfeldige ekstra inntekter. Kommunen har noe midler på disposisjonsfond, men dette er små midler sett opp mot de investeringsutfordringer kommunen står ovenfor. Hovedutfordringen er å klare å skape et økt handlingsrom samtidig som aktivitetsnivået og tjenesteproduksjonen tas vare på og utvikles.

4.3 Andre sentrale hovedutfordringerFra gjennomgangen av Sørreisa kommune i forbindelse med kommunereformen listes det opp:

Å imøtekomme de krav og forventinger som er stilt til en kommune og kommunens roller som tjenesteleverandør, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena; nå og i fremtiden

Kapasitet og kompetanse; robuste fagmiljø

8

Økonomisk soliditet, og øke kommunens økonomiske handlingsrom; også med tanke på å imøtekomme investeringsbehov knyttet til de demografiske endringene

Sikre valgmuligheter til innbyggerne Imøtekomme framtidige krav til tjenestene Eldrebølgen – endra behov

Dette har fortsatt gyldighet.

Fra folkemøte og i kommunens lederforum våren 2017 er følgende utfordringer særlig vektlagt:

For lite næringsliv og arbeidsplasser i kommunen, stor utpendling Manglende infrastruktur bremser ønsket utvikling. Dette gjelder for både gang- og

sykkelveger (utbyggingsbehov), veger (vedlikeholdsutfordringer) og boliger (lite og lite variert utleietilbud)

5 Innhold av avgrensing av planarbeidet5.1 SamfunnsdelenLovgrunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel er nedfelt i plan og bygningslovens § 11-2og skal ta stilling til de langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Viktige spørsmål som samfunnsdelen skal besvare er

Hvordan vil vi ha framtidas Sørreisa-samfunn? Hva skal prege framtidas Sørreisa-samfunn? Hvilke utfordringer ser vi og hvordan skal vi møte dem?

Folkehelseperspektivet og stedsutvikling skal inngå i alle satsningsområdene som et gjennomgående tema. For kommunen som organisasjon og tjenesteyter er det i tillegg viktige moment og stikkord som er vesentlige for all aktivitet. Slike som

Helse i alt vi gjør Tidlig innsats og forebygging Mestring i alle livsfaser Likestilling, universell utforming og integrering Utvikling, kompetansebygging og rekrutering i organisasjonen

Dette skal vektlegges i planarbeidet.

Følgende tema vil bli belyst i samfunnsdelen. Samfunnsdelen skal gå nærmere inn på hvilke problemstillinger som finnes innenfor hvert tema og hvordan vi ønsker å arbeide med dette. Tema som er aktuelle for arealbruken skal følges opp i arealdelen. Delplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv inngår som delplan under samfunnsdelen. Arealdelen skal bygges på de forholdene og behov som kommer frem i samfunnsdelen.

5.1.1 Barn og ungeDet er de siste årene gjort flere vedtak som endrer barnehage- og skolestrukturen i Sørreisa. Det største løftet framover blir å samlokalisere Skøelv og Gottesjord skole til en 1-10-åring skole ved sentralskolen i Sørreisa og gjennomføre gode prosesser for endringene i barnehage-strukturen.Både barnehage og skole er opptatt av å sikre trivsel og utvikling gjennom enda bedre læringsmiljø og læring. Uteområdene har flere steder vært forsømt og verdien av gode uteområder til lek og fysisk aktivitet vil vektlegges. Arbeidet med samordning gjennom sjumilssteget og tidlig innsats bør videreføres og styrkes.

9

Aktuelle problemstillinger for kommuneplanen: Hvordan skal vi videreutvikle våre barnehage- og skoletilbud for trivsel og læring? Hvordan vil vi videreutvikle gode helse- og omsorgstjenester for barn og unge? Hvordan kan vi aktivisere en større andel av ungdommen på fritiden både med

sosiale møteplasser og fysisk aktivitet? Hvordan styrke integreringen av barn- og unge og familier fra andre land og

kulturer? Hvordan kan kommunen arbeide for å bekjempe mobbing? Hvordan kan vi best hjelpe barn og unge i familier som har utfordringer når det

gjelder økonomi eller omsorgsevne?

5.1.2 Voksen og gammelBefolkningsframskrivingen for Sørreisa viser at andelen eldre øker betydelig fram mot 2035, mens andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder ikke i like stor grad følger denne utviklingen. Hvordan kan et fornuftig forhold mellom oppgaver som krever helsepersonell og oppgaver som løses ved hjelp av velferdsteknologi, løse demografiendringen og samtidig oppfylle målene om en omsorg som preges av verdiene livskvalitet, trygghet, mestring ig gode opplevelser? For å møte morgendagens behov for omsorgstjenester må kommunen se på løsninger som reduserer forholdet mellom oppgaver som krever helsepersonell og oppgaver som kan løses ved hjelp av velferdsteknologi.

En god folkehelse vil også kunne bidra til at omsorgsbehovene kan utsettes noe i tid og at hjelpetiltakene får mindre omfang. Botilbudene i kommunen er viktige å utvikle for å ha tilstrekkelig fleksibilitet og for å kunne tilpasse ulike hjelpebehov.Det er en sammenheng mellom hvordan kommunen er som arbeidsgiver og kvaliteten på tjenestene som kommunen yter. Gis det mulighet for utvikling og vekst for arbeidstakerne, vil dette også gi uttelling i bedre tjenester i hele kommuneorganisasjonen. Kompetanseutvikling og kapasitet bør også sees i sammenheng med digitalisering og smarte løsninger for kommunen som organisasjon og tjenesteleverandør.

Aktuelle problemstillinger for kommuneplanen: Hvordan kan velferdsteknologien øke kapasiteten og kvaliteten på

omsorgstilbudene i Sørreisa? Alt. Hvordan skal Sørreisa ta i bruk velferdsteknologien?

Hvordan kan Sørreisa sikre god og stabil arbeidskraft i tjenestene våre? Hvordan kan vi ta inn folkehelsearbeidet i større grad i de ulike ansvarsområdene

våre? Hvordan jobber kommunen best med integrering både i arbeids- og hverdagsliv? Hvordan bidra til fysisk aktivitet og sunne mentale forhold for innbyggerne? Hvordan styrke kommunehelsetjenesten i forhold til overføring av oppgaver fra

spesialisthelsetjenesten? Hvordan kan vi sikre at verdiene livskvalitet, trygghet, mestring og gode

opplevelser kan få en enda bedre plass i omsorgen samtidig med en betydelig økning av antall eldre?

Hvordan kan brukermedvirkning utvikles i et godt samarbeid med frivillige organisasjoner?

5.1.3 Kultur og frivillig arbeidDet frivillige arbeidet utgjør et stort og uvurderlig bidrag til lokalsamfunnet med mange typer organisasjoner og aktiviteter for alle aldersgrupper. Spesielt blir en stor del av kultur- og idrettsarbeidet utført på frivillig basis.

10

Kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner på flere områder. Samarbeidet kan systematiseres og utvikles, med sikte på styrking av frivillig sektor. Kommunens egne kulturtilbud med kulturskole og bibliotekstjeneste kan i den sammenheng utgjøre en ressurs.Sørreisa kommune er i gang med å kartlegge og verdisette kulturminner. Arbeidet kan danne grunnlag for både egen verneplan og prioriteringer for sikring og ivaretakelse av kulturminner og aktivitetsutvikling knyttet til kulturminner.

Aktuelle problemstillinger for kommuneplanen: Hvilken strategi kan utvikle kultur- og fritidstilbudene til å favne flest mulig, og

dermed øke deltakelsen i kulturlivet? Hvordan utvikle en god frivillighetspolitikk for kommunen? Hvordan kan Sørreisa kommune å bidra til å ivareta samisk språk og kultur? Hvordan skal Sørreisa arbeide videre med kulturminnene i kommunen? Hvordan videreutvikle kulturhus og bibliotek for morgendagens lokalsamfunn? Hvordan øke samhørigheten og stoltheten for Sørreisa for våre innbyggere og våre

nye landsmenn?

5.1.4 NæringLokalisert nokså midt i Midt-Troms gir dette et stort omland for arbeidsplasser for våre innbyggere. Det betyr også at Sørreisa ligger nært som mulig arbeidssted for innbyggerne i våre nabokommuner. Samtidig definerer de lokale bedriftene i Sørreisa sitt arbeidsfelt inn i det arktiske næringsliv. Innenfor en radius av 10 timer, når transportnæringen helt til Rovanjemi, Luleå, Å i Lofoten og Vadsø/ Kirkenes i nord. Kommunen blir utfordret på å ha fokus på næringsutvikling så vel som «den beste bokommunen».

Infrastrukturen med egen havn og kort veg til E6 og Bardufoss flyplass kan utnyttes bedre. Dette kan også sees i sammenheng med et mulig uutnyttet handlingsrom innen reiseliv, fiske- og havbruk. I tillegg har vi endel små og mellomstore bedrifter, særlig innen bygg- og anleggsvirksomhet og service, som har muligheter for vekst og synergibedrifter. Innenfor reiseliv besøkes Sørreisa årlig av tyskere, russere, finlendere, svensker og nordmenn. Kunde-grupper utenfor Europa vil også kunne være potensielle. Samtidig gir den teknologiske utviklingen og digitale plattformer store muligheter for stedsuavhengig nærings- og arbeidslivsutvikling. Samarbeid og utvikling på tvers av eksisterende næringer kan åpne opp for nye og styrke eksisterende næringer.

Forsvaret er en viktig arbeidsgiver i Sørreisa og samarbeidet mellom vertskommunene for forsvaret synliggjør Sørreisa i nasjonal sammenheng.

Primærnæringene, jord- og skogbruk og reindrift - viktige for sysselsetting i kommunen, står for betydelig verdiskapning og er en viktig premiss for et vellykket reiseliv, og for servicenivået og bosettingsmønsteret i kommunen. Sist men ikke minst er matproduksjonen viktig for matsikkerhet og mulighet for å få tak i kortreist og miljøvennlig mat.

Aktører innen reindrifta i Sørreisa har satset offensivt. Det er en betydelig kjøttproduksjon, og det drives også et EU-godkjent reinslakteri med foredlingsbedrift.

Kommunen deltar i prosjektet regional næringsplan for Midt-Troms. Kommunens strategiske næringsplan ble sist revidert i 2000. Samfunnsplanen blir viktig retningsgiver for både det regionale prosjektet og kommunens videre næringsarbeid.

Aktuelle problemstillinger for kommuneplanen: Hvilke strategier kan aktivisere mulighetsrommet for flere næringsetableringer i

kommunen?

11

Hvordan kan vi bedre utnytte den teknologiske utviklingen og de digitale plattformene og stimulere til nyetableringer og til innovasjon i eksisterende næringer?

Hvilke infrastrukturtiltak; havn, næringsareal, transportveger, kan bedre vilkårene for næringslivet?

Hvordan kan kommunen bidra til videreutvikling i primærnæringen og styrke drifta av kulturlandskapet?

Hvordan genere synergier mellom primærnæringene, handels- og entreprenørnæringen og reiselivsaktører?

Hvordan kan Sørreisa utvikle seg som et attraktivt reisemål?

5.1.5 Bolig- og stedsutviklingSørreisa er en kompakt kommune med ett tydelig sentrum og det meste av bosettingen nært til sentrum og langs fv 86 mot Finnfjordbotn. Dette gir gode muligheter for at hvert tilretteleggingstiltak for bedre kollektivtilbud og fellesløsninger kan gi uttelling for en stor andel av befolkningen og bidra i positiv retning for miljø og klima.

Utfordringer med mangel på et variert botilbud for både å eie og å leie, kan også gi muligheter for stedsutviklinga av Sørreisa sentrum og lokalgrendene. Møteplasser, service- og aktivitetstilbud og nærturområder er viktige brikker for både botilbudet og stedsutviklingen og lokal tilhørighet. Her er universell utforming en nøkkelfaktor for tilgjengelighet og tilrettelegging for alle i fysiske og sanselige strukturer. Mens integrering og inkludering er viktig for den sosiokulturelle utviklinga. Sørreisa ønsker også at god byggeskikk og estetikk skal vektlegges.

Aktuelle problemstillinger for kommuneplanen: Hvordan kan samfunnsplanen bidra til en mere målrettet bolig- og stedsutvikling? Hvordan planlegge og sikre arealer som gir Sørreisa sentrum bedre

utviklingsmuligheter? Hvordan få et bredt botilbud som treffer de ulike målgruppene? Hvordan kan universell utforming, estetikk og inkludering gi uttelling i

stedsutviklinga? Hvordan kan kvalitetene i vårt lokalsamfunn best videreføres ved eventuell

befolkningsøkning og vekst? Hvordan kan kommunen være aktør i sentrumsutviklinga og bidra til økt aktivitet?

5.1.6 Samfunnssikkerhet – beredskap, kommunikasjon, miljø, klima, transport og arealforvaltning Kommunen vedtok i 2016 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan er under revidering og skal ferdigstilles i 2017. Med beredskap som ett av satsningsområdene til kommunen, er dette arbeidet naturlig å følge opp også i kommune-planen.Fokus på sikkerhet, beredskap, infrastruktur, miljø, klima/klimaendringer og transport i samfunnsutviklinga er viktig for en trygg og god hverdag og bærekraftig utvikling. Dette er aktuelt både for kommunens egen virksomhet, for næringsliv og næringsutvikling og for Sørreisa som den beste bokommunen. Helhetlig planlegging fra samfunnsdelen må følges opp i arealdelen der nye eller justerte mål har innflytelse på arealbruken.

Kunnskapsgrunnlaget for verdifull og trua natur som naturtyper, arter, landskap og geologi og ressursgrunnlaget for primærnæringene, mineraler og viktige biotoper oppdateres og vektes i den helhetlige arealforvaltningen.

12

Det skal utarbeides en arealstrategi for Sørreisas arealpolitiske prioriteringer. Tema som tas opp i arealstrategiarbeidet vil blant annet være:

Boligpolitikk og boligbygging Samordnet areal- og transportplanlegging og klima Utbyggingsstrategi og byggeskikk Naturområder, strandsoneforvaltning og bruk av hensynssoner

Arealstrategien vil legge føringer for arbeidet med arealplanen.

Strandrydding har i dag stort fokus som et kollektivt tiltak mot forsøpling som skjer i havområdene langt borte. Miljøaspektet har også en lokal «akilles» med både gamle og nyere områder med forsøpling i kommunen.

Aktuelle problemstillinger for kommuneplanen: Hvilke løsninger gjør Sørreisa til et mere klimavennlig og bærekraftig samfunn? Hvordan utnytte og styrke eksisterende infrastruktur? Hvilke muligheter finnes for bedre og alternative løsninger for kollektiv transport? Hvordan rydde opp i lokale førsøplede områder og forebygge videre forsøpling av

naturen rundt oss? Hvilke klimautfordringer er aktuelle for Sørreisa? Er det områder for aktivitet og friluftsliv som bør løftes fram, og hvilke områder

trenger tilretteleggingstiltak?

5.1.7 Oppsummering temaAv «visjonsbildet» og Planstrategien (gjengitt her i kapittel 3.) fremgår det fire hoved-satsingsområder:

Bolyst Frivillig sektor, kultur og folkehelse Næringsutvikling Klima, miljø og beredskap

Disse vil være retningsgivende for planarbeidet og for prioriteringer i handlingsdelen.

5.1.8 ArealstrategiInnledningsvis skal del utarbeides ett arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for blant annet boliger og næringsareal.

Tema som tas opp i arealstrategiarbeidet vil blant annet være: Boligpolitikk og boligbygging Samordnet areal- og transportplanlegging og klima Utbyggingsstrategi og byggeskikk Naturområder, strandsoneforvaltning og bruk av hensynssoner

Arealplanen utarbeides etter de behov som framkommer, samt innspill, i henhold til vedtatt arealstrategi.

5.1.9 Delplan idrett, fysisk aktivitet og friluftslivKommunen har i dag en temaplan «kommunal plan for anlegg og områder for idretts- og friluftsliv 2004-2007,» som ble vedtatt i 2004. Handlingsdelen til denne er rullert ved flere anledninger. I fra 2017 er det krav om at plangrunnlaget er utarbeidet etter plan- og bygningsloven. Kommunen benytter da anledningen til å ta dette arbeidet som del av samfunnsplanen slik at kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv med dette bli innarbeidet som delplan til kommuneplanen.

13

Planen blir da sett i sammenheng med overordnet samfunnsmål for innbyggerne, og hvordan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv kan koordineres med kommunens folkehelsearbeid og samarbeid med frivilligheten. Samt hvordan friluftslivets posisjon kan ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder og stimulere til økt friluftslivsaktivitet for alle i delplanen. Formål med planarbeidet blir å

- styrke kommunal styring og helhetlig utvikling av anleggs-utbygging og tilrettelegging - med klare prioriteringer og forutsigbarhet for både langsiktige og kortsiktige prosjekt i

kommunen- samarbeide med berørte parter og medvirkning fra kommunens innbyggere

I hht veileder for kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet bør planen ha følgende innhold:

• Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv.• Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv.• Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt.• Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet.• Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen.• Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg for perioden

2018-2021.• Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg.• Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg i perioden 2018-2030.• Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og

arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart.

I tillegg til føringene som er nevnt i kap 2.3, 2.4 og 2.5 er følgende dokumenter viktige i arbeidet for delplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv:

Friluftsloven Folkehelseloven Stortingsmelding nr. 34 Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr. 26: Den norske idrettsmodellen Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, en satsing på friluftsliv i hverdagen Stortingsmelding nr. 34: Folkehelsemeldingen, God helse – felles ansvar Stortingsmelding nr. 39: Frivillighet for alle Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet – V-0798 redigert utgave Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2017 T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske 2016-2027 Føresegner om tilskott til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter 2017 – V0991

14

5.2 ArealdelenArealdelen skal utarbeides i samordning med samfunnsdelen og bidra til helhetlig planlegging i Sørreisa. Lovgrunnlaget for kommuneplanens arealdel er nedfelt i plan og bygningslovens § 11-5. Arealdelen skal ivareta hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår, estetisk utforming av omgivelsene, fremme folkehelse. Den skal ivareta miljøperspektiv og universell utforming.

Kommuneplanens arealdel skal sikre stedsutvikling med respekt for kommunens identitet, fokus på gode møteplasser, fremme natur- og kulturverdiene som en varig kilde for helse, trivsel og næringsvirksomhet. Den skal derfor angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Det skal vurderes forslag til nye aktivitets- og kulturanlegg og alternativer til utbyggingsområder for ulike brukergrupper. Sørreisa kommune fortsetter å jobbe fram mot mer attraktivt bosetningstilbud.Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.

Gjeldende arealdel ble vedtatt i 1993 og ivaretar ikke dagens og framtidens behov for disponering av arealer til ulike formål. Det meste av boligutviklingen utenfor sentrum foregår etter dispensasjon fra plan og mangler forankring i en overordnet arealstrategi. Planarbeidet ønsker å se på mulighetene for å redusere antallet dispensasjoner.

5.2.1 Arealdelens fokusområder - framtidige behovAktuelle tema:

Samordna areal, transport og boligplanlegging med vekt på utnyttelse av eksisterende og miljøvennlig ny infrastruktur, tilrettelegging/utvikling av sentrumsområdet, næringsareal, boligutvikling og fortetting

Offentlige behov, eks barnehage og omsorgsboliger Gode vilkår for reindrift og landbruk. Hensynsfull tilrettelegging for boligutvikling som styrker bosetting og sosial

struktur i distriktene; også den samiske. Tilrettelegging for friluftsliv, turveger og strandsoneforvaltning Område for forsvaret Viktige områder for naturmangfold og kulturmiljø Råstoff- og mineralressurser Fareområder og klimaendringer

Arbeidet skal ta utgangspunkt i arealstrategi som utarbeides i samfunnsdelen

5.2.2 Krav til konsekvensutredning og ROS

5.2.2.1 KU for relevante områderForskrift om konsekvensutredninger av 1.7.2009, og veilederen T-1493 legges til grunn for arbeidet. Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbyggingsformål og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. ROS-analysen skal inngå som en del av konsekvensutredningen.

15

I veilederens kap. 3.2 nevnes de forhold og viktige problemstillinger som er relevante miljø- og samfunnstemaer. Det er viktig å avgrense KU-utredningen til de relevante utbyggingsområdene for Sørreisa kommune. Fokusområdene som prioriteres for kommunen er nevnt i kap. 5.2.1.

Fokus for konsekvensutredningen må være å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Vedtak om nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel innebærer en juridisk bindende avklaring av arealformål. Konsekvensutredning på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. Utredningen må få frem:

Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger

5.2.2.2 Krav til kunnskapsgrunnlagetKonsekvensutredningen må baseres på kunnskap som er tilstrekkelig til å avklare hva de aktuelle arealene skal brukes til. Det krever en innsats å få kunnskapen tilgjengelig og riktig anvendt i planarbeidet. Der Sørreisa tidligere har utarbeidet planer med KU-utredninger, forutsettes denne kunnskapen benyttet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringen må dokumenteres. Viktige kunnskapsbaser er:

www.geonorge.no www.miljøkommune.no www.naturbase.no www.skredatlas/nve.no www.askeladden.no www.ngu.no/kart/losmasse/

Når det gjelder naturmangfold skal kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldlovens § 8 stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det angis om kunnskapsgrunnlaget er godt, mindre godt eller dårlig.

Det kan også være nødvendig å innhente annen stedlig kjent kunnskap, eller kunnskap som Sametinget eller andre sektormyndigheter besitter uten at det ligger i databaser.

5.2.2.3 Metode for KUMetodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene må tilpasses det enkelte utredningstema, men kan følge en generell trinnvis fremgangsmåte. Det samlede området kalles influensområde, og dette må defineres og presenteres for hvert enkelt tema i utredningen. Der det kreves detaljregulering, må mer detaljerte forhold avklares senere. Folkehelse er et prioritert område både nasjonal og regionalt.

Det gjøres en verdivurdering av områdene for tiltaket. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller et miljø er. Stor verdi for ett tema skal være sammenlignbart med stor verdi for et annet tema. Metodikk i Statens vegvesen sin håndbok 140 kan legges til grunn for å sikre en slik samkjøring.

Verdivurderingen angis på skala liten – middels – stor.

Trinn Konsekvensvurdering

16

1 Avgrensning av utredningsområdet/influensområdet, avhengig av utbyggingsformål og hvilket utredningstema som vurderes.

2 Områdets verdi vurderes på bakgrunn av innsamlet data og inndelingen i delområder. Det bør alltid gå tydelig frem av materialet hvordan verdivurderingen er foretatt.

3 Omfanget av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet, som tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging.

4 Konsekvensene av det foreslåtte utbyggingsområdet for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med utbyggingens omfang.

5 Samlet vurdering av konsekvens for et gitt utbyggingsområde baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle utbyggingen.

Omfanget av påvirkningen angir hvilke konkrete påvirkninger tiltaket antas å medføre for de registrerte verdiene i planområdet i en glidende skala fra «svært negativ» til «svært positiv». Svært negativt Negativt Lite/ingen Positivt Svært positivt

Konsekvensene uttrykker de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansealternativet (0-alternativet). Her kombineres verdi og omfang og man angis konsekvensene i samme intervall fra svært negativt til svært positivt.

5.2.2.4 ROSFor å komme fram til samfunnsnyttig og trygg arealutnyttelse skal alle nye arealforslag vurderes i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene er tillagt stort ansvar i forhold til å forebygge og håndtere uønskede hendelser innenfor sitt geografiske område. Ved noen tilfeller kan kommunen bli rammet av hendelser utenfor sitt ansvarsområde. Felles for all håndtering av samfunnssikkerhet er at man gjennom planprosesser etter plan- og bygningsloven skal søke å finne arealer for ny bebyggelse uten at dette medfører økt risiko for skade på liv, helse og vesentlige materielle verdier. Videre er kommunen pålagt å håndtere uønskede hendelser gjennom sivilbeskyttelsesloven, og skal her ivareta den eventuelle restrisiko som befinner seg ved eksisterende bebyggelse, og som ikke kan ivaretas gjennom forebyggende tiltak etter plan- og bygningsloven. Identifisering av aktuelle tema som kan virke negativt for utvikling av kommuneplanens arealdel er viktig å ha fokus på, og eventuelle funn må innarbeides i planvirkemidlene.

5.2.2.5 Presentasjon av konsekvensvurderingenNavnsetting og nummerering av områder skal være gjennomgående mellom konsekvensutredningen, planbeskrivelsen, bestemmelsene og plankart. KU-vurderingen av det enkelte utbyggingsforslaget/ arealbruksendringen presenteres på følgende måte på ett A4-ark slik som dette eksemplet:

BOLIGBEBYGGELSE SOLSIA B1

17

Forslagstiller Rike utbyggere ASGnr/Bnr /Grunneier Gnr. 00 bnr. 23Dagens arealbruk LNFGjeldende planer ArealplanInnspill/ide, foreslått formål Boligformål 6 tomterForslagets arealstørrelse 21 daaKort beskrivelse: Området ligger i en sideveg til E6. Eksisterende 420 kV går i dag over området, men flyttes i forbindelse med ny trasé Ofoten-Balsfjord. Populær grend med mange enkeltfradelinger av tomter de senere år.Dagens areal – flyfoto Foreslått areal/formål

Tema Verdi Omfanget og konsekvens av påvirkningenMiljøForurensning Stor Ikke forurenset grunn (http://www.miljostatus.no). Krav til

utslipp foretas ved regulering. Liten/ingen konsekvens. Støy Middels Ligger utenfor alle registrerte støysoner, men noe støy fra

E6 500 meter unna. Event. støykrav ivaretas ved regulering. Lite/ingen konsekvens.

Jordvern Liten Er ikke klassifisert som verdifullt landbruksareal. Det er ikke dyrket jord, men ligger i dyrkbart område. Lite/ingen konsekvens

Naturmangfold Stor Det er registrert viktig naturtype i kantsone langs fjæra, jmf. DN-håndbok side 187. (Rikt Strandberg) Det er ikke registrert rødlistearter i og langs strandsonen. (artskart/naturbase). Liten konsekvens, da kantsonen ligger utenfor området.

Kulturminner og kulturmiljø

Stor Hustufter fra middelalderen i nordøstre del av planområdet. Kan påvirkes negativt ved økt aktivitet i området.

Reindrift Lite Ligger ikke i noen av reinbeitedistriktets viktige kjerneområder/flyttleier. .

Nærmiljø, grøntstruktur, friluftsliv, folkehelse

Stor Fiskeplasser og grønstrukturverdier, stier og rasteplasser etablert. Disse må bevares, og ivaretas gjennom regulering.

Samfunn:Transportbehov Lite Det er ikke kollektivdekning i planområdet. Negativ

konsekvens, økt biltrafikk. Teknisk Middels Det ligger kommunal vannledning med kapasitet i

18

infrastruktur nærheten. Avløpsanlegg må etableres, men siste resipientundersøkelse fra 2011 anbefaler ikke å øke utslippsmengden til terskelbassenget. Avløp må legges i sjøvannsledning utenfor terskelbassenget. Ivaretas gjennom regulering. Lite negativ konsekvens.

Tjenestebehov Middels Ikke nye tjenestebehov, avfallshåndtering gjennom etablert tjeneste.

ROS Lite Ligger under dagens høyspenttrasé, men denne skal flyttes ved ny linje Ofoten-Balsfjord. Ikke annet risikoområde, jf. ROS-analysen. Ingen radon.

Forhold til strategi for fremtidig arealbruk

Lite Ligger i området som samfunnsplanen tilsier er for fremtidig utvikling av boligformål.

Avbøtende tiltak: I forhold til nærmiljø og grøntstruktur må det skiltes i området. Gjelder også kulturminner, slik at det er opplyst om disse. Samlet vurdering og eventuelle alternativer: Området ligger ca. 2 km. fra kommunesentrum, og faller inn under samfunnsplanens målsettinger om tilrettelegging for boligbygging. Det er ikke store utfordringer med etablering av infrastruktur, men det er ikke tilrettelagt for kollektivtilbud. Dette må inn i rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan. Hustufter fra middelalderen må sikres, og planområdet må derfor endres i forhold til dette. Likeså må sjøsonen bevares, og eksiterende grøntstruktur og turstier må ivaretas. I forhold til 0-alternativet vil utbygging være svakt negativ. Det er press på fradeling av enkeltomter i området, og det prioriteres å samle disse i et område. Det foreslås å redusere antall tomter fra 6 til 4. Konklusjon: Arealet settes av til boligformål for inntil 4 nye tomter med hjemmel i PBL § 11-7 nr. 1, med bestemmelser etter 11-10 nr. 1. Jordloven gjelder inntil fradeling godkjennes i hht pbl § 26-1.

5.2.2.6 Samlet vurdering av foreslått utbyggingsmønsterKU-prosessen skal også skal gi en samlet vurdering av det foreslåtte utbyggingsmønsteret. Her vil det være viktig at det er tydelige koblinger mellom samfunnsdelen og arealdelen for å vise hvordan kommunen gjennom fysisk planlegging vil nå de målene som er nedfelt i samfunnsdelen. Tema som utredes er:

Naturmangfold, klima, forurensing og strandsoneforvaltning Samisk kultur- og naturgrunnlag Landskap, jordvern og landbrukets vilkår Samordna areal, bolig og transportutvikling Befolkningens helse og tilgjengelighet til viktige funksjoner, natur og ute- og

aktivitetsarealer

Arealregnskap som viser nye formål er viktig for å vise sammenhenger her. Stadfestelse av allerede etablerte formål skal ikke inngå i arealregnskap, heller ikke områder som skal tilbakeføres til LNFR.

Etter vurderingen av samfunns- og arealhensyn av et konkret forslag blir det bestemt å gå videre med det, kan det bli stilt krav om utarbeidelse av reguleringsplan med tilhørende KU etter § 12 i PBL.

19

5.2.3 Krav til dokumentasjon fra forslagsstillereFor kommuneplanens arealdel er kommunen forslagsstiller og har dermed ansvaret for at virkningene av planforslaget er tilfredsstillende utredet i henhold til kravene i forskriftene. Selv om kravet til konsekvensutredning formelt knytter seg til planforslaget som sendes på høring, bør konsekvensutredningen i praksis være en integrert del av planarbeidet. Påvisning av konsekvenser undervegs i planprosessen, betyr at utforming av planen kan endres frem til endelig planforslag. Sørreisa kommune kan ikke kreve utredninger av grunneiere eller andre, men kommunen vil allikevel stille krav følgende krav til dokumentasjon fra forslagsstillere:

Beliggenhet, størrelse av areal som beslaglegges Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, reindrift, friområde, og eventuell

forventet konflikt i forhold til berørte verdier og interesser) Adkomstløsninger, forventet trafikkmengde, forhold til myke trafikanter Beliggenhet i forhold til skole, barnehage, kollektivtrafikk etc. Egen vurdering i forhold til kommunens strategi for langsiktig arealbruk Når det private utbyggere av hyttefelt, bolig og næringsfelt, utfyllinger og lignende,

skal forslagsstiller ta på seg kostnadene ved KU. Det er laget et eget innspillskjema (kap. 5.2.1) i forbindelse med oppstart av arealplanarbeidet.

20

Innspill til arealplanen sendes på vedlagte skjemaInnspill til arealplan for Sørreisa kommune 2018-2030

Innspillene sendes postmottak@sorreisa.kommune.no eventuelt: Sørreisa kommune, Sykehjemsveien 41, 9310 Sørreisa Merkes med "Innspill arealplan"Innspillsperiode i denne runden: Frem til 10.6.2017Navn: Adresse: Gnr: Bnr: Fnr: Snr:

Beskrivelse av ønsket tiltak: (Kortfattet)

Beliggenhet: (Beskrivelse og kart. Kartutsnitt med avgrensning av eiendommen/tiltaket det gjelder legges ved som eget vedlegg. Det må sendes inn et detaljkart i målestokk 1:2500 eller mindre (1:500) alt etter tiltakets omfang.

Planstatus i dag: (Områdets formål i gjeldende kommuneplan, samt hvorvidt arealet innenfor godkjent arealplan/reguleringsplan)

Har området spesielle verdier? (Er det registrert spesielle verdier som f.eks. kulturminner/-områder, biologisk mangfold, viktige friluftsområder, forurensning o.l. Benytt kjent dokumentasjon eller kontakt kommunen.)

Begrunnelse for ønsket tiltak: (Kortfattet. Det bør legges stor vekt på samfunnsmessige konsekvenser.)

21

6 Organisering, medvirkning og framdrift Kommuneplanen skal legges ut til offentlig ettersyn. I tillegg skal det settes av tid til ordinær høring hos innbyggerne og offentlige myndigheter. Alle politiske råd og utvalg blir engasjert i politiske arbeidsmøter der også ungdomsrådet deltar. I forbindelse med utarbeiding og skal gjennomføres møter med OKU, HSU og TAU, næringsrepresentanter, ungdomsråd, eldreråd, råd for funksjonshemmede og alle andre aktører som har påvirkning på samfunnsliv i kommunen.

6.1 Politisk organisering og deltakelseKommunestyret skal være med på å utforme satsingsområder og skal vedta alle overordnede styringsdokumenter.

Formannskapet er politisk styringsgruppe for planarbeidet og skal ivareta drøfting av satsingsområder, behandle merknader/innspill og gi innstilling til kommunestyret jf. vedtak i KSTK sak 47/14.

Hovedutvalgene er viktige bidragsytere innenfor plantemaer som er knyttet opp mot derespektive politiske ansvarsområder.

Øvrige politiske utvalg vil være bidragsytere innenfor plantemaer som er knyttet opp mot sine respektive politiske temaområder.

6.2 Administrativ organisering og deltakelse Rådmannen har det administrative ansvaret for planprosessen med ansvar for deltakelse og ressursbruk.

Strategisk ledelse skal ha jevnlig kontakt med prosessledelse og skal gjennomgådokumentene før de legges fram for politisk drøfting/behandling.

Arbeidsgrupper sammensettes av ansatte av rådmannens ledergruppe. Arbeidsgruppene har ansvar for faglig rådgivning innenfor de ulike satsingsområdene og er særlig aktive i fm utarbeidelse av forslag og i medvirkningsperiodene.

Prosessledelsen koordinerer arbeidet og har ansvar for praktisk tilrettelegging, utarbeidelse av plandokumenter og saksbehandling. Det er engasjert ekstern bistand til prosessledelse.

6.3 Lokal og ekstern medvirkning Medvirkning fra allmennheten, interessenter, overordnede organer og berørte parter er både lovpålagt og en viktig del i utviklingen av lokalsamfunnet. Planleggingen skal legges opp som en åpen og inkluderende prosess hvor det skapes grunnlag for dialog med både organiserte og uorganiserte interesser. Brede involveringsprosesser er likevel utfordrende å gjennomføre da planarbeidet må utføres innen rimelig tid og med akseptabel ressursbruk. Vi er glade for at nytt ungdomsråd nå er på plass (april 2017). Representanter derfra har deltatt både i folkemøte 25.4. og i arbeidsmøte 3.mai, og de vil få en aktiv rolle både som gruppe og i arbeidet med å engasjere en større andel av barn og unge.Det vil i løpet av juni måned gjennomføres en innbyggerundersøkelse om hvordan kommunen oppleves som tjenesteyter og lokalsamfunn. Her benyttes KS innbyggerundersøkelse «Bedrekommune.no.» Det vil kunne gi viktige tilbakemeldinger for planarbeidet.

Lokalt vil følgende stå sentralt som aktuelle «medvirkere/høringsinstanser»:

22

Grunneierne og innbyggerne Lag og foreninger Næringsforeninga Samarbeidsutvalg i skoler og barnehager

Særskilte grupper: Samiske interesser Ungdomsrådet Barnas representant i plansaker i samråd med barn og unge

Sentrale høringsinstanser: Fylkesmannen i TromsTroms fylkeskommuneSametingetStatens vegvesenNVETromsø museumKystverketFiskeridirektoratetDirektorat for mineralforvaltning

MattilsynetIshavskysten friluftsrådForsvarsbyggOpplysningsvesenets fondTroms KraftHjerttind og Fagerfjell reinbeitedistriktNabokommuner

6.4 FramdriftsplanPlanprogrammet for kommuneplanen, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal legges ut til offentlig ettersyn. Formannskapet er styringsgruppe i jf. vedtak i KSTK sak 47/14.

FREMDRIFTSPLAN KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Milepæl

Aktivitet Tidspunkt

1 FMSK vedtar prosess og framdriftsplan Februar 20172 Arbeidsmøte lederforum, SWOT-analyse 24.mars -173 Folkemøte SWOT-analyse og innspill til planarbeidet 25.april -174 Politisk arbeidsmøte planprogram; hva bør

kommuneplanen ha fokus på og hvorfor3.mai - 17

5 Vedtak om høring og offentlig ettersyn av planprogrammet i formannskap

23.mai - 17

6 Høring av planprogram 25.mai – 9.juli -177 Evt justering/ bearbeiding av planprogram August -178 Vedtak av planprogram i kommunestyre

Politisk arbeidsmøte med målformuleringer og arealstrategi

7.sept -17

9 Frist innspill til delplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

25.sept -17

10 Folkemøte; innspill til delplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Oktober -17

11 Folkemøte samfunnsdelen; hvordan kan Sørreisa jobbe for å nå sine mål og hvilke tiltak kan bidra til å nå målene?

Oktober -17

12 Politisk arbeidsmøte samfunnsplan: Hvordan gjør vi det?

26.okt -17

13 Utarbeide forslag til samfunnsplan Oktober – november -1714 Vedtak om høring og offentlig ettersyn av 21.nov - 17

23

FREMDRIFTSPLAN KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Milepæl

Aktivitet Tidspunkt

samfunnsdelen i formannskap15 Høring samfunnsplan 24.nov -17 – 14.jan -1816 Bearbeiding etter høringsuttalelser, utarbeiding av

endelig planforslag.Januar – februar 2018

16 Vedtak i kommunestyre Feb – mars 2018

FREMDRIFTSPLAN KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Milepæl

Aktivitet Tidspunkt

1 Formannskap vedtar prosess og framdriftsplan2 Kunngjøring om planoppstart arealdel og mulighet for

innspill3 Folkemøte 4 Politisk arbeidsmøte5 Utarbeidelse av forslag til arealplan med kart,

bestemmelser, beskrivelse og KU6 Møter med aktuelle parter, næringsaktører,

interesseparter, sektormyndigheter7 Eventuelle justeringer8 Vedtak om høring og offentlig ettersyn av

samfunnsdelen i formannskap9 Høring arealdelen

10 Bearbeiding etter høringsuttalelser, utarbeiding av endelig planforslag.

11 Vedtak i kommunestyre

24

Vedlegg

Oversikt over gjeldende planer i kommunen, planer under arbeid og de planer som mangler og må utarbeides.

Planens navn Vedtatt Ansvarlig for utarbeidelse

Arkivsak/saksnr.

Overordnede langsiktige kommuneplanerPlanstrategi for Sørreisa kommune 2015-1019 2016 Teknisk og

planlegging16/1035

Planprogram for kommuneplanen 2016-2026 Ikke vedtatt

Teknisk og planlegging

15/153

Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel 1993 Teknisk og planlegging

Kommuneplanens arealdel 1993 Teknisk og planlegging

Kommuneplanens samfunnsdel k.20172018

Rådmannens stabTeknisk og planlegging

Kommuneplanens arealdel k.2017/2019

Teknisk avdeling

Overordnede kortsiktige dokumenterHandlingsprogram med økonomiplan og budsjett Årlig Rådmannens stab 14/356

Årsmelding med årsregnskap og årsberetning Årlig Rådmannens stab 14/188

Kommunedelplaner Delplan Straumen (arealplan) 1993 Teknisk og

planleggingDelplan Hemmingsjord (arealplan) 2006 Teknisk og

planlegging03/889

Delplan Reinelv (arealplan) 1993 Teknisk og planlegging

Kystsoneplan (2 delplaner) (Mulig revidering i 2017/18)

2015/2016

Teknisk og planlegging

12/196

BeredskapsplanerOverordnet beredskapsplan 2013 Rådmannen 12/758Hovedplan avløp 1994 Teknisk og

planleggingHovedplan vann 1994 Teknisk og

planlegging98/9162

Saneringsplan avløp 1994 Teknisk og planlegging

Helse og sosialberedskap 2017 Helse- og sosial 13/799Smittevernplan 2016 Rådmannens stab 14/684Beredskapsplan vann jevnlig

oppdatert

Teknisk og planlegging

Beredskapsplan Bjørgatunellen 2014 Statens Vegvesen

25

Planens navn Vedtatt Ansvarlig for utarbeidelse

Arkivsak/saksnr.

Plan for ansatte ved bearbeiding etter kriser 2004 Helse- og sosial 14/204Atomberedskapsplan 2014 Interkommunalt 14/204

Andre planerEnergi og klimaplan 2010-2013 2010 Teknisk og

planlegging08/173

Helse og omsorgsplan 2017-2018

Helse- og sosial 07/241

Oppfølgingsplan helhetlig ROS 2016 Rådmannen 15/723Plan for Den kulturelle skolesekken 2010-

2013Oppvekst og kultur 11/946

Kompetanseplan helse- og omsorgstjenesten 2013-2017

Helse- og sosial 13/131

Plan for idrett og friluftsliv 2012 Oppvekst og kultur 12/538Trafikksikkerhetsplan 2013-2016 2013

k.2017Teknisk og planlegging

12/824

Boligsosial handlingsplan 2013-2017 2013 Rådmannens stab 12/591Næringsplan (kommuneplan for næring) 2008/

k.2017Rådmannens stab 12/712

Kommunal handlingsplan for anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner og deres familier

2015 Rådmannens stab 15/720

Boligpolitisk handlingsplan k. 2017Årshjul for samhandling mellom Forsvaret og vertskommunen

2017 Rådmannens stab

Kompetanseplan barnehagene 2015-2017

Oppvekst og kultur

ReguleringsplanerReguleringsplan boligfelt Hemmingsjord 2016 Teknisk enhetHestodden 2009 Teknisk enhet 08/226Nordstraumen sentrum (rema 1000) 2009 Teknisk enhet 08/495Liene hytteområde – Hytteplan 16/11 2008 Teknisk enhet 07/172-

07/595Sandbakken hyttefelt 2007 Teknisk enhet 07/315Krogstad Hytteområde 17/6 2007 Teknisk enhet 07/465Nordstraumen hytteområde – Hytteplan 16/7, 59 2007 Teknisk enhet 07/172Langhaugen 2007 Teknisk enhet 07/133Straumen kirkegård, brekka 2007 Teknisk enhet 07/851Øyjordnes2 2007 Teknisk enhet 06/150Småbåthavn Gammelheimskjæret 1996 Teknisk enhetKollenveien Nord 2003 Teknisk enhet 03/605Moeng Gnr 1 bnr 31 2002 Teknisk enhetNordstraumen boligfelt 1998 Teknisk enhetNordstraumen sentrum 1994 Teknisk enhetMyrseth Øvre 1990 Teknisk enhetBakkejord Øvre 1989 Teknisk enhetSørstraumen 1989 Teknisk enhetStorneset 1985 Teknisk enhetElvelund 1984 Teknisk enhetEngslettveien 1982 Teknisk enhet

26

Planens navn Vedtatt Ansvarlig for utarbeidelse

Arkivsak/saksnr.

Sørstraumen Vest _Brekka 1982 Teknisk enhetØyjordneset Syd og Øyjordneset Nord 1982 Teknisk enhetFredlund 26/61 1981 Teknisk enhetGang- og sykkelveg Herredshuset - Samvirkelaget 1979 Teknisk enhetGang- og sykkelveg Nordstraumen - Nordgård 1979 Teknisk enhetNordgård Boligområdet 1977 Teknisk enhetKapellområdet 1977 Teknisk enhet PEDERSENPLANEN 1961

27