Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære

om kua?

Klasse: 1. – 4.

Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland)

Antall deltagere: 14

Dato: 31.03.11

Forord

Tverlandet skole jobber aktivt med entreprenørskap tilknyttet jordbruket. Vi kaller det for ”Grønt” entreprenørskap. Skolen har en rullerende plan for dette arbeidet på alle trinn (1. – 7.)

Elevene i 1. – 4. klasse har en rullerende plan over fire år. Det er ulike tema for hvert år, og i tilknytning til disse temaene er de i kontakt med bedrifter i lokalmiljøet.

Temaet for 2010/2011 er ”Fra ku til ost – melk og melkeprodukter”.

Elevene diskuterte hvordan de skulle jobbe med dette temaet. Det var mange forslag til forskningsoppgave. Etter en del diskusjon rundt de ulike forslagene kom elevene frem til at de ønsket å lage et brettspill som handlet om ku og melkeprodukter. De ble enige om at dette måtte være et faktaspill.

Forskningsoppgaven fikk dermed en vri fra ren forskning på ku og melkeprodukter over til forskning på hvordan vi kunne lage et spill om dette.

Arbeidet ble da delt i to hoveddeler: hvordan skulle spillet være, og hva måtte de gjøre for å lage selve spillet.

Ansvarlige ledere: Britt Carlsen Meyer, Alice Jenssen

Deltagere: Ole Kristian, Helene, Tuva, Lina, Kathrine, Øyvind, Judith, Niklas, Lotte, Daniel, Alfred, Elias, Tone, Maiken

Innhold

Dette lurer jeg på

Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua?

Hvorfor er det slik

Å spille et spill kan gjøre at en blir mer interessert i å lære Å spille er gøy, og da kan det bli artig å lære om kua Det er gøy å lage et spill Andre kan lære mye ved å spille et faktaspill om ku

Legg en plan

Planen

Ut å hente opplysninger

Spillet - forarbeid Besøk av gårdbruker Besøk på gård Besøk på meieriet Faktaarbeid

Dette har jeg funnet ut

Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua?

Fortell til andre

Presentasjon av prosjektet

Vedlegg

Faktaspørsmål og svar til spillet Spilleregler

Dette lurer jeg på

Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua?

Når vi startet arbeidet med å finne problemstilling kom det opp veldig mange forslag til ulike ting vi kunne forske på. For eksempel ”hvordan blir ost laget”, ”hvorfor smaker melken forskjellig når den kommer rett fra ku og når den kommer fra butikken” og ”hvordan virker kuas mager”.

Under diskusjonen rundt alle de forskjellige problemstillingene fant vi ut at alt dette var undersøkelser om ulike fakta rundt kua og melkeprodukter. Vi kom da frem til at det å lage et faktaspill om dette ville være en god måte å lære om kua på.

Forskningsoppgaven ville derfor handle om å lage et faktaspill om ku og melkeprodukter, og hvordan vi skulle får dette til.

Besøk i fjøset hos Ole Morten og Line

Hvorfor er det slik

Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua?

Elever i arbeid med hypoteser

Å spille et spill kan gjøre at en blir mer interessert i å lære. Å spille er gøy, og da kan det bli artig å lære om kua. Det er gøy å lage et spill. Andre kan lære mye ved å spille et faktaspill om ku.

Legg en plan for undersøkelsen

Planen

Bli enige om hvordan faktaspillet skal være. Vi skal besøke et gårdsbruk i nærmiljøet for å se på og lære om

kua og melking. Vi skal spørre en bonde i lokalmiljøet om han kan komme på

skolen og fortelle oss fakta om ku og melk. Vi skal dra på besøk til Tine Meierier i Sandnessjøen Faktaarbeid med utgangspunkt i det vi har sett og lært på de

besøkene vi har hatt og deltatt på, samt i faktabøker og internett.

Bruke alt det vi har funnet ut for å lage et faktaspill.

Besøk på meieriet – hallen der tankbilene vaskes + tømming av økomelk

Ut å hente opplysninger

Hvordan lage et faktaspill

Vi var enige om at første del av arbeidet innehold å finne ut hvordan selve spillet skulle være. Her ble elevene delt inn i tre grupper der de skulle komme med forsalg til spillebrett, hvordan spillet skulle spilles, og regler.

En av gruppene i gang med å utarbeide forslag til spillet

Elevene jobbet aktivt med dette over flere timer, og det var mange avgjørelser som måtte tas. De måtte diskutere en god del, og fikk dermed god trening i å tenke gjennom hvordan de måtte lage spillet, og hvordan de skulle presentere dette for de andre elevene.

Her er en annen gruppe i gang med utarbeidelse av sitt spill

Etter at elevene hadde laget ferdig sine forslag til spillebrett og hvordan spillet skulle spilles, så presenterte gruppene spillene for hverandre.

En av gruppene presenterer sitt spill

Selve spillet

Etter at gruppene hadde presentert sine forslag diskuterte elevene de ulike spillene. De skulle så bli enige om et spill. Her ble spillplaten fra den ene gruppen valgt, mens det ble tatt med elementer fra alle tre forslagene for hvordan det endelige spillet skulle bli.

Elev i arbeid med det endelige spillbrettet

Elevene måtte igjennom en diskusjon rundt hvordan selve spillbrettet skulle være. Det spillbrettet som i utgangspunktet ble valgt ut var utformet som en labyrint. Elevene var enige om at hensikten med spillet var å lære mest mulig fakta, og da kunne vi ikke ha spillbrettet slik at vi kom i mål ganske fort. Spillbrettet ble derfor besluttet å være utformet slik at en ikke kom i mål med en gang.

De ble enige om at spillbrettet skulle bestå av to baner, der en må svare på spørsmål i kategoriene 1 – 6. Kategoriene står i forhold til de nummererte rutene på spillbrettet. Det er utarbeidet spørrekort som inneholder seks spørsmål på den ene siden, og seks svar på den andre siden. Rett svar på spørsmål i kategori 1 – 3 gir et melkekartongkort, mens rett svar i kategori 4 – 6 gir et høyballkort. En må samle minimum tre kort av hver for å få gå inn i neste bane.

Ferdige melkekartongkort

Spillet fortsetter slik i neste bane også, den som først får tre kort av hvert slag, kommer inn på meieriet, og har dermed vunnet.

Til spillebrikker valgte elevene å ha kyr med øremerker i ulike farger. Fargene på øremerkene stemmer overens med fargene på startfeltet på spillebrettet.

Ferdige spillebrikker

Ferdig spillebrett

Vi fant også ut at vi måtte ha et navn på spillet. Her kom det opp mange forslag, og det måtte avstemning til. Etter endt avstemning falt valget på ”Melkeveien”.

Vi ble også enige om at vi måtte ha en forside på lokket til spillesken.

Forsiden på lokket til spillesken

Etter at arbeidet med selve utformingen av spillet var ferdig, så startet arbeidet med å hente inn fakta som vi skulle bruke til å lage spørrekortene til spillet med.

Besøk av bonde Jan Magnus Olsen

Vi var så heldige at vi fikk besøk av en av bøndene som har gårdsbruk ikke så langt fra skolen. Han kom for å fortelle oss fakta om kua og melk. Elevene satt og fulgte med, mens en av lærerne skrev notater. Det ble skrevet fem A4 sider, så han hadde mye å fortelle.

Jan Magnus forteller om kua og melk

Besøket varte i nesten en time, og mange av elevene hadde spørsmål som de stilte og fikk svar på. Etter besøket jobbet elevene i grupper og skrev ned det de husket fra det Jan Magnus hadde fortalt. Vi fikk vite veldig mye om kua, kalven og oksen. Likeledes fikk vi mange opplysninger om melk og melking.

De faktaopplysningene som vi fikk skulle senere brukes til å lage faktaspørsmål og svar til spørrekortene. Etter dette besøket jobbet elevene så med en faktabok utgitt av Bondelaget, som heter ”Ku boka mi”. Her ble det først gjennomgått fakta, så arbeidet de med tegning, klipping og liming.

Samme dag som vi hadde besøk av Jan Magnus fikk de en nyfødtkalv på gården. En av elevene bor på denne gården, og vi fikk se bilder av henne og den nyfødte kalven på skolen neste dag.

Den nyfødte kalven på gården til Jan Magnus – det ble en kukalv

Elever i arbeid med kuboka mi – tegning av ku, kalv, okse

Elever i arbeid med kuboka mi – klipping og liming av melkeprodukter

Besøk på gårdsbruk

Neste steg i undersøkelsen av fakta var et besøk på et gårdsbruk like ved skolen. Gårdsbruket eies av Ole Morten Lunde og Line Kristiansen. Her skulle vi få se kyrne i virkeligheten, og få være med på melking.

Vasking av jur før melking

Det første vi fikk vite var at det var veldig viktig å vaske juret før melking. Dette fordi at det ikke skulle komme skit i melken, og fordi at bevegelsen lignet på den kalven har når den suger melk, og da gir kua ned melk slik at det blir lettere å melke.

Etter dette melket en litt for hånd på alle spenene for å sjekke om melken var i orden. Da dette var gjort ble melkemaskinen satt på.

Melkemaskinene er satt på – vi ser melken når den kommer ut i slangene

Vi snakket noe om ulike måter å melke på, blant annet at i gamle dager melket de alle kyrne for hånd. Dette fikk de elevene som ønsket det prøve.

En av elevene som prøvde å melke for hånd

Elevene fikk også prøve å smake melk som kom rett fra juret til kua.

Prøvesmaking av melk

Fra melkemaskinen går melken over til melketanken på melkerommet i fjøset. Her oppbevares den til tankbilen fra meieriet kommer for å hente den. Tankbilen kommer hver tredje dag for å hente melk.

Melketanken på melkerommet

På meieriet

Vi dro på besøk til Meieriet i Sandnessjøen for å lære om hva som skjer med melka når den kommer dit. Der ble vi tatt med på omvisning på hele meieriet, og fikk blant annet se på noen gjenstander som de brukte i gamle dager. Et av disse var en separator.

En gammel separator

Separatoren ble brukt for å skille fløten ut fra melka

Moderne separator på meieriet

Når melka kommer til meieriet blir den først ført over fra tankbilen og inn i de store melketankene på meieriet. Økologisk melk har en egen tømmingstank.

Melketankene på meieriet

På meieriet i Sandnessjøen lager de smør, melk og fløte. Det er veldig strenge regler for hygiene, så vi fikk ikke gå inn i alle rommene. Vi fikk allikevel sett mye og forklart hva som skjer.

Her lages det smør – vi fikk se kjerningen på en dataskjerm

Melkeproduksjonen fikk vi sette ganske mye av. Det første rommet melken kommer inn i fra melketankene fikk vi imidlertid ikke gå inn i, så her hjalp omviseren oss, og tok noen bilder som vi så fikk forklart.

Her kommer melken inn fra melketankene

I dette rommet programmeres selve prosessen med melk og fløte

I rommet der de programmerte selve prosessen med lagingen av melk og fløte fikk vi se og høre om hele denne. I den store tanken på bildet ovenfor foregår hele prosessen. Melkekartonger blir brettet opp, limt sammen og fylt opp før de kommer ut på et samlebånd.

Melkekartonger på samlebåndet

Melkekartongene blir så samlet opp av en robot som setter dem i en tralle.

Melkekartonger som er ferdig samlet opp i trallen

Etter at kartongene er ferdig pålastet på trallen blir denne sendt ut til lageret. Her står alt av meieriprodukter som skal sendes ut til butikkene.

Trallen med melk på tur ut til lagerrommet

Etter besøket på meieriet hadde elevene gruppearbeid der de oppsummerte de fakta de husket fra dette.

Oppsummering etter meieribesøk

Faktaarbeid

Etter besøk av bonde, besøk på bondegård og besøk på meieri var det nå tid for å sette seg ned og jobbe med alle faktaopplysningene vi hadde. I tillegg hadde vi vært på biblioteket og lånt oss mange bøker om emnet.

Oppgaven var nå å skrive ned faktasetninger for så å lage spørsmål og svar ut fra disse. Disse spørsmålene og svarene skulle være oppgavene til spørrekortene til faktaspillet.

Elevene ble her inndelt i flere grupper med hver sine områder som de skulle jobbe med.

Her jobbes det med fakta – skrive spørsmål og svar

Faktaarbeid om melk og melkeprodukter

Faktaarbeid om ku, kalv og okse

Etter endt gruppearbeid med faktasetninger, spørsmål og svar, ble alt skrevet ned og gjennomgått. Vi hadde da fått 102 faktaspørsmål og svar om ku og melkeprodukter.

I og med at spørrekortene skulle inneholde seks spørsmål og svar på hvert kort, så trengte vi et tall som vi kunne dele med seks. Vi ble derfor enige om å lage noen spørsmål til, slik at vi totalt endte opp med 120 spørsmål. Det ville gi oss 20 spørrekort til spillet.

Til slutt lagde vi spilleregler til spillet og oppsummerte det vi hadde arbeidet med.

Dette har vi funnet ut

Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua?

Hypotese: Å spille et spill kan gjøre at en blir mer interessert i å lære.

Konklusjon: Dette er elevene enige om er korrekt. Det å spille et spill med faktaspørsmål og svar er en lettere og artigere måte å lære på. Vi tror at de fleste synes dette.

Hypotese: Å spille er gøy, da kan det bli artig å lære om kua.

Konklusjon: Dette mener elevene også er rett i de aller fleste tilfeller. De fleste barn synes at det å spille spill er gøy. Å kunne få lære fakta gjennom å spille gjør det artigere og mer interessant enn om en bare skal lære dette gjennom å lese i bøker og jobbe med skriveoppgaver.

Hypotese: Det er gøy å lage et spill.

Konklusjon: Her er elevene enige om at det har vært veldig artig å lage spillet. De har videre erfart at det var veldig mye arbeid, mye mer enn det de hadde tenkt på forhånd. Det tok lang tid, og en måtte være veldig nøye med å få skrevet ned rette faktasetninger. Likeledes var det mye arbeid med å finne gode faktaspørsmål og formulere ut korte korrekte svar. Elevene oppsummerer med at de måtte være veldig tålmodige, og at de selv måtte lære veldig mye for å kunne lage spillet. De opplevde også at det krevde mye å få til et godt gruppearbeid hele tiden slik at de fikk jobbet godt.

Hypotese: Andre kan lære mye ved å spille et faktaspill om kua.

Konklusjon: I og med at vi nettopp har fått ferdig spillet, så har vi ikke fått prøvd det ut, og kan dermed ikke si om andre kan lære mye ved å spille dette spillet. Elevene har likevel en formening om at de tror at andre vil lære mye gjennom å spille spillet.

Oppsummering: Elevene konkluderer med at de har lært veldig mye fakta om ku og melk gjennom å lage faktaspillet ”Melkeveien”. De har også lært mye om det å lage et spill. De erfarte at det tar lang tid å lage et slikt spill, og at man må være nøye og gjøre godt arbeid. De synes også at de har blitt mye flinkere til å lage spørsmål og svar til faktatekst. De mener også at de har lært mye i forhold til det å kunne forklare seg slik at andre forstår hva de mener.

Gruppearbeid – oppsummering etter meieribesøk

Fortell til andre

For å presentere prosjektet skal vi lage en utstilling der vi viser frem

Bilder med faktatekst til det vi har arbeidet med Vise frem selve spillet – og la andre få prøve å spille det

Dette skal vi gjøre på skolen, hvor vi skal arrangere en åpen dag slik at alle som ønsker å komme hit kan gjøre det.

Vi skal også tipse lokalavisen om det vi har arbeidet med. Videre vil vi sende kopi av rapporten til oppvekst - og kultur sjefen i kommunen, rådmannen og ordføreren. Disse tre vil vi også sende egen invitasjon til når vi skal ha åpen dag.

Videre skal vi vise frem spillet og fortelle om det vi har arbeidet med til elevene i 5. – 7. klasse på skolen vår.

Kommunen arrangerer en festival siste helgen før skoleslutt til sommeren. På denne festivalen deltar skolene, og vi skal da ha utstilling der vi viser frem det vi har jobbet med.

Elever i kalvebingen hos Ole Morten og Line