Ny vurderingsforskrift:fokus på vurdering for læring

Grisen vokser ikke fordi man veier den!

10.04.23 2Trude Slemmen

Underveisvurdering (§3-2)

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven…aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurdering (§3-17)

Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøva og kompetanseprøve.

Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket

Underveisvurdering - formativ vurdering – vurdering for læring

Sluttvurdering - summativ vurdering –vurdering av læring

Vurdering som læring

Hva er vurdering FOR og AV læring?

1.1. Vurdering Vurdering FORFOR læring læring: Når vurderingen blir brukt med det formål å forbedre undervisningen og elevens læring (Formativ vurdering)

2.2. Vurdering Vurdering AV AV læring: læring: Når vurderingen brukes etter endt opplæringsperiode for å få informasjon om elevenes kompetanse. Informasjonen summeres opp ved hjelp av tall, prosenter, karakterer, nivåer (Summativ vurdering)

Kilde: Trude Slemmen (2009)

Vurdering FOR læring krever en læringskultur som setter fokus på:

• Tydelige mål i undervisningen• Fokus på læringsprosess og ikke kun resultater• Elevmedvirkning – Elevene må få et eierskap

til hva som skal læres og hva som skal vurderes (Black og Wiliam 1998)

• Konstruktive tilbakemeldinger. • Fokus på mestring, ikke fravær av mestring• Alle kan lære!

Spør deg selv:

• Hvor mange elever i din klasse er klare for å reise seg opp og spørre om hjelp, si at de ikke skjønner noe eller be om å bli lært noe på nytt?

Men:

Vurdering av læring kan også være vurdering for læring

Fokusområder i utviklingen av en formativ vurderingspraksis

1. Hvordan stiller vi spørsmål i klasserommet?

2. Hvordan blir kommentarer skrevet ved vurdering?

3. Hvordan benytter elevene par- og selvvurdering?

4. Hvordan kan lærere bruke summative prøver på en formativ måte?

Gi konstruktive tilbakemeldinger

1) Hvor skal jeg? Dette kan du gi tilbakemelding på gjennom å vise til tydelige mål og kriterier. Hva skal læres?

2) Hvor er jeg i min læringsprosess? Hvordan gjør jeg det? Dette er tilbakemeldinger som viser hvor eleven står i forhold til punkt nr. 1.

3) Hva er neste skritt? Dette er tilbakemeldinger som peker fremover, og som på engelsk kan kalles «feedforward» og på norsk «fremovermeldinger».

Vurdering i Kunnskapsløftet – forskriften

Nye forskriftsendringer – individuell vurdering

Vurdering FOR læring er mer sentralt enn tidligere:• Formålet med vurderingen er tydeliggjort • Tydelige krav til en underveisvurdering som har

læring som mål • Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å

styrke det systematiske vurderingsarbeidet. • Planmessig samtale med eleven minst hvert halvår• Tydelige krav til elevens medvirkning i

vurderingsarbeidet i skolen (jf. www.lovdata.no)

Å kunne uttrykke seg muntlig – rubrikk for foredrag

Elevene må:

• Snakke med klar og tydelig stemme• Holde øyekontakt med publikum• Strukturere innholdet i foredraget godt• Bruke visuelle hjelpemidler i presentasjonen• Overholde maksimumstiden

Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

Endringer i forskrift til opplæringsloven

• Skoleeier pålegges en plikt til å dokumentere at underveisvurdering er gitt

Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter…

Rett til vurdering (§3-1)

Det skal vere kjent for eleven…kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.

Det skal og være kjend for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurderinga i orden og atferd.

Skoleeigar har ansvaret for at eleven…sin rett til vurdering blir oppfylt

Utdypende kommentarer fra Udir (s.12)

Det som ligger i bestemmelsen er at elevene..skal kjenne til hva læreren..ser etter når de vurderer en prestasjon…

…læreren må…veie behovet for detaljeringsgrad opp mot elevenes læringsbehov.

Taksonomier:

Kan elevene nå kompetansemålene – med ulik kompetanse?

Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer

Kompetanse: det man gjør og får til i møte med utfordringer – evnen til å mestre komplekse utfordringer.

Kompetansemål: angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene.

Kjennetegn på måloppnåelse: en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen – oppfattes synonymt med begrepene kriterium og standard.

Kompetansemål i matematikk etter 10.årstrinn

Tall og algebra:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• Sammenligne og regne om heltall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform og uttrykke slike tall på varierte måter

• Regne med brøk og utføre divisjon av brøker samt forenkling av brøkuttrykk

• Bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger• Utvikle, bruke og gjøre rede for metoder ved hoderegning,

overslagsregning og skriftlig regning tilknyttet de fire regneartene• Behandle og faktorisere enkle algebraiske uttrykk, regne med

formler, parenteser og brøkuttrykk med ett ledd i nevner• Løse likninger og ulikheter av første grad og enkle likningssystemer

med to ukjente• Sette opp enkle budsjetter og gjøre beregninger tilknyttet

privatøkonomi• Bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i

utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekt med teknologi og design

Kompetansemål i matematikk

Tall og algebra (Vg1P):Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• anslå svar, regne praktiske oppgaver, med og uten tekniske hjelpemidler, og vurdere rimeligheten av resultatene.

Fastsett kriterier

Hvor mange svar skal eleven kunne anslå før eleven får karakteren 1-2-3-4-5-6?

Hvor vanskelig skal oppgavene som elevene skal kunne løse uten tekniske hjelpemidler være før eleven får karakteren 1-2-3-4-5-6?

Hvilken kvalitet skal resonneringen ha før eleven får karakteren 1-2-3-4-5-6?

Eksempel PISATall og mål.

Nivå 6: Beherske avanserte resonnementer knyttet til proporsjoner, geometriske representasjoner av tallstørrelser, kombinatorikk og sammenheng mellom heltall

Nivå 1: Tolke en enkel og tydelig matematisk sammenheng og bruke denne for konkrete beregninger

Nivå 2: Elevene skal kunne identifisere tall fra en tabell og utføre enkle beregninger

Norske eksempler

Du har sviktende sjangerforståelse

Din tekst har ingen klar struktur

Før Kunnskapsløftet: grad av måloppnåelse

Vurdering over middels: - Svært høy grad av måloppnåelse

Vurdering under middels: - Mangelfull og utilstrekkelig

måloppnåelse

Skala i nasjonale prøver (lesing)

Finne: å finne informasjon i teksten

Tolke: å forstå og tolke teksten

Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten

Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere

Høy måloppnåelse langs hele vurderingsskalaen

5-6

3-4

1-2

Finne informasjon:Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke:Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydeligeÅ reflektere over og vurdere:Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger

Finne informasjon:Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke:Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutningerÅ reflektere over og vurdere:Uttrykker personlige meninger og erfaringer

Finne informasjon:Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen erForstå og tolke:Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgavenÅ reflektere over og vurdere:Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger

Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

Kompetanse til oppgaveløsning Nivå

Kriterier

Enkel kompetanse(2)

Grunnleggende/ god kompetanse(3-4)

Høy/ fremragendekompetanse(5-6)

Finne informasjon Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder

Bruker flere kilder og trekker ut informasjon

Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er

Forstå og tolke Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger

Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige

Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven

Å reflektere over og vurdere

Uttrykker personlige meninger og erfaringer

Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger

Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger

Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

Blooms taksonomi er problematisk

Vurderingsprinsippene i de nasjonale prøver er å

foretrekke

Kritiske grenser

Det å utarbeide kritiske grenser i de ulike fag på enkelte årstrinn kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen på neste trinn.

Kritiske grenser kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen

Kritiske grenser vil endre seg ved ulike årstrinn. Men om eleven ikke mestrer arbeidsvaner som f eks å kunne ta beskjeder i løpet av småskoletrinnet, vil elevens mulighet for å få et tilfredsstillende utbytte av de ordinære opplæringen på mellomtrinnet svekkes

Kritiske grenser

KarakterskalaenVedtatt 09.07.07 (§3-8 og §4-8 i forskrift til opplæringsloven)

Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget

Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i fagetKarakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget

Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget

Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget

Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

Alternativ kompetansebeskrivelse

(Dale/Wærness 2008)

Karakteren 1: lav kompetanse

Karakteren 2: enkel kompetanse

Karakteren 3: grunnleggende kompetanse

Karakteren 4: god kompetanse

Karakteren 5: høy kompetanse

Karakteren 6: fremragende kompetanse

Vurdering i Kunnskapsløftet –

kjennetegn på måloppnåelse i fag

(Sluttrapport – oppdragbrev nr 6 – 2007)

Nasjonale kjennetegn

Nasjonale kjennetegn skal beskrive hva som kjennetegner en bestemt kvalitet på måloppnåelsen

Nasjonale kjennetegn er ikke ment som uttømmende beskrivelser av hva elevene kan, men at de beskriver det elever med en viss grad av måloppnåelse typisk vil mestre

Nasjonale kjennetegn er et utgangspunkt som krever lokal konkretisering for å brukes i det daglige vurderings- og læringsarbeidet

Nasjonale kjennetegn på måloppnåelse kan støtte opp om underveisvurdering ved å:

Bidra til å tydeliggjøre hva ulik måloppnåelse i fagene innebærer

Fungere eksemplarisk for det lokale vurderingsarbeidet

Bidra til mer rettferdig og faglig relevant praksis

Være utgangspunkt for refleksjon om hva slags tilbakemeldinger elevene faktisk får og på hvilket grunnlag tilbakemeldinger gis

Kriterier og kjennetegn

Kriteriet er målestokken

Et kjennetegn er en beskrivelse av kvalitet

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk

Utkastet inneholder et sett kjennetegn til hvert hovedområde for hvert trinn

Innenfor hvert hovedområde er kjennetegnene delt inn i kategoriene

-Ferdigheter-Problemløsning-Kommunikasjon

Kompetansemål i matematikk etter 1P

Tall og algebra:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og vurdere kor rimelege resultata er

• tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar

• tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde

• rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor

• behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar

Tall og algebra Kjennetegn på kompetanse tilsvarendekarakteren 2 er at eleven kan

Kjennetegn på kompetanse tilsvarende karakteren3 og 4 er at eleven kan

Kjennetegn på kompetanse tilsvarende karakteren5 og 6 er at eleven kan

Ferdigheter Regne med forhold, prosent, vekstfaktor, proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet ienkle praktiske sammenhenger og avsløre sterkt urimelige svar.

Finne ukjente størrelser ved å sette inn i formler.

Regne med forhold, prosent, vekstfaktor, proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet ipraktiske sammenhenger og avsløre urimelige svar.

Finne ukjente størrelser ved å omforme enkle formler.

Regne med forhold, prosent, vekstfaktor,proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet i praktiske sammenhenger og vurdere rimeligheten av svar.

Finne ukjente størrelser ved å omforme formler.

Problemløsning Finne og bearbeide det matematiske innholdet ienkle skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger som modellerer en enkel praktisksituasjon.

Finne og bearbeide det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger sommodellerer en praktisk situasjon.

Finne og bearbeide det matematiske innholdet i skriftlige, muntlige og grafiske fremstillinger som modellerer en sammensatt praktisk situasjon.

Velge en hensiktsmessig metode for å løse problemer.

Kommunikasjon Forklare deler av et matematisk innhold og det mest grunnleggende ved matematiske begreper.

Presentere løsninger på en enkel måte ved å bruke noen matematiske begreper og symboler på en forståelig måte.

Beskrive fremgangsmåte ved bruk av hjelpemidler med uformelt språk.

Forklare et matematisk innhold og matematiske begreper.

Presentere løsninger på en forholdsvis sammenhengende måte ved bruk av korrekte matematiske begreper og symboler.

Beskrive fremgangsmåte ved bruk av hjelpemidler med matematisk språk.

Forklare og vurdere et matematisk innhold og matematiske begreper på en presis måte.Presentere løsninger på en sammenhengende, oversiktlig og systematisk måte ved bruk av korrekteog presise matematiske begreper og symboler.Argumentere for valg av metode.Beskrive fremgangsmåte ved bruk av hjelpemidler med matematisk språk, samt vurdere hjelpemidlenes muligheter og begrensninger.

Kompetansemål i Helse- og sosialfag, helsefremmende arbeid (Vg1)

Livsstil og helse:Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil

• drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk

• setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene

• drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media

• forklare korleis kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstilssjukdommar, og forklare konsekvensar av svikt i vitale kroppsfunksjonar

• gjere greie for kva den enkelte kan gjere for å halde ved lag eit godt immunforsvar og førebyggje smittespreiing, og forklare kva smittespreiing kan føre til

Kjennetegn på kompetanse tilsvarendekarakteren 2 er at eleven kan

Kjennetegn på kompetanse tilsvarende karakteren3 og 4 er at eleven kan

Kjennetegn på kompetanse tilsvarende karakteren5 og 6 er at eleven kan

•finne informasjon om helse og livsstil og gi eksempler på forhold som kan påvirke helsa

•uttrykke personlige meninger og erfaringer i forhold til hva en kan gjøre for å ta vare på helsa

•finne informasjon om helse og livsstil og forklare hvordan det henger sammen

•begrunne hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for åopprettholde god helse i befolkningen

•bruke varierte kilder og avgjøre hvor relevant informasjonene er i forhold til livsstil og helse

•utfordre og videreutvikle egneoppfatninger i forhold til helsefremmende arbeid

Nasjonale kjennetegn

Direktoratet vil understreke at nasjonale kjennetegn alene ikke kan sikre rettferdig vurdering. Minst like viktig for rettferdig vurdering er at skolene utvikler et tolkningsfellesskap rundt vurdering, at lærere og elever utvikler større bevissthet om vurderingsgrunnlaget og at vurdering baseres på kompetansemålene i stedet for på andre forhold

Fra felles skap til fellesskap

”Målene beskriver hva eleven ikke kan-feilen”

”Ingen greier å hoppe så langt-feilen”

”Begrepene virker demoraliserende på elevene-feilen”

Egenvurdering1. Ser du vurdering som en naturlig del av undervisningen? 2. Deler du læringsmålene i en undervisningsøkt med elevene? 3. Vet elevene hva som kjennetegner måloppnåelse når de

jobber med en oppgave? 4. Gir du elevene tid til å reflektere når du stiller spørsmål i

klassen?5. Gir du beskrivende tilbakemeldinger som fokuserer på hva

eleven kan gjøre for å forbedre seg? 6. Gir du elevene mulighet til å vurdere seg selv opp mot

læringsmål og kriterier?

7. Gir du elevene mulighet til å snakke sammen om læring og måloppnåelse og gi tilbakemeldinger til hverandre?

8. Bruker du varierte vurderingsmetoder (elevarbeid, dialog og observasjoner) til å få informasjon om elevenes kompetanse?

9. Bruker du informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter til å tilpasse elevenes undervisning?

10. Involverer du foresatte i elevenes læringsprosess underveis utover halvårssamtalen to ganger i året?

11. Jobber du aktivt for å skape et positivt klima i klasserommet der det å gjøre feil blir sett på som forbedring og ikke som feil ved eleven?

Kjennetegn på gode timer(Kilde: Thomas Nordahl)

• Entydige faglige mål som formidles til elevene

• Kollektiv formidling i starten av timen• Tydelige beskjeder og instruksjoner• Elevene engasjeres, får med alle elevene• Sjekker om elevene forstår, gir

tilbakemelding• Bruk av ros og oppmuntring• Klar avslutning med oppsummering