Verktøykasse barnehage 1. Mistanke om språkvanskar

1.1. Språkforståelse / Innhaldsida av språket 1.2.1 Forslag til tiltak i forhold til språkforståelse:

1.2. Språkets form 1.2.1 Forslag til tiltak språkets formside:

1.3 Språket si brukerside 1.3.1 Tiltak språkets brukerside

1.4 Kartlegging: 1.5 Ressurser: 1.6 Referanser :

2. Mistanke om sosiale og emosjonelle vanskar 2.1 Definisjon: 2.2 Kartlegging og observasjon 2.3 Tiltak: 2.4 Ressurser: 2.5 Kjelder/Litteratur:

3. Mistanke om vanskar knytt til konsentrasjon og merksemd 3.1 Definisjonar 3.2. Kartlegging: 3.3 Forslag til tiltak:

3.4 Ressursar: 3.5 Referansar:

4. Sjølvregulering 4.1 Definisjon 4.2 Tiltak 4.3 Referanser

5. System\ vaksenrolla

6. Mistanke om lese – og skrivevansker

7. Kartleggingsmateriell for barnehagen

1. Mistanke om språkvanskar Definisjon: Språk, tale og kommunikasjonsvansker er betegnelse som omfatter vanligvis utfordringer med både å forstå - og å uttrykke språket Grunnleggjande føresetnad for tileigning av språk: Høyrsel: Nedsett høyrsel kan ha negativ innverknad på språktilegnelsen. Dersom det føreligg mistanke om at barnet har språkvanskar, må barnets høyrsel greiast ut. Det må vurderes om barnet har- eller har hatt periodevis nedsett hørsel på grunn av mellomøyrebetennelsar. Samspel og merksemd Språk vert tileigna i ein sosial kontekst. Felles merksemd er grunnleggande for samspel og kommunikasjon. Ein nødvendig føresetnad for normal språkutvikling er evnen til å dirigere andre si merksemd mot noko og la sin egen merksemd blir styrt av av andre. Det er viktig at pedagogen observere barnet si merksemd , deltaking i gruppa, reaksjon på beskjeder som blir gitt, om barnet hugser kva andre seier og sosial interaksjon i leik. Hukommelse Hukommelse er lagring av inntrykk som seinere kan kallast fram att. Kortidsminnet syntes å vere eit hovudproblem for mange barn med språkvansker. Barn som har problemer med både å forstå og uttrykke språket, har dårleg minnefunksjon. Det vil seie at det oppstår problemer med å halde fast på lydar, ord og setningar i kort tid, slik at informasjon kan bearbeidast og lagrast i langtidsminnet. Utfordringar med minnefunksjonen skaper avgrensingar i kommunikasjon og påvirker tileigning av ord og begreper. Lagring av ord blir upresist og vi registrerer ordleitingsproblematikken hos barnet.

1.1. Språkforståelse / Innhaldsida av språket

Språkforståelse er ikkje ein einsarta ferdigheit. Det omfatter forståing av ordas betydning og forståing av grammatikk, som setningar, ordbøyninger og at språklyder skiller en mening fra en annen. Dersom barnet har problemer å huske ord og setninger i kort tid, er det også sannsynlig at barnet har vansker med å forstå hva andre sier. Svak språkforståelse i toårsalderen er et klart risikotegn. Noen forhold som er viktig å være oppmerksom på:

1-2 år: - Ettåringer som ikke forstår enkelte ord knyttet til situasjon - Ettåringer som ikke gir respons på eget navn - Ett - toåringer som ikke peker på bilder i bøker ved

oppfordring - Ett - toåringer som ikke følger enkle språklige oppfordringer

som støttes med kroppsspråk - Toåring som har mangelfull språkforståelse

2-3 år: - To- treåringer som ikke forstår korte setninger - To- treåringer som ikke følger enkle beskjeder og oppgaver - To - tre åringer som ikke har begynt å forstå enkle

meningsmotsetninger ( kasd/ varm ; våt/ tørr osv.) - To- treåringer som ikke forstår hvem og hva spørsmål - To- treåringer som ikke viser interesse for rim og regler og

ikke liker å bli lest for

3-4 år: - Tre - fireåringer forstår ikke enkle hvorfor spørsmål og nektende setninger

- Tre - fireåringer som ikke forstår enkle årsak / sammenheng - Tre- fireåringer som ikke forstår farge - form og størrelseord. - Tre- fireåringer som ikke forstår begrep knyttet til tilstander og

følelser , lei seg, trist, glad,spent, overrasket, redd - Tre - fireåringer som ikke har begynt å utvide

situasjonsuavhengig forståelse “der og da”

4-5 år: - Fire- femåringer som ikke forstår det meste som blir sagt - Fire - femåringer som ikke har begynt å regulere egen og

andres atferd ved hjelp av språket, forsøker ikke å løse konflikter verbalt

- Fire - femåringer som ikke forstår beskjeder med flere ledd - Fire - femåringer som ikke forstår gradbøying av en del

adjektiv, preposisjoner, nektende setninger - Fire - femåringer som ikke forstår at begreper hører til i ulike

kategorier - Fem - seksåringer som har korte setninger og tilegner seg

ikke nye begrep

6 år: - Seksåringer som ikke forstår abstrakt språk, kan følge komplekse instruksjoner, har en viss forståelse for gåter og vitser

Alle alderstrinn:

- Mangelfull evne til felles oppmerksomhet - Mangelfull oppmerksomhet overfor språk på alle alderstrinn - Barnet er generelt lite interessert i bøker og bli lest for - Barnet har ofte problemer med velge ut og forstå viktig

informasjon i kollektive beskjeder - Barnet får gjerne med seg deler av informasjon og responsen

blir derfor feil eller mangelfull - Barnet har vansker med å delta i rollelek som krever god

begrepskunnskap og godt ordforråd for mange roller - Barnet klarer ikke å følge lekens tempo

1.2.1 Forslag til tiltak i forhold til språkforståelse:

● Gi barnet mange førstehåndserfaringer, se, gjøre, høre, røre ● Trygghet og forutsigbarhet gjennom gode dagsrutiner ● Visuell dagsplan. Bruk visuell støtte ved overganger om nødvendig ● Forberede barnet til endringer ● Voksne som språklige modeller ● Etabler felles fokus i kommunikasjon ● Tilpass kommunikasjon til barnets utviklingsnivå ● Lytt til barnet og være sensitiv for barnets språklig bidrag ● Rett fokus mot det barnet er interessert for ● Bevar barnets nysgjerrighet for språk, undre seg over ord sammen med barnet ● Støtt verbal kommunikasjon med kroppsspråk, gester, håndtegn ● Bruk enkle, korte setninger ● Kommunikasjon uten for mange spørsmål ● Bruke åpne spørsmål ● Bearbeide opplevelser språklig ● Delta og gi fornyelse til barnets lek ● Bruk høytlesing, sang, rim og regler som er tilpasset barnets utviklingsnivå ● Tilrettelegg for funksjonell plassering ved bordet, i samlingsstunden osv. for å lettere kunne gi barn språklig støtte ● Legge opp til språkstimulering i små grupper som har faste rammer og rutiner ● Unngå åpne romløsninger ● Konkretiser fortellinger og eventyr for å styrke forståelsen ved hjelp av flere sanser ● Ved høytlesing bør en fortelle fra boka og vise bilder samtidig for å forsterke forståelsen ● Gi barnet god tid til å oppfatte språket og gi respons ● Styrke begrepssystem gjennom bruk av over - og underbegreper i formelle og uformelle situasjoner ● Arbeid med grunnleggjande omgrep, sjå «Lese for livet» ● Arbeid med sentrale omgrep som barna arbeider med i fag eller tema i barnehage og skule, til døme 30-ordslista.

https://pptforum.files.wordpress.com/2016/09/30-ordslista.pdf’’’

1.2. Språkets form

Språklydene, ordets bøyning og setningsoppbyggingen representerer språkets formside. Mange barn har vansker med å etablere et lydsystem og bruke dette på en aldersadekvat måte. Vi snakker om fonologiske vansker, som kan forekomme som en isolert vanske, dvs. at barnet vanligvis har god språkforståelse og aldersadekvat grammatikk, men vanskene kan også opptre som den del av mer omfattende språkvanske. Barnet kan ha grammatiske vansker, dvs. at barnet har utfordringer med å tilegne seg morfologien og syntaksen i det språket det vokser opp med. Problemet viser seg ved at barnet har flere morfologiske og syntaktiske avvik enn barn på samme alder uten språkvansker.

Noen forhold som er viktige å være oppmerksom på:

0-1 år: - Barnet er stille og babler lite - Barnet babler ikke med flere lyder i 6 måneders alderen - Barnet sier ikke det første ordet nær knyttet til situasjonen

rundt ettårsalderen

1-2 år: - Ett- toåringer som ikke tilegner seg flere ord og kombinerer dem i 1 ½ alderen

- Ett - toåringer som ikke mestrer flere konsonanter, særlig i først i ord

- Ett- toåringer som ikke har 20 - 50 ord og bruker disse til å kommunisere med

2-3 år: - To -treåringer som ikke viser interesse å delta i sanglek, rim og regler

- Treåringer som ikke har et aktiv ordforråd på ca. 1000 ord - Treåringer som ikke produserer ytringer på tre ord eller mer

3-4 år: - Tre - fireåringer som ikke bruker språket til å uttrykke meninger, ønsker og følelser

- Tre - fireåring som språket ikke er en viktig del av leken - Fireåring som ikke har utvidet ordforrådet

4-5 år: - Fire -femåring som ikke kan forklare ordets mening - Fire - femåring som er vanskelig å forstå - Fire - femåring som ikke kan fortelle om egne erfaringer i nåtid

og fortid på en forståelig måte

5-6 år: - Femåringer som har vansker med bøyningsmønsteret ordbøyninger og har enkel setningsstruktur

- Fem - seksåring som ikke har tilegnet seg stabil mestring av tids - og mengdebegreper

Alle alderstrinn:

- Barnet viser lite interesse for rim og regler - Barnet fokuserer på ordets semantiske innhold istedenfor å ha

fokus på ordet formside ved riming - Barnet viser lite interesse for å bli lest for

1.2.1 Forslag til tiltak språkets formside: Fonologi / språklyder

● Vi retter ikke barnets uttale, en gjentar riktig det barnet forsøker å si uten å påpeike overfor barnet at det tok feil ● Bruker rim og regler regelmessig ● Tullerimer, rimer med innholdsord

● Utforske rytmer, lyder og stavelser i ord ● Lytteleker, høre forskjell på ord som høres nesten like ut, viktig å understøtte med bilder ● Styrke munnmuskulaturen ● Styrke produksjon av enkelt lyd ● Tilvise barnet til kommunal logoped, se “ Lese for livet” side 106 og 145 for oversikt over normal tale, språk og

kommunikasjonsutvikling. Morfologi/ ordbøyinger

● Arbeide med morfologisk medvit. ● Bruk ord og omgrep som er aktuelle i andre samanhengar (tema og fag) i barnehage og skule ● Samansette ord ● Ord i ord ● Grunnform og bøyningsmønster ● Forstavingar ● Endingar

Syntaks/setningsoppbygging

● Gode språkmodeller ● Arbeid med syntaktisk medvit. Høyres setningen rett ut? Arbeid med setningsstruktur, spørjeord

Vanskar med taleflyt og stemme

● Taleflytvansker (Stamming, stotring og løpsk tale) tilvising til logoped. ● Stemmevanskar; barn med hås stemme

Undersøking hjå lækjar og ØNH- lege som henviser til kommunal logoped

1.3 Språket si brukerside Barn, som oppleves vanskelige å kommunisere med, som har vansker å bruke språket i sosiale sammenhenger fordi de tar lite språklig initiativ, ikke alltid gir adekvate svar og i liten grad er i stand til å “reparere” dialogen ved å stille spørsmål, kan ha utfordringer med språkets bruker side.

Noen forhold det er viktige å være oppmerksom på: - Barnet har vansker med lagring av ord i langtidsminnet og gjenkalling av ord i kommunikasjon

- Vanskar med å bruka språket i sosiale samanhengar - Vansker med hva man kan si til hvem i hvilke situasjoner - Vansker med å følge tema i samtalen, uttrykker seg usammenhengende - Finner ikke riktige ord - Vansker med å reparere dialogen - Vansker med å beregne hvor lenge man kan beholde ordet og ta naturlige pauser i en samtale - Vansker med utrykke tanker og ideer om ting, hendelser og relasjoner - Lite bevissthet om hvor mye informasjon samtalepartneren må få for å kunne videreføre samtalen - Taleflytvanskar

1.3.1 Tiltak språkets brukerside ● Voksne som modeller for barns språkbruk ● Øve på turtaking i spill og samtale ● Bruke et passende sosialt språk, hilse, takke ● Invitere barnet til samtaler ● Sosial kompetansetrening ● «Være sammen» ● «Zippys venner»

Flere mulige signaler om at barnet har utfordringe med språket:

- Forstår eller sier sine første ord senere enn jevnaldrende - Vansker med å lære seg nye ord og produserer få setninger på tre ord eller lengre ved 3 års alderen

- Barnets konsentrasjon og felles oppmerksomhet er påfallende avvikende fra det som forventes for dets alder - Barnet gir lite respons på verbale ytringer - Vi kan se elementer av umodent atferd - Vi registrerer at barnet viser mye frustrasjon - Vi registrerer at barnet er stille, sjenert og foretrekker å være i nærheten av voksne - Barnet er urolig, passiv og uoppmerksom i situasjoner som krever språklig aktivitet, samtaler, høytlesing - Vi registrer ofte at barnet misforstår budskap - Vi registrerer at barnet forstår enkle ord, men oppfatter ikke budskap som formidles gjennom lengre setninger - Vi registrerer at barnet har svak forståelse av grammatiske bøyninger ( substantiv, verb, adjektiv) - Vi registrerer at barnet viser lite forståelse i situasjoner som ikke er rutinesituasjoner

- Barnet har begrenset samlek med jevnaldrende - Barnet tar eller blir tildelt passive lekeroller - Barnet leker i stor grad med yngre barn - Vi registrerer at barnet deltar aktivt i tumlelek, en lekeform som ikke krever språklig engasjement - Vi registrerer at barnet trekker seg ut av sosial felleskap og foretrekker aktiviteter som feks konstruksjonslek, puslespill,

sykle

1.4 Kartlegging: Språkforståelsesvansker viser seg på ulike måter, derfor må en bruke ulike tilnærminger ved kartleggingen. I dette arbeidet er det viktig å bruke systematiserte observasjoner- og testverktøy for å kartlegge barnets evne til å forstå språklige ytringer i en relativ kontekstfri situasjon for å sikre at en måler barnets egentlige språkforståelse og ikke barnet tolkning av situasjon, som for eksempel rutiner, mimikk, blikk osv.

Kartleggingsmateriell Pedagog/barnehagelærar Spesialpedagog

- ASQ (Age and stage questionaire 4 mnd. - 60 mnd.) - SATS (screening av 2- åringen sitt språk,

språkforståinga) - Askeladden Språk 2-7 år - Alle med (observasjonsskjema) - TRAS ( observasjon av språk i daglig samspill 2 - 6 år) - Mio (Matematikken, individet og omgjevnadane 2-6 år) - Lær meg norsk før skolestart (Minoritetsspråklige barn) - Begrepsforståing (For 6 åringar)

- Reynells språktest (Språkforståing og talespråk 11/2 -6 år)

- Nya Sit (Språkforståingstest 3-6 år) - TROG-2 , Test for Reception of Grammar 2, er et 

instrument for vurdering av grammatisk forståelse hos barn og ungdom, i aldersspennet 4-16 år. 

1.5 Ressurser: - Tiltaksplan - Snakkepakken - Språkkista - Grep om begreper - Babblarna - Tiltak til TRAS - En veileder om begrepslæring -en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker - Karlstadmodellen - Begrepsaktiviteter - Læring av grunnleggende begreper

1.6 Referanser : Befring, E. og Tangen, R. (2004) : Spesialpedagogikk. Cappelen Akademisk Forlag

Bredtvet kompetansesenter ( 2007). Språkveilederen. http://www.acm.no/spraakpakken/spraakveilederen-nedlastbar.pdf

Espenakk, U. mfl. ( 2011) : TRAS Observasjon av språk i daglig samspill. Nasjonal senter for leseopplæring og leseforskning UiS

Utdanningsdirektoratet. Språk i barnehagen - Mye mer enn bare prat. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/sprak-i-barnehagen--mye-mer-enn-bare-prat/

2. Mistanke om sosiale og emosjonelle vanskar Det er mange ulike begreper som brukes for å beskrive denne typen utfordringar. Uansett kva betegnelse eller begreper vi bruker, så handler desse utfordringane om barn og unge som viser særlige vansker med å innordne seg i den sosiale konteksten eller som

lett kjem i konflikt med sosiale spelereglar. (Befring i befring og Tangen, 2004)

2.1 Definisjon: Ei relativt varig og lite føremålsteneleg adferdsform som gjer læring, trivsel og sosiale relasjonar vanskeleg. Sosiale og emosjonelle vanskar kan delast i utagerande form og innagerande form, og omfanget av disse gruppene er relativt likt (Roland 2014). Kjenneteikn på innadvendt atferd kan vere tilbaketrekking, sosial isolasjon, utestenging, depresjon, angst og psykosomatiske plager osv. Utadvendt atferd kan vere kjenneteikna av konfliktar med andre, høg grad av sinne og/eller verbale angrep mot andre. (Roland 2014) Det kan vere ei overlapping mellom disse gruppene. For eksempel kan barn som viser ein utagerende adferd og vere engstelige og deprimerte (Roland i Kompetanseløft i bhg).

2.2 Kartlegging og observasjon Det er viktig å tenke heilskap i kartlegging når det gjelder sosiale og emosjonelle vansker. Ein må sjå barnets totale situasjon, både heime, på fritida og i barnehagen. Dette for å tydeligare sjå kvar og korleis ein må sette inn tiltak. Ved daglege observasjonar vil du kunne få ein auka forståelse og kjennskap til barnet. For å forstå barnets utfordringar, er det viktig å observere miljøet barnet opphalder seg i. For å kunne gi ein god tilrettelegging for det enkelte barnet med utgangspunkt i barnet sine behov og forutsetningar, må læringsmiljøet barnet er i kartleggast, i tillegg til den individuelle kartleggingen av barnet. Det må og observerast kva rammebetingelsar som kreves for at barnet skal delta i dei ulike aktivitetane på ein hensiktsmessig måte.

Ved kartlegging av adferdsvansker bør følgande beskrivast.

● Varighet: Kor lenge har adferden pågått? Tidsperspektiv. ● Frekvens: Kor ofte skjer det? ● Intensitet: Beskriv kor sterkt uttrykket i handlingane er. ● Omfang: Skjer det på fleire arenaer? I kva sammenheng skjer det? ● Intensjon: Er handlingane bevisste?

Nyttige verktøy:

● Spesialpedagogisk håndbok, momentliste for observasjon i skole og barnehage. ● Observasjonsskjema for barn og unge (0-18 år), BTI-rettleiaren.

https://betreinnsats.no/wp-content/uploads/2018/01/observasjonskjema-barn-og-unge_nynorsk.docx ● Signal frå barn og unge på mogleg manglande trivsel”i BTI-rettleiar.

https://betreinnsats.no/wp-content/uploads/2018/01/signal-paa-manglande-trivsel_nynorsk.pdf ● SIP-modellen (Roland s.68)

Kartleggingsmateriell:

- Observasjon - “Alle med” - Intervju/samtale: Tips til samtale med barn, BTI rettleiar - Ages & Stages Questionnaires (ASQ og ASQ:SE) - "Fokus på tidlig innsats", Statped

2.3 Tiltak: Tidlig innsats er svært viktig i forhold til barn med sosiale og emosjonelle vansker. Med tidlig meiner ein så snart ein opplever vansker knytta til eit barnets atferd.

Tiltak skal iverksettast med utgangspunkt i dei observasjonar og/eller kartleggingane som er gjennomført og førast inn i skjemaet Tiltaksplan Tiltak på systemnivå ;Retter seg mot heile barnehagen/avdelingen Tiltak på individnivå; Retter seg mot de som virkelig trenger hjelp og tar i større grad hensyn til det enkelte barnets behov Tiltak på systemnivå:

● Få regler, positivt formulert med tydelig konsekvens og felles forståelse og utøving hos personalet ● Sosiale historier, spegling, dramatisering ● Spel og regel-lek som øvelse på å holde regler ● Strukturert rollelek med voksenstøtte (Litteratur: «Egenledelse i lek og læring» M. Godtfredsen m.fl (2011)) ● «Stopp regel» - stoppsignal ● Dagsplan med visualisering. Felles eller individuell, må vurderes. ● Fast garderobeplass ● Ein beskjed om gongen, viktig med felles fokus. Still kontrollspørsmål. ● Tydelig start og slutt på aktivitet ● Bruke signal ved overganger. ● Gi få valgmuligheter. La barnet få valg mellom to ting. ● Finnes det ressurspersoner på området i barnehagen? Bruk dem! ● Relasjonsbygging gjennom bankingtime ● Autoritative vaksne ● De voksne må vera i forkant av situasjonar som kan vere utfordrande ● Emosjonsfokusert tilnærming; se, tåle, bekrefte og forstå følelsen til barnet ● Tenk gode rammer rundt måltid og bordplassering ● Ryddige omgivelser, leiker og utstyr har ein fast, merka plass. ● Skjermet arbeidsplass ved behov ● Tett samarbeid mellom barnehage og heim ● Kollegaveiledning; la en kollega observere interaksjonen mellom deg og barnet ● Løysingsorientert, ikkje fokus på problemene/utfordringane

● Voksne som gode rollemodeller ● Vær bevisst eget kroppsspråk, stemmebruk og egne emosjoner i situasjoner ● Voksne som deltar aktivt i leik ● Aktivitetar i mindre grupper

Tiltak på individnivå:

● Fokus på god relasjon til barnet. ● Fast voksen som “primærkontakt” ● Målretta og gjennomtenkt bruk av banking time. Kva, korleis og kvifor. ● Gi barnet kontroll og oversikt over kva som skal skje, korti, kva som skal gjerast, kven som er med og kor lenge. ● Dagsplan. Vurder antall bilder. Nokre treng oversikt over kva som skal skje gjennom heile dagen, andre treng kun oversikt

over neste aktivitet. ● Individuell forberedelse i forkant av overgang. Muntlig eller visuelt alt etter kva som er best for barnet. ● Vektlegge barnets styrker og positive sider. Bygge på barnets interesseområde ● Styrke barnets status i gruppen ● Fokus på mestring. Avslutte «på topp» om mulig. Gi positive tilbakemeldingar gjennom kvardagen. ● Realistiske forventingar til barnet ● Arbeide med barnets selvbilde. Nokre barn treng mindre grupper i trygge og kjente omgjevnader for å tørre å delta. ● Sette ord på følelsane, emosjonsfokusert tilnærming. Etter hvert lære å kjenne igjen følelsene ● Gi positiv forsterkning på ønsket væremåte og anerkjenn barnet ● Lage handlingskjeder for situasjoner som kan være utfordrende. ● Formidle gode alternativer for løysing av vanskelige situasjonar. Spør om å få istedenfor å ta. ● Reflektere sammen med barnet om mulige løsninger på konflikter eller handlinger. Viktig at barnet er ute av den vanskelige

emosjonen. ● Reduser eller fjern mulige frustrasjonsutløper ● Bruke humor og varme ● Unngå ordet «ikke». Si heller hva barnet skal gjøre istedenfor hva det ikke skal gjøre. ● Velg de viktige «kampene». Ikke ta alt! Sett grenser på en måte som minst mulig «trigger» frustrasjon ● Klare forventninger, avklar forventningane i forkant

● Øve på turtaking, både i aktivitetar (feks brettspel) og daglige rutinar (stå i kø for handvask)

2.4 Ressurser: ● Være sammen: Være Sammen har implementert den varme og grensesettende voksenstilen i norske barnehager i

samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferd ved Universitetet i Stavanger. ● Vennebøker, Venner er en serie med produkter som tar opp viktige problemstillinger innenfor sosial kompetanse. Serien tar

utgangspunkt i kjente situasjoner som kan oppstå i barnehagen og hjemme, og gir barna enkle modeller for konfliktløsning. ● Psykologisk førstehjelp, Grønne tanker, glade barnFørstehjelpsskrinet inneholder blant annet rollespillfigurer, enkle

instruksjoner og scenarier, og såkalte hjelpehender som fylles ut for å identifisere problemer og løsninger. Opplegget kan benyttes alene eller sammen med voksne. Å identifisere såkalte grønntanker og rødtanker er et sentralt instrument i skrinet. Rødtankene er de sterke og ødeleggende, mens de alternative grønntankene kan gjøre barna mer glade og mindre sinte, triste eller redde.

● Snart førsteklassing: I dette heftet drøftes de ulike elementene i sosial kompetanse, og det gis forslag til aktiviteter for å stimulere disse. Gode voksne rollemodeller som veileder barna i dagligdagse situasjoner hjelper barna til positiv sosial samhandling i barnehagen.

● Fokus på tidlig innsats, Nettressurs Statped. Kartlegging og forslag til tiltak. ● Hjerteprogrammet, https://gan.aschehoug.no/nettbutikk/hjerteprogrammet-1-gan.html ● Du og jeg og Truls og Trine, Kari Lamer ● Steg for steg

2.5 Kjelder/Litteratur: Befring og Tangen (2004): Spesialpedagogikk, Cappelen Akademiske Forlag Roland, Pål (red) 2014): Kompetanseløft i barnehagen

3. Mistanke om vanskar knytt til konsentrasjon og merksemd

3.1 Definisjonar Konsentrasjon og merksemd omhandler evnen til å velge ut (selektere) stimuli og evnen til å holde fast på stimuli (konsentrasjon). For at ein bevisst skal kunne styre sine tanker og handlingar kreves det evne til konsentrasjon, ein begrensning av oppmerksomheten. Ein må avgrense mengden sanseinntrykk og tankeprosesser (selektere) og ein må ha evne til å holde på merksemda på ein hendelse tilstrekkelig lenge (konsentrere). Typiske vanskar: Barn som har oppmerksomhetsvansker har vanskar med å vere så konsentrerte, uthaldande, arbeidsame og lyttande som ein kan forvente. Unntaket er dersom barnet holder på med aktivitetar som er fengjande og der barnet kan fordjupe seg intenst. det kan då vere vanskeleg å avslutte aktiviteten. Ein ser tydlegast vanskane i situasjonar der det er krav om å konsentere seg over tid, og særleg når det er oppgåver barnet synes er einsformig eller kjedelig. Barnet har vanskar med å organisere, planlegge og setje igang med aktiviteten eller oppgåva og kan difor føre til at dei framstår som slurvete, gløymsk, uinteressert eller lat. Det omfatter og barn som er sosialt støyande, er uvanleg bråkande under leik eller snakker overdrivent mykje. Tempoet er ofte høgt, barnet er uroleg og kan vere “høgt og lågt”. Dette ser ein særleg dersom barnet viser manglande interesse eller “kjeder seg”. Det anbefales å vere ekstra merksame dersom barnet i to- til treårsalderen viser følgande vansker:

• Er urolig/aktiv, sover lite, er morgonfugl, vil ikkje sitte ved matbordet, vil ikkje eta, har vanskelig for å forstå grenser, høyrer ikkje etter, vil ikkje samarbeide, plukker på alt. • Er sein, treg i bevegelsane, sover mykje, sitter ved matbordet og gløymer å eta, deltar ikkje i samspel, griner ofte. • Vandrer frå det eine til det andre. • Finner ingen leiker som fenger. Tømmer leikekassen og «skanner» leker. • Er lite uthaldande i leike-/lesesituasjoner. • Synes ikkje å høyre etter og har problemer med å følge instruksjonar. • Flytter seg frå aktivitet til aktivitet uten å gjera seg ferdig. • Har vansker i samlingsstunder i barnehagen. • Har problemer med å organisere eigne aktiviteter. • Unngår eller misliker oppgåver som krever merksemd over tid.

3.2. Kartlegging: Som ved mistanker om sosiale og emosjonelle vansker er det viktig å tenkje heilskap når ein skal kartlegge vanskane. Både barnets åtferd og miljøbetingelsar må kartleggast.

Ansatte i barnehagen har ein unik moglegheit til å observere barn i naturlege omgjevnader og å kunne samanlikna barnas åtferd. Før oppstart av kartleggingen er det viktig at personalet tar stilling til kva forståing av åtferd som skal leggast til grunn. Ein hensiktsmessig forståing er at barnets åtferd er funksjonell for barnet, det innebærer ein forståing av korleis menneske og miljøet vert påvirka av kvarandre. Dermed har den vaksne sin respons, valg og handlingar stor betydning for barnets åtferd, spesielt i barnehagen der dei tilbringer store delar av dagen.

Kartleggingsmateriell:

● TRAS ● Alle med ● ASQ ● Askeladden

● Fokus på tidlig innsats, Statped http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sammensatte-larevansker/Fokus-pa-tidlig-innsats/fokus-pa-tidlig-innsats2/Hva-ser-du-etter1/

● Observasjon ● Intervju/ samtale: Tips til samtale med barn, BTI-rettleiar:

https://betreinnsats.no/wp-content/uploads/2018/01/tips-til-samtale-med-barn_nynorsk.pdf

Nyttige verktøy: ● Spesialpedagogisk håndbok, momentliste for observasjon i skole og barnehage. ● Observasjonsskjema for barn og unge (0-18 år), BTI-rettleiaren.

https://betreinnsats.no/wp-content/uploads/2018/01/observasjonskjema-barn-og-unge_nynorsk.docx ● Signal frå barn og unge på mogleg manglande trivsel”i BTI-rettleiar.

https://betreinnsats.no/wp-content/uploads/2018/01/signal-paa-manglande-trivsel_nynorsk.pdf ● SIP-modellen (Roland s.68)

3.3 Forslag til tiltak:

System

Praktisk tilrettelegging Vaksenrolla / relasjon

● God plassering og ryddig omgivnad ● Ryddig avdeling ● Dagtavle. ● Korte beskjedar: ein beskjed om gongen

● Autoritativ leiing, der ein kombinerer støtte og relasjonsbygging med tydeleg kontroll i arbeidet med barnet

● Relasjonsbygging ● Emosjonsfokusert tilnærming

Individuelt

Praktisk tilrettelegging Vaksenrolla / relasjon

● Skjerma plass ved bord ● Korte beskjedar: ein beskjed om gongen, ikkje kollektive

beskjeder ● Visuell støtte og bruk av konkreter ● Dele oppgåver opp i mindre einingar, tydeleg start og

slutt. Bruk av timestokk ● Gje få oppgåver om gongen ● Lage handlingskjeder som hjelp til å sortere kva som er

viktig ● Korte økter, pauser, belønning satt i eit system. ● Oppgåver som krev merksemd når barnet er opplagt

(ikkje for seint på dagen) ● Gje tid til å bearbeide imformasjon ● TEACCH-metodikk

● Tett samarbeid med foreldre/ foresatte. ● Relasjonsbygging ● Klare forventninger til barnet ● Fokus på barnet sine styrker og mestringsopplevelser ● Ros og positive tilbakemeldingar, motivasjon og støtte

undervegs ● Hjelp til å sortere kva som er viktig. ● Varier arbeidsmåtar og finn barnet sine

interesseområder. ● Færre valgmuligheter kan gjere det lettare å

oppretthalde konsentrasjonen.

Tiltaksplan

3.4 Ressursar: Fokus på tidlig innsats, Nettressurs Statped. http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sammensatte-larevansker/Fokus-pa-tidlig-innsats/fokus-pa-tidlig-innsats2/ Barnehageguiden, ADHD Norge http://adhdnorge.no/content/uploads/2017/10/barnehageguiden.pdf

3.5 Referansar: Tras håndbok

Fokus på tidlig innsats

4. Sjølvregulering

4.1 Definisjon Sjølvregulering kan enkelt definerast som evnen til å regulere tanker, følelsar og åtferd. Det handler handler blant anna om å tilpasse merksemd, konsentrasjon, aktivitetsnivå, språk, følelsar, motivasjon og å ta i bruk sosiale ferdigheter. Sjølvregulering er den indre kontrollen til barnet og vi kan snakke om biologisk, oppmerksomhetsrelatert, emosjonell, atferdsmessig og kognitiv sjølvregulering. Enkelt forklart kan sjølvregulering forklarast som å “tenke før du handler”. Sjølvregulering hjelper oss bl.a til:

- å styre meksemda mot det vi skal - konsentrere seg over tid - motivere seg til oppgåver - halde motivasjonen - styre følelsar og temperament i motgang og konfliktar

Utviklingen av sjølvregulering starter allerede i spedbarnsalderen. Barn som sliter med sjølvregulering vil ofte vere urolege, ha store følelsesmessige reaksjonar eller problemer med konsentrasjon og å halde på merksemda. Ofte er behovet for voksenkontakt og styringshjelp stort. Dette kan vere barn som lett kan bli sint, aggressiv eller utagerande på andre måtar. Andre kan begynna å grine, blir lei seg eller fråverande.

Det er viktig å skille syptomer på vansker med sjølvregulering frå andre årsaksforhald (eksempelvis nedstemthet, mobbing eller symptomer på overgrepsproblematikk). Det er ofte vanskeleg å sjå forskjellen, men forklaringen ein legg til grunn vil har stor betydning

4.2 Tiltak Sjølvregulering utvikles i den varme relasjonen med trygge omsorgspersoner (samregulering/koregulering) der den vaksne hjelper barnet med å regulere seg.

- Trygg tilknytning, Circle of security - forutsigbar struktur - Emosjonsfokusert veiledning. Hjelpe barnet å forstå og sette ord på egne og andre sine følelsar og opplevelsar. - Rolleleik - Regelleikar (raudt lys, frys leiken osv)

4.3 Referanser Sørensen, Godtfredsen, Modahl og Lerdal (2011): Egenledelse i lek og læring Lunde og Størksen (2014): Snart førsteklassing. Med sosial kompetanse i sekken.

5. System\ vaksenrolla

5.1 Innleiing: Rammeplanen for barnehagen (2011) understreker at barnehagens personale er viktige rollemodeller som gjennom sin væremåte bidrar til at barn lærer sosiale ferdigheter. Aktiv og tydelig personalet er nødvendig for å kunne skape varmt og inkluderende sosialt miljø. Ros og støttende relasjoner kan danne grunnlag for utvikling av god sosial kompetanse. Pedagogene har ansvar for å skape gode og trygge rammer i barnegruppen som gir rom for at barn kan uttrykke seg uten å føle nederlag (Ogden, 2009). Voksne som utøver den profesjonelle omsorgen Barnehagen er ved siden av hjemmet barns viktigste omsorgsarena. Omsorg kan defineres som « varm interesse». Voksne som jobber i barnehagen og skolen kan betegnes som « hverdagslivets arkitekter». Omsorg handler om omtanke og evne til overblikk og den forbindes både med ansvar og forpliktelse. Profesjonell omsorg handler om å bære et ansvar for annets vesens velbefinnende og trivsel (Summer, 1997 i Kvello, 2010).

Voksne som er gode relasjonsbyggere Gode relasjoner mellom barn og voksne skaper trygget og er viktige for barns helhetlig utvikling .Kvalitet av relasjonen mellom barn og omsorgspersoner er helt avgjørende for utvikling av barnets samarbeidsevne, læring og språkutvikling. Relasjonsetablering er utelukkende voksens ansvar i kraft av rollen som oppdrager (Pianta, 1999).

Voksne som er i stand å skape tillit hos barn Tillit er et sentralt forhold i en god relasjon og kan defineres som tiltro til en annet menneskes pålitelighet (Heargraves, 1996 i Nordahl,m.fl.2009). Barn må oppleve å kunne snakke med voksne, oppleve at voksne holder avtaler, at de voksne er en lyttende part som imøtekommer sentrale behov hos dem (ibid).

5.2 Forslag til tiltak i barnehagen : Voksen som er i stand til å verdsette og se enkeltbarn

Personalet i barnehagen må være i stand til å se hvert enkelt barn. Øyekontakt, humor, klapp på skulderen, ros og oppmuntring er viktige signaler som voksne sender ut og er med på å bekrefte at vi bryr seg om barnet. Barn må oppleve at de er verdsatt, har tilhørighet i felleskapet, det forutsetter at de blir sett av voksne. En bevisst og reflektert voksen vil gi respons på barns henvendelse og vise interesse for det barnet er opptatt av. Dette vil kunne danne grunnlag for gode relasjoner mellom barn og voksen og vil være en viktig betingelse for barnets utvikling og læring. ( Nordahl, 2009).

Voksne som har tilgang til barnet En av de viktigeste pedagogiske redskap er å være i posisjon til og har tilgang til barnet. Å være i posisjon til barnet bidrar til at voksne lett kan snakke og stille krav til barnet, samtidig som barnet ville kunne føle seg trygg til selv å ta kontakt med voksne når det har behov. Personalet som klarer å etablere en positiv posisjon til barnet sitter med nøkkelen til mestring og utvikling av allsidig kompetanse (Kvello,2010).

Voksne som investerer i kvalitetstid med barna Det er viktig at personale får mulighet til å bli kjent med barna for å kunne etablere gode relasjoner (ibid.). Personalet bør investere i kvalitetstid med barna, tid som fylles med aktiviteter som barnet er interessert i og har glede av. Investering i kvalitetstid har til hensikt å bygge opp en «relasjonskapital» som fungerer relasjonsbyggende ( Pianta, 1999).

Den autoritative vaksne To sentrale dimensjoner i oppdragelse eller ledelse av barn og unge, er kontroll og varme. Varme kan forstås som relasjonskvalitet , mens kontroll handler om et uttrykk for i hvilken grad den voksen klarer å være tydelig og ha forventninger til barn. Varme og kontroll satt i et aksesystem illustrerer de fire grunnleggende oppdragerstiler: autoritativ, forsømmende, ettergivende og autoritær ( Baumrind, 1971 i Nordahl m.fl., 2009). En autoritativ voksen har høy evne til å styre og ha kontroll over det som barnet foretar seg, samtidig er den er i stand til å etablere en varm og støttende relasjon til barnet. Kontroll handler om forutsigbarhet, rutiner, krav til atferd gjennom grensesetting (Roland, P.& Størksen. I, 2011a). Trygghet, tillit, evne til samspill, perspektivtaking, innlevelse er stikkord som beskriver en varm relasjon mellom barn og voksne. En god oppdragelsesstil bygger på balansen mellom varme og kontroll. Øking i forhold til kontrollaksen forutsetter tilsvarende

øking i relasjonsbygging ( Baumrind, 1971 i Nordahl, m.fl., 2009). Voksne som bygger sin oppdragelsesstil etter autoritative prinsipper, har stor mulighet til å ha en positiv innflytelse på barns helhetlige utvikling ( Nordahl, m.fl.,2009).

6. Kartleggingsmateriell for barnehagen

Oversikten viser eksempel på hvilke kartleggingsverktøy som kan være aktuelle for bruk i barnehagen.

Tittel Område

Alder Gjennomføring Diverse

ASQ Ages and stages Questionnaire ASQ SE

● Kommunikasjon ● Grovmotorikk ● Finmotorikk ● Problemløsning ● Personlig / sosialt

4 – 60 mnd.

Foreldre i samarbeid med pedagog

Må scores av personale med godkjent kurs Fåes ved henvendelse til helsestajon.

TRAS Observasjon av språk i daglig samspill

● Språkforståelse ● Språklig bevissthet ● Uttale ● Ordproduksjon ● Setningsproduksjon ● Samspill ● Kommunikasjon ● Oppmerksomhet

2 – 6 år Pedagog sammen med øvrig barnehagepersonale

Obligatorisk i Odda kommune Jfr. «Lese for livet» planen

MIO Matematikken, Individet, omgivelsene

● problemløsning ● geometri ● telling og antall

2 – 6 år Pedagog sammen med øvrig barnehagepersonale

Lær meg norsk før skolestart Skretting, Sandvik og Spurkeland

● kartlegging av språkferdigheter

Minoritets-språklige barn

Pedagog https://www.cappelendamm.no/_lar-meg-norsk-for-skolestart-margareth-sandvik-marit-spurkland-9788202387174

Askeladden Ness/Sveen

Vurdering av barnets evne til objektbenevning, artikulasjon, fargekunnskap, setningskonstruksjon, taktil formoppfatning og visuelt- og auditivt korttidsminne.

2 – 7 år Pedagog Kan lånes hos PPT eller spesialpedagog barnehage

Alle med Observasjonsskjema Observasjonsskjema

● sosialt / emosjonelt ● lek ● hverdagsaktiviteter ● sansing/motorikk ● språk

1-6 år Pedagog sammen med øvrig barnehagepersonale

●

Reynells språktest ● språkforståelse ● talespråk

1 ½ - 6 år

Spesialpedagog evt. logoped

Spesialpedagogene for barnehage er sertifisert til å gjennomføre denne språktesten

Nya Sit ● språklig impressiv test 3 – 6 år Spesialpedagog evt. logoped

Testen er utarbeidet og normert i Sverige, og er ikke oversatt eller normert for norske barn.

Denne er kjøpt inn til barnehagene sine spesialpedagoger.

SATS (screening av to-åringers språk)

● fokus på språkforståelse 2 år Observasjonsmateriell som fokuserer på barnets språkforståelse.

Språk 4 ● språkobservasjon 4 år Beregnet for bruk på Helsestasjon.

Fokus på tidlig innsatsStatped

● Konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker

3-6 år barnehagelærar

Begrepsforståelse. Grunnlag for begynneropplæringen Grunnlag for begynneropplæringen

● Begrepsforståelse 5-6 år Barnehagelærar