varehandel møter offentlig planlegging - ingunn kvernstuen, ik architecture urbanism as

32

Upload: insam

Post on 09-Dec-2014

1.090 views

Category:

Business


2 download

DESCRIPTION

Ingunn Kvernstuen fra IK Architecture Urbanism AS under Drammenskonferansen 2013

TRANSCRIPT

Page 1: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 2: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

VAREHANDEL MØTER OFFENTLIG PLANLEGGING

• Min bakgrunn og erfaringsgrunnlag

• Hvorfor er kunnskap om handel viktig?

• Ulike fagbegrep og definisjoner

• Eksempler på planprosesser

• Transport og reisevaner

• Oppsummering

Page 3: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 4: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

OPPGAVEDEFINISJON

• Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd med målene i bestemmelsen?

• Eksempel: regional handelstypologi big box (IKEA).

• Øvrige undersøkelser/analyser om tema (fram til 2010) omhandler tradisjonelle kjøpesentre, og ingen av de største byområdene i Norge.

• En dybdedykk og oppsummering av mine tanker og erfaringer gjennom tunge vanskelige planprosesser siste år, savn av god faglig diskusjon og skepsis til føringer i RPB!

Page 5: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

RPB FOR KJØPESENTRE

Hensikt:

• å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken,

• å styrke eksisterende by- og tettstedssentre,

• å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet,

• å bidra til miljøvennlige transportvalg,

• å begrense klimagassutslippene.

MD deler bestemmelsens intensjon i to hoveddeler:

• Bidra til en robust byutvikling

• Redusere klimautslipp

Page 6: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

MINE FUNN

• Det hersker stor usikkerhet rundt temaet regional handel og handelsplanlegging. Fagkunnskapen i offentlig sektor kan med fordel bli bedre.

• Det er behov for bedre kunnskap om hvilke mekanismer som styrer handelsutviklingen og hvilke premisser de ulike handelskonseptene lever ut fra.

• Det er behov for et entydig sett fagbegrep og en felles metode for planlegging av handel.

• Ulik praksis over fylke- og kommunegrenser gir vanskelige og usikre prosesser fordi den regionale handelen ikke nødvendigvis følger disse grensene.

Page 7: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

HVORFOR ER KUNNSKAP OM HANDEL VIKTIG?Hanne M Tofdahl, Vista Analyse AS ”hvor viktig er handelen?” publisert i Aftenposten 17 nov. 2011:

• Enorm forbruksvekst siste år har påvirket handelen og dens lokalisering i den grad at dersom all handel skulle legges til sentrum ville det ødelegge sentrum!

• Skiller mellom to typer handel: shopping / volumhandel (IK)

• Shopping: I bysentrum (og på kjøpesenter). Handel av varer som klær, sko bøker – varer av mindre volum/vekt som kan fraktes hjem med buss og bane. Kombineres med kultur og kafeturer og sosial hygge. Rekreasjonsfenomen!

• Nye avlastningsområder for handel: tyngre faghandel, effektiv handel med bil (hvitevare, brune varer, møbler, planter, etc).

• Tofdahl oppfordrer: ”handel er ikke handel. Dagens handel er mer nyansert og sammensatt en noen gang, og bestemmes av langt flere faktorer enn tidligere”.

Page 8: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

MÅLOPPNÅELSE I GJELDENDE PLANER

TØI: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer (13 kommuner), 2010

• Behov for begrepsavklaring og bedre kunnskap om handel i det offentlige.

• Savner veileder om RPB kjøpesentre, tydelighet fra MD.

• Eksempel: MD bruker begrep som kjøpesentre, handelspark og varehus uten å definere begrepene tydelig. Sender ansvaret videre til fylkene om å lage egne begrep og definisjoner.

• Resultat: Stor variasjon i måten handel styres på over fylkes- og kommunegrensene, ulike mål, ulike begrep, ulike styringsvirkemidler.

Page 9: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

KJØPESENTER

Bransjedefinisjon:

• Mange butikker som selger dagligvarer og lettere faghandelsvarer (shopping!) samlet i et felles senter, eller under samme tak.

• Minimum 5 aktører, og minimum 5000m2.

• Arkitektonisk uttrykk varierer, stor frihet.

• Kjente regionale kjøpesenter er Kvadrat på Forus, Sørlandssenteret i Kristiansand eller Oslo City.

MD:• Fylkene lager egne definisjoner, eller:• Alle som driver med detaljhandel i butikklokaler større enn 3000

m2 = kjøpesenter!

• Dvs: en middels stor sportsbutikk = kjøpesenter i følge MD sin definisjon!

Page 10: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

KJØPESENTER: Tvedtsenteret, Forus

Page 11: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

BIG BOX

• Bransjen skiller mellom tradisjonelle kjøpesentre og big box.

• Handelsomland for big box og regionale kjøpesenter kan være tilnærmet like.

• Men i motsetning til kjøpesenter er Big Box enkeltstående aktører som eier og driver i egne bygg med tilhørende uteareal. Varehusene består av lager og showroom og forhandler store kvanta, tyngre faghandel til en rimelig pris.

• I Sverige kalles dette for volumhandel. I Norge kalles dette for: plasskrevende, storhandel, arealkrevende, tyngre faghandel, storhandelskonsepter (m.fl.) eller bare handel (MD).

• Dette er logotype bygg som bevist bruker arkitektur i markedsføringen. Enten med en billig ”boks” med store skilt eller at hele boksen fungerer som en logo (IKEA-varianten).

• Liten arkitektonisk frihet.

Page 12: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

1. HANDELSTYPOLOGIER

”THE SHEAD AND THE DUCK”

Venturi mfl.: ”Learning from Las Vegas” 1972

Page 13: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

BIG BOX

Page 14: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

REGIONALE HANDELSAKTØRER OG SENTRALITET

• for IKEA og andre regionale aktører handler sentralitet om å optimalisere det regionale nedslagsfeltet.

• Sentralt for regionale handelsaktører betyr ikke nødvendigvis i bysentrum fordi kundene kommer fra flere tettsteder.

• På regionalt nivå foregår byutvikling i sterk grad i storbyens ekspansjonsområder og båndbyens felles vekstsoner.

• Vi må derfor utvikle metoder for å planlegge en regional storbyutvikling på tvers av eksisterende kommune- og fylkesgrenser.

Page 15: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

DEFINISJON AV SENTERSTRUKTUR

Eksempel:

Regional plan for Nordjæren, senterstruktur og handel (høringsutkast 2012)

Definerer senterstruktur ihht MDs anbefaling: 1. fylkessenter , 2. hovedsenter (MD: regionsenter), 3. kommunesenter og 4. lokalsenter.

• Tidligere begrep ”regionale målpunkt” er strøket!

• Tidligere aksept for volumhandel (hvitevarer/møbler / tepper) innenfor bybanens influensområde på Forus er strøket.

• Regional handel skal kun legges til hovedsenter.• Forus er nå et lokalsenter: handel, kultur, offentlig og privat

tjenesteyting som kun er dimensjonert for å dekke lokale behov!

Page 16: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 17: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

NOEN PROBLEMSTILLINGER:

• Hva er forskjell på fylkessenter og regionsenter/hovedsenter?

• MDs forslag til hierarki baseres på et offentlige hierarkiet med respektive etater. Dette er helt uvesentlige ifht lokaliseringskriterier av handel og senterstruktur!

• Forus er IKKE et lokalsenter i dag, men det største regionale målpunkt for handel.

• Forus ligger i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger med 40000 arbeidsplasser (50000 innen 2014).

• Hva er målet med planen? Skal handelen flyttes? Ignoreres i plansammenheng? Strupes til den på sikt dør ut? Hvordan skal man samtidig løse regionens formidable transportproblemer?

Page 18: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 19: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

FORUS: PLANLEGGING ER AVHENGIG AV TILLIT!

Page 20: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 21: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

4 OMRÅDEKATEGORIER I FOLLO

1. De gamle tettstedene langs jernbanen med bystruktur

2. Nye handelsområder m/regionalt kundegrunnlag

3. Den tette sammenhengende båndbybebyggelsen i Oslo sør

4. Engrohandelsområdene langs E6

Page 22: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

4 handelssentra:

1. Ski storsenter: 6,1 mill besøkende 2012, Regionsenter i FP.

2. Vinterbrosenteret + Tusenfryd: 4,2 + 0,5 mill besøkende (2009). Definert som lokalsenter i FP.

3. Vestby volumhandel: Norwegian outlet 0,6 mill + bauhaus, plantasjen + flere bigbox-aktører. Definert som lokalsenter.

4. Ås er et lokalsenter med universitet. Ingen regional handelsbetydning! Definert som mellomstort senter.

• FP under rulering. Eksisterende ble godkjent av MD 31 august 2001 – (12 år siden)

• Ikke samsvar mellom handelsutvikling og senterhierarki i KP!

• Regional handel etableres på tross av og utenfor fylkesplanleggingen!

Page 23: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

TRANSPORT EN HOVEDUTFORDRING!

Forventet vekst i de største byområdene innen 2030 innebærer at dersom vi skal beholde dagens transport-utslippsnivå må kollektiv-andelen øke med 65%.

For å redusere utslippene må langt mer effektive tiltak innføres.

Page 24: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

REISEVANER 2009 (TØI)

• I gjennomsnitt 1 handelsreise pr dag.

• Fordeling på transportmiddel: 66% bil, 23% til fots, 6% kollektiv, 3% sykkel, 1% annet (andel til fots øker fra 20% andel bil redusert fra 71% 2005).

• Vi reiser i gjennomsnitt 7,3 km pr handelsreise, ca 10 min. Halvparten av handelsreisene er under 3 km.

• 60% av alle handelsreiser er innkjøp av dagligvarer.

• Kjøpesenter har i gjennomsnitt 50% av markedsgrunnlaget innenfor 0-3 km fra senteret (lokalhandel).

• Gjennomsnitt IKEA: 7 ganger pr år, 24 km, 13% kollektivandel på Furuseth, lavere i landet forøvrig. Mål om 15% kollektivandel i Norge.

Page 25: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

REISEVANER: ET TANKEKORS

• Ulike transporttiltak for lokalhandel og regional handel.

• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.

• Også kjøpesenter har 50% lokalhandel, mens big box er regionale!

• Effektive tiltak for å redusere bilbruken til daglige handleturer vil ha stor effekt, men er RPB et godt virkemiddel i den sammenheng?

• Husk at reisevaner er dynamiske og endres raskt!

Page 26: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

BIG BOX: TILTAK

• En kombinasjon av holdningsskapende tiltak, effektive alternative transportløsninger og restriktiv parkeringsdekning må til for å redusere bilbruken.

Eksempel på tiltak viser at det er relativt enkelt og lite kostnadskrevende samfunnsmessig, å få til et mye bedre tilbud. Mange tiltak er strakstiltak:

• Forbedret og billigere tilbud om organisert hjemtransport av varer,

• Bedre skilting mellom varehuset og kollektivstoppesteder,

• Etablere venterom, med billettautomat og oppgradert digital infotavle i varehuset.

Page 27: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 28: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

VIRKEMIDLER

Page 29: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS
Page 30: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

OPPSUMMERING

• Det er behov for mer fagkunnskap om handel!• MD/fagmiljø kan i samarbeid med private aktører

utarbeide et entydig sett begreper og metoder for planlegging av handel inkludert volumhandel.

• ”Shopping”/dagligvarer (sentrum/kjøpesenter) og volumhandel (big box) er ulike fenomen med ulike lokaliseringsbehov.

• Byens dynamiske ekspansjonssoner må innlemmes som en del av byutviklingen, ikke behandles som et onde som i størst mulig grad må stoppes/begrenses.

Page 31: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

OPPSUMMERING

• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.

• Restriktiv parkeringsdekning er viktig!• Enkle tiltak kan ha stor effekt og kan innføres raskt hvis

ønskelig.• Vi greier verken å løse transportutfordringene, eller å

lage robuste bysamfunn hvis offentlige aktører fortsetter å bruke så mye tid og ressurser på å kutte etasjer, legge inn særbestemmelser om arkitektoniske detaljer for Big-Box-aktører vi reiser til ca 7 ganger i året, mens befolkningen fortsetter å bruke bilen minst 1 gang om dagen for å handle dagligvarer lokalt!

Page 32: Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

IKEA er i dag Groruddalens største turistattraksjon. I stedenfor å unngå, så BRUK denne typen brikker til å styre i retning av en: Robust byutvikling med redusert klimagassutslipp!

Takk for oppmerksomheten!