varehandel møter offentlig planlegging - ingunn kvernstuen, ik architecture urbanism as
DESCRIPTION
Ingunn Kvernstuen fra IK Architecture Urbanism AS under Drammenskonferansen 2013TRANSCRIPT
VAREHANDEL MØTER OFFENTLIG PLANLEGGING
• Min bakgrunn og erfaringsgrunnlag
• Hvorfor er kunnskap om handel viktig?
• Ulike fagbegrep og definisjoner
• Eksempler på planprosesser
• Transport og reisevaner
• Oppsummering
OPPGAVEDEFINISJON
• Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd med målene i bestemmelsen?
• Eksempel: regional handelstypologi big box (IKEA).
• Øvrige undersøkelser/analyser om tema (fram til 2010) omhandler tradisjonelle kjøpesentre, og ingen av de største byområdene i Norge.
• En dybdedykk og oppsummering av mine tanker og erfaringer gjennom tunge vanskelige planprosesser siste år, savn av god faglig diskusjon og skepsis til føringer i RPB!
RPB FOR KJØPESENTRE
Hensikt:
• å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken,
• å styrke eksisterende by- og tettstedssentre,
• å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet,
• å bidra til miljøvennlige transportvalg,
• å begrense klimagassutslippene.
MD deler bestemmelsens intensjon i to hoveddeler:
• Bidra til en robust byutvikling
• Redusere klimautslipp
MINE FUNN
• Det hersker stor usikkerhet rundt temaet regional handel og handelsplanlegging. Fagkunnskapen i offentlig sektor kan med fordel bli bedre.
• Det er behov for bedre kunnskap om hvilke mekanismer som styrer handelsutviklingen og hvilke premisser de ulike handelskonseptene lever ut fra.
• Det er behov for et entydig sett fagbegrep og en felles metode for planlegging av handel.
• Ulik praksis over fylke- og kommunegrenser gir vanskelige og usikre prosesser fordi den regionale handelen ikke nødvendigvis følger disse grensene.
HVORFOR ER KUNNSKAP OM HANDEL VIKTIG?Hanne M Tofdahl, Vista Analyse AS ”hvor viktig er handelen?” publisert i Aftenposten 17 nov. 2011:
• Enorm forbruksvekst siste år har påvirket handelen og dens lokalisering i den grad at dersom all handel skulle legges til sentrum ville det ødelegge sentrum!
• Skiller mellom to typer handel: shopping / volumhandel (IK)
• Shopping: I bysentrum (og på kjøpesenter). Handel av varer som klær, sko bøker – varer av mindre volum/vekt som kan fraktes hjem med buss og bane. Kombineres med kultur og kafeturer og sosial hygge. Rekreasjonsfenomen!
• Nye avlastningsområder for handel: tyngre faghandel, effektiv handel med bil (hvitevare, brune varer, møbler, planter, etc).
• Tofdahl oppfordrer: ”handel er ikke handel. Dagens handel er mer nyansert og sammensatt en noen gang, og bestemmes av langt flere faktorer enn tidligere”.
MÅLOPPNÅELSE I GJELDENDE PLANER
TØI: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer (13 kommuner), 2010
• Behov for begrepsavklaring og bedre kunnskap om handel i det offentlige.
• Savner veileder om RPB kjøpesentre, tydelighet fra MD.
• Eksempel: MD bruker begrep som kjøpesentre, handelspark og varehus uten å definere begrepene tydelig. Sender ansvaret videre til fylkene om å lage egne begrep og definisjoner.
• Resultat: Stor variasjon i måten handel styres på over fylkes- og kommunegrensene, ulike mål, ulike begrep, ulike styringsvirkemidler.
KJØPESENTER
Bransjedefinisjon:
• Mange butikker som selger dagligvarer og lettere faghandelsvarer (shopping!) samlet i et felles senter, eller under samme tak.
• Minimum 5 aktører, og minimum 5000m2.
• Arkitektonisk uttrykk varierer, stor frihet.
• Kjente regionale kjøpesenter er Kvadrat på Forus, Sørlandssenteret i Kristiansand eller Oslo City.
MD:• Fylkene lager egne definisjoner, eller:• Alle som driver med detaljhandel i butikklokaler større enn 3000
m2 = kjøpesenter!
• Dvs: en middels stor sportsbutikk = kjøpesenter i følge MD sin definisjon!
KJØPESENTER: Tvedtsenteret, Forus
BIG BOX
• Bransjen skiller mellom tradisjonelle kjøpesentre og big box.
• Handelsomland for big box og regionale kjøpesenter kan være tilnærmet like.
• Men i motsetning til kjøpesenter er Big Box enkeltstående aktører som eier og driver i egne bygg med tilhørende uteareal. Varehusene består av lager og showroom og forhandler store kvanta, tyngre faghandel til en rimelig pris.
• I Sverige kalles dette for volumhandel. I Norge kalles dette for: plasskrevende, storhandel, arealkrevende, tyngre faghandel, storhandelskonsepter (m.fl.) eller bare handel (MD).
• Dette er logotype bygg som bevist bruker arkitektur i markedsføringen. Enten med en billig ”boks” med store skilt eller at hele boksen fungerer som en logo (IKEA-varianten).
• Liten arkitektonisk frihet.
1. HANDELSTYPOLOGIER
”THE SHEAD AND THE DUCK”
Venturi mfl.: ”Learning from Las Vegas” 1972
BIG BOX
REGIONALE HANDELSAKTØRER OG SENTRALITET
• for IKEA og andre regionale aktører handler sentralitet om å optimalisere det regionale nedslagsfeltet.
• Sentralt for regionale handelsaktører betyr ikke nødvendigvis i bysentrum fordi kundene kommer fra flere tettsteder.
• På regionalt nivå foregår byutvikling i sterk grad i storbyens ekspansjonsområder og båndbyens felles vekstsoner.
• Vi må derfor utvikle metoder for å planlegge en regional storbyutvikling på tvers av eksisterende kommune- og fylkesgrenser.
DEFINISJON AV SENTERSTRUKTUR
Eksempel:
Regional plan for Nordjæren, senterstruktur og handel (høringsutkast 2012)
Definerer senterstruktur ihht MDs anbefaling: 1. fylkessenter , 2. hovedsenter (MD: regionsenter), 3. kommunesenter og 4. lokalsenter.
• Tidligere begrep ”regionale målpunkt” er strøket!
• Tidligere aksept for volumhandel (hvitevarer/møbler / tepper) innenfor bybanens influensområde på Forus er strøket.
• Regional handel skal kun legges til hovedsenter.• Forus er nå et lokalsenter: handel, kultur, offentlig og privat
tjenesteyting som kun er dimensjonert for å dekke lokale behov!
NOEN PROBLEMSTILLINGER:
• Hva er forskjell på fylkessenter og regionsenter/hovedsenter?
• MDs forslag til hierarki baseres på et offentlige hierarkiet med respektive etater. Dette er helt uvesentlige ifht lokaliseringskriterier av handel og senterstruktur!
• Forus er IKKE et lokalsenter i dag, men det største regionale målpunkt for handel.
• Forus ligger i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger med 40000 arbeidsplasser (50000 innen 2014).
• Hva er målet med planen? Skal handelen flyttes? Ignoreres i plansammenheng? Strupes til den på sikt dør ut? Hvordan skal man samtidig løse regionens formidable transportproblemer?
FORUS: PLANLEGGING ER AVHENGIG AV TILLIT!
4 OMRÅDEKATEGORIER I FOLLO
1. De gamle tettstedene langs jernbanen med bystruktur
2. Nye handelsområder m/regionalt kundegrunnlag
3. Den tette sammenhengende båndbybebyggelsen i Oslo sør
4. Engrohandelsområdene langs E6
4 handelssentra:
1. Ski storsenter: 6,1 mill besøkende 2012, Regionsenter i FP.
2. Vinterbrosenteret + Tusenfryd: 4,2 + 0,5 mill besøkende (2009). Definert som lokalsenter i FP.
3. Vestby volumhandel: Norwegian outlet 0,6 mill + bauhaus, plantasjen + flere bigbox-aktører. Definert som lokalsenter.
4. Ås er et lokalsenter med universitet. Ingen regional handelsbetydning! Definert som mellomstort senter.
• FP under rulering. Eksisterende ble godkjent av MD 31 august 2001 – (12 år siden)
• Ikke samsvar mellom handelsutvikling og senterhierarki i KP!
• Regional handel etableres på tross av og utenfor fylkesplanleggingen!
TRANSPORT EN HOVEDUTFORDRING!
Forventet vekst i de største byområdene innen 2030 innebærer at dersom vi skal beholde dagens transport-utslippsnivå må kollektiv-andelen øke med 65%.
For å redusere utslippene må langt mer effektive tiltak innføres.
REISEVANER 2009 (TØI)
• I gjennomsnitt 1 handelsreise pr dag.
• Fordeling på transportmiddel: 66% bil, 23% til fots, 6% kollektiv, 3% sykkel, 1% annet (andel til fots øker fra 20% andel bil redusert fra 71% 2005).
• Vi reiser i gjennomsnitt 7,3 km pr handelsreise, ca 10 min. Halvparten av handelsreisene er under 3 km.
• 60% av alle handelsreiser er innkjøp av dagligvarer.
• Kjøpesenter har i gjennomsnitt 50% av markedsgrunnlaget innenfor 0-3 km fra senteret (lokalhandel).
• Gjennomsnitt IKEA: 7 ganger pr år, 24 km, 13% kollektivandel på Furuseth, lavere i landet forøvrig. Mål om 15% kollektivandel i Norge.
REISEVANER: ET TANKEKORS
• Ulike transporttiltak for lokalhandel og regional handel.
• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.
• Også kjøpesenter har 50% lokalhandel, mens big box er regionale!
• Effektive tiltak for å redusere bilbruken til daglige handleturer vil ha stor effekt, men er RPB et godt virkemiddel i den sammenheng?
• Husk at reisevaner er dynamiske og endres raskt!
BIG BOX: TILTAK
• En kombinasjon av holdningsskapende tiltak, effektive alternative transportløsninger og restriktiv parkeringsdekning må til for å redusere bilbruken.
Eksempel på tiltak viser at det er relativt enkelt og lite kostnadskrevende samfunnsmessig, å få til et mye bedre tilbud. Mange tiltak er strakstiltak:
• Forbedret og billigere tilbud om organisert hjemtransport av varer,
• Bedre skilting mellom varehuset og kollektivstoppesteder,
• Etablere venterom, med billettautomat og oppgradert digital infotavle i varehuset.
VIRKEMIDLER
OPPSUMMERING
• Det er behov for mer fagkunnskap om handel!• MD/fagmiljø kan i samarbeid med private aktører
utarbeide et entydig sett begreper og metoder for planlegging av handel inkludert volumhandel.
• ”Shopping”/dagligvarer (sentrum/kjøpesenter) og volumhandel (big box) er ulike fenomen med ulike lokaliseringsbehov.
• Byens dynamiske ekspansjonssoner må innlemmes som en del av byutviklingen, ikke behandles som et onde som i størst mulig grad må stoppes/begrenses.
OPPSUMMERING
• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.
• Restriktiv parkeringsdekning er viktig!• Enkle tiltak kan ha stor effekt og kan innføres raskt hvis
ønskelig.• Vi greier verken å løse transportutfordringene, eller å
lage robuste bysamfunn hvis offentlige aktører fortsetter å bruke så mye tid og ressurser på å kutte etasjer, legge inn særbestemmelser om arkitektoniske detaljer for Big-Box-aktører vi reiser til ca 7 ganger i året, mens befolkningen fortsetter å bruke bilen minst 1 gang om dagen for å handle dagligvarer lokalt!
IKEA er i dag Groruddalens største turistattraksjon. I stedenfor å unngå, så BRUK denne typen brikker til å styre i retning av en: Robust byutvikling med redusert klimagassutslipp!
Takk for oppmerksomheten!