UTDANNING OG ETTERUTDANNING FOR HELSESØSTRE

Nasjonal kartleggingsundersøkelse av tilbud ved utdanningsinstitusjoner

og andre aktuelle instanser

RAPPORT NR.1

Utdanningsutvalget, LaH NSF

Mars 2011.

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................ 2

1.INNLEDNING .................................................................................................................... 3

1.1 UTVALGETS SAMMENSETNING ............................................................................... 3

1.2 MANDAT ............................................................................................................... 3

1.3 UTVALGETS ARBEID .............................................................................................. 3

1.4 UTVALGETS TOLKNING AV OPPDRAGET .................................................................. 3

2. ETTERUTDANNINGSTILBUD ......................................................................................... 5

2.1 MASTERUTDANNINGER .......................................................................................... 5

2.2 ETTER- OG VIDEREUTDANNINGER .......................................................................... 7

2.3 ETTERUTDANNINGSTILBUD I REGI AV RBUP ......................................................... 10

2.4 ANDRE HELSESØSTERRELEVANTE KURS OG ETTERUTDANNINGSTILBUD ................. 12

3. HELSESØSTERUTDANNINGENE................................................................................. 13

3.1 HELSESØSTERSTUDIETS OMFANG I NORGE .......................................................... 13

4. ARBEID MED MASTERGRADSUTDANNING FOR HELSESØSTRE ............................ 14

5.VEKTING AV UTVALGTE TEMA I DAGENS HELSESØSTERUTDANNING. ................. 15

6.OPPSUMMERING .......................................................................................................... 19

Foto: Eline Karlsdatter Fladseth, 2011

3

1.Innledning 1.1 Utvalgets sammensetning

Merete Hanssen-Bauer, utvalgsleder – helsesøster/teamleder Østensjø helsestasjon Oslo kommune

Hilde Egge, helsesøster Bærum kommune/nestleder LaH NSF

Ester Hjälmhult, helsesøster/førsteamanuensis Høyskolen i Bergen

Anne-Gerd Karlsen, helsesøster/universitetslektor Universitet i Tromsø

Astrid Litland, helsesøster Fana bydel Bergen kommune

Turid Sundar, helsesøster/høyskolelektor Høyskolen Diakonova Oslo

Signe Sæbjørnsdotter Myklebust, utvalgssekretær - helsesøster/mastergradsstudent

1.2 Mandat

Denne rapporten er utarbeidet av utdanningsutvalget i Landsgruppen av Helsesøstre på oppdrag fra

sentralstyret LaH NSF.

Oppdraget:

1. Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging over hva som finnes av etterutdanningstilbud

for helsesøstre – via høyskoler, Folkehelseinstituttet, direktorat og andre.

2. Gi oss oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere

3. Å beskrive pågående arbeid med master for helsesøstre ved de åtte

helsesøsterutdanningene

4. Oversikt over hvordan tema ledelse, administrativ og politisk påvirkning,

premissleverandørrolle, folkehelse er vektet i dagens helsesøsterutdanning

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget avholdt et møte i forkant av kartleggingen og fordelte oppgavene geografisk mellom

medlemmene. Det innebærer at det er innhentet informasjon fra landets høgskoler og andre

instanser som kan ha relevante etterutdanningstilbud for helsesøstre.

1.4 Utvalgets tolkning av oppdraget

I grunnlagsdokumentet for Spesialistgodkjenning av helsesøstre defineres etter- og videreutdanning

på følgende måte:

Etterutdanning

Utdanning som sikter mot utfylling, fornyelse og ajourføring av grunnutdanningen innen et

fagområde. Etterutdanning kan være både formelt og ikke formelt kompetansegivende.

Videreutdanning

Utdanning som tar sikte på å bygge videre på tidligere grunnutdanning, eller skaffe

kunnskaper på nye områder. Videreutdanning er vanligvis eksamensrettet og har et omfang

som gir formell kompetanse.

Utvalget konkretiserte pkt.1. i oppdraget om etterutdanningstilbud til kurs av minimum tre dagers

varighet uten noen avgrensning ”oppover”. For flere av kurs-/studietilbudene er det ikke så lett å si

4

om det skal regnes som etter- eller videreutdanning. Resultatet er at medlemmene i

utdanningsutvalget har tolket oppdraget noe ulikt. Noen har tatt med kurs av kortere varighet, og vi

har latt disse bli med i oversikten. Andre har inkluderte relevante videreutdanninger og mastere i

kartleggingen, og vi har også latt det bli med i oversikten. Kartleggingen er derfor ikke nøyaktig i

forhold til at kortere etterutdanningstilbud ikke er tatt med fra alle regioner. Dette kan etterlate et

inntrykk av at noen landsdeler har langt mindre tilbud enn andre, noe som ikke er reelt. I ettertid ser vi

at våre definisjoner har vært for upresise.

Utvalget konkretiserte oppdragets pkt. 4. til å gjelde hvordan, hvor mye, og på hvilken måte

de ulike tema ble vektlagt i helsesøsterutdanningen.

5

2. Etterutdanningstilbud

Oppdrag:

1. Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging over hva som finnes av

etterutdanningstilbud for helsesøstre – via høyskoler, Folkehelseinstituttet, direktorat og

andre.

2. Gi oss oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere

Innholdet i tabellene 1 til 4 dekker mandatets pkt 1 og 2.

Relevante masterutdanninger og poenggivende etter- og videreutdanninger på hel- og deltid er tatt

med i tabellene. Dette gjelder imidlertid bare for utdanningsinstitusjoner i noen deler av landet, jfr.

utvalgets tolkning av oppdraget i kap.1.

Tabellene kan være noe ufullstendige, særlig med hensyn til målgruppe, studieplasser og søkere, da

det ikke er gitt opplysninger om dette.

2.1 Masterutdanninger Tabell 1. Masterutdanninger ved universitet og høyskoler

Institusjon Mål-gruppe

Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud

Ant. søkere

Høgskolen i Buskerud

Klinisk helsearbeid (psykisk helsearbeid)

120

Deltid over 4 år

Høgskolen i Oslo

Familiebehandling. Samarbeid m/R- bup

120 Deltid over 4 år

Psykisk helsearbeid 120 Deltid over 4 år

Høgskolen i Vestfold

Helsefremmende arbeid 120 Deltid over 8 semester.

Høgskolen i Akershus

Helse og empowerment 120 Heltid over 4 semester

Universitetet i Oslo

Helseadministrasjon, klinisk ledelse. Erfaringsbasert master

90 1 ½ års studium, heltid

Helsefagvitenskap 120 Heltid over 2 år, deltid over 3 år

International Community Health

120 Heltid over 2 år

Sykepleievitenskap 120 Heltid over 2 år

Samarbeid mellom høgskolene i Gjøvik, Lille-hammer, Hedmark og

Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (Master of health promotion and community care - MHPCC)

120 4 år deltid 40

6

Institusjon Mål-gruppe

Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud

Ant. søkere

Østfold

Høgskolen i Østfold

Tverr-faglig

Tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren

120 4 år deltid 20 40

Universitetet i Agder

Helsefag 120 2 år heltid 30

Høgskolen i Telemark

Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Doktorgradsprogram i helsefremmende arbeid

120 2 år heltid 20

Høgskolen i Bergen

Se Kap. 3.2

Universitetet i Tromsø

Helse- søstre

Masterprogram i helsefag, Studieretning Helsesøsterfag

120 deltid over 3 år.

13

Nordlands- universitetet

Klinisk sykepleie hvor en kan søke om å få godkjent 30 stp som valgfri modul.

7

2.2 Etter- og videreutdanninger Tabell 2. Etter – og videreutdanninger ved universitet og høyskoler

Institusjon Mål-gruppe

Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud

Ant. søkere

Høgskolen i Buskerud

Tverr-faglig

Etikkarbeid i kommunehelsetjenesten

5 deltid over 1 sem

Tverr-faglig

Kvalitetsledelse i sos.og helsetj. Off. og prtivate virksomheter

20 deltid over 1 sem.

Tverr-faglig

Klinisk veiledning 15 deltid over 1 sem.

Tverr-faglig

Folkehelsearbeid 15 deltid over 1 sem.

Tverr-faglig, nevner hs. spesielt

Psykososialt arbeid med familier med barn 0-4 år.

30 deltid over 2 år

Anerkjennende kommunikasjon

10 deltid

Familiearbeid med barn og foreldre

10 deltid

International Public Health

18 ECTS

deltid

Motiverende samtale 10 deltid

Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis

15 deltid

Traumer, forståelse og hjelp

10 deltid

Høgskolen i Vestfold

Veiledning og coaching 30 deltid 2 sem

Psykososialt arbeid for barn og unge

60 Deltid 4 sem

Psykisk helsearbeid 60 heltid 2 sem

Overvekt hos barn og unge

15 deltid 2 sem

Høgskolen i Akershus

Syke-pleiere

Faglig ledelse for sykepleiere

60 deltid 4 sem

Høgskolen i Hedmark

Tverr-faglig

Ammeveiledning 20 1 år deltid 40

Tverr-faglig

Psykososialt arbeid med barn og unge

60 2 år deltid 30 st.pl, 15 stud.

15-20

Diakonova

Praksis-veil. i hs.utd.

Tilbud om gratis deltakelse på aktuell undervisning sammen med studentene

Helses. Jord-mor

Kurs i forbindelse med rekvireringsrett – prevensjonsmidler

5 dager

Tverr-faglig

Bruk av alkohol og andre rusmidler blant gravide og småbarnsforeldre

5 4 dager. Under planl

100

8

Høgskolen i Akershus

Praksis-veiledere i bachelor- og videreut-danning i sykepleie

Veilederrollen i praksis

3 dager

Høgskolen i Telemark

Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner Flerkulturelt arbeid

30 60

1 år 2 år

Høgskolen i Bergen

Tverrfaglig Det moderne parforhold; utfordringer og muligheter: Parforhold og foreldreskap (her er flere kurstilbud) Klinisk arbeid med par

15

Tverrfaglig Barn og foreldre i møte med samlivsproblemer og samlivsbrudd (kurs 1 og 2)

Tverrfaglig? Nettkurs i kunnskapsbasert praksis

Tverrfaglig for pr.veiledere v/HiB

Veilederkurs 30

Høgskolen Stord/ Haugesund

Overvektsproblematikk hos barn og unge med fokus på behandling

15 tidl. 30 stp i smarbmed UiB og HSH

3+ 2 + 2-dagers samlinger

Høgskolen i Nesna

Tverrfaglig Veiledningskompetanse (gjennomført)

60

Tverrfaglig Organisasjon og ledelse i helsesektoren (avsluttes våren 2011)

60

Tverrfaglig Seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk (Oppstart høsten 2011)

60

Høgskolen i Finnmark

Tverr- faglig

Psykisk helsearbeid 60

Syke-pleiere

Veiledning 10

9

Nordlands-universitetet

Tverr- faglig

Folkehelsearbeid 30

Tverr- faglig

Helsepedagogikk, 20

Tverr- faglig

Helse, miljø og sikkerhet.

30

Tverr- faglig

Rusproblematikk og psykiske lidelser

30

Samisk Høyskole

Tverr- faglig

Samisk språkkurs: begynneropplæring 1 og 2 for personer som ikke behersker språket

15 + 15

Tverr-faglig

Samisk semesteremne for personer som kan språket muntlig og som ønsker å lære å skrive samisk.

30

Tverr-faglig

Urfolkskunnskap 1 og 2 15 + 15

Ellers har Høgskolen i Bergen hatt:

”Psykisk helsearbeid for barn og unge i psykisk helsearbeid for helsesøstre”. Et statlig initiert

etterutdanningskurs som del av opptrappingsplanen. Det ble gjennomført tre runder med tre

moduler i hver runde fra 2007- 2010. 5 studiepoeng pr modul (15 studiepoeng totalt).

Prevensjons- og samlivskurs var av 6 dagers varighet før det ble implementert i utdanningen

Språk 4.

Ved Haraldsplass diakonale høgskole tilbyr Senter for relasjonsutvikling kurs- og

konsulentvirksomhet og etter- og videreutdanning innen veiledning, kommunikasjon og samhandling,

sjelesorg, etikk og diakoni. Flere helsesøstre har også gjennomgått kompetanseprogrammet ”Kropp

og selvfølelse” i regi av Helse Vest.

Det finnes også aktuelle etterutdanningstilbud i regi av RBup Vest (se tabell 3), RVTS Vest og

Bergensklinikkene.

10

2.3 Etterutdanningstilbud i regi av RBUP Tabell 3. Utdanningstilbud i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP Øst og Sør. Målgruppe Beskrivelse/studiepoeng/varighet

Undervisningen er organisert i 4 seksjoner, hvorav følgende 2 er aktuelle i denne sammenhengen. Det er forøvrig en kommunesatsning med ulike dagskurs samt noe etterutdanning i form av to-dagers kurs og ukes-kurs som ikke var særlig relevante for helsesøstre. Se ellers 2.4 ”Andre kurs og etterutdanningstilbud”.

1 Spesialistutdanningen Barn og Unges psykiske helse.

7 profesjoner, inkl helsesøster

Tverrfaglig utdanning, revidert utdanning i 2012 i tråd med nytt lovverk, - fått pålegg om økt innsats rettet mot kommunale tjenester. 20 % av plassene tildeles personell som jobber med barn og unges psykiske helse ute i kommunene. Krav til opptak er minst 2 års praksis og utdanning på masternivå eller tilsvarende. Finnes overgangsordninger for ikke å utelukke verdige kandidater. 70 studieplasser

2 Behandlingsmetode Familieterapi

Tverrfaglig

Klinisk utdanning i systemisk/språkbasert og narrativ terapi. Gir 60 studiepoeng ved Høyskolen i Oslo. Deltidsutdanning over 2 år. 20 plasser.

Kognitiv atferdsterapi Tverrfaglig Etterutdanning. Studiet er et frittstående praktisk teoretisk studium som gir 60 studiepoeng hvor 15 poeng kan inngå i mastergrad ved Høyskolen i Akershus (Hiak). 2 dagers samlinger en gang i mnd. Over 2 år. 16 studieplasser

Sped- og småbarns psykiske helse

Tverrfaglig 2-årig tverrfaglig klinisk/teoretisk utdanning. 12 deltakere

Master i familiebehandling Tverrfaglig 4 års deltidsstudium

RBUP Vest

RBUP Vest er en forskergruppe i Uni helse, som er en avdeling i forskningsselskapet Uni Research (Universitetet i Bergens eksternfinansierte selskap).

Tverrfaglig – helse – og sosialpersonell i primær og spesialisthelsetjenesten

Sped- og småbarns psykiske helse. Studiet skal gi deltakerne økt teoretisk forståelse og kunnskap om de første leveårenes betydning for den senere utviklingen, samt kunnskap om normalutvikling, risikofaktorer og skjevutvikling. Studiet legger også vekt på kunnskapstilegnelse i forhold til diagnostikk og utredningsmetoder i arbeid med sped- og småbarn, samt å øke terapeutiske ferdigheter og holdninger i møte med sped- og småbarn og deres familier. Deltid over 1 ½ år. M/forbehold om akkreditering: 60 stp. Plass til 5 helses. Ant. søkere: ukjent pr mars 11.

11

RBUP Øst og Sør. Målgruppe Beskrivelse/studiepoeng/varighet

Ansatte i barnehager og helsesøstre i Helseregion Vest.

Vansker og tilstandsbilder hos barn i førskolealder - Haugesund/Stavanger. Tema: Reguleringsvansker og tilknytningsvansker hos barn i førskolealder. Søvn og søvnvansker hos barn i førskolealder. Vanskelige samtaler med foreldre til barn i førskolealder. Studieplasser: Opptil 100 Studieløp: 3 enkeltdager, som også kan tas hver for seg Søknadsfrist august 2011

RBUP Midt- Norge/NTNU

Tverrfaglig for kommunalt ansatte, helsesøstre nevnes eksplisitt.

Videreutdanning i Barn og unges psykiske helse. Kan inngå i mastergrad Studieplasser: Ikke avklart. Studieløp: Modulbasert Antall søkere: Ikke lagt ut for søknader ennå. Planene vil være klare i løpet av mars, med tilbud om oppstart høst 2011. Hadde i fjor 11 studenter til dette studiet, ingen var helsesøstre. Mange helsesøstre deltok på kommunale gratiskurs med varighet 1-2 dager (oppfyller da ikke kriteriene for etterutdanning og er ikke tatt med her).

RBUP Nord

Regionsenter for barn og unges

psykiske helse, nord (RBUP

Nord) og Barnevernets

utviklingssenter, Nord-Norge

(BUS) er fra 1.januar 2011 en

fusjonert enhet og har fått det nye

navnet "Regionalt

kunnskapssenter for barn og unge

- Nord, psykisk helse og

barnevern". RKBU Nord er et

institutt ved Det

helsevitenskapelige fakultet ved

Universitetet i Tromsø.

Innen RKBU- Nord var

det flere to dagers kurs,

der helsesøstre og andre

med helsefaglig

bakgrunn var målgruppe,

men ingen av dem

tilfredsstilte vårt kriterium

for etterutdanning, der

kurs skal være på tre

dager eller mer.

12

2.4 Andre helsesøsterrelevante kurs og etterutdanningstilbud

Kursene nedenfor, som arrangeres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og RBUP Øst-

Sør, har varighet på under tre dager. De er likevel tatt med pga. innholdet og disse tilbydernes

sentrale og overordnede rolle som fagorganer.

Helsedirektoratet arrangerer kurs og konferanser knyttet til sine oppgaver, men faste

utdanningsoppgaver ligger ikke til direktoratets rolle. Se lenke:

http://www.helsedirektoratet.no/omdirektoratet/roller/samfunnsoppdraget_og_rolla_til_helsedirektorat

et_60638

Nasjonalt folkehelseinstitutt:

Landskonferanse om tuberkulose – flere målgrupper. 2 dager, engangskonferanse

Smitteverndagene – flere målgrupper. 2 dager, årlig

Vaksinedagene flere målgrupper. 2 dager, årlig.

Helsedirektoratet:

Ny kommunerolle med psykolog på laget – flere målgrupper. Engangskurs.

R.Bup Sør-Øst:

Premature barn – Etterutdanningskurs for personale i 1. linjetjenesten

Vold i nære relasjoner – barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjenesten mfl. 1 dag

Fordypningsseminar for veiledere i Edinburgh-metoden – målgrupper helsesøstre og

jordmødre.

På tvers men sammen. Hvordan skape gode tjenester for barn og unges psykiske helse? –

målgrupper helsesøstre med flere. 2 dager

SMART – forebygge og behandle emosjonelle problemer hos ungdom i 1. linjetjenesten –

målgrupper helsesøstre med flere. 2 dager|

Ages & Stages Questionnaire – opplæring, flere målgrupper. To kurs – til sammen 2 dager

Parenteral tilknytning og behandling under svangerskapet – flere målgrupper.

Critical moments in childhood development – The Munich program for Fussy babies, flere

målgrupper. 2 dager.

Mestringskatten for barn (7 – 13 år) – flere målgrupper. 2 dager

13

3. Helsesøsterutdanningene

Det tilbys helsesøsterutdanning ved 8 utdanningsinstitusjoner i Norge; 2 universitet og 6 høyskoler. Det kreves minimum 1 års praksis som sykepleier før en kan starte videreutdanning som helsesøster. Utdanningen gir 60 studiepoeng, og har en varighet på 1 år på heltid og 2 år på deltid. Helsesøsterutdanningen bygger på sykepleiens idegrunnlag og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier.

3.1 Helsesøsterstudiets omfang i Norge

Oppdrag:

Opplysningene i tabell 4 defineres inn under pkt. 2 i oppdraget: ”oppdatert oversikt over

studieplasser, studieløp og antall søkere”.

Tabell 4.

Helsesøsterutdanninger i Norge: Studieplasser, antall studenter, antall søkere studieforløp.

Utdannings-institusjon

Studieplasser** Antall studenter**

Antall søkere*** Studieforløp*

Høgskolen i Akershus

60 62 344 H

Diakonova 60 60 495 D

Høgskolen i Telemark

30 30 352 D

Universitet i Stavanger

25 25 350

(med h.søsterutd. som 1.prio)

D

Høgskolen i Bergen

30 30 380 H

Høgskolen i Ålesund

40 40 158 D

Høgskolen i Sør-Trøndelag

30 32 236

(167 med h.søsterutd. som

1.prio)

H

Universitetet i Tromsø

55 55 270 D

Sum 330 334 2516 3 H

5 D

* H = heltid, D = deltid over 2 år

** Antall studieplasser, studenter og søkere gjelder undervisningsåret 2010/2011

*** Totalt antall har tatt utgangspunkt i 1.prioritet der det er oppgitt

14

4. Arbeid med mastergradsutdanning for helsesøstre

Oppdrag:

Beskrive pågående arbeid med master for helsesøstre ved de åtte helsesøsterutdanningene

Diakonova:

Søknad om godkjenning av mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv

er sendt Nokut mars 2011.

Høgskolen i Akershus:

Arbeid med master er inntil videre lagt på is, grunnet sammenslåing med Høgskolen i Oslo.

Universitetet i Tromsø

Starter masterutdanning høsten 2011 – se tabell 1.

Universitetet i Stavanger

Etablering av et mastergradsstudium har vært mye diskutert, men er blitt satt på vent. Psykisk

helsearbeid, Aldring og eldre omsorg og Rus er blitt innlemmet i en Master i helsefag fra høsten

2011. Nå arbeides det intensivt med de ”sykehusinterne -AIOK”, så blir det nok

helsesøsterutdanningene sin tur. Det forventes fortgang i prosessen ved ferdigstilling av en

doktorgrad og når 1. kompetanse er på plass.

Høgskolen i Ålesund

Det blir arbeidet med en mastersøknad ved høgskolen, men helsesøsterutdanningen er ikke en av de

videreutdanningene den blir bygget på.

Høgskolen i Bergen

Starter med Mastergradsstudium i klinisk sykepleie i september 2011, der en av de tre

studieretningene er helsesøster. Modul 1-4 tilsvarer rammeplanens helsesøsterutdanning. Høsten

2011 tas det bare opp til modul 5,6 og 7, dvs. tidligere utdannete får innpass for sin

helsesøsterutdanning.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST er i en prosess der alle sykepleiefaglige videreutdanninger vurderes med tanke på utvikling av

masterutdanning. HiST jobber etter en strategi der en ser på muligheten av mastersamarbeid med

andre institusjoner. Prosessen er helt i startfasen. HiST har et etablert samarbeid med NTNU om et

forskningssenter innenfor helsefremmende arbeid. Dette forskningssenteret sitter med

toppkompetansen, og vil sammen med egen helsesøsterutdanning utgjøre et faglig og

forskningsmessig fundament for en evt. masterutvikling innenfor forebyggende helsearbeid. Deler av

eller hele helsesøsterutdanningen vurderes inkorporert i en samarbeidsmaster med NTNU. Denne

prosessen er foreløpig ikke kommet i gang.

Telemark

Å videreutvikle videreutdanningene ved institutt for helsefag til mastergradsstudier, har vært tema de

siste 2 årene. Det jobbes med å bygge opp kompetanse internt, og det jobbes med samarbeid med

andre institusjoner. Det er foreløpig ikke utarbeidet konkrete planer.

15

5.Vekting av utvalgte tema i dagens helsesøsterutdanning.

Oppdrag:

Gi oversikt over hvordan tema ledelse, administrativ og politisk påvirkning,

premissleverandørrolle og folkehelse er vektet i dagens helsesøsterutdanning

Diakonova

Det foreligger ikke oversikt over hvor mye de enkelte emnene er vektet, men studentene får

undervisning i samtlige temaer. I tillegg kommer studiekrav, krav til læringsmål i praksis knyttet til

disse temaene, samt pensumlitteratur.

Høgskolen i Akershus

Har undervisning i temaene, men det er ikke vektet. Blir også tatt opp i arbeidskrav og

gruppearbeider. Det er ikke presisert antall timer, da dette er temaer som går igjen i mange

sammenhenger gjennom hele studieløpet.

Universitetet i Tromsø

Mastergradsprogrammet vil ha tema folkehelse i emnet Helsefremmende og forebyggende arbeid på

samfunnsnivå som er et delemne i emnet ”Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år” på 20

studiepoeng. Emnet er ikke timeplanfestet, men vil inneholde oversikt og innsikt i helsesøsterfaglig

samfunnsrettet arbeid i form av kartleggings- og planleggingsarbeid. Det vil være fokus både på

positive ressurser og negativ risiko. Emnet vil også innebære helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid

direkte knyttet til individuell omsorg for det enkelte barn og den enkelte ungdom. Helsefremmende og

forebyggende arbeid på samfunnsnivå vil alltid være oppdatert og innstilt på sentrale

helsemyndigheters aktuelle prioriteringer og satsningsområder. Etnisitet, kultur og identitet inngår

gjennomgående i emnet.

Tema ledelse er et eget emne på 15 studiepoeng. Emnet er delt i tre tematisk sammenhengende

områder:

Helsesøsterfaglig ledelse:

Emnet omhandler ledelse av eget fag og helsesøsters ledelsesansvar i tjenestefeltet.

Forståelse rundt forholdet mellom administrativt og faglig lederansvar vektlegges. Ulike

modeller for organisering av tjenester fokuseres, og fagenes muligheter og begrensninger

knyttet til samordning og samarbeidsforhold granskes og drøftes.

Helsesøsterfaglig forsvarlighet:

Faglig utvikling og fagets kvalitet vektlegges og knyttes både til ledelsesaspektet i

organisasjonen og yrkesfeltets fagutvikling for den enkelte tjenesteutøver. Plan og

evalueringsarbeid i helsesøstertjenesten samt systematisering, dokumentasjon,

saksbehandling og utredning presenteres og analyseres.

Helsesøsterfaglig fagutvikling:

Helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis danner grunnlag for analyse av faglige

problemstillinger knyttet til utvikling av faget. Studenten skal i løpet av emnet kunne arbeide

selvstendig med en individuell oppgave som skal fokusere på metodologiske og

kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget. Utvelgelsen av temaområder skal

være knyttet til yrkets sentrale praksisutfordringer.

16

Universitetet i Stavanger

Prøver å ha en uke i det første emnet som skal dekke disse temaene. Siste kull hadde

3 timer folkehelsearbeid,

6 timer kvalitetsutvikling, kvalitetskontroll og ledelse i helsesøstertjenesten,

3 timer helse og sosial politikk.

I tillegg arbeider studentene med temaene i sine PBL grupper (4 timer) og i forhold til

fagnotat som knyttes opp til problemstillinger som reises i løpet av denne” teoriuken”.

Høgskolen i Ålesund: Dette er tema som hovedsaklig blir tatt opp under emnet Folkehelsearbeid og fagutvikling. Dette

emnet går over begge årene og det gis blant annet forelesinger om helsesøsterrollen i

folkehelsearbeidet (folkehelsearbeidet vektlegges gjennom hele utdanningen) og de nye ledelses- og

organisasjonsformers betydning for helsesøstertjenesten og organisering av kommunale tjenester.

Studentene har hatt undervisning om helselovgivning og forvaltning, lover og forskrifter knytt til

helsesøstertjenesten for å legge et grunnlag for å kunne forstå hva som legger premissene for det

helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen.

Videre skal de ha undervisning om ledelse og kvalitetssikring av helsestasjons- og

skolehelsetjenesten. Helsesøsters mulighet til å påvirke politisk og administrativ og

premissleverandørrollen blir omtalt, men det rapporteres fra utdanningen at dette muligens burde bli

mer vektlagt.

Høgskolen i Bergen: Folkehelse (befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning) og

folkehelsearbeid (samfunnets totale innsats for å fremme helse, redusere risiko for sykdom og skade,

og beskytte mot ytre helsetrusler) er gjennomgående i studiet ved HSU/HiB, og helsesøsters rolle i

dette arbeidet blir vektlagt.

I starten av studiet er det ressursforelesninger om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, lover,

rammer og føringer for arbeidet, og studentene arbeider med begreper og strategier innen

folkehelsearbeid.

Dette følges opp med kartleggingsoppgave før praksisstudiet, der studentene skal gjøre seg kjent

med det kommunale apparatet, faktorer som virker inn på barn og unges helse, organisering og

administrering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ellers har studentene for eksempel hatt

oppgaver om helsesøsters rolle i tverrprofesjonelt samarbeid, helsesøster som

premissleverandør/samarbeidspartner i skolen.

Ledelse. Det stilles vanligvis krav om lederutdanning til ledere av helsestasjons- og

skolehelsetjenesten, og ledelse som fag (ledelsesteorier, organisasjonsutvikling, coaching,

konflikthåndtering etc.) er ikke vektlagt i helsesøsterutdanningen. Men ledende helsesøstre og

helsesøstre foreleser om administrering av arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder

planarbeid og kvalitetssikringsarbeid.

Gjennom et samarbeidsprosjekt har studentene fått presentert hvordan det kan arbeides med

kvalitetsutvikling. I andre del av praksisstudiet skal de sette seg inn i kvalitetssikringsarbeidet og de

administrative rutinene.

Administrativ og politisk påvirkning og premissleverandørrollen inngår i praksisstudiene (i den grad

dette ivaretas i praksisfeltet). Det gis vanligvis avsluttende forelesninger v/ fylkesmannen der

helsesøsterrollen sees i lys av nye føringer og rammebetingelser.

Studentene har pensumlitteratur om implementering av folkehelsearbeid, som omfatter

planleggingsmodeller og evalueringsmetoder (Naidoo & Wills 2009), og i tillegg gis det (i år)

forelesninger om dette. Som følge av samarbeidsprosjekter med praksisfeltet har prosjektarbeid

(teori, metode, erfaringer) kommet sterkere inn som tema.

17

Rollen som premissleverandør – en prøver gjennom studiet å dyktiggjøre studentene i skriftlige

presentasjoner. Det legges vekt på muntlig presentasjoner, både i skolesammenheng og i

praksisstudiet. I år vil også mediehåndtering være tema.

Høgskolen i Sør- Trøndelag Utdrag fra Fagplanen, sist revidert 1. 7. 2010

Hovedemner

Studiepoeng- fordeling

Hovedemne 1 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

10

Hovedemne 2 Individ, samfunn og helse

7

Hovedemne 3 Rammebetingelser

5

Hovedemne 4 Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner

12

Hovedemne 5 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse

26

Sum studiepoeng 60

Det kommer ikke tydelig frem i fagplanen hvordan de tema som det ønskes svar på, er vektet.

Opplysningene bygger derfor på en gjennomgang av timeplanen og arbeidskravene for kull 31

(2010/11).

Ledelse administrativ (hovedemne 3+5)

Forelesning; Helesøsters ansvar og funksjonsområder i kommunehelsetjenesten 3 timer

Forelesning; Ledelse av eget fag, hvordan bruke medier og politikere 3 timer

Faglig ledelse (hovedemne 3+5)

Fordypningsoppgave – Prosjektplan- utvikling av eget fag (15 studiepoeng)

Helsesøsters funksjon og arbeidsoppgaver – arbeidskrav skriftlig innlevering 1500 ord

Hvordan forstå faglig ansvar for helsesøstertjenesten? 2 timer

Jurist – rammer for tjenesteområdet 3 timer

2 og 4 års helsekontroller i barnehage og førskolelærer skal gjennomføre språk 4 og sats

– gjennomgang av lover og faglig forsvarlig helsekontroll -diskusjon

1 time

Gjennomgang av helsetilsynets funn etter tilsyn i fire kommuner i Sør-Trøndelag 2 timer

Politisk påvirkning (hovedemne 3)

Ferdighetstrening - Simulering – to og to studenter skal forberede og legge frem en sak for helse og

sosial eller oppvekst komiteen i kommunestyret. En gruppe medstudenter får tildelt roller som

representanter og får tildelt en lapp om partitilhørighet og syn på saken. Resten av klassen er

observatører. Dette går over 3 dager.

Forelesninger om ledelse, epidemiologi, rammer, faglig forsvarlighet og folkehelse berører også dette

tema.

Premissleverandørrollen (hovedemne 2+3+5)

Forelesning: Helsesøster på den tverrfaglig arena 3 timer

Tverrfaglig samarbeidsprosjekt med førskolelærerutdanningen, gruppediskusjoner om

hverandres utdanning, fag og case

1 dag

Tverrfaglig samarbeidsprosjekt med jordmorutdanningen, med gruppediskusjoner,

rollespill/simulering (fremlegg) og refleksjonsnotat (arbeidskrav)

3 dager

18

Tverrfaglig seminar om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap - forelesninger og gruppediskusjoner

Sentrale begreper og strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid – arbeidskrav med gruppe

fremlegg.

Folkehelse (hovedemne 2+3+4+5)

Epidemiologi 6 timer

Folkehelserådgiver hos fylkesmannen om helsefremmende og forebyggende arbeid 3 timer

Folkehelserådgiver hos fylkeskommunen om folkehelsearbeid 3 timer

Fordypningsoppgaven: overordnet tema er folkehelse

Telemark Ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle og folkehelse er tema som er

listet opp under emnene "Individ samfunn og helse", "Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse",

"Helsesøstertjeneste og fagutvikling" og delemne "Rammebetingelser" i fagplanen. De er ikke isolert

med studiepoeng, men er temadeler av studiepoengbelagte emner. De 4 emnene er på 15

studiepoeng.

19

6.Oppsummering Det viser seg å være svært få helsesøsterrelevante etterutdanningstilbud som har en varighet på 3

dager eller mer, utenom master- og videreutdanninger. Utdanningsutvalget mente at kurs burde være

av en viss varighet for å ha verdi som etterutdanning, og besluttet å kun inkludere kurs på minimum 3

dager. Imidlertid ble det innhentet informasjon om en- og todagerskurs fra bl.a. Folkehelseinstituttet

og RBUP Øst- Sør som har et svært aktuelt innhold som utfylling, fornyelse og ajourføring av

helsesøsterutdanning. Følgelig er materialet på dette området ufullstendig sett på landsbasis.

Videre gir rapporten et inntrykk av forskjeller mellom landsdelene når det gjelder tilbud om

videreutdanninger, noe som ikke er reelt, men skyldes ulik tolkning av oppdraget.

Det er heller ikke mange etterutdanningstilbud som kun er rettet mot helsesøster. Det finnes derimot

mange aktuelle tverrfaglige kurs, videreutdanninger og masterstudier som spenner over et vidt

emnefelt. Noen få nevner helsesøster eksplisitt som målgruppe.

Kartleggingen av helsesøsterutdanningene, viser at det er stor søknad – 2516 søkere til 330

studieplasser (pr. 2011). Dersom utdanningskapasiteten ikke endres, viser SSBs fremskriving at det

vil være opp mot 20 % underdekning av helsesøsterårsverk frem mot 2025. Dette utgjør over 500

årsverk, og tar utgangspunkt i at Norge har full dekning i dag - noe vi ikke har.

Det varierer fra institusjon til institusjon hvor arbeidet med mastergradsutdanning for helsesøstre står.

To skoler starter masterstudium høsten 2011 og én sender søknad om godkjenning i mars 2011. Av

de øvrige er noen i planleggingsfase, mens andre har satt arbeidet på vent. Det legges opp til ulike

modeller ved skolene som allerede har fått godkjent sitt studium.

Opplysningene om hvordan tema i mandatets pkt.4 blir vektlagt i utdanningene har variert

detaljeringsgrad. Det er på den bakgrunn vanskelig å vurdere evt. likheter og forskjeller mellom

skolene på dette punktet. Det framkommer imidlertid at emnene er aktuelle ved alle

helsesøsterutdanningene.