undervisningsopplegg trafikalt grunnkursespenedv.weebly.com/uploads/2/4/9/4/24948124/... · web...

Espen Edvardsen

Bodø Kommune

30.01.2014

2014

Undervisningsopplegg Trafikalt Grunnkurs

Undervisningsopplegg Trafikk Espen Edvardsen UIN 2014

InnholdsfortegnelseInnledning:..................................................................................................................................2Økt 1............................................................................................................................................5

Hovedmomenter:.....................................................................................................................5Økt 2............................................................................................................................................8

Hovedmomenter......................................................................................................................8Økt 3..........................................................................................................................................16

Hovedmomenter:...................................................................................................................16Økt 4: Førstehjelp.....................................................................................................................19Økt 5: Mørkekjøring.................................................................................................................20Litteraturliste.............................................................................................................................23Vedlegg:....................................................................................................................................24

Vedlegg: B1......................................................................................................................24Vedlegg B2.......................................................................................................................25Vedlegg B3.......................................................................................................................26

1


Innledning:Oppgaven er innlevering i faget Læring med Digitale medier ved Universitetet i Nordland.

Oppgavetekst:

Finn noe godt, passende, viktig i Kunnskapsløftets generelle del. Bruk dette sammen med

Læringsplakaten til å begrunne læring ut over fagene i skolen.

I Kunnskapsløftet valgte jeg:

Allsidig utvikling av alle

Mennesket gror og veks ved å handle og verke. Opplæringa må derfor gi rom for at alle

elevar kan lære ved å sjå praktiske konsekvansar av val. Konkrete oppgåver både tener som

førebuing til pliktene i dagleglivet og gir røynsler for refleksjon. Praktisk arbeid og øving må

derfor ha ein vektig og integrert plass i opplæringa. Skolen skal gi brei førebuing for livet -

for samvirke og samhald i familie og fritid, i arbeidsliv og samfunnsliv. Dei unge må

gradvis få auka ansvar for opplegg og gjennomføring av eiga læring - og dei må ta ansvar

for eiga åtferd og eigen veremåte. Skolen må derfor i heile si verksemd ha blikket vendt både

mot neste trinn og å ruste elevane for meir og meir å ta del i vaksenverda, og mot dei

føresetnadene den einskilde eleven kjem med.

Og på Læringsplakaten ønsker jeg å fokusere på:

leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere

medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid

Opplegget er laget med bakgrunn i at jeg jobber som lærer ved en alternativ skole, hvor de

fleste av elevene har mislyktes i sitt tidligere “skoleliv”. Skolehverdagen er trolig som oftest

ikke lik de ordinære skolene. Alle elevene har store utfordringer på hver sine felt, men noe har

alle guttene til felles; de liker både IKT og moped/motor/bil.

I intervju med NRK beskrev vår rektor våre elever med “ungdom som ikke mestrer livet sitt”.

I så måte er vår oppgave å fokusere på at de skal mestre livet sitt, og være så forberedt som

mulig den dagen de har fullført sin skolegang hos oss. Mange av guttene, som er det vi før

kalte for “pøbler”, har i alle år vist interesse for moped, bil, motor osv. Paradokset er at de

2


som faktisk viser den største motivasjonen ikke er i besittelse av ressurser til å dyrke sin

interesse, i mange tilfeller på grunn av at de rett og slett ikke har råd til det. Dette er noe jeg

ser daglig, og som kanskje burde vært lagt inn i Kunnskapsløftet? Forberedelse til livet –

viktigst av alt! Og for mange av disse er sertifikat et være eller ikke være når det gjelder å

skaffe seg jobb senere i livet, da de færreste skaffer seg utdanning. Mange tidligere elever har

uttrykt dette ved besøk i voksen alder. Hadde de fått valgt fritt “i dag”, hadde de valgt det

privilegiet å ha sertifikat. Av de tidligere guttene som har sertifikat, bruker stort sett alle dette

i sitt arbeid. Ergo; en livsviktig kunnskap for dem!

Min egen bakgrunn i Trygg Trafikk motiverer meg til å gi mine elever mulighet til å skaffe

seg den friheten det gir å ha førerkort, dog er jeg også bevisst på at tilgang til trafikken krever

egen bevissthet hos elevene. Vi sørger for at dette ikke koster elevene noe, og legger det inn i

undervisningen som tilvalgsfag Trafikk. Selve kurset blir komprimert(beskrevet under).

I denne oppgaven skal jeg presentere et undervisningsopplegg som er tenkt brukt på min

skole. Opplegget vil ta for seg trinn 1 av føreropplæringen, altså det trafikale grunnkurset (1.1

– 1.7 jfr. Læreplan for førerkort).

Dette kurset kan brukes på 2 måter; enten som et enkeltstående kurs på 17 timer i løpet av ca.

2 uker, eller som valgfag Trafikk, som går en time pr. uke hele skoleåret. Jeg velger det

førstnevnte alternativet av flere grunner; motivasjonen er lettere å holde oppe ved større

intensitet, man har større oversikt over hvem som er tilstede og får med seg stoffet, og med

“daglige” gjentakelser mener jeg stoffet setter seg godt. I tillegg vil satser jeg på at vi kommer

videre både til mopedopplæring og øvelseskjøring med bil i løpet av skoleåret. I kurset skal

fire timer være undervisning om førstehjelp og tre timer skal brukes til mørkekjøring. De

resterende 10 timene vil da fordeles over tre samlinger. Totalt vil altså dette

undervisningsopplegget bli delt opp i fem økter.

Opplegget vil være tilpasset lokale rammefaktorer, og må derfor justeres hvis

undervisningsopplegget skal anvendes ved andre skoler.

IKT-innholdet i dette undervisningsopplegget vil være blandet. Elevene blir presentert en del

av materiellet elektronisk og via pc og projektor. Elevene selv vil bli satt til å finne og

presentere trafikkfilmer(valgfritt bilde/filmprogram) og bilder fra internett, samt lage egen

3


teoriprøve (Hot Potatoes) for de andre elevene. De skal også lage egen statistikk (Excel) for

sin by ifht. ulykker hvor deres jevnaldrende er involvert. Gjennom dette skal de selv “grave”

fram sin egen bevissthet på egen og andres sikkerhet i trafikken.

4


Økt 1

I første økt vil fokuset ligge på tema 1.1 (Trafikkopplæring) og 1.4 (Øvingskjøring og

kjøreerfaring). Dette handler om at elevene skal få kjennskap til formelle begrunnelser for at

vi har trafikkopplæring, vilkår for å få førerkort og at det finnes læreplaner for

trafikkopplæring. Elevene skal også gjennom denne økten få tilegne seg kunnskap om

øvingskjøring og kjøreerfaring, ved blant annet å kjenne til regler for øvingskjøring og

hvorfor automatisering av handlinger er viktige.1

Tema 1.4.b som omhandler kjøreerfaring og ulykkesrisiko vil bli tatt opp i økten hvor temaet

Mennesket i trafikken er fokuset. I denne økten vil vi få besøk av en trafikkskadet person som

var utsatt for en trafikkulykke i ung alder, og at vi mener det vil være en naturlig kopling

mellom disse. 1.4c som omhandler automatisering av handlinger og handlingsmønstre vil bli

tatt opp i økt 2. I den økten vil fokuset være grunnleggende forståelse for trafikk.

Hovedmomenter:- Begrunnelser for trafikkopplæring

- Vilkår for å få førerkort

- Hovedmål for trafikkopplæring i lette klasser

- Læreplaner.

1 Læreplan for førerkortklasse T, Statens Vegvesen

5


3 timer

Time Tema Metode (begrunnelse)

1 Introduksjon til

kurset

Besøk og

informasjon fra

Trygg Trafikk

Nordland.

Første del av denne økten vil bestå av informasjon om

trafikkopplæringen. Det vil i stor grad handle om at elevene

blir kjent med hva som er målet med det trafikale

grunnkurset.

Elevene kommer med egne forventninger til kurset. Hva er

de interessert i å lære? Hva tror de blir vanskelig/utfordrende

osv?

TTN vil forklare en del rundt trafikkopplæring generelt, med

fokus på veien fra trafikalt grunnkurs til sertifikatet. I tillegg

vil det bli lagt vekt på hva trafikksikkerhet er og hva det vil

si å ferdes i trafikken på en god og sikker måte. Dette føler

vi er naturlig da disse har lang erfaring i arbeidet for å oppnå

best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper i

elevenes nærmiljø, samt at elevene kjenner godt til dem fra

tidligere skolebesøk.

2 Assosiasjonsrunde

rundt begrepet

trafikk.

Her får elevene mulighet til å komme med egne synspunkter

og meninger rundt ulike tema og begreper. Det kan handle

om enkle ord som for eksempel fotgjenger og trafikkregel.

Ut fra deres svar vil vi komme med problemstillinger som

elevene i grupper skal diskutere. Dette kan for eksempel

være: Hva må man ta hensyn til når man kjører moped?

Eller Hva skal til for at man er en god sjåfør? På den måten

kan vi trekke fram elevenes egne erfaringer i trafikken.

Enten som fotgjenger, syklist eller passasjer. Dette bør også

legge grunnlaget for videre felles diskusjon. Da vil vi oppnå

en diskusjonsfelleskap hvor alle elevene er aktive.

En slik runde vil kunne gi oss lærere og elevene mulighet til

å bli bevisst elevenes forkunnskaper og eleven. Samtidig blir

det lettere å tilpasse opplæringen videre etter

6


elevforutsetningene. (Hva som bør vektlegges/avkreftes

osv.)

3 Informasjon om

øvingskjøring

Oppsummering

og avslutning.

De fleste elevene er nok sikkert spente på at de skal begynne

med øvingskjøring. Derfor er det meget viktig at de har den

informasjonen som er nødvendig når det gjelder dette. De

må bli oppmerksom på hvilke krav som er satt til både elev,

bil og ledsager. Her vil også foreldrene få viktig informasjon

og kan komme med ulike spørsmål knyttet til øvingskjøring.

I den siste timen av denne økten vil det bli lagt opp til

oppsummering. Mye av stoffet som har vært diskutert i dag

er nytt for de fleste elevene, og en grundig oppsummering er

viktig for læringsprosessen.

7


Økt 2I den andre økten skal eleven bli kjent med hvilken forståelse for trafikk som ligger til

grunn for en sikker og effektiv trafikkavvikling. Elevene skal bli kjent med betydningen

av fart og hvilke konsekvenser fart har for en sikker og grei trafikkavvikling. Videre skal

de i denne økten bli kjent med vikeplikt og poenget bak reglene til vikeplikt. Det siste

momentet for denne delen er skilt, og oppmerking. Her vil de få innføring i de tre typene

fare, forbudt, og påbudsskilt samt linjemerking for kjørebanen. Se vedlegg for flere

oppgaver, oppsummering og gjennomføringer

Denne økten 1.2a-d vil gjennomføres på 4 stk 45 minutters skoletimer

Utgangspunkt:

Eleven skal ha grunnleggende forståelse for trafikk ved å bli bevisst hvordan regler om :

Plassering, fart, vikeplikt, skilt og vegoppmerking bidrar til en sikrere og mer effektiv

trafikkavvikling. I tillegg vil vi i denne økten ta opp tema 1.4.c «Automatisering av

handlinger og handlingsmønstre».

Hovedmomenter - Kjøretøyets plassering

- Kjøretøyets fart

- Vikeplikt

- Skilt og oppmerking


Introduksjon til

kurset

Økten startes opp ved at elevene får legge frem hvilke

forståelse de nå har for trafikk forutfor kurset.

Videre vil elevene få en kort informasjon om at vi kommer

til å gå i gjennom teorien ved å bruke samtale, bilder, film

samt gjennomføre diskusjoner. I tillegg vil det også

implementeres ulike elevaktiviteter som er direkte rettet mot

teorien. Dette samkjøres ved bruk av vedlegg.

8


1. time

1.2a

Kjøretøyets

plassering

Plasseringens betydning for sikker og effektiv

trafikkavvikling.

For at eleven skal kjenne til de formelle begrunnelsene for at

vi har trafikkopplæring gjennomføres aktiviteter med bl.a.

elevene som aktører. I slike elevaktiviteter er det viktig å få

frem at eleven selv ser at valg og plassering medfører

konsekvenser(gode og dårlige)

Eleven skal bli kjent med hvor det er hensiktsmessig å

plassere seg i kjørebanen, med tanke på seg selv i forhold til

forankjørende, vegkanter og andre hindringer. Det er viktig å

få fram at selve plasseringen i trafikken blir brukt til å

fortelle andre trafikanter hvor du har tenkt deg. Dette gjør

det lettere for andre trafikanter å forstå hvor du har tenkt

deg. Eleven skal bli kjent med at rett plassering i trafikken,

og se at dette medfører effektiv trafikkavvikling.

Eleven skal lære:

Hvor man skal plassere seg i kryss!

Hvordan man plasserer seg i en rundkjøring!

Hvordan man skifter fil i flere felt.!

(Vedleggsamling)

Elevene skal bli kjent med praktiske eksempler på og

reflektere over hvordan sansing og reaksjoner,

kommunikasjon og samhandling påvirker trafikkavvikling

og trafikksikkerhet

Aktivitet 1 – 8 talls loop se vedlegg B1 (Mål for trafikalt

grunnkurs jf. § 8-2 forstå betydningen av kommunikasjon

og samhandling.)

Innledningspørsmål til elevene hvordan kjører vi gjennom en

rundkjøring?

Elevene skal kjenne til reglene for plassering i en

9


rundkjøring. Når de skal til høyre skal de ha en plassering så

langt til høyre som mulig. Når de skal rett frem skal de

plassere seg til høyre. Til slutt når de skal til venstre skal de

plassere seg til venstre.

Arbeid med trafikkbilder. Se vedleggssamling

Elevene skal gjennom å se på bilder av ulike

trafikksituasjoner bli bevisst over sin egen, og andres

plassering i kjørebanen. Eleven deles inn i tre og firer

grupper, og skal diskutere plassering ut i fra ulike bilder.

Felles gjennomgang etter hvert bilde.

Aktivitet 2. Bildeoppgaver i grupper, med situasjonsbilder.

Sikkerhetssoner

Starter opp med å sitte i ring, og prate løst om hvor og

hvordan vi plasserer

Sykler, mopeder og biler i kjørebanen. Neste steg er å

definere klarere hva vi mener med sikkerhetssoner med

tanke på mopeder, og andre kjøretøy. Svært viktig at vi får

frem viktigheten av sikkerhetssoner rundt selv kjøretøyet. Ta

kort for de ulike situasjonene som kan oppstå her.

Elevene skal få en enkel innføring i sikkerhetssoner. Elevene

skal så bli kjent med konsekvensen av hvordan vi plasserer

oss med i kjørebanen.

10


2. Time

1.2b

Kjøretøyets fart Fartens betydning for sikker og effektiv trafikkavvikling.

Innleder kort med å fortelle §3 med begrepene hensynsfullt,

aktpågivende og varsom.

Viktig på få frem for elevene at en handling krever flere

prosesser. Først skal man oppfatte-reagere-handle, og dette

tar tid. En flott øvelse å innlede med her er «hand over hand»

Som går ut på at en elev holder handen sin 20cm over en

mindre gjenstand på et bord Du som lærer holder din hand 5

cm over elevens. Oppgaven går så ut på at eleven skal ta

gjenstanden men ikke før læreren starter å bevege sin hånd.

Eleven klarer ikke dette da han må gjøre flere prosesser i

hodet samtidig, nemlig å (tenke-,reagere-handle) følge med

hånden for deretter å handle. Dette er en morsom

innledningstest som gjør det enkelt å forstå at vi har en

handlingstid.

Elevene skal kjenne til hva vi mener med stoppelengde

At reaksjonslengde + bremselengde = Stoppelengde.

Her kan selvfølgelig ulike årstider innlemmes.

Elevene skal lære og akseptere 3 sekundersregelen!

Vi starter opp økten med å ta utgangspunkt i avstand til

forankjørende. Elevene får se et bilde (vedlegg serieB 3)

Elevene skal bli kjent med at ligger man for nært

forankjørende mister man mye av utsikten fremover.

Elevene får spørsmål forutfor hvert bilde, f. eks er det greit å

ligge så nær det foranliggende kjøretøyet? M.m

Her fortsetter vi med lysbildeserien av vogntogsekvensene.

Det er viktig å få frem for eleven viktigheten av plassering,

og fordelene med mer utsikt fremover.

Elevene skal bli bevisst over avstanden til forankjørende

ikke må være så kort at det er fare for påkjøring. Eleven skal

bli gjort oppmerksom på at ulike situasjoner kan oppstå ved

at bilen foran plutselig sakner farten. Vi må også få frem at

det må være stor nok plass mellom kjøretøyene slik at

11


Skilting av

fartsgrenser.

Sammenheng

forbikjørende kan kjøre inn mellom kjøretøyene. Her kan vi

også legge inn flere årstider, og kjøreunderlag.

Eleven skal bli kjent med begrepet myke trafikanter!

Vi tar for oss situasjoner med grupper av sykelister og

mennesker som er samlet i og rundt kjørebanen og fokuserer

på fart avstand til myke trafikanter.(vedleggserie B3)

Eleven kan diskutere hvilke hensyn man burde tatt hensyn til

i slike situasjoner. Viktig å få frem at mindre barn og dyr

plutselig kan komme springende ut bak parkerte biler. Har da

plassering, avstand og fart noe å si da?

Hensikten med gjennomføringen er at eleven skal forstå at

regler om fart bidrar til en sikrere trafikkavvikling.

Elevene skal bli klar over t sammenhengen mellom

plassering og fartstilpassing. Avslutter med fokus på

begrepene med begrepene hensynsfullt, aktpågivende og

varsom.

Vi fortsetter med å vise de et skilt med høyeste tillatte

hastighet på 50, uten å fortelle dem hva skiltet egentlig betyr.

Spørsmålet som blir gitt elevene blir: Hva betyr dette skiltet?

Vi lar svarene henge litt i luften. Elevene blir forevist

30Km/t og 90 Km/t. Det går også an å bringe inn ulike

årstider for å se om elevene forstår at de må tilpasse farten

etter forholdene. Elevene skal reflektere litt over hva vi

mener med å kjøre for fort? Hva legger de i utrykket. Den

endelige konklusjonen vil da være at man kun kan kjøre i

fartsgrensen når alle forhold ligger til rette for det.

Med plassering og fartstilpassing kan det være greit å

innlede med om: elevene ville gått fort eller sakte hvis de var

på leting etter kompisene sine i menneskemengden utenfor

kinoen like før filmen begynner!

Elevene må bli gjort kjent med at fart påvirker deres evne til

12


3. Time

4.time

mellom

plassering og

fartstilpassing.

1.2c Vikeplikt

Skilt og

å se. Fart påvirker deres evne til å stoppe, og fart er viktig for

kommunikasjon.

Elevene får se en bildeserie hvor vi som gruppe diskuterer

fart, hvor stor fart bør man ha i de ulike situasjonene.

Se vedleggserie B3

Delmålet med timen er at elevene skal bli kjent med hvordan

vikeplikt bidrar til sikrere og mer effektiv trafikkavvikling.

Elevene får se et smartboardbilde med russisk skrift.

Lærer spør deretter elevene hva de tror hva som står her.

Etter litt samsnakk kan man nå antyde for gruppen at man

trenger å forstå symboler for å vite hva de betyr.

Parolen for gruppen er samhandling. På hvilken måte følger

vi regler. Her kan vi sammenligne med regelstyrte

aktiviteter.(idrett-fotball ,skole-klasseregler, famile-

fellesregler osv)

Elevene skal lære at vikeplikten er plikten om å vike for

andre trafikanter §7.1

Elevene skal lære hvordan vikeplikten utøves i trafikken, og

at vikeplikt er ett av flere moment som bidrar til en sikker

trafikkgjennomføring.

Poenget her er at det ikke skal være annerledes i trafikken.

Elevene skal forstå systemet i trafikken.

Hovedmålet er at elevene skal se sammenhengen med

plassering i trafikken, skilting, fart og vikeplikt.

Timen innledes med å fokusere på at det skal være trygt å

ferdes i trafikken. At skilt og oppmerking er med på å gi

informasjon til de som bruker kjøretøyene.

Elevene blir forevist forskjellige fare, forbud og påbudsskilt.

Vi prater litt om hva selve skiltet betyr og hvilken betydning

det har for andre i trafikken. I bunnen skal sikker og effektiv

trafikkavvikling komme til syne.

13


oppmerking

Fareskilt

Elevene skal kjenne til at fareskilt blir brukt for å varsle om

farer som kan være vanskelige å oppfatte i tide, eller som er

vesentlig større enn det en kan vente ut fra trafikkforhold,

vegutforming eller omgivelsene. Elevene skal også vite at

fareskilt er trekantede med rød kant og svarte symboler på

hvit bunn.

Aktivitet: Eleven går sammen to og to spør hverandre ut

annenhver gang om hva de ulike fareskiltene betyr.

Denne aktiviteten gjennomføres på de andre skilttypene som

er nevnt nedenfor. Felles gjennomgang.

Forbudsskilt

Elevene skal kjenne til at med forbudsskilt gjelder et forbud

på en strekning eller et sted, eller at et forbud slutter å gjelde.

Skiltene er runde med rød ring, hvit bakgrunn og svarte

symboler.

Påbudsskilt

Elevene skal kjenne til påbudsskiltene og meningen med

dem. At et påbudsskilt viser at et påbud gjelder på en

strekning eller et sted. Eleven skal vite at påbudsskiltet er

rundt, med blå farge og hvite symboler.

Sperrelinje og varsellinje

Varsellinje

Elevene skal kjenne til at vegoppmerkingen består av linjer,

symboler og tekst med farge form og betydning.

Elevene blir presentert et bilde med varsellinje. Felles

samtale hvorfor det finnes varsellinjer og sperrelinjer i

trafikken.

Elevene skal bli kjent med at gul varsellinje angir at sikten

framover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje

angir fare ved å skifte kjørefelt. Viktig å få frem for elevene

at oppmerkingen skal hjelpe føreren med å ta trygge

14


Oppsummering

og avslutning

avgjørelser.

Sperrelinje: Elevene skal kjenne til at sperrelinjen er en

heltrukken linje som skiller kjørefelt. Det må ikke kjøres på

eller over sperrelinjen. Greit å vise bilder med ulik

vegoppmerking ut fra lokale bilder samt bilder fra mer

kompliserte områder.

Som nevnt tidligere er det viktig å avslutte hver time med en

kort refleksjon over begrepene hensynsfullt, aktpågivende og

varsom framferd i trafikken.

I avslutningen vil vi også legge opp til en diskusjonsrunde

hvor vi diskuterer viktigheten med å automatisere handlinger

og handlingsmønstre. Poenget med dette er at elevene skal

kunne komme fram til at automatisering er meget viktig for

at man skal kunne ha all sin oppmerksomhet på hva som

skjer i kjøreprosessen, og ikke på selve behandlingen av

kjøretøyet. Dette passer også godt under temaet

aktpågivenhet.

15


Økt 3I denne økten vil temaet handle om mennesket i trafikken (1.3). I disse timene skal elevene

tilegne seg grunnleggende kunnskap om mennesket i trafikken.

Hovedmomenter:

Kjøreprosessen

Samhandling

Ansvar, selvinnsikt og vilje til å holde regler

4 timer


1

Introduksjon til

temaet

Undervisningen starter med bilde(r) av ulike trafikanter. Vise

at vi er trafikanter som gående, syklister og fører av

motorkjøretøy. Vise håndtering av ulike kjøretøyer.

Deretter samtale om bildet; hvem er de som ferdes i

trafikken? Få fram alle ulike trafikanter.

Hva kreves av alle som ferdes i trafikken? Få fram at man

må være beredt på uforutsette ting, forårsaket av andre.

Hvilke tilstander er uheldig for å ferdes i trafikken? Få fram

rus, mangel på søvn, sinne, fortvilelse, hastverk osv.

Er det noen grupper som er mer utsatt enn

andre? Har noen elever erfaringer? Vise hvordan

fart og vekt, både sammen og alene, avgjør hvor store

skadene blir ved uhell.

Er det noen grupper som lager mer skade ved

uhell enn andre? Har noen elever erfaringer? Det

som er nært har ofte sterk effekt, uten at man skal

kreve at noen deler ting de plages med. Vise bilde av

uhell med materiell skade, uten personskade.

16


2 Kjøreprosessen Hvordan forstår man hverandre i trafikken? Få

fram at vi har regler for all ferdsel i trafikk.

Hva gjør at vi forstår hverandre? Hvilke tegn gir

vi til andre? Vise bilder av situasjoner hvor

trafikanter kommuniserer med lyd, lys, plassering o.l.

Vise bilder av ulike situasjoner hvor elevene må

avgjøre hva den enkelte trafikant gjør, og hva han

evt. Kunne/burde/skulle gjort.

Hvordan kan man forstå andre trafikanter? Vise bilder av

ulike situasjoner hvor det er rom for flere tolkninger. Også

viktig at de kan lære seg å se hva som er “galskap”

3 Besøk av

trafikkskadd

Vi inviterer en lokal trafikkskadd, som sitter rolig mens lærer

snakker om sine erfaringer i trafikken. Hvilke kjøretøy han

har kjørt, spesielle situasjoner, ulykker osv.

Vise bilde av skadet person – skade i ansikt, som kan se

stygt ut. MEN, det kan vise seg at personen på bildet har

vært heldig?

Den trafikkskadde forteller så sin kontrastfylte historie fra

rullestolen, om når han var på tur til fotballkamp på

motorsykkel. Løs grus i veibanen gjorde at en forbikjøring

ble fatal. Sykkelen gled på forhjulet rett i en fjellvegg. Han

hadde kjæresten som passasjer, og hun døde i ulykken. Selv

ble han lam fra livet og ned. Han rakk aldri fotballkampen…

Den trafikkskadde snakker om HVIS han hadde fått skrudd

tilbake tiden. Hvordan skulle han opptrådt? Han snakker om

skyldfølelsen for passasjeren, og at han flere ganger har hatt

et ønske om å bytte plass med henne, for å slippe tankene i

ettertid…

Den trafikkskadde snakker om HVIS han hadde fått skrudd

tilbake tiden. Hvordan skulle han opptrådt? Han snakker om

skyldfølelsen for passasjeren, og at han flere ganger har hatt

et ønske om å bytte plass med henne, for å slippe tankene i

17


ettertid…

Denne sekvensen har vært gjort mange ganger, med udelt

positivt effekt, og et godt grunnlag for samtale rundt tema

1.3.c Ansvarsforståelse, selvinnsikt og vilje til å overholde

regler.

Et slikt besøk gir forhåpentligvis elevene et skjerpet blikk på

hva det vil si å ferdes i trafikken med motorisert kjøretøy, og

dermed gi dem holdninger til å overholde trafikkreglene.

4 Ansvar,

selvinnsikt og

egne holdninger

Vi tar opp tråden om den trafikkskaddes historie, og jobber

oss gjennom årsaker, vurderinger, risiko og selvinnsikt jfr.

1.3.c i læreplanen.

Hvor mange ulykker skyldes menneskelig svikt? Få

fram at dersom farten tilpasses trafikkforholdene,

ville de fleste ulykker vært unngått.

Hvilke vurderinger gjør vi feil? Få fram at vi

feilbedømmer fart, avstand, andre trafikanter/kjøretøy

m.m.

Hvilke sjanser kan vi ta? Hvilke sjanser tar vi? Hva

er elevenes holdninger/forhold til risiko?

Gi elevene ulike bilder hvor de kan vurdere sin egen

selvinnsikt – gruppeoppgaver.

Se på bildene og forklar hvilke farer/situasjoner som

kan oppstå, og hvilke konsekvenser de kan få. Målet

er at elevene skal selv si noe om hvordan de tenker ut

fra bildene, og hvilke holdninger de har til egne valg.

18


Økt 4: FørstehjelpI denne økten vil førstehjelp (1.5) og tiltak ved trafikkulykke være temaet(1.6). Her skal

elevene beherske grunnleggende ferdigheter i førstehjelp i forbindelse med trafikkulykker.

Økten vil for det meste bestå av dialoger og praktiske øvelser.

Jeg velger å anvende Norsk førstehjelpsråds gjennomføringsplan.2

2 Trafikalt grunnkurs – førstehjelp. Kursbeskrivelse. 2003

19


Økt 5: MørkekjøringHer tenker jeg å arrangere en mørkekjøring en kveldsstund på ca. 3 timer. Dersom vi er 4

voksne (lærere og foreldre), samt 3-4 biler, har vi god dekning for relativt konstant

undervisning gjennom kvelden.

Vi møter på skolen, og tar for oss momenter ved mørkekjøring:

Hvilke utfordringer har vi når det er mørkt? Lys, refleks, mørke, dårlig sikt osv.

Hva er årsaken til ulykker i mørket?

Hvor bevisste er vi på mørkekjøring?

Forberedelser til praktisk økt.

Etter en halv times prat drar vi til egnet sted for å kjøre demonstrasjon.

Praktisk økt:

1. En bil stiller seg på ca 150-200 m avstand MED kjøreretningen vår, slik at vi ser

baklysene.

o Vise hvor dårlig man vises i mørket uten refleks, på tross av at man har lys på

bilen.

Vise konkret ved at fører av parkert bil går mot en samlet gruppe

Vise at man tror man blir bedre sett enn man faktisk blir

Vise hvor viktig det er å ha fjernlys tent lengst mulig før man

slår ned til nærlys

Følge en person som går både fra og til parkert bil, hvor resten

av gruppen står bak. Se hvor kort sikt man egentlig har.

o Vise hvilke reflekser som vises lengst ved at en person går fra oss og helt til vi

ikke ser ham mer

o Vise hvor dårlig man ser evt. tente nødblink når andre lys er tent

Vise at nødblink ikke vises ved tente bremselys (ergo: Ikke hold foten

på bremsen dersom man står stille)

Vise at nødblink knapt vises ved tente lys (baklys)

Vise at nødblink vises helt tydelig når andre lys ikke er tent.

2. En bil stiller seg på ca 150-200 m avstand MOT kjøreretningen vår, slik at vi ser

nærlys/fjernlys.

20


o Vise viktigheten av riktig belysning ifht. om bilen/kjøretøyet er i fart eller

parkert. Kun parklys skal være tent dersom man har parkert/står i ro over tid.

Vise at nødblink ikke vises dersom man har fjernlys tent

Vise at nødblink knapt vises dersom man har nærlys tent

Vise at nødblink vises helt tydelig dersom andre lys ikke er tent.

o Vise viktigheten av at man holder fjernlys tent helt til hele området fram til

møtende kjøretøy er dekket av lys. Dette for å unngå mørke felt som kan

inneholde hindringer/trafikanter.

Vise praktisk at felt som ikke er opplyst kan skjule personer som vil

være i fare ved passering.

Vise at man ikke klarer å observere personer nært den parkerte bilen,

dersom annet enn parklys er tent. Vi kjører forbi og ser hvor sent man

oppdager personer rundt parkert bil i forhold til hva man tror.

o Vise viktigheten av å slå opp til fjernlys såpass tidlig at man får opplyst

området rundt parkert/møtende bil, i god til før man kommer fram til området.

Dette for å ha tid til å reagere FØR det er for sent.

3. En bil stiller seg MED kjøreretningen ca. 200 m fram. Vi viser hvordan en sikker

forbikjøring kan gjennomføres.

o Vise NÅR man slår ned til nærlys

o Vise NÅR man gir tegn – ca 3 sek.

o Vise HVOR man plasserer seg

o Vise NÅR man slår opp til fjernlys – litt før man kommer på høyde med bilen

man skal passere

o Vise NÅR forbikjørt bil BØR slå ned fra fjernlys til nærlys – Når vi ved tegn

viser at vi kjører inn i samme kjørebane foran forbikjørt kjøretøy.

Etter praktisk økt, tar man med elevene i bilene, og kjører en reell mørkekjøring. Vi søker

områder med trafikk, slik at vi kan vise/prate om situasjoner som oppstår, og som vi kjenner

igjen fra praktisk økt.

Gjennom samtalen og reelle situasjoner kan elevene vise hva de har lært ved å kommentere

ting som skjer under kjøringen.

21


Etter kjøring tar vi dem med tilbake til skolen, slik at alle “biler” kan dele sine erfaringer fra

mørkekjøringen – har de opplevd noe spesielt? Var det slik som på øvingsområdet? Var det

noen som hadde “gjort feil”? Hadde andre bilister/trafikanter “gjort feil”

Gjennom samtale og praktisk gjennomføring håper vi å bevisstgjøre elevene på hvilke farer

som truer under mørkekjøring, og hva man som trafikant kan gjøre for å minimere/hindre

disse i å skje.

22


Litteraturliste Statens vegvesen. Læreplan for førerkortklasse T – veiledning, 2004. Vegdirektoratet

Norsk førstehjelpsråd. Trafikalt grunnkurs – førstehjelp. Kursbeskrivelse. 2003

Bilder er hentet fra ulike kurshefter og internett

23


Vedlegg:

Vedlegg: B18-tallsloop

Elevene gjennomfører aktiviteter som går på kommunikasjon og samhandling igjen skal

avspeile en sikker og effektiv trafikkavvikling.

Elevene starter opp med å gå i et åttetallsmønster i et meget rolig tempo. Elevene må vise

hensyn, slik at ingen kolliderer men samtid ha jevn fart. Aktiviteten kan vanskeligjøres ved at

både fart økes, og at skilt blir plassert utenfor åttetallet som elevene skal huske.

Denne øvelsen kan gjennomføres i klasserom, men vil fungere best i gymsal.

24


Vedlegg B2

Plassering

Sving høyre

Sving venstre

Rundkjøring

Flere felt i kjøreretningen

25


Vedlegg B3Venstresving

Høyresving

Sving i rundkjøring

\

Plassering i rundkjøring?

Hvor skal vi plassere oss når vi skal til…?

26


Når og hvordan skifter vi fil?

Hvilken bil er riktig plassert?

Hvor langt bør vi ligge bak dette kjøretøyet?

27

undervisningsopplegg trafikalt grunnkursespenedv.weebly.com/uploads/2/4/9/4/24948124/... · web...

Documents