Universitetet i Oslo Notat

Forskningsadministrativ avdeling Telefon: 22 85 63 56

Postadr.: Postboks 1072, Blindern, 0316 OSLO Telefaks: 22 85 69 99

Kontoradr.: Lucy Smiths hus, 4. et. Nettadr.: www.uio.no

Problemveien 7, 0313 OSLO E-post: postmottak@admin.uio.no

Org.nr.: 971 035 854

UiOs prioriterte land 2012 – Det globale sør Skrevet av: Jeanette da Silva, Studieavdelingen og Marit Egner, Forskningsadministrativ avdeling, 2013

UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 ”Globalt ansvar – globalt nærvær”

kunngjør UiOs prioriterte land: USA, Brasil, Russland, India, Japan, Kina og det globale sør. Dette

notatet behandler eksisterende samarbeid, finansieringsordninger, utfordringer og muligheter for

samarbeid med det globale sør.

Det globale sør – geografisk avgrensning

UiOs strategi sier at UiO skal samarbeide med institusjoner i «utviklingsland». I Handlingsplan for

internasjonalisering brukes «det globale sør», og om samarbeidet brukes ofte «nord-sør-

samarbeid». Disse begrepene brukes her om land hvor UiO særlig samarbeider med tanke på

kompetanse- og kapasitetsbygging hos partneren. Som en ytre definisjonsgrense brukes listen over

land som inngår i OECD-DAC-listens tre laveste kategorier (Least Developed Countries/Other Low

Income Countries/Lower Middle Income Countries) og samtidig inngår i kategorien for

utviklingsland i kvoteordningen. Selv om BRIC-landene i noen sammenhenger innbefattes i Det

globale Sør (f.eks. kvoteordningen) vil disse ikke bli inkludert i dette dokumentet, da det foreligger

egne land-notater for hvert av disse landene. Fokus her er land som kvalifiserer for offisiell

utviklingsbistand, og da spesielt på den laveste kategorien.

Viktige nasjonale rammevilkår

Nord-sør-samarbeidet er relativt kostnadskrevende og derfor avhengig av ekstern finansiering.

Finansiering av nord-sør-samarbeid kommer i stor grad fra Utenriksdepartementets bevilgning til

utviklingssamarbeid, og i mindre grad fra Kunnskapsdepartementet. UD er dermed i stor grad med

på å sette rammevilkårene for nord-sør samarbeidet.

Relevante stortingsmeldinger:

• St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning (KD)

• St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning, (KD)

• St.meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital, (UD)

• St.meld. nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk, (UD)

• Meld. St. 11(2011–2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken (UD)

• Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter (KD)

1. Oversikt over eksisterende samarbeid

Da det meste av nord-sør samarbeidet er avhengig av ekstern finansiering er også mye av

aktiviteten/samarbeidet knyttet opp mot eksisterende programmer. Antall prosjektsøknader og

engasjement ved de ulike programutlysningene viser at det er stor interesse og ønske om nord-sør

samarbeid ved UiO. Nedenfor følger en oversikt over de største programmene som i høy grad setter

rammene for det eksisterende nord-sør samarbeid ved UiO.

2

NUFU:

Nasjonalt program for utvikling, forsking og utdanning (NUFU) var et program for akademisk

samarbeid mellom institusjoner i utviklingsland og Norge med fokus på forskning, utdanning,

kapasitetsbygging og institusjonsutvikling 1991-2012. UiO deltok i 11 hovedprosjekter og 15 mindre

prosjekter/aktiviteter i NUFU-programmets siste periode 2007-12. NUFU ble utfaset i 2012.

NUFU Prosjekter 2007-12 Hovedpartner i sør Land

Democracy studies Gadjah Mada University Indonesia

Biodiversity Addis Ababa University Ethiopia

Epidemiology Addis AbabaUniversity Ethiopia

Public Health MUHAS Tanzania

Public Health University of Malawi Malawi

Maternal Health University of Malawi Malawi

Mental Health University of Western Cape South Africa

Water Sciences University of Malawi Malawi

Linguistics EMU Mozambique

Language of Instruction in Eduation University of Dar es Salaam Tanzania

Special NeedsEducation Kyambogo University Uganda

NOMA:

Norad’s Programme for Master Studies (NOMA) støtter utvikling og drift av masterprogrammer i

utviklingsland gjennom partnerskap med høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. UiO er involvert

i 9 NOMA prosjekter i Afrika og Asia. Studentene som er tatt opp gjennom NOMA prosjektene har

primært blitt tatt opp til masterprogram i sør, men et mindre antall studenter har også tatt emner

ved UiO som del av grad ved hjemmeinstitusjon. NOMA utfases i 2014.

NOMA Prosjekter 2007-2014 Hovedpartner i sør Land

Democracy studies Gadjah Mada University Indonesia

Public Health Dhaka University Bangladesh

Genetics Colombo Univeristy Sri Lanka

Medical and Health Informatids Colombo Univeristy Sri Lanka

Health Information Systems University of Malawi Malawi

Health Informatics University of Dar es Salaam Tanzania

Mathematical Modelling University of Dar es Salaam Tanzania

Nutrition and Human Rights Makerere Univeristy Uganda

Higher Education University of Western Cape South Africa

NORHED:

The Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for

Development (NORHED)er Norads nye program for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og

forskning. Programmet avløser NUFU og NOMA programmene. NORHED inkluderer både studier

og forskning, og er inndelt i 6 underprogram (5 tematiske: Health, Education, Natural Resource

Management, Democratic and Economic Governance, og Humanities. Og en geografisk: South

Sudan). I hovedutlysningen våren 2013 fikk UiO tilslag på 7 av 24 søknader pluss at UiO er partner

i to med annen norsk hovedpartner. Det er totalt gitt støtte til 46 prosjekter med en ramme på

maksimalt 18 mill. NOK per prosjekt. Prosjektperioden er 5 år og det er usikkert om det blir nye

utlysninger før i 2018.

3

NORHED 2013-18 fakultet Hovedpartner i sør Land

Linguistic Capacity Building – Tools for the

inclusive development of Ethiopia (Humanities)

HF Addis Ababa

University

Ethiopia

Masters and PhD programme for capacity building

in law faculties: Engendering human rights and law

in Southern and Eastern Africa (Democratic and

Economic Governance)

JF University of

Zimbabwe

Zimbabwe

Strengthening Capacity for Democratic and

Economic Governance in Malawi (Democratic and

Economic Governance)

SUM University of Malwi Malawi

Strategic and collaborative capacity development in

Ethiopia and Africa (SACCADE) (Health)

MF Jimma University Ethiopia

Health and sustainable development in Myanmar-

competence building in public health and medical

research and education (Health)

MF University of Public

Health, Yangon

Myanmar

Development of a novel nursing and midwifery

graduate and postgraduate training programme in

Malawi, Zambia and Zimbabwe (Health)

UiT +

UiO/M

F

University of Malawi Malawi

ENABLE: Higher Education and Multimedia in

Special Needs Education and Rehabilitation

(Education)

UV Kyambogo University Uganda

TRANSLED (Transformation, Language, Education

and Development) (Education)

UV State University of

Zanzibar

Tanzania

Hawassa University – PhD-programme in

Mathematical and Statistical Sciences (Education)

NTNU

+UiO/

MF

Hawassa University Ethiopia

Institusjonssamarbeid med University of Dar es Salaam:

UiO har i perioden 2009-12 hatt et institusjonssamarbeid med University of Dar es Salaam

(UDSM) finansiert av ambassaden gjennom programmet PITRO III. Dette har omfattet forskere

fra en rekke fagmiljøer samt sentraladministrasjonen. Støtten har gått til mindre, felles

forskningsprosjekter samt samarbeidstiltak på institusjonsnivå. Programmet har ført til at en rekke

forskere har funnet sammen, og det var f.eks. seks NORHED-såkornsøknader hvor begge

institusjonene deltok. UDSM er med på to felles NORHED-prosjekter som er innvilget. I mai 2013

sendte UDSM en søknad til den norske ambassaden i Tanzania om en fortsettelse av støtten i et

nytt samarbeidsprogram med UiO kalt ERECIA. Programmet vil evt. omfatte felles

forskningsprosjekter, master og Ph.D. utdanning, studentutveksling bibliotek og institusjonstiltak.

UDSM har hovedansvar for søknaden og evt. programmet. Svar forventes høsten 2013.

Kvoteordningen:

Kvoteordningen er et stipendprogram for studenter fra utviklingsland og land i Vest-Balkan, Øst-

Europa og Sentral-Asia til studier ved læresteder i Norge, finansiert av KD. Av UiOs 6 prioriterte

land inngår 4 i kvoteordningen; Brasil, Russland, India og Kina, i tillegg til det globale sør. UiO har

for studieåret 2012-2013 totalt 189 kvoteplasser, hvorav 37 plasser er øremerket studenter fra øst

og 152 til studenter fra sør. Den nasjonale rammen er 1100 plasser. Kvoteordningen har eksistert

siden 1994 og UiO har i perioden 1994-2012 mottatt 1.052 studenter fra sør og øst. Studentene tar

master- eller phd-programmer ved UiO. I tillegg er det noen få plasser på fagstudiet i norsk for

skandinavister. De siste to årene har UiO tatt opp et lite antall kvotestudenter fra Mosambik og

Sør-Afrika på sandwich-program. Det stilles krav til at kvotestudenene skal være tilknyttet

4

samarbeidsinstitusjon og studentene er generelt knyttet til konkrete

samarbeidsprosjekter/programmer. Kvoteordningen skal evalueres i 2013.

Sommerskolen:

Den internasjonale sommerskolen ved UiO tiltrekker seg internasjonale studenter fra hele verden.

Sommerskolen har hatt stipendplasser finansiert av Norad, noe som har gjort sommerskolen

attraktivt og tilgjengelig for studenter fra utviklingsland. Denne stipendordningen skal nå avsluttes

i 2013, og det er usikkert om UiO kan fortsette å ha stor deltakelse fra sør.

Forskningssamarbeid

Innenfor nord-sør-samarbeidet har det i over 30 år vært bredt samarbeid og erfaringsutveksling på

tvers av fakultetene gjennom UiOs nord-sør-utvalg og gjennom at sentraladministrasjonen har hatt

ansatte med nord-sør-samarbeid som hovedoppgave. Basert på UiOs brede erfaring med nord-sør-

samarbeid, er det satt opp retningslinjer for nord-sør-samarbeid som ble vedtatt av rektor 7. januar

2013. Disse sier blant annet at geografiske prioriteringer innenfor nord-sør-samarbeidet primært

skal gjøres på fakultetsnivå og med utgangspunkt i faglige prioriteringer og tilgang til eksterne og

interne ressurser. En gjennomgang av informasjon på nettsidene, i årsplanene m.m. viser at graden

av satsing på nord-sør-samarbeid henger sammen med om fagområdene omhandler temaer som

særlig angår det globale sør og krever datainnsamling i sør, og samtidig henger det sammen med

evnen og viljen til å skaffe eksterne midler til dette samarbeidet.

Nord-sør-samarbeid ved fakultetene

Det humanistiske fakultet

Fakultetet satser på å øke sitt internasjonale samarbeid bl.a. gjennom flere langsiktige samarbeid

utenfor Europa. Dette har ikke fokus på utviklingsland. Mange fagmiljøer ved HF forsker på land

og temaer som er relevante i ulike deler av Asia, men de inngår ikke så ofte i eksternt finansierte

prosjekter sammen med partnere i de aktuelle landene. Institutt for lingvistikk og nordistikk har et

fokus på kontrastiv språkvitenskap og samarbeider med Etiopia, Mosambik og Zimbabwe innen

korpuslingvistikk, språkteknologi etc. Instituttet har fått et nytt senter for fremragende forskning

som antakelig kan bidra til å styrke dette samarbeidet. De har også fått et NORHED-prosjekt 2013-

18. Senter for Ibsenstudier har samarbeid med Bangladesh og Ghana innen kritisk teater som har

vært finansiert av NFR. Medier og kommunikasjon har hatt langvarig samarbeid i Afrika, men har

ingen større pågående prosjekter.

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet ønsker å øke internasjonalt samarbeid og ekstern finansiering av forskning.

Det er ikke spesielt fokus på nord-sør-samarbeid i strategi og årsplanen. Globalisering av retten og

rett og miljø er faglige prioriteringer hvor samarbeid med det globale sør er relevant. Nord-sør-

samarbeid finnes spesielt ved Institutt for offentlig rett og ved Senter for menneskerettigheter.

Fakultetet er involvert i flere prosjekter med partnere i Afrika og Asia (f.eks. Zimbabwe, Tanzania,

Malawi, Indonesia og Vietnam) innen menneskerettigheter, konflikt, miljø og ressurser osv.

finansiert av NFR, ambasadene og Norad. Ansatte inngår i flere tverrfaglige forskergrupper og

nettverk med partnere i sør. Institutt for offentlig rett har fått ett NORHED-prosjekt. Fakultetet

har nettopp fått et Senter for fremragende forskning PluriCourts – The Legitimate Roles of the

Judiciary in the Global Order som antakelig også vil inkludere samarbeid med partnere i sør.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

5

Flere av MNs faglige hoved prioriteringer er relevante for nord-sør-samarbeid. Flere av MNs sentre

for fremragende forskning er involvert i nord-sør-samarbeid; Centre for Mathematics for

Application (CMA) og Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES). Et viktig

utviklingsmiljø ved MN som driver utstrakt nord-sør-samarbeid inkl. NOMA er IFIs gruppe for

globale strukturer. Her knyttes helseinformasjonssystemer, mobiltelefoni og fornybar enegi

sammen. UiOs energi-satsing bør være et område hvor det kan utvikles nord-sør-samarbeid, men

dette er i en tidlig fase. Geofag har hatt et NUFU-prosjekt innen vannforskning og div. samarbeid

innen geologi. Farmasi har et langvarig samarbeid med Mali, hvor de bl.a. har et EU-prosjekt

MUHTI. MN sendte 6 NORHED-søknader, men fikk ingen prosjekter innvilget.

Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultetet sier eksplisitt i årsplanen at de ønsker å satse på nord-sør-

samarbeid. I årsplanen for 2013-15 står det: «…fakultetet sentralt skal kunne initiere

samarbeid med utvalgte universitetsmiljøer i lavinntektsland for å bidra til å redusere

kunnskapskløften mellom rike og fattige land...». Utvikling av samarbeid påfakultetsnivå med

Jimma University i Etiopia er spesielt nevnt i årsplanen, og fakultetet har fått et NORHED-

prosjekt sammen med Jimma. Det legges vekt på at fakultetet har et særlig ansvar for

kunnskapsutvikling innen global helse.

Fakultetet hadde 5 NUFU-prosjekter og 3 NOMA-prosjekter i siste periode. De fikk innvilget 2

NORHED-prosjekter, samt er med på 2 der det er en annen norsk hovedpartner. Institutt for

helse og samfunn satser spesielt på nord-sør-samarbeid med fokus på internasjonal helse,

mor-barn-helse, smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer samt epidemiologi. Instituttet

knytter aktivt studenter på mastergraden i International Community Health til pågående

forskningsprosjekter. Geografisk fokus er på Øst-Afrika og Asia. Institutt for klinisk medisin

har nord-sør-samarbeid innen mor-barn-helse og innen mental helse. Institutt for medisinske

basalfag har samarbeid innen ernæring og biostatistikk. I tillegg til en rekke forsknings- og

utdanningsprosjekter er fakultetet også sterkt involvert i the Commission on Global

Governance for Health som ledes av rektor. Kommisjonen samler vitenskapsfolk fra ulike

sektorer og regioner for å diskutere hvordan styring innen en rekke sektorer påvirker global

helse. Resultatene skal publiseres i the Lancet og legges frem for FN.

Det odontologiske fakultet

Fakultetet satser på økt internasjonalisering, bl.a. gjennom studentmobilitet. Det er ikke spesielt

fokus på nord-sør-samarbeid, men fakultetet har i en årrekke hatt samarbeid i Sør-Afrika.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Fakultetet vil satse på internasjonalisering, men uten spesielt fokus på nord-sør-samarbeid. De

ønsker å få til mer tverrfaglig samarbeid, bl.a. om de store globale utfordringene som f.eks. energi.

Institutt for statsvitenskap har hatt et langvarig samarbeid med Indonesia om demokratiutvikling.

Det har omfattet både et NUFU- og et NOMA-prosjekt. Fra 2012 er det inngått en avtale med den

norske ambassaden i Indonesia om femårig støtte til videreføring av samarbeidet i et bredere

fakultetssamarbeid. Psykologi har hatt samarbeid med Sør-Afrika og Økonomisk institutt har i

mange år samarbeidet i det sørlige Afrika, men disse har blitt faset ut, delvis på grunn av mangel på

ressurser. Fakultetet har studenter fra Afrika og Asia på engelskspråklige studietilbud, men disse er

6

i mindre grad enn enkelte andre fakulteter, knyttet til konkrete forskningsprosjekter i samarbeid

med institusjoner i sør.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Fakultetet har tre engelskspråklige mastegrader som alle tar opp studenter fra sør. Fakultetet har

hatt 2 NUFU-prosjekter og 1 NOMA-prosjekt i siste periode, og har et samarbeid med Sør-Afrika

m.m.om forskning på afrikanske universiteter finansiert av Carnegie Foundation, Norad etc. Nord-

sør-samarbeidet er særlig innen temaene høyere utdanning, spesialpedagogikk og

undervisningsspråk. UV har fått to NORHED-prosjekter med Uganda og Tanzania.

Det teologiske fakultet

Fakultetet har begrenset mengde internasjonalt samarbeid, men prøver å se de ulike

internasjonaliseringsaktivitetene i sammenheng f.eks. USA og Sør-Afrika i sammenheng. Når det

gjelder nord-sør-samarbeid har de samarbeid med Sør-Afrika og har utvidet med samarbeid med

Maseno University i Kenya. Kvoteordningen brukes i samarbeidet.

Museene

Naturhistorisk museum har lang erfaring med nord-sør-samarbeid i Øst-Afrika og det sørlige

Afrika bl.a. med et NUFU-prosjekt i siste periode. De sier eksplisitt i årsplanen at de skal søke

midler innen programmer for nord-sør-samarbeid der det passer med museets faglige

interesser.NHM sendte to NORHED-søknader, men fikk ikke tilslag.

KHM har lite fokus på nord-sør-samarbeid.

Sentrene

Det globale sør er viktig for Senter for utvikling og miljø (SUM) både som partner og fordi senteret

har fokus er på utviklingsspørsmål og fattigdom. Som forskningssenter er SUM spesielt avhengig

av ekstern finansiering, slik at de i mindre grad enn andre enheter kan gå inn i prosjekter med stor

egenandel. Dette kan være til hinder for f.eks.å delta i prosjekter finansiert av Norad. Samarbeid

som nevnes eksplisitt i årsplanen er med Brasil og Latin-Amerika, India og Kina. SUM har fått ett

NORHED-prosjekt med Malawi.

SUM koordinerer det tverrfakultære området LEVE (Levekår i utviklingsland) og deltar aktivt i

MILEN/UiO:Energi. SUM er også vertskap for en rekke nettverk om utviklingsrelaterte temaer:

The Human Rights and Extreme Poverty Network, Academic Network on Legal Empowerment of

the Poor, The Network for Asian Studies, The Norwegian Latin America Research network.

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) har hatt lite nord-sør-samarbeid. Med den relativt nye

mastergraden på engelsk vil det bli letter å knytte kontakter gjennom innkommende studenter.

Senteret har vært litt involvert i PITRO-samarbeidet med UDSM.

Doktorgradsstudenter

En viktig del av nord-sørsamarbeidet er utdanning av kandidater på doktorgradsnivå. Dette gjøres

ved at kandidatene tar graden ved UiO eller ved partnerinstitusjonen i sør med veiledning og

tilgang til ressurser ved UiO. Figur 1 viser at det i perioden 2006-12 ble tatt opp 219

doktorgradskandidater fra sør. En svakhet i materialet er at vi ikke kan skille mellom personer

allerede bosatt i Norge og personer som kommer til Norge for å studere ved UiO. Tallene for

Pakistan og Vietnam omfatter en del kandidater som har tidligere utdanning fra Norge og antakelig

har vært bosatt her fra før. En stor andel av kandidatene fra sør har finansiering fra

7

kvoteordningen, NUFU og andre Noradprogrammer, men det er også en del på

universitetsstipender og NFR-stipender.

Går en inn og ser på tematikk i kandidatenes avhandlinger er det godt samsvar med pågående

forskning ved de ulike enhetene. For afrikanske land virker det som det er stor sammenheng

mellom hvor det kommer doktorgradskandidater fra og hvor det er eksternt finansiert

forskningssamarbeid innenfor NUFU og andre programmer. For Asia er sammenhengen mindre

klar. Fra Latin-Amerika er det nesten ingen kandidater fra utviklingsland.

Figur 1 Antall doktorgradskandidater (med statsborgerskap) fra sør tatt opp ved UiO i perioden høst 2006 til vår 2012 etter region. De 12 landene med flest kandidater er spesifisert. Det ble tatt opp totalt 219 kandidater hvorav 125 fra Afrika, 92 fra Asia og 2 fra Latin Amerika.

Når det gjelder fordeling av kandidatene fra sør mellom fakultetene, viser Figur 2 at det er stor

overvekt på mat-nat (102) og medisin (74). Mens MN har tatt opp over 100 kandidater i perioden,

har hum-sam-fakultetene kun tatt opp et fåtall. Ser en på kjønnsbalansen, er det stor overvekt av

menn.

Figur 2: Antall PhD-kandidater fra sør tatt opp ved UiO i perioden 2006-12 fordelt på fakultet og kjønn. Det er totalt 219 kandidater.

0 5

10 15 20 25 30 35 40 45

An

dre

Etio

pia

Mal

awi

Sud

an

Tan

zan

ia

Zim

bab

we

Uga

nd

a

An

dre

Ban

glad

esh

Pak

ista

n

Sri L

anka

Vie

tnam

Nep

al

Pal

esti

nsk

e O

mrå

det

, det

An

dre

Afrika Asia Latin Amerika

Opptak av ph.d.-kandidater fra sør 2006-12

0

20

40

60

80

100

120

PHD-HF PHD-JF PHD-MF PHD-MN PHD-OD PHD-SV PHD-TF PHD-UV

M

K

8

Figur 3 gir en oversikt over kandidater tilknyttet NUFU-programmet i perioden 2007-11. Den viser

at det er nokså jevn fordeling mellom kandidater som tar graden i hjemlandet og i Norge. I

programmet er det en målsetning at kandidatene, om mulig, skal ta graden hjemme.

Figur 3: Antall Ph.D.-kandidater tilknyttet NUFU-prosjektene (perioden 2007-12) etter hvor de har tatt graden (totalt 68)

Sampublisering

Figur 4 er hentet fra «Statusrapport for Internasjonalisering av forskningen ved UiO» fra 2009.

Den viser at sampublisering frem til 2006 lå lavt for Afrika og var stigende for Asia (inkl. India og

Kina). Det er ikke hentet inn nye tall for denne rapporten.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

An

tall

arti

kle

r m

ed

me

dfo

rfat

ter

VEST-EUROPA

ØST-EUROPA

AMERIKA

ASIA

AFRIKA

OSEANIA

Figur 4: Utviklingen av internasjonalt medforfatterskap ved UiO 1991-2006, fordelt på verdensdeler

0

5

10

15

20

25

30

Master PhD

Sum of UiO

Sum of Inst. outside Norway

9

Studiesamarbeid

På studiesiden eksisterer det relativt få formaliserte samarbeidsavtaler med land i sør. Tabellen

nedenfor viser en oversikt over hvilke land, institusjoner og fagområder UiO har formaliserte

utvekslingsavtaler med på studiesiden per desember 2012. BRIC-landene og land som ikke

inkluderes i OECD-DAC-listens tre laveste kategorier er, som nevnt tidligere, utelatt. Vi har imidlertid

tatt med Sør-Afrika fordi landet har en spesiell rolle i forhold til andre partnere i Afrika.

Verdensdel Land Institusjon Fagområde Afrika Egypt American University in Cairo HF, SV

Ghana University of Ghana UiO, samfunnsgeografi

Kamerun University of Buea samfunnsgeografi

Sør-Afrika

Stellenbosch University

University of Cape Town

University of KwaZulu-Natal

University of Witwatersrand

University of Western Cape

UiO, MF, ernæring

UiO, entreprenørskap

TF, psykologi

HF

OD, psykologi

Sør-Amerika Bolivia Universidad Mayor de San Andrés sosialantropologi

Figur 5: Formaliserte utvekslingsavtaler på studiesiden med partnere i sør.

Studentmobilitet mellom UiO og sør de siste 5 årene (2008-2012)

Antall inn- og utreisende studenter mellom UiO og institusjoner i sør er lav og varierende fra land

til land. Figur 6 nedenfor viser en oversikt over hvilke land i sør UiO har mottatt flest innreisende

utvekslingsstudenter fra de siste 5 årene. Merk at kvotestudenter ikke er inkludert her, da disse

primært er kommet på hele grader (se figur 10). Den største andelen av studentene er kommet til

UiO gjennom NOMA programmet, der studentene har hatt tilgang til stipend. Sør-Afrika topper

listen (både gjennom NOMA programmet men også gjennom ordinære utvekslingsavtaler),

etterfulgt av Indonesia og Uganda (sistnevnte kun gjennom NOMA). Innreisende studenter fra

Indonesia gjennom avtaler har hatt en stor økning i inneværende studieår, som følge av NOMA

samarbeidet.

Figur 6: Innreisende utvekslingsstudenter fra sør til UiO 2008-2012. Det er totalt 90 studenter over 5-årsperioden.

Det er betraktelig flere UiO studenter som reiser til sør enn motsatt. Som figur 7 nedenfor viser, er

det Sør-Afrika som topper listen for hvor flest UiO studenter reiser, med hele 196 utreisende

studenter de siste 5 årene. I tillegg til å reise på avtaler ser vi at det er mange UiO studenter som

1 1 1 1 1

6

3 2

8

1

5

2 2 3

13

3

5

3 4

8

6

1

5 5

0

2

4

6

8

10

12

14

AVTALE INDIVID NOMA AVTALE NOMA AVTALE NOMA INDIVID NOMA AVTALE NOMA

2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013

Innreisende utvekslingsstudenter fra sør 2008-2012

Bangladesh

Ghana

Indonesia

Nepal

Sri Lanka

Sør-Afrika

Uganda

10

reiser på feltarbeid eller tar språkstudier med eksamen hjemme. Egypt og Syria er eksempel på

sistnevnte, og ligger også på 2. og 3. plass mht hvor flest UiO studenter reiser, til tross for at Syria

og Egypt per i dag ikke er et aktuelt sted å sende utvekslingsstudenter p.g.a. politiske uroligheter.

For de øvrige landene ligger tallene på under 10 studenter over 5-års perioden.

Figur 7: Antall utreisende UiO studenter på utveksling til land i sør 2008-2012. Det er totalt 374 studenter over 5-årsperioden.

Studenter fra sør på engelskspråklige mastergrader ved UiO

Når det gjelder studenter fra sør til helgrad ved UiO, er det interessant å se at land i sør faktisk

utgjør 4 av topp-10 land av internasjonale studenter ved engelskspråklig master i perioden 2003-

2012 (figur 8). Ser man på antall søkere til de engelskspråklige masterprogrammene ser vi

at søkere fra land i sør utgjør en betydelig andel av søkermassen. For 2012-opptaket av

internasjonale studenter til engelskspråklig masterprogram ved UiO er 6 av topp-10

søkerlandene land i sør.

«Topp 10-land» – Internasjonale studenter ved engelskspråklig master ved UiO 2003-2012: China 363

Ethiopia 224

USA 189

Germany 175

Russia 148

Pakistan 124

Ghana 115

Iran 109

Tanzania 95

Sweden 90

Figur 8: Topp 10 land av internasjonale studenter ved engelskspråklig master ved UiO 2003-2012

8

1 2

11

6

1

9 7

21

6

13

18

13

1

15

1 1 1 2

35

18

28

19 22

13

25

2

14

20

0

5

10

15

20

25

30

35

40

AV

TALE

EKSH

JEM

ME

IND

IVID

AV

TALE

EKSH

JEM

ME

IND

IVID

AV

TALE

EKSH

JEM

ME

FELT

AR

B

IND

IVID

AV

TALE

EKSH

JEM

ME

FELT

AR

B

IND

IVID

AV

TALE

IND

IVID

2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013

Utreisende UiO studenter til sør

Bangladesh

Bolivia

Egypt

Etiopia

Ghana

Indonesia

Kamerun

Malawi

Nepal

Syria

Sør-Afrika

Tanzania

11

Studenter under kvoteordningen

Den største andelen av studenter fra sør ved UiO er tatt opp gjennom kvoteordningen.

Kvotestudenter tas opp til både master- og phd-nivå og skal være tilknyttet samarbeidsinstitusjon.

Figur 9 viser en topp-10 liste over hvilke land det er kommet flest kvotestudenter fra siden 1994 og

frem til i dag.

Topp 10 kvoteland:

Figur 9: Topp 10 kvoteland ved UiO for hele perioden kvoteordningen har eksistert (1994-2012).

Figur 10 viser et litt mer nyansert bilde over fordelingen av kvotestudenter ved UiO etter fakultet,

nivå og kjønn. UV er det fakultetet som har tatt opp flest kvotestudenter til sine masterprogram,

mens MN har flest kvotestudenter på phd-nivå, etterfulgt av MF.

Fordeling kvotestudenter per fakultet og nivå:

Figur 10: Fordeling av kvotestudenter etter fakultet og nivå for hele programperioden (1994-2012). Totalt har1052 kvotestudenter vært tatt opp ved UiO. 136 av disse har tatt både Master- og PhD-grad (ca. 13%). Tabellen viser at 63 (5%) studenter har tatt tatt fagstudiet i norsk, 922 (78%) har tatt program på masternivå og 203 (17%) på PhD nivå.

26 27 32 59 61 71

86 88

153 163

0

50

100

150

200

8 47

131 92 91

113

200

240

63

5

6

7 52

85

17

10

21

0

50

100

150

200

250

300

OD TF JF MF MN HF SV UV

PHD

NORSK

MASTER

12

Sommerskolen

Den internasjonale sommerskolen ved UiO har i mange år hatt det fortrinn at de har kunnet tilby

stipend til studenter fra sør. Dette har medført at sommerskolen har kunnet rekruttere en betydelig

andel gode studenter fra sør. Figur 9 nedenfor viser antall studenter ved sommerskolen som har

mottatt Norad stipend. Norads stipendordning til kurs ved sommerskolen er nå avsluttet.

Studenter fra sør med norad-stipend ved sommerskolen:

Årstall 2008 2009 2010 2011 2012

Antall studenter 50 50 53 55 59 Figur 11: Antal studenter ved sommerskolen som har mottatt stipend fra Norad de siste 5 årene.

2. Relevante finansieringsordninger og muligheter

Nasjonale finansieringskilder og programmer

• NFR finansiert av KD og Norad:

– NORGLOBAL skal styrke norsk forskning om og med land i Sør(vid geografisk definisjon), UiO 11 prosjekter

– GLOBVAC forskning helse og ulikheter for fattige mennesker i lav- og mellominntektsland

• SIU (finansiert av Norad og KD):

– NUFU, kapasitetsbygging innen forskning (UiO 11 prosjekter) utfases 2012

– NOMA, kapasitetsbygging, masternivå (UiO 9 prosjekter) utfases 2014

– Kvotestipender til Norge (UiO har 152 stipender øremerket studenter fra Sør)

• UD:

– Midler direkte fra UD

– Norads NORHED Kapasitetsbygging innen utdanning og forskning (UiO 7+2 prosjekter)

– Direkte midler fra Norad

– Ambassadene

Internasjonale finansieringskilder og ordninger

Forskning: EUs 7. rammeprogram og Horizon 2020

Utdanning: Erasmus Mundus og Erasmus for All

Internasjonale fond og stiftelser som støtter forsking og utdanning

Andre lands myndigheter for utviklingssamarbeid osv. (SIDA, DFID etc., NIH)

Privat næringsliv/bedrifter

F.eks. Statoil, Telenor

13

3. Utfordringer og muligheter

Da mye av den eksterne finansieringen er knyttet til bistandspolitikk opplever vi ofte at det av

donor forventes at UiO skal bidra med egne midler. UiO er imidlertid ingen bistandsorganisasjon

og det er viktig at alle kostnader ved et evt. nord-sør samarbeid er tatt høyde for. En annen

utfordring ved bistandsfinansiering er at finansiøren (f.eks. Norad) ikke har samme fokus på

likeverdig samarbeid som universitetene har, men ser på UiO som en leverandør av

kapasitetsbygging som en tjeneste.

En viktig utfordring og mulighet i nord-sør-samarbeidet er å finne og utnytte flere eksterne

finansieringsordninger, særlig ordninger som tillater fokus på faglig kvalitet. Det er mye større

faglig interesse i fagmiljøene enn det UiO klarer å finne finansiering til. Ideelt sett burde det være

mulig å skaffe midler til store prosjekter, men også mindre beløp til reiser og workshops samt

studentaktiviteter.

Med de nye retningslinjene for nord-sør-samarbeid er det tydelig at det er fakultetene som skal

gjøre faglige og geografiske prioriteringer innenfor rammen av samarbeid med det globale sør.

Dersom fakultetene er tydelige på sine prioriteringer innen nord-sør-samarbeidet, vil det også være

lettere for sentraladministrasjonen å følge opp de enkelte fakultetene der de ønsker og trenger det

samt å gi tilbakemeldinger til myndighetene om hva som er viktig for UiO.

I nord-sør-samarbeidet bør det skapes synergi med andre satsinger og eksternt finansierte

prosjekter f.eks.

Fakultetenes faglige prioriteringer

tverrfakultære områder

globale utfordringer,

energi

EU og NFR-prosjekter

NORHED har vist seg å være både en mulighet og en utfordring for miljøene. Det er høy

konkurranse, og mange har lagt ned mye arbeid i søknadene. FA/STA har støttet opp med kurs,

workshops, konsultasjoner og rådgivning. Det var mange fagmiljøer som ikke fikk tilslag på

søknaden sin. Her bør FA/STA kunne være en diskusjonspart i forhold til andre mulige

finansieringskilder.

Stipendplassene under kvoteordningen benyttes i de fleste tilfeller strategisk for å støtte opp under

annen aktivitet/samarbeid. Spesielt på phd-nivå brukes kvoteplassene for å finansiere phd-

studenter tilknyttet forskningsprosjekt hvor annen finansiering ikke er tilgjengelig. Det at

programmet støtter studier både på master- og phd-nivå gjør at kvoteordningen fasiliterer

muligheten for kobling av studier og forskning. En god del av kvotestudentene på masterprogram

går videre til phd. Imidlertid er det en utfordring at stipendet administreres og utbetales av

Lånekassen. Lånekassen har et rigid og lite fleksibelt regelverk som er lite tilpasset

kvotestudentenes situasjon og behov. I mange tilfeller ser vi også at Lånekassens regelverk kommer

til hinder for KDs målsetning med ordningen.

Den forestående evalueringen av kvoteordningen vil være en gyllen anledning til å ta tak i

utfordringene knyttet til kvoteordningen. Her vil bl.a. økte stipendsatser og bedre tilrettelegging

14

for phd-studenter, midler øremerket til forsikring og/eller krisefond, og tilrettelegging for gode

sandwichmodeller være noen punkter å spille inn. For inneværende programperiode (2011-2014)

har UiO så vidt testet ut sandwichprogram med partnere i Sør-Afrika og Mosambik innen

kvoteordningen. Det er en del utfordringer ved kvoteordningen som vanskeliggjør bedre utnyttelse

av sandwichprogram under kvoteordningen. Dersom kvoteordningen blir mer tilrettelagt for

sandwichprogram bør UiO vurdere om flere utvekslingsopplegg vil være en bedre utnyttelse av

kvoteplassene enn helgradsstudier.

I det statistiske materialet så vi at UiO i liten grad sender studenter på utveksling til de

institusjonene i sør hvor vi har samarbeid om forskning og kapasitetsbygging. Noe av grunnen til

det kan være manglende bevissthet, men det kommer også av at det stilles strenge krav til

mottaksapparatet ved de institusjonene somskal ta imot studenter, særlig på bachelornivå.

Vi har i liten grad diskutert hvordan videomøter/forelesninger, podcast og andre tekniske

løsninger kan gjøre nord-sør-samarbeidet enklere, billigere og mer fruktbart. Det bør antakelig

følges opp.

4. Ideer til videre oppfølging

UiOs interne prioriteringer og oppfølging:

o Bruke Nord-sør utvalget i videre strategiarbeid

o Gjøre retningslinjene for nord-sør-samarbeid kjent på UiO

o Fremme tettere kobling mellom studier og forskning i nord-sør-samarbeid

o Skape møteplasser for forskere, fagmiljøer og administrative involvert i nord-sør samarbeid

o Ta ut statistikk på sampublisering med det globale sør og vurdere om det er trender i sampubliseringen som tilsier spesielle tiltak.

o Vurdere/fremme teknologiske kommunikasjonsløsninger i nord-sør-samarbeidet.

Utnytte mulighetene i de ulike finansieringsordningene, og skape synergi mellom disse:

o finne og utnytte flere eksterne finansieringsordninger (inkl. internasjonale og privatnæringsliv)

o Støtte til fagmiljøene i gjennomføringen av NORHED-prosjekter

o Koble studiemobilitet UiO-sør tett opp mot NORHED prosjekter

o Innspill til evalueringen av kvoteordningen, samt vurdere mer strategisk bruk av kvoteordningen for neste programperiode

o Jobbe i forhold til UD og KD i forhold til finansiering