¡uhqvnrjnrqwurooxwydoj · kopi av henvendelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det...
TRANSCRIPT
Lørenskog kontrollutvalg
Dato: 09.05.2019 kl. 17:30
Sted: Møterom 457, Lørenskog rådhus
Notat:
Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 90118874 evt.
på e-post [email protected].
Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling.
Lørenskog, 03.05.2019
For leder i Lørenskog kontrollutvalg, Erik Bratlie
Kjell Nordengen
Rådgiver
Saksliste
Saker til behandling13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune 3
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten 148
15/19 Orientering ved revisjonen 216
16/19 Referater 217
17/19 Eventuelt 223
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Skedsmo kommune
1
Arkivsak-dok. 15/00110-31 Saksbehandler Kjell Nordengen Saksgang Møtedato
Lørenskog kontrollutvalg 09.05.2019
KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL ÅRSREGNSKAP 2018 LØRENSKOG KOMMUNE
Forslag til vedtak/innstilling: Forslag til kontrollutvalgets uttalelse til Lørenskog kommunes årsregnskap 2018 vedtas, og oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Vedlegg:
1. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2018. 2. Årsberetning 2018, regnskap og noter 3. Årsrapport 2018 4. Revisors beretning
Saksframstilling: Kontrollutvalget skal avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Det er kommunestyret selv som vedtar kommunens årsregnskap og årsberetning. Kontrollutvalget bestemmer selv hvilke forhold som skal omtales i uttalelsen. For kontrollutvalg er det vanlig å ha fokus på nøkkeltall som sier noe om kommunens økonomiske stilling, som netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond. Det vil videre være naturlig å ta med spesielle forhold som omtales i revisjonsberetningen og eventuelle revisjonsrapporter og nummererte brev. Det er et krav om rapportering om arbeidet med internkontroll i kommunens årsberetning. Kontrollutvalget bør ha et særlig fokus på rådmannens omtale av iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og høy etisk standard. Romerike revisjon har avgitt revisjonsberetning 15.04.2019. Beretningen er avgitt uten presiseringer og forbehold. Rådmannen er innkalt til møtet for å legge frem årsregnskapet for 2018 samt svare på spørsmål fra kontrollutvalget i møtet.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Skedsmo kommune
2
Romerike revisjon vil legge frem revisjonsberetningen og orientere om arbeidet med revisjon av Lørenskog kommunes årsregnskap 2018. Et forslag til uttalelse fra kontrollutvalget til årsregnskapet 2018 ligger vedlagt. Det legges opp til at kontrollutvalget drøfter og kommer med innspill til forslaget i møtet.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Uttalelse til årsregnskapet 2018 Lørenskog kommune
Kontrollutvalget i Lørenskog kommune
9. mai 2019
Til kommunestyret i Lørenskog kommune
Kontrollutvalgets uttalelse til Lørenskog kommunes årsregnskap 2018
I henhold til forskrift om kontrollutvalg § 7 skal kontrollutvalget etter fremleggelse av beretning fra revisor, avgi uttalelse om årsregnskapet før det
vedtas av kommunestyret. Kopi av henvendelsen skal være formannskapet i
hende tidsnok til at det kan tas hensyn til denne før dette organet avgir sin innstilling om årsregnskapet.
Kontrollutvalget har i sitt møte 9. mai 2019 gjennomgått kommunens
årsregnskap og årsberetning for 2018. Følgende dokumenter danner grunnlaget for uttalelsen:
• Årsberetning 2018, regnskap og noter
• Årsrapport 2018 • Uavhengig revisors beretning
Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er gjort til rett tid.
Det konstateres at Lørenskog kommunes årsregnskap viser et mindreforbruk på
kr. 56 904 639. Netto driftsresultat er 88,6 mill. kr. Det tilsvarer 3,1 % av driftsinntektene og er vesentlig høyere enn Teknisk beregningsutvalgs anbefaling
på 1,75 % og innenfor Fylkesmannens anbefaling på 3-5 %.
Netto lånegjeld per innbygger utgjør kr. 90 133. Dette er høyt sammenlignet
med kommunegruppe 13.
Disposisjonsfond utgjør 188,3 mill. kr. Dette er 6,5 % av brutto driftsinntekter og må anses å være noe lavt.
Kontrollutvalget er særlig opptatt av etikk og betryggende kontroll (internkontroll). I årsberetningen skal det redegjøres for planlagte og
gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard og betryggende kontroll. I
Lørenskog kommunes årsberetning for 2018 er det gitt en redegjørelse for dette.
Revisjonsberetningen er avlagt uten forbehold eller presiseringer.
Kontrollutvalget har holdt seg orientert om revisjonsarbeidet. Dette har vært orienteringer om overordnet strategi for regnskapsrevisjonen, resultatet av
interimsrevisjonen og årsoppgjørsrevisjonen.
Kopi: Formannskapet
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 1
ÅRSBERETNING 2018
Regnskap og noter
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 2
Innhold
1 ÅRSBERETNING ....................................................................................................................................................... 4
2 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING ................................................................................................................. 5
2.1 KOMMUNENS FRIE INNTEKTER .............................................................................................................................. 5
2.2 DRIFTSREGNSKAPET............................................................................................................................................. 6
2.3 SEKTORENES SAMLEDE MER-/MINDREFORBRUK ....................................................................................................... 7
2.4 KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING .................................................................................................................. 9
3 FINANSFORVALTNINGEN ...................................................................................................................................... 10
3.1 LIKVIDITET, OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD ................................................................................................. 13
3.2 KORTSIKTIG GJELD ............................................................................................................................................. 13
3.3 KOMMUNENS PLASSERINGER .............................................................................................................................. 13
4 DRIFTSREGNSKAPET ............................................................................................................................................. 14
4.1 REGNSKAPSPRINSIPPER ...................................................................................................................................... 14
4.2 VURDERINGSREGLER ......................................................................................................................................... 14
4.3 SELVKOSTBEREGNINGER ..................................................................................................................................... 15
4.4 MOMSPLIKT OG MOMSKOMPENSASJON ............................................................................................................... 15
5 ØKONOMISKE OVERSIKTER OG AVVIKSANALYSE ................................................................................................ 16
5.1 ØKONOMISK OVERSIKT ...................................................................................................................................... 16
5.2 REGNSKAPSSKJEMA 1A ...................................................................................................................................... 19
5.3 FONDSBRUK/-AVSETNINGER ............................................................................................................................... 20
5.4 REGNSKAPSSKJEMA 1B ...................................................................................................................................... 22
6 INVESTERINGSREGNSKAPET ................................................................................................................................. 23
6.1 ØKONOMISKE OVERSIKT ..................................................................................................................................... 23
6.2 REGNSKAPSSKJEMA 2A ...................................................................................................................................... 24
6.3 REGNSKAPSSKJEMA 2B ...................................................................................................................................... 25
7 BALANSEN ............................................................................................................................................................. 28
8 NOTER ................................................................................................................................................................... 30
8.1 NOTE 1 - ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN ............................................................................................................... 30
8.2 NOTE 2 - PENSJON ............................................................................................................................................ 31
8.3 NOTE 3 - GARANTIANSVAR ................................................................................................................................. 33
8.4 NOTE 4 – LÅN .................................................................................................................................................. 34
8.5 NOTE 5 - AKSJER OG ANDELER (ANLEGGSMIDLER) .................................................................................................. 37
8.6 NOTE 6 - FONDSREGNSKAP ................................................................................................................................ 38
8.7 NOTE 7 – KAPITALKONTO .................................................................................................................................. 40
8.8 NOTE 8 - OVERFØRT FRA DRIFTSREGNSKAPET TIL INVESTERINGSREGNSKAPET .............................................................. 41
8.9 NOTE 9A - FONDSOBLIGASJONER ........................................................................................................................ 42
8.10 NOTE 9B – PENGEMARKEDSFOND ....................................................................................................................... 42
8.11 NOTE 9C - RENTEBYTTEAVTALER KNYTTET TIL KOMMUNENS GJELD - SIKRING .............................................................. 42
8.12 NOTE 9D - RENTEBYTTEAVTALER KNYTTET TIL SELVKOSTINVESTERINGER (VAR) - SIKRING ............................................. 43
8.13 NOTE 10 – INVESTERINGSREGNSKAP .................................................................................................................... 44
8.14 INVESTERINGER I PROGRAMOMRÅDER .................................................................................................................. 57
P11 Eiendommer ................................................................................................................................................... 57
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 3
P14 Kjøp av boliger ............................................................................................................................................... 57
P20 IKT ................................................................................................................................................................... 57
P30 Biler og maskiner ........................................................................................................................................... 59
P35 Veilys og målere ............................................................................................................................................. 60
P40 Trafikksikring skoleveier ................................................................................................................................ 60
P45 Oppgradering av gater og fortau .................................................................................................................. 60
P48 Mindre utbedringer park- og veianlegg ........................................................................................................ 60
P50 Reinvesteringer Lørenskog Hus ..................................................................................................................... 61
P52 Mindre rehabilitering bygg ............................................................................................................................ 62
P54 Rehabilitering skoler ...................................................................................................................................... 63
P58 Midlertidig tiltak bygg ................................................................................................................................... 63
P80 Vann ............................................................................................................................................................... 63
P88 Avløp/overvann ............................................................................................................................................. 64
8.15 NOTE 11 - MINDREFORBRUK 2018 ..................................................................................................................... 64
8.16 NOTE 12 - GEBYRFINANSIERTE SELVKOSTTJENESTER ............................................................................................... 65
8.17 NOTE 13 - ANLEGGSMIDLER ............................................................................................................................... 67
8.18 NOTE 14 - GODTGJØRELSER OG TILSKUDD ............................................................................................................ 67
8.19 NOTE 15 - MINIMUMSAVDRAG SAMMENHOLDT MED UDISPONERTE LÅNEMIDLER ....................................................... 68
8.20 NOTE 16 - TAP PÅ KRAV .................................................................................................................................... 68
8.21 NOTE 17 - FINANSIELLE LEIEAVTALER ................................................................................................................... 68
8.22 NOTE 18 - VESENTLIGE TRANSAKSJONER .............................................................................................................. 69
8.23 NOTE 19 - USIKRE FORPLIKTELSER, BETINGEDE EIENDELER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN ................................... 69
8.24 NOTE 20 VERTSKOMMUNESAMARBEID ................................................................................................................ 69
8.25 NOTE 21 FORDRINGER OG GJELD TIL INTERKOMMUNALE SELSKAPER .......................................................................... 70
8.26 NOTE 22 KORRIGERING AV TIDLIGERE ÅRS FEIL....................................................................................................... 72
9 ØVRIGE FORHOLD ................................................................................................................................................. 73
9.1 INTERNKONTROLL ............................................................................................................................................. 73
9.2 ETIKK OG VERDIER ............................................................................................................................................. 73
9.3 MANGFOLD ..................................................................................................................................................... 74
9.4 KJØNNSFORDELING - ANSATTE OG LEDERE ............................................................................................................. 74
9.5 LØNN I LIKESTILLINGSPERSPEKTIV ......................................................................................................................... 75
9.6 OVERTID ......................................................................................................................................................... 75
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 4
1 Årsberetning
Forskrift for årsregnskap og årsberetning er fastsatt av KRD 15. desember 2000 med hjemmel
i kommunelovens § 48 nr. 6 og sist endret ved forskrift av 14. desember 2005.
Fra GKRS (God kommunal regnskapsskikk) fremkommer følgende:
"Årsberetningen er administrasjonssjefens redegjørelse for kommunens virksomhet gjennom
året. Årsberetningen presenterer og analyserer kommunens utvikling på overordnet nivå.
Fremstilling av tema som krever betydelig detaljinformasjon holdes på et overordnet eller
sammendradd format i årsberetningen. En grundigere fremstilling bør presenteres et annet
sted i kommunens årsrapport.
Årsberetningen skal utformes slik at den gir et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat
og stilling. Det skal være konsistens i behandlingen av samme forhold i årsberetning og
årsregnskap. Fremstillingen skal være balansert og objektiv slik at positive og negative forhold
omhandles på samme måte. Forutsetninger for analyser og beregninger bør angis.
Årsberetningen bør skrives klart, poengtert og så kortfattet som mulig med et språk og en form
som gjør fremstillingen godt tilgjengelig for ulike brukere"
Dette dokumentet består av årsberetningen og årsregnskapet for 2018, samt en omtale av
finansforvaltningen. Alle noter til regnskapet er vedlagt.
Årsrapporten for 2018 presenteres som eget dokument.
Lørenskog 31. mars 2019
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 5
2 Kommunens økonomiske stilling
Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2018 ble på 56,9 mill. kr. Det positive avviket kommer
i hovedsak som en følge av høyere skatteinntekter og bruk av premiefond.
2.1 Kommunens frie inntekter
Kommunens frie inntekter er de inntekter som kommunen har i form av skatteinntekter og
rammetilskudd.
De frie inntektene ble ca. 2 056 mill. kr i 2018, som er ca. 24,9 mill. kr høyere enn justert
budsjett. Dette skyldes i all hovedsak økte skatteinntekter.
De frie inntekter økte med 126 mill. kr fra 2017 til 2018.
Skattevekst fra foregående år
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 4,8 % 10,6 % 7,2 % 6,7 %
Skedsmo 4,3 % 10,3 % 6,8 % 4,1%
Rælingen 6,0 % 10,2 % 6,2 % 6,6%
Nittedal 6,9 % 9,2 % 5,2 % 4,7 %
Landet 6,0 % 9,7 % 4,5 % 3,8 %
Skatteveksten for Lørenskog kommune var i 2018 betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.
Dette skyldes i all hovedsak høy befolkningsvekst.
1961 57 60 60 60 60 60 62
168
479553 558
605 614644
683728
861 839878
950 9551 001
1 107
1 187
1 266
1 049
1 380
1 488
1 5691 620
1 675
1 812
1 930
2 056
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
i m
ill. kr
Eiendomsskatt Rammetilskudd Skatteinntekter Frie inntekter
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 6
Skattevekst i % av landsgjennomsnitt
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 107,7 105,9 106,5 106,7
Skedsmo 101,8 101,7 103,3 102,4
Rælingen 97,6 97,7 98,4 100,9
Nittedal 107,3 107,1 107,1 107,2
Skatt per innbygger, målt i % av landsgjennomsnitt, har vært stabilt de siste årene. Det er en
liten stigning fra 2017 til 2018.
Skattedekningsgrad i % av driftsutgifter
Skattedekningsgraden viser den betydning skatteinntekten har for finansieringen av
kommunens drift. Kommunal eiendomsskatt er holdt utenfor.
2.2 Driftsregnskapet
Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat i 2018 er 143,6 mill. kr. Resultatet er 29,5 mill. kr høyere enn opprinnelig
budsjettert, og 63,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett.
Netto driftsresultat
50,145,1 42,8 44,9
41,1
47,9 48,6 46,5 46,1
0
20
40
60
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
%
102,4
65,8
-15,6
28,0
99,1
52,757,4
88,9 88,6
-20
0
20
40
60
80
100
120
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
i m
ill. kr
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 7
Netto driftsresultat er brutto driftsresultat minus netto eksterne finansutgifter1 og motpost
avskrivninger.
Netto driftsresultat i 2018 er 88,6 mill. kr. Resultatet er 61 mill. kr høyere enn opprinnelig
budsjettert, og 95 mill. kr høyere enn regulert budsjett.
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig mindreforbruk er netto driftsresultat justert for bruk av og avsetning til fond.
Regnskapsmessig mindreforbruk er 56,9 mill. kr.
2.3 Sektorenes samlede mer-/mindreforbruk
Sektor/stabsavdeling Mer-/mindreforbruk
Folkevalgte organer -312
Rådmannen 68
SNR -
Strategi og samfunnsutvikling 595
Organisasjonsavdelingen 1 980
Teknologiavdelingen 4 664
Økonomiavdelingen 1 592
Nav 1 944
Oppvekst og utdanning -7 995
Helse og omsorg - 372
Kultur 1 100
Teknisk 2 480
Sum mindreforbruk 5 742
1 Renter og avdrag og tap/gevinst på plasseringer
1,5
42,5
4,2
32,4
50,4 50,7
27,6
71,1
56,9
0
20
40
60
80
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
i m
ill. kr
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 8
Sektorenes og stabsavdelingenes mindreforbruk er på ca. 5,7 mill. kr.
Folkevalgte organer
Ansvarsområdet har et merforbruk på 312 000 kr. Merforbruket skyldes flere mindre forhold.
Rådmannen
Ansvarsområdet har et mindreforbruk på 68 000 kr.
Strategi og samfunnsutvikling
Avdelingen har i 2018 et mindreforbruk på 0,595 mill. kr. Dette skyldes at prosjektet "Nord for
Metro" ikke ble ferdigstilt høsten 2018 grunnet snø, og de tilførte prosjektmidlene er derfor
ennå ikke blitt benyttet. Prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2019.
Organisasjonsavdelingen
Organisasjonsavdelingen har et samlet mindreforbruk på om lag 2 mill. kr. Avviket skyldes
delvis mindreutgifter til kjøp av tjenester (blant annet konsulentbistand) og delvis merinntekter
av refusjoner.
Teknologiavdelingen
Teknologiavdelingen har et mindreforbruk på 4,6 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak
mindreforbruk på lønn som følge av nye stillinger som har blitt tilsatt sent i året, vakanser og
sykmeldinger.
Økonomiavdelingen
Økonomiavdelingen har et mindreforbruk på i underkant av 1,6 mill. kr. Av dette er 0,5 mill. kr
knyttet til vedtak om retaksering av verker og bruk, mens 0,2 mill. kr er knyttet til vedtak om
gjennomgang av merutgifter knyttet til prosjekt vedrørende kompensasjonsordning for
merverdiavgift. Øvrig avvik skyldes i hovedsak merinntekter fra selvkostområdet, syke-
pengerefusjoner og noe høyere gebyrinntekter enn budsjettert.
Oppvekst og utdanning
Oppvekst- og utdanningssektoren har i 2018 et merforbruk på 8 mill. kr. Hovedårsaken er flere
Lørenskog-barn i private barnehager, både i Lørenskog og i nærkommunene.
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble 2,2 mill. kr
lavere enn budsjettert ved Lørenskog voksenopplæring. Barnevernet har et merforbruk på 1,2
mill. kr grunnet ekstraordinære tiltakskostnader, samt høyere kostnader til saksbehandling.
Helse og omsorg
Sektoren har et samlet merforbruk på 0,4 mill. kr, men det er relativt store avvik innad i
sektoren.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 9
Ved sykehjemmene er det om lag 10,9 mill. kr i merforbruk, og i hjemmetjenesten er det
merforbruk på om lag 3,7 mill. kr. Dette skyldes økte utgifter til vikar, ekstrahjelp og overtid.
Merforbruket dekkes i hovedsak opp av 7,8 mill. kr i merinntekter i bo- og omsorgstjenesten og
2,9 mill. kr i merinntekter i helsefremmende og forebyggende tjenester. I tillegg er det inn-
sparing ved kommunaldirektøren og sektorens administrasjon, blant annet på grunn av
mindreutgifter til drift av velferdsteknologi og lavere lønnsutgifter.
NAV
NAV har et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Dette skyldes mindreforbruk på kvalifiserings-
ordningen med om lag 3,5 mill. kr. Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på om lag 0,95
mill. kr, hvorav merforbruket til sosialhjelp innenfor flyktningmottak og integrering var 80 000 kr.
Kultur
Kultursektoren har et mindreforbruk på 1,1 mill. kr. I 2018 er de største merutgiftene knyttet til
merforbruk av tolketjenester på ca. 1,1 mill. kr, merforbruk på kulturhuset med ca. 400 000 kr,
samt utbetaling til andre trossamfunn som var 0,7 mill. kr høyere enn budsjettert.
På inntektssiden er en av hovedårsakene til merinntektene sykerefusjoner på 0,6 mill. kr.
Samtidig var det mindreinntekter på kino og kiosk samlet på ca. 0,55 mill. kr og mindreinntekter
på Kjenn Folkebad på 300 000 kr.
Teknisk
Teknisk sektor har et samlet mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Merutgifter til vintervedlikehold ble
ca. 4,6 mill. kr. I tillegg kommer merutgifter til energi. Det har vært merinntekter/mindreutgifter
på selvkostområder med fremførbart underskudd, mindreutgifter til AFP, lavere konsulentbruk
og forsinket rekruttering som har gitt netto mindreforbruk i sektoren.
2.4 Kommunens økonomiske utvikling
Lørenskog kommune har i 2018 et netto driftsresultat på 88,6 mill. kr. Det er ca. 61 mill. kr
høyere enn opprinnelig budsjett. Etter avsetning til og bruk av fond har kommunen et regn-
skapsmessig mindreforbruk på 56,9 mill. kr.
Det positive driftsresultatet, sett i forhold til opprinnelig budsjett, skyldes økte skatteinntekter på
ca. 28 mill. kr og ca. 20 mill. kr i bruk av premiefond i Lørenskog kommunale pensjonskasse.
Netto finansutgifter er ca. 10 mill. kr lavere enn budsjettert.
Kommunens langsiktige gjeld, justert for finansiell leasing og formidlingslån er 3,36 mrd. kr
(2017: 3,16 mrd. kr). Lånegjelden er økt med 201 mill. kr.
Lørenskog kommune har hatt høy befolkningsvekst også i 2018. Befolkningsveksten gir økte
skatteinntekter og veksttilskudd.
I perspektivmeldingen vil man komme nærmere tilbake til de økonomiske rammebetingelsene
for kommunen. Dette vil også omfatte en redegjørelse for de forutsetninger som fremkommer i
kommuneproposisjonen.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 10
3 Finansforvaltningen
Bestemmelsene i kommuneloven og i finansreglementet har som formål å sikre at: “Kommuner
skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer
vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine
betalingsforpliktelser ved forfall.”
Utvikling kommunens gjeld
Tall i mill. kr 2014 2015 2016 2017 2018 %
Lån med direkte faste renter 1 001 64 261 248 536 16 %
Netto lån – flytende rente 733 726 1 135 1 254 1 168 35 %
Lån med sikringsavtaler
(fast) 1 033 1 948 1 658 1 658 1 658 49 %
Sum gjeld 2 766 2 738 3 055 3 161 3 362
Startlån 302 306 305 302 341
Kommunens gjeld er oppstått ved at investeringer er lånefinansiert. En del av investeringene
finansierer “seg selv” ved at renter og avdrag dekkes av inntekter som investeringen skaper.
Dette gjelder selvkostområdet, formidlingslån, husleieinntekter og kompensasjonsordningene.
Øvrige renter og avdrag dekkes av de “frie inntekter”; rammetilskudd, skatteinntekter og
eiendomsskatt.
Kommunens balanseregnskap viser en langsiktig gjeld på 6,65 mrd. kr. Dette er ca. 556 mill. kr
høyere enn forrige år. I den langsiktige gjeld inngår pensjonsforpliktelsene med 2,89 mrd. kr,
ca. 320 mill. kr høyere enn i fjor. Kommunens lån inkl. startlån er økt med ca. 240,1 mill. kr.
Kommunens langsiktige gjeld, justert for finansiell leasing, pensjonsforpliktelser og formidlings-
lån, er per 31. desember på 3,362 mrd. kr (3,161 mrd. kr i 2017). Fastrenteandelen er 65 %
(60 % i 2017).
Gjeld og renteutvikling
3 703
341
3,78%3,60% 3,63%
3,27% 3,22%
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
-
1 000
2 000
3 000
4 000
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
i m
ill k
r
Gj.snitt
rente
Samlet gjeld Startlån Rente utvikling per i dag
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 11
Nye lån
Det ble i 2018 tatt opp ett nytt lån på 300 mill. kr. Lånet ble tatt opp i KLP Kommunekreditt med
fast rente på 2,56%. 70 mill. kr er tatt opp i lån til videreformidling ("startlån").
Lørenskog kommune har ved utgangen av 2018 udisponerte lånemidler2 på 146,8 mill. kr.
En detaljert oversikt over Lørenskog kommunes låneportefølje fremgår av note 4.
Renten på kommunens gjeld
Kommunen betalte 110,2 mill. kr i renter i 2018. Av dette er 103,3 mill. kr knyttet til kommunens
egne lån. Gjennomsnittsrenten er i 2018 på 3,22 % og durasjonen (vektet gjennomsnittstid til
forfall) på rentebindingene er per 31. desember 2018 ca. 4,3 år.
En detaljert oversikt over Lørenskog kommunes rentebytteavtaler fremgår av note 9 C/D.
Rentebindingsavtaler
Grafen over viser forfall på rentebindinger for Lørenskog kommunes gjeld frem til år 2028. I
2018 har ingen rentebindingsavtaler forfalt. Det tatt opp en fremtidig rentebinding på et
eksisterende lån i Kommunalbanken på 290 mill. kr. Bindingen vil starte i januar 2020 med
rente på 2,98 % og varighet 7 år (til 20. januar 2027). Bindingen vil erstatte en
rentebindingsavtale på 400 mill. kr som utløper i februar 2020. Det er tatt opp ett nytt
låneopptak med fastrente i desember på 300 mill. kr med rente på 2,56 % og varighet 7 år til
15. desember 2025.
Stresstest
Ved 2 % -poeng rentestigning vil rentekostnadene årlig øke med 23,4 mill. kr. Inntektene vil
med samme renteendring øke med 14,9 mill. kr. Netto merkostnad vil være 8,5 mill. kr.
2 Ekskl. ubrukte startlånsmidler/finansiell leasing
2 194
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028
i m
ill.k
r
Gjeld med fastrente
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 12
Avdrag
Kommunen har betalt 99,13 mill. kr i avdrag på lån i 2018.
Forfall på gjeld
Grafen over viser forfall på Lørenskog kommunes gjeld. Forfallene i 2018 gjelder alle serti-
fikater som rulleres i løpet av året. Øvrige forfall gjelder innfrielsestidspunkt for ordinære lån.
Kommunalbanken er kommunens største långiver med ca. 56 % av den totale lånemassen.
20 % av lånemassen er sertifikater (21 % i 2017). 22 % av kommunens lån er i KLP
Kommunekreditt (14 % i 2017). 2 % av lånemassen er i Husbanken.
Startlån
Husbanken yter lån til kommuner som gir lån til husstander som er varig økonomisk vanskelig-
stilte. Herunder er barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne,
flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Lån kan også gis til
refinansiering av dyre lån dersom dette gir nødvendig og vesentlig bedring av økonomien for
husstanden. Kommunen gir lån til nøkterne boliger.
I 2018 er det tatt opp 70 mill. kr til denne ordningen. Dette tilsvarer vedtatt låneopptak. På
grunn av overføring av udisponerte lånemidler fra 2017, er den totale utlånsrammen i 2018 på
90,1 mill. kr. Kommunens utlån i 2018 er på 63,2 mill. kr.
Det er betalt 30,8 mill. kr i avdrag på disse lånene i 2018. 11,4 mill. kr er ordinære avdrag,
mens 19,4 mill. kr er ekstraordinære avdrag innbetalt fra låntakerne i desember 2017 og i
2018. Ekstraordinære avdrag skal uavkortet overføres Husbanken til nedbetaling på innlån
som er videreformidlet.
3 Kommunens lån ekskl. finansiell leasing.
659
250
0
159
298
180
100
4
300
174
353
28
329
528
0
100
200
300
400
500
600
700
2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 13
3.1 Likviditet, omløpsmidler og kortsiktig gjeld
Likviditet
Likviditetssituasjonen har i hele 2018 vært god. Ved utgangen av året utgjorde likvide midler
ca. 817 mill. kr.
Omløpsmidler
Totalt har kommunens omløpsmidler en verdi på 1 181,8 mill. kr. Kommunen har 208,8 mill. kr i
kortsiktige fordringer og 899,8 mill. kr i bankinnskudd. I tillegg er beholdningen av aksjer og
andeler bokført til 51,4 mill. kr. 500 000 kr er obligasjoner.
Av kommunens omløpsmidler er 817,6 mill. kr plassert kortsiktig og 0,5 mill. kr er plassert lang-
siktig. Det er plassert 51,4 mill. kr i pengemarkedsfond i 2018. Resterende del av omløps-
midlene er knyttet til for eksempel skattetrekkskonto, kortsiktige fordringer og premieavvik.
3.2 Kortsiktig gjeld
Den kortsiktige gjelden er på 462,3 mill. kr per 31. desember 2018.
3.3 Kommunens plasseringer
Ved utgangen av 2018 er ca. 99,94 % av kommunens plasseringer i bank eller pengemarkeds-
fond. 0,06 % er plassert i fondsobligasjoner.
Renteinntekter og utbytte utgjorde 25,7 mill. kr inkl. innskudd i bank (se neste punkt).
Bankinnskudd
Bankinnskuddene er per 31. desember 2018 på 6954 mill. kr. Det er i tillegg til hovedbank
plassert 20,5 mill. kr i KLP til 1,5 % rente og 51 mill. kr i Gjensidige til 1,65 % rente.
Rentesatsen på hovedbanken var ved utgangen av året på 1,66 %. Innskuddene har i 2018 gitt
9,2 mill. kr i renteinntekter.
Pengemarkedsfond
Det er plassert 50 mill. kr i pengemarkedsfondet Pluss Likviditet II i 2017. Fondet har en lav
risikoprofil. Annualisert avkastning i 2018 var på ca. 1,5 %. Fondet har gitt 0,6 mill. kr i gevinst i
2017 og 0,7 mill. kr i gevinst i 2018.
Fondsobligasjoner
Per 31. desember 2018 er bokført verdi av fondsobligasjonene 0,5 mill. kr. Det er innløst
fondsobligasjoner for 27 mill. kr i 2018. Det er forventet at pålydende 0,5 mill. kr forfaller i 2021.
4 Bankinnskudd utenom midler bundet til f.eks. skattetrekk og andre formål.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 14
4 Driftsregnskapet
Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god
kommunal regnskapsskikk.
4.1 Regnskapsprinsipper
All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av
driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler i
balanseregnskapet gjøres ikke med unntak av pensjonsmidler og -forpliktelser som kun
balanseføres (i henhold til gjeldende regelverk).
Alle utgifter, inntekter, utbetalinger og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også
interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, inntekter, utbetalinger og innbetalinger i
året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet
som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke
er brukt, er registrert som ubrukte lånemidler.
I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt
ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet.
Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler
I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for
kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjeneste-
produksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, er omløps-
midler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre
kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I
slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler.
Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter
anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler.
Kommunen følger GKRS (F) nr. 4. Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investerings-
regnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i
forhold til anleggsmidler.
Klassifisering av gjeld
Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50 med unntak av likviditets-
trekkrettighet/-lån jf. koml. § 50 nr. 5.
4.2 Vurderingsregler
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Nyere fordringer
blir forsøkt inndrevet gjennom kemnerkontoret, men det ligger fortsatt en portefølje bestående
av gamle fordringer som skal avskrives.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 15
Premieavviket jf. note 2 representerer forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet
netto pensjonskostnad. Etter regnskapsforskriften skal avviket inklusive arbeidsgiveravgift
regnskapsføres. Motposten finnes i balansen. Fra og med 2018 føres premieavviket i tråd med
forskriften, og tilbakeføres påfølgende år.
Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid
avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter
året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i
tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning.
Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være av forbigående art, er
nedskrevet til virkelig verdi i balansen.
Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost
utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låne-
omkostninger, samt over- og underkurs, er ført som finansutgifter og -inntekter.
4.3 Selvkostberegninger
Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan
kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter gjeldende retningslinjer gitt av
Kommunal- og regionaldepartementet i H-3/14, februar 2014.
For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet,
følges samme retningslinjer.
4.4 Momsplikt og momskompensasjon
Kommunen følger reglene i merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av
loven.
For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 16
5 Økonomiske oversikter og avviksanalyse
5.1 Økonomisk oversikt5
Driftsinntekter Noter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Brukerbetalinger 113 590 565 116 261 600 115 542 600 112 506 339
Andre salgs- og leieinntekter 300 796 647 272 039 696 271 301 197 270 684 317
Overføringer med krav til motytelse 340 251 775 282 229 320 258 239 282 309 399 885
Rammetilskudd 727 652 987 730 523 000 734 301 000 682 809 597
Andre statlige overføringer 77 001 483 73 950 000 64 800 000 79 493 465
Andre overføringer 3 611 027 3 376 800 2 860 324 6 888 927
Skatt på inntekt og formue 1 265 826 233 1 237 425 000 1 233 356 000 1 186 669 442
Eiendomsskatt 62 404 426 63 000 000 63 000 000 60 420 029
Andre direkte og indirekte skatter - - - -
Sum driftsinntekter 2 891 135 143 2 778 805 416 2 743 400 403 2 708 872 002
Driftsutgifter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Lønnsutgifter 1 309 170 923 1 285 634 086 1 244 335 129 1 224 858 306
Sosiale utgifter 323 450 591 368 650 377 353 161 233 329 982 885
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 427 553 247 395 282 437 373 405 775 372 301 127
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 389 238 349 382 132 176 425 382 480 365 885 134
Overføringer 211 991 780 196 524 583 160 788 700 184 297 440
Avskrivninger 133 840 291 112 000 000 112 000 000 118 623 790
Fordelte utgifter - 47 730 254 -41 637 688 -39 797 688 -45 071 925
Sum driftsutgifter 2 747 514 927 2 698 585 970 2 629 275 629 2 550 876 757
Brutto driftsresultat 143 620 217 80 219 446 114 124 774 157 995 245
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett 2018
Regnskap 2017
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte 25 742 111 24 162 000 27 670 000 23 623 374
Gevinst på finansielle instrumenter 9 8 950 - - 178 050
Mottatte avdrag på utlån 649 243 60 000 60 000 721 838
Sum eksterne finansinntekter 26 400 304 24 222 000 27 730 000 24 523 263
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger 110 229 861 119 055 000 129 048 000 110 995 572
Tap på finansielle instrumenter -313 891 - - 1 178 606
Avdrag på lån 15 103 367 366 102 805 000 96 300 000 98 367 366
Utlån 1 928 724 820 000 820 000 1 701 046
5 i hele kroner
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 17
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett 2018
Regnskap 2017
Sum eksterne finansutgifter 215 212 060 222 680 000 226 168 000 212 242 590
Resultat eksterne finanstransaksjoner -188 811 756 -198 458 000 -198 438 000 -187 719 327
Motpost avskrivninger 133 840 671 112 000 000 112 000 000 118 623 789
Netto driftsresultat 88 649 132 - 6 238 554 27 686 774 88 899 707
Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnskapsmessig
mindreforbruk 71 124 522 71 124 522 - 27 574 140
Bruk av disposisjonsfond 6 17 812 000 22 431 466 4 619 466 16 964 000
Bruk av bundne fond 6 25 131 200 32 449 968 20 100 130 19 789 566
Sum bruk av avsetninger 114 067 722 126 005 956 24 719 596 64 327 706
Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Overført til investeringsregnskapet 8 88 055 692 88 055 692 52 294 170 26 226 952
Dekning av tidligere års regnskapsmessig
merforbruk - - - -
Avsatt til disposisjonsfond 6 31 712 710 31 711 710 112 200 35 892 819
Avsatt til bundne fond 6 26 043 813 - - 19 983 018
Sum avsetninger 145 812 215 119 767 402 52 406 370 82 102 789
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 56 904 639 - - 71 124 624
Budsjettreguleringer i 2018:
I løpet av 2018 er det foretatt budsjettreguleringer som øker driftsutgiftene med ca. 69,3 mill. kr
og driftsinntektene med ca. 35,4 mill. kr.
Oppjustering av skatt, rammetilskudd og statstilskudd
• Oppjustering av skatteinngangen 4,1 mill. kr
• Nedjustering av rammetilskudd - 3,8 mill. kr
• Oppjustering av andre statstilskudd 9,5 mill. kr
Endringer i budsjetterte utgifter
• Oppjustering av lønnsutgifter 41,3 mill. kr
• Oppjustering av sosiale kostnader 15,5 mill. kr
• Nedjustering av kjøp av varer og tjenester 21,4 mill. kr
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 18
Avvik på vesentlige poster i økonomiske oversikt:
Brutto driftsresultat er ca. 63,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett. Driftsinntektene og drifts-
utgiftene er henholdsvis ca. 112,3 mill. kr og ca. 48,9 mill. kr mer enn regulert budsjett.
De største avvikene mot regulert budsjett på inntektssiden er følgende:
• Overføringer med krav til motytelse: 58,0 mill. kr (merinntekt)
• Skatt på inntekt og formue: 28,4 mill. kr (merinntekt)
• Andre salgs/leieinntekter: 28,8 mill. kr (merinntekt)
De økte inntektene knyttet til overføringer med krav til motytelse skyldes i all hovedsak syke-
lønnsrefusjoner.
På utgiftssiden er de største avvikene følgende:
• Kjøp av varer og tjenester: 39,4 mill. kr (merutgift)
• Lønnsutgifter: 23,5 mill. kr (merutgift)
• Overføringsutgifter: 15,5 mill. kr (merutgift)
• Renteinntekter og utbytte 1,6 mill. kr (merutgift)
• Fordelte utgifter: -6,1 mill. kr (mindreutgift)
Merutgiftene på kjøp av varer og tjenester skyldes blant annet kjøp av konsulenttjenester.
Økte lønnsutgifter skyldes i all hovedsak sykefravær.
Økte overføringsutgifter er moms. Denne blir i sin helhet kompensert.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 19
5.2 Regnskapsskjema 1A
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett 2018
Regnskap 2017
Skatt på inntekt og formue 1 265 826 233 1 237 425 000 1 233 356 000 1 186 669 442
Ordinært rammetilskudd 727 652 987 730 523 000 734 301 000 682 809 597
Skatt på eiendom 62 404 426 63 000 000 63 000 000 60 420 029
Andre direkte eller indirekte skatter - - - -
Andre generelle statstilskudd 77 001 483 73 950 000 64 800 000 79 493 465
Sum frie disponible inntekter 2 132 885 129 2 104 898 000 2 095 457 000 2 009 392 533
i 1000 kr Regnskap
2018 Regulert budsjett
2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Renteinntekter og utbytte 25 742 111 24 162 000 27 670 000 23 623 374
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidl.) 8 950 - - 178 050
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. 110 229 861 119 055 000 129 048 000 110 995 572
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) -313 891 - - 1 178 606
Avdrag på lån 103 367 366 102 805 000 96 300 000 98 367 366
Netto finansinntekter/-utgifter -187 532 275 -197 698 000 -197 678 000 -186 740 119
i 1000 kr Regnskap
2018 Regulert budsjett
2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Til dekning av tidligere regnskapsmessig
merforbruk - - - -
Til ubundne avsetninger 31 712 710 31 711 710 112 200 35 892 819
Til bundne avsetninger 26 043 813 - - 19 983 018
Bruk av tidligere regnskapsmessig mindre-
forbruk 71 124 522 71 124 522 - 27 574 140
Bruk av ubundne avsetninger 17 812 000 22 431 466 4 619 466 16 964 000
Bruk av bundne avsetninger 25 131 200 32 449 968 20 100 130 19 789 566
Netto avsetninger 56 311 199 94 294 246 24 607 396 8 451 869
i 1000 kr Regnskap
2018 Regulert budsjett
2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Overført til investeringsregnskapet 88 055 692 88 055 692 52 294 170 26 226 952
Til fordeling drift 1 913 608 361 1 913 438 554 1 870 092 226 1 804 877 331
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 856 703 722 1 913 438 554 1 870 092 226 1 733 752 707
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 56 904 639 - - 71 125 624
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 20
Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik i regnskapsskjema 1 A
Skatteinngangen ble 28 mill. kr høyere enn regulert budsjett og 32 mill. kr høyere enn
opprinnelig budsjett.
Utgiftene til inntektsutjevningen ble ca. 4,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett og opprinnelig
budsjett.
Sum skatt6 og rammetilskudd ble 25,5 mill. kr høyere enn regulert budsjett og 25,8 mill. kr
høyere enn opprinnelig budsjett.
5.3 Fondsbruk/-avsetninger
930 Bruk av tidligere års overskudd
I KS-sak 52/18 ble disponering av overskuddet i 2017 behandlet. Til sammen utgjorde over-
skuddet 71,1 mill. kr hvorav 35,1 mill. kr ble avsatt til investeringsfond og 30 mill. kr til
disposisjonsfond. Resterende beløp, 6 mill. kr, ble vedtatt brukt til finansiering av flere
driftsprosjekter – herunder blant annet; Ansattes dag, Mens vi venter på SNØ, Aktivitetspark og
Grønn ring på Skårersletta.
940 Bruk av disposisjonsfond
Det er til sammen regnskapsført 17,8 mill. kr som bruk av disposisjonsfond i 2018. 7,0 mill. kr
av dette er brukt til finansiering av merkostnader i driftsbudsjettet, vedtak KS-sak 28/18, KS-
sak 74/18 og KS-sak 55/18.
Etter den snørike vinteren er bruk til sommervedlikehold av veiene økt med 5 mill. kr. Dette er
finansiert ved bruk av disposisjonsfond, KS-sak 74/18.
3,7 mill. kr er brukt til finansiering av skolepaviljonger. Dette i henhold til vedtak i KS-sak 31/18
og 74/18. Videre er det benyttet 1,1 mill. kr av disposisjonsfondet til å finansiere retaksering av
verker og bruk, KS-sak 41/18.
1 mill. kr er brukt til finansiering av oppfølging av "Reise – og parkeringsundersøkelse for
Kjennområdet", KS-sak 113/18.
950 Bruk av bundne fond
Det er til sammen regnskapsført 25,1 mill. kr i bruk av bundne fond. 11,1 mill. kr er benyttet til
dekning av underskudd på vannområdet, jf. gjeldende retningslinjer for finansiering av
selvkostområdene.
11,8 mill. kr er ubrukte øremerkede midler fra 2017 som er overført til 2018. Midlene er statlige
midler og har flere ulike formål.
6 Ekskl. eiendomsskatt
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 21
0,7 mill. kr er overføring til disposisjonsfond etter gjennomgang av kommunens fondsstruktur
og overføring av tidligere avsetninger til vedlikeholdsfond til disposisjonsfond, KS-sak 28/18.
Tilsvarende beløp fremkommer som avsetning til disposisjonsfond.
1,1 mill. kr av bruk av budne fond gjelder Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR).
Resterende, 0,4 mill. kr, er bruk av gavefondsmidler ved sykehjemmene.
540 Avsetninger til disposisjonsfond
Det er til sammen regnskapsført 31,7 mill. kr som avsetning til disposisjonsfondet i 2018.
30 mill. kr er avsetning vedtatt i KS-sak 58/18 - Disponering av overskudd 2017. I tillegg er 0,9
mill. kr avsatt til disposisjonsfond etter gjennomgang av øremerkede midler overført fra 2017 til
2018, KS-sak 55/18.
0,7 mill. kr av avsetningen er overføring av vedlikeholdsfond, KS-sak 28/18. Resterende 0,1
mill. kr er avsetning vedtatt i opprinnelig budsjett, KS-sak 55/18.
550 Avsetninger til bundne fond
Det er avsatt totalt 26 mill. kr til bundne fond i 2018. Renter av selvkostfondene er tilført
fondene i tråd med gjeldende bestemmelser. Det er avsatt 7,4 mill. kr til fond for byggesak, 1,1
mill. kr til renovasjonsfond, 0,2 mill. kr til fond for eierseksjonering.
14,5 mill. kr er øremerkede midler fra 2018 og tidligere år. Disse er avsatt til fond for bruk i
2019 eller senere år.
1,4 mill. kr av avsetning til budne fond gjelder overskudd i 2018 for Samarbeidsrådet for Nedre
Romerike (SNR).1,3 mill. kr gjelder avsetning av bundne midler Barnevernsvakten.
Resterende avsetninger er avsetning av midler til gavefond og avsetning av renter på
fondsmidler.
570 Overføringer til kapitalregnskapet
Det er til sammen overført 88,1 mill. kr fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet i 2018 hvorav
52,3 mill. kr er vedtatt i opprinnelig budsjett, KS-sak 147/17. I kommunestyresak vedrørende
disponering av overskudd for 2017, KS-sak 58/18, ble det vedtatt å overføre 35,1 mill. kr for
avsetning på ubundet investeringsfond.
Det er etter vedtak i KS-sak 74/18 og KS-sak 139/18 i tillegg overført 0,7 mill. kr til finansiering
av investeringer.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 22
5.4 Regnskapsskjema 1B7
Sektor/ansvarsområde
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett 2018
Regnskap 2017
Oppvekst og utdanning 812 355 996 808 909 604 793 668 000 766 911 678
Helse og Omsorg 548 382 666 556 889 173 536 440 673 523 137 611
Kultur 75 720 009 78 301 587 62 496 213 58 952 216
Teknisk 232 928 980 246 484 250 242 239 270 212 908 448
Folkevalgte 10 260 111 9 947 768 9 753 368 11 348 483
Rådmann 2 323 633 2 391 171 2 391 171 2 290 827
Økonomiavdelingen 23 585 855 25 168 000 23 067 000 22 106 606
Organisasjonsavdelingen 32 824 794 34 807 828 32 020 629 30 408 065
NAV 89 704 437 91 673 087 88 354 986 81 844 836
Teknologiavdelingen 35 197 025 39 861 829 38 533 846 31 199 377
Strategi og samfunn 12 134 314 12 729 074 11 445 459 6 536 616
Samarbeidsrådet Nedre Romerike -230 648 1 131 000 1 286 611 1 127 125
Fellesområder -18 483 449 5 144 183 28 395 000 -15 019 180
Sum netto utgifter sektorene (til skjema 1A) 1 856 703 722 1 913 438 554 1 870 092 226 1 733 752 707
Vesentlige avvik mellom regnskap og revidert budsjett
Fellesområdet
Avviket på dette området gjelder i all hovedsak økte skatteinntekter.
Sektorene og stabsavdelingene
Sektorene og stabsavdelingene er omtalt tidligere i beretningen.
7 Regnskapstallene i regnskapsskjema 1B for sektorene og stabsavdelingene omfatter ikke finansposter eller bruk av/avsetning
til fond og andre statlige overføringer og vil derfor avvike i forhold til "Sektorenes mer-/mindreforbruk" oppstilt tidligere.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 23
6 Investeringsregnskapet
6.1 Økonomiske oversikt
Noter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom 24 350 285 58 920 000 58 920 000 118 462 615
Andre salgsinntekter - - - 303 700
Overføringer med krav til motytelse 50 434 462 89 992 000 202 967 000 6 516 642
Kompensasjon for merverdiavgift 66 266 720 93 403 001 109 125 000 46 376 762
Statlige overføringer 6 698 000 25 060 000 25 060 000 32 731 150
Andre overføringer -1 463 370 - - 30 266 850
Renteinntekter og utbytte - - - -
Sum inntekter 146 286 097 267 375 001 396 072 000 234 657 719
Noter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Utgifter
Lønnsutgifter 5 909 826 - 5 440 790 -5 404 782 7 076 405
Sosiale utgifter 2 278 756 2 223 749 2 291 759 2 330 802
Kjøp av varer og tjenester som inngår i
tjenesteproduksjonen
359 216 319 627 405 882 822 065 863 303 114 246
Kjøp av tjenester som erstatter
tjenesteproduksjonen
590 - - 2 745
Overføringer 72 653 817 93 374 000 109 100 000 50 541 641
Renteutgifter og omkostninger 9 346 184 14 744 160 25 042 160 7 254 381
Fordelte utgifter -5 902 827 4 405 000 4 405 000 -4 164 879
Sum utgifter 10 443 502 663 736 712 001 957 500 000 366 155 341
Noter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716
Utlån 64 044 147 90 400 000 70 000 000 49 884 151
Kjøp av aksjer og andeler 681 639 650 000 650 000 1 177 758
Dekning av tidligere års udekket - - - -
Avsatt til ubundne investeringsfond 6 88 068 692 87 368 692 - 116 086 840
Avsatt til bundne investeringsfond 108 720 - - 2 237 360
Sum finansieringstransaksjoner 183 692 999 190 418 692 82 650 000 221 963 825
Finansieringsbehov 480 909 566 659 755 692 644 078 000 353 461 447
Noter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Dekket slik:
Bruk av lån 290 897 073 488 533 000 577 428 000 240 864 783
Salg av aksjer og andeler - - - 2 214 000
Mottatte avdrag på utlån 28 306 812 12 000 000 12 000 000 46 460 747
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 24
Noter Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Overført fra driftsregnskapet 8 88 055 692 88 055 692 - 26 226 952
Bruk av tidligere års udisponert - - - -
Bruk av disposisjonsfond - - - 2 691 527
Bruk av bundne driftsfond 6 - - - -
Bruk av ubundne investeringsfond 6 71 167 000 71 167 000 54 650 000 28 073 770
Bruk av bundne investeringsfond 2 482 989 - - 6 929 669
Sum finansiering 480 909 566 659 755 692 644 078 000 353 461 447
Udekket/udisponert - - - -
6.2 Regnskapsskjema 2A
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett 2018
Regnskap 2017
Investeringer i anleggsmidler 443 502 663 736 712 001 957 500 000 366 155 341
Utlån og forskutteringer 64 044 147 90 400 000 70 000 000 49 884 151
Kjøp av aksjer og andeler 681 639 650 000 650 000 1 177 758
Avdrag på lån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716
Dekning av tidligere års udekket underskudd - - - -
Avsetninger 88 177 412 87 368 692 - 118 324 200
Årets finansieringsbehov 627 195 663 927 130 693 1 040 150 000 588 119 166
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett 2018
Regnskap 2017
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler -290 897 073 -488 533 000 -577 428 000 -240 864 783
Inntekter fra salg av anleggsmidler -24 350 285 -58 920 000 -58 920 000 -120 676 615
Tilskudd til investeringer -5 234 630 -25 060 000 -25 060 000 -62 998 000
Kompensasjon for merverdiavgift -66 266 720 -93 403 001 -109 125 000 -46 376 762
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -78 741 274 -101 992 000 -214 967 000 -52 977 389
Andre inntekter - - - -303 700
Sum ekstern finansiering -465 489 982 -767 908 001 -985 500 000 -524 197 248
Regnskap
2018 Regulert
budsjett 2018 Opprinnelig
budsjett 2018 Regnskap
2017
Overført fra driftsregnskapet -88 055 692 -88 055 692 - -26 226 952
Bruk av tidligere års udisponerte - - - -
Bruk av avsetninger -73 649 989 -71 167 000 -54 650 000 -37 694 966
Sum finansiering -627 195 663 -927 130 693 -1 040 150 000 -588 119 166
Udekket/udisponert - - - -
Redegjørelse for vesentlige avvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett.
Det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 443,5 mill. kr i 2018. Dette er 293,2 mill. kr
mindre enn revidert budsjett. Årsaken er i all hovedsak forsinket fremdrift. Investeringene i
2018 er ca. 77 mill. kr høyere enn i 2017.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 25
Det er utlånt 27,2 mill. kr mindre i startlån enn forutsatt i regulert budsjett.
Årets finansieringsbehov er på 480,9 mill. kr. Dette er 178,9 mill. kr mindre enn regulert
budsjett. Avviket kommer i hovedsak som en følge av lavere investeringsnivå og lavere utlån
av startlån enn forutsatt i regulert budsjett.
Det henvises også til note 10.
6.3 Regnskapsskjema 2B
Skjemaet viser en spesifisert oppstilling av investeringer i anleggsmidler
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett
2018
Regnskap 2017
Avdrag på lån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716
Formidlingslån 30 789 801 12 000 000 12 000 000 52 577 716
Investeringer i anleggsmidler 443 502 663 736 712 001 957 500 000 366 155 341
Benterud skole - Utvidelse 634 192 500 000 - -
Fjellhamar infrastruktur - vei og VA 2 271 947 2 000 000 1 200 000 -
Kjøp av boliger (utleieboliger) 31 308 231 30 760 000 22 300 000 23 669 033
Kurland skole - rehabilitering 5 338 768 19 300 000 19 300 000 1 061 695
KVU Elveparken Nord 9 563 800 000 800 000 -
Lørenskog stasjonsby vei 3 og 9 15 437 999 6 200 000 25 000 000 360 079
Ragnsells til Åsen skole GSV 300 214 500 000 500 000 -
Røykåsbekken - unngå oversvømmelser 1 943 489 2 800 000 6 300 000 1 434 796
Skårer Syd - Gangvei og fortau - 900 000 900 000 14 559
Skårer Syd - Infrastruktur Allmenningen 9 579 179 18 000 000 12 600 000 1 702 709
Skårer syd - koordinering infrastruktur 2 089 807 2 380 000 2 100 000 3 210 540
Skårerfaret fortau 243 087 300 000 2 600 000 -
Ødegården - veikulvert under jernbanen 42 773 553 70 800 000 70 800 000 24 952 510
Skårer syd - Løkentunet 7 983 800 000 800 000 110 062
Rasta barnehage - utvidelse 19 989 415 21 200 000 18 000 000 641 428
Skårer syd - Bergerveien -2 881 - - 1 208 374
Skårer Syd - Løkenparken 7 345 300 000 4 400 000 345 259
Skårer syd - omlegging Gamleveien øst -173 162 1 000 000 - 2 943 602
Forprosjekt Skårersletta (gml fylkesvei) (K8530)
15 484 306 20 000 000 35 300 000 14 919 933
Skårer avfallsbehandling 36 685 237 41 000 000 33 100 000 7 682 658
Lørenskog kirkegård og gravlund, utvidelse
6 252 407 9 000 000 9 000 000 4 793 863
Hans Egedesvei - kulvert 28 521 100 38 600 000 38 600 000 4 501 361
Vannledning til Nordlimyra til Skårersletta
2 415 530 3 000 000 27 400 000 752 498
Felleskostnader prosjektkontoret (skal fordeles)
624 402 187 000 - 209 032
IKT P20 26 750 310 43 200 000 38 700 000 31 488 822
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 26
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett
2018
Regnskap 2017
Trafikksikring skoleveier P40 1 827 176 6 395 000 4 000 000 478 595
Mindre utbedringer park- og veianlegg P48
8 975 294 17 080 000 8 400 000 4 601 516
Mindre rehabilitering - bygg P52 12 644 792 21 800 000 5 500 000 2 848 325
Vannforsyning 2018-2021 P80 2 178 055 14 400 000 11 300 000 10 807 014
Avløp/overvann 2018-2021 P88 5 805 655 18 990 000 16 900 000 17 371 969
Renovasjon P95 - - - 13 395
Luhr skole (K2218) 2 211 194 - - 13 996 667
Hagasvingen 15-17 - rehab/påbygg (K5509)
19 924 345 25 000 000 36 600 000 52 513 862
Garchinggata (K8501) 2 223 450 2 000 001 109 700 000 1 724 690
Framtia barnehage (K2317) 704 162 - - 3 293 018
Bårliskogen botilbud for unge funksjonshemmede (K5510)
271 145 - - 10 112 005
Vasshjulet Losby (K6625) 2 251 495 15 800 000 8 100 000 932 301
Fjellhamar skole (K2232) 5 932 612 12 900 000 12 900 000 1 053 402
Reguleringsplan Sørlikroa - KVU - - - -0
Trykkøkningsstasjon Vallerud (P801504) 8 391 926 9 250 000 5 500 000 1 246 139
Bjørndalsveien utredning (P801510/K8334)
1 062 754 2 000 000 4 800 000 535 895
Fjellveien VA -1 066 510 - - 20 961 464
Omsorgsboliger 18 683 351 12 900 000 12 900 000 3 522 639
Sørlihavna, servicebygg 7 201 627 15 200 000 11 000 000 946 798
Losbyveien, gang- og sykkelsti (P451505, K8517)
612 996 1 300 000 1 300 000 1 083 672
Skårer Syd, infrastruktur VA etappe 1 -477 718 - - 15 720 602
Skårersletta, oppgradering av vannledning (P801604)
- - - 20 598
Ny barnehage, Lørenskog sentrum (P711501)
13 349 746 18 000 000 18 000 000 2 703 185
Rasta skole - økt skolekapasitet 2018 16 421 382 23 600 000 17 700 000 935 033
Aktivitetssenter for funksjonshemmede (P521505)
-0 - - -0
Boliger - rus og psykisk helse 233 047 1 500 000 1 500 000 617 326
Seniortreffsenter 8 909 937 20 100 000 7 100 000 392 528
Rasta skole - utvidelse - - - 0
Skårer syd - infrastruktur Per O Lundsgata
18 972 - 11 400 000 5 587 995
Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate øst
7 588 800 000 10 000 000 96 805
Skårer Syd - Løkentunet (torg 2,3 og tun)
16 984 800 000 800 000 360 208
Ny barnehage 2020 - Skårer Syd 704 057 2 100 000 2 100 000 -
Utbedring mikrotunnel ved Ahus (P881602)
384 905 1 000 000 1 000 000 -
Sykkelhotell ved bussterminalen, sentrum
700 526 3 000 000 3 000 000 -
Oppfølging i garantifasen 56 012 5 100 000 5 100 000 430 889
Lørenskog grønn S. Elveparken (K8520) -3 441 379 - - 14 071 780
GSV Solheimveien-Visperud, regulering og forprosj.
14 530 300 000 2 600 000 2 059
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 27
Regnskap 2018
Regulert budsjett 2018
Opprinnelig budsjett
2018
Regnskap 2017
Lørenskog Stasjonsby vei 2 -96 570 - - 5 488 001
Grønlibekken og utskifting av VA 1 609 859 2 100 000 4 100 000 -
Uteområde Kjenn - Grønn Campus del 2
4 082 236 - - -
Eiendommer P11 15 734 931 93 000 000 207 000 000 559 329
Solheim skole paviljong - - - 676 341
Røykåsbekken - koordinering med Bertel O.Steen
393 986 - - -
Rasta barnehage - - - -
Veilys og målere P35 4 263 309 7 200 000 7 200 000 6 987 362
Oppgradering av gater og fortau P45 20 400 1 000 000 1 000 000 379 026
Rehabilitering skoler P54 9 286 137 12 900 000 12 900 000 1 804 332
Fjellhamar gård barnehage 16 463 211 18 800 000 - -
Biler og maskiner eks VAR P30 4 728 699 11 580 000 9 400 000 3 717 344
Lørenskog hus P50 5 624 915 2 790 000 600 000 55 125
Midlertidig tiltak bygg P58 658 378 - 12 900 000 -54 033
Lørenskog hus ytterligere tiltak (K1310) - - - 355 721
Ny turnhall (K6624) - - - 826 482
Rådmann Paulsens vei - overtatt -5 569 100 - - 30 266 850
Boliger til unge funksjonshemmede 177 646 - 1 300 000 -
Skårer kirke utvendig rehabilitering 479 935 500 000 500 000 -
Skårer gård Ombygging 112 268 500 000 500 000 -
Fjellveien VA (V1508-garanti) 24 060 - - -
Skårer Syd - Infrastruktur Kåre B Werners gate
101 501 1 000 000 1 000 000 108 277
Undergang RV159 150 945 - 200 000 -
Grønlia barnehage utvidelse 15 388 500 000 - -
Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate vest
14 400 - - -
Utlån og forskutteringer 64 044 147 90 400 000 70 000 000 49 884 151
Skårer syd - koordinering infrastruktur 821 253 - - -
Formidlingslån 63 222 894 90 400 000 70 000 000 49 884 151
Kjøp av aksjer og andeler 681 639 650 000 650 000 1 177 758
Aksjer og andeler 681 639 650 000 650 000 1 137 758
Bårliskogen botilbud for unge funksjonshemmede (K5510)
- - - 40 000
Avsetninger 88 177 412 87 368 692 - 118 324 200
Aksjer og andeler - - - 2 214 000
Hagasvingen 15-17 - rehab/påbygg (K5509)
700 000 - - -
Formidlingslån 25 518 - - 22 994
Finansiering av investeringer 87 368 692 87 368 692 - 116 086 840
Tilfluktsmidler 83 202 - - 366
Totalsum 627 195 663 927 130 693 1 040 150 000 588 119 166
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 28
7 Balansen
Noter Regnskap 2018 Regnskap 2017
EIENDELER
Anleggsmidler 7 686 987 910 7 153 152 842
Herav:
Faste eiendommer og anlegg 13 4 508 919 058 4 246 282 061
Utstyr, maskiner og transportmidler 13 143 888 413 115 209 149
Utlån 305 514 618 279 044 925
Konserninterne langsiktige fordringer - -
Aksjer og andeler 5 223 271 373 222 880 378
Pensjonsmidler 2 2 505 394 448 2 289 736 329
Omløpsmidler 1 181 768 006 1 035 090 085
Herav:
Kortsiktige fordringer 208 808 198 218 492 708
Konserninterne kortsiktige fordringer - -
Premieavvik 21 280 419 -
Aksjer og andeler 9 51 366 009 50 640 631
Sertifikater - -
Obligasjoner 9 480 800 27 471 850
Derivater - -
Kasse, postgiro, bankinnskudd 899 832 580 738 484 896
SUM EIENDELER 8 868 755 916 8 188 242 928
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 29
EGENKAPITAL OG GJELD Noter Regnskap 2018 Regnskap 2017
Egenkapital 1 752 979 736 1 684 887 048
Herav:
Disposisjonsfond 6 188 334 672 174 433 962
Bundne driftsfond 6 73 767 090 72 854 477
Ubundne investeringsfond 6 140 558 964 123 657 272
Bundne investeringsfond 6 25 535 989 27 910 257
Regnskapsmessig mindreforbruk 11 56 904 639 71 124 624
Regnskapsmessig merforbruk - -
Udisponert i investeringsregnskapet - -
Udekket i investeringsregnskapet - -
Kapitalkonto 7 1 270 964 976 1 217 993 049
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift - 3 086 593 - 3 086 593
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - -
Langsiktig gjeld 6 653 473 244 6 096 788 407
Herav:
Pensjonsforpliktelser 2 2 897 937 627 2 577 645 623
Ihendehaverobligasjonslån - -
Sertifikatlån 4 659 000 000 659 000 000
Andre lån 4 3 096 535 617 2 860 142 784
Konsernintern langsiktig gjeld - -
Kortsiktig gjeld 462 302 935 406 567 410
Herav:
Kassekredittlån - -
Annen kortsiktig gjeld 460 578 220 360 334 349
Derivater - -
Konsernintern kortsiktig gjeld - -
Premieavvik 1 724 715 46 233 061
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 868 755 916 8 188 242 865
MEMORIAKONTI Noter Regnskap 2018 Regnskap 2017
Memoriakonto 330 670 029 252 972 775
Herav:
Ubrukte lånemidler 15 236 770 263 160 867 336
Ubrukte konserninterne lånemidler - -
Andre memoriakonti 93 899 766 92 105 439
Motkonto for memoriakontiene - 330 670 029 - 252 972 775
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 30
8 Noter
8.1 Note 1 - Endring i arbeidskapitalen
Oversikten for anskaffelse og anvendelse av midler omfatter bevilgningsregnskapets eksterne
transaksjoner, dvs. regnskapets utgifter og inntekter, utbetalings- og innbetalingsposter.
Arbeidskapitalen er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og sier noe om
kommunens betalingsevne på kort sikt. Forholdet gjeld/omløpsmidler bør ikke være høyere
enn 1. Per 31. desember 2018 var forholdet 0,38.
Regnskap 2018
Revidert budsjett
Opprinnelig Budsjett
Regnskap 2017
Anskaffelse og anvendelse av midler
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 2 891 135 143 2 778 805 416 2 743 400 403 2 708 872 002
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 146 286 097 267 375 001 396 072 000 234 657 719
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 345 604 189 524 755 000 617 158 000 314 062 792
Sum anskaffelse av midler 3 367 904 945 3 570 935 417 3 756 630 403 3 257 592 513
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 2 613 674 635 2 577 436 787 2 484 875 629 2 432 252 967
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 434 156 480 721 967 841 932 457 840 358 900 960
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 320 073 831 340 474 160 333 860 160 323 136 596
Sum anvendelse av midler 3 367 904 946 3 639 878 788 3 751 193 629 3 114 290 523
Regnskap 2018
Revidert budsjett
Opprinnelig Budsjett
Regnskap 2017
Anskaffelse - anvendelse av midler 15 120 484 -68 943 371 5 436 774 143 301 990
Endring i ubrukte lånemidler 75 902 927 - - 5 923 217
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift - - - -
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest - - - -
Endring i arbeidskapital 91 023 11 -68 943 371 5 436 774 149 237 207
Avsetninger og bruk av avsetninger
Avsetninger 202 838 574 119 080 402 112 200 245 324 661
Bruk av avsetninger 187 717 711 197 172 956 79 369 596 102 022 672
Til avsetning senere år - - - -
Netto avsetninger 15 120 863 -78 092 554 -79 257 396 143 301 989
Interne overføringer og fordelinger
Interne inntekter mv 275 529 445 237 288 380 147 392 688 194 087 544
Interne utgifter mv 275 529 065 237 288 380 199 686 858 194 087 545
Netto interne overføringer 380 - -52 294 170 -1
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 31
Oversikt endring arbeidskapital Regnskap
2018 Regnskap
2017
OMLØPSMIDLER
Endring betalingsmidler 161 375 584 80 889 050
Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater -26 991 050 -4 321 950
Endring kortsiktige fordringer -9 691 410 51 586 937
Endring premieavvik 21 280 419 -
Endring aksjer og andeler 704 377 46 838 149
Endring omløpsmidler (A) 146 677 920 174 992 186
Endring kortsiktig gjeld (B) -55 735 526 -25 754 980
ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 90 942 395 149 237 206
Betalingsevne (gjeld/omløpsmidler) 0,38 0,15
8.2 Note 2 - Pensjon
Generelt om pensjonsordningene i kommunen
1.1.2011 ble det opprettet egen pensjonskasse i kommunen, Lørenskog kommunale
pensjonskasse. Kommunen har fortsatt kollektive pensjonsordninger for sine ansatte i
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Ordningene gir ved
full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet
bruttopensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut
fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto
uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen og omfatter i tillegg ektefelle- og
barnepensjon.
Framtidige premier vil påvirkes av risikomessig over- og underskudd på nåværende og
tidligere ansatte både i kommunen og i andre kommuner som inngår i ordningen. Premien vil
også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp.
Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon
(AFP) etter bestemte regler. AFP for 62-64 år er ikke fullt ut forsikringsmessig dekket, og det er
heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner.
Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet
Kommunal regnskapspraksis medfører at årets påløpte pensjonsforpliktelse for kommunen til
framtidig egenandel på 50 % av AFP på medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 år og fram til
fylte 65 år ikke er utgiftsført i driftsregnskapet. Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt
regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper,
dvs. i dette tilfelle når den ansatte arbeider og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av
med pensjon. Denne påløpte betalingsforpliktelsen som forfaller frem i tid, skulle ha blitt
klassifisert som langsiktig gjeldsforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskaps-
praksis, og den vil først bli gjennomført fra det tidspunkt dette presiseres fra departementet
eller God kommunal regnskapsskikk.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 32
Periodisering av pensjon i henhold til forskrift i forhold til kommunelovens bestemmelser
Regnskapsføring av pensjon skjer i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning §13.
Reglene om bokføring av pensjonsutgifter i §13 i forskriften har kommet til uttrykk i regnskapet
ved at det som er avsatt via lønnskjøringer vedr pensjoner er fratrukket premiebetaling til
pensjonsordningene.
Årets premieavvik
Lørenskog kommune har foretatt endringer slik at premieavviket nå bokføres etter forskriftene.
Lørenskog har valgt en 1-årig amortiseringsperiode. For regnskapsåret 2018 gir premieavviket
en resultateffekt på ca. 20 mill. kr i positivt resultat. Premieavviket for 2018 vil tilbakeføres i
regnskapet for 2019.
Premiefond
Premiefondet kan benyttes til dekning av fremtidige premier for pensjonsforsikringer. Premie-
fondet er bokført i forsikringsselskapenes regnskap og inngår ikke i kommunens regnskap,
men er "øremerket" hver enkel kunde. Midlene i premiefondet består hovedsakelig av innbetalt
premie ut over forfalt premie, disponert risikoresultat og disponert renteresultat.
Det ble i 2018 brukt 2 316 261 kr av premiefond i KLP og 19 669 695 kr fra LKPK. Total er det
brukt 21 985 956 kr av premiefondet i 2018.
Premiefondet i Lørenskog kommunale pensjonskasse er på 25 522 685 kr under forutsetning
av styrets godkjenning og Finanstilsynet for regnskapsåret 2018. Premiefondet i KLP er 26 869
kr.
PENSJONSORDNING KLP SPK LKPK Sum Arbeids-
giveravgift
Pensjonskostnad
Netto pensjonskostnad i henhold til
aktuarberegning 15 678 537 28 364 225 110 429 295 154 472 057
-årets pensjonspremie (ekskl. adm. kostnad) -11 544 911 -30 088 940 -95 699 114 -137 332 965
=Årets premieavvik 4 133 626 -1 724 715 14 730 181 17 139 092 2 416 612
Totalt premieavvik inklusive
arbeidsgiveravgift 4 716 467 -1 967 900 16 807 136 19 555 703
PENSJONS-
ORDNING
i 1 000 kr
KLP SPK LKPK Sum
Midler og for-
pliktelser: Midler
For-
pliktelser Midler
For-
pliktelser Midler
For-
pliktelser
Faktisk aktuar-beregning 31.12.18
225 356 -236 316 310 440 -442 681 1 969 598 -2 170 431 -
Ihht regnskap 31.12
- -10 960 - - 132 242 - -200 833 -344 036
PENSJONSORDNING KLP SPK LKPK Sum Arbeids-
giveravgift
Premieavvik: 0 0 0
Akkumulert 01.01.18 0 0 0 0 0
Føring premieavvik 2018 -4 133 626 1 724 715 -14 730 181 -17 139 092 -2 416 612
Premieavvik 31.12.18 -4 133 626 1 724 715 -14 730 181 -17 139 092 -2 416 612
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 33
PENSJONS-
ORDNING
i 1 000 kr
KLP SPK LKPK Sum
Arb.g.avgift av netto pensjons-forpliktelser 31.12
- -1 545 - -18 646 - -28 317 -48 509
Amortisert estimatavvik pr 01.01 for fjoråret
6 560 -639 -24 386 17 314 41 118 -148 810 -
Økonomiske forutsetninger er slik for de 3 ordningene:
KLP SPK LKPK
Avkastning pensjonsmidler 4,50 % 4,20 % 4,50 %
Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 %
Årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 %
Årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % 2,97 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,20 % 2,50 % 2,20 %
8.3 Note 3 - Garantiansvar
Personer, firma, organisasjoner Konto Garantiansvar
31.12.18 Utløpsår
KOMMUNALBANKEN
Roaf 2920002 54 585 498 2038
Sum 54 585 498
Husbanken
Vangen Barnehage 2920007 432 816 2031
Sørli Barnehage BA 2920006 557 550 2024
Boligstiftelsen NSB-Tele 2920010 3 559 550 2024
Nesåsen Barnehage SA 2920022 4 253 531
Sum
8 803 447
Kommunekreditt
Rudolf Steinerskolen 2937009 7 310 904 2034
Sum 7 310 904
Strømmen sparebank
Kurland fotballklubb 2920009
- 2018
Sum -
Private utleiere 3 224 730
Kommunale utleiere 9 070 157
Sum 2920001 12 294 887 2016
Totalsum 82 994 736
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Side 34
8.4 Note 4 – Lån
Lånenummer Lånets
formål
Opprinnelig
låneopptak
Opprinnelig
lånebeløp
Rente
31.12.2018
Rente-
regulering
Opprinnelig
løpetid
Siste
avdrag
Avdrag
utgiftsført i
regnskapsåret
Gjeld
31.12.2018
Kommunens lån:
KLP
Kommunekreditt
83175048556 Div.investering 25.11.2003 200 000 000 1,850 % Flyt 22 25.11.2025 159 000 000
83175048548 Div.investering 24.05.2005 100 000 000 1,820 % Flyt 25 26.05.2030 100 000 000
83175431597 Div.investering 08.03.2016 200 000 000 1,980 % Flyt 20 08.03.2036 10 000 000 172 500 000
83175593880 Div.investering 15.12.2018 300 000 000 2,560 % Fast Bullet 15.12.1932 300 000 000
Kommunalbanken 20080181 Div.investering 02.05.2008 250 000 000 1,770 % Flyt 13 04.11.2021 250 000 000
20080166 Div.investering 24.04.2008 210 000 000 1,850 % Flyt 25 25.04.2033 31 000 000 174 000 000
20100416 Div. investering 20.07.2010 290 000 000 1,680 % Flyt 29 20.07.2039 290 000 000
20100239 Div. investering 05.05.2010 430 000 000 1,770 % Flyt 30 07.05.2040 14 333 340 308 166 610
20100653 Div. investering 14.10.2010 300 000 000 1,680 % Flyt 30 12.10.2040 10 000 000 220 000 000
20160286 Div. investering 2002/2011 297 500 000 1,900 % Flyt 10 15.06.2026 297 500 000
20160614 Div. investering 05.12.2016 200 000 000 2,570 % Fast 20 05.12.2036 10 000 000 180 000 000
20170633 Div. investering 08.12.2017 200 000 000 1,880 % Flyt 10 08.12.2027 20 000 000 180 000 000
Sertifikatlån NO0010832322 Div.investering 15.09.2011 359 000 000 1,245 % Flyt
12 mnd,
14.09.2019 359 000 000
KBN 20180324 Div.investering 2004/2010 348 000 000 1,168 % Flyt 12 mnd,
23.08.2019 300 000 000
Husbanken 11404193 Kjøp Mellom-Ha. 16.05.1994 1 280 000 0,452 % Flyt 30 01.01.2025 76 800 388 046
11341406 HVPU Nordh.vn 25.03.1993 420 000 0,452 % Flyt 30 01.04.2023 25 200 107 100
11464065 Omsboliger Benterud 27.08.2001 6 255 000 1,455 % Flyt 30 01.09.2031 284 318 3 696 134
11507321 Barnehage Kjenn 18.11.2008 20 029 000 4,200 % Fast 30 01.12.2038 667 634 13 352 660
11507322 Barnehage Solheim 18.11.2008 21 683 000 4,200 % Fast 30 01.12.2038 722 768 14 455 320
11507325 Barnehage Bårlisk. 04.12.2008 41 839 000 4,200 % Fast 30 01.01.2039 1 394 634 27 892 660
11507323 Barnehage Rasta 07.05.2009 8 680 000 1,452 % Flyt 30 01.06.2039 289 336 5 931 308
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 35
Lånenummer Lånets
formål
Opprinnelig
låneopptak
Opprinnelig
lånebeløp
Rente
31.12.2018
Rente-
regulering
Opprinnelig
løpetid
Siste
avdrag
Avdrag
utgiftsført i
regnskapsåret
Gjeld
31.12.2018
11507324 Barnehage Grønlia 07.05.2009 8 200 000 1,452 % Flyt 30 01.06.2039 273 336 5 603 308
Husbanken
Lån til videre-
formidling
Husbanken
11483015 Etableringslån 30.04.2002 18 000 000 1,502 % Flyt 30 01.05.2032 4 140 017 6 619 696
11498023 Startlån 07.03.2005 15 000 000 1,504 % Flyt 30 01.04.2035 830 988
11498023 Startlån 01.05.2011 15 000 000 1,504 % Flyt 30 01.04.2041 4 627 132 3 155 688
11510375 Startlån 18.06.2009 60 000 000 1,306 % Fast 25 01.07.2034 2 340 029 41 165 081
11514126 Startlån 02.07.2010 27 000 000 1,306 % Fast 30 01.08.2040 1 029 999 24 202 072
11514126 Startlån 01.11.2011 3 000 000 3,273 % Fast 28 01.08.2040 2 797 717
11534844 Startlån 12.04.2016 28 000 000 1,504 % Flyt 30 01.05.2046 985 679 20 495 436
11534844 Startlån 07.10.2016 12 000 000 1,504 % Flyt 50 01.11.2066 11 841 030
11532030 Startlån 14.04.2015 45 000 000 1,504 % Flyt 30 01.05.2045 824 906 27 462 608
11523894 Startlån 25.04.2013 56 250 000 1,504 % Flyt 30 24.04.2043 6 529 154 18 083 954
11528878 Startlån 01.04.2014 27 300 000 1,504 % Flyt 30 01.11.2044 6 166 342 17 288 171
11520310 Startlån 20.03.2012 65 000 000 1,502 % Flyt 29 15.02.2042 745 245 21 184 498
11516649 Startlån 28.03.2011 30 000 000 1,891 % Fast 25 01.04.2036 1 363 637 23 863 630
11505844 Startlån 03.04.2008 30 000 000 1,504 % Flyt 25 01.05.2033 215 609 4 927 075
11537565 Startlån 26.05.2017 50 000 000 1,504 % Flyt 30 01.06.1947 1 342 385 48 004 494
11540058 Startlån 06.06.2018 70 000 000 1,504 % Flyt 50 01.06.2068 479 667 69 520 333
Totalsum innlån 2017 129 857 167 3 703 035 617
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 36
Avdrag utgiftsført i regnskapsåret Gjeld per 31.12.2018
Herav lån til videreformidling 2018 30 789 801 341 442 471
Kommunens egne lån, betalte avdrag og renter i 2018 99 067 366 3 361 593 146
Avdrag på lån av vedlikeholdsfond 550 000
Avdrag egne lån driftsregnskapet art 15101 i 2018 99 617 366
Finansiell leasing - to haller solgt til Lørenskog kommunale pensjonskasse
3 750 000 52 500 000
Sum inkl. finansiell leasing 3 755 535 617
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Side 37
8.5 Note 5 - Aksjer og andeler (anleggsmidler)
Selskapets navn Balanseført verdi Markedsverdi Eierandel i selskapet
Lørenskog kommunale pensjonskasse 165 900 000
100 %
KLP Egenkapitalinnskudd 6 307 705
Mailandveien 8A og 10 46 749 193
100 %
Nedre Romerike Avløpsselskap AS 1
1/3 andeler
Nedre Romerike Vannverk AS 5 001
7/28 aksjer
Nedre Romerike Avløpsselskap IKS -
Nedre Romerike Vannverk IKS -
ROAF IKS Andelskapital 300 000
6/28 andeler
Norasonde AS 383 000
4535/29900 aksjer
NITOR (Lørenskog Tiltakskontor) 3 000 000
100 %
Romerike Revisjon IKS 199 500
1/13 andel
Romerike krisesenter IKS -
12,90 %
Romerike Kontrollutvalgssekretæriat IKS -
13,10 %
Furumo 1
OBOS 2 500
10 andeler
LBBL 6 000
10 andeler
Berg Studentby NTNU 2
2 andeler
Studenthjemmet Bergen 2 2 andeler
Studentersamfunnets Hus AL 1
Andel aksjekapital Kinoalliansen AS 5 000
Stiftelsen utleieboliger BORI 25 000
Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS
383 467,00
19,85 %
Bårliskogen Borettslag 5 000,00 1/8 Andel
223 271 373
Lørenskog kommunale pensjonskasse mottok 2 eiendommer i tinginnskudd i 2011 som ble
verdisatt til 115,9 mill. kr, i tillegg til 50 mill. kr i kontantoverføring.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 38
8.6 Note 6 - Fondsregnskap
Oversikten under viser de ulike fondsgrupper og hva som er avsatt og brukt av fond i løpet av
regnskapsåret 2018.
Balansen
Kapittel Balansen 01.01.2018 31.12.2018 Endring
2.56 Disposisjonsfond 174 433 962 188 334 672
2.53 Ubundne investeringsfond 123 657 272 140 558 964
2.51 Bundne driftsfond 72 854 477 73 767 090
2.55 Bundne investeringsfond 27 910 257 25 535 989
Sum fond 398 855 968 428 196 714 29 340 746
Drifts- og investeringsregnskapet
Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Sum
Art Beløp Art Beløp Beløp
940 -17 812 000 940+948 -71 167 000
540 31 712 710 548 88 068 692 30 802 402
Endring 13 900 710 16 901 692
950 -25 131 200 958 -2 482 989
550 26 043 813 550 108 720 -1 461 656
Endring 912 613 -2 374 269
Endring drifts- og investeringsregnskapet 29 340 746
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond Beholdning Opprinnelig budsjett Revidert budsjett
Beholdning 01.01.2018 174 433 962
Avsetninger til fondet 31 712 710 112 200 31 711 710
Bruk av fondet i driftsregnskapet -17 812 000 4 619 466 22 431 466
Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0
Beregnet beholdning 31.12.2018 188 334 672
Ubundne investeringsfond
Ubundne investeringsfond Beholdning Opprinnelig budsjett Revidert budsjett
Beholdning 01.01.2018 123 657 272
Avsetninger til fondet 88 068 692 0 87 368 692
Bruk av fondet i driftsregnskapet 0 0 0
Bruk av fondet i investeringsregnskapet -71 167 000 -54 650 000 -71 167 000
Beregnet beholdning 31.12.2018 140 558 964
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 39
Bundne driftsfond
Bundne driftsfond Opprinnelig budsjett Revidert budsjett
Beholdning 01.01.2018 72 854 477
Avsetninger til fondet 26 043 813 0 0
Bruk av fondet i driftsregnskapet -25 131 200 -20 100 130 -32 449 968
Bruk av fondet i investeringsregnskapet 0
Beregnet beholdning 31.12.2018 73 767 090
Beholdning fra balanse 31.12.2018 73 767 090
Bundne investeringsfond
Bundne investeringsfond Opprinnelig budsjett Revidert budsjett
Beholdning 01.01.2018 27 910 257
Avsetninger til fondet 108 720 0 0
Bruk av fondet i driftsregnskapet 0 0 0
Bruk av fondet i investeringsregnskapet -2 482 989 0 0
Beregnet beholdning 31.12.2018 25 535 988
Beholdning fra balanse 31.12.2018 25 535 989
Se for øvrig redegjørelse under "Regnskapsskjema 1A"
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 40
8.7 Note 7 – Kapitalkonto
DEBET KREDIT
Inngående balanse 1 217 993 049
Kjøp av aksjer og andeler 681 639
Salg av fast eiendom og anlegg 40 397 298
Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg 120 815 484
Aktivering av fast eiendom og anlegg 424 738 014
Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 322 453
Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transportmidler 13 144 832
Av- og nedskrivning av leide transportmidler
Oppskrivning av utstyr, maskiner, transportmidler
Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 41 258 314
Aktivering av leide transportmidler
Salg av aksjer og andeler
Nedskriving av aksjer og andeler 290 644
Oppskrivning av aksjer og andeler
Arbeidsgiveravgift netto pensjonsforpliktelser 12 930 217
Aktivering av pensjonsmidler 215 658 119
Pensjonsforpliktelser 307 361 787
Avskriving diverse egne lån 150 651
Mottatte avdrag på utlån, næring 60 000
Korrigering mottatte avdrag på sosiale utlån 5 687 100
Mottatte avdrag på sosiale utlån 569 136
Mottatte avdrag på tap boliggarantier 3 000
Mottatte sos garantier 11 500
Korrigering mottatte sos garantier 559 352
Omgjøring av sosiale lånemidler til bidrag 28 800
Avskriving div utlån 11 275
Av- og nedskrivning på utlån sosial lån
Av- og nedskriving på sos utlån 1 996 014
Av- og nedskrivning på utlån startlån 13 939
Utlån - utbygger 821 253
Utlån sosial lån 1 906 988
Utlån sosiale - garantier tap 469 472
Tilbakeført sosiale lån 6 006 975 221 858
Utlån start-/etableringslån 63 234 884
Utlån næring
Oppskrivning utlån
Avdrag på utlån etableringslån 28 306 812
Bruk av midler fra eksterne lån
Bruk av midler fra eksterne lån 290 897 073
Avdrag på eksterne lån 130 407 167
Avdrag på eksterne lån
Avdrag på forpliktelser leide biler
Urealisert valutatap
Urealisert valutagevinst
Sum bevegelse 827 995 061 2 098 960 037
Utgående balanse 1 270 964 976
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 41
8.8 Note 8 - Overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet
Budsjett 2018 Regnskap 2018
Art/Konto: 15700 Overført fra kapitalregnskapet 88 055 692 88 055 692
Budsjett 2018 Regnskap 2018
Art/Konto: 39700 Overført fra driftsregnskapet - 88 055 692 - 88 055 692
Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet på kr 88 055 692 er vedtatt av
kommunestyret.
Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2017 med 35 074 522 kr, vedtatt i KS-sak
52/18, KS-sak 147/17 og KS-sak 74/18 52 794 170 kr. samt en lønnskomp KS-sak 139/18
(v9999) 187 000 kr.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 42
8.9 Note 9A - Fondsobligasjoner
Ansvarlig lån/fondsobligasjon Anskaffet dato Call- dato
Pålydende i NOK
Anskaffelsesverdi/ opprinnelig investert
Renteavkastning per 31.12.2018
Ligningskurs 31.12.2018 (NFMF***)
Ligningsverdi 31.12.2018
Bokført verdi 31.12.2018 (LVP**)
Totens Sparebank 06/PERP ADJ C HYBRID
NO0010341811 mar. 08 des. 21 500 000 500 000 2,86 % 96,16 480 800
Totalt 2.1120.XX 500 000 500 000 2,86 % 480 800
* Anskaffelsesverdi hensyntatt valutasikring
** LVP = Laveste verdis prinsipp (lavest av anskaffelsesverdi og markedsverdi)
*** NFMF = Norsk fondsmeglerforbund
8.10 Note 9B – Pengemarkedsfond
Konto Plassering Kjøpt dato
Anskaffelses-verdi/
opprinnelig investert beløp
Verdi 6.3.2018
Verdi 31.12.2018
Avkastning 2018
Bokført verdi* 31.12.2018
Avkastning i % av verdi (annualisert)
2187010 PLUSS Likviditet II (Fondsforvaltning)
06.03.17 50 000 000 50 640 631 51 366 009 725 377 51 366 009 0,0 %
Sum pengemarkedsfond 31.12.18
50 000 000 50 640 631 51 366 009 725 377 51 366 009
8.11 Note 9C - Rentebytteavtaler knyttet til kommunens gjeld - sikring
Motpart Kontraktsnummer Type risiko/ sikring Sikret beløp Varighet sikring Jfr. finansreglement
Nordea 788737/1672916
renterisiko/ kontantstrømsikring
550 000 000 31.07.2028 Pkt. 7
Nordea 1004752/1263714 118 000 000 12.04.2021 Pkt. 7
Nordea 1019185/1284313 300 000 000 27.06.2021 Pkt. 7
Nordea 1093066/1387888 290 000 000 21.01.2019 Pkt. 7
Nordea 1093077/1546627 400 000 000 05.02.2020 Pkt. 7
1 658 000 000
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 43
8.12 Note 9D - Rentebytteavtaler knyttet til selvkostinvesteringer (VAR) - sikring
Motpart Kontraktsnummer Type risiko Varighet sikring Jfr. finansreglement
Nordea 1435233/1952954 renterisiko/
kontantstrømsikring 150 000 000 25.09.2019 Pkt. 7
150 000 000
Formålet med sikringene er å redusere den netto virkning endringer i markedsrenten (NIBOR) har på kommunens fremtidige rentebetalinger på
eksisterende gjeld. Den sikrede risikoen er variabiliteten i fremtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i NIBOR-renten. Sikringen er videre
innrettet mot at rentekostnadene skal svinge med endringer i 5-års swaprente for å sammenfalle med endringer i kommunens inntekter under
selvkostområder (ref. beregning av kalkylerente for selvkostområdet).
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 44
8.13 Note 10 – Investeringsregnskap
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP0 V1706 GSV Solheimveien-Visperud, regulering og forprosj. 2 000 2 300 15 285
Fremdrift: Prosjektet skal gjennomføres av Statens Vegvesen. Veien omklassifiseres fra kommunal vei til fylkesvei. Lørenskog kommune påser at kommunens interesser blir ivaretatt. Økonomi: Prosjektet avsluttes som eget V-prosjekt med bokførte kostnader på 16 589 kr.
BP0 V1802 Boliger unge funksjonshemmede 0 178 -178
Fremdrift: Utredning pågår. Økonomi: Endelig kalkyle er ikke utarbeidet.
BP0 V1805 Ragn Sells til Åsen skole GSV 8 500 500 300 200
Fremdrift: Gjennomføring sam-kjøres med V1610 Vannledning Nordlimyra til Skårersletta. Framdrift ikke satt. Økonomi: Kostnadsramme under utredning. Entreprisekostnader ikke avklart.
BP0 V1807 Utbedring mikrotunnel ved Ahus (P881602) 7 000 1 000 385 615
Fremdrift: Utredning gjennom-ført. Prosjektet avsluttes. Økonomi: Innenfor rammen.
BP0 V1809 Fjellhamar infrastruktur - vei og VA 5 000 2 000 2 272 -272
Fremdrift: Tilstands- og behovsanalyse av eksisterende og fremtidig infrastruktur i Fjellhamar sentrum pågår. Økonomi: Innenfor vedtatt ramme.
BP0 V1810 KVU Elveparken Nord 800 800 10 790
Fremdrift: Utredning pågår. Økonomi: Endelig kalkyle er ikke utarbeidet.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 45
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP0 V1811 Undergang RV159 151 -151
Fremdrift: Prosjektet er et driftstiltak. Midlene ble ned-regulert til 0 i KS 11/18. Økonomi: Vil bli korrigert i 2019.
BP0 V1812 Sykkelhotell ved bussterminalen, sentrum 6 000 3 000 701 2 299
Fremdrift: Forprosjekt pågår. Økonomi: Endelig kalkyle er ikke utarbeidet.
BP0 V1816 Grønlia barnehage - utvidelse 65 000 500 15 485
Fremdrift: Avventer sonderinger om tomtekjøp og prosjektledelse for gjennomføringsfase før opp-start regulering og planlegging kan starte. Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet.
BP0 V1818 Benterud skole - Utvidelse 250 000 500 634 -134
Fremdrift: Definering av prosjektomfang på tomtene pågår. (Skole, barnehage, idrettshall og eventuell svømmehall). Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet.
BP1 V1001 Garchinggata (K8501) 170 000 4 034 2 000 2 223 -223
Fremdrift: Prosjektet planlegger å legge frem BP2-beslutning for politisk behandling i juni 2019. Samtidig er det planlagt oppstart av anleggsarbeider. Økonomi: Endelig kalkyle fore-ligger ikke ennå.
BP1 V1403 Fjellhamar skole (K2232) 1 130 000 4 697 12 900 5 933 6 967
Fremdrift: Entreprenør er valgt og kontrakt planlegges signert i begynnelsen av 2019. Økonomi: Endelig kalkyle foreligger ikke ennå.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 46
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP1 V1507 Bjørndalsveien utredning (P801510/K8334) 7 900 1 281 2 000 1 063 937
Fremdrift: Prosjektet legges frem for BP2-beslutning i februar 2019. Prosjektet er forsinket pga saksbehandling av samarbeids-avtaler grunneiere. Økonomi: Kalkylen som legges frem ifm BP2-beslutning er 8,8 mill. kr høyere enn ved BP1-beslutning.
BP1 V1606 Losbyveien, gang- og sykkelsti (P451505) 53 000 1 824 1 300 613 687
Fremdrift: Vedtatt regulerings-plan er premiss for å etablere gang- og sykkelsti langs Losbyveien. Regulering er i dialog med fylkesmannen om dyrket mark og ny justert løsning er under arbeid. Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet. Videre fremdrift av-henger av ekstern finansiering.
BP1 V1610 Vannledning til Nordlimyra til Skårersletta 65 000 1 873 3 000 2 416 584
Fremdrift: Prosjektet planlegges lagt frem for BP2-beslutning i april 2019. Økonomi: Kostnadsramme BP2 foreligger ikke ennå.
BP1 V1703 Boliger rus og psykisk helse 18 000 617 1 500 233 1 267
Fremdrift: Pga. endret behov i den aktuelle målgruppen er reguleringsarbeidet stoppet. Politisk sak om alternativ bruk av tomten planlegges lagt frem for politisk behandling i februar 2019. Økonomi: Ikke aktuelt.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 47
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP1 V1709* Røykåsbekken - unngå oversvømmelser 165 000 1 435 2 800 2 337 463
Fremdrift: Prosjektet gjennom-føres som fire separate underprosjekter med ulike tidspunkt for ferdigstillelse. Økonomi: Prosjektene er i tidligfase og kostnadsrammer BP2 foreligger ikke ennå. (Bokført er inkl. V170901)
BP1 V1801 Ny barnehage 2020 - Skårer Syd 105 000 2 100 704 1 396
Fremdrift: Prosjektet fikk BP1-beslutning i KS 126/18. Forprosjekt starter opp januar 2019. Økonomi: Prosjektet er i tidlig-fase og endelig kalkyle er ikke utarbeidet.
BP1 V1803 Kurland skole - rehabilitering 68 900 1 062 19 300 5 339 13 961
Fremdrift: Prosjektet legges frem for BP2-beslutning i februar 2019. Planlagt ferdigstillelse er desember 2019. Økonomi: Kalkylen som legges frem ifm BP2-beslutning er 43,1 mill. kr høyere enn ved BP1-beslutning, hovedsakelig på grunn av flere usikkerhets-momenter enn først antatt.
BP1 V1808 Grønlibekken inkl utskifting 25 000 2 100 1 610 490
Fremdrift: Prosjektet planlegges lagt frem for BP1-beslutning i juni 2019. Økonomi: Prosjektet er i plan-leggingsfase og kostnadsramme BP2 foreligger ikke ennå.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 48
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP2 V1303 Vasshjulet Losby (K6625) 19 000 2 238 15 800 2 251 13 549
Fremdrift: Framdrift er forsinket på grunn forsinkelser i kontraheringsfasen, og på grunn av diskusjon om detaljer knyttet til gjennomføringsmetode og materialvalg, spesielt knyttet til restaurering av selve Vasshjulet. Arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av høsten 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 3/18. P.t ligger prosjektet an til å klare seg innenfor rammen P85.
BP2 V1408 Forprosjekt Skårersletta (gml fylkesvei) (K8530) 490 000 19 714 20 000 15 484 4 516
Fremdrift: Endelig sluttdato for prosjektet er ikke satt. Det plan-legges å sende ut konkurranse-grunnlag i begynnelsen av 2019. Økonomi: Usikkerhetsanalyse er gjennomført og ny kostnads-ramme besluttet av kommune-styret i sept. 2018. Prosjektet har 90 mill. kr i ekstern finansiering fra Akershus fylkeskommune.
BP2 V1505 Ødegården - veikulvert under jernbanen 99 200 31 015 70 800 42 774 28 026
Fremdrift: Prosjektet er på plan. Utenomhusarbeid utføres våren 2019. Økonomi: Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP2 V1506 Trykkøkningsstasjon Vallerud (P801504) 15 900 3 310 9 250 8 392 858
Fremdrift: Prøvedriftsperioden avsluttet og kontraktsarbeidene er overtatt. Økonomi: Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 49
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP2 V1509 Skårer avfallsbehandling 108 900 13 905 41 000 36 685 4 315
Fremdrift: Prosjektet er under gjennomføring. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 72/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP2 V1601 Lørenskog kirkegård og gravlund, utvidelse 153 000 5 688 9 000 6 252 2 748
Fremdrift: Kontrakt er signert. Forventet ferdigstillelse er høst 2020. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 96/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP2 V1602 Løkenåsveien 45 - omsorgsboliger 146 000 3 523 12 900 18 683 -5 783
Fremdrift: Prosjektet er i oppstartsfasen og på plan. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 66/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP2 V1603 Sørlihavna, servicebygg 16 100 965 15 200 7 202 7 998
Fremdrift: Som følge av funn av miljøfarlige stoffer i grunnen er prosjektet forsinket. Forventet ferdigstillelse juni 2019. Økonomi: Prosjektet fikk tilleggsbevilgning og økt ramme i KS 32/18. Etter dette er det funnet forurensede masser som gir en forventet sluttkostnad som er ca. 6,4 mill. kr høyere enn vedtatt ramme.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 50
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP2 V1607 Hans Egedesvei - kulvert 53 000 6 720 38 600 28 521 10 079
Fremdrift: Arbeidene med undergangen er på plan. Det gjenstår arbeid som må utføres våren 2019. Blant annet gjelder dette oppsett av garasjer samt beplantning. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 17/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP2 V1613 Løkenåsveien 45 - barnehage 105 000 3 309 18 000 13 350 4 650
Fremdrift: Prosjektet er i oppstartsfasen og på plan. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 66/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP2 V1704 Seniortreffsted 22 000 393 20 100 8 910 11 190
Fremdrift: Prosjektets gjennom-føringsfase er forskjøvet frem i tid. Hovedtyngden av arbeidene gjennomføres tidlig 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 67/18. Noen usikkerheter i prosjektet.
BP2 V1707 Lørenskog Stasjonsby vei 2 - - - -97 97
Fremdrift: Prosjektet er i henhold til plan. Utbygger ivaretar frem-drift. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbygger-finansiert.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 51
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP2 V1711 Lørenskog Stasjonsby vei 3 og 9 - 360 6 200 15 438 -9 238
Fremdrift: Prosjektet er i henhold til plan. Utbygger ivaretar fremdrift. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbygger-finansiert. Avviket skyldes at de tilhørende inntektene først ble bokført i 2019.
BP2 V1750 Skårer syd - koordinering infrastruktur 6 200 4 319 2 380 2 090 290
Fremdrift: Arbeid utføres løpende mens det pågår utbygging på Skårer Syd. Det er skissert behov for koordinering ti år frem i tid. Økonomi: Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme. Kommunen forskutterer for enkelte av utbyggerne.
BP2 V1751 Skårer syd - infrastruktur Per O Lundsgata - 6 533 0 19 -19
Fremdrift: Prosjektet ble ferdig-stilt i desember 2017. Økonomi: Sluttsak behandlet i KS 116/18.
BP2 V1752 Skårer Syd - Infrastruktur Allmenningen 35 300 2 137 18 000 9 579 8 421
Fremdrift: Prosjektet er noe forsinket. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 4/18. Prosjektets forventede sluttkostnad er innen-for vedtatt ramme.
BP2 V1754 Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate øst - 102 800 8 792
Fremdrift: Prosjektet er ferdig, men Lørenskog kommune har ikke overtatt ennå på grunn av mangler. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbyggerfinansiert.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 52
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP2 V1755 Skårer Syd - Løkentorget - 373 800 17 783
Fremdrift: Det er utbygger som har ansvar for gjennomføring og finansiering. Kommunen er med på å bekoste kunstprosjekt. Økonomi: Lørenskog kommunes kostnader er begrenset til kommunens andel av kunst-prosjektet.
BP2 V1756 Skårer Syd - Løkenparken - 345 300 7 293
Fremdrift: Det er utbygger som har ansvar for gjennomføring og finansiering. Kommunen er med på å bekoste kunstprosjekt. Økonomi: Lørenskog kommunes kostnader er begrenset til kommunens andel av kunst-prosjektet.
BP2 V1757 Skårer Syd - Infrastruktur Kåre B Werners gate - 108 1 000 102 898
Fremdrift: Utbygger ivaretar fremdrift. Økonomi: Prosjektet har ingen kostnadskonsekvens for Lørenskog kommune. Utbygger-finansiert.
BP2 V1761 Skårer syd - Løkentunet - 110 800 8 792
Fremdrift: Det er utbygger som har ansvar for gjennomføring og finansiering. Kommunen er med på å bekoste kunstprosjekt. Økonomi: Lørenskog kommunes kostnader er begrenset til kommunens andel av kunst-prosjektet.
BP2 V1804 Skårerfaret fortau 2 600 300 243 57
Fremdrift: Arbeider i tilknytning til utbyggingsavtale pågår og ferdigstilles høsten 2019. Økonomi: Budsjett er til-strekkelig.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 53
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP2 V1813 Skårer kirke utvendig rehabilitering 500 500 480 20
Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt. Økonomi: Prosjektet er ferdigstilt innenfor rammen.
BP2 V1814 Skårer gård ombygging 500 500 112 388
Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt. Økonomi: Prosjektet er ferdigstilt innenfor rammen.
BP2 V1817 Grønn campus - uteområde Kjenn og Solheim 16 300 - 4 082 -4 082
Fremdrift: Prosjektet er noe for-sinket. Forventes ferdig sommeren 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 96/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP3 V0801 Luhr skole (K2218) 293 468 265 011 0 2 211 -2 211
Fremdrift: Skolen ble tatt i bruk i mars 2017. Økonomi: Kostnadene i 2018 er knyttet til noe etterarbeider. Sluttsak behandlet i KS 142/18.
BP3 V0901 Hagasvingen 15-17 - rehab/påbygg (K5509) 96 900 58 867 25 000 19 924 5 076
Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt og ble tatt i bruk i juni 2018. Økonomi: Prosjektets slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP3 V1301 Framtia barnehage (K2317) 71 730 58 671 0 704 -704
Fremdrift: Barnehagen ble tatt i bruk i mars 2017. Økonomi: Kostnadene i 2018 er knyttet til noe etterarbeider. Sluttsak behandlet i KS 151/18.
BP3 V1302 Bårliskogen botilbud for unge funksjonshemmede (K5510) 52 900 39 486 0 271 -271
Fremdrift: Beboerne flyttet inn i slutten av mai 2017. Økonomi: Kostnadene i 2018 er knyttet til noe etterarbeider.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 54
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP3 V1407 Lørenskog grønn S. Elveparken (K8520) 40 000 47 067 0 -3 441 3 441
Fremdrift: Prosjektet er ferdig-stilt. Økonomi: Det ble avsatt for mye til sluttoppgjøret i 2017.
BP3 V1508 Fjellveien VA (P801501) 42 900 33 404 0 -1 067 1 067
Fremdrift: Anlegget er ferdigstilt. Prosjektet ble sluttrapportert i KS 114/18. Økonomi: Det ble avsatt for mye til sluttoppgjøret i 2017.
BP3 V1608 Skårer Syd, infrastruktur VA etappe 1 -478 478 Prosjektet er avsluttet. Avsatt for mye i 2017-regnskapet.
BP3 V1701 Økt skolekapasitet 2018 (Rasta skole) 24 500 935 23 600 16 421 7 179
Fremdrift: Størstedelen av prosjektet er gjennomført. Utomhus og ny lekeplass gjenstår. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 31/18. Prosjektets forventede sluttkostnad er innenfor vedtatt ramme.
BP3 V1708 Rasta barnehage - utvidelse 21 800 641 21 200 19 989 1 211
Fremdrift: Tilbygget med de nye avdelingene er ferdigstilt og tatt i bruk av barnehagen. Det gjen-står fase 2 av utomhusarbeider hvor barnehagens område skal utvides. Arbeidet utføres våren 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 33/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 55
Beslutn.-punkt
Prosjekt-nummer
Prosjektnavn Ramme* Bokført
tidligere år Revidert
årsbudsjett Regnskap per 2018
Avvik revidert
årsbudsjett – regnskap
2017
Kommentar fremdrift/økonomi
BP3 V1712 Rådmann Paulsens vei - overtatt 30 267 0 -5 569 5 569
Lørenskog kommunen har overtatt vei fra utbygger. Prosjektet er ferdigstilt. Mva ble bokført to ganger i 2017 og ble derfor korrigert i 2018-regn-skapet. (Prosjektet er gjennom-ført etter justeringsavtale og mva. belastes i ti år fra over-takelse.
BP3 V1753 Skårer syd - omlegging Gamleveien øst 5 763 1 000 -173 1 173
Fremdrift: Prosjektet er ferdig-stilt, men ikke overtatt av Lørenskog kommune. Økonomi: Utbyggerfinansiert.
BP3 V1758 Skårer Syd - Gangvei og fortau 900 900 Prosjektet skulle vært avsluttet
BP3 V1759 Skårer Syd - Infrastruktur Bjarne Haugens gate vest 14 -14 Fremdrift: Forprosjekt. Økonomi: Utbyggerfinansiert.
BP3 V1760 Skårer syd - Bergerveien 0 -3 3
Fremdrift: Prosjektet er ferdigstilt og sluttoppgjør er gjennomført. Økonomi: Prosjektet er ferdigstilt innenfor vedtatt ramme.
BP3 V1815 Fjellhamar gård barnehage (inkl. P581801) 18 800 18 800 16 463 2 337
Fremdrift: Størstedelen av prosjektet er gjennomført. Eventuelle arbeider med ut-skifting av varmekilde utsettes til 2019. Økonomi: Prosjektet fikk BP2-beslutning i KS 50/18. Prosjektets forventede slutt-kostnad er innenfor vedtatt ramme. (658 378 kr er bokført på P581801)
V9999 Felleskostnader prosjektkontoret 187 624 -437
4 104 598 662 104 450 517 313 614 136 901
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 56
Investeringer i programområder
Programområde-
nummer Programområdenavn Revidert årsbudsjett 2018
Regnskap
2018
Avvik revidert årsbudsjett og
regnskap
P10 Oppfølging i garantitiden 5 100 80 5 020
P11 Eiendommer/boliger 93 000 15 735 77 265
P14 Kjøp av boliger 30 760 31 308 -548
P20 IKT 43 200 26 750 16 450
P30 Biler og maskiner eks. VAR 11 580 4 729 6 851
P35 Veilys og målere 7 200 4 263 2 937
P40 Trafikksikring skoleveier 6 395 1 827 4 568
P45 Oppgradering av gater og fortau 1 000 20 980
P48 Mindre utbedringer park- og veianlegg 17 080 8 975 8 105
P50 Reinvesteringer Lørenskog hus 2 790 5 625 -2 835
P52 Mindre rehabilitering - bygg 21 800 12 645 9 155
P54 Rehabilitering skoler og barnehager 12 900 9 286 3 614
P58 Midlertidige tiltak bygg - 658 -658
P80 Vannforsyning 2015-2019 14 400 2 178 12 222
P88 Avløp/overvann 2015-2018 18 990 5 806 13 184
P95 Renovasjon
Sum programområder 286 195 129 886 156 309
Totalt V-prosjekter og programområder 736 712 443 500 293 209
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Side 57
8.14 Investeringer i programområder
P10 Oppfølging i garantifasen
Løpende prosjekt.
P11 Eiendommer
I 2018 kjøpte Lørenskog kommune Øvre Grønlivei 25 for 7 688 722 kr og Gamleveien 90 for
8 046 209 kr. Førstnevnte gjør det mulig å utvide Grønlia barnehage, mens sistnevnte er
eneboligen som ligger nærmest tilkomsten til nytt avfallssuganlegg som er under bygging.
Begge kjøpsprosjektene er avsluttet i 2018.
P14 Kjøp av boliger
Det er i 2018 kjøpt 12 boliger og betalt forskudd på 3 boliger i prosjekt som ferdigstilles i 2019,
til en samlet kostnad på 31,3 mill. kr. Dette er 0,5 mill. kr mer enn hva man hadde til
disposisjon. Samtidig er det er solgt 14 boliger som har gitt en inntekt på 24,1 mill. kr, og dette
er 15,8 mill. kr mer enn budsjettert. Tilskuddet fra Husbanken er 6,7 mill. kr, noe som er 2,2
mill. kr høyere enn budsjettert.
Netto resultat etter kjøp, salg og tilskudd er mindreforbruk med 17,5 mill. kr.
P20 IKT
Prosjektene er utvidet/forsterket med ulike aktiviteter som vil bli redegjort for under. Seksjonen
som har ansvar for digitaliseringsporteføljen har blitt etablert i løpet av året. Det har på grunn
av manglende ressurser ikke vært så stor gjennomføringsevne som ønskelig.
P201601 Digital grunnmur - styring og forvaltning
Etablering av metodeverk, arbeidsprosesser og arkitekturstyring. I løpet av 2018 ble portefølje-
styringsprosessen og prosjektportal med tilhørende metodeverk etablert. Etablering av
virksomhetsarkitektur ble påbegynt på slutten av året og arbeidet videreføres inn i 2019.
P201602 Sikker print løsning
I 2017 ble det anskaffet en sikker printløsning og denne ble implementert andre halvår.
Prosjektet ble avsluttet tidlig vår 2018 med bokførte kostnader på 3 354 803 kr.
P201603 Kommunikasjons- og telefoniløsning
Ny sentralbordløsning ble satt i drift sommeren 2018. For å sikre at bruker- og innbyggerbehov
blir best mulig tilfredsstilt, tas det en sektorvis gjennomgang av telefonløsningene. Arbeidet er
noe forsinket, men forventes ferdigstilt i løpet av vår 2019.
P201604 Forprosjekt digitalisering av byggesaksarkiv
Prosjektet skal etablere en digital løsning for både byggesaksarkivene og byggesaks-
behandlingen. I 2017 ble det etablert ny saksbehandlingsløsning for byggesaksbehandlere,
samt verktøy for lederoppfølging. I 2018 ble byggesaksarkivet fysisk flyttet til Lillehammer, der
det skal digitaliseres. Digitaliseringen av dette vil pågå noen år framover. I tillegg er det på
plass løsning og rutiner for direktepublisering av dokumenter som gjelder byggesaker på
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 58
postlista på kommunens internettside. Det vil i 2019 vurderes om direktepublisering skal
utvides til å flere fagområder.
P201605 Digitale kanaler – selvbetjeningsløsninger
"Min Side" har blitt tilgjengeliggjort på kommunens internettside med mål om at dette skal være
innbyggernes port inn til det offentlige Norge. I 2018 ble tjenesten "mine fakturaer"
implementert og arbeidet med tilgjengeliggjøring og digitalisering av skjemaer vil fortsette i
2019. Kommunens intranettside er fornyet og arbeidet med å oppdatere, standardisere og
samle alle sektorvise "hjemmesider" vil bli ferdigstilt tidlig i 2019. I 2018 ble e-signering av
arbeidsavtaler - den første heldigitale prosess i kommunen satt i gang.
P201701 Digital grunnmur - datasenter og klienter
Det er gjort utviklingsarbeid av datasenter og klienter for å sikre kommunens infrastruktur.
Prosjekt Mobils sikkerhetsinfrastruktur har innført løsning for styring av mobile enheter (inkl.
nettbrett), for bedre kontroll, mer sikker og effektivt drift. Prosjektet har anskaffet og
implementert ny løsning som vil dekke behovet for sikker publisering av interne systemer for
nettbrett, bærbare PC og således gi brukerne mulighet til å jobbe eksternt og disponere
arbeidsdagen mer effektivt. Prosjektet avsluttes i første kvartal 2019.
P201702 Digital grunnmur - Kabling og infrastruktur i bygg
Det er gjennomført et omfattende arbeid på sykehjem og skoler for bedret nettverkstilgang. I
2018 har Rolvsrudhjemmet fått helt ny kabling, samtidig som flere skoler har fått nødvendig
oppgradering for å være klare til nettbrettutrulling til alle elever.
P201703 Digital grunnmur - nettverk (LAN/WAN)
Det ble i 2017 gjennomført et forprosjekt for å kartlegge alternativer innen felles nettverks-
løsninger i Lørenskog kommune. På slutten av 2018 startet prosjekt ISA (Infrastruktur,
Sikkerhet og Arkitektur) for å redusere sårbarhet og øke stabilitet i kommunens digitale nett,
forberedelse for vekst, f.eks. innen velferdsteknologi, 1-1 læringsbrett i skolene og økt bruk av
skybaserte tjenester. Prosjektet forventes avsluttet høsten 2019.
P201704 Digital grunnmur - tilgangsstyring og AD-struktur
Prosjektet Tilgangsstyring del 2 startet opp våren 2018, for å få en brukervennlig, effektiv og
sikker påloggingsmetode for alle brukere av IT-systemene i kommunen. Prosjektet avsluttes i
første kvartal 2019.
P201705 Automatisering av bygningsmassen
Det ble gjennomført pilot av sentralt driftsovervåkningsanlegg i 2017. Prosjektet var forsinket
og planarbeidet for prosjektet ble påstartet rett før årsskiftet. Prosjektet forventes å starte i full
fart tidlig 2019.
P201706 Brukerorientert saksflyt og dialog
Innføring av elektronisk arkiv og digital post er i gang og vil fortsette i 2019. Prosjekt Arkivplan
har bidratt til en plan som tilfredsstiller krav til internkontroll og arkivlovgivningen. Våren 2018
startet arbeidet med å sikre og forbedre informasjonsflyten mellom barnehage, skole og hjem.
Dette prosjektet heter Flyt og har i løpet av 2018 forberedt utrulling av læringsbrett til alle
skoler, anskaffet 2-veis digitalt kommunikasjonsverktøy og jobbet med prosessforbedringer
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 59
som ivaretar effektiv informasjonsflyt og informasjonssikkerhetskrav. Prosjektet fortsetter inn i
2019.
P201707 Velferdsteknologi – varslingsteknologi
Prosjektet skal etablere moderne løsninger innen varslingsteknologi til både hjemmeboende og
beboere på institusjon. Ny løsning for varslingsteknologi ble anskaffet i 2018 og forbedring av
arbeidsprosesser, implementering av løsning og tilhørende opplæring fortsetter i 2019.
P201708 Velferdsteknologi - brukernære tjenester
I 2017 ble det jobbet med elektronisk medisineringsstøtte. Dette ble implementert som pilot
våren 2018, der hjemmetjenestens brukere tar i bruk medisindispensere for økt mestring og
uavhengighet. Implementeringen fortsetter inn i 2019.
P201709 Velferdsteknologi - verktøy for helsepersonell
Prosjektet skal gi bedre pasientflyt og forbedre samhandlingen mellom virksomhetene i helse-
og omsorgssektoren. I 2017 ble det innført pasientflytverktøy på Lørenskog sykehjem. Dette
systemet ble implementert på de fleste lokasjoner i løpet av 2018 og forventes avsluttet tidlig
2019.
P30 Biler og maskiner
P301504 Biler og maskiner, eiendom
Innkjøp av biler/ maskiner til eiendom hadde i 2018 et budsjett på 600 000 kr. Per utgangen av
2018 er det brukt 719 751 kr, noe som gir et merforbruk på 119 751 kr i forhold til budsjett.
Årsaken til merforbruket er kjøp av renholdsmaskin/robot. Prosjektet fortsetter i 2019.
P301703 Ladeplasser for el-biler
Det er planlagt etablering av ladestasjoner ved Skårer Gård og ved Sørlihavna. Prosjektet
videreføres i 2019.
P301704 Varebil til hjelpemiddelsentralen
Det var budsjettert med 500 000 kr til anskaffelse av ny bil til hjelpemiddelsentralen i 2017.
Anskaffelsen ble gjennomført i 2017 og bilen ble levert i 2018. På grunn av merforbruk innenfor
programområdet ble prosjektet kun rebudsjettert med 280 000 kr fra 2017 til 2018. Prosjektet
avsluttes med en kostnad på 474 401 kr, noe som er 194 404 kr over årsbudsjett 2018, men
innenfor opprinnelig ramme.
P301801 Biler til helse og omsorg
Prosjektet ble i 2018 benyttet til anskaffelser av nye biler og erstatninger av gamle biler i helse-
og omsorgssektoren. Prosjektet videreføres til 2019.
P301802 Lastebil - kommunalteknikk
Lastebilen forventes levert i 2019. Prosjektet ønskes videreført.
P301803 Løypemaskin kultur
Prosjektet avsluttes. Nytt prosjektnummer for kjøp av ny løypemaskin er opprettet i 2019.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 60
P301804 Hagasvingen – ny bil
Prosjektet fikk midler i forbindelse med rapport per 1. tertial 2018. Anskaffelsesprosess er
igangsatt og bilen forventes levert i 2019. Prosjektet videreføres til 2019.
P35 Veilys og målere
P351503 Målere Veilys
Prosjektet ble påbegynt i 2015, men ble forsinket på grunn av ny rammeavtale og ny
leverandør. Alt arbeid er bestilt i 2018. På grunn av at det gjenstår enkelte leveranser,
videreføres prosjektet til 2019.
P351701 Belysning fotgjengeroverganger
Prosjektet er i stor grad gjennomført i 2018, men det vil pågå enkelte restarbeider i 2019 som
følge av leveranseproblemer. Prosjektet videreføres til 2019.
P351702 Veilys Finstad-Løken
Prosjektet ble påbegynt i 2017. Alt arbeid og tjenester er bestilt, men på grunn av problemer
med leveranser forventes prosjektet ferdigstilt i 2019.
P40 Trafikksikring skoleveier
P401601 Gamleveien ved Rasta, fortau
Prosjektet ble ikke gjennomført i 2017 som forutsatt som følge av problemer med grunn-erverv og avtale med Statens Vegvesen. Prosjektet har planlagt anleggsstart i 2019. P401701 Vittenbergveien fortau
Fortauet reguleres i samarbeid med Skedsmo kommune. Det forventes planvedtak 1. halvår av
2019 med gjennomføring i 2020. Prosjektet fortsetter i 2019.
P401702 Midlertidig skolevei Losbyveien (til Finstad skole)
Prosjektet skal etablere skolevei fra Masserudveien til fotgjengerovergang i nord, en strekning
på 90 m. Prosjektet er forsinket som følge av planbestemmelser og godkjenning av byggeplan
av Statens Vegvesen. Prosjektet forventes ferdigstilt våren 2019.
P401890 Udisponert
Det var avsatt 3,5 mill. kr i 2018. Av disse er 400 000 kr omdisponert til prosjekt P401702
Losbyveien.
P45 Oppgradering av gater og fortau
P451701 Skilting av sykkelveinett
Plan for skilting i hele Lørenskog er ferdig. Vegvesenet finansierer store deler av prosjektet.
Skiltene kjøpes inn på rammeavtale og arbeidene gjennomføres våren 2019. Prosjektet fort-
setter.
P48 Mindre utbedringer park- og veianlegg
P481701 Løkenåsen skole – uteområde
Uteområdet på Løkenåsen ble ferdigstilt i 2018. Prosjektet ble ferdigstilt med en kostnad på
1 176 456 kr, 123 544 kr under budsjett.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 61
P481702 Sørlihavna sykkelbane
I samarbeid med Lørenskog Cycleklubb er det opparbeidet ny sykkelbane ved Sørlihavna.
Prosjektet ble ferdigstilt med en kostnad på 380 820 kr, 19 180 kr under budsjett.
P481703 Turvei Bjørndalen
Turvei fra Bjørndalen til Igletjern skal rehabiliteres. Prosjektet var opprinnelig planlagt utført i
egen regi, men på grunn av bestemmelser i plan- og bygningsloven må arbeidet settes ut til
eksternt firma. .
P481704 Uteområde ved Kjenn og Solheim skoler
KS-sak 127-17 orienterte om endret omfang av prosjektet da det også skal inkludere større
deler av Kjenn-området for å stimulere til et "sunnere og grønnere Lørenskog" - Grønn
Campus. Prosjektet ble ferdigstilt i 2018 med en kostnad på 7 584 202 kr innenfor program-
område 48. Prosjektets del 2 gjennomføres som et eget V-prosjekt, V1817.
P481801 Fredheim skole uteområde
Prosjektet er utsatt til 2019 som følge av omdisponering innenfor programområdet.
P481802 Bårlidammen – oppbygging
I tråd med kommunestyresak 74/18 er det igangsatt arbeid med gjenoppbygging av dam etter
at den raste. Prosjektet videreføres og forventes gjennomført i 2019.
P481803 Fjellhamar barnehage
Prosjektet omhandler utvidelse og oppgradering av uteområde ved Fjellhamar barnehage.
Prosjektet ble ferdigstilt i 2018 med bokførte kostnader på 2 053 745 kr, 53 745 kr høyere enn
rammen på 2,0 mill. kr. Prosjektet avsluttes.
P50 Reinvesteringer Lørenskog Hus
P501701 Lydlekkasje Volt
Prosjektet er i startfasen, men det er ennå ikke påløpt noen kostnader i prosjektet. Fortsetter i
2019.
P501702 Meråpent bibliotek
Kontrakt med leverandør er signert og prosjektet er godt i gang. Forventet ferdigstillelse våren
2019. Prosjektet videreføres.
P501703 Ombygging veiviseren
Prosjektet gjennomføres sammen med V1704 Seniortreffsted. Prosjektet avsluttes.
P501704 Uno Mas – skillevegg biblioteket
Prosjektet er i hovedsak gjennomført. Enkelte mindre arbeider vil bli sluttført i 2019. Prosjektet
videreføres.
P501801 Storstua nye lyskastere
Det er kjøpt bevegelige lyskastere til Storstua i Lørenskog hus. Prosjektet er ferdigstilt i 2018
med bokførte kostnader på 1 436 651 kr.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 62
P501802 Lørenskog hus 8 etg
Arealene ble tatt i bruk tidlig i 2019. Arbeidet ferdigstilles første kvartal 2019. Forventet slutt-
kostnad er 4,375 mill. kr.
P52 Mindre rehabilitering bygg
P521701 Rugdeveien – oppgradering av sanitærutstyr
Prosjektet skal foreta lyddemping av toalettrom, samt bygge nytt kontor. Arbeidet med lyd-
demping er utført i 2019, mens det nye kontoret forventes ferdigstilt våren 2019. Prosjektet
fortsetter i 2019.
P521702 Orgelløsning Lørenskog kirke
Det er bestilt nytt orgel som er planlagt levert kirken i 2019. Prosjektet fortsetter.
P521704 Rolvsrudhjemmet - nødstrømsaggregat
Eksisterende nødstrømsaggregat var for lite til å dekke de nødvendige funksjoner ved strøm-
brudd. Nytt nødstrømsaggregat er ferdig montert og testet. Noen mindre arbeider gjenstår og
prosjektet ferdigstilles derfor i 2019.
P521705 Rolvsrudhjemmet – begrenset ombygging
Det er foretatt en ombygging av arealer til ny demensavdeling på Rolvsrudhjemmet. Arbeidet
er ferdigstilt med bokførte kostnader på 1 220 097 kr, 29 903 kr under vedtatt ramme på
1 250 000 kr. Prosjektet avsluttes.
P521706 NAV-bygget - ombygging
Det er behov for å gjøre tilpasninger i kontorlokalene i NAV-bygget for å skape aktivitets-
baserte kontorarealer, samt oppnå større utnyttelsesgrad. Inventaret monteres i begynnelsen
av 2019. Prosjektet videreføres.
P521801 Bårliskogen lagerplass
Det er manglende lagerplass for hjelpemidler på Bårliskogen. Prosjektet skal løse dette
gjennom å bygge et nytt lager inntil eksisterende bygg. Tilbygget er tegnet og ligger ute for
prising av rammeavtaleleverandør. Prosjektet planlegges gjennomført i 2019.
P521802 Solheimveien 112 ombygging
Barneverntjenesten har flyttet inn i nye lokaler. Prosjektet utfører nødvendig ombygging.
Bygget er ferdig, men det gjenstår mindre arbeider til 2019. Prosjektet videreføres.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 63
P54 Rehabilitering skoler
P541801 Fjellhamar barnehage – utvidelse to avdelinger (ombygging tidligere SFO-lokaler)
Prosjektet ble i hovedsak gjennomført i 2018. Asfaltering gjenstår til 2019. Prosjektet forventes
ferdigstilt våren 2019.
P541690 Udisponert
Det var avsatt 12,9 mill. kr i 2018. Av disse er 9 286 137 kr disponert av P521801 Fjellhamar
barnehage.
P58 Midlertidig tiltak bygg
P581801 Fjellhamar gård barnehage – ombygging økt kapasitet
Prosjektet ble eget V-prosjekt i kommunestyresak 50/18. (Ref. V1815 Fjellhamar gård barne-
hage)
P581690 Udisponert
Det var avsatt 12,9 mill. kr som ble flyttet til V1815 Fjellhamar gård barnehage i kommune-
styresak 50/18.
P80 Vann
P801502 Tilkoblingspunkter ved ny NRV-ledning
Prosjektet gjennomføres i regi av NRV og er første etappe av ny vannledning over Skåreråsen
til Skårersletta og videre til Skårer Syd. Det er bokført kostnader på 34 823 kr i 2018.
Prosjektet avsluttes med bokførte kostnader på 4 210 282 kr.
P801506 Styringssystemer vannloggere
Nye vannloggere ble kjøpt inn i 2018. Prosjektet avsluttes med bokførte kostnader på
3 178 314 kr.
P801509 Utskifting av driftskontroll VA
Prosjektet ble avsluttet i 2018.
P801602 Sørlihavna, oppgradering av kummer og utstyr
Prosjektering er avsluttet og konkurranse kunngjort. Fremdriften ivaretas av NRV. Forventet
ferdigstillelse høsten 2019. Prosjektet videreføres.
P801801 Skårerfaret – oppgradering til hovedledning
Vann- og avløpsanlegget skal oppgraderes i Skårerfaret, fra grensystem til ringsystem.
Prosjektet er forsinket som følge av lang prosjekteringsfase. Prosjektet videreføres i 2019.
P801802 Vannledning Losbyveien på Masserud
Prosjektet gjennomføres sammen med P401702 Midlertidig skolevei Losbyveien. Prosjektet
forventes ferdigstilt våren 2019.
P801603 Nordlimyra, utkobling av dagens vannledning
Prosjektet avsluttes med bokførte kostnader på 1 175 149 kr.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 64
P88 Avløp/overvann
P881602 Ahus, utbedring av mikrotunnel
Prosjektet ble V-prosjekt fra og med 2018.
P881603 Grønlibekken
Prosjektet er V-prosjekt fra og med 2018.
P881604 Nordlimyra, omlegging av avløpsledning
Prosjektet har bokførte kostnader på 712 052 kr i perioden 2016-2018. Deler av arbeidet ivare-
tas i prosjekt V1610 Vannledning til Nordlimyra til Skårersletta. Det som ikke er en del av dette
løses som driftstiltak. Prosjektet avsluttes.
P881605 Fjellhamar pumpestasjon og rørmateriell
Dette er en utbyggingsavtale for Fjellhamar sentrum vest, hvor kommunen skal levere materiell
til VA-arbeider. Det er også skiftet ut en pumpestasjon innenfor utbyggingsområdet. Det er ikke
enighet mellom Lørenskog kommune og utbygger vedrørende kostnadsfordeling og det pågår
arbeid rundt korrekt fordeling og eventuell tilbakebetaling. Det er bokført 14 603 624 kr hittil på
prosjektet. Prosjektet videreføres i 2019.
P881609 Modellering av avløpsnett, avrenning og vassdrag
Fellesprosjekt med Skedsmo kommune. Prosjektet har bokførte kostnader på 4 136 059 kr.
Prosjektet ble ferdigstilt i 2018.
P881801 To varebiler VA
Bilene er kjøpt inn med en totalkostnad på 1 440 235 kr. Prosjektet avsluttes.
P881802 Vibroplate
Prosjektet videreføres til 2019.
P881890 Udisponert
Det var avsatt 5,0 mill. kr i 2018 som ikke ble disponert.
Sluttsaker behandlet i 2018
Prosjektnummer Prosjektnavn Sluttsak behandlet
V1760 Skårer Syd – Bergerveien KS 109/18
V1508 Fjellveien VA KS 114/18
V1407 Elveparken Lørenskog grønne sentrum KS 115/18
V1751 Skårer Syd Per O Lunds gate KS 116/18
V0801 Luhr skole KS 142/18
V1301 Framtia barnehage KS 151/18
8.15 Note 11 - Mindreforbruk 2018
Kommunen har de siste årene hatt mindreforbruk/overskudd i regnskapene. Kommunens
egenkapitalkontoer som fond og kapitalkonto er omtalt i egne noter. Det har ikke vært noen
endringer i regnskapsprinsipp i 2018 som har påvirket egenkapitalkontoene.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 65
Regnskap
2018 Regulert budsjett
2018 Opprinnelig
budsjett 2017 Regnskap
2017
Tidligere opparbeidet mindreforbruk 71 124 624 27 574 140
Årets bruk av mindreforbruk 71 124 624 71 124 624 27 574 140
Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 56 904 639 71 124 624
Totalt mindreforbruk til disponering 56 904 639 71 124 624
8.16 Note 12 - Gebyrfinansierte selvkosttjenester
Det er utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning
av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniserings-
departementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen "Momentum selvkost
kommune".
Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av
gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene
penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer, må kommunen etter hvert regn-
skapsår utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyr-
området. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap
på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være
direkte sammenlignbare.
Forskjeller mellom kommunens regnskap og
selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle
Gebyrinntekter 8 800 000 8 800 000
Øvrige driftsinntekter 20 000 20 000
Driftsinntekter 8 820 000 8 820 000
Direkte driftsutgifter 5 700 000 5 700 000
Avskrivningskostnad 1 750 000 1 580 000
Kalkulatorisk rente 0 1 140 000
Indirekte driftsutgifter (netto) 0 240 000
Driftskostnader 7 450 000 8 660 000
Resultat 1 370 000 160 000
I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskaps-
messige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte
driftsutgifter (administrasjonsutgifter).
Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger, skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk
av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap,
men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i
anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggs-
midlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-
årig SWAP-rente + ½ % -poeng. I 2018 var denne lik 2,37 %.
Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan
inngå i selvkostgrunnlaget. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av
lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 66
dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har
overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det
kommende budsjettåret.
I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste, må kommunen også
utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste
økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser.
Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av
antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør
kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene.
Samlet etterkalkyle 2018
Etterkalkyle selvkost 2018 Vann Avløp Renovasjon Feiing Totalt
Gebyrinntekter 43 031 200 61 174 429 44 947 925 3 402 648 152 556 202
Øvrige driftsinntekter 758 719 1 138 643 0 467 529 2 364 891
Driftsinntekter 43 789 919 62 313 072 44 947 925 3 870 177 154 921 093
Direkte driftsutgifter 46 248 173 52 383 140 40 318 452 3 882 040 142 831 805
Avskrivningskostnad 4 565 287 3 298 351 2 180 179 0 10 043 817
Kalkulatorisk rente (1,98 %) 3 808 941 2 451 788 1 334 598 0 7 595 327
Indirekte netto driftsutgifter 1 050 910 1 066 294 113 468 7 647 2 238 319
Driftskostnader 55 673 312 59 199 573 43 946 698 3 889 687 162 709 270
Resultat -11 883 393 3 113 499 1 001 227 -19 510 -7 788 177
Kostnadsdekning i % 78,70 % 105,30 % 102,30 % 99,50 % 95,20 %
Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01 39 429 605 -4 553 347 1 724 646 2 954 483 39 555 387
-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -11 883 393 3 113 499 1 001 227 -19 510 -7 788 177
+/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad
selvkostfond (1,98 %) 793 663 -71 019 52 739 69 790 845 173
Selvkostfond/fremførbart underskudd 31.12 28 339 875 -1 510 868 2 778 612 3 004 763 32 612 382
Etterkalkyle selvkost 2018 Plansaker
(private) Byggesak Oppmåling
Eier-
seksjonering Totalt
Gebyrinntekter 296 814 18 528 205 2 925 166 460 776 22 210 961
Øvrige driftsinntekter 294 693 316 525 30 187 0 641 405
Driftsinntekter 591 507 18 844 730 2 955 353 460 776 22 852 366
Direkte driftsutgifter 2 733 760 9 754 029 2 186 797 142 369 14 816 955
Avskrivningskostnad 0 0 24 145 0 24 145
Kalkulatorisk rente (1,98 %) 0 5 766 4 864 0 10 630
Indirekte netto driftsutgifter 384 866 2 035 339 266 109 1 856 2 688 170
Driftskostnader 3 118 626 11 795 134 2 481 915 144 225 17 539 900
+ Tilskudd/subsidiering -2 527 119 7 049 596 473 438 316 551 5 312 466
Resultat 19,00 % 159,80 % 119,10 % 319,50 % 130,30 %
Kostnadsdekning i % -360 139 12 409 292 -790 422 -142 395 11 116 336
Fremførbart underskudd 01.01 -2 527 119 7 049 596 473 438 316 551 5 312 466
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 67
Etterkalkyle selvkost 2018 Plansaker
(private) Byggesak Oppmåling
Eier-
seksjonering Totalt
-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -38 482 377 638 -13 123 376 326 409
+/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad
selvkostfond (1,98 %) -2 925 740 19 836 526 -330 107 174 533 16 755 212
Selvkostfond/Fremførbart underskudd 31.12 296 814 18 528 205 2 925 166 460 776 22 210 961
8.17 Note 13 - Anleggsmidler
Tekst (i 1000 kr) 0 ÅR 5 ÅR 10 ÅR 20 ÅR 40 ÅR 50 ÅR Sum
Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01.18 133 009 105 168 112 032 447 671 2 844 153 2 166 720 5 808 753
Akkumulerte/reverserte nedskrivinger - 25 - - -338 - 208 612 - 77 275 -286 250
Akkumulerte ordinære avskrivinger pr. 01.01.18
- - 54 317 -49 890 -178 304 -519 053 -359 448 -1 161 012
Bokført verdi 01.01.18 132 983 50 851 62 142 269 029 2 116 488 1 729 997 4 361 491
Tilgang i året 15 735 26 758 14 500 57 387 263 321 88 295 465 996
Avgang i året - - -322 - -4 995 -256 -5 573
Delsalg i året - - - - - -35 146 -35 146
Årets ordinære avskrivinger - -3 470 -9 674 -19 077 -62 786 -38 833 - 133 841
Årets nedskrivinger - - - - -120 - -120
Årets reverserte nedskrivinger - - - - - - -
Bokført verdi 31.12.18 148 718 74 139 66 645 307 339 2 311 909 1 744 057 4 652 807
Avskrives 0 % 20 % 10 % 5 % 2,5 % 2 %
0 ÅR = Ikke avskrivbare anleggsmidler, tomter og kunst
5 ÅR = IKT-utstyr, kontormaskiner o.l.
10 ÅR = Anleggsmaskiner, biler, inventar og utstyr o.l.
20 ÅR = Tekniske anlegg, pumpestasjoner, o.l.
40 ÅR = Boliger, skoler, barnehager, ledningsnett, veganlegg o.l.
50 ÅR = Administrasjonsbygg, sykehjem o.l.
8.18 Note 14 - Godtgjørelser og tilskudd
Godtgjøring rådmann og ordfører
Det fremgår av merknaden til regnskapsforskriften § 15 at ytelser til ledende personer som
administrasjonssjef og ordfører skal opplyses om i note.
Lønn Annen lønn Naturalytelser
Ordfører Ragnhild Bergheim 955 330 10 282 1 281
Rådmann Ragnar Christoffersen 1 542 690 23 747 41 769
Betaling til revisjon
Kommunens revisor er Romerike revisjon IKS. Kommunens betaling til Romerike revisjon IKS
utgjorde 2 740 851 kr i 2018 (2 728 569 kr i 2017). Kostnadene knytter seg til regnskaps-
revisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 68
8.19 Note 15 - Minimumsavdrag sammenholdt med udisponerte lånemidler
Lørenskog kommune har per 31.12.2018 en samlet langsiktig gjeld på 3,7 mrd. kr. Av dette er
3,36 mrd. kr kommunens egne lån, mens 341 mill. kr er kommunens innlån fra Husbanken til
videre utlån, Startlånsmidler. Kommunen har i 2018 tatt opp ett nytt lån på 300 mill. kr til
finansiering av investeringsprosjekter. Fra 2016 endret kommunen sine rutiner og betaler alle
avdrag som utgiftsføres i driftsregnskapet. I 2018 er denne posten på 99,1 mill. kr.
2017 2018
Udisponerte lånemidler investeringsprosjekter 1. januar 65 469 562 74 488 931
Låneopptak 200 000 000 300 000 000
Ubetalte avdrag i henhold til beregning av minimumsavdrag
Bruk av lånemidler til investeringsprosjekter 190 980 631 227 674 178
Udisponerte lånemidler investeringsprosjekter 31. desember 74 488 931 146 814 752
2017 2018
Udisponerte lånemidler startlån 20 428 084 27 205 190
Lån finansiell leasing 56 250 000 52 500 000
Bet - vedlikeholdsfond 9 700 321 10 250 321
Udisponerte lånemidler i henhold til memoriakonto 160 867 336 263 770 263
Lørenskog kommune benytter regnearkmodellen ved beregningen av minimumsavdrag. I 2018
utgjør dette 99,1 mill. kr. Modellen tar utgangspunkt i verdien på anleggsmidlenes balanseverdi
per 01.01 i regnskapsåret og restgjeld settes i forhold til restlevetid på disse.
8.20 Note 16 - Tap på krav
Det er foretatt en gjennomgang av kundefordringer. Totalt er avsetningen redusert med
441 000 kr til 14 991 000. Avsetningen inneholder ingen nye større krav.
Det er kundefordringene mot ABI NOR Utemiljø (5 mill. kr.), Lørenskog idrettsforening (3 mill.
kr.) og Normeca AS (4 mill. kr.) som er de største postene i avsetningen. De andre fordringene
er av mindre karakter og består av 182 forskjellige kunder som totalt utgjør resterende beløp (3
mill. kr.).
8.21 Note 17 - Finansielle leieavtaler
Kommunen har to finansielle leieavtaler. De gjelder avtaler med Lørenskog kommunale
pensjonskasse om to idrettshaller.
Gruppe 4
Anskaffelseskost 75 000 000
Akkumulerte avskrivninger 22 500 000
Tilgang i regnskapsåret 0
Avgang i regnskapsåret* 0
Avskrivninger i regnskapsåret 0
Nedskrivninger 0
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 69
Gruppe 4
Reverserte nedskrivninger 0
Bokført verdi 2017 52 500 000
Bokført verdi 2016 56 250 000
8.22 Note 18 - Vesentlige transaksjoner
Det er ingen kjente vesentlige transaksjoner bokført i regnskapet.
8.23 Note 19 - Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balanse-
dagen
Usikre forpliktelser er ført etter kommunal regnskapsstandard nr. 7 – foreløpig standard om
usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen.
Dersom det er usikkert om en forpliktelse faktisk vil komme til oppgjør på et framtidig tidspunkt,
og dette avhenger av bestemte framtidige utløsende hendelser som kommunen ikke har full
innflytelse på, kalles det en betinget forpliktelse. Betingede forpliktelser er således en type
usikre forpliktelser, men de skal ikke regnskapsføres.
I forbindelse med anbudskonkurranse for bygging i Løkenåsveien 45 kom det før jul 2018 et
krav/søksmålsvarsel fra en av de anbyderne som ikke nådde opp i konkurransen. Kommunen
avventer eventuell stevning.
8.24 Note 20 Vertskommunesamarbeid
Lørenskog kommune er kontorkommune for barnevernsvakta som også inkluderer tilsyn i
fosterhjem og samarbeidsrådet for nedre Romerike. Disse inngår i Lørenskog kommunes
regnskap.
Barnevernsvakta Utgifter Inntekter
Overføring fra Lørenskog kommune (kontorkommunen) 1 800 083
Overføring fra Skedsmo kommune (deltaker) 2 514 460
Overføring fra Aurskog Høland kommune (deltaker) 754 596
Overføring fra Eidsvoll kommune (deltaker) 1 136 438
Overføring fra Fet kommune (deltaker) 539 875
Overføring fra Gjerdum kommune (deltaker) 310 731
Overføring fra Hurdal kommune (deltaker) 132 927
Overføring fra Nannestad kommune (deltaker) 615 141
Overføring fra Nes kommune (deltaker) 997 889
Overføring fra Nittedal kommune (deltaker) 1 090 894
Overføring fra Rælingen kommune (deltaker) 825 604
Overføring fra Sørum kommune (deltaker) 832 546
Overføring fra Ullensaker kommune (deltaker) 1 704 933
Resultat av overføringer 13 256 117
Øvrige inntekter 984 931
Totale driftsutgifter 13 029 824
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 70
Barnevernsvakta Utgifter Inntekter
Resultat av virksomheten 1 211 224
Disponering av resultatet
Tilbakeføres deltaker kommunene 1 200 136
Overført til neste driftsår 11 088
Udekket underskudd -
Tilsyn i fosterhjem Utgifter Inntekter
Overføring fra Lørenskog kommune (kontor kommunen) 335 279
Overføring fra Fet kommune 311 376
Overføring fra Nittedal kommune 108 528
Overføring fra Sørum kommune 235 093
Resultat av overføringer 990 277
Øvrige inntekter 142 414
Totale driftsutgifter 941 304
Resultat av virksomheten 191 387
Disponering av resultat
Tilbakeføres deltaker kommunene 100 000
Overført til neste driftsår 1 387
Overføring av øremerkede midler 90 000
Samarbeidsrådet for nedre Romerike (SNR) Utgifter Inntekter
overføring fra deltakerkommuner 3 200 000
Andre overføringer 98 900
Øvrige inntekter inkl finans 257 942
Totale inntekter 3 556 842
Totale driftsutgifter 3 312 372
Bruk av fond 1 121 000
Resultat av virksomheten 1 365 470
Disponering av resultat
Tilbakeført deltaker kommunene -
Overført til neste driftsår -
Avsatt til fond 1 365 470
Disponering av resultat - -
8.25 Note 21 Fordringer og gjeld til interkommunale selskaper
Fordringer
Kundenummer Org.nr. Kundenavn Saldo
31.12.2017
Saldo
31.12.2018
63036740 892110972 Nedre Romerike Avløps-selskap IKS
63035625 976634438 Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS
1 300 -
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 71
63041720 992110996 Nedre Romerike Vannverk IKS 6 703 071
63039410 965075364 Romerike Avfallsforedling IKS
63041021 898704262 Romerike kontrollutvalgs-sekretariat IKS
514 1 250
63019462 997597575 Romerike Krisesenter IKS
63043447 913150619 Romerike Revisjon IKS
- 820351282 Øst 110-sentral IKS
SUM 1 814 6 704 321
Gjeld
Leverandør-nummer
Org.nr. Leverandørnavn Saldo
31.12.2017
Saldo
31.12.2018
12842 892110972 Nedre Romerike Avløps-selskap IKS
- 4 317 880
9477 976634438 Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS
- -
12761 992110996 Nedre Romerike Vannverk IKS 9 028 955 3 305 749
1924 965075364 Romerike Avfallsforedling IKS 4 311 368 4 818 287
15117 898704262 Romerike kontrollutvalgs-sekretariat IKS
71 800 108 075
14896 997597575 Romerike Krisesenter IKS 717 950 762 988
16119 913150619 Romerike Revisjon IKS 678 861 -
18625 820351282 Øst 110-sentral IKS - 580 050
SUM 14 808 934 13 893 029
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 72
8.26 Note 22 Korrigering av tidligere års feil
Sosiale lån
En varslet opprydning påstartet i 2017 er ferdigstilt i 2018. Sammen med NAV er listen over lån
gjennomgått og gamle lån som ikke lengre er reelle, er slettet. Opprydningen av lån gir ingen
resultateffekt, men har medført en reduksjon av kapitalkontoen med 10,2 mill. kr.
Nedre Romerike brann og redning (NRBR)
Andelen vedrørende NRBR i balansen representerer verdier som ble med inn da NRBR fikk
flere eierkommuner. Romerike Revisjon har kommet med en anbefaling om å avskrive disse
over en 10 års periode. Avskrivningene har ikke blitt gjort for årene 2015 – 2017, men har blitt
bokført i 2018. Avskrivningene har ingen resultateffekt, men kapitalkontoen er nedjustert med
191 000 som tilsvarer årlige avskrivninger på 64 000.
Lørenskog hus, idrettsanlegg og momskompensasjon.
Som varslet i årsberetningen for 2017 har det vært gjennomført et arbeide med kartlegging av
bruken av Lørenskog hus og kommunens idrettsanlegg i forbindelse med beregning av
momskompensasjon. Dette arbeidet har vært omfattende. Revisjons- og advokatfirmaet PWC
har foretatt en gjennomgang i 2018.
Det er avdekket at Lørenskog kommune har beregnet for mye momskompensasjon på deler
av oppføringskostnadene på Lørenskog hus. Basert på bruken og aktiviteten som gjennom-
føres på noen lokaler (kirkevergen, restaurantene i 1.etg, vaksinekontoret og kultursalen), og
regelverket i forbindelse med denne typen aktivitet og momskompensasjon, er det gjort en
avsetning på 11,2 mill. kr.
Basert gjennomgangen, er det avdekket at Lørenskog kommune ikke kunne kreve 100%
momskompensasjon på flere av sine idrettsanlegg. Et resultat av gjennomgangen er at
kommunen har tilbakebetalt for mye innkrevd momskompensasjon for årene 2016 og 2017 på
til sammen 1,7 mill. kr.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 73
9 Øvrige forhold
9.1 Internkontroll
Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med fastsatte krav. I Lørenskog kommune
benytter vi internkontrollverktøyet Compilo. Det ivaretar kommunes behov for dokumentasjon
og behandling av rutiner, registrering og behandling av avvik, gjennomføring av risikoanalyser,
samt holder oversikt over planlagte aktiviteter i årshjul.
For å sikre bruken av systemet ble det blant annet satt måltall for alle virksomheter. Det er ikke
alle virksomhetene som er i mål med dette arbeidet, og arbeidet videreføres i 2019.
9.2 Etikk og verdier
Lørenskog kommune har definert 4 konkrete mål for etikkarbeidet:
1. Ansatte tenker klart rundt moralske spørsmål og hvordan disse kan håndteres i praksis
2. Lørenskog kommune har handlekraftige ansatte som løser problemene
3. Organisasjonskulturen er utviklet slik at etiske holdninger og verdier blir godt ivaretatt
4. De etiske verdiene vi ønsker skal prege tjenestene til kommunen er styrket
Som et verktøy for ledere og ansatte har Lørenskog kommune en etikkportal, som er en
idebank med gode verktøy som kan benyttes i etikkarbeidet ute i virksomhetene. I etikkportalen
legges det ut flere dilemma gjennom året. Hvert dilemma er en praksisnær etisk problemstilling
som kan reflekteres rundt på arbeidsplassene. I portalen ligger også kommunens verdier og
etiske retningslinjer, og flere lenker til både felles og sektorspesifikke ressurser. Etisk refleksjon
skal gjennomføres jevnlig på alle arbeidsplasser.
Lørenskog kommunes etiske retningslinjer er vedtatt av kommunestyret og det er formulert tre
verdier som skal bidra til å beskrive, profilere og prege organisasjonen:
Åpen:
Vi møter innbyggerne og hverandre med åpenhet, tillit og toleranse.
Vi er romslige og gir plass for forskjellighet.
Troverdig:
Vi holder det vi lover
Vi behandler alle profesjonelt.
Vi gir presis og objektiv informasjon.
Engasjert:
Vi engasjerer oss faglig og personlig og streber etter å utgjøre en forskjell.
Vi er fleksible og forandringsvillige, og setter pris på nye ideer og initiativ.
Verdiene er blant annet synliggjort gjennom lederplattformen, i alle Lørenskog kommunes
stillingsutlysninger, samt er en del av opplæringsprogrammet for nyansatte.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 74
9.3 Mangfold
Lørenskog kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal speile sammensetningen
av kommunens befolkning og det er en variert ansattgruppe når det gjelder alder og etnisitet.
Ved utlysning av stillinger går det frem at Lørenskog kommune ønsker å ha mangfold på
arbeidsplassene som speiler befolkningen og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
Gjennom arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er det blant annet fokus på å gi mulighet for
praksis og arbeidstrening for grupper som lett faller utenfor. Et av tiltakene i IA-handlings-
planen er en traineeordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet for ordningen er å
gi kvalifiserte personer reell arbeidserfaring og dermed mulighet for fast arbeid. I 2018 har 3
traineer med nedsatt funksjonsevne vært ansatt i kommunen.
9.4 Kjønnsfordeling - ansatte og ledere
Lørenskog kommune arbeider for at det ikke skal foregå diskriminering av noe slag i
kommunen, heller ikke på grunn av kjønn.
Helse- og omsorgssektoren og oppvekst- og utdanningssektoren er de mest kvinnedominerte
sektorene i Lørenskog kommune, mens teknisk sektor og kultursektoren er mest manns-
dominerte.
Av de fast ansatte er 78 % kvinner og 22 % menn. Dette er det samme kjønnsfordelingen som
i 2017. Blant mellomledere er kvinneandelen 74 % og det er størst kvinneandel i
organisasjonsavdelingen, oppvekst- og utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren.
Nedenfor følger oppstillinger av kjønnsfordelingen blant ansatte og ledere. Oppstillingene er
sortert etter størrelse på sektoren/avdelingen.
Kjønnsfordeling – ansatte
Antall ansatte Menn Kvinner
Oppvekst og utdanning 1 166 17 % 83 %
Helse og omsorg 838 18 % 82 %
Teknisk 200 59 % 42 %
Kultur 88 43 % 57 %
Teknologiavdelingen 37 49 % 51 %
NAV 36 22 % 78 %
Organisasjonsavdelingen 32 9 % 91 %
Økonomiavdelingen 30 23 % 77 %
Strategi og samfunn 7 29 % 71 %
Rådmannen/SNR 2 100 % 0 %
I alt 2 436 22 % 78 %
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsberetning 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsberetning 2018 Side 75
Kjønnsfordeling - ledere
Antall ansatte Menn Kvinner
Oppvekst og utdanning 67 9 % 91 %
Helse og omsorg 49 22 % 78 %
Teknisk 29 45 % 55 %
Kultur 14 50 % 50 %
Organisasjonsavdelingen 6 0 % 100 %
Teknologiavdelingen 4 50 % 50 %
Økonomiavdelingen 3 33 % 67 %
NAV 3 33 % 67 %
Strategi og samfunnsutvikling 2 50 % 50 %
Rådmannen 1 100 % 0 %
I alt 177 26 % 74 %
9.5 Lønn i likestillingsperspektiv
Deltid
Det er 36 % av de fast ansatte i kommunen som jobber deltid. Dette er den samme
deltidsprosent som i fjor, og lavere enn landsgjennomsnittet som viser at 48 % arbeider deltid.
Av kvinnene er det 38 % som jobber deltid. Dette er som i fjor, mens andelen menn i deltid er
på 30 %.
I helse- og omsorgssektoren er 52,2 % deltidsansatte. Dette er en økning på 1,2 %-poeng fra i
fjor. På landsbasis arbeidet 65 % av ansatte i helse og omsorg arbeider deltid. Helse- og
omsorgssektoren og kultursektoren hadde i 2018 den høyeste andelen deltidsarbeidere hvor
52 % hadde deltidsstilling.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
2016 2017 2018
Alle 82,4 % 81,8 % 83,2 %
Kvinner 82,3 % 81,7 % 82,7 %
Menn 82,6 % 82,0 % 84,9 %
9.6 Overtid
Andelen som arbeidet overtid i 2018 var 52 % blant menn og 51 % blant kvinner. Det er en
økning på henholdsvis 3 % -poeng og 5 % -poeng fra 2017.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
1
ÅRSRAPPORT
2018
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 2
Innhold
1 SENTRALE NØKKELTALL .......................................................................................................................................... 5
2 SENTRALE TEMA ..................................................................................................................................................... 6
3 BEFOLKNINGSUTVIKLING ..................................................................................................................................... 13
4 KOMMUNENS ORGANISASJON OG PERSONELL .................................................................................................. 15
5 STRATEGI OG SAMFUNNSUTVIKLING .................................................................................................................. 22
6 TEKNOLOGIAVDELINGEN...................................................................................................................................... 24
7 ORGANISASJONSAVDELINGEN ............................................................................................................................. 26
8 ØKONOMIAVDELINGEN ........................................................................................................................................ 28
9 OPPVEKST OG UTDANNING ................................................................................................................................. 30
10 HELSE OG OMSORG .............................................................................................................................................. 35
11 NAV ....................................................................................................................................................................... 38
12 KULTUR.................................................................................................................................................................. 40
13 TEKNISK SEKTOR ................................................................................................................................................... 43
14 INTERKOMMUNALE SELSKAPER ........................................................................................................................... 48
15 KOMMUNALT EIDE SELSKAPER ............................................................................................................................ 61
16 POLITISK ORGANISERING...................................................................................................................................... 63
17 ADMINISTRATIV ORGANISERING ......................................................................................................................... 64
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 3
Rådmannen om 2018
Ved utgangen av 2018 var Lørenskog kommune den 22. største kommunen i Norge, og vi er
nå mer enn 40 000 innbyggere. Ikke alle tenker på at "bygda" Lørenskog faktisk er blant de 5
% største kommuner i landet, og større enn Haugesund, Porsgrunn, Moss og Hamar.
Folketallet økte med 1 436 personer, tilsvarende 3,7 %. Lørenskog ble, når vi ser landet under
ett, bare slått av Ullensaker som hadde en vekst på 4,5 %. Lørenskog kommune er altså en av
landets hurtigst voksende kommuner. Lørenskog hadde, målt i antall personer, en større
nominell vekst enn Bergen, Bærum og Tromsø, og til og med større vekst enn hele Buskerud
fylke. Det er også stor mobilitet i Lørenskogs befolkning. Mer enn 4 200 personer flyttet inn i
kommunen, mens nesten 3 000 flyttet ut.
Det er mange drivere i den utvikling Lørenskog kommune nå er inne i. Den største er selvsagt
boligbyggingen. I 2018 ble ferdigstilt 888 boenheter. Det er sannsynligvis det meste noensinne.
Andre drivere er en generell sentraliseringstendens i samfunnet, press på boligmarkedet i
hovedstaden og store og attraktive arbeidsplasser i Lørenskog.
Befolkningsveksten er kommunens store utfordring, både i positiv forstand gjennom de mulig-
heter den gir, men den er også krevende. Den store utbyggingstakten skaper stor aktivitet og
er til irritasjon for noen, og til glede for andre. Noen opplever at hverdagen preges av støy, støv
og stor trafikk, mens andre ser frem til nye boområder med kvalitet og god estetikk. De
forskjellige opplevelser befolkningen har, er en av kommunens utfordringer. Dette utfordrer
kommunens, både på politisk og administrativt nivå, evne til å kommunisere og formidle hva
som skjer, hvor det skjer og når det skjer.
Kommunen er i stor transformasjon. Det er ikke bare en vekst som gjør oss større, men det er
også en vekst som bidrar til og som skyldes at kommunen endrer seg. Det skjer en tydelig
endring i for eksempel hvordan folk i Lørenskog bor. Færre bor, relativt sett i eneboliger og
rekkehus. Mange som før etablerte seg og sin familie i rekkehus og enebolig, velger nå å bo i
en moderne blokkleilighet hvor det er nærhet til butikk, barnehage og ikke minst
kommunikasjon – da trenger de heller ikke å ha bil.
Kommunens organisasjon preges også i stor grad av endringene i Lørenskog. Det er stort
press på alle sektorer. Flere barn og flere av de eldste eldre krever at kommuneorganisasjonen
og tjenestetilbud må bygges ut i takt med veksten.
Også i 2018 hadde kommunen et omfattende investeringsprogram med flere store prosjekter.
Flere av prosjektene er kompliserte med indre avhengigheter, og med mange aktører. Det har
ikke vært den fremdrift som var forutsatt, men kombinasjonen nevnte forhold og en krevende
rekrutteringssituasjon, har bidratt til dette. På tross av dette har kommune i all hovedsak greid
å bygge ut viktige funksjoner som barnehager, skoler og omsorgsboliger i takt med
behovene.
Regnskap for 2018 er gjort opp med et netto driftsresultat på nesten 90 mill. kr. Det tilsvarer
3,1 % av driftsinntektene. Det meste av dette skyldes høyere skatteinntekter og bruk av
premiefond. Men det er også et overskudd i sektorene og stabsavdelingene. Overskuddet er
lite, men likevel imponerende. Det er som nevnt et kontinuerlig svært stort press på tjenestene
og det er derfor meget gledelig at sektorene greier å holde seg innenfor de forutsatte
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 4
budsjettrammene. Rådmannen er særdeles fornøyd med den innsats som ytes i alle ledd i
organisasjonen, både fra den enkelte medarbeider og den enkelte leder.
Det gode økonomiske resultatet gir igjen muligheter til å styrke kommunens reserver
ytterligere.
Allerede før 2018 ebbet ut, hadde de politiske partier begynt forberedelsene til valget i 2019.
Noen har valgt å sette strek for sitt politiske virke, mens andre har meldt seg på i kampen for å
utvikle en av Norges mest voksende kommuner.
Rådmannen opplever at politikerne tar sitt oppdrag på det største alvor, og har et stort hjerte
og engasjement for Lørenskog-samfunnet. Det er en stor glede å samarbeide med
kommunens politikere.
Ragnar Christoffersen
rådmann
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 5
1 Sentrale nøkkeltall
Økonomiske nøkkeltall
Brutto driftsutgifter
Tall i 1 000 kr 2017 2018 Økning i %
Oppvekst og utdanning 996 186 1 053 569 5,8 %
Helse og omsorg 750 942 792 038 5,5 %
Teknisk 447 441 500 708 11,9 %
Rådmannen og stabsavdelingene 128 619 136 017 5,8 %
Strategi og samfunnsutvikling 8 560 13 550 58,3 %
Nav 87 287 95 806 9,8 %
Kultur 99 693 117 877 18,2 %
Brutto driftsinntekter
Tall i 1 000 kr 2017 2018 Økning i %
Skatt på inntekt og formue 1 186 669 1 265 826 6,7 %
Rammetilskudd 682 810 727 653 6,6 %
Brukerbetalinger og salgs- og leieinntekter 383 191 414 387 8,1 %
Øvrige inntekter 395 782 420 865 6,3 %
Eiendomsskatt 60 420 62 404 3,3 %
Andre nøkkeltall
Areal
Landareal 67,27 km2
Ferskvann 3,27 km2
Nøkkeltall Lørenskog kommune
Tall i mill. kr 2015 2016 2017 2018
Brutto driftsutgifter 2 214 2 399 2 551 2 748
Brutto driftsinntekter 2 334 2 508 2 709 2 891
Brutto driftsresultat 120 108 158 144
Netto driftsresultat 53 57 89 89
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 51 28 71 57
Brutto investeringer 314 450 366 444
Skatt per innbygger i % av landsgjennomsnittet 107,7 105,9 106,5 106,7
Rammetilskudd i kr per innbygger 16 879 17 228 17 657 18 143
Netto lånegjeld i kr per innbygger, konsern* 82 040 87 725 88 101 90 133
* Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Tallene erstattet tidligere interne beregning av gjeld.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 6
2 Sentrale tema
Kommuneøkonomien
Brutto driftsresultat i 2018 er 143,6 mill. kr. Resultatet er 29,5 mill. kr høyere enn opprinnelig
budsjettert, og 63,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett.
Netto driftsresultat i 2018 er 88,6 mill. kr. Resultatet er 61 mill. kr høyere enn opprinnelig
budsjettert, og 95 mill. kr høyere enn regulert budsjett.
Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2018 ble på 56,9 mill. kr. Det positive avviket kommer
i hovedsak som en følge av høyere skatteinntekter og bruk av premiefond.
Kommunens balanseregnskap viser en langsiktig gjeld på 6,65 mrd. kr. Dette er ca. 556 mill. kr
høyere enn forrige år. I den langsiktige gjeld inngår pensjonsforpliktelsene med 2,89 mrd. kr,
ca. 320 mill. kr høyere enn i fjor. Kommunens lån inkl. startlån er økt med ca. 236,4 mill. kr.
Kommunens langsiktige gjeld, justert for finansiell leasing, pensjonsforpliktelser og formidlings-
lån, er per 31. desember på 3,362 mrd. kr (3,161 mrd. kr i 2017). Fastrenteandelen er 65 %
(60 % i 2017).
Likviditetssituasjonen har i hele 2018 vært god. Ved utgangen av året utgjorde likvide midler
ca. 817 mill. kr. (2017: 637 mill. kr).
Investeringer i bygg og anlegg
Det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 443,5 mill. kr i 2018. Dette er 293,2 mill. kr
mindre enn revidert budsjett. Årsaken er i all hovedsak forsinket fremdrift. Investeringene i
2018 er ca. 77 mill. kr høyere enn i 2017.
Det er utlånt 27,2 mill. kr mindre i startlån enn forutsatt i regulert budsjett.
285,5
205,0
148,7
313,9
450,2
366,2
443,5
0
100
200
300
400
500
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
i mill
. kr
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 7
Årets finansieringsbehov er på 480,9 mill. kr. Dette er 178,9 mill. kr mindre enn regulert
budsjett. Avviket kommer i hovedsak som en følge av lavere investeringsnivå og lavere utlån
av startlån enn forutsatt i regulert budsjett.
Av investeringene er ca. 227 mill. kr dekket ved lån og 66,2 mill. kr ved kompensasjon for
merverdiavgift. Det er videre brukt 71,2 mill. kr av fond og solgt anleggsmidler for 24,3 mill. kr.
Resten, ca. 92,3 mill. kr, er finansiert ved tilskudd og refusjoner.
Det henvises til nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene i årsberetningen.
Sentrale vedtak i kommunestyret i 2018
2/18 – Svømmemelding – behovsanalyse og grovsortering
Behovsanalysen og grovsorteringen viser at det er behov for å øke kapasiteten til svømme-
opplæring og folkehelse i kommunen.
Kommunestyret ba om at rådmannen i det videre utredningsarbeidet sørger for konkrete
forslag til utbygging av svømmeanlegg slik at en beslutning om investeringer kan foretas
senest i forbindelse med økonomiplan 2019 - 2022.
14/18 – Lokaldemokratiundersøkelsen 2017 – presentasjon av resultat
Kommunestyret ble forelagt lokaldemokratiundersøkelsen som ble gjennomført I 2017.
Kommunestyret ba om at formannskapet jobber frem et opplegg for oppfølging av funn i
undersøkelsen med mål om å gjøre politikerrollen klarere, gjøre det attraktivt å ta gjenvalg og
utvikle kommunestyret som kollegium.
16/18 Seniortreffsted Lørenskog hus
Seniortreffsted i 1. etasje i Lørenskog hus planlegges i tråd med denne sakens prinsipper.
Kommunestyret forutsetter at aktivitetene for barn og unge, som har tilhold i indre del av
seniorsenteret, ivaretas på en tilfredsstillende måte annet sted i biblioteket, og at veggarealet i
kunstsalen ikke reduseres.
23/18 – Fastsetting av planprogram - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Forslaget til planprogram ble sendt på høring, og kunngjort i Romerikes blad 30. november
2017. Forslaget ble også kunngjort på internett og i sosiale medier.
Planprogrammet fastsetter rammene for arbeidet med kommunedelplanen, og danner grunn-
laget for prosessen frem til endelig vedtak i kommunestyret. Programmet redegjør for
hensikten med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Det legges i
planprogrammet også frem en oversikt over sentrale utfordringer og tema det er viktig å rette
oppmerksomheten mot i planperioden.
25/18 – Pedagognorm I barnehagen og norm for lærertetthet I grunnskolen
Innføringen av norm for lærertetthet vil medføre økt lærertetthet i Lørenskog, og de fleste
skolene vil få økt lærertetthet som følge av normen. Enkelte skoler vil imidlertid få en tilnærmet
uendret bemanning når en gjør en beregning ut fra forventet elevtall skoleåret 2018/2019.
Kommunestyret vedtok at oppvekst- og utdanningssektoren skal tilføres økonomiske ressurser
for gjennomføring av norm for lærertetthet i grunnskolen.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 8
36/18 – Program for folkehelsearbeid I kommunen – deltakelse I programmet
Lørenskog kommune ønsker å delta i det statlige folkehelseprogrammet "Program for
folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027" og søker fylkeskommunen om støtte til
tiltaksutvikling når tilskuddsordningen blir utlyst.
42/18 Helhetsplan for Lørenskog stasjonsområde- parallelloppdrag
Kommunestyret gir sin tilslutning til gjennomføring av et parallelloppdrag som del av plan-
prosessen for Lørenskog stasjonsområde, og ba om at det i planarbeidet også legges til rette
for en sammenhengende grøntstruktur mellom Hanaborgåsen, Langvannet og Ellingsrudelva.
Lørenskog kommune skal i planen jobbe aktivt for å finne muligheter for å etablere kollektiv-
stopp på E-6 og gangveier til og fra Lørenskog stasjon.
45/18 – Folkehelseoversikt for Lørenskog kommune 2018
Kommunestyret vedtok at dokumentet "Folkehelseoversikt 2018" legges til grunn for folke-
helsearbeidet i Lørenskog, og ba administrasjonen undersøke metoder som gir høyere svar-
prosent ved neste lokale spørreundersøkelse og dermed bedre grunnlagsmateriale for folke-
helsearbeidet i Lørenskog kommune.
I tillegg ble følgende oversendt administrasjonen: Kommunestyret minner om sin kommentar
ved forrige behandling av planen, og mener at folkehelse hos mennesker med nedsatt
funksjonsevne må det jobbes mer med i det videre arbeidet.
90/18 – Trafikksikkerhetsplan 2018 og 2019
Kommunestyret ba om at man ser på mulighetene for å sette opp et rekkverk langs gangveien
ned fra Vallerudveien/bussholdeplass i retning mot Lillestrøm.
Administrasjonen ble også bedt om å se på trafikksikringstiltak ved krysset Asbjørnsens vei/
Gamleveien.
96/18 Lørenskog kirkegård og gravlund
Utvidelse av Lørenskog kirkegård og gravlund ble vedtatt gjennomført innenfor en
investeringsramme på 153 mill. kr
129/18 Kvalitet I barneverntjenesten- strategisk plan 1920-22
"Kvalitet i barneverntjenesten - strategisk plan 2019-2022" ble vedtatt som førende for plan-perioden.
Kommunestyret ba om at en undersøkelse gjennomføres i løpet av 2019 og at OU-utvalget får resultatene i en sak før den strategiske planen for kvalitet i barnevernet skal ha sin første rullering.
128/18 – Kostholdsplan for barnehage, SFO og skole
Kommunestyret ba om en sak som belyser mulighetene for å etablere et sentralt kjøkken i
Lørenskog, et kjøkken som kan levere god, sunn og næringsrik mat til barnehager og SFO.
Den enkelte barnehage kan selv bestemme hvilken dag de ønsker å få levert middagen -
enten det er en eller flere dager i uken. Maten må leveres på døra til barnehagen eller SFO.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 9
131/18 – Nytt hovedkontor for NRBR
Kommunestyret vedtok at ut fra nye forutsetninger nevnt i saken, finner ikke Lørenskog
kommune gode argumenter for at NRBRs hovedkontor flyttes fra Lørenskog. Lørenskog
kommune ber styret i NRBR om at det arbeides videre ut fra forutsetningen om at NRBRs
hovedkontor og brannstasjon fortsatt skal være lokalisert i Lørenskog.
137/18 – Økonomiplan 2019-2022
Kommunestyret vedtok økonomiplan for 2019-2022.
Saker og møter avholdt i utvalg og råd i 2018
Utvalg: Antall møter: Antall saker:
Kommunestyret 9 152
Formannskapet 19 90
Oppvekst- og utdanningsutvalget 8 68
Klima- økologi og samferdselsutvalget 9 78
Kultur, idrett- og frivillighetsutvalget 9 73
Helse- og omsorgsutvalget 8 55
Teknisk utvalg 9 90
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10 87
Eldrerådet 9 53
Enkeltvedtak og klagesaksbehandling
Enkeltvedtak Klager Underinstansen – klage tatt
til følge/nye vedtak
Klageinstansen - klage tatt
til følge/nye vedtak
2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018
Stabsavdelingene 65 52 34 1 0 0
Nav Lørenskog 5 862 5 949 7 548 38 91 124 13 48 48 4 2 4
Kultur 250 239 221 1 1 0
Helse- og omsorg 4 346 3 944 3 693 25 18 23 9 8 6 5 2 2
Oppvekst- og
utdanning 12 036 12 355 13 479 60 45 38 9 9 10 4 3 3
Teknisk 1 704 2 048 2 415 90 92 150 22 16 39 3 3 11
Totalt 24 263 24 587 27 390 215 247 335 53 81 103 16 10 20
Samtlige enkeltvedtak som fattes i kommunen skal registreres. Totalt ble det fattet 27 390
enkeltvedtak i 2018. Dette er en økningen på 2 803 vedtak fra 2017. Nav Lørenskog, opp-
vekst- og utdanningssektoren, og teknisk sektor har alle fattet flere vedtak i 2018 enn i 2017,
mens stabsavdelingene, kultursektoren og helse- og omsorgssektoren har hatt en nedgang i
antall vedtak.
Enkeltvedtak fattet av henholdsvis oppvekst- og utdanningssektoren, Nav Lørenskog, og
helse- og omsorgssektoren utgjør til sammen 90 % av alle enkeltvedtak som er fattet i 2018.
Størst prosentvis endring i antall enkeltvedtak fra 2017 til 2018 har stabsavdelingene, Nav
Lørenskog og teknisk sektor. For stabsavdelingene skyldes reduksjonen (35 %) at man i 2018
mottok vesentlig færre søknader om skjenkebevilling for enkeltanledninger enn i 2017. Nav
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 10
Lørenskog har i 2018 hatt en merkbar økning av antall brukere. Dette sammenholdt med en
lovendring og kortere vedtaksperioder har medført flere vedtak enn tidligere (økning på 27 %).
Økningen i antall vedtak i teknisk sektor (18 %) kan i hovedsak forklares med under-
rapportering av antall vedtak fra kommunalteknikk tidligere år.
I 2018 ble det mottatt 335 klager. Dette utgjør 1,2 % av alle enkeltvedtak som er fattet. De
fleste klager gjelder vedtak fattet av teknisk sektor og Nav Lørenskog. Prosentvis utgjør
klagene på disse to områdene henholdsvis 6,2 % og 1,6 % av vedtakene.
Av alle vedtak som er påklaget i 2018 er 36,7 % tatt til følge eller omgjort. Underinstansen har
selv tatt til følge/omgjort 83,7 % av disse sakene, mens 16,3 % av er tatt til følge/omgjort av
klageinstansen.
Mindretallsanke
De politiske reglementer for kommunens hovedutvalg og formannskapet inneholder en regel
om mindretallsanke. En mindretallsanke innebærer at tre eller flere medlemmer av hoved-
utvalget eller formannskapet sammen kan bringe avgjørelse truffet av henholdsvis hoved-
utvalget eller formannskapet inn for kommunestyret til endelig avgjørelse. Mindretallsanke må
kreves i møtet hvor vedtaket blir fattet.
Det har i 2018 vært framsatt krav om mindretallsanke i en sak. Dette gjaldt formannskapets
førstegangsbehandling av detaljreguleringsplan for Rolvsrud idrettspark. Mindretallsanken
medførte, ved behandling i kommunestyret, ingen endring av vedtaket fra formannskapet.
Lovlighetskontroll
Etter kommuneloven § 59 kan tre eller flere av kommunestyrets medlemmer bringe en av-
gjørelse fattet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for fylkesmannen
(delegert fra departementet) for kontroll av avgjørelsens lovlighet.
Det er ikke framsatt krav om lovlighetskontroll i 2018.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 11
Folkehelse
Folkehelse er samfunnets, i dette tilfellet kommunens, innsats for å påvirke faktorer som
direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk
sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere
fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og alle sektorer har ansvar for å bidra til god folkehelse. I
sektorene gjennomføres det flere ulike tiltak for å bedre og opprettholde god folkehelse.
• Helsefremmende og forebyggende tjenester gjennomførte prosjektet "Livsstilsendring for
familier - bedre helse for barn og unge" med tverrfaglig deltakelse fra helsestasjons- og
skolehelsetjenesten, forebyggende psykisk helsetjeneste og fysioterapi- og ergoterapi-
tjenestene med Frisklivssentralen. Målgruppen for prosjektet har vært familier hvor barna
sliter med eller står i fare for å utvikle overvekt /fedme. Det er også et mål at foreldre skal få
økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet og økt kunnskap om vaner, samt gode verktøy
for gjennomføring av vaneendringer.
• Med tilskudd fra folkehelsemidler gjennomførte fysioterapitjenesten for barn og unge prosjektet "stressmestring for ungdom".
• Fysioterapi- og ergoterapitjenesten for voksne, i samarbeid med frisklivssentralen og
frivillighetskoordinator, videreførte tiltaket trim for eldre. Tiltaket er svært populært.
• Eldreprosjektet er et korttidstilbud, hvor det tilbys i gjennomsnitt 6-8 samtaler med psykolog
for eldre og/eller deres pårørende som rapporterer om milde til moderate psykiske vansker.
• Trygghetstjeneste (forebyggende hjemmebesøk) er etablert for innbyggere over 75 år uten
helse- og omsorgstjenester. 228 innbyggere fikk tilbud om trygghetstjeneste i 2018.
• Folkehelseperspektivet har vært en sentral føring ved utarbeiding av plan for grønn
mobilitet. Lørenskog kommune, hvor transporten i stor grad er bilbasert, vil ha innbyggerne
med på laget for å kutte klimagassutslipp. 72 % av arbeidsreisene i Lørenskog gjøres med
bil, og 40 % av bilturene i kommunen er på vel 1 km, så endrede vaner kan bidra positivt til
bedret folkehelse.
• En kostholdsplan for barnehage, SFO og skole ble vedtatt i november 2018. Målet er
sunnere mat og bedre kosthold. Tiltaket er under iverksetting.
• Park, idrett og friluftsliv har et høyt fokus på at innbyggerne skal bli møtt av velstelte grønt-
områder og for å oppnå dette har det blitt brukt mer ressurser til søppelplukking i 2018 enn
tidligere.
• Et nærmiljøtiltak fra Skårersletta 70 opp til Skårer Gård ble opprettet høsten 2018, med
turvei og sti, samt utplassering av benker og styrketreningsapparater.
• Det ble åpnet et nytt nærmiljøanlegg ved Sørlihavna i juni, med ferdigstillelsen av pump-
track-løypen og lysanlegg på sykkelanlegget.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 12
Markeringer/åpninger i 2018
Årets nyvinning - Forebyggende psykisk helsetjeneste – april
Forebyggende psykisk helsetjeneste fikk prisen – Årets nyvinning – for sitt lavterskeltilbud med
gratis psykisk helsetilbud til kommunens innbyggere. Det er Psykologiforbundet som hvert år
deler ut en pris til en enkeltperson, gruppe, organisasjon eller institusjon som har utviklet eller
tatt i bruk psykologisk kunnskap på en ny og lovende måte.
Samlokaliserte boliger – Hagasvingen 15 – september
Nyoppført bygg med boliger som yter heldøgns tjenester til voksne mennesker med ulike
forutsetninger for mestring av egen livssituasjon.
Rasta barnehage nye avdelinger - november
To nye avdelinger på Rasta barnehage. Barnehagen består nå av syv avdelinger: fire
storbarnsavdelinger og tre småbarnsavdelinger. Etter utvidelsen har barnehagen plass til 111
barn.
Bil- og fotgjengerundergang, Ødegården – november
Åpning av bil- og fotgjengerundergangen som knytter Marcus Thranes vei sammen med
Ødegårds vei og Haneborgveien.
Fjellhamar barnehage – desember
Offisiell åpning av avdelingene Jordbær og Tyttebær. Fjellhamar barnehage har etter
utvidelsen fem avdelinger med plass til 75 barn.
Fjellhamar gård barnehage – desember
Offisiell åpning av Fjellhamar gård barnehage. Barnehagen holder til i nyrenoverte Fjellhamar
gård. Barnehagen består av tre avdelinger og har plass til 49 barn i alderen 1 – 6 år.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 13
3 Befolkningsutvikling
I 2018 økte befolkningen i Lørenskog kommune med 1 436 innbyggere til 40 106 innbyggere.
Dette tilsvarer en vekst på 3,7 %. Det er 1,7 % -poeng høyere enn de 2 % som ble lagt til
grunn i kommuneplanen. Oslo hadde en vekst på 1,1 %, mens Rælingen og Skedsmo hadde
en befolkningsvekst på henholdsvis 1,6 og 2,7 %.
Veksten på 1 436 innbyggere er uttrykk for netto vekst. Mer detaljert fremkommer endringen i
befolkningen slik:
• Fødte 428
• Døde 249
• Innflyttinger 4 235
• Utflyttinger 2 979
Siden 2000 har årlig gjennomsnittlig vekst i Lørenskog kommune vært 1,8 %.
Alderssammensetning og befolkningsutvikling
I alt 0 1-5 6-12 13-15 16-19 20-39 40-54 55-66 67-79 80-89 90+
2000 29 505 402 2 088 2 895 998 1 373 9 137 6 736 3 216 2 096 503 61
2018 38 670 432 2 267 3 448 1 471 1 940 9 967 8 712 5 166 4 025 1 050 192
2019 40 106 448 2 415 3 523 1 492 1 983 10 566 8 853 5 393 4 117 1 110 206
2018: Per 31. desember 2017
2019: Per 31. desember 2018
Prosentuell endring i ulike aldersgrupper fra 31.12.2017 til 31.12.2018
Det er særlig stor prosentuell økning blant barna i aldersgruppen 1 til 5 år og de eldste. Dette
er både uttrykk for den generelle demografiske utvikling og flyttemønsteret i Lørenskog.
I årsbudsjett for 2018 la kommunen til grunn en vekst på 2,9 %. Avviket på 0,8 % -poeng har
en klar sammenheng med flere ferdigstilte boliger enn forutsatt.
3,7 %
6,5 %
2,2 %
1,4 %
2,2 %
6,0 %
1,6 %
4,4 %
2,3 %
5,7 %
7,3 %
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-54 år 55-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år+
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 14
Prosentuell endring i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2019
Fra 2000 er antall innbyggere økt med 10 601 innbyggere. Befolkningssammensetningen
endres betydelig og den eldste delen av befolkningen blir relativt større. Antall barn under 6 år
har bare økt med 15 prosent fra år 2000.
Boligbygging
Nye boenheter per år
Type boliger 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Eneboliger og tomannsboliger 14 33 39 26 44 51 26 43 26
Rekkehus, kjedehus og andre
småhus 4 0 0 0 30 2 152 15 128
Store boligbygg 76 40 111 229 153 548 289 479 722
Annet 0 0 0 1 0 0 0 7 12
Totalt 94 73 150 256 227 601 467 544 888
Det ble i 2018 tatt i bruk 888 nye boliger. Av disse var 26 eneboliger, 128 boliger i småhus, 722
boliger i større boligbygg og 12 i bo- og servicesenter. Ved inngangen til 2019 er 1 075 nye
boliger under bygging. I tillegg er det gitt rammetillatelser til ytterligere 1 034 boliger.
Nybygde boliger de siste 10 år fordeler seg med ca. 18,5 % eneboliger/småhus og ca. 81,5 %
blokkleiligheter. Dagens boligmasse (16 365 boenheter) består av 31 % eneboliger, 28 % små-
hus og 40 % blokkleiligheter. 2/3 av husholdningene består av en eller to personer.
11,4 % 15,7 % 21,7 %
49,5 % 44,4 %
15,6 %31,4 %
67,7 %
96,4 %
120,7 %
237,7 %
0%
50%
100%
150%
200%
250%
0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-54 år 55-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år+
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 15
4 Kommunens organisasjon og personell
Kommunens ansatte
Det er 2 436 ansatte fordelt på 2 027 årsverk i Lørenskog kommune ved utgangen av 2018.
Det er 90 flere årsverk enn for et år siden.
Fast ansatte og årsverk per 31. desember 2018
Antall ansatte pr 31 desember 2016 2017 2018
Menn 499 522 544
Kvinner 1 789 1 847 1 892
Antall årsverk per 31 desember
Menn 412 428 462
Kvinner 1 473 1 509 1 565
Aldersfordeling på kommunens ansatte
56
173
205219
260
308
243
214
183
27 411 51 57 6383 79 75
58 50 15 2
67
224
262282
343
387
318
272
233
42
6
0
100
200
300
400
500
18-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-70 Over 70
Kvinne Mann Totalt
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 16
Antall fast ansatte og årsverk - fordelt per sektor
Antall ansatte Årsverk faste ansatte
Årsverk vikarer i faste
stillingsprosent
2017 2018 2017 2018 2017 2018
Oppvekst og utdanning 1 129 1 166 980 1 014 105 120
Helse og omsorg 820 838 590 627 48 39
Kultur 84 88 52 57 3 3
Teknisk 206 200 186 186 7 10
Økonomiavdelingen 28 30 27 30 1 -
Organisasjonsavdelingen 29 32 31 35 1 -
Teknologiavdelingen 33 37 32 36 1 1
Rådmannen* 2 2 2 2 1
Nav 33 36 31 34 9 5
Strategi og samfunnsutvikling 5 7 5 7 -
I alt 2 369 2 436 1 937 2 027 174 178
*SNR-koordinator
Likestilling
Lørenskog kommune arbeider for at det ikke skal foregå diskriminering av noe slag i
kommunen - heller ikke på grunn av kjønn.
Helse- og omsorgssektoren og oppvekst- og utdanningssektoren er de mest kvinnedominerte
sektorene i Lørenskog kommune, mens teknisk sektor og kultursektoren er mest
mannsdominert.
Av de fast ansatte er 78 % kvinner og 22 % menn. Dette er det samme kjønnsfordelingen som
i 2017. Blant mellomledere er kvinneandelen 75 % og det er størst kvinneandel i
organisasjonsavdelingen, oppvekst- og utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren.
Kjønnsfordeling – ansatte
Antall ansatte Menn Kvinner
Oppvekst og utdanning 1 166 17 % 83 %
Helse og omsorg 838 18 % 82 %
Kultur 88 43 % 57 %
Teknisk 200 59 % 42 %
Økonomiavdelingen 30 23 % 77 %
Organisasjonsavdelingen 32 9 % 91 %
Teknologiavdelingen 37 49 % 51 %
Rådmannen 2 100 % 0 %
NAV 36 22 % 78 %
Strategi og samfunn 7 29 % 71 %
I alt 2 436 22 % 78 %
Mangfold
Lørenskog kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal speile sammensetningen
av kommunens befolkning når det gjelder alder og etnisitet. Ved utlysning av stillinger går det
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 17
frem at Lørenskog kommune ønsker å ha mangfold på arbeidsplassene som speiler
befolkningen og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
Kjønnsfordeling - mellomledere
Menn Kvinner
Oppvekst og utdanning 13 % 87 %
Helse og omsorg 23 % 77 %
Kultur 33 % 67 %
Teknisk 35 % 67 %
Økonomiavdelingen 67 % 33 %
Organisasjonsavdelingen 0 % 100 %
Teknologiavdelingen 40 % 60 %
NAV 50 % 50 %
Strategi og samfunnsutvikling 33 % 67 %
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
I forbindelse med nybygg og vedlikeholdstiltak i kommunen blir det generelt tatt hensyn til
universal utforming.
Gjennom arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er det blant annet fokus på å gi mulighet for
praksis og arbeidstrening for grupper som lett faller utenfor. Et av tiltakene i IA-handlings-
planen er en traineeordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet for ordningen er å
gi kvalifiserte personer reell arbeidserfaring og dermed mulighet for fast arbeid. I 2018 har 3
traineer med nedsatt funksjonsevne vært ansatt i kommunen.
Seniorpolitikk
Lørenskog kommune har en seniorordning som innebærer at ansatte i minst 90 % stilling kan
få 10 % reduksjon i arbeidstid fra 62-64 år og inntil 20 % fra 65-67 år. Seniorordningen ble
endret i 2013. Det var 85 personer som hadde tilretteleggingsordning per 31.12.2018, mot 94
året før.
Seniorer i arbeid og på AFP
Per 31.12.18 var 169 av 192 personer mellom 62 år og 67 år i jobb (72 %). 55 mottar hel AFP.
Det var 22 personer over 67 år som fortsatt var i jobb mot 21 året før.
Lønnsutvikling
Lørenskog kommune har gjennom flere års lokale forhandlinger etablert en lokal stillings-
oversikt som tidligere har gitt kommunen et lønnsmessig konkurransefortrinn. Et kommunalt
lønnsnivå som ligger betydelig over KS laveste utregnede årslønn har hatt som målsetting å
gjøre Lørenskog kommune mer attraktiv som arbeidsgiver, særlig på områder hvor kommunen
opplever å ha utfordringer med å beholde og rekruttere kompetent personell.
Omkringliggende kommuner har nå gjort samme tiltak, og Lørenskog kommune har ikke lenger
samme lønnsmessige konkurransefortrinn som tidligere.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 18
I lokale lønnsforhandlinger i 2018 ble følgende prioriteringer lag til grunn: Ledere, herunder
virksomhetsledere som er vanskelig å rekruttere, medarbeidere i nøkkelstillinger og utilsiktede
skjevheter.
Deltid
Det er 36 % av de fast ansatte i kommunen som jobber deltid. Dette er den samme deltids-
prosent som i fjor, og lavere enn landsgjennomsnittet som viser at 48 % arbeider deltid. Av
kvinnene er det 38 % som jobber deltid. Dette er som i fjor, mens andelen menn i deltid er på
30 %.
I helse- og omsorgssektoren er 52,2 % deltidsansatte. Dette er en økning på 1,2 %-poeng fra i
fjor. På landsbasis arbeidet 65 % av ansatte i helse og omsorg deltid. Helse- og omsorgs-
sektoren og kultursektoren hadde i 2018 den høyeste andelen deltidsarbeidere hvor 52 %
hadde deltidsstilling.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
2016 2017 2018
Alle 82,4 % 81,8 % 83,2 %
Kvinner 82,3 % 81,7 % 82,7 %
Menn 82,6 % 82,0 % 84,9 %
Overtid
Andelen som arbeidet overtid i 2018 var 52 % blant menn og 51 % blant kvinner. Det er en
økning på henholdsvis 3 % -poeng og 5 % -poeng fra 2017.
Fravær
Uttak av permisjon
Alle Kvinner Menn
2017 2018 2017 2018 2017 2018
Sykefravær 7,4 % 7,4 % 8,4 % 8,0 % 5,1 % 4,9 %
Foreldrepermisjon 2,8 % 2,4 % 3,4 % 2,9 % 0,7 % 0,9 %
Barns sykdom 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,3 % 0,3 %
Fravær etter type og varighet
Sykefraværet i kommunen var 7,4 % som i 2018, likt med 2017. Sykmeldte følges tett opp av
arbeidsgiver i tråd med IA-avtalen, og det arbeides aktivt med helse- og nærværsprosjekter og
tiltak som en del av kommunens HMS-arbeid.
Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten, NAV lokalt og NAV arbeidslivssenter fungerer godt.
Det er behov for fortsatt fokus på nærværsarbeid, spesielt på arbeidsplasser med vedvarende
høyt sykefravær.
Uttak av foreldrepermisjoner er høyere blant kvinner enn blant menn. For fravær på grunn av
syke barn er det lite kjønnsforskjeller.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 19
Sykefravær per sektor
Sektor 2016 2017 2018
Oppvekst- og utdanning 7,5 % 7,5 % 7,3 %
Helse - og omsorg 8,8 % 7,8 % 8,0 %
Kultur 8,3 % 6,6 % 5,6 %
Teknisk 8,4 % 6,6 % 7,4 %
Økonomiavdelingen 4,5 % 5,2 % 6,5 %
Organisasjonsavdelingen 3,8 % 5,3 % 3,5 %
Teknologiavdelingen 7,2 % 7,5 % 7,6 %
Nav kommunal 7,1 % 7,1 % 7,3 %
Strategi og samfunnsutvikling - 0,9 % 5,1 %
Totalt 7,9 % 7,4 % 7,4 %
Helse, miljø og sikkerhet
Arbeidsmiljøprisen ble ikke delt ut i 2018. Arbeidsmiljøutvalget støttet rådmannens forslag om
å erstatte denne med et arrangement for alle ansatte som skulle fremme godt arbeidsmiljø. Fra
tillitsmannsapparatet kom det i tillegg forslag om å avholde ansattes dag. Alle medarbeidere
ble invitert til Ansattes dag som ble avholdt i desember i Kjennhallen. Dora Thorhallsdottir holdt
et inspirerende foredrag, "Enda kaldere" holdt konsert og kvalitetsprisen ble delt ut. Tilbake-
meldingen etter arrangementet er positive.
Lørenskog kommune har avtale om bedriftshelsetjeneste med Synergi Helse. Det er gjennom-
ført en rekke helsefremmende tiltak i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og de bidrar til at
kommunen kan nå sine mål om å være en arbeidsplass med inkluderende og godt arbeids-
miljø.
Internkontrollverktøyet Compilo benyttes for HMS-avvik og bidrar til mer enhetlig registrering
og oppfølging av HMS-avvik, og flere muligheter til statistikk som grunnlag for systematisk
forbedring. Videre har flere benyttet seg av muligheten til å gjennomføre risikovurdering i
systemet som et viktig grunnlag for forebyggende HMS-tiltak.
Det er gjennomført HMS-opplæring for ledere og verneombud i 2018.
Etikk og verdier
Lørenskog kommune har definert 4 konkrete mål for etikkarbeidet:
1. Ansatte tenker klart rundt moralske spørsmål og hvordan disse kan håndteres i praksis
2. Lørenskog kommune har handlekraftige ansatte som løser problemene
3. Organisasjonskulturen er utviklet slik at etiske holdninger og verdier blir godt ivaretatt
4. De etiske verdiene vi ønsker skal prege tjenestene til kommunen er styrket
Som et verktøy for ledere og ansatte har Lørenskog kommune en etikkportal, som er en ide-
bank med gode verktøy som kan benyttes i etikkarbeidet ute i virksomhetene. I etikkportalen
legges det ut flere dilemma gjennom året. Hvert dilemma er en praksisnær etisk problemstilling
som det kan reflekteres rundt på arbeidsplassene. I portalen ligger også kommunens verdier
og etiske retningslinjer, og flere lenker til både felles og sektorspesifikke ressurser. Etisk
refleksjon skal gjennomføres jevnlig på alle arbeidsplasser.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 20
Lørenskog kommunes etiske retningslinjer er vedtatt av kommunestyret og det er formulert tre
verdier som skal bidra til å beskrive, profilere og prege organisasjonen:
Åpen:
Vi møter innbyggerne og hverandre med åpenhet, tillit og toleranse.
Vi er romslige og gir plass for forskjellighet.
Troverdig:
Vi holder det vi lover
Vi behandler alle profesjonelt.
Vi gir presis og objektiv informasjon.
Engasjert:
Vi engasjerer oss faglig og personlig og streber etter å utgjøre en forskjell.
Vi er fleksible og forandringsvillige, og setter pris på nye ideer og initiativ.
Verdiene er blant annet synliggjort gjennom lederplattformen, i alle Lørenskog kommunes
stillingsutlysninger, samt er en del av opplæringsprogrammet for nyansatte.
Internkontroll
Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med fastsatte krav. I Lørenskog kommune
benyttes internkontrollverktøyet Compilo. Det ivaretar kommunens behov for dokumentasjon
og behandling av rutiner, registrering og behandling av avvik, gjennomføring av risikoanalyser,
samt holder oversikt over planlagte aktiviteter i årshjul.
Opplæring og lederutvikling
I Lørenskog kommune er opplæring et lederansvar. Dette innebærer at lederne kartlegger
behov for kompetanseutvikling, utarbeider opplæringsplaner, gjennomfører tiltak og legger til
rette for at ny kompetanse tas i bruk i organisasjonen.
Hvert år settes det av midler til opplæring i stabsavdelingenes budsjett. Disse midlene har i
2018 vært brukt til å gjennomføre et variert utvalg av opplæring. Det har vært gjennomført blant
annet introduksjonsdag for nytilsatte, seniorkurs, HMS-kurs, opplæring i rekrutteringsverktøyet
WebCruiter og kurs i Risiko- og sårbarhetsanalyser. I tillegg til opplæringstiltakene som
igangsettes fra sentralt hold, har sektorene prioritert opplæring innenfor egne
satsningsområder.
Talentutviklingsprogrammet "Lederteft" ble videreført i 2018. Formålet med Lederteft er å gi
kjennskap til og forståelse for lederrollen, innføring i forventninger, krav og utfordringer som
møter ledere, samt motivere til å søke lederstillinger i Lørenskog kommune. Deltakerne på
programmet er ansatte som ikke er ledere i dag, men som er nysgjerrige på lederrollen og har
motivasjon for å bli leder i fremtiden. Lederteft består av fire hospiteringsperioder, hvor
deltakerne er knyttet til hver sin veileder. Veilederne er dyktige ledere i kommunen som både
kan være gode rollemodeller og en god støtte gjennom programmet. I tillegg til hospitering hos
veileder gjennomføres det samlinger og erfaringsutvekslinger hvor deltakerne får faglig påfyll
om blant annet økonomistyring og personalstyring samt muligheten til å reflektere rundt
lederrollen generelt.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 21
Lørenskog kommune har i 2018 fortsatt sin satsning på lederutvikling. Teamutviklings-
programmet i regi av eksterne aktører ble videreført i de ledergruppene på virksomhetsnivå
som gjensto. De siste 3 årene har ca. 50 ledergrupper vært gjennom dette programmet. Målet
har vært å styrke lederteamenes interne prosesser og fremme effektivitet, gi lederne økt innsikt
i egen lederrolle samt fremme helhetstenkning for organisasjonen Lørenskog kommune.
Temaets helhetstenkning og samhandling på tvers har også vært gjenstand for diskusjon på
rådmannens ledersamlinger i 2018.
Rådmannens ledersamling er en arena hvor alle ledere med personalansvar i Lørenskog
kommune inviteres til å delta. Ledersamlingene er basert på fire årlige samlinger hvor det
presenteres varierte, ledelsesrelaterte temaer til inspirasjon, diskusjon og refleksjon.
Formålet med samlingene er å skape en tettere dialog mellom lederne i kommunen, samt bidra
til faglig påfyll og utvikling av en tydeligere felles lederplattform i kommunen.
Medarbeiderundersøkelse
I 2018 var det tredje gangen medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, som er utviklet av KS i
samarbeid med professor Linda Lai ved BI, ble gjennomført. Undersøkelsen er forsknings-
basert og den måler faktorer som er viktige for å kunne oppnå gode resultater og som kan
påvirkes gjennom utviklingsarbeid. Det ble gjennomført kursing av ledere og verneombud for å
sikre en god gjennomføring.
Svarprosenten var på 68% og resultatene på overordnet nivå viste en høy tilfredshet med
arbeidsmiljøet.
Medarbeiderundersøkelsen er en viktig del av kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøet på
den enkelte arbeidsplass, og det jobbes systematisk og godt med oppfølging av resultatene i
HMS-handlingsplaner.
Virkelig Mål Status
Oppgavemotivasjon 4,3 3,8
Mestringstro 4,4 3,8
Selvstendighet 4,3 3,8
Bruk av kompetanse 4,3 3,8
Mestringsorientert ledelse 4,0 3,8
Rolleklarhet 4,3 3,8
Relevant kompetanseutvikling 3,8 3,8
Fleksibilitetsvilje 4,5 3,8
Mestringsklima 4,2 3,8
Nytteorientert motivasjon 4,7 3,8
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 22
5 Strategi og samfunnsutvikling
Mål- og resultatoppnåelse
Kommunens visjon "Lørenskog – sunn, grønn og mangfoldig" ligger til grunn for alt plan-
arbeidet i Strategi og samfunnsutvikling. Avdelingen har hatt fokus på helhetsplaner i ønsket
prioritert rekkefølge.
I 2018 ble det utlyst et parallelloppdrag for Lørenskog stasjonsområde for å få en helhetlig
tilnærming til den videre utvikling i dette området. Arbeidet med å evaluere bidrag fra arkitekt-
kontorene og utforme en rapport ble igangsatt.
Lørenskog kommune har samarbeidet med de andre kommunene på Nedre Romerike om en
regional næringsstrategi "Næringsstrategi for Nedre Romerike". I 2018 ble arbeidet med en
lokal næringsplan og en analyse av det lokale næringslivet igangsatt.
Arbeidet med en plan for grønn mobilitet, miljøvennlige måter å reise på, ble startet opp. Dette
vil bli en digital plan som åpner nye muligheter for aktiv innbyggermedvirkning.
Lørenskog kommune har vært en aktiv pådriver for etablering av en baneløsning gjennom
Lørenskog. Kommunen har avgitt høringsuttalelse, i tillegg til uttalelse i samarbeid med øvrige
kommuner på Nedre Romerike, til konseptvalgutredning om kollektivtransport Nedre Romerike.
Høsten 2018 ble arbeidet med et for-prosjekt for T-baneløsning igangsatt, ledet av Ruter.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 6 173 7 285 7 261 25
Øvrige driftsutgifter 6 539 6 714 6 290 424
Sum driftsutgifter 12 712 13 999 13 550 449
Inntekter 1 300 1 704 1 850 146
Nettoutgifter 11 412 12 295 11 701 595
Avsatt til senere bruk 0
Avdelingen har i 2018 et mindreforbruk på ca. 0,6 mill. kr. Dette skyldes at prosjektet "Nord for
Metro" ikke ble ferdigstilt høsten 2018 grunnet snø, og de tilførte prosjektmidlene er derfor
ennå ikke blitt benyttet. Prosjektet planlegges ferdigstilt våren 2019.
Nøkkeltall
Nøkkeltall strategi og samfunnsutvikling 2018
Årsverk 5
Sykefravær i prosent 16,7 %
Viktige hendelser og vedtak
• I 2018 ble flere store planarbeider igangsatt; Temaplan for grønn mobilitet, næringsplan og
et parallelloppdrag for Lørenskog stasjonsområde. Alle planer skal behandles våren 2019.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 23
• Det er arbeidet med innbyggerdialog og involvering, dels i tilknytning til overordnede
planer, og også gjennom innbyggerundersøkelse og rekruttering til innbyggerpanel.
• Lørenskog kommune har gjennomført et pilot-prosjekt knyttet opp mot måling av luftkvalitet
i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning.
• Kommunen har deltatt i prosjektet Autobus i samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrøm,
Borås kommune og forskningsinstituttet RISE for å utforske mulighetene for å ta i bruk
førerløse busser på egnede strekninger. Det er ambisjoner om å få finansiert et hoved-
prosjekt i samarbeid med svenske og danske partnere.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 24
6 Teknologiavdelingen
Mål- og resultatoppnåelse
Mål
• Lørenskog kommune skal aktivt jobbe med innovasjon og utvikling innen digitalisering og
skal tilby brukertilpassede, digitale løsninger til innbyggere, næringsliv og ansatte.
• Levere stabil drift av avdelingens ansvarsområder innen dokumentforvaltning/arkiv,
service/sentralbord og IKT.
Resultatoppnåelse
I 2018 har avdelingen levert stabile driftstjenester innen sine ansvarsområder, samt utviklings-
prosjekter innen mange fagområder.
Innen dokumentasjonsområdet går distribusjon av papirpost vesentlig ned. Det er innført digital
post, samt andre måter å kommunisere digitalt på. Digital post og digitalt arkiv ble innført for
NAV i 2018.
Det ble inngått samarbeid med Interkommunalt arkiv i Oppland og byggesaksarkivet ble flyttet
til Lillehammer høsten 2018 hvor det skal bevares og digitaliseres. Digital signering av avtaler
ble også etablert i 2018. Alle arbeidsavtaler signeres nå digitalt, som en av de første
fullelektroniske prosesser i kommunen.
Nytt sentralbord ble satt i drift i 2018 og telefonsystemene fases gradvis over på ny løsning.
Arbeidsprosessene rundt både brukerstøtte og endring på IKT-området ble utviklet videre
gjennom 2018, men det gjenstår fortsatt litt på implementering av disse. Arbeidet med ny IKT-
strategi ble også startet opp på slutten av 2018, og videreføres inn i 2019 med beslutning og
innføring.
Arbeidet med sikkerhet har fått mer oppmerksomhet i2018. Det er utdannet tre sikkerhets-
instruktører for informasjonssikkerhet (SIS) . Instruktørene skal legge til rette for oppfølging av
regler og rutiner for personvern og informasjonssikkerhet.
Kompetanseheving av digitale tjenester har vært en satsning og avdelingen lanserte "Tekno-
uka", en uke fylt med små kurs og kompetansehevingstiltak i 2018. Uka ble gjennomført både i
1. og 2. halvår og ble utvidet med “Teknodagen” andre halvår. Dette var et meget vellykket
tiltak og både Teknouka og -dagen vil bli videreført og utvidet framover.
Møterommene på rådhuset, inkludert formannskapssalen, fikk en betydelig teknologisk
oppgradering, og brukervennligheten og brukeropplevelsen ble da bedret betraktelig.
Formidling av budskap gjennom film er i økende grad tatt i bruk. I 2018 er det produsert flere
filmer, blant annet "Jobben min" som er en serie med korte filmer som skal vise ulike ansatte
og yrker i kommunen for både å vise fram mangfoldet av tjenester og yrker, samt vise
kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Innen sosiale medier er det fortsatt en økning i antall
følgere og engasjementet er økende. Nytt intranett ble lansert sommeren 2018.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 25
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 28 305 28 651 25 947 2 704
Øvrige driftsutgifter 19 028 20 010 20 472 -462
Sum driftsutgifter 47 334 48 662 46 419 2 243
Inntekter -8 800 -8 800 -11 221 2 421
Nettoutgifter 38 534 39 862 35 198 4 664
Avsatt til senere bruk
Teknologiavdelingen har et mindreforbruk på 4,6 mill.kr. Dette skyldes i hovedsak mindre-
forbruk på lønn som følge av vakanser og sykemeldinger.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Antall fast ansatte 32 33 36
Årsverk fast ansatte 30,6 32,4 35,6
Antall deltidsstillinger 2 2 2
Deltidsstillinger i % av samlet antall stillinger 6,3 6,1 5,5
Årsverk faste vikarer* 2 1 1
Sykefravær i prosent 7,2 7,5 7,6
Antall registrerte saker i Websak 8 096 6 600 7 666
Antall registrerte journalposter i Websak 56 000 61 400 76 292
Antall sendte digital post (via SvarUT) - 9 200 45 670
Antall sendte avtaler på digital signering - - 952
Antall innsendte digitale skjema 5 538
Antall registrerte besøkende på rådhuset 4 200 4 192 4 196
Antall saker i Brukerstøttesystemet (oppstart 1.jun 2016) 2 500 7 187 8 097
Antall endringssaker (oppstart 1. januar 2017) - 49 86
Antall følgere på kommunes offisielle Facebookside 13 083 14 179 15 117
Antall besøk på kommunens nettsider 172 761 185 844 198 128
* Engasjement
Viktige hendelser og vedtak
• Avtale om velferdsteknologi signert med Atea
• Avtale for 2-veis kommunikasjon i barnehage signert
• Friskus er implementert som løsning for frivillige
• Min Side er etablert for innbyggere
• Oppstart pilot med direkte publisering av byggesaker på nett
• Oppstart pilot med trådløst innbyggernettverk rundt skateparken på Kjenn
• Lansering av ny portal for samhandling og prosjektmetodeverk
• Ny kommunikasjonssjef ble ansatt.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 26
7 Organisasjonsavdelingen
Mål
Levere god internservice og videreutvikle kommunen som en attraktiv arbeidsplass.
Dette gjør avdelingen ved å:
• Utforme felles policy og strategier innen avdelingens fagområder
• Jobbe med utvikling og kompetanseheving
• Være gode rådgivere og diskusjonspartnere
• Sikre gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår
• Sørge for rett lønn til rett tid
• Sikre likebehandling og bidra til etterlevelse av regelverk
• Tilrettelegge for effektive arbeidsprosesser
Resultatoppnåelse
Organisasjonsavdelingen har siden 2017 ledet et prosjekt med å revidere kommunens
styringssystem for informasjonssikkerhet og forberede kommunen på nytt regelverk (GDPR)
som ble innført våren 2018. Arbeidet med overordnede styrende dokumenter og rutiner er
ferdigstilt i 2018 og implementeringen i organisasjonen startet opp.
I 2018 ble ekstra midler benyttet til økt kontroll og oppfølging av at kommunens leverandører,
at de har lovlige og gode lønns- og arbeidsvilkår. Kontrollene avdekket mindre avvik som
følges opp av innkjøpsseksjonen sammen med aktuelle enheter.
Ny e-handelsplattform er anskaffet og satt i drift i som et nytt tiltak i 2018. Entreprisejurist har
vist seg vanskelig å rekruttere i 2018, og prosessen fortsetter i 2019. Arbeid med innovative
anskaffelsen av mobilitet (grønne tjenestereiser) pågår og ble fremhevet på Difi sin
anskaffelseskonferanse.
Kommunen er ikke klaget inn til Klageorgan for offentlige anskaffelser (KOFA) i noen saker i
2018.
Som en del av satsingen på innovasjon og utvikling, har fire ansatte i kommunen deltatt på
innovasjonsskolen ved Høyskolen Innlandet i 2018. Studiet inkluderer teori om innovasjon,
kreative teknikker og likemannslæring. Det legges vekt på erfaringer fra praktisk gjennomføring
og spredning av innovasjon. Samhandling og dialog med innbyggerne var et sentralt tema.
Lørenskog kommune har deltatt i et prosjektsamarbeid med Kommunenes Sentralforbund og
NAV. NED-prosjekt er rettet mot kommuner med høyt sykefravær, der målet er å gi drahjelp til
kommunens eget arbeid med å redusere sykefraværet. NED-prosjektet har bygget på parts-
samarbeid mellom leder, verneombud og tillitsvalgt. Det har vært gjennomført workshoper der
ca 300 medarbeidere har deltatt. NED-prosjektet har skapt gode diskusjoner og refleksjoner
om sykefravær og hva som påvirker dette på egen arbeidsplass. Medarbeiderne har blitt hørt
og fått påvirke hva det skal jobbes med lokalt for å få ned sykefraværet. Tilbakemeldingene på
prosjektet har vært gode.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 27
Arbeidet med å digitalisere prosesser rundt lønn og fravær er videreført. Visma "meg selv"
selvbetjeningsmodul er gjort tilgjengelig for alle ansatte, noe som forenkler prosessen med
endring av personaldata. Prosess for arbeidsavtaler er helt digitalisert med innføring av e –
signering.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 27 955 28 622 29 439 -817
Øvrige driftsutgifter 11 023 12 343 11 789 554
Sum driftsutgifter 38 978 40 965 41 228 -263
Inntekter 6 957 6 157 8 400 2 243
Nettoutgifter 32 021 34 808 32 828 1 980
Avsatt til senere bruk -
Organisasjonsavdelingen har et samlet mindreforbruk på om lag 2 mill. kr. Avviket skyldes
delvis mindreutgifter til kjøp av tjenester (blant annet konsulentbistand) og delvis merinntekter
av refusjoner.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Antall fast ansatte* 32 29 32
Årsverk fast ansatte** 32,5 30,8 35,1
Antall deltidsstillinger 3 3 3
Deltidsstillinger i % av samlet antall stillinger 9,4 10,3 9,4
Årsverk faste vikarer 0 1 0
Sykefravær i prosent 3,8 5,3 3,5
*Innbefatter 2 tillitsvalgte (hovedverneombud og hovedtillitsvalgt). **Innbefatter 6,55 årsverk tillitsvalgte.
Viktige hendelser og vedtak
• Kommunen overtok fra nyttår 2018 ansvaret for å gjennomføre borgerlige vigsler.
Lørenskog tilbyr vigsler i tråd med den lovpålagte plikten, dvs. i kommunens lokaler,
innenfor ordinær åpningstid, til kommunens egne innbyggere og enkelte andre kommunen
plikter å vie. Det var 55 vielser i 2018.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 28
8 Økonomiavdelingen
Mål- og resultatoppnåelse
Mål
• Kommunens budsjett og regnskap skal ha høy kvalitet og bidra til god økonomistyring og
effektiv bruk av ressurser.
• Kemnerkontoret skal ha effektiv innfordring og økt fokus på arbeidsgiverkontroll innen
arbeidsmarkedskriminalitet.
• Økonomiavdelingen skal ha effektive arbeidsprosesser og bruken av digitale løsninger skal
økes.
• Avdelingen skal ha høy kompetanse innenfor økonomiområdet og bidra til å styrke
økonomikompetansen i organisasjonen som helhet.
Resultatoppnåelse
I 2018 er arbeidet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan i Framsikt prioritert.
Framsikt er et nytt digitalt verktøy som benyttes til tallbudsjett, dokumentproduksjon og til
publisering av økonomiplan på internett. Det jobbes videre med å benytte dette digitale
verktøyet til den administrative og politiske økonomirapporteringen.
Kommunen har økt den elektroniske behandling av fakturaer fra 70 % i 2017 til ca. 75 % i 2018
og det er innført rutiner hvor elektronisk underlag effektiviserer faktureringsprosessen. I 2018
ble det også innført nye distribusjonsløsninger som gjør at fakturaer leveres i flere elektroniske
kanaler, avhengig av mottaker sine ønsker. Kommunen har også gjennomført en kampanje for
å øke bruken av avtalegiro/E-faktura. Dette resulterte i at denne andelen nå er på 82 % mot 70
% i 2017.
Arbeidet med gjennomgang av sosiale lån er ferdigstilt i 2018.
Økonomiavdelingen har i løpet av året gjennomført kurs for nye ledere i kommunen. Kursene
har vært innenfor fagområdene generell regnskapskompetanse, merverdiavgift og behandling
av inngående fakturaer. Dette for å gi mulighet for kunnskapsoppdatering på regnskaps-
området, samt å øke kompetansen.
Det særskilte skatteregnskap er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og
retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere § 3-1.
Innkrevingsarbeidet er gjennomført med en måloppnåelse på 93,8 % (mål er 93,2 %).
Arbeidsgiverkontroll er gjennomført med en måloppnåelse på 5,4 % av totalt antall
leverandører av lønns- og trekkoppgaver i Lørenskog kommune (mål er 5 %).
Det er avholdt informasjonsdag for arbeidsgivere i samarbeid med øvre Romerike, og
eiendomsskatt er lagt ut til offentlig ettersyn etter gjeldende regelverk.
I 2018 er det igangsatt tiltak for å øke digitaliseringen ytterligere ved kemnerkontoret, herunder
elektronisk utsendelse av brev i forbindelse med kommunal innfordring. Digitaliseringsarbeidet
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 29
videreføres i 2019. Kemnerkontoret har hatt fokus på utvikling av kompetanse i form av kurs,
konferanser og høyskolekurs.
Statlige myndigheter gir direktiver om mål, prioritering og arbeidsmetoder for inndriving av
skatt. Det har i 2018 vært en omfattede retaksering av objekter knyttet til eiendomsskatten.
Dette skyldes statlig vedtak om å avvikle eiendomsskatt på verker og bruk.
Det henvises for øvrig til kemnerkontorets årsrapport for 2018 vedrørende ytterligere
resultatoppnåelser.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 22 207 22 528 22 853 -325
Øvrige driftsutgifter 6 128 7 908 7 810 98
Sum driftsutgifter 28 335 30 436 30 663 -227
Inntekter -5 488 -5 488 -7 307 1 819
Nettoutgifter 22 847 24 948 23 356 1 592
Avsatt til senere bruk
Økonomiavdelingen har et mindreforbruk på i underkant av 1,6 mill. kr. Av dette er 0,5 mill. kr
knyttet til vedtak om retaksering av verker og bruk, mens 0,2 mill. kr er knyttet til vedtak om
gjennomgang av merutgifter knyttet til prosjekt vedrørende kompensasjonsordning for
merverdiavgift. Øvrig avvik skyldes i hovedsak merinntekter fra selvkostområdet, syke-
pengerefusjoner og noe høyere gebyrinntekter enn budsjettert.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Antall fast ansatte 30,0 28,0 30,0
Årsverk fast ansatte 29,4 27,3 29,5
Antall deltidsstillinger 1,0 2,0 1,0
Deltidsstillinger i % av samlet antall stillinger 3,3 % 7,1 % 3,3 %
Årsverk faste vikarer 1
Sykefravær i prosent 6 % 5,2 % 7,0 %
Viktige hendelser og vedtak
• Elektroniske løsninger er tatt i bruk i større grad.
• Årsbudsjett og økonomiplan er utarbeidet i Framsikt – et digitalt verktøy for budsjettering og
rapportering.
• Gjennomført taksering av næringsbygg
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 30
9 Oppvekst og utdanning
Mål- og resultatoppnåelse
Mål
• Barn og ungdom skal ha en hverdag i barnehage og skole preget av læring, vennskap og
gode opplevelser.
• Med gode forutsetninger og motivasjon for livslang læring står ungdommen rustet til
erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse.
• Lørenskogs innbyggere skal finne et mangfoldig og engasjerende kultur- og fritidstilbud i
egen kommune, med opplevelser, utfordringer og aktiviteter.
• Lørenskog kommune skal være et inkluderende lokalsamfunn, med rikt kulturelt og etnisk
mangfold som inviterer til yrkes- og samfunnsdeltakelse.
• Lørenskog skal være en kommune som har en bevisst satsing for å motvirke økonomisk og
sosial marginalisering av minoritetsbefolkningen, herunder også barnefattigdom.
Resultatoppnåelse
Kommunen har tilbudt barnehageplass til alle barn med lovfestet rett i 2018. Det har vært stor
søknad til barnehageplasser etter fristen til hovedopptak grunnet stor tilflytting til kommunen.
Barnehagekapasiteten ble utvidet ved at Rasta og Fjellhamar barnehage ble utvidet med to
avdelinger. I tillegg ble Fjellhamar gård barnehage etablert med tre avdelinger. Dette utgjorde
totalt 104 barnehageplasser. Antall barn i private barnehager har økt med 18 plasser i 2018.
Alle kommunale og de fleste private barnehagene har forbedret arbeidet med tilvenning i
barnehagen og på overganger mellom barnehager eller avdelinger. I tillegg er overgangs-
rutinene fra barnehage til skole forbedret. Syv barnehager deltar i forskningsprosjektet "Trygg
før 3", som omhandler kvaliteten på tilbudet til de minste barna.
Alle elever på ungdomsskolene har tatt i bruk nettbrett i 2018. Det er høstet positive erfaringer
som har gitt et godt grunnlag når også alle barneskoleelever skal ta i bruk nettbrett i 2019.
"Alle lærer" er en hovedsatsning i Lørenskogskolen, og skal bidra til at flere elever får et godt
og tilpasset tilbud innenfor det ordinære skoletilbudet. Gode tiltak rettet mot alle elever skal
bidra til å redusere behovet for spesialundervisning, og sikre et godt og inkluderende tilbud.
Det jobbes med kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og utvikling av læringsfellesskap.
Det er i 2018 arbeidet med forberedelser til fagfornyelsen av læreplanverket som trer i kraft
høsten 2020.
I samarbeid med teknologiavdelingen ble det etablert et prosjekt for å sikre bedre systemer for
sikker og god kommunikasjon internt på skolen, og mellom hjem og skole – "Flyt-prosjektet".
Romerike Revisjon gjennomførte revisjon av barneverntjenesten i 2017, og hadde merknader
om lovbrudd i saksbehandlingen grunnet fristoverskridelser. Barneverntjenesten har ikke greid
å lukke alle fristoverskridelsene i løpet av 2018. Det kan forventes at avviket lukkes i 2019.
Revisjonen påpekte også at det mottas få bekymringsmeldinger fra barnehagesektoren.
Barneverntjenesten deltar på alle barne- og ungdomsfaglige møter ved kommunens
barnehager og skoler. I tillegg gir barneverntjenesten tilbud om råd og veiledning uten at det er
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 31
åpnet sak. Det er igangsatt ulike tiltak for å bevisstgjøre og øke kompetansen hos barne-
hagens ansatte.
Alle førskolebarn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og særskilt tilrettelagt barnehage-
tilbud fikk disse ivaretatt. Pilotprosjektet "Et godt språkmiljø for flerspråklige barn" er gjennom-
ført i to pilotbarnehager. Pedagogisk psykologisk-tjeneste har styrket kompetansen for system-
rettet innsats til barnehager for barn med særlige behov.
Kommunen har, i samarbeid med fylkeskommunen, startet pilotprosjektet "Fagbrev på jobb".
Prosjektet gir 11 kvinner med lite skolebakgrunn og lave norskkunnskaper mulighet til å
gjennomføre et praktisk yrkesrettet løp i inntil 4 år som skal gi dem fagbrev i barne- og
ungdomsarbeiderfaget.
I løpet av 2018 deltok 78 personer i kommunens introduksjonsprogram for flyktninger. Dette er
en markant nedgang fra det rekordhøye antallet i 2017 som var på hele 100 personer. Totalt
gikk 65 % av de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 over til lønnet arbeid eller
ordinært utdanningsløp.
I kommunens store kvalifiseringsprogram av hjemmeværende innvandrerkvinner, "Kvinner i
Lørenskog", deltok 79 kvinner i kvalifiseringsløp i 2018. Av dem som ble avsluttet i 2018, gikk
85 % over til lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp. Definert måloppnåelse i utviklingsplan
er 70 %.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 760 643 776 926 783 194 -6 268
Øvrige driftsutgifter 252 848 249 734 270 375 -20 642
Sum driftsutgifter 993 521 1 026 660 1 053 569 -26 910
Inntekter 220 853 239 053 257 968 18 915
Nettoutgifter 772 668 787 607 795 601 -7 995
Avsatt til senere bruk 4 801
Oppvekst- og utdanningssektoren har i 2018 et merforbruk på 8 mill. kr. Hovedårsaken er flere
Lørenskog barn i private barnehager, både i Lørenskog og i nærkommunene. Merutgiften er
ca. 7 mill. kr.
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble 2,2 mill. kr
lavere enn budsjettert ved Lørenskog voksenopplæring. Barnevernet har et merforbruk på 1,2
mill. kr grunnet ekstraordinære tiltakskostnader, samt høyere kostnader til saksbehandling.
De øvrige tjenestene, som grunnskole, PPK og flyktning, har mindreforbruk.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Antall fast ansatte 1 093 1 129 1 166
Årsverk fast ansatte 948 980 1 104
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 32
2016 2017 2018
Elever i barnetrinnet 3 256 3 345 3 368
Elever i ungdomstrinnet 1 375 1 410 1 428
Elever som mottar spesialundervisning 241 252 256
Barn i barnehage 2 025 2 148 2 260
Barn i SFO 1 239 1 256 1 226
Barnevern – meldinger 397 445 446
Barnevern – undersøkelsessaker 334 350 343
Barn som mottar hjelp gjennom året 321 326 360
Flyktninger – førstegangsbosatte 72 68 23
Flyktninger – familiegjenforeninger 5 18 6
Deltakere i introduksjonsprogrammet 88 100 78
Kostra
Barnehagedekning 1-5 år
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 94,8 % 93,5 % 92,9 % 92,0 %
Skedsmo 89,1 % 89,3 % 89,9 % 86,9 %
Ullensaker 95,1 % 95,1 % 94,7 % 92,2 %
Kostragruppe 13 91,5 % 92,0 % 92,1 % 92,2 %
Lørenskog kommune har den nest høyeste dekningsgraden i sammenlikningsgrunnlaget.
Hovedforklaringen er en høy andel barn fra andre kommuner ved de 5 barnehagene til
Akershus universitetssykehus. Alle med rett til barnehageplass har fått dette også i 2018.
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10. årstrinn - utvikling
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 16,5 16,4 15,9 14,9
Skedsmo 15,0 15,1 14,5 14,7
Ullensaker 16,0 16,2 14,9 14,3
Kostragruppe13 14,5 14,5 14,3 14,0
Høye tall indikerer lav lærertetthet
Tabellene ovenfor viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse er høyere i Lørenskog enn i
sammenligningsgruppene på barnetrinnet. Differansen er størst på 5.-7. trinn. På
ungdomstrinnet er imidlertid gjennomsnittlig gruppestørrelse lavere i Lørenskog enn i
sammenligningsgruppene. Utviklingen gjennom de siste årene viser at gjennomsnittlig
gruppestørrelse er blitt gradvis lavere både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 33
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 41,2 41,6 41,5 42,6
Skedsmo 41,3 41,9 42,3 42,6
Ullensaker 40,0 40,9 40,7 41,1
Kostragruppe 13 40,9 41,4 41,6 41,9
Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes karakterer i 10 fag. Når eleven har
både standpunktkarakter og eksamenskarakter, er fagkarakteren gjennomsnittet av disse
karakterene. Lørenskog kommunes resultat for 2018 er bedre enn de foregående år, de er på
linje med Skedsmo kommune og bedre enn Ullensaker kommune.
Andel elever som får spesialundervisning
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 5,6 % 5,4 % 5,3 % 5,5 %
Skedsmo 8,0 % 8,6 % 9,1 % 9,5 %
Ullensaker 6,6 % 6,3 % 6,8 % 7,5 %
Kostragruppe 13 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,5 %
Andelen elever som mottar spesialundervisning har vært nedadgående de siste årene, og ser
ut til å ha stabilisert seg etter at det har vært fokus på å tilrettelegge for bedre tilpasninger
innenfor det ordinære tilbudet til elevene. I både Skedsmo kommune og Ullensaker kommune
er det en økende andel elever med spesialundervisning.
Andel elever som opplever mobbing på skolen – 7. trinn
2016 2017 2018
Lørenskog 3,7 % 7,7 % 6,8 %
Skedsmo 6,9 % 9,5 % 6,7 %
Ullensaker 7,7 % 9,1 % 8,3 %
Kostragruppe 13 6,7 % 7,0 % 6,6 %
Tabellen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på
skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Andel elever
på 7. trinn i Lørenskog som oppgir å bli mobbet på skolen er varierende mellom de ulike årene.
Tallene for 2018 viser at andelen i Lørenskog er omtrent på linje med Skedsmo kommune, og
lavere enn Ullensaker kommune.
Viktige hendelser og vedtak
• Det ble åpnet to nye avdelinger ved Rasta barnehage, to avdelinger ved Fjellhamar
barnehage og tre avdelinger ved nye Fjellhamar gård barnehage.
• Rasta skole utvidet sin kapasitet med fire klasserom og spesialrom fra 1. september 2018.
• Kommunestyret har vedtatt "Kvalitet i barneverntjenesten, strategisk plan 2019-2022" som
danner grunnlaget for videreutvikling av kommunens barneverntjenester.
• Kommunestyret har vedtatt en rullering av "Kvalitet i barnehage og skole – strategisk plan
2018-2026"
• Det er for første gang gjennomført heldøgnsdrift på barnevernvakten i 2018.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 34
• Kurland skole markerte 40-årsjubileum, og det ble vedtatt et større rehabiliteringsprosjekt
ved skolen i løpet av 2018-19.
• I mai flyttet barneverntjenesten inn i nye lokaler i Solheimveien 112. Lokalene er tilpasset
med sikre soner og egne møteromseksjoner for å skape en trygg arbeidshverdag for
ansatte og ivaretagende rammer for barn og foreldre.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 35
10 Helse og omsorg
Mål- og resultatoppnåelse
Mål
• Helse- og omsorgsektoren i Lørenskog kommune skal bidra til at kommunens innbyggere
opplever trygghet, mestring, verdighet og kvalitet i tjenestene.
• Gjennom helse- og omsorgsplanen skal sektoren styre en større del av sektorens
ressurser fra kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende tjenester
som styrker innbyggernes livskvalitet, selvbestemmelse og helse.
Resultatoppnåelse
Trygghetstjeneste (forebyggende hjemmebesøk) er etablert for innbyggere over 75 år uten
helse- og omsorgstjenester. 228 innbyggere fikk forespørsel om trygghetstjeneste i 2018.
Tjenester i hjemmet har etablert en tverrfaglig kartleggings- og utredningsenhet. Avdelingen
kartlegger nye brukere, og revurderer eksisterende brukere for å sikre et godt
beslutningsgrunnlag for vedtak som fattes av samhandling og forvaltning.
Elektroniske medisindispensere er implementert og i drift i Tjenester i hjemmet. Ved utgangen
av 2018 var ca. 30 medisindispensere utplassert hos ulike brukere.
Alle korttidsplasser er samlet og spesialisert ved Rolvsrudhjemmet i lys av endringer i
pasientgruppen. Ny avdeling for rehabilitering og mestring er åpnet.
Hjelpmiddeltjenesten har i løpet av 2018 blitt bemannet med ergoterapeut. Her kan publikum få
råd og veiledning, gjennomgå en enkel funksjonsvurdering og formidling av enkle hjelpemidler
utenom ordinær venteliste.
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten for voksne, i samarbeid med frisklivssentralen og
frivillighetskoordinator, videreførte tiltaket trim for eldre, med opplæring av frivillige instruktører,
oppfølging av treningsprogram og utlån av lokaler og utstyr. Tiltaket har blitt svært populært og
ble utvidet med en gruppe ved årsskiftet 2018/2019. Grupper blir avholdt på Lørenskog
sykehjem, Rolvsrudhjemmet, Dovre bo- og servicesenter og i et borettslag for eldre.
Innenfor helsefremmende og forebyggende tjenester (HEFO) er det gjennomført tverrfaglig kurssamarbeid i form av foreldreforberedende grupper, kostholdsveiledning for SFO og utarbeidelse av plan for ernæring.
Helsefremmende og forebyggende tjenester gjennomførte Prosjektet "Livsstilsendring for
familier - bedre helse for barn og unge" med tverrfaglig deltakelse fra helsestasjon- og
skolehelsetjenesten, forebyggende psykisk helsetjeneste og fysioterapi- og
ergoterapitjenestene med Frisklivssentralen. Målgruppen for prosjektet har vært familier hvor
barna sliter med eller står i fare for å utvikle overvekt /fedme. Disse familiene har behov for
tverrfaglig, systematisk og langsiktig oppfølging. Det er et mål at foreldre skal få økt forståelse
av barnets behov og signaler og hva de kan gjøre for å møte disse bedre. Det er også et mål at
foreldre skal få økt kunnskap om kosthold og fysisk aktivitet og økt kunnskap om vaner, samt
gode verktøy for gjennomføring av vaneendringer. Dette implementeres som fast tilbud i 2019.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 36
Boligkontoret har bosatt 111 innbyggere i det private leiemarkedet, og med dette forkortet
ventelistene på kommunal bolig. 24 av disse var ved bruk av tilvisningsavtaler. I tillegg ble 3
kommunale leiligheter solgt til leietakere.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 544 914 558 870 568 186 -9 316
Øvrige driftsutgifter 192 938 206 641 223 852 -17 211
Sum driftsutgifter 737 852 765 511 792 038 -26 527
Inntekter 200 695 218 296 244 450 26 154
Nettoutgifter 537 157 547 215 547 588 -373
Avsatt til senere bruk 9 541
Sektoren har et merforbruk på 0,4 mill. kr. Ved sykehjemmene er det om lag 10,9 mill. kr i
merforbruk, og i hjemmetjenesten er det merforbruk på om lag 3,7 mill. kr. Dette skyldes økte
utgifter til vikar, ekstrahjelp og overtid.
Merforbruket dekkes i hovedsak opp av 7,8 mill. kr i merinntekter i bo- og omsorgstjenesten og
2,9 mill. kr i merinntekter i helsefremmende og forebyggende tjenester. I tillegg er det inn-
sparing ved kommunaldirektøren og sektorens administrasjon, blant annet på grunn av
mindreutgifter til drift av velferdsteknologi og lavere lønnsutgifter.
Skrive litte mer her…..
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Antall fast ansatte 780,0 820 838
Årsverk fast ansatte 569,5 590,1 627,1
Antall deltidsstillinger 404,0 428 414
Deltidsstillinger i % av samlet antall stillinger 51,8 52,2 49,4
Årsverk faste vikarer 52,9 47,5 38,8
Kostra
Utviklingstrekk i institusjonstjenesten - kostnad per plass
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 1 059 1 100 1 109 1 168
Skedsmo 1 051 1 127 1 215 1 289
Ullensaker 1 168 1 185 1 197 1 321
Kostragruppe 13 1 086 1 136 1 181 1 217
Lørenskog har lavere kostnadsnivå enn sammenlikningskommunene. Fra 2017 er det en
kostnadsvekst på 5,3 %, som er noe høyere enn kostragruppen, men lavere enn Skedsmo
som hadde en kostnadsøkning på 6,1 %, og Ullensaker med 10,3 %.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 37
Dekningsgrad – plasser i institusjon i prosent av antall innbyggere 80 år og over
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 19,6 18,9 18,3 16,8
Skedsmo 17,0 16,6 15,4 15,0
Ullensaker 19,4 19,5 20,2 19,4
Kostragruppe 13 17,4 17,2 17,2 17,1
Dekningsgraden viser en nedadgående trend som følge av vekst i antall eldre over 80 år.
Netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 11 758 12 553 12 224 12 505
Ullensaker 11 303 12 371 12 647 13 707
Skedsmo 13 178 13 972 14 452 15 267
Kostragruppe 13 14 791 15 710 16 375 17 643
Lørenskog kommune har til dels betydelig lavere driftsutgifter til pleie og omsorg enn
sammenlikningskommunene. Veksten fra tidligere er også lavere.
Viktige hendelser og vedtak
• Åpning av Bårligrenda borettslag (Bårlibråten 11)
• Reåpning av Hagasvingen
• Sektoren endret navn til helse-, og omsorg- og mestring
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 38
11 Nav
Mål- og resultatoppnåelse
Mål
• Å gi mennesker muligheter
• Et velfungerende arbeidsliv med høy yrkesdeltakelse.
• Et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse.
• Økonomisk trygghet for den enkelte.
• Å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.
• En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning.
Resultatoppnåelse
Det har de siste årene vært en jevn økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Kostnadene i
NAV øker i hovedsak på bakgrunn av tilflytning til kommunen, økte husleiekostnader, og
kostnader til livsopphold.
I løpet av 2018 har Nav omfordelt ressurser. I tillegg har flere brukere deltatt i aktivitet og tiltak i
regi av NAV.
Fokus på aktivitetsplikten for de under 30 år benyttes og er under kontinuerlig utvikling på
innhold. Nitor jobbstart, har i løpet av 2018 endret litt på konseptet sitt slik at det er tilført flere
momenter enn jobbsøk og praksis. Ungdommen følges tett opp og får opplæring på praktisk
samfunnsviktig kunnskap.
Boveiledere har bosatt flere fra midlertidig bolig til fast bolig.
Sosialhjelp
i mill. kr 2016 2017 2018
Sosialhjelp 40,4 44,4 49,8
Flyktning og integrering 6,5 8,2 8,1
Sum sosialhjelp 46,9 52,6 57,9
Utbetaling per mottaker av sosialhjelp økte fra 10 657 kr i 2016 til 10 841 kr i 2017 og til 10 885
kr i 2018. Økningen i utbetalingene skyldes i hovedsak utgifter til husleie og livsopphold.
I 2016 var det 319 mottakere i gjennomsnitt per måned. Antall mottakere har økt fra 344 i 2017
og til 385 i 2018. Veksten på sosialhjelpsmottakere er i stor grad relatert til befolknings-
økningen i kommunen generelt. I 2017 var det 57 sosialhjelpsmottakere som har flyttet til
Lørenskog fra andre kommuner, men i 2018 har dette økt til 90 sosialhjelpsmottakere.
Vi ser at dynamikken på hvor mange brukere per sak har endret seg i 2018. Fra å være flest
enslige i 2017 har dette endret seg til store barnefamilier og dette har betydning for snitt-
utbetalingen per sak. Det er i 2018 bosatt flyktningfamilier som krever mye oppfølging.
Utbetaling per mottaker er høyere en ordinær sosialhjelp da alle flyktninger har behov for
etableringshjelp ved bosetting.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 39
Flere endringer i statlig lovverk påvirker kostnadsutviklingen. Dette gjelder blant annet
endringer i regelverket i forbindelse med arbeidsavklaringspenger som har medført at flere har
behov for sosialhjelp. Disse lovendringene vil kunne ha påvirkning i flere år fremover.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 33 729 34 047 30 225 3 822
Øvrige driftsutgifter 58 798 61 798 65 581 -3 783
Sum driftsutgifter 92 527 95 845 95 806 39
Inntekter 4 172 4 172 6 076 1 904
Nettoutgifter 88 355 91 673 89 730 1 943
Avsatt til senere bruk 25
NAV har et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Dette skyldes mindreforbruk på kvalifiserings-
ordningen med om lag 3,5 mill. kr. Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på om lag 950 000
kr, hvorav merforbruket til sosialhjelp innenfor flyktningmottak og integrering var 80 000 kr.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Antall fast ansatte 32 33 36
Årsverk fast ansatte 30,6 31,4 34
Kostra
Netto driftsutgifter til økonomiske sosialhjelp per innbygger
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 1 027 1 249 1 342 1 413
Ullensaker 967 1 028 1 077 1 344
Skedsmo 991 1 036 1 134 1 131
Kostragruppe 13 1 110 1 176 1 237 1 300
Driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp øker en del fra 2017 til 2018, men på langt nær så mye
som i Ullensaker kommune. Lørenskog ligger likevel fortsatt betydelig over sammenliknings-
kommunene.
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 59,6 % 61,4 % 53,6 % 52,3 %
Ullensaker 36,7 % 41,1 % 30,5 % 31,2 %
Skedsmo 49,6 % 56,4 % 53,1 % 53,9 %
Kostragruppe 13 50,1 % 51,7 % 43,7 % 45,3 %
Ca. halvparten av sosialhjelpsmottakerne har sosialhjelp som hovedinntekt. Det er en nedgang
fra tidligere år. Lørenskog ligger omtrent på samme nivå som Skedsmo.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 40
12 Kultur
Mål- og resultatoppnåelse
Mål
• Kultursektoren skal etablere ny organisasjonsstruktur i tråd med resultatene av sektorens
organisasjonsgjennomgang i 2017.
• Kultursektoren skal innta en tydeligere rolle i stedsutviklingen i Lørenskog kommune.
• Folkehelse skal være i fokus i alt overordnet planarbeid
• Arbeidet med å koordinere og stimulere til frivillighet skal styrkes ved å arbeide fram en
tverrsektoriell frivillighetspolitikk. Dette skal utvikles i sammenheng med etableringen av
seniortreffsted i 1. etg i Lørenskog hus. Det skal samtidig legges vekt på å utvikle
aktivitetssoner og møteplasser som synliggjør kulturaktiviteter i hele kommunen.
Resultatoppnåelse
Sektoren har etablert ny organisasjonsstruktur i tråd med resultatene fra sektorens
organisasjonsgjennomgang i 2017.
I 2018 ble det bevilget midler til et pilotprosjekt for skolehager. I etterkant av dette er det
etablert skolehager ved flere skoler i Lørenskog og ved Lørenskog bygdemuseum. Arbeidet
videreføres. I tillegg er det utarbeidet en kulturmiljørapport for deler av Fjellhamar-området.
Kultursektoren deltar i økende grad i prosjekter som har parkanlegg og møteplassfokus.
Kommunestyret vedtok 23. mai å legge dokumentet "Folkehelseoversikt 2018" til grunn for
folkehelsearbeidet i Lørenskog. Det ble gjennomført en ny, omfattende folkehelseunder-
søkelse. 4 000 innbyggere over 15 år ble invitert til å delta. 1 681 personer svarte på under-
søkelsen, en svarprosent på 42.
Seniortreffstedet ble vedtatt gjennomført i 2018, og åpnet i mars 2019. Samtidig er det etablert
en egen avdeling som skal styrke og stimulere til frivillighet og møteplassutvikling. Det er
vedtatt en ny frivillighetsplattform og det er innført en ny digital løsning for aktivitet og
frivillighet, Friskus.
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 43 032 49 277 51 903 -2 626
Øvrige driftsutgifter 53 501 65 335 65 974 -639
Sum driftsutgifter 96 533 114 612 117 877 -3 265
Inntekter -34 037 -38 519 -42 884 4 365
Nettoutgifter 62 496 76 093 74 993 1 100
Avsatt til senere bruk 1 479
*Tabellen omfatter alle utgifter og inntekter inklusive finansieringsutgifter/-inntekter, men unntatt avskrivninger
Kultursektoren hadde i 2018 et mindreforbruk på 1,1 mill. kr.
Ved årsslutt var driftsutgiftene 3,3 mill. kr og driftsinntektene 4,4 mill. kr høyere enn budsjett.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 41
I 2018 er de største merutgiftene knyttet til merforbruk av tolketjenester på ca. 1,1 mill. kr,
merforbruk på kulturhuset med ca. 400 000 kr, samt utbetaling til andre trossamfunn som var
0,7 mill. kr høyere enn budsjettert.
På inntektssiden er en av hovedårsakene til merinntektene sykerefusjoner på 0,6 mill. kr.
Samtidig var det mindreinntekter på kino og kiosk, til sammen ca. 0,55 mill. kr og mindre-
inntekter på Kjenn Folkebad på 300 000 kr.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Fast ansatte 82 84 88
Årsverk faste stillinger 53,7 52 57
Driftstilskudd til organisasjoner i kr 1 387 440 1 399 690 2 393 150
Leiestatus - Gratis/subsidiert 67/8 73/12
Antall organisasjoner som mottar driftstilskudd 75 75 64
Utstedte ledsagerbevis 47 54 40
Besøk kino 118 373 105 560 100 369
Besøk Kjenn Folkebad * 46 737 46 296
Besøk i fritidsklubber 7 777 7 570 8 368
Utlån bibliotek – alle medier 154 843 150 431 137 410
Nedlasting digitale medier (e-bok/tidsskrifter) 8 392 9 654
Besøk i biblioteket 148 784 151 405 137 087
Antall egne arrangement bibliotek 198 171/258 212/259**
Antall egne arrangement kulturhus (inkl. egenproduksjon) 62 58 70
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i kr 2 987 761 3 003 755 3 755 398
Antall tolketimer m/reisetid 19 947 23 944 24 306
Antall frivilligtimer ved Lørenskog frivilligsentral 5 463 6 372 4 390*
Antall oppdrag ved Lørenskog frivilligsentral 2 398 3 360 1 760 *
*Lørenskog frivilligsentral: Reduserte tall fordi frivilligtimer og oppdrag tilhørende samarbeidspartnerne Flykning- og innvandrertjenesten, Hammer turn
og LHL Lørenskog ikke er telt med slik som ved tidligere år.
**arrangement/arrangement inkl. klassebesøk/DKS-produksjon
Kostra-tall
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 2 450 2 554 2 501 2 841
Ullensaker 1 869 1 904 1 888 1 974
Skedsmo 1 923 2 235 2 187 2 251
Kostragruppe 13 1 876 2 015 2 122 2 253
Utgiftene til kultursektoren er betydelig høyere i Lørenskog enn i sammenlikningskommunene.
Økningen fra foregående er også høyest i Lørenskog.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 42
Netto driftsutgifter per innbygger til musikk- og kulturskoler
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 205 193 190 204
Ullensaker 206 198 190 200
Skedsmo 202 206 213 240
Kostragruppe 13 226 226 230 249
Lørenskog ligger omtrent på samme nivå som Ullensaker, men noe under Skedsmo og
kostragruppe 13.
Kommunale idrettsbygg – areal per bruker
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 0,6 0,6 0,6 0,6
Ullensaker 0,6 0,6 0,6 0,6
Skedsmo 0,5 0,5 0,5 0,5
Kostragruppe 13 0,5 0,6 0,6 0,6
Lørenskog har omtrent samme areal tilgjengelig per bruker som sammenliknings-
kommunene.
Viktige hendelser og vedtak
• En ny, omfattende folkehelseundersøkelse ble gjennomført.
• Den kulturelle skolesekken gjennomførte to skolekonserter Med Timbuktu & Damn i Kjennhallen for til sammen ca. 3000 elever. Med på konserten var også tre elever fra musikk- og kulturskolens fordypningsklasse.
• Per Gjermund Storrø fikk Lørenskog kommunes kulturpris.
• Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune ble vedtatt
• Innført Friskus des. 2018 - ny digital løsning for aktivitet og frivillighet i Lørenskog
• Kunstner/kulturarbeider Marianne Tomasgård flyttet inn på Hammer prestegård
• Sommerkonserten: I samarbeid med Lørenskog Idrettsforening og Lørenskog
Ishockeyklubb ble Sommerkonserten arrangert med Morten Abel og Donkeyboy i
Rådhusparken.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 43
13 Teknisk sektor
Mål- og resultatoppnåelse
Etablere kultur for innovasjon og nytenkning
I løpet av 2018 skal sektoren
1. Ha gjennomført kunnskapsseminar i teknisk sektor og etablert rutine for innovasjon og
nytenkning, herunder hvordan vi kan lære av de beste
2. Ha etablert rutiner for samhandling på tvers av fagområder med utbyggingsprosjekter i
Lørenskog kommune som første case
3. Ha tatt i bruk ny teknologi som effektiviserer og forbedrer sektorens tjenester og
forholdet til sektorens brukere
4. Ha startet prosess med arealeffektivisering av administrative lokaler
Gjennomføring av kunnskapsseminar er noe forsinket, men vil bli avholdt i 2019.
Overordnede rutiner for arbeid med utbyggingsavtaler er utarbeidet. Hensikten er å
effektivisere arbeidet med utbyggingsavtaler, styrke samhandlingen mellom avdelinger og
gjøre prosesser mer forutsigbare.
Ny eiendomsmodul er tatt i bruk for bedret saksbehandling hos byggesak. I samarbeid med
teknologiavdelingen utvikles en innsyns- og direktepubliseringsordning for byggesaker.
Kommunalteknikk har tatt i bruk en driftsweb som gjør at man kan starte og avslutte jobber via
mobil. Den viser hvor det er strødd, brøytet og/eller saltet. Etter hvert kan denne benyttes også
i dialog med innbyggerne.
Brukerorientering
I løpet av 2018 skal sektoren
1. Ha forbedret digital informasjon, innsyns- og selvbetjeningsløsninger overfor brukerne.
Hvilke løsninger dette gjelder konkretiseres i virksomhetsplanen
2. Ha gjennomført opplæring for alle saksbehandlere og ledere i klart språk innen 1. juli
Byggesak sine hjemmesider er oppdatert med mer informasjon, veiledere og svar på ofte stilte
spørsmål. Prosjektvirksomheten har tatt i bruk nettsiden "godt naboskap" for å informere om
pågående prosjekter, varsle om støyende arbeid mm. Også private utbyggere som har
prosjekter /anleggsaktiviteter i samme område, bruker nettsiden. Nettsiden er delt inn
geografisk, tre undersider/lokasjoner som informerer om Lørenskog stasjonsby, Lørenskog
sentrum og Skårer Syd.
Kommunalteknikk sine hjemmesider oppdateres jevnlig, SMS-varsling benyttes ved viktig
informasjon, for eksempel ved rydding av snø i veien, lekkasjer, ny skiltregulering mm.
Regulering, byggesak og geodata har vært med i pilotprosjektet og har gjennomført e-kurset
"den gyldne pennen", samt et klart-språk-kurs med ekstern kursholder.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 44
Kvalitet i planarbeid og utbyggingsprosjekter
I løpet av 2018 skal sektoren
1. Ha etablert og tatt i bruk rutine/mal for oppfølging av utbyggingsavtaler, herunder
sjekklister innen utgangen av året.
2. Ha kartlagt prosess for utbyggingsprosjekter fra oppstart til ferdig utbygging, samt
etablert og tatt i bruk rutine innen utgangen av året.
3. Ha gjennomført revisjon av bygghåndboka innen 1. juli. Bygghåndboka legger føringer
for kommunens egne byggeprosjekter
4. Ha etablert og iverksatt rutine for informasjon/kommunikasjon av planarbeid og
utbyggingsprosjekter internt og eksternt innen utgangen av året.
Overordnede rutiner for arbeid med utbyggingsavtaler er utarbeidet. Det arbeides videre med
sjekklister, arkivering av avtaler i planarkivet og nettinformasjon. Arbeidet ferdigstilles juni
2019.
Bygghåndboken, som består av tekniske krav til bygninger, er ferdigstilt. Prosjektkontoret
bruker denne aktivt ved utlysning av nye entrepriser.
Byggesak har tatt i bruk ny innsynsløsning i samarbeid med dokumentsenteret. Prosjekt-
kontoret har etablert portal/facebookgruppe "godt naboskap", samt at alle utbyggingsprosjekter
skal ha en kommunikasjonsplan.
Klima og miljø
I løpet av 2018 skal sektoren
1. Ha fulgt opp handlingsplan for klima og energi ved å ha oppfylt eller lagt plan for de
enkelte tiltak innen 1. juli
2. Ha fulgt opp overvannsstrategi ved utarbeidelse av handlingsplan innen 1. juli
3. Ha vurdert rutiner for saksbehandling av byggesaker som motiverer til "futurebuilt"-
hus/lavenergihus.
Energistrategi for kommunale bygg i Lørenskog kommune er ferdigstilt. Energistrategien legger
føringer på videre arbeid med å nå klimaplanens mål for området energi. Sektoren har 2 el-
sykler tilgjengelig for intern transport og gamle varebiler er erstattet med 4 elbiler. Risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS) for hendelser ved klimaendringer er gjennomført.
Overvannsstrategien innarbeides i revidert hovedplan for vann og avløp (VA) som kommer til
politisk behandling våren 2019.
I gebyrregulativet for byggesak er det innarbeidet punkt som skal motivere til lavenergihus.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 45
Økonomi
i 1000 kr
Opprinnelig
budsjett
Revidert
budsjett Regnskap Avvik
Lønnsutgifter 131 481 127 877 121 205 6 672
Øvrige driftsutgifter 342 123 352 073 379 503 -27 430
Sum driftsutgifter 473 603 479 949 500 708 -20 758
Inntekter 244 834 246 935 270 173 23 238
Nettoutgifter 228 769 233 014 230 535 2 439
Sektoren har et samlet mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Merutgifter til vintervedlikehold ble ca. 4,6
mill. kr. I tillegg kommer merutgifter til energi.
Det har vært merinntekter/mindreutgifter på selvkostområder med fremførbart underskudd,
mindreutgifter til AFP, lavere konsulentbruk og forsinket rekruttering som har gitt netto
mindreforbruk i sektoren.
Nøkkeltall
Nøkkeltall teknisk sektor 2016 2017 2018
Årsverk 188,5 186 186
Totalt forvaltet areal i m2 200 848 212 078 215 037
Innleid areal i m2 22 458 24 358 24 358
Egne arealer i m2 178 390 187 720 190 679
Årlige FDV kostnader i mill. kr 141 155 154
Gjennomsnittlig FDV per m2 703 731 717
Forsikringsverdi for bygningsmassen i mrd. kr 4,8 5,3 5,6
Ferdigstilte boenheter 467 544 862
Eiendomsgebyr vann (kr per år) 2 142 2 142 2016
Eiendomsgebyr avløp (kr per år) 1 998 2 808 3456
Eiendomsgebyr renovasjon (kr per år) 3 845 3 845 3984
Eiendomsgebyr feiing (kr per år) 522 470 470
Forbruk av vann i 1000 m³ 3 917 3 625 3 741
Asfalterte veier (m)* 1 240 940 2772
Asfalterte fortau/ gang-sykkelveier (m) 1 025 1 250 660
Rehabiliterte vannledninger (m) 629 1 979 424
Rehabiliterte avløpsledninger (m) 1 152 3 701 783
Antall utbedret vannledningsbrudd 21 26 24
Antall prøver tatt av drikkevann 259 259 291
* Umatrikulert vei er veistrekninger som ikke har gårds- og bruksnummer. Oppstått ved utparsellering og deling av
større eiendommer, gjerne del av atkomstvei.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 46
Kostra-tall
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 5 511 6 243 5 846 6 193
Ullensaker 4 703 5 081 5 027 5 690
Skedsmo 5 004 5 179 5 210 5 402
Kostragruppe 13 4 210 4 490 4 723 5 029
Lørenskog kommune ligger litt høyere enn sammenlikningskommunene. Det kommer av at
kostnader til Lørenskog kommunes pensjonskasse (eiendommer eid av) belastes eiendoms-
forvaltningen (finansiell leasing). Høye avskrivninger som følge av store investeringer utgjør
resten av differansen i forhold til Skedsmo og Akershus.
Netto driftsutgifter per innbygger til samferdsel
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 649 659 684 956
Ullensaker 734 1 026 893 970
Skedsmo 1 059 1 059 1 125 1 300
Kostragruppe 13 682 741 807 952
Lørenskog ligger til dels betydelig under sammenlikningskommunene. Dette må ses i sammen-
heng med kommunens størrelse og omfang av veier. Det er brukt betydelig mer i 2018 enn i
2017.
Antall km tilrettelagt for syklende - per 10 000 innbyggere
2015 2016 2017 2018
Lørenskog 10 10 9 9
Ullensaker 18 19 18 18
Skedsmo 10 9 9 9
Kostragruppe 13 11 11 11 12
Lørenskog ligger på samme nivå som Skedsmo, men bare halvparten av Ullensaker.
Nedgangen skyldes vekst i befolkningen.
Viktige hendelser og vedtak
Hagasvingen 15-17 er et nybygg med 12 omsorgsleiligheter med personalbase for heldøgns
bemanning. Omsorgsboligene ble ferdigstilt og tatt i bruk juni 2018. Prosjektet ble levert til
avtalt tid og innenfor vedtatt kostnadsramme.
For å dekke barnehagebehovet er både Rasta barnehage og Fjellhamar barnehage utvidet
med to avdelinger. I tillegg er tidligere SFO på Fjellhamar gård ombygd til barnehage med tre
avdelinger. Samtlige prosjekter er ferdigstilt i 2018 til avtalt tid og innenfor vedtatt
kostnadsramme.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 47
Rasta skole er utvidet med en ny paviljong som rommer 8 klasserom og andre spesialrom.
Den nye paviljongen erstatter også to eldre paviljonger som er fjernet. Lokalene sto klare til
skolestart 2018 og er levert innenfor vedtatt kostnadsramme.
For å gi bedre tilgjengelighet til Lørenskog Stasjonsby er det bygd en ny kulvert under
jernbanen ved Ødegården. Kulverten er bygd med to kjørefelt og et bredt fortau for de myke
trafikanter. Den gamle kulverten som ligger rett ved siden av benyttes som gang-/sykkelvei-
forbindelse. Prosjektet er forpliktelse i utbyggingsavtale og finansiert av grunneiere i Lørenskog
stasjonsby.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 48
14 Interkommunale selskaper
Romerike avfallsforedling (ROAF)
Mål- og resultatoppnåelse
• 70% materialgjenvinning og ombruk innen 2030.
ROAF har opplevd en liten tilbakegang i miljøresultatene i 2018. Det er flere små årsaker til
dette som blant annet mindre salg av restpapir (ikke-sortert papir sortert i ESAR), mindre papp
og papir, matavfall og glass og metallemballasje. Roaf har også fått levert 6% mer avfall til
gjenvinningsstasjonene. Fokuset for 2019 er kildesortering av matavfall ettersom over
halvparten av matavfallet ikke sorteres i grønn pose. Fokus og tiltak på matavfall er det som vil
gi størst utslag på materialgjenvinningsgraden.
• Redusere mengden restavfall per innbygger med 30 % eller mer fra 2015-nivå.
Her er det en liten økning fra 2017 med 2 kg per innbygger opp til 128 kg. Tidligere utvikling
viser en reduksjon fra henholdsvis 130 kg i 2016 og 134 kg i 2015.
• Opprettholde deponikapasiteten for avfall som må ut av kretsløpet.
Kapasiteten er nå estimert til 619 000 m3 ekskludert toppdekke. Toppdekke er estimert til ca.
255 000 m3. Måletallene på restkapasitet beregnes ved droneoppmåling.
• Legge til rette for tre lærlinger innen varierte fag.
I år har ROAF hatt to lærlinger innenfor både kontorfag og IT. ROAF har i tillegg flere ansatte
på arbeidstrening og 1 i varig tilrettelagt arbeid. ROAF er i kontinuerlig kontakt med NAV.
• Fornybar energi skal være minimum 90 % av all energi i ROAF innen 2025.
Dieselvolumet har økt fra ca. 82 000 L i 2017 til 200 000 L i 2018. Grunnet konkurser i 2017
har det blitt kjørt renovasjon med ett økt antall dieselbiler. Flere biler vil bli erstattet med bio-
gass biler i 2019 og 2020. Den interne drivstofftanken som alle arbeidsmaskiner fyller på ble
byttet til HVO100 framfor fossil diesel i oktober 2018. Dette har ført til en reduksjon med 21 %
CO2 fra 373 tonn CO2 til 294 CO2 ekvivalenter. Det vil vise ytterligere reduksjon for klimagass-
regnskapet i 2019.
Spesifikt energiforbruk på ESAR har gått ned fra 46,3 kWh/tonn avfall mottatt til 44,86
kWh/tonn. Dette viser at det spesifikke energiforbruket har gått ned med ca. 3 %. ROAF har
som mål i 2020 å redusere denne med 6 %. Energiforbruket vil naturlig nok gå opp med mer
behandlet avfall og lengre skift. Det er økt fokus på å optimalisere anlegget med tanke på
energiforbruk.
Representantskapet velges av medlemskommunene og er ROAFs øverste myndighet. Martin
Bjerke og Per Tore Johansen er Lørenskog kommunes representanter. Representantskapet
velger ROAFs styre.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 49
Styret består av seks medlemmer: Styreleder Nina Elisabeth Kristiansen, nestleder Arne
Brovold, styremedlemmene Tor Allstrin, Beate Kristin Storsul, Dag Møkleby og Terje Skovly.
Administrerende direktør i ROAF er Synnøve Bjørke.
Økonomiske data
i mill. kr 2016 2017 2018
Total omsetning 222,0 282,1 295,0
Herav driftsinntekter fra eierkommunene 176,6 210,0 200,1
Andel driftsinntekter fra eierkommunene i forhold til total omsetning
79,5 % 74,4 % 67,8
Investeringer 46,9 24,7 37,3
Resultat før skatt -9,7 0,8 5,0
Driftstilskudd fra Lørenskog kommune 29,7 35,8 38,5
1) Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Årsverk 86 102 146
Sykefravær 8,0 % 8,4% 5,3%
Besøkstall gjenvinningsstasjonene 197 048 205 600 227 045
Avfallsmengder (i tonn) 86 786 tonn 86 836 tonn 89 012 tonn
Materialgjenvinning/ombruksgrad 45,4 % 47,4 % 46,4%
Gjennomsnittlig gebyr* i kommunene (kr/år) 3 266 kr/år 3 288 kr/år 3680 kr/år
Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet
ROAF’s ledelsessystem for Kvalitet, HMS, Ytre miljø, energiledelse og samfunnsansvar er
sertifisert iht. kravene i ISO 9001:2015, ISO 14001:2015, ISO 50001:2011 og CSR
Performance Ladder Nivå 4 (Samfunnsansvar).
ROAF jobber systematisk med KHMS og kontinuerlig forbedring av alle våre prosesser. Vi
har utarbeidet målbare mål, som følges opp på alle nivåer i organisasjonen for å sikre at ROAF
når sitt mål om 0 alvorlige skader på mennesker og miljø.
Det er utformet et rammeverk for krise og beredskap og det ble i 2018 utført flere øvelser av
kriseledelsen og organisasjonen. Fra 01.01.2019 er ROAF pålagt å ha Industrivern og jobber
med å implementere dette for ROAF Miljøpark.
Viktige hendelser og vedtak
• ROAF har i 2017 overtatt to private renovasjonsselskaper grunnet konkurser. Dette har
ført til at antall ansatte har økt med 28 ansatte. Likevel har selskapet ikke opplevd
økning i klager eller avvik.
• Farlig Avfall-mottaket på Skedsmo Gjenvinningsstasjon er blitt flyttet og oppgradert.
• Innføringen av krav om gjennomsiktige sekker ga gode resultater i begynnelsen, men
den ønskede effekten har ikke vedvart. Fra 1 mars 2019 blir det innført totalforbud på
sorte sekker. Fortsatt er det høyt prioritert å redusere brennbart avfall fra
gjenvinningsstasjonene.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 50
• Fra oktober 2017 har ROAF mottatt avfall fra Follo REN. I denne forbindelse er det
iverksatt 2 skift i ettersorteringsanlegget. Selskapet jobber kontinuerlig for å utnytte
kapasiteten til anlegget enda bedre. 40% av alt avfallet som gikk gjennom ESAR kom
fra eksterne kunder.
• Nye Lørenskog gjenvinningsstasjon er godkjent fra styret og Lørenskog kommune.
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR)
• NRBR skal sikre riktig kompetanse til rett tid i alle ledd
God opplæring har høy prioritering i alle avdelinger, gjennom øvelser, teori og dokumentasjon.
Det er gjennomført fagdager, både internt og med eksterne aktører, og i samarbeid med andre
brannvesen.
Regional skogbrannøvelse avholdt i Hakadal med Sivilforsvaret, Oslo brann og redningsetat,
Øvre Romerike brann og redning og Asker og Bærum brannvesen.
Det er startet implementering av et nytt kompetansekartleggingsverktøy, Dossier. I 2018 er
kompetansen kartlagt. NRBR skal bruke disse til å utarbeide gode kompetanseplaner, ved
rekruttering, medarbeidersamtaler, øvelsesdokumentasjon i operativ avdeling, HR-arbeid og
måloppnåelse.
• NRBR skal til enhver tid tilpasse sin virksomhet til regionens risikobilde
Tilsyn og feiing gjennomført på halvparten av de cirka 3 000 fritidsboligene som er registret i
regionen. Tilsyn gjennomført i 3 447 boliger og feiing av 4 042 røykløp. Tilsammen 1 600 avvik
avdekket.
Systematisk kartlegging av risiko for brann i særskilte brannobjekter med nytt, elektronisk
verktøy for å treffe enda bedre med tiltak.
Uttalelser gitt i 98 byggesaker og 63 reguleringssaker for å bidra til at tilrettelegging for
brannvesenets rednings- og slokkemannskaper ivaretas.
31 brannutredninger evaluert for å oppnå læring, slik som å finne ut hvordan og hvorfor
brannen utviklet seg, og hvilke konsekvenser den fikk. Hvilke tiltak virket, og hvilke virket ikke
etter hensikten.
Alarmtekniker ansatt til å verifisere alarmer og følge opp unødige alarmer med forslag til
forbedringstiltak der det er mulig. Målet er å redusere antallet unødige alarmer slik at
beredskapen ikke blir bundet opp i ikke-reelle hendelser.
Anskaffelse av drone med zoom-kamera og IR-kamera. Opplæring av piloter.
• NRBR skal preges av mangfold
Det ligger inne en standardtekst, som oppfordrer til mangfold, som brukes ved utlysning av alle
stillinger. Selskapet har oppmerksomhet mot disse målgruppene.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 51
• NRBR skal i enhver sammenheng møte innbyggerne med høy servicekompetanse
Samarbeid internt i NRBR har blitt sterkt vektlagt i 2018. Arbeid på tvers av avdelinger og
seksjoner gjør at NRBR leverer den beste tjenesten til innbyggerne.
NRBR har som uttalt mål å møte innbyggerne i alle aldre, der de befinner seg, med
brannverninformasjon gjennom ulike kampanjer: Åpen dag på bl.a. Lørenskog brannstasjon,
stands på kjøpesentre, undervisning av alle elever på femte trinn på barneskolene, ulike tiltak
for barnehagebarn, foredrag på eldresentre m.m.
Representantskapet er oppnevnt av medlemskommunene og er NRBRs øverste myndighet. I
2018 var følgende representanter: Boye Bjerkholt (leder), John Harry Skoglund (nestleder),
Anniken Beate Johannesen Nordheim, Øivind Sand, Bjørn Ole Uglem, Mette Korsrud, Karl-Erik
Hytten, Ann-Karin Pettersen, Erland Vestli, Trine Lunemann, Roger Evjen, Anette Østgård
Tønsberg, Dagfinn Eriksen Arteid og Morten Bekkeng.
Styret har bestått av: Marit Helene Ekvoll (leder), Rune A. Holter (nestleder). Styremedlemmer:
Are Helseth, Halvor Bing Lorentzen og Elisabeth Bødtker Larsen. Styremedlemmer fra de
ansatte: Morten Helgesen og Kenneth Wangen.
Arne Stadheim er brann- og redningssjef for NRBR.
Økonomi
I mill. kr 2016 2017 2018
Total omsetning 191,3 176,7 168,9
Herav driftsinntekter fra eierkommunene 132,6 137,5 113,1
Andel driftsinntekter fra eierkommunene i forhold til total omsetning
69,3 % 79,2 % 67,0 %
Investeringer 7,5 6,1 7,7
Resultat før skatt 5,7 6,2 -4,8
Driftstilskudd fra Lørenskog kommune 26,1 27,3 27,3
1: Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Årsverk 196 194 194
Antall ansatte i deltidsstillinger 50 59 60*
Andel deltidsstillinger 25 % 30 % 45 %
Sykefravær i % 4,6 % 5,3 % 6,4 %
*utgjør 2 årsverk
Helse, miljø og sikkerhet
Stillingen som HMS-rådgiver ble tiltrådt i februar 2018. NRBR tilstreber hele tiden å bli bedre
på HMS, og gjør dette arbeidet i samarbeid med ledelse, arbeidstakere, verneombud og
tillitsvalgte.
Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret gjennomfører et prosjekt om kreftrisiko blant
brannfolk. Bakgrunnen for prosjektet er en rekke undersøkelser fra flere land som viser at
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 52
brannkonstabler har høyere risiko for enkelte former for kreft enn resten av befolkningen. Det
er derfor ønskelig å se årsaker til den økte risikoen, og hvordan den kan forebygges. Dette
innebærer øvelsesbranner med avanserte målinger av luften, biologiske prøver og omfattende
datainnsamling og analysearbeid helt tilbake til 1950. NRBR har valgt å delta, og prosjektet går
over en tidsperiode fra 2017-2022. Resultatene i prosjektet vil inngå som en viktig del av
NRBRs forebyggende arbeid, og også være nyttig for hele brannvesenet i Norge.
Viktige hendelser og vedtak
Som tidligere år er unødige utrykninger, for eksempel forårsaket av feil bruk, feil plassert
detektor eller tekniske årsaker på automatiske brannalarmanlegg, den desidert største årsaken
til utrykninger. I 2018 ble det tilsammen 1 694 slike utrykninger, til 251 trafikkulykker og til 84
branner i bygninger. "Brann i bygning" defineres som alle branner i eller inne i en bygning.
Bygningen kan være bolig, næring, garasje, fritidsbolig eller annen bygning. Kategorien
inkluderer også branner i inventar, som ikke sprer seg.
I tillegg ble det rykket ut til såkalte tørrkokinger (37 oppdrag), brannhindrende tiltak (103
oppdrag) eller pipebranner (54 oppdrag). Antall skogbranner hadde en voldsom økning til 42
skogbranner i 2018.
Arbeidet med å se på et brannsamarbeid mellom Øvre Romerike brann og redning og NRBR
ble av styringsgruppen satt på vent i 2018 blant annet på grunn av pågående prosesser med
kommunesammenslåing og valg.
Nedre Romerike avløpsselskap IKS (NRA)
Mål- og resultatoppnåelse
• Spesifikk avløpsmengde i eksisterende avløpsnett skal reduseres til 300 liter per person
per døgn (l/pe*d) innen år 2065.
I 2018 var spesifikk avløpsmengde fra Lørenskog kommune 434 l/pe*d. Dette er en økning fra
414 i 2017, men redusert fra 470 i 2013.
• Redusere total tilførsel av fosfor til Nitelva, fra mottatt avløpsvann på avløpsrenseanlegget,
til 2 tonn fosfor innen år 2021.
Tilførsel av fosfor til Nitelva har økt fra 3,88 til 4,117 tonn fra 2017 til 2018
• Netto driftskostnad per innbygger skal ikke øke gjennom hovedplanperioden 2014 - 2017.
Netto driftskostnad per innbygger er redusert med ca. 4,7 % fra 2013 til utgangen av 2018.
• Energiforbruket per m3 behandlet avløpsvann skal hvert år i hovedplanperioden 2014-2017
reduseres med 3 %.
Energiforbruket har økt med 0,01 kWh/m3 fra 2017 til 2018. Det gir en årlig økning på 1,7 %. I
2016 ble anlegg for avfukting av luft i anlegget igangsatt. Dette er et viktig tiltak for HMS og for
å sikre levetid på teknisk utstyr, men er energikrevende. Fratrukket avfuktingsanlegget, har
energiforbruket blitt redusert med 4 % / år siden 2013.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 53
Representantskapet velges av medlemskommunene og er NRAs øverste myndighet. Ragnhild
Bergheim og Knut Berg er Lørenskog kommunes representanter. Representantskapet velger
NRAs styre.
Styret består av seks medlemmer; styreleder Lars Næss, nestleder Tone Therese Johansen,
Nina Kristiansen, Jan Ole Enlid, Hendrik R. Panman og Tore Søsveen.
Thomes Trømborg er daglig leder for NRA.
Økonomiske data
I mill. kr 2016 2017 2018
Total omsetning 88,6 88,2 116,4
Herav driftsinntekter fra eierkommunene 78,5 75,8 103,9
Andel driftsinntekter fra eierkommunene i forhold til total omsetning
88,5 % 85,9% 89,2%
Investeringer 81,7 163,05 168,3
Resultat før skatt -1,40 -7,7 4,6
Driftstilskudd fra Lørenskog kommune 27,0 26,6 36,8
1) Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger.
Nøkkeltall
2016 2017 2018
Årsverk 63,5 64,7 79,4
Antall ansatte i deltidsstillinger 10 8 9
Andel deltidsstillinger (%) 15 % 11,7% 11,3%
Sykefravær (i %) 4,2 % 5,12% 5,8%
Avløpsmengde til NRA (i mill. m3) 17,4 18,1 18,2
Produksjon av kalket slam (i tonn) 18 765 19 223 19 230
Energiforbruk (i mill. kWh) 9,7 9,4 10,2
Overholdt krav til rensing Ja Ja Ja
Helse, miljø og sikkerhet
HMS står i fokus i NRAs arbeidshverdag. HMS-dager for alle ansatte gjennomføres
regelmessig. I 2018 ble dette gjennomført to ganger. Dagene inneholdt ulike HMS-relaterte
foredrag og aktiviteter. Alle ansatte gis nødvendig opplæring før oppgaver tildeles.
I 2018 hadde NRA to innmeldte skader som medførte sykefravær.
Hvert år utarbeider alle avdelinger sine HMS-handlingsplaner tilpasset virksomheten. Disse
følges opp og rapporteres årlig til hovedverneombud og ledelsen.
Selskapet er IA-bedrift og jobber systematisk for et godt arbeidsmiljø hvor man tar vare på
hverandre. Målet er et sykefravær under 5 % (kort- og langtidsfravær). For 2018 var det totale
sykefraværet i NRV og NRA på 5,04 % (5,88 % i NRA og 1,88 % i NRV), herav
langtidssykemeldte 2,69 %.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 54
Viktige hendelser og vedtak
• Selskapet har hatt stort fokus på utarbeidelse av delutredninger, som underlag for
hovedplan med handlingsplan.
• Det er høy byggeaktivitet i renseanlegget, med flere større prosjekter som nærmer seg
ferdigstilling (OREA, primærseparasjon).
• NRA overholdt alle krav fra Fylkesmannen og Mattilsynet i 2018.
Nedre Romerike vannverk IKS (NRV)
Mål- og resultatoppnåelse
I hovedplan for perioden 2013-17 har NRV sammen med eierkommunene besluttet et
langsiktig mål for vannforbruk per person på 220 liter per person og døgn. Dette målet kan kun
nås ved reduksjon av lekkasjer.
I Lørenskog ble vannforbruket redusert fra 250 til 249 liter per person og døgn fra 2017 til
2018. I 2013 var det spesifikke forbruket 304 l/p d. Levering til næringsvirksomhet inngår i
tallene, men leveranse til større industri, deriblant Coca Cola, er trukket fra.
Andelen av produsert vann som tapes via lekkasjer fra NRVs ledningsnett var i 2018 1,1 %
mot 1,9 % i 2017.
Mattilsynet er NRVs tilsynsmyndighet i forhold til vannkvalitet. I 2017 oppfylte NRV alle kravene
som stilles til behandling av drikkevann i ny Drikkevannsforskrift, som var gjeldende fra 2017.
Kvalitetskravene til forsyningsvann og nettvann ble også overholdt.
• Netto driftskostnad per innbygger skal ikke øke gjennom hovedplanperioden 2014-2017.
Resultat: Redusert med ca. 6,2 % fra 2013 til utgangen av 2018.
• Energiforbruket per m3 behandlet og levert vann skal for hvert av årene 2014-2017
reduseres med 1,5 %. 2013 er referanseår.
Sammenlignet med 2013 var det spesifikke energiforbruket i NRV 2,76 % høyere i 2018.
Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,38 %.
I begynnelsen av 2016 ble nytt avfuktings- og ventilasjonssystem satt i drift. Dette er et viktig
tiltak for arbeidsmiljøet og for levetiden på teknisk utrustning, men er en strømkrevende
prosess. Forbruket til avfukting er ikke trukket ut fra beregningene ovenfor.
I løpet av 2016 ble energiforbruket i alle installasjonene kartlagt for å gi et beslutningsgrunnlag
for prioritering av tiltak. Selskapet arbeider videre med å definere gode tekniske løsninger for
fremtidig energioptimalisering. I 2018 er det satt i gang en rekke prosjekter for å gjennomføre
tiltakene etter kartleggingen i 2016.
Representantskapet velges av medlemskommunene og er NRVs øverste myndighet. Ragnhild
Bergheim og Knut Berg er Lørenskog kommunes representanter. Representantskapet velger
NRVs styre.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 55
Styret består av seks medlemmer; styreleder Bjørn Arne Skogstad, nestleder May Rostad,
Bjørn Brodwall, Torbjørn Øgle Rud, Inger-Lise Melby Nøstvik og Tom Even Gåsbakk.
Thomes Trømborg er daglig leder for NRV.
Økonomiske data
I mill. kr 2016 2017 2018
Total omsetning 87,7 98,7 127,4
Herav driftsinntekter fra eierkommunene 80,3 90,0 116,4
Andel driftsinntekter fra eierkommunene i forhold til total omsetning
91,5 % 91,1% 91,4
Investeringer 110,08 77,9 100,1
Resultat før skatt 2,11 -7,7 7,5
Driftstilskudd fra Lørenskog kommune 19,0 20,6 26,2
1) Foreløpige tall før revisjon, årsoppgjørsgjennomgang og eventuelle avsetninger.
Nøkkeltall
2015 2016 2017
Årsverk 17,8 16,2 19,2
Antall ansatte i deltidsstillinger 5 4 3
Andel deltidsstillinger 26 % 23,5% 15,6
Sykefravær 4,2 % 2,6% 1,8%
Helse, miljø og sikkerhet
HMS står i fokus i vår arbeidshverdag. HMS-dager for alle ansatte gjennomføres regelmessig. I
2018 ble dette gjennomført to ganger. Dagene inneholdt ulike HMS-relaterte foredrag og
aktiviteter. Alle ansatte gis nødvendig opplæring før oppgaver tildeles.
I 2018 hadde NRV to innmeldt skade som medførte sykefravær.
Hvert år utarbeider alle avdelinger sine HMS-handlingsplaner tilpasset virksomheten. Disse
følges opp og rapporteres årlig til hovedverneombud og ledelsen.
Selskapet er IA-bedrift og jobber systematisk for et godt arbeidsmiljø hvor man tar vare på
hverandre. Målet er et sykefravær under 5 % (kort- og langtidsfravær). For 2018 var det totale
sykefraværet i NRV og NRA på 5,0 % (5,9 % i NRA og 1,9 % i NRV), herav langtidssykemeldte
2,7 %.
Viktige hendelser og vedtak
• Selskapet har hatt stort fokus på utarbeidelse av delutredninger, som underlag for
hovedplan med handlingsplan. Det er blant annet utførte flere kapasitetstester i
vannbehandlingsanlegget.
• Ny drikkevannsforskrift trådte i kraft i 2017, og NRV har gjort nødvendige tilpasninger til
drift og overvåking.
• Representantskapet vedtok at selskapet kan inngå avtale med Enebakk kommune om salg
av vann til Flateby Vannverk SA.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 56
• Ledningsanlegg for leveranse av vann til Gjerdrum kommune ble ferdigstilt, men som følge
av mangler i utførelsen er ikke anlegget igangsatt.
Regionkontor landbruk
Regionkontor landbruk betjener kommunene Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo
– som er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret.
Landbruksetaten er kommunens lokale kompetansesenter for landbruk og tjenesteyter for
innbyggerne i kommunen. Etaten er førstelinjemyndighet for landbrukssaker og er organisert
inn under planavdelingen i kommunen. Kommunedelplan landbruk legger premissene for
landbrukspolitikken i kommunen. Kontoret er ansvarlig for veterinærvaktordningen for Stor-
Oslo vaktområde (7 kommuner).
For tiden har kontoret en bemanning på 5,1 årsverk. I 2018 har det i tillegg vært flere
prosjektmedarbeidere på deltid (prosjekt Dyrevelferd –Skedsmo, Kystgeit til Oslo, Fangdam –
Nittedal, Lørenskog, Skogkultur, Urbant landbruk).
I Lørenskog er det 46 128 produktiv skog og 5 800 daa jordbruksareal. Disse arealene er
fordelt på 68 eierenheter. Arealtall er hentet fra NIBIO og baseres på markslagskartet AR5.
Det gjennomføres årlig løpende ajourhold av markslagskartet.
Det ble administrativt og politisk behandlet 78 saker i 2018 for hele regionen, hvorav 3 saker i
Lørenskog. Landbrukskontoret deltar i kommuneplanarbeidet og øvrig koordinering mellom
fagavdelingene for friluftsliv, miljø og plan- og byggesaker.
Temaplan landbruk for Lørenskog kommune 2017 – 2028 ble vedtatt i kommunestyret i
november 2017. Dokumentet består av en plandel og handlingsdel. Landbruksplanen er et
kommunalt dokument for ønsket utvikling for kommunen i ulike fagområder overfor landbruket.
Planen inneholder kommunens viktigste satsningsområder og utfordringer for landbruket. Økt
matproduksjonen er et særlig viktig satsingsområde i Lørenskog. Klimaendringene og
miljøutfordringene øver et press mot landbruksdrifta i Lørenskog, og skogbruket har en viktig
rolle både for friluftslivet, byggebransjen og karbonregnskapet. Temaplan landbruk synliggjør
også samhandlingen mellom landbruket og andre samfunnsinteresser som næring, helse,
utdanning og friluftsliv.
Av et totalt kornareal på 2 551 daa, var det i 2018 441 daa i erosjonsklasse 2,3 og 4 som ble
omsøkt som ikke ble høstpløyd gjennom Regionalt miljøprogram (RMP). Det var 4 søknader
om tilskudd til investeringer med tiltak mot forurensning gjennom SMIL. Oppslutningen om
vannmiljøtiltak gjennom RMP og SMIL økte i 2018, kanskje som resultat av gjennomført
prosjekt med gratis miljøråd i samarbeid med vannområde Leira-Nitelva. Gjennom prosjektet
ble det gjennomført møter og markvandring på gårdsbruk med rådgivning rundt mulige
miljøtiltak.
Det aller meste av kommunens skogareal ligger innenfor markagrensa. All hogst i Marka er
meldepliktig, og i 2018 ble det godkjent 6 hogstmeldinger, fordelt på 15 flater. Lørenskog
kommune har en forholdsvis stor andel lukkede hogster, og kun 38% av hogstene ble omsøkt
som flatehogst. 4% ble omsøkt som frøtrestillingshogst, 17% som skjermstillingshogst, 7%
som småflatehogst og 34% som gjennomhogst. I Østmarka er maksimal flatestørrelse normalt
30 daa. I 2018 ble det meldt inn hogst av i alt 407 daa, med en gjennomsnittlig flatestørrelse på
27 daa. Totalt ble det avvirket og omsatt 6 026 kbm tømmer, til en samlet verdi av 2641 540 kr,
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 57
som er en svak nedgang fra året før. Det har vært en økning i tømmerprisene, og
hogstkvantumet forventes å øke i 2019. Regionkontor landbruk har hatt en ekstra satsning på
ungskogpleie i 2018, som ser ut til å ha gitt resultater. Det ble utført ungskogpleie på 442 daa,
til en gjennomsnittspris på 425 kr/daa. Det ble også plantet 41 380 skogplanter, fordelt på
nyplanting og supplering, som er en svak økning fra tidligere.
Regionkontor Landbruk har forvaltningsansvaret for kommuneskogen i Lørenskog, Skulerud
skog. Det ble ikke utført ungskogpleie, tynning eller foryngelseshogst i skogen i 2018. I
forbindelse med planlegging og innmelding av kommende hogster i skogen, er det tatt hensyn
til vedtatt temaplan landbruk i Lørenskog kommune, som bl.a. beskriver at i kommunens egen
skog bør hogstmetoder som fremmer flersjiktet/fleraldret skog være den foretrukne
driftsformen. Naturstien i skogen ble i 2018 vedlikeholdt av Lørenskog Jakt- og
Fiskerforeningen (LJFF). LJFF disponerte også i 2018 fellingsrettet på ett rådyr i Skulerud
skog, og felte en eldre rådyrbukk.
Regionkontor Landbruk har forvaltningsansvaret innen vilt og fisk i Lørenskog. Saker som
inngår i oppgavene er godkjenning av vald og bestandsplaner, utstede fellingstillatelser for elg
og rådyr, administrativ forvaltning av gjess (eggpunktering/skadefelling), tildeling av
driftstilskudd til fiskeformål, ajourføring av opplysninger i hjorteviltregisteret mv. Kontoret svarer
samtidig ut henvendelser fra innbyggerne omkring utfordringer med vilt som rådyr, grevling og
fugler i hagene. Regionkontor Landbruk har også kontakten opp mot naturoppsynet i
Lørenskog. Naturoppsynet består av 3 personer, som i tillegg til å drive naturoppsyn (tilsyn
skogbrann, båndtvang, motorferdsel mv.) reiser ut på påkjørt og skadet vilt i kommunen.
Naturoppsynet gjennomfører samtidig det praktiske omkring punktering av egg fra Kanadagås i
Lørenskog.
Regionkontor Landbruk overtok i starten av 2018 behandling av søknader om motorferdsel i
utmark og vassdrag i Lørenskog. Kontoret mottok og besvarte to slike søknader om
motorferdsel for Lørenskog kommune i 2018.
• Det ble behandlet 22 søknader om produksjonstilskudd i 2018.
• Også i 2018 har det blitt arbeidet med oppfølging av fangdamprosjektet som ble igangsatt i 2016 med et mål om å etablere en ny fangdam i Lørenskog.
• Landbrukskontoret har deltatt i vannområde Leira-Nitelva sitt vannbruksarbeid. Temagruppe landbruk tar for seg problemstillinger knyttet til landbrukets påvirkning på vannmiljø. I 2018 ble det gjennomført prosjekt gratis miljøråd, med god oppslutning og engasjement fra gårdbrukere i kommunen.
• Landbrukskontoret forestår kommunenes ordning med veterinært vakthold gjennom avtale med NMBU, Veterinærhøgskolen. I 2017 ble det inngått en ny avtaleperiode med Veterinærhøgskolen.
Romerike revisjon IKS
Romerike revisjon IKS er et kommunalt eid revisjonsselskap som ble etablert i juni 2013, men
som først var i drift fra 2014. Selskapet utfører kommunal revisjon, både regnskapsrevisjon,
forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for kommunene, samt revisjon for en rekke § 27-
samarbeider og interkommunale selskaper. I tillegg tilbyr selskapet også deltakerkommunene
tjenester utover lovpålagte oppgaver.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 58
Selskapet er organisert i henhold til interkommunale selskaper. Representantskapet som er
valgt av medlemskommunene, er selskapets øverste myndighet og består av en representant
og en vararepresentant fra hver eierkommune. Leder av representantskapet i 2018 er Boye
Bjerkholt, varaordfører i Skedsmo kommune. Andreas Halvorsen er representant fra
Lørenskog kommune.
Representantskapet velger selskapets styre som i 2018 bestod av følgende medlemmer:
Erik Myhrer (leder), Sonja Irene Sjøli (nestleder), styremedlemmer Øyvind Tronier Halvorsen,
Ingun Sletnes, Arne Bruknapp og Øyvind S. Førde (ansattes representant).
Ressursbruk
Regnskap
2018 Budsjett
Revidert budsjett
Sum driftsinntekter -26 755 020 -26 042 247 -26 042 247
Sum lønnskostnader og sosiale utgifter 21 894 264 22 143 000 22 143 000
Sum driftsutgifter 5 883 805 4 850 000 5 050 000
Brutto driftsresultat 1 023 049 950 753 1 150 753
Sum finanstransaksjoner 26 090 -140 753 -140 753
Motpost avskrivninger -80 802 -80 000 -80 000
Netto driftsresultat 968 337 730 000 930 000
Avsatt til dekning av fjorårets resultat 267 657 - 290 994
Overføring til investeringsregnskapet - 15 000 15 000
Bruk av disposisjonsfond -1 235 994 -745 000 -1 235 994
Avsatt til disposisjonsfond - - -
Regnskapsmessig merforbruk - - -
Selskapets merforbruk i 2017 og 2018 er inndekket ved bruk av disposisjonsfond. Dette er
knyttet til kompetansehevingstiltak og styrets arbeid med evaluering av selskapet og er i tråd
med budsjett.
Helse, miljø og sikkerhet
RRI har inngått avtale med Nav om inkluderende arbeidsliv (IA-virksomhet). Avtalens mål er å
bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre
utstøting og frafall i arbeidslivet.
Sykefraværet i 2018 er på 6,9 %. Det en økning i sykefravær i 2018. Dette gjelder i hovedsak
langtidsfravær. Det har ikke forekommet personskader eller materielle skader i 2018.
Romerike revisjon IKS har per 31. desember 2018 25,1 årsverk fordelt på 26 ansatte.
Gjennomførte tiltak
Utover regnskapsrevisjon har selskapet i 2018 gjennomført 17 forvaltningsrevisjoner og 5
selskapskontroller. Temaer som er berørt er blant annet;
• Digitale Gardermoen IKS - kontrakt om ny leveranseplattform
• Selvkostberegninger for byggesaker og internkontroll for byggesaksbehandling
• Hjemmebaserte omsorgstjenester
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 59
I tillegg er det gjennomført jevnlige erfaringsseminarer der aktuelle temaer som rådmannens
internkontroll, barnevern, nye regler for personvern – med flere, er tatt opp.
Lørenskog kommunes bidrag til Romerike revisjon IKS var 2 715 444 kr i 2018.
Rokus (Romerike kontrollutvalgsekretariat)
Rokus er et interkommunalt selskap som eies av 13 kommuner på Romerike: Aurskog-Høland,
Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo,
Sørum og Ullensaker kommuner. Selskapet ble opprettet i 2012, og har 4 ansatte i 3,4 årsverk.
Selskapets formål er å utføre sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene etter gjeldende lover
og forskrifter. Sekretariatet påser at de saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig
utredet og at utvalgenes vedtak blir iverksatt. Rokus utfører overordnet analyse og lager
planene for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Lørenskog kommune eier 13,1 % av selskapet. Kommunens medlem i representantskapet er
Andreas Halvorsen, varamedlem er Erik Bratlie. Styret består av Torbjørn Øgle Rud (leder),
Vibeke Resch-Knudsen (nestleder) og Bjørn Arne Tronier. Varamedlemmer er Frøydis Brekke
og Svein Brokke.
Mona Moengen er daglig leder.
Ressursbruk
Regnskap
2018 Revidert
budsjett 2018 Budsjett
2018 Regnskap
2017
Sum driftsinntekter - 3 650 378 - 3 265 370 -3 265 370 - 3 244 793
Sum lønnskostnader og sosiale utgifter 2 870 400 2 726 370 2 792 370 2 388 093
Sum driftsutgifter 869 932 558 000 492 000 823 633
Brutto driftsresultat 89 954 19 000 19 000 -33 067
Sum finanstransaksjoner -21 420 -20 000 -20 000 -13 801
Motpost avskrivninger - - - -
Netto driftsresultat 68 534 - - -46 868
Brukt til finansiering investering 1 000 1 000 1 000 -
Bruk av tidligere avsetninger -315 458 - - -268 600
Regnskapsmessig mindreforbruk -245 924 - - -315 458
Kommunenes betaling fordeles etter folketall (40 %) og etter medgått tid (60 %). Lørenskog
kommune betalte totalt 209 554 kr for tjenesten i 2018.
Gjennomførte tiltak
Sekretariatet har i 2018 forberedt 685 (611) saker og deltatt i 95 (86) kontrollutvalgsmøter for
kontrollutvalgene på Romerike, hvorav 48 (37) saker og 7 (6) møter i Lørenskog. 2017-tallene
står i parentes, og viser en økning i antall saker og møter. Rokus selger også
sekretariattjenester til kontrollutvalget i Asker og Bærum.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 60
Viktige hendelser
Sekretariatet legger vekt på å utvikle et sterkt fagmiljø for å kunne bistå kontrollutvalgene med
å ivareta sin tilsynsfunksjon i kommunene på en god måte. Selskapet har jobbet med å få på
plass et internkontrollsystem. Dette er et pionerarbeid.
Styret har jobbet med strategisk utvikling gjennom året. Fremtidige utfordringer knytter seg
særlig til to områder - ønske om et robust sekretariat med bred kompetanse og kommune-
sammenslåingene som vil gi færre oppdrag, og kunne føre til høyere kostnader for eierne.
Representantskapet vedtok selskapets strategi i 2018. I henhold til strategien skal Rokus som
et minimum opprettholde dagens organisasjon med et attraktivt fagmiljø og trygghet i
tjenestetilbudet gjennom kunnskap og tilstrekkelig ressurser frem mot 2020. Strategien for
selskapet etter 2020 er å vokse. Dette kan gjøres ved fusjon med et annet sekretariat, opptak
av nye eiere eller ved salg av tjenester til flere kommuner. Med denne bakgrunn har selskapet
deltatt i - og vunnet - konkurransen om oppdrag for kontrollutvalget i Bærum fra høsten 2019.
Styret har også hatt dialog med og startet et utredningsarbeid i samarbeid med sekretariatene i
Follo og Buskerud med sikte på fusjon.
For å kunne samordne kontrollutvalgenes arbeid med fylkesmannens tilsynsarbeid i
kommunene, har Rokus et samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus. Dette
videreføres med Fylkesmannen i Oslo og Viken, og gjelder særlig i forhold til forvaltnings-
revisjonsarbeidet.
Rokus har hatt sykefravær på 21 % i 2018. Det høye sykefraværet skyldes langtidsfravær hos
en medarbeider.
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 61
15 Kommunalt eide selskaper
Mailandveien 10 AS
Selskapets virksomhet har bestått av utleie av egen fast eiendom, og selskapets areal ble leid
ut til Lørenskog kommune fra 1. november. Det er inngått en 5-årig leieavtale med Lørenskog
kommune, da selskapets areal ligger innenfor parkområdet "Grønn Campus".
Styret har i 2018 bestått av Guri Horsfjord Lassen (styreleder), Idar H. Simonsen
(styremedlem) og Vera Skedsmo (varamedlem). Det er ingen ansatte i selskapet.
Selskapets årsregnskap ble godkjent av generalforsamlingen 13. februar 2019, og selskapet
hadde i 2018 et overskudd/resultat på 20 061 kr.
Lørenskog kommunale pensjonskasse
Lørenskog kommunale pensjonskasse ble opprettet 1. januar 2011 av Lørenskog kommune.
Pensjonskassen er basert på en ytelsesbasert offentlig pensjonsordning, og vilkårene er i tråd
med KS Hovedtariffavtale med tilhørende vedtekter for tjenestepensjonsordning. Formålet til
pensjonskassen er å yte pensjoner til medlemmene og deres etterlatte. Medlemmer er ansatte
i Lørenskog kommune og i Nitor AS.
Pensjonskassens midler holdes adskilt fra kommunens midler og pensjonskassen hefter ikke
for kommunens forpliktelser. Pensjonskassens formue og inntekter kan følgelig ikke for noen
del tilfalle kommunen eller dens kreditorer. Pensjonskassen har vedtatt egne
selskapsvedtekter og styret er pensjonskassens øverste organ.
Pensjonskassen er samlokalisert med Lørenskog kommunes virksomhet i rådhuset på Kjenn. I
2018 har pensjonskassen hatt avtale med Gabler AS om levering av forsikringsteknisk
administrasjon, regnskap og aktuar. Storebrand Asset Management har forvaltet
pensjonskassens midler. Ernst & Young AS er revisor for pensjonskassen, mens Guri
Horsfjord Lassen er daglig leder.
I 2018 fikk pensjonskassen sin egen hjemmeside, og har opprettet en digital søknadsportal.
Medlemmene kan dermed søke om pensjon elektronisk, samt følge søknadsprosessen fra
innsending til endelig vedtak.
Styret
Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene
oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner blant innskuddspliktige medlemmer i
pensjonskassen og pensjonistene, og et av medlemmene skal være eksternt, det vil si helt
uten bindinger til pensjonskassen og kommunen.
Styret velges for samme periode som kommunestyret, og samtlige styremedlemmer ble
gjenvalgt av kommunestyret ved valget høsten 2015.
Styrets sammensetning i år har vært:
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 62
Oppnevnt av kommunen:
Kjetil Houg (styrets leder, eksternt)
Erik Bratlie (nestleder)
Ola Løberg
Bente Franck-Sætervoll
Valgt av og blant medlemmene:
Lisbeth M. Stenshagen
Styret har holdt seg orientert om endringer i lovverket som har betydning for pensjonskassens
virksomhet, og det har i løpet av året vært avholdt syv styremøter.
Styreleder har en årlig godtgjøring på 2 G, mens styrets øvrige medlemmer godtgjøres med ½
G i året.
Samarbeid med kommunen
Styrets leder, daglig leder og pensjonskassens leverandører har avholdt kvartalsvise møter
med kommunen. Hensikten med møtene er å opprettholde en god informasjonskanal til
kommunen som eier. Agendaen er blant annet pensjonskassens økonomi, finansresultater,
pensjonsuttak, og andre forhold som kommunen bør gjøres kjent med og som ikke er gjen-
stand for behandling i styremøtet. I 2018 la pensjonskassen blant annet frem en analyse der
konsekvenser for medlemmer, kommunen og pensjonskassen ved innføring av ny offentlig
tjenestepensjon i 2020 ble gjennomgått.
Pensjonspremie og utbetalinger
I 2018 mottok pensjonskassen 149 mill. kr i premieinnbetalinger, og utbetalte pensjonsytelser
til medlemmene på til sammen 56 mill. kr.
Pensjonskassen hadde følgende medlemssammensetning:
31.12.2017 31.12.2018 Endring
Sum antall medlemmer 8 342 8 844 502
Aktive medlemmer 2 404 2 564 160
Oppsatte* 4 790 5 047 257
Uførepensjonister 222 318 96
Alderspensjonister 562 802 240
Ektefellepensjonister 99 105 6
Barnepensjon 5 8 3
Sum pensjonister 888 1 233 345
*Tidligere ansatte med rett til pensjon fra Lørenskog kommunale pensjonskasse
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 63
16 Politisk organisering
Politiske ledere 2015 – 2019
Ordfører Ragnhild Bergheim (Ap)
Varaordfører Ernst-Modest Herdieckerhoff (MDG)
Leder, kontrollutvalget Erik Bratlie (H)
Leder, administrasjonsutvalget Sverre Bugge (AP)
Leder, helse- og omsorgsutvalget Grete Johanne Crowo (Ap)
Leder, teknisk utvalg Knut Jan Nielsen (Ap)
Leder, oppvekst- og utdanningsutvalget Tor Einar Ljønes (Ap)
Leder, kultur-, idrett- og frivillighetsutvalget Anita Patel (Ap)
Leder, klima-, økologi- og samferdselsutvalget Stian Løken (Ap)
Valgperioden 2015 – 2019
Kommunestyrets 47 medlemmer fordeler seg på følgende partier:
Arbeiderparti 21 representanter
Høyre1 15 representanter
Fremskrittspartiet 5 representanter
Miljøpartiet De Grønne 2 representanter
Venstre 1 representant
Sosialistisk Venstreparti 1 representant
Kristelig Folkeparti 1 representant
Lørenskog i våre hjerter 1 representant
1 En fristilt representant har meldt seg inn i Høyre i løpet av 2018.
Formann-
skapet
Kontroll-
utvalget
Kommune-styret
Kultur-, idrett- og frivillighets-
utvalget
Oppvekst- og utdannings-
utvalget
Helse-, mestrings- og
omsorgsutvalgetTeknisk utvalg
Klima-, økologi-og samferdsels-
utvalget
Administrasjons-
utvalget
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Årsrapport 2018 - Lørenskog kommune
Lørenskog kommune Årsrapport 2018 Side 64
17 Administrativ organisering
Administrative ledere
Rådmann Ragnar Christoffersen
Organisasjonsdirektør Jan-Bendix Byhring
Teknologidirektør Sidsel Nordhagen
Økonomidirektør Grete Olsen
Direktør, Strategi og samfunnsutvikling Else Pran
Kommunaldirektør, Kultur Nina Kongtorp
Kommunaldirektør, Oppvekst og utdanning Dagfinn Cock
Kommunaldirektør, Helse og omsorg Gry Røste
Kommunaldirektør, Teknisk Knut Edvard Helland
Rådmann
KulturOppvekst og
utdanningHelse, mestring
og omsorgTeknisk
Strategi og samfunns-utvikling
Organisasjons-avdelingen
Økonomi-
avdelingen
Teknologi-
avdelingen
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Revisors bereting signert
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Revisors bereting signert
13/19 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune - 15/00110-31 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2018 Lørenskog kommune : Revisors bereting signert
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten
1
Arkivsak-dok. 18/00048-8 Saksbehandler Kjell Nordengen Saksgang Møtedato
Lørenskog kontrollutvalg 09.05.2019
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT HJEMMETJENESTEN
Forslag til vedtak/innstilling: Kontrollutvalget oversender rapporten til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret ber rådmannen:
1. Følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for avviksregistrering.
2. Vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.
3. Se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.
4. Følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.
Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten
Saksframstilling: Bakgrunn og formål Kontrollutvalget bestilte denne forvaltningsrevisjonen i møte 15. mai 2018. Bakgrunnen for bestillingen var økningen i antall eldre i kommunen. Utvalget var spesielt opptatt av tildeling av legemidler og det at brukere og pasienter får tjenestene utført av faste personer. Det ble i møtet beskrevet som et problem at kommunens turnus fører til at brukerne i stor grad behandles av ulike ansatte fra gang til gang. Prosjektplan ble behandlet i møtene 30. august 2018 og 16. oktober 2018. I henhold til den vedtatte planen retter denne undersøkelsen seg mot overordnet internkontroll i hjemmetjenesten, kvalitet i tjenestene og hjemmetjenestens oppfølging av omsorgsplanens mål om bedre kontinuitet (flere faste personer) i tjenesteleveransene.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten
2
Formålet med revisjonen har vært å undersøke i hvilken grad kommunen sikrer god kvalitet i hjemmetjenesten. Følgende problemstillinger bli besvart i undersøkelsen:
1. I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten?
a. I hvilken grad tar kommunen hensyn til brukererfaring og sørger for brukerinvolvering?
2. Har Lørenskog kommune rutiner og praksis som bidrar til å sikre kravene i kvalitetsforskriften?
3. I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig
grad får faste personer som yter behandling?
Metode Undersøkelsen bygger på dokumentanalyse, intervjuer, spørreundersøkelse og e-postkorrespondanse. Dokumentanalysen omfatter blant annet gjennomgang av kommunens dokumentasjon av internkontrollen, stillingsbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, ulike planer, prosedyrer, avtaler osv. Det er gjennomført intervju med virksomhetsleder i tjenesten og leder for fagutviklingsenheten i helse og omsorg. Det er også gjennomført intervjuer med lederne i hhv. avdelingene for hjemmesykepleie 1 og 2, leder for avdeling Kartlegging og mestring (KM) og leder for Rolvsrud bofellesskap. Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant pleiere og andre medarbeidere i hhv. avdeling for hjemmesykepleie 1 og 2, Kartlegging og mestring, samt Rolvsrud bofellesskap og avdeling for hjemmehjelp. Hukommelseskoordinatorer har også deltatt i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen ble distribuert med e-post via Questback. Undersøkelsen ble sendt til 154 ansatte. Til sammen svarte 56 ansatte. Dette utgjør en svarprosent på 37 prosent. Dette er en lav svarprosent som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner på vegne av hele populasjonen, altså alle ansatte i hjemmetjenesten. Respondentene er imidlertid fordelt på alle stillinger og avdelinger, som bidrar til å styrke validiteten noe. Revisjonens oppsummering Internkontroll En god internkontroll er viktig for å sikre forsvarlige tjenester, god kvalitet og et systematisk forbedringsarbeid. Kravene til internkontroll i helse- omsorgssektoren, herunder hjemmetjenesten, er nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten har flere elementer av en internkontroll på plass, men at det er mangler og forbedringspotensial på noen områder. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har en tydelig organisasjons- og lederstruktur, hvor det fremgår klart hvordan ansvar og oppgaver er fordelt og de
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten
3
ansatte opplever stort sett at de er kjent med så vel egne som andres oppgaver. Både ansatte og ledere peker imidlertid at det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene. Revisjonen mener at tilstrekkelig kompetanse er grunnleggende for kvalitet i tjenesten Det er kommunens ansvar at hjemmetjenesten har tilstrekkelig fagkompetanse, at det gis nødvendig opplæring og legges til rette for fagutvikling. De ansatte oppgir at de mottar tilstrekkelig opplæring for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte og at tjenesten har kartlagt kompetansen. Ledere i tjenesten mener imidlertid at det er en forskjell mellom avdelingene med hensyn til kompetanse og tid til kompetanseutvikling. Kommunen skal i henhold til internkontrollforskriften ha oversikt over områder i hjemmetjenesten hvor det er fare for risiko for svikt eller mange på etterlevelse av myndighetskrav. Dette forutsetter at kommunen har rutiner som sikrer slike gjennomganger systematisk. Undersøkelsen viser at det ikke fullt ut gjennomføres systematiske kartlegginger og vurderinger av områder for risiko. En god internkontroll forutsetter også at hjemmetjenesten har et velfungerende system for å melde og håndtere avvik. Undersøkelsen viser at det er utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan pasientavvik skal meldes og håndteres og at rutinene ligger tilgjengelig i fagsystemet Profil. Undersøkelsen viser videre at de ansatte vet hva, hvordan og hvor det skal meldes avvik. Flere ansatte oppgir imidlertid at de ikke opplever at det er en god kultur for melde avvik, at det ikke er en felles forståelse for hva som er et avvik og at kunnskap om avvik ikke fullt ut benyttes til læring og forbedring. Brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om mangler og forbedringsområder. Deres erfaringer og innspill bør derfor etter revisjonens vurdering systematisk etterspørres. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesten hvert andre år, i tillegg til andre arenaer og tiltak som legger til rette for innspill fra brukere og pårørende. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de ansatte mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder å benytte tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til læring og forbedring, da særlig fra pårørende. Kvalitet i tjenesten Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten langt på vei har etablert prosedyrer og rutiner for å sikre at kravene i kvalitetsforskriften oppfylles. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har etablert rutiner og praksis som skal bidra til å sikre pasientenes grunnleggende behov, fra kartlegging av tjenestebehov til hjelpen gis hjemme hos bruker. Det er også er etablert en god praksis for dokumentasjon og kommunikasjon rundt den enkelte bruker. Både ledere og ansatte lederne i tjenesten oppgir i intervjuer og spørreundersøkelse at det alt i alt er lagt til rette for at grunnleggende behov er ivaretatt. Det er imidlertid enkelte behov som både ledere og ansatte i tjenesten mener kan forbedres. Dette omfatter pasientenes sosiale behov, pasientenes opplevelse av trygghet/forutsigbarhet og at det er tilrettelagt for at pasientene kan få hjelp og tid nok ved måltider. Dette er noe revisjonen mener at kommunen bør se nærmere på.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten
4
Tiltak for kontinuitet Undersøkelsen viser at kommunen har satt inn tiltak som skal sikre at brukerne i hjemmetjenesten får faste personer som yter behandling og omsorg. Tiltakene er imidlertid i varierende grad implementert i de ulike avdelingene. Målinger som er gjennomført av kommunen selv viser at tiltakene som er iverksatt ikke har medført noen markant nedgang i antall personer hos den enkelte bruker. Etter revisjonens vurdering er det viktig at kommunen følger opp arbeidet for å sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten. Rådmannens uttalelse til rapporten Rådmannen kommenterer at rapporten overordnet gir et gjenkjennbart bilde av hjemmetjenesten i Lørenskog. Rapporten viser også at tjenesten jobber systematisk med kontinuerlig forbedringsarbeid. Det pekes på at tjenesten som er revidert omfatter mange innbyggere og ansatte, og er en kompleks tjeneste å gjennomføre, lede og utvikle. Rådmannen bemerker at rapporten viser godt hvordan tjenesten selv er opptatt av muligheter for forbedring, hvordan tjenesten følger opp mål som settes for forbedring, evaluerer effekter og endrer praksis. I tillegg til de generelle bemerkningene har rådmannen kommentarer knyttet til de enkelte anbefalingene, som er tatt inn i sin helhet som vedlegg i rapport. Revisjonens anbefalinger På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger:
1. Rådmannen bør følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for avviksregistrering.
2. Rådmannen bør vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.
3. Rådmannen bør se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.
4. Rådmannen bør følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NR. 4-2019
HJEMMETJENESTEN
LØRENSKOG KOMMUNE
APRIL 2019
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
INNHOLD
SAMMENDRAG 5
Formål og problemstillinger 5
Revisjonens oppsummering 5
Revisjonens samlede vurdering og konklusjon i
Rådmannens uttalelse til rapporten ii
Anbefalinger iii
1 Innledning 1
1.1 Bakgrunn 1
1.2 Avgrensning og problemstillinger 2
1.3 Kilder til revisjonskriterier 2
1.4 Oppbygging av rapporten 3
2 Metode 4
2.1 Datainnsamling og datagrunnlag 4
2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet 5
3 Organisering 6
3.1.1 Tillitsreform og omorganisering 6
3.1.2 Nåværende organisering 6
4 Internkontroll 9
4.1 Revisjonskriterier 9
4.1.1 Innledning 9
4.1.2 Virksomhetens mål, oppgaver og organisering 10
4.1.3 Kompetanse og opplæring 10
4.1.4 Oversikt over områder med risiko for svikt 10
4.1.5 Avvikssystem og forbedringsarbeid 11
4.1.6 Brukerinvolvering 11
4.2 Funn 12
4.2.1 Virksomheten mål, oppgaver og organisering 12
4.2.2 Myndighet, ansvars- og oppgavefordeling 12
4.2.3 Kompetanse og opplæring 15
4.2.4 Oversikt over områder med risiko for svikt 21
4.2.5 Avvikssystem 22
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
4.2.6 Brukerinvolvering 25
4.3 Brukes informasjon og kunnskap om avvik og brukerundersøkelser til
læring og forbedring? 27
4.4 Revisjonens vurdering 31
5 Kvalitet i tjenesten 33
5.1 Revisjonskriterier 33
5.2 Funn 34
5.2.1 Systemer og rutiner for å sikre kravene 34
5.2.2 Ivaretagelsen av grunnleggende behov 37
5.2.3 Fysiologiske behov 39
5.2.4 Grunnleggende menneskelige behov 42
5.2.5 Tilbud tilrettelagt for de med demens 43
5.3 Revisjonens vurdering 45
6 Tiltak for kontinuitet 46
6.1 Revisjonskriterier 46
6.2 Funn 46
6.3 Revisjonens vurdering 49
KILDER 50
TABELLOVERSIKT 51
VEDLEGG 1 HØRINGSSVAR FRA RÅDMANN 52
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 5
SAMMENDRAG
Formål og problemstillinger
Formålet med revisjonen har vært å undersøke i hvilken grad kommunen sikrer god kvalitet i
hjemmetjenesten.
Følgende problemstillinger blir besvart i undersøkelsen:
1. I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i
helse- og omsorgtjenesten?
a. I hvilken grad tar kommunen hensyn til brukererfaring og sørger for brukerinvolvering.
2. Har Lørenskog kommune rutiner og praksis som bidrar til å sikre kravene i
kvalitetsforskriften?
3. I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig grad får
faste personer som yter behandling?
Revisjonens oppsummering
Internkontroll
Problemstilling 1 Revisjonskriterier
I hvilken grad etterlever kommunen kravene i
forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og
omsorgtjenesten?
Hjemmetjenestens mål og organisering må
være beskrevet
Myndighet, ansvar og oppgaver må være
dokumentert og kjent
Kommunen må sikre tilstrekkelig
fagkompetanse i tjenesten, nødvendig
opplæring og kompetanseutvikling. Det skal
utarbeides kompetanseplaner
Kommunen må ha rutiner som sikrer
systematisk kartlegging og vurdering av
risiko for svikt og mangler
Kommunen må ha et avvikssystem som
sikrer at avvik meldes, følges opp og brukes
systematisk i forbedringsarbeid
Kommunen må ha rutiner som sikrer at
pasienter, brukere og pårørende involveres
systematisk i forbedringsarbeidet
En god internkontroll er viktig for å sikre forsvarlige tjenester, god kvalitet og et systematisk
forbedringsarbeid. Kravene til internkontroll i helse- omsorgssektoren, herunder hjemmetjenesten,
er nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 6
Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten har flere elementer av en internkontroll på plass, men
at det er mangler og forbedringspotensial på noen områder.
Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har en tydelig organisasjons- og lederstruktur, hvor det
fremgår klart hvordan ansvar og oppgaver er fordelt og de ansatte opplever stort sett at de er kjent
med så vel egne som andres oppgaver. Både ansatte og ledere peker imidlertid at det i større grad
kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.
Revisjonen mener at tilstrekkelig kompetanse er grunnleggende for kvalitet i tjenesten Det er
kommunens ansvar at hjemmetjenesten har tilstrekkelig fagkompetanse, at det gis nødvendig
opplæring og legges til rette for fagutvikling. De ansatte oppgir at de mottar tilstrekkelig opplæring
for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte og at tjenesten har kartlagt kompetansen.
Ledere i tjenesten mener imidlertid at det er en forskjell mellom avdelingene med hensyn til
kompetanse og tid til kompetanseutvikling.
Kommunen skal i henhold til internkontrollforskriften ha oversikt over områder i hjemmetjenesten
hvor det er fare for risiko for svikt eller mange på etterlevelse av myndighetskrav. Dette forutsetter at
kommunen har rutiner som sikrer slike gjennomganger systematisk. Undersøkelsen viser at det ikke
fullt ut gjennomføres systematiske kartlegginger og vurderinger av områder for risiko.
En god internkontroll forutsetter også at hjemmetjenesten har et velfungerende system for å melde
og håndtere avvik. Undersøkelsen viser at det er utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan
pasientavvik skal meldes og håndteres og at rutinene ligger tilgjengelig i fagsystemet Profil.
Undersøkelsen viser videre at de ansatte vet hva, hvordan og hvor det skal meldes avvik. Flere
ansatte oppgir imidlertid at de ikke opplever at det er en god kultur for melde avvik, at det ikke er en
felles forståelse for hva som er et avvik og at kunnskap om avvik ikke fullt ut benyttes til læring og
forbedring.
Brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om mangler og
forbedringsområder. Deres erfaringer og innspill bør derfor etter revisjonens vurdering systematisk
etterspørres. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesten hvert andre år, i tillegg til
andre arenaer og tiltak som legger til rette for innspill fra brukere og pårørende. Resultatene fra
spørreundersøkelsen viser at de ansatte mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder å
benytte tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til læring og forbedring, da særlig fra pårørende.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side i
Kvalitet i tjenesten
Problemstilling 2 Revisjonskriterier
Har Lørenskog kommune rutiner/prosedyrer og
praksis som bidrar til å sikre kravene i
kvalitetsforskriften?
Det er etablert rutiner og praksis som skal
bidra til sikre kravene i kvalitetsforskriften
Medarbeidere i tjenesten skal oppleve at det
er lagt til rette for å ivareta pasientenes
grunnleggende behov.
Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten langt på vei har etablert prosedyrer og rutiner for å
sikre at kravene i kvalitetsforskriften oppfylles. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har etablert
rutiner og praksis som skal bidra til å sikre pasientenes grunnleggende behov, fra kartlegging av
tjenestebehov til hjelpen gis hjemme hos bruker. Det er også er etablert en god praksis for
dokumentasjon og kommunikasjon rundt den enkelte bruker.
Både ledere og ansatte lederne i tjenesten oppgir i intervjuer og spørreundersøkelse at det alt i alt
er lagt til rette for at grunnleggende behov er ivaretatt. Det er imidlertid enkelte behov som både
ledere og ansatte i tjenesten mener kan forbedres. Dette omfatter pasientenes sosiale behov,
pasientenes opplevelse av trygghet/forutsigbarhet og at det er tilrettelagt for at pasientene kan få
hjelp og tid nok ved måltider. Dette er noe revisjonen mener at kommunen bør se nærmere på.
Tiltak for kontinuitet
Problemstilling 3 Revisjonskriterier
I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre
at brukere i størst mulig grad får faste personer som
yter behandling?
Det er satt inn tiltak som skal sikre at
brukerne i hjemmetjenesten får faste
personer som yter behandling og omsorg
Undersøkelsen viser at kommunen har satt inn tiltak som skal sikre at brukerne i hjemmetjenesten
får faste personer som yter behandling og omsorg. Tiltakene er imidlertid i varierende grad
implementert i de ulike avdelingene. Målinger som er gjennomført av kommunen selv viser at
tiltakene som er iverksatt ikke har medført noen markant nedgang i antall personer hos den enkelte
bruker.
Etter revisjonens vurdering er det viktig at kommunen følger opp arbeidet for å sikre at brukerne i
størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.
Revisjonens samlede vurdering og konklusjon
Revisjonen mener at hjemmetjenesten i Lørenskog kommune har systemer og praksis som i all
hovedsak ivaretar både krav til internkontroll og kvalitet i tjenesten. Det fremkommer imidlertid
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side ii
forhold som både ledere og ansatte mener at kan forbedres. Revisjonen mener det er viktig at
forbedringspunktene tas med i det videre arbeidet med å utvikle og forbedre tjenesten.
Rådmannens uttalelse til rapporten
Rådmannen kommenterer at rapporten overordnet gir et gjenkjennbart bilde av hjemmetjenesten i
Lørenskog. Rapporten viser også at tjenesten jobber systematisk med kontinuerlig
forbedringsarbeid. Det pekes på at tjenesten som er revidert omfatter mange innbyggere og
ansatte, og er en kompleks tjeneste å gjennomføre, lede og utvikle. Rådmannen bemerker at
rapporten viser godt hvordan tjenesten selv er opptatt av muligheter for forbedring, hvordan
tjenesten følger opp mål som settes for forbedring, evaluerer effekter og endrer praksis.
I tillegg til de generelle bemerkningene har rådmannen kommentarer knyttet til de enkelte
anbefalingene, som er tatt inn i sin helhet som vedlegg i rapport.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side iii
Anbefalinger
På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger:
1. Rådmannen bør følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for
avviksregistrering.
2. Rådmannen bør vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og
bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.
3. Rådmannen bør se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av
hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.
4. Rådmannen bør følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever
kontinuitet i hjemmetjenesten.
Jessheim, 29. april 2019
Oddny Ruud Nordvik
ass. revisjonssjef Øyvind Nordbrønd Grøndahl
oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side i
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 1
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Kontrollutvalget i Lørenskog kommune bestilte i møte 15.5.2018 (sak 16/18) en forvaltningsrevisjon
som retter seg mot kvalitet i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for bestillingen var økningen i antall
eldre i kommunen. Kontrollutvalget var spesielt opptatt av tildeling av legemidler og det at brukere
og pasienter får tjenestene utført av faste personer. Det ble i møtet beskrevet som et problem at
kommunens turnus fører til at brukerne i stor grad behandles av ulike ansatte fra gang til gang. Det
at hjemmetjenesten skal organiseres slik at brukerne i størst mulig grad får faste personer som yter
behandling og omsorg er satt opp som et tiltak i kommunens helse- og omsorgsplan 2015-2026.
Med utgangspunkt i vedtatt prosjektplan i møte 30.8.2018 (sak 28/18) og revidert prosjektplan
vedtatt i møte16.10.2018 (sak 37/18) har revisjonen gjennomført forvaltningsrevisjonen.
I henhold til den vedtatte planen retter denne undersøkelsen mot overordnet internkontroll i
hjemmetjenesten, kvalitet i tjenestene og hjemmetjenestens oppfølging av omsorgsplanens mål om
bedre kontinuitet (flere faste personer) i tjenesteleveransene.
Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i
kommunen, skal tilbys nødvendige og forsvarlige1 helse- og omsorgstjenester. I dette ligger blant
annet at kommunen skal legge til rette for et tilbud som er helhetlig, koordinert og verdig.
Kravene til kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nedfelt i en egen forskrift, Kvalitetsforskrift for
pleie- og omsorgstjenestene. Forskriften stiller krav om at kommunen gjennom sine prosedyrer skal
sikre at brukere/pasienter får tilfredsstilt grunnleggende behov som selvstendighet,
medbestemmelse, respekt, trygghet, nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling,
fysiologiske og sosiale behov, tilpassede aktiviteter, egenomsorg/pleie m.m. Prosedyrene skal også
sikre at den enkelte får de tjenestene de trenger til rett tid, at tjenestetilbudet er helhetlig og
koordinert og at brukere og ev. pårørende medvirker til utforming og endring av tilbudet.
For å sikre kravene som stilles til helse- og omsorgstjenester, herunder kravet til kvalitet, kontinuitet,
helhetlige tjenester, samhandling osv., skal kommunen ha god internkontroll. I henhold til helse- og
omsorgstjenesteloven § 4-2, skal kommunene jobbe systematisk med kvalitetsforbedring og
pasient- og brukersikkerhet. Kravene er konkretisert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i
1 I helse- og omsorgstjenesteloven, § 3-1, lovkommentar nr. 9 står det: «Nødvendighetsbegrepet og begrepet forsvarlighet
forstås som rettslige standarder se Kjønstad 2007, s. 226-227; Prop. 91 L (2010-2011) s. 161. Det henvises til en
målestokk for kommunens plikter, nærmere fordelt på tre hoveddimensjoner; kvalitet, omfang og tidspunkt. I tolkningen må
det trekkes inn flere momenter i en helhetsvurdering, også momenter som ligger utenfor en vanlig tolkning av lovtekst,
herunder faglige, politiske og etiske betraktninger»
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 2
helse og omsorgstjenesten (28. oktober 2016, nr. 1250). Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 og
skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring, pasient- og
brukersikkerhet og til at øvrige krav i helse- og omsorgstjenestelovgivningen etterleves.
1.2 Avgrensning og problemstillinger
Formålet med revisjonen er å undersøke i hvilken grad kommunen sikrer god kvalitet i
hjemmetjenesten.
4. I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i
helse- og omsorgtjenesten?
a. I hvilken grad tar kommunen hensyn til brukererfaring og sørger for brukerinvolvering.
5. Har Lørenskog kommune rutiner og praksis som bidrar til å sikre kravene i
kvalitetsforskriften?
6. I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig grad får
faste personer som yter behandling?
Undersøkelsen avgrenses til å omfatte den delen av kommunen som gir tjenenester innenfor
tradisjonell hjemmesykepleie og hjemmehjelp/praktisk bistand. I tillegg er avdeling for kartlegging og
mestring del av undersøkelsen.
Kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring er omfattende og detaljerte. Revisjonen har
avgrenset problemstilling én til å undersøke om ansvar og oppgaver er avklart og kjent, om
virksomheten har nødvendig kompetanse og oversikt over kompetansebehov, om ledelsen har
oversikt over hvor det er potensielt fare for svikt og mangler, om det finnes et systematisk system
for å melde fra om avvik/mangler, et system for brukerinvolvering og om kunnskap om avvik og
mangler benyttes i et systematisk forbedringsarbeid.
Problemstilling to er avgrenset til om kommunen har utarbeidet skriftlige prosedyrer/rutiner for å
sikre kravene i kvalitetsforskriften og at rutinene er kjent og etterleves i praksis. I tillegg vil det
undersøkes om ansatte opplever at det er lagt til rette for å kunne ivareta grunnleggende behov i
tråd med kvalitetsforskriftens krav.
1.3 Kilder til revisjonskriterier
Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de normer og krav som kan stilles til kommunenes
virksomhet på det området som er gjenstand for en forvaltningsrevisjon. Revisjonskriteriene skal
være begrunnet i og utledet fra autoritative kilder innenfor det reviderte området.
Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder:
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (kvalitetsforskriften)
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 3
Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting
Lørenskogs kommunes helse- og omsorgsplan 2015-2026
1.4 Oppbygging av rapporten
Rapporten er inndelt i seks kapitler. I kapittel to beskrives nærmere metode og datagrunnlag. I
kapittel tre beskrives kort kommunens organisering av og oppgaver i hjemmetjenesten. De neste
kapitlene er inndelt som følger:
Kapittel fire besvarer problemstilling en om etterlevelse av kravene i forskrift om ledelse og
kvalitetsforbedring i helse- og omsorgtjenesten, herunder spørsmålet om brukerinvolvering
Kapittel fem tar for seg problemstilling to om rutiner og praksis for å sikre kvalitet
Kapittel seks tar for seg problemstilling tre om kommunen har satt inn tiltak for å sikre at
brukere i størst mulig grad får faste personer som yter behandling
I hvert av kapitlene redegjøres innledningsvis for revisjonskriteriene, deretter følger en
gjennomgang av funnene og til slutt følger revisjonens vurdering. Revisjonens samlede vurdering og
konklusjon, samt anbefalinger, er gjengitt i sammendraget først i rapporten.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 4
2 METODE
2.1 Datainnsamling og datagrunnlag
Undersøkelsen bygger på dokumentanalyse, intervjuer, spørreundersøkelse og e-post
korrespondanse.
Dokumentanalyse
Dokumentanalysen omfatter blant annet gjennomgang av kommunens dokumentasjon av
internkontrollen, stillingsbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, ulike planer, prosedyrer, avtaler osv.
Intervjuer
Det er gjennomført intervju med virksomhetsleder i tjenesten og leder for fagutviklingsenheten i
helse og omsorg. Det er også gjennomført intervjuer med lederne i hhv. avdelingene for
hjemmesykepleie 1 og 2, leder for avdeling Kartlegging og mestring (KM) og leder for Rolvsrud
bofellesskap. Intervjuene gav utfyllende informasjon om de undersøkte temaene. Det er også
innhentet supplerende informasjon gjennom spørsmål på e-post. Det ble skrevet referat fra
intervjuene og informantene har fått anledning til å korrigere og rette opp feil og misforståelser. Det
følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen
skriftlig dokumentasjon.
Spørreundersøkelse
Videre ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant pleiere og andre medarbeidere i hhv.
avdeling for hjemmesykepleie 1 og 2, Kartlegging og mestring, samt Rolvsrud bofellesskap og
avdeling for hjemmehjelp. Hukommelseskoordinatorer har også deltatt i undersøkelsen.
Spørreundersøkelsen ble distribuert med e-post via Questback. I forkant av undersøkelsen mottok
respondentene et brev fra revisjonen hvor de ble orientert om hensikten med undersøkelsen, hvem
som er oppdragsgiver og viktigheten av å delta.
Undersøkelsen ble sendt til 154 ansatte. Til sammen svarte 56 ansatte. Dette utgjør en svarprosent
på 37 prosent. Dette er en lav svarprosent som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner på vegne
av hele populasjonen, altså alle ansatte i hjemmetjenesten.
Spørreundersøkelsen besto av 17 spørsmål, med en kombinasjon av spørsmålsbatterier med
lukkede svaralternativer og åpne spørsmål. I de åpne spørsmålene var det mulighet til å utdype,
nyansere og supplere svarene for de som ønsket det. Spørsmålene er formulert som påstander
hvor respondenten må ta stilling til hvor enig eller uenig han/hun er på en skala fra 1-6. Jo høyere
eller lavere opp på skalaen jo mer enig eller uenig vil man være i det som det spørres om. Svar fra
1-3 forstås som alt i alt uenig, mens svar fra 4-6 forstås som alt i alt enig. En høy skår på 4 tolkes
imidlertid som at det er et forbedringspotensial. Det er også et svaralternativ som skal fange opp de
som av ulike grunner ikke kan svare på spørsmålet. I fremstillingen av resultatene er tallene rundet
opp eller ned til nærmeste hele.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 5
2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet
Pålitelige data sikres ved å være nøyaktig under datainnsamling og databehandling. Gyldighet
betegner dataenes relevans for å besvare problemstillingene som er valgt. Revisjonen mener at
dataene som denne rapporten bygger på samlet sett er pålitelige og gyldige og gir et tilstrekkelig
grunnlag for revisjonens vurderinger og konklusjoner.
Revisjonen har intervjuet og stilt spørsmål på e-post til personer som må anses som
nøkkelpersoner i virksomheten og som har førstehånds informasjon om det undersøkelsen
omhandler. De som ble intervjuet har fått mulighet til å korrigere og rette opp eventuelle feil og
misforståelser i referatet.
Deltagerne i spørreundersøkelsen er sykepleiere, hjelpepleiere, pleiemedarbeidere og andre som
må antas å ha førstehånds kunnskap om temaene det er blitt stilt spørsmål om. Dersom det har
vært vanskelig å besvare spørsmålene har det også vært mulig å svare «ingen formening».
Revisjonen mener at spørsmålene som ble stilt i spørreundersøkelsen er relevante med tanke på å
besvare problemstillingene og at spørreundersøkelsen sammen med intervjuer, spørsmål på e-post
og dokumentasjon fra kommunen gir et godt bilde av de undersøkte forholdene. Kommunen fikk
også anledning til å komme med innspill til utformingen av spørsmålene i undersøkelsen, noe som
ytterligere styrker validiteten i undersøkelsen.
Den lave svarprosenten trekker ned dataenes pålitelighet og gyldighet. Respondentene er imidlertid
fordelt på alle stillinger og avdelinger, som bidrar til å styrke validiteten noe. Det er på bakgrunn av
dette vurdert dithen at 37 prosent svarprosent er tilstrekkelig for å inkluderes i datagrunnlaget, men
at resultatene må leses med et visst forbehold.
Med tanke på gyldighet må det også tas høyde for at noen spørsmål som de ansatte har blitt bedt
om å ta stilling til i større eller mindre grad berører de ansattes ansvarsområder direkte. De ansatte
har imidlertid hatt mulighet til å oppgi «ingen formening», som styrker antagelsen om at de som har
svart på påstandene har kunnskap om praksis på området.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 6
3 ORGANISERING
3.1.1 Tillitsreform og omorganisering
Med bakgrunn i strategiene i helse- og omsorgsplanen 2015-2026, og etter modell fra Danmark og
Oslo, jobber Lørenskog kommune med å gjennomføre det som omtales som tillitsreform, vedtatt i
kommunestyret i desember 2016 (saksfremlegg, arkivsak 17/4747/1). I en orientering til
kommunestyret beskrives en slik reform som å snu styring på hodet. «Fra en pyramide der ledelsen
styrer nedover, til en opp- nedpyramide der ledelsen legger til rette for brukerne og førstelinjen får
mer ansvar». Videre står det at erfaringene fra Danmark viser at man ikke kan vedta en tillitsreform
og samtid anta at den vil materialisere seg. En endring av grunnleggende struktur og kultur krever
involvering av flere aktører over lengre tid (saksfremlegg, arkivsak 17/4747/1).
Helse- og omsorgsplanen i Lørenskog har gitt føringer om at tjenestene skal utvikles med
utgangspunkt i ny kunnskap og nye metoder, slik at innbyggerne opplever trygghet og i større grad
mestrer eget liv og helse. Dette skal gjøres ved å styre en del av sektorens ressurser fra
kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende arbeid. Målet er at innbyggerne
skal få tjenester tilpasset sitt behov og egne ressurser. Et av de viktigste prinsippene i planen er å
sette innbyggeren i fokus.
Som ledd i denne endringsprosessen har tjenester i hjemmet gjennomgått en større
omorganisering. Omorganiseringen ble gjort i tråd med strategiene i helse- og omsorgsplanen og
intensjonene i tillitsreformen. Omorganiseringen er gjennomført for å kunne gi mer brukerorienterte
tjenester og samtidig styrke samhandling internt i kommunen (Lørenskog kommune 2016). Det har
også vært en egen satsning på demensomsorg.
Målet med den nye organiseringen har vært å sikre:
Samskapning og tverrfaglig samarbeid internt i kommunen
Økt kontinuitet og kvalitet på tjenestene
Ny vedtakspraksis
Organisering etter brukers behov og ikke geografisk
Hverdagsmestring/rehabilitering – før kompenserende tjenester
Velferdsteknologi før kompenserende tjenester
At brukere i størst mulig grad får faste personer som yter behandling og omsorg
3.1.2 Nåværende organisering
Dagens organisering av virksomheten «Tjenester i hjemmet» fremgår av organisasjonskartet under:
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 7
Kilde: Lørenskog kommune
Virksomheten ledes av virksomhetsleder med stab bestående av rådgiver, hukommelseskoordinator
og støttefunksjon. Virksomheten består videre av 8 avdelinger under ledelse av hver sin
avdelingsleder, de som er ringet inn er de som er vært en del av denne undersøkelsen. Antall
brukere hjemmetjenesten var per. 31.12.17 1384 (Årsrapport kvalitet 2017). Dette er en økning fra
1225 i 2016.
Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde de tradisjonelle tjenestene til hjemmeboende, dvs. tilbud om
hjemmesykepleie eller hjemmehjelp samt hverdagsrehabilitering som gis som en del av
kartleggingen av brukers tjenestebehov. Dette omfatter Hjemmesykepleieavdeling 1 og 2, Rolvsrud
bofellesskap og hjemmehjelp.
Kartleggings- og mestringsavdeling
Avdeling kartlegging og mestring er tverrfaglig sammensatt og består av fysio- og ergoterapeuter,
sykepleiere og helsefagarbeidere. Avdelingens oppgave er tverrfaglig kartlegging og vurdering av
nye og eksisterende tjenestemottakere, uavhengig av diagnose og med fokus på
hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering og bruker/pårørendedialog. Dette skal sikre et godt
beslutningsgrunnlag for vedtak som fattes av mottaks- og utredningskontoret (MU), organisert under
samhandling og forvaltning.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 8
Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming tar utgangspunkt i å avdekke hvilke
muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller forbedre tidligere
funksjonsnivå. Metoden tar utgangspunkt i det friske hos den enkelte og dets mestring av eget liv.
Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av
omgivelser og samarbeid med pårørende. Det vektlegges tidlig innsats for å begrense de følger
sykdom får for helse og livskvalitet. Hverdagsrehabilitering skal være brukerstyrt der bruker selv
skal identifisere hvilke hverdagsaktiviteter som er viktig å mestre. Tilpasning av velferdsteknologiske
løsninger er også en viktig oppgave for avdelingen, som bruk av elektroniske medisindispensere.
Avdelingen skal samhandle tett med de andre avdelingene internt i virksomheten samt mottaks- og
utredningskontoret (MU) og fysioterapi- og ergoterapitjenesten. Avdelingen jobber tett med MU,
forebyggende avdeling og øvrige avdelinger internt i virksomheten «Tjenester i hjemmet».
Hjemmesykepleie avdeling 1
Denne avdelingens målgruppe er brukere med nedsatt hukommelse og kognitiv svikt. En
kartlegging kommunen har gjennomført viser at det er rundt 500 innbyggere med demenssykdom i
Lørenskog.
Kommunen har også et eget demensteam (3 personer) som følger opp personer med demens.
Virksomhetsleder opplyser i intervju at hukommelsestemaet systematisk følger innbyggere i tidlig
fase med diagnose demens.
Hjemmesykepleie avdeling 2
Målgruppen er alle som trenger hjemmesykepleie og som ikke faller inn under avdeling 1.
Rolvsrud bofellesskap
Rolvsrud bofellesskap er et tilbud på et nivå mellom å bo hjemme i privat bolig med tjenester fra
hjemmetjenesten og sykehjem. Bofellesskapet består av 18 leiligheter og 2 felles kjøkken/stue og er
fysisk tilrettelagt for personer med ulike former for redusert funksjonsevne, fysisk
funksjonshemming, kronisk fysisk sykdom eller svekket psykisk helse. Beboerne på Rolvsrud får
sykepleietjenester og hjemmehjelp fra ansatte på huset.
Hjemmehjelp
Er organisert under Rolvsrud bofelleskap, 11 personer ansatt som hjemmehjelpere pluss en fast
ansatt på Dovrebygget. Yter praktisk hjelp i henhold til vedtak. Har rundt 200 brukere, som tilsvarer
rundt halvparten av samtlige brukere tilknyttet hjemmetjenesten.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 9
4 INTERNKONTROLL
I dette kapittelet besvares undersøkelsens første problemstilling
I hvilken grad etterlever kommunen kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i
helse- og omsorgtjenesten?
a. I hvilken grad tar kommunen hensyn til brukererfaring og sørger for brukerinvolvering.
4.1 Revisjonskriterier
Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de normer og krav som kan stilles til kommunenes
virksomhet på det området som er gjenstand for en forvaltningsrevisjon. Revisjonskriteriene skal
være begrunnet i og utledet fra autoritative kilder innenfor det reviderte området. I de neste to
avsnittene følger revisjonens utledning av kriterier.
4.1.1 Innledning
I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd, skal kommunen sørge for
nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen.
Kommunens ansvar etter første ledd innebærer også en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere
og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov
eller forskrift, jf. § 3-1, tredje ledd.
Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 krever at kommunen skal arbeide systematisk med
kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det kreves systematisk styring og ledelse av den
enkelte virksomhet hvorav kvalitetsforbedring er en sentral virksomhetsoppgave. Det systematiske
kvalitetsforbedringsarbeidet og pasientsikkerhetsarbeidet inngår som en del av virksomhetens
internkontrollsystem, jf. helsetilsynsloven § 3.
I henhold til helse og omsorgstjenesteloven § 3 skal kommunen etablere et internkontrollsystem og
sørge for at virksomhet og tjenester både planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav
fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Kravene til styringssystemet er konkretisert i forskrift
om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten2.
Forskriften slår fast at det er virksomhetens overordnede ledelse, dvs. administrasjonssjefen, som
har ansvaret for styringssystemet, dvs. hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges,
2 Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 (28. oktober 2016, nr. 1250). Forskrift 20. desember 2002 nr. 1731
om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten ble på samme tidspunkt opphevet.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 10
gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav i lov og forskrift (Helsedirektoratet 2017,
s. 7). Oppgavene i styringssystemet vil likevel ofte være delegert (Ibid). Hvem som skal gjøre hva i
styringen av virksomheten vil derfor variere etter hvilke områder virksomheten har ansvar for,
hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver er delegert.
Kravene som stilles til kommunens styringssystem er omfattende. Revisjonens undersøkelse er
avgrenset til å gjelde et utvalg krav som vi anser som grunnleggende forutsetninger i ethvert
internkontrollsystem. Hvilke krav det gjelder fremgår av de neste avsnittene.
4.1.2 Virksomhetens mål, oppgaver og organisering
For å kunne styre og lede en virksomhet på en god og forsvarlig måte kreves det at ledelsen har
god oversikt over og beskriver virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering, jf. § 6 a i
forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Videre kreves at det må fremgå klart hvordan ansvar,
oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring
og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten (Helsedirektoratet 2017). Dette innebærer blant annet
at det må være klart for hele organisasjonen hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.
Ikke bare skal medarbeiderne kjenne sine egne oppgaver, de skal også ha tilstrekkelig kunnskap
om andres ansvar og oppgaver (Ibid).
Revisjonen legger til grunn at kravet om å beskrive tilsier at både mål, oppgaver, organisering og
arbeidsfordeling må være skriftlig dokumentert.
4.1.3 Kompetanse og opplæring
I henhold til forskriften, § 6 f og skal øverste leder sikre at det finnes en oversikt over
medarbeiderens kompetanse og behov for opplæring. Øverste leder skal videre sikre at de som
jobber i tjenesten har kunnskap om og ferdigheter til å utføre oppgavene sine (se og § 7b). Dette
forutsetter at kompetansebehovet, herunder kompetanse i forbedringsarbeid kartlegges, at det
rekrutteres personell med nødvendig kompetanse og at alle som jobber i virksomheten får
tilstrekkelig opplæring og etterutdanning (Helsedirektoratet 2017). I § 7b presiseres at det for å
lykkes med endring og forbedring er nødvendig at medarbeiderne har kompetanse i
forbedringsarbeid.
4.1.4 Oversikt over områder med risiko for svikt
En grunnleggende forutsetning for en god og velfungerende internkontroll er at det gjennomføres
risikovurderinger. Forskriften § 6 d stiller krav om at hjemmetjenesten har oversikt over områder
hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, samt områder hvor det er
behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerheten.
Veilederen viser til at det ligger en plikt til å ha rutiner for systematiske gjennomganger av
virksomhetens tjenester og resultater. Gjennomgangen skal identifisere de aktiviteter eller prosesser
hvor det er fare for svikt eller brudd på regelverk (Helsedirektoratet 2017). Det anbefales at
risikovurderingen foregår som en kontinuerlig prosess og at den følger en kjent standard.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 11
Målet med en slik systematisk gjennomgang er å identifisere områder der svikt kan inntre ofte, der
svikt kan få alvorlige eller uønskede følger for pasienter, brukere eller andre, samt forebygge svikt
og uønskede hendelser (Ibid., s. 16). Kartleggingen vil også kunne avdekke forbedringsområder.
Når risikoen er identifisert skal ledelsen planlegge hvordan risikoen kan minimeres og særlig legge
vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt, jf. § 6 e. I veiledningen til
Helsedirektoratet, § 6 e, står det at områdene bør prioriteres og at det må lages en plan for hvilke
tiltak som skal iverksettes for å minimere risiko i fremtiden (Ibid., s. 20).
4.1.5 Avvikssystem og forbedringsarbeid
Et velfungerende avvikssystem er grunnleggende i all internkontroll. Dette innebærer at kommunen
må ha et system for å melde og håndtere avvik og mangler som oppstår. Ifølge § 6 g i forskriften
skal ledelsen ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager,
brukererfaringer med mer. Oversikten skal si noe om virksomheten overholder helse- og
omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider
systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
En forutsetning for å avdekke og forebygge avvik er at det finnes et system og en kultur for at
medarbeidere melder i fra om uønskede hendelser (Ibid.).
§ 6d og g handler om å avdekke og ha oversikt over risiko, svikt, uønskede hendelser og
forbedringsområder. Når avvik og uønskede hendelser er meldt må de jevnlig gjennomgås og
brukes til læring og forbedring slik at lignende hendelser kan unngås i fremtiden, jf. § 8 e (Ibid.).
4.1.6 Brukerinvolvering
Pasienter, brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om avvik og mangler.
Deres erfaringer og innspill bør derfor systematisk etterspørres. I henhold til internkontrollforskriften
§ 7 e, skal den som har det overordnede ansvaret for virksomheten sørge for at brukerne involveres
i forbedringsarbeid. Kravet innebærer at det må skaffes informasjon om hvordan pasienter, brukere
og pårørende opplever tilbudet og de tjenestene de mottar, og hva de mener bør forbedres. Det
finnes mange ulike metoder for brukerinvolvering. Difi viser på sine nettsider3 til en rekke metoder,
fra observasjon/atferdsstudier til brukerundersøkelser, gruppeintervjuer, systematisering av
brukerhenvendelser til innspill fra ulike brukerfora, brukerråd og interesseorganisasjoner.
Det vises i veilederen til internkontrollforskriften til at bestemmelsen må ses i sammenheng med
pasient- og brukerrettighetslovens regler om plikten til å informere om hvilke tiltak helse- og
omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelser ikke skjer igjen, dersom pasienten eller
brukeren er påført skade eller alvorlige komplikasjoner (Helsedirektoratet 2017).
3https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/klart-sprak-og
brukerinvolvering/brukerinvolvering/brukerinvolveringsmetoder
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 12
På bakgrunn av overstående utledes følgende kriterier til problemstilling 1 i undersøkelsen:
Problemstilling 1 Revisjonskriterier
I hvilken grad etterlever kommunen kravene i
forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og
omsorgtjenesten?
Hjemmetjenestens mål og organisering må
være beskrevet
Myndighet, ansvar og oppgaver må være
dokumentert og kjent
Kommunen må sikre tilstrekkelig
fagkompetanse i tjenesten, nødvendig
opplæring og kompetanseutvikling. Det skal
utarbeides kompetanseplaner
Kommunen må ha rutiner som sikrer
systematisk kartlegging og vurdering av
risiko for svikt og mangler
Kommunen må ha et avvikssystem som
sikrer at avvik meldes, følges opp og brukes
systematisk i forbedringsarbeid
Kommunen må ha rutiner som sikrer at
pasienter, brukere og pårørende involveres
systematisk i forbedringsarbeidet
4.2 Funn
4.2.1 Virksomheten mål, oppgaver og organisering
Mål for hjemmetjenesten er beskrevet i flere planer, både i overordnede langsiktige planer som
kommunens Helse- og omsorgsplan 2015-2026, utviklingsplan for Helse- og omsorgssektoren
2018, Styringsdokument Prosjekt - Omorganisering av hjemmetjenesten i Lørenskog kommune,
plan for innføring av velferdsteknologi (del 1 og 2) og strategisk kompetanseplan 2018-2021. I
tjenestens virksomhetsplan for 2018 vises det til at hovedtiltaket er å realisere målene i helse- og
omsorgsplanen, blant annet å utvikle nye tjenester i hjemmet som skal dekke hele befolkningen,
etablere en tverrfaglig tjeneste som kan realisere tillitsreformens prinsipper, innføre systematisk og
kunnskapsbasert kartlegging og bruk av mestringstiltak og teknologi før kompenserende tjenester.
Virksomhetens organisering er beskrevet i et organisasjonskart (om selve organiseringen, jf. kapittel
3). Hjemmetjenestens tjenester og oppgaver er beskrevet i flere ulike dokumenter, blant annet i:
«kart» over overordnede arbeidsoppgaver knyttet til tjenester i hjemmet.
Retningslinjer for kartleggings- og mestringsenheten
4.2.2 Myndighet, ansvars- og oppgavefordeling
Tjenesten har følgende stillingstyper:
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 13
Virksomhetsleder
Avdelingsleder
Sykepleier (med ulike roller/ulike typer)
Hjelpepleier
Helsefagarbeider
Assistent
Miljøarbeider
Student
Hjemmehjelp
Fysioterapeut
Ergoterapeut
Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for hhv. sykepleier, helsefagarbeider/hjelpepleier samt
assistent. Ansvar og oppgaver på forskjellige områder er også beskrevet i en rekke ulike rutiner.
F.eks. er sykepleiers ansvar i forbindelse med førstegangsbesøk hos bruker beskrevet i en egen
rutine.
I forbindelse med ny organisering ble det utarbeidet oversikter/matriser som viser oppgaver og roller
i hver enkelt avdeling. Videre er det utarbeidet flytskjemaer og rolle-matriser som viser hhv.
prosessen for kartlegging og utredning samt evaluering og endring og hva som skal gjøres og hvem
som har ansvar når det gjelder hhv. nye brukere/henvendelser og evaluering /endring av
eksisterende tjenester.
Avdelingsledere og virksomhetsleder opplyser i intervju at de har lederavtaler med nærmeste
leder/ledergruppen. Revisjonen har mottatt lederavtalen til virksomhetsleder som et eksempel. Det
fremgår av dokumentet at formålet med lederavtalen er å avklare og definere ansvar, definere
resultatkrav og gjensidige forventninger. Avtalen skal også bidra til god dialog om oppnådde
resultater og grunnlag for videre utvikling og forbedring.
Virksomhetsleder forteller i intervju at hun opplever ansvar og oppgaver som avklart. Hennes stilling
er ny og hun selv har vært med å forme den. Uklarheter vedrørende ansvar og oppgaver avklares
fortløpende med kommunaldirektør. Virksomhetsleder opplever også at lederansvaret for
internkontroll er tydelig. Avdelingsledere, for utenom avdeling 2, oppgir også at de opplever ansvar
og oppgaver som avklart. Avdelingsleder for avdeling 2 ble ansatt i stillingen høst 2018. Hun
opplever at ansvaret er avklart oppover til sine ledere, men i mindre grad nedover til sine ansatte.
Opplevelsen av uklarhet kan igjen føre til at hun tar på seg for mye ansvar, også utover hva som er
hennes ansvarsområder. Hun har fått støtte fra leder at oppgaver skal delegeres, men opplever
allikevel dette som vanskelig å gjennomføre, og etterlyser mer skriftlighet rundt ansvar og oppgaver.
I spørreundersøkelsen som er gjennomført blant de ansatte er det stilt tre spørsmål om ansvar og
oppgaver og om hhv.
Det oppleves som klart hva som er eget ansvar og oppgaver
Man vet godt hva som er kollegaers ansvar og oppgaver
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 14
Man vet godt hva som er nærmeste leders ansvar og oppgaver
Ansvar, roller og oppgaver mellom de ulike avdelingene i tjenesten er avklart
Tjenesten har et godt tverrfaglig samarbeid
Resultatene vises i diagrammene under.
Diagram 1 Ansvar og oppgaver (N=56)
Klarhet og kjennskap til egne og andres ansvar og oppgaver
Kilde: RRI 2019
Svarene viser at de aller fleste har klart for seg hva som er egne så vel som andres ansvar og
oppgaver.
Når det gjelder hvorvidt det er en opplevelse av at det er avklarte roller og ansvar mellom de ulike
avdelingene er noe mer variasjon i svarene, som vist i diagrammet under.
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0
50,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Klart hva som er mitt ansvar/oppgaver
Vet godt hva som er mine kollegaersansvar/oppgaver
Vet godt hva som er min nærmesteleders ansvar/oppgaver
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 15
Diagram 2 Samarbeid mellom avdelingene (N= 56)
Avklarte roller og tverrfaglighet mellom avdelingene
Kilde: RRI 2019
For disse to spørsmålene er det en betydelig andel av respondentene som oppgir å være uenig,
med gjennomsnittskår på henholdsvis 3,67 og 3,58. På spørsmålet om ansvar, oppgaver og roller
oppleves som avklart er det 39 prosent som oppgir å være uenig (verdiene 1-3). Tas respondentene
som har oppgitt verdi 4 så tilsvarer dette 68 prosent av de spurte. På spørsmålet om tjenesten har
et godt tverrfaglig samarbeid er det 50 prosent som oppgir å være uenig (verdi 1-3).
Et par av respondentene har benyttet muligheten til å utdype svarene, og disse viser til manglende
avklaring av hvor pasientene hører hjemme og manglende innsikt i hva de ulike avdelingene gjør.
4.2.3 Kompetanse og opplæring
Kommunen skal sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Revisjonen har spurt både
virksomhetsleder, avdelingslederne og de ansatte i tjenesten om de mener at de har tilstrekkelig
kompetanse i tjenesten.
Virksomhetsleder opplyser i intervju at de ikke har den kompetansen som trengs i avdeling 2. Hun
opplyser at det er flere ufaglærte i avdeling 2 enn i avdeling 1, særlig gjelder dette helg. De har nylig
ansatt flere sykepleiere, men mangler fremdeles noen. Løsningen blir da å bruke studenter
(helsefag). Generelt var det også vanskelig å skaffe vikarer i forbindelse med avviklingen av
sommerferien 2018. I sommer måtte derfor sykepleieroppgavene prioriteres slik at de komplekse,
dårlige pasientene fikk hjelp av sykepleier og de stabile ble nedprioritert. Konsekvensene for
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Opplever ansvar, roller og oppgaver mellom de ulike avdelingene i tjenesten som avklart
Tjenesten har et godt tverrfaglig samarbeid
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 16
pasientene i slike situasjoner blir at de treffer mange ulike, hovedansvaret blir fort uklart og
pasientene blir irritert. Kontinuiteten svekkes i form av at de ikke har riktig kompetanse.
Virksomhetsleder forteller at rekruttering generelt er en utfordring. Det er et nasjonalt problem, og
handler både om lønn og tjenestens status.
Avdelingsleder for avdeling 1 forteller i intervju at de har jobbet mye med kompetanseutvikling og at
det i stor grad har blitt lagt til rette for dette. Alle i avdeling 1 har for eksempel grunnkurs i demens,
kapittel 4A, vold/trusler og kurs i demensomsorgens ABC. Dette har vært høyt prioritert forteller
lederen for avdelingen. Avdeling 2 har på sin side vært nødt til å prioritere den daglige driften. Her
er det stort behov for kompetanseutvikling sier avdelingsleder.
Avdelingslederne forteller at kompetansen i liten grad benyttes på tvers av avdelingene. Det er liten
grad lagt til rette for samarbeid og i dag er dette personavhengig. Det er enighet blant
avdelingslederne om at man her har et forbedringspotensial. «Det bør bli en selvfølge og forhøre
seg i avdeling 1 om bistand når det er mangel på kompetanse på vakt i avdeling 2», sier en av
lederne.
Kommunen har utarbeidet strategisk kompetanseplan 2018-2021 for hele helse- og
omsorgssektoren. Planen redegjør for betydningen av kompetanse, kompetansestrategier og tiltak,
evalueringsplan og oppfølging av kompetansetiltak. Planen legger tre satsningsområder til grunn for
å sikre at kompetansen hos ansatte i helse- og omsorgsektoren utvikles og anvendes innen
prioriterte område, hhv. felles grunnleggende forståelse i tjenestene, ledelse og strukturer som
sikrer systematisk arbeid innen prioriterte områder. Dette omhandler blant annet felles grunnkurs,
gjennomføring av tverrfaglige abc-programmer og e-læring, opplæringsplaner og fagmøter i
virksomhetene. Kommunen har etablert en egen fagutviklingsenhet som skal være et overordnet,
strategisk og koordinerende ledd for kompetanse- og kvalitetsutviklingen i hele og omsorg. Det er
også etablert ressursgrupper som skal bidra til faglig utvikling, kvalitetsforbedring og
pasientsikkerhet. Det fremgår av planen at tiltak og resultater vil evalueres i 2019 og strategier vil
evalueres i 2021.
I tillegg får revisjonen opplyst at det er lages årlige opplæringsplaner. Disse opplæringsplanene
baserer seg på 8 strategiske kompetanseområder; etikk, velferdsteknologi, dokumentasjon,
hverdagsmestring, lindrende behandling, pasientsikkerhet og ernæring. Alle kompetanseområdene
har en ressursgruppe knyttet til seg bestående av fagfolk fra virksomhetene og kompetanseressurs
fra enhet for fag og innovasjon. Det blir oppgitt at ressursgruppene jobber med hvordan
virksomheten skal får en systematisk heving av kompetansen i praksis, sett over tid og opp ot flere
læringsmål og metoder. Den årlige opplæringsplanen lages etter innspill fra avdelingene og
ressursgruppene om hva som er behovet, og avdelingene lager sine planer for aktiviteter
kommende etter at opplæringsplanen er klar.
Revisjonen har mottatt opplæringsplaner for alle avdelingene for 2018. Opplæringstiltakene spenner
fra kurs i ernæring, hverdagsmestring, motiverende samtale/intervju, pasientsikkerhet,
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 17
legemiddelhåndtering, legemiddelgjennomgang, demens grunnkurs, demensomsorgens ABC,
innføring i lovverk som pasient- og brukerrettighetsloven, kurs/veiledning i dokumentasjon om
helsehjelp, ernæring, forflytning, palliasjon m.m. Det har også i tråd med planen vært gjennomført
ulike fag- og temadager, blant annet i innføring i tjenesteutvikling og pårørendearbeid. Det fremgår
av planen at en fagdag om forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring er under utarbeiding.
Forskrift om internkontroll stiller krav om at det finnes en oversikt over medarbeidernes kompetanse
og behov for opplæring. I forbindelse med utarbeidelsen av den første strategiske
kompetanseplanen, i 2015, ble det jobbet mye med å kartlegge kompetansen i tjenesten. Det ble
også gjort en kartlegging i forbindelse med omorganiseringen i 2018. Virksomhetsleder opplyser at
hjemmesykepleieavdeling 2 også foretok en kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i
avdelingen høsten 2018.
Revisjonen har spurt medarbeiderne i tjenesten om de mener tjenesten alt i alt har tilstrekkelig
kompetanse til å ivareta pasientene og deres behov.
Diagram 3 Tilstrekkelig kompetanse (N=56)
Kilde: RRI 2019
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Hjemmetjenesten i Lørenskog har alt i alt tilstrekkelig kompetanse til å ivareta pasientene og deres behov
Jeg har fått den opplæringen jeg trenger for å utføre oppgavene mine på en god måte
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 18
Tallene viser at det er litt varierende i hvilken grad de ansatte mener at hjemmetjenesten alt i alt har
tilstrekkelig kompetanse til å ivareta pasientene og deres behov. Selv om hoveddelen oppgir at de
er enig, hvor 67 prosent har svart verdiene 4-6, er det likevel 28 prosent (1-3 på skalaen) som sier
seg mer uenig enn enig i at tjenesten har den kompetansen som trengs. De ansatte mener i all
hovedsak at de har fått den opplæringen de trenger for å utføre oppgavene på en god måte.
Opplæring
I intervju med avdelingslederne i tjenesten ble det påpekt at det ikke finnes et tydelig
opplæringsprogram for ledere og at dette har vært savnet.
I spørreundersøkelsen har revisjonen spurt de ansatte om de opplever at de får tilstrekkelig
opplæring generelt. I tillegg har vi spurt om de ansatte mener at de har fått tilstrekkelig opplæring i
medikamenthåndtering
dokumentasjon
mestringsarbeid
Medikamenthåndtering er tatt med spesielt da dette er et område hvor det er vesentlig å unngå
svikt, i tillegg opplyses det om at dette er et typisk avvik. Revisjonen får opplyst at det også meldes
mye avvik på dokumentasjon. I intervjuene gis det også uttrykk for at det mangler kompetanse i
praktisk mestringsrettet arbeid.
Diagram 4 Opplæring (N=56)
Gjennomsnittsskår for tilstrekkelig opplæring
Kilde: RRI 2019
4,98
4,33
4,64
4,85
4 4,2 4,4 4,6 4,8 5 5,2
Medikamenthåndtering
Jobbe mestringsrettet
Dokumentere i Profil
Observere og vurdere brukers behov
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 19
Som vist i diagram 3 svarer de ansatte at de alt i alt har fått den opplæringen de trenger for å utføre
oppgavene på en god måte. Når vi ser nærmere på om de mener at de har fått tilstrekkelig
opplæring i ulike oppgaver, er det imidlertid noe mervariasjon. Alle gjennomsnittskårene er imidlertid
over 4, som må vurderes som relativt høye skår. Det som skårer høyest er opplæring i
medikamenthåndtering, hvor hele 89 prosent oppgir å være enig (verdi 4-6).
På spørsmål om tilstrekkelig opplæring i å dokumentere i Profil det noe mer variasjon i svarene, selv
om hovedvekten på 80 prosent oppgir å være enig i mer eller mindre grad. Det er imidlertid rundt 20
prosent som oppgir ikke å være enig. 25 prosent oppgir også verdi 4, som kan gi uttrykk for et
forbedringspotensiale.
Dokumentasjon
Virksomhetsleder opplyser at en gjennomgang i juni 2018 viste at 310 av til sammen 24 000
oppdrag manglet dokumentasjon. En lignende gjennomgang i september viste 189 tilfeller med
manglende dokumentasjon og 131 i desember 2018. Dette tilsvarer at arbeidet dokumenteres i 99,5
prosent av alle oppdrag. Det blir informert om i faktahøring fra kommunen at dette er noe som
virksomheten har jobbet med over tid og fortsatt følger opp.
Virksomhetsleder opplyser i intervju at det varierer mellom avdelinger og personer hvor «flinke»
ansatte er til å dokumentere. Selv om forståelsen for alvoret er til stede, kan det hende man ikke vet
hvordan, eller ikke er motivert sier hun.
Revisjonen har i spørreundersøkelsen spurt en rekke spørsmål vedrørende dokumentasjon.
Påstandene de ansatte ble bedt om å ta stilling til var:
Jeg er godt kjent med hvilke tjenester brukeren skal ha
Jeg vet godt hva jeg skal gjøre hjemme hos bruker
Jeg setter meg godt inn i tiltaksplanen til brukerne jeg er hjemme hos
Det er gode rutiner for å sikre overføring av informasjon (rapport) om brukerne
Jeg får alltid beskjed om det er noe spesielt å huske på hjemme hos bruker
Jeg vet hva jeg skal dokumentere i pasientjournal
Jeg er «flink» til å dokumentere det jeg skal
Imatis er et nyttig verktøy
Diagrammet under viser gjennomsnittsskåren for de ulike påstandene.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 20
Diagram 5 Gjennomsnittsskår dokumentasjon, informasjon og kjennskap til brukerne (N=56)
Kilde: RRI 2019
Diagrammet viser at det stort sett oppleves at det er en etablert en praksis for flyt av
kommunikasjon og dokumentasjon.
På spørsmål vedrørende dokumentasjonskrav er tendensen i spørreundersøkelsen at dette er en
oppgave som er godt kjent for de ansatte. Mellom 80 og 90 prosent av respondentene er enig i
påstandene om at de vet hva de skal dokumentere i pasientjournal, at de er flinke til å dokumentere
det som skal og at Imatis er et godt verktøy for å dokumentere. Funksjonene med Imatis er
beskrevet i kapittel 5, side 37.
Avdelingslederne sier i intervju at det hender at nettet faller ut, og at man da ikke har tilgang til
Profil. Opplevelsen er likevel at dette har blitt bedre nå etter at de ansatte har fått tilgang til Profil via
mobil (og ikke nettbrett som ble benyttet tidligere). Forklaringen på manglende dokumentering er
ofte at system eller telefon er nede og at man da må jobbe «over» for å få dokumentasjonen på
plass.
Kompetanseutvikling
Ledelsen har ansvar for å tilrettelegge for kompetanseutvikling hos den enkelte ansatt (strategisk
kompetanseplan s. 8). Neste figur viser i hvilken grad medarbeiderne mener det er lagt til rette for
faglig utvikling og økt kompetanse i tjenesten.
0 1 2 3 4 5 6
Jeg er godt kjent med hvilke tjenester brukeren skal ha
Jeg vet hva jeg skal gjøre hjemme hos bruker
Jeg setter meg godt inn i tiltaksplanen til brukerne jeg erhjemme hos
Det er gode rutiner for å sikre overføring av informasjonom brukerne
Jeg får alltid beskjed om det er noe spesielt å huske påhjemme hos bruker
Jeg vet hva jeg skal dokumentere i pasientjournal
Jeg er "flink" til å dokumenter det jeg skal
Imatis er et nyttig verktøy
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 21
Diagram 6 Faglig utvikling og økt kompetanse (N=56)
Det er lagt til rette for faglig utvikling og økt kompetanse
Kilde RRI 2019
De ansatte oppgir i spørreundersøkelsen at det er lagt til rette for faglig utvikling og økt kompetanse.
Det er imidlertid 23 prosent som oppgir verdiene 1-3.
I de åpne svarene pekes det på av enkelte ansatte at det ikke oppleves at det er en strukturert og
målrettet kompetanseutvikling og ikke en systematisk kartlegging av de ansattes kompetanse. Det
vises også til at det ikke blir satt av tilstrekkelig tid til kompetanseutvikling. Det kan være nok
kompetanse i kommunen, men at denne utnyttes bedre.
4.2.4 Oversikt over områder med risiko for svikt
Kommunen skal ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på
etterlevelse av myndighetskrav og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten
på tjenesten og pasient- og brukersikkerheten. Dette innebærer å ha rutiner for systematiske
gjennomganger og vurdering av virksomhetens tjenester og resultater.
Virksomhetsleder forteller at hun som leder har oversikt over hvor det kan være risiko for svikt på
overordnet nivå. Hun trekker fram at dette bygger på erfaring, forståelse for hva som er nødvendig
og oversikt over avvik med mer. Hun trekker videre fram at virksomheten har en rekke tiltak, nedfelt
i rutiner, for å redusere risiko for svikt, og peker på noen eksempler slik som rutiner for
medikamenthåndtering, rutiner hvis fagsystemet svikter (nedetid på systemet), rutiner hvis
pasienten ikke er hjemme når hjemmesykepleien kommer. På den annen side, peker hun på, gjøres
ingen overordnede risikovurderinger på en systematisk og dokumentert måte, og hun legger til at
7 5
11
20
43
12
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 22
det ikke er utarbeidet rutiner eller retningslinjer for gjennomføring av overordnede risikovurderinger
for hele tjenesten:
Virksomhetsleder opplyser at det i kommunens internkontrollsystem Compilo er lagt til rette for å
gjøre risikovurderinger i forbindelse med gjennomgang og oppfølging av avvik. Hun opplever dette
som en god rutine, og legger til rutinen ikke følges systematisk da mulighetene i Compilo ikke fullt ut
er i bruk.
Dokumentet «Felles – ROS-analyser i Compilo – rutine» beskriver hvem og hvordan det skal
gjennomføres Risiko og Sårbarhets-analyser (ROS-analyse) i Lørenskog kommune. Rutinen er
godkjent av systemadministrator på sentralt nivå i kommunen i november 2016 og den er senere
endret i april 2018. Ansvaret for å gjennomføre ROS-analyser ligger imidlertid til leder for den
enkelte «virksomhet/enhet» i kommunen, og det er leder som også skal prioritere tiltak som foreslås
i analyser før analysene signeres.
Arbeidsgiverseksjonen under organisasjonsavdelingen i kommunen har et overordnet ansvar for
rutiner og opplæring i gjennomføring av ROS-analyser. Revisjonen får opplyst at det fra sentralt
hold gjennomføres kursing av ansatte på kontinuerlig basis. Videre opplyses at kommunens måltall
for 2017 og 2018 er at hver virksomhet skal ha gjennomført tre ROS-analyser4, og det er krav om
rapportering på dette måltallet til rådmannens ledergruppe. Videre opplyses at det gjøres mye godt
arbeid på dette området for tiden. Selv om verktøyet brukes systematisk av noen, varierer imidlertid
gjennomføringen av ROS-analyser mellom virksomhetene påpekes til slutt.
I forbindelse med det pågående utviklingsarbeidet for hjemmesykepleiens avdelinger og
hjemmehjelpstjenesten er det gjennomført ROS-analyser både for fase 1 og fase 2 i dette arbeidet.
4.2.5 Avvikssystem
En forutsetning for å avdekke og forebygge avvik er at det finnes et velfungerende avvikssystem og
en kultur for at medarbeidere melder avvik og uønskede hendelser.
Kommunen har flere typer avviksregistrering. Avvik om helsehjelp, HMS avvik og avvik på utstyr og
bygning. I tillegg registreres systemavvik, som er avvik som ikke kan knyttes til enkelte pasienter
som f.eks. legemiddelavvik hvor rutinene systematisk ikke følges og brudd på
helseinformasjonssikkerhet. Leder for fagutviklingsenheten opplyser i intervju at kommunen nå
tester ut hvordan man kan slippe dobbeltregistrering, slik at alle avvik skal kunne meldes i Compilo.
Kommunens rutine for å melde og håndtere avvik på tjenester er beskrevet i egen rutine i Compilo.
Ansvaret for å utarbeide og revidere rutinene ligger til fagutviklingsenheten i kommunaldirektørens
stab.
4 Måltallet gjelder for 2017 og 2018 samlet. For eksempel en analyse i 2017 betyr at man må gjøre to analyser
i 2018 (arbeidsgiverseksjonen, e-post 18.12.2018)
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 23
Rutinen beskriver hvorfor det er viktig å jobbe med avvik, virkeområde for rutinen og hvem som har
ansvar. Rutinene beskriver videre hvordan man skal skrive avvik og hvordan avvik skal behandles
på ulike nivåer i kommunen. Avvik til Ahus følger en egen rutine. Det er også definert hva som skal
forstås som et avvik. De fremgår av rutinene at:
Avvik skal skrives i fagsystemet Profil
Type avvik, årsak og alvorlighetsgrad beskrives
Avdelingsleder leser innkomne avvik ukentlig, tar ut avviksrapporter og vurderer hva som
skal diskuteres i månedlige avdelingsmøte og bli enige om tiltak
Gjentagende og alvorlige avvik diskuteres
Avdelingsleder behandler og lukker avvik som kan lukkes i egen avdeling
Avvik som leder ønsker skal behandles av virksomhetsleder meldes videre, tiltak diskuteres i
avdelingssykepleiemøte
Virksomhetsleder melder alvorlige og gjentagende avvik til kommunaldirektør samt
kvalitetsutvalg. Etter at avvik er tatt opp skrives det forslag til forbedring
Avvik som karakteriseres som alvorlig skal alltid behandles videre i kvalitetsutvalget
Tjenestene legger frem statistikk over avvik i kvalitetsutvalget, redegjør for gjentagende og
alvorlige avvik. Klagesaker legges frem og redegjøres for. Aktuelle saker tas med tilbake til
virksomheter og aktuelle avdelinger.
Intervjuer med virksomhetsleder og avdelingsledere bekrefter at det tas ut avviksrapporter jevnlig og
at avvik tas opp med den enkelte ansatte og diskuteres på avdelingsmøter. Avdelingslederne følger
nøye med på avvik og utvikling, hvor det også inngår som eget punkt i lederavtalene om leders
ansvar for kvalitetsarbeidet i virksomheten. Avdelingslederne forteller følgende i intervju:
Rapporter tas ut i Profil, og avvik svares ut og tas opp i etterkant. For eksempel hvis en bruker ikke
har fått medisin lukkes avviket gjennom å skrive T.O., rutinen gjennomgås med den ansatte eller i
møte i avdelingen. Det avholdes også kvalitetsmøter. Avvik tas også direkte med den enkelte i
tilfeller der noen ansatte går igjen.
Det opplyses i intervju at det skrives tiltaksplaner om hva de skal gjøre for å lukke avvik. Revisjonen
har mottatt tiltaksplanen for meldte avvik i 2017. Planen tar for seg type avvik, beskriver mulige
årsaker, tiltak som skal settes inn, opplæring og når tiltaket skal evalueres.
Leder fagutviklingsenheten opplyser i intervju at de henter ut avviksrapporter for hele helse og
omsorg som legges frem og diskuteres i kvalitetsutvalget. Revisjonen får opplyst at virksomheten
også har en gjennomgang av avvik hvert år, i forbindelse med den årlige Kvalitetsrapporten. Videre
blir det informert om at det fra 2019 vil bli rapportert tertialvis på kvalitet, hvor ressursgruppene er
involvert i å utarbeide hvilke kvalitetsindikatorer det rapporteres på.
Leder fagutviklingsenheten forteller at det meldes stadig flere avvik, men at det nok likevel er store
mørketall. Hun forteller også at det meldes avvik på ting som ikke er avvik og at dette trolig skyldes
at arbeidet med avvikssystemet ikke har vært strukturert nok. Hun mener de på overordnet nivå har
en kultur for å melde avvik, men at kulturen kan mangle lenger ned i organisasjonen. «Man tenker
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 24
kanskje at det ikke er noen vits», sier hun. Dette kan ha sammenheng med at det ikke alltid
kommuniseres til den som melder avvik at det er satt inn tiltak, at det ikke alltid diskuteres på
avdelingsmøte, ev. at avviket lukkes for tidlig.
Revisjonen får opplyst i intervjuer at det meldes flest avvik på legemidler. Det kan være medisin
som er gitt for seint, at bruker ikke har fått medisin, eller fått feil medisin. Dernest kommer avvik på
manglende dokumentasjon og fall. Avdelingslederne forteller at det er vanskelig å peke på årsaker
til at medisinavvik er en gjenganger.
Generelt tror leder i tjenesten at avvik skyldes tidspress og stress: «Det er mange på lista, de må
jobbe fortere og glemmer». De forteller avvik på medisiner imidlertid har bedret seg etter at man tok
multidoser i bruk og bruker tar medisin selv i større utstrekning.
I spørreundersøkelsen til medarbeiderne i hjemmetjenesten ble det stilt flere spørsmål om
avvikssystem og kultur for å melde avvik. Resultatene fremgår av de neste figurene.
Diagram 7 Systemer og kultur for å melde pasientavvik (N=56)
System og kultur for å melde pasientavvik
Kilde: RRI 2019
Tallene viser at 84 prosent (4-6) sier seg enige i at avvikssystemet er enkelt å bruke. Hvorvidt det er
etablert en kultur for å melde avvik svarer over 30 prosent at de er uenig i dette. Det er også verd å
peke på at henholdsvis 10 og 21 prosent ikke har noen formening om disse spørsmålene.
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Avvikssystemet er enkelt å bruke Har kultur for å melde
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 25
For å melde avvik må man også vite hva som skal meldes som et avvik og hvordan. Figuren
nedenfor viser i hvilken grad medarbeiderne i tjenesten vet hvilke avvik som skal meldes og
hvordan det skal meldes.
Diagram 8 Kjennskap til hvilke avvik som skal meldes og hvordan (N=56)
Jeg vet hvilke typer avvik/mangler jeg skal melde fra om/Jeg vet godt hvordan avvik/mangler skal
meldes/Felles forståelse for hva som avvik
Kilde: RRI 2019
De fleste sier seg enige i at de vet hvilke typer avvik/mangler de skal melde fra om og at de vet
hvordan de melder avvik. Hvorvidt det er en felles forståelse av hva som er et avvik er det mer
spredte tilbakemeldinger. 21 prosent oppgir at de er uenig og 21 prosent har ingen formening om
det er en felles forståelse av hva som er et avvik ved sin avdeling.
4.2.6 Brukerinvolvering
Brukere/pasienters og pårørendes erfaringer og innspill skal etterspørres systematisk. Ofte gjøres
dette gjennom brukerundersøkelser.
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten ble gjennomført i 20145 med en svarprosent på 54 prosent.
Neste undersøkelse ble gjennomført i 20166 med en svarprosent på 67. Resultatene oppsummeres
i saksframlegget til Helse og omsorgsutvalget med Brukerundersøkelse – hjemmetjenesten som
vedlegg.
5 Rapportert til Eldrerådet, Helse- og omsorgsutvalget og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i
2015. 6 Rapportert som over 28.2.2017 og 2.3.2018 (Helse- og omsorgsutvalget).
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Vet hvilke typer avvik somskal meldes
Vet hvordan avvik skalmeldes
Felles forståelse for hva somer avvik
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 26
I tillegg er det gjennomført to interne brukerundersøkelser for å måle brukertilfredshet og mulighet til
medvirkning i forbindelse med det pågående utviklingsarbeidet. Oppsummering av resultatene fra
disse undersøkelsene i februar (svarprosent 47,3) og mai 2018 (svarprosent 26,5) er oversendt til
revisjonen sammen med et kort informasjonsskriv (skjema Mini brukerundersøkelse).
Virksomhetsleder opplyser at brukerundersøkelser gjennomføres annethvert år. Ved sist
gjennomførte brukerundersøkelse i 2016 ble undersøkelsen sendt til et utvalg av brukerne. Når ny
undersøkelse skal gjennomføres på nyåret endres opplegget noe. Alle brukerne skal få
undersøkelsen og et opplegg for slike undersøkelser utarbeidet av KS vil bli benyttet
(bedrekommune.no).
Virksomhetsleder peker på at kommunen, i tillegg til å gjennomføre brukerundersøkelser, involverer
brukerne på flere områder:
Dialogarenaer gjennomføres to ganger årlig, med politikere
Brukermedvirkning på individuelt plan om utforming og oppfølging av tilbudet til den enkelte.
Virksomhetene i helse og omsorg har en egen rutine7 om dialogarenaer. Formålet med rutinen er å
sørge for like rammer for gjennomføring av dialogmøter med politikerne i helse- og
omsorgsutvalget, samt å involvere brukere, pårørende og politikere i utviklingen av tjenestene.
Virksomhetsleder er ansvarlig for dialogmøtene, og det utarbeides årlig møteplan for dialogmøtene.
Resultatene rapporteres til kvalitetsutvalget og inngår i «Årsrapport kvalitet» (HOS – Dialogarenaer -
Rutine). Revisjonen har også mottatt referat fra dialogmøtene i 2018, gjennomført 7.5.2018 og
17.10.2018. På hvert av disse møtene deltok rundt 30 brukere og pårørende av tjenesten.
Det er utarbeidet en rutine som heter «Oppstart av tjeneste» hvor det fremkommer hvordan
innbyggeren skal involveres og hvordan brukers vurdering av situasjonen skal belyses i
sammenfatning etter kartlegging. Skjemaene for kartlegging inkluderer «Hva er viktig for deg»-
samtalen. Dette er basert på at bruker selv skal definere hva den enkelte ønsker skal endres, og
egen vurdering av ressurser og hindringer. Det opplyses videre om at det er rutiner for dialogarena
og tidlig oppfølging etter demensdiagnose. Dette ble opprettet med utgangspunkt i innbyggernes
egne opplevelser av behov. I halvparten av de nevnte ressursgruppene er brukere inkludert i
arbeidet og brukere blir bedt med på workshops som blir arrangert på temaet tjenesteutvikling.
7 Rutinen er sist endret 8.12.2017, og neste revisjonen er satt til 8.12.2018.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 27
4.3 Brukes informasjon og kunnskap om avvik og brukerundersøkelser til
læring og forbedring?
Informasjon og kunnskap om avvik, mangler, forbedringsområder, herunder informasjon og
tilbakemeldinger fra brukere og pårørende er et viktig grunnlag for forbedringsarbeid i henhold til
forskrift om internkontroll.
I intervjuene revisjonen har gjort pekes det på at informasjon fra både avviksrapporter og
brukerundersøkelser benyttes i arbeidet med å forbedre tjenestene. Et eksempel på konkrete
forbedringer er innføring av medisindispensere på bakgrunn av gjentagende avvik på dette området.
Det jobbes også med å forbedre opplæringsrutiner for nyansatte og oppfriskningskurs.
Virksomhetsleder peker på at flere av de endringene som nå gjøres i hvordan tjenestene arbeider
blant annet kommer på bakgrunn av innspill fra brukerne. I tillegg trekker virksomhetsleder fram at
hendelser som de får kunnskap om blir tatt tak i fortløpende.
Enhetsleder opplyser at enhet for fag og innovasjon, som jobber særlig med utvikling og innovasjon
av tjenestene, som har ansvar for å ta tak i avvik i forbedringsarbeid. Et tiltak som nevnes er bruk av
medisindispensere, arbeid med rundt 20 opplæringsrutiner som jevnlig revideres og gjennomføring
av oppfriskningskurs. Enhetens hovedfokus er i liten grad enkeltavvik, men særlig knyttet til
forbedringsarbeid på tvers i sektor helse og omsorg. Enhetsleder trekker fram at avvik ikke fanger
alt og at ressursgruppene derfor er nyttige da arbeidet i disse gruppene bidrar til å fange opp mer.
Det er bruker-/innbyggerrepresentanter med i fire av åtte ressursgrupper.
Rådgiver i hverdagsmestring er involvert når det gjennomføres brukerundersøkelser hvert andre år,
samtidig er det slik at arbeidsgiverseksjonen har ansvar for de malene som benyttes. Enhetsleder
peker på at nytteverdien av undersøkelsene gjerne skjer når resultatene presenteres og diskuteres i
dialogmøtene etter forutgående presentasjon og gjennomgang i avdelingsledermøtene.
I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om medarbeiderne i tjenesten opplever at avvik og
mangler tas tak i og brukes i forbedringsarbeid.
Diagram 9 Avvik og forbedringsarbeid (N=56)
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 28
Kunnskap om avvik/mangler tas tak i og benyttes til læring og forbedring
Kilde: RRI 2019
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er ulike formeninger blant de ansatte i hvilken
grad avvik brukes og behandles i avdelingene. Det er rundt 30 prosent som svarer at de er uenig på
alle påstandene om avvikshåndtering. Det må imidlertid også påpekes at det er mellom 20 og 30
prosent av de som har svart som oppgir at de ikke har en formening om de ulike påstandene. Av de
som har svart er det altså rundt hver tredje som uttrykker en grad av uenighet og rundt hver tredje
som ikke har en formening om dette.
De ansatte har også tatt stilling til en rekke påstander om hvordan tjenesten ivaretar bruker og
pårørendeinvolvering. Om brukerinvolvering fikk de ansatte følgende påstander:
Jeg opplever at tjenesten er opptatt av å undersøke hvordan brukerne opplever tjenestene,
og hva de mener bør forbedres
Brukernes tilbakemeldinger
Jeg opplever å ha en god dialog med brukerne
Hos oss setter vi brukernes behov i sentrum
Tilsvarende påstander ble stilt om hvordan tjenesten ivaretar tilbakemeldinger fra pårørende.
Resultatene er fremstilt fordelt på bruker og pårørende.
7 7
12,5 14
25
5
29
9 9 9
16
25
12,5
20
5
12,5
9 9
28,5
18
28
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Avvik benyttes til læring og forbedring Gjentagende avvik diskuteres i avdelingen
Opplever at det er nyttig å melde avvik
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 29
Diagram 10 Brukernes tilbakemeldinger benyttes til læring og forbedring (N=56)
Tilbakemeldinger fra brukere benyttes til læring og forbedring
Kilde: RRI 2019
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de ansatte opplever en god dialog med brukerne og at
de opplever at de setter brukernes behov i sentrum, hvor henholdsvis 98 og 88 prosent oppgir
verdien 4-6. Det er imidlertid mer uenighet i hvorvidt tjenesten er opptatt av brukernes
tilbakemelding og hvorvidt disse brukes til læring og forbedring. Her oppgir henholdsvis 45 prosent
og 31 prosent å være uenige i påstandene.
Diagram 11 Tilbakemeldinger fra pårørende (N=56)
4
14
27 29
12
9
5 4 4
23 25 25
12
7
0 0 0
14
43 41
2 2 2
5
18
41
29
3
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0
50,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Tjenesten er opptatt av brukers opplevelser og tilbakemelding
Brukernes tilbakemeldinger brukes til læring og forbedring
Opplever god dialog med brukere
Vi setter brukernes behov i sentrum
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 30
Tilbakemeldinger fra pårørende benyttes til læring og forbedring
Kilde: RRI 2019
Når det gjelder hvorvidt pårørendes tilbakemeldinger blir mottatt og håndtert er tendensen noe av
den samme som ved brukernes tilbakemeldinger, som vist i diagram 9. De ansatte opplever å ha en
god dialog med de pårørende, men opplever i mindre grad at tjenesten er opptatt av
tilbakemeldingene pårørende har og at disse brukes til læring og forbedring. Ved disse spørsmålene
er det imidlertid også en større andel, 10-12 prosent, som oppgir at de ikke har noen formening til
påstandene.
Kommunaldirektør Helse, omsorg og mestring understreker i faktahøringen at svarene kan ha
sammenheng med at de ansatte ikke er informert om hvordan tjenesten jobber med involvering på
andre nivåer i virksomheten og hvordan tjenesten systematisk jobber med tilbakemeldinger fra
brukere og pårørende.
5,5
21,5 20
23
9 9
12,5
3,5
5,5
14
30
27
9 10,5
0
2 3,5
20
35
37
2
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Tjenesten er opptatt av pårørendes opplevelser og tilbakemelding
Pårørendes tilbakemeldinger brukes til læring og forbedring
Opplever god dialog med pårørende
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 31
4.4 Revisjonens vurdering
En god internkontroll er viktig for å sikre forsvarlige tjenester, god kvalitet og et systematisk
forbedringsarbeid. Kravene til internkontroll i helse- omsorgssektoren, herunder hjemmetjenesten,
er nedfelt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten har flere elementer av en internkontroll på plass, men
at det er mangler og forbedringspotensial på noen områder.
Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har en tydelig organisasjons- og lederstruktur, hvor det
fremgår klart hvordan ansvar og oppgaver er fordelt og de ansatte opplever stort sett at de er kjent
med så vel egne som andres oppgaver. Både ansatte og ledere peker imidlertid at det i større grad
kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.
Revisjonen mener at tilstrekkelig kompetanse er grunnleggende for kvalitet i tjenesten Det er
kommunens ansvar at hjemmetjenesten har tilstrekkelig fagkompetanse, at det gis nødvendig
opplæring og legges til rette for fagutvikling. De ansatte oppgir at de mottar tilstrekkelig opplæring
for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte og at tjenesten har kartlagt kompetansen.
Ledere i tjenesten mener imidlertid at det er en forskjell mellom avdelingene med hensyn til
kompetanse og tid til kompetanseutvikling.
Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har en tydelig organisasjons- og lederstruktur, hvor det
fremgår klart hvordan ansvar og oppgaver er fordelt og de ansatte opplever stort sett at de er kjent
med så vel egne som andres oppgaver innad i avdelingen. Både ansatte og ledere peker imidlertid
på at det ikke fullt ut er avklart ansvar og oppgaver mellom avdelingene, samt at det ikke i
tilstrekkelig grad er tilrettelagt for tverrfaglig samarbeid. Dette gjelder også bruk av kompetanse på
tvers av avdelingene.
Kommunen skal i henhold til internkontrollforskriften ha oversikt over områder i hjemmetjenesten
hvor det er fare for risiko for svikt eller mange på etterlevelse av myndighetskrav. Dette forutsetter at
kommunen har rutiner som sikrer slike gjennomganger systematisk. Undersøkelsen viser at det ikke
fullt ut gjennomføres systematiske kartlegginger og vurderinger av områder for risiko.
En god internkontroll forutsetter også at hjemmetjenesten har et velfungerende system for å melde
og håndtere avvik. Undersøkelsen viser at det er utarbeidet skriftlige rutiner for hvordan
pasientavvik skal meldes og håndteres og at rutinene ligger tilgjengelig i fagsystemet Profil.
Undersøkelsen viser at de ansatte vet hva, hvordan og hvor det skal meldes avvik. Flere ansatte
oppgir imidlertid at de ikke opplever at det er en god kultur for melde avvik, at det ikke er en felles
forståelse for hva som er et avvik og at kunnskap om avvik ikke fullt ut benyttes til læring og
forbedring. Et godt og velfungerende system for avviksmelding- og håndtering er etter revisjonens
vurdering viktig for den enkelte bruker og for utvikling av tjenesten.
Brukere og pårørende er viktige kilder til informasjon og kunnskap om mangler og
forbedringsområder. Deres erfaringer og innspill bør derfor etter revisjonens vurdering systematisk
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 32
etterspørres. Det har blitt gjennomført brukerundersøkelser ved tjenesten hvert andre år, i tillegg til
andre arenaer som legger til rette for innspill fra brukere og pårørende. Resultatene fra
spørreundersøkelsen viser at de ansatte mener at det er et forbedringspotensial når det gjelder å
benytte tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til læring og forbedring, da særlig fra pårørende.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 33
5 KVALITET I TJENESTEN
I dette kapitlet besvares problemstilling 2 i undersøkelsen:
Har Lørenskog kommune rutiner/prosedyrer og praksis som bidrar til å sikre kravene i
kvalitetsforskriften?
I tillegg til å undersøke om kommunen har rutiner og prosedyrer som sikrer kravene som stilles til
kvalitet, undersøkes om rutinene er godt kjent og om de etterleves. Til slutt undersøkes om
medarbeiderne i tjenesten opplever at det er lagt godt til rette for å kunne ivareta pasientenes
grunnleggende behov slik de fremkommer av kvalitetsforskriften.
5.1 Revisjonskriterier
Kravene til kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nedfelt i en egen forskrift; Kvalitetsforskrift for
pleie- og omsorgstjenestene (kvalitetsforskriften).
Forskriften skal bidra til at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter (tidligere)
kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med
respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.
Forskriften gir ikke brukerne rett på bestemte tjenester, men kommunene pålegges å utarbeide
skriftlige prosedyrer om skal søke å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt
grunnleggende behov. Forskriften lister opp en rekke behov som anses som grunnleggende som
selvstendighet, respekt, trygghet, fysiologiske og sosiale behov, variert og helsefremmende
kosthold, hjelp til måltider, tilpassede aktiviteter, egenomsorg/pleie m.m. Prosedyrene skal også
sikre at den enkelte får de tjenestene de trenger til rett tid, at tjenestetilbudet er helhetlig og
koordinert og at brukere og ev. pårørende medvirker til utforming og endring av tilbudet.
Flere av kravene i kvalitetsforskriften er også nedfelt i Forskrift om en verdig eldreomsorg
(verdighetsgarantien). Verdighetsgarantien skal bidra til å sikre den enkelte en verdig, trygg og
meningsfull alderdom. For å oppnå dette skal tjenestetilbudet blant annet legge til rette for et variert
og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme, muligheten til å kunne fungere normalt, ha samtaler om
eksistensielle spørsmål og få forsvarlig oppfølging av lege.
Revisjonskriteriene er først og fremst knyttet til om kommunen har etablert prosedyrer som skal
bidra til å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. I
veilederen til kvalitetsforskriften (Helsedirektoratet 2004) vises det til at det ikke er et krav at det skal
være én prosedyre for hvert av punktene i kvalitetsforskriften. Én prosedyre kan dekke flere punkter,
men til sammen skal prosedyrene ivareta alle punktene. Revisjonen legger også til grunn at de
ansatte i tjenesten er kjent med rutinene, at de er implementert og at de opplever at det er lagt til
rette for etterlevelse av kravene som stilles til kvalitet.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 34
Følgende kriterier legges til grunn for undersøkelsen av kvalitet:
Problemstilling 2 Revisjonskriterier
Har Lørenskog kommune rutiner/prosedyrer og
praksis som bidrar til å sikre kravene i
kvalitetsforskriften?
Det er etablert rutiner og praksis som skal
bidra til sikre kravene i kvalitetsforskriften
Medarbeidere i tjenesten skal oppleve at det
er lagt til rette for å ivareta pasientenes
grunnleggende behov.
5.2 Funn
I det følgende vil det bli gjennomgått i hvilken grad hjemmetjenesten i Lørenskog sikrer
ivaretagelsen av kravene i kvalitetsforskriften. Kommunen og tjenesten kan bidra til en god
etterlevelse av kravene i kvalitetsforskriften gjennom både nedfelte rutiner og god praksis og
metodikk.
Først vil det redegjøres for det overordnede systemet og den metodikken tjenesten bruker i det
daglige virke. Dette inkluderer en gjennomgang av hvordan tjenesten skaffer seg informasjon om
den enkelte bruker gjennom kartlegging og videre oppfølging av den enkelte bruker. Deretter vil det
ses nærmere i hvilken grad de leder og ansatte opplever at de oppfyller de ulike kravene i
kvalitetsforskriften med hensyn til å ivareta grunnleggende behov.
5.2.1 Systemer og rutiner for å sikre kravene
En gjennomgang av dokumentasjon viser at det er utarbeidet en rekke rutiner og prosedyrer som
skal bidra til å sikre at kravene i kvalitetsforskriften blir etterlevd. Disse rutinene svarer ut enkelte
krav i forskrift helt konkret, som for eksempel innen ernæring og medisinhåndtering. Andre
prosedyrer er etter hva revisjonen forstår implementert i tjenestens saksbehandling og metodikk.
For eksempel vil krav om brukers medvirkning bli ivaretatt gjennom tjenestens rutiner for kartlegging
og oppfølging.
Av skriftlige rutiner har revisjonen fått overlevert rutiner på følgende krav:
Ernæring
Normal døgn og livsrytme
Verdig livsavslutning
Rehabilitering/ pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
Tannbehandling/munnhygiene
Oppfølging av brukere med demens
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 35
Kartlegging
Gjennom kartlegging av nye brukere skal brukers behov for bistand til å ivareta grunnleggende
behov (med mer) kartlegges. Ernæringsrisiko og fallrisiko kartlegges særskilt. Dette ansvaret ligger
nå til avdeling Kartlegging og mestring.
Det er utarbeidet skriftlig rutine for oppstart av tjenester og kartlegging av ny bruker. Rutinen er
revidert 11.7.2018. Det er utarbeidet et eget skjema til bruk i kartlegging og etter hvert revurdering
av tjenestene bruker får. I henhold til skjema skal mange av behovene som kommunen er pliktig å
ivareta gjennom kvalitetsforskriften kartlegges og vurderes underveis i oppfølgingen av bruker.
Dette gjelder blant annet behov knyttet til personlig hygiene, ernæring, munnstell, fysisk
funksjon/trening, aktivitet/deltagelse, nettverk m.m. Bistands- og assistansebehov skal registreres i
Iplos og Profil.
Kartleggingen skal videre ta utgangspunkt i hva som er viktig for brukeren, dvs. skal sikre
medvirkning. Her er det utarbeidet et eget skjema; «Hva er viktig for deg skjema» hvor aktiviteter
og mål som er viktige for bruker nedtegnes og vurderes langs en skala fra 1 til 10.
Etter vurdering og mestringsrettet arbeid i avdeling Kartlegging og mestring (KM), fattes vedtak
dersom bruker trenger sykepleietjenester og ytterligere ergo/ fysiotjenester (forebyggende avdeling).
Basert på kartlegging av brukers behov og påfølgende vedtak, utarbeides det en tiltaksplan som
skal ligge til grunn for oppfølgingen av den enkelte. I tiltaksplanen skal det fremkomme hvilket
problem/behov for bistand pasienten har, pasientens ressurser i forhold til dette, mål og tiltak.
Planen skal oppdateres jevnlig og danne grunnlag for den helsehjelpen pasienten mottar.
For å sikre at brukerne får de tjenestene som er vedtatt og at tiltaksplanen følges, brukes
arbeidslister som verktøy for oppfølgingen i det daglige. Arbeidslistene sier noe om hva som skal
gjøres og hvem som skal gjøre hva.
Det skal altså være en rød tråd fra kartlegging av brukers behov til vedtak og oppfølging gjennom
tiltaksplan og arbeidslister. Den røde tråden skal sikre at brukers behov kartlegges, vurderes,
ivaretas og evalueres.
Oppfølging og informasjon om brukere
Alle brukere skal ha primærkontakter som har et hovedansvar for å følge opp bruker.
Primærkontaktens ansvar er å være nærmeste kontaktperson for bruker, pårørende og fastlege, bli
kjent med bruker/pårørende og være et bindeledd mellom bruker og tjenesten. Revisjonen får
opplyst at alle i hjemmesykepleieavdeling 1 har primærkontakt, men at det mangler for om lag
halvparten i avdeling 2. Temaet primærkontakter blir ytterligere kommentert i kapittel 6.
All helsehjelp skal dokumenteres i fagsystemet Profil. Her registreres alle nye brukere og
saksbehandling knyttet til den enkelte og løpende saksbehandling utføres her (jf. opplæring
dokumentasjon helsehjelp). Formålet med dokumentasjon er at det viser hva som er utført av
kartlegging, observasjoner, vurderinger, tiltak og evalueringer. Dokumentasjon skal videre bidra til
effektiv informasjonsflyt om den enkelte pasient for å sikre god kvalitet i helsehjelpen.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 36
Overføring av informasjon mellom vaktskifter og fra dag til dag, fordeling av oppgaver osv. foregår i
rapportmøter, hhv. et morgenmøte, et møte midt på dagen og et om ettermiddagen. Det er
utarbeidet en egen rutine for hvordan rapportering skal foregå og hva som skal gjøres, blant annet
skal arbeidslister og tiltaksplaner oppdateres. Helsepersonellet skal holde seg oppdatert om
helsehjelpen som vedkommende skal gi og sette seg inn i tiltaksplaner, rapporter osv. før man går
til bruker. Som vist i diagram 11 side 19 opplever de ansatte at det er en etablert en god praksis for
informasjon om oppgaver og tiltak rundt den enkelte bruker.
På spørsmål som dreier seg om kjennskap og informasjon knyttet til den enkelte bruker er det noe
mer variasjon i svarene, som vist i figuren under. 98 prosent av respondentene oppgir at de vet hva
de skal gjøre hjemme hos bruker, hvor 87 prosent oppgir verdi 5 og 6. Men på spørsmålene om de
alltid får beskjed om det er noe å huske på, rutiner for å sikre overføring og informasjon og om de
setter seg godt inn i brukers tiltaksplan er det høyere andel som oppgir å være uenig.
Diagram 12 Kunnskap om den enkelte bruker (N=56)
Kilde: RRI 2019
Selv om de aller fleste også her oppgir å være enig i påstandene er det mellom 11-21 prosent som
oppgir å være uenig. Det er også en relativ høy andel som oppgir verdien 4 for alle av spørsmålene.
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
Jeg setter meg godt inn i tiltaksplanen til brukerne
Det er gode rutiner for å sikre overføring av informasjon om brukerne
Jeg får alltid beskjed om det er noe spesielt å huske på hjemme hos bruker
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 37
Alle avdelingene har tatt i bruk/skal ta i bruk Imatis, en elektronisk tavle som skal lette
kommunikasjon og informasjonsdeling internt i den enkelte avdeling og på tvers8. Verktøyet gir rask
oversikt og tilgang til informasjon om brukerne (f.eks. hvem som er primærkontakt, beskjeder).
Imatis er ikke et journalsystem, men erstatter skriftlige og muntlige beskjeder.
Ved revurdering av tjenester foretas ny kartlegging. Skriftlige rutiner foreligger. I tillegg til det
overordnede systemet som skal sikre kvalitet og pasientsikkerhet er det utarbeidet rutiner på mange
av kvalitetsforskriftens områder. Alle er imidlertid ikke lagt inn i
kvalitetssystemet/internkontrollsystemet Compilo.
5.2.2 Ivaretagelsen av grunnleggende behov
Diagram 13 Samlet vurdering av grunnleggende behov
Alt i alt får pasientene ivaretatt grunnleggende behov
Kilde: RRI 2018
Som vi ser, er det i overveiende grad enighet om at det er lagt godt til rette for at pasientenes
grunnleggende behov ivaretas, 79 prosent er enig i at det er lagt godt til rette.
Likevel, 14 prosent av de spurte er litt uenige (1-3) og 28 prosent sier seg ikke fullt ut enig (4) i at
det er lagt til rette for at grunnleggende behov ivaretas. Dette kan tolkes dithen at selv om det meste
8 Adgangskontroll gjennom brukernavn/passord, RFID-brikke eller adgangskort. Tavlen låses etter et vist
antall minutter.
2 2
10
28
41
10
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 38
er positivt, er det også noe som kan bli bedre. Akkurat hva de ansatte mener kan bli bedre skal vi se
nærmere på i det følgende.
Revisjonen har spurt medarbeiderne i tjenesten om hvor enige de er i at det er lagt godt til rette for
at pasienter og brukerne av kommunens tjenester får ivaretatt følgende grunnleggende behov.
Figuren under viser gjennomsnittsskår (jo nærmere 6 jo bedre) for hvor godt man mener det legges
til rette for ivaretagelse av overfor nevnte grunnleggende behov, rangert fra høyest til lavest
gjennomsnittskår. Resultatene for hvert enkelt vil bli kommentert gjennom kapittelet.
Diagram 14 Tilrettelegging for ivaretagelse av ulike typer grunnleggende behov (N=56)
Gjennomsnittsskår ulike former for grunnleggende behov
Kilde: RRI 2019
3,56
3,75
3,98
4
4,04
4,06
4,08
4,09
4,25
4,5
4,54
4,56
5,14
0 1 2 3 4 5 6
Hjelp ved måltider/tid og ro
Tilrettelagt tilbud til de med demens
Sosial kontakt og aktivitet
Trygghet og forutsigbarhet
Medvirkning
Normal livs-og døgnsrytme
Rehabilitering/egenmestring
Tannbehandling/munnhygiene
Individuelle behov
Nok mat og drikke
Nødvendig medisinsk undersøkelse
Personlig hygiene
Behandlet med respekt
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 39
Som diagrammet over viser har de ansatte tatt stilling til en rekke behov som bør oppfylles som
bruker av hjemmebaserte tjenester, også utover de som beskrevet i kvalitetsforskriften. Vi skal se
nærmere på hva ansatte og ledere mener om hvordan tjenesten oppfyller kravene. De blir gått
igjennom delt etter behov som kan kategoriseres som grunnleggende fysiologiske behov som:
ernæring
medisinsk oppfølging
munnhygiene
personlig hygiene
normal døgn- og livsrytme
rehabilitering og egenmestring
Den andre delen ser nærmere på de behovene som er knyttet til en god livskvalitet, menneskelige
behov, i form av å
bli behandlet med respekt
ha trygghet og forutsigbarhet
ha medvirkning i eget liv
sosial kontakt og aktivitet
få tilrettelagt for individuelle behov
Til slutt vil også det gås igjennom hvordan tjenesten har tilrettelagt et tilbud for brukere med
demens.
5.2.3 Fysiologiske behov
Ernæring
Rutinen som er utarbeidet skal bidra til god risikovurdering av underernæring, overvekt og
feilernæring hos brukerne av kommunale tjenester i kommunen. Den skal i tillegg bidra til videre
kartlegging og oppfølging av den enkeltes ernæringssituasjon. Det er utarbeidet et eget skjema til
kartleggingen, «ernæringsjournalen». Det er også nedsatt en egen ressursgruppe for ernæring.
Avdelingslederne bekrefter i intervju at alle nye brukere kartlegges, risiko-vurderes og følges opp i
forhold til ernæring der det er behov for det.
Når det gjelder hjelp til å spise kan det dreie seg om vedtak på med-spising eller hjelp til mating. I
slike tilfeller settes av tid ut fra kartlagt behov. En av avdelingslederne peker på at de nok kan bli
bedre på å sikre brukermedvirkning når det gjelder dette temaet. Virksomhetsleder opplyser at det
er utarbeidet en skriftlig rutine for «Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise».
Kommunen har nedsatt en egen ressursgruppe for ernæring. Ressursgruppen skal bidra til å sikre
at ivaretagelse av nasjonale og kommunale retningslinjer og krav til ernæringsarbeidet i helse og
omsorg, herunder hjemmetjenesten. Gruppen har også ansvar for å utarbeide felles rutiner for
praksis (hele helse og omsorg).
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 40
De ansatte fikk to påstander knyttet til ernæring, hvorvidt brukerne får ivaretatt behov knyttet til mat
og drikke og hvorvidt brukerne får hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. De aller fleste er
enige i at brukerne får ivaretatt behov knyttet til ernæring, med kun 13 prosent på verdiene 1-3.
Hvorvidt det gis nok hjelp, tid og ro ved måltider oppgir imidlertid hele 41 prosent en grad av
uenighet til denne påstanden (1-3).
Nødvendig medisinsk undersøkelse/behandling og tannhygiene
Ansatte hjelper til med å bestille time hos fastlege, og frivilligsentralen kan kjøre. Det hender de
også kjører noen selv. De ansatte oppgir også i spørreundersøkelsen å være enig i at brukere får
nødvendig medisinsk oppfølging.
Avdelingslederne forteller i intervju at dette er det ofte vanskelig å følge opp god tann- og
munnhygiene. Dette fordi brukere ofte sier at de gjør dette selv, uten at det kanskje gjøres/gjøres
godt nok. Daglig tannstell inngår i morgen- og kveldsstell, men ikke spesifisert i vedtak.
Revisjonen får også opplyst at bruker etter 3 måneder med tjenester minst 1 gang per uke har rett til
gratis tannbehandling. Dette er en rettighet de ansatte kjenner til og de hjelper til med å søke ved
behov. Fylkeskommunal tannpleier har i møter opplyst at det mangler tannbehandling hos mange.
Det er 26 prosent av de ansatte som oppgir en grad av uenighet i påstanden om at brukere får
nødvendig tannbehandling/ ivaretatt munnhygiene, og 16 prosent som ikke har en formening om
denne påstanden.
Normal livs- og døgnrytme
Dette handler blant annet om at man skal kunne få legge seg og stå opp innenfor det som anses
som normal døgnrytme.
Avdelingslederne forteller at det ikke er mulig å imøtekomme alle når det gjelder ønsket døgnrytme.
Det er slik at alle gjerne vil legge seg likt og alle vil stå opp omtrent samtidig, gjerne mellom 08:00
09:30. Dette medfører at noen må legge seg tidlig. Brukers ønske om leggetidspunkt imøtekommes
imidlertid så langt som mulig, og det oppleves lite uro og få klager når det gjelder dette sier
avdelingslederne. Yngre brukere prioriteres av nattevaktene og de ansatte legger på denne måten
premissene for brukerne. Mange får stell på kvelden, og legger seg selv når det passer dem selv.
Noen ganger kommer de ansatte tilbake senere på kvelden; ansatte strekker seg langt opplyses
det.
Virksomhetsleder opplyser at det er utarbeidet en skriftlig rutine for «tilpasset hjelp til av- og
påkledning».
Selv om de aller fleste som har svart på undersøkelsen er enige i at påstanden om at brukere får
følge en normal livs- og døgnrytme, er det 27 prosent som oppgir verdiene 1-3.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 41
Rehabilitering/pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
Rehabilitering skal bidra til at pasient og bruker kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til
mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker.
Revisjonen får opplyst at tjenesten har kommet et stykke på vei når det gjelder å jobbe i tråd med
fokus på egenmestring, i tråd med kommunens satsning på området. Gjennom opprettelsen av en
avdeling for kartlegging og mestring er det lagt opp til å kunne vurdere pasientene grundigere og
dermed også kunne sette inn mer målrettede tiltak og ressursene settes inn der behovet er størst. I
denne sammenheng er også velferdsteknologi og for eksempel medisindispensere viktig.
Virksomhetsleder sier i intervju at tankegangen/metodikken om å se hele mennesket med fokus på
mestring er implementert hos avdelingslederne, men at metodikken ikke i tilstrekkelig grad er
implementert i praksis. Hun forklarer dette med at endring tar tid og at det tar tid å endre folks
holdninger til måten å jobbe på/tenke på. Hun peker også på at kanskje ledelsen ikke vært flinke
nok til å informere om endringsprosessene som er i gang.
Også avdelingslederne forteller at det fortsatt er «mye å hente» når det gjelder å jobbe
mestringsrettet.
Det pekes på at det er en utfordring med tid. Ofte går det raskere å gjøre ting selv enn å la bruker
gjøre det han/hun selv kan gjøre. Fremfor å gjøre oppgaver som bruker selv kan gjøre, skal de
«jobbe med henda på ryggen». Det kan være å få bruker med på kjøkkenet for å lage mat eller at
bruker går i dusjen selv og bare får hjelp til det som de skal ha hjelp til. Dette oppleves på plass i
avdeling 1. Tid er ingen stressfaktor for de ansatte her sier avdelingsleder. Det er likevel en
utfordring å få dette til i helgen da de er færre på jobb til å utføre alle oppgavene hos brukerne.
Avdeling 2 har større utfordringer når det gjelder tid, da de også har utfordringer med bemanning,
kompetanse osv.
Det er også et poeng at brukerne må justere forventningene i forhold til dette da de kanskje får
færre besøk og at de selv må gjøre det de selv mestrer å gjøre. I den forbindelse er det viktig med
tydelige vedtak slik at det er en felles oppfatning av hva brukerne skal få hjelp til og hva de skal
kunne mestre selv. Avdelingsleder på Rolvsrud peker på viktigheten av at Mottak og utredning
(MU), som kartlegger behov for hjemmehjelp, også blir med på denne nye måten å tenke på. Det
tredje er kompetanse. Virksomhetsleder opplyser i intervju at observasjons- og
mestringskompetanse per i dag ikke er helt på plass, særlig gjelder dette avdeling 2. Alle besøk hos
pasienten skal være et vurderingsbesøk, der behov og antall besøk vurderes fra gang til gang.
Revisjonen får opplyst at kommunen har en egen ressursgruppe som jobber med hverdagsmestring
Disse skal bidra til økt kompetanse på egenmestring og involveres i avdelingenes arbeid med å
jobbe med fokus på mestring. Kommunen har også en egen rådgiver i hverdagsmestring.
Rådgiveren skal arbeide med å støtte, tilrettelegge og bidra til å gjennomføre kompetansehevende
tiltak i samarbeid med de ansatte (mandat rådgiver). Rådgiveren er ansatt i Enhet for fag og
innovasjon.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 42
På spørsmålet om brukeren får tilrettelagt for individuelle behov svarer de fleste ansatte at de er
enige i denne påstanden. 20 prosent oppgir imidlertid verdiene 1-3. De ansatte fikk også spørsmål
om å besvare hva som skal til for at de i større grad skal kunne jobbe mer mestringsrettet. Et
gjennomgående svar er tid. Det vises til at det er mange pasienter per ansatt og at nok tid per
bruker er grunnleggende for å kunne jobbe enda mer mestringsrettet. En del peker også på økt
kompetanse og tilstrekkelig opplæring av alle ansatte.
5.2.4 Grunnleggende menneskelige behov
Medvirkning
Virksomhetsleder opplyser at det er en del av kartleggingen å undersøke hva bruker ønsker og
trenger slik at tjenesten dimensjoneres riktig. Bruker skal også medvirke i oppfølgingen av
tjenestene. Medvirkning sikres i avdeling 1 gjennom «Hva er viktig for deg»-samtalen og «Min
historie». Avdeling 1 forteller også at de er tidlig opplæringsfase av de ansatte i å gjennomføre
oppfølgingssamtaler. Avdeling 2 opplyser at de jobber systematisk med å implementere «Hva er
viktig for deg»-samtalen.
Virksomhetsleder opplyser imidlertid at pasientmedvirkningen ikke er så god som den burde være.
De ansatte gir en gjennomsnittskår på rundt 4. Det er 23 prosent av de som ble spurt som oppgir
verdiene 1-3.
Opplevelse av forutsigbarhet og trygghet
Trygghet og forutsigbarhet handler blant annet om at pleierne skal komme i henhold til avtale.
Avtalene er faste eller tidspunkt avtales fra gang til gang. Dette varierer litt mellom avdelingene.
Hjemmesykepleien angir gjerne et tidsintervall på 1 time. Rutinen er at den som kommer for sent,
skal ringe. Dette skjer ikke alltid, og ved akutte hendelser hos en pasient går dette alltid foran en
telefonbeskjed til neste bruker. Revisjonen får opplyst at det kommer mange klager på at sykepleier
kommer for sent.
I spørreundersøkelsen ble de ansatte spurt om de er enig i påstanden om at brukerne får ivaretatt
behov for trygghet g forutsigbarhet. Selv om de fleste oppgir å være enig (68 prosent), er det
allikevel 28 prosent som oppgir verdiene 1-3. Hver tredje av de som svarte på undersøkelsen er
altså mer eller mindre uenig i at dette kravet er godt nok ivaretatt.
Respekt
Avdelingslederne peker i intervju på at det snakkes mye om verdier som respekt i avdelingsmøter
og på postmøter. «Det er viktig at man minner seg selv på at man er inne i private hjem og ikke
dundrer inn, men ringer på, har fokus på hvor man er og ikke skremmer bruker». Det pekes
imidlertid på at man kanskje ikke har et godt nok system for å sikre at man opptrer på en måte som
sikrer respekt. Kommunen har en egen side om etikk på intranett, men det pekes på at alle nok ikke
er kjent med denne. Ved avdeling 2 oppleves dette spesielt utfordrende. Lederen i avdelingen
opplyser i intervju at hun nå har innført etisk refleksjon som fast tema på avdelingsmøtene (respekt,
verdier, hvordan behandle hverandre). Hun savner imidlertid føringer/påminnelser om dette fra
overordnet nivå slik at det ikke i så stor grad blir opp til den enkelte. Det pekes på at det ikke er
noen tydelig opplæringsplan for, eller systematisk opplæring av nye ledere, og dermed også
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 43
vanskelig for en ny leder å orientere seg og skaffe seg den informasjonen som er tilgjengelig på
kommunens ulike sider. Det foregår kollegaveiledning, men det blir ikke det samme.
Avdelingslederne forteller også at det av og til kommer tilbakemeldinger fra brukere om manglende
respekt fra ansatte. Dette skrives det avvik på som tas videre. Bruker er for øvrig kjent med at det
står i vedtaket at man kan melde avvik, og brukere som ringer oppfordres eventuelt til å skrive
klage.
Så godt som alle ansatte er enige i at brukere blir behandlet med respekt, hvor kun 4 prosent oppgir
å være uenig.
Sosiale behov og aktiviteter
For å dekke sosiale behov oppmuntres brukere til å søke dagsenter eller via Frivilligsentralen. Det
er brukere som har vedtak på 1-5 dager i uken på dagsenter. Kommunen har også et kveldstilbud
med vedtak på mandager og et tilbud uten vedtak onsdager der pårørende også kan delta. Ellers
arrangeres flere aktiviteter på Rolvsrud for de som kan komme seg dit (musikk, spill etc.). Beboere
på Rolvsrud trilles ned når bruker ønsker det. Det er også brukere som ikke ønsker noe av dette.
Det er behov for flere dagsenter, jf. målet om at alle skal bo hjemme lengst mulig.
Det er veldig mange av de ansatte som oppgir en grad av uenighet på påstanden om brukere får
ivaretatt mulighet for sosial kontakt/ aktiviteter, rundt 21 prosent. De aller fleste som har svart har
imidlertid oppgitt verdien 4, hele 43 prosent. Dette antyder at det er et lite rom for forbedring på
området.
Verdig livsavslutning
Helse og omsorg har utarbeidet en skriftlig rutine som skal følges ved livets siste dager, hhv. en for
sykehjem og en for hjemmetjenesten. Rutinen "Livets siste dager" iverksettes etter tverrfaglig
vurdering med lege og sykepleier. Rutinene inneholder en plan for lindring i livets sluttfase,
herunder rutiner for dokumentasjon og legemidler. Det foreligger også et informasjonsskriv som skal
gjennomgås med pårørende.
5.2.5 Tilbud tilrettelagt for de med demens
Det er utarbeidet en rutine for kartlegging og oppfølging av brukere med demens. For å sikre kvalitet
og ivaretagelse av individuelle behov for denne brukergruppen er det tatt i bruk et verktøy (skjema
med bestemte spørsmål) som kalles «min historie». Gjennom kartlegging av pasientens historie
skal man sikre god kommunikasjon mellom pasient/pårørende og tjeneste og man skal lettere
kunne tilby aktiviteter som stemmer overens med brukers behov og ønsker. Sentralt i kartleggingen
er at brukere og pårørende er viktige premissgivere for utforming av tjenestene. Kartlegging og
mestring bruker inntil 14 dager sammen med bruker før vedtak fattes. Kartlegging gjøres samtidig
med at brukeren får den hjelpen som trengs.
Hjemmetjenesten i Lørenskog er organisert med en egen avdeling for demens, personer med
nedsatt hukommelse og kognitiv svikt. I tillegg er det etablert et demensteam med tre ansatte.
Kommunen har gjennomført et pilotprosjekt med midler fra Helsedirektoratet for å opprette
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 44
systematisk oppføling etter demensdiagnosen. Oppfølgingen innebærer systematisk
risikokartlegging av bl.a. ernæring, fallrisiko, funksjonsnivå og boforhold og utføres kvartalsvis etter
avtale med fastlege og familien av en dedikert ansvarlig i hjemmetjenesten (saksfremlegg 023/18.
08.05.18).
Det er utarbeidet en skriftlig rutine for oppfølging av personer med demens og deres pårørende.
Rutinen omfatter hele forløpet fra diagnose uten tjenester til oppfølging av hukommelseskoordinator
med kompenserende tjenester fra hjemmetjenesten og med kort- og langtidsopphold i sykehjem.
Rutinene spesifiserer hva som skal følges opp, hvor ofte og hvem som har ansvar, hhv.
hukommelsesteamet, oppfølgingsansvarlige og primærkontakt. Det er utarbeidet et eget
kartleggingsskjema for demens, herunder skjema for hva som er viktig for bruker og hjelp til
vurdering av samtykkekompetanse. Det er også utarbeidet et skjema for kartlegging av brukers
historie, «Min historie». Dette er et tiltak for å kunne gi en så god tjenesten som mulig tilpasset den
enkeltes behov.
På påstanden om brukere med demens får et tilrettelagt tilbud var det en høy spredning på svarene,
som vist i diagrammet under.
Diagram 15 Tilbud til brukere med demens (N=56)
Brukere med demens får et tilrettelagt tilbud
De ansatte synes å ha delte oppfatninger om brukere med demens får et tilrettelagt tilbud. Dette bør
imidlertid sees i sammenheng med at en stor andel, 21 prosent, oppga «ingen formening». Dette vil
påvirke antallet som ligger i prosentberegningen på de ulike svaralternativene.
5,5
12,5
16 16
19,6
8,9
21,5
0
5
10
15
20
25
Helt uenig 2 3 4 5 Helt enig Ingenformening
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 45
5.3 Revisjonens vurdering
Revisjonens vurdering er at hjemmetjenesten langt på vei har etablert prosedyrer/rutiner for å sikre
at kravene i kvalitetsforskriften oppfylles. Undersøkelsen viser at hjemmetjenesten har etablert
rutiner og praksis som skal bidra til å sikre pasientenes grunnleggende behov, fra kartlegging av
tjenestebehov til hjelpen gis hjemme hos bruker. Det er også er etablert en god praksis for
dokumentasjon og kommunikasjon rundt den enkelte bruker.
Både ledere og ansatte lederne i tjenesten oppgir i intervjuer og spørreundersøkelse at det alt i alt
er lagt til rette for at grunnleggende behov er ivaretatt. Det er imidlertid enkelte behov som både
ledere og ansatte i tjenesten mener kan forbedres. Dette omfatter pasientenes sosiale behov,
pasientenes opplevelse av trygghet/forutsigbarhet og at det er tilrettelagt for at pasientene kan få
hjelp og tid nok ved måltider. Dette er noe revisjonen mener at kommunen bør se nærmere på.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 46
6 TILTAK FOR KONTINUITET
I dette kapitlet besvares problemstilling 3 i undersøkelsen:
I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre at brukere i størst mulig grad får faste
personer som yter behandling?
Problemstilling tre avgrenses til å undersøke i hvilken grad kommunen har fulgt opp tiltaket i
omsorgsplanen om at tjenesten skal organiseres slik at brukerne i størst mulig grad får faste
personer som yter behandling og omsorg. Spørsmålet vil besvares blant annet ved å undersøke
kommunens registreringer av hjemmebesøk i fagsystemet Profil, ev. annen dokumentasjon og
gjennom intervjuer av nøkkelpersoner.
6.1 Revisjonskriterier
Det at hjemmetjenesten skal organiseres slik at brukerne i størst mulig grad får faste personer som
yter behandling og omsorg er satt opp som et tiltak i kommunens helse- og omsorgsplan 2015-
2026. Tiltaket skal gjennomføres «de første årene», og er satt opp under overskriften tildeling av
tjenester – pasientflyt. Tiltaket står oppført med «start» i 2015 (helse- og omsorgsplanen, vedlegg 3,
tiltak nr. 30).
Problemstilling 3 Revisjonskriterier
I hvilken grad har kommunen satt inn tiltak for å sikre
at brukere i størst mulig grad får faste personer som
yter behandling?
Det er satt inn tiltak som skal sikre at
brukerne i hjemmetjenesten får faste
personer som yter behandling og omsorg
6.2 Funn
Begrepet kontinuitet knyttes ofte til at brukere skal få hjelp og bistand av et begrenset antall
personer. I intervjuene revisjonen har gjort pekes det på at dette er vanskelig å få til for brukere som
har mange daglige besøk, men lettere for de med færre besøk. Dette har også med turnus å gjøre,
stillingsbrøk, sykefravær, graden av faste helge/ekstravakter m.m.
Tiltak
Tjenesten la om turnusen i forbindelse med omorganiseringen i 2018, men dette var ikke først og
fremst med tanke på bedre kontinuitet for bruker, men med tanke på å lette rekrutteringen av
sykepleiere. De endret da turnus med helgevakter fra hver 3. til hver 4. helg. Avdelingslederne
opplyser i intervju at turnus er noe som til stadighet er et tema, men det er ikke er gjort ytterligere
endringer etter omorganiseringen.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 47
For å «bøte» på opplevelsen mange kan ha av manglende kontinuitet er satsningen på det å ha
primærkontakt/sekundærkontakt styrket. I kommunens beskrivelse av primærkontaktens ansvar står
det at primærkontakten skal
Bidra til at både bruker og pårørende har en fast person i tjenesten å forholde seg til
Bidra til at bruker og pårørende får god informasjon om tjenesten
Sikre brukermedvirkning
Sikre kontinuitet til tilbudet og forsvarlig oppfølging av god kvalitet
Virksomhetsleder opplyser i intervju at alle i avdeling 1 har fått primærkontakt, mens avdeling 2 ikke
er i mål per november 2018. Ny avdelingsleder (fra 1. oktober 2018) har startet med inndeling av
primærkontaktansvarlig blant både sykepleier og hjelpepleier, og har primærkontakter for omtrent
halvparten av brukerne. Revisjonen får opplyst i faktahøringen at alle brukere, på begge
avdelingene, hadde primærkontakt i desember 2018. Avdeling 1 er inndelt i team, mens avdeling 2
ikke er det. Leder for fagutviklingsenheten forteller at det har vært ønskelig at primærkontaktene
skal være sykepleiere, men at dette ikke er ikke mulig med dagens bemanning.
Bofellesskapet på Rolvsrud gir nå (etter omorganisering) alle tjenester selv, og pasientene der får
således færre personer å forholde seg til. Avdelingsleder på Rolvsrud opplyser at brukere av
hjemmehjelp har stort sett faste hjelpere.
Målinger
Målingen er gjennomført ved å ta ut rapporter av fagsystemet Profil, i tillegg er det foretatt manuell
opptelling. Det ble valgt ut 10 brukere fra 3 avdelinger i tjenesten med ulik «pleietyngde», i alt 30
personer. Disse brukerne mottar tjenester fra 1 til 5 ganger i døgnet (jf status utviklingsplan 2018,
arkivsak 16/39/2/7). Det ble gjort målinger i februar, april, juni og september. Virksomheten
presiserer at tallene ikke er representative for tjenesten, da de bare er gjennomført i avdeling 1 og
2. Revisjonene får opplyst at hadde det blitt gjort et representativt uttrekk for hele hjemmetjenesten
så ville tallene vært lavere, fordi praktisk bistand har faste personer (altså kun 1 fast) og i KM er det
også de samme som følger opp gjennom hele forløpet. Rolvsrud bofellesskap har også færre
ansatte. Hadde disse vært med, ville snittet vært lavere. Videre pekes det også på at målingene er
gjort gjennom hele døgnet og uka, hvor tidligere målinger ikke inkluderte natt.
I en redegjørelse for kommunestyret (status utviklingsplan 2018, arkivsak 16/39/2/7) vises det til at
resultatene for målinger i februar og april viser at en bruker må forholde seg til rundt 15 ansatte per
måned (Ibid).
I informasjon om kontinuitetsmåling revisjonen har mottatt viser at det korrekte tallet ligger på
gjennomsnittlig ca. 25 ansatte per måned. Dette fordi tallene som det opprinnelig ble rapportert viste
målinger gjort etter 14 dager, og ikke 4 uker. Resultatene for de to ulike måtene å telle på er vist i
diagrammene under.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 48
Diagram 16 Kontinuitetsmålinger 2 uker og 4 uker
Graf 1- Resultat etter 2 uker
Graf 2- Resultat etter 4 uker
Kilde: Lørenskog kommune 2018, Kontinuitetsmåling 2018
17,8
16,2
15,7
15,1
15,4
16,2
15,7
17,1
13,5
14
14,5
15
15,5
16
16,5
17
17,5
18
18,5
April Mai Juni September
Avdeling 1 Avdeling 2
23,7
26,8
25,3
24,1
27,5
25,8
21
22
23
24
25
26
27
28
Avdeling 1 Avdeling 2 Totalt
Juni September
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 49
Tas det utgangspunkt i den målingen som er den riktige, målingen gjort etter 4 uker, viser den at det
ikke har vært noen nedgang i antall personer fra målingen ble gjort i juni til neste måling i
september, men faktisk en liten økning. Dette gjelder begge avdelingene.
I rapporten vedrørende kontinuitetsmålingen (Lørenskog 2018) vises det også til at det kan
diskuteres om et snitt på 15-17 personer i det hele tatt er gjennomførbart. I informasjonen
revisjonen har mottatt står det:
I målingene som er gjort har man inkludert brukere med varierende antall besøk, fra x1/dag til
x5/dag av to personer. Brukerne med sistnevnte antall besøk, kan i beste fall ha besøk av seks
ulike personer hver dag (dag, aften og nattevakter). Videre vil de, da ansatte jobber hver 4. helg,
få seks nye personer å forholde seg til hver helg i løpet a måneden, noe som alene vil utgjøre 24
ulike personer (det tas her høyde for at også nattevaktene jobber hver 4. helg)
Målingene tjenesten har gjort for juni og september 2018 viser at lavest antall besøk inne hos en
bruker var 10, mens det høyeste antallet var 40. Førstnevnte bruker hadde besøk en gang daglig,
men sistnevnte hadde 5 daglige besøk.
I redegjørelsen fra rådmannen (status utviklingsplan 2018, arkivsak 16/39/2/7) står det videre at
«virksomheten vurderer at det er potensiale for å redusere dette antallet noe, og har allerede
iverksatt tiltak i forhold til dette». Tiltakene som nevnes er:
Alle brukere har fått tildelt primær- og sekundærkontakt
Ansatte på avdelingen er inndelt i faste team med faste arbeidslister
Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal identifisere og implementere andre tiltak
Det oppgis at tiltakene skal evalueres i januar 2019.
Det vises også til i informasjon om kontinuitetsmåling at det kan godt være at man har et
forbedringspotensial. Men til tross for at alle i avdeling 1 har hatt mye fokus på primærkontakter og
team den siste tiden, har dette gitt relativt lite utslag på målingene i september. Målingene for
september var faktisk noe høyere enn i juni, som beskrevet i diagram 16.
6.3 Revisjonens vurdering
Undersøkelsen viser at kommunen har satt inn tiltak som skal sikre at brukerne i hjemmetjenesten
får faste personer som yter behandling og omsorg. Tiltakene er imidlertid i varierende grad
implementert og gjennomført i de ulike avdelingene. Målinger som er gjennomført av kommunen
selv viser at tiltakene som er iverksatt ikke har medført noen markant nedgang i antall personer hos
den enkelte bruker.
Etter revisjonens vurdering er det viktig at kommunen følger opp arbeidet for å sikre at brukerne i
størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 50
KILDER
Lover, forskrifter og veiledere
Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester (helse- og
omsorgstjenesteloven).
Forskrift 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting
(kvalitetsforskriften).
Forskrift 11. november 2010 nr. 1426 om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien).
Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet
2017.
Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Sosial- og
helsedirektoratet 2004.
Prop.91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
Annen litteratur
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/klart-sprak-og
brukerinvolvering/brukerinvolvering/brukerinvolveringsmetoder
Forskning.no.https://forskning.no/sykepleie-velferdsstat-helsetjenester/eldre-hadde-i-snitt-17-ulike-
pleiere-pa-fire-uker/558343.
KS.http://www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/laringsnettverk/gode-pasientforlop-for-eldre-og-
kronisk-syke/kunnskapsgrunnlag-og-verktoy/helhetlig-pasientforlop-i-hjemmet/
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 51
TABELLOVERSIKT
Diagram 1 Ansvar og oppgaver (N=56) ........................................................................................... 14
Diagram 2 Samarbeid mellom avdelingene (N= 56) ........................................................................ 15
Diagram 3 Tilstrekkelig kompetanse (N=56) ................................................................................... 17
Diagram 4 Opplæring (N=56) .......................................................................................................... 18
Diagram 5 Gjennomsnittsskår dokumentasjon, informasjon og kjennskap til brukerne (N=56) ........ 20
Diagram 6 Faglig utvikling og økt kompetanse (N=56) .................................................................... 21
Diagram 7 Systemer og kultur for å melde pasientavvik (N=56) ...................................................... 24
Diagram 8 Kjennskap til hvilke avvik som skal meldes og hvordan (N=56) ..................................... 25
Diagram 9 Avvik og forbedringsarbeid (N=56) ................................................................................ 27
Diagram 10 Brukernes tilbakemeldinger benyttes til læring og forbedring (N=56) ........................... 29
Diagram 11 Tilbakemeldinger fra pårørende (N=56) ....................................................................... 29
Diagram 12 Kunnskap om den enkelte bruker (N=56) .................................................................... 36
Diagram 13 Samlet vurdering av grunnleggende behov .................................................................. 37
Diagram 14 Tilrettelegging for ivaretagelse av ulike typer grunnleggende behov (N=56) ................ 38
Diagram 15 Tilbud til brukere med demens (N=56) ......................................................................... 44
Diagram 16 Kontinuitetsmålinger 2 uker og 4 uker .......................................................................... 48
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 52
VEDLEGG 1 HØRINGSSVAR FRA RÅDMANN
Lørenskog kommune takker for forvaltningsrevisjonsrapport fra Romerike Revisjon, som vi har mottatt til gjennomlesning. Vi setter stor pris på å få en ekstern gjennomgang og et utvendig blikk på våre tjenester og vår praksis. Vi vil benytte anledningen til å takke revisjonen for godt samarbeid under revisjonen. Samtidig vil vi takke våre ansatte og ledere, som har deltatt og bidratt til rapporten. Rapporten gir et gjenkjennbart bilde av hjemmetjenesten i Lørenskog. Rapporten viser også at tjenesten jobber systematisk med kontinuerlig forbedringsarbeid, slik kvalitetsforskriften også sier vi skal gjøre. Den delen av tjenesten som er revidert her, har rundt 24.000 oppdrag pr måned. Den omfatter mange innbyggere og ansatte, og er en kompleks tjeneste å gjennomføre, lede og utvikle. I alle tjenester som omfatter mennesker, vil det skje feil, og kommunen må hele tiden jobbe aktivt for at antallet feil er lavest mulig. Det vil alltid være muligheter for forbedring. Det er dette som er kjernen i kontinuerlig forbedringsarbeid: Når man når ett mål, ser man samtidig hva som kan være neste. Rapporten viser godt hvordan tjenesten selv er opptatt av muligheter for forbedring, hvordan tjenesten følger opp mål som settes for forbedring, evaluerer effekter og endrer praksis. Revisjonen har fire anbefalinger til videre oppfølging:
1. Rådmannen bør følge opp at det etableres en god kultur og ensartet praksis for avviksregistrering.
Som det fremkommer i rapporten, jobber tjenesten systematisk for å øke avviksregistreringen, og fremme organisasjonslæring på bakgrunn av feil. Det er et mål at flere ansatte skal melde fra om feil. Som rapporten viser, er det fortsatt ansatte som ikke melder om feil og avvik, og som ikke tror kommunen bruker dette til forbedring. Vår innsats kommer derfor til å rettes mot å få flere ansatte til å melde om hendelser de mener er avvik, og å kommunisere bedre tilbake hvordan vi bruker denne kunnskapen for å forbedre tjenestene.
2. Rådmannen bør vurdere om det i større grad kan legges til rette for tverrfaglig samarbeid og bruk av kompetanse på tvers av avdelingene.
Helse og omsorgssektoren har jobbet systematisk mot mer tverrfaglig samhandling lenge, og særlig siden nåværende Helse og omsorgsplan ble vedtatt i 2015. En direkte konsekvens av dette, er tjenesteutviklingen i sektoren. I Tjenester i hjemmet er ambulante tjenester og samlokaliserte botiltak innen rus og psykisk helse, nå samorganisert med den tradisjonelle hjemmetjenesten for å kunne møte innbyggere med mer sammensatte behov, mer helhetlig. Videre har hjemmetjenesten ansatt flere med annen faglig bakgrunn, som fysio- og ergoterapeuter, for å møte brukerne mer tverrfaglig. I tillegg til tverrfaglige fagmiljøer i den enkelte tjeneste, mener vi at tverrfaglighet også er et viktig innsatsområde på tvers av flere virksomheter. Her pågår aktivitet på flere arenaer, og organisasjons- og tjenesteutviklingen må fortsette. Rådmannen deler revisjonens vurdering av at økt tverrfaglighet og samarbeid er viktige momenter for videre kvalitetsforbedring.
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 53
3. Rådmannen bør se nærmere på om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for at brukere av hjemmetjenesten får ivaretatt alle sine grunnleggende behov.
Helse og omsorgsplanen legger opp til at kommunen skal styrke innsatsen på forebygging og mestring for hjemmeboende innbyggere, for å forebygge videre funksjonsfall og behov for tyngre tjenester. Dette betyr at den tradisjonelle hjemmetjenesten må ha høy kvalitet og en riktig dimensjonering slik at innbyggerne skal oppleve trygghet i eget hjem. Å ivareta innbyggernes grunnleggende behov, handler både om hvordan tjenesten utføres (ansattes kompetanse, holdninger mv), om tilstrekkelige ressurser (tilstrekkelig med penger og tilgang på de riktige ansatte) og om organisering av oppgavene (turnus, tverrfaglighet, arbeidstidsordninger, utforming av arbeidslister mv).
I forvaltningsrevisjonsrapporten fremkommer det hvordan tjenesten jobber systematisk med kompetanseutvikling, og rapporten gir verdifull innsikt om hva det er viktig å jobbe videre med. Hjemmetjenesten har siden 2017 jobbet iherdig med å få fram bedre styringsdata for å kunne vurdere ressursbehovene. På bakgrunn av at datasystemene i liten grad kan gi oss styringsdata, må mange av tallene fremskaffes gjennom manuell journalgjennomgang og telling i Excel. I 2018 kunne man dokumentere hvordan tjenesten hadde flere oppdrag enn man hadde ressurser til, hovedsakelig i avdeling 2. Hjemmetjenesten brukte derfor også mer ressurser enn budsjettert i 2018 for å dekke behovet. Hjemmetjenesten kunne videre dokumentere at den hadde flere enkeltbrukere som hadde så omfattende behov at tjenestens innsats tilsvarte flere årsverk til enkeltpersoner. Samtidig var det i 2018 ledig kapasitet i sykehjemmene. Det ble derfor iverksatt dialog for å tilby flere av disse sykehjemsplass - både for å gi et døgntilbud til innbyggere med omfattende behov, samtidig som dette ville frigjøre betydelig med ressurser i hjemmetjenesten. Antall nye innbyggere i kommunen øker kraftig, og det gjør også antallet eldre. Dette innebærer at tjenesten må styrkes for å ha nok ressurser til å ivareta innbyggerne.
4. Rådmannen bør følge opp tiltakene som skal sikre at brukerne i størst mulig grad opplever kontinuitet i hjemmetjenesten.
Opplevelse av kontinuitet er viktig for opplevelse av trygghet. Som det fremkommer i rapporten, er det flere forhold som påvirker opplevelsen av kontinuitet: f.eks at innbyggeren har èn primærkontakt å forholde seg til, og at informasjon om brukeres behov er tilgjengelig og benyttes av den enkelte ansatte i møte med bruker, slik at ikke bruker må gi samme informasjon igjen og igjen. Videre er det viktig at beskjeder om endringer eller dagsaktuelle forhold blir videreformidlet og mottatt. Disse forholdene omtales i rapporten. Kommunen har selv satt seg som mål å arbeide for å redusere antall ansatte som er hjemme hos den enkelte, og vi er blitt revidert i forhold til vår egen målsetning. Det er en utfordring å finne kommuner å sammenligne seg med, og å finne mål for hva som kan være realistisk å få til. I avdeling for praktisk bistand, bofellesskapet og avdeling kartlegging og mestring, er dette ingen stor utfordring. Tjenesten har derfor hatt fokus på problemstillingen i avdeling 1 og 2, Det er da det blir mange ansatte som er innom den enkelte. Det er også kun i disse avdelingene vi har undersøkt og målt antallet forskjellige hjelpere hos den enkelte bruker. Tjenesten har forsøkt ulike tiltak i arbeidet, fra å jobbe med tiltak rundt arbeidslister for den enkelte ansatte og til organisering av arbeidslag, uten at dette har gitt utslag på tallene. Dette skyldes i
14/19 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten - 18/00048-8 Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten : Rapport hjemmebaserte tjenester Lørenskog
ROMERIKE REVISJON IKS
HJEMMETJENESTEN Side 54
hovedsak to forhold: innbyggere som har behov for mange besøk hver dag, hele uken, og særlig hvis det er behov for flere ansatte ved hvert besøk, vil alltid måtte forholde seg til mange ansatte. Videre vil ansattes arbeidstidsordninger og særlig hvor ofte ansatte skal jobbe helger, påvirke hvor mange småstillinger tjenesten må ha for å fylle opp turnusen. Småstillinger er utfordrende, fordi det øker kontrollspennet for avdelingslederne – ansatte i 20% stilling skal gi samme kvalitet som dem som jobber 100%. Med det omfattende kompetansekravet ansatte i hjemmetjenesten har, sier det seg selv at mulighetene for å delta i kompetansetiltak er lavere for dem som bare jobber enkelte helger hver måned. Det er derfor viktig for kvaliteten å ha så mange store stillinger som mulig. Selv om Lørenskog ligger høyt på statistikken over kommuner når det gjelder andel heltidsstillinger, ønsker vi fortsatt å jobbe for å redusere småstillinger. Arbeidstidsordninger og helgevakter kan samtidig ha betydning for rekruttering. Man kan derfor ikke løse dette ved å innføre flere helgevakter for dem med store stillinger. Dette er et dillemma som må balanseres, og med dagens arbeidstidsordninger, anser vi ikke at det vil være mulig å øke kontinuiteten målt i antall ansatte som gir tjenester til dem med omfattende behov for hjelp. For å komme videre i dette arbeidet, har kommunen iverksatt et prosjekt ved arbeidsgiverseksjonen, i samarbeid med turnustjenestene. Her skal man se om man kan finne bedre løsninger for både ansatte og innbyggere, f.eks ved å ta kunne tilby langvakter til ansatte som ønsker det, innføring av årsturnus og ønsketurnus mv. Prosjektet har også som mål å redusere småstillinger. Prosjektet er nylig startet, og vil bli fulgt nøye videre.
Lørenskog 26.04.2019
For rådmannen
Gry Røste
Kommunaldirektør helse, omsorg og mestring
15/19 Orientering ved revisjonen - 16/00024-42 Orientering ved revisjonen : Orientering ved revisjonen
1
Arkivsak-dok. 16/00024-42 Saksbehandler Kjell Nordengen Saksgang Møtedato
Lørenskog kontrollutvalg 09.05.2019
ORIENTERING VED REVISJONEN
Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak
Saksframstilling: Denne saken er satt opp i tilfelle revisjonen har noe å orientere om ut over de sakene som står på sakslisten.
16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Referater
1
Arkivsak-dok. 15/00223-37 Saksbehandler Kjell Nordengen Saksgang Møtedato
Lørenskog kontrollutvalg 09.05.2019
REFERATER
Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg:
1. Saker til behandling 2. Saker til oppfølging
16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til behandling 2019
Kontrollutvalget i Lørenskog kommune
Saker til behandling 2019
Møte Saker I hvert møte • Orientering fra revisjonen
• Referater
- Saker til behandling
- Saker til oppfølging
• Eventuelt
7. februar
Kl. 17:30 • Kontrollutvalgets årsrapport 2018
• Prosjektplan – skolehelsetjenesten/forebyggende arbeid
• Utvidelse av NRA og NRV
21. mars
Kl. 17:30 • Orientering om interimsrevisjonen
• Eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon i Romerike revisjon IKS
9. mai
Kl. 17:30 • Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2018 – Lørenskog
kommune.
• Orientering fra revisjonen om varsling og om hvilken rolle en
internrevisjon vil ha i forhold til kommunens revisjon.
• Forvaltningsrevisjonsrapport Hjemmetjenesten
13. juni
Kl. 17:30 • Bestille neste forvaltningsrevisjonsprosjekt
• Oppfølging av FR barneverntjenesten
• NRA - selskapskontroll
• NRV – selskapskontroll
26. september
Kl. 17:30 • Budsjett for kontroll og tilsynsvirksomheten 2020
• Rapport revisjonsåret 2018/2019
• Uavhengighetserklæring
• Bestille nytt forvaltningsrevisjonsprosjekt
• Forvaltningsrevisjonsrapport skolehelsetjenesten
• Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten byggesaksbehandling
12. desember
Kl. 17:30 • Kontrollutvalgets årsplan for 2020
• Oppfølging av selvkostrapporten
2020
Annet
16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til oppfølging 2019
Kontrollutvalget i Lørenskog kommune
Saker til oppfølging 2019
Møte Sak nr. Sak Vedtak Utskrift sendt Behandlet Ferdig
07.02.19 1/19 Prosjektplan for en
forvaltningsrevisjon av
skolehelsetjenesten
1. Prosjektplan
skolehelsetjenesten vedtas og
legges til grunn for
gjennomføringen av
forvaltningsrevisjonsprosjektet.
2. Uavhengighetserklæring tas til
orientering.
Saksutskrift sendt
15.02.19
07.02.19 2/19 Eierskapskontroll i NRV og NRA Kontrollutvalget vedtar utvidelse av
eierskapskontrollen der følgende
problemstillinger også blir en del
av undersøkelsen:
1. I hvilken grad er
eierstyringssekretariatets rolle og
ansvar tydelig avklart, og
fungerer dette etter
forutsetningene?
2. I hvilken grad er eiernes planer
koordinert eierne i mellom?
Saksutskrift sendt
15.02.19
07.02.19 3/19 Kontrollutvalgets årsrapport
2018
Forslag til kontrollutvalgets
årsrapport 2018, med de
endringer som fremkom i møtet,
vedtas og oversendes
kommunestyret med følgende
innstilling:
Saksutskrift sendt
15.02.19
Kommunestyret
22.05.19
✓
16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til oppfølging 2019
Møte Sak nr. Sak Vedtak Utskrift sendt Behandlet Ferdig
Kommunestyret tar
kontrollutvalgets årsrapport 2018
til orientering.
07.02.19 4/19 Selskapskontroll i Romerike
kontrollutvalgssekretariat IKS
1. Kontrollutvalget bestiller en
eierskapskontroll og
forvaltningsrevisjon av Romerike
kontrollutvalgssekretariat IKS
der følgende skal undersøkes i
forvaltningsrevisjonen:
• I hvilken grad sekretariatet
er uavhengig av både
administrasjonen i kommunene og
revisjonen.
• I hvilken grad det er en
permanent og forutsigbar løsning
for kontrollutvalgene.
• I hvilken grad det er et
sterkt fagmiljø.
• I hvilken grad sakene er
forsvarlig utredet.
• Andre forhold som
oppdages under
forvaltningsrevisjonen som det vil
være naturlig å undersøke.
2. Sekretariatet gis fullmakt til å
koordinere bestillingen, og
forespørre et settesekretariat om å
foreta en tilbudsforespørsel til
minimum tre aktører basert
16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til oppfølging 2019
Møte Sak nr. Sak Vedtak Utskrift sendt Behandlet Ferdig
på de prinsipper for
konkurransen som fremkommer i
saksfremlegget.
07.02.19 5/19 Orientering ved revisjonen (Ingen vedtak) ✓
07.02.19 6/19 Referater Saken tas til orientering. ✓
07.02.19 7/19 Eventuelt Kontrollutvalget vil be revisjonen
om en orientering, i neste møte,
om mulighetene til å varsle.
Dessuten om hvilken rolle en
internrevisjon vil ha i forhold til
kommunens revisor.
21.03.19 8/19 Orientering fra revisjonen etter
avsluttet interimsrevisjon
Saken tas til orientering
✓
21.03.19 9/19 Eierskapskontroll og
forvaltningsrevisjon i Romerike
revisjon IKS
Kontrollutvalget oversender
rapporten til kommunestyret med
følgende innstilling:
Eierskapskontrollen
Kommunestyret ber rådmannen
om å vurdere:
1. Koordinering av eierstyring i
selskaper som har eierkommuner
både på Øvre og Nedre Romerike.
2. Utforming av felles eiermelding
for de selskapene de eier sammen
og en felles eierstrategi for
Romerike revisjon IKS.
Forvaltningsrevisjonen
Saksutskrift sendt
25.03.2019
16/19 Referater - 15/00223-37 Referater : Saker til oppfølging 2019
Møte Sak nr. Sak Vedtak Utskrift sendt Behandlet Ferdig
Kommunestyret tar rapporten til
orientering.
21.03.19 10/19 Orientering ved revisjonen Saken tas til orientering ✓
21.03.19 11/19 Referater Saken tas til orientering ✓
21.03.19 12/19 Eventuelt 1. Kontrollutvalget tar ikke saken
til behandling nå da dette er en
sak som fortsatt er under
behandling i kommunen.
2. Redegjørelsen tas til orientering.
✓
17/19 Eventuelt - 15/00231-47 Eventuelt : Eventuelt
1
Arkivsak-dok. 15/00231-47 Saksbehandler Kjell Nordengen Saksgang Møtedato
Lørenskog kontrollutvalg 09.05.2019
EVENTUELT
Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak