trude jægtvik, stein kåre ulvestad, agnes brønstad og...

1

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide

God kommunikasjonVg2 helsearbeiderfag

Bokmål

2 3

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2007ISBN: 978-82-05-37377-8

Redaktører: Kari Raustøl / Ida Vibeke KnudsenBilderedaktør: Kari Anne Hoen Design: Hild MowinckelLayout: Morten Ravnbø SætrenOmslagsdesign: Hild MowinckelOmslagsbilde:

Printed in Norway by PDC Tangen 2007

Illustratør: Anne Langdalen

Øvrige illustrasjoner:

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Henvendelser om denne boka rettes tilGyldendal UndervisningPostboks 6860 St. Olavs plass0130 Oslo

E-post: [email protected]

Til deg som skal bruke boka!God kommunikasjon er en av fi re bøker som sammen dekker program-området for Vg2 helsearbeiderfag. Bøkene i serien er• God helse 1

• God helse 2

• God kommunikasjon

• God yrkesutøvelse

God kommunikasjon dekker programfaget kommunikasjon og samhandling. I starten av boka fi nner du læreplanen for Vg2 helsearbeiderfag, og strukturen i boka følger kompetansemålene. Boka kan også brukes som oppslagsverk og støtte til Vg3 (opplæring i bedrift).

Hvert kapittel starter med kompetansemål fra læreplanen og praktiske eksempler fra yrkeslivet. Gjennom kapitlet bruker vi eksempler for å belyse fagstoffet. Teksten brytes også med små «nøstespørsmål» som skal få deg til å refl ektere over det du leser. Vanskelige ord forklares underveis i teksten. Du fi nner også en alfabetisk oversikt over disse ordene bak i boka.

Hvert kapittel avsluttes med• hovedpunkter, som gir en kort oppsummering av det viktigste stoffet• Kan jeg?-oppgaver, som er korte faktaspørsmål som du kan fi nne svar

på i teksten• større oppgaver, som har forskjellig omfang og vanskelighetsgrad, og

som utfordrer og trener deg i basisferdigheteneHelt til slutt i hvert kapittel oppfordrer vi deg til å søke etter mer informa-sjon på Internett og gir deg noen søkeord du kan bruke. Vi oppfordrer deg også til å lage din egen ordbok der du forklarer de ordene som du synes er vanskelige i dette kapitlet.

Til denne boka har vi hatt fl ere gode hjelpere. Spesielt vil vi nevne musiker og kulturarbeider Anders Rogg, førstelektor Rolf Thorsen, førstelektor Geir Winje og ansatte og beboere på Rolvsrudhjemmet, der mange av fotoene er tatt.

Vi ønsker deg lykke til med opplæringen i et spennende og utfordrende yrke!

Juni 2007

SandnessjøenTrude Jægtvik

TønsbergAgnes Brønstad

OsloHilde Eide

MossStein Kåre Ulvestad

KAPITTEL 1 Temperaturregulering

4 5

Innhold

Til deg som skal bruke boka! . . . . . . . . . . . . . 3Læreplan med målkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker

Hva gjør et medmenneske? . . . . . . . . . . . . . 12Å bli sett og ivaretatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Å fremme god livskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . 13Forhold til andre mennesker – relasjoner . . 14Å være profesjonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Snakke med og ikke mot . . . . . . . . . . . . . . . 16

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid

Respekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Toleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Kultur, tradisjon, livssyn og sosial status . . . 25Syn på kropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Syn på sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Språk og symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

KAPITTEL 3 Empati

Hva er empati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Å møte pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Hva uttrykker kroppen din? . . . . . . . . . . . . 45Kroppens sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Persepsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Aktiv lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51Vi er ulike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

KAPITTEL 4 Et godt terapeutisk miljø

Hva er et terapeutisk miljø? . . . . . . . . . . . . 57Rommet – de store og de små tingene . . . . 57Å møte ham der han er . . . . . . . . . . . . . . . . 60Atmosfæren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Kriser og sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Forsvarsmekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Lidelse, mening og håp . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

KAPITTEL 5 Å kommunisere med ulike mennesker i ulike situasjoner

Kommunikasjonens formål . . . . . . . . . . . . . 78

Kommunikasjon med mennesker med ulike forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Kommunikasjon ved sorg og kriser . . . . . . . 90

KAPITTEL 6 Å kartlegge behov – observasjon og rapport

Grunnleggende behov . . . . . . . . . . . . . . . . . 99Behov og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Individuelle behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105Rapportering og dokumentasjon . . . . . . . . 110

KAPITTEL 7 Helsefagarbeideren – talerør for pasient og bruker

Helsefagarbeiderens rolle . . . . . . . . . . . . . 121Talerør for pasienten eller brukeren . . . . . 121Ivaretakelse av pasientens verdighet . . . . . . 125Ivaretakelse av taushetsplikten . . . . . . . . . . 125Andre talerør for pasienten . . . . . . . . . . . 126

KAPITTEL 8 Personvern og taushetsplikt

Personvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

KAPITTEL 9 Veiledning

Hva er veiledning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143Gjennomføring av veiledning . . . . . . . . . . . 145Å refl ektere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147Å gi veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147Å motta veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

KAPITTEL 10 Konfl ikthåndtering

Hva er en konfl ikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154Hvorfor er det viktig med konfl ikthåndtering? . . . . . . . . . . . . . . . 156Strategier for konfl ikthåndtering . . . . . . . . 157Når det virkelig skjærer seg . . . . . . . . . . . 161

Oppgaver for Vg3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

PROGRAMOMRÅDE FOR HELSEARBEIDERFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Gjelder fra 1. august 2007.

Formål Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profe-sjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i kommunal helse- og sosialtjeneste og i spesialisthelse-tjenesten. Programfagene skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Gjennom helse-fremmende arbeid skal helsefagarbeideren forebygge isolasjon og legge til rette for et mer aktivt liv.

Opplæringen i faget skal utvikle evne til å møte mennesker med ulik kul-turell bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å gjøre helsefagarbeide-ren skikket til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen eget ansvars- og kompetanseområde. Opplæringen skal bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøvere med empati og evne til samspill med mennesker med ulike hjelpebehov. Programfagene skal utvikle helsefagarbeidere som kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Programfagene utgjør en helhet, og opplæringen skal være tverrfaglig og praksisnær. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppga-ver som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er anvendelig i helse- og sosialsektoren.

Beskrivelse av programfagene

Helsefremmende arbeidHelsefremmende arbeid dreier seg om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme helse. Faget handler om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet. I faget inngår også grunnleggende sykepleie, praktiske hygi-enetiltak og forebygging av smitte. Programfaget dreier seg om sammenhen-gen mellom kroppens oppbygning, funksjoner og sykdomslæren. Helse, miljø og sikkerhet og forebygging av belastningslidelser og førstehjelp inngår.

6 7

Kommunikasjon og samhandlingKommunikasjon og samhandling dreier seg om hva dette betyr for mennes-ker med ulike behov for helse- eller sosialhjelp. Empati, respekt og toleranse som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står sentralt. I faget inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konfl ikt-håndtering. Objektiv observasjon, korrekt tilbakemelding og relevant regelverk om taushetsplikt og personvern inngår.

YrkesutøvelseYrkesutøvelse dreier seg om hvordan et helhetlig menneskesyn kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i faget. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Programfaget handler om ulike planer som brukes i helse- og sosial-sektoren, dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgs- og sosialtiltak.

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de med-virker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I helsearbeiderfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsearbeiderfaget innebærer å rapportere og informere andre på korrekt og hensiktsmessig måte. Det vil også si å kunne fylle ut skjemaer og utarbeide planer. Videre innebærer det å kunne kommunisere og legge til rette for dialog i møte med pasienter, brukere, pårørende og kollegaer.

Å kunne lese i helsearbeiderfaget innebærer å forstå innholdet i ulike tekster og skjemaer, pasientdokumenter og planer, statistikk og relevant regelverk. Å kunne lese innebærer også å kunne forstå og sette seg inn i faglitteratur for å holde seg faglig oppdatert.

Å kunne regne i helsearbeiderfaget innebærer å beregne og vurdere kost-nader knyttet til ulike aktiviteter i boliger og institusjoner. Tallforståelse innebærer også å kunne vurdere mengde, mål og vekt i måltider.

Å kunne bruke digitale verktøy i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommuni-sere med andre og utføre kontortekniske rutiner.

Kompetansemål Etter Vg2

Helsefremmende arbeidMål med opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og

hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstils-sykdommene

• gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet• planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike

brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske anbefalinger for ernæring

• lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norske anbefalinger om ernæring

• gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak

• gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie• drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre

smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk• beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner

gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon

• drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet• forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på

forebyggende og helsefremmende tiltak• demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprettholder

funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere• gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på

institusjoner• demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren• gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og

bivirkninger• gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og

beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og psykisk helse

8 9

• gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan

• forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter

• diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og egen rolle i dette arbeidet

• gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette

• forklare prinsippene for universell utforming• gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen

Kommunikasjon og samhandling

YrkesutøvelseMål med opplæringen er at eleven skal kunne• drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren• gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgs-

tjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer

• diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med

• drøfte hva brukermedvirkning innebærer• gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i

pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer

Kapittel Mål med opplæringen er at eleven skal kunne

1 • drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes

2 • drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse

3 • drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse

4 • gjøre rede for hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan fremme godt terapeutisk miljø

5 • drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit

6 • forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet

7 • drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker

8 • gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren

9 • drøfte veilederrollen og hva det betyr å kunne motta veiledning

10 • drøfte ulike strategier for konfl ikthåndtering og prøve noen strategier i praksis

10 11

Samspill mellom medmennesker

Kapittel

1

Mål med opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill

mellom mennesker kan fremmes

FRA LÆREPLANEN

Fred Karlsen er 76 år og har vært på sykehjemmet et halvt år. Han har hjerteproblemer og har hatt sukkersyke siden han var ung. Han har et stygt leggsår som ikke blir bedre, selv om det stelles daglig. De to siste ukene har han vært sengeliggende med infl uensa og høy feber, og han har hatt mye smerter i kroppen. Blodsukkeret hans er altfor høyt, og i det siste har han hatt veldig dårlig matlyst. Før han ble syk, pleide Karlsen å stelle seg selv. Han målte blodsukker og satte insulin, og fi kk bare hjelp til å stelle beinet. De siste to ukene har han måttet få fullt stell, hjelp for å få i seg nok mat og hjelp til å måle blodsuk-ker og sette insulin. Dere på sykehjemmet skal måle blodsukkeret hans daglig – det har nemlig hendt at han har fått føling i løpet av dagen. Nå er Karlsen ordentlig lei, og ganske

12 13

Hva gjør et medmenneske?Vi trenger andre mennesker for å trives og ha det godt. Vi trenger å bli sett av andre. Det regnes som et av de grunnleggende behovene vi mennesker har – behovet for sosial kontakt.

Når man er hjelptrengende og ikke kan klare seg selv, for eksempel barn, syke, mennesker med funksjonshemning eller eldre, vil man også være avhengig av andre for å få dekket dette grunnleggende behovet. En av dine oppgaver som helsefagarbeider er å hjelpe andre til å trives og til å ha det så godt som mulig i den situasjonen de er i.

Å bli sett og ivaretatt For mange eldre er ensomhet ofte et stort problem. Vi har behov for å bli ivaretatt når vi ikke klarer det selv. Hvis ingen gir tilbakemelding på at vi er verdt noe som person, og hvis vi ikke blir sett når vi trenger hjelp, vil de fl este utvikle en passiv og hjelpeløs holdning.

En av dine oppgaver som helsefagarbeider er å se og anerkjenne de perso-nene du hjelper. Her er noen enkle tips i hverdagen som gjør at menneskene rundt deg vil føle seg sett: • Du kan si hei og nikke når du går forbi. • Du kan stryke forsiktig på armen eller klappe på skulderen. • Du kan sette deg ned og slå av en prat.• Du kan sette en blomst på bordet.• Du kan sette på litt musikk.

For en som har vært vant til å klare seg selv, kan det oppleves ganske frustrerende å bli avhengig av hjelp. Noen vil føle seg ydmyket og være sint og motvillig, slik Karlsen i eksemplet. Andre vil kanskje passivt ta imot hjelp og uttrykke sterk takknemlighet, kanskje nesten litt overdrevet.

Å fremme god livskvalitetÅ være glad er en god følelse. Det er også godt å være sammen med andre som er glade, og dersom vi selv er glade, er det lettere å være sammen med andre. Vi snakker om livskvalitet – som er nært knyttet sammen med det å føle velvære og mening med livet. Vi kan også kalle det livslyst, livsglede, tilfredshet og lykke.

De som er fornøyd med livet sitt, og som har høy livskvalitet, opplever ofte:• at de er fornøyde med seg selv• at de har gode relasjoner til andre personer, det vil si at de har venner

som de setter pris på, og som de liker å være sammen med (det behøver ikke være mer enn én)

• at de har noe meningsfylt å holde på med • at de generelt er glade

Når vi er syke, vil vi ofte oppleve at vi er lei og oppgitte av livet. Vi er rett og slett ikke så fornøyde med livet. En av oppgavene du har som helsefagar-beider, er å bidra til at den eller dem du hjelper, får så god livskvalitet som mulig, selv om de er syke eller har andre begrensninger.

Det er fl ere positive følelser som hører med til det å ha god livskvalitet. Det å være interessert, for eksempel å følge med på det som skjer i verden, eller være interessert i arbeidet eller hobbyen man har, gir ofte en god følelse.

Har du en venn eller kjæreste som du er glad i, føler du antakelig ømhet og hengivenhet overfor den personen. Det er en følelse som er god å kjenne på, og som gjør at du føler at du har tilhørighet og hører sammen med en annen. Det er også en følelse som gir deg lyst til å gjøre gode ting, slik at den andre blir glad og fornøyd. Vi har stadig behov for å få bekreftet at en relasjon er god, og da må vi arbeide aktivt for det. Vi sier ofte pene ting til hverandre og viser at vi bryr oss om hverandre.

Både interesse og hengivenhet er positive følelser som vi opplever når vi har god livskvalitet.

Hvordan tror du det

går videre? Hvordan tror

du helsefagarbeideren

som skal hjelpe Karlse

n,

har det?

Hvem er det lettest

å hjelpe? Hun som

er sint og motvillig til

å få hjelp, eller hun

som passivt tar imot

hjelp?

Hva forstår du med

begrepet det gode liv?

Hva er livskvalitet for

deg?

Hvordan tror du

livskvaliteten til Fred

Karlsen er? Hva må

du vite mer om for å

kunne si om Karlsen

har en god, middels

eller dårlig

livskvalitet?

oppgitt og sur når dere skal i gang med morgenstellet. Det står også i rapporten at Karlsen måtte få litt sukker et par ganger siste døgnet.

Her er en bit av samtalen din med Karlsen da du kom for å stelle såret på leggen hans.

Karlsen: Kommer du nå igjen! Ha deg ut, nå orker jeg ikke mer av dette. La meg være i fred i dag.

Du: Ja, men vi må jo skifte på såret ditt. Det var ikke særlig pent i går.

Karlsen: Jeg orker ikke, vi skiftet jo på det i går! Det kan da ikke være nødvendig med alt dette maset.

relasjon = forhold til andre mennesker, å stå i forbindelse med en annen

O

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker

14 15

E

Forhold til andre mennesker – relasjonerVi trenger andre mennesker å være sammen med og å være glad i, enten som venn eller som kjæreste. Har vi ikke det, vil vi lett føle oss ensomme. Dette forholdet til andre kaller vi å ha en relasjon. En relasjon er ikke noe vi har for alltid, men vi må stadig bruke tid og energi på å vedlikeholde relasjo-nen. Men det er vanlig å endre eller bytte relasjoner. Vi får for eksempel nye relasjoner når vi kommer ut i jobb, eller når vi får barn.

Vennskap og kjærlighetVi trenger venner og kjærlighet. Det betyr også at andre trenger vårt venn-skap og vår kjærlighet. Det er fl ere former for vennskap. Noen er venner fordi de har fulgt hverandre gjennom mange år og har felles opplevelser. Kanskje har du noen gode venninner som du ofte går på kafé sammen med, eller dere møtes hjemme hos en av dere for å prate? Man kan også være ven-ner fordi man gjør noe sammen. Har du holdt på med en sport eller hatt en hobby, kan du få gode venner i det miljøet. Men hvis du for eksempel slutter med håndball, er det ikke sikkert at du vil være like mye sammen med dem du trente med. Det var interessen for håndball som holdt dere sammen.

Når vi blir gamle, vil vi oppleve at venner dør. Mange opplever også at ektefellen dør. Det er ikke så lett å fi nne nye venner. Noen eldre er heldige og har barn og barnebarn som er til glede og støtte i livet, mens andre har ikke så mye kontakt med familien.

En av oppgavene dine som helsefagarbeider er å være et medmenneske. Kanskje er du en av de få personer den du pleier, har å være sammen med? I tillegg til å yte sykepleie er det viktig at du bruker anledningen til å gjøre det trivelig og hyggelig for personen du pleier, så lenge dere er sammen.

Å være profesjonellÅ være profesjonell betyr blant annet å være dyktig i et yrke eller en jobb. Du vet hva jobben din innebærer, og du følger visse standarder for hvordan du gjør den. Du kan begrunne det du gjør, faglig.

Når du kommer ut i jobb etter ferdig utdanning, tjener du penger for å hjelpe andre. Det betyr at du har et ansvar for å gi noe. Mennesker som trenger hjelp

og omsorg, eller som er syke, har jobbet og betalt for seg gjennom sykepenge-ordninger og trygdeordninger. Du må gjøre en god jobb slik at både du selv, dem du hjelper og arbeidsgiveren din blir fornøyde. Kravene som stilles til deg, står i de yrkesetiske retningslinjene for helsearbeidere. (Se i boka God yrkesutøvelse.)

Å skille mitt og dittNår du er på jobb, har du en profesjonell rolle. Dem du hjelper, har forvent-ninger til deg. Den relasjonen du har med brukere og pasienter er en annen en den du har med vennene dine. Når to venner snakker sammen, er det vanlig at først forteller den ene noe, og så forteller den andre noe:

Trine: Hei, jeg hadde det så gøy på lørdag, først så møttes vi hos Anne, og satt der og pratet og koste oss før vi dro til Anders – der var det så kult. Og der traff jeg Christian, han er jo bare så kjekk …Lise: Jeg hadde den kjedelige kvelden. Vi dro til byen, og så slapp vi ikke inn noe sted – vi bare gikk rundt, og så dro vi tidlig hjem med taxi …

Her er et eksempel på hvordan to personer deler sin lille fortelling om hvordan de opplevde lørdagskvelden. Når du snakker med brukere og pasienter som har hatt en ubehagelig opplevelse, eller som er lei seg for et eller annet, er det ikke meningen at du skal fortelle om en gang du opplevde noe ubehagelig, eller en gang du var lei deg.

La oss tenke oss at Trine og Lise ikke er to venninner, men at Lise har store psykiske problemer og har hatt problemer med rusmisbruk. Hun er 19 år og bor i en bolig der Trine er helsefagarbeider. Det er mandag formiddag, og Trine ringer på hos Lise for å høre hvordan hun har det.

Har du fått noen nye

relasjoner det siste

året? Hvordan?

Tenk igjennom

hvem du har som

dine venner. Har du

hatt vennskap som

har gått over? Hvorfor

sluttet dere å være

venner?


16 17

Det kan godt hende at helsefagarbeideren har rett i det hun sier, at det vil gå over snart, og at Karlsen snart vil føle seg bedre. Men hvorfor er ikke dette en god måte å svare på?

Når man føler seg trist og motløs, er det viktig at den som lytter, først viser at hun har hørt det den andre har sagt. I eksemplet viser helsefagarbeideren første gangen at hun har hørt hva Karlsen har sagt: (Helsefagarbeider: «Du har

hatt noen tøffe dager nå. Det er ikke særlig godt å ha infl uensa i tillegg til alt det

andre du har. Da blir det litt mye på en gang.»)

Det er viktig å ikke argumentere mot en annens følelser og opplevelser. Man føler som man føler, og de opplevelsene man har, er ens egne, og det er viktig at en annen person viser respekt for at det er slik. Men nå vet vi også at følelser kan forandre seg raskt, og vi kan også ha fl ere følelser samtidig. Hvis vi lytter godt til Karlsen, så svarte han helsefagarbeideren at han håpet at han snart skulle bli bedre: (Karlsen: «Det er et slit. Jeg håper jeg blir bedre

snart, men jeg synes bare det går nedover nå.»)

BerøringKroppsberøring er en sterk form for nonverbal kommunikasjon. Kropps-berøring er den første formen for kommunikasjon vi opplever. Ved berøring kommuniserer vi kontakt, sympati og omsorg. Når du skal berøre andre, må du vite om den andre liker det eller ikke. Alle mennesker har et privat område som er deres eget – og kommer en annen innenfor der, vil det oppleves påtrengende og krenkende.

E

E Trine: Hei! Hvordan går det med deg?Lise: Hei, det går bra – litt trett, men …Trine: Har du gjort noe hyggelig i helgen da?Lise: Jeg hadde det så gøy på lørdag, først så møttes vi hos Anne, og satt der og pratet og koste oss før vi dro til Anders – der var det så kult. Og der traff jeg Christian, han er jo bare så kjekk …Trine: Så du var ute på byen og traff en kjekk gutt på lørdag? Lise: Ja, jeg drakk bare cola light, men det var ganske gøy …Trine: Så fi nt da at du klarte det!

Her ser vi et eksempel der Trine holder seg til den fortellingen som Lise forteller, og spør mer om hvordan Lise hadde det. Trine forteller ikke noe om hva hun selv gjorde på lørdag. Hun er opptatt av å tenke på Lise og det som er Lises utfordringer i dagliglivet, og styrer samtalen mot det hun vet Lise strever med. Lise har misbrukt rusmidler, og hvis hun går ut med ven-ner, er det veldig lett for henne «å havne på kjøret» igjen. Så når Lise svarer Trine, så vet hun nok også hva Trine lurer på («Ja, jeg drakk bare cola light») og beroliger Trine med at hun har klart seg bra. Når Trine får høre det, er det lett for Trine å rose Lise for å ha klart å motstå fristelser.

Snakke med og ikke motNår du møter en person som er oppgitt og lei seg, og som kanskje klager mye over alt som er galt, er det ikke lett å vite hvordan du skal oppføre deg. En vanlig måte å møte dette på er å argumentere mot en annens opplevelser og følelser. Vi kan se på eksemplet med Karlsen igjen.

Karlsen: Det er så meningsløst dette her. Jeg føler meg så dårlig, jeg blir jo bare verre og verre – jeg har så mange plager, og jeg lurer på om hjertet mitt tåler mer. Jeg er så lei av alle sprøytene, og beinet mitt blir ikke bra heller. Jeg er så lei av å ligge i denne sengen og aldri se et menneske. De andre her er jo bare gamlinger.Helsefagarbeideren: Du har hatt noen tøffe dager nå. Det er ikke særlig godt å ha infl uensa i tillegg til alt det andre du har. Da blir det litt mye på en gang.Karlsen: Det er et slit. Jeg håper jeg blir bedre snart, men jeg synes bare det går nedover nå. Helsefagarbeideren: Sånn må du ikke tenke, det går nok snart over, skal du se, og snart er du på beina igjen!

Hva ville du ha

svart Karlsen?

Syns du det er greit

å bli tatt på skulderen

når noen snakker

med deg? Hva får

det deg til å føle?


18 19

Å vise omsorgBegrepet «omsorg» betyr «å bry seg om» og «å ta vare på». På engelsk brukes ordet «care» som betyr nestekjærlighet eller barmhjertighet på latin. Du kjenner sikkert historien om den barmhjertige samaritan fra Bibelen. Den viser oss at vi skal hjelpe alle de som trenger hjelp, uansett om de er vennen eller fi enden vår.

Som helsefagarbeider tar du vare på mange. For det første er det den som mottar hjelp fra deg. Det kan være beboeren på sykehjemmet, pasienten på sykehuset eller en med funksjonshemning i en bolig. Du skal også hjelpe beboeren til å gjøre så mye som mulig av det hun eller han kan gjøre selv. Det kaller vi for pasientens eller brukerens egenomsorg. I tillegg skal du ta vare på kollegaene dine. Vi trives best i miljøer som er varme og hyggelige – vi sier det hersker en god atmosfære. Det er dere som jobber sammen, som bestemmer hvordan atmosfæren skal være på arbeidsplassen.

Du må også ta vare på deg selv. Å ta vare på seg selv kaller vi for vår egenom-sorg. Hvis du kommer på jobb og er sliten og trett fordi du har vært på fest til klokka fi re på natten, så er du kanskje litt sur og synes at beboerne maser mye. Da har du ikke tatt nok vare på deg selv slik at du er i stand til å gjøre en god jobb.

Hovedpunkter

• Når man er hjelptrengende og ikke kan klare seg selv, vil man være avhengig av andre.

• Når man blir avhengig av hjelp, kan det oppleves ganske frustrerende for en som har vært vant til å klare seg selv.

• Livskvalitet er nært knyttet sammen med det å føle velvære og mening med livet. Vi kan også kalle det livslyst, livsglede, tilfredshet og lykke.

• En relasjon er ikke noe vi har for alltid, men vi må stadig bruke tid og energi på å vedlikeholde relasjonen.

• En av oppgavene dine som helsefagarbeider er å være et medmenneske. I tillegg til å yte sykepleie er det viktig at du bruker anledningen til å gjøre det trivelig og hyggelig for personen du pleier.

• Å være profesjonell er det samme som å være dyktig. Når du kommer ut i jobb etter ferdig utdanning, tjener du penger for å hjelpe andre. Det betyr at du har et ansvar for å gi noe.

• Når du er i jobben din, har du en profesjonell rolle. Dem du hjelper, har forventninger til deg. Den relasjonen du har med brukere og pasienter, er en annen enn den du har med vennene dine.

Kan jeg?

1 Hva vil det si å vise omsorg? Finn eksempler på situasjoner der dere viser omsorg for andre.

2 Les de yrkesetiske retningslinjene (se i God yrkesutøvelse eller www.fagforbundet.no). Hvilke ord er vanskelige å forstå? Lag en liste over disse ordene og prøv å fi nne ut hva de betyr.

3 Hva kjennetegner profesjonell kommunikasjon?

4 Sammenlign de yrkesetiske retningslinjene (se i God yrkesutøvelse eller www.fagforbundet.no) og de kommunikasjonsoppgaver en helsefagar-beider har. Har de noe felles?

5 Hva er dine mål når det gjelder kommunikasjon med pasienter og brukere? Hva trenger du å lære for å nå målene dine?

Oppgaver

1 Gå sammen i grupper på tre eller fi re. Ta et ark og lag en sol. I midten av sola skriver du «medmenneske». På strålene setter du alle de ordene som du synes har med det å være medmenneske å gjøre. Når dere har gjort det, kan hver enkelt vise fram sin sol. Har dere skrevet opp det samme? Diskuter hva det vil si å være et medmenneske.

2 Del inn i fem grupper. Hver gruppe velger en følelse. Skriv opp så mange ord som dere kan fi nne som beskriver den følelsen, fra veldig sterkt til veldig svakt. Deretter presenterer hver gruppe sine følelsesord for de andre.

3 Intervju familien din og venner. Spør om hva de mener livskvalitet er for dem nå. Lag en plakat der du skriver opp svarene, og lim på bilder som beskriver situasjonene. Alle i klassen henger opp sin livskvalitetsplakat på veggen.


20 21

4 Hva slags fagkunnskap trenger du som helsefagarbeider? Lag en sol og skriv «fagkunnskap» i midten. Lag stråler ut fra sola og skriv inn fagkunnskapskrav. Gå sammen tre–fi re elever og vis hverandre det dere har skrevet ned. Lag en felles sol til slutt der dere skriver inn alt dere har kommet på.

5 Lag rollespillet med Lise og Trine (se side 15-16). Spill først situasjonen der dere er to venninner som snakker med hverandre om lørdagen. Deretter spiller dere situasjonen der Lise er beboer og Trine er helsefagarbeider.

6 Trygghet og tillit er viktig. Gå sammen syv stykker og dann en ring på gulvet. Én står i midten og lukker øynene. De som står rundt, tar tak i personen og sender vedkommende rundt i gruppen. Hold godt fast. Dette skal være en god og trygg opplevelse for den som står i midten. Bytt på slik at alle får prøvd hvordan det er å la seg falle og bli tatt imot og ledet av andre.

7 Intervjuoppgave: Gå sammen to og to. Den ene skal intervjue den andre om hvorfor hun eller han ønsker å utdanne seg til helsefagarbeider. Deretter snur dere på rollene, og den andre intervjuer. Etterpå skal dere presentere hverandre for resten av klassen og fortelle hva som fi kk den andre til å velge dette yrket, og hva som er fi nt ved å være helsefagarbeider.

yrkesetiske retningslinjer, livskvalitet

Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di?

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker

O

WWW

Flerkulturelt helsearbeidKapittel

2


• drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner,

livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å

fremme fysisk og psykisk helse

FRA LÆREPLANEN

Said er muslim og kommer fra Gambia. Han har bodd i Norge i fem år. Ingunn kommer fra Jæren og tilhører Jehovas Vitner, Petter er kristen og kommer fra Trondheim. De er alle helsefagarbeidere, som jobber sammen på Solskjær sykehjem og trives godt. De er forskjellige på mange vis, men har også mange likhetstrekk. Alle har godt humør og liker å arbeide med mennesker. De er opptatte av sin tro og religion og har respekt for at andre tilhører ulike tros-retninger. De har likevel mange diskusjoner og blir gjennom disse bedre kjent med hverandre.

22 23

RespektRespekt er helt grunnleggende når vi skal utøve pleie og omsorg. Det betyr at vi har respekt for det enkelte menneskes liv og verdighet, uavhengig av blant annet utseende, kultur, livssyn og sosial status. Vi skal altså vise respekt for pasienten som person, hans verdier, meninger og rett til medbe-stemmelse. Det betyr ikke at du alltid skal være enig med pasienten, eller ha samme verdier, men det betyr at du skal ha respekt for at andre ikke mener eller tror på det samme som deg. Du skal for eksempel ikke latterliggjøre noen som har andre meninger eller verdier enn deg selv.

Hvordan viser du pasienten respekt i praksis? Det kan gjøres på mange måter, avhengig av situasjonen og pasienten. Her er noen eksempler:• Kanskje pasienten vil ta opp noe som er viktig for ham eller henne? Ta

deg god tid til å snakke med pasienten. Da viser du interesse og respekt for pasientens opplevelser og tar ham eller henne på alvor.

• Respekt kan også vises gjennom vanlig høfl ighet og de «små ting», som for eksempel å banke på døra, hilse når man kommer inn, og presentere seg.

• I stellesituasjonen kan du vise respekt gjennom håndlaget, stemmen, ansiktsuttrykket og hvordan du hjelper ham eller henne ut av sengen.

• Huske å spørre hva pasienten selv ønsker: Saft eller vann? Fløte i kaffen? Hvilken radiokanal skal stå på?

• Sørg for at han eller hun får gjøre noe meningsfylt, noe de selv ønsker, for eksempel ta en tur ut i fi nværet eller dra på kunstutstilling.

• Hvis pasienten er religiøs, fi nn ut om det er noe du kan tilrettelegge, slik at vedkommende kan utøve sin tro. For eksempel sørge for at en muslim kan be på et bønneteppe i retning av Mekka.

TiltaleformI dag bruker vi fornavnet på hverandre i mange sammenhenger. Det betyr ikke at det skal være en selvfølge at vi alltid bruker fornavnet. Noen fore-trekker å bli tiltalt med både fornavn og etternavn, og noen foretrekker bare etternavnet. For eksempel er det ikke en selvfølge at en dame som heter Mary Pettersen, kalles Mary, det kan være at hun ønsker å bli tiltalt som fru Pettersen. Det er viktig at du fi nner ut hvordan pasienten eller brukeren ønsker å bli tiltalt.

Respekt for følelserFølelser gir oss informasjon. Noen ganger kan man bli overveldet av følelser, for eksempel dersom du blir kjempeglad fordi prøveresultatene viser at en pasient er helt frisk. Eller motsatt: Redsel og angst fordi prøvene har vist alvorlig sykdom.

Når en pasient uttrykker sine følelser, er det viktig at du tar det på alvor. Da viser du respekt. Uansett hva du som pleier mener, er pasientens følelser hans eller hennes reelle opplevelser, og det må tas på alvor. Hvis det er slik at du mener det er riktig å rettlede vedkommende, må du gjøre det på en slik måte at du samtidig tar pasientens følelser på alvor.

MedbestemmelsePasienten skal få være med på å bestemme og ha innfl ytelse over sin egen situasjon. Du synliggjør på den måten at du har respekt for det han eller hun mener er viktig. (Les mer om medbestemmelse i God helse 1 og God yrkesutø-

velse.)

Å vise respekt når pasienten ikke er til stedeVi skal også vise respekt for pasienten selv om han ikke er til stede, for ek-sempel på vaktrommet når vi gir rapport. Hvordan vi snakker om pasienten, sier noe om våre holdninger. Og det vi sier, kan påvirke våre holdninger og oppførsel overfor pasientene. Mange pleiere opplever dette som et problem. Bladet Sykepleien fi kk i 2006 gjennomført en undersøkelse som viste at 40 % av sykepleierne sa at det ble snakket utilbørlig om enkeltpasienter på avdelingen.

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid

Tenk tilbake på en

situasjon hvor noen

lo av deg, og du ikke

likte det. Hvordan

opplevde du det? Kan

du forklare hvorfor

du opplevde

det slik?

«En må bli behandlet

med verdighet av

andre for å oppleve

seg selv som verdig.»

Hva legger du i dette

utsagnet?

Noen hevder at

følelser gjør det vanskelig

å ta de riktige avgjørel-

sene. Er følelser noe som

hindrer oss i å tenke

rasjonelt?

Hva legger du i ordet

«utilbørlig»?

24 25

E

Lotte er helsefagarbeider ved medisinsk avdeling på Gløttvik sykehus og skal på ettermiddagsvakt. De får rapport om en ny pasient, Fride von Schaberg på 72 år. Hun er lagt inn for utredning av anemi og kraftig vekttap. Lotte er, som de fl este andre på vaktrommet, kjent med at Fride von Schaberg hører til de «fi nfi ne fruene» i byen, og hun har høy sosial status. De «fi nfi ne fruene» er de damene som møtes på hotellet hver formiddag for å drikke te. De har på fi ne hatter, pene bluser, går i pels om vinteren og snakker litt penere enn mange andre i byen. Dette blir ikke sagt på rapporten, men det er noe som alle vet. Akkurat idet rapporten er ferdig, er det en som sier: «Ja, ja, her er alle like, og ingen skal få være noen «fi n frue» på denne avdelingen.» Lotte skvetter til. Hva slags kommentar var det?

Respekt og meldepliktVi skal som tidligere nevnt ha respekt for menneskets absolutte verdi. Men, du kan havne i dilemmaer hvor det å vise respekt for at andre tenker og handler annerledes, kan være vanskelig. Hva skal du for eksempel gjøre hvis du oppdager at noen er blitt mishandlet eller utsatt for lovbrudd? Dersom du oppdager at noen har vært utsatt for lovbrudd, har du meldeplikt. Det betyr at du har plikt til å melde fra til avdelingsleder. (Les mer om dette i kapittel 8.)

Undis har tidligvakt på kirurgisk avdeling. Hun har nettopp vært inne og snakket med en pasient, Awa, en norsk-afrikansk jente på fem år. Awa har falt av sykkelen og har et komplisert brudd i en fot. Hun ble operert for to dager siden. Det som imidlertid bekymrer Undis, er at Awa har fortalt at hun gruer seg til hun blir utskrevet fra sykehuset, fordi hun tror at hun skal omskjæres om ikke så lenge. Undis tar kontakt med ansvarlig sykepleier for å informere om det Awa har fortalt.

ToleranseToleranse kommer fra det latinske ordet tolerantia som betyr «det å tåle» eller «holde ut» noe. Ordet betyr altså både det å for eksempel tåle en medisin og det å tåle eller å leve med andres meninger og egenskaper, som er betydningen i denne sammenhengen.

Hvis noen er helt enige om noe, behøver man ikke å vise toleranse. Tole-ranse vil derfor bare være noe som oppstår hvis man er uenig i eller avviser noe. Toleranse innebærer altså en respekt for retten til å ha andre meninger eller å tenke annerledes.

Franscesko Vittero er norsk-italiensk og har bodd i Norge i 20 år. Han jobber som samfunnsviter i en offentlig etat, og har mye å fortelle om det å være innvandrer i Norge. Blant annet er han opptatt av, og ganske irritert på, ordet toleranse. Han sier at han er lei av å bli tolerert. Han mener at hvis man tolererer noe, så er det fordi man i utgangspunktet ikke liker det, men på en måte lærer seg å leve med det, man tolererer det. Han vil bli akseptert og likt for den han er, han vil ikke bli tolerert, sier han.

Kultur, tradisjon, livssyn og sosial statusFor å vise respekt og toleranse er det viktig å prøve å forstå og bli mer kjent med ulike kulturer, tradisjoner, livssyn og hva sosial status innebærer. Vi skal knytte disse temaene opp mot syn på kropp og sykdom. For å drøfte dette må vi også se på hvilke verdier som er viktige for oss, fordi det påvir-ker oss og våre valg hele tiden.


E

Hvorfor

reagerte Lotte?

Hvordan kan vi

si at å overholde

meldeplikten også

er en måte å vise

respekt på? Hva har

respekt med helse

å gjøre?

E

Hvis man er uenig

i noe, er man da

intolerant?

kollektiv = felles

individuell = egen, uavhengig, selvstyrt

O

26 27

E

Ulike verdier Hvilke verdier vi har, henger sammen med kultur, oppvekst og erfaringer. For å gi en oversikt skal vi se på noen verdier delt opp etter en kollektivistisk og mer individualistisk tenkning.• Kollektivisme: Er opptatt av det kollektive (felles) ansvaret, og legger vekt på å være del

av et vi-samfunn, hvor solidaritet til gruppen er sentralt. Samarbeid og kontroll av følelser er viktige verdier. Hvert familiemedlem har sin faste plass og har en egen rolle i fellesskapet. Alle er avhengige av hverandre, og felles interesser for gruppen går foran interessene til individet.

• Individualisme: Individualitet, selvstendighet og uavhengighet er viktige verdier. Andre

viktige verdier er konkurranse, selvhevdelse og å uttrykke følelser. I slike samfunn er jeg-perspektivet vektlagt.

Det er viktig å påpeke at dette er en generell inndeling. I Norge har vi et samfunn som tydelig er preget av individualistiske trekk, mens mange fra minoritetsgrupper i Norge er vant med et samfunn preget av kollektivistiske trekk. Samtidig blir det for enkelt å plassere mennesker i slike «båser». Hvis vi gjør det, er det med på å opprettholde tanken om at kulturer er noe som ikke endrer seg.

En norsk forsker, Sissel Østberg, forteller om hvordan norsk-pakistansk ungdom står i spenningen mellom det kollektive og det individuelle. Hun gjengir hvordan Yasmin, 19 år, forteller rundt begrepet ære (izzat): «For-

eldrenes ære … det vil jo si at du passer på at du ikke gjør noe galt, da. Med det

pakistanske miljøet så er det sånn at du ikke er en individuell, du er connected med

alle andre i familien. Så det du gjør, går ikke bare ut over deg selv, det går ut over

hele familien. Øldrikking, ute for lenge, ikke nærkontakt med gutter … du har alltid

en grense, en avstand også. Jeg veit hva det er for noe, hva det går ut på, hva jeg bør

gjøre og ikke gjøre. Basic er at du respekterer de grensene foreldrene dine setter for

deg, og at du holder deg innenfor det. Hvis dere er uenige, kan dere sitte og diskutere

og komme til enighet om at OK: Fifty-fi fty.»

(Kilde: Østberg, 2003)

Hvis du som pleier kommer i kontakt med pasienter som legger stor vekt på fellesskapet og familien som gruppe, kan det bety at familien har et mye større fokus enn du kanskje er vant med. Det vil være naturlig for pasienten å motta omsorg fra familien i en slik situasjon. Noen ganger kan det være praktiske problemer rundt dette, for eksempel på en sykehusavdeling med fl ere andre pasienter på rommet. Det kan bli mange mennesker og en del uro

på rommet, men avdelingen må i den grad det er mulig, forsøke å tilrette-legge, slik at behovene til alle pasientene blir ivaretatt.

Dersom du prøver å være åpen og forstå at vi mennesker legger vekt på mange ulike verdier, kan det bli lettere for deg å forstå hvorfor pasienten rea-gerer som han gjør. Og det kan bli lettere for pasienten å fortelle om hvorfor. Det kan igjen legge grunnlaget for trygghet og tillit mellom deg og pasienten.

Kultur og tradisjonerDet fi nnes svært mange defi nisjoner på ordet kultur, og vi skal her se på to defi nisjoner som er nyttige å bruke i denne sammenhengen. Den ene defi nisjonen legger vekt på at kultur har sammenheng med kommunikasjon:• «Kultur er at en gruppe mennesker har en del felles holdninger og tanker

som gjør at de forstår hverandre. Det vil si at kultur har sammenheng med kommunikasjon.»

I den andre defi nisjonen er betydningen av tradisjoner svært tydelig:• «Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et

menneske overtar fra foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til neste generasjon.»

(Kilde: Arne Martin Klausen, 1992)

Samlet får disse to defi nisjonene fram en del av utfordringene og mulighete-ne du som pleier vil møte når du har pasienter med en helt annen kulturbak-grunn enn din egen. Hvordan skal dere kommunisere best mulig? Kanskje er det slik at vi tar våre egne tradisjoner og måter å kommunisere på som en selvfølge? Kanskje er det slik at den andre parten også tar dette som en selvfølge? Vi kan lett tenke oss at det kan føre til misforståelser. Samtidig kan det å møte mennesker som tenker helt ulikt, være en spennende opplevelse, som også gjør at vi ser andre sider av vår egen kultur som vi ikke har sett før.

Kim, 40 år, kommer fra Vietnam og har bodd i Norge i 20 år. Hun er helsefag-arbeider og arbeider på sykehjemmet, det trives hun svært godt med. Men, Kim reagerer på hvordan etniske nordmenn behandler sine gamle. Hun er vant med at eldre skal vises stor ærbødighet og respekt, og hun syns det er rart at familiene til de gamle er så lite på besøk. For henne er storfamilien viktig, og de yngre har forpliktelser og ansvar overfor familiens eldre. Kim har også stor respekt for autoriteter, så hun har ikke sagt noe om dette til sjefen sin. Imidlertid har hun snakket litt med kollegaene sine om dette, og det ser ut som om de blir litt overrasket når hun sier det.


Hvordan uttrykker

Yasmin her den kol-

lektive tenkningen og

den individualistiske

tenkningen?

Nevn fem verdier

som du mener er

svært viktig for deg.

Nevn så fem ver-

dier som du tror er

viktige for noen som

du kjenner godt. Spør

vedkommende om

det stemmer.

Hva kan Kims

kollegaer lære av

henne? Kan denne

type idealer mistolkes

i Norge?

28 29

E

E

Kultur er altså ikke noe som er medfødt, det er noe vi lærer av foreldre, besteforeldre, oppvekstmiljøet vårt, skole og arbeid. Selv om vi overtar mye fra generasjonene før oss, så er kultur noe som endrer seg hele tiden. Hva er for eksempel norsk kultur? Betyr det å spise svineribbe eller pinnekjøtt på julaften? Betyr det å by på kaffe eller te når man får besøk? I Norge har vi mange ulike kulturer, og mange regionale tradisjoner.

Ellen-Marit er en samisk kvinne på 78 år og innlagt på medisinsk avdeling ved det lokale sykehuset. Hun snakker en del norsk, men bruker samisk til daglig. Hun har ikke vært innlagt på sykehus før, og er redd for å ikke bli for-stått. Men, hun hadde ikke behøvd å være urolig. Sykehuset skaffet en tolk med en gang, og det var hun veldig glad for. Tolken forklarte henne blant annet hva de mente med «lav blodprosent», det var et fremmed uttrykk for henne. Ellen-Marit er også læstadianer. Det innebærer blant annet at hun ikke skal klippe håret, og håret skal være oppsatt. Personalet er klar over det, og de hjelper henne med å stelle håret og sette det opp på en måte som Ellen-Marit ønsker.

LivssynLivssynet prøver å gi svar på ulike spørsmål om livet. Noen fi nner svar i en religion, mens andre søker et livssyn. Noen har et aktivt forhold til sitt livssyn i hverdagen, for andre har det mindre betydning. Felles for de fl este livssyn og religioner er at de markerer store overganger i livet, som fødsel, dannelse av samliv og død.

I Norge er de fl este mennesker (ca. 85 %) medlem av Den norske kirke. Den nest største religionen er islam. Andre livssyn og religioner er for eksempel Human-Etisk Forbund, Buddhistforbundet og Jehovas Vitner. Les mer i læreboka for Vg1 eller fi nn oppdaterte tall på Internett.

Det kan være mange hensyn å ta i forhold til ulike livssyn, og som du må være med på å legge til rette for. Dere som skal gi pleie og omsorg til pasien-ten, må sette dere inn i pasientens ønsker og behov i tilknytning til det.

Arul er hindu og kommer fra Sri Lanka, og er innlagt på det lokale sykehuset. Personalet har sørget for at det er en dusj i tilknytning til rommet hans. De vet at han foretrekker å vaske seg i rennende vann, fordi stillestående vann blir betraktet som uhygienisk for hinduer. Rituell renhet er også viktig for en hindu. Han er vegetarianer, og selv om sykehuskjøkkenet lager vegetarkost, så er personalet klar over at tilbudet er ganske kjedelig og ensformig. Kona har tilbudt seg å ta med hjemmelaget mat til ham noen dager, for variasjonens skyld, og det ser ut til å kunne være en god løsning. Arul er ikke så opptatt av at maten må tilberedes av en person med riktig kastetilhørighet, men han kjenner hinduer som legger vekt på det.


Hvis det ikke hadde

blitt tatt hensyn til

at Ellen-Marit har en

samisk og læstadiansk

tilhørighet, hvilke

konsekvenser kunne

det ha fått for

hennes helse?

livssyn = livssynet vårt handler om forholdet vårt til vir-keligheten, det synet vi har på mennesket og hvilke verdier vi setter høyest. Livssyn kan omfatte både religiøse og ikke-religiøse livssyn.

religion = livssyn som er knyttet til troen på at det fi nnes høyere makter eller guder

O

Hvis du har et annet

livssyn enn pasienten,

hvordan forholder du

deg til det?

30 31

Elvira er 94 år og bor på sykehjemmet. Hun er kristen og setter stor pris på andaktene som holdes på sykehjemmet. I det siste har hun vært i dårlig form og har ligget en del i sengen. Per er helsefagarbeider og kjenner Elvira godt. Han vet at disse stundene er viktige for henne, men hun har ikke vært i form til å delta på andaktene. Per snakker med Elvira, og de blir enige om at han ber presten komme innom for en prat med Elvira en dag. Per er selv ikke kristen, men han leser likevel Fader Vår sammen med Elvira når hun ønsker det.

Sosial statusVi lever i et land hvor de aller færreste opplever store materielle mangler. Likevel må vi erkjenne at vi har et lagdelt samfunn, hvor det er de som har best økonomi, som også har best helse. Helse er altså ulikt fordelt i befolkningen.

Tidligere, for eksempel på 1700-tallet, var den materielle nøden stor i store deler av befolkningen. Folk bodde trangt, hadde dårlige sanitære forhold, manglet klær og mat, og hadde elendige arbeidsforhold. At helsen var dårlig under slike forhold, er ikke rart. Det er imidlertid vanskeligere å forklare den helseforskjellen vi ser i Norge i dag. Problemene er sammensatte og krever mange ulike løsninger. I Stortingsmelding nr. 20 (2006–2007): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, blir følgende punkter pekt ut som de viktigste for å uttrykke sosial status:• Utdanning • Yrke• Inntekt

Hvis vi for eksempel deler hele befolkningen inn i grupper etter inntekt eller utdanningsnivå, viser det at helsen i gruppene gradvis blir bedre i takt med inntekt eller lengde på utdanningen.

Det er mange måter å forklare sosial status på, og det er vel egentlig det enkelte menneske som selv kan si noe om hvordan vedkommende opplever sin sosiale status. Hvis noen for eksempel sier at det er «harry» å dra til Sverige for å handle mat, så er det slett ikke sikkert at den som drar på en slik handletur, har den samme oppfatningen. Hvem har da rett?

Bosted og hjemNoen opplever for eksempel at bosted gir dem en høy sosial status, som det å bo på vestkanten i en storby. Andre synes hjemmene representerer en livsstil.

Jorunn arbeider i hjemmesykepleien. I dag skal hun først hjem til Ole Furuvik på 65 år. Han er minstepensjonist og alkoholiker, men har vært tørrlagt de siste 15 årene. Han har familie i byen, men har lite kontakt med dem. Ole bor i en liten blokkleilighet midt i byen. Leiligheten er grei nok, og Ole trives bra med den. Jorunn syns den er litt upraktisk og mørk, badet er svært lite og kaldt. Det er mange år siden leiligheten har vært malt eller gjort noe med. Møblene er gamle og svært slitte.

Neste pasient Jorunn besøker, er Vesla Røst på 83 år. Hun bor i en stor leilighet i byens beste strøk. Den er lys, luftig og lettstelt, og fl ygelet som står i et hjørne av stuen, bruker Vesla nesten hver dag. Vesla trives godt der hun bor, men kunne gjerne tenke seg å komme seg mer ut. Tidligere var hun mye på besøk og fi kk en del besøk selv, men i det siste er det ikke blitt så mye av det. Hun savner det. Familien bor i nærheten, og de kommer på besøk når de har tid.


Per er ikke kristen,

men leser Fader Vår

sammen med Elvira.

Hvorfor?

E

Hva har disse

to eksemplene med

sosial status å gjø

re?

Kan bosituasjonen

til Ole Furuvik og

Vesla Røst ha påvirket

helsen deres?

Mange trossamfunn har en felles plattform. Se bare på «den gylne regel» eller «gjensidighetsprinsippet»: • «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem»

(kristendom, fra Matteusevangeliet 7, 12)• «Ingen av dere er troende før han ønsker sin bror det han ønsker for seg

selv» (islam, fra Koranen, Sunna. 40 Ahadith av Al-Nawawi, 13)• «Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg»

(humanistisk tradisjon, fra Human-Etisk Forbund)

E

32 33

Bevegelser og kroppDet å høre til en bestemt gruppe, en sosial klasse, kan også påvirker måten vi beveger kroppen på (for eksempel en bestemt type ganglag), måten vi henvender oss til hverandre på, eller blikkene vi sender hverandre. En gruppe med ungdommer kan ha en spesiell måte å bevege seg på, for eksempel at de «sægger» buksen og går med en litt ”hengslete” holdning.

Syn på kroppDet er mange ulike syn på kroppen. Pasientens oppfatning av egen kropp påvirker selvbildet og helsen til pasienten. Hvordan en har sett på kroppen, har vekslet gjennom tidene. Her er noen ulike perspektiver:• Ifølge Platon (427–347 f.Kr.) var kropp og sjel atskilte deler.• Den franske matematikeren og fi losofen René Decartes (1596–1650) skilte

skarpt mellom kropp og sjel, og så på kroppen som en slags mekanisk maskin. Det betydde at deler av kroppen (et organ) gikk an å reparere, uten å tenke på en sammenheng med sjelen.

• Filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) har fått en sentral plass når det gjelder teorier om kroppen. Han er opptatt av at vi lever livet og uttrykker oss gjennom kroppen. Et sentralt begrep hos ham er «Den levde kroppen». Det innebærer at kroppen bærer på erfaringer vi har gjort oss, det vil si at den tar med seg fortiden vår slik at vi har den med oss inn i framtidige hendelser. Våre livserfaringer får altså en slags plass i kroppen vår. I en slik tenkning skiller en ikke mellom kropp og sjel, det henger sammen.

Når du skal arbeide som helsefagarbeider, vil teorien om kroppen som helhet være sentral. Du skal ikke bare gi pleie og omsorg i forhold til sykdommen, men i forhold til hele mennesket, og høre etter om hvordan det enkelte individ opplever sin situasjon. To pasienter som har samme diagnose, vil ikke oppleve det likt. Det må du ta hensyn til når du skal utøve pleie og omsorg.

KroppsidealerKroppen er en viktig del av oss, og vi uttrykker oss gjennom den. Det er gjennom kroppen vi viser hvem vi er, eller hvem vi ønsker å være.

Det er mye som påvirker synet på kroppen vår, og media og reklame gir oss mange impulser. Det er en mengde oppslag om kroppen, tips om hvordan vi skal få idealkroppen, bli tynnere, mer sexy og lykkelig med en bestemt type kropp. Plastisk kirurgi har også gjort det mulig å gjøre fl ere endringer på kroppen. Hva er så en vakker kropp? Hva er skjønnhetsidealet?

Syn på sykdom Dersom pleier og pasient har ulikt syn på sykdom, kan det skape en del problemer og misforståelser. Pasienten kan oppleve å møte et helsevesen som ikke forstår, og som er ute av stand til å hjelpe på den måten han eller hun forventer. Behandlingen kan i slike tilfeller være ubegripelig for pasi-enten, og det kan bli vanskelig å hjelpe pasienten. Det er derfor viktig at du som helsefagarbeider prøver å bli kjent med hvilket syn pasienten har på sykdom, og hvordan han eller hun opplever sin situasjon.

Det fi ns ulike forklaringer på sykdom rundt omkring i verden, der noe er knyttet til religion og troen på Guds allmakt. Dette gir et annet syn på skjebne, og derav også forståelse av sykdom. Sykdom kan da forklares som en straff fra Gud eller gudene. Andre ser på sykdom som et resultat av at noen vil en vondt, mens andre igjen ser på sykdom som et tegn på at kroppen er i ubalanse (for eksempel yin og yang). Noen tenker også at sykdom kan oppstå på grunn av svart magi eller planetenes plassering i forhold til hverandre.

Her i Norge er det kanskje mer vanlig å skille mellom den tradisjonelle skolemedisinske tilnærming til sykdom og den mer alternative måten å tenke på. Den skolemedisinske forklaring stiller diagnoser ved hjelp av ting som kan måles, som for eksempel kjemiske, muskulære og fysiske forandringer. Den er også opptatt av kroppslige symptomer. Innenfor alternativ medisin er man mer opptatt av å tenke på mennesket som en helhet. Man ser på kosthold og livsstil, balanse med naturen og med seg selv, og ser på traumer og mental tilstand. I de siste tiårene er også skolemedisinen åpen for denne tilnærmingen. Noen leger og fysioterapeuter har utdanning innenfor begge felt.


«Bønder i byen». Hva

ligger i uttrykket?

I en Farris-

reklame er det sagt:

Verdens fi neste

maskineri går best på

naturlig mineralvann.

Diskuter hvilket

kroppssyn som kan

ligge til grunn for

denne reklamen.

«Kroppen er

på et vis blitt den

vestlige verdens store

oppussingsobjekt.»

(Engelsrud).

Hva legger du i

dette utsagnet?

Venus fra Willendorf er omtrent 11 cm høy fi gur som ble oppdaget under en utgraving ved byen Willendorf i Østerrike. Figuren er 22 000 til 24 000 år gammel. Noen hevder at fi gurens formål er uklart, mens andre mener at fi gurens

34 35

E

Språk og symbolerFor at vi skal kommunisere godt med hverandre, må vi forstå hverandre verbalt og non-verbalt (kroppsspråket). Denne kommunikasjonen er helt avgjørende for samspillet mellom deg og pasienten. Hvis vi ikke snakker samme språk, eller ikke leser kroppsspråket til hverandre på samme måte, kan det skape misforståelser.

SymbolerFor å kunne forstå hverandre godt er det også viktig å ha «et felles system av symboler». Det omfatter mer enn å forstå det verbale og nonverbale språket til hverandre. Det omfatter mange av de symboler som vi omgir oss med, og som sender ut ulike signaler. For eksempel å gå med et bestemt gult plas-tarmbånd, viser at man støtter kreftsaken.

Hva som er symboler og hva symbolene betyr, henger sammen med vår bakgrunn og kultur. For å kommunisere godt med hverandre vil det altså ha stor betydning at alle parter har en felles forståelse av symbolene.

Verbal kommunikasjonNår du skal snakke med noen som har et helt annet språk, kan det oppstå misforståelser. Kanskje forstår dere hverandre litt, mye eller noe midt-imellom. Men som pleier må du vite hvor mye pasienten eller brukeren

forstår av det du sier. Det kan også være slik at vedkommende forstår norsk tilsynelatende bra, men likevel har problemer med å forstå enkelte begrep og symboler. For eksempel, et ord som kan ha ulik betydning, er ordet «faste». Når vi sier at noen skal faste på sykehus i Norge, er det stort sett fra midnatt. I andre kulturer eller religioner kan faste bety noe annet, for eksempel at man ikke spiser fra soloppgang til solnedgang.

Else er på vakt ved kirurgisk avdeling. Saima, en muslimsk kvinne på 63 år, er innlagt og skal gjennomgå operasjon dagen etter. Saima har tidligere på dagen fått informasjon om inngrepet, og beskjed om at hun skal faste fra midnatt. Else har god tid og prater en del med Saima denne seinvakten. Hun blir etter hvert klar over at selv om Saima snakker bra norsk, er det en del ting hun ikke skjønner så godt, spesielt ord som har mange betydninger. Hun snakker derfor ekstra godt med henne om hva det vil si å faste, slik at hun er sikker på at Saima har skjønt det.

Bruk av tolkDet er viktig å skaffe en kvalifi sert tolk. Det anbefales ikke å bruke familien til pasienten eller brukeren. Et familiemedlem kan for eksempel ønske å beskytte pasienten, og kan av den grunn ikke oversette alt som blir sagt. Man skal heller ikke bruke barn som tolk.

Telefontolk kan i mange sammenhenger være nyttig, fordi det på mange steder ikke er mulig å ha tilbud om tolk på veldig mange språk. I tillegg kan det være mye lettere å ivareta anonymiteten til pasienten eller brukeren ved telefontolking. Det kan imidlertid være situasjoner hvor det ikke er hensikts-messig å bruke telefontolk, for eksempel hvis pasienten eller brukeren er veldig urolig og redd. Vi må også tenke på at det ikke er mulig å lese kroppsspråket når vi bruker telefontolk.

Non-verbal kommunikasjonDen non-verbale kommunikasjonen gir mye viktig informasjon, både bevisst og ikke minst ubevisst. Og hvordan dette uttrykkes, kan variere mellom ulike kulturer. For eksempel ansiktsuttrykket, her kan vi lese glede, sorg og fortvilelse. I noen kulturer prøver man å kontrollere ansiktsuttrykket ved ulike følelser, mens andre er mye friere i sin uttrykksform og mimikk. Øyekontakt og hva blikket forteller, sier svært mye, og om man har øyekontakt lenge eller over kort tid, varierer også fra kultur til kultur. For eksempel har ikke en person fra Japan så mye øyekontakt med den han prater med, mens mennesker fra Latin-Amerika holder blikket med den man snakker med, mye lenger.


symbol = gjen-stand, handling eller liknende som betyr noe bestemt. For eksempel er en due

O

Er piercing et

symbol? I så fall på

hva? Kan du som

helsefagarbeider ha

piercing i ansiktet når

du er på jobb?

Tenk etter og

fi nn en situasjon hvor

du og den du snakket

med, hadde ulik

forståelse av et ord.

Tok det lang tid

før dere oppdaget

det?

Hvordan blir

taushetsplikten

ivaretatt ved bruk av

tolketjeneste?

Den rosa sløyfen brukes for å vise solidaritet med dem som rammes av brystkreft.

36 37

Berøring er en sterk form for kontakt, og hva som er naturlig berøring mellom mennesker, varierer mye. Hva som aksepteres av berøring av det annet kjønn, kan også variere i ulike kulturer. (Les mer i kapittel 3.)

Hovedpunkter

• Respekt er helt grunnleggende når vi skal utøve pleie og omsorg. Vi skal ha respekt for det enkelte menneskets liv og verdighet uavhengig av utseende, kultur, livssyn og sosial status.

• Å ha respekt betyr ikke at du alltid skal være enig med pasienten, men du skal likevel ha respekt for dem.

• Du skal også ha respekt for pasientens opplevelser og følelser, og selv om han ikke er til stede, skal du vise pasienten respekt.

• Vi lever i et fl erkulturelt samfunn og må alltid forholde oss til mange ulike verdier, kulturer, tradisjoner, livssyn og religioner. Når du skal arbeide som helsefagarbeider, må du ta hensyn til dette på forskjellige vis.

• Sosial status kan uttrykkes på mange måter, for eksempel kan hjem og bosted for noen si noe om sosial status, for andre kan måten å bevege kroppen på si noe om dette.

• Det fi nnes ulike forståelser av kroppen, og det er mange ting som påvirker denne forståelsen. Både vi, pasientene og brukeren har hver vår oppfatning av kroppen, som sikkert ikke er like, og som påvirker selvbildet og helsen vår.

• Hvis pasient og pleier har helt ulike syn på sykdom og behandling, kan dette føre til misforståelser.

• Det er viktig å kartlegge om du og brukeren eller pasienten har et felles språk og bruker de samme felles symbolene.

Kan jeg?

1 Hva betyr det å ha respekt for noen? 2 Må du være enig med noen for å ha respekt for dem? 3 Gi eksempler på hvordan du kan vise noen respekt i løpet av din skoledag. 4 Hva menes med at du skal ha respekt for andres følelser? Gi eksempler. 5 Kan du vise respekt for noen som ikke er til stede? Gi eksempler. 6 Forklar hvordan respekt og taushetsplikt henger sammen. 7 Hva betyr toleranse? 8 Forklar hva som ligger i begrepene: • kultur og tradisjon • livssyn • sosial status 9 a Hva menes med kollektivisme? b Hva menes med individualisme? c Forklar hvorfor disse to retningene er en overordnet inndeling. 10 Hva er en verdi? Gi eksempler.11 Gi eksempler på hvordan du som helsefagarbeider kan ta hensyn til

kultur, livssyn og sosial status når du gir pleie og omsorg.12 Gjør rede for ulike syn på kroppen.13 Hva legger du i begrepet kroppsideal? 14 Hva menes med at vi kan ha ulike syn på sykdom? Forklar.15 Hva har symboler med helsefagarbeiderens hverdag å gjøre? Forklar.16 Hva er viktig å tenke på når en bruker tolk?17 Hva menes med telefontolk?

Oppgaver

1 Gi eksempler på ulike kulturer du har «vært innom» i løpet av de to siste dagene. Hvordan vet du at det var ulike kulturer?

2 Fortell en medelev om en situasjon hvor du var tolerant. Var det vanskelig?

3 Gå sammen i grupper på tre. Gå igjennom aviser og blader. Finn fram til ulike symboler, klipp ut, lim dem på at ark og skriv under hva du legger i det enkelte symbolet. Betyr symbolet det samme for alle i gruppen?

4 Les eksemplet om Lotte på side 24 en gang til. Drøft holdningen som kom fram på rapporten. Tror dere det får konsekvenser for kvaliteten på oppholdet pasienten får på sykehuset? Begrunn.


38 39

O

WWW

5 Gå sammen to og to. Hver gruppe velger seg et livssyn eller religion som de skal få mer kunnskap om:

• Få tak i relevant litteratur, og lag en presentasjon av livssynet eller religionen.

• Ta også med hvilke hensyn dere bør ta som helsefagarbeidere, hvis dere har pasienter eller brukere som tilhører det aktuelle livssynet.

• Presenter for medelever.

6 Les følgende utdrag: «Derfor må vi også stille oss spørsmålet: Hvis jeg hører at et menneske er muslim,

hva vet jeg da om vedkommende? Svaret er: Fint lite. Akkurat like lite som når

vi får vite at en tilhører en annen kultur eller religion. Ingen er sin kultur, man

har sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Det vi tror vi vet om et menneske når vi

presenteres for en merkelapp, er intet annet enn våre egne fordommer.» (Sitat fra boka «Islam i en moderne verden. Et essay om dialog» av Peter Normann Waage, Cappelen, 2004)

a Forklar hva du tror forfatteren mener. b Drøft din forklaring med en medelev. Oppfatter dere sitatet likt? c Gi eksempler på at «ingen er sin kultur, man har sin kulturelle og

religiøse bakgrunn». d Hva tror du han mener med den siste setningen i sitatet?

7 Hvordan er nestekjærlighetsbudet utformet i ulike tros- og livssynstradisjoner?

8 Noen hevder at kroppen skal være et symbol på vellykkethet. Hvilke signaler sender dette til alle som ikke er fornøyd med kroppen sin? Drøft.

9 Hva har kollektivisme og individualisme med arbeidet som helsefag-arbeider å gjøre? Føler du tilhørighet til noen av disse retningene?

Forklar og gi eksempler.

10 a Diskuter utsagnet: «Kosten og fellesskapet rundt maten har en symbolsk betydning.» Hva betyr det i praksis?

b Har dette noen sammenheng med kultur? Forklar.

kultur, symboler, sosial status, livssyn

Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di?

Adam forteller: «Jeg var i sjokk! Hiv-smittet! Legen sa jeg hadde blitt hiv-smittet! Det var en forferdelig vanskelig situasjon, og jeg hadde mest lyst til å gi meg over. Jeg kjente at dette nesten ikke var til å bære. Hva ville folk si? Hvordan skulle jeg leve? Ville jeg dø snart? Jeg ble innlagt på sykehuset for utredning, og er ikke i tvil om at det som gjorde at jeg ikke ga meg over til håpløsheten, var personalets evne til empati. De kunne mye om diagnosen og snakket mye med meg. De lyttet til meg og min opplevelse, og jeg følte jeg var i de beste hender. Det ga meg trygghet og betydde uendelig mye for meg. Jeg er ikke i tvil om at deres evne til empati var helsefremmende og hadde avgjørende betydning for meg.»

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid

EmpatiKapittel

3


• drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale

problemer og fremme psykisk og somatisk helse

FRA LÆREPLANEN

trude jægtvik, stein kåre ulvestad, agnes brønstad og...

Documents