tromsø filmklubbs program 2008 høst

8/9/2019 Troms Filmklubbs program 2008 hst

1/36

T ROMS FILM K LUBB

// PROGR AM HST 2008 > GRA TIS!


2/36

NORDNORSK KUNSTMUSEUMTHE ART MUSEUM OF NORTHERN NORWAY

Sjgata 1, Troms


3/36

REDAKTR // GRIL MARIEJEVNINGENUTGIVER // TROMS FILMKLUBBPOSTBOKS 334, 9254 TROMS, TLF.: 48 18 60 81 (LONE DYBDAL)EPOST: TROMSO FILMKLUBB.COM>> NETT: WWW.FILMKLUBB.COMPROG. ANS. // PETTER RENNEMODESIGN // INGVILD BUHAUG/ KNUST_MOSKUSTRYKK // TROMSPRODUKT

BLI MEDLEM!FOR SE FILM I TROMS FILMKLUBBM DU VRE MEDLEM.DETTE KOSTER 100KRONER. DU BETALERDA 40 KRONER PERFILM.

ELEVER PVIDEREGENDE MEDMEDLEMSKAP SLIPPERGRATIS INN P ALLEFILMENE! (HUSK SKOLEBEVIS)

FOR DE SOM NSKER SE MASSE FILMLNNER DET SEG KJPE FILMPASS, SOMKOSTER 400 KRONER.MEDLEMSKAP,BILLETTER OGFILMPASS KAN KJPESFR HVER VISNING.

Hvis du er nysgjerrig p verden, pmenneskene, p historien menogs er bedagelig anlagt og helst vil ha ting inn p en lettvint mte s er det se god lm noe av det beste du kan gjre. Riktig god lmkan gjre din verden litt mer in-teressant, og det kan gjre deg littklokere. se lm p stort lerret ien mrk sal gjr opplevelsen merintens, og det er derfor vi i Film-

klubben gjr den jobben vi gjr.Dessuten blir det sagt at godteriersom inntas i en kinosal p magisk vis ikke teller snn rent kalorimes-sig. Det kan imidlertid hende atnoen av lmene blir f deg til sette godteriet i vranghalsen, s vr advart!

Hvis du spr meg, er den aller ot-teste godbiten dette semesteret Woody Allens Annie Hall . f tak ilmer av Allen har vrt svrt van-skelig, men n har NFK plutseligftt en splitter ny kopi av dennelmen. Hurra! S vi har benyttetoss av denne sjeldne muligheten til vise en av de beste lmene somnoen gang har blitt laget. Annie

Hall som minner litt om Sex inthe City , bare at den er ti ganger bedre handler om kjrlighetenskr i en urban, moderne verden.Men hvis du skulle foretrekke se kjrleiken utfolde seg p en littmer sjuk og aparte mte, g ikkeglipp av David Lynchs Blue Velvet ,

som vi viser nr kulden og vinter-mrket har tatt ordentlig tak. For varme opp til denne lmen, anbe-faler vi Hlogaland Teaters Lynch-inspirerte oppsetting av Hamsuns

Pan , og Tords Lynch-quiz.

Foruten enkeltstende lmer, har viogs lmer som hrer inn under et bestemt tema. Blant annet viser viere lmer av den danske regissren

Lars von Trier, som kanskje er mestkjent for sitt Dogme95-manifestsom omhandler strenge regler forlmmaking. Disse reglene fr et eks-tremt uttrykk i Dogville , en lm somirriterte meg s mye da jeg s den at jeg gikk fr den var halvferdig. Ven-ninna mi, derimot, ble sittende igjenog elsket lmen s mye at hun s dento ganger!

I tillegg vil vi vise lmer som er rel-evante i forhold til forskjellige kul-turelle arrangementer som foregr i byen, som for eksempel litteraturfes-tivalen Ordkalotten og Europeiskelmdager.

Troms Filmklubbs program forhsten 2008 bestr av lmer du vilelske og lmer du vil hate menangre vil du kun gjre for de lmenedu ikke kk med deg! Hold deg op-pdatert om mulige endringer i pro-grammet p vre nye nettsider www.lmklubb.com. //Gril Marie Jevningen

LEDER//

FILM E R ENTAS TISK

TING!

02

FAN


4/36

REGI // JOEL COEN OGETHAN COENMEDV. // JOHN GETZ,FRANCES MCDORMAND,DAN HEDAYASPILLETID // 91 MIN.DISTRIB. // NFK TEKST // UKJENT

LRDAG 30/8 KL 15

BLOOD SIMPLEBLOOD SIMPLE// USA 1984

W

// Tord Olander Pedersen

EN KALD, KLAM OGKLAUSTROFOBISK STEMNING SOMSAKTE BYGGER SEGOPP TIL EN NERVEPIRRENDE SLUTT

Joel og Ethan Coen ernavn som burde vre

kjente for enhver kinogjenger.Brdrene str bak en rekke moderneklassikere som Millers Crossing,The Big Lebowski, Fargo og Barton Fink . Senest i 2007 vant de Oscar for beste lm med No Country for Old Men . Blood Simple er deres

debutlm. Den har vunnet erepriser, blant annet hovedprisen ved Sundance festivalen i 1985.Marty hyrer en privatdektek-tiv for spionere p sin kone, Abby, som han mistenker for ha et forhold. Da privatdektek-tiven kommer tilbake med avs-lrende bilder, bestemmer hanseg for betale for f de drept.Men komplikasjoner oppstr...

Blood Simple er laget i 40-talletslm noir stil, og har av mange blittsammenlignet med klassikeren

Double Indemnity av Billy Wilder fra1944. I likhet med Double Indemnity kryr Blood Simple av bde dobbelt-spill, farlige damer,kynisme, svik og

begjr. Filmen er vakkert foto-grafert av Barry Sonnenfeld, som

senere har blitt kjent for lmersom Misery, The Addams Fam-ily, Millers Crossing og Men In Black , og fargebruken samt ka-meravinklene kombinert medden langsomme utvikling i lmen bidrar sterkt til skape en kald,klam og klaustrofobisk stemningsom sakte bygger seg opp til ennervepirrende slutt.

Uttrykket blood simple stammer fra Dashell Ham-monds bok Red Harvest , ogbeskriver den opphissede ogfryktsomme flelsesmessigesituasjonen man er i etter enlangvarig utsettelse for vold.

03

Filmen kom i en DirectorsCut utgave i 2001, menimotsetning til de esteandre Directors Cut ut-

gaver, var denne 3 minutter

kortereenn orginalen.


5/36

REGI // HENRY BEANMEDV. // RYAN GOSLING,GARRET DILLAHUNT,SUMMER PHOENIXSPILLETID // 102 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

ONSDAG 3/9 KL 19

THE BELIEVERTHE BELIEVER// USA 2001

W

// Ronny Jensen

ET NYANSERT, TVETYDIG PORTRETT AVEN UNG NAZI JDE ISERIS IDENTITETSKRISE

For lmens plagedehovedkarakter Dan-

iel Ballint har provokasjon ogkonfrontasjon iforholdet til om- verdenen sttt ihysetet fra barn-sben av. Under sintid i en yeshiva, enstreng ortodoksskole for studier av jdiskehellige skrifter, klarte han pkalle bde medstudenters og

lremesterens vrede gjennom stille sprsml ved vedtattesannheter og betvile gudsbildet.Etter ha blitt fjernet fra klassentar han avstand fra sin jdiskearv i stadig mer ekstrem grad,og ender opp som en del av et voldelig neonazistisk milj. Selv om han lar seg drive av selvfor-akt benner en varm kjrlighetog respekt for jdisk tradisjon

seg gjemt et sted innerst inne.Noen litt uvanlige virkemidler benyttes, gjennom bde reelle og

tenkte ashbacksfr vi som publi-kum glimtvis seinn i karakterens besvrlige sinn ogfortid. Flik for ik antydes portrettet

av ham frem.I frste omgang ble det en ublidskjebne for denne problematiske

lmen, som i stedet for den for- ventede kinopremieren kk sinoffentlige debut p kabel-tv ka-nalen Showtime. Dette skyldesutvilsomt en grotesk feilsatsingfra lmselskapets side, noe bdekultstatusen lmen i ettertid haroppndd og ikke minst GrandJury Prize som den ble bermmetmed i Sundance klart viser.

Filmen er basert p Daniel Burros, et KKK medlem sombegikk selvmord da en New York Times artikkel i 1965avslrte han som jdisk.

04

Hovedrolleinnehaveren, dentil da ukjente Ryan Goslingble ofte plaget p skolen.Foreldrene var mormo-

nere og skilte seg tidlig. Pga.mobbingen ble han tatt ut av skolen og kk sin under-visning hjemme av moren.Regissren ba ham hente

frem disse bitre erfaringene

til rollen.


6/36

05


7/36

REGI // FRIEDRICHWILHELM MURNAUMEDV. // GEORGE OBRIEN,JANET GAYNOR, MARGARET LIVINGSTONSPILLETID // 95 MIN.DISTRIB. // NFK TEKST // UKJENT

LRDAG 6/9 KL 15

SUNRISESUNRISE: A SONG// USA 1927

W

// Ronny Jensen

FOR SETTE DEREI STEMNING TILSTUFF VISER VI ETKLASSISK STYKKEVISUELL NYTELSEOMHANDLENDEKJRLIGHET OGFORRDERI.

En forholdsvis enkelhistorie fortelles her p

virtuost vis. I et isolert landligmilj nner enkvinne fra byen tilf-lukt og inngr umid-delbart en affremed en gift bonde.Forfrt og fjetretoverser han sin konefor overse sinnye elskerinne medalt han kan tenke ut for gjre

inntrykk p henne. Men enhindring str i veien for deresfremtidige lykke sammen; hvamed hans kone? Hva med entragisk ulykke? Kanskje kunnehun drukne? Ofte utropt til enav de beste og vakreste lmenesom noensinne er laget, bde av fag- og legfolk. Sunrise har engod tradisjon for havne hytoppe p alskens kringer over

verdens beste lmer. Den har blitt kalt en denitiv lrebok istumlmens teknikker samt en

perfekt blanding av komedie, roman-tikk, drama, fantasi,spenning, skrekk ogstort sett de sjangeresom eksisterte pden tiden (dvs. om-trent de samme somi dag). Bruken av

mellomtekster er sparsommelig,

historien fortelles hovedsakeliggjennom bilder fremfor innklipttekst med ere lange tekstfriesekvenser. Estetikken str i hy-setet, og narrative ndlsningerskys. Siden det ikke var noe be-hov for gi rom til lydfolk underarbeidet sto lmskapere somMurnau i stumlmperioden langtfriere i skildringen av sine artis-tiske visjoner.

OF TWOHUMANS

Syvende plass p Sight and Sounds liste over verdens ti beste lmer utvalgt av 250

folk fra bransjen.

Filmen kk en statuett for Unique and Artistic Produc-

tion i den frste Oscar utdelingen i 1929, prisen

eksisterte kun det ret.

06


8/36

I flge statistik-ken tar en ellerto personer livetsitt hver dag det

bare her i Norge.

Og det sies at alle sunne men-nesker har tenkt p selvmorden eller annen gang. Til trossfor at det d egenhendiger noe som faktisk skjer ogtenkes p jevnlig, er det noesom sjelden omtales i det of-fentlige rom. Vi kan godt f

se bde drap, mishandling ogkrig i all slags groteske, de-taljerte og langtekkelige vari-anter. Det er ikke noe prob-lem (i hvert fall ikke s lenge

det er fremstilt p en politisk korrekt mte). Men den selv- valgte og selvforskyldte ddenfr vi se lite til.

Og det er kanskje ikke s rart.Dden er det vi menneskerfrykter mest av alt, frykters dypt at det er vanskelig fatte at det en dag skal skje,med hver og en av oss. Dd-

sangst og motivasjonen til holde oss i livet er en av demest grunnleggende drivkraf-tene i mennesket. Samtidiger det alts noen som selv

velger avslutte livet sitt. Ogdet er s fundamentalt ufat-telig, grotesk og absurd at deter vanskelig nne ord eller bilder som kan uttrykke noemeningsfullt om det.

Det nnes imidlertid ere somhar forskt seg p nettopp det, bde kunstnere og akademik-ere. Et eksempel fra akademia,

SELV MORDTEMA

07


9/36

er Albert Camus som i Mytenom Sisyfos (1942) skriver Etliv under denne kvelende him-mel krever at man enten for-later det eller innretter seg i

det. I frste tilfelle gjelder detom vite hvorledes man kom-mer ut av det, og i det annethvorfor man blir i det, og avgjre om livet er verdt ellerikke verdt leve, det er svarep losoens fundamentalesprsml. Innenfor kunstennner vi blant annet Goethesroman Den unge Wertherslidelser (1774), som kk mas-

Farvel Falkenberg Granslandts debutlm

og Sveriges Oscarkandidati 2006 er en nyskapende blanding av dokumentar ogksjon. Filmen startet vis-stnok som dokumentar, menutviklet seg til bli mer ks- jon. Blant annethar alle karak-terene sammenavn som skue-spillerne selv,og foreldrene tilJohn og Holgerer deres virkeli-ge foreldre. Vimter fem barndomskomp-iser i 20-rene som er p vei bort fra den svnige smbyenFalkenberg og trolig ogs bort fra hverandre. Dette erden siste sommeren de har

sammen mens alt fortsatt er

trygt og greit og slik det alltidhar vrt: De bader, gr psoppsanking, spiller fotballog smsnakker om daglig-dagse ting alt i et bedagelig,sommervarmt tempo. Hva vil fremtiden bringe? Og ihvilken grad er det noe de n-sker velkommen? En av disseunge mennene har i hvert fall bestemt seg for at han ikke vilg fremtiden i mte, uten atselvmord egentlig utgjr noestort tema i lmen. Denne vakre og impresjonistiskelmen formidler en stemn-ing som bde er humoris-

tisk, melankolsk,sjarmerende ogtragisk. Vi fr etsjeldent realistisk (tror jeg) glimt inni vennskap mel-lom menn, og enstort sett udrama-tisk, typisk skan-

dinavisk sommer-hverdagder feel good -yeblikkene grhand i hand med eksistensielltomhet.

FARVEL FALKENBERGFARVL FALKENBERG // SVERIGE 2006

W

// Gril Marie Jevningen

DE SIER MAN SKALSE FREMOVER, TENK

FREMOVER. JEGTENKER BAKOVER.DER ER VI N. IKKEHER, MEN DER. DA.

DAVID

REGI // JESPER GRANSLANDT MEDV. // JOHN AXELERIKSSON, HOLGERERIKSSON, DAVID JOHNSEN,JESPER GANSLANDT.SPILLETID // 91 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

ONSDAG 10/9 KL 19

08


10/36

Iranske Abbas Kiar-ostami har en stor

lmproduksjon bak seg, meningen av lmene hans er blitt s hyllet og omtalt som Smaken av kirsebr , denfrste iranske spillelmensom mottok Gullpalmen iCannes. Kiar-ostamis ujletefortellerteknikk og naturalis-tiske holdningtil lmmedietnr sitt hyde-punkt i dennelmen. Histo-rien er, som ere av Kiarosta-mis lmer, sentrert rundten reise, og er i all enkelheten parabel om den middel-aldrende Badii (HomayounErshadi), som kjrer rundt

grensene av Teheran i en hvit

Range Rover p jakt etter denrette arbeidstakeren. Badiis jobbtilbud er lmens kjerne: se etter om hans eget selv-mordsforsk p et anvist stedlykkes eller ikke et nskeom en enkel begravelse omhan lykkes, men ogs et n-ske om bli lftet opp omhan er i live. Filmen skildrerBadii idet han plukker opppassasjerene og konfron-terer dem med tilbudet, somingen av dem kan svare heltenkelt p. Badii tilbyr pengerfor jobben, men det gis aldrinoen entydig og lettfattelig

grunn til hvorforhan nsker tasitt eget liv; net-topp Badiis uut-grunnelige nskeer det som driverlmen fremover. Iiransk kontekst erselvmordet spe-

sielt mntlig som tema, menlmen er lokal kun i en ytreforstand: dette er en lm somstiller ere sprsml enn dengir svar, og er en lm mansent glemmer.

SMAKEN AV KIRSEBRTAM E GUILASS // IRAN 1997

W

// Petter Rennemo

CINEMA STARTS

WITH GRIFFITHAND ENDS WITHKIAROSTAMI

JEAN-LUC GODARD

REGI // ABBAS KIAROSTAMIMEDV. // HOMAYOUNERSHADI, ABDOLRAHMANBAGHERI, AFSHIN KHORSHIDBAKHTIARISPILLETID // 98 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

ONSDAG 17/9 KL 19

siv oppmerksomhet da den bleutgitt srlig fordi romaneninspirerte mange unge menntil kopiere Werthers selv-mord.

I nyere tid nnes det ere reg-issrer som har laget lmermed selvmord som tema. Toav de best kjente er kanskjeThe Virgin Suicides (SoaCoppola, 1999) og Leaving Las Vegas (Mike Figgis, 1995).I Filmklubben har vi valgt vise spillelmene Farvel Falkenberg (Jesper Grans-landt, 2006) og Smaken avkirsebr (Abbas Kiarostami,1997), samt dokumentarenThe Bridge (Eric Steel, 2006).

Disse tre lmene fra spassulike kulturer som Sverige,Iran og USA nrmer segtemaet selvmord fra ulike per-spektiver. The Bridge er sim-pelthen en lang rekke opptak av forskjellige folk som tar

livet sitt ved hoppe utfor en bro, og viser det som kan tol-kes som regissrens dype fas-

09

The Bridge


11/36

Golden Gate Bridgei San Fransisco er en

fascinerende og beryktet bro.Dette bde p grunn av densarkitektoniske egenskaper,men ogs fordi mange velger ta livet sitt ved hoppe fraden. Steel og hans kamera-menn lmetGolden Gatenrmest kon-tinuerlig gjen-nom 2004, oggjorde sledesopptak av 12 av de 23 som be-gikk selvmordder det ret. Do-kumentaren pre-senterer ingenanalyse av temaet selvmord;uten noen spesiell loso ellermoral fortelles historiene om

de som valgte avslutte livet

sitt p denne mten. Vi frse den ene etter den andrehoppe. Noen jumper resoluttover rekkverket uten nle,mens andre bruker mer tidog synes og veie for og imot. Ilmen presenteres vi ogs for venners og familiemedlem-mers beretninger om hvemdisse selvmorderne var. Ikkeoverraskende er et gjen-nomgende tema at de somhoppet slet med psykiskeproblemer av ymse slag, altfra alvorlig sinnslidelse tilkjrlighetssorg.Det har blitt stilt sprsml-

stegn ved detetiske i The

Bridge : Hva skalman tenke omnoen som pas-sivt observerer ogendog lmer folk ta sitt liv, uten gripe inn? Hva eregentlig poenget?Er dette smaklssnuff-lm som ro-

mantiserer selvmord, eller enrespektfull tematisering av ettabubelagt tema?

THE BRIDGETHE BRIDGE // USA 2006

W


FILMTEAMET HARUTTALT AT DE

REDDET MANGE FRA HOPPE UNDERFILMINGEN, MEN ATDET VAR VANSKELIGFORDI DET IKKE VARLETT BEDMMEHVEM SOM SSUICIDALE UT.

REGI // ERIC STEELMEDV. // SPILLETID // 91 MIN.DISTRIB. // TOUR DE FORCETEKST // UTEKSTET

LRDAG 18/10 KL 15

cinasjon for handlingen i segselv. Golden Gate Bridge i SanFransisco beskes jevnlig av bde selvmordere, mosjonis-ter og turister. Kamera fanger

inn de intetanende personenesom spaserer over brua. Noen viser seg hoppe, andre baregr over brua uten gjremer vesen av seg enn ta et bilde. se p noe slikt vekkeren pervers, voyeristisk spen-ning i deg: Hvem vil hoppeav de du ser? Hvem viser seg vre turist, og hvem viserseg vre selvmorder? Det erikke til undres over at lmen vakte avsky. I sterk kontrasttil denne dokumentaren, erselvmord nesten et ikke-temai Farvel Falkenberg . I denne vakre og nrmest sjokker-ende vellaga svenske perlen,fremstilles selvmord som et valg noen tar selv i de mesttrivielle, udramatiske og ellershelt kurante omstendigheter.Eller var det virkelig snndet var? Felles for disse tre lmene erat sprsmlene er ere, og vik-tigere, enn svarene. Og det erkanskje likes greit da verdien

i forenkla forklaringsmodellerog dll carpe diem -retorikk er tvilsom. Nr det kommertil stykket handler vre lmerom selvmord kanskje allermest om de viktigste sprsmlet menneske kan stille seg,uavhengig av om mennesketkontemplerer selvmord ellerikke.


10


12/36

REGI // DEREK JARMANMEDV. // KARL JOHNSON,KEVIN COLLINS, MICHAELGOUGHSPILLETID // 75 MIN.DISTRIB. // PARADISBIOTEKST // UKJENT

LRDAG 13/9 KL 15

WITTGENSTEINWITTGENSTEIN// STORBRITTANIA 1993

W

// Omtalen er lnt fra Bergen Filmklubb

MY FILM DOES NOTPORTRAY OR BETRAYLUDWIG WITTGENSTEIN. IT IS THERETO OPEN UP. IT ISLOGIC.

DEREK JARMAN

Derek Jarmans Wittgen-stein fyer seg pent inn i

rekken av hans lmer basert phydepunkter i eu-ropeisk kulturhis-torie. Han hentetinspirasjon fra sto-rheter som WilliamShakespeare i Stor-men og malerenCaravaggio. Og heralts fra den ster-rikske losofen Ludwig Witt-

genstein (1889-1951). Filmentar oss med p en reise gjennomden opprrske losofens turbu-lente liv. Helt fra barnereneer han et grublende menneske,som gjennom sprkleker meden imaginr skapning avdekkerlososke problemer han kom-mer tilbake til senere i livet. Bar-nets uskyldige sken etter svarp vanskelige sprsml, blir den

voksne Wittgensteins lodd i livet,et smertefullt kall han ikke selv har kontroll over. Den intellek-

tuelle slagmark i Wittgensteins hodehjemskes stadigav samfunnetsfordmmelse, ogikke minst av hansegen forlegenheti forhold til ho-moseksualitet. I

forsk p ykte sker han seg til

Sovjetunionen for jobbe p fab-rikk. Til svar fr han at det ikke er bruk for ham ved fabrikken, menat han kan velge mellom to pro-fessorater. En ulykkelig historie,lidenskapelig fortalt, om mannensom ikke dugde til annet enn vre losof.

Wittgenstein var i utgang-spunktet ment som en 52

minutters episode i Channel 4s ernsynsteaterserie om

store losofer. Idet Derek Jar-man ble hyret til regissere

Wittgenstein-avsnittet i serien, bestemte man seg for lme den i 35 mm-format

og oppjustere lmens

lengde til 75 minutter .

Da produsenten bak Wittgenstein Tariq Ali ble

spurt om hvorfor han valgte Jarman som regissr, svarte

han: I needed someonewith a fantastic amount of vision and imagination ()and Jarman came to mind.

11


13/36

REGI // RUBEN STLUNDMEDV. // ERIK RUTSTRM,OLA SANDSTIG, BRITTMARIE ANDERSSONSPILLETID // 83 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

LRDAG 20/9 KL 15

GITARMONGOGITARRMONGOT// SVERIGE 2004

W

// Peter Jackson

Den unge regisren Ru- ben stlunds egenartade

Gitarrmongot frn 2004 ren av de f nya svenska lmersom har frutsttningar att l-dras med vrdighet. I en tidd svensk lm endast tyckshandla om att antingen skra biljettintkter eller hemfalla ttafatta vningar i trtt experi-mentalism (t.ex. Lukas Moodys-sons Container ), r vi tvungnaatt hylla ngot s ovanligt som

en nytnkande svensk lm. Detr ett nytnkande som saknarverdrivna pretentioner, somundviker det simpelt provoka-tiva, men som i stllet tillterobeprvade lm- och berttart-ekniska grepp fr att de visat sigfljdriktiga. Gitarrmongot r ena sidan en naken redogrelsefr den svenska 00-talsmnnis-kan i all sin debila ynkedom,

andra sidan en krleksfrklaringtill de udda mnniskorna. st-lund arbetar med tabler, han blixtbelyser situationer utan attskriva betraktaren p nsan. Fil-mens ledstjrna r en gitarrspe-lande 12-ring som irriterar sinomgivning i ett Jteborg, varsursprungliga begynnelsebokstav G har blivit bortrationaliserad. Vi fr ocks mta tv unga mnsom frsker krossa en askamot huvudet, ett gng ungdomar

som lyckas tr en cykel runt enlyktstolpe och en jobbig tant frnStyrs som tvngsmssigt lseroch lser upp drren till sin lgen-het. Verkligheten trnger sig p iGitarrmongot . Den r inte likaslimmad som den brukar vara plm: den gr sig gllande.

12


14/36

REGI CHRISTOPHER NOLANMEDV. // GUY PEARCE,CARRIE ANNE MOSS,JOE PANTOLIANO, MARK BOONE JUNIOR.SPILLETID // 113 MIN.DISTRIB. // NFDTEKST // UKJENT

ONSDAG 24/9 KL 19

MEMENTOMEMENTO// USA 2000

W


YOU DONTKNOW WHO YOUARE ANYMORE.

TEDDY

Leonard (Pearce) er enfyr som kk en spesiell

form for hjerneskade da han blesltt ned under et in-nbrudd i leiligheta si:Han vet hvem haner og fungerer heltnormalt i yeblikket,men han er ikke istand til lagre ny informasjon,og husker derfor kun hendelserfra fr overfallet skjedde. Hanhar alts hukommelsessvikt.

Kinkig situasjon, srlig sidenhans kone ble voldtatt og dreptunder innbruddet, og Leon-ard er p leting etter den somgjorde dette for f sin hevn.Leonard forsker huske ved ta bilder, skrive notater ogtatovere viktig informasjon pkroppen. Men n misforstelse,eller manglende registrering av informasjon, kan f fatale flger

ved at det fr ting til fremsthelt annerledes enn de virkeliger. I hvilken grad kan han egent-

lig stole p seg selv? Memento er enpsykologisk thrillerom hvordan identitetog mening er knyttettil det kunne lage

og lagre minner for f en sam-menhengende, personlig historie.Det er ogs en fortellerteknisk genistrek som fr seeren til

oppleve den forvirring Leonardm fle. Hint: lmen har et non-linert narrativ, og fargescenerer i reversert kronologisk rek-keflge mens scener i svart-hvittikke er det. Til sist nevnes det ateksperter i nevrologi har uttalt at Memento gir en meget realistisk fremstilling av hvordan dennetypen hukommelsestap arter segi praksis.

Den typen hukommelsestaphovedpersonen i lmen har kalles anterograd amnesi og

skyldes skader i en del av hjernen som heter

hippocampus.

13


15/36

REGI // JOHN HUGHESMEDV. // EMILIO ESTEVEZ,PAUL GLEASON, JUDDLELSONSPILLETID // 97 MIN.DISTRIB. // UIPTEKST // UKJENT

LRDAG 27/9 KL 15

BREAKFAST CLUBTHE BREAKFAST CLUB// USA 1985

W

// Peter Jackson

YOU ASK ME ONEMORE QUESTIONAND IM BEATINGTHE SHIT OUT OFYOU.

ANDREW

Fem ungdomar i denktiva Chicagofrorten

Shermer har ftt kvarsittning.De har ytligt settingenting ge-mensamt, menlr s smningomknna varandra lite bttre. Det hr ren av lmerna somdenierade 80-talet. Den typiskahigh school-lmen, med sina

rtter i 50-talets s.k. beachlms, hade sedan lnge frpas-sats till en ungdomsanpassaduttrkningsgenre. RegissrenJohn Hughes bidrog till att gragenren intressant igen genomatt vnda den mot sig sjlv.The Brektfast Club r ett kammars-pel som tar sin utgngspunkt ihigh school-lmens stereotyp-er prinsessan, atleten, hjr-

nan (= nrden), den kriminelle,the basket case (= den mis-sanpassade) men lter dessa

frdigdefinieradetyper omprva sinaegna roller. USA r fortfarande rett land dr manmister sin oskuld i bakstet p en bilefter den avslu-tande skolbalen.

Stereoptyperna i The Breakfast

Club r kanske fortfarande hgstaktuella. I s fall br vi kunna seom lmen och frga oss hur theclique egentligen lter sig betv-ingas.

14


16/36

Troms - Nordkalotten ogBarentsregionen har alltid vrt preget av grenser og

mter mellom forskjellige befolkningsgrupper, bdep tvers av, og innenforsamme grense. Ordkalot-ten vil ogs vektleggeestetiske grenser; littera-turen som overskridelse iform og sprk, og tror atmter mellom forfatterefra ulike kanter av verden

kan bidra til gjenkjennelse

Igjen i r samarbeider TromsFilmklubb med Ordkalotten,

Troms internasjonale

litteraturfestival, som gr avstabelen 1.-5. oktober. rets tema

er over grenser.

TEM A

G RENKALOORD

SE-

og utvidet forstelse. Itillegg blir det innslagav andre kunstarter,

deriblant lm.

Grensetemaet vil bety fokus p overskridelseav grenser, og p tek-sten i seg selv som etgrenseoverskr idendefenomen. I lpet av fes-tivalen hpes det nnefram til hvordan forfat-

terskap sprenger seg ut

av sin litteratur, sin geogra,og sine sjangre og stereotypier,men ogs ut over moralske

grenser. Festivalen nsker underske forholdet mellomgrenser, nasjonalitet og iden-titet. Srlig i lys av det siste har vi valgt vise lmene Hvor var du egentlig? Av den rumenskeregissren Corneliu Porumboi,og tysk-tyrkiske Fatih Akins P den andre siden .

Sistnevnte er andre delen av en

15


17/36


18/36


19/36

Vi har faglitteratur og skjnnlitteratur

for den lminteresserte!!

Besk oss i UB-kjelleren/Universitetet eller bla gjennom vrtrikholdige sortiment i nettbutikken:www.ak.uit.no ,

Epost: [email protected] tlf.: 776 44 920

I hst viser vi filmer fra kortfilmfestivaleni Grimstad som blirhndplukket blant retsog tidligere prisvinnere,muligens med et liteinnslag av vr utmerkedekonsulents personlige

favoritter. Programmet er alts ikke klart idetalj enda men flgmed p vre flunkende

flotte nye nettsider pwww.filmklubb.com foroppdateringer.

Kortfilm


20/36

VISNINGER ER ONSDAG KL 19 & LRDAG KL 15, P VERDENSTEATERET

LR. 15.10.08 TIDELAND 24

LR. 30.08.08 BLOOD SIMPLE 03

ONS. 03.09.08 THE BELIVER 04

DATO FILMTITTEL SIDE

LR. 06.09.08 SUNRISE 06

ONS.11.10.08 OVERASKELSESVISNING

ONS.08.10.O8 ANNIE HALL 23

LR. 04.10.08 GRENSER // HVOR VAR DU, EGENTLIG? 17

ONS. 01.10.08 GRENSER // DEN ANDRE SIDEN 15

LR. 27.09.08 THE BREAKFAST CLUB 14

ONS. 24.09.08 MEMENTO 13

LR. 20.09.08 GITARMONGO 12

ONS. 17.09.08 SELVMORD // SMAKEN AV KIRSEBR 09

LR. 13.09.08 WITTGENSTEIN 11

ONS. 10.09.08 SELVMORD // FARVEL FALKENBERG 07


21/36

2ONS.18.10.08 SELVMORD // THE BRIDGE 10

10LR.22.10.08 VON TRIER // DOGVILLE 25

DATO FILMTITTEL SIDE

10ONS. 25.10.08 VON TRIER // RIGET 1 28

ONS. 29.11.08 EN DAG UTEN KRIG 35

LR. 26.11.08 KORTFILM 18

ONS. 22.11.08 POLITISK VISNING V/ ATTAC 32

LR. 19.11.08 POLITISK VISNING V/ ATTAC 32

ONS. 15.11.08 BLUE VELVET 33

LR. 12.11.08 EPIDEMIC 30

ONS. 08.11.08 EUROPEISKE KINODAGER 22

LR. 05.11.08 EUROPEISKE KINODAGER 22

ONS. 01.11.08 VON TRIER // RIGET 2 29

LR. 29.10.08 ROOM AT THE TOOP 31

TROMS FILMKLUBB

// PROGRAM HST 2008

;-) NAPP UT OG HENG OVER SENGA --->

KOM PFILMQUIZ 01.09, 15.09, 19.09, 13.10, 27.10, 10.11 OG 24.11. OMTALE SIDE 34


22/36

Troms Filmklubb avslutter sintretrinnssatsning p fransk lm

samtidig med at europeiske lmdager

vies nyere fransk lm. Vi vil derfor viseet par lmer i forbindelse med dissedagene. Filmene blir ikke bestemtfr programmet gr i trykken, da

de inngr i en pakke som kommer istand gjennom et samarbeid TIFF harmed det franske kulturkonsulatet. Detskal vre all mulig grunn til gledeseg. Flg med p www.lmklubb.

com for oppdateringer og nrmere

informasjon.


23/36

23REGI // WOODY ALLENMEDV. // WOODY ALLEN,DIANE KEATON, PAULSIMON, SHELLEY DUVALL,CHIRSTOPHER WALKEN.SPILLETID // 93 MIN.DISTRIB. // NFK TEKST // UKJENT

ONSDAG 8/10 KL 19

ANNIE HALLANNIE HALL// USA 1977

W


HEY, DONTKNOCK MASTURBATION. ITS SEXWITH SOMEONE ILOVE. ALVY

Annie Hall og Alvy Singerer to intellektuelle, nev-

rotiske New Yorkere. Vi flgerdem fra de mtes ogfaller pladask forhverandre, gjen-nom ulike stadier av klnete tilnrmelser,forelskelse, sjalusi,hverdagsdrama ogintimitetsangst. De blir sam-men, det blir slutt, de blir sam-men, det blir slutt. Kan disse to

komplekse menneskene noengang f til et stabilt og lykkeligforhold? Til tross for tung tema-tikk, er Annie Hall er en av dealler morsomste lmene somhar blitt laget mye takket vre Allens hysterisk morsommereplikker og sans for absurdesituasjoner. Gled deg til se Alvy p fest med n-ffen i New York, der han dessverre m nyse

akkurat i det speilet med kokainsom sendes rundt har kommettil han Dette Freud-inspirerte

psykologiske por-trettet av parforhold-et viser hvor sterkt vi nsker opplevekjrlighet, men hvorsmertefullt og kom-plisert det kan vre.

Selv ikke relang psykoanalyseog to tidligere ekteskap ser ut til ha gitt Alvy det som behves for

lykkes i kjrlighetslivet. I lmenuttaler han at han aldri ville vrtmedlem av en klubb som villehatt en som han som medlem, ogkaller dette the key joke of my adult life, in terms of my relation-ship with women.

Regissr Woody Allenhadde frem til Annie Hall i hovedsak laget mer lett-bente komedier. Dette var

den frste lmen hans somgikk spass eksplisitt inn

p et s alvorlig tema somrelasjonsproblemer. Til trossfor alvorlig tema, blir lmenlikevel klassisert som ro-

mantisk komedie, og ansesfor vre en av Allens beste,og mest underholdende og

populre lmer.

Filmen vant re av de mest prestisjetunge Oscarstatuet-

tene i 1977, men Woody Allen prioriterte andre tingog var ikke p utdelinga.

Ikke bare vant Diane KeatonOscar for beste kvinneligehovedrolle; klrne hun

hadde p seg i lmen pvir-ket motebildet p slutten av

70-tallet.

Arbeidstittel p Annie Hall var blant annet It Had to be Jew.

22


24/36

REGI // TERRY GILLIAMMEDV. // JODELLEFERLAND, JANET MCTEER,JEFF BRIDGESSPILLETID // 122 MIN.DISTRIB. // OROTEKST // UKJENT

ONSDAG 15/10 KL 19

TIDELANDTIDELAND// KANADA/ STORBRITANNIA 2005

W

// Andreas Moss

Gilliams pningsordfr lmen.har vist seg

stemme bra: Some of the au-dience will not like Tideland, and some of the audience willlove it and the third part willnot know what to think about it, but it will leave them thinking.For min egen del synes jeg alltidslike lmer er de mest interes-sante. For g inn p lmenshandling s nner den sted ien slags dekadent og forfallen

srsstatsprrie i statene. Men-neskene der er stort sett somom de kommer fra ditt mestubehagelige mareritt. Filmenoppleves igjennom den lille jenta Jeliza-Roses opplevelseav det hele, som er preget av uskyld, naivitet og en lekenfantasi kun et barn kan eie. Vi kjenner Gilliams fantasifulleuniverser fra Monty Python,

Brazil og Fear & Loathing In LasVegas , men denne lmen er vel-dig forstyrrende og ubehagelig,og humoren er s bekmrk at dennoen ganger er vanskelig trengeigjennom. P mange mter girden en veldig gjenklang til denkjente og forstyrrende Salad Fingers -serien som var en storkulthit p internett for et par rsiden.Til tross for at den er bygdlitt p et spindelvev av kontro- verser, s er historien og lmen

fremdeles i bunn mest veldig in-spirerende og vakker. Og den for-teller om fantasiverdenen barnskaper for seg selv nr motgangskjer, og hvordan mennesker pen mte lager et mer komforta- belt bilde av verdenen som gjrdet lettere for oss leve i den.

Estetisk mter vi ekstremeundervinklinger og skjev bruk av kamera, noe somi lag med lmen sin svrt

upolerte og nrmest punk/guerilla-aktige

utforming gir den en veldigrff utstrling, som vil gjrenoen uvel mens andre lar

seg fascinere. Kanskje begge.

23


25/36

Det r ngot som inte stmmermed Lars von Trier. Han lter

sig inte fngas, varken av tankenp en konsekventestetik eller av lmvrldens om-dmen. Den hgagrad av ofrutsg- barhet och sjlvstndighetsom utmrker von Trierslmskapande behver inte begrnsas till rent estetiska

VON T R I E R

TEMA

LA RS24

DOGME 95Kyskhetslftet-------------------------------

1.___Upptagningar fr bara grasp plats. Rekvisita och kulisserfr inte tillfras (om viss rekvistakrvs fr historien, mste en platsvljas fr scenen dr rekvisitanredan nns).

2.___Ljudet frinte producerasseparat frn lmen.(Musik fr intefrekomma omdet inte frekom-mer nr scenenfotograferas.)

3.___Kameran mste vara hand-hllen. All rrelse eller frnvaro avsom orsakas av handen r tillten.(Scenen fr inte utspelas dr ka-

merorna nns; all lmning msteske dr scenen utspelar sig.)

4.___Filmen mste vara i frg.ssttning av scenen r inte til-lten. (Om det r fr lite ljus fratt man ska kunna lma, mstescenen avslutas eller fr manstta en lampa p kameran.)

5.___Optisk redigering eller ltertill kameran r frbjudet.

6.___Filmen fr inte innehlla yt-liga hndelser. (Mord, vapen ochdylikt fr inte frekomma.)

7.___Tidsmssig och geograskfrskjutning r inte tillten. (Detvill sga lmen mste utspelas hroch nu.)

8.___Genrelmer r inte tilltna.

9.___Filmen mste lmas i forma-tet Academy 35 mm.

10.___Regissren fr inte ras.


26/36

Historien om Dogvillefortelles av John Hurt,

som har lyrisk stemme og giross inntrykk av at vi leseren novelle; Vi ser en scenemed et minimalistisk land-skap, med barenoen vegger ogmbler. Filmenhar ni kapitlerhvor beskrivelsenav hvert kapit-tel er gitt slik detforegr i lmen. Vrt generelleinntrykk av l-men er av en bok som sees isteden-for leses.P grunn av en minimalistisk scene er vi ndt til fokuserep skuespillere, deres mimikk og ansiktsuttrykk. Mange kri-

tikere synes at akkurat der-

for har Nicole Kidman hatten stor oppgave. Hun spillerGrace, som ykter fra gang-stere og bosetter seg i lilleDogville. I begynnelsen blirhun godt mottatt av alle in-nbyggerne, men stemningenforandrer nr politiet skeretter henne. Alle i landsbyenaksepterer la Grace bo hosdem, under betingelsen athun tjener landsbyen endamer enn fr, og jobber myefor veldig lite lnn. Etterhvert utnytter innbyggerne

Grace mer og merog hun bestemmerseg for ykte.Denne lmen viserhvordan makt overandre kan vekkeen brutal natur ialle av oss. Selv om

Dogville represen-terer en hvilkensom helst liten by i verden, har mangetolket den som en

antiamerikansk lm. Leggforresten merke til DavidBowies Young Americans i bestemte scener.

DOGVILLEDOGVILLE // DANMARK 2003

W

// Tatjana Zivkovic

SCENOGRAFIEN ERS ENKELT ATHELE LANDSKAPET

AV LANDSBYENDOGVILLE, SOMFINES I FJELLENEI COLORADO, ERFILMET I STUDIOTROLLHTTAN ISVERIGE.

REGI // LARS VON TRIERMEDV. // NICOLE KIDMAN,PAUL BETTANY, LAURENBACALL, PATRICIA CLARKSONSPILLETID // 178 MIN.DISTRIB. // NORTEKST // UKJENT

ONSDAG 22/10 KL 19

angelgenheter. Resefobieroch terkommande depres-sioner har gjort honom till enovanligt svrregiserad regisrsom ogrna gr lm utanfr

Danmark och endast i undan-tagsfall gstar de stora lm-festivalerna i Europa. Redansom lmstudent bestmde sig von Trier fr att gra motvals.Han beslt sig fr att brytamot det goda lmskapandetsmnga oskrivna regler, vilkaenligt vissa mste respekterasav dem som nskar orienterasig bort frn det mediokralmskapandet. Undvik voice-over! Utveckla diskreta sttatt datera och platsbestmmaen historia, i stllet fr att rttoch sltt ange Wien 1912mellan frtexterna och denfrsta scenen! Han har ven valt att utforska genrer somter sig bde hopplst oserisa

(skrckkomedispan Riket Ioch II), aparta (musikaltrage-din Dancer in the Dark ) ochotidsenliga (det hagiograskapassionsspelet Breaking theWaves ), att bryta mot sed-lighetstabun (samlagsscen-

25

Dogville


27/36

erna i Idioterna ) eller attutstta sig sjlv fr nst intillorimliga lmtekniska begrn-sningar (maximal reduceringav rekvisitan som i Dogville

och Manderlay , kameror somslumpmssigt byter vinkelsom i Direktren fr det hele ).

Snarare n att verka hm-mande har detta inskrnkan-de av spelreglerna inneburiten befrielse frn de outtaladeregler som i betydigt hgregrad begrnsar lmskapan-dets spelrum.

Lars Trier (den aristokratiska

prepositionen von r re-sultatet av ett internt skmtfrn studietiden) vxte upp iKpenhamn under 60- och 70-talet. Hans frldrar ifrgas-atte borgliga levnadsmnsteroch uppfostringsideal. I dennagrnslsa situation brjadeden unge Lars att experiment-era med lm, kanske som ettstt att kompensera den brist

Nr hstmrket sen-ker seg er det p tide

med et dykk inn i Lars VonTriers bisarre skildring av liv-et p Rikshospitalet i Kben-havn med hans ironiske svar-tkomediespe

Riket . P Riketer det teknolo-gien og vitens-kapen som rr,men etter hvertoppstr det mys-tiske hendelsersom skakertroen p et klartskille mellom det ndelige ogdet menneskelige. En fan-tomambulanse ankommerhver kveld for s forsvinne,samtidig som vaktsentralenplages med mystiske anrop.Stemmer registreres i et ly-

dtett rom og en gjennomsik-

tig pike gr rundt og ringermed en bjelle. Vi bringes inni det forunderlige livet p detlabyrintaktige, hjemskte ognedslitte Rikshospitalet, hvoren overraskende mengde bisarre karakterer arbeider,elsker, hater, lever og dr.Riket vakte stor oppsikt un-der lmfestivalen i Venezia i1994 og er von Triers virkeligegjennombrudd som regissr- han ndde omsider ut tildet store publikum. Von Tri-ers lmsprkvaremerke med

ustdig og tilfel-dig kamerafring,stadige aksebruddog karakterer uteav fokus ble fdti dette mesterver-ket. Serien bleskutt p 35 mm,redigert p videofr den igjen ble

overfrt til 35 mm. Velkom-men til humor og horror i ensalig blanding!

RIKET 1RIGET 1 // DANM./ SVERIGE/ TYSKL./ NEDERL. 1994

W

// Lone Dybdal

ERNST HUGOJREGRD HARALDRI HATT LAPPEN,OG ENESTE GANGENHAN HAR KJRTBIL ER UNDERINNSPILLINGEN TILRIKET.

REGI // LARS VON TRIERMEDV. // HENNING JENSEN,HOLGER JUUL HANSEN,ERNST HUGO JREGRD,GHITA NRBYSPILLETID // 278 MIN.DISTRIB. // FIDALGOTEKST // UKJENT

LRDAG 25/10 KL 15

26

Lars Trier leker med utstyret sitt


28/36

I novembermrketfortsetter vi vr mara-

tonvisning av vill, svart hu-mor og mrke. Galskapen pRiket blir om mulig enda vil-lere alt imens kampen mellomdet gode og det onde intensi- veres. Den svenske overlegenStig Helmer harplutselig fattetinteresse for detalternative ogreturnerer fraHaiti med voo-doogift, og haterom mulig Dan-mark enda mer.Overlege Moesgaard har ogs bukket under for det forbudteog oppsker en srs alterna-tiv terapeut! Selv den eller salternativendtlige Losjen larseg lokke inn i det okkulte, alt

imens Satan tilbes langt un-

der hospitalet. ndene blirstadig ere og fru Drusse mn sette alle krefter inn for redde Riket fra endelig forfallog undergang. Det gamblesmed liv og dd, og enkelte vinner mye penger, nr mansom et fast ritual lar en am- bulanse kjre i feil retningp motorveien. Riket 2 er vittig, smart, anarkistisk og vilt, men med en von triersk logisk orden i sin skildring av en egen verden innefor hos-pitalets rammer. Velkommentil nok en kveld i denne besktfornyelige sykehusverdenen

med mystikk,kjrlighet og hat,maktkamp og le- vende dde. Deeneste som klare holde hodet klarter to oppvaskeremed Downs syn-drom som server-

er allvitende kommentarer tilgalskapen.

RIKET 2RIGET 2 // DANMARK 1997

W

// Lone Dybdal

UDO KIER SPILLERIKKE BLOT DEN

ONDE AAGE, MENOGS LILLEBROR, ENSRS DEFORMERTBABY I SLEKT MEDGJENFERDET MARY.

REGI // LARS VON TRIERMEDV. // HENNING JENSEN,HOLGER JUUL HANSEN,ERNST HUGO JREGRD,GHITA NRBY M.FL.SPILLETID // 286 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

LRDAG 1/11 KL 15

p skick och sedlighet somkom sig av hans alltfr friauppfostran. Filmstudiernapbrjades 1979 och leddesnabbt till internationellt

erknnande. De tv kortlmer-na Nocturne (1980) och Befri-elsebilleder (1982) belnadesmed priser vid lmfestivaleni Mnchen och den frstalnglmen Element of Crime (1984) belnades i Cannes frsin tekniskt nydanande stil. Element of Crime tfljdesav de tv lmerna Epidemic (1985) och Europa (1991), vil-ka tillsammans bildar en trilo-gi (den s.k. Europatrilogin ). ven om de tre lmerna kan betraktas som helt fristendeskapelser, griper de in i varan-dra genom sin tematisering av

den Europeiska civilisationensapokalyps. I samband medden frsta delen av TV-serien

Riket (1994) och lnglmen Breaking the Waves (1996)renodlar von Trier sin teknik,srskilt genom att gra bruk av handburen kamera ochs.k. jump cuts. Breaking theWaves knnetecknas ocks av en tilltagande rlighet somdels kan frsts i rent lm-tekniska termer, dels innebren orientering mot mera per-

27

Riget II


29/36


30/36

REGI // JACK CLAYTONMEDV. // SIMONESIGNORET, LAURENCEHARVEY, HEATHER SEARS.SPILLETID // 105 MIN.DISTRIB. // NFK TEKST // NORSK

ONSDAG 29/10 KL 19

ROOM AT THE TOPROOM AT THE TOP// STORBRITANNIA 1959

W

// Peter Stuart Robinson

KITCHEN SINK DRAMA IS ROOTEDIN BRITAINS DISTINCTIVELY CLASSDIVIDED SOCIETY.

Question: What plot de- vice crops up in almost

every example of the so-calledkitchen sink drama of Brit-ish 50s and 60scinema? Answer:The unwantedpregnancy. Thisreputed pioneer of the genre, adapted by gifted directorJack Clayton from the novel of the same name, is no exception.

The expression kitchen sinkcaptures two key facets of Roomat the Top : the realism of itspreoccupation with the every-day, and the material simplicity of its concern with more ordi-nary, less glamorous and, aboveall, working-class people. This was relatively uncharted terri-tory for a lm industry already dominated by the aesthetic val-

ues of Hollywood.So why here, as in so many of thelms to follow, do we nd theobligatory unwanted pregnan-

cy? Kitchen-sink drama is rooted inBritains distinc-tively class dividedsociety. The unwanted pregnancy provides a nice

microcosm of how working-classpeople must struggle with the

changing and contradictory val-ues imposed upon them by theirmiddle class betters. The chal-lenge of an unexpected baby onthe way illustrates the clash be-tween the demands of respect-ability and the disintegrativetendencies of modern urban life.

29

Trivia: With her Oscar win,Simone Signoret becamethe second French actress

to win the Academy Award (Claudette Colbert was the

rst in 1934).


31/36

Kunne du tenke deg bli med i styret i Troms Filmklubb? Vi trenger folk til bedrivepr-arbeid, selge billetter, utforme programmet, operere maskinene som viser lm ogikke minst til vre med p stake ut den framtidige kursen for lmklubben! Hresdette interessant ut? I s fall kan du sende en mail til [email protected]!

LYSTTIL VRE MED I STYRET?

Dette semesteret fortsetter vi vrt samarbeidmed Attac der vi viser politisk lm. Det blir ialt to visninger. Den ene ser ut til bliMade inL.A. dersom alt gr i orden med produsenten.Filmen gir oss et innblikk i en gruppe srdeleslavtlnnede innvandrere i USA som etter hvertorganiserer seg og klarer f igjennom noenkrav overfor en pengegrisk arbeidsgiver. Denandre er forelpig pen, s flg med p www.lmklubb.com for oppdateringer og nrmereinformasjon.

POLITISK FILM 30


32/36

31REGI // DAVID LYNCHMEDV. // KYLEMACLACHLAN, ISABELLAROSSELINI, DENNIS HOPPEROG LAURA DERN.SPILLETID // 120 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

LRDAG 15/11 KL 15

BLUE VELVETBLUE VELVET// USA 1986

W


NOW ITSDARK

FRANK

Mens A Clockwork Or-ange var vold & sex-l-

men som skapte mest kontro- verser p 70-tallet, var Blue Velvet den vold &sex-lmen som kk be-kymra samfunnsborgeretil rive seg i hret og taen ekstra Valium p 80-tallet.I lmen, som sies vre en blanding av lm noir og surre-alisme, mter vi studenten Jef-frey (MacLachlan), som synes

bo i en vanlig, mellomstoramerikansk by. En dag nnerhan et menneskere liggendei gresset i nabolaget sitt. Han bestemmer seg for underskehva dette dreier seg om, og frassistanse fra politidirektrensdatter, Sandy (Dern). Disseto uskyldsrene og gjennoms-nittlige ungdommene involv-erer seg dermed i en r og syk

verden som man ikke skulle trokunne eksistere i den traustesmbyen. Eller nr sant skal sies:

de aller este av oss vilnok fremst som over- veldende uskyldsreneog gjennomsnittligesammenlignet med den

gjengen disse to mter! Som foreksempel nattklubbsangerinnenDorothy (Rosselini) og grnin-gen Frank (Hopper). Disse to harikke akkurat s mye tradisjonell

romantikk p gang, men det demangler av romantikk tar de glattigjen p andre omrder, som foreksempel skremmende og bisarrminoritets-sex av ymse slag.P sin egen helt unike, stemn-ingsfulle mte tar Lynch oss medgjennom en spennende og rarhistorie som viser mennesketsmrke sider og forderva lidens-kaper.

Originalversjonen av BlueVelvet var p re timer.Lynch vil ikke utgi dette

materialet, men det nnesbilder fra disse sletta

scenene.

Isabella Rosselini er enspennende dame hvis siste prosjekt er Green Porn,

en serie kortlmer der hunikledd diverse insektkosty-mer illustrerer insekters

seksualliv.


33/36

Troms Filmklubbs lmquiz-kvelder er byens eldste

lmquiz-konsept, og har etterhvert blitt en godt innarbeidettradisjon. Etter at vi yttet inni kinosalen p Verdensteatrethar vi ogs ftt den rette set-tingen og stemningen for lmSiden lmklubben viser sin

frste lm lrdag 30. au-gust, er det bare naturlig at

lmquizen starter opp rettetter, nrmere bestemt man-dag 1. september. Deretterforsetter vi som vanlig medlmquiz-kvelder annenhvermandag utover hsten, og byrp kjente og ukjente lmklipp

og lmntter av varierende vanskelighetsgrad, og selvfl-

gelig med otte premier til bde vinnere og tapere. Quiz- vert er som vanlig Tord Olan-der Pedersen med gjester.

Vel mtt!

Hlogaland Teater setteropp stykket Pan av KnutHamsun til hsten. Settingenfor Pan, Sollund, har i denneoppsettingen blitt sterktpreget av mesterregissrenDavid Lynchs kult tv-serieTwin Peaks. I den anledning

inviterer Hlogaland Teaterog Troms Filmklubb til enspesiell David Lynch-Filmquiztorsdag 18.september.Quizen blir holdt i foajeen pHT etter kveldens forestilling.Deltagelse er gratis og HT ogTroms Filmklubb stiller opp

med mange otte premier,blant annet dvder, billetterog masse annet knask.Nrmere annonsering flger.Quizvert blir Tord OlanderPedersen.

NB! Med forbehold om endringer

Hsten lmquizdatoer:September: 1., 15. og 19.Oktober: 13. og 27.November: 10. og 24.NB! Med forbehold om endringer

32


34/36

REGI // CHRISTIAN CARIONMEDV. // DIANE KRGER,BENNO FRMANN,GUILLAUME CANET M. FLSPILLETID // 116 MIN.DISTRIB. // ARTHAUSTEKST // UKJENT

LRDAG 29/11 KL 15

EN DAG UTEN KRIG JOYEUX NEL

// FRANKRIKE/ STORBRITT./ TYSKLAND 2005

W

// Tord Olander Pedersen

KUNNE VI LESE VRFIENDES HEMMELIGE HISTORIE, FANT VII HVERT MENNESKESLIV NOK SORG OGLIDELSE TIL LEGGEBORT ALLFIENDSKAP.

En Dag Uten Krig errets julegave til Deg

fra Troms Filmklubb. Filmen,som er basert p ensann historie, for-teller historien omhvordan soldatenei skyttergravene julaften 1914 la ned vpnene for feire jul sammen og be-grave sine dde.Gjennom lmen

flger vi en skotsk prest, somhar vervet seg for kunne flgesine sognebarn, en tysk tenor oghans kone som bestemmer segfor spre julestemning blantsoldatene i skyttergravene ogen fransk lytnant som nettopphar blitt far. Disse str i sen-trum for hendelsene som frertil den midlertidig vpenhvilen julaften 1914, en vpenhvile

som ikke var godkjent av de res-pektive lands militre ledere ogdermed kk drastiske flger for

de som var invol- vert. En Dag Uten Krig er en vakker hyll-est til julens bud-skap om fred ogforsoning. Filmenomhandler, i likhetmed mange andrekrigslmer, ka-

meratskapet som oppstr blantsoldater, men i En Dag Uten Krigoppstr dette kameratskapet overlandegrenser og med enden.Den viser hvordan det som oft-est ikke er den vanlige soldat somstarter kriger, men at han harmulighet til stoppe dem, hvishan bare klarer legge fra seg ha-tet og frykten for enden.

Filmen er en samproduk-sjon mellom Frankrike,

Storbritannia og Tyskland.De samme landene hadde

alle soldater i skyttergravene

julaften 1914.

Filmen kk egentlig 18-rsgrense i USA, men etter at den kjente lmkritikeren

Roger Ebert kritiserteavgjrelsen p grunn av

lmens anti-krigs budskap,ble lmen tillatt for alle

over 13.

33


35/36


36/36

PREMIERE 22. AUG. PREMIERE 29. AUG.

PREMIERE 19. DES.PREMIERE 10. OKT.

tromsø filmklubbs program 2008 høst

Documents