tromsØ omrÅ ts rgionrÅ · 2018-10-18 · dato 29.5.2015 møte nr.3 vår ref. referent: yngve...

1

TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D

Saksbehandler: Yngve Voktor

Møtedato: 28.8.2015

Møtetidspunkt: 10.00

Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd

23/15 INNKALLING OG DAGSORDEN

Forslag til vedtak:

Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger

Vedtak

2






24/15: PROTOKOLL

Forslag til vedtak:

Protokoll fra 29. mai 2015, vedtas slik den foreligger

Vedtak

Saksutredning:

PROTOKOLL, 29.05.2015.

Protokoll

MØTEREFERAT

Møte i Tromsø-områdets regionråd

Dato 29.5.2015 Møte nr.3 Vår ref. Referent: Yngve Voktor Antall sider

Kl 10.00

3

Sted Tromsø kommune rådhuset, møterom VETT

Møtet ble ledet av regionrådets nestleder,

byrådsleder Øyvind Hilmarsen.

Til stede: Øyvind Hilmarsen (H), Jens Johan Hjort (H),

Kristin Røymo (AP), Frank Harry Pettersen (FrP), Egil

Fjellstad (KP) (for Hanny Ditlefsen (RRR)

Forfall: Hanny Ditlefsen (RRR), Ole-Johan Rødvei (H),

Gunda Johansen (AP), Laila B. Johansen (AP) og

Oddvar Skogli (SP).

Administrasjonen: Jan-Hugo Sørensen, Hogne Eidissen og Per Limstrand I tillegg møtte: Advokat Ole-Martin Lund Andreassen (SteenstrupStordrange) – sak 19/15 og Kjell-Robert Pedersen, Tromsø kommune – sak 20/15.

Ikke møtt:

Referat sendes til:

Regionrådets medlemmer/kommuner

Saksliste:

Sak nr 16/15 Innkalling og dagsorden

Referatet legges ut på regionrådets hjemmeside etter godkjenning: http://www.tromso-

omradet.no

Forslag til vedtak:

Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger

Enstemmig vedtatt

http://www.tromso-omradet.no/

http://www.tromso-omradet.no/

4

Sak nr 17/15 Protokoll

Forslag til vedtak:

Protokoll fra 27. mars 2015, vedtas slik den er utsendt

Enstemmig vedtatt

Sak nr 18/15 Dagsaktuelle saker

Ingen saker var innmeldt under denne posten

Sak nr 19/15 Prosjekt Kystbyregion Troms

Advokat Ole-Martin Lund Andreassen fra SteenstrupStordrange orienterte om forholdet til

anskaffelsesreglementet ved offentlige og private anskaffelser.

Etter presentasjonen/orienteringen fulgte et kort ordskifte som endte i at møteleder satte

frem følgende forslag til votering.

Forslag til vedtak:

Tromsø-områdets regionråd tilslutter seg prosjektet slik det er beskrevet i vedlagt

søknad.

Enstemmig vedtatt

Sak nr 20/15 Kommunereformprosjektet – Fem kommunesamarbeidet

Prosjektleder Kjell-Robert Pedersen orienterte om prosjektet og dets status. Orienteringen

ble etterfulgt av et ordskifte som resulterte i at møteleder fremsatte følgende forslag til

vedtak i saken.

Forslag til vedtak:

5

Regionrådet tar informasjonen om prosjektet til orientering.

Enstemmig vedtatt

Sak nr 21/15 Partnerskapsavtalen - status

Daglig leder orienterte kort om avtalen mellom regionrådet og UiT Norges Arktiske

universitet og status i arbeidsgruppens arbeid. Det ble også orientert om den planlagte

fremleggelse av et treårig samarbeidsprosjekt mellom regionrådet og UiT på regionrådets

møte, 28. august 2015.

Regionrådets medlemmer uttrykte viktigheten for et slikt samarbeid som nå er inngått

mellom regionrådet og UiT Norges Arktiske universitet.

Møteleder la deretter frem følgende forslag til vedtak.

Forslag til vedtak:

Regionrådet tar informasjonen om partnerskapsavtalen til orientering.

Enstemmig vedtatt

Sak nr 22/15 Eventuelt

Ingen saker ble innmeldt under denne posten. Imidlertid fremførte Jens Johan Hjort som

medlem i flyplassutvalget en takk til regionrådet i forbindelse med det engasjementet som

regionrådet har vist i «flyplassaken». Som han uttrykte det: så har regionrådets arbeids vært

med på å fremskynde saken overfor sentrale myndigheter

Årsmøte

Etter vedtektene skal følgende saker behandles under regionrådets årsmøte

• Årsmelding og regnskap

6

• Handlingsprogram

Da handlingsprogrammet er to-årig og nåværende handlingsprogram er vedtatt for perioden 2014-

2015 ble det ikke lagt frem nytt handlingsprogram.

Til årsmelding og regnskap:

Årsmeldingen og regnskapet er på den form som er ønskelig for regionrådet. Årsmeldingen viser

regionrådets arbeid i 2014 og regnskapet for 2014 er nå på den form som regionrådet ønsker.

Møteleder la med dette frem følgende forslag til vedtak:

Forslag til vedtak:

1. Fremlagt årsmelding 2014, godkjennes

2. Fremlagt regnskap for 2014 godkjennes sli det er forelagt.

Enstemmig vedtatt

Yngve Voktor

Daglig leder

7






25/15 RELOKALISERING AV FORSKNINGSAKTIVITETEN PÅ HOLT

Forslag til vedtak:

1. Tromsø-områdets regionråd ser positivt på at NIBIOS forskningsmiljø i Tromsø videreføres og

er tilfreds med at Landbruks- og matdepartementet har besluttet at Tromsø skal være

hovedsete for instituttets aktivitet i Nord-Norge

2. Tromsø-områdets regionråd slutter seg til Balsfjord kommunes vurdering om at arealer i

Balsfjord kommune vil være velegnede for bred landbruksfaglig forsknings- og

forsøksvirksomhet og oppfordrer til samarbeid mellom regionens landbruksfaglige miljø som

nå bygges opp på Storsteinnes, Balsfjord kommune og NIBIO i Tromsø og nasjonalt med sikte

på gode omforente løsninger til beste for alle parter

Vedtak

Saksutredning:

Relokalisering av forskningsvirksomheten ved holt – muligheten for at Balsfjord kommune kan

tilrettelegge for deler av aktivitetene.

Regjeringen har – med virkning fra 1.juli 2015 - vedtatt å slå sammen flere landsomfattende

landbruksfaglige institutt til et stort institutt for bioøkonomisk forskning, Norsk institutt for

bioøkonomisk forskning, forkortet til NIBIO AS. NIBIO får hovedsete på Ås og med i avdelingskontor

Oslo. Øvrige regionale enheter skal restruktureres. For Tromsø og Troms vakte dette bekymring da

både Bioforsk Nord og Skog og landskap ved Holt er slike regionale enheter. Ansatte her engasjerte

seg og det var også en rekke oppslag i media i vår. Mange fagmiljøer (inkl Universitetet i Tromsø og

Landbruksdirektøren) støttet en fortsatt virksomhet i Tromsø.

8

Interimsstyret for det nye instituttet innstilte i april på at Tromsø skulle være hovedsete for

instituttets aktivitet i Nord-Norge, noe Landbruks- og matdepartementet sluttet seg til den 5.juni:

Omstrukturering av Bioforsk’s enhet i Tromsø

Bioforsk er lokalisert på Holt i Tromsø med 20 ansatte. I tråd med tilråding fra interimsstyret for

NIBIO, har departementet besluttet at instituttet skal søke etter lokaliteter i Tromsø som er bedre

tilpasset NIBIOs behov, herunder også en samlokalisering med andre kunnskapsmiljø i

kommunen. Det innebærer flytting fra Holt og at Landbruks- og matdepartementet avhender

hele eller deler av eiendommen. NIBIO vil få i oppgave å vurdere eventuell leie av infrastruktur

som i dag er lokalisert på Holt for at enheten skal kunne utføre sine oppgaver.

Vedtaket ser ut til å innebære at forskningsaktiviteten skal flyttes fra Holt. For alle ansatte innebærer

det en relokalisering og samlokalisering med andre kunnskapsmiljø med kontorer i Tromsø. Bioforsk

og Skog og landskap har lenge synliggjort seg gjennom Framsenteret. For disse vil det sannsynligvis

innebære flytting til kontorlokaler Framsenteret, som i revidert nasjonalbudsjett fikk 25 millioner kr

til planlegging av trinn 2. Eiendommene på Holt skal avhendes helt eller delvis. Behov for leie av

infrastruktur for at enheten skal kunne utføre sine oppgaver skal vurderes av NIBIO. Siden

Framsenteret kun tilbyr kontorlokaler i et bymiljø, vil slik infrastruktur (landbrukseiendom mm) må

kjøpes/leies utenfor byen. Her ligger ikke nødvendigvis noen spesifikk føring på at slike arealer må

ligge innenfor Tromsø kommune sine grenser. Av tilgjengelighetshensyn må vi anta at slik eiendom

vil kunne skaffes tilveie innenfor Tromsø-området.

Tromsø-områdets regionråd har lenge arbeidet med å lokalisere kommunenes landbruksfaglige

enheter til et felles miljø i Balsfjord, noe som kommunene da også besluttet i 2014. Balsfjord

kommune ser svært positivt på at NIBIO fortsatt skal ha aktivitet i Tromsø. Balsfjord kommune har

derfor sett at om det blir en delt løsning med kontorer i Tromsø sentrum og øvrig forskningsaktivitet

lagt til egnede landbruksområder, kan Balsfjord kunne tilby gode arealer for denne delen av

virksomheten. Dette vil være med på å følge opp og styrke den landbruksfaglige satsingen som

regionrådet allerede har iverksatt. Balsfjord kommune påtar seg å følge opp NIBIO og ber regionrådet

tilslutte seg og bidra til å gjennomføre en slik oppfølging.

Ole-Johan Rødvei

9






26/15: PROSJEKT PARTNERSKAPSAVTALE

Forslag til vedtak:

Vedtak

Saksutredning:

Prosjektbakgrunn

Troms fylke opplever store utfordringer når det kommer til innovasjon og entreprenørskap. En ny

rapport utgitt av DNB viser at Troms fylke er fylket med nest minst gründere per tusen innbyggere i

Norge, bare slått av Oppland. Videre viser det seg at Tromsø-regionen kommer dårligst ut på

nyskapning per innbygger sammenlignet med de andre storbyregionene i Norge. En stor utfordring i

Troms er at det finnes få/ingen tilbud i støtteapparatet for folk som er i den aller første fasen av en

mulig ideutvikling. Selv om man har et godt støtteapparat gjennom f. eks

teknologioverføringskontoret Norinnova Technology Transfer AS og Gründerhuset FLOW AS, retter

disse seg hovedsakelig mot gründere som enten allerede har startet bedrift, eller som har kommet

godt på vei med ideutviklingen deres. Handelshøgskolen har over lengre tid opplevd dette hullet i

dagens støtteapparat, og hører stadig vekk fra både studenter og andre ”Vi vet ikke hva vi skal gjøre,

hvor vi skal gå, eller hvem vi skal snakke med for å komme i gang med å utvikle ideene våre”.

10

Det er dessverre ikke bare på antall nyetableringer at Troms fylke kommer dårlig ut. Når det gjelder

hvor godt det etablerte næringslivet gjør det har man også store utfordringer i regionen. DNB har

målt hvordan nyetablerte bedrifter i 2003 har gjort det både 5 og 10 år etterpå. Også her kommer

Troms nest dårligst ut av fylkene på landsbasis, og langt under gjennomsnittet nasjonalt både når det

kommer til overlevelsesrate og vekst. Eksempelvis var det bare 14 % av Troms-gründerne som havnet

i DNB’s kategori for suksess. Grunnen til at det etablerte næringslivet gjør det dårlig antas å være

sammensatt. Basert på samtaler med næringsforeningen, regionrådet og Norinnova antas det at en

grunn er mangel på kompetanse i bedriftene. Næringslivet i Troms er kjennetegnet av mange små og

mellomstore bedrifter hvor gründerne ofte må ha på seg mange hatter samtidig, og gjøre

arbeidsoppgaver som man ofte ikke har kompetanse på. Videre antas det at det i mange bedrifter er

et for stort fokus på daglig drift kontra innovasjon og utvikling, noe som kan skyldes en manglende

kompetanse på viktigheten av og kunnskap om innovasjon.

Prosjektmål

Hovedmål 1) Økt etableringstakt av nye bedrifter i Tromsø-regionen.

Målbegrunnelse: Tromsø og Tromsø-regionen er dårligst av storbyregionene når det kommer til

nyskapning per innbygger. Troms fylke har nest minst gründere per tusen innbygger.

Hovedmål 2) Øke omstilling og innovasjonsevnen til etablerte bedrifter i Tromsø-regionen, herunder

sørge for at eksisterende bedrifter i Tromsø-regionen lykkes i større grad (høyere overlevelsesrate,

høyere vekst) gjennom å øke deres innovasjonskompetanse.

Målbegrunnelse: Troms Fylke har på landsbasis de nest minst suksessfulle bedriftene og ligger langt

under landsgjennomsnittet når det kommer til overlevelsesrate og vekst.

11



Arkivsaksnr:

Møtedato: 28. august 2015



27a/15: DAGSAKTUELLE SAKER

Fylkesvei 863- krav om omgjøring til riksvei

Forslag til vedtak:

Tromsø-områdets regionråd slutter seg til vedtaket i Karlsøy formannskap av 25.6.2015 – om-

klassifisering av FV 863 til riksvei.

Vedtak

Saksutredning:

Med innføringen av fylkesreformen fikk fylkeskommunene fra og med 1. januar 2010 ble

fylkeskommunene den største veieieren med ansvar for et veinett på ca. 44.000 km mens det statlige

veinettet etter 2010 utgjør ca. 10.000 km. I tillegg fikk fylkeskommunene også ansvaret for 78

riksveifergesamband. Etter overføringen satt fylkeskommunene igjen som eier for 106

fylkesveifergesamband og 78 riksveifergesamband.

I en pressemelding, 15.5.2009, sa daværende samferdselsminister, Liv Signe Navarsete:

«For å løyse denne oppgåva vil fylka bli tilført midlar tilsvarande det staten brukte på dette vegnettet

i 2009. I tillegg er det lagt inn ei auke i dei frie midlane til fylkeskommunane på 1,5 milliarder kroner. I

dette beløpet inngår ein milliard kroner som regjeringa føreslår for å styrke rammene til fylkesvegane

utover dagens nivå. Fylka vil òg kunne bruke av veksten utover dette til å satse på samferdsel.»

For Troms fylkes del betød dette at en fikk ansvar for 1180 km i tillegg til de 1730 km fylkesvei en

hadde før januar 2010. I tillegg ble 11 riksveifergesamband overført til fylkeskommunen.

Fylkesveilengde før og etter 2010 for Troms fylkeskommune.

Fylkesveier 2009 Øvrig riksvei som blir fylkesvei Sum fylkesveier 2010

1730 km 1180 km 2910 km

12

En av de tidligere riksveier som ble omklassifisert til fylkesvei og overført til Troms fylkeskommune er

dagens Fv 863 (Rv 862), fra Kvaløysletta til Hansnes og videre til Skåningsbukt (Fv. 305) på Vannøya.

Fylkesvei 863

Fylkesvei 863 fra Kvaløysletta til Skåningsbukt på Vannøya har vært gjenstand for politisk behandling

i Karlsøy kommunestyre flere ganger. Sist 17. juni 2015 hvor kommunestyret vedtok å delegere til

formannskapet å lage en uttalelse som omfatter en omklassifisering av FV 863 til riksvei, sak 50/15,

FV 863 - Omklassifisering.

Vedtak:

Kommunestyret delegerer til formannskapet å lage en uttalelse om at FV 863 bør omklassifiseres til

riksvei.

Som oppfølging av kommunestyrets vedtak ble følgende uttalelse vedtatt i formannskapsmøte

25.6.2015, sak 111/15, FV. 863 – Omklassifisering.

Vedtak:

MELDING OM VEDTAK

Fra møtet i Formannskapet den 25.06.2015.

Sak 111/15.

FV. 863 - OMKLASSIFISERING

De underrettes om at det er fattet følgende vedtak:

Fylkesvei 863 – krav om omgjøring til riksvei

Karlsøy kommune ved kommunestyret har i flere møter behandlet sak om Fv 863. Senest i møte

17/6-2015 hvor kommunestyret vedtok å sende uttalelse om at Fv 863 må omgjøres til riksvei.

Kommunestyret vedtok også 15/11-2014 en enstemmig uttalelse om behovet for nytt fast dekke på

denne veien. Ved høring om fylkesveiplanen ble også utbedring av denne veien prioritert på topp fra

kommunens side.

Fylkesvei 863 fra Kvaløysletta til Hansnes og videre til Skåningsbukt på Vannøya, var før 2010 riksvei,

men ble etter gjennomføringen av en reform fra 2010 omklassifisert til fylkesvei.

13

Karlsøy kommune ber om at Fv 863 blir omgjort til riksvei. Kommunens hensikt er at veistrekningen

skal prioriteres for snarlige utbedringstiltak ved legging av nytt fast dekke, med nødvendig forarbeid.

Fylkesvei 863 har særlig på strekningen fra Skulgam til Hansnes en svært dårlig standard. Standarden

forverres årlig, ut fra langvarig manglende vedlikehold. Det er behov for nytt fast dekke, samt

utskifting av smale og trafikkfarlige bruer. Denne veien er innfartsvei til Tromsø og har meget stor

betydning for Karlsøy kommune. En oppdatert veistandard vil være av største betydning for

bosetting, næringsliv og et betydelig antall pendlere mellom Tromsø og Karlsøy kommune. Karlsøy

kommune har mottatt innspill fra næringsforening og bedrifter som viser at en av de viktigste

rammebetingelser for etablering og vekst, er at veistandarden heves betraktelig. Det foregår

betydelig mengde tungtrafikk på veien. Store verdier fraktes ut av Karlsøy kommune ved transport på

vei.

Fv 863 er forbindelsen mellom Tromsø og Karlsøy. Veien er av stor betydning for at regionen kan

fungere som et arbeidsmarked. Fv 863 er av stor betydning for Karlsøy kommune, men har også en

regional betydning. Nåværende veistandard er en bremse for utvikling og vekst i Karlsøy kommune.

Ved omgjøring av Fv 863 til riksvei og deretter etablering av ny veistandard vil kommunen få på plass

en svært viktig forutsetning for framtidig vekst i næringsliv og bosetting.

Med vennlig hilsen

Karlsøy kommune

14



Arkivsaksnr:




27b/15: DAGSAKTUELLE SAKER

Et arktisk ekstremskirenn på historisk grunn

Skirenn i Baalsruds fotspor

Forslag til vedtak:

1. Tromsø-områdets regionråd slutter seg til Ideen

2. Det nye regionrådet og Ishavskysten friluftsråd jobber videre med ideen

Vedtak

Saksutredning:

29. mars 1943 ble skipet MK «Brattholm I» sprengt ved Rebbenesøya i Karlsøy kommune etter at Jan

Baalsrud og hans felles mannskap fra kompani Linge ble overrasket av en tysk patruljebåt mens den

lå i Toftefjorden på Rebbenesøya.. Hendelsene som fulgte etter dette fikk fatale konsekvenser for

elleve av de tolv i operasjonsgruppen, og Jan Baalsrud som eneste gjenlevende måtte ut på en

dramatisk flukt fra tyske styrker. Etter to måneder på flukt kom Baalsrud seg inn i Sverige.

Historien om Baalsrud og resten av gruppen på MK Brattholm er dokumentert i boken Ni liv (We die

alone) av David Armine Howart og ble senere filmatisert av Arne Skouen (1957) «Ni liv». Filmen

endte opp med å bli nominert til Oscar-prisen. Denne dramatiske hendelsen står igjen som en viktig

del av den nordnorske krigshistorien, spesielt i Troms. Den norske filmregisøren Harald Zwart og

Petter Skavlan jobber for tiden med en ny spillefilm om den dramatiske historien.

Angrepet

Baalsruds flukt foregikk som vi vet fra Rebbenesøya i Karlsøy kommune (daværende Helgøy

15

kommune) til Sverige i 1943, etter et mislykket landingsforsøk med MK Bratholm som hadde kommet

fra Shetland (Operation Martin Red). Oppdraget gikk ut på å opprette/organisere sabotasjegrupper

langs kysten. I tillegg hadde de med sabotasjeutstyr som skulle brukes til å ødelegge tyskernes

forlegning på Bardufoss. Oppdraget fikk imidlertid et katastrofalt utfall. Den 29. mars 1943 mens

Bratholm I lå i Toftefjorden på nordøstsiden av Rebbenesøya med gruppen om bord, ble de etter å ha

blitt angitt av en lokal fisker «oppbrakt/angrepet» av en tysk patruljebåt. Sabotasjegruppen gikk i

lettbåten og sprengte Bratholm. Under denne aksjonen sank lettbåten og karene legge på svømming

mot land. Under dette angrepet ble et av medlemmene drept, en ble såret, han døde under

transport til Tromsø. Et tredje medlem døde på St. Elisabeth etter skader påført ham under tortur.

De åtte andre som ble tatt ble transportert til Tromsø, der de ble forhørt under umenneskelig tortur

før de ble ført til Grønnåsen skytebane og henrettet ved skyting, den 2. april 1943. Den eneste so

unnslapp var Jan Baalsrud, barbent, forkommen og såret.

Flukten

Med en uvurderlig hjelp fra lokalbefolkningen i fem kommuner gikk Jan Baalsruds fluktrute gikk

gjennom kommunene, Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Fra Rebbenesøy, videre

gjennom Bjørnskar, Kjosen, Furuflaten, Revdal og Mandalsfjellene til Sverige. Den dramatiske flukten

tok to måneder og medførte blant annet at han selv måtte amputere flere forfrosne tær mens han lå

værfast i en snøhule på fjellet.

Epilog

Siden 1987 har Baalsrudmarsjen blitt arrangert som et sommertilbud for de som ønsker å oppleve

fluktruten til Jan Baalsrud. Marsjen er kjent som en av de tøffeste turene Norges turmarsforbund

tilbyr sine medlemmer, men samtidig er dette i følge Norges turmarsjforbund «en tur som byr på noe

av det ypperste av norsk natur. Marsjen starter i fjæresteinene på Rebbenesøya i Karlsøy kommune,

og fortsetter via storbyen Tromsø, før man drar videre gjennom de tre Nord-Troms kommunene

Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Ni dager senere er det målgang ved Treriksrøysa øverst i Skibotndalen.

Det finnes i dag ikke noe tilsvarende tur/løp på vinterstid.

Med dette som bakgrunn ønsker byrådsleder Øyvind Hilmarsen i Tromsø kommune å invitere

skiklubber/arrangører fra Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Kåfjord og Storfjord til å søke om midler til et

16

forprosjekt som skal jobbe med å få arrangert vinterskirenn som følger Baalsruds fluktrute.

Deltakerne vil trosse en strekning på 162 km over områder som Bromnes, Kopperelv, Revdal,

Furuflaten og Manndalsfjellene på randonnée-ski for å nå det endelige målet i Sverige. Klubben som

leverer det beste forslaget vil motta støtte fra Tromsø kommune til å utvikle et forprosjekt.

Etter forprosjektet håper Hilmarsen å få med seg de fire andre kommunene, fylkeskommunen og

næringslivet på laget. Ett av kriteriene for å motta støtte til forprosjektet vil være at første runde av

løpet finner sted allerede 29. mars 2016.

Tanken bak konseptet er at løpet skal bli Troms sitt svar på Birkebeinerrennet, bare i en mer ekstrem

variant. Hilmarsen håper at alle de aktuelle kommunene kan samle seg sammen bak prosjektet og at

dette skal bli et av de viktigste årlige idrettsarrangementene i Troms, og på lengre sikt også

arrangement med nasjonale og internasjonale deltakere. Den unike naturopplevelsen, kombinert

med den historiske betydningen til området vil gi deltakere og tilskuere en opplevelse de aldri før har

erfart. Regionen har skaffet seg god kompetanse på slike arrangementer gjennom å ha vært arrangør

for World Cup i randonnée tidligere.

Prosjektet vil bygge en arktisk profil for hele regionen og stemmer godt overens med planene om å

profilere regionen gjennom arrangementsturisme. Et arrangement som dette vil bety gode

muligheter god markedsføring av hele regionen og landsdelen. Gjennom rett markedsføring håper

Hilmarsen at et skirenn i Baalsruds fotspor skal kunne bli en folkefest på hvor engasjerte tilskuere

benker seg ned langs løypen eller hjemme foran skjermen.

Arrangementet vil bli en hyllest til nordnorsk og arktisk natur, friluftsliv, krigens helter og ikke minst

skiidretten.

17



Arkivsaksnr:




27c/15: DAGSAKTUELLE SAKER

Felles løft for fottur-turisme i Nord-Norge

Forslag til vedtak:

1. Tromsø-områdets regionråd slutter seg til ideen

2. Regionrådet ber det nye regionrådet om å jobbe videre med saken

Vedtak

Saksutredning:

Norge går mot turistrekord i sommer, aldri før har så mange utenlandske turister lagt sommerferien

hit. Veksten i turisme til Nord-Norge har de siste årene vært større enn i resten av landet, økningen i

utenlandske turister fra 2013 til 2014 var over dobbel så høy som veksten i Norge som helhet. Antall

utlendinger som overnattet her i vinterhalvåret steg med hele 244 prosent fra 2006 til 2014. Vi kan

trygt konkludere med at spektakulære vinteropplevelser og skiturer i nordnorske fjell har falt i smak

ute i verden. Regionen vår ble fremhevet av Lonely Planet som et anbefalt reisemål i 2015, og årets

turistundersøkelse fra Innovasjon Norge viser at både norske og utenlandske turister er mest

fornøyde med ferien i Nord-Norge. Turisme er en av fire prioriterte satsingsområder for NHO i Nord-

Norge, næringen sysselsetter nå nærmere 7 % av befolkningen og vi har bare sett begynnelsen av hva

denne næringen kan bety for utviklingen i nord.

Byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen, mener at regionen fortsatt har mer å by, og at det nå er det

på tide å satse på opplevelses- og turmulighetene som fins i vår fantastiske fjellheim også om

sommeren. Kombinasjonen som vi i de største nordnorske byene kan tilby turistene er helt unik, man

kan bo i byen, gå på kafé og oppleve bylivet, mens storslåtte naturopplevelser venter rett utenfor

18

hotellvinduet. Det er både muligheter for å gå i dagevis på tur og oppleve uberørt natur, eller gå på

kortere fotturer rett utenfor bykjernen. Dette er selvfølgelig gammelt nytt for reiselivsaktørene i

nord, de arrangerer fotturer og tipser turistene om turstiene som fins, det er kommunene som må få

øynene opp for disse mulighetene og tilrettelegge bedre for turgåere fra fjern og nær.

Mange kommuner har i dag flotte, oppmerkede løyper til fjell som er med i Ti på topp og andre

utfartsmål. Det har Tromsø også. Slik oppmuntrer man innbyggerne til å bruke naturen rundt seg og

holde seg i form. De nordnorske kommunene kan enda heve ambisjonene, og samarbeide med

turistnæringen om å ruste opp og legge til rette for fotturstier som også kan lokke til seg turgåere

langveisfra. Med enkle grep som å utbedre eksisterende stier, lage tydelig oppmerking, tydeliggjøre

flere vanskelighetsgrader/lengder, sørge for god og trygg mobildekning og tilrettelegge for transport

til og fra kan vi gjøre nordnorske turstier verdenskjente. Det er ingen tvil om at vi har de naturlige

forutsetningene for å få dette til. Tromsø kommune vil derfor ta initiativ til en prosess der vi i de

største bykommunene samarbeider med reiselivsnæringen om å prioritere utvalgte stier og områder,

som skal oppgraderes og markedsføres som Nord-Norges, og verdens, beste fjellturer på

sommerstid.

19



Arkivsaksnr:




27d/15: DAGSAKTUELLE SAKER

Pasientenes tilbud i distriktene svekkes av UNN

Forslag til vedtak:

……….

Vedtak

Saksutredning:

Troms Taxi AS ved daglig leder har utarbeidet et notat som beskriver faren for nedleggelse av en

rekke drosjetilbud i distriktene pga den nye kontrakten som UNN har inngått med en lokal

turbiloperatør. En nedleggelse av drosjenæringer i distriktene vil påvirke en rekke transporttilbud i

kommuner som Karlsøy, Balsfjord, Lenvik, Målselv, Sørreisa og alle kommunene på Senja. Se notat

nedenfor.

NOTAT

Tromsø, 4. Juni 2015

Fra og med 1. Juli har ikke lenger drosjene kontrakt på kjøring for UNN og den enkelt kommune-

helsetjeneste. Dette er for øvrig en tjeneste de lokale drosjene har utført i alle tider. Undertegnede

har sørget for disse avtalene de siste 20 år.

Dette utgjør 60-100 % av omsetningen til de lokale drosjene, hvilket betyr at det som nå skjer er

dramatisk for tilbudet til befolkningen i alle berørte kommuner.

20

De kommuner hvor drosjene har tapt anbud er Karlsøy, Balsfjord, Lenvik, Målselv, Sørreisa og hele

Senja.

I de ovennevnte kommuner vil man få vesentlige problemer, da jeg er redd at drosjene rett og slett

legger ned, hvilket igjen får stor betydning for resten av samfunnet. Svært mange skolebarn får ikke

transport, TT-transport, Hjem for en 50-lapp og vi får problemer med tilbud til publikum generelt.

Den lokale drosjesjåfør har borget for en viss sikkerhet for de enkelte beboere, og deltatt i alle

samfunnsnyttige forhold i den enkelte kommune. Dette ville være et stort tap for alle kommuner.

Anbudet vi tapte

Drosjene tapte til en turbiloperatør (minibusser) fra Tromsø. Anbudet var lagt opp slik at man

kun hadde pris som kriterie. Det ble ikke stilt krav i det hele tatt til om man hadde materiell

tilgjengelig for avtalen. Det er jo noe betenkelig at man tildeler kontrakter til operatører som

overhodet ikke har det materiell som det er behov for. Tanken var vel kanskje og kunne tvinge

drosjene til å kjøre til spottpris for denne operatøren?

Nå som tidspunktet nærmer seg, så ser vi at der hvor vi har 40 ordinære småbiler i drift har denne

operatøren ingen slike biler. Han kan nok komme med en håndfull 16-seters minibusser, men det vil

slett ikke holde til det behovet som er.

Dette betyr at når drosjene ikke lenger har noen oppgjørsavtale, så den enkelte som har krav på

drosje/pasienttransport måtte betale drosjen selv, for så igjen å søke om refusjon fra pasientreiser.

Hovedfeilen som er begått er at man har tillatt en operatør å kjøpe seg en avtale uten at denne i det

hele tatt har utstyr til å håndtere en slik avtale. Denne operatøren har også fått avtalen på 4-8

passasjerer, hvilket betyr at han faktisk kun kommer med biler som dekker dette området. Behovet

for 40 småbiler ser man helt vekk fra.

Man kan stille seg spørsmålet om dette er en bevisst handling. Man fjerner nesten totalt et tilbud

som er rettighetsbasert i pasientrettighetsloven, hvilket igjen presser frem at folk tar seg fram på

annet vis, og kostnadene for UNN blir mindre. At UNN har et generelt samfunnsansvar ser man helt

vekk fra.

Jeg sender dette til alle ordførere i de berørte kommuner, og håper om at man tar tak i denne

situasjonen, da dette er dramatisk for en hel næring og de tilbud man står i fare for å tape.

Dette kan også tas opp via regionrådene.

Med vennlig hilsen

Ole M. Johansen

Daglig Leder

TROMS TAXI AS

21






28/15: UTTALELSE OM NÆRPOLITIREFORMEN MÅ GI KORTERE

UTRYKNINGSTIDER– FYLKESTINGET

Forslag til vedtak:

Troms-områdets regionråd slutter seg til uttalelsen fra Troms fylkesting.

Vedtak

Saksutredning:

Troms fylkesting vedtok i møte 18. juni 2015 følgende uttalelse:

«Nærpolitireformen må gi kortere uttrykningstider

Dagens politiorganisering har medført lange utrykningstider i flere Sør-Troms kommuner. Dette har

sin årsak i organisering av tilgjengelige ressurser for politiet. Ved flere tilfeller har dette medført

utrykninger på over 2 timer i voldssaker. I andre tilfeller rykker ikke politiet ut. Noe som er til stor

frustrasjon for befolkningen i berørte kommuner.

Stortinget har vedtatt en nærpolitireform for å møte fremtidens utfordringer. Reformens målsetning

er å sikre operativt, synlig og tilgjengelig politi. Det er i debatten også påpekt at den gamle

organiseringen har medført et sentralisert politi der den nye reformen skal fordele kompetanse og

kapasitet jevnere ut over landet.

22

Fylkestinget ber om at utrykningstider blir vektlagt som et viktig kriterie ved organiseringen av nye

vaktområder i nye Troms politidistrikt»

Uttalelsen er blant annet adressert til regionrådene i Troms, samt Statsministerens kontor, Justis- og

beredskapsdepartementet, Stortingets justiskomite, parlamentariske ledere på Stortinget,

Tromsbenken, Troms politidistrikt, media, fylkesrådsleder og etatsjef i Troms fylkeskommune.

23






29/15: KOMMUNEREFORMEN – RAPPORT FRA PWC

Forslag til vedtak:

Vedtak

Saksutredning:

«Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø besluttet i januar å gjennomføre en felles utredning

av et eventuell storkommune. En ny kommune vil få ca. 85 000 innbyggere.

Utredningen ble satt ut på anbud med frist 15 mars. Det er oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe

med en representant fra de fem kommunene som skal vurdere anbudene. Tromsø kommune ledet

dette arbeidet. Tildelingen av arbeidet gikk til PricewaterhouseCoopers As i samarbeid med

Telemarksforskning og Burson-Marsteller AS.

Videre framdrift er følgende: Det er lagt opp til politisk behandling av rapporten i de respektive

kommunene i løpet av høsten (august/september) og med endelig vedtak om sammenslåing i

kommunene i oktober 2015.»

24

I møtet vil det vil bli foretatt en gjennomgang av rapporten/utredningen om prosjekt

Storkommunealternativet for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Rapporten er levert av

PwC, Utredning av storkommunealternativet.

Det vises for øvrig til sak 25/15, 2015, Kommunereformprosjektet – Fem kommunesamarbeidet

25






30/15: UTTALELSE - ROVDYRFORLIKET

Forslag til vedtak:

1. Tromsø-områdets regionråd tilslutter seg uttalelsen «Rovdyrforliket – Sonepolitikk og

forvaltning

2. Vedtak med uttalelse oversendes Tromsbenken, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i

Troms

Vedtak

Saksutredning:

ROVDYRFORLIKET – SONEPOLITIKK OG FORVALTNING

UTTALELSE FRA ORDFØRERNE I KOMMUNER SOM LIGGER I GRØNN SONE.

Bakgrunnen for denne uttalelsen er den svært krevende situasjon som har oppstått for

småfenæringa (det som er igjen av den), i de områder som innenfor Rovdyrforliket er definert som

grønn sone. I det enstemmige Stortingsvedtaket fra 2011, punkt 2.2.19 heter det:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig.

I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder

skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om

bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner

basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i

26

forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et

skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Et samlet Storting har altså slått fast at «Uttak skal gjøres raskt..Det ikke skal være rovdyr som

representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder..»!! Som et eksempel er Stange

kommune i sin helhet en del av grønn sone. Det har i sommer vært kontinuerlige skader fra ulv. Som

et eksempel opplever sauebønder i Stange og Eidsvold situasjonen som ekstrem. (Hamar

Arbeiderblad 24. juni). Det er snakk om ikke målbare faktorer/lidelser for dyra og psykiske lidelser for

eierne. Beitebrukerne selv kan fortelle om nærmet ufattelige scener. Et eksempel var en sau som

vanligvis kom løpende når en var ute i skogen for å se om dyra, nå sto dyret fast i et kjerr fordi det

hang fast i sine egne tarmer, etter å ha blitt skadet av ulv. «Jeg tar aldri med ungene til skogs etter

dette», uttalte saueeieren. Det er en Høyesterettsdom på beiteretten i Norge.

I Stange, som altså ligger i grønn sone, var det for noen år tilbake nærmere 100 aktive brukere, som

drev den mest økologiske og naturvennlige produksjon av at en kan tenke seg. Beitende dyr på

fornybare ressurser, som representerer store verdier, og som holder et unikt kulturlandskap i hevd.

«Norge er det einaste landet i Nord-Europa som enno har ein omfattende, tradisjonell bruk av

utmarka i den boreale regionen (barskogsona). Dei nærliggjande områda i Sverige og Finland er mest

fullstendig lagt ned når det gjeld beitebruk». (Professor Klaus Høiland, Universitet i Oslo,

www.norskog.no, 27.02.2014). Vi i Hedmark og Akershus kan legge til områdene øst for Glomma

under det samme resonnement. Og snart faller også «skansene» i grønn sone. I dag er det for eks. 14

aktive brukere igjen i Stange. Det er grunn til å understreke at bortfallet av beitedyr reduserer det

biologiske mangfold, da flere 10 talls insekter og planter, sopp og mikroorganismer, som i dag er på

rødlista, er avhengige av beitebruken.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at ikke denne negative utviklingen vil fortsette, dersom en ikke

får en annen og mer offensiv forvaltning i grønn sone, dvs en forvaltning som gjør det mulig å se

resultater på bakken som er i tråd med rovdyrforliket. Det er stor sannsynlighet for at trykket fra ulv

mot de områder der beitedyra skal ha forrang (grønn sone) er vedvarende, fordi det stadig kommer

«overskuddsulv», ulv som blir presset ut av flokkene i Sverige, og som er på søk etter revirområder

vestover. Siden det i praksis ikke er beitedyr i rød sone, så trekker ulven raskt over i grønn sone fordi

det er der «matfatet» nå finnes. Når det i rovviltforliket så klart og entydig slås fast at det ikke skal

være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder, og det er slik at det stadig

blir påvist ulv i disse områdene, og ulven pr. definisjon representerer et skadepotensiale, så må

forvaltningen av rovdyrforliket og ikke minst sonepolitikken endres og skjerpes, slik at det faktisk

også i framtida blir mulig å ha beitedyr i grønn sone og utnytte verdifulle beiteressurser.

http://www.norskog.no/

27

Så vidt vi forstår skal Stortinget i høst/vinter behandle ulvebestandsmålet i forbindelse med

Rovdyrforliket. I denne sammenheng må en også presisere og forsterke fovaltningens handlingsrom i

grønn sone, slik at forvaltningen av ulv faktisk står i forhold til Stortingets vedtak. (Det skal ikke skal

være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder.)

I denne uttalelsen har vi ikke tatt for oss det eventuelle handlingsrom som ligger i de internasjonale

avtaler og forpliktelser Norge er en del av, slik som Bernkonvensjonen og Rio-konvensjonen, eller

diskusjonen med Sverige om felles forvaltning. Vi inviterer altså ikke med denne uttalelsen til en

overordnet og generell diskusjon om rovviltpolitikken som sådan. En slik diskusjon er selvsagt også

svært viktig, men i vår sammenheng ønsker vi å sette fokus på forvaltningen i grønn sone. Vår

ambisjon er å få en forvaltning av ulv som står i forhold til Stortingets vedtak, for deretter å kunne

evaluere soner og rovdyrpolitikk på grunnlag av erfaringer en høster gjennom en bestemt og

konsekvent forvaltning i tråd med forliket (Stortingets vedtak).

Etter vår oppfatning innebærer dette blant annet at det Stortinget må ha en grundig diskusjon om

tiltak for at forvaltningen av rovdyrpolitikken skal leve opp til Stortingets intensjon. Dette vil

innebære spørsmålet om at det i de prioriterte beiteområder skal være en stående fellingstillatelse

uten forutgående søknad, at forvaltningen skal skje lokalt/kommunalt. Av andre tiltak for å få de

facto en grønn sone vil være slik som bedre muligheter til å benytte helikopter ved uttak, bruk av

opptrente ulvesporhunder ved fellingsforsøk, utarbeide og vedta felles kommunale beitebruksplaner

osv.

Det er mange spørsmål som ikke er berørt i denne uttalelsen, og rovdyrpolitikken og forvaltningen av

den står overfor mange dilemmaer og vanskelige utfordringer. Men i forbindelse med Stortingets

forhandlinger i høst/vinter opplever vi det som svært avgjørende at forvaltningen i grønn sone følger

Stortingets vedtak. Det er en livsviktig forutsetning for at verdifulle naturressurser kan høstes og at

en legger forholdene til rette, slik at ei tradisjonell og verdifull næring også i framtida settes i stand

til, på en bærekraftig måte, å produserer mat på fornybare ressurser!

28






31/15: REGIONRÅDETS MØTEPLAN FOR HØST/VINTER 2015

Forslag til vedtak:

Vedtak

Saksutredning:

Da regionrådet behandlet rådets møteplan for 2015, 12. desember 2014, sak 33/14 ble følgende

vedtak fattet, enstemmig.

Vedtak

1. Forslag til møteplan for 2015 til og med august måned vedtas

2. Høstmøtene bestemmes i augustmøtet

I saksutredningen ble følgende lagt til grunn:

For 2015 foreslår en at det avholdes fem til seks møter i perioden. Det må dog presiseres at 2015

også er kommunevalgår. Dette betyr at regionrådets sammensetting vil kunne være gjenstand for

endringer. Valget foretas i september, derfor foreslår sekretariatet at det ikke legges opp til

regionrådsmøte i september 2015.

Det avholdes møte i administrativt utvalg minst 14 dager forut for regionrådsmøtene. Sekretariatet

foreslår fortsatt torsdag som møtedag for administrativt utvalg.

Frem til nå har regionrådsmøtene vært lagt til fredager, noe som har vist seg kanskje ikke å være

riktig møtedag. Regionrådet bør kanskje derfor se på muligheten for å flytte møtedag. Etter å ha

29

hentet inn opplysninger fra respektive kommuner kan torsdag være en potensiell møtedag.

Med dette som bakgrunn legger daglig leder frem følgende forslag til møteplan.

Møte Sted Dato

Regionrådet Tromsø, Rådhuset Torsdag 5. november

Regionrådet Tromsø, Rådhuset Torsdag 10./17. desember

30






32/15: REFERATSAKER

Prosjekt Kystbyregion Troms – status

- Prosjektet er tildelt 1 millioner kroner av fylkesrådet

- Styringsgruppemøte ble avholdt fredag 21. august

Kystplan Tromsøregionen – status

- Prosjektet er etter søknad tildelt 100.000 kroner ekstra til ferdigstillelse av

prosjektet

- Felles saksfremlegg vil bli fremmet for de enkelte kommunestyrer i

september måned.

Fylkesmannens kurs for folkevalgte – 16.-17. november 2015

31






33/15: EVENTUELT

tromsØ omrÅ ts rgionrÅ · 2018-10-18 · dato 29.5.2015 møte nr.3 vår ref. referent: yngve...

Documents