tempo 2-2016

ET FAGBLAD OM LOGISTIKK #2 2016

HARMONISERING Felles nordiske produktnavnADDNATURE Feil var en skjult kostnadMYPACK Lettere å nå privatpersoner i EuropaTPL Talestyring gir økt effektivitet

”Små flyttbare roboter kan bli aktuelt for oss i løpet av relativt nær fremtid”Lisbet Karlsson, sjef for teknologi i PostNord.

Tempo

Tror bunnen er nådd

Å velge billig kan bli dyrt

Flere kvinner i logistikkbransjen

Nå sparker vi i gang seriefotballen som engasjerer følelser i bygd og by over hele landet – PostNord-ligaen.

Mange spillere som i dag markerer seg i toppen har en fortid som lokale helter, flere av dem slo igjennom i 2. divisjon.

Bli med på spenningen fra første spark, velkommen til kamp.

Som en av Norges Fotballforbunds sponsorer så har PostNord satt navnet sitt på 2. divisjon – PostNord-ligaen.

PostNord er en logistikkbedrift som, på sammemåte som 2. divisjon, engasjerer hele landet.Hver eneste dag leverer vi 500.000 pakker og 35 000 paller til mer enn 60 000 bedrifter og husstander over hele Norden.

Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black

Seriestart i PostNord-ligaenVi ønsker alle spillere og klubber lykke til!

Vi leverer.






Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black


Vi leverer.

Ferie er tid for å stresse ned, hygge seg og koble ut nesten alt.

Ferieavviklingen står også for tur hos oss i PostNord. Som alt annet vi gjør, så er den nøye planlagt slik at alt blir hentet og levert i rett tid. Hver eneste dag leverer vi 500 000 pakker og 35 000 paller til mer enn 60 000 bedrifter og private husstander over hele Norden.

Vi ønsker deg en god sommer!

PostNord leverer løsninger for kommunikasjon, distribusjon, logistikk og e-handel til, fra og innen Norden.

Besøk oss på www.postnord.no

Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black

Ta med fotballen på ferie – god sommer!

Vi leverer.

Vi leverer PostNord-ligaenGjennom vårt samarbeid med Norges Fotball- forbund, ønsker vi å bidra til å styrke utviklingen av norsk fotball og sikre lokalt engasjement gjennom å sponse 2. divisjon.

PostNord-liga_228x283_annonse_Sommer-TEMPO.indd 2 22/06/16 17:55






Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black


Vi leverer.

Tempo #2 2016 3

LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR POSTNORD NORGE

INNHOLD NUMMER 2 2016

8

Utgiver: PostNord Norge ASAnsvarlig redaktør: Ole A. HagenRedaktør PostNord Norge AS: Bjørn ThorvaldsenRedaktør Metro Branding: Roy Pedersen

Redaktør Spoon: Johan BrattTekst og foto: Metro Branding og SpoonProsjektledelse og grafisk design: Metro Branding og SpoonOpplag: 5 000

Tips oss om saker i Norge: telefon 928 32 263e-post [email protected]

Godt grunnlag for positiv utvikling

VI ER INNE i en meget krevende periode for norsk næringsliv, og logistikkbransjen er intet

unntak. For å sikre en bærekraftig drift må de fleste tilpasse seg et stadig tøffere marked. Konsekvensen av svak oljepris og markant nedgang i olje- og gass-industrien, er mye ”lavere fart” ute i bedriftene. Det slår umiddelbart ut på etterspørselen etter våre tjenester.

Men selv om det er tøft, har vi i PostNord et godt grunnlag for videre utvikling. Vi har investert for framtiden, og vi har forbedret både infrastruktur og tjenester. Vi leverer nå en stabil og god kvalitet, blant annet på grunn av de store investeringene som er gjort på terminalen på Alfaset.

I den harde konkurransen i et synkende marked fortsetter vi i PostNord på den veien vi har begynt for å bli Nordens ledende logistikk- og kommunika-sjonsbedrift. Vi blir stadig mer nordiske og utvider og harmoniserer tilbudet vårt over landegrensene. Vi er offensive og vil fra i høst tilby bedriftsbrev i Norge. Vi fortsetter å investere, og gleder oss til september da den nye terminalen i Trondheim står klar til bruk – en milepæl i Midt-Norge, til glede for alle våre kunder.

Jeg ønsker alle en riktig god sommer!

Tempo #2 2016

SIDE 6Siden sist: Produkter og tjenester med nye navn

SIDE 8Vil skape kjønnsbalanse

SIDE 12Tema: Vellykket logistikk krever lederskap

SIDE 18 Digitalisering gir økt presisjon til lavere kostnad

SIDE 20 Lavere vekst, men bunnen er nådd

18

12

Ferie er tid for å stresse ned, hygge seg og koble ut nesten alt.

Ferieavviklingen står også for tur hos oss i PostNord. Som alt annet vi gjør, så er den nøye planlagt slik at alt blir hentet og levert i rett tid. Hver eneste dag leverer vi 500 000 pakker og 35 000 paller til mer enn 60 000 bedrifter og private husstander over hele Norden.

Vi ønsker deg en god sommer!

PostNord leverer løsninger for kommunikasjon, distribusjon, logistikk og e-handel til, fra og innen Norden.

Besøk oss på www.postnord.no

Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black

Ta med fotballen på ferie – god sommer!

Vi leverer.

Vi leverer PostNord-ligaenGjennom vårt samarbeid med Norges Fotball- forbund, ønsker vi å bidra til å styrke utviklingen av norsk fotball og sikre lokalt engasjement gjennom å sponse 2. divisjon.

PostNord-liga_228x283_annonse_Sommer-TEMPO.indd 2 22/06/16 17:55

4 Tempo #2 2016

NYHETER • TRENDER • INSPIRASJON

Logistikkverdenen

Nå lanserer PostNord MyPack til Europa. – For nordiske nettbedrifter blir det nå enklere å nå privatpersoner i Europa, sier Johan Littmarck, produkt-sjef i PostNord.

Nå lanseres MyPack til Europakunder eventuelt kan føle når de har fått pakkene sendt med vanlig postpakke til utlandet.

– Pakken kommer frem, men fra kundens perspek-tiv kan den hentes på ”feil” utleveringssted, altså noe som ikke er praktisk for dem, sier Alissar Ghaddar, ordre- og distribusjonssjef i InkClub.

Med MyPack Europe unngår man ifølge Alissar Ghaddar det problemet.

– Kunder i dag er velin-formerte og vil være med og velge f.eks. transport, utleveringssted og hente-tidspunkt. Du må la dem være med og bestemme, derfor har vi stor tro på denne tjenesten.

Tjenesten lanseres først i Sverige og så i Danmark

MED LANSERINGEN av MyPack til

Europa* kan mottakere i Tyskland, Belgia, Neder-land og Luxemburg hente forsendelser fra nordiske nettbutikker på forskjellige utleveringssteder.

En av bedriftene som allerede har testet tjenesten, er InkClub. Målet deres er å gjøre hele kjøpsprosessen enkel og å fjerne frustra-sjonen som europeiske

PostNord kjøper G.P. Spedition Aps➔ PostNord kjøper spedisjonsbedriften G.P. Spedition Aps. Gjennom oppkjøpet styrker PostNord sin posisjon innen gods og pall i Danmark samt på det nordiske logistikkmarkedet.G.P. Spedition Aps er en dansk spedisjonsbedrift med kunder som Ford og TOP-TOY.

Selvkjørende lastebiler for pakker➔ Google har fått et ameri-kansk patent på selvkjørende lastebiler for levering av pakker. Lastebilene vil være utstyrt med sikre rom der kundenes pakker opp-bevares. Kort tid før bilen ankommer, får kundene en melding fra bilen, slik at de kan møte opp og hente pakken. Kundene får tilgang til pakken med en PIN-kode eller med telefonen.

MYPACK HOMEFor også å kunne møte behovet for hjemlevering er MyPack Home under utvikling. Tjenesten kommer til å være på plass til Europa fra alle de nordiske landene senest ved årsskiftet 2017/2018. I tjenesten inngår hjemlevering med forhåndsvarsling – med mulighet for å endre tid og sted for leveringen.

og Finland (i juni). I Norge lanseres den i tredje kvartal.

– Frem til nå har vi kunnet tilby gode distribusjonsløs-ninger til Europa for bedrifter. Nå åpner vi også opp muligheter for å nå privat-personer på en bedre måte, sier Johan Littmarck.

DE NYE leveringsalternati-vene har flere fordeler for nettbedriftene.

– Det blir smidigere, etter-som de kan bruke samme

produkt for frakt i Sverige, til Norden og til Europa. De kan ha én fraktleverandør, ett IT-grensesnitt og sam-me vilkår for tjenesten, sier Johan Littmarck.

I 2016 lanseres MyPack suksessivt i nye land. I dag finnes samarbeidet med Tyskland, Nederland, Belgia og Luxemburg. Planen er at også Østerrike, Baltikum, Frankrike, Portugal og Storbritannia kobles på.

KARIN AASE

Gjennom partnerskapet med DPD, som ble forlenget og utvidet i sommer, kobles PostNords 5880 nordiske servicesteder sammen med DPDs servicenettverk på nesten 20 000 steder i Europa.

Enklere å nå hele kontinentet40 %➔ Så stor del av all handel i Storbritannia antas å skje på nettet i år 2025 (salg av mat ikke medregnet). Det frem-går av en undersøkelse utført av OC&C Strategy Consultants.

* Le

s m

er o

m tj

enes

ten

på:

p

ages

.po

stn

ord

.co

m/M

yPac

k-Eu

rop

a

Tempo #2 2016 5

Logistikkverdenen ➔ Hvordan ser fremtidens betalingsløsning ut? En del bedrifter har tro på fingeravtrykk. Amazon tar det hele et skritt lenger og satser nå

på en løsning der kunden tar en selfie. Selskapet har inngitt en patentsøknad til US Patent & Trademark Office for en betalings-løsning der kunden skal

kunne identifisere seg selv ved hjelp av en selfie.

Systemet, som f.eks. kan være en smarttelefon, kan også be brukeren om å gjøre visse bevegelser,

f.eks. å le, blunke eller bevege hodet, slik at en eventuell svindler ikke skal kunne lure systemet ved å ta et bilde av et bilde.

Betale med en selfie

Enklere valg av frakt øker salget

MyPack Checkout

Når det er enkelt for kunden å velge fraktalternativ, øker også kjøpelysten. Det er bakgrunnen for MyPack Checkout, en ny modul for netthandelsplattformer som gjør det enklere for både bedrifter og kundene å velge fraktalternativ.

SØREN PETERSEN i Hubshop.dk er en

av kundene som har testet tjenesten før lansering.

– Dette er en fleksibel modul som inneholder alle typer frakt som man kan ha behov for, og som gir kundene mine mulighet til å velge hvor og hvordan de ønsker å få en pakke levert. Det er også bra at alt kan innstilles med ett eneste plugin-program og dermed på ett skjermbilde. Det gir en enklere bruker-opplevelse, sier Søren Petersen i Hubshop.dk.

MED MYPACK CHECKOUT trenger ikke kun-den å sette seg inn i forskjellige fraktmåter. Isteden registre-rer modulen hvor kunden befinner seg, og viser de forskjellige utleveringsstedene som finnes i nærheten.

– Tanken er at det på den måten skal bli enklere for nettbedriften. Istedenfor at en dansk nettbedrift må finne ut hvilke leverings- alternativer som finnes for en kunde i Midt-Sverige, viser MyPack Checkout det automatisk, ettersom løsningen fungerer for hele Norden, sier Ola

Under utviklingMyPack Checkout er under kontinuerlig ut-vikling. Fremover vil du som nettbedrift blant annet kunne se frem til følgende:➔ En modul som også passer for deg som bru-ker en leid løsning eller et egenutviklet system.➔ At modulen oppdateres i takt med at PostNords tjenester utvikles. Så fort et nytt fraktalternativ innføres, legges det også til i MyPack Checkout.➔ Modulen kommer til å kunne samle inn og utveksle relevante data om kjøp av frakt, slik at kundens favorittvalg kan tilbys som standardvalg.

Bergqvist, produktutvikler i PostNord.

MyPack Checkout er en såkalt open source-basert modul som er tilpasset de fire store netthandelsplatt-formene som finnes i dag.

– Nettbedriften laster ned modulen på cirka fem mi-nutter og kan så velge om den skal legge seg som en del i en one page checkout, eller om de vil ha den utvi-

dede versjonen som åpner seg i et nytt vindu. Uansett hvilken versjon man velger, er tan-ken at MyPack Checkout skal gjøre det enkle-re for kunden å velge fraktalternativ, sier Ola Bergqvist.

– Vi vet at avbrutte kjøp ofte skyldes frakten, f.eks. at det tilkommer kostnader man ikke var forberedt på, eller at man ikke forstår de forskjellige kompli-serte fraktalternativene.

TJENESTEN ER BLITT testet i Danmark i løpet av våren av et 40-talls pilotkunder. Resultatet – konverterings-graden* økte.

– Når man gjør forbe-dringer i frakten, øker man salget, så enkelt er det, sier Ola Bergqvist. KARIN AASE

* KONVERTERINGSGRAD = Et mål på den andelen besøkende som gjennomfører en handling.

”Avbrutte kjøp skyldes ofte frakten, f.eks. at man ikke forstår de forskjellige kompliserte fraktalter-nativene”

6 Tempo #2 2016

Siden sist NYTT FRA POSTNORD NORGE

Anita Hærås - årets konsulent for MyPack

Anita Hærås ble torsdag 26. mai kåret til Årets konsulent for MyPack.

– Hun har levert en suveren kvalitet for sine butikker og vant soleklart, forteller May-Kristin Willoch, Produktsjef B2C.

Anita begynte i PostNord som driftsleder for terminalen i Kristiansand i desember 2008, men har siden juni 2013 jobbet i MyPack-avdelingen.

Konsulentene er limet mellom butikkene og resten av PostNord. Deres daglige jobb er helt uvurderlig, og butikknettverket hadde ikke hatt den samme kvaliteten uten dem.

Ny leder i NHO Logistikk og Transport

– Det er bare en vei, og det er opp og frem. Det sa en ydmyk Terje Aarbog (50) etter at han ble valgt som ny styreleder i

NHO Logistikk og Transport (NHOLT). Den adm. direktøren i DHL Express overtar som speditørenes talsmann etter PostNords Ole A. Hagen som har hatt ledervervet i to perioder.

Inn på det norske brevmarkedetI høst tester PostNord en ny tjeneste – bedriftsbrev – i Norge.– Dermed blir PostNord en enda mer nordisk aktør. Vi ser et stort potensial for lønnsom forretningsvirksomhet, sier sjefen for Communication Services, Andreas Falkenmark.

Det norske postmarkedet ble

liberalisert 1. januar i år. Det gjør

det mulig for nye aktører å gå

inn på det norske brevmarkedet.

– Det er et strategisk valg å utvide

brevvirksomheten til det norske markedet

for bedriftspost. Selv om de fysiske brev-

volumene generelt faller, er det fortsatt et

marked med stort inntekts- og lønnsomhets-

potensial, i hvert fall de kommende årene, sier

Andreas Falkenmark.

PostNord kommer til å tilby distribusjon

til samtlige norske husholdninger. Underle-

verandør for den siste milen blir morgena-

visdistributøren Helthjem Mediapost. Sjef for

PostNord Norge, Robin Olsen, kommenterer:

– Helthjem Mediapost har allerede i stor

grad den infrastrukturen vi trenger i form

av budruter for avisomdeling. De holder

god kvalitet og omdeler seks dager i uken

i store deler av Norge. Det gjør at PostNord

vil kunne tilby et produkt med like god eller

bedre kvalitet enn Posten Norge/Bring, noe

som er en forutsetning for at pilotprosjektet

skal lykkes.

PostNord har tidligere bare tilbudt

logistikktjenester i Norge. Pilotprosjektet med

bedriftsbrev blir et nytt tilbud.

– Vi vil gjerne bli oppfattet som en utfor-

drer i Norge – som noen som tenker nytt og

er mer effektive. Med vår tilstedeværelse får

norske kunder et bredere tilbud og en mulig-

het til å sammenligne priser og kvalitet med

tjenestene til Posten Norge, sier Robin Olsen.

Ny terminal i Trondheim

I september åpner en splitter ny terminal i Trondheim. Da flytter

avdelingen fra sine lokaler på Nyhavna, til 5800 topp moderne

kvadratmeter på Heimdal, ca 10 minutter sør for Trondheim sentrum.

Den nye terminalen er 5800 kvadratmeter stor, hvorav 900 kvm. er

kontorarealer. Vi vil få mye bedre plass enn vi har i dag – og større port-

kapasitet. Den nye terminalen har over 60 porter, og vil få et betydelig større

uteareal enn dagens lokasjon. Det gir gode depoter for lastebiler og

containere, forteller eiendomsdirektør Ronny Grøtvedt.

Tempo #2 2016 7

Stabilt resultat - tøffe omstillinger

Produkter og tjenester med nye navnNå skal PostNord harmonisere sin nordiske produkt-portefølje. 1. august vil produkter som er like i alle de nordiske landene få identiske navn. Navnendringen er et viktig steg for PostNords nordiske posisjon, samtidig som vi dekker et av våre største kundebehov, nemlig søm løse nordiske tilbud.

Ny avdelingssjef i BergenTone Wåge er ny avdelingssjef i Bergen. Hun er ny i PostNord, men ikke i logistikk-

og transportbransjen. Tone ble rekruttert mens hun jobbet som distriktssjef i NorLines. – Jeg er imponert over alle medarbeiderne her, og jeg er blitt tatt veldig godt i mot. Det er en glød som andre arbeidsplasser burde

misunne. Jeg har utrolig dyktige folk rundt meg. Spesielt imponert er jeg over drifts- lederne jeg har her. De har lært meg mye på kort tid og er på pletten med en gang jeg spør om noe. – Hovedprioriteten fremover blir å få en sunn økonomi her på avdelingen i Bergen.

Fremover vil navn på produkter og

tjenester være de samme uavhengig

av hvilket nordisk land kundene opererer i.

Uansett om du sender innenlands eller på

tvers av grensene vil tilsvarende tjenester

ha den samme betegnelsen i alle de

nordiske landene.

De ”nye” produktnavnene er på

engelsk, mens tilleggstjenester vil være

på de lokale språkene. Utviklingen av

produkt porteføljen og harmoniseringen

vil foregå over tid. Noen tjenester vil få nye

navn, mens andre vil konverteres når nye

tjenester er helt på plass.

I første omgang vil følgende produkter få nye navn:

Hjemlevering ➔ PostNord MyPack Home

Varebrev ➔ PostNord MyPack Home Small

MyPack ➔ PostNord MyPack Collect

Pakker enkollo >35kg ➔ PostNord Parcel

Pall.Ett ➔ PostNord Pallet

Stykkgods ➔ PostNord Groupage

Parti ➔ PostNord Partloads

MyPack Retur ➔ PostNord Return Drop off

På tross av fallende brevvolumer og tøffe markeds-forhold klarte PostNord å opprettholde resultat-nivået, konstaterer adm. dir. og konsern sjef Håkan Ericsson i forbindelse med årets første kvartals-rapport.

Konsernet rapporterer om en omsetning på 9 638 MSEK for

første kvartal i 2016. Det er fire prosent lavere enn samme periode i fjor. De største årsakene

er fallende brevvolumer, tidlig påskeferie – som påvirket volumene ytterligere – og tøffe markedsforutsetninger innen logistikk.

Likevel leverer PostNord et kvartalsresultat på 300 MSEK, noe som er på linje med samme periode året før (312 MSEK).

– Vårt omfattende tilpasnings- og endringsarbeid gir effekt, sier Håkan Ericsson.

– Vi fortsetter på den veien vi har begynt på mot å bli Nordens ledende logistikk- og kommuni-kasjonsbedrift.

Håkan Ericsson

8 Tempo #2 2016

– Vi som selskap må reflektere samfunnet. Og samfunnet består av like stor del kvinner som menn. Gjennom det treårige programmet ”Move” ønsker vi å styrke mangfoldet i PostNord. Det er fordi mangfold er lønnsomt.

Vil skape kjønnsbalanse

Det er Kariann Ellefsen, HR-direktør i PostNord i Norge, som sier dette. Hun har et langt yrkesliv bak seg i PostNord, eller Tollpost Globe som det het da hun i 1994 fikk sin første jobb i logistikkselskapet.

– Det er litt tilfeldig at det startet her. Men jeg opp-daget raskt at logistikk tar pulsen på næringslivet. Det er stor utvikling og et tempo som passer meg. At jeg har blitt værende i PostNord, skyldes at jeg er gitt mange muligheter underveis, sier hun.

VILLE BIDRAVeien fram til å bli toppleder i PostNord har vært lang, forteller Ellefsen. Jusstudier og en bachelor of management, samt å bli mor til tre barn, krever et stort engasjement på utsiden av jobben.

– PostNord har lagt til rette for meg, sier hun.At hun i dag sitter som HR-direktør skyldes en

kombinasjon av at hun er gitt muligheter, og hennes egne ambisjoner.

– Jeg har hatt som mål å bli leder fordi jeg ønsker å bidra til å utvikle medarbeiderne, sier hun.

ULIKE SAKERToppledelsen i PostNord i Norge består av to kvinner og 13 menn. Ellefsen ser ingen utfordringer for seg selv i ubalansen mellom menn og kvinner.

– Men jeg setter stor pris på den kvinnelige kolle-gaen min og mener at vi bringer til diskusjon andre perspektiver enn menn. Kvinner og menn bringer ulike ting på bordet, selv om de kvalitative ulikhetene dreier seg mer om personlige egenskaper og erfarings-bakgrunn enn kjønn, sier hun.

BUNNLINJAForskning viser at selskap som lykkes best, er de som har satset på mangfold og balanse. Betyr det at topp-

ledelsen i PostNord ville vært bedre med flere kvinner på laget?

– Hvis jeg tror på forskning, vil jeg si ja til det. Og jeg tror på forskning, sier Ellefsen.

At både Ellefsen og PostNord som selskap har en klar holdning til mangfoldstenking, er ikke basert på politisk korrekthet, forteller HR-direktøren.

– Det er bunnlinja som teller. Mangfold er lønnsomt.

KLOKE HODERMangfold er altså bra for business. Når kvinner og menn drar lasset sammen, løftes langt flere perspektiver fram.

– Dermed får vi bedre løsninger, sier Ellefsen.Hun peker også på at det fører til økt innovasjons-

takt.– Mye forskning er gjort som viser at mangfold fører

til at medarbeidere presterer bedre, at selskapets resul-tater er bedre, at trivselen er bedre og at sykefraværet er lavere. Dessuten ønsker de klokeste hodene å jobbe i en virksomhet der de gis muligheter. Og de skal vi ha tak i, sier HR-direktøren som hevder at det finnes flere unge kvinner med et stort ledelsespotensial i PostNord.

– Men vi ønsker oss mange flere, sier hun.

FIRE AV TILenge har PostNords ledelse vært opptatt av balanse og mangfold. Det gjelder både kjønnsbalanse, alders spredning og en rekke andre mindre målbare parametre. Målet er at innen 2020 skal 40 prosent av lederne være kvinner.

– Som en stor næringslivsaktør med statlig eierskap har vi et samfunnsansvar i å sikre at disse målene blir etterlevd her hos oss, sier Ellefsen.

SPEILE SAMFUNNETTiden fram til 2020 er knapp, og utviklingen i retning av økt kvinneandel har gått tregere enn ledelsen i

”Når kvinner og menn drar lasset sammen, løftes langt flere perspektiver fram.”

Kariann Ellefsen, HR-direktør

Linn Bjørgan, HR-konsulent

Tempo #2 2016 9

PostNord ønsker. Det er en av grunnene til at det tre-årige programmet ”Move” er satt i gang hos PostNord.

– Målet er blant annet å øke kvinneandelen. Men programmet har også et bredere mål, nemlig å oppnå en balanse på flest mulige områder – en speiling av samfunnet for øvrig, sier HR-konsulent Linn Bjørgan.

DEN BESTEForskning viser at for å få kvinner til å søke utfordrin-ger, er det viktig at bedriften legger til rette ved å lette kvinnens ansvar i hjemmet. Det kan for eksempel være ved å tilby barnehageplasser.

– Her i PostNord begynner vi ikke møter klokka åtte om morgenen. Det skal være mulig å følge barna i barnehagen, sier Bjørgan.

BEDRIFTEN KREVER– Vi som driver rekruttering må bli flinkere til å kommunisere behovet for kvinnelige søkere, internt og til markedet. Vi følger opp rekrutteringsprosessene og har tett dialog med ledere om hvilke valg de foretar ved rekruttering, sier Bjørgan.

Bedriften setter krav om at begge kjønn skal være representert i siste fase av rekrutteringen.

– Det er lett for en mann å velge en mann. Det føles tryggest å velge noen som er lik seg selv. Men valget fører gjerne til mindre endringstakt. Ulikhet er ofte bedre, fordi andre spørsmål blir stilt, sier HR-konsu-lenten som understreker at målet alltid er å finne beste kandidat. n

MÅL: Innen 2020 skal 40 prosent av lederne være kvinner.

Her er fire kvinner som allerede har valgt en jobb i logistikk-bransjen. Fra venstre Kariann Ellefsen, May-Kristin Willoch og Alexandra Warelius. Bak står Linn Bjørgan.

Les mer

10 Tempo #2 2016

– Å ansette Alexandra er den mest ”kontroversielle” ansettelsen jeg har gjort, sier avdelingssjef i avdeling for e-handel, May-Kristin Willoch.

Avdelingssjefen har bakgrunn som ingeniør og logis-tikksjef, men trengte en person med et godt utviklet sel-ger-gen.

– Vi har brukt mye tid til å snakke om våre ulikheter, da vi som personer er svært forskjellige. Forskjellene oss i mel-lom har ikke skapt store gnisninger. Så lenge man snakker åpent med hverandre, unngår man det, mener Willoch.

KJØNN OG ALDERDriftsleder Alexandra Warelius har skapt balanse i Willochs avdeling.

– Jeg ville ikke bare ha en person som var ulik meg selv. Det var også viktig at ansettelsen balanserte ut behovet for likt antall kvinnelige og mannlige ansatte i avdelingen, sier Willoch.

Hennes tro på at balanse er best, har gitt seg utslag også i et bevisst forhold til aldersfordeling.

– De som jobber her har en aldersspredning fra midten av tyveårene til 62 år. Vi ansatte en mann da han var 57 år. Det har vært et scoop av en annen verden, sier hun og legger til at hun ikke er opptatt av bakgrunn.

– Jeg er opptatt av egnethet, sier hun.

Da hun skulle ansette en ny driftsleder, valgte hun en som var ulik seg selv. Det har hun ikke angret på.

MÅ VILLE DET – Å være leder oppleves helt naturlig for meg, sier Warelius.

Hun har hatt lederposisjoner i hele sin yrkeskarriere, helt fra hun startet som idrettsleder. I PostNord rapporterer hun til en kvinnelig leder, noe hun opplever uproblematisk.

– Jeg opplever ikke at det er noen forskjell på en kvinne-lig eller mannlig leder. Det er personligheten som teller, slår hun fast.

Warelius mener at kvinner må våge å søke lederutfor-dringer.

– Det handler om vilje til og ønske om å påta seg ansvar.

OPPTATT AV FELLESSKAP– Å være leder handler om å løfte noen – få dem til å yte best mulig, sier Willoch.

Selv finner hun gleden i ledergjerningen i det å lykkes som et fellesskap.

– Jeg mener at en leder må være genuint opptatt av mennesker, sier hun.

Hun mener at det finnes mange kompetente kvinner i PostNord, kvinner som vil kunne gjøre en god lederjobb.

– Det er viktig å gi dem en sjanse. Da vil de blomstre, mener Willoch. n

”De som jobber her har en alders - spredning fra midten av tyveårene til 62 år. ”May-Kristin Willoch, avdelingssjef e-handel

SØKER BALANSE OG EGNETHET

May-Kristin Willoch (t.v.) er veldig fornøyd med å ha ansatt Alexandra Warelius.

Tempo #2 2016 11

Hun tiltrådte nylig som avdelingssjef på terminalen i Bergen. Tone Wåge mener at basis for en ansettelse er faglig dyktighet.

Jeg ville aldri ansette noen på bakgrunn av kjønn, sier den nye terminalsjefen i Bergen. Hun mener likevel at kjønnsbalanse skaper det beste arbeidsmiljøet.

– Hvis valget stod mellom to personer av ulikt kjønn med helt identisk kompetanse,

ville det være naturlig å velge en kvinne for å få en bedre kjønns-mix, sier hun.

ERFAREN LEDERHun har lang erfaring fra bransjen. Wåge har jobbet med transport og logistikk helt siden hun ble ansatt i HSD (Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap) i 1985. Siden 1998 har hun hatt lederstillinger i bransjen.

– Da jeg begynte, var det få kvinner som jobbet med transport og logistikk. Og kvinnelige ledere var det langt mellom, sier hun.

OGSÅ FOR KVINNERFremdeles er det en overvekt av menn, men Wåge tror det har med bransjens egenart å gjøre.

– Jeg tror ikke kvinner blir ekskludert. Det er bare ikke så mange som som tror bransjen er interessant, sett utenifra, sier hun.

Wåge ser ingen grunn for manglende interesse blant kvinner.

– Det er et supert yrke for den som liker tempo og som ser etter en bransje i rivende utvikling.

FORDOMSFRITT– PostNord trenger flere dyktige ledere uavhengig av kjønn, mener Wåge.

Hun sier at en leder møter de samme utfordringer som må løses enten det er en mann eller kvinne som sitter i førersetet.

– Selv om terminalen her er mannsdominert, opplever jeg ikke at de ansatte har vansker med å forholde seg til en kvinnelig leder. De er opptatt av kompetanse. Er man egnet faglig, tror jeg ikke lenger noen henger seg opp i kjønn. Det er en problemstilling som ligger kanskje 10 – 20 år tilbake i tid, sier avdelingssjefen. n

– De er opptatt av min kompetanse

Får nye utfordringer

Susanne Wimalanathan, 28 år, har utdanning og bred erfaring innen shipping og logistikk fra Danmark. Da hun kom til Norge fikk hun umiddelbart jobb i eksportavdelingen i PostNord grunnet sin utdannelse og erfaring.

Allerede etter knappe to år har hun fått nye utfordringer i eksportavdelingen, som driftsleder. Denne stilling er svært spennende og med på å utvikle henne som leder.

HAR AMBISJONERI hennes avdeling er det kun kvinner, seks medregnet den kvinnelige avdelingssjefen.

– Det er som oftest kvinner som jobber med fortolling. Jobben krever at du takler stress. Det er mange baller i luften samtidig, sier hun.

Wimalanathan har ambisjoner. Hun har satt seg som mål å komme høyere opp i systemet.

– Jeg føler at PostNord er et godt sted å være når man ønsker utfordringer. Engasjement og eierskap er viktig for å kunne oppnå høyere stillinger. Både min leder og kollegaer er meget motiverende, mener hun.

ANNET FOKUSWimalanathan sammenlikner med andre arbeidsplasser hun har vært på.

– I Danmark opplevde jeg at kvinner i ung alder ikke er regnet med når det er snakk om avansement grunnet forventet svangerskapspermisjon.

– Min oppfatning er at PostNord ikke legger vekt på kvinnens alder. Her legger de vekt på evner og ambisjoner, sier hun. n

”Er man egnet faglig, tror jeg ikke lenger noen henger seg opp i kjønn.”

Tone Wåge, avdeliggssjef Bergen

– Det er min klare oppfatning at PostNord satser på den som ønsker å gjøre en ekstra innsats.

Susanne Wimalanathan

12 Tempo #2 2016

Supply chain excellence har like mange definisjoner som det finnes selskaper som tilbyr konsulenttjenester innen ledelse. Det handler om en kombinasjon av lederskap, effektive prosesser og evne til å måle selskapets ytelse når det gjelder logistikk. Men det viktigste for å lykkes er å ta initiativet og starte.TEKST HILDA HULTÉN FOTO GETTY IMAGES

Vellykket logistikk krever lederskap

Utviklingen mot big data, endrede kjøpevaner og omnikanal-løsninger snur opp ned på logistikken. Både digitale og fysiske forsyningskjeder blir mer og mer komplekse, og slutt-kunden får større og større makt

over logistikken. – Gamle og utprøvde måter å håndtere logistikken

i forsyningskjeden på er i ferd med å bli raskt utdatert, sier Erik Sandberg, assisterende professor i logistikk- og kvalitetsutvikling ved universitetet i Linköping.

Han forsker hovedsakelig på logistikk i handels-bedrifter og ser store utfordringer, som de fleste bedrifter vil stå overfor, i logistikken fremover.

– Det første man må se på, er den såkalte inbound- flyten, se hvilke risikoer man tar, og hvordan den globale forsyningen ser ut. Vi har sett en globalisering av logistikken med outsourcing til det fjerne Østen i flere tiår allerede, men mange bedrifter burde vurdere å produsere mer regionalt, både for å oppnå reduserte ledetider og for å redusere risikoene.

DEN ANDRE STORE utfordringen er å håndtere flere kanaler.

– Den såkalte siste milen og handelens grensesnitt med kundene er det som først og fremst driver frem behovet for å endre og utvikle logistikken i dag. Det er en stor utfordring for de fleste.

For å drive forbedring mener Erik Sandberg at logistikken må settes inn i en sammenheng.

– Logistikkfunksjonen er en av mange funksjoner i en bedrift, den må fungere tverrfunksjonelt for å gjøre nytte.

123456789

10111213141516171819

202122232425

Amazon.comMcDonaldsUnileverIntelInditexCisco SystemsH&MSamsung ElectronicsColgate-PalmoliveNikeThe Coca-Cola CompanyStarbucksWal-Mart Stores3MPepsiCoSeagate TechnologyNestléLenovoQualcommKimberly-ClarkJohnson & JohnsonL’OréalCumminsToyota MotorHome Depot

VERDENS 25 BESTE SELSKAPER INNEN SUPPLY CHAIN 2015 IFØLGE GARTNER:

Kild

e: G

artn

er.c

om

Tempo #2 2016 13

Les mer

14 Tempo #2 2016

FOR Å LYKKES gjelder det å utvide kompetansen innen innkjøp, finans, marked og salg.

– Logistikkfunksjonen må ha et fugleperspektiv og øke sin forståelse for andre funksjoner i bedriften.

Det å kunne måle logistikkytelsen og koble den til bedriftens overordnede ytelse er et annet viktig aspekt, mener han.

– Den tydeliggjør hvordan logistikkostnadene påvirker bedriftens lønnsomhet helt nede på produkt-nivå. Tydelighet rundt sammenhenger og kostnader er svært effektivt for å få gehør og mandat for å drive endring.

Ifølge Erik Sandberg kan outsourcing av logistikk-funksjonen til en ekstern partner tydeliggjøre logistikkostnadene og skape gehør.

– For å drive endring må en logistiker bruke enhver anledning til å vekke ledelsens interesse. Det å outsource kan bidra til å tydeliggjøre logistikkytelsen, hvordan den påvirker bedriften, og presse frem endring.

UTEN TYDELIGHET er det vanskelig å definere en effektiv operativ strategi. For en logistikkansvarlig kan definisjonen av supply chain excellence tas som utgangspunkt for å kunne drive forbedring. Men hva innebærer supply chain excellence, og hvordan måler man det?

– I bunn og grunn handler supply chain excellence om at ytelsen i flere forskjellige nøkkeltall sammen gjør en forskjell, f.eks. vekst, omsetningshastighet, driftsmargin og avkastning, sier Jörgen Olsson i PostNord Insight.

Erik Sandberg: Fem tips for bedre forsyningskjede

1 SETT LOGISTIKKEN INN I EN SAMMEN-HENG

Skaff dere et fugleper-spektiv og utvid logistikk-funksjonens kompetanse i andre av selskapets funk-sjoner som innkjøp, finans, marked og salg.

2 VISUALISER YTELSE OG KOSTNADERMål logistikkytelsen

og sammenhengen med selskapets overordnede ytelse. Prøv å vise hvordan logistikkostnader påvirker selskapets lønnsomhet helt nede på produktnivå.

3 TA INITIATIV TIL SAMARBEIDIkke vent på at en

annen avdeling skal ta initi-ativet. Logistikkfunksjonen er ofte selv best egnet til å drive forbedringsarbeid og tverrfunksjonelt sam-arbeid.

4 START I LITEN SKALA Start med et lite

team og ta kontakt via et par nøkkelpersoner på av-delingen, kanskje noen du allerede kjenner og stoler på, og se på muligheter sammen.

5 KJENN DIN ROLLE En logistiker har noen ganger en

tendens til å overvurdere sin betydning. Men noen ganger er logistikken bare en støttefunksjon for å holde kostnadene på et rimelig nivå.

”Det å outsource

kan bidra til å tydeliggjøre logistikkytel-sen, hvordan den påvirker bedriften, og presse frem

endring”

Tempo #2 2016 15

Les mer

Insight er en relativt ny konsulentfunksjon i PostNord som skal hjelpe kunder med alt fra administrasjon til ledelse og operativ utvikling.

– Mange bedrifter har et mål, men er ikke alltid like sikre på hvordan de skal nå det. Vi ser på hvilket nivå kunden befinner seg på, og leverer ”hvordan”.

– Det kan handle om alt fra å optimalisere lageret til å gi operativ veiledning, finne flaskehalser og utarbeide verdiflytanalyser.

Insight startet som funksjon i 2015, men ble først satt i operativ drift i begynnelsen av 2016.

– PostNord leverer jo først og fremst forskjellige typer transport- og logistikktjenester. Ideen med Insight er at hvis kundene blir bedre, gagner det oss også ved at vi utvider vår virksomhet.

– Vår jobb er å visualisere effektiviteten og kostnadene i logistikken hos kundene og forebygge risikoer slik at det ikke oppstår forstyrrelser og renner ut penger unødig.

IFØLGE JÖRGEN OLSSON er nøkkelen å senke kapital-bindingen og samtidig øke effektiviteten.

– For meg er supply chain excellence en tilstand man ønsker å oppnå. Det er et langsiktig arbeid der fokuset skal være på verdi, noe som ikke skjer over natten.

Hvert år rangerer det amerikanske konsulentfirmaet Gartner verdenslederne innen supply chain i sin Gartner Supply Chain Top 25.

I 2015 ble listen toppet av Amazon.com, fulgt av

I EN MER GRUNNLEGGENDE betydning henviser ”supply chain excellence” til prestasjoner i forsynings-kjeden som er ”eksellente”. Holder høyeste klasse. Det er dette som belønnes innenfor rammen av prestisjeprisen PostNord Logistics Award, som undertegnede var med på å initiere i 2002.

Prisen belønner logistikk og supply chain manage-ment som utmerker seg med henblikk på innovasjon, kundeverdiskaping, kostnadseffektivitet og bærekraft. Eksellent logistikk, altså.

Analysefirmaet Supply Chain Insights har lansert Supply Chain Index som måler supply chain excellence ut fra lageromsetning, driftsresultat og avkastning på kapital. Indeksen viser at bedrifter ofte presterer høyt på noen av disse områdene,

men sjelden på alle. Få klarer for eksempel å øke sin lagerom-setningshastighet og samtidig øke drifts- resultatet.

EN ANNEN TYDELIG konklusjon, både fra prisarbeidet og Supply Chain Index, er at konkurranse driver

excellence. De bedrifter, bransjer og sektorer som er mest konkurranseutsatt, er de som har nådd lengst, og som driver sin logistikkutvikling best. Så vil du finne gode forbilder når det gjelder logistikk-utvikling – let der hvor konkurransen er hardest.

Noen har sagt at lavkonjunktur er høykonjunktur for endring. Men man kan også konstatere at vi mennesker ser ut til å prestere best når vi ikke har noe annet alternativ.

”Konkurranse skaper eksellent logistikk”

STEFAN KARLÖFSjefredaktør for Supply Chain Effect,forfatter og prosjekt-leder for PostNord Logistics Award

”De mest konkurranse- utsatte er de som har nådd lengst, og som driver sin logistikkut-vikling best”

Jörgen Olsson, logistikk-rådgiver, PostNord Insight.

16 Tempo #2 2016

McDonalds og Unilever, men med Apple og Procter&-Gamble som ”mestere” utenom den ordinære kon-kurransen. På sjuendeplass finner vi H&M, det eneste nordiske selskapet på listen.

Listen peker, ifølge Gartner, ut de selskapene som ”best viser lederskap ved å bruke etterspørselstyrte prinsipper for å drive frem resultater”.

– Gartners liste er fullstendig nonsens. Det er snarere en markedsføringskatalog som ikke sier noe om hva supply chain excellence er. Den er totalt ubrukelig, sier professor Jan Stentoft, som forsker på Supply Chain Innovation ved Syddansk universitet i Kolding.

– Supply chain excellence er et svært luftig begrep. Det finnes ingen universell definisjon, det avhenger av hvilken konsulent man spør.

– Men det er en kraft i begrepet. Det går ut på å peke på en forskjell i ytelse mellom de som er best på supply chain, og de som ikke er det.

FOR JAN STENTOFT er supply chain excellence en kombinasjon av flere elementer.

– Det kan handle om godt lederskap, effektive prosesser, produksjonseffektivitet og evne til å måle sin ytelse.

– Det er i grunnen en slags modningsprosess, der aktører som har kommet langt i arbeidet, er bedre på forsyning enn andre.

Drivkreftene for forbedring kan være både kunde-krav og konkurranse.

– Det kan imidlertid også finnes interne drivkrefter. Hva som definerer og inngår i en god forsyningskjede, avhenger helt av hvilken virksomhet det dreier seg om.

DET Å VILLE DEFINERE begrepet handler mest om benchmarking, mener Jan Stentoft.

– Det går ut på å kunne sammenligne seg med andre. Men en bedrifts forsyningskjede er utrolig kom-pleks, det kan handle om alt fra produksjon til sourcing, distribusjon eller lageroptimalisering.

Jan Stentoft nevner nordiske selskaper som Lego, Grundfos, Pandora, Ikea, Fiskars og Amer Sports som fremgangsrike i sin bransje på dette området.

– Lego er svært gode på å integrere hele virksomheten og unngå å jobbe i siloer, Grundfos og Pandora har jobbet svært vellykket med sales & operations planning, og finske Amer Sports er gode på å fase inn og ut produkter.

– Mange selskaper er dyktige, men det finnes ikke ett selskap i verden som er best på alt. n

Jan Stentoft er professor og forsker på Supply Chain Innovation ved Syddansk universitet i Kolding.

Bland nordiske selskaper er Lego et av dem i sin bransje som har lykkes med forsyningskjeden, sier Jan Stentoft. ”Lego er svært gode på å integrere hele virksomheten og unngå å jobbe i siloer,” sier han.

FOTO

LEG

O

Tempo #2 2016 17

I fjor flyttet Addnature lageret sitt fra Fri-hamnen til PostNord i Helsingborg. – Det blir enda mer fokus på logistikken nå, sier logistikksjef Johan Zakrisson.

ADDNATURE ble grunnlagt i 2000. Ide-

en var å bli en handelsbedrift for det da ikke-eksisterende utendørsmarkedet på nettet. Fire år senere, i 2004, åpnet de sin første butikk.

– Vi var en av de første nettbutikkene som star-tet med fysiske butikker, forteller Johan Zakrisson, logistikkansvarlig for Norden i Addnature.

Forretningsideen er å tilby alt du trenger til fri-luftsaktiviteter på ett sted.

– Vi har valgt å ha et komplett tilbud.

Konseptet med bredt sortiment innebærer at en

del av Addnatures rundt 20 000 lagerførte artikler ikke selger så mye.

– Men det er likevel viktig at de finnes på lager. Tanken er at en som skal bestige Mount Everest, skal kunne kjøpe alt utstyr som trengs, hos oss.

Konseptet gjør det vanskelig å optimalisere innlagringen etter salg.

– Det blir helt andre algoritmer som styrer, enn for tradisjonelle lagre. Vi hadde kunnet tjene mer penger hvis vi hadde satset på bestselgere, men da hadde vi ikke vært Addnature lenger.

ADDNATURE har alltid hatt lager i tilknytning til kontoret.

– Logistikken er ekstremt viktig for salget og hele sel-skapets lønnsomhet. Det er noe selskapet har blitt gradvis mer bevisst på.

Da Addnature besluttet

å outsource lageret sitt til PostNord i Helsingborg i fjor, var det en litt følelses-ladet avskjed.

– Det føltes litt nerve- pirrende, vi har jo alltid hatt lageret rett i nærheten.

FLYTTELASSET gikk i oktober, og i løpet av én uke ble hele lageret flyttet i forskjellige omganger. De mest kritiske produktene ble flyttet sist.

– Flyttingen gikk i prin-sipp helt smertefritt. På det meste hadde vi en dags forsinkelse i leveringene sammenlignet med nor-malen. Vi var litt urolige i forkant, men det meste har faktisk blitt bedre. Vi har forbedret ledetidene våre og redusert logis-tikkostnadene.

– Dessuten jobber PostNord proaktivt med å utvikle virksomheten sammen med oss.

Selskapet har allerede

flere forbedringsprosjekter på gang, blant annet ny og billigere emballasje og et prosjekt for å effektivisere påfyllingen til butikk.

Den største fordelen med en ekstern logistikk-partner er ifølge ham at koblingen mellom mangler og kostnader blir så tydelig.

– Tidligere har dårlig planlegging og feil vært skjulte kostnader. Da har det vært vårt eget perso-nale på lageret som har

“knurret litt” hvis det ble for høy belastning, eller det kom inn feilmerkede varer.

Det å synliggjøre kost-nadene for mangler i logistikken gjør det lettere å få gehør hos ledelsen for forbedringsarbeid, sier han.

– Kjøper vi inn feilmer-kede varer, må personalet bruke et visst antall ekstra timer på å håndtere disse. Slik var det før også, men nå synes det på en annen måte.

FØR VAR innstillingen at “det fikser lageret”.

– Gjør vi en dårlig salgsprognose nå, vil det synes som en kostnad, sier Johan Zakrisson.

– Det blir enda mer fokus på logistikken nå, alle i bedriften blir involvert på en mer direkte måte. Det blir rett og slett viktigere å planlegge innkjøp og leve-ringer og å få hele kjeden til å fungere. n

”Feil var en skjult kostnad”ADDNATURE TYDELIGERE LOGISTIKKFOKUS MED EKSTERNT LAGER

Den 1. april åpnet Addnature enda en butikk i Stockholm. Butikkene omsetter for rundt SEK 50 millioner i året.FOTO JOHAN EKROTH

FOTO

MA

GN

US

LIA

M K

AR

LSSO

N

Tempo #2 2016 17

18 Tempo #2 2016

Digitalisering gir økt presisjon til lavere kostnaderDigitaliseringen muliggjør utvikling av logistikk-produkter og tjenester i et stadig raskere tempo. Dermed blir endringsledelse og det å raskt tilpasse seg nye situasjoner stadig viktigere, sier IT-direktør i PostNord, Dag Unhjem.

Nye produkter med tilhørende tjenester utvikles og skal imple-menteres etter en pilotperiode. Det betyr endringer i hverdagen for de som skal håndtere produk-tene, enten du er i produksjon eller på kundeservice.

– Å endre er ofte det mest krevende, sier Unhjem.

EKSPRESS- OG PAKKEPRODUKTER FØRER ANSiden informasjonsteknologi gjorde sitt inntog i logi-stikkbransjen rundt 1990, har utviklingen gått stadig hurtigere.

– Allerede rundt 1990 hadde vi noen EDB-systemer med muligheter for å sende primitive elektroniske ordrer fra kunde til transportør (EDI), forteller Unhjem.

Bransjer som håndterte express og pakkeprodukter lå i front i utviklingen av digitale løsninger.

– Digitalisering innen Partifrakt eller dør-til-dør løsninger har kommet mye seinere. Det er mindre besparelser og effektivisering å hente ved å digitalisere store forsendelser fra A til Å, sier han.

DETALJERT INFORMASJONTollpost Globe var i front, og delvis ledet an utviklingen i Norge.

– Vi var også sentrale i standardiseringen innen strekkodemerking av gods og EDI i Norden, forteller Unhjem.

Han peker på at dagens logistikkprodukter forutset-ter automatisering. Uten det er det umulig å håndtere de stadig voksende volumer til lave nok kostnader.

– Nå er godset sporbart på ulike stasjoner – til og fra bil, til og fra terminal og til og fra kunde. Det danner igjen spor som både kunde og transportør får tilgang til via ulike portaler og tjenester. Det muliggjør inter-aksjon og styring for alle aktører i verdikjeden, som tidligere ikke var mulig.

SANNTIDDifferensiering er en viktig konkurransefaktor, der digitaliseringen også er en muliggjører.

– Stikkord er økt presisjon og detaljering, sier IT- direktøren.

Han peker på at digitalisering utvider muligheten

”Å endre er ofte det mest krevende”IT-direktør i PostNord, Dag Unhjem

Tempo #2 2016 19

Digitalisering gir økt presisjon til lavere kostnader

”Omstilling går aldri av moten”IT-direktør i PostNord, Dag Unhjem

for ulik kommunikasjon med kunde, leverandører og andre aktører i verdikjeden.

PostNord tilbyr allerede produkter som hjemleve-ring med montering og retur av emballasje og utstyr som byttes ut. Forbrukeren vil ha stadig mer servert og ønsker forenklinger i hverdagen – ferdig mat, ferdigvas-ket klær, pakkene levert til ønsket tid og sted etc.

Digitaliseringen åpner opp for produkter og tjenes-ter som tidligere ikke fantes, eller som det var grunnlag for.

— Økende digitalisering basert på sanntidsinforma-sjon muliggjør for eksempel at mottaker kan endre egenskaper på en ordre underveis i transportkjeden. Du tilpasser den aktuelle dagen om du vil ha pakken på jobb, hjem eller til Post i butikk sier Unhjem.

NYE AKTØRERDigitaliseringen fører også til at helt nye aktører kom-mer på banen. Det dukker opp nye forretningsmodel-ler. Delingsøkonomien er et resultat av digital utvik-ling, som for eksempel Über eller Airbnb. Slike systemer er også tatt i bruk i logistikkbransjen. Det

finnes aktører i større byer som megler privat transport – de formidler ledig kapasitet.

– Det betyr at logistikkbransjen får nye konkurren-ter, sier Unhjem.

Men det betyr også at den tradisjonelle logistikk-bransjen må omstille seg og benytte de nye muligheten digitaliseringen gir.

– Omstilling går aldri av moten, og blir stadig vikti-gere. Det er gammel lærdom at det er de aktørene som evner å endre og tilpasse seg som overlever over tid, sier han.

LETTERE OG MINDREE-handel har vært en drivende faktor i utviklingen. Nå har også mange av de tradisjonelle bedrifter et e-handel-tilbud, og det sprer seg til ulike bransjer. Årlig øker e-handelen med flere titalls prosent.

– Det endrer mønsteret for logistikkaktørene, sier Unhjem.

Det er også en trend at forsendelsene blir lettere og mindre. Men de blir flere og sendes med høyere frekvens. n

IT-direktør i PostNord, Dag Unhjem, mener at digitalisering fører til stadig bedre presisjon. til en lavere kostnad for logistikkbransjen.

20 Tempo #2 2016

Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen

Tempo #2 2016 21

Det er sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, som hevder dette.

– Alt som har med oljebransjen å gjøre går dårligere nå, sier han.

Han viser til at det er inves-teringstørke. Aksjeverdien i olje-

bransjen halvert, og vi har opplevd store kutt i investe-ringer.

– Det vil nok svi en stund til, sier han.Men sjeføkonomen er likevel ikke villig til å drama-

tisere situasjonen, verken for Norge generelt eller for oljebransjen spesielt.

– Dette er den fjerde store nedturen for oljebransjen siden 1980-tallet, sier han og peker på at disse ned turene ikke har ført til nedturer for norsk økonomi samlet.

LEDIG KOMPETANSEAt mange medieoppslag skaper et inntrykk av at Norge er i krise, stemmer ikke overens med bildet Andreassen tegner. Han peker på at det selvsagt er katastrofalt for de som mister jobbene på grunn av at oljebransjen reduserer.

– For andre bedrifter er det ikke krise, tvert i mot. De får nå rikelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft og kostnadsnivået har falt kraftig som følge av nedgangen i kronekursen.

Og det er heller ikke slutt på olje-eventyret. Nå ser det ut for at prisen er på vei oppover igjen, sier han.

Han viser til at det ikke er noe galt med etterspørse-len. Det er bare det at tilbudet i øyeblikket er stort.

– Men jeg tror prisene skal stige noe igjen. Global oljeproduksjon faller fordi prisen er for lav og investe-ringer er kuttet. Snart blir produksjonen lavere enn etterspørselen.

Nedgangen i oljeinvesteringene er ikke over, men det meste er bak oss, i alle fall i denne omgang, mener han.

INVESTERINGER PÅ FASTLANDET Men Norge er så mye mer enn olje, selv om det ikke virker sånn når man leser avisene. Andreassen bruker NAV-statistikk som et bilde på situasjonen.

– Arbeidsledighetstallene stiger bare langs olje- kysten. I Nord-Norge, i Trøndelag og på Østlandet synker den.

Investeringene i fastlandsbedriftene har aldri kom-met seg opp etter det store fallet under finanskrisen.

– Det er liten risiko for at de skal falle. Og det er nedturer i fastlands-bedriftenes investeringer og i hus-holdningens bruk av penger som skaper nedturer i norsk økonomi. Nå planlegges det for økte investerin-ger i bedriftene på fastlandet. Ikke mye, men litt, sier han.

VERRE SITUASJONER FØRNedturer er normalt. Men det betyr ikke nødvendigvis at alt rakner.

– Årsakene til nedturene er at oppturene ikke er bærekraftige, sier Andreassen.

Han peker på at nedturene i perioder har vært både mye bråere og mye større i aktiviteten på fast-lands-Norge enn det vi har sett i oljebransjen nå.

– I dag er olja svak. Men vi er ikke i nærheten av det fastlands-Norge var utsatt for under finanskrisa i 2009, sier han

FRED OG HANDELAndreassen trekker de store linjene som bakgrunns-teppe for sin manglende krisebeskrivelse. Verdens BNP har i gjennomsnitt hatt en jevn økning fra 1880-tallet fram til i dag – med kraftige svingninger kun avbrutt av dype kriser etter 1. verdenskrig, på 20-tallet, depresjo-nen på 30-tallet og ny krise etter 2. verdenskrig. Det som er av svingninger etter krigen er nærmest som krusninger å regne.

”For andre bedrifter er det ikke krise, tvert i mot. De får nå rikelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og kostnads-nivået har falt kraftig .”Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen

Oljebransjen har opplevd nedgang, og veksten i Norge er nå lav. Men fremtiden er likevel ikke helsvart, ei heller for logistikkbransjen.

Lavere vekst, men bunnen er nådd

Les mer

22 Tempo #2 2016

Når sjeføkonomen setter søkelyset på den sukses-sen i industrilandene vi har sett i denne perioden, bruker han begrepet ”peace and trade”.

– Verden har bygd institusjoner som håndterer konflikter. De har åpnet for handel og forflytning av mennesker på tvers av grenser. Og de har ikke minst holdt fred med hverandre.

Andreassen tror den lange linjen vil fortsette, men han ser at motkreftene i dag er sterkere enn normalt.

– Mange ønsker å stoppe denne utviklingen, sier han og peker på Donald Trump, Brexit og høyre-populistiske krefter som eksempler.

SLUTT PÅ GODE TIDERI et litt mindre geografisk perspektiv står det heller ikke så helt galt til, i følge Andreassen. Det har vært høy vekst i Norge i perioden fra tidlig på 90-tallet til til 2014, kun avbrutt av en nedgang etter IT-sprekken tidlig på 2000-tallet og finanskrisen i 2008/9. Vi hadde flaks på alle markeder, både med olje og andre råvarer de siste 15 årene.

– Men den sterke veksten har vi lagt bak oss, sier han.

I motsetning til i Europa og USA, der arbeidsledig-heten synker, stiger den hos oss. Vi har ikke flaks lenger. Arbeidsinnvandringen synker, vi har rekordlav rente, kostnadsnivået synker og reallønna flater ut. Veksten i produktiviteten er lavere i før, i Norge som i andre land.

– Det betyr ikke at vi går mot dårlig tider, men at veksten blir lavere enn vi har vært vant med.

LYSEGRÅTTAt det er lave investeringer i oljebransjen vil nok svi en stund til.

– Men alle norske businessmodeller er snudd på hodet. Vi har rekordlav rente og krona er mye svakere enn noen drømte om. Konkurranseutsatt sektor vil blomstre, mens skjermet sektor og importører vil slite, sier han.

Prisveksten har kommet godt opp fordi import-varene har blitt dyrere. Lønnsveksten har kommet ned på to-tallet. Det er ingen vekst i reallønningene.

- Det betyr opptur for noen. De som overlevde under den sterke krona, har det helt topp nå. Andreas-sen tar en titt i krystallkula og ser mye positivt. Ikke kjempevekst, men heller ikke krise.

– Det ser litt lysegrått ut. Men det tar tid før den fulle effekten gjør seg gjeldende, sier han.

MILD BREMSVåre økonomiske opp- og nedturer merkes aller først i logistikkbransjen. Til syvende og sist vil folks økonomiske situasjon påvirke varehandelen. Om lønna går til sparing og nedbetaling av gjeld, handles det mindre. Når arbeidsledigheten stiger, kan det påvirke folks forbruksmønster.

– Vareforbruket er utsatt for en mild brems, sier Andreassen.

Detaljhandelen er på samme nivå som for tre år siden og den peker litt ned, regnet i volum (omsetnin-gen justert for prisveksten). Da blir det færre varer å frakte, og det merker selvsagt logistikkbransjen. Det samme gjelder selvsagt for transport av varer til oljein-dustrien.

RASJONALISERING– Nordmenn sparer rekordmye. Før de store norske nedturene de siste tiårene, 1987 og i 2007, var sparin-gen rekordlav. Spareøkningen som fulgte førte til fall i pengebruken og mindre vareforbruk og boligbyggingen falt kraftig, sier han.

I dag er risikoen for et sparesjokk som knekker økonomien ikke så stor. Risikoen er nok størst for bolig-byggingen og selv om mange husholdninger har lånt mye, har også mange spart mye.

Andreassen er derfor ikke bekymret for logistikk-bransjen.

– Bransjen har lagt bak seg en dårlig periode. Bunnen er nå trolig i ferd med å passeres, sier han og peker på at norske logistikkbedrifter har det bedre enn de utenlandske på grunn av den lave kronekursen. I alle fall sammenlignet med stillingen før kronekursen falt 20 prosent.

– Men fremtidens vekst for bransjen ligger for de beste i å sikre en effektiv varestrøm i Norge, ikke å være billigst, mener sjeføkonomen. n

”Bransjen har lagt bak seg en dårlig periode. Bunnen er nå trolig i ferd med å passeres”Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen

Tempo #2 2016 23

Dyrt å velge billigTransportkjøperne må ta større ansvar, mener Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund. Han viser til at det å bare velge billig transport, fort kan bli dyrt. Politikere, transportkjøpere og transportbransjen må ta sin del av løftet som må til for å få en sikrest mulig veitransport i Norge, sier statssekretær Tom Cato Karlsen i Samferdselsdepartementet.

ALL TRANSPORT SOM UTFØRES PÅ NORSKE VEGER må følge de samme reglene. Lastebilene må holde en høy standard både sikkerhets- og miljømessig, kjøre og hviletider må overholdes og arbeids- og lønnsbetingel-sene for sjåførene må være anstendige. Dessverre er ikke dette alltid tilfelle i dag. Grundige analyser av ulykkesdata utført av TØI viser at utenlandske vogntog har 2-3 ganger høyere risiko for å bli involvert i ulykker enn norske. Dette er tall som bør tas på alvor, ikke bare av myndigheter og lastebilnæringen, men også av transportkjøperne.

Faktaene er uomtvistelige. Det hjelper ikke å skyve bort ansvaret ved å vise til etiske retningslinjer for der-etter å skylde på uvitenhet ved valg av transportører som oftere er representert på ulykkesstatistikkene. Alle som kjøper transporttjenester må ta innover seg føl-gende: Ved kun å gå etter lavprisselskapene risikerer en alt for ofte at en mangler dokumentasjon på kvalitets-sikring, teknisk standard, miljøpåvirkning og ikke minst kjøreferdigheter ved utfordrende norske forhold. I tillegg bidrar en til å undergrave norsk næringsliv og arbeidsplasser. Ingen kjenner norske veger bedre enn de som ”bor” der, året rundt – nemlig norske transpor-tører og deres ansatte. Derfor bør de også være første-valget for transportkjøpere som ønsker å påvirke til en positiv ulykkesstatistikk. En ulykke er en ulykke for mye – og nøkkelen til bedre trafikksikkerhet sitter hos transportkjøper!

Å bare velge billig – kan fort bli dyrt, også på norske veier.

TOM CATO KARLSENStatssekretær i Samferdsels- departementet

GEIR A. MOadministrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund

Hvilket tema vil du

lufte?Ta kontakt med Tempo

[email protected]

Duellen

LA DET IKKE VÆRE TVIL; også transportkjøperne har et ansvar for at transportørene de benytter, både har materiell som er i henhold til norske krav, og at sjåfø-rene har den kunnskapen som trengs for å ferdes langs norske veier, sommer som vinter. På mange måter kan vi se på det som trengs, som en dugnad, der politikere, transportkjøpere og transportbransjen må ta sin del av løftet som må til for å en sikrest mulig veitransport i Norge.

Vi vet at det på sjåførsiden kan være stor forskjell mellom kjørekunnskapen mellom norske og utenland-ske sjåfører, og hvordan man forholder seg til lovverk og tilstanden til kjøretøyet man fører. Fra regjeringens side, er flere tiltak iverksatt for å trygge forholdene på norske veier, spesielt med tanke på å luke ut både kjø-retøy og sjåfører som ikke skal være på veien. Antallet storbilkontroller er firedoblet etter at dagens regjering overtok. Vi har innført krav om vinterdekk på samtlige akslinger, også på tilhengeren. Statens kontrollører har fått muligheten til å benytte hjullås til å stanse verstin-gene fra å kjøre videre. Dette bidrar til at de useriøse aktørene tenker seg om to ganger før de setter av gårde på norske veier.

For å luke ut de gjenværende verstingene, er det viktig at kjøperne av transporttjenester også bidrar til kontrollen av de kjøretøyene som skal utføre jobben. Ved å tillate at transportører som ikke er skodd for norske forhold, får levere eller hente varer for norske bedrifter, så bidrar man til å øke risikoen for de som ferdes langs veiene. Det kan vi ikke være bekjent av, og dermed må vi sammen ta ansvaret for at alle trafikanter skal kunne reise trygt. Det betyr også at norske trans-portører må gå foran som gode eksempler, både med hensyn til utstyr og sjåfører, og her ser vi at bransjen gjør en god jobb.

24 Tempo #2 2016

DET NORDISKE MARKEDET I TALL

Kild

e: R

ob

oti

cs in

log

isti

cs a

v D

HL

Tren

d R

esea

rch

.

Forskningen på roboter går raskt fremoverForskningen på roboter går i et rasende tempo. Bare i Europa vil det bli investert flere milliarder kroner for å drive forskningen fremover de neste årene. Foreløpig har ikke teknologien revolusjo-nert logistikkbransjen, men på sikt kan det utvikles roboter som kan plukke, pakke og transportere gods – side om side med mennesker. TEKST EMMY LUNDSTRÖM ILLUSTRASJON MATTIAS KÄLL

30 000➔ Så mange roboter jobber i dag på Amazons lageranlegg. Robotene henter produkter fra hyllene og leverer dem til per-sonalet som pakker ordrene.

15 kg➔ Så mye bærer du lett hvis du spenner på deg Panasonics exoskjelett Assist Suit AWN-03 som ble lansert i fjor. Drakten reduserer belastningen på den nedre delen av ryggen og har en batteritid på opptil åtte timer. En rekke universiteter og be-drifter forsker på exoskjelett. Tanken er at draktene skal forbedre arbeidsmiljøet for folk som jobber med tunge løft og repetitive bevegelser innen bransjer som bygg og logistikk.

Nordic update

Tempo #2 2016 25

➔ JD.com, en av Kinas største nettbutikker, tester levering med droner. Sel- skapet har allerede gjennom-ført tester i Suqian, en by i

Jiangsu-provinsen i Øst-Kina. I starten er målet imidlertid ikke å levere pakker direkte hjem til sluttkundene, men å transportere varene

fra distribusjonssentre på landsbygda til de personene i byene som tar imot og leverer pakkene. Det skriver China Daily.

Kinesisk gigant tester levering med droner

5000➔ Så mange leveringer sørget roboten Relay for i 2015 i en test på en rekke hoteller i USA. Roboten, som plystrer muntert, forsyner hotellgjestene med alt fra snacks til håndklær. Den samme typen roboter kan vi i fremtiden komme til å se på fortauene – som et slags robot-postbud som leverer pakker direkte hjem og til kontorer.

40➔ Så mange ukjente gjenstander klarte en mobil robot å identifisere i en test på et legemiddellager i New York. Håpet er at denne typen roboter skal kunne bevege seg fritt på et lager og plukke med seg produkter – akkurat som et menneske.

10 cm➔ På denne avstanden kan en kunstig hud føle at det er et menneske i nærheten. Forskere har utviklet kunstig hud som merker berøring, styrke, temperatur og vibrasjo-ner. Teknologien kommer til å bli avgjørende for å kunne utvikle roboter som kan bevege seg på en sik-ker måte blant mennesker i et logistikkmiljø.

PostNord satser på roboter

PÅ POSTNORDS terminaler har roboter som hjelper til med

å løfte, laste og sortere gods, lenge vært en naturlig del av virksomheten. Fremover ser man på flyttbare roboter som kan jobbe side om side med personalet. I dag erstatter robotene den tyngste håndteringen på terminalene samtidig som de akselererer prosessene.

– I dag føles det veldig naturlige å ha robotene i vår virksomhet, uten dem hadde det blitt vesentlig mange flere løft. Den aller største fordelen er at de forbedrer arbeidsmiljøet og sparer tid, sier Lisbet Karlsson.

På Strålfors bruker man industri-roboter til løfting, konvoluttering og forpakning. I PostNord Danmark finnes det også en annen type roboter. På en av terminalene der har man en automattruck som flytter beholdere gjennom lokalet til det stedet der de skal sorteres.

OG DET ER NETTOPP mobiliteten som er avgjørende når man følger den teknologiske utviklingen.

– De menneskelignende robotene er ikke noe vi har direkte behov for i vår virksomhet, det vi har behov for, er en type roboter som kan jobbe side om side med oss mennesker. Flyttbare roboter som kan hjelpe oss med å transportere gods, kan bli aktuelle i en relativt nær fremtid. Ettersom vår forret-ningsidé er å flytte ting fra A til B, blir det naturlig å satse på roboter som kan akselerere denne prosessen og dermed kutte kostnadene, sier Lisbet Karlsson.

EMMY LUNDSTRÖM

LISBET KARLSSON, SJEF FOR TEKNOLOGI I POSTNORD

26 Tempo #2 2016

Slik fungerer pick-by-voice➔ Data fra lagersystemet omgjøres til taleinformasjon. Via et hodesett kommuniserer plukkeren verbalt med lager-systemet som gir beskjed om hvilke produkter som skal plukkes, hvor disse finnes på lageret, og hvor mange pro-dukter hver mottaker skal ha.

➔ Plukkeren bekrefter muntlig når plukkingen er ferdig, og får deretter beskjed om neste plukking.

➔ Fordelen med dette systemet er at plukkeren kan bruke begge hender for å plukke og kjøre truckene eller plukkvognene, noe som gir en markant økt effektivitet.

➔ Teknologien krever en inves-tering i systemintegrasjon og maskinvare og får størst effekt for virksomheter med relativt stor vareflyt.

Teknologi

Tempo #2 2016 27

➔ 51 prosent av detaljhandelssalget på nettet i Storbritannia i fjerde kvartal 2015 ble gjort via smarttelefoner og nettbrett. Det er første gang kjøp via mobilen passerte 50 prosent. Det var også en kraftig økning fra de 45 prosentene som ble notert i tredje kvartal, og de 40 prosentene i fjerde kvartal året før.

Tredjepartslogistikk, TPL, fortsetter å vokse på det nordiske mar-kedet. I takt med dette øker også den teknologiske innovasjonen på området. I dag kan systemer som pick-by-voice og pick-to-light gjøre arbeidet mer effektivt og sikkert.TEKST EMMY LUNDSTRÖM FOTO FREDRIK SCHLYTER, ANDERS ANDERSSON

Tredjepartslogistikk kan inneholde alt fra rene lagerløsninger til komplette logistikkløsninger. I PostNord TPL er det bedriftens volum og struktur som avgjør hvilken teknologi og hvilken logistikk-

løsning som brukes. – Det finnes mange automatiserte løsninger i dag, og

alle er gode. Men det er ikke lett å si hva som er best, det avhenger helt av oppdragets struktur, sier Magdalena Robsarve, logistikkutviklingssjef i PostNord TPL.

De vanligste teknologiene som brukes i dag til plukking av varer, er håndholdte datamaskiner eller datamaskiner i truckene som plukkerne får instruk-sjoner fra. Plukkingen bekreftes ved skanning eller direkte på datamaskinen.

EN INTERESSANT PLUKKETEKNOLOGI er talestyring, såkalt pick-by-voice. Teknologien går ut på at perso-nen som skal plukke varene, får instrukser lest opp i et hodesett. Først om hvilken reol vedkommende skal til, og så fra hvilket sted varene skal plukkes. På stedet er det et kontrolltall som plukkeren skal sjekke for å øke sikkerheten ytterligere. Når det er bekreftet, får plukkeren instrukser om hvor mange varer som skal plukkes fra det aktuelle stedet.

– Den store fordelen er at personen har begge hendene frie. Det gir bedre ergonomi for plukkeren og gjør at produktiviteten, dvs. hvor mye man kan plukke per time, blir vesentlig bedre. Dessuten reduseres antall feilplukkinger, ettersom det blir lettere å plukke riktige varer, sier Magdalena Robsarve.

Instruksene som plukkeren får i hodesettet, er helautomatiserte – informasjonen kommer fra lager-systemet og leses opp av en datamaskin. I dag brukes

Med talestyring øker effektiviteten innen TPL

Slik fungerer pick-to-light➔ I hyllesystemet, som inneholder de artiklene som er aktuelle for plukking, er det et talldisplay på hver hylle. Det angir hvor mange av den aktuelle artikke-len som skal plukkes til en bestemt ordre.

➔ Når plukkerne har plukket det angitte antallet av artikkelen, kvitterer de ved å trykke på en knapp under displayet. Deret-ter vises neste display som angir hvor mye av neste artikkel som skal plukkes.

➔ Denne teknologien øker plukkeeffektivite-ten. Forutsetningen for at løsningen skal være aktuell er at det dreier seg om et mindre antall artikler med stor flyt.

pick-by-voice til ett av PostNords kundeoppdrag, men vil bli tatt i bruk til ytterligere to oppdrag i år.

Talestyringsteknologien ligner også på et annet system som brukes i PostNord TPL – pick-to-light. Det går ut på at et talldisplay på hver hylle viser hvor mange artikler som skal plukkes til en bestemt ordre.

EN ANNEN TEKNOLOGI som man bruker i PostNord og ønsker å utvikle mer, er såkalte plukkeautomater eller lagerautomater. Med disse står plukkeren stille på et sted mens automaten sender ut produktene som skal plukkes.

– De plukkeautomatene vi har nå, er for litt mindre produkter, men til neste år kommer vi også til å satse på plukkeautomater som kan håndtere større varer. Den typen fleksible løsninger der varene kommer til plukkeren, såkalt goods-to-person, er det vi jobber mest med innen tredjepartslogistikk akkurat nå, sier Magdalena Robsarve. n

51%

PICK-TO-LIGHT

POSTNORD NORGE ALFASET3. INDUSTRIVEI 250668 OSLO

B

Kundeservice: 09300postnordlogistics.no

tempo 2-2016

Documents