tempo 1-2016

LOGISTIKKVERDENEN Smidigere grensetransportTRANSPORT En fremtidsrettet bransjeLOGISTIKK Gode yrkesmuligheterNORDIC UPDATE Nettkundene kommer til butikken

TempoET FAGBLAD OM LOGISTIKK #1 2016

Logistikken tar en ny kurs

TRENDER Det globale logistikkartet er i ferd med å bli tegnet på nytt. Urbanisering, fraktkostnader og lønnsøkninger i Kina får

flere og flere bedrifter til å vurdere produksjon nær markedet.

"Kunden tenker ikke på dette som forskjellige kanaler, og da kan heller ikke vi gjøre det"Jenny Vesterlund, e-Commerce Manager i Kicks.

Nå sparker vi i gang seriefotballen som engasjerer følelser i bygd og by over hele landet – PostNord-ligaen.

Mange spillere som i dag markerer seg i toppen har en fortid som lokale helter, flere av dem slo igjennom i 2. divisjon.

Bli med på spenningen fra første spark, velkommen til kamp.

Som en av Norges Fotballforbunds sponsorer så har PostNord satt navnet sitt på 2. divisjon – PostNord-ligaen.

PostNord er en logistikkbedrift som, på sammemåte som 2. divisjon, engasjerer hele landet.Hver eneste dag leverer vi 500.000 pakker og 35 000 paller til mer enn 60 000 bedrifter og husstander over hele Norden.

Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black

Seriestart i PostNord-ligaenVi ønsker alle spillere og klubber lykke til!

Vi leverer.






Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black


Vi leverer.






Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black


Vi leverer.






Pantone186 C

Pantone281 C

50 % Black


Vi leverer.

Tempo #1 2016 3

LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR POSTNORD NORGE

INNHOLD NUMMER 1 2016

8

Utgiver: PostNord Norge ASAnsvarlig redaktør: Ole A. HagenRedaktør PostNord Norge AS: Bjørn ThorvaldsenRedaktør Metro Branding: Roy Pedersen

Redaktør Spoon: Johan BrattTekst og foto: Metro Branding og SpoonProsjektledelse og grafisk design: Metro Branding og SpoonOpplag: 5 000

Tips oss om saker i Norge: telefon 928 32 263e-post [email protected]

Kvalitet er viktigere enn noensinne!

VI VET AT DERE KUNDER velger logistikkaktør basert på mange faktorer. Men det er allikevel

hevet over tvil at kvalitet er den desidert viktigste faktoren. I PostNord Norge har vi siden vi fikk vårt nye sorterings anlegg på Alfaset, lagt forutsetningene for en grunn lagende kvalitetsheving. Sorteringsanleggets meget gode kapasitet og effektivitet har gitt positive ring virkninger i resten av PostNord – til glede for alle våre kunder.

Hver eneste dag jobber vi med å forbedre kvaliteten vår. Vi har kontinuerlig fokus på kvalitet, og målet er at alle våre kunder skal oppleve oss som kvalitetslederen. Vi har har etablert et eget program for kundeopplevelse, og jobber intenst med å rette opp avvik. Det kan være ørsmå

detaljer som du som kunde ikke merker i det hele tatt, men som i totaliteten gjør oss enda bedre.

70 prosent av en kjøpsopplevelse dreier seg om hvordan du føler deg behandlet. Det tar vi på alvor. Som kunde av PostNord, skal du være trygg på at varen kommer frem til rett sted, i rett tid og til avtalt pris.

Alle som jobber i logistikkbransjen her i landet vet at det kan være eksterne forut-setninger som stikker «kjepper i hjulene» på planlagte forsendelser – blant annet sviktende infrastruktur. Men vi i Post-Nord gjør uansett alt for at din vare skal komme frem som avtalt.

Tempo #1 2016

SIDE 6Siden sist: B2C vokser

SIDE 8God logistikk: Dagspuls gir deg full kontroll

SIDE 10Fotball: 2.divisjon = PostNord-ligaen

SIDE 12 Tema: Logistikknæringen farger Norge grønt

SIDE 18 E-handel: Netthandel om 10 år?

7

18

4 Tempo #1 2016

NYHETER • TRENDER • INSPIRASJON

Logistikkverdenen

Høyere kvalitet kom-binert med større fleksibilitet – og med mulighet til å få hjelp fra kundetjeneste døg-net rundt. PostNords nye nordiske løsning for grensekryssende transport har en rekke fordeler.

Nå blir det smidigere transport over grensene

Internasjonal linjetrafikk

eCommerce & Logistics i PostNord.

– Men for å kunne bli en virkelig nordisk aktør må vi kunne tilby kundene en sterk og transparent nor-disk plattform der vi enkelt kan planlegge og følge den voksende strømmen over grensene fra start og frem til sluttkunden.

PostNord kommer til å kunne samle hele det nordiske volumet i sine innkjøp, noe som fører til storskalafordeler for kun-dene. Men det er ikke bare kostnadene som påvirkes av det nye systemet.

– Det er avgjørende at vi sikrer kapasiteten i hele det nordiske nettverket vårt. Det vil gi kundene bedre

service, mer fleksibilitet og høyere leveringskvalitet.

Kundene vil også få til-gang til raskere informasjon fra sin nasjonale koordina-tor for internasjonal trafikk-planlegging. En døgnåpen tjeneste har kontroll over leveringen gjennom hele kjeden, og vil derfor kunne jobbe proaktivt med kun-dene hvis de ser at noe er i

ferd med å skje med den.– De kan da kontakte

kunden med kontinuerlig informasjon og oppdaterin-ger om situasjonen, sam-tidig som de kan komme med forslag til alternative løsninger som gjør at kundene kan sette inn tiltak allerede før det oppstår dyre forsinkelser.

KARIN AASEDEN 1. NOVEMBER 2015 sjøsatte Post-Nord en ny nordisk

løsning som blant annet forenkler håndteringen av grensekryssende stykk-gods.

– PostNord har alltid hatt sterke løsninger for nasjo-nale transporter, konsta-terer Peter Kjaer Jensen, sjef for forretningsområdet

PostNord inngår avtale i Kina➔ En ny samarbeidsavtale mellom PostNord og Alibaba Group skal gjøre det enklere og billigere for nordiske nett-bedrifter å nå kjøpesterke kinesiske forbrukere.

Avtalen gir PostNord rett til å opprette en nordisk platt-form på shoppingportalen Tmall global.

– I Kina finnes det cirka 350 millioner forbrukere som handler på nettet, og Alibaba Group er den største aktøren innen netthandel. Vi er derfor svært glade for dette samarbeidet som gjør det mulig for oss å hjelpe nordiske bedrifter med å selge sine varer i Kina, samtidig som vi kan ta hånd om frakten, sier sjef for forret-ningsområdet eCommerce & Logistics i PostNord, Peter Kjaer Jensen.

Postsykler på nye oppdrag➔ Barn og unge fra be-lastede fattigkvarterer i Sør-Afrika sykler nå rundt på gamle danske postsykler. Syklene er blitt donert til en sirkusskole som arbeider for å holde utsatte barn og unge vekk fra gjenger og kriminalitet. Bak prosjektet står organisasjo-nen ActionArte.

– Syklene er til stor glede for både barn og voksne i prosjektet, både som transport-middel og som mosjons-utstyr, sier Carl H. Nielsen, internasjonal koordinator i ActionArte.

FAKTADen 1. november 2015 ble en nordisk organisasjon med lokale avdelinger i hvert land lansert. Organisasjonen håndterer all grensekryssende linjetrafikk, uansett produkttype, og målet er å gi kunden en sikrere og mer transparent levering fra bestilling til sluttkunde.Tidligere var det den svenske organisasjonen som hadde ansvaret for internasjonal trafikkplanlegging.

Enklere håndtering av grensekryssende stykkgods er en av fordelene med Post-Nords nye nordiske løsning.

FOTO

ALIB

AB

AG

RO

UP.C

OM

Tempo #1 2016 5

Logistikkverdenen ➔ I løpet av året skal fører-løse biler testes med tanke på pakke- og varelevering i London.

I et statlig finansiert forskningsprosjekt skal det

utføres en rekke tester der man skal undersøke hvordan førerløse biler kan brukes til levering, og hvordan de kan fungere i et britisk bymiljø.

Det skal også undersø-

kes hvordan innbyggerne reagerer på disse bilene. Bilene i testene vil altså være førerløse, men en person vil følge med for å overvåke prosessen og ta over styrin-

gen hvis det skulle oppstå en nødssituasjon.

Prosjektet gjennomføres av The Transport Research Laboratory (TRL).Kilde: postandparcel.info

Førerløse biler testes i London

Nye forretningsmuligheter på det europeisk netthandelsmarkedet

20 000 servicesteder

Selger du allerede til privatpersoner i Europa? Eller tenker du på å prøve å få virksomheten til å vokse? I 2016 lanserer PostNord en pakketjeneste i samarbeid med DPD Group som gjør det smidigere for kundene dine og lettere for deg å gjøre gode forretninger i Europa.

SNART KAN nettbedrifter ha PostNord

som logistikkpartner også for varestrømmen til forbrukere i Europa.

– I løpet av våren vil det bli gjennomført tester med pilotkunder i Sverige og Danmark som vil sende pakker til mottakere i Tysk-land og Benelux, sier pro-duktsjef i forretningsområdet eCommerce & Logistics, Johan Littmarck.

– For vår del handler det om å sikre hele produk-sjonskjeden fra bestilling til henting. Vi forventer ingen overraskelser, men det er viktig å fange opp kundenes synspunkter på hvor godt vil lever opp til mottakernes forventninger.

TIDLIGERE HAR PostNord kun tilbudt B2C-eksport fra Norden til Europa via postsamarbeid og -nettverk i Sverige og Danmark. Gjennom partnerskapet med DPD knyttes nå PostNords 5880 nordiske servicesteder sammen med DPDs servicenettverk i Europa.

– Jeg ser flere fordeler med dette. Fremfor alt at våre kunder får tilgang til DPDs nesten 20 000 utleveringssteder i Europa, men også at vi i løpet av året kommer til å kunne tilby hjemlevering i Norden – med start i Danmark i

DPD er det nest største internasjonale nettverket for pakkelevering i Euro-pa. Med 26 000 ansatte og et nettverk av 20 000 lokale pickup-steder leverer DPD Group daglig 3 millioner pakker til over 230 land.

For PostNords kunder innebærer det nye sam-arbeidet:➔ Mulighet til å tilby

levering til DPDs servicesteder.➔ Mulighet til å tilby en tjeneste med levering på døren, der kunden får vite nøyaktig når leveringen kommer, men også har mulighet til å endre på dette.➔ Returkonsept.➔ Samme partner og løsning uansett hvilket land mottakeren bor i.

Det nye tilbudet

FOTO PER KASCH

løpet av våren, sier Katrin Berg, kommersiell sjef for eCommerce & Logistics i PostNord.

– Med dette partnerskapet blir det i prinsippet én og samme tjeneste for våre kunder, uansett hvilket land de ønsker å sende til, noe som ikke var tilfellet med de tidligere posttje-nestene.

KATRIN BERG SER OGSÅ på den mer smidige leveringen som enda en mulighet for

nordiske nettbedrifter som ønsker å komme inn på nye markeder i Europa.

– Det gjenstår selvfølgelig fremdeles en del utfor-dringer, f.eks. momssatser, men det pågår samtidig et intensivt arbeid for å fjerne de hindrene som finnes. Vi vet at mange forbrukere i f.eks. Tyskland og Nederland er svært interessert i Nor-den, og ønsker man å vokse som nettbedrift, er det mye å hente på kontinentet.

KARIN AASE

6 Tempo #1 2016

B akgrunnen for norskkurset er økningen i fremmedspråklige sjåfører, og at det blir stadig færre norsktalende sjåfører på markedet. Da vi fikk en henvendelse fra NEO kompetansesenter om kostnadsfrie

kurs i norsk basiskompetanse for våre sjåfører, var vi raske med å søke om å få holde dette hos oss, sier Transportsjef for lokaltransport, Christian Riisnæs.

VIKTIG KOMPETANSEI undervisningsrommet begynner Opplæringssjef i PostNord, Svein Boye Hansen, med å ønske sjåførene velkommen til kurset, på engelsk. Han forteller om viktigheten av kompetansen sjåførene får på kurset, og at dette har stor betydning både for PostNord og for våre kunder. Før han gir ordet til norsklæreren understreker han at kursdeltakerne må huske å øve på norsken når de er på jobb, slik at han i stedet kan snakke med dem på norsk når kurset er over i juni.

BASISKOMPETANSEUnder kurset lærer sjåførene norsk for bruk i jobb, slik at de behersker sine daglige oppgaver. Det gir deltakerne en basiskompetanse som innebærer å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, forstå skriftlig informasjon og gi kunnskaper om data og hverdags-matematikk. Metodikken som benyttes går ut på å være så nær arbeidsoppgaver og livet på jobben som mulig.

GOD MOTTAKELSE– Vi ønsker å ta sjåførene våre på alvor, forteller Christian Riisnæs. Her har vi mulighet til å hjelpe med integrering både privat og i arbeidslivet. Mottakelsen blant sjåførene har vært veldig god og kursene ble fylt opp raskt. Målet er at sjåførene skal kunne kommuni-sere bedre med kundene våre, senke terskelen for kommunikasjon på telefon og utøve bedre service for våre kunder. Om dette blir en suksess i Oslo, vil vi se på muligheten for å gjøre det samme i andre byer, sier Christian Riisnæs. n

Sjåførene på Alfaset lærer norsk

Siden sist NYTT FRA POSTNORD NORGE

➔ Takket være sjåfør Vladimir Penevs oppmerksomhet, overlevde en mann med hjerteinfarkt i Bodø fredag 26. februar.

– Jeg så en mann ligge i veikanten, forteller Vladimir, og han trengte hjelp. Jeg ringte derfor umiddelbart etter hjelp. Ambulansen kom til stedet og fikk reddet mannen.

Og takket være Vladimir Penevs raske reaksjon er mannen i live i dag.

Sjåfør reddet liv i Bodø

”Målet er at sjåførene skal kunne kommunisere bedre med kundene.”

Hver tirsdag fra 23. februar til 21. juni samles sjåførene for lokaldistribusjon på Alfaset for å lære norsk. Totalt er det 25 kursdeltakere, fordelt på tre klasser.

➔ Avtalen om kjøp av Jetpak Borg ble gjort i mars 2015.

Jetpak Borg er et velrennomert transport- og logistikkselskap i Norge. Selskapet tilbyr

skreddersydde løsninger for nattleveranser med langtransport til bilforhandlere, verkste-der og tilhørende bransjer i Norge. Det unike distribusjonssystemet omfatter langtransport

fra sentrale lagre i Skandinavia til mer enn 500 mottakere i Norge i løpet av én natt. Medarbeiderne i Jetpak Borg arbeider nå på PostNords terminal på Langhus.

Jetpak Borg fusjonert inn i PostNord1. januar 2016 ble Jetpak Borg fusjonert inn i PostNord AS

Tempo #1 2016 7

Svindel-forsøk– I vinter og vår er vi dessverre blitt utsatt for at noen utgir seg for å være PostNord og sender falske e-poster til våre kunder, forteller kommunikasjonssjef Bjørn Thorvaldsen i PostNord.

➔ Har du fått en e-post (se faksimile) som kommer fra PostNord og handler om en uavhentet pakke? Dette er en e-post med falskt innhold. Slett e-posten umiddelbart - ikke klikk på noen lenker, da disse inneholder virus.

– Vi ser meget alvor-lig på at vår logo og selskapsnavn blir brukt til ren svindel. Vi har informasjon om dette på hjemmesiden vår, samt at våre kundeservicesider også er oppdatert. I tillegg vil man få informasjon om dette på telefonen hos kundeservice, sier kommunikasjonssjefen.

B2C vokserPostNords e-handelsprodukter MyPack, Hjemlevering og Varebrev er i sterk vekst og er nå på samme nivå som stykk-godsvolumet målt i antall sendinger.

E -handelen, som øker med ca. 15 prosent i året, er en sterk bidragsyter til dette, i tillegg til at PostNord stadig tilegner

seg nye markedsandeler.

MYPACKI 2015 leverte PostNords 1400 utleve-ringssteder over 5 millioner pakker til forbrukere over hele landet. I 2016 skal vi i takt med volumøkningene åpne ytterligere 100 nye utleveringssteder for å fremdeles kunne håndtere tjenesten på en smidig og god måte. Det jobbes også med å innføre en løsning for at privat-personer og mindre bedrifter kan sende pakker direkte gjennom vårt nettverk ved å åpne opp for innlevering i butikk.

VAREBREVI fjor ble det levert over 280 000

varebrev hjem til postkassen eller dørmatten til privatpersoner, som er en økning på over 500 pst. fra 2014. I 2016 tar vi sikte på å nå hele 2 millioner pakker og det er satt i gang en rekke tiltak for å få til dette. Vi er allerede oppe i 10 000 varebrev i uken ved å blant annet få opp en importløsning fra Sverige.

HJEMLEVERINGOver 90 000 hjemleveringsforsendelser ble sendt med PostNord i 2015, noe som er en økning på 50 pst. fra året før. Våre tilleggstjenester innbæring, retur av emballasje og EE-avfall har sammen med vår ambisiøse ruteplan gjort oss til en foretrukket aktør i markedet. I 2016 vil det lanseres en automatisert returløsning sammen med en rekke forbedringer for vårt driftsapparat. n

PostNord Logistics Award er en av Sveriges høyeste utmerkelser innen logistikk, og er blitt utdelt siden 2002. I år var det lastebil- og bussprodusenten Scania som stakk av med seieren i konkurranse med Gina Tricot, SKF og OneMed.

– Prisen betyr utrolig mye. Det er flott å få anerkjennelse fra en ekstern aktør. Det viser at vi er på rett vei og gir oss energi til den reisen som gjenstår, sier Jenny Marin, som har tittelen inbound logistic sustainability manager hos Scania.

Scanias arbeid med å implementere en ny logistikkfilosofi har på kort tid resultert i betydelige positive effekter med tanke på kostnader, kvalitet, ledetid, lagerfylling og miljøpåvirkning, heter det blant annet fra juryen.

PostNord Logistics Award til Scania

8 Tempo #1 2016

A ditroLogistics i Vestfold er ett av selskapene som har tatt Dagspuls i bruk.

– Dagspuls er et veldig fint verktøy som vi er godt fornøyd med, sier driftsansvarlig hos AditroLogistics, Geir Knutsen.

TATT GODT I MOTOg det er selvfølgelig Tommy Egeli fornøyd med. Han forteller at Dagspuls har fått veldig god respons fra PostNords kunder.

– Mange har etterlyst et slikt verktøy der alle disse tjenestene er samlet slik at du får en komplett oversikt over forsendelsene dine. Det er enkelt og visuelt – med bare et blikk ser du om sendingen «oppfører seg» som avtalt, sier han.

LØPENDE ORIENTERT– Å være løpende orientert om alle sendinger er veldig bra for oss, det gjør rett og slett vår hverdag enklere. Det er lett å feilsøke, og med direkte henvendelser til kundesenteret får vi tatt tak i eventuelle problemer omtrent før de oppstår, sier Geir Knutsen. Han er godt fornøyd med samarbeider med PostNord, og nå ønsker han bare at Dagspuls skal videreutvikles.

LYTTET TIL KUNDENE– Vi har lyttet til kunden og hørt på deres ønsker og behov. Og det er tydelig at vi gjennom Dagspuls virkelig har truffet noe som kundene har nytte av. Når jeg drar rundt på kundebesøk blir det rene wow-effekten når jeg presenterer Dagspuls, forteller Tommy Egeli. n

God logistikk: Dagspuls

Gir deg full kontroll– Dagspuls gir deg full kontroll over dine sendinger. Du får daglig status på alle leveringer, samtidig som du får oversikt over alle hendelser og eventuelle forsinkelser, forteller key account manager Tommy Egeli.

"Å være løpende orientert om alle sendinger er veldig bra for oss."Geir Knutsen, AditroLogistics

Geir Knutsen i Aditro-Logistics og PostNords key account manager, Tommy Egeli, prater om hvordan Dagspuls kan bli et enda bedre verktøy.

Tempo #1 2016 9

Dagspuls er et dashbord som gir deg full

kontroll over dine sendinger. Dagspuls gir

deg daglig status på alle leveringer, samti-

dig som du får oversikt over alle hendelser

og eventuelle forsinkelser.

Sendinger planlagt levert i dag Her vises status på alle sendinger som er

planlagt levert i dag; oversikt over hvilke

sendinger som er lastet på bil, hvilke som

gjenstår og hvilke som er levert, sporing

av siste status, varsling ved endring på

sendings status og du kan opprette henven-

delse til kundeservice.

Sendinger sendt i gårOppsummering av gårsdagens sendinger,

med visning per produkt, vekt per produkt,

kolli per produkt, antall sendinger, antall kolli

og total fraktberegningsvekt.

Sendinger ikke levertOversikt over alle sendinger som ikke er

levert til mottaker, og alle privatleveringer

som ikke er hentet ut fra et utleveringssted

i løpet av de siste 10 dagene.

Sendinger med skadeSendinger med registrert emballasjeskade

eller skade for de 10 siste dagene.

HentebestillingAlle bookinger foretatt på PostNords

websider – med tilhørende status.

Web-henvendelserOversikt over alle henvendelser som er

rettet til kundesenteret via tjenesten Web-

henvendelse (krever innlogging på Min

side) – gir oversikt over fremdrift i saken,

samt varsel når saken er løst og avsluttet.

DriftsmeldingerPostNords driftsmeldinger for de siste

dagene – gir enkel oversikt med tanke på

eventuelle driftsforstyrrelser som er varslet.

Dette er Dagspuls

Aditro Logistics➔ Én av de største uavhengige logistikkpart-

nerne i Norden

➔ Et bredt servicetilbud innen lagerhåndte-ring, logistikk, ledelse av forsyningskjeder, transportkjøp, bemanning og konsulent-virksomhet

➔ Totalt 180 000 m2 lagerplass i egne logis-tikksenter Sverige og Norge

➔ På Kopstad i Vestfold: Lager på 14 000 m2, med plass til mer enn 20 000 paller.

➔ Ca. 800 egne ansatte og omsetter for ca. 780 millioner kroner årlig

– Når jeg presenterer Dagspuls på kundebesøk, blir det rene wow-effekten, sier Tommy Egeli.

10 Tempo #1 2016

Ole Christian Rød i dyp konsentrasjon for å finne den rette adressen.

N orges Fotballforbund og PostNord har signert en treårig samarbeidsavtale om ligasponsorat for 2. divisjon. PostNord-ligaen består av 56 lag fordelt på fire avdelinger, og årets sesongstart er 9. april.

FULLTREFF FOR POSTNORD– Å inngå samarbeid med 2. divisjon passer oss perfekt. Når vi ser alle lag som er i den nye PostNord-ligaen, ser vi at det er fulltreff. Vi er lokalisert med avdelinger i hele Norge. Vi hjelper lokale aktører hver dag med å få sine varer frem, og vi har lyst til å være med på å løfte frem norsk fotball. Dette blir et samarbeid som vil glede

"Det er stort for oss å få et liganavn."Ole A. Hagen

2. divisjon fotball = PostNord-ligaen– At en stor og offensiv aktør som PostNord ønsker et samarbeid med norsk fotball for å nå sine ambisiøse forretnings- og kommunikasjonsmål tar vi som en anerkjennelse av fotballens posisjon, sier Erik Loe, kommersiell direktør i Norges Fotballforbund.

PostNord-ligaen består av 56 lag fordelt på fire avdelinger

56

Tempo #1 2016 11

alle våre medarbeidere og kunder i hele Norges land. Det er stort for oss å få et liganavn, sier kommunikasjons- og markedsdirektør i PostNord, Ole A. Hagen.

FØRNØYDE KLUBBERHagen presenterte PostNord for en svært fornøyd forsamling av representanter fra samtlige 56 klubber i PostNord-ligaen under et 2.divisjonssminar i februar. Og responsen fra klubbene var meget god.

Styreleder Anders Eggen i Divisjonsforeningen fortalte at både han og resten av styret er svært fornøyd med avtalen.

– Dette er et samarbeid vi virkelig ser fram til. Det å ha en så sterk og landsdekkende samarbeidspartner passer perfekt til oss i 2. divisjon, og vi skal med glede og stolthet markedsføre og profilere PostNord over hele landet. PostNord-ligaen er et flott navn, og vi vet at våre 56 lag vil bli gode ambassadører for vår nye ligasponsor, sa Eggen til stor applaus fra forsamlingen.

KAN FÅ STOR EFFEKTDaværende fotballpresident Yngve Hallèn var også tilfreds.

– Nå får vi inn en kjempestor aktør og dere klubber er hovedelementet i avtalen. Uten det grunnlaget som er lagt gjennom jobben dere har gjort de siste årene, med stort fokus på utvikling og på å bli bedre både sportslig og som klubb og produkt, så hadde ikke denne avtalen kommet. Min oppfordring er å utnytte dette maksimalt. PostNord er en stor aktør på det norske markedet, som også i stor grad vil bruke lokale personer som har en identitet knyttet til deres klubb. Det gjør at vi kan få en stor effekt av avtalen. Hvis dere gjøre en innsats lokalt, så er det dette som skaper verdier. Jeg er sikker på at dette vil bli svært bra for dere, sa Hallén til de 56 klubbene. n

Derfor ble det fotball– Vi kunne valgt golf, vi kunne valgt Operaen, men vi vil ikke støtte noe for de få, vi vil støtte noe som når mange, over hele landet. Derfor falt valget på fotball, forteller kommunikasjons- og markeds-direktør Ole A. Hagen. I likhet med PostNord er 2. divisjon spredt over hele landet. 2. divisjon er kjent som divisjonen for breddefotball med stort lokalt engasjement.

– Ett av målene for 2016 er å øke synligheten til PostNord i Norge, og et slikt sponsorat vil bidra sterkt til dette. Vi vil bli synlige på alle klubb-lagenes arenaer, alle spillere vil ha drakter merket med PostNord og vi vil profileres på alle klubblagenes hjemmesider, sier Ole A. Hagen

Over 200 av kampene skal live-streames, og her vil liganavnet, Post-Nord-ligaen, være synlig, samtidig som det skal lages en egen vignett som vises i forbindelse med sendingene. I tillegg vil det også lages en intervjuvegg hvor spillere og trenere intervjues før og etter kamp.

– Dette er gode tiltak for økt synlighet, og ikke minst vil det bidra til å profesjonalisere rammene rundt 2. divisjon, sier Ole A. Hagen.

PostNords kom-munikasjons- og markedsdirektør, Ole A. Hagen og fotballforbundets kommersielle direktør, Erik Loe undertegnet avtalen om Post-Nord-ligaen.

12 Tempo #1 2016

SHANGHAII dag finnes de fleste av verdens største containerhavner i Asia. Containerhavnen i Shanghai er verdens største, tett fulgt av containerhavnen i Singapore. Nå er prisen på containerfrakt imidlertid i ferd med å rase nedover. Etter årsskiftet 2015/2016 gikk fraktprisene på containertransport med båt fra Asia til Nord-Europa for eksempel ned med 24,4 prosent.

Tempo #1 2016 13

Megatrender som urbanisering, digitalisering og økonomisk maktforskyvning påvirker den globale logistikken, det samme

gjør oljepriser, fraktkostnader og kundekrav. Økt risiko for produksjonsavbrudd gjør også at enkelte bedrifter begynner å gå sin produksjon etter i sømmene – med en tendens mot

mer produksjon nær markedet. Tempo har snakket med noen av verdens fremste eksperter på global logistikk.

TEKST HILDA HULTÉN FOTO GETTY IMAGES

Det globale

logistikkartet tegnes på nytt

Les mer

14 Tempo #1 2016

AVHENGIG AV GLOBALE TRANSPORTERPå slutten av 1900-tallet opplevde vi en stor bølge av produksjonsflytting til lavkostland, for eksempel Kina og andre asiatiske land. Det har ført til at en rekke nordiske bedrifter er avhengige av globale transporter for komponenter, produkter og reservedeler.

Den økte globaliseringen de siste tiårene har gjort at produk-sjonsbedriftenes logistikkjeder er blitt mer og mer geografisk spredte og komplekse. Den store bølgen av produksjonsflytting til lavkostland som Kina og

andre asiatiske land på slutten av 1900-tallet har gjort at mange nordiske bedrifter er avhengige av globale transporter for komponenter, produkter og reservede-ler. Men globale forsyningskjeder er risikoutsatte – fra naturkatastrofer og politiske hendelser som kan stoppe leveringen av materiell til en produksjonsenhet, til forstyrrelser i transportleddet, tyveri, informasjonsfeil og den menneskelige faktor.

– Jeg tror at hendelser som askeskyen fra Island i 2010 og jordskjelvet i Japan i 2011 har gitt verdens produksjonsbedrifter en real tankevekker, sier Richard Wilding, professor i Supply Chain Strategy med fokus på risikostrategi ved Cranfield School of Management.

Richard Wilding mener at den økte risikoen for pro-duksjonsavbrudd gjør at tradisjonelle måter å klassifi-sere leverandører på, delvis settes ut av spill.

– Plutselig skjer det uventede ting som fører til at

ikke-kritiske leverandører og produkter blir kritiske. Også trender som sterkt spesialiserte fabrikker, out-

sourcing, konsolidering av leverandører og industriens økte fokus på just-in-time øker sårbarheten og risikoen for produksjonsstopp.

– Det virker som om organisasjonene har en dårlig forståelse av hvordan beslutninger som treffes på stra-tegisk, taktisk og operativt nivå, påvirker risikoprofilen for forsyningskjeder. Risikoene øker når produksjonen er avhengig av kom-ponenter og materiale som produseres geografisk langt fra fabrikken.

FELLES FOR virksomheter som takler forstyrrelser i forsyningen godt, er at de har effektive samarbeid i sin forsyning.

– Det å bygge partnerskap og langsiktige samarbeid med leverandører er svært viktig for å lykkes med sin forsyningsprosess. Det er i langsiktige og gjensidig lønnsomme relasjoner mellom bedrift og personer at en reell kunnskapsutveksling og utvikling skjer.

En vanlig feil mange bedrifter gjør, er å ikke satse nok interne ressurser på å bygge partnerskap og nett-verk.

RICHARD WILDINGRichard Wilding er professor i Supply Chain Strategy med fokus på risikostrategi ved Cranfield School of Manage-ment (Storbritannia). Han arbeider med logistikk- og forsyningsprosjekter i flere europeiske og inter-nasjonale selskaper innen blant annet legemidler, biler og detaljhandel. I 2011 publiserte Wilding en modell for å skape motstandskraft i globale forsyningskjeder – The temple of supply chain resilience.

Tempo #1 2016 15

Les mer

– Hvis man ikke bruker tid på å bli kjent med og forstå sine partneres prosesser, kan man heller ikke se det fullstendige potensialet i samarbeidet. Det å finnes i nettverk er helt avgjørende for bedriftens innova-sjonsevne.

Bevisste valg rundt lagerbeholdning, sikkerhet, alternativ forsyning og leverandørutvikling reduserer også risikoer og forsinkelser. En måte er lokalisering av produksjon og leverandører ut fra et risikoperspektiv.

– Hvis en leverandør er alene om å produsere et produkt, eller hvis anlegget ligger i et risikoområde, kan det være verdt å opprette en ekstra produksjonslin-je. Det er ikke alltid økonomisk lønnsomt, med ut fra et forsyningsperspektiv er det riktig å tenke slik.

Et eksempel på dette er Merck, som etter tsunamien i Japan opprettet en ekstra produksjonslinje for sitt fargepigment til biler i Tyskland.

– De innså at det var for risikabelt å bare ha en fabrikk i Japan. Tsunamien ga viktig lærdom.

– Det er ingen enkel jobb å minimere risikoene i forsyningen, det involverer alle deler av virksomheten og krever aktivt og effektivt strategiarbeid. Man trenger både en konkurransedyktig strategi og en dyp forståel-se av markedet man driver virksomhet i.

Ved å samle inn data om lokale og globale hendelser settes forsyningskjeden inn i en sammenheng.

– Data og teknologier for å overvåke geologiske og sosiopolitiske hendelser gjør at man for eksempel kan gå inn på Google Maps og ”plotte” inn sine leveran-dører og fabrikker og deretter overvåke hvor det kan oppstå risikoer.

Et selskap som har gjort dette, er BMW. De har kart-lagt plasseringen av alle sine leverandører i første, an-dre og tredje ledd og lagt til forskjellige data som vær, naturkatastrofer og politiske og økonomiske risikoer.

Etter flere tiår med økt globalisering vurderer man-ge store produsenter nå sin forsyningsstrategi. I enkelte tilfeller blir svaret å igjen gjøre forsyningskjedene kortere. Richard Wilding tror at den økte risikobevisst-heten kan gi backsourcing-effekter.

– Det kan absolutt føre til et oppsving for produksjo-nen i Europa, også i Norden.

HAN FÅR MEDHOLD AV forskerkollegaen Jean-Paul Rodrigue, professor ved Hofstra University i New York og ekspert på global logistikk.

– Den tredje industrielle revolusjon handlet om å finne billigere arbeidskraft og flytte produksjonen til

"Plutselig skjer det uventede ting som fører til at ikke-kritiske leverandører og produkter blir kritiske"

BEST IN CLASS DELIVERYDe ledende på markedet er generelt bedre på å ha

et helhetsgrep om leveringen – fra innlagt ordre til levert vare. Det handler ikke bare om å være ras-kest eller å gi best service. Bedrifter som tør å differensiere distribu-sjonstilbudet og klarer å tilpasse leveringen ut fra kundenes behov, har en tydelig strategisk fordel. One size fits all, det vil si å behandle alle likt, er ikke billigst i lengden, slik mange tror, men fører ofte til at leveransene til kunder med lavere krav blir unødig dyre, og at de som har høye krav, ikke får den servicen de trenger. Studier viser også at de ledende på markedet har en høyere lønnsomhet enn konkurrentene som kommer diltende etter.

FLEKSIBILITET MOT MARKEDET Fremgangsrike bedrifter lykkes ofte bedre med å

ha et dynamisk distribusjonstilbud og en effektiv og velfungerende logistikkløsning uansett kanal. En detaljhandel som har effektive pro-sesser for å håndtere flyten i både fysisk butikk og nettbutikk, har for eksempel et fortrinn i forhold til konkurrentene.

EFFEKTIVE LOGISTIKKPROSESSERDe som effektivt lykkes med å tilpasse sin logis-

tikk og source på forskjellige måter avhengig av marked, men også har en høy risikobevissthet og høy kundeservicegrad. Det gjelder også å tørre å tilpasse distribusjonstil-budet til bedriftens strategi. Har du et produkt med høy verdi, skal det avspeiles hele veien, helt til kun-den får varen. Det å være effektiv handler heller ikke alltid om å være raskest, for lavmarginprodukter kan det handle om å være bra nok.

Katrin Berg, kommersiell sjef for eCommerce & Logistics i PostNord, peker på tre suksessfaktorer innen logistikk og levering som karakteri-serer de ledende bedriftene innen Supply Chain, uansett bransje.

Tre suksessfaktorer karakteriserer de ledende på markedet

1 2 3

16 Tempo #1 2016

lavkostland. Men nå snakker man om den fjerde indus-trielle revolusjon som handler mer om robotisering og økt automasjon.

Behovet for å flytte industriproduksjon til lavkost-land blir da ikke like opplagt.

– Den raske økonomiske veksten i Kina har gjort at lønnsnivået har steget, og at de økonomiske fordelene ved å produsere der har forsvunnet.

– Det er en trend som går ut på å flytte produksjo-nen nærmere markedet. For USA handler det om å flytte den til Mellom-Amerika, først og fremst Mexico.

– Hvis de ledende selskapene starter, er det en stor sjanse for at resten følger etter.

JEAN-PAUL RODRIGUES FORSKNING handler hovedsa-kelig om containerfrakt til sjøs, der de store rederiene i mange år har rustet seg til en kapasitetsøkning som i stor grad har uteblitt.

– Finanskrisen i 2008–2009 gjorde at behovet for containerfrakt minsket betydelig sammenlignet med prognosene. Rederiene har dermed bygd opp en infra-struktur og en kapasitet som er mye større en behovet.

Effekten blir lavere og lavere fraktpriser. Etter årsskiftet gikk fraktprisene på containertransport med

båt fra Asia til Nord-Europa for eksempel ned med 24,4 prosent, noe som gagner store vareeiere og globale speditører.

Ettersom rederiene av effektivitetshensyn bygger større og større båter, vil overkapasiteten på container-båter i verden vedvare, mener Jean-Paul Rodrigue.

– De kraftig reduserte prisene på sjøfrakt er ingen tilfeldighet, men en mellomlang trend som kommer til å gjelde i minst de neste fem årene.

– Men rederiene kan regne med kraftig reduserte priser på bunkersolje, noe som reduserer kostnadstryk-ket på dem.

FÅ FAKTORER påvirker verdensøkonomien i like stor grad som prisen på olje. Oljeprisen styrer transport-kostnadene, en faktor som påvirker hvor og hvordan produksjonen skjer, og hvordan de store logistikkflyte-ne ser ut.

Oljeprisen ligger i dag på rundt 30–35 dollar per fat. Like før finanskrisen i 2008 lå oljeprisen på nærmere 150 dollar.

– Det er vanvittig billig å frakte gods akkurat nå. Fraktprisene i dag er bare en brøkdel av det de var for 15–20 år siden, sier Lars Jarmander, logistikkdirektør i

… av jordens befolkning bor i byer, og urbaniseringstakten øker. Det innebærer store utfordringer for transportbran-sjen globalt når logistikken i og rundt byer skal planlegges.

50 %

JEAN-PAUL RODRIGUEJean-Paul Rodrigue er professor i transportgeografi ved Hofstra University i New York (USA). Hans forskning dreier seg hovedsakelig om sjøtransportsystemer, globale forsyningskjeder og transportkorridorer. Han har blant annet kartlagt sykluser og trender innen global containerfrakt til sjøs, og har skrevet flere bøker om globale transportsystemer.

Tempo #1 2016 17

Kild

e: Grafen

viser West Texas In

termed

iate (WT

I), Energ

y Info

rmatio

n A

dm

inistratio

n, B

LS

Orkla ASA. Med en historisk lav oljepris og pressede priser på

frakt blir fraktkostnadene i dag sjelden avgjørende for hvor bedrifter velger å plassere produksjonen, mener Lars Jarmander.

– Da oljen var som dyrest, sto den for nærmere 50 prosent av kostnadene for flyfrakt. Nå utgjør det kanskje 15–20 prosent av totalkostnaden. Det påvirker selvfølgelig kostnadene for frakt og utviklingen av den globale logistikken.

LARS JARMANDER VAR TIDLIGERE global logistikksjef hos mobilprodusenten Sony.

– I Sony stod logistikkostnadene for en relativt liten del av den totale omsetningen. Så hvis man ikke produserer veldig store produkter eller produkter med lav verdi, er det i første omgang nok andre ting som påvirker hvordan bedrifter bygger opp sin produksjons-struktur geografisk, for eksempel ledetider og kvalitets-aspekter.

Lars Jarmander bekrefter bildet av at en del av fordelene med å produsere i for eksempel Kina er i ferd med å bli utvisket.

– Ofte kan det til og med være billigere å legge pro-duksjonen til for eksempel Øst-Europa.

– Men det kan fremdeles være billigere å produsere enklere, arbeidsintensive komponenter i lavkostland som Myanmar, Kambodsja eller Thailand.

DEN STØRSTE FORDELEN med å flytte produksjonen nærmere markedet er kortere ledetider, noe som blir stadig mer viktig for i prinsipp alle bedrifter, både pro-dusenter og handelsbedrifter.

– Kundenes krav til rask levering er det som først og fremst styrer logistikkbehovet i dag.

Lars Jarmander synes at kundene generelt er blitt tøffere.

– Netthandelen gjør at vi som forbrukere venner oss til rask levering. Noen ganger stiller kundene høye krav nærmest av gammel vane fordi de tror at andre gjør det samme.

Leveringskravene fører til økt tidspress og dermed økte logistikkostnader.

– Jeg vil påstå at vi i mange tilfeller er på vei i feil

retning. Det er ikke rimelig at alle skal måtte å ha alt på en gang.

Hans råd til bedrifter er å føre en nær dialog med kundene om hvilke behov de faktisk har.

– Snakk med kunden og spør: Hva vil du egentlig ha? Hvis du har innsikt i de reelle behovene, kan du få et bedre samarbeid med mer tilpassede leveringer. n

Fem megatrender som påvirker global logistikk1. DEMOGRAFISKE OG SOSIALE ENDRINGER➔ Politisk uro, men også en globalt voksende middel-klasse som forbruker mer og mer, påvirker logistikken og den globale godsflyten.

2. ØKONOMISK MAKTFORSKYVNING➔ Den økonomiske makten forskyves østover mot Asia, der de fleste av verdens største containerhavner befinner seg. Kinas øko-nomi får større og større direkte påvirkning på den globale økonomien, også i Norden.

3. URBANISERING ➔ Over halvparten av jor-dens befolkning bor i byer, og urbaniseringstakten øker. Logistikken i og rundt byer utgjør de største utfor-dringene for transportbran-sjen globalt.

4. KLIMAENDRINGER OG BEGRENSEDE RESSURSER➔ Bærekraftaspektet er med i alle deler av trans-portutviklingen. Redusert miljøpåvirkning og bære-kraftige transportalternati-ver blir mer og mer viktig.

5. DIGITALISERING ➔ Den teknologiske utvik-lingen innen datahåndte-ring og informasjonstek-nologi skjer eksponensielt og går betydelig raskere enn utviklingen innen for eksempel bilindustrien. Di-gitaliseringen påvirker logis-tikken på alle plan, med nye funksjoner og muligheter til å følge, overvåke og treffe beslutninger i sanntid.

Historisk lav oljepris. Prisen på olje påvirker det meste, og få ting påvirker verdens-økonomien så mye som prisen på det svarte gullet.

PRISEN PÅ RÅOLJE 2005–2015

(USD) 105,24 Jun 2014

146,12 Jun 2008

36,62 Mar 2016

44,06 Feb 2009

71,67 Jul 2005

83,96 Aug 2010

2005 201645,36 Aug 2015

18 Tempo #1 2016

É n av landets ledende trendanalytikere innen e-handel, Kristin Anfindsen har tatt en titt inn i krystallkula.

– Hvordan ser netthandelen ut om ti år?– Det er vanskelig å spå så langt frem

i tid, for utviklingen innen e-handel går raskt. Men en trend vi allerede ser er at såkalt omni-channel blir stadig viktigere. Fysiske butikker og nettbutikker blir mer integrert. Vi går i butikk og sjekker priser og tar og føler på produkter som vi så bestiller online. Vi henter ordre vi har bestilt online i butikk, eller reklamerer

i butikk på varer vi har kjøpt på nett, forklarer hun. Siviløkonomen har jobbet med e-handel som fagfelt i PostNord siden 2011, først som markedsanalytiker og de to siste årene som utviklingssjef.

BEKVEMMELIGHET OG TILGJENGELIGHET33-åringen påpeker at det er bekvemmelighetsfaktoren som gjør at netthandelen de siste årene har eksplodert.

– Å handle på nett er enkelt, man sparer tid og man kan handle akkurat når det passer en. Tilgjengeligheten har økt enormt, sier hun.

” Fysiske butikker og nettbutikker blir mer integrert.”

Netthandel om ti år?Tall fra PostNord viser at nordmenn i fjor handlet fysiske produkter på nett for nesten 39 milliarder kroner. Og det er liten grunn til å tro at trenden med økt netthandel vil snu i fremtiden, men hvordan vil e-handelen se ut om ti år?TEKST GLENN LUND , MODERNE TRANSPORT

Tempo #1 2016 19

Det er fremdeles klær/sko, hjemmeelektronikk og media (bøker, filmer, musikk, spill etc.) som topper listene når vi nordmenn drar Visa-kortet i nettskyen.

DELINGSØKONOMIENS INNTOG– Hvordan tror du fremveksten av tjenester som Uber, Nimber, ZoopIt og TrunkBird vil påvirke fraktmarkedet for transportører som PostNord og øvrige etablerte aktører? Vil dette for eksempel presse frem søndagsleveringer?

– Ja, det er det store spørsmålet. Disse såkalte «disruptive aktørene» skaper nye behov i markedet, så det er noe vi følger veldig spent med på i PostNord. Det er ikke vanskelig å se for seg at tjenester som baserer seg på delingsøkonomi kan presse frem en etterspørsel etter den type løsninger. For majoriteten tror jeg likevel at de synes det er beleilig nok å hente det vi kjøper på et nærliggende servicepunkt. Det er en stor tetthet av nærbutikker i Norge, slik at både vide tidsvinduer og korte avstander til butikk gjør pakkene relativt tilgjengelige, sier hun.

DAGLIGVAREHANDEL I VEKST– Mange nærbutikker, sier du. Hva tenker du om satsingen på dagligvarer på nett. Vil dette ha tatt over for de fysiske butikkene om ti år?

– Andelen på nett vil nok øke en del. En ser på en aktør som Kolonial.no som er inne i en fin trend, samtidig som det blir spennende å se hva en ny aktør som Marked.no kan få til. Sistnevnte har jo blant annet en spennende investorgruppe, som har midler til å satse hvis de ønsker, bak seg, sier hun.

At de store dagligvarekjedene foreløpig sitter på gjerdet gjør at hun tror at dagligvarehandel i butikk fortsatt vil være viktig i fremtiden.

– Dagligvarekjedene ser gjerne at vi fortsetter å gå i butikk flere ganger i uken. Men Kolonial.no vil nok kunne dra en del fordeler av at de var tidlig ute og at de også har kunnet surfe på matkasse-trenden til aktører som Adams Matkasse og Godtlevert.no.

Marked.no er som sagt spennende å følge med på, men de er foreløpig såpass ferske at det er vanskelig å kommentere de noe særlig, påpeker hun.

FORBRUKERSAMFUNN VS. LAVUTSLIPPSSAMFUNNVekst i netthandel og mer B2C-transport er til en viss grad på kollisjonskurs med en annen fremtidstrend, overgangen til lavutslippssamfunnet.

– Hvordan kan man håndtere disse to motstridende interessene?

– Forbrukersamfunnet med et høyt vareforbruk er en større trussel mot miljøet enn utslippene som oppstår under selve frakten. Konsoliderte leveranser til pick-up-points er naturligvis mer miljøvennlig enn levering til enkeltadresser, men gjennom ruteoptimali-sering og høy fyllingsgrad kan man oppnå gode miljøeffekter. Kun de færreste «går» til butikkene og

”Vi går en spen-nende tid i møte der netthan-delen blir en stadig viktigere del av livene våre.”

Kristin Anfindsen, Utviklingssjef for e-handel i PostNord

handler, og da kan det være like greit at varene kjøres på en optimalisert ruteplan. Sofaen og kjøleskapet må likevel kjøres hjem, og da spiller det liten rolle om kunden leier en henger selv på Skeidar eller om sofaen blir levert på døren av en større bil som har flere leveranser i det samme området, mener hun.

– I tillegg gjøres det hele tiden grep for å gjøre godstransporten mer miljøvennlig gjennom bedre motorteknologi, ruteoptimalisering, nye drivstofftyper og så videre, legger hun til.

SLUTT PÅ GRATIS FRAKT?– Et spørsmål som er blitt debattert heftig i fagmiljøene de siste årene er forretningsmodeller som baserer seg på gratis frakt og gratis retur. Er dette holdbart på lang sikt?

– Jeg tror nok ikke fri frakt blir et standardfenomen, i alle fall ikke så lenge man også har en trend som går i retning av mer og mer individuelt tilpassede leveran-ser. I PostNord har vi blant annet mye fokus på leveranser og hvordan vi kan tilføre dette verdi for kundene, ut over selve «fraktoppdraget», forklarer Anfindsen.

– Leveransen er blitt en veldig viktig del av kunde-opplevelsen av å handle på nett, minner hun om.

SOSIAL INTERAKSJONUtviklingssjefen minner også om en annen ting, som bidrar til at ikke alt kommer til å handles på nett, samme hvor bekvemt og enkelt det blir.

– Netthandelen kommer ikke til å vokse helt til himmels, til slutt vil den nå et metningspunkt fordi folk vil ha den sosiale opplevelsen av å handle i en fysisk butikk. Derfor ser vi for eksempel at en aktør som Amazon, eller Komplett for den del, nå begynner å etablere fysiske butikker. Nettopp for å utnytte potensialet som ligger i omni-channel, forklarer hun.

– Man har en mulighet til å bruke det gamle funge-rende og fornye. Om varehandelen bare tar utgangs-punkt i «As is...», har den ikke de beste forutsetningene for fremtiden, men dersom den klarer å fornye seg og integreres med den digitale handelen har aktørene gode muligheter for fremtidig vekst. Det gjelder å møte forbrukerne der de er gjennom å bruke flere kanaler som jobber sammen, forteller hun.

– En svak krone slik vi har opplevd det siste året gir også noen muligheter for de som tenker eksport, legger hun til. n

I fjor handlet nordmenn fysiske produkter på nett for nesten 39 milliarder kroner.39 mrd

20 Tempo #1 2016

R ekruttering handler ikke om hvilket land man kommer fra, men hva man kan.

Sitatet er hentet fra en film om kompetanse og rekruttering produsert av PostNord – og opphavet til sitatet er den svenske rekrutte-

ringsspesialisten Bo-Bertil Larsson.

KOMPLEKS BRANSJE– I disse dager er det god tilgang på søkere til jobber på alle nivåer i logistikkbransjen, sier Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport og kommunikasjons- og markedsdirektør i PostNord AS.

Det betyr ikke uten videre at alle har kompetansen som kreves.

– Logistikk er et stadig mer komplekst fag. Det er store krav både til IT, språklig kompetanse og innsikt. Ansatte på alle nivå må ha stor oversikt og evne til å abstrahere, sier han.

BRENNER FOR Å LEVEREOmstillingsvillighet og å være opptatt av å levere. Det

er viktige kriterier når PostNord skal rekruttere folk til organisasjonen.

– Vi er en bransje som speiler samfunnet på flere områder – hvor konjunkturer får umiddelbar effekt, sier Linn Bjørgan, HR-konsulent i PostNord.

– At medarbeidere brenner for å levere, er en kritisk suksessfaktor for å lykkes. Sammen med omstillings-evne er dette kjernen i vår kultur. Logistikkbransjen én av bransjene som må ty til endring først, være i forkant for de omstillinger som skjer i næringslivet, både infrastrukturmessig og teknologisk, sier hun.

FORMELL KOMPETANSEKravene til kompetanse og utdanningsnivå hos medarbeidere i logistikkbransjen øker.

– Vi registrerte et skifte for noen år tilbake. Kontak-ten med kundene kunne tidligere være på en lavere nivå, men utviklingen har ført til at logistikk blir sett på som viktigere i et økonomisk perspektiv, og kontakten ble gjerne løftet lenger opp i systemet, kanskje helt til topps hos våre potensielle og eksisterende kunder. Det setter også andre krav til oss, sier Bjørgan.

”Logistikk er et stadig mer komplekst fag.”

Ole A. Hagen, kommunika-sjons- og markedsdirektør i PostNord AS og medlem av programstyret for Transport 2025 i Norges Forskningsråd og styre-leder i NHO Transport og Logistikk.

Den viktigste ressursen i bedriften nå og i framtiden er de ansatte. Det er nødvendig for logistikk bransjen å være bevisst rekrutteringsprosessen.

Hodene viktigst – ikke bileneLogistikkbransjen – en fremtidsrettet bransje

Tempo #1 2016 21

ØNSKER ØKT KVINNEANDELMangfoldsidealet henger høyt i PostNord. Det er en styrke å ha et mangfold på tvers av alder, etnisitet, utdanning, erfaring, geografi,– og kjønn.

– Vi mangler balanse når det gjelder kjønn, sier Bjørgan. Selskapet jobber strukturert og målrettet for å oppnå

balanse og et helhetlig mangfold.– Vi har tydelige målsettinger og aktiviteter i

rekrutteringsprosessen. Blant annet setter vi krav til våre bemanningspartnere om økt kvinneandel, og vi ser på måten vi lyser ut en stilling på, slik at den skal tiltrekke seg søkere med bredde, sier hun.

FREMTIDSBRANSJEFlere av høyskolene i Norge tilbyr studier i logistikk. Både Høgskolen i Molde, NTNU, Handelshøyskolen og BI er viktige leverandører av kompetanse til logistikkbransjen.

– Vi opplever at det er god representasjon av kvinner når vi er tilstede ved ulike utdanningsinstitusjoner. Det er interessant å se at mange jenter i dag velger utdanning innen økonomi og logistikkfag, sier Bjørgan som tror at en utvikling der stadig flere jenter tar høyere utdanning på sikt vil bidra til økt kvinneandel i selskapet.

Logistikkbransjen er definitivt en fremtidsrettet bransje.

– Det er ikke mangel på utfordringer. Foruten om kjernen i vår virksomhet, som dreier seg rundt terminal- og sjåførfaget, jobber bransjen med alt fra sofistikerte produksjons- og IT-løsninger til salg, økonomi, HR og kommunikasjon, sier Bjørgan. n

”At med-ar beidere brenner for å levere, er en kritisk suksessfaktor for å lykkes.”

I dag modererer han uttalelsen.– Arbeidsledigheten i Norge har økt, og andelen

søkere fra nordmenn og våre nye landsmenn har økt i større grad. Heldigvis kommer det fortsatt mange svensker, men andelen har sunket. Dette kan skyldes blant annet at arbeidsledigheten i Norge har økt og det blir lengre mellom ledige jobber. Så har krone-kursen mot svenske kroner blitt svekket og det er ikke lenger like attraktivt, selv om lønningene fortsatt er høyere enn i Sverige.

BREDDEDet finnes flere mulige utdanningsveier til kompetan-se innen logistikk og transport, både på videregåen-de- og høyskolenivå. Sundby er opptatt av at de som sikter seg inn mot logistikkbransjen bør ha flere bein å stå på, særlig de som tar høyere utdanning.

- Har de for eksempel både et truck-førerbevis eller har lært seg fortolling og spedisjon, er mulighetene for å få et bein innenfor en bedrift god, sier Sundby og antyder på den måten at det ikke er sikkert man får drømmejobben med en gang.

STORT BEHOV– Det sitter ikke sjåfører i resepsjonen her og venter på jobb, sier Sundby.

Han mener det er et skrikende behov for sjåfører. Mange av de sjåførene vikarbyråene rekrutterer, får gode referanser og kommer fort ut i fast jobb.

– Mange bedrifter søker etter sjåfører til sommer-jobb. Da bør de være tidlig ute, mener salgssjefen.

Bemanningsbransjen merker en større pågang av arbeidssøkere nå som oljenæringen sliter, særlig på Vestlandet.

– Men også på Østlandet er situasjonen påvirket. Vi har flere søkere nå, men ikke alle har relevant utdanning eller erfaring, sier han. n

En spennende bransje– Uten svenskene ville vi hatt et stort problem. Over halvparten av de vi rekrutterer til logistikk og industri kommer fra nabolandet, sa Helge Sundby, salgssjef i avdeling Industri & Logistikk i rekrutterings-byrået Proffice i et intervju for få år siden.

Logistikk er et fremtidsyrke, mener HR-konsulent Linn Bjørgan. Hun sier at be-driften etterstreber større andel kvinner i rekrutte-ringsarbeidet.

Den som trenger ekstra-bemanning om somme-ren, må være tidlig ute for å sikre seg sjåfører, mener Helge Sundby i rekrutteringsbyrået Proffice

Hodene viktigst – ikke bileneLogistikkbransjen – en fremtidsrettet bransje

22 Tempo #1 2016

– Yrkessjåfører får alltid jobb. Vi kan nærmest garantere jobb til den som utdanner seg i den retningen.

D et hevder Charles Fjelldal Galaasen. Han er daglig leder i Opplæringskontoret for Service og Samferdsel.

Opplæringskontorenes viktigste oppgave er rekruttering og opplæ-

ring av lærlinger. De fleste lærlinger innen logistikk- og yrkessjåførfaget er organisert via et opplæringskontor som fungerer som et bindeledd mellom opplæringsbe-driften, skolen og lærlingen.

– Bransjen hevder selv at behovet er stort, men at det er blant annet vanskelig å få tak i norsk-språklige sjåfører, sier Galaasen.

FLERE SØKEREOpplæringskontorene arbeider for å få flere ungdom-mer til å søke logistikk- og transportfagene. Det er et potensial for å doble antallet som utdanner seg som sjåfører, mener Galaasen.

– Vi har hatt en jevn økning i de senere årene. Men vi trenger enda flere for å sikre seg mange nok søkere som er gode nok til å komme gjennom opplæringen, sier han.

I Oslo er det eksempelvis 25 søkere til linje for Vg2 logistikk og transport innen fristen som var 1. mars 2016 . Kun 15 får plass.

– For fire år siden var det bare fire som hadde dette som førstevalg, sier han.

Opplæringskontorene driver et påvirkningsarbeid på fylkene for å øke antall plasser ved videregående skoler.

– Utdanningsinstitusjonene viser god vilje, men utdanningen innen yrkessjåførfaget er svært dyr, sier han.

MANGE LÆREBEDRIFTERYrkesutdanningen for logistikk og transportbransjen deler seg i to når elevene har fullført det andre året på videregående. Da står valget mellom logistikkfaglig utdanning og yrkessjåførutdanning. Årlig velger rundt 150 den logistikkfaglige utdanningen, mens omtrent 400 vil bli yrkessjåfører. En fersk kartlegging viser at det er cirka 1000 lærlinger innen yrkessjåfør- og logistikkfaget i dag

– Vi har god tilgang på lærebedrifter til de som velger å bli yrkessjåfører, særlig blant de store bedriftene, sier Galaasen.

PRODUKTIVEMen like greit er det ikke å skaffe lærlingplass for logistikkelevene.

– Det er vanskeligere å få bedriftene til å satse på logistikklæringer. En av utfordringene er at logistikkbe-driftene gjerne bruker bemanningsbyråene til å løse behovet, sier Galaasen, som mener at lærlingene representerer en bred kompetanse som bedriftene vil ha glede av.

– Jeg mener at de produserer mer enn et årsverk gjennom lærlingperioden, sier han og legger til at bedrifter med lærlinger stiller sterkere ved offentlige anbud.

– Bransjen må ta en enda større del av samfunns-ansvaret ved å satse på ungdom som ønsker seg den utdanningen.

GODE MULIGHETER FOR KARRIERENHO Kompetansebarometer viser at virksomhetene etterspør fagkompetanse, spesielt innen tekniske fag. Innen transport og logistikk finnes det gode muligheter for videre utdanning. Med fagbrev i yrkessjåfør- eller logistikkfaget er det mulighet for å søke seg inn på fagskole logistikk. n

Gode yrkesmuligheter

Utdanningstilbud:

HØGSKOLER/UNIVERSITET

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet➔ bachelor i ingeniørfag/logistikk➔ bachelor i logistikk➔ Master – veg og jernbane

Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk➔ Bachelor i logistikk og SCM➔ Bachelor i petroleumslogistikk➔ Erfaringsbasert master i logistikk➔ Master of Science in Logistics➔ Master of Science in Petroleum Logistics

Høgskolen i Sørøst-Norge➔ Bachelor i skipsfart og logistikk

Høyskolen Kristiania Nettstudier➔ Årsenhet og kortere – logistikk

Høgskolen i Bergen➔ Årsstudium logistikk

Handelshøyskolen BI➔ Logisktikkledelse – Supply chain

management

VIDEREGÅENDE SKOLE

Vg1 YRKESFAG➔ Service og samferdsel ➔ Teknikk og industriell produksjon

Vg2 YRKESFAG➔ Transport og logistikk

Vg3 YRKESFAG➔ Logistikkfaget (opplæring i bedrift) ➔ Yrkessjåførfaget (opplæring i bedrift)

”Vi har god tilgang på lærebedrifter til de som vel-ger å bli yrkes-sjåfører, særlig blant de store bedriftene.”

Charles Galaasen,daglig leder i Opplærings-kontoret for Service og Samferdsel

Tempo #1 2015 23

Logistikknæringen fargerNorge grønt– Transportbransjen både vil og kan være en bidragsyter for å skape en grønnere verden. Potensialet er stort, mener Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport. – Norske transportører er i front i miljøarbeidet, mener Geir A. Mo, administrerende direktør I Norges Lastebileier-ForbundTEKST KALLE SEIP

GÅR I BRESJEN. Vegtransportnæringen har et særskilt miljøansvar og står i bresjen for et grønt skifte. En av fire NLF-medlemmer har sikret seg den nyeste og reneste Euro VI-motorteknologien som reduserer utslipp av farlige miljøgasser betraktelig. Hvis utskiftingen fortsetter i like stort tempo, vil våre medlemmer frakte mesteparten av sitt gods med Euro VI-lastebiler i løpet av et år eller to.

Forbruket, og dermed også utslippet av skadelige klimagasser, er vesentlig redusert de siste årene, og det er bred enighet om at bruk av biodrivstoff vil spille en sentral rolle på vegen mot et nullutslippsbilde i fremtiden. Allerede nå fyller mange av NLFs medlem-mer HVO på tanken, et hundre prosent fornybart drivstoff som reduserer CO2-utslippet med mellom 65 og 85 prosent. Tilgangen er begrenset, og det er liten grunn til å tro at dette blir noe annet enn et supplement i overskuelig fremtid.

Dessverre ser vi at hydrogenteknologi for lastebiler fortsatt er årevis unna. Når hydrogenutviklingen blir god nok til å kunne implementeres i nyttetransporten, vil det skje en revolusjon på tilbyderfronten. Samtidig er det viktig å stille seg spørsmålet: Hvor kommer energien i utgangspunktet fra? Det gjelder å tenke fornybart fra vugge til grav.

Når transportørene nå har vist seg villig til å ta sin del av regningen, er det på tide at også motspillerne

kommer på banen. Myndighetene må erkjenne at dårlig vegstandard bidrar til økte utslipp, og transportkjøperne må erkjenne at de må betale sin del av kostnaden for en grønnere transport. Lastebileierne står i dag ofte alene om kostnadene, og det har ikke næringen ryggrad til å klare på sikt.

STORT POTENSIAL. Veitransporten står for cirka 20 prosent av Norges innenlands utslipp av klimagasser. Laste- og varebiler står for cirka 45 prosent av dette, og er en betydelig utslippskilde. Men vi går en lys fremtid i møte. Innfasingen av biodiesel er allerede startet. Fra 2020 kan biodiesel gi store besparelser. Da er annen-generasjons biodiesel på markedet. Det antas at klima effekten av den er 100 prosent sammenliknet med vanlig biodiesel.

Samtidig innfases trolig elbiler, hydrogen og biogass i varebilsegmentet, mens innfasing av hydrogen for lastebiler kommer noen få år senere. Det siste vil kunne ha en enorm effekt. Hvis hydrogenet produseres med fornybar kraft, vil driften av hydrogendrevet lastebil i praksis ikke ha negative utslipp.

For å få til det grønne skiftet, må vi også se til leverandørindustrien. Norsk skogsindustri står overfor stor utfordringer etter at papirindustrien er sterkt krympet. Kombinasjonen av Statskrafts behov for råstoff til biodieselproduksjon og norsk skogbruks behov for å finne nye bruksområder for trær, er en god løsning.

Skatte-og avgiftspolitikken er også vesentlig. Vi kan ikke satse på idealisme. Det må lønne seg å velge miljøvennlige løsninger, slik det er for elbiler. Myndig-hetene må legge til rette med forutsigbarhet og ikke endre rammebetingelsene i en sen nattetime under budsjettforhandlingene.

Det trengs mer penger til forskning og innovasjon, for eksempel til videreutvikling av hydrogen som drivstoff. Norge blir nå et foregangsland. I Oslo bygges det åtte hydrogenstasjoner i år.

Jeg skulle også gjerne sett at Enova bidro til å bygge ut drivstoffinfrastrukturen. De burde bidra til å utvikle framtidas drivstoffstasjon med pumper for biodiesel og hydrogen og ladestasjon for el-biler.

GEIR A. MO Administrerende direktør I Norges Lastebileier-Forbund.

OLE A. HAGENStyreleder i NHO Logistikk og Transport og kommunikasjons- og markedsdirektør i PostNord.

Hvilket tema vil du

lufte?Ta kontakt med Tempo

[email protected]

24 Tempo #1 2016

DET NORDISKE MARKEDET I TALL

I fjor netthandlet 40 prosent av nord- boerne fra utlandet. Totalt handlet vi for 39 949 millioner SEK. Men fra hvilke land handler vi mest? Og hvilke utenlandske varer er mest populære?

Utenlandske nettsteder lokker

USA

23 %

TOPP 5 LANDENE SOM FLEST NORDBOERE NETT-HANDLER FRA

TOPP 5 VARENE SOM FLEST NORDBOERE NETT-HANDLER FRA UTLANDET

SÅ MANGE HANDLER FRA UTENLANDSKE NETTBUTIKKER

32 %36 %

50 % 49 %

31 %Klær/sko

20 %Hjemme- elektronikk

1 2

Kild

e: E

-han

del

en i

No

rden

20

15. T

alle

ne

vise

r et

gje

nn

om

-sn

itt f

ra u

nd

ersø

kels

er g

jort

hve

rt k

vart

al i

2015

.

Nordic update

Tempo #1 2016 25

Kina

23 %

Storbritannia

36 % Sverige

17 %

Tyskland

25 %

12 %Skjønnhet/helse

4

19 %Medieprodukter

3

12 %Sport/fritid

5

➔ Store lastebiler skjuler lett sikten for bilen bak, noe som kan skape ulykker. Spesielt i Argentina er dette et problem på grunn av de mange smale og svingete

veiene. Det ville Samsung Electronics og reklame- byrået Leo Burnett i Argen-tina gjøre noe med. Nå har de utviklet et videosystem som skal gi føreren bak

lastebilen et bilde av hva som skjer på veien foran lastebilen.

Lastebilen er blitt utviklet i samarbeid med Ingemática, et selskap som lager

tekniske løsninger, Helve-tica, et nasjonalt selskap som driver med utvikling og konstruksjon av tilhen-gere, og Volvo Lastvagnar Argentina.

Lastebiler hjelper bilen bak

FOTO

SA

MSU

NG

26 Tempo #1 2016

Teknologi

Kicks er i ferd med å realisere sin am-bisjon om å bli Nord-Europas ledende kosmetikkjede. En forklaring på suk-sessen er satsingen på omnikanal og Click and Collect: kundene bestiller på nettet og henter varene i butikken.

TEKST MARKUS WILHELMSON

I AUGUST 2010 lanserte Kicks sin nettbutikk i Sverige. Målet var at den innen tre år skulle bli

kjedens største butikk. Det tok bare én måned. Selv om Kicks regnskapsmessig ikke er atskilt fra de andre sel-skapene i Axstores (Åhléns og Lagerhaus), er det ingen hemmelighet at de 240 butikkene i Sverige, Norge og Finland samt nettbutikken er en profittmaskin.

– Vi har hatt en fantastisk utvikling siden vi lanserte nettbutikken, konstaterer Jenny Vesterlund, e-Commerce Manager i Kicks.

En forklaring på suksessen er fokus på kundeopple-velsen, og der er logistikken en av de viktigste brikkene i puslespillet.

– Mange av våre kunder er ivrige bloggere, og de skriver ofte om vår raske levering.

POSTNORDS SISTE E-BAROMETER viser også at valg- frihet når det gjelder levering, blir en stadig viktigere del av kundeopplevelsen. I dag ønsker tre av fire kunder i Sverige å ha mulighet til selv å bestemme hvordan varen skal leveres.

– Stadig flere kunder velger å bestille på nettet og hente varen i en av våre butikker. For oss er det en utro-lig mulighet til å skape dialog med kunden og bygge en relasjon til varemerket. Vi ser hvordan det gir mersalg, sier Jenny Vesterlund.

Tidligere har hjemlevering vært den dominerende leveringsmåten for varer kjøpt på nettet, men fenomenet

Nå kommer nettkundene til butikken

Click and Collect er i ferd med å bli mer og mer populært.I Storbritannia, som er det land i verden der man

bruker mest penger på å handle på nettet per capita, har Click and Collect kommet langt.

Det var en snøstorm i forbindelse med julehandelen i 2010 som satte fart på utviklingen. Det dårlige været gjor-de at distributørene fikk problemer med å levere varene hjem til folk, og plutselig ble alternative utleveringsste-der den eneste måten å få frem bestilte varer i tide på.

BRITENE OPPDAGET AT denne løsningen rett og slett kunne være bedre. En fersk undersøkelse av den britis-ke julehandelen i 2015 utført av programvareselskapet

CLICK AND COLLECT

Jenny Vesterlund, e-Commerce Manager i Kicks.

FOTO PETER PHILLIPS

Tempo #1 2016 27

➔ Sommeren 2015 gjennomførte Swiss Post pilotforsøk med droner. Nå tar de neste skritt og gjennomfører reelle tester

med droner som kan bære en last på opptil 1 kg. Forsøkene med pakker vil finne sted i løpet av de neste månedene.

Testene gjennomføres sammen med Swiss Wor-ldCargo og den amerikan-ske droneprodusenten Matternet.

Swiss Post tester dronerDronene som Swiss Post tester, kan bære en last på opptil 1 kg.FOTO YOSHIKO KUSANO

1,3 millioner svensker har medlemskap i Kicks kundeklubb. FOTO KJELL B PERSSON

JDA/Centiro viser at 41 prosent av forbrukerne valgte Click and Collect, og at nesten halvparten (49 prosent) synes at Click and Collect er mer praktisk enn å få vare-ne levert hjem.

I Storbritannia er det vanligvis tre forskjellige Click and Collect-alternativer:➔ Varen oppbevares i et lokale nær forbrukeren (tilsvarende utleveringssted i Norge).➔ Varen leveres til låste oppbevaringsbokser.➔ Bestilt vare leveres til butikk.

Også i Sverige liker kundene det siste alternativet i stadig større grad.

– Når det gjelder Kicks, tror jeg at det handler om at

kundene setter pris på å treffe ekspertise og få råd av våre dyktige makeup-artister og hudterapeuter.

Kicks har vært tidlig ute med å viske ut grensen mel-lom ulike salgskanaler. Allerede fra starten av bestemte selskapet seg for å se på netthandel som et salgs- og markedsprosjekt, og ikke som et IT-prosjekt.

Selskapets omnikanalstrategi har blant annet medført at selgerne i hver butikk er blitt utstyrt med en iPad. Hvis en kunde er på jakt etter et produkt som ikke finnes i den fysiske butikken, kan varen bestilles direkte via iPaden. I samme øyeblikk som kunden betaler i butikkassen, sendes bestillingen til Kicks' lager, og produktet leveres fraktfritt dit kunden ønsker innen 1–2 dager.

– Kunden skal møte ett og samme Kicks uansett ka-nal. Det skal være en sømløs opplevelse. Kunden tenker ikke på dette som forskjellige kanaler, og da kan heller ikke vi gjøre det, sier Jenny Vesterlund.

POSTNORD HÅNDTERER all logistikk i Sverige for Kicks. PostNord har også ansvar for butikkpåfylling pluss kommunikasjon med kundene via adressert direkte- reklame. 1,3 millioner svensker har medlemskap i Kicks kundeklubb.

– PostNord er en trygg og stabil partner og ligger i forkant av utviklingen. Leveringssikkerhet er utrolig viktig for oss, sier Jenny Vesterlund.

De neste årene tror hun at logistikken "for den siste milen" kommer til å ta et byks fremover.

– Det er forbrukerne som driver frem utviklingen. Jeg tror at de kommer til å etterspørre enda større fleksi-bilitet i leveringen og å ønske å ha mulighet til å få for-sendelsen levert på jobben, hjemme eller til en butikk, avhengig av hvor de befinner seg. "Den siste milen" er så utrolig viktig for å sikre en positiv kundeopplevelse, sier Jenny Vesterlund. n

Hvis en vare er utsolgt i butikken, har Kicks' kunder likevel mulighet til å kjøpe den direkte via butikkens iPad. Varen leveres innen 1–2 dager dit kundene ønsker.

"Kunden skal møte ett og samme Kicks uansett kanal"

POSTNORD NORGE ALFASET3. INDUSTRIVEI 250668 OSLO

B

Kundeservice: 09300postnordlogistics.no

tempo 1-2016

Documents