DETNYTTER

IKKETemahefte

OD 2014

Nei til likegyldighet

FINNES DET FORTSATT

FATTIGDOM I VERDEN?

Just f%/ing google it.. eller les dette heftet. Send ditt svar til svar@od.no, og vinn fete premier.

s. 4 Det du ikke vet har du vondt av

s. 5 Are Kalvø: «Eg irriterer meg over det eg vil!»

s. 6 Økonomi og utvikling

s. 7 U-landsgjeld

s. 8 Operasjon Dagsverk gjennom 50 år

s. 10 De urettferdige klimaendringene

s. 12 Årets prosjekt

s. 14 Pengene kommer fram

s. 15 Deling og fordeling

s. 16 Likestilling og utvikling

s. 18 OD 50 år

erden er egentlig ganske enkel å forstå. Nord for ekvator er folk rike, mens folk er fattige sør for ekvator.

I Norge har vi brukt århundrer på å bygge verdens beste land. Der har de ikke utviklet seg siden stein alderen. Selvfølgelig er det ikke sånn. Alt er i bevegelse . Hele tiden.

Noen er født med helt andre forutsetninger enn deg og meg. Du har i snitt flere hundre ganger så mye penger som en person fra Malawi . Hvordan er det mulig? Fordi Norge har masse olje? Angola har også masse Olje.Samtidig jobber 85% av befolkningen med jordbruk i Angola, og fattigdom er utbredt. Nederland har ikke så veldig mye olje, men de har et av verdens største oljeselskap, som blant annet tjener masse penger i Angola.

Mange tjener penger rundt i verden. Kina tjener masse penger i Afrika, Europa tjener masse penger i Kina, Japan tjener masse

Kjære elev

Innhold

penger i Europa, og USA tjener masse penger i Japan. Og så videre. I dette kaoset av pengeflyt finnes det vinnere og tapere. Du kan sikkert gjette mange av dem. Men hvordan det har blitt slik er mer komplisert. Hvordan har forskjellene i verden oppstått, og hvordan videreføres de?

Det er ikke bare det at den grovt urett ferdige fordelingen i verden består. Den opp rettholdes. Av systemer vi alle er en del av. Verden står aldri stille. Alt er i bevegelse. Hele tiden.

Verden er ikke som den er. Den blir som den blir. Hver dag. Vi er alle en del av verden. Og alt henger sammen. Hvis du synes at det er urettferdig at noen blir steinrike på bekost-ning av andre, finnes det ting å gjøre med det. Men, for å endre verden, må du først forstå hvordan den henger sammen. Det holder ikke å konstatere at noen er fattige og andre rike. Du må lære deg mer om hvorfor.

AV Kristian Bjørnstad

Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Kolstadgata 10652 Oslo Telefon: 22993710 E-post: od@od.no www.od.no

Ansvarlig redaktør Martin Gukild

Redaktør Kristian Bjørnstad

Pengene fra årets aksjonkanaliseres gjennom Utviklingsfondet

Alle bilder med unntak av bilder av artikkel-forfattere er tatt av Utviklingsfondet

Undervisningsheftet er utgitt med støtte fra Norad og Utdannings-direktoratet

Grafisk designHeydays

TrykkHauknes Grafisk

V

OD 2014 OD 2014 4 5

DET DU IKKE VET HAR DU

VONDT AVUtdanning er viktig. Det behøver vi ikke diskutere. Utdanning er så viktig at det er en menneskerettighet; på samme måte som rett til liv, ytrings frihet og rett til ikke å bli arrestert uten grunn. Hvorfor utdan-ning er så viktig må vi gjerne snakke om. Det er det nemlig veldig mange grunner til. Spesielt hvis du er fattig.

la oss for eksempel seie at eg blei nekta å spele ishockey. La oss seie at nokon kom på døra mi og gav beskjed om at eg aldri ville få lov til å begynne med ishockey. Aldri! Andre får lov til å drive med ishockey. Men ikkje eg. Ikkje sånne som meg.

Eg ville blitt sur. Sjølvsagt. Eg ville blitt drit-sur. Eg ville laga eit helvete. Eg ville protestert.

Sjølv om eg ikkje er det minste interes-sert i ishockey. Eg har aldri vore interessert i ishockey. Eg vaks opp på ein plass der is-hockey ikkje fanst. Ishockey var først og fremst ein idrett som irriterande nok tok opp plass i sportssendingane på tv når eg heller ville sjå fotball. Eg liker framleis ikkje is hockey. Synest det er ein merkelig idrett. Kan det ikkje. Forstår det ikkje. Og eg synest spelar ane ser teite ut i desse overpolstra drakt ene sine. Eg ville aldri, aldri, aldri finne på å begyn ne med ishockey.

Likevel ville eg blitt dritsur om nokon andre sa til meg: Du får ikkje lov til å begynne med ishockey.

Eg ville blitt så sur at eg hadde vurdert å begynne med ishockey, på trass.

Og slik er det med mange ting. Vi vil helst velje sjølv kva vi vil mislike og kvifor og korleis .

Det er mange ting vi ikkje tenker særlig over, før nokon foreslår å ta det frå oss.

Det er derfor folk som aldri har vore inter-esserte i politikk, plutselig går i protesttog

når nokon vil legge ned det lokale sjukehuset.Det er derfor folk blir lei seg når den lokale

butikken blir lagt ned. Sjølv om dei aldri har likt butikken og aldri har handla der.

Vi liker ikkje at folk tek frå oss moglegheita til å gjere ting. Sjølv ikkje ting vi misliker.

Vi vil helst få lov til å bestemme sjølv at vi ikkje vil gjere ting vi misliker.

Og det er mange grunnar til å ikkje like seg på skulen. Ein lærer mykje dumt der. På feil måte. Av uinteresserte lærarar. Ein lærer ting ein aldri vil få bruk for. Norrønt. Geometri. Det er kjedelig. Ofte kan ein ha lyst til å bli heime. Eller finne på noko heilt anna.

Men dersom nokon hadde nekta deg å gå på skulen, fordi du bur på ein bestemt plass, eller fordi du er jente, eller fordi familien din har mindre pengar enn andre familiar, då ville du blitt sur.

Du ville blitt dritsur. Du ville laga eit helve-te. Du ville protestert. Du ville demonstrert. Du ville vurdert å interessere deg for nor-rønt og geometri, på trass. Og det er derfor verden ikkje er rettferdig før den dagen alle kan unne seg den luksusen det faktisk er å irritere seg over dårlige lærarar og kjedelig undervisning.

Det er lenge før vi kjem dit. Veldig lenge. Men om fleire får gå på skule, også i fattige

land, også i land som har vore gjennom krig, så er vi i alle fall på veg dit. Det er då noko.

AV Are Kalvø, forfatter og satiriker

ldri før har så mange barn i verden gått på skole. Allikevel er det frem-deles 57 millioner barn som ikke gjør

det. I tillegg kommer alle dem som dropper ut av skolen lenge før de har lært det de trenger. 250 millioner barn kan verken lese eller skrive når de skal begynne i fjerde klasse, og mange kommer ikke engang så langt.

Du må ikke gå på skolen for å bli smart. Fattige mennesker uten utdanning er ikke dumme. Det er heller ikke sånn at hvis du går på skolen kommer du deg automatisk ut av fattigdom. Verden er mer komplisert enn som så. Utdanning er allikevel helt avgjørende for at både enkeltmennesker og samfunn skal kunne utvikle seg og komme seg ut av fattigdom .

Det åpenbare først. Utdanning gir mulig-heter for arbeid, som igjen gir lønn og som

igjen fører til mindre fattigdom. Men dette gjelder jo bare hvis det faktisk finnes be-talte jobber å få. I Etiopia og Malawi, som i mange andre fattige land, lever store deler av befolkningen av det de selv dyrker. De er bønder. Hvis de tar utdanning får de kanskje muligheten til å gjøre noe annet med livet sitt hvis de vil. Eller de kan utdanne seg til å bli bedre bønder som tjener mer penger og sørger for at barna også får utdanning og kan gjøre sine egne valg.

Det er dette det handler om – å ha mulig-heten til, og være i stand til, å ta egne valg.

Jenter som får utdanning, tjener mer penger, og klarer i større grad å ta styring over sine egne liv. Utdanning alene gir ikke økonomisk vekst, bedre helse, fred, demo-krati og likestilling. Men god utdanning gir

mennesker kunnskap til å stille spørsmål ved sin egen situasjon, og nødvendige ferdig-heter til å sette sine planer ut i livet. Det handler om å vite hvordan samfunnet funger-er. Om å vite hvilke rettigheter man har. Om å slippe å gifte seg når man er tolv år. Om å vite hva du kan gjøre for at nettopp din stemme skal bli hørt. Og at din stemme kan slås sam-men med mange andres til et stort kor som jobber for det samme – en landsby med flere muligheter, et land uten fattigdom, en mer rettferdig verden, mer frihet for hvert enkelt menneske samme hvor man bor.

Det skal mot og makt til for å endre sitt eget liv og gjøre det som er nødvendig for å skape bedre samfunn. Kunnskap og felles-skap er to viktige nøkkelord. Gjennom god utdanning får man begge deler.

AV Siv Helén Strømland, siv.helen@utviklingsfondet.no

Are Kalvø:«Eg irriterer megover det eg vil!»

A

OD 2014 OD 2014 6 7

Økonomi og utvikling

U-LANDS-GJELD

1967 var jeg leder for Operasjon Dags-verk. Sommeren før var jeg i Peru og fikk et grundig møte med den fattigdommen

skoleelevene skulle jobbe inn penger for å bekjempe. Våre midler gikk til å bygge skoler i Andesfjellene. Og fordi skolene ble bygget på dugnad av beboerne i landsbyene, fikk vi byggemateriale til mange skoler for de inn-jobbede midlene.

I Peru var jeg forundret over å se mennesker som jobbet like effektivt som man gjorde i de samme jobbene hjemme i Norge. Enten det var de som håndterte bagasjen på fly plassen, bussjåførene, kelnerne, eller frisørene var de like effektive, men lønnen var bare en brøk-del. Hvorfor fikk arbeiderne i Peru, som var like effektive som i Norge, så mye lavere lønn?

Årets OD finner sted i en verden med store utfordringer. Daglig risikerer mange men-nesker livet for å komme til Europa. Hvorfor er det ikke nok jobber i for eksempel Eritrea , med 43 innbyggere pr. kvadratkilometer, mens det er nok av jobber for eritreere i Nederland , med over 400 innbyggere pr. kvadratkilo meter? Hvorfor har over 20 prosent av Latvias befolkning forlatt landet etter at indu strien nærmest døde ut?

Dette er spørsmål som er i slekt med det spørsmålet jeg stilte før OD i 1967. Selv om jeg siden studerte økonomi, syntes jeg ikke det var gode svar å få. Da jeg skrev min dok-toravhandling fant jeg til slutt – i en bok fra 1613 – det jeg syntes var et godt svar: øko-

-landsgjeld er en grunnleggende årsak til fattigdom fordi det hindrer fattige land i å bruke penger på utvikling,

slik som skoler, veier og sykehus. Store deler av u-landsgjelda er urett ferdig, fordi lånene ble gitt til diktatorer som brukte pengene på luksusvarer, flyplasser og palasser . I dag har mange land klart å kvitte seg med diktator-ene, men de betaler fortsatt tilbake på lån som aldri kom befolkningen til gode.

En gjeldskrise brøt ut på 1980-tallet, og organisa sjoner over hele verden har siden jobbet for at gjeld skulle slettes. Det tok likevel 20 år før verdens ledere var enige om at gjeldsslette var viktig for utvikling, og i år 2000 slettet verdens rike land og banker gjelden til 36 fattige land. Gjeldssletten var et godt tiltak for utvikling, men det var mange land som ikke fikk gjeldsslette. De landene som akkurat ikke kvalifiserte til gjeldsslette i 2000 har i dag store økonomiske problemer.

Visste du at utviklingsland betaler mer enn tre ganger så mye i nedbetalinger på lån som det de mottar i bistand? Det betyr at det faktisk strømmer mer penger ut av utviklingsland enn det som kommer inn.

nomiske aktiviteter er veldig forskjellige. Tar man ut naturressurser eller driver jordbruk vil kostnadene for å produsere før eller siden stige. Oljen blir stadig dyrere å ta ut. Dersom Norges spesialitet i verdens handelen var gulrøtter, ville vi snart ha brukt opp sandjor-den rundt Oslofjorden som egner seg bra til gulrøtter. Hadde vi suksess med gulrøttene ville vi måtte ta stadig dårligere land i bruk. Bare i industrien, og noen avanserte tjenester, gjelder en motsatt tyngdelov: jo mer man produserer, desto billigere blir produksjonen. Både fordi det er stordriftsfordeler – det tar like lang tid å koke én potet som det gjør å koke 20 – og fordi det er stadige teknologiske forbedringer som gjør det billigere å produ-sere mye. Vesten ble rik av å sette opp alle lønningene i takt med veksten i industrien. Det er derfor frisører og bussjåfører som deler arbeidsmarked med en industrisektor tjener så mye bedre enn sine kolleger i fattige land.

Disse mekanismene forstod man allerede for 500 år siden, og Europas økonomiske historie har siden den gang i hovedsak vært historien om land som har forsøkt å overgå hverandre i produksjon. Etter mitt syn er historiens dom overveldende: intet land har noen gang blitt velstående uten industri.

Sammenligner vi i dag Asias fremgang med masseflukten fra et ikke-industrialisert Afrika og de økende problemene i Midtøsten – som for 30 år siden hadde mer industri enn de har nå – blir en ting klart: Det er i et lands økono-miske struktur levestandarden bestemmes.

I

Til de landene som kvalifiserte til gjeldsslette ble det satt strenge krav om å innføre lavere skatter, mindre toll og å kutte i utgifter til helse og utdanning. Disse kravene var ment å føre til utvikling, men førte i stedet til økt fattigdom fordi de offentlige tjenestene ble dårligere.

Gjeldssletten som ble gitt til fattige land i 2000 var for liten, og kom for sent. Verden klarte ikke å løse gjeldskrisa, og mange av de landene som fikk gjeldsslette i 2000 har i dag nye gjeldsproblemer. For at disse landene skal komme seg ut av gjeldsfella må gjeld slettes. Vi jobber for at flere skal slette gjeld, låne ut penger ansvarlig, og arbeide for at gjelds slette skjer på en rettferdig og åpen måte.

Vil du lære mer om u-landsgjeld? Besøk Slett U-landsgjeldas nettsider: www.slettgjelda.no

Årlig gjeldsbetjening fra alle utviklings land (2011): 464 milliarder USD Bistand til alle utviklingsland (2011): 141 milliarder USD

U

AV Erik Reinert, professor i økonomi, og tidligere OD-leder

AV Gina Ekholt, daglig leder i Slett U-landsgjelda

9

OD 1996 – AFGHANISTAN• Totalt innjobbet: 22 370 000OD støttet utdanning for ungdom i et krigsherjet og meget fattig land. Etter mange år med forskjellige kriger var mangelen på utdanning stor hos en generasjon som aldri hadde sett noe annet enn krig. Gjennom OD klarte man også å gi utdanning til �ere tusen jenter, på tross av den funda-mentalistiske bevegelsen Taliban som var ved makten.

OD 2001 – INDONESIA, PAPUA NY GUINEA OG MALAYSIA• Totalt innjobbet: 26 500 000OD 2001 støttet først og fremst miljø- og rettighetsutdanning forurbefolkningsgrupper. I alle tiltakene samarbeidet vår norskesamarbeidsorganisasjon, Regnskogsfondet, og frivillige organisa-sjoner i de tre landene med regnskogenes egne beboere.

OD 1995 – BRASIL• Innjobbede midler: 25 200 000Prosjektene gikk blant annet til utdanning for gatebarn, ungdomsorganisering i slum-områder og opplæring av helsearbeidere i HIV/AIDS- problematikk. Norske elever har valgt Brasil som ODs prosjektland 8 ganger.

OD 2011 – RWANDA• Totalt innjobbet: 35 500 000OD2011 gikk til byggingen av skoler i Rwanda. Prosjektet støttet utdanning til ungdom i et land sterkt preget av folkemordet i 1994.

OD 1964 – ALGERIE• Innjobbede midler: 103 0001964 var det første året man arrangerte OD i Norge. Midlene jobbet inn av norske elever gikk til reparering og bygging av 11 klasserom og 4 lærerboliger. Noen av bygningene står den dag i dag og blir fortsatt brukt til undervisning.

OD 1988 – DET SØRLIGE AFRIKA • (Namibia, Mosambik og Sør-Afrika) • Innjobbede midler: 22 500 000I 1988 gikk OD-midlene til forskjellige utdanningsprosjekter i det sørlig Afrika. I Sør-Afrika gikk OD-pengene til alternativ utdanning for svarte og fargede ungdommer som var rammet av apartheid-regimets rasistiske utdanningspolitikk, 6 år før Apartheid-systemets fall.

1964 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20132012

Algerie

PeruCeylo

n/Sri

Lanka

Zambia

Zambia

Banglad

esh

Tanza

nia

Botswan

a

Sudan

Brasil

Kambodsja

nske og �

yktn

inger i T

hailan

d

Jamaic

a

Eritre

a og Sudan

Afghan

istan

Zimbab

we

Nicara

gua

Bolivia

og Ecuad

or

Namib

ia

Afghan

istan

Eritre

a

Det sørli

ge Afri

ka

PeruUnderv

isning ti

l frih

et (25

land i A

frika

, Asia

og Latin-A

merik

a)

Brasil

og Chile

(Nord

isk O

D, sam

arbeid m

ellom

Norg

e, Sve

rige og D

anm

ark)

Costa R

ica, E

cuad

or, Boliv

ia og B

rasil

Kam

bodsja

Sør-Afri

ka

Brasil

Afghan

istan

Brasil

Kenya, T

anza

nia, M

alawi o

g Ugan

da

Jente

r (Hele ve

rden)

Bolivia,

Sør-Afri

ka, Z

imbab

we, Nica

ragua

Indonesia

, Pap

ua Ny G

uinea og M

alays

ia

Sierra Leone

Sri Lan

ka

Sør-Afri

ka

Brasil

Nepal

Guatem

ala, H

ondruas

og Nica

ragua

Banglad

esh

Mosa

mbik,

Mala

wi, Ugan

da og Sør-A

frika

Brasil

Rwanda

Nepal

Guat

emala

, Hondura

s og M

exico

Frigjørin

gsbeve

gelser i

Afri

ka (G

uinea Biss

au og A

ngola)

Frigjørin

gsbeve

gelser i

Afri

ka (P

ortugisi

ske ko

lonier) i A

frika

Operasjon Dagsverk50 år

OD 2014 11

KLIMA- ENDRINGENE limaendringene blir omtalt som vår

tids største utfordring, og vi kan aller-ede nå begynne å se konse kvensene

av et våtere, varmere og villere vær. Den globale opp varmingen kommer av at vi over mange tiår har sluppet ut klimagasser i at-mosfæren, og at disse har hopet seg opp slik at drivhus effekten som forsterker solstrålene blir ekstra sterk.

De aller største synderne bak klima endring-ene er de rikeste landene i verden. Disse landene, som Norge, har bygget sin velstand ved å industrialisere seg, utvinne fossil energi og slippe ut masse CO2 og andre gasser som bidrar til klimaendringene. Siden de industri-aliserte landene har sluppet ut gasser over lang tid, har de et stort ansvar for at kloden blir varmere. Dessverre er det ikke de rike, men de fattige landene som kjenner de negative konsekvensene av klimaendringene mest. Utviklingslandene er aller mest sårbare for klimaendringer fordi de har få ressurser til å håndtere dem. Fattige mennesker har ikke råd til å bygge hus som er sterke nok til å tåle ekstremvær eller kjøle seg ned med air condition når en hetebølge slår til. Mange av de aller fattigste menneskene i verden

livnærer seg ved å dyrke mat, og når tørke eller dårlig vær gjør at avlingene slår feil, har de verken mat å spise eller penger til å leve av. Derfor går klimaendringene aller hardest ut over de mest sårbare menneskene, selv om de ikke har bidratt til problemene.

Fordi klimaendringene er så grunnleggende urettferdige, er det viktig å kjempe for klima-rettferdighet. Klimarettferdighet innebærer at de rikeste landene må kutte i sine utslipp og la de fattige landene få muligheten til å utvikle seg. I tillegg må rike land la fattige land dra nytte av klimavennlig teknologi som gjør at de fattige ikke blir nødt til å følge den samme forurensende veien til utvikling som de rike har gjort. Rike land har i mange år lovet å kutte utslipp og hjelpe de fattige, uten at løftene blir holdt. I de internasjonale klima forhandlingene må land som Norge gå foran og vise at de er villige til å gjøre grep på hjemme bane istedenfor å kjøpe seg fri med klima kvoter fra andre land. Da må Norge blant annet slutte å investere i oljen, og be-gynne å legge om industrien vår til fornybar energi. Bare da vil vi kunne skape en tillit som gjør at alle land kan enes om en global og bind ende klimaavtale.

K

Av Mari Gjengedal, leder i Spire

Mari Gjengedal

OD 201410

1 2 3 4

enk deg at du ikke får gå på skolen. Ikke får bestemme over ditt eget liv. Og det bare fordi du er jente. Malawi og

Etiopia er to av verdens fattigste land, og svært manns dominerte samfunn . I år skal Operasjon Dagsverk jobbe sammen med Utviklingsfondet for å gi jenter i Malawi og Etiopia økt selv-stendighet og mulighet til å bestemme over sitt eget liv. Fra de er født møter jenter i Etiopia og Malawi hindringer som gjør det vanskelig å få utdan-

Jenter fullfører grunnskolen

• Jobbe med familier og lokalsamfunn slik at skole priori teres.

• Skolematordning: Dyrking av mat på skolens områder.

• Støtte til skolemateriell for de aller fattigste. • Bygge toaletter for jenter på skolene og

sørge for bedre hygiene .

Ungdom har egne inntekter

• Tilby yrkesopplæringskurs etter behov i lokal samfunnene.

• Samarbeid med privat og offentlig sektor for å skape praksisplasser til ungdom.

• Tilby kurs og veiledning i hvordan man kan starte sin egen bedrift.

• Opprette spare- og lånegrupper for ungdom.

• Gi praktisk opplæring i bærekraftig landbruk.

Styrking av ungdoms rettigheter

• Starte ungdomsklubber hvor ungdom møtes og kan diskutere egne utfordringer – og løsninger .

• Gi opplæring i likestilling og rettigheter.• Gi opplæring og støtte ungdom i påvirknings-

arbeid.• Bevisstgjøre foreldre, skole og lokale myndig-

heter for å forebygge vold og overgrep.• Gi jenter mulighet til å organisere seg.

Ungdom tar vare på miljøet

• Opprette miljøgrupper som gir opplæring i miljø og klima.

• Leirskoler hvor ungdom får lære om naturen og bevaring av naturressurser.

• Praktiske aktiviteter som treplanting på skolen, dialog og diskusjons grupper.

• Ungdom gjennomfører egne miljø-kampanjer i lokalsamfunnet og bidrar med løsninger.

Årets prosjekt

• Mindre enn én av ti jenter i Malawi full fører ungdomsskolen .

• Halvparten av etiopiske jent er er gift før de fyller 17 år.

• I Malawi er nesten én av ti jenter i alderen 15-24 år smittet med HIV.

• Flertallet av etiopiske jenter er kjønnslemlestet.

• Mindre enn én av fem etiopiske kvinner kan lese og skrive.

• Nesten sju av ti jenter i Malawi opplever barnemishandling .

ning og å få lov til å ta egne valg. Ung dom har liten frihet i begge landene, og jentene aller minst. Som jenter må de kjempe ekstra hardt for sine rettigheter. Det er nesten ingen som fullfører ung domsskolen, og de fleste jentene har så mange plikter hjemme at det er vanskelig å få tid til skole i tillegg. Gjennom årets OD når vi ut til minst 34 000 ungdommer og gir dem den kunnskapen de trenger for å skape det livet de selv ønsker og fortjener. Prosjektet er delt inn i fire deler:

FAKTA

T

OD 2014 OD 2014 12 13

Deling og fordelingI Malawi lærer folk å leve med klimaendringene for å overleve.

min hjemby Bergen kommer det til å regne 30 prosent mer om høsten i 2030 enn hva det gjorde i min barndom. Alle

som kommer fra Bergen syns det er et dra-matisk tall. Vi har rikelig med regn fra før. Likevel er det ikke et spørsmål om liv og død. Bor du i et lutfattig land, er det annerledes.

Malawi er landsbygd og jordbruk. Til og med midt inne i hovedstaden, dyrkes mais mel-lom husene. 8 av 10 i Malawi er småbønder , svært mange av dem kvinner. Men selv om Malawi er et jordbruksland, så er også sult og feilernæring en ubehagelig realitet for mange. Et feilernært barn kan bli hjerne-skadet for livet.

Mange tenker på Afrika som det lutfat-tige kontinentet, men mange land i Afrika

opplever nå økonomisk vekst. Mitt håp er at Malawi også klarer å skape vekst og ut-vikling. Og dessuten at landet klarer å fordele godene når økonomien vokser. Alt for mange ganger ser vi at økonomien vokser i fattige land, men det kommer ikke folk flest til gode – bare noen få mennesker. Mange land har blitt rikere , men fattigdommen består. Å be-kjempe fattigdom handler derfor ikke bare om vekst, men også om å fordele veksten til det beste for alle.

I fjor besøkte jeg Malawi som utviklings-minister. Jeg møtte småbønder som hadde gått sammen og organisert seg i land ets største småbruksorganisasjon, med over 100 000 medlemmer. Jeg blir alltid optimist-isk når folk skjønner at de må stille seg sam-men for å stå sterkere.

I Det er viktig å stå sammen. Når man er en gjeng, kan man lære av hverandre, låne penger av hverandre for å kunne investere og støtte hverandre. Og nå skal norsk ung-dom være en del av gjengen. Dere skal stå på ungdom i Malawi og Etiopia sin side, i de-res kamp for utdanning og kunnskap. Det er skikkelig bra. Jeg har forslag til en ekstra ting å gjøre: Land som Malawi slipper knapt ut klima gasser. Det er rike land som har hoved-skylden for klimaendringene. Vi har sluppet ut massevis av klimagasser og vi har tjent oss rike på det. Sånn kan det ikke fortsette, og det trenger politikerne på Stortinget å få høre. Så ring en Stortingsrepresentant og spør hva han eller hun gjør for å kutte i Norges utslipp. Vi bør ikke finne oss i at rike land ødelegger Malawis fremtid.

AV Heikki Eidsvoll Holmås, stortingsrepresentant SV

OD 2014 15

Pengenekommer fram

OD 201414

et er viktig at du som elev føler deg trygg på at pengene du jobber inn på OD-dagen blir brukt der de skal. Operasjon Dagsverk er basert på frivillighet, og derfor kan vi bruke mest

mulig av pengene i prosjekt landene. Vi har også svært gode rutiner som sikrer at peng ene blir brukt riktig. Her har vi fordelen av at både Utviklingsfondet og Operasjon Dagsverk vil følge opp årets prosjekt – slik blir oppfølg ingen dobbelt så god!

1 2 3

→

4 5 6

De elevene som vil, bruker en dag av sin utdanning til å jobbe for ungdom i Sør.

Pengene samles inn på skoler og sendes til OD.

Hvis alt er som det skal, godkjenner OD og gir ut deler av pengene. Gjøres ca. en gang i året til pengene er brukt opp (vanligvis 5 år).

Utviklingsfondet fordeler pengene til sine partnere.

Samarbeidspartnere i Etiopia og Malawi gjennomfører prosjektene.

Utviklingsfondet leverer en program-plan for prosjektet.

7→

Samarbeidspartnerne rapporterer til Utviklings fondet som rapporterer videre til OD.

D

Vil du vite hvordan det har gått med tidligere OD-prosjekter? → www.od.no Steg 4-7 gjentas til pengene er brukt opp

OD 2014 OD 2014 16 17

vinner eier ca. 1% av verdens eiendom. Menn eier 99%. Mangel på likestilling er urettferdig og til hinder for utvikling.

Grunnene til at kvinner undertrykkes eller diskrimineres kan være relatert til religion, kultur eller oppfatninger om at kvinner er mindre verdt enn menn. Noen mener også at kvinner er så grunnleggende forskjellig fra menn, at de ikke har noe i arbeidslivet eller politikken å gjøre. Diskrimineringen av jenter begynner aller-ede før fødsel. I Asia «mangler» tusenvis av jentebarn, rett og slett fordi det fødes færre jenter enn gutter. En del familier ser seg tvunget til å avbryte svangerskapet der-som fosteret er en jente fordi en jente ikke har samme mulig heter til å tjene penger til som en gutt. For fattige familier kan derfor

det å få en jente inne bære større utgifter, mens det å få en gutt kan bidra til å trygge foreldre nes alderdom. På grunn av fattigdom er det heller ikke uvanlig at jenter ned i seks-årsalderen giftes bort til eldre menn. Hver eneste dag blir rundt 27 000 jenter under 18 år giftet bort av familien sin. De unge jentebrudene mister skolegangen og muligheten til å ta en utdannelse eller delta i arbeidslivet. De blir økonomisk avhengig av sin ektemann og uansett hvordan han behand-ler henne kan hun ikke forlate han. Som følge av kvinnediskrimineringen er 70% av de ekstremt fattige på kloden kvinner . Å satse på jenter og kvinners utdannelse , rettig heter og deltakelse er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å løfte verdens befolkning ut av uverdig fattigdom.

K

LIKE-STILLING

OG UT-VIKLING

AV Malin Lenita Vik, FN-sambandet Øst

I 2012 sa Jens Stoltenberg at norske kvinners deltakelse i arbeidslivet har bidratt mer til vår rikdom enn olja. Vi er altså ett av verdens rikeste land fordi kvinner deltar og har de samme rettighetene som menn. Men selv om vi er et av verdens mest likestilte land har også Norge blitt kritisert av FN for å gjøre for lite med volden som kvinner utsettes for i Norge. Også i Norge har kvinnedominerte yrker lavere lønn enn menn, og langt flere menn har lederposisjoner enn kvinner. Vi er altså heller ikke helt i mål i Norge heller.

Dersom kvinner stenges ute fra politikken og arbeidslivet, taper samfunnet halvparten av all arbeidskraft og halvparten av alle talent-ene. Likestilling mellom menn og kvinner er derfor både er et krav om rettferdighet, men også en forutsetning for utvikling og velstand.

OD 201418

OD 50 år

AV Lars Allden, første OD-leder (1964)et er femti år siden jeg var OD-leder . Det hele ble igangsatt i Sverige etter at FNs general sekretær Dag

Hammarskjöld omkom i en flystyrt på FN-oppdrag i Kongo.

Men vår Operasjon Dagsverk var den første som elever, eller gymnasiaster som vi sa, organiserte på eget initiativ. Det var vi som bestemte innsamlingsformålet, vi som fant fram til arbeidsoppgaver vi kunne få penger for, vi som stekte vafler, og vi som avga rapport og betalte inn pengene vi hadde fått.

Vi fant flotte allierte. Det norske Redd Barna hadde god kontakt med søsterorganisa sjonen i Sverige, og svenskene kunne melde at disse elevene får da sannelig til litt av hvert. Redd Barna passet på pengene; vi under 21 år var jo ikke engang myndige.

Så fikk vi til et avgjørende samarbeid med en bitteliten humanitær organisasjon, Kveker-hjelp. Vi bestemte at midlene skulle gå til Algerie som i 1962 var blitt frigjort fra fransk overherredømme etter en lang og blodig krig. Kvekerhjelps mann på stedet, Egil Magne Hovdenak, sørget så for at landsbyens folk selv murte opp i alt 11 små skoler. Vi hadde jobbet inn 100 000 kroner (det var ikke så lite den gang) og det statlige Norsk Utviklings-

hjelp skjøt til et tilsvarende beløp. Den nor-ske generalkonsulen i Alger var en trelast-importør fra Drammen, så han ga planker til skole husene (og lærte meg å spise oliven og drikke rosévin ).

Mange år senere skolehusene fremdeles var i bruk. Det gledet meg da, og det gleder meg nå.

Enda mer fryder det meg at i disse femti årene har det vært gjennomført mange Operasjon Dagsverk. Vi mennesker gjør mange ting fordi det står i loven at vi skal, fordi konvensjonene tilsier det, fordi vi er blitt slik oppdratt. Men det finnes ikke noe lovpålegg, ingen forskrifter som sier at OD skal gjennomføres. Det er ikke noe man gjør bare fordi det er slik. Hver gang man har arrangert OD, er det mange som synes at dette er det verdt å bruke tid på, noe man frivillig engasjerer seg i.

Den gang var dette litt eksotisk og uvant. I dag er hele verden rundt oss til daglig. Mange OD-deltakere har nå vært i flere verdens deler før de fyller atten. Jeg vil gjerne tro at da blir innsikt, empati og innsats noe man selv føler seg forpliktet av. Du trenger ikke en OD-pensjonist til å fortelle deg det.

D

Internasjonal Uke13.–24. oktober

OD-dagen30. oktober

Operasjon DagsverkKolstadgata 10652 Oslo

www.od.nood@od.no22 99 37 10