FORSKINGSMAGASIN FRÅ UNIVERSITETET I AGDER NR. 1 2014

GJENBRUK AV UTHAVNER side 16-18

GRUNNLOVSJUBILEET side 20-21

ALGER OG LYS side 33-34

VALD I NÆRE RELASJONAR side 36-39

SJU KOMMUNER I AGDER

side 3-7

FORSKINGSMAGASIN FRÅ UNIVERSITETET I AGDER NR. 1 2014

Torunn Lauvdal, rektor

TEFT FORSKINGSMAGASIN UTGJEVAR: UNIVERSITETET I AGDER ANSVARLIG REDAKTØR: DAG GJERLØW AASLAND (DAG.G.AASLAND@UIA.NO) REDAKTØR: JAN ARVE OLSEN (JAN.A.OLSEN@UIA.NO)

REDAKSJONSRÅD: KJELL TYBRING ANDRESEN (KJELL.T.ANDRESEN@UIA.NO ), HELGE SIMON MØLL (HELGE.S.MOLL@UIA.NO), TOR MARTIN LIEN (TORMARTIN.LIEN@UIA.NO), ANNE FALCH SKARAN

(ANNE.F.SKARAN@UIA.NO), ELI STÅLSETT NYGAARD (ELI.NUGAARD @UIA.NO) TEKST, FOTO, DESIGN OG LAYOUT: UIA OG MEDIEPARTNER AS FORSIDEGRAFIKK: RUNE EILERTSEN/LUISA MIGUEL

TRYKK: UNITED PRESS OPPLAG: 4500 REDAKSJONEN FOR TEFT 1 2014 AVSLUTTA 01.05.2014. ISSN 1891-4217 (TRYKT UTGÅVE) ISSN 1891-4217 (ELEKTRONISK UTGÅVE)

Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand.

Kommunesammeslåing

Notiser

Nytt FoU-prosjekt

Portrettet: Sigbjørn Sødal

Turismeforskning

Disputaser

Grunnlovsjubileet

Musikk

Toppidrett

Matematikkforskning

Algeforskning

Disputaser

Dei usynlege ofra

3–7

8

9

10–15

16–18

19

20–21

22–25

26–29

30–32

33–34

35

36–39

Samfunnsutvikling og forskningStyrene for Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder skal før sommeren beslutte om de to institusjonene bør slås sammen til ett universitet. Hva som kommer som innspill i høringsrunden som nå pågår, og hva som blir resultatet av styrenes behandling, vet vi enda ikke.I løpet av få år har høyskolene i Buskerud og Vestfold blitt slått sammen, det samme har høyskolene i Oslo og Akershus, Norges veterinærhøyskole og Universitetet på Ås, og Universitetet i Tromsø med høyskolene i Tromsø og Finnmark. Strukturen av høyskoler og universiteter i Norge er i endring.

Også andre strukturer er i endring. Organiseringen og inndelingen av helseregionene og sykehus diskuteres. Kommunenes og fylkeskom-munenes grenser og oppgaver utredes. Beslutningene om inndeling, nivåer og oppgaver i offentlig forvaltning og tjenesteyting er politiske beslutninger. Men faktagrunnlaget, premissene beslutningene skal hvile på har universiteter og høyskoler et ansvar for å bringe fram.

Professor Sigbjørn Sødal har tatt for seg fylkene i Norge og kommunene på Agder, og sett på hvilke fylker og kommuner som tiltrekkes mest av hverandre, som har mest samhandling på utvalgte områder. I arbeidet har han laget en oversikt over fylkes-Norge og kommune-Agder, der han viser hvem som “gra-viterer” mest mot hvem. Samhandlingskartet er et bidrag både til forskningsdebatten og til den politiske debatten om samfunnsutviklingen i Norge.

Denne utgaven av TEFT inneholder også andre omtaler av aktuelle forskningsområder som berører hvordan samfunnet har utviklet seg og utvikler seg videre framover. Bl.a. har historikerne ved UiA lenge studert turismen på Sørlandet. Det er en vesentlig næring i landsdelen i dag, men det ikke alltid vært slik.

Et forskningsmagasin som blir utgitt i mai 2014 må selvsagt også markere grunnlovsjubileet. UiA har markert jubileet med flere arrangementer.

TEFT bringer også glimt fra den omfattende forskning innen matematikkdidaktikk ved UiA, et arbeid som i høy grad angår utviklingen av samfunnet framover.

TEFT har også i dette nummeret en artikkel fra forskningen ved Høgskolen i Telemark, denne gangen om vold i nære relasjoner. Artikkelen er den foreløpig siste i det toårige samarbeidet som TEFT har hatt med HiT. Samarbeidet har bidratt til å synliggjøre den faglige bredden i forskingen i Agder og Telemark. De to institusjonsstyrenes behandling av fusjons- og samarbeidssaken i juni vil avklare rammen for det videre samarbeidet.

Størst av alt er tiltrekningen

– Ja, tiltrekningskraften kommunene imellom er absolutt reell og noe en bør ta i betraktning når kommunesammenslåing diskuteres. Det kan derfor være et godt utgangspunkt for videre debatt om kommunesammenslåing i Norge, sier professor Sigbjørn Sødal.

UTVIKLET GENERELL MODELL. Det siste halve året har Sødal, som også er dekan på Fakultet for sam-funnsvitenskap, forsket på nettopp tiltrekningskraften fylker og kommuner imellom. Bakgrunnen har blant annet vært Solberg-regjeringens uttalte ønske om å redusere antall administrative enheter i Norge.

– Rundt alle spørsmål knyttet til struktur og nivå-deling i norsk forvaltning oppstår det debatt omkring hensiktsmessig størrelse og geografisk avgrensning. Felles for dem alle er at man ofte har mange detaljerte empiriske data om flyttemønstre, pendling og andre forhold som kan si noe om hvem som mest naturlig hører sammen. Men at det er vanskelig å sette sammen den store informasjonen på en helhetlig måte, som utgangspunkt for slike debatter og planer. Det er dette jeg har ønsket å gjøre noe med, sier Sødal.

I arbeidet sitt har Sødal utviklet en generell modell som kan brukes til å analysere og vise hvordan regionale strukturer på flere nivåer kan fastsettes geografisk ut fra prinsipper om gjensidig tiltrekning. Modellen legger økonomiske koblinger til grunn, og viser hvilke områder som gjennom disse er sterkt koblet sammen – og derigjennom faktisk kan sies å inngå i en egen region i dag.

SNUDDE PROBLEMSTILLINGEN PÅ HODET. Utgangspunktet har vært en standard gravitasjons-modell som normalt brukes innen handelsteori og økonomisk geografi. En gravitasjonsmodell tar utgangspunkt i svært markant empirisk observa-sjon, nemlig at handel, flytting, pendling eller andre former for ressursutveksling mellom to regioner, har en tendens til å være større desto større hver av regionene er, og mindre desto lengre fra hverandre de to regionene ligger. Slike modeller brukes for eksempel for å predikere transportmønster dersom hindringer fjernes. Slik kan modellen si noe om hvilke økonomiske gevinster man kan forvente dersom man for eksempel bygger ned ulike typer handelssperrer.

Det Sødal så har gjort er–kort fortalt–å snu pro-blemstillingen litt på hodet. I en vanlig problemstil-ling er geografien, altså regionene, konstante, og så varierer man variablene som strømmer mellom dem og hindrene som må overkommes. Slik ser man hvordan transportmønstrene forandrer seg og om det for eksempel oppstår økonomiske gevinster av at handelen øker som følge av mer konkurranse.

– Jeg har latt strømmen, som i mine utregninger består av innenlandske flyttinger for befolkningen som helhet og søknader til universiteter og statlige høgskoler, være konstant. Ut fra dette er det så mulig å danne seg en oversikt over hvilke fylker og kommuner som fremstår som tettest knyttet sammen, sier han.

ET REGIONALT «KJÆRLIGHETSKART». Resultatene av beregningene viser at det er store ulikheter i tiltrek-ningskraften kommuner og fylker imellom i Norge.

Ikke særlig overraskende i seg selv, kanskje, men modellen viser også hvem som er mest tiltrukket av hverandre, og hvor tiltrukket de relativt sett er av hverandre. Slik tegner modellen nærmest et regionalt «kjærlighetskart» over Norge, der tiltrekningen i form av den økonomiske geografien synliggjøres snarere enn den fysiske geografien.

– Ved å bruke data fra ulike tidsperioder kan en også få avdekket om det har skjedd endringer, og med basis i slike empiriske data får en etter mitt skjønn også et godt utgangspunkt for å diskutere nettopp hvor mange regioner det bør være totalt. Så kan de politiske føringene heller komme inn som avveininger og justeringer etterhvert, sier Sødal, som også understreker at dette handler jo om en modellbeskrivelse og ikke et fasitsvar som det kan settes to streker under.

FRIVILLIGHET. – Generelt kan en også si at modellen legger et godt grunnlag for frivillighet, i den forstand at den sier noe om hvilke fylker eller kommuner som trolig også selv vil oppleve at de hører mest sammen, og som man derfor kanskje burde vurdere å slå sammen først. Det bør sannsynligvis være parene som tiltrekkes mest av hverandre, mer enn to som egentlig heller foretrekker hver sin annen partner.

I arbeidet så langt har Sødal brukt modellen til å utvikle og drøfte en serie regionstrukturer med utgangspunkt i dagens fylker, og kommuner i Agder. Han har også anvendt den på universitets- og høgskolesektoren

Det er med fylkene og kommunene i Norge som med oss mennesker: Det er noen man bare tiltrekkes mer av enn andre.

Tekst: Jan Ar ve Olsen Foto: Kjell Inge Søreide

KOBLEREN: - Agderfylkene tiltrekkes sterkt av hverandre, og bli tidlig tydelige som én region, sier professor Sigbjørn Sødal. Her ved fylkesgrensa langs gamle E18 mellom

Kristiansand og Lillesand.

K O M M U N E S A M M E N S L Å I N G

TEFT 3

Åtte regioner i NorgeHvis kravet er åtte regioner, kan Norge komme til å se slik ut hvis tiltrekningsmodellen legges til grunn når kartet tegnes på nytt:

19 regioner 17 regioner 15 regioner 13 regioner 11 regioner 10 regioner 9 regioner

Oslo/Akershus/Østfold

Hedmark/Oppland

Buskerud/Vestfold/Telemark

Aust-Agder/Vest-Agder

Rogaland

Hordaland/Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag

Nordland/Troms/Finnmark

Oslo/Akershus/Østfold

Hedmark/Oppland

Buskerud/Vestfold/Telemark

Aust-Agder/Vest-Agder

Rogaland

Hordaland/Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag

Nordland/Troms/Finnmark

Modellen viser at Finnmark og Troms er fylkene som først går sammen (til tross for store fysiske avstander i nord). Like bak følger de to Agder-fylkene. Etter dem kommer Oslo og Akershus, fulgt av Nord- og Sør-Trøndelag. Og så følger de andre på deretter fram til vi har åtte regioner i landet.

ROGALAND MEST AUTONOMT. Tilsvarende viser utregningene at Rogaland er det fylket som er mest autonomt, altså det som har minst tiltrekningskraft på andre fylker, og som også tiltrekkes minst av andre fylker.

TELEMARK TREKKES ØSTOVER. Rogaland er i så måte tett fulgt av Telemark. Telemark trekkes ikke inn sammen med andre fylker før man reduserer antall fylker i Norge til ni: Da går Telemark inn sammen med Buskerud og Vestfold og utgjør sammen med dem én region. Rogaland på sin side holder stand alene frem til man reduserer antall fylker til sju, da

det går sammen med Hordaland og Sogn og Fjordane til én region.

AGDER HOLDER SEG LENGE ALENE. - Aust- og Vest-Agder går som nevnt veldig tidlig sammen til ett fylke. Mellom dem er tiltrekningskraften stor. Men deretter holder de imidlertid stand alene lenge. Først hvis vi kun oppretter fire regioner i Norge, går Agder-fylkene sammen med andre, og blir da en del av en vestlandsre-gion bestående av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Agder, sier Sigbjørn Sødal.

Empirisk sett er dermed sørlendingene mer vestlendinger enn østlendinger–hvis en bruker modellen «til siste slutt» på denne måten.

- Men først og fremst er vi altså sørlendinger, og verken vestlendinger eller østlendinger, poengterer Sødal.

ULIKT INNBYGGERTALL. Hvis kravet er åtte regioner, vil innbyggertallet i Oslo/Akershus/Østfold bli merkbart større enn i de andre ❱❱❱

4 TEFT

K O M M U N E S A M M E N S L Å I N G

8 REGIONER: Kartet viser et Norge med åtte regioner, basert på tiltrekningskraften mellom dagens 19 fylker. (Ill.: Rune Eilertsen)

HVEM GÅR SAMMEN MED HVEM?: Grafen over viser hvilke fylker som først går sammen (fra venstre mot høyre) og hvem de senere også går sammen med når en reduserer antall fylker. Det tenkte kravet om åtte regioner vises ved hjelp av den uthevede sorte linjen midt i grafikken. (Ill.: Rune Eilertsen).

Det sier professor Dag Ingvar Jacobsen, leder av Universitetet i Agders institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.

– Modellen skaper et tydelig egenkriterium som synliggjør aspekter som er viktige for helhetsbildet. I tillegg er den også et hjelpemiddel som kan bidra til å vise hvor i landet kommune-sammenslåing kan være mest og/eller minst ønskelig, sett ut fra en noe annen vinkel enn det man er mest vant til, sier Jacobsen.

PENDLERTALL MEST VANLIG. Professoren forteller at det er vanlig å legge mest vekt på pendlertall når man skal kartlegge bo- og arbeidsområder, altså funksjonelle regioner, i og mellom kommuner og regioner i Norge.

– Pendlertall sees ofte på som en god indikator for bruk i planleggingen av infrastruktur, og dermed også for hvilke kommuner, om man vil, som vil ha mest å tjene på å slå seg sammen, sier han.

Dette er selvsagt svært viktig i forbindelse med veiutbyg-ging, men kanskje mindre viktig i forbindelse med etablering av boligområder, og de tjenestene som det offentlige skal yte der folk bor og har tilhørighet til. Det gjelder skole, eldre- og sykehjemstjenester, sosialtjenester og barnevern.

– For planlegging av en rekke slike tjenester kan Sødals modell ha mye for seg, enten vi snakker om kommunesammenslåinger eller interkommunalt samarbeid. Modellen kan brukes for å synliggjøre hvor folk har en tiltrekning til andre og andre steder enn hovedsakelig kun til stedet der de jobber. Ofte er jo dette det samme, men der hvor det ikke er det, vil dette kunne bli synlig gjennom gravitasjonsmodellen, sier Jacobsen.

SPENNENDE: - Gravitasjonsmodellen erstatter ikke andre tilnærminger, men den bidrar til å gi et bedre bilde av virkeligheten enn vi kanskje har hatt til nå, sier professor Dag Ingvar Jacobsen.

– En gravitasjonsmodell er unektelig en spennende innfallsvinkel til diskusjoner om framtidens kommune- og regionstruktur i Norge.

En spennende innfallsvinkel

regionene. OAØ-regionen vil få drøyt 1,4 mil-lioner innbyggere. De andre regionene er mer jevnstore, fra 700 000 i Møre og Romsdal og Trøndelag, til 300 000 i Agder.

- Dette viser at modellen ikke tar hensyn til en demokratisk tankegang om like store regioner. Men så har heller ikke det vært målet. Det har hele tiden vært å synliggjøre hvilke av

dagens fylker og kommuner som graviterer mot hverandre–slik at man kan se hvem som historisk, kulturelt og særlig økonomisk og geografisk hører mest sammen, slik dette materialiserer seg i flyttemønstre,–som et utgangspunkt for en diskusjon om nettopp oppgaver, størrelse og antall nye regioner, sier Sigbjørn Sødal.

18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1ØSTFOLDANTALL REGIONER

AKERSHUSOSLOHEDMARKOPPLANDBUSKERUDVESTFOLDTELEMARKAUST-AGDERVEST-AGDERROGALANDHORDALANDSOGN OG FJORDANEMØRE OG ROMSDALSØR-TRØNDELAGNORD-TRØNDELAGNORDLANDTROMSFINNMARK

❱❱❱

TEFT 5

K O M M U N E S A M M E N S L Å I N G

1234567891011121314151617181920212223242526272829RISØRKOMMUNER

GJERSTADTVEDESTRANDÅMLIVEGÅRSHEIARENDALFROLANDGRIMSTADLILLESANDBIRKENESVENNESLAIVELANDKRISTIANSANDSONGDALENSØGNEEVJE OG HORNNESBYGLANDVALLEBYKLEÅSERALHÆGEBOGSTADAUDNEDALMARNARDALMANDALLINDESNESFARSUNDLYNGDALFLEKKEFJORDKVINESDALSIRDAL

- Tallet sju er basert på de signaler som Regjeringen har gitt hittil, uten at det skal være sagt at det blir slik. Tiltrekningsmodellen viser imidlertid hvilke kommuner dette kan bli, basert på hvilken grad av empirisk tiltrekning kommunene har i forhold til hverandre, sier Sigbjørn Sødal.

TETTEST I SETESDAL. De tettest sammenkoblede kommunene i Agder er små, spedbygde kommuner i Setesdal – Evje og Hornnes og Bygland, deretter Valle og Bykle. Disse preges av nærheten som skapes gjennom det kanaliserte dalføret og en relativt stor avstand til de større befolkningssentrene ved kysten. Deretter følger parene Vennesla og Iveland, Åmli og Vegårshei, og Åseral og Hægebostad. Kristiansand, Grimstad og Sirdal er de tre mest autonome kommunene i Agder.

FÆRRE KOMMUNER: Kartet viser et Agder med sju storkommuner, basert på tiltrekningskraften mellom dagens 30 kommuner. (Ill.: Rune Eilertsen og UiA)

HVEM GÅR SAMMEN MED HVEM: Grafen over viser hvilke Agder-kommuner som først går sammen (fra venstre mot høyre) og hvem de senere også går sammen med når en reduserer antall kommuner. Det tenkte ønsket om sju storkommuner vises ved hjelp av den uthevede sorte linjen midt i grafikken. (Ill.: Rune Eilertsen og UiA).

Sirdal/Kvinesdal/Flekkefjord

Åseral/Hægebostad/AudnedalMarnardal/Lindesnes/Mandal

Lyngdal/Farsund

Iveland/Birkenes/Vennesla/SongdalenSøgne/Lillesand/Kristiansand

Åmli/Gjerstad/Vegårshei/RisørTvedestrand

Froland/Arendal/Grimstad

Bykle/Valle/Bygland/Evje

Sju kommuner i AgderSkal antall kommuner i Norge reduseres med rundt tre fjerdedeler, kan antall Agder-kommuner bli redusert fra 30 til sju.

❱❱❱ Saken fortsetter på neste side

6 TEFT

K O M M U N E S A M M E N S L Å I N G

UH-sektoren er det tredje området Sigbjørn Sødal har anvendt tiltrekningsmodellen på til nå, i tillegg til fylkes- og kommunesektoren. Hovedgrunnlaget hans her er søkningen til landets universiteter og høgskoler.

- Ti er det naturlige tallet dersom man tar utgangs-punkt i Stjernø-utvalgets hovedforutsetninger og –filosofi, og legger gravitasjonsmodellen til grunn. Men som i de andre eksemplene kan man tenke seg både flere og færre enheter, dersom man finner det mer fornuftig, sier Sødal.

Tallet 10 er to mer enn det som faktisk ble foreslått i Stjernø-utvalgets rapport fra 2008. Utvalget definerte da en visjon med åtte-ti landsdelsuniversiteter, eksemplifi-sert med åtte, der Universitetet i Oslo har en særstatus.

Regioninndelingen til Sødal er imidlertid litt ulik Stjernøs. I tiltrekningsmodellen forblir Møre og Romsdal, Trøndelag, Agder og Rogaland egne universitets- og høgskoleregioner, mens resten i hovedtrekk følger forslaget fra Stjernø-utvalget.

FØRST I ØST. Legges gravitasjonsmodellen til grunn, og dersom en krever færre enn 10 utdanningsregioner i Norge, viser noen litt mer detaljerte analyser enn det som fremgår direkte av tabellen nedenfor at man trolig først bør vurdere endringer i østlandsområdet, der avstandene mellom institusjonene er korte.

- Her er tiltrekningen rett og slett størst, sier Sødal.

18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1ØSTFOLDANTALL REGIONER

AKERSHUSOSLOHEDMARKOPPLANDBUSKERUDVESTFOLDTELEMARKAUST-AGDERVEST-AGDERROGALANDHORDALANDSOGN OG FJORDANEMØRE OG ROMSDALSØR-TRØNDELAGNORD-TRØNDELAGNORDLANDTROMSFINNMARK

HVEM GÅR SAMMEN MED HVEM: Grafen over viser hvilke fylkesvis universitets- og høgskoleregioner som først går sammen (fra venstre mot høyre) og hvem de senere også går sammen med når en reduserer antall regioner. Det tenkte ønsket om 10 UH-regioner vises ved hjelp av den uthevede sorte linjen midt i grafikken. (Ill.: Rune Eilertsen og UiA).

10 universiteter Anvendt på universitetene og høgskolene tegner tiltrekningsmodellen til Sigbjørn Sødal en regionstruktur med 10 landsdels universiteter i Norge.

Varsler omfattende kommune ­reform

  I Solberg-regjeringens erklæring som ble utformet like etter valget i fjor, varsler regjerings-partnerne Høyre og FrP at de vil arbeide for en omfattende reform av kommune-Norge.

  I regjeringserklæringen heter det at «Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner», og at nødvendige vedtak skal fattes i inneværende stortingsperiode.

  I kjølvannet av dette oppnevnte kommunal- og moderniserings-minister Jan Tore Sanner i januar i år et eget ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier for hva som skal være en fornuftig kommunestruktur i framtida.

Utvalgets endelige utredning skal overleveres 1. desember 2014.

- Ikke noe av dette er egentlig særlig overraskende. Faktisk er det slik at de seks kommunene som i model-len slår seg sammen med Kristiansand, er identiske med det som i dag kalles «Knutepunkt Sørlandet», et interkommunalt samarbeidsorgan der disse kom-munene allerede i dag samordner mye politikk. Slik sett bekrefter dette at modellen er det vi kaller «intuitiv»; den bekrefter virkeligheten slik den i stor grad også oppfattes, sier Sødal.

INGEN TIL TELEMARK. I sine utregninger har økonomiprofessoren også sett på hva som skjer i

grenseområdene mot henholdsvis Telemark og Rogaland, dersom modellen anvendes der.

- Her finner vi ikke stor nok tiltrekningskraft mel-lom noen av kommunene i Agder og kommuner i Telemark, og heller ikke omvendt, til at en bør vurdere kommunesammenslåinger over fylkesgrensen ut fra en gravitasjons-tilnærming. På andre siden, mot Rogaland, er imidlertid bildet litt mer nyansert. Der tiltrekkes Sirdal først av Lund kommune i Rogaland, før de begge tiltrekkes inn i en enhet sammen med Flekkefjord og Kvinesdal, sier Sigbjørn Sødal.

- Dette støtter også opp om det vi ser for fylkene, nemlig at Agder i et større bilde synes å orientere seg vestover mer enn østover, selv om altså Agder ikke vil slå seg sammen med storregionen Rogaland/Hordaland/Sogn og Fjordane før man eventuelt oppretter kun fire regioner i Norge.

❱❱❱

TEFT 7

K O M M U N E S A M M E N S L Å I N G

Mitt fagfelt er data-mining og maskinlæring, og jeg jobber med flere prosjekter innen disse fagfeltene. Dette handler ofte om å lære trender og finne løsninger i ustrukturert data.

Hva vil du finne ut?Nå jobber jeg blant annet med å utvikle algoritmer for å spå fremtidig forbruk i strømnettet. Ideen er å lære trender i historisk data som igjen kan brukes til å forutsi med stor sikkerhet hvorvidt unormalt stort strømforbruk vil inntreffe. Hvis vi klarer å predikere slike topper i strømforbruket kan leverandøren foreta grep som reduserer konsekvensen for forbrukeren.

Hva opptar deg ellers?Som ny studiekoordinator er jeg opptatt av å utvikle masterprogrammet i IKT slik at studentene får en lærerik og forsk-ningsbasert undervisning. Studentene må få muligheten til å delta aktivt i de mange spennende forskningsprosjektene vi har.

Fikk Nansen­prisen 2014Professor Michael Schulte ved Institutt for nordisk og mediefag er tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.

Han får prisen for sin forskning innen germansk og eldre nordisk språkhistorie.

- Prisen er et høydepunkt i min forskerkarriere, og jeg ser den som en anerkjennelse for at jeg har nådd et høyt nivå i min forskning. Selvsagt er jeg stolt, sier professor Michael Schulte.

Selve prisoverrekkelsen skjedde i Oslo 5. mai. Den består av 150 000 kroner, samt en medalje og et diplom.

“Fridtjof Nansens Fond til Videnskabens Fremme” er grunnlagt ved frivillige bidrag i anledning av Fram-ekspedisjonens lykkelige hjemkomst i august 1896. Den er en egen alminnelig stiftelse, knyttet til Det Norske Videnskaps-Akademi.

- Det er ekstra fint å tenke på at prisen kommer fra en kilde som har sin opprinnelse i Nansens ekspedisjon med «Fram», sier professor Michael Schulte fornøyd.

Alt i alt deler fondet ut to priser til forskere «som har levert vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå». En i humaniora og samfunnsfag og en i realfag og medisin. Sistnevnte gikk i år til professor Kirsten Sandvig, som er gruppeleder i Centre for Cancer Biomedicine (CCB) ved Rikshospitalet. Det deles også ut en egen pris på 50 000 kroner til en yngre forsker som har utmerket seg innen sitt felt. Denne gikk i år til dr. Yasser Roudi ved Kavliinstituttet.

Overrekkelsen av prisene skjedde på Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo 5. mai. Prisen ble utdelt første gang i 1903, og på UiA fikk en forsker prisen sist gang i 2012 – da professor Ernst Håkon Jahr fikk prisen for sitt arbeid innen språkvitenskap.

SPRÅKFORSKER: - Et høydepunkt, sier professor Michael Schulte om prisen han har fått for sitt språkhistoriske arbeid. Her er han fotografert foran Hogganviksteinen ved Mandal, med innskrift fra folkevandringstiden.

Hva forsker du på nå?

Navn: Morten Goodwin (34)

Tittel: Førsteamanuensis

Fakultet: Teknologi og realfag

8 TEFT

N O T I S E R

Stort world music­prosjekt til UiAHvordan responderer musikere fra andre kulturer på tradisjonsmusikk fra Setesdal? Og hva skjer når deres tolkninger av stev- og slåttetradisjonen via teknologi og videoinstallasjoner finner veien tilbake til Sørlandet?

Tekst & Foto: Arne Martin Larsen

Det er hovedspørsmålene som nå skal utredes i et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt i musikk ved Fakultet for kunstfag. Prosjektet, Music without borders – Tradisjonsmusikk fra Setesdal i møte med verdensmusikere, støttes med 2,3 millioner kroner av Kunnskapsdepartementets Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal vare i tre år.

- Musikk er verdens største internasjonale språk. Samtidig er musikken fra Setesdal helt unik. Det skal bli svært spennende å løfte fram vår tradisjonsmusikk og la den møte musikere og tradisjoner fra andre land, sier professor i rytmisk musikk og prosjektleder Bjørn Ole Rasch ved Institutt for rytmisk musikk.

AFRIKA, ASIA OG MIDT-ØSTEN. Rasch er både utøver og komponist og har hovedansvar for prosjektet sammen med stipendiat ved UiA, Ingolv Haaland. Prosjektet involverer også flere forskere og utøvere ved Institutt for rytmisk musikk.

De har også med seg de internasjonalt anerkjente tradisjonsmusikerne Annbjørg Lien og Kirsten Bråten Berg. Musikkopptak skal så sendes ut i verden til fram-tredende musikere i Afrika, Asia og Midt-Østen.

- Deres musikalske respons på vår musikk danner grunnlaget for en digital aktivitet hvor vi bruker dagens musikkteknologi; portabelt studio, laptop, dropbox og skype, sier Haaland.

- Så ringes det hele sammen ved at vi norske igjen får respondere på det samlede musikk-utrykket, sier Rasch.

Rasch og Haaland har arbeidet mye med world music og har store internasjonale nettverk. Rasch utga i 2012 den spelemannsnominerte

”Khoom Loy” sammen med Annbjørg Lien, og Haaland har i flere år arbeidet med musikalske prosjekt i Sørøst-Asia og Midtøsten.

FREDSKORPSET. Fakultet for kunstfag har i lengre tid samarbeidet med Fredskorpset om utveksling av studenter og lærere. Dette har dannet grunnlaget for musikalske nettverk i blant annet Nepal, Palestina, Kambodsja og Thailand. Flere av disse medvirket på

”Khoom Loy” ved siden av aktiv turnering og møter med folkemusikere fra Norge.

I prosjektet ligger seminarer i inn- og utland. Studenter og andre ansatte ved Institutt for rytmisk musikk skal engasjeres. Det skal produseres konserter, CD-er og DVD-er, samt en større forskningsartikkel. Den anerkjente videokunstneren Jeremy Welsh skal dokumentere det hele gjennom en videoinstallasjon.

Prosjektet er også et samarbeid med Universitetet i Gøteborg og Høgskolen i Telemark.

UT I VERDEN: - Vi gleder oss til å sette i gang world music-prosjektet, sier professor og prosjektleder Bjørn Ole Rasch (t.v.) og stipendiat Ingolv Haaland.

Det skal bli svært spennende å løfte fram vår tradisjonsmusikk og la den møte musikere og tradisjoner fra andre land.»

Professor Bjørn Ole Rasch

TEFT 9

N Y T T F O U - P R O S J E K T

10 TEFT

P O R T R E T T E T

–Sørlandet står støtt på egne bein!Med stor sindighet presenterer økonomi professor Sigbjørn Sødal konklusjonen på sin ferske analyse av regionale strukturer på Agder. Undersøkelsen omfatter mobiliteten i befolkningen og søkerne til høyere studier. Han fikk bekreftet sin intuisjon: Agder-fylkene fremstår som en selvstendig region.

Tekst: Alf Kjetil Igland Foto: Kjell Inge Søreide

– Når det vises til antatte samordnings-gevinster, som i debattene om region-inndeling og fusjoner i uh-sektoren, mener jeg flytte- og søkemønstrene absolutt er relevante for de vurderinger som må gjøres, sier Sigbjørn Sødal.

Økonomiprofessorens analyse er presentert i en artikkel som nå er til fagfel-levurdering. Den er lagt ut på www.uiahit.no med tittelen «Regionale strukturer basert på mobilitet: en generelle modell og en anven-delse på universitets- og høyskolesektoren.»

Professor Sigbjørn Sødal (52), som fra 2010 er dekan på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, som det het da, er ikke kjent for å føre uklar tale eller vakle når han har tatt standpunkt, men en gang i livet var også han i tvende sinn; da han etter artium på naturfaglinjen på Katedralskolen i Kristiansand skulle velge yrke. Med et bredt interessefelt og tilsvarende begavelse vaklet han mellom musikk og matematikk. Det endte med et professorat i sosialøkonomi!

Veien dit har hatt noen svinger, så vi må ta det så noenlunde fra begynnelsen.

Han vokste opp nederst i Kirkegata like ved Musikkonservatoriet i Kristiansand, men musikkinteressen skyldes utvilsomt mer slektens gener enn dette naboskapet. Sødal-familien har i generasjoner stått for mye av Kristiansands musikkliv, særlig i kirke- og menighetsliv, men også i andre sammenhen-ger. Flere er profesjonelle utøvere. Sigbjørn Sødal begynte tidlig med cello, som siden har vært hans hovedinstrument. Samtidig ble han begeistret for tall, og utviklet en ren pasjon for matematikk. Kombinasjonen av disse interessefeltene er ikke uvanlig, som kjent. Musikk i sin mest nakne essens er også matematikk.

For muligens å avklare situasjonen tok han et grunnfag i musikk på college i USA, men tallene vant. Han begynte med studier i fysikk og matematikk på Norges Tekniske Høyskole i Trondheim og ble sivilingeniør i 1986.

❱❱❱

MUSIKKELSKER: Det sto mellom musikk og tall da Sigbjørn Sødal valgte karrierevei i ungdommen. Ennå spiller han cello med stor glede, men det er tall som står hans hjerte nærmest.

TEFT 11

P O R T R E T T E T

— Etter studiene begynte jeg på Forsvarets forskningsinstitutt, der jeg arbeidet med strategisk forsvarsplanlegging. Jeg fikk bruk for realfagsinteressene, men kom også inn i mer overordnete statsviten skapelige, sikkerhets politiske og samfunnsøkono-miske problemstillinger. Det ledet til et grunnfag i sosialøkonomi, nærmest for moro skyld på fritiden, men det endte med hovedfagsstudier.

Da den eldste datteren skulle begynne på skolen, ville vi tilbake til Kristiansand. Jeg

fikk jobb i Agderforskning med utrednings-oppgaver. Professor Victor Norman ved Handelshøyskolen i Bergen oppmuntret meg til å ta et doktorgradsløp i samfunnsøkonomi. Det var dermed nærmest tilfeldig at jeg ble samfunnsøkonom, og lenge etter at jeg var ferdig med mine realfagsstudier, sier Sødal, som disputerte ved NHH i 1998.

— Da du stod ved det avgjørende veiskillet, musikk eller matematikk, hva gjorde utslaget?

— Det er at jeg er for bred i interesse feltet. Musikk krever enorm spesialisering. Det må

øves intensivt, timevis hver dag, for å bli god på instrumentet. Konkurransen er også beinhard. Det skal mye til for å lykkes i kunst-fagene. Jeg kom til at matematikk var mer naturlig som yrkesvei. Musikk kan jeg holde på med på fritiden ved siden av alt annet.

Og det gjør han! Han spiller på sin cello, brukbart også på piano og han synger tenor eller bass, alt etter som, i Kristiansand solistens emble, et semiprofesjonelt kor knyttet til Kilden. Koret dirigeres av søsteren hans, kantor Marianne Sødal Misje, ❱❱❱

BRUKTE INTUISJONEN: - Det hender at regiondebattene mangler substans, synes jeg. Harde fakta kan være mangelvare. Det var blant annet det som gjorde at jeg begynte å interessere meg for å finne ut mer om hva som faktisk utgjør en naturlig region, sier Sigbjørn Sødal.

12 TEFT

P O R T R E T T E T

et av familiemedlemmene som er profe-sjonell musiker. Gjennom årene har han spilt i symfoni orkestrene i Trondheim og Kristiansand, men for sistnevnte var nivået da Sødal gikk på ungdomsskolen noe mer beskjedent enn for dagens orkester. Han har vært innom Agder Symfoniorkester, men innser at han burde ha øvd mer for å spille offentlig.

— Så var det artikkelen, da, om de regionale strukturene basert på mobilitet. Hvordan fikk du ideen til den?

— I diskusjonen om fusjonen kom spørs-målet opp om Telemark og Agder-fylkene utgjør en naturlig region. Min intuisjon tilsa at det ikke er slik, men jeg manglet substans til min egen argumentasjon, harde fakta. Dermed tenkte jeg at jeg måtte finne ut mer, og ikke bare for denne regionen, men for regionstrukturer på flere nivåer

Når det gjelder universitets- og høgskole-sektoren, rekrutterer vi de fleste studentene fra Agder, men slik er de for de andre institu-sjonene også, de rekrutterer fra sin egen region. Det må et større tallmateriale til for å se hvem som naturlig hører sammen på regionalt nivå. I tillegg til tallene for student-rekruttering ville jeg se på tallmaterialet for flytting, pendling, og lignende. Jeg utviklet indikatorer og koplet dem med modeller jeg kjenner fra handelsteori og økonomisk geografi, sier Sødal, som anvendte gravita-sjonsmodellen i sin analyse.

Gravitasjonsmodellen er ifølge Sødal «steingammel», helt fra slutten av 1800-tallet og brukt innenfor økonomifaget i femti-seksti år. Den beskrives som enkel, men gjennomsiktig og treffsikker. Med den som redskap kunne han vise hvordan strømmene av pendlere og folk på flyttefot graviterer mot de forskjellige sentra. Enkelt sagt er det spørsmål om å finne ut hvor folk helst vil bo og arbeide målt ut fra dagens mobilitet.

— Jeg har også arbeidet med kompli-serte modeller, blant annet Forsvarets simuleringsmodeller og tilsvarende for

skolestrukturer og skoleøkonomi. Det er morsomme ting å jobbe med, men jo enklere modeller du kan bruke, dess bedre, mener Sødal og siterer nobelprisvinneren Ragnvald Frisch: «Bare enkle mennesker bruker kompli serte modeller». Men, legger Sødal til, verden er uansett ikke en modell. Den kan ikke mer enn hjelpe med navigeringen i en kompleks virkelighet, hjelpe til bedre refleksjon og avdekke hull i resonnementene.

— Dette er en litt ny måte å beskrive en total geografisk økonomi på, samtidig som det er veldig anerkjente metoder som benyttes. Jeg håper artikkelen kan være et nyttig innspill i en større sammenheng, selv om den selvsagt ikke er et svar med to streker under.

— Og i undersøkelsen er Sørlandet veldig tydelig én landsdel. Skulle vi orientert oss i noen retning, ville vestover vært mer naturlig enn mot Telemark, men det er snakk om små forskjeller. Undersøkelsen min viser fremfor noe annet at Agder på fylkesplan er koplet svært tett sammen. Målt med disse para-meterne er det svært svake bånd både mot øst og vest. Mot Telemark er fylkesgrensa nærmest som en vegg. Serverer du disse resultatene for politikere og samfunnsgeo-grafer, vil de nok bekrefte at resultatene er ganske plausible. Jeg fikk bekreftet mine intuisjoner, sier forskeren tydelig tilfreds.

– Ett universitet i Agder og Telemark vil vel åpne noen dører i den retningen?

Bare enkle mennesker bruker kompliserte modeller»

TEFT 13

P O R T R E T T E T

— Vi kan gjøre ett av to: Forholde oss til det empiriske materiale ved å tilpasse oss verden slik den er, eller vi kan si at vi vil forandre verden ved strategisk påvirk-ning. Det som kommer nokså klart frem av beregninger av den typen jeg har gjort, er at det er snakk om veldig langsiktige prosesser og strømninger. Vi skal ikke overdrive betyd-ningen av et universitet i en slik sammenheng, eller en eller annen bedriftsetablering. Selv en motorvei eller toglinje må ses i et meget langsiktig perspektiv, viser det seg når slike beregninger kjøres i tidsserier.

— Regjeringen Solberg kommer med en stor kommunereform. Da kommer fylkes-grensene i spill. Er det ikke like godt å posi-sjonere seg i en eller annen region-retning?

— Hvis fylkene blir borte og går inn i regioner, vil Agder henge sammen som én region veldig lenge. En kommunereform kan gi noen endringer mot vest, men kommunene på begge sider av fylkesgrensa mot Telemark er så tynt befolket at gravitasjonskreftene vil trekke dem mot sentra i øst og vest.

Artikkelen min går rett inn i debatten om den forvaltningsmessige strukturen på fylkes- og regionnivå, men modellen kan også fores med data på kommunenivå. Den virker fornuftig, intuitiv, og dermed har den noe å gi. Noe av hensikten med økonomiske modeller er ikke at de skal gi svar, men hjelpe oss til å ta bedre beslutninger, sier han.

Det får være nok gravitasjonsmodell for denne gang. Vi vender tilbake til Sødals akademiske karriere.

Han kom til Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap som stipendiat knyt-tet til Institutt for økonomi. Det ble etter hvert fast stilling og samfunnsøkonomi ble «absolutt mitt fag», ikke minst fordi det er et fag der han kan dyrke sin lidenskap for matematikk.

— Og så er jeg jo samfunnsinteressert og samfunnsengasjert. Å kombinere en bred interesse for samfunnsspørsmål med interessen for tall, er jo ideelt, selv om jeg i utgangspunktet like gjerne kunne ha havnet på Fakultet for teknologi og realfag.

Tja, det spørs om han ikke med sin cello kunne fått sin arbeidsdag i nabobygget han ser rett på fra kontoret sitt, Fakultet for kunstfag. På Fakultet for humaniora og pedagogikk er familien allerede repre-sentert ved ektefellen, Helje Kringlebotn Sødal, professor i kirkehistorie og fakultetets visedekan for forskning.

— Jeg har en fantastisk kone. Hun er veldig god til alt jeg er dårlig til, men vi har mange områder der vi møtes. Vi må bare passe på at ikke alt blir jobb. Det er særlig et problem for meg med så mangesidige oppgaver, men vi forsøker å være ryddige i våre roller. Vi møtes svært sjelden i kraft av våre stillinger. Det er selvsagt mange forhold vi ikke kan snakke med hverandre om hjemme, sier Sødal.

Hjemme er en tiltalende enebolig på Kuholmen ved Kristiansand sentrum med vakker utsikt mot hav og skjærgård. Velholdt have og hus tyder på interesse og anlegg for det praktiske liv. Kirkehistorikeren dyrker bær og steller hage, han bruker gjerne verk-tøy av ymse slag i ledige stunder. Den nesten magre skikkelsen tyder på mye fysisk aktivi-tet. Joda, gjerne en joggetur eller litt fotball.

— Du har jo hatt en del utfordrende saker, blant annet en oppsigelsessak som havnet i retten?

— Den er først og fremst forferdelig trist og vond for de involverte. At rettssaker er arbeidskrevende og mentalt utfordrende, noe en helst skulle unngått, blir mer baga-tellmessig, tross alt. I det daglige er det også mange krevende saker, mye som skal

fungere. Det er et stort miljø med 150-160 ansatte i alt. Heldigvis har jeg en meget dyktig fakultetsdirektør og stab, men det skjer mye. Det er fra det ene til det andre. Det gjelder å være disiplinert og rolig og ta de tunge oppgavene med nøkternhet og beherskelse. Det er krevende jobb, men det kan også være krevende å være ansatt i en vitenskapelig stilling med stadig eksponering mot studenter og stigende krav til forskning.

— Hvordan trives du i en faglig-admi-nistrativ stilling?

— Med de breie interessene jeg har, har det vært veldig interessant å se universitetet fra den siden. Jeg får kontakt med bredden av institusjonen og tøtsjer dermed innom fagområder fra tidligere studier. Det er en interessant og lærerik stilling, men også krevende, en jobb der du ikke styrer så mye selv, men er prisgitt omgivelsene. Andre beslaglegger dagen din. Som fagperson har du større frihet, du tar din undervisning og velger selv hva du vil forske på.

— I en fri stilling er du bundet til masten?— Ja, dette er en stilling der du kunne

arbeidet 120 timer i uken. Du må bestemme deg for hva som er godt nok, leve med at mange saker ikke blir behandlet så nitid og omfattende som i forskningen. Jeg har måttet lære meg til å si at dette ikke er perfekt, men det er godt nok. De administrative res-sursene må fordeles.

— Det virker ikke som du har problemer med å beholde roen?

— Jeg hadde nok litt større problemer da jeg var yngre. Jeg har egentlig et kraftig temperament. Årene gjør jo sitt med de fleste. Så ja, jeg tror jeg fremstår som for-holdsvis behersket. Kanskje jeg kunne vært litt skarpere av og til, sier Sødal, som om han overrasker seg selv med utsagnet.

Han tar seg i det.

— Jeg har ingenting prinsipielt mot hverken fusjoner eller fisjoner. Det kommer an på omstendighetene!»

Sigbjørn Sødal

14 TEFT

P O R T R E T T E T

— Problemet er nok heller at jeg kan være for direkte. Jeg kan opptre rolig, men være ganske skarp i debatter og diskusjoner. Jeg sier rett ut hva jeg mener. Jeg oppfattes nok som litt røff av og til.

— Etterpå triver du til din cello for å roe ned nervene?

— Nei, det er ikke sånn det virker. Jeg synes det er fantastisk å sette meg ned med Tsjaikovskys 6. symfoni eller spille eller synge sammen med andre, men jeg er ikke der at ting blir så vanskelige at jeg må kople av med musikken. Jobben er flott, og jeg trives med musikk, med snekring og litt av hvert. Musikk er ikke først og fremst mentalhygiene. Den er jeg glad i uansett hvordan jeg har det på jobb.

— En stor sak de siste årene er delingen av fakultetet ved at Handelshøyskolen ved UiA er skilt ut som egen enhet fra sist årsskifte?

— Jeg har støttet og vært med å legge til rette for dette arbeidet, men utspillet kommer fra fagmiljøet selv. Jeg er egentlig ikke noen handelshøyskolemann, men kom med etter

hvert. Det har vært en intellektuell øvelse der jeg over tid kom til at dette var en fornuftig løsning. Jeg håper prosessen oppfattes som ryddig og grei, selv om alle ikke kunne få alt som de ønsket. Heller ikke jeg fikk det.

— Er det ikke dristig å profilere seg med egen handelshøyskole når vi har to så tunge aktører som Handelshøyskolen i Bergen og BI i Oslo?

— Det er utvilsomt et dristig grep, men en viktig grunn til å ta det, er at «handelshøy-skole» stadig oftere brukes av de som tilbyr denne utdanningen, også internasjonalt. Vi har med dette også markert at vi har ambisjoner, vi ønsker å bli eksponert for den konkurransen. Å profilere oss som en handelshøyskole knyttet til et universitet, gjør oss annerledes. De to institusjonene du nevnte, er selvstendige handelshøyskoler, mens vi som del av et universitet får en egen profil, der vi drar inn og trekker veksler på ressurser fra hele institusjonen. Vi kan gjøre hverandre bedre. Derfor må vi passe på at handelshøyskolen ikke ender i enegang. Det

er tatt et strategisk strukturelt valg vi må holde fast ved.

For det samfunnsvitenskapelige miljøet vårt kan dette være en mulighet til å profilere seg skarpere og mer selvstendig. Før delingen var økonomimiljøet svært tungt på fakultetet. Det blir nå litt større avstand mellom miljø-ene, selv om de har felles administrasjon og vil fortsette samarbeidet på tvers av studiene. Vi har ikke merket all verdens hittil, men de to miljøene har fått en tydeligere identitet, sier Sigbjørn Sødal, fortsatt dekan både for økonomer og samfunnsvitere, men nå med to styrer å forholde seg til.

— Det er visst bedre å fisjo-nere enn fusjonere?

— Jeg har ingenting prinsipielt mot hver-ken fusjoner eller fisjoner. Det kommer an på omstendighetene! Sier Sigbjørn Sødal.

FOR FALL: Fylkesgrensa mellom Aust- og Vest-Agder faller fort dersom antall fylker i Norge skal reduseres.

TEFT 15

P O R T R E T T E T

—Jeg har ingenting prinsipielt mot hverken fusjoner eller fisjoner. Det kommer an på omstendighetene!

– I dag er turismen en av våre viktigste næringer. Det er noe som preger landsdelen

– både økonomisk, kulturelt og materielt, slik som skipsfarten gjorde det på 1800-tallet. På mange måter overtok og «resirkulerte» turismen kystens kultur og landskap. Turistene introduserte nye bruksmåter, sier professor Berit Eide Johnsen ved Institutt for Institutt for religion, filosofi og historie.

Historieprofessoren har nylig avsluttet et historiografisk arbeid der hun har sett på forskning om turismens utvikling, ikke bare på Sørlandet, men også langs svenske og danske deler av kystlinjen i Skagerrak-Kattegat-området. Arbeidet er en analyse av forskningen som er gjort de siste 30 årene rundt kyst- og sommerturismens historiske utvikling i siste halvdel av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet.

LITE KOMPARATIV FORSKNING. Og funnene er klare.

– Når det gjelder turismeforskningen som er utført, viser den at skandinaviske etnologer og historikere har hatt en tendens til å forholde seg til avgrensede geografiske rom som lokalmiljø, by og region, sier hun.

I liten grad har turismeforskerne til nå foretatt komparasjon, det vil si at de ikke har sammenliknet eget område med andre, for å få frem likheter og forskjeller. Og når forskningen har foregått innenfor relativt snevre geografiske rammer, har det også

For 100 år siden var ikke lenger Sørlandet sentrum for norsk skipsfart. Dermed lå kysten med sine uthavner og lune viker åpen for turistene.

Tekst: Vibeke Faye Wevle Foto: Jan Ar ve Olsen

vært vanskelig å fange opp kontaktmøn-strene og de kanalene som kulturkontakten og kulturpåvirkningen har gått gjennom, mellom regionene og mellom landene.

– Dersom forskerne hadde satt sitt eget område inn i en større nasjonal og inter-nasjonal sammenheng, hadde de høyst sann-synlig funnet at trender og tendenser som i første omgang ble vurdert som banebrytende og spesielle for eget område, likevel ikke var det. Det ville vært mulig å påvise impul-ser og kulturkontakt som hadde kommet

fra andre områder, via transregional eller transnasjonal kontakt. Innenfor turismen er nemlig det vanlige at impulsene har kommet utenfra, for så å bli endret og tilpasset de lokale forholdene.

KRYSSER ALLE GRENSER. Selv peker Berit Eide Johnsen på at noe av det særegne ved turismen er at mennesker krysser både regionale og nasjonale grenser. Turismen i ett område påvirker dermed turismen i et annet område, og vice versa.

GJENBRUK: – Brekkestø er et typisk eksempel på en «resirkulert» uthavn. Mens hovednæringene for 100 år siden var losing og skipsfart, er stedet i dag best kjent for sommerturismen, sier professor Berit Eide Johnsen.

Et gjenbrukt kystland skap

16 TEFT

T U R I S M E F O R S K N I N G

Uttrykket hadde i starten en noe negativ og ironisk klang. Pionérer og trendsettere var adelen, overklassen i byene og kunstnerne. Dette var den delen av befolkningen som hadde råd og anledning til å pakke reiseveskene og søke nye impulser og opplevelser i både i inn- og utland.

–Mange av dem reiste på «Le Grand Tour» til kulturlandene i Syd-Europa, sier Berit Eide Johnsen.

FERIE OG FRITID. I forbindelse med den industrielle revolu-sjon i Storbritannia på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet fikk vi også et skille mellom arbeidsliv og fritid, og etterhvert fikk flere mulighet til å forlate hjemmene sine for en periode for å dra ut til kysten.

Mot slutten av 1800-tallet ble det mer og mer vanlig med ferie. Ferievanene spredte seg sakte men sikkert til andre land. Grovt sagt kan en si at utviklingen kom langt senere i Skandinavia enn i Storbritannia og på kontinentet. Og i Skandinavia kom Norge sist. Men da turismen først skjøt fart i Norge ut over 1900-tallet, gikk utviklingen raskt.

SOMMERGJESTER PÅ PENSJONATENE. – De første sommergjestene som valgte pensjonatferie i Norge, bodde der gjerne i tre-fire-fem uker i strekk, sier Eide Johnsen, mens hun finner frem historien om Brekkekjær pensjonat på Justøya ved Lillesand, som ble etablert midt på 1930-tallet.

– Og da er vi kommet vi inn i en tid hvor vi kan begynne å skille mellom «sommergjester» og «turister». Det er nemlig slik at en sommergjest og en turist har ulike preferanser og ønsker knyttet til sitt opphold og sin ferie. En sommergjest er en som kommer tilbake til det samme feriestedet år etter år, mens en turist er en «eventyrer» som ønsker å oppleve nye steder og nye kulturer. Sommergjesten er kanskje litt mer nostalgisk og har et høyere ønske om rutiner og tradisjoner.

På Brekkekjær pensjonat i Brekkestø var det ikke uvanlig at kone og barn ferierte i flere uker, mens far bare var til stede i helgene. De samme familiene kom igjen år etter år, og noen av dem var der i 25-30 år i strekk. Dette var typiske sommergjester. Enkelte bestilte et år i forveien, og faste gjester hadde forrang. De samme familiene hadde de samme hyttene og de samme bordene i spisesalen, år etter år.

Dette skillet mellom sommergjester og turister er noe vi også finner igjen i dag. Det er vel ikke så mange som omtaler seg selv, eller blir omtalt, som «turist» når man reiser til familiehytta på fjellet eller campingvogna ved stranda?

Sommergjester og turisterBegrepet «tourist» ble første gang brukt i England på slutten av 1700-tallet om de som reiste for fornøyelsens og opplevelsens skyld.

– Slik var det ut over hele 1900-tallet, og slik er det også i dag. Bare med den forskjell at i dag går utviklingen så mye raskere. Derfor må fremtidig turismeforskning utfordres til å fokusere på et område som en del av en større helhet, som en del av et internasjonalt system. Det vil gi oss bedre innblikk og også muligheter for nye innsikter, sier Berit Eide Johnsen.Som et eksempel viser hun til egen landsdel:

– Noe av det som har vært interessant å se i et videre perspektiv, er hvordan bruken av kystlandskapet her på Sørlandet har

blitt endret. I 2011 var jeg bidragsyter til en internasjonal artikkelsamling der nettopp forholdet mellom turismen og havner med fiskeri og sjøfart var tema: Resorts and Ports. European Seaside Towns since 1700. En vik-tig problemstilling var om det var konflikt eller harmoni mellom de ulike aktivitetene og bruksområdene.

NYE MULIGHETER. Hun peker på at Sørlandet var sentrum for norsk skipsfart og skipsbyg-ging over en lang periode fram til slutten av

❱❱❱forts. s.18TEFT 17

T U R I S M E F O R S K N I N G

1800-tallet. Men som et direkte resultat av utviklingen fra seil til damp, og fra treskip til jern- og stålskip, mistet denne viktige nærin-gen sin betydning. I løpet av 1890-årene ble de fleste tradisjonsrike skipsverftene avviklet.

– På begynnelsen av 1900-tallet var dermed ikke lenger uthavnene i Agder–som Lyngør, Brekkestø, Åkerøya og Svinør for å nevne noen–åsted for et pulserende arbeidsliv med sjøfolk og loser. Kystens bruksområder sto foran en stor endring.

Og når én næring legges ned, kan det ofte danne grobunn for en annen.

– Det var det som skjedde her. På begyn-nelsen av 1900-tallet endret Sørlandet seg gradvis fra å være et sentrum for norsk skipsbygging og skipsfart til å bli et av landets

viktigste rekreasjonsområder, Utviklingen var særlig markant i mellomkrigstiden, og kanskje har vi ikke sett toppen av utviklingen ennå, og det har ført til en gjenbruk av kyst-landskapet på en måte som vel få kunne se for seg i seilskutenes tid, sier Berit Eide Johnsen.

PÅVIRKET UTENFRA. Ser vi på utviklingen kystturismen i landsdelen i et større perspek-tiv, ser vi også tydeligere at den–som den øvrige skandinaviske kystturismen–tidlig ble påvirket av trender og impulser utenfra.

– Kystuturismen hos oss var på ingen måte noe som bare ble utviklet her, forteller Eide Johnsen. – Et eksempel er mellomkrigstidens pensjonatkultur og sol- og badekultur, tren-der som vi først finner ute i Europa, særlig i

Storbritannia, men også på kontinentet, som på den franske rivieraen.

– De som ferierte på Sørlandet, besøkte selvsagt også andre steder, både i inn- og utland. De leste aviser og ukeblader, og ble på mange måter og gjennom ulike kanaler påvirket av tidens trender. Også folk i lokal-miljøet fulgte godt med. Trendene utenfra ble så tilpasset lokale forhold, og utviklet i møtet mellom de tilreisende og de fast boende her hos oss. Og i etterkrigstiden utviklet hyttekulturen seg til å bli en skandinavisk spesialitet, sier hun.

1 2

3 4

FØR ITIDEN: ①Brekkekjær pensjonat i Brekkestø på Justøya ble åpnet i 1936 av ekteparet Ågot og Jens Hegland. Familien drev pensjonatet fram til 1995. Høydepunktet for pensjonatene på Sørlandet var 1950- og -60-tallet. (Foto: privat) ②Pensjonatvertskapet Ågot og Jens Hegland (i midten) på Brekkekjær pensjonat sammen med noen av gjestene. Ferien var slutt, men neste år var gjestene på plass igjen. ③Pensjonatvertinnen på Brekkekjær pensjonat, Ågot Hegland, laget velsmakende og tradisjonsrik mat til gjestene. Arbeidsdagene var lange. (Foto: privat.) ④Rederboligen som ble sommerpensjonat: Fevig kystsanatorium (senere Fevik bad) ca. 1890. (Foto: Aust-Agder kulturhistoriske senter)

❱❱❱

18 TEFT

T U R I S M E F O R S K N I N G

Differensiert europeisk integrasjon. Liberalisering av postvesen, offentlig transport og havner. Det er fokuset i dok-

togradsavhandlingen til Merethe Dotterud Leiren (bildet), som i desember disputerte som den aller første kandidaten ved doktorgradsprogram-met i offentlig administrasjon ved UiAs Fakultet for samfunnsfag.

I avhandlingen “Differentiated European Integration. Liberalisation of Post, Public Transport and Ports» setter Dotterud Leiren søkelyset på spørsmålet om hvorfor liberaliseringsreformer er iverksatt på noen områder i EU, men ikke på an-dre. Hun fokuserer særlig på postvesenet, offentlig transport og drift av store havner, der graden av liberalisering er ulik. Gjennom fire hovedvinklinger utdyper Dotterud Leiren hvorfor kan ha blitt slik. Sentralt står blant annet institusjonelt perspektiv, forhold som favoriserer liberalisering på ulike nivåer, konstitusjonelle motforestillinger, samt europeiske fagforeningers rolle og makt.

Merethe Dotterud Leirens arbeid sees på som viktig også for å forstå EU-initierte liberaliserings-endringer i Norge.

Behovet for dataovervåkning er stort. Samtidig skal personver-net voktes. Løsningen kan ligge i reverserbar anonymisering.

Dilemmaet mellom frykten for industrispionasje med følgende behov for sikkerhets-dataovervåkning - og behovet for å beskytte sensitiv informasjon, som personopplysninger, kan dermed løses.

Dette er noe av innholdet i avhandlingen «Privacy-enhanced Network Monitoring» til Nils Ulltveit-Moe, som disputerer for doktorgraden 8. april.

Avhandlingen beskriver blant annet også en metode for reverserbar anonymisering av sensitiv informasjon fra dataovervåkningssystemer, en måleenhet for person-vernlekkasje basert på Shannon-entropi, og hvordan disse teknikkene kan brukes sammen i en forbedringsprosess som reduserer lekkasje av sensitiv informasjon over tid.

Nils Ulltveit-Moe arbeider ved UiAs Institutt for infor-masjons- og kommunikasjonsteknologi. Han disputerte på Fakultet for teknologi og realfags doktorgradspro-gram med spesialisering i IKT. Doktogradsarbeidet hans har vært støttet av Telenor, EU-prosjektet PRECYSE-prosjektet og UiA, og deler av forskningen til Moe blir nå videreført i både PRECYSE og et annet EU-prosjekt, SEMIAH.

Gibson Munisi (bildet) har disputert for ph. d.-graden i International Management med

en avhandling om eierstyring og selskapsledelse i landene i Afrika under Sahara-beltet.

Gjennom arbeidet med avhandlingen «Corporate governance across Sub-Saharan African countries” finner Gibson Munisi blant annet at selskaper under Sahara-beltet bare har innført delvis god eierstyring og selskapsledelse. Han synliggjør at det er en positiv sammenheng mellom god eierstyring og godt utøvet regnskapsføring, men viser også at tydelig eierstyring og selskapsledelse ikke alltid sees på som positivt i en markedsevalueringssammenheng. Videre peker han på at styrets struktur påvirkes av eierstruktur, og at eierstrukturkarakteristika knyttes til styrehonorar. Han finner imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom styrehonorar og virksomhetenes yteevne.

Gibson Munisi kommer fra Tanzania, og har fulgt doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap med spesialisering i International Management. Han disputerte i januar i år.

Eierstyring og selskapsledelse i Afrika

Om person vern og datasikkerhet

Første i offentlig administrasjon

Zuzana Murdoch disputerte i mars for ph.d-graden i statsviten-skap med avhandlingen “Utility, Affinity, Traditions: Bureaucratic

Decision-Making in the European Administrative Space”

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhand-lingen (utdrag):

“In the first part of my dissertation, I study the (self-perceived) behavioural patterns of a particular subset of international bureaucratic staff, i.e. seconded national experts (SNEs). The results indicate that SNEs generally become strongly embedded into the Commission and do not serve several masters. From a practical perspective, these findings challenge oft-repeated claims than SNEs act a ‘Trojan horses’ sneaking member-state opinions into Commission’s policy decisions.

In the second part, I analyse changes in the organisa-tional structure of international organisations, which can be used to affect ensuing decision-making processes.”

Zuzana Mursdoch var KD-stipendiat ved UiA, og fulgte doktorgradsprogrammet ved Fakultet for samfunnsviten-skap, med spesialisering i offentlig politikk og ledelse. Hun arbeider nå ved Universitet i Bremen i Tyskland.

Byråkratiske EU-beslutninger

Matte og overgang til videregående skole Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole kan by på undervisningsmessige utfordrin-

ger innen matematikkfaget. Det viser arbeidet til Hans Kristian Nilsen, som i

mars disputerer for ph.d.-graden i matematikkdidaktikk på nettopp læring og undervisning av funksjoner og overgangen fra ungdomsskole til videregående skole.

I arbeidet sitt har Nilsen fulgt åtte elever i overgan-gen fra ungdomsskole til videregående hvor arbeidet med funksjoner og tilhørende begreper som stig-ningstall, proporsjonalitet og derivasjon står sentralt. Observasjon i klasserommene og intervjuer/samtaler med elevene og deres lærere utgjør majoriteten av det empiriske materialet. Han har så analysert det empiriske materialet ut ifra et sosiokulturelt perspektiv, hvor semiotikk, semiotiske representasjoner og semiotiske kjeder står sentralt.

Funnene til Hans Kristian Nilsen, som til daglig arbeider ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, er et viktig og dyptpløy-ende bidrag inn i arbeidet med å styrke kunnskapen om matematikk-overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole i Norge. Arbeidet ble gjort som en del av forskningsprosjektet Teaching Better Mathematics (TBM).

Morten Kollerup Bak har nylig disputert for doktorgraden med en avhandling der han viser hvordan offshore boreutstyr, nærmere be-

stemt en rørhåndteringskran, kan få optimalt design ved hjelp av modellering og simulering.

Avhandlingen er et bidrag til å redusere kostnadene i produksjonen av dyrt offshoreutstyr, og Kollerup Baks forskning viser hvordan en kan komme fram til simuleringsmodeller som har så stor likhet med virkelige systemer at virtuelle modeller som brukes i utviklingsarbeidet kan testes realistisk. Dermed går utviklingstiden ned, maskinen blir optimal i forhold til arbeidsoppgavene, og påliteligheten større.

Morten Kollerup Bak disputerte i doktorgrads-programmet til Fakultet for teknologi og realfag, med spesialisering i mekatronikk. I stipendiatperioden har han vært ansatt ved UiA og ved Aker Solutions i Kristiansand parallelt. Han er i dag senioringeniør i Aker Solutions.

Optimal design av offshore boreutstyr

TEFT 19

D I S P U T A S E R

1814-generasjonen representerte gjennombruddet for en ny macho-kultur. 1814 var ikke bare året da Grunnloven ble skrevet, det var året da norske menn ble mannfolk.

Tekst: Kjetil Anthonsen Foto: Kjell Inge Søreide

– Etter Grunnloven i 1814 fulgte en sterk maskulinisering. Et sterkt oppgjør med empatiske, parfymerte og gjennompudrete menn, den aristokratiske gentleman, i sær-deleshet svenske menn. Det var en nasjonal kjønnskamp som Norge førte mot Sverige. Den norske idealmannen skulle være sterk, ærlig og modig, han skulle ikke vise følelser. Samtidig økte den sosiale inkludering som omfattet bredere lag av folket, men ikke kvinnene. De representerte alt negativt, de var fragile, ufornuftige, uegnet til politikk og mindre intelligent enn mannen. Kvinnene opplevde en kjønnslig ekskludering fra offentlig liv og engasjement. Bildet endret seg ikke før etableringen av kvinneforenin-gene i 1860- og 1870-årene, men det gikk så sent at jeg vil kalle det et lite mirakel at

kvinnene fikk stemmerett allerede i 1913, sier Knut Dørum (44).

Han er professor i historie ved Universitetet i Agder siden 2009 og en av universitetets fremste eksperter på 1814.

Pulten hans bugner av bøker, hefter og gulnede arkivutskrifter–alt sammen grunn-lagsmateriale til boka han er i ferd med å fullføre. Til høsten kommer en fremstilling av demokratisering og politisk utvikling fra 1660 til 1884 for historikere, studenter og historieinteresserte.

– Den høres ikke ut som noen kiosk-velter, akkurat?

– Si ikke det! Den kommer på Samlaget, på nynorsk, og er beregnet på studenter og vanlige mennesker med interesse for historie – dem fins det mange av.

I løpet av noen minutter tar Dørum oss gjennom drøyt to hundre års Norgeshistorie. Fest sikkerhetsbeltene!

– Jeg starter i 1660 med innføring av ene-velde og overføring av all makt til kongen. Vanlige folk hadde begrensede muligheter til politisk påvirkning, men gjennom opptøyer og aksjoner kunne de demme opp for pålegg og byrder. Flere ganger måtte myndighetene gi opp å kreve inn ekstra skatter, sier Dørum og trekker pusten.

Så fortsetter han i motsatt ende av skalaen, i 1884 da parlamentarismen ble innført i Norge.

– Det var da en autoritær embetsstand ble knust av partiet Venstre, etterfulgt av en Riksrett-sak og så en stor valgseier for Venstre. Den ble gjennomslaget for

PRODUKTIV: Historieprofessor Knut Dørum kommer med to bøker i høst. Den ene, om demokratisering og politisk utvikling fra 1660 til 1884, har han forfattet selv. Den andre, om norske kvinner i politikk og samfunnsliv på 18- og 1900-tallet, har mange bidragsytere med Dørum som redaktør og medforfatter.

1814 – året da menn ble mannfolk

20 TEFT

G R U N N L O V S J U B I L E E T

et parlamentarisk styresett som fortsatt eksisterer. Det sikrer oss stabilitet og betyr at regjeringer må ha betydelig støtte i befolkningen, i prinsippet flertall. I 1884 representerte parlamentarismen et gjen-nombrudd for demokratiet.

– Imellom de to ytterpunktene et sted er 1814, et undervurdert vendepunkt, mener du?

– Det året er et større vendepunkt enn historikere flest har trodd. I 1814 var stats-kontrollen sterk og handlingsrommet for folk flest lite i den politiske offentlighet. Skarp sensur, politisk overvåking av agitasjon og meningsutveksling, ja, det var dødsstraff for å kritisere konge og regjering. Politiske diskusjoner ble rubrisert som rebelsk virk-somhet og straffet.

– Men så kom Grunnloven og alt ble idyll?– Vi fikk på ingen måte demokrati over

natta. Tvilsomhetene var mange, det er nok å minne om at jøder, jesuitter og munker ikke hadde adgang til riket. Grunnloven innførte riktignok trykke- og ytringsfrihet, det gav større armslag for mange, men ikke politiske rettigheter, som stemmerett, for arbeider-klassen og kvinnene. Embetsmennene bar med seg en ballast av autoritære holdninger, enevelde og opplysningstid, de satte på bremseklossene og prøvde å begrense den nye friheten. Men i 1820 og -30-årene økte det folkelige engasjementet og inkluderte i økende grad også arbeidsfolk i den politiske randsonen, møteplassene utenfor de poli-tiske organene. Men hos embetsmennene var politikk, politikere, partier og agitasjon og organiserte valg og påvirkning for negativt og skadelig å regne etter 1814. I de borgerlige partiene, Høyre og Venstre fantes det en mot-vilje mot partikultur, politisk organisering og

agitasjon langt inn på 1900-tallet. Den gamle SV-politikeren Trygve Bull sa i sin tid med en viss overdrivelse at Høyre først ble et parti i 1970-årene, beretter Dørum.

Tiårene etter 1814 var preget av en fri-hetsideologi som lot folk i fred for politisk påvirkning fra agitatorer, men som samti-dig la en demper på demokratiprosessen. Offentligheten ble rikere, folk flest diskuterte politikk, religion og andre samfunnsspørsmål på kroer og vertshus, på torg og kirkebakker. Men bare 40-50 prosent av alle menn over 25 år hadde stemmerett, alle fra arbeiderklas-sen var fortsatt utelukket. Og fortsatt levde idealene fra det autoritære enevelde videre i holdninger og gjerninger. Men langsomt ble arven fra eneveldet gradvis brutt ned.

– Retorikken om folkeviljen skulle bli viktig, ja, avgjørende. Den legger føringer for politikerne frem mot siste del av århundret, begrepet ble bindende og banet vei for ytter-ligere demokratisering. Men arbeidere, med unntak av det øverste sjiktet av arbeidere fra 1880-årene, forble utelukket fra alle formelle politiske arenaer helt frem til 1898.

Dørum tror, i all ubeskjedenhet, at boka hans vil bringe nytt og spennende stoff om 1814. Selv tatt i betraktning at det har blitt og blir publisert svært mange historiske verk og mye forskning for tiden, aktualisert av grunnlovsjubileet.

I høst kommer han med enda en histo-risk bok, om norske kvinner i politikk og samfunnsliv på 18- og 1900-tallet.

– Den er skrevet av en rekke ulike forfat-tere, jeg er redaktør og medforfatter. Så den kan jeg i alle fall ta sjansen på å skryte av, sier Knut Dørum.

Med blikk for historie. Og glimt i øyet.

– Vi fikk på ingen måte demokrati over natta. Tvilsomhetene var mange, det er nok å minne om at jøder, jesuitter og munker ikke hadde adgang til riket.

Feiret 1814 en hel ukeFem dager i mars 2014 feiret UiA grunnlovsjubileet med faglige foredrag og fest.-Det har vært veldig flott. Foredragene har vært svært interessante, og arrangementene har vært til dels godt besøkt. Det er tydelig at jubileet og det UiA har hatt å tilby har fanget interessen hos mange, sier professor May-Brith Ohman Nielsen ved Institutt for historie, som var primus motor for jubileumsmarkeringen.

I løpet av uka tilbød UiA en rekke arrangementer av egne og inviterte krefter gjennom over 20 ulike fore-drag og aktiviteter. Først ute var professor Eivind Smith fra Universitetet i Oslo, som holdt foredra-get «Historiens slør: Er Grunnloven «full av para-grafer som ikke lenger har et reelt innhold»?» Deretter gikk det slag i slag hver dag fram til avslutningsforedrag fredag. Innimellom og på ettermiddagene ble det også holdt konserter og filosofikafé. Og torsdag kveld var det festmiddag i Hallen på Campus Kristiansand med egen 1814-meny med madeira og nysilt melk for både inviterte og interesserte.

Som en del av markeringen er alle faglige foredrag fra feiringen samlet på et eget nettsted, et eget digitalt kulturminne, hvor de vil være tilgjengelige for alle interesserte i lang tid framover. Du finner dem her: http://uia2014.wordpress.com/

NYTT LYS: Her er primus motor bak jubileumsuka, professor May- Brith Ohman Nielsen sammen med stipendiat Morten Nordhagen Ottosen fra UiO som holdt avslutningsforedraget «1814 i nytt lys». (Foto: Jan Arve Olsen)

FORSAMLINGEN: Et eget «bilde» ble laget i forbindelse med jubileumsuka. Professor May-Brith Ohman Nielsen i midten. (Illustrasjon: Thomas Andersen)

TEFT 21

G R U N N L O V S J U B I L E E T

VALG: Skal de velge tradisjonstrommer eller band? Afrikanske musikere i Norge ønsker ofte å spille mainstream musikk, men opplever forventninger om å spille tradisjonell afrikansk musikk, sier Tormod Wallem Anundsen, som nylig har fullført en doktorgrad om afrikanske musikere i Norge.

22 TEFT

M U S I K K

Anundsen er universitetslektor ved Institutt for musikk, klassisk og musikkpe-dagogikk og er koordinator for UiAs master i kunstfag. Han har nylig disputert og forsvart sin doktoravhandling: Mainstream or margi-nal? A study of the musical practices of three African immigrant performers in Norway.

– Instrumentet mitt er laget av et uthulet gresskar og strengene er av fiskesnøre.

En afrikansk musiker forklarer og svarer på spørsmål fra publikum etter en kirkekon-sert på Østlandet. Folk i salen smiler og ler, og det samme gjør musikeren.

– Det blir et rituale vi har skapt om å aner-kjenne ”de andre” basert på forskjellighet. Musikeren vet at det er dette som etterspør-res og leverer ut fra det. Som publikum viser vi interesse for det fremmede. Selv om han heller vil anerkjennes som musiker og ikke som fremmed, sier Anundsen.

FRA AFRIKA TIL GRAND PRIX. Situasjonen er fra hans forskningsmateriale og er fra en konsert med Nasibu Mwanukuzi, en reggae og soukousartist fra Tanzania. Han er en av Anundsens tre hovedkilder til avhandlingen.

De andre er Kossa Diomande, som kom-mer fra en familie av tradisjonsmusikere i Elfenbenskysten og Stella Mwangi, mest kjent i Norge som deltaker i Melodi Grand Prix. Hun kom til Norge som fireåring og vokste opp på Eidsvoll.

– Jeg fulgte Stella som hip-hop-artist fra før hun ble allment kjent i Grand Prix. I MGP ble hun mer afrikansk og beveget seg fra å være en av oss, til å være en av dem, sier Anundsen.

I avhandlingen bruker han kontrasten mellom Mwangi som hip-hop-artist og MGP-artist som et eksempel på hvordan afrikanske musikere må forholde seg til våre forestillinger om hvem de er og hvilken plass de har i det norske samfunnet.

– Etter Grand Prix henvender Stella Mwangi seg til et større publikum, og er fortsatt mer populær i Kenya enn i Norge, sier Anundsen.

INKULULEKO–FRIHET. Det er ikke tilfeldig at doktoravhandlingen handler om afrikanske musikere, for Afrika er viktig for Anundsen. Det vokste tidlig fram en drøm om å studere

– Artistene jeg har fulgt vil anerkjennes for sin musikk, ikke for sine fargerike klær og uvante instrumenter. De søker å være mainstream, men opplever ofte å bli marginale, sier Tormod Wallem Anundsen.

Tekst: Arne Martin Larsen Foto: Kjell Inge Søreide

En av de andre eller en av oss?

TEFT 23

M U S I K K

der, men så fikk han familie og forpliktelsene gjorde at han ble i Norge. Men når han ikke kom seg til Afrika, så kom Afrika til ham.

– Antiapartheid-koret Inkululeko i Oslo bestod av ANC-medlemmer i eksil og afri-kainteresserte nordmenn. De trengte ny dirigent, og jeg overtok i 1994, sier Anundsen.

Korarbeidet ble også utgangspunkt for hans hovedfagsoppgave på musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. I oppgaven fulgte han korets arbeidsprosess med å skape seg en ny profil.

– Hva skal et antiapartheid-kor synge om, når apartheid er over? Nelson Mandela var fri fra fengsel og innsatt som ny president og de Sørafrikanske kormedlemmene har reist hjem, spurte Anundsen i oppgaven som handlet om kultur oversettelse, korfel-leskap og politikk.

Siden har han reist mye til kontinentet i sør. Han har ledet musikkutdanningspro-sjekt på Dhow Countries Music Academy på Zanzibar og gjennom det utviklet og utformet studieplaner for å gi lokale musikere mulig-het til å gjennomføre en formell utdanning.

Anundsen har vært medredaktør for en barnesangbok på swahili og vært vertskap for afrikanske gjestelærere til UiA.

ANERKJENNE FORSKJELLER? Gjennom arbeidet har han selv følt på de problematiske sidene ved u-hjelp, utvikling og utveksling.

– Hvem er jeg, og hvem er den andre? I kulturelle happeninger handler det ofte om å iscenesette oss selv som forståelsesfulle og inkluderende. Vi anerkjenner anderledeshet, uten å tenke over at denne anerkjennel-sen også skaper og forsterker ulikheten. Skillet mellom oss og de andre blir bare sterkere, sier Anundsen.

Perspektivet på oss og dem er viktige i hans doktorgradsarbeid. De tre omtalte musikerne har svært ulik bakgrunn, både geografisk og kulturelt i Afrika, og er fra vidt forskjellige musikalske sjangre. Som artister i Norge møter de mange av de samme utfordringene.

– Hvis jeg spiller soukous, kongolesisk rumba, så er jeg ikke afrikansk nok. Det er som om folk sier: Vi vil heller se deg spille

–Det anses som undertrykkende når ulikheter mellom mennesker og kulturer viskes vekk. Men for musikere er det frigjørende å slippe forskjellene. De ønsker ikke å settes i bås; men å få konkurrere på like fot»

IDENTITET: Hva skaper skillet mellom ’oss’ og ’de andre’ - og hvordan viskes skillene ut? Det er viktige spørsmål i Tormod Wallem Anundsens doktoravhandling: Mainstream or marginal? A study of the musical practices of three African immigrant performers in Norway.

24 TEFT

M U S I K K

trommer og ta på fargerike klær og danse, og den slags. Det er afrikansk, sier Mwanukuzi i avhandlingen.

I doktorgradsarbeidet hevder Anundsen at norsk flerkulturell politikk på mange måter har vært styrt av multikulturalismens logikk.

–Det anses som undertrykkende når ulikheter mellom mennesker og kulturer viskes vekk. Men for musikere er det fri-gjørende å slippe forskjellene. De ønsker ikke å settes i bås; men å få konkurrere på like fot. Mens multikulturalismens opprør var å anerkjenne forskjeller og ulikheter; ser vi nå at anerkjennelsen kan forsterke ulikheten, sier Anundsen.

STRATEGIER. Men hvordan kan man leve og eksistere i spenningsfeltet mellom oss og de andre? En del av Anundsens arbeid var å utforske hvilke strategier musikerne hadde for å få dette til.

–Hovedstrategien er å finne måter å skape fellesskap. Selv om man er forskjellig, leter de ikke i forskjelligheten. Mine artister søker det de har felles med publikum og

norske medmusikere, sier Anundsen og henviser til sin omtale av Telemarkfestivalen i Bø. Kossa Diomande var invitert som festivalkomponist.

– Han tok rollen som komponist og ikke bare som afrikansk trommeslager. Hans komposisjoner var preget av afrikansk tradi-sjonsmusikk, samtidig som samspillet med de norske musikerne skapte et fellesskap. Slik ble han en av oss, og ikke som en av de andre, sier Anundsen.

KRITIKK MOT KRITIKKEN? Anundsen er opptatt av å se kritisk på egen kritikk, for som han innvender:

– Vi har lett for å se på artistene i en offer-rolle, og tolke alt inn i postkolonial kontekst. Men de velger selv når de bruker afrikanske kostymer og når de spiller trommer, sier han og bruker skolekonserter som eksempel.

Hakuna matata og jambo, gjaller gjen-nom gymsal på en norsk skole når Kossa Diomande har konsert. Det er uttrykk på swahili barna kjenner fra Disneys Løvenes Konge-univers, og er dermed en del av barnas

afrikanske referanser. Selv om swahili er fra Øst-Afrika og Diomande er fra Vest-Afrika.

– Vår forståelse begrenses hvis vi bruker postkolonial tenkning. Den slår fast hvor-dan dette føyer seg inn i en lang historie av hvordan afrikanske artister fremstil-les, sier Anundsen.

I sitt arbeid finner han det mer nyttig å skifte analyseverktøy til fenomenologi – som fokuserer på aktørene som rasjonelle, handlende mennesker.

– Da blir det interessant å se på hva som faktisk skjer og hva artistene oppnår. I en slik forståelse oppfatter jeg at artistene inklu-derer barnas egne afrikanske referanser i forestillingen, og dermed gjenskaper Afrika som et fellesskap mellom artister og barn. Og da er de plutselig ikke de andre lengre men er en del av oss; i et fellesskap, sier Anundsen.

URBAN: Når Stella Mwangi (til venstre) opptrer på hip hop-scener, er hun først og

fremst på scenen som en ”urban artist” sier Tormod W. Anundsen. Det handler

ikke om å representere en annen kultur, men å ha en til felles.

TEFT 25

M U S I K K

Kunnskaps ­ basert gulljaktI jakta på medaljar i toppidretten vert teknologi og kunnskap viktigare våpen. Forskarane må óg halde toppnivå for å sikre nasjonal suksess.

Tekst & Foto: Eirik Vigsnes

Stephen Seiler (48), dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA, vil gjere sitt til at Noreg held fram med å vere blant dei frem-ste landa i medaljekampen. Han jobbar hardt for å styrke det idrettsfaglege forskingsmiljø på UiA og Sørlandet.

- Landsdelen har gode sjansar til å bli eit solid regionalt kompetansesenter for idretts- og prestasjonsforsking. Men vi må våge å arbeide saman med forskingsmiljø nasjonalt og inter-nasjonalt som er sterkare enn vårt. Slik vert ein betre, anten ein driv med toppidrett eller forsking, seier Seiler.

Seiler tuslar gjennom treningslokala på Spicheren og set kurs for kontora og idrettsla-boratoriet i bygget. Her jobbar mastergradsstu-dentar med oppgåvene sine. Seiler har óg nokre doktorgradsstipendiatar under vengjene sine. Ein av dei skal forsvare ei doktorgradsavhandling

❱❱❱

26 TEFT

T O P P I D R E T T

FRAMTIDSRETTA: –Ny teknologi vil revolusjonere måten vi organiserer trening for toppidrettsutøvarar på. Forskingsbasert kunnskap vil bli viktigare for å sikre suksess, seier Stephen Seiler, dekan ved Fakultet for helse og idrettsvitskap ved UiA.

TEFT 27

T O P P I D R E T T

FØREBILETE: - For å verte blant dei beste på forsking må forskingsmiljøa gjere som toppidrettsutøvarar; trene saman med nokon som er endå betre, seier Stephen Seiler.

om betydinga av sprinteigenskapar hos utøvarar i toppfotballen.

KONKURRANSEMENNESKE. Seiler har vore eit konkurransemenneske i heile sitt vaksne liv. I yngre dagar dreiv han med idrett og trente hardt men ikkje alltid smart, ifølgje han sjølv. I dag er akademia konkurransea-renaen hans. Han har etablert seg som ein internasjonalt akta forskar på prestasjon og kondisjon i toppidrett, og har publisert mange artiklar i verdsette forskingstids-skrift. Han har gjeve råd til det nederlandske skøytelandslaget og vore med og analy-sert prestasjonane i norsk toppidrett for Olympiakomiteen.

Nå er han fagleg leiar for nesten 150 til-sette ved fakultetet og ser på seg sjølv meir som ein lagleiar.

- Eg har store ambisjonar på vegner av fakultetet, og oppgåva mi nå er å motivere yrkesbrør og studentar til å verte betre på forsking. Det er utruleg artig å hjelpe til slik at heile laget vinn, anten det er på idrettsa-renaen eller i forskinga, seier Seiler.

KUNNSKAP ER NØKKELEN. Evalueringa av norske olympiske idrettsprestasjonar, som Seiler var med på å lage, konkluderer med at landet presterer på eit høgt nivå og får fleire medaljar enn rekrutteringsgrunnlag og folketal tilseier. Men biletet endrar seg. Stadig fleire nasjonar melder seg på i medal-jekampen og spreiinga av edelt metall mellom nasjonane aukar. Fleire land investerer meir

❱❱❱

28 TEFT

T O P P I D R E T T

Om nokre år vil utøvarane kanskje ha ein chip under huda som kontinuerleg måler lactatverdiar og oksygenopptak og sender rapportar til smarttelefonen via ein app under økta»

pengar i idrettsteknologi og idrettsfagleg forsking, og det er noko som gjev resultat.

Toppidrett har vorte meir profesjonalisert på alle plan. Noreg må rekne med tøffare kamp om medaljane i åra som kjem. Den tek-nologiske utviklinga går raskare enn nokon gong. Det kjem stadig nye moglegheiter for måling av på kva måte trening på høgt nivå påverkar kroppen. Nye metodar for å opti-malisere treningsopplegg blir utvikla heile tida og det gjeld å henge med, seier Seiler.

I toppidrett er det små marginar mel-lom ein førsteplass og en tiandeplass. Seiler peikar på at sjølv ei marginal betring av prestasjonsnivået til ein utøvar kan vere avgjerande. På UiA vert det mellom anne forska på korleis ein best organiserer høgin-tensitetsøktene hos ein utøvar for å sikre best mogleg fysisk form.

- I samarbeid med idrettsforskarar ved NTNU i Trondheim og Høgskulen i Lillehammer (HiL) skal me gjere interven-sjonsstudiar med 60 aktive idrettsutøvarar.

Me testar ut treningsregime på ulike ter-skelnivå for å sjekke på kva måte utøvarane responderar. På dette feltet er det framleis mykje kunnskap å hente, seier Seiler.

- Men veit me ikkje snart alt som er vert å vete om kva type trening som gjev best effekt på prestasjonar?

- Nei. Det fins inga felles løysing som passar alle utøvarar. Alle menneskje er ulike og responderer ulikt på trening. Dessutan er det mange ulike faktorar som påverkar idrettsprestasjonar, både psykologiske og fysiologiske. I åra som kjem vil forsking på individuelt tilpassa treningsopplegg for den enkelte utøvar bli viktigare. Om nokre år vil utøvarane kanskje ha ein chip under huda som kontinuerleg måler lactatver-diar og oksygenopptak og sender rappor-tar til smarttelefonen via ein app. under økta, seier Seiler.

Toppidrett er blitt high tech. Og me har berre sett starten.

Fakta

  Stephen Seiler har ein doktorgrad i treningsfysiologi frå University of Texas, USA

  Arbeidet som seniorforskar hos Agderforskning i perioden 1997-2001

  Blei i 2001 tilsett i full stilling som amanuensis ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA

  Blei utnemnt som professor ved fakultetet i 2006

  Var i perioden 2002 til 2011 engasjert som forskingskonsulent ved Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand

  Har vore forskingskonsulent for Olympiakomiteen sidan 2011

  Blei i 2011 tilsett som dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

PRESTASJON: Marginane er små i toppidretten og sjølv små endringar i treningsopplegg kan gje store utslag. På UiA forskast det på kva som er optimal organisering av høgintensitetsøktane.

TEFT 29

T O P P I D R E T T

√∫+=×÷∆≠∞∑BEDRE LÆRERE: Lærerstudentene Maria Kylland og Anne Kolstø tok kurset høsten 2012, og forsket da de var ute i praksis i skolene. – Jeg tror dette kan gjøre oss til bedre mattelærere, sier Maria Kylland.

30 TEFT

M A T E M A T I K K F O R S K N I N G

√∫+=×÷∆≠∞∑Plusser på med matte­forskningNår lærerne kan mer om matematikkforskning er sannsynligheten stor for at også elevene blir bedre i matte.

Tekst: Yvonne Kerlefsen Foto: Jan Ar ve Olsen

De regner så krittet spruter, mattelærer-studentene Anne Kolstø og Marie Kylland ved lærerutdanningen på UiA. Det ene reg-nestykket etter det andre løses, tett fulgt av forklaringer på hva som gjøres og hvorfor, samt litt om hva en bør passe på når en selv skal forsøke å regne ut noe tilsvarende. Det er liten tvil om at de føler seg vel til rette ved tavla.

- Det er jo dette vi liker og vil gjøre. Og da er det også moro å være trygg på at det vi gjør er så godt som mulig, både matematikkfaglig og matematikkdidaktisk, sier Anne, fulgt av et oppmuntrende nikk fra Marie.

- Og det er her forskningserfaringen vår kommer til sin rett. Selv om den ikke er så stor, mener jeg erfaringen vi har fått vil gjøre oss til bedre lærere. Spesielt synes jeg vi har fått en større innsikt og forståelse for hvordan elevene tenker når de griper ann og løser ulike matteoppgaver. Det tror jeg ikke vi ville hatt så klart for oss dersom vi ikke hadde hatt litt forsker-innsikt og erfaring, sier hun.

UIA-UTVIKLET KONSEPT. De to studentene uttaler seg om sine erfaringer fra i fjor høst. Da deltok de i et eget kurs i matematikkdidaktikk

som tilbys andreårsstudenter på grunnsko-lelærerutdanningen som velger fordyp-ning i matematikk.

Gjennom kurset, som er laget gjen-nom forskningsprosjektet «Inquiry-based Mathematics Teacher Education: preparing for lifelong learning»–IBMTE-prosjektet–får studentene innsikt i de mest vanlige viten-skapelige metodene som brukes inn mate-matikkdidaktikkforskningen i dag. I løpet av en tre ukers praksisperiode underviser lærerstudentene elever i skolene, samtidig som de også undersøker undervisningsmes-sige mattematikkutfordringer som de møter der, vitenskapelig. Etter endt kurs skriver de så en liten forskningsrapport hvor de presenterer sine funn.

- Jeg har jo ikke noe å sammenligne med, men jeg mener at kurset helt klart har bidratt til at jeg nok blir en bedre lærer enn jeg ellers ville blitt. Alle lærerstudenter burde egentlig gjøre dette; ta dette kurset, sier Anne.

- ET VERKTØY TIL INNSIKT. Det er før-steamanuensis Claire Vaugelade Berg ved UiAs Institutt for matematiske fag som har utviklet det nye kurset, som er enestående

for lærerutdanningsinstitusjonene i Norge, med god hjelp av kollega professor eme-ritus Barbro Grevholm. Første kurs ble gitt høsten 2011.

- Ved å forske selv får lærerstudentene innsikt i hvordan elevene tenker når de jobber med matematikk, sier Vaugelade Berg.

Hovedtanken bak er at studentene blir bedre mattelærere av å vite mer om hvordan matematikkforskning foregår. Som ferdigut-dannede lærere vil de både kunne se en lengre linje i mattematikkdidaktiske spørsmål – fra forskning til elevenes læring på skolen – og de vil ha erfaring i å bruke vitenskapelige metoder for å løse utfordringer som de møter i utøvelsen av sitt yrke.

- I dag er det få studenter som har innsikt i hvordan matematikkforskning foregår, eller kjenner til metodene vi forskere bruker til daglig. Som en del av kurset introduserer jeg derfor sentrale begreper innen matema-tikkdidaktikk. En holdning til læring som heter Inquiry-based undervisning og læring ligger også til grunn. Et av de grunnleggende aspektene er å gjøre lærerstudenter bevisst på hvor viktig forskningsresultater er for undervisningspraksisen.

❱❱❱ TEFT 31

M A T E M A T I K K F O R S K N I N G

Den didaktiske kontraktI løpet av kurset forsker lærerstuden-tene på typiske problemområder innen matematikkdidaktikk.

Et av dem er knyttet til tekstoppgaver: Fra tidligere forskning i matematikkdidaktikk vet man at elever ofte får problemer med disse.

Elevene har for eksempel ofte en del antagelser som de legger til grunn når de skal løse tekstoppgaver. De kan blant annet anta at alle tall som er oppgitt må brukes, og at oppgaven inneholder all nødvendig informa-sjon, der ingenting mangler og ingenting er overflødig, sier Claire Vaugelade Berg.

Dette er en del av den didaktiske «kon-trakten» mellom lærer og elev; et slags usynlig sett av forventninger, som elever og lærere har til hverandre, og som studentene på kurset nettopp kan forske på.

Et eksempel på en tekstoppgave fra forskningen til studentene kan være: “En gjeter er 27 år gammel. Han har 25 sauer og 10 geiter. Hvor gammel han?»

Barneskoleeleven som fikk oppgaven, svarte at gjeteren var 62 år gammel. Svaret er 27, men elevene summerte sammen 27, 25 og 10, ettersom han forventet at alle tall

skulle brukes, og kun én gang. Meningen med teksten blir underordnet og dermed borte. Eleven ser kun etter tall, for det er dette aspektet som er vesentlig i matematikk–sett fra elevens perspektiv.

- Ved å gjennomføre dette eksempelet opplever studentene at erfaringen de får fra praksisperiodene sine ute i skolene ofte samsvarer med forskning innen matema-tikkdidaktikk og den didaktiske kontrakten. Forskningen oppleves dermed som relevant, sier Claire Vaugelade Berg.

‘Inquiry’ kan i denne sammenheng over-settes til ‘undersøkende’. Tilnærmingen oppstod på 1960-tallet, som en motvekt til tradisjonelle læringsmetoder hvor elever pugger og reproduserer hva de blir fortalt. Den baserer seg blant annet på at gjennom en spørrende holdning vil studentene og senere lærerne utvikle evner og faktakunn-skap som bidrar til å gi dem svar på sine didaktiske og faglige spørsmål. Studentene vil forme en hypotese, samle og vurdere informasjon, og sammenholde dette med hypotesen mens de vurderer dataene.

- Når man underviser i matte skal det være rom for å stille spørsmål, utforske, og finne flere løsninger. Det er viktig at både lærere og elever forstår at det finnes flere måter å løse et matematisk problem på, sier Claire Vaugelade Berg.

VISER SAMMENHENGEN. Resultatene fra IBMTE-prosjektet har vakt både nasjonal og

internasjonal interesse, og er presentert i både Tyrkia, Polen og Sør-Korea. Prosjektet har fått økonomisk drahjelp på 2 576 000 kroner fra Uglandgaven, og har i tillegg mottatt økono-misk støtte via FoU-midler i lærerutdanningen. Hovedresultatet viser at lærerstudenter opp-lever kurset som relevant for sitt fremtidige yrke som matematikklærere, samtidig som det vekker deres interesse for å bli bedre kjent med forskning innenfor matematikkdidaktikk.

- Dette innebærer at prosjektet vårt kla-rer å synliggjøre linken mellom teori, altså forskningsresultater i matematikkdidaktikk, og praksis i form av undervisning i mate-matikk, og øker studentenes bevisstgjøring av hvor viktig forskning er for lærere, sier Vaugelade Berg.

- Vi ser også på prosjektet vårt som en mulig realisering av hva forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger faktisk betyr, og ser fram til å implementere ideene våre

videre gjennom et utdypet samarbeid med praksislærerne.

Claire Vaugelade Berg har nylig utvidet sin egen forskning på kursets effekter ved å starte en langsiktig, longitudinell studie av mattelærere fra UiA som nå går ut i skolen.

- Resultatene av denne vil ikke foreligge før om litt tid. Men målet her er å se om mattelæ-rere fra UiA fortsetter med en forskningsbasert tilnærming når de møter undervisningsutfor-dringer i hverdagen, og om dette hjelper dem til å holde oppe både interessen og kompetansen som lærere. Det ligger jo i sakens natur at dette dreier seg om livslang læring. Kandidater som begynner som lærere i dag ser jo fram til en karriere som vil vare i mer enn 30 år. Så her er det mange spennende perspektiver, sier hun.

Prosjektet videreutvikles nå ved å inkludere kolleger fra pedagogikkog norsk med sikte på ytterligere å styrke lærerut-danningen ved UiA.

KURSDESIGNEREN: Claire Vaugelade Berg har som en del av et større forskningsprosjekt, utviklet et kurs i matematikkdidaktikk der studentene får mulighet til å drive med forskning samtidig som de fyller rollen som lærer.

Prosjektet viser linken mellom teori og praksis, og øker studentenes bevisstgjøring av hvor viktig forskning er for lærere.»

Førsteamanuensis Claire Vaugelade Berg

❱❱❱

32 TEFT

M A T E M A T I K K F O R S K N I N G

Det sier førsteamanuensis Turid Knutsen ved Institutt for ingeniørviten-skap i Grimstad. I spesialtempererte skap på laboratoriet hennes står kolbe etter kolbe med klar og grønn algemasse badet i rødt, blått og grønt lys – i ulike bølgelengder. Når hun åpner dørene lukter det saltvann og grønske. Det er duften fra alger som gror.

Flere ganger om dagen tar hun ut en dråpe og studerer mikroalgene under mikroskopet. Veksten skal kontrolleres, måles, beskrives og loggføres. Det er et møysommelig arbeid.

- Men det er interessant. Og spennende. Hver eneste gang. Jeg er alltid nysgjerrig på hva som har skjedd siden forrige måling. Holder den store veksten seg? Eller har den stagnert? Og hvilke endringer i lysstyrke og andre forhold har ført til akkurat denne endingen? Og kan vi få det til en gang til,

nøyaktig likt? Det er alltid noe som skjerper interessen, sier hun.

FANGER CO2 OG LAGER OKSYGEN. Den mest interessante egenskapen ved mikroalgene er deres evne til å fange CO2 og produsere oksygen, mener Knutsen. Dyrket i kontrol-lerte lukkede anlegg, har de dermed et stort kommersielt potensial i forbindelse med industriell CO2-rensning. I tillegg har de en unik vekstevne, bruker ikke dyrkbar mark og kan i teorien høstes kontinuerlig gjennom året hvis de også skal brukes som grunnlag for biobrensel og biodrivstoff.

- Visste du for eksempel at en kilo alge-masse binder faktisk nærmere 1,8 kg CO2? Mikroalger er også fulle av næringsstoffer som karbohydrater, proteiner, og viktige fettsyrer kan omdannes til omega-3. Det er

- De har et enormt stort potensiale. Derfor er de

viktige. Spørsmålet er bare hvordan vi kan dyrke dem

billigst mulig.

Tekst: Yvonne Kerlefsen Foto: Jan Ar ve Olsen

Dyrker mikroalger i LED­lys

ALGEDYRKEREN: Turid Knutsen dyrker frem marine mikroalger i store glasskolber. I kolbene er det sjøvann tilsatt litt ekstra nitrater og fosfater. Deretter tilsetter hun litt alger fra en stamløsning. Med en temperatur på rundt 25 grader og en pH på 7, er det optimale forhold for algevekst.

TEFT 33

A L G E F O R S K N I N G

ikke uten grunn at de kalles for nettopp verdens største biologiske resurs, sier hun.

SAMARBEID MED ELKEM. Det er i år nær 15 år siden Turid Knutsen begynte så smått å se nærmere på egenskapene til mikroalger. Tidligere jobbet hun med katalysatorer til bruk i forbindelse med brenselceller, men gradvis tok interessen for mikro-alger over. De siste fem årene har dette vært hennes hovedforskningsfelt.

Arbeidet har til nå også ført henne ut av labo-ratoriet og inn i et pågående samarbeidsprosjekt med Elkem, som er spent på hva Knutsen får ut av algeforskningen sin.

- Vi tok kontakt med Turid Knutsen og forsknings-miljøet i Grimstad i 2011. Både av økonomiske og miljø-messige hensyn, er vi interessert i å redusere utslippet av CO2 i avgassene fra anleggene våre. Mikroalger kan være en måte å løse dette problemet på, men dyrking av mikroalger krever en del energi, og vi er derfor interessert i å finne energiøkonomiske løsninger. Jeg er veldig interessert i hva slags resultater som kommer ut av dette samarbeidet, sier Ragnar Tronstad, Forsknings- og utviklingsdirektør i Elkem-konsernet.

GRUNNFORSKNING PÅ SITT BESTE. Å dyrke frem alger er i utgangspunktet en relativt enkel prosess. Man trenger kun tilstrekkelig lys, CO2 og en passelig tem-peratur tilsvarende en god norsk sommerdag. Fordi lystilgang er begrenset på våre breddegrader, må Turid benytte kunstig belysning for å dyrke frem algene.

- En stor del av lyset fra vanlige lysstoffrør har bølgelengder som fotosyntesen ikke kan bruke. Disse lysbølgene blir da enten reflektert (den grønne delen av lyset reflekteres – derfor er algene grønne) eller frigjort som varme. Dette øker behovet for kjøling, som i seg selv krever energi, sier Turid.

- Med LED får man lys med bestemte bølgelengder, og ved å stille inn på rødt eller blått lys for eksempel, kan man enkelt minimere energiforbruket også.

RØDT OG BLÅTT LYS. Turid stortrives som algeforsker og resultatene så langt er lovende. Ved lave konsentra-sjoner av alger, blir veksten best med blått lys, mens ved høye algekonsentrasjoner er veksten størst med rødt lys. Algeveksten er like god sammenlignet med vanlig kunstig belysning, men LED-lys sørger for en lavere strømregning.

- Ved å regulere bølgelengden på lyset etter konsen-trasjonen av alger i løsningen, kan man dermed enkelt

minske energiforbruket og utgiftene som går med til algeproduksjon, sier den entusiastiske algeforskeren.

NORSKE FORHOLD. Forskningsmiljøet ved UiA i Grimstad er imidlertid ikke det eneste som forsker på mikroalger. Algenes egenskaper, særlig som CO2-rensere og også som potensiell grunnlag for biomasse og derigjennom også bio-brensel, gjør kunnskap om dyrking av alger til verdifull kunnskap verden over.

- Jeg for min del er ikke i tvil om at dette er et område som vil bli mer og mer utviklet i framtiden. Det ser vi jo ut fra interessen fra en stor industriell aktør som Elkem, og også fra den forskningen som foregår andre stedet, for eksempel ved flere universiteter i Tyskland og Østerrike, som også er langt fremme her, sier Turid Knutsen.

- Alger er imidlertid svært følsomme for endringer i sine omgivelser, enten det er lys, vanndybde, pH, temperatur eller andre ting. Det gjør at enhver produk-sjon må tilpasses lokale forhold hvis man ønsker å gjøre det rimeligst mulig. Derfor er det interessant å forske på dette her. Våre forhold er unike og vi må finne ut hva som virker her hos oss; hva som gir oss maksimal vekst med minimal input, sier hun.

Mikroalger

  Mikroalger danner næringsgrunnlaget for det aller meste av livet i havet og står for ca. 40 % av all fotosyntese og oksygenproduksjon på jorda

  Fotoautotrofe organismer, ved at de kun trenger lys, CO2 og næringssalter for vekst.

  I produksjon av biomasse og oksygen tar mikroalgene opp CO2 og bidrar dermed til fjerning av CO2 i atmosfæren.

  1 kg algemasse binder omtrent 1,8 kg CO2

KUNSTIG BELYSNING: Fordi lystilgang er begrenset på våre breddegrader, må Turid Knutsen benytte kunstig belysning for å dyrke frem algene. LED-lys gir bestemte bølgelengder, og minimere i seg selv lys-energiforbruket.

34 TEFT

A L G E F O R S K N I N G

Vil selge algemasse

Hos Kristiansen Gartneri i Grimstad står et av landets første testanlegg for mikroalgeproduksjon.

Algemasse av typen Pavlova lutherii dyrkes fram i varme og lyse omgivelser i en fotobioreaktor i gartneriets veksthusanlegg.

- Prosjektet startet i 2012 og er ennå i oppstartsfasen, men vi håper på å komme i gang med helårsproduksjon, og på sikt tjene penger på salg av algemasse, sier daglig leder Truls Haugsruud, som står bak prosjektet. På gartneriet har man satt opp en større fotobioreaktor der algene dyrkes.

- Mikroalger dyrket i kontrollerte lukkede anlegg har et stort kommersielt potensial. De er fulle av næringsstoffer som protein, karbohydrater og viktige fettsyrer som kan omdannes til omega-3 og omega-6, og egner seg derfor svært godt til fiskefor eller men-neskeføde. Det er da også disse markedene vi på sikt håper å komme oss inn på. Men foreløpig er altså dette kun et testanlegg, sier Haugsruud.

Prosjektet kom i gang takket være støtte fra Regionalt forskningsfond Agder. Som faglige støttespillere har gartneriet også fått med seg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Agder, med Turid Knutsen i spissen.

DYRKER ALGER: Truls Haugsruud avbildet foran fotobioreaktoren hvor algene dyrkes. I de lyssatte plastrørene tilføres det CO2 og mineralgjødsel for å sikre optimal algevekst. (Foto: Privat)

Christoph Merschbrock disputerer med en avhandling der han har sett på mulige ef-fektivitetsgevinster om den tre-

baserte byggeindustrien på Agder tar i bruk ny teknologi som BIM – Building Information Modeling.

I arbeidet har Merschbrock sett nærmere på ulike BIM-aspekter rundt byggingen av et boligområde i Bergen, det nye og prisbelønte biblioteket i Vennesla, samt nye

Østfold sykehus. I sum argumenterer han for en balan-sert tilnærming til BIM som passer de ulike prosjektenes kontekst og folkene som skal bygge dem.

Arbeidet sess på som et utgangspunkt for den tre-baserte industrien på Sørlandet og andre steder som er interessert i å ta i mer BIM-teknologi og tilnærming i framtidige prosjekter.

Kandidaten har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for samfunnsvitenskap – med spesialisering i informasjonssystemer. I stipendiatperioden ved Institutt for informasjonssystemer har Christoph Merschbrock vært finansiert av Vest-Agder fylkeskommune og Sørlandets kompetansefond. I dag arbeider han ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Institutt for folkehelse, idrett og ernæring disputerer i januar for ph.d.-graden med av-

handlingen «Energy balance related behavior research to prevent excessive weight gain among youth: a focus on meals and sedentary behavior».

Nordgård Vik disputerer ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen hennes baserer seg på analyse av data fra

to prosjekter: Det store EU-prosjektet ENERGY, som nylig er avsluttet, og en norsk intervensjonsstudie for å få norske skoleelever til å spise mer frukt og grønt.

Energy-prosjektet fokuserte på sammenhengen mel-lom å spise frokost, lunsj og middag og vektstatus for 10-12-åringer fra en rekke land i Europa. Funnene viste blant annet barna som spiste tre hovedmåltider om dagen var mindre overvektige enn de som spiste ett eller to måltider, og at barna som aldri så på TV mens de spiste måltider var mindre overvektige sammenlignet med dem som regelmessig så på TV.

I den norske intervensjonsstudien viste resultatene det var lavere forekomst av overvekt blant ungdommene som spiste frokost, lunsj, middag og kvelds enn hos dem som spiste to eller tre måltider.

Digital effektivitet i treindustrien

Fokus på overvekt og barn

Da Soffi Westin disputerer for ph.d.-graden i informa-sjonssystemer 28. mars i år, ble hun historisk. Hun er den første nærings-phd-kandidaten som disputerer ved UiA.

Nærings-ph.d. er en ordinær doktorgradsutdannelse som gjennom føres mens kandidaten er ansatt i en bedrift. Forskningen har klar relevans for bedriften, heter det på Forskningsrådets nettsted. Nærings-ph.d.-arbeidet til Westin er finansiert av Aker Solutions og Forskningsrådet gjennom nærings-ph.d.-ordningen.

I avhandlingen har Soffi Westin utarbeidet et da-taverktøy som hjelper verkstedindustrien med å iden-

tifisere lav kvalitet i datagrunnlaget som tegninger og konstruksjoner bygger på.

Årsaken til at datagrunnlaget er for svakt, er at mange detaljer ikke foreligger når arbeidet starter, slik at det legges inn foreløpige anslag som datagrunnlag. Disse anslagene baserer alle konstruktøravdelingene seg på i sitt arbeid. Svakt datagrunnlag er identifisert som den viktigste faktoren for forsinkelser og kostnadsoverskridelser i verkstedindustrien.

Når bedriftene får god oversikt – gjennom det nye dataverktøyet - over hvilke elementer i datagrunnlaget som er anslag, blir det enklere å redusere konsekven-sene av at dataene ikke er eksakte på det tidspunktet de blir lagt inn.

Soffi Westin har fulgt doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for samfunnsvitenskap, med spesialisering i informasjonssystemer. Hun arbeider til daglig som Information Manager Projects i Aker Solutions.

Datakvalitet i store konstruksjons-prosjekter

TEFT 35

D I S P U T A S E R

Illustrajonsfoto: Kjell Inge Søreide

36 TEFT

D I S P U T A S E R

Tala er henta frå ei irsk undersøking. Men det er ikkje noko som tyder på at tilhøva er betre i Noreg. Astrid Sandmoe, førsteamanu-ensis ved Institutt for helsefag på Høgskulen i Telemark (HiT), har skrive doktorgradsavhandling om vald mot eldre i nære relasjonar. Ho meiner det trengst eit nasjonalt krafttak for å trygge kvardagen til mange eldre som i dag lever i frykt for valdelege og utagerande nære familiemedlem.

– Mange eldre veit ikkje korleis dei skal kome seg ut av ein slik situasjon. Dei kjenner seg sårbare og aleine. Dei opplever skyld og skam og teier ofte om det som skjer. Omsorgstenesta manglar kunn-skap og erfaring for å nå fram til dei med hjelp og støtte. Desse eldre er dei usynlege ofra for overgrep. Dei må løftast fram, og dei må bli sett, seier Sandmoe til Teft.

Me treff den engasjerte forskaren i vrimlehallen på Universitetet i Agder, Campus Grimstad, der mykje av den helsefaglege forskinga ved UiA skjer. Eit større forskingssamarbeid mellom HiT og UiA er på trappene. Tema er korleis helsetenesta i offentlig sektor må endrast etter samhandlingsreforma for å sikre kvalitet. Sandmoe ser fram til samarbeidet mellom dei to fagleg sterke forskingsmiljøa.

Dei usynlege ofraOm lag fire prosent av dei eldre vert utsette for vald frå sine næraste. Kun eit fåtall får hjelp.

Tekst & foto: Eirik Vigsnes

Forsking frå HIT

TEFT 37

V A L D S F O R S K I N G

BRENN FOR DEI ELDRE. Samstundes vil ho halde fram kampen for å betre tilhøva for valdsutsette eldre. Ho meiner dette er eit forskingsfelt som tradisjonelt har hatt låg status og lita interesse i Noreg. Som ei av landets fremste ekspertar på feltet jobbar ho nå saman med Skien kommune om ein handlingsplan for å avdekke og stoppe vald mot eldre. Planen går blant anna ut på å gje tilsette i den kommunale eldreomsorgstene-sta betre opplæring og å sikre gode rutinar for oppfølging.

Det var eigne opplevingar som sjuke-pleiar i sjukehus og eldreinstitusjon som tente hennar engasjement for eldre fami-lievaldsofre. Ho såg at denne gruppa blei oversett og kjente på ansvaret ho hadde som omsorgsmenneske.

– Eg hadde ikkje nokon plan om å gjere forskar av meg. Men eg opplevde eit par tilfelle der eg svikta eldre pasientar. Dei kom på sjukehus med fysiske plagar som det seinare viste seg hadde noko å gjere

med overgrep i heimen. Me såg det ikkje og me klarte ikkje å gjere noko for dei. For den eine av desse, blei følgjene alvorlege. Ho kom tilbake med store fysiske skadar. Eg kjente at eg hadde svikta ho som sjukepleiar, på same vis som det offentlige hjelpeapparatet hadde svikta denne gruppa. Eg kom til at det var på tide å gjere noko, seier Sandmoe.

TERROR I HEIMEN. For å få til ei forand-ring måtte ho skaffe seg meir kunnskap og byggje eigen fagleg tyngde. Etter 16 år som sjukepleiar sette ho seg på skulebenken, og i 2003 tok ho ein mastergrad i helsefag. Hovudfagsoppgåva gjekk på korleis avdekkje overgrep mot eldre i nære relasjonar. Etter vidare feltstudiar i Noreg og i utlandet for-svarte ho som den første forskar i Norge ei doktorgradsavhandling om det same temaet. Ho hadde dybdeintervjua eit tital tilsette i den kommunale eldreomsorga, mellom anna i Agder og Telemark. Det som kom fram var nedslåande.

– Nokre grupper eldre er meir utsette enn andre, ikkje minst eldre som har vaksne barn med rusproblem. Andre lever med valdelege partnarar. Dei kan ha levd slik i mange år, og med alderdomen blir påkjen-ninga berre større. Ein ser og at dei svakaste eldre, som til dømes har utvikla demens eller andre funksjonshemmingar, er ekstra sårbare, seier ho.

På oppdrag frå Helsedirektoratet deltok Sandmoe i en studie kor 30 eldre som hadde vore utsett for overgrep frå sine næraste blei intervjua. Prosjektet var i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Historiene var sterk kost.

–¬ Ei eldre kvinne sat i mørket kvar kveld, slik at hennar valdelege narkomane son skulle tru ho ikkje var heime. Han skulle ha penger og ho var livredd for kva han kunne finne på. Ho våga ikkje å ta på TVen ein gong. Vi såg óg døme på psykisk terror, der eldre vart hindra kontakt med sine barnebarn som eit pressmiddel for å få pengar. Andre vert

Forsking frå HIT

SAMARBEID: Astrid Sandmoe (t.h) jobber med Skien kommune om tiltak for valdsutsette eldre, f.v.) May Omland (fagsjef hjemmebaserte tenester), Marit Gunnleikskås (enhetsleder) Berit Spange (prosjektkoordinator) og Helga Karlsen, (rådgjevar). Foto: Ingvild Jone Siuldnes, HiT.

38 TEFT

V A L D S F O R S K I N G

slått og mishandla av sin partnar. Felles for dei fleste var at dei kjente eigen skuld for tilhøva dei var i. Det var vanskeleg for dei å sette ord på det som gjekk føre seg. Nokon av dei såg seg ikkje som ofre for overgrep og trudde at dette var noko ein måtte finne seg i, seier Sandmoe.

MAKTESLØYSE. Dei tilsette i eldreomsorga fortel til Sandmoe at dei har lite å stille opp med når dei får mistanke om at brukarar vert utsette for overgrep av familiemedlem.

– Dei manglar trening i å oppdage teikn på overgrep. Når dei får mistanke opplever dei at dei ikkje har nokon å gå til for å ta saka vidare. Dei kjenner seg rådville og makteslause. Ofte lever ofra i ein kompleks familiesitua-sjon, med interne konfliktar og motsetjingar. Mange vegrar seg difor for å blande seg inn i slike saker, fortel Sandmoe.

I samarbeid med Skien kommune er Sandmoe med og meislar ut rutiner som gjer

at omsorgspersonell kan følgje opp mistan-kar om familievald mot eldre. Sandmoe var leiar for et prosjekt om vald i nære relasjonar i Skien kommune som mellom anna foreslår å setje saman ressursteam med fastlege og andre fagpersonar som kan avklare tilhøva og gjere nødvendige tiltak.

Sandmoe etterlyser óg ei større undersø-king i Noreg for å skaffe meir kunnskap om omfanget av familierelatert vald mot eldre.

– Me har ein veg å gå. Mens mange andre land har forska på dette feltet i mange år, og utvikla eigne tiltaksplanar, har det vore lite interesse for temaet i dei skandinaviske landa. I den første norske nasjonale handlingspla-nen mot vald i nære relasjonar, som kom i 2008, er alt fokus på barn og kvinner. Lite er endra i den siste handlingsplanen som kom i 2013. Dei eldre er knapt nemnt. Det held ikkje, seier Sandmoe.

– Nokre grupper eldre er meir utsette enn andre, ikkje minst eldre som har vaksne barn med rusproblem.

MØRKETALL: – Langt fleire eldre enn vi trur vert utsette for vald frå sine næraste. Temaet er tabubelagt og lite vert gjort for å hjelpe desse menneska, seier Astrid Sandmoe, førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved Høgskulen i Telemark (HiT). Ho er ei av landets framste ekspertar på vald mot eldre i nære relasjonar.

Samarbeid om helseinnovasjonDei helsefaglege forskingsmiljøa ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark (HiT) går saman om eit forskingssamarbeid om innovasjon i kommunehelsetenesta. Det er avsett 400.000 kroner til prosjektet, som vert koordinert i det regionale forskingsforetaket Senter for omsorgsforskning-Sør.

Astrid Sandmoe, førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved HiT, seier at samarbeidet mellom dei to fagmiljøa er engasjerande og interessant.

– Vi har stor tru på at eit systematisk samarbeid vil gi forskings-messige synergiar som vil vere nyttig for kommunanene i regionen og dei to utdanninsingstitusjonane, seier Sandmoe. Forskingsgruppa vil i løpet av høsten utarbeide ein søknad til Norges Forskningsråd.

Tema for samarbeidet vert behovet for innovasjon i den kom-munale helsetenesta etter innføringa av samhandlingsreformen. Samarbeidspartnarane har tatt initiativ til eit internasjonalt for-skingsnettverk på dette området, og har utvikla eit ph.d-kurs med vekt på forsking i kommunehelsetenesta.

Forsking frå HIT

TEFT 39

V A L D S F O R S K I N G

SØKNADSVEKST: En stadig større del av ungdomskullene velger Universitetet i Agder som studiested. I år øker tallet på søkere som har et UiA-studium øverst på ønskelista i Samordna opptak (SO) med over 10 prosent, til nesten 6.000. Her fra åpningen av studieåret i fjor

B

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND

www.uia.no