FORSKINGSMAGASIN FRÅ UNIVERSITETET I AGDER NR. 2 2014

UTVIKLAR NÆRINGSKLYNGE side 30

FOTBALLSPELARAR OG FART side 16

ETTERTRAKTET KOMMENTATOR side 21

NASJONALT SENTER FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON side 9

FORBEDRER HJELPE-

ARBEIDET side 3-7

TEFT FORSKINGSMAGASIN UTGJEVAR: UNIVERSITETET I AGDER ANSVARLIG REDAKTØR: DAG GJERLØW AASLAND (DAG.G.AASLAND@UIA.NO) REDAKTØR: JAN ARVE OLSEN (JAN.A.OLSEN@UIA.NO)

REDAKSJONSRÅD: HELGE SIMON MØLL (HELGE.S.MOLL@UIA.NO), TOR MARTIN LIEN (TORMARTIN.LIEN@UIA.NO), ANNE FALCH SKARAN (ANNE.F.SKARAN@UIA.NO), ELI STÅLSETT NYGAARD (ELI.NUGAARD @UIA.NO)

TEKST, FOTO, DESIGN, LAYOUT: UIA OG MEDIEPARTNER AS FORSIDEFOTO: TINA COMES BAKSIDEFOTO: UIA TRYKK: UNITEDPRESS OPPLAG: 3500 EKS. REDAKSJONEN FOR TEFT 2 2014 AVSLUTTET 25.11.2014 ISSN

1891-4217 (TRYKT UTGÅVE) ISSN 1891-4217 (ELEKTRONISK UTGÅVE)

Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand.

Krisebeslutninger

Æresdoktor

Fremragende senter

Portrettet: Tina Comes

Fotball-doktoren

Valget i Skottland

Notiser

Vokter-moral

Forskar på samarbeid

Forsker-grand prix

EU-byråkrati

Doktor Gitar

3–7

8

9

10–15

16–20

21–25

26–27

28–29

30–33

34-35

36–37

38-39

LangtidsplanenRegjeringen la 3. oktober fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen erstatter tidligere forskningsmeldinger, og skal gjelde fram mot 2024. Den vil uten tvil få stor betydning for utdan-nings- og forskningspolitikken i årene som kommer, og vil dermed bety mye for rammevilkårene for universitetene og høyskolene.

Langtidsplanen gir tydelige signaler om mål og prioriteringer. Det er viktig. Det er også positivt at regjeringen signaliserer en forut-sigbar opptrapping av innsatsen for forskning og utviklingsarbeid. Regjeringen forplikter seg bl.a. til å øke det offentlige bidraget til FoU opp til 1 % av BNP innen 2020.

Planen viser at regjeringen har høye ambisjoner om kvalitet i forskning og utdanning, og ambisjoner om at Norge skal ha verdensledende miljøer på enkelte områder. Statsbudsjettets forslag om en egen avsetning til bygging av elitemiljøer ved de ”gamle” universitetene er en konkret oppfølging av disse ambisjonene.

UiA er altså ikke inkludert blant institusjonene som er tiltenkt midler fra denne elitesatsingen. UiA tar allikevel signalene om å bygge opp ledende miljøer på alvor. Det har UiA jobbet bevisst med over lang tid. UiA skal satse på bygging av noen faglige toppmiljøer. Men kanskje er det viktigste å løfte forskningen på de store profesjonsområdene. UiA skal bygge opp forskning som er relevant for offentlig sektor, næringsliv og industri. Her trekker langtidsplanen fram de konkrete satsingsområdene Hav, Klima og miljøvennlig energi, Fornyelse i offentlig sektor, Muliggjørende teknologier og Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.

Ressursene knyttet til disse satsingene vil i stor grad bli kanalisert via Forskningsrådet. Her er mye som er aktuelt også for UiA.

Et tredje signal fra langtidsplanen er satsingen på EUs nye rammeprogram, Horisont 2020. Også i forhold til EU skal UiA satse sterkere.

Langtidsplanen, som tidligere forskningsmeldinger, kan kritiseres for at perspektivet på forskningen veldig instrumentelt i de politiske bestrebelsene for å løfte forskningens betydning for samfunnsutviklingen.

Regjeringen signaliserer riktignok en økt satsing på ”Fri prosjektstøtte” i Forskningsrådet, en arena hvor det kan søkes om nysgjerrighetsdrevne grunnforskningsprosjekter. Men lista ligger veldig høyt for denne typen prosjekter, og innvilgelsesprosentene er lav.

Langtidsplanen er en plan for forskning og høyere utdanning. Kritiske røster har pekt på at den handler mye om forskning og lite om utdanning. Planen inneholder også forbausende lite konkret om satsing på sammenhengen mellom forskning og utdanning. Det må fokuseres mye sterkere på denne sammenhengen mellom delene av samfunnsoppdraget ved universitetene og høyskolene. Hvis planen skal rulleres, er kanskje dette ett av de områdene som må ses nærmere på.

TEFT 3

K R I S E B E S L U T N I N G

Når katastrofen skjerVed hjelp av lokale data og matematiske modeller bygger Tina Comes fremtidens beslutningsstøtteverktøy for verdens hjelpeorganisasjoner.Tekst: Jan Ar ve Olsen

På dataskjermen på kontoret sitt i Grimstad byg-ger Tina Comes bit for bit det som kan bidra til at så mange riktige beslutninger som mulig kan bli tatt så fort som mulig når katastrofen skjer. Verktøyet er på ingen måter ferdig utviklet, men en kan allerede se tydelige tegn på det som vil komme.

-De fleste katastrofer er alt for komplekse til at en person kan ha full oversikt og fatte gode beslutninger

hver gang. Det er derfor vi arbeider for å lage så gode og operative beslutningsstøtteverktøy som mulig, sier Tina Comes.

-I bunn og grunn er det tilsynelatende ikke så van-skelig. Man mater inn data på den ene siden, bearbeider disse og fatter en beslutning. Så bearbeider man data-ene igjen for å se hvilke konsekvenser beslutningen vil få. Og så fatter man en ny beslutning, forteller hun.

- Men i virkeligheten konfronteres beslutningsta-kere med store mengder informasjon som er både usikker, mangelfull, konfliktfylt, står i motsetning til annen informasjon, direkte feil og som ofte endrer seg – særlig i de første fasene i en katastrofe og like etterpå når hjelpearbeidet settes inn.

- Samtidig er det også slik at resultatene er avhen-gige av dataene som mates inn. ►

BEDRE BESLUTNINGER: Med data fra virkelige katastrofeområder bidrar førsteamanuensis Tina Comes til at hjelpeorganisasjoner verden over blir bedre til å hjelpe. Her viser hun et hjelpekart som ble brukt i kjølvannet av orkanen Haiyans herjinger på Filippinene for et år siden. Foto: Jan Arve Olsen

4 TEFT

K R I S E B E S L U T N I N G

Jo mer komplisert situasjonen er og beslutningene må bli, jo mer spennende er det.

Førsteamanuensis Tina Comes

Hvis informasjonsdataene ikke er gode, blir heller ikke beslutningsgrunnlaget godt – selv om du har en aldri så god modell. Så alt i alt er det kanskje ikke så enkelt likevel.

TO HOVEDFOKUS. Forskningen til Comes har derfor to hovedfokus. På den ene siden er hun opptatt av å utvikle og ta i bruk gode matematiske modeller som kan prosessere dataene best mulig – der også tid og presisjon inngår som viktige variabler. På den andre er det viktig å få en pekepinn på hva konsekvensene av beslutningen blir.

- Dette gjelder både i kroner og øre, men kanskje enda viktigere i form av andre ting: Er beslutningen god og effektiv i forhold til antall folk som nås gjen-nom et tiltak? Og er tiltak som gjennomføres, matsta-sjoner og feltsykehus som opprettes, nødveier som bygges, gode tiltak der de plasseres og utføres - ikke bare på kort, men også på lengre sikt? sier Tina Comes.

- Først når man vet mest mulig om konsekvensene av en beslutning, blir beslutningen best mulig, sier hun.

PARADIGMESKIFTE. Det er ikke mer enn 49 år siden verdens første forskningssenter for katastrofefors-kning ble etablert; på det statlige Ohio-universitetet i USA. Hensikten var å fremskaffe systematisert kunn-skap om en rekke sider ved hvordan lokalsamfunn, organisasjoner og enkeltpersoner forbereder seg på, håndterer og tilpasser seg katastrofer og store ødeleggende hendelser.

De første årene var hovedfokuset på flom- og tornadokatastrofer i USA, men dette ble snart endret til å gjelde katastrofer overalt.

- I løpet av de siste ti årene har det imidlertid skjedd et paradigmeskifte i dette arbeidet, særlig knyttet til globalisering og digitalisering. Mens man tidligere hadde et sterkt samfunnsfaglig utgangspunkt for forskningen, er det i dag økt fokus på teknologiens

muligheter for å hjelpe. Overgangen til mer og mer digitaliserte samfunn er derfor både en mulighet og en utfordring – som det gjelder å ta i bruk på en konstruktiv og god måte. I mitt tilfelle ved å bidra til operativt gode beslutningsverktøy, sier Tina Comes.

BROBYGGER. Det overordnede fokuset i arbeidet hennes er derfor på å bygge bro mellom formelle analytiske modeller på den ene siden, og forståelige og brukbare evalueringer på den andre. Helt konkret er målet å designe tilnærminger, systemer og verktøy som kan hjelpe beslutningstakere med å samle inn, prosessere, kommunisere, dele og evaluere data fra en rekke ulike kilder, og oversette dataene til informasjon som de trenger for å foreta informerte beslutninger på stedet.

- Jo mer komplisert situasjonen er og beslut-ningene må bli, jo mer spennende er det, synes jeg. Drivkraften blir dermed et ønske om å utgjøre en forskjell, å bidra litt inn mot at hjelpearbeidet etter katastrofer kan bli litt bedre.

DATA VIKTIG. At forskningsinngangen er ny betyr også at det ikke finnes lett tilgjengelige data og informasjon som kan bruks inn i et operativt beslutningsstøt-teverktøy. Det gjelder både beskrivende data over hva som ble gjort etter en katastrofe, og hva slags matematiske modeller som er gode for å bearbeide dem – samt data over situasjonen slik den presenteres på kart i situasjonsrapporter, offisielle statistikker, eller subjektivt via sosiale medier – samt hvilke behov beslutningstakere har, hva de må vite før de kan fatte en beslutning.

- Store deler av arbeidet mitt består derfor å finne og samle inn data. Det finnes mye og ofte ustrukturert informasjon tilgjengelig på internett og hos den enkelte hjelpeorganisasjon. Dette brukes. Men det er også viktig selv å hente inn data direkte fra katastrofe-området. Først da blir summen av dataene best mulig.

INTERNASJONALT FORSKNINGSFELT. Selv om Tina Comes beveger seg i fronten av sitt forskningsfelt, er hun tydelig på at hun ikke er der alene. I tillegg til å trekke på samarbeid med andre forskere på CIEM og UiA, er det internasjonale samarbeidet stort. Det

I RUINER: Ødeleggelsene var store etter orkanen Haiyans herjinger på Filippinene i november i fjor. Mer enn 4 millioner mennesker mistet sine hjem. Foto: Tina Comes

TEFT 5

K R I S E B E S L U T N I N G

inkluderer blant annet UNOCHA; FN-sekretariatet som koordinerer hjelpeorganisasjonenes innsats i katastrofeområder, og BFast Team; det belgiske uten-riksdepartementets internasjonale hjelpeorganisasjon.

- Jeg samarbeider med et nettverk av forskere ver-den over. Forskningen på dette feltet er global, sier hun.

For Tinas vedkommende foregår imidlertid store deler av den internasjonale kontakten via nettverk-samarbeidet The Disaster Resilience Lab. Dette er en tverrfaglig forskningsgruppe som knytter sammen forskere fra Nederland, USA, England, Belgia og Norge.

Til vanlig arbeider forskerne hver for seg hjemme. Men i kjølvannet av orkanen Hayan som traff Filippinene i november i fjor, dro gruppens medlem-mer til Filippinene for å sanke data direkte på stedet. Sentralt sto spørsmål som: Hva gjør beslutningstakere i hjelpeorganisasjoner for å håndtere den enorme datamengden som er tilgjengelig? Hvordan deler de ulike aktørene og organisasjonene informasjon med hverandre? Hvordan foretar de risikoanalyser? Og hvordan bruker de tilgjengelig teknologi inn i sitt hjelpearbeid – som smarttelefoner og internett etc. ?

- Alle hadde vi ulike områder og fokus. Mitt var innen logistikk og fordeling av nødhjelp, der jeg særlig var interessert i å høre med folk på stedet hvordan informasjon om behov faktisk ble gjort om til handling – hvordan informasjon om behov faktisk ble omsatt til distribusjon av hjelp, og hvordan hjelp utenfra påvirket lokale markeder og infrastruktur i tiden etter katastrofen.

FILIPPINENE, SYRIA OG EBOLA. Den internasjonale forskergruppen har også vært i Midt-Østen for å samle data om hvordan hjelpearbeidet inne i Syria foregår, og har søkt om midler for å dra til Vest-Afrika for å sanke data om hjelpearbeidet etter ebola-epidemien.

- Selv om det finnes likheter, er hver katastrofe ulik og unik. Det samme gjelder for hjelpearbeidet, som må tilpasses behovet. Vi ønsker derfor et så bredt datagrunnlag som mulig, for å få mer kunnskap som kan bidra til bedre hjelp neste gang katastrofen rammer, sier Martina Comes.

I tiden etter hjemkomst har dataene blitt struk-turert og behandlet, og brukt i ulike matematiske

modeller for å se om ny kunnskap fra en faktisk katastrofe kan bidra til bedre operative beslut-ninger i forbindelse med hjelpearbeidet i kom-mende katastrofer.

SCENARIER ER VIKTIG. Sentralt i arbeidet med å bearbeide dataene står scenarier. Ved hjelp av blant annet en iterativ tilnærming, der hendelser og konsekvenser beskrives om igjen og om igjen ved hjelp av matematiske modeller, er det mulig å oppdage mønstre og komme fram til for eksempel hvor det mest sannsynlig er best å plassere dis-tribusjonssentra og utdelingssteder for nødhjelp.

- I et nøtteskall kan man si at scenarier hjelper beslutningstakere til å tenke på implikasjonene av en beslutning før den settes ut i live. Det vi gjør er å lage dynamiske beskrivelser av katastrofens utvikling, inkludert ødelagt infrastruktur, behovet for hjelpesendinger, tilgjengelige ressurser og beslutninger som er fattet, sier hun.

PROFESJONELLE AKTØRER. Fordi arbeidet har et operativt mål, samarbeider Tina Comes ikke bare med forskere fra andre universiteter eller offentlige forskningsmiljøer. Også profesjonelle ideelle aktører bidrar. Blant andre samarbeider grimstadforskeren med Map Action og Nethope.

- Map Action er en humanitær stiftelse med base i England som lager kart som – basert på informasjon fra et katastrofeområde – viser hvor skadene og behovet for hjelp er størst. Hensikten er å lage lettoppfattelige kart-fremstillinger for bruk av hjelpearbeidere på stedet. Fokus er på bruker-vennlighet, på samme måte som jeg er opptatt av å arbeidet mot et operativt beslutningsstøtteverktøy. Så her finner vi enkelte fellespunkter.

- Nethope er en USA-basert paraplyorganisasjon for frivillige hjelpeorganisasjoner som blant annet bidrar til at medlemmene deler kunnskap om tek-nologisk kommunikasjon. I en katastrofesituasjon sprenges for eksempel ofte nettet – båndbredden er rett og slett i god nok til å ta unna all informasjon som sendes. Det gjelder derfor å vurdere hva som er viktigst informasjon, og gi plass til det. Også her har organisasjonen og jeg felles treffpunkter og samarbeider, sier Tina Comes. ►

DIGITALISERT VERDEN: Digital informasjon står i dag sentralt i alt hjelpearbeid. Data fra katastrofeområder kan bearbeides langt borte for så å sendes tilbake til hjelpeorganisasjoner på stedet. Illustrasjon: Mohsen Bokaei

6 TEFT

Orkanen Haiyan er en av de mest ødeleggende som noen gang har nådd land. Da den traff Filippinene 8. november i fjor, hadde den en toppfart i vind-kastene på over 300 kilometer i timen. 14 millioner mennesker ble berørt. Mer enn fire millioner mistet sine hjem og levebrød og 6300 personer er antatt omkom-met som en følge av orkanen.

FN karakteriserte katastro-fen som en «nivå 3-katastrofe», den mest alvorlige humanitære katastrofebeskrivelsen orga-nisasjonen bruker. Det utløste en rekke tiltak. Blant annet ble det – også fra Norge – samlet inn rundt 460 millioner USD til nødhjelpstiltak på Filippinene, og hele 566 hjelpeorganisasjoner og etater tilknyttet FN-systemet tilbød assistanse og deltok.

566 hjelpe-organi- sasjoner

K R I S E B E S L U T N I N G

Dette er CIEM I 2011 etablerte Universitetet i Agder katastrofeforskningssenteret CIEM - Centre for Integrated Emergency Management – i Grimstad, i tett tilknytning til universitetets fakultet for teknologi.

CIEM er et tverrfaglig forskningssenter som driver fors-kning på nettverk, mobile enheter, menneskelige ressurser, sosiale medier, visualisering, beslutningsstøtte, kollektiv intelligens og teknologi tilpasnings for å utløse potensialet av den kraftige utviklingen av teknologi for integrert bered-skap og håndtering av kriser.

I en større sammenheng er senteret etablert på bak-grunn av den store økningen i antall katastrofer som verden har opplevd siden årtusenskiftet. Bare i det første tiåret av dette århundret har det vært dobbelt så mange katastrofer som det var i løpet av det siste tiåret av det forrige.

Mange katastrofer synes å være klimarelatert. Men også andre typer katastrofer – som krig og

sykdomsepidemier - får store destruktive utslag, særlig i områder med store befolkningsgrupper.

CIEM arbeider med problemstillinger på både globale og nasjonale nivåer. Et av senterets ledende spesialom-råder er knyttet til sensorteknologi. Smartphones med sensorteknologi er nå allestedsnærværende, og de kan i prinsippet gi en enorm mengde informasjon passivt gjennom sensorer og aktivt gjennom folkes bruk.

Et annet er beslutningsstøtte, som førsteamanuens Tina Comes arbeider med.

CIEM er et hovedsatsingsområde ved Universitetet i Agder.

KOLLEGER: Vegg-i-vegg på UiAs campus i Grimstad sitter Morten Goodwin, også han en av forskerne på universitetets katastrofeforskningsinstitutt CIEM. – Det er flott å ha gode kollegaer nærme, selv om mye av samarbeidet mitt også er internasjonalt, sier Tina Comes. Foto: Jan Arve Olsen

TEFT 7

- Tradisjonelt har man antatt at jo mer informa-sjon man har, jo bedre står man rustet til å fatte de riktige beslutningene, og at alle man arbeider med får en så god oversikt og informasjon over situasjonen som mulig. Det betyr at noe av det første som ofte skjer er at en rekke aktører øyeblikkelig begynte å produsere situasjonsrapporter, grafer, lister over kontaktpersoner, møteoversikter og en strøm av ulike kart i liten og stor skala, forteller Tina Comes.

Det skjedde også på Filippinene i fjor. Tre måneder etter katastrofen rammet, ble det funnet hele 2400 listeoppdateringer og mer enn 600 ulike kart og infografikker på ett nettsted alene.

«DIGITALE HUMANISTER». - Det er interessant at mye av informasjonen ikke ble bearbeidet på stedet. I dag er verden globalisert. Teknologien gjør at mange av kartene og infografene faktisk ble laget langt borte, ja gjerne i andre verdensdeler. Det er også interessant at mye av informasjonsbehandlingen ble utført av frivillige, både privat men også på universiteter og andre institusjoner verden over, seir Tina Comes.

- En digitalisert verden betyr at man har til-gang på enorme ressurser på mange plan når katastrofen kjer, uansett hvor det er. Faktisk er

det blitt så vanlig at det har dukket opp et eget navn på de som hjelper til over nettet. De kalles «digitale humanister» og er ofte ressurspersoner som bidrar frivillig, sier hun.

PERSONLIG NETTVERK OG FACEBOOK. Parallelt med informasjon fra digitale tiltak, blir informa-sjon også overført direkte og muntlig både mellom hjelpearbeidere direkte, folkene og samfunnene som er rammet, kommunene som er involvert og offentlige etater og myndigheter.

- På dette nivået er det ofte personlige nettverk som er viktige. Hvem du kjenner på stedet, og hvem du stoler på. Eller hvem du vet din kollega stoler på. Mye av denne informasjonen foregår imidlertid også digitalt, via mobiltelefoner og sosiale digitale nettverk, som for eksempel Facebook, sier Tina Comes.

- Følgene er at det i dag er en informasjonseksplo-sjon i kjølvannet av kriser, som utvikler seg langt mer dynamisk enn noen gang tidligere. Samtidig er det minst like viktig som før å fatte de rette beslutningene når tiltak skal settes inn. u

En flom av informasjon

En katastrofe som orkanen Haiynan utløser en strøm av informasjon – både lokalt, på stedet der katastrofen rammer, men også globalt via teknologiske medier. Likevel kan det være vanskelig å finne informasjonen man trenger.

K R I S E B E S L U T N I N G

NYTTE: - Noe av det beste ved jobben min er å vite at kunnskapen vi genererer bidrar til at noen kanskje blir bedre i stand til å gjøre de rette valgene når det trengs som mest. Det vitenskapelige arbeidet er utrolig spennende, men i bunn og grunn er det nok et ønske om å gjøre noe virkelig nyttig som er den største drivkraften, sier Tina Comes (t.h.). Foto: Privat

ØDELAGT: Fra orkanen

Haynans herjinger

på Filippinene. Foto: Tina Comes

N O T I S E R

8 TEFT

Æresdoktor i TysklandMusikkprofessor og Fil. dr. Per Kjetil Farstad er utnevnt til æresdoktor ved det prestisjetunge Westfälische Wilhelms-Universität i Münster.

Tekst: Jan Ar ve Olsen

Farstad har fått ærestittelen for sin pedagogiske, vitenskapelige og kunstneriske kompetanse i gitarspill.

– Dette er svært hyggelig. Ekstra hyggelig er det at det er ved et tysk universitet. Jeg har jo forsket mye på 1700-tallsmusikk fra Tyskland, sier Per Kjetil Farstad.

Selv visste Farstad ingenting om utnevnelsen før han fikk et brev fra universitetet i sommer. I brevet slås det fast at han i dag regnes, både i norsk og også utover skandinavisk sammenheng, som en enestående pedago-gisk, vitenskapelig så vel som kunstnerisk personlighet.

– Jeg ante at noe var på gang siden jeg ble bedt om å sende oversikt over CV og meritter til Münster, men det var både overraskende og gledelig å få nyheten, sier han.

– EN FREMSTÅENDE NORSK PERSONLIGHET. Det er først og fremst på grunn av sin kompetanse i gitarspill og forskning omkring 1700-talls lutten Tyskland på 1700-tallet at Farstad nå utnevnes til æresdoktor ved universitetet i Münster, som med sine 44.000 studen-ter er ett av de største i Tyskland. I begrunnelsen for utnevnelsen, heter det blant annet: «Hans meritter,

som en fremstående norsk personlighet, konkretiserer seg på alle måter som overbevisende og aktet, både på det pedagogiske samt kunstneriske og vitenskapelige området. Langt ut over Norge representerer han spesielt gitaren og dens musikk i fortid og nåtid.»

INTERNASJONALT KJENT. – Dette er selvsagt rosende ord. Men minst like viktig for meg er det at ærestittelen forhåpentligvis kan bidra til å åpne noen dører både i Europa og kanskje også i andre verdensdeler når det gjelder samarbeid. Gitarmiljøet i Münster er stort, mye større enn i Norge. Samtidig kan vi nok utfylle hverandre. De er særdeles gode på samtidsmusikk, mens vi her ved UiA er gode på tidligere tiders gitar- og luttmusikk, fra for eksempel barokken, sier Farstad, som i tillegg til professor- og Fil.dr. -tittel nå også kan føye til Dr. phil. h.c. i formelle presentasjoner av seg selv.

Selve kreeringen av æresdoktoren skjedde i en høy-tidelig seremoni på Münster-universitetet 25. november, der også dekan Per Kvist fra Farstads fakultet på UiA, Fakultet for kunstfag, var tilstede. u

ÆRESDOKTOR: Fra selve kreeringen av professor per Kjetil Farstad til æresdoktor ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster. Foto: Privat

Hva forsker du på nå?- Svært mye tid går med til mitt arbeid som koordinator for simuleringsgruppen i vårt matematikksenter MatRIC ved UiA.- Jeg videreutvikler SimReal+ (interaktivt læringsverktøy med kobling mellom videoforelesninger, streaming, video-simuleringer, interaktive simuleringer, oppgavegjennomgang og anvendelser) i tillegg til utvikling av SimRealN hvor studenter/lærere ved ulike universiteter/høgskoler kan utvikle sine egne visuali-seringer og simuleringer kun ved bruk av en browser med umiddelbar respons på alle typer enheter.

Hva vil du finne ut?- Erfaringer så langt tyder på at forståelsen og læringseffekten av ‘vanskelige temaer’ i matematikk øker ved bruk av interaktive visualiserings- og simulerings-verktøy. Videre ønsker vi å studere hvordan egenprogrammering av simuleringer eventuelt kan påvirke motivasjonen og læringseffekten.

Hva opptar deg ellers?- Jeg er svært opptatt av å formidle matema-tikk og matematikkens anvendelser på en slik måte at studentene finner både gleden og nytten ved dette faget.- Videre er jeg opptatt av å formidle hvordan matematikk på mange områder er et uunnværlig verktøy, kanskje spesielt med hensyn til å beskrive og ‘forstå’ de delene av naturen hvor vår tradisjonelle, rasjonelle måte å tenke på møter store utfordringer.

Hva forsker du på nå?

Navn: Per Henrik Hogstad

Tittel: Førsteamanuensis

Fakultet: Fakultet for teknologi

TEFT 9

F R E M R A G E N D E

Jubelen sto i taket i Grimstad da det sist i november ble klart at Universitetet i Agder sammen med næringslivet på Sørlandet har fått landsdelens første Senter for forskningsdrevet innovasjon – innen offshore mekatronikk.

Tekst: Rachel Funderud Syrtveit

- Dette er stort og et betydelig løft for Universitetet i Agder. Ja, jeg vil også si for hele Sørlandet, sier en fornøyd rektor Torunn Lauvdal.

- For et universitet er det svært viktig å være vertskap for de store nasjonale pro-grammene, og nå får vi vårt andre store program på et år. Det er veldig gledelig og det viser at langvarig jobbing og godt samarbeid med næringslivet gir store resul-tater, sier hun.

MEKATRONIKK-SATSING. Navnet på det nye senteret innen forskningsdrevet innova-sjon er SFI Offshore Mechatronics, og skal arbeide med tematikk som hydraulikk, bevegelseskompensasjon, robotisering og automatisering og overvåking.

Også fjernstyring av tunge maskiner og objekter, informasjonssystemene som hånd-terer disse operasjonene, og effektiv distribu-sjon av denne type informasjon står sentralt.

BREDT SAMARBEID. Forskningsinstituttet Teknova i Kristiansand og NTNU er sentrale FoU-partnere, og vil i arbeidet ha ansvaret for enkelte arbeidspakker.

Teknologiklyngen GCE NODE er også svært sentral når det gjelder teknolo-giovervåking og vil kunne dra nytte av det som produseres av forskning og innova-sjon – både i samarbeid, men også som en anvendt forskning som kan implementeres i produkter og prosesser

På universitetet er det Fakultet for tek-nologi og realfag - med dekan Frank Reichert i spissen – som har jobbet i lang tid med å

bygge opp både innhold og partnere rundt satsingen på mekatronikk. Men søknaden om å få etablere det nye sent er et resultat av et langvarig samarbeid med både næringsliv, regionale og internasjonale partnere. I fjor fikk fakultetet også fire millioner kroner av Regionalt forskningsfond Agder for ruste seg til nettopp en SFI-søknad, og resultatet viser nå at dette har vært vel anvendte midler og at regionale krafttak er en god vei til suksess.

200 MILLIONER KRONER. Norges forsknings-råd vil bidra med opp til 12 millioner kroner i året i til sammen åtte år, gitt at det nye senteret består en midtveisevaluering. Med den regionale innsatsen vil det bli omtrent 200 millioner kroner til forskning og utvik-ling i perioden.

- Alt ligger til rette for at Sørlandet blir den internasjonalt ledende kunnskapshub-ben innenfor mekatronikk i fremtiden, og at Universitetet i Agder med dette får en enda sterkere posisjon i den nasjonale forsknings-eliten, sier rektor Torunn Lauvdal. u

Har fått nasjonalt senter for forskningsdrevet innovasjon

Senterpartnere

  Universitetet i Agder (prosjektleder)

  Teknova AS

  NTNU

  Høgskolen I Ålesund

  Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule

  Aalborg Universitet

  Aker MH AS

  Cameron Sense AS

  National Oilwell Varco AS

  Skeie TEchnologi AS

  Lundin Norway AS

  ABB AS

  DEvoteam AS

  Lockless AS

  Stepchange

  Applica AS

  GCE NODE

  GCE Maritime

JUBEL: Rektor Torunn Lauvdal (t.v.), dekan Frank Reichert ved Fakultet for teknologi og realfag og hele forskningsmiljøet i Grimstad slapp jubelen løs da det ble kjent at UiA og Sørlandet fikk tildelt Agders første Senter for fremragende innovasjon. (Foto: Reidar Kollstad, Fædrelandsvennen)

10 TEFT

P O R T R E T T E T

TEFT 11

- Det som gjør krisehåndtering så fascinerende, er at den er så forbløffende fagoverskridende, sier Martina Comes, Tina i det daglige. Hun er derfor svært fornøyd med mulighetene som åpnet seg da hun kom til Universitetet i Agder som forsker for et par år siden. Tverrfagligheten ved senteret mener hun gjør CIEM enestående i verden.

Tekst: Alf Kjetil Igland Foto: Kjell Inge Søreide

Ett forhold til gjør at den unge forskeren stortrives med å arbeide med krisehånd-tering. Der er så mye gjort! Hun gjentar det, så mye ugjort. For det ene er det lite publisert i den akademiske litteraturen, og for det andre står menneskeheten over-for et økende antall katastrofer og kriser. Behovet for å håndtere dem bedre blir bare større og større.

Tina Comes med sitt latin-klingende etternavn kan muligens spore sine aner tilbake til det romerske imperiets dager, men sikkert er det ikke. Oppveksten var i Koblenz, der elvene Mosel og Rhinen møtes. Som barn løp hun rundt i bestemorens vingård og deltok etter hvert i innhøstningen.

Hele livet har Tina Comes likt å lete etter formasjoner og se sammenhenger i det som skjer, søke strukturer i tilværelsen. Matematikk fanget snart interessen.

– Jeg elsker matematikk fordi faget gir meg anledning til å studere mønstre fra ulike vinkler, sier Tina, som nærmest ble hodejaktet til CIEM.

– Ja, det er riktig det, humrer den tidligere senterlederen, Jose J. Cabeza Gonzalez, vi var rene hodejegerne. Da CIEM i 2011 søkte

om å bli senter for fremragende forskning, ble det i tilbakemeldingen fra ekspertene sagt svært mye positivt, men det manglet noe på kompetansen, og det var for få kvin-ner ved senteret. Flere gode navn i aktuelle fagmiljøer internasjonalt ble vurdert. Tina gikk utenpå dem alle!

– Vi falt for Tina, for å si det slik, fordi hun allerede hadde produsert mye innenfor viktige områder og fremstod som en energisk og ærgjerrig forsker med et sterkt nettverk. Hun vil snart være kvalifisert som profes-sor, sier Gonzalez.

Tina fikk ansettelse ved UiA med mye forskningstid de tre første årene. Høsten 2012 brøt hun opp fra sin stilling ved universitetet i Karlsruhe, der krisehåndtering hadde vært en del av forskningen hennes, men ikke med samme tverrfaglighet som ved CIEM.

For Tina Comes som matematiker er modellene interessante i seg selv, men fascinasjonen ved krisehåndtering er for henne at modellene skal anvendes i det praktiske liv. Dette er ikke matematikk for skrivebordet, det er teori som skal appliseres på virkeligheten. Det gjør fagområdet uende-lig rikt for henne. ►

P O R T R E T T E T

–Det er så mye ugjort!

FORSKEREN: Førsteamanuensis Tina Comes.

12 TEFT

Men - når hele infrastrukturen bryter sammen, energitilførselen, helsetilbudet, trafikken, alt, da nytter det ikke bare å se på den ene biten i puslespillet. Kolleger fra en lang rekke fagområder trekkes inn for at modellene skal fungere. Det er her hun mener CIEM gir enestående muligheter.

Hun begynte å studere matematikk i Trier i 2001-03, uten å være sikker på om hun skulle velge en akademisk karriere. Men bordet fanget. I årene 2004-07 studerte hun filosofi og litteraturvitenskap i Erlangen etter et år med matematikk i Lille. Dermed var hun også trespråklig, fransk og engelsk i tillegg til morsmålet. Det må legges til at hun leser flere andre europeiske språk. For øyeblikket står en nederlandsk bok av Jeroen Theunissen på leselisten sammen med Naomi Kleins No Time og den franske bestselgeren til Thomas Piketty: Le Capital au XXIe siècle (Kapitalen i det 21. århundre). Hun strir ennå litt med norsken, men det ordner seg nok. Hun vil helst lese bøker på originalspråket.

Hun avla sin diplomeksamen i matema-tikk i Erlangen i 2007 og tok samme år fatt på doktoravhandlingen ved Karlsruher Institut für Technologie med disputas fire år senere. Hun er strukturert som sine modeller, den godeste Tina Comes, som kunne avse én klokketime, nøyaktig tilmålt, til intervjuet.

De siste årene har hun besøkt flere katas-trofeområder, og man kan sagtens undre seg på hva myndigheter og hjelpearbeidere synes om en akademiker som kommer stigende med sine modeller?

– Jeg arbeider primært med internasjonale organisasjoner i felten, mennesker som ryk-ker ut til alle slags katastrofer. Reaksjonene kan variere. Noen opplevde nok samtalene med oss som terapitimer, de hadde behov for å dele alle historiene med noen. Men de har det ufattelig travelt. I tillegg til selve

krisen skal de håndtere en gjeng med journalister, og så kommer det gud hjelpe meg forskere også.

Da er det viktig å være fintfølende, kom-munisere tydelig hva du er ute etter. Det har alltid vært min mening at vi som forskere skal være tilbakeholdende og ha respekt for den oppgaven hjelpearbeiderne har tatt på seg, den erfaring de besitter og det press de arbeider under. Som forsker er jeg der for å forstå problemene de sliter med, komme meg ut av komfortsonen.

– Oppfatter de modellene dine som nyttige?– Dette er mennesker som ofte er rett

frem. Synes de modellene er noe scrap, sier de det. Samtidig er de svært interessert i det vi arbeider med, hva som skjer på det vitenskapelige feltet. De er mye åpnere enn jeg hadde fryktet, men de synes vitenskapen arbeider langsomt. De er vant til å ta raske avgjørelser og arbeide med konsulenter som kommer med konklusjonen etter et par uker, mens vår artikkel kommer etter halvannet år. For den som står midt oppe

SCENARIO: I november

gjennomførte CIEM-senteret en

katastrofeøvelse på campus i Grimstad

for å samle data. Her noterer Tina Comes

ned hva Alireza Borhani og Farahnaz Zinalinamini gjør når

alarmen går.

P O R T R E T T E T

TEFT 13

P O R T R E T T E T

i en nødssituasjon, er tidshorisonten en annen enn vår, sier Comes.

Hun blir stadig fortalt at når hjelpearbei-derne får informasjon, skanner de seg kvikt gjennom materialet og tar en beslutning på grunnlag av et punkt eller to. De vet at det ikke er akademisk standard, men det er slik de gjør det. Mange beslutningsredskaper de finner hjelpfulle, er ikke basert på datapro-sesser eller akademisk forskning i det hele tatt. For meg er det viktig å forstå hva disse menneskene forventer av en effektiv modell

for krisehåndtering, at de forstår at den er der for å hjelpe dem.

– Vi liker å tenke på Norge som et godt organisert samfunn, men 22. juli 2011 gav oss noe å tenke på.

– Jeg har bare så vidt sett på denne trage-dien, men du kan ta Japan, trolig det beste organiserte samfunn i verden. De har all moderne teknologi, likevel viste krisen med atomreaktoren Fukushima etter jordskjelvet i 2011 at det var store mangler både med kommunikasjon og koordinering.

For, sier førsteamanuensis Comes, når en uventet krise inntreffer, er det tre elementer som gjelder for de som skal håndtere den. Det ene er tidspresset. Det er ikke tid til å diskutere seg gjennom saken. Det andre er det usikkerheten. Du forstår ikke helt hva som foregår. Det kommer data fra kilder du ikke kjenner. Det tredje punktet er kompleksiteten.

– Våre best utviklede samfunn er utrolig sammensatte med mange aktører som sitter på spesialisert kunnskap.►

14 TEFT

Kombiner disse punktene, og du ser hvor uhyre problematisk det er å respondere godt og riktig på hendelser utenfor det normale. At Japan ikke greide sin krise bedre, gir en pekepinn på hvor uhåndterlig kriser i de dårligst utviklede samfunn kan være.

– Kan modellen din være til hjelp?– Det avhenger selvsagt av katastro-

fen. Modellene er laget for spesifikke hendelser. Jeg kan ikke spre dem til alle humanitære hjelpeorganisasjoner, men jeg arbeider tett med noen for å se hvor-dan systemene deres kan forbedres. Ett av områdene jeg arbeider med, er humanitær logistikk, og her er noe av mitt arbeid tatt i bruk av hjelpeorganisasjoner. Det har bedret kvaliteten på arbeidet deres. Det samme gjelder for samarbeidet mitt med Map Action (se egen sak).

– Informasjon er avgjørende i en krise, men informasjon er også makt!

– Det er absolutt et problem hva som skjer når vi deler informasjon. Hvem kan jeg sende til? Hva kan jeg sende? Informasjon kan sette folk i fare.

– Er du redd for å bli del av en maktkamp i politisk ustabile områder?

– Jeg forsøker å verne min rolle.– Men du kan bli brukt?– Jeg kan ikke beskytte meg helt, men

det vidunderlige ved å arbeide på et uni-versitet som forsker er at jeg ikke jobber for noen regjering, frivillig organisasjon eller noe byrå. Jeg er uavhengig, ikke et instrument for noen.

– Har du opplevd at noen vil bringe deg inn i sin maktsfære?

– Tidligere i år var jeg invitert som forsker for å evaluere hjelpearbeidet til en organisa-sjon i Midtøsten. Det er en organisasjon der det er hyppig skifte av ledere. Det var ikke hensikten min å blamere en stor operatør i felten, men jeg var ikke villig til å hvitvaske organisasjonskulturen. Det gjelder min integri-tet som forsker. Jeg skrev en rapport, men den er ennå ikke publisert. Den var tydeligvis for sensitiv. Oppdraget ble svært lærerikt for meg.

– Ved store katastrofer strømmer hun-drevis av organisasjoner inn. Er der for mange hjelpere?

– Koordinering er noe av det mest utfor-drende i en slik situasjon. Problemet er ikke bare antallet, men delvis motstridende inter-esser og store ulikheter mellom aktørene, manglende deling av informasjon og helt ulike beslutningslinjer. Noe av dette kan bli løst gjennom OCHA, som skal koordinere virksomheten, men det er klart at nasjo-nale, regionale og lokaler interesser kan avvike fra opplegget til det militære eller en frivillig organisasjon. Det er naturlig at de som selv er rammet, vil ha et ord med i laget, og Filippinene, som jeg besøkte fire uker etter tyfonen Haiyan, er tross alt en fungerende stat.

– Katastrofeområder krever kanskje mer militær enn sivil ledelse?

– Det kommer an på formålet. Hierarkiske systemer bygd på kommandolinjer og kon-troll er best for å løse klart definerte og

relativt små problemer i en kort tidsperiode, som helikoptertransport av mat til noen tusen mennesker. Men slike strukturer fungerer ikke så godt når utfordringene er mer komplekse og det er nødvendig med mer sosial interaksjon. Når livsgrunnlaget er borte, som palmetrærne på Filippinene, og det skal bygges opp noe nytt, må det legges langsiktige planer sammen med menneskene som bor der. Da snakker vi om behov og interesser som krever en annen type ledelse.

– Tenker du noen gang på at dine model-ler kan være med å redde liv?

– Ja, definitivt. Det er et av aspektene ved arbeidet som motiverer meg, og motivasjonen er blitt sterkere etter at jeg har vært ute i katastrofeområdene. Jeg er selvsagt klar over at modellene ikke kan omregnes til antall sparte menneskeliv, men responsen fra organisasjonene viser at jeg kan bidra, sier Comes, som har stor respekt for menneskene som gjør en enorm innsats når katastrofer rammer med all lidelsen som følger med. Og alt tyder på at endrede klimaforhold gir flere naturkatastrofer.

– Det er en side av det, en annen de globaliserte samfunns høye mobilitet. Sveriges største katastrofe i moderne tid var tsunamien i Indiahavet i 2004 med 543 omkomne svensker. Våre samfunn er så sammenvevde på godt og vondt at vi ikke kan stenge Europas grenser og late som at ulykker er noe som rammer stakkars Afrika eller andre utenfor vår verdensdel.

P O R T R E T T E T

TEFT 15

--Hvordan er det å drive feltarbeid mellom død og ødeleggelser?

– I slike situasjoner er det svært vanskelig å være nøytral og objektiv slik det kreves ved kontrollerte forsøk. Samtidig er det slik at vi ved å gå gjennom de samme prøvelser som mottakerne, får vi en rekke førstehånds erfaring som er viktig og verdifull, selv om den ikke gir samme strukturert erfaring som et intervju eller en ordinær prosess med innhenting av data. Å være profesjonell i slike situasjoner er for meg å dokumentere mine erfaringer, slik at de kan bli endel av analysen. Det er å være menneske, ikke en maskin, sier Comes.

Vi forlater felten for noen øyeblikk, der vi denne høstdagen sitter lunt på hennes kontor på sørlandsbyens kampus. Hun har funnet seg til rette i landsdelen, som hun gjerne utforsker som fotgjenger, eller hun tar lange kjøreturer langs kysten. Hun liker den friske, sprø luften, lyset, fargene.

– Det slår meg alltid når jeg kommer tilbake, hvor vakkert det er her. Landskapet er utrolig, så nærme sjøen, og den vide, åpne himmelen.

– Tusen takk, men du behøver ikke si alt dette!

– Neida, neida, jeg vet det, men jeg mener det. Jeg elsker også åpenheten og vennlig-heten til menneskene her. Når du kommer i kontakt med dem, er de helt utrolige. Og så er alt så avslappet. Her kan du faktisk ha et pri-vatliv, selv som forsker og vitenskapsperson. Det er ikke vanlig i de konkurransemiljøene

jeg kjenner fra Tyskland. Der har du stort sett ikke noe annet liv enn det faglige.

Noe privat liv må hun nå ha hatt, for hun har sunget mye, og det krever sin tid å utvikle en sopran. Denne kjære hobbyen er det blitt det mindre tid til i det siste. I stedet er det gamle favoritter på ørepluggene, Nirvana, Kings of Leon, Placebo, Coldplay og selvsagt Sportfreunde Stiller når Tyskland (en sjelden gang!) vinner fotball-VM.

– Gjør de endrede «rammebetingelsene» fra Karlsruhe til UiA noe med forskningen din?

– Det tyske perspektivet for en forsker er annerledes enn det norske. Den største forskjellen er nok likevel at jeg nå arbeider mye mer med sosiale medier. De er alltid de første som kommer i spill ved katastrofer. Spørsmål om hvordan informasjon kan bli samlet inn og distribuert har definitivt påvirket måten jeg arbeider på. Dette har med CIEMs helhetlige tilnærming til feltet å gjøre. Og så må jeg være der selv også, på Twitter og Facebook og med egen blogg. Jeg må vite hvordan de virker, sier Tina Comes, mens den avtalte tiden nærmer seg slutten.

Hun bosatte seg i Kristiansand. Jeg skulle nok bitt i meg et spørsmål om Grimstads for-treffeligheter som plumpet ut. Selv Karlsruhe med sine innpå tre hundre tusen innbyggere forekommer henne å være en heller liten by. Så det måtte bli stiftsstaden. Hun regnet med kulturtilbudet ville være større i Kristiansand, gi henne følelsen av å bo i en by. Kilden er stadig besøkt, men det meste av fritiden er hun på reise. Familie og partner bor utaskjærs.

– Det blir jo mange arbeidstimer gjennom uken. Men uansett hvor mange timer jeg legger ned, blir det aldri nok. Det er dette jeg kan, ønsker å gjøre og synes er viktig. Det er mitt valg, og på den måten en fri tilværelse, ikke en tredemølle.

Men det er jo noen tradisjoner her som er vanskelige å vende seg til, som matpakkene, og så den tidlige middagen. Jeg er vant til å spise ved sju-åtte-tiden, eller senere.

– Matpakka er snart det eneste hellige i dette landet, så ikke rør den. Og det er lov å arbeide etter middag!

Tina Comes produserer vitenskapelige arbeider jevnt og trutt. Hun blir en ung professor.

– Publiseringen er ikke bare for å rykke opp, det er et skrift til det vitenskapelige samfunn. I England har de begrepet «a man of letters», en person som deler kunnskap og åpner for diskusjon, en offentlig diskurs. Bloggen min erstatter ikke den akademiske debatten, men den delte kunnskapen gjør samfunnet bedre. Jeg er kritisk til at ikke all forskning er åpen og gratis, at vi publiserer i tidsskrifter som selger artiklene i dyre dommer. Det er tross alt skattebetalerne som finansierer oss.

– Sluttelig en liten visitt til din fortid som drueplukker. Er du fornøyd med utvalget av Mosel-viner på Vinmonopolet?

– Jeg foretrekker å ta med meg hjem vin fra mine reiser. Noen gamle venner i Mosel lager lokal vin, og sammen med partneren min utforsker jeg for tiden sjampanje fra de mindre vinhusene, sier Tina Comes.

Hun finner nok noen mønstre der også! u

Jeg er selvsagt klar over at modellene ikke kan omregnes til antall sparte menneskeliv, men responsen

fra organisasjonene viser at jeg kan bidra.Førsteamanuensis Tina Comes

P O R T R E T T E T

16 TEFT

TEFT 17

Norske fotballspelarar er raskare enn dei var før. Men det er vanskeleg å bli raskare ved hjelp av trening.

Tekst: Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

Fart er ein av nøkkeleigenskapane til gode fotballspelararar. Dess høgare opp i divisjonssystemet du speler, dess raskare vert spelarane, og dei raskaste speler i angrep. Det slår forskinga til Thomas Haugen fast. Han gjennomførte 12. juni i år den første disputasen på doktorgradsprogrammet til Fakultet for helse og idrettsvitskap ved UiA. Thomas Haugen forsvarte avhandlinga The role and development of sprinting speed in soccer.

Konklusjonen er at fart er viktig, men vanskeleg å måle og vanskeleg å forbetre.

Allereie i sjetteklasse lærte han noko om presis tidtaking. Læraren klokka han inn til 6,9 på 60-meteren. Det var norsk rekord den gongen. Haugen var kjapp, men ikkje så kjapp. Han hadde minst tjuvstarta med fem meter. Men han var rask nok til at han vart sett opp som spiss på det lokale fotballaget. Da dei lange ballane kom, sprang han frå alle. Han sprang gjerne rundt målvakta også. Slikt vart det mål av. Mange mål, i stor fart, inntil Thomas Haugen la ballen på hylla og snørte på seg friidrettsskoa. Han var sprintar på høgt nasjonalt nivå i fleire år og trente med hurtigtog som Geir Moen.

I tillegg til å vere kvikk til beins, har Haugen halde eit høgt tempo på skrivinga si dei siste åra. ►

Først på ballen

FØRSTEMANN: Thomas Haugen arbeider ved Olympiatoppen i Oslo og var førstemann til å disputere ved doktorgradsprogrammet til Fakultet for helse og idrettsvitskap ved UiA.

F O T B A L L - D O K T O R

18 TEFT

Han har forfatta eller vore medforfattar på 23 vitskaplege artiklar i perioden 2011-2014, 17 av dei har han gjort saman med profes-sor Stephen Seiler, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitskap på UiA.

Haugen har vore knytt både til Olympiatoppen i Oslo og UiA under arbeidet med doktoroppgåva.

– På Olympiatoppen er vi praktikarar, så alt eg kan om vitskap har eg lært på UiA av Stephen Seiler, seier Haugen.

Heilt sidan 1999 har Haugen vore fagkonsulent på treningsavdelinga hos Olympiatoppen. Han har hatt ansvaret for testdatabasen, teknikklabben, testar innan styrke, spenst og fart og trening av utøvarar knytt til Olympiatoppen. Han kunne ha tatt doktorarbeidet sitt på Norges Idrettshøgskole, eit steinkast frå Olympiatoppen, men så var det UiA og rettleiinga frå Seiler.

– Seiler har vore ein inspirasjon og er hovedgrunnen til at eg valde doktorgrads-programmet ved UiA, seier Haugen.

FART OG FOTBALL. Kor viktig er fart i fotball? På kva måte bør fotballspelarar trene for å blir raskare? På kva måte kan ein sikre seg pålitelege målemetodar for fart? Slike spørsmål har han prøvd å finne svar på i doktorarbeidet sitt.

Arbeidet består av sju studiar. Dei to første dreiar seg om å finne riktige prosedyrar for tidtaking, samanlikne ulikt utstyr som til dømes enkle og doble fotoceller under tidtakinga, ulike startmetodar og andre slike tekniske og grunnleggjande ting for tidtaking.

– Det formelle må vere pinleg nøyaktig når du skal gjennomføre studiar du vil samanlikne med andre, seier Haugen.

Å studere metodar og prosedyrar er eit krevjande arbeid, men det må vere på plass. Konklusjonen på dei to grunnstudia er at du må vere ekstremt nøyaktig både med prosedyrar og utstyr for tidtaking. Viss forskingsresultata skal vere samanliknbare med andre, må ein standardisere målemetodane.

– Tidtakinga på 20 meter sprint kan variere stort avhengig av måten du tar tida på. Dette må du vite slik at funna dine let seg samanlikne med andre. Ulik bruk av startprosedyrar og måleapparatur påverkar tidtakinga med opptil sju tiandedelar, og det understrekar kor viktig det er at tidtakinga må vere kontrollert, seier Haugen.

HISTORISK FARTSUTVIKLING. Haugen har fått god bruk for data-basen med fotballspelarar frå 1990-åra og frametter. Han har gått gjennom databasen og vurdert farta på fotballspelarane etter kategoriar som prestasjonsnivå, posisjon på banen, alder og historisk utvikling. Haugen har analysert kvinner og menn i kvar si gruppe.

– Databasen stadfestar at dess høgare nivå du speler på, dess raskare er du. Det er ein viktig dokumentasjon, som understrekar at fart er ein nødvendig eigenskap for fotballspelarar på topp-nivå, seier Haugen.

Funna viser at spissane er dei raskaste, med forsvararane hakk i hæl. Berre målmannen er langsamare enn midtbanespelarane.

– Forskjellen på spissane og forsvararane er små, berre tre-fire hundredelar. Midtbanen er sju-åtte hundredelar langsamare enn spissane, seier Haugen.

Han har målt farta både i 20 og 40 meter. – Du høyrer ofte det vert sagt at Usian Bolt er sein i starten, men

han er ikkje det. Han er ein av verdas raskaste menn også på dei første metrane. Det er ikkje slik at du er sein dei første metrane og rask på dei neste. Er du rask, er du rask heile vegen, seier Haugen.

Når det gjeld alder og fart, viser funna forskjell på gutar og jenter. – Jentene er raskast i 16-17-årsalderen og har ingen framgang

etter det. Gutane er raskast som 20-åringar, og omtrent like raske fram til fylte 28 år. Da har dei ikkje lenger framgang, seier Haugen.►

Det finst ingen treningsmetode som fungerer for alle. Nokon har utbytte av sprinttrening, andre av styrketrening.

Thomas Haugen

F O T B A L L - D O K T O R

TEFT 19

F O T B A L L - D O K T O R

20 TEFT

Ved å samanlikne tal i databasen frå 1995-00, 2000-05 og 2005-2010 har Haugen funne klare prov på at spelarane er tre-fire hundredelar raskare i dag enn tidlegare.

– Vi veit ikkje sikkert kvifor, men vi trur det kjem av mindre bruk av tradisjonell uthaldenhetstrening, til dømes langturar, og meir vekt på fartstrening, seier Haugen.

INGEN RESEPT PÅ FARTSTRENING. Du er fødd rask og det er vanskeleg å bli raskare ved hjelp av trening. Det ser ut til å vere den noko nedslåande konklusjonen på sprintforskinga til Haugen og andre.

– Det finst ingen treningsmetode som fun-gerer for alle. Nokon har utbytte av sprint-trening, andre av styrketrening. Men alle har ikkje utbytte av det same; du må tilpasse sprinttreninga den enkelte. Litteraturen om fart og fartstrening har motstridande svar på kva for trening som gjer deg ras-kare, seier Haugen.

– Kva for treningsmetodar fungerer for nokon om ikkje alle?

– Spesifikk fartstrening, eksplosiv styr-ketrening og sprintløp med motstand er mykje brukte. 100-meter sprintarar i Noreg forbetrar seg med to prosent frå omkring

18-årsalderen og fram til dei oppnår sine beste resultat som seniorar. Dei med den aller mest ekstreme framgangen, har forbetra seg frå åtte til ti prosent, seier Haugen.

I den siste delen av studien brukte Haugen fotballspelarar frå Norges Toppidrettsgymnas og frå dei beste juniorlaga i Oslo.

– Det er vanleg å ikkje trene maksimalt når du trenar kondisjon eller styrke, men det motsette har vore vanleg i sprint. Der har litteraturen alltid indikert at du skal trene med maksimal intensitet. Eg ville sjå om det gav resultat å trene med noko lågare intensitet kombinert med dobbelt så mange repetisjonar, seier han.

Haugen samanlikna treninga mellom fire grupper: ei med 90 prosents fart og mange repetisjonar, ei med 90 prosents fart og coaching undervegs, ei med 100 prosents fart og halvparten så mange repetisjonar som dei andre og ei kontrollgruppe utan noko form for fartstrening.

– Studien viste ingen betring eller den same ørvesle framgangen hos alle. Denne studien stadfestar vel noko vi visste frå før, at du er fødd rask og at det er vanskeleg å trene hurtighet. Det kan vere like effektivt å ta vekk nokre treningsøkter som å leggje til ei økt med sprinttrening, seier han.

– Bør ein leggje vekt på fartstrening blant fotballspelarar i tidleg alder?

– Mi personlege meining er at du gjerne kan arbeide med løpeteknikken i ung alder, men eg vil ikkje tilrå trening der målet er å auke ressursane, til dømes ved styrketrening. Fotball dreier seg om å skape og stenge rom. Ein halvmeters forsprang kan vere nok for å skape ein målsjanse. Halvparten av alle mål kjem etter ein sprint. Men du må sjølvsagt trene like mykje på teknikk og taktikk som fart viss du vil bli ein god fotballspelar, seier Haugen. u

SPRINTAR: Thomas Haugen er tidlegare sprintar og har trent på høgt nivå med hurtigtog som Geir Moen.

F O T B A L L - D O K T O R

TEFT 21

- Ingenting slår det å være der det skjer. Nærmere kildene kommer du bare ikke, sier førstelektor Jan Erik Mustad.

Tekst og foto: Jan Ar ve Olsen

Stedet er Edinburgh. Det er torsdag 18. september 2014. Det er grått og regner litt, og 95 prosent av alle skotter over 18 år har registeret seg for å stemme i folkeavstem-ningen som kan rive den nordligste nasjonen i Storbritannia løs fra en 307 år lang union med England, Irland, Nord-Irland og Wales.

Det ledende politiske partiet i riksdagen anbefaler folk å stemme ja. I gatene går gjen-ger av både ja- og nei-tilhengere med plakater og kilt. Stemningen er til å ta og føle på.

Og midt i storgata mellom Edinburgh Castle og den skotske parlamentsbygningen i enden av The Royal Mile haster førstelektor Jan Erik Mustad fra Institutt for fremmed-språk og oversetting av gårde. Nybarbert på både hake og hode, og pent kledd i dress og nypussede sko, med dagens aviser under armen. Nesten som en innfødt.

- Jeg må forte meg litt. Jeg kommer rett fra et intervju med NRK utenfor parlamentet og skal opp til TV2 som står utenfor et stemmelokale

oppe i byen. Begge vil vite hvordan det går i valget i dag. Jeg får svare så godt jeg kan. Sånn det ser ut nå, går det mot nei, sier han.

STERK FORMIDLINGSTRANG. Han er tydelig i talen, storbritanniakjenneren, samfunnskommentatoren og forskeren Jan Erik Mustad fra UiA. Direkte spørsmål får direkte svar. Forbehold tar han, men ikke mer enn at folk som ikke kjenner detaljene likevel lett får tak i poengene. ►

I alle kanaler på en gang

F O R M I D L I N G

PÅ LUFTA: Intervjuet av TV2-Nyhetskanalen. Kjetil Iden t.h. og fotograf Lars Kristian Økland.

22 TEFT

Det er kanskje derfor telefonen ringer uav-brutt på vei nedover gaten. Før klokken 10 på formiddagen har han snakket med jour-nalister i åtte medier: NRK, TV 2, VG, Radio Norge, TV 2 Nyhetskanalen, P4 Nettavisen og Norgesnyhetene – «alle» vil ha tak i Jan Erik Mustad denne dagen.

- Det ser ut som de har fått med seg at jeg er her. Og så vil de gjerne ha en kommentar, kommenterer han.

- Og det er i grunnen greit. Jeg svarer så godt jeg kan. Det er jo en veldig god anled-ning til å formidle fra et område som jeg er glødende opptatt av: Storbritannia, og alt som gjelder der.

Han legger ikke skjul på at han også syntes det er moro å bli spurt så mye som han gjør.

- Det er klart, at det er positivt. Det er jo på en måte å være i rampelyset. Og det legger jeg ikke skjul på at jeg syntes er fint. Men jeg er samtidig veldig klar på at jeg ikke er en showmann. Det er ikke det som driver meg.

- Det jeg synes er bra med å bli spurt, er at jeg kan bidra til at folk hjemme får en analytisk, historisk og politisk tilgang til aktuelle saker og hendelser som angår Storbritannia. England og Skottland, og også unionens to andre områder, Nord-Irland og Wales, er jo faktisk våre nærmeste naboer rett over Nordsjøen. Det som foregår der er derfor viktig for oss. Ikke det at vi skal blande oss inn, men vi bør i det miste vite hva som skjer der.

- Og det er her jeg kan bidra. Jeg kan mye om Storbritannia, og vet mye om det som skjer og hvorfor det skjer. Og det deler jeg gjerne så godt jeg kan. Min erfaring er at det er mange i Norge som er interessert i det som skjer her, også vanlige folk. Noe jeg personlig og profesjonelt som forsker selvsagt syntes er kjempefint.

- TALEFØR OG GODT ORIENTERT. Kunnskap og tydelighet forklarer imidlertid ikke alene hvorfor så mange norske medier vil ha tak i Mustad denne dagen. Han er ikke den eneste norske storbritanniaforskeren som

er i Skottland akkurat nå, for å oppleve valget på nært hold. I tillegg formelig kryr hovedstaden av engelske og skotske kom-mentatorer som også kan mye, kanskje mer enn Mustad, om engelske og skotske forhold. De blir intervjuet på gaten over hele byen. Av TV-team og journalister fra hele verden.

- Det er riktig det. Men for oss er det veldig nyttig å snakke med Mustad framfor en lokal politiker – selv om vi gjør det også, sier VGs storbritanniakorrespondent Atle Jørstad. Mens TV 2 rigger seg til for intervju, får han noen minutter alene med Mustad.

- En av fordelene med å snakke med Mustad er at han er talefør og godt orientert. Det er lett å forstå analysene han legger fram. Og i tillegg er han jo utrolig engasjert. Dette skinner gjennom og gjør sitt til at sakene blir bedre. Han kjenner også til det norske perspektivet, noe som tilsammen gjør det let-tere for meg å finne en god vinkling på det jeg leverer hjem til hovedredaksjonen, sier han.

Utenrikskorrespondent Kjetil Iden i TV 2 Nyhetskanalen er enig.

- Han kan mye om det som skjer. Og er flink til å formidle det. Men nå må vi på lufta. Kan du stå der, Jan Erik, så får vi stemmelo-kalet i bakgrunnen. Vier på om to minutter.

Selve turen til Edinburgh går denne gan-gen over tre dager. Dagen før valget brukte Mustad til å gå rundt i gatene og snakke med folk, føle på stemningen, lese aviser og følge med på skotske og britiske nyheter på TV og internett. Det samme gjør han på valgdagen. Og dagen etter valget.

- Jeg forsker jo på samfunnsspørsmål som angår Storbritannia. Det er derfor ingenting som slår det å være tilstede der det som skjer, skjer. Og dette valget er historisk. For en som meg er det nærmet et «must» å komme så nær kildene som mulig. Det er grunnen til at jeg er her: Jeg får snakke med folk, føle stemningen på kroppen og høre sentrale personer på nært hold. Jeg får førstehånds kjennskap til det som skjer og hvordan det hele legges fram akkurat der og da. Det er kjempeverdifult.

STARTET MED FOTBALL. I løpet av sin 25 år lange karriere som ekspert på Storbritannia har Mustad skrevet en rekke vitenskape-lige og populærvitenskapelige artikler om forholdene i Norges nærmeste nabo over Nordsjøen. Han driver også en egen nett-side der fokus er på politikk og samfunn i Storbritannia.

Alt sammen takket være BBCs direk-tesendte fotballkamper på radio sent på 1960-tallet.

- Nei, det var på ingen måte politikk som opptok meg den gang. Da var jo Harold Wilson statsminister og britene var inne i en økonomisk nedgangstid og problemer rundt sine baser på østsiden av Suez-kanalen, noe jeg brydde meg lite om.

- Men jeg lå med øret inntil radioen og lyt-tet på fotballkampene, da særlig Manchester United, etter min mening helt klart verdens beste fotballag. Nå er de i en liten dump akkurat nå, men de kommer tilbake, bare vent og se.

Det er jo en veldig god anledning til å formidle fra et område som jeg er glødende opptatt av.

Førstelektor Jan Erik Mustad

F O R M I D L I N G

TEFT 23

Akkurat som de gjorde i 1968 da de i europa-mesterskapet slo portugisiske Beneficia 4-1 i finalen. Men så hadde de også ett av historiens beste lag, med hele tre spillere som ble kåret til Europas beste spillere det året: Bobby Charlton, Denis Law og Georg Best.

- Gjennom fotballinteressen ble jeg naturlig nok først interessert i historien til fotballa-gene – og derfra også i historien til folk og samfunn i Storbritannia, en interesse som altså nå her fulgt meg i over 40 år og også blitt mitt levebrød, sier han.

FORSKNINGSFOKUS PÅ NORD-IRLAND. Som storbritanniakjenner er det Nord-Irland Jan Erik Mustad kjenner aller best.

- Nord-Irland er på mange måter helt ulikt resten av Storbritannia, og også Irland. Men det er også nettopp det som er så spennende. Hvorfor er Nord Irland som det er? Og hva med folkene som bor der, unionistene og separatistene? De har levd med konflikt

siden slutten av 1960-tallet og frem til Langfredagsavtalen ble undertegnet i 1998, var deler av provinsen en regelrett krigssone. I dag fremstår Nord-Irland internasjonalt som et vellykket tilfelle av konfliktløsning hvor en klarer å håndtere konfliktelementer slik at oppmerksomheten nå er rettet mot politikk snarere enn konflikt. Alt i alt pirrer Nord-Irland nysgjerrigheten min mer enn noe annet. Det er et helt spesielt samfunn, og får meg til å ville vite mer om nettopp dette, forteller han.

INTERVJUET TERRORISTER. I slutten av november dro Jan Erik Mustad til Belfast for en ukes forskningsopphold. Der var det flere oppgaver som venter, blant annet kildegransking på Linen Hall Library. Mustad skriver for øyeblikket to artikler og et kapittel til en bok om det Demokratiske Unionistpartiet og den nylig avdødde Ian Paisley. I tillegg til mange andre avtaler,

traff han også i løpet av uka to personer som enda ikke har gitt opp krigen og er aktive i en paramilitær gruppe.

- Jeg har intervjuet terrorister fra begge sider før, men nå er utgangspunktet mitt å få så mye informasjon som mulig om forholdet de to informantene har til politikk og fredsprosessen akkurat nå. Jeg holder akkurat nå ennå på å fordøye inntrykkene fra disse intervjuene

Irland og Nord-Irland står også sentralt i arbeidet til AINE – Agder Irish Network – som er forskningsgruppe på UiA bestående Mustad og kollegene professor Charles Armstrong, professor David Eric John Herbert, alle ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

- Vi har mange spennende ideer til pro-sjekter i gruppa vår som både har norske, nordiske og internasjonale forskningsfor-bindelser, sier Jan Erik Mustad.

VALGVINNEREN: Selv om ja-siden var mest tydelig i gatebildet, våget også enkelte nei-tilhengere seg til å si hva de mente. De vant da også til slutt.

F O R M I D L I N G

24 TEFT

52 prosent av skottene sa nei til løsrivelse fra Storbritannia. – På sikt var nok dette det beste resultatet, mener førstelektor Jan Erik Mustad.

- Valget har på mange måter splittet lan-det, og overvekten av nei-stemmer er ikke stor. Den er også geografisk i den forstand at landets største by, Glasgow, stemte ja, mens hovedstaden Edinburgh stemte nei, sier Mustad, som har fulgt valget i Skottland på nært hold.

- Men jeg vil tro at alternativet, en full løsrivelse fra England og utmelding fra Storbritannia, ville vært verre. Følgene ville vært så mye større, og eventuelle sår så mye vanskeligere å hele, sier han.

ØKT SELVRÅDERETT. Valgresultatet betyr imidlertid ikke at alt nå blir som før. Det her ligget i kortene hele tiden at Skottland vil få styrket sin selvråderett i unionen, selv om de altså valgte å forbli i Storbritannia. Skottland fikk sitt eget parlament i 1999, og har i økende grad fått mer selvstyre.

- Denne utviklingen vil nå fortsette og skyte fart. Etterhvert vil Skottland få mer og mer selvråderett, men altså innenfor rammeverket som i over 300 år har utgjort Storbritannia, sier Mustad.

PARLAMENTARISK REVOLUSJON. Valget i Skottland ventes nå å makere endringer i hele konstitusjonen av Storbritannia. Også de øvrige landene i unionen har sitt eget parlament, og det er også ventet at disse vil få mer og mer selvråderett.

- Unntaket her er faktisk England. England er det eneste landet i unio-nen som ikke har sitt eget parlament. Parlamentet i London er parlamentet for hele Storbritannia, sier Mustad.

- Det som man allerede nå har begynt å snakke om er at også England må få sitt eget parlament. Da vil i så fall alle landene i unionen ha hvert sitt parlament, sam-tidig som man har et parlament for hele Storbritannia. Så her snakker man faktisk om intet mindre enn en mulig parlamen-tarisk revolusjon i unionen som en følge av valget i Skottland - en revolusjon som vil føre mer makt fra unionen som sådan og over til de som er med: England, Skottland, Nord-Irland og Wales.

SALMOND TREKKER SEG. Mustad forteller også at det har vært knyttet en del usikkerhet til hvordan det skotske nasjonalistpariteet SNP nå kommer til å gjøre. SNP er landets største parti og har en klar overvekt i det skotske parlamentet, og er partiet som har ivret for folkeavstemning og løsrivelse. Partiets leder, Alex Salmond, var imid-lertid tidlig ute og sa at han vil trekke seg som leder i 2015.

- Men her er det mange usikre momenter. Det skal derfor bli spennende å følge dette videre, sier Jan Erik Mustad.

- Et godt valg for Skottland

Jeg kan mye om Storbritannia. Og

det deler jeg gjerne så godt jeg kan.

Førstelektor Jan Erik Mustad

F O R M I D L I N G

DISKUSJON: Utenfor valglokalene snakket folk flest villig vekk om hva de mente om både valget og skotsk politikk generelt.

TEFT 25

Det er ikke bare i Storbritannia skottenes folkeavstemning engasjerer. Frankrikes president Francois Hollande uttalte etter valget i Skottland at han mener en eventuell skotsk løsrivelse fra Storbritannia kan være et ledd i nedbyggingen av Europa, og at utfallet av folkeavstemningen derfor ikke bare er viktig for Storbritannia. Han mener at man nå etter å ha bygget Europa over de siste 50 årene, nå risikerer å komme inn i en periode med dekonstruksjon.

- Vi som var tilstede i Skottland under valget har også merket tendenser til dette. En rekke vest-europeiske regio-ner som ønsker selvstyre, har deltok på ja-siden under valginnspurten, forteller Jan Erik Mustad.

KATALONIA NESTE?.Mest synlige i bybil-det i Edinburgh var separatistene fra Katalonia i Spania.

- De var mange og dominerte gatebildet helt med sine flagg og sanger til tider. De var der for å lære, sier Jan Erik Mustad.

- Alt tyder også på at Katalonia blir neste region som ønsker en reell folkeavstemning om selvstendighet. Det ble riktignok arrangert en folkeavstemning der 9. november, men denne var ikke lovlig bindene. Likevel sees den av flere på som et mulig første skritt i retning av en lovlig avstemning. Rundt 80 prosent av de som stemte i den «uoffisielle» avstemmingen gikk inn for løsrivelse fra Spania, sier han.

28 LAND I EUROPA. Alt i alt finnes det i dag aktive separatistbevegelser i 28 av Europas 46 suverene stater. De åtte kanskje mest aktive i Vest-Europa er: • Venezia – Italia – 89 % stemte for løsrivelse

fra Italia i en ulovlig folkeavstemning tidligere i år. En gruppe bygget også en egen tanks av en bulldoser for å markere vilje til løsrivelse.

• Katalonia – Spania – 80 % stemte for løsrivelse i november i år.

• Færøyene – Danmark – Betydelige deler av befolkningen ønsker selvstendighet, ev. å gå i retning av å bli en del av Norge

• Korsika – Frankrike – En uoffisiell folkeav-stemming i 2003 sa nei til løsrivelse, men Den korsikanske nasjonale frigjøringsfron-ten arbeider ennå aktivt for.

• Sør Tyrol – Italia – 70 % av innbyggerne snakker tysk og flere ønsker seg tilbake til Østerrike, som regionen tilhørte før 1918.

• Baskerland – Spania – mange ønsker selvstendighet fra Spania.

• Flandern – Belgia – mange i nordre del av Belgia ønsker selvstendighet fra den sørlige, fransktalende delen av landet.

• Bayern – Tyskland – i 2009 viste en menings-måling av nærmere 20 prosent av befolknin-gen mente at regionen ville stå sterkere med en større grad av autonomi fra Tyskland. u

Kan få følger for hele Vest-Europa

F O R M I D L I N G

FOR Å LÆRE: En stor gruppe kataloniere var i Edinburgh for å bistå ja-siden med valget, og for å lære. Til tider dominerte de hele bybildet.

26 TEFT

Mainstream hip-hop-videoer har lenge vært kjent for sine bilder av lettkledde kvinner, ekstrem materialisme, og kvinnefiendtlige og homofobe tekster.I avhandlingen til Marita Buanes Djupvik på dok-

torgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag, med spesialisering i rytmisk musikk, fokuserer hun på hvordan disse videoene representerer svart maskulinitet, særlig gjennom kombinasjonen av deres musikk og tekster med sine bilder, og på hvilke måter vokal stil, korte, repeterende melodiske motiver, særegne rytmer og studioeffekter er i stand til å betegne bestemte aspekter av både kjønn og etnisitet.

Industriroboter som jobber på offshore oljerigger har et tøft arbeidsmiljø. Plutselig kan banen de bruker være blokkert. Når slike situasjoner oppstår, kan 3D-sensorer oppdage hindringene og styre roboten rundt dem.

Det viser avhandling Industrial Robot Collision Handling in Harsh Environments til Knut Berg Kaldestad, som tidligere i høst disputerte for ph.d-graden på Fakultet for teknologi og realfags doktorgradspro-gram i mekatronikk.

I avhandlingen peker Kaldestad blant annet på at når situasjonen oppstår kan en avgjørelse kan bli tatt ved å sammenligne nåværende bilde med et tilsvarende bilde uten hinder.

I fremvoksende markeder, som i Polen og i Tanzania, har konteksten kontrakten inngås i mye å si for både kontraktstyring og tilfredshet i kontraktsutveksling. Det viser arbeidet til Emmanuel James Chao, som i

høst disputerte med avhandlingen Contractual governance. Perspectives in Emerging Markets på doktorgrasprogramemt i International management ved Handelshøyskolen ved UiA.

Avhandlingen synliggjør bl.a. at kontraktstyring fortjener økt opp-merksomhet i dagens forretningsverden fordi et sluttprodukt ofte berører forskjellige firmaer. En slik trend vil trolig fortsette, ikke mist i framvoksende markeder i en økende globalisert verden.

Kontraktstyring i fremvoksende markeder

Når roboter kolliderer

Svart maskulinitet i hip-hop-videoer

Lite slo lutten på 1600 og 1700-tallet. Det viser arbeidet til Robin Rolfhamre, som tidligere i høst disputerte med avhandlingen The Popular Lute. An Investigation of the Function and Performance of

Music in France between 1650 and 1700 på doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for kunstfag, med spesialisering i rytmisk musikk.

På 1600 og 1700-tallet var lutt-musikk datidens populærmusikk. Rolfhamre bruker en kulturbasert innfallsvinkel når han ser på lutt-musikken som sosialt fenomen, og avdekker blant annet hvordan musikken fungerte overfor forskjellige samfunnsgrupper i datidens samfunn i Frankrike. Han undersøker også hvordan musiker og musikk passer inn og oppfyller oppfatningen av 1700-tallets populærmusikk.

Popmusikk på 1700-tallet

Nytt

Doktorgradsarbeidet til Eva-Marie Syvertsen, som i november disputerte på Fakultet for humaniora og pedagogikks doktorgradsprogram med spesialisering i litteraturvitenskap, viser at utviklingen av det

moderne samfunnet skapte en dyp kløft mellom fortid og nåtid. Avhandlingen, med tittelen Skogen, hjemmet og veien. Kulturelle erin-

dringssteder i Finnskoglitteraturen 1920 – 1940, undersøker forbindelsen mellom kultur, sted og erindring i et litterært perspektiv, basert på litteratur fra Finnskogene i Norge og Sverige mellom 1920 og 1940.

Avhandlingen viser bl.a. hvordan litterære steder hos disse forfatterne representerer kulturell erindring i en tid da mange kulturtradisjoner stod under press. Utviklingen av det moderne samfunnet skapte en dyp kløft mellom fortiden og nåtiden, noe som gjorde det vanskelig å huske det som hadde vært før.

Alireza Borhani disputerte for ph.d-graden tirsdag 25. november med avhandlingen Modelling and Analysis of Non-stationary Mobile Fading Channels Using Brownian Random Trajectory Models.

Alireza Borhani har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i IKT.

I arbeidet sitt har han fokusert på ikke-stasjonære aspekter knyttet til kommunikasjonsteknologi. Ikke bare statistiske ikke-stasjonære kanaler, men også fysiske ikke-stasjonære kanaler, slik som kjøretøy-til-kjøretøyet kanaler i nærvær av bevegelige sprederne, er undersøkt. Arbeidet er et bidrag til blant annet mer robust mobilteknologi i fremtiden.

Bedre mobilkommunikasjon

Finnskoglitteratur i en brytningstid

TEFT 27

Tar ut teknologigevinster i helsesektorenGeir Thore Berge og Kirsti Askedal er de første to stipendiatene i Agder på nysatsingen Offentlig ph.d. Begge arbeider for et bedre helse- og omsorgstilbud for pasienter på sykehuset og sykehjem.

- Dette er veldig bra. Som en av de som tok initiativ til ordningen, er jeg svært glad for at den nå er på plass, og at UiA har fått to av de første stipendiatene. De skal jobbe med veldig aktuelle og viktige spørsmål, så dette blir interessant! sier rektor Torunn Lauvdal i en kommentar.

BEDRE OFFENTLIG SEKTOR. Det er Kristiansand kom-mune og Sørlandet Sykehus HF, som i samarbeid med UiA har fått gjennomslag for to doktorgradssøknader i nyordningen Offenlig sektor ph.d.

Ordningen har som mål å la offentlig ansatte ta en doktorgrad i samarbeid med et utvalg universiteter i Norge, slik at forskningen på spørsmål og saker som er av interesse for nettopp offentlig sektor og tjenestetilbudet der styrkes.

DE TO STIPENDIATENE. I alt bevilget Norges fors-kningsråd støtte til 17 prosjekter da de første tildelin-gene ble foretatt i november, to av dem til Agder og UiA.

De to sørlendingene som fikk søknadene sine innvilget er:

Kirsti Askedal i Kristiansand kommune, som skal forske på gevinstrealisering ved bruk av teknologi

i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Hun skal se nærmere på mulighetene for å effektivisere og hente ut gevinster – både økonomiske og menneske-lige - knyttet til effektiviserings- og endringstiltak i kommunens helse- og omsorgsektor.

På UiA er Kirsti Askedal tilknyttet Senter for e-helse og omsorgsteknologi og Institutt for inform-sjonssystemer som ph.d.-stipendiat.

Geir Thore Berge ved Sørlandets Sykehus HF, som skal forske på kriterier for strukturering

av informasjon i helsevesenet. Gjennom dette skal han se nærmere på kodifisering av bl.a. pasientdata, med tanke på å strukturere pasientjournalene bedre enn i dag. Bedre pasientjournaler letter samarbeidet mellom bl.a. sykehusene og kom-munene samt sykehus seg imellom – til det beste for pasientene.

På UiA er også Geir Thore Berge tilknyttet Senter for e-helse- og omsorgsteknologi og Institutt for informasjonssystemer som ph.d.-stipendiat.u

OFFENTLIGE PH.D.-STIPENDIATER: – Det er utrolig spennende. Forventningene er mange, men vi gleder oss til å ta fatt, sier stipendiatene Geir Thore Berge og Kirsti Askedal.

Bedrifter i fremvoksende markeder kan lære mye om eksporthandel ved å opptre som supply-virksomheter til multinasjonale selskaper.

Det viser arbeidet til Dan Ayebale, som i høst dispu-terte på ph.d.-programmet i International Management ved Handelshøyskolen ved UiA med en avhandling om strategier for eksporthandel.

I avhandlingen takler Ayebale spørsmålet om hvordan virksomheter i fremvoksende markeder bygger de nødvendige evner til å konkurrere i det svært konkurranseutsatte eksportmarkedet via leveranser til multinasjonale selskaper. Han peker særlig på hvordan forpliktelser mellom de to kan utvikles til eksportfremmende mekanismer for nystartede virksomheter.

Eksportlæring gjennom supply-virksomhet

Religiøse ledere kan på sitt beste bidra til å dempe vold ved å fremheve fred og religiøs sameksistens. Samtidig er det slik at deres fredsinitiativ ikke nødvendigvis bidrar til å løse underliggende pro-

blemer i en konflikt.Det viser arbeidet til Tale Steen-Johnsen, som gjennom ph.d.-gradspro-

grammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i religion, etikk og historie, har sett på religiøse lederes involvering i konflikter i Etiopia.

- Jeg fant bl.a. ut at religiøse lederes fredsarbeid hemmes av en rekke faktorer: Politisk kontekst, sikkerhetspolitikk, frykt for myndighetene og for reaksjoner fra egne tilhengere. Religiøse ledere er ikke frie aktører, men må forstås som begrenset av omstendighetene de befinner seg i, sier hun.

Religiøse lederes arbeid mot vold

28 TEFT

H E N S I K T S M E S S I G E T E K S T A R

Det trengst reglar og kontroll i eit fengsel, men det trengst hjartevarme også. Terje Emil Fredwall har skrive den første doktorgradsstudien i Noreg der fengselsbetjenten har hovudrolla.

Tekst: Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

– Eg har prøvd å finne ut kva for ideal som pregar kvardagen til fengselsbetjentane. Betjentane har fått ei blanda oppgåve og eit samansett mandat. Dei skal halde menneske innesperra, ta vare på dei under fengsels-opphaldet og hjelpe dei fram til dei blir sett frie. Men det er ikkje gitt kva for verdiar dei skal leggje mest vekt på undervegs. Eg har prøvd å finne ut kva dei tenkjer om arbeidet sitt og kva for verdiar dei meiner er viktigast, seier Terje Emil Fredwall, ph. d. og førstebibliotekar ved UiA i Grimstad.

BETJENT ELLER MENNESKE. Først er du menneske, deretter er du fengselsbetjent og fange. Men da er det ikkje lenger gitt kva som er først og sist. Helst er det blanda. Fredwall oppdaga fort at det er forskjell på kvardagsmoralen i samfunnet og dei moral-ske ideala i fengselet. I avhandlinga kritiserer han fleire norske fengselsforskarar for å sjå bort frå at verdiar og haldningar som gjeld i kvardagen ikkje alltid gjeld på profesjonsa-renaen. Det er ikkje nødvendigvis umoralsk å lese breva til andre og kontrollere romma til innsette i fengselet; det høyrer med til fengselsbetjentrolla. Betjenten opptrer ikkje berre som seg sjølv; han representerer kri-minalomsorga og er underlagt reglar og krav derfrå. Sett på spissen, kan ein seie det er grenser for kor mykje medmenneske ein fengselsbetjent kan vere.

– Nett der ligg det ei spenning i profe-sjonsetikken, også den som gjeld feng-selsbetjenten. Fengselsbetjenten er både medmenneske og fengselsvaktar, og må ta omsyn både til mandatet frå samfunnet og sine eigne tankar og kjensler. På kva

FENGSLANDE FORSKING

BAK GITTER:Fengselsbetjenten har hovudrolla i doktoroppgåva til Terje Emil Fredwall.

TEFT 29

H E N S I K T S M E S S I G E T E K S T A R

måte betjentane sjølve forstår og beskriv ansvaret sitt, er ein viktig del av arbeidet mitt, seier Fredwall.

VESAAS-FORSKAR. Før Fredwall vart moral-forskar, var han filolog og utdanna biblio-tekar. Han hadde skrive hovudfagsoppgåve om romanen Is-slottet av Tarjei Vesaas, og planen var ikkje å forske på fengsel. Men så fekk han eit vikariat på Kriminalomsorgas utdanningssenter. Der arbeidde han i fire år (2000-04) som rådgjevar, deretter vart det tre år som rådgjevar i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling (2005-2008).

Da vart han fengsla. – Du blir fort engasjert når du arbeider i

dette feltet, det er eit livsområde der mykje står på spel og etiske problem blir sette på spissen, seier Fredwall.

Frå 2008 til 2012 har han vore stipendiat ved Fakultet for Humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder, og disputerte i september i år. I innstillinga seier bedøm-mingskomiteen at avhandlinga er eit origi-nalt og dristig arbeid. Dei gir doktoranden skryt for å ha levert ein sakprosatekst av høg litterær kvalitet, samtidig som han skriv vitskapleg presist.

– Eg har prøvd å skrive ei avhandling som kan tilføre vanlege lesarar kunnskap om emnet, seier Fredwall.

Komiteen meiner han har skrive ei lærd avhandling som framstiller kom-plekse samanhengar om straff, kontroll, tryggleik, hjelp, rehabilitering og omsorg på ein klar måte.

INTERVJU OG STYRINGSDOKUMENT.Fredwall har laga ein kvalitativ og tverr-fagleg studie, basert på analysar og tolkin-gar. Størstedelen av oppgåva er deskriptiv (beskrivande), mens sluttkapittelet er normativt (drøftande). Han har intervjua 19 fengselsbetjentar i lukka fengsel og fem medlemmar i Kriminalomsorgas aspi-rantnemnd. Vidare har han analysert tre styringsdokument der kriminalomsorgas politiske og faglege leiing beskriv betjen-trolla: Kriminalomsorgsmeldinga Straff som virker (2008), Kriminalomsorgas fagstrategi (2004) og Kriminalomsorgas yrkesetiske retningslinjer (2005). I tillegg har han gjen-nomført ein såkalla multimodal analyse av rekrutteringsbrosjyre frå Kriminalomsorgas utdanningssenter.

– Kriminalomsorgas utdanningssenter har monopol på opplæring av alle fengsels-betjentar, og aspirantnemnda vel dei som får utdanne seg til betjent. Derfor vert tankar rundt utveljing og beskriving av utdan-ninga viktige for å danne seg eit bilete av betjentideala, seier Fredwall.

Fredwall har identifisert fem etiske ideal som pregar rolla til fengselsbetjenten: Det ordensvaktande, oppdragande, medvan-drande, rettleiande og transformerande (endrande) idealet.

– Eit viktig fellestrekk mellom alle ideala er at ingen skal rømme frå fengselet. Ei av dei fremste oppgåvene er dermed å vakte. Eit anna viktig fellestrekk at det er sjølve fengslinga og fråveret av fridom som er straffa, og at betjentane skal syte for at dei innsette ikkje blir påført tyngre soningsfor-hold utover det, seier Fredwall.

Han ønskjer dialog om doktorarbeidet, og i sluttkapittelet i avhandlinga drøftar han dei fem ideala i lys av det som på bokmål vert kalla barmhjertighetstradisjonen. Fredwall hentar døme frå Martha Nussbaum (f. 1947) og hennar tolkingar av stoikaren Seneca (4 f.Kr-65 e.).

– Eg finn mykje av denne tradisjonen igjen i dei medvandrande og rettleiande ideala. Det er nødvendig å dømme urett, stille personar til ansvar for det dei har gjort og kombinere dette med empati, mildskap og interesse for fangane som enkeltmenneske. Slike perspektiv bryt kraftig mot andre ideal som gjennomgåande let samfunnsnytta eller fengselskvardagen få forrang framfor enkeltmennesket. Det er ikkje minst på dette området eg håper avhandlinga mi kan bidra med språk og refleksjonar, seier Fredwall. u

SKRIV BOK: Ph. d. Terje Emil Fredwall har avtale med Cappelen Damm om å gi ut bok på forlaget. Han arbeider no med å gjere om doktoravhandlinga frå 509 til rundt 350 sider for den interesserte lesaren. Her er Fredwall saman med fengselsbetjent Chris Myhre.

M O R A L F O R S K A R

30 TEFT

James Karlsen frå Handelshøyskolen ved UiA har leia eit VRI-finansiert prosjekt for 21 bedrifter i Mandal og Lindesnes.

Tekst: Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

– Målet er at dette skal bli ei næringsklynge der bedrif-tene saman skaper og delar kunnskap. Vi tar sikte på å utvikle klynga basert på fortrinna til bedriftene i regionen, og satsar målretta på læring og kunnskapsdeling for å utvikle nye prosessar og produkt, seier James Karlsen.

Han er førsteamanuensis ved UiA og forskar på organisatorisk læring og innovasjon. I desse dagar avsluttar han eit foresight-prosjekt i samarbeid med industriproduksjonsbedrifter og konsulent- og engi-neeringbedrifter frå Mandal og Lindesnes.

Bedriftene starta i 2012 eit forprosjekt dei kalla Sinpro, Senter for innovativ design og produksjon. Prosjektet har no fått ei ny innretting og eit nytt innhald. Oppgåva til foresight-prosjektet er å beskrive framtida, derfor har prosjektet fått namnet Sinpro 2020.

– Måla med foresight-prosessen har for det første vore å forankre ideen om å auke samarbeidet mellom bedrif-tene, og mellom bedriftene og forskingsinstitusjonane. For det andre har det vore viktig å skape aksept for at Sinpro skal vere ein katalysator som aukar samarbeidet mellom aktørane. Og for det tredje har vi utarbeidd ein strategi for Sinpro dei komande fem åra.

Vi skaper og deler kunnskap er visjonen dei 21 bedriftene er blitt samde om. Til saman har bedriftene 2000 tilsette og omset for rundt 3,5 milliardar kroner i året. Blant dei store bedriftene er GE Healthcare, Umoe Mandal, Nøsted Kjetting, BRG og TT Anlegg.

– Initiativet til eit meir formalisert samarbeid i regio-nen kom frå dei store bedriftene, dei såg behovet for å gjere noko som kunne sikre innovasjon og arbeidsplassar i framtida, seier Karlsen.

Karlsen har budd i Mandal i 17 år, men først da han starta samarbeidet i mai, oppdaga han kor avanserte fleire av bedriftene i regionen er, til dømes Nøsted Kjetting. Nøsted er den einaste kjettingfabrikken igjen i Noreg. Den har eiga utviklingsavdeling, eige labora-torium, og har innført robotar i kjettingproduksjonen i Mandal. Fabrikken har 75 tilsette i Mandal, 200 på fabrikken i Litauen og produserer og leverer årleg omkring 8 000 tonn med kjettingar av alle slag til kundar i Europa og Amerika.

– Utvikling av nye produkt og prosessar er avhengig av gode relasjonar mellom dyktige folk. Bedriftene i regionen utviklar seg no ved å knyte kontakt med kvarandre og med forskingsmiljøa i landsdelen, seier Karlsen.

Etablering av næringsklynger er etter kvart blitt ein velkjent metode for å dele, utvikle og setje i gang inno-vasjonsprosjekt i bedrifter. Så langt er ikkje bedriftene blitt ei klynge med støtte frå Innovasjon Norge, men planen er å sende inn søknad om å bli Arena-klynge. Arena er det første av tre nivå ei norsk klynge kan ha (dei to neste nivåa er NCE og GCE).

– Ambisjonen er å doble talet på medlemsbedrifter og søkje om NCE-status innan fem år, seier Karlsen.►

Sinpro 2020:Ny næringsklynge veks fram

S A M A R B E I D

FORSKAREN:– Innovasjon

dreiar seg om å ta små steg, seier

James Karlsen fra Handelshøyskolen

ved UiA.

32 TEFT

Av dei 18 som sendte søknad i april i år, fekk fire godkjenning som Arena-nettverk.

Han ser for seg at det kan bli like rele-vant for bedrifter i Lyngdal, Flekkefjord, Kristiansand og Arendal å bli med i klynga. Fleire av 21 bedriftene i det nye klyngesam-arbeidet er også med i Eyde-nettverket og Node-klynga.

NYE KRAV I FRAMTIDA. Bedriftene i Mandal og Lindesnes speler i dag ei viktig rolle som regionale, nasjonale eller globale leverandørar av varer og tenester. Foresight-prosjektet og det vidare samarbeidet dreiar seg om å sjå for seg kva for rolle dei skal spele i framtida og kva dei må gjere for å forbetre seg. For dei fleste dreiar det seg ikkje om å finne opp totalt nye produkt, marknadssegment eller produksjonsprosessar.

– Innovasjon dreiar seg ofte om å ta små steg, utnytte den kompetansen ein sit med i dag og gjere prioriteringar og endringar som forsterkar kompetansen og forretningspo-sisjonen til bedrifta, seier Karlsen.

Han meiner stegvis innovasjon kjen-neteiknar norsk industri og ventar seg ingen revolusjon i regionen. Stikkord for trendar som vil bli forsterka i tida framover er auka globalisering, ny teknologi, endring i olje- og gassektoren og auka produksjonskostnader i Noreg. Fordi lønsnivået og produksjons-kostnaden er så høg her i landet, blir det ei sentral utfordring for norske industri- og entreprenørbedrifter å arbeide smartare og meir effektivt enn bedrifter i andre land.

– Det bedriftene gjer i dag, må dei gjere meir kostnadseffektivt og meir innovativt i morgon, seier Karlsen.

SATSINGSOMRÅDE. Gjennom foresight-prosjektet er klynga komen fram til å prioritere fire strategiske satsingsområde: 1) energileeing, 2) lean, 3) automatisering og robotisering og 4) kompetanseheving og FoU.

Karlsen har arbeidd med prosjektet frå mai og har trekt inn fleire professorar frå UiA med spesialkompetanse innan felt han sjølv ikkje dekkjer. Ni av masterstudentane hans har vore med og fått såkalla erfaringsbasert kompetanse undervegs. Dei har skrive refleksjonsnotat om prosessen og fungert som sekretærar for arbeidsgruppene.

– Dette er metodekurs i praksis. Hos oss sit ikkje studen-tane berre på skolebenken, dei er med på forskingsbasert utvikling saman med aktørar i næringslivet, seier Karlsen.

Dermed oppfyller Karlsen alle dei hovudoppgåvene UiA har pålagt seg sjølv på ein gong: Han forskar, under-viser og er med som ein regional aktør blant nærings- og industribedriftene i landsdelen.

– Foresight-prosjektet er for så vidt ferdig, men eg håper å gjere følgjeforsking mellom anna på utviklinga av lean-satsinga til klynga, seier Karlsen.

S A M A R B E I D

TEFT 33

Dei 21 bedriftene i Sinpro er spesialistar innan sine felt, men ikkje direkte konkurrentar.

– Bedriftene kjem frå ulike bransjar og det er nok eit fortrinn for vårt klyngeprosjekt. Aktørane kan senke skuldrane og dele kompetanse, seier Erik Hillesund, dagleg leiar i Sinpro.

Bedriftene er samstemte om behovet for å dele kompetanse og erfaring, og har tru på at aktiv deling og meir styrt samarbeid kan vere med på å utvikle bedriftene og regionen.

– Eg trur vi blir betre ved å samarbeide. Derfor har Umoe Mandal engasjert seg. Vi trur regionalt samar-beid mellom ulike bedrifter er viktig. Vi er med for å

utvikle bedrifta vår og bli betre på område der vi kan lære frå andre, seier Rigmor Fardal, administrerande direktør i Umoe Mandal.

Umoe-direktøren er styreleiar i Sinpro og har god erfaring med klyngesamarbeid etter si tid som direktør i Vestas i Kristiansand og Rolls-Royce i Ulsteinsvik.

– Mange bedrifter i Mandal er nasjonalt og interna-sjonalt leiande innan sine fagområde, men det er mykje anna enn den spesifikke fag- og spisskompetansen til den enkelte bedrifta vi kan samarbeide om. Lean og automatisering er døme på dette, seier Fardal. u

Samstemte bedrifter

SINPRO: 21 bedrifter i Mandal og Lindesnes går saman i klyngeprosjektet Sinpro for å bli betre på nyskaping. Her er nokre av aktørane samla i fabrikken hos Nøsted Kjetting, frå venstre Fredrik von Zernichow (Nøsted Kjetting), James Karlsen (UiA), Merethe Nøsted von Zernichow (Umoe Mandal og Sinpro) og Erik Hillesund (Sinpro).

Fakta

  VRI Agder er Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI er med og utviklar kunnskap og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremmar innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv basert på forsking. VRI har støtta foresight-prosjektet til Sinpro med 200 000 kroner.

  Sinpro: Ei næringsklynge for bedrifter i Mandal og Lindesnes.

S A M A R B E I D

34 TEFT

UiAs egen Elisabeth Holen-Rabbersvik representerte Sørlandet i den nasjonale Forsker grand prix-finalen i september.

Tekst: Yvonne Kerlefsen Foto: Rune Eilertsen

–Jeg har lært masse av å være med i Forsker grand prix. Å få lov til å formidle forsknings-prosjektet mitt foran en fullsatt sal på Chat Noir i Oslo, er et minne jeg kommer til å ha med meg resten av livet, sier Elisabeth Holen-Rabbersvik.

Konseptet er enkelt. Unge forskere går til scenen og presenterer doktorgradspro-sjektet sitt for et allment publikum. Elisabeth er stipendiat ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og forsker på interkom-munalt samarbeid i norsk helsetjeneste. Som deltaker i Forsker grand prix presenterte hun essensen i doktorgradsprosjektet sitt på bare fire minutter.

«COOPETITION».Ved god hjelp av et sterkt faglig engasjement og bruk av hverdags-situasjoner som folk kunne kjenne seg igjen i, klarte hun på glimrende vis å kommunisere et fagfelt som for mange kan virke komplisert og lite håndfast.

- Jeg valgte å bruke en veldig enkel metafor for å belyse noen av utfordringene i inter-kommunalt samarbeid. Når vi skal lage vafler hjemme, for eksempel, pleier hele familien å hjelpe til. Den eldste datteren min knuser egg, den yngste måler opp mel og sukker og jeg rører. Alle har sin kompetanse og kan bidra med noe, og sluttproduktet blir vafler, men noen ganger blir de så gode at alle vil ha flest mulig vafler til seg selv.

- Metaforen kan gjerne overføres til kommunene. Alle er gode på noe, og når

kommunene er flinke til å samarbeide, blir sluttproduktet bedre helsetjenester til befolkningen. Samtidig ser man også at kommunene gjerne vil at helsetjenestene og fagmiljøene skal være lokalisert innen-for egne kommunegrenser. Kommunene samarbeider, men det kan det ofte bli en ressursmessig drakamp mellom kommu-nene. På fagspråket kalles kombinasjonen av samarbeid og konkurranse for «coopetition».

S A M H A N D L I N G U T E N G R E N S E R . Forskningen til Elisabeth er en del av et større forskningsprosjekt Samhandling uten grenser, som er et samarbeid mellom Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitet i Agder, private aktører, norske og internasjonale forskningspartnere og kom-muner. Målet er å identifisere utfordringer og flaskehalser ved informasjonshåndtering i interkommunale helsetjenester.

Elisabeth er engasjert i fagfeltet sitt og tydelig på hvorfor forskningen er viktig.

- Vi står overfor store demografiske end-ringer med flere eldre og færre personer i arbeidsfør alder. Mange har sammensatte lidelser og antall pasienter med kroniske sykdommer øker. Det er behov for nytenk-ning i både organisering og innhold av tjenestetilbudet.

I dag blir mange helsetjenester, for eksempel innen demensomsorg, orga-nisert på tvers av kommunegrensene. Interkommunalt samarbeid kan gi

kommunene stordriftsfordeler, som bedre behandlingstilbud eller mer robuste fagmil-jøer. Særlig de mindre kommunene kan ved samarbeid få kompetansen de behøver for å kunne ivareta innbyggernes behov.

BARRIERER I HÅNDTERINGEN. Mange pasi-enter opplever at tjenestene ikke henger godt nok sammen. Kommunikasjonen innad i kommuner, og mellom kommuner er ofte ikke god nok.

- I prosjektet mitt ser jeg spesifikt på hva som er barrierer ved informasjonshåndte-ringen mellom kommunene.

Elisabeth har som en del av datainn-samlingen besøkt kommunene som deltar i prosjektet og observert helsearbeidere som jobber i interkommunale tjenester. Hun har observerte dem i typisk arbeidssituasjoner, fra de snakker med pasienter på telefonen, møter pasientene, samarbeidet med ansatte i andre kommuner og følger opp pasientene opp i etterkant.

- Jeg er veldig opptatt av et likeverdig helsetilbud til befolkningen. Ved å forske på hva som er og hva som potensielt kan bli et problem, har man også mulighet til å gå inn å forbedre tjenestetilbudet. Målet er at alle skal få et like godt helsetilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i.

FORELDET LOVVERK. Til tross for en sterk nasjonal satsing på e-helse, har vi frem til nå hatt et foreldet lovverk, og

Til finalen med interkommunalt samarbeid

F O R S K E R G R A N D P R I X

TEFT 35

deling av pasientinformasjon på tvers av kommunegrenser har ikke vært mulig. Helseregisterloven skal nå gjennomgås slik at journalopplysninger skal kunne følge pasienten gjennom hele behandlingsløpet og på tvers av kommunegrenser.

Elisabeth har selv jobbet mange år som sykepleier og har personlig erfart flere utfor-dringer knyttet til informasjonshåndtering og samhandling.

- Jeg opplevde for eksempel at viktig infor-masjon ikke alltid kom frem i tide eller til rett instans. Hos en pasient samsvarte ikke medi-sinlisten på sykehuset med medisinlisten han hadde hos fastlegen. Selv i 2014 blir veldig mye informasjon fremdeles sendt via post og faks, noe som både er tungvint og sårbart.

- Som et direkte resultat av datainnsam-lingen har vi nå jobbet videre med flere private og kommunale samarbeidspartnere for å utvikle en elektronisk samhandlingsløs-ning kalt Forløpsjournalen. I denne løsnin-gen skal ansatte blant annet få mulighet til å chatte med hverandre, delta på videokon-feranser og sitte på ulike steder og arbeide i de samme dokumentene.

VIKTIG MED FORSKNINGSFORMIDLING. Som deltaker i Forsker grand prix klarte Elisabeth å gjøre temaet interkommunalt samarbeid folkelig og forståelig for folk flest. Hun er også tydelig på at å være flink til å formidle forskningsresultater er viktig dersom man vil jobbe som forsker.

- I feltet som jeg kjenner, helsetjenesten, er arbeidshverdagen for de ansatte svært hektisk. Det er urealistisk å tro at helsepersonell selv skal ta initiativ til å bruke tid på å tilegne seg den nyeste forskningen. Resultatene må formidles på en måte som gjør det mulig for helseper-sonell å tilegne seg den. Hvordan vi best kan gjøre det, tror jeg ikke det finnes noe entydig svar på. Men at det må skje i samarbeid med praksisfelt og akademia bør det ikke være tvil om. Jeg forsker for å bidra til at helsetjenesten kan bli litt bedre. Helsetjenesten kan ikke bli bedre hvis de som arbeider der ikke vet hva jeg forsker på. Så enkelt og så vanskelig er det.

Og plasseringen i årets Forsker grand prix? Elisabeth klarte seg bra og fikk hederlig omtale i finalen.u

FORSTÅELIG: Som deltaker i Forsker grand prix klarte Elisabeth Holen Rabbersvik å gjøre temaet interkommunalt samarbeid folkelig og forståelig for folk flest.

Alle er gode på noe, og når kommunene er

flinke til å samarbeide, blir sluttproduktet

bedre helsetjenester til befolkningen.

Elisabeth Holen-Rabbersvik, stipendiat

F O R S K E R G R A N D P R I X

36 TEFT

Det viser en ny studie av Europaparlamentets admi-nistrasjon som nylig er gjennomført i et samarbeid mellom UiA og UiO. Funnene er et bidrag i å forstå hvordan beslutningsprosessene i EU faktisk foregår.

- Faktisk så er det overraskende få studier som er gjort av ulike parlamenters administrasjon, sier professor Jarle Trondal ved UiAs institutt for stats-vitenskap og ledelse

- Ett unntak er den amerikanske kongressadmi-nistrasjonen, som til gjengjeld er gjennomanalysert. Vi for vår del har derfor sett på Europaparlamentets administrasjon. Hvem er det i praksis som styrer Europaparlamentet? Hvem er det som legger premis-sene for vedtak som i siste instans fattes av valgte parlamentarikere? Slike spørsmål har vi vært opptatt av, sier Trondal, som har utført studien sammen med professorene Morten Egeberg og Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo. Studien er nylig publisert gjennom London School of Economics.

- Hvorfor har dere sett nærmere på dette?- Ettersom Europaparlamentet har fått full

myndighet som lovgivende organ, trenger vi også kunnskap om hvordan dette organet virker. Så langt har likevel denne administrasjonen unndratt seg forskernes luper. Så vi lurer da på hvordan beslutninger i Europaparlamentet fattes, samt hvem det er som har makt når vedtak skal for-beredes og fattes.

- Hvilke sentrale spørsmål reiser dere i undersøkelsen?

- For det første hva som kjennetegner de tjenes-temenn som administrerer Europaparlamentet, og for det andre om har dette noen betydning for parlamentets virkemåte.

- Hva gjorde dere?- Vi gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse

blant de administrativt ansatte i Parlamentets

administrasjon. Vi valgte ut to grupper ansatte: De som arbeider i parlamentets generalsekretariat og de som arbeider for partigruppene.

- Og hva har dere funnet ut?- Svarene viser at alle medlemsland er likt repre-

sentert i administrasjonen, at administrasjonen er mannsdominert, og at disse er høyt utdannede hovedsakelig innen juss og samfunnsvitenskap. Om lag halvparten av disse har også utdannelsen sin fra utlandet.

- De viser også at de fleste som rekrutteres til Europaparlamentets administrasjon kommer dit med arbeidserfaring fra andre stillinger, altså andre jobber - og i liten grad direkte fra høyere utdannelse. Kun fire prosent kommer direkte fra «skolebenken». De fleste kommer fra andre EU-institusjoner, nasjo-nale institusjoner, og fra næringslivet.

- Dataene viser også at ansettelse til parlamen-tets administrasjon knyttes til meritter og ikke til nasjonalitet, selv om partipolitisk forankring betyr noe mer for ansettelse i de enkelte partigruppenes administrasjon. Videre virker det også som om de fleste av de vi har spurt ønsker seg en fremtidig karriere i EU-institusjonene. Dette har vi målt ved å spørre dem om de har gjennomført opptakseksamen til EU-institusjonene, såkalte ”concours”. Mange svarer ja på dette.

- Hva er det viktigste funnet deres? - Det viktigste funnet er at disse bakgrunns-

trekkene i liten grad betyr noe for de ansattes beslutningsadferd. Det er kun utdanningsbakgrunn som slår ut her.

- Overrasker dette deg?- Ikke egentlig, selv om jeg synes det er interes-

sant. Det er i tråd med andre studier som også viser få effekter av demografisk profil for adferd i organisasjoner.

- Hva annet har noe å si for beslutningsadferden?- Det som betyr mer er de ansattes organisasjons-

tilknytning innad i Europaparlamentet – om de er ansatt i generalsekretariatet eller i partigruppene.

- Hvilke andre slutninger trekker dere?- At selv om bakgrunnstrekk ikke direkte

kan forklare hvordan beslutninger fattes i Europaparlamentet, kan slike faktorer likevel ha symbolsk betydning som et uttrykk for representa-sjon av ulike grupper utenfor Europaparlamentet.

- Samtidig er et uttrykk for nøytralitet og uavhen-gighet, at bakgrunnstrekk ikke slår ut i Parlamentets virkemåte. For da er det ikke slik enkelte kan tro, nemlig at ulike grupper i Europa underrepresente-res i administrasjonen, selv om administrasjonen er skjevt sammensatt demografisk.

Hva gjør dere videre med dette? - Vi skal i det videre arbeidet foreta overordnede

studier av det europeiske flernivåsystemet. Vi vil avdekke et paradoks i den neste studien: Hvordan nasjonalt handlingsrom i forvaltningspolitikken ikke samsvarer med flernivåadministrasjonens strukturer og virkemåte.

- Mer konkret vil vi se på om nasjonale myn-digheters mulighet til å «rigge» eget statsapparat i økende grad reduseres som følge av føderali-seringen av EUs styringsapparat, hvor nasjonal

- også norsk - forvaltning inngår som en del av et større hele.

- Hvordan er dette relevant for Norge? - Vi vil se om premissene for nasjonalt byråkrati

i økende grad gis andre steder enn i regjeringens politiske ledelse, sier Jarle Trondal, som også forteller at studien er finansiert av Forskningsrådet gjen-nom prosjektet EuroDiv: Integration and Division: Towards a Segmented Europe? 2013-2018. u

Den typiske byråkraten i Europaparlamentet er mann, har høy utdanning innen juss eller samfunnsvitenskap, og får jobben på bakgrunn av sine tidligere meritter.

Tekst og foto: Jan Ar ve Olsen

Følger byråkratene i EU

E U - F O R S K N I N G

TEFT 37

Europaparlamentet er den lovgivende institusjon i EU som er direkte valgt av Unionens innbyggere. Parlamentet vedtar lover sammen med Rådet gjennom den alminnelige lovgivingsprosedyre, tidli-gere kalt medbestemmelsesprosessen. Parlamentet er også med å vedta budsjet-tet, og har en kontrollfunksjon overfor Europakommisjonen.

Europaparlamentet ble opprettet i Paristraktaten i 1952, og velges hvert femte år i alle EU-land. Det er imidlertid stor forskjell i valgdeltakelsen. I 2009 varierte denne mel-lom 19 % i Slovakia og 91 % i Luxembourg.

Etter europaparlamentsvalget i mai 2014 er det valgt inn 751 representanter fra 189 nasjonale partilister, fordelt på de 28 medlemslandene.

Kilde: Wikipedia

Europa-parlamentet

PARLAMENTET: Europaparlamentet i Strasbourg.

GRANSKER EU: Sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo er professor Jarle Trondal opptatt av hvordan beslutninger i EU fattes og hva som legger premissene for dem. I en nylig avsluttet studie har de sett nærmere på byråkratenes rolle i beslutningsprosessen.

E U - F O R S K N I N G

38 TEFT

G I T A R D O K T O R

Han har da også skrevet med vekt på den han foretrekker selv - Gibson Les Paul. (Som han spiller på avhandlings-CD-en «The Times».)

Avhandlingen tar for seg gitarens his-torie, utvikling og teknologi. Gitaren som et kunstverk, så å si – organologi, som er den musikkvitenskapelige betegnelsen. Og teknologi – utviklingen av el-gitaren, gitar-mikrofoner og annen gitar-teknologi. Med vekt på Gibson-fabrikkens bidrag.

Den andre ikoniske rock-gitaren – Fender Stratocaster – holdt han prøveforelesning over. Nærmere bestemt hvordan Jimi Hendrix utnyttet sin favoritts vibrato-arm, forvrengning og feedback – elementer som alle gitarister hører i hodet bare Hendrix-navnet nevnes. Nok Stratocaster.

- Nå har jeg spilt gitar i snart femti år – og jeg har alltid vært en Gibson-mann, sier Ellingsen tørt.

Så har han da også tre varianter i den store instrumentsamlingen sin, som både inneholder en barokk-lutt, klassiske gitarer, mandoliner, 12-strengere, rallar-gitar og en mini-sitar, for å ta noe av utvalget.

FRA KITHARA TIL LES PAUL. Avhandlingen heter Fra Kithara til Les Paul, og starter med antikkens lyreformede Kithara, reiser

raskt via middelalderen og 1500-1800-tallets instrumenter gjennom den spanske gullal-deren til annen verdenskrig og utviklingen av den elektriske gitaren. Avhandlingens tyngdepunkt starter midt på 50-tallet, når el-gitaren nærmest blir en forutsetning i framveksten av moderne populærmusikk.

Master-oppgaven i musikkvitenskap skrev Odd Fredrik Ellingsen for øvrig om

”Fransk lutt 1630-1700”, så den tidlige delen av gitarhistorien var kjent materiale før han satte i gang med doktoravhandlingen.

- Jeg er en nysgjerrig type, som er god til å jobbe systematisk og innenfor ei tidsramme. Og så er jeg en lesehest – jeg har vel vært gjennom 350 bøker om gitar – og leselyst er jo en forutsetning for å tilegne seg kunnskap i større omfang, som igjen er en forutsetning for å ta doktorgrad, sier Ellingsen.

EL-GITAREN EN MUSIKKENS T-FORD. - El-gitaren kom som svar på et behov. Akustiske gitarer er så svake i lyden at de drukner blant andre instrumenter. Noen storband løste dette med å bruke banjo, fordi den var sterkere lydmessig, sier Odd Fredrik Ellingsen.

El-gitaren løste problemet. Og når de ble satt i industriell produksjon fra 1950-tallet ble de som en motor i populærmusikken.

- Du kan si at det var som da Henry Ford kom med T-Forden – industriproduksjo-nen gjorde el-gitar tilgjengelig for folk, sier Ellingsen.

El-gitaren muliggjorde og ga støtet til utviklingen av nye musikkformer, ikke minst rocken på 50-tallet – og var en sentral forutsetning for det meste av populærmu-sikken på 60-tallet. Og siden har utviklin-gen bare fortsatt.

PARALLELL UTVIKLING. - Det var jo andre ting som også spilte inn for el-gitarens popularitet. Den er jo et godt sjekketriks, for eksempel. Jeg studerte en del gitar-sosiologi, men kuttet det bort i avhandlingen, sier gitaristen.

Slik kunne han sikkert brukt seg selv som case. Siden Odd Fredrik Ellingsen er født midt på 50-tallet har han så å si levd midt i el-gitarens utvikling. Instrumentet tok jo virkelig av inn mot midten av 60-tallet – selv om Shadows-gitar var pop, var det først med Beatles, Stones og band som John Mayalls Bluesbreakers det store gjennombruddet kom mot midten av 60-tallet. Siden har få gitarister sett seg tilbake.

- Jeg begynte å spille blues på slutten av 60-tallet. Men så hørte jeg band som King Crimson og Yes, og begynte virkelig å øve. Etter hvert fikk jeg god teknikk og

Odd Fredrik «Fezza» Ellingsen blir kalt «den siste progrocker» - og hva er da mer naturlig enn at han skrev doktoravhandling om gitarens utvikling?

Tekst: Tor Martin Lien

Progrocker med gitar-doktorgrad

TEFT 39

G I T A R D O K T O R

Progrocker med gitar-doktorgrad

kunne spille teknisk langt mer avansert enn blues – og dermed havnet jeg i den progressive, symfonisk baserte rocken, sier Odd Fredrik Ellingsen.

Som tenåring var han gitarist i St. Helena, som spilte avansert rock a la Yes og Gentle Giant - blant annet på Kalvøya i 1974. Året etter gikk han over til Høst, og bidro sterkt til bandets stilskifte fra heavy progressiv rock til en mer symfonisk stil. Plata «Hardt mot hardt» i 1976 bærer Ellingsens signatur på nesten alle låtene. Plata er senere blitt ikonisk i prog-kretser.

- Siden har jeg holdt meg til den stilen, det er stadig ting å utvikle og nye oppdagelser, sier Odd Fredrik Ellingsen.

Fra 70-tallet til nå har han gitt ut et tyve-talls plater, inkludert «The Times» - som også var en del av doktorgradsavhandlingen.

Den er spilt inn med Ellingsens prosjekt løvetann -bandet «Dandelion».

- I de fleste musikksammenhenger blir kunstnernavnet «Fezza» brukt. Hva kommer det av?

- Navnet har et arabisk opphav, og finnes i flere varianter - fra Fez, Feza og Fezzan. Betydningen er fra lue/hatt til «verden» og «ørken». Dessuten er det tre toner - F-Ess-A. Men jeg fikk det som ett av mange klengenavn i ungdommen, kalt opp etter en båt vi hadde med det navnet. Så var vi på turné med St. Helena – og da hadde vi hver vår kopp, vet du. Så var det en som skrev navnene våre på koppene, så vi ikke skulle blande. På min skrev han «Fezza» - og siden har jeg hett det, gliser Odd Fredrik «Fezza» Ellingsen i telefonen fra hjembyen Bodø. u

GITARISTEN: I løpet av de siste 40 årene har Odd Fredrik Ellingsen gitt ut et tyvetalls plater. Nå har han også tatt doktorgraden på gitarens utvikling. Foto: Arvid Larsen.

I FRI UTFOLDELSE: Fra en konsert i 2010. Arkivfoto: Morten Båten.

UNGE FORSKARAR. Kva skjer når ein miksar det eine og det andre i ei tom brusflaske? Det lurar dei på, dei unge forskarane som vitja forskingstorget i Kristiansand under forskingsdagane i september. Det bobler og det syder. Kanskje sprutar det og.

B

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND

www.uia.nowww.uia.no

B

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND

UNGE FORSKARAR: Kva skjer når ein miksar det eine og

det andre i ei tom brusflaske? Det lurar dei på, dei unge forskarane som vitja

forskingstorget i Kristiansand under forskingsdagane i september.