Intervju Ørjan ØvstetunMeir side 6

BIS Production PartnerMeir side 6

Havyard LeirvikMeir side 3

Informasjon frå PRO Nr 1 Årgang 5. - februar 2011

ElkemBremangerE

DETTE ER PRO

Kunnskapsminister KristinHalvorsen er heilt tydeleg påat det er framtidsretta å ta eifagutdanning, også i ei tidder norsk industri har sterkkonkurranse med utlandet. Idette intervjuet med PROAktiv kjem ho med gode rådtil dei som vurderer å ta eifagutdanning.

– Det er mykje ”mas” frå forel-dre og samfunnet elles at deter viktig å få seg ei utdanningog å lære seg eit yrke. Det åvere lærling i ei industribedrifter ein av måtane ein raskt kanfå erfaring og kome seg inn iyrkeslivet på. Men vi høyrer sta-dig i media om industribedriftersom legg ned eller som flyttarproduksjonen til utlandet derdet er billegare arbeidskraft, tildømes Kina og Aust-Europa.Meiner kunnskapsministerendet likevel vil vere framtids - retta for norsk ungdom å veljeei fagutdanning med lærling-plass? – Vi veit at det framleis vil veregod bruk for kompetent ar -beidskraft i industrien. Ei fram-skriving som SSB har gjortsyner at det vil bli bruk for fleiremed fagbrev innafor elektro-nikk, mekaniske fag og maskin-fag. Stadig fleire av oppgåvene iindustrien krev at dei tilsette

har god fagleg kompetanse.Derfor er det viktig at flestmogleg tar fagbrev og at ein deltar vidare fagutdanning, tildømes på fagskule eller gjen -nom bransjespesifikke kurs. Eger opptatt av å få fram at ogsådei som vel ei fagutdanning, harkompetanse som vi har godbruk for i framtida. Å velje fag-utdanning er å velje framtids-retta. – I politikken er det mykjesnakk om at vi må forbetreutdanningsnivået i Norge, og iSogn og Fjordane vert det sta-dig teke til orde for at vi må fåfleire kompetansearbeidsplas-sar. Korleis vurderer kunn-skapsministeren viktigheita avlærlingar i industrien i forholdtil dei som søkjer seg direkte tilhøgskular og universitet?– Både dei som søkjer seg tilhøgare utdanning på høgskularog universitet og dei som velfagutdanning har vi god bruk

for. Det er dei som avbryt vida-regåande opplæring vi vil hamindre bruk for framover. Det erviktig at dei unge fullførar eiutdanning, ikkje kva for utdan-ning det er. Ny GIV er ei ny sat-sing som tar sikte på å få fleiretil å gjennomføre vidaregåandeopplæring. – Kva er ditt råd til ungdommar

som vurderer å få seg ei fagut-danning og ein lærlingplass?– Mitt råd er å velje ei fagut-danning dersom det er det duhar lyst til. Ei fagutdanning erei fullverdig utdanning medmange spennande mogleghei-ter for å få jobb. Vi trengmange med fagbrev i tidaframover. Bruk dei høva sombyr seg på skulen og i prosjekttil fordjuping til å gjere degkjent med dei ulike faga ogmed arbeidsgivarar, og spørom råd. Hugs at mange lære-bedrifter ser på elevane sittfråvær når dei skal velje ut lær-lingar.

nesseplast

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen oppmodar:

– Ta fagutdanning– norsk industri treng deg!

GIR RÅD: Kunnskapsminister KristinHalvorsen seier at det er viktig åutnytte tida på skulen godt for å

finne ut kva ein ønskjer å gjere, og åleggje grunnlaget for å bli attraktivfor lærebedriftene. Lite fråvær ereitt av stikkorda for å bli likt av deisom vurderer lærlingsøknadane.

(Presse foto frå Kunnskapsdepartementet.)

– Kor mange er det som kanseie det om arbeidsplassensin?

– Kva skulle eg ha gjort utanfagutdanninga, spør årdølenRod Al Jay Tugade Jorgio. – Verdien av å ta fagutdanninger kjempeviktig for meg. Eglærer noko nytt kvar dag, seierhan og er svært nøgd medmåten NorSun i Årdal har tekeimot han som lærling. – Eg nyt-tar gjerne anledninga til å takkePRO for at dei tek initiativ til åhjelpe oss med lærlingtida vår,legg han til.

Likestilt med operatørane– Arbeidsdagen min er nestenden same som dei faste opera-tørane. For at eg skal lære mestmogeleg om prosessen innaforproduksjon, får eg gjere det

same arbeidet som dei. Dersomdet er noko eg ikkje skjønarinna for teoretisk eller fysiskarbeid, tek dei seg alltid tid til åforklare meg. Det set eg storpris på, seier 18-åringen somkom til Norge frå Filipinene for10 år sidan.

Ingeniørtittelen er måletEtter åtte år på Tangen skule,gjekk vegen vidare til TekniskIndustriell Produksjon ved ØvreÅrdal vidaregåande skule. Det

andre året hadde han kjemi pro-sess på timeplanen.– Å vere lærling er ikkje berre -berre, det er stadig noko nytt.Eg får mykje kunnskap som eravgjerande når eg skal ta fag-brev, seier han som ønskjer å gåvidare på ingeniørskule etter atfagbrevet er i boks.

Lærling ved NorSun, Rod Al JayTugade Jorgio, slepp til på alle

maskinene som dei fast tilsette.Utfordrande, og spennande.

(Foto: Privat)

2

UTGJEVAR:Opplæringskontoret for pro-sess og mekanisk industri.

FORMÅL:Denne informasjonen er tilret-telagt for medlemsbedrifteneog andre som direkte eller indirekte er involvert i PRO sittarbeid.PRO ynskjer å vere best påutdanning av fagarbeidarar i"våre" fag spesielt og fagopp-læring generelt.PRO skal rekruttere lærlingar tilmedlemsbedriftene i tråd medbedriftene sine behov for fag-arbeidarar, i samsvar medbedriftene sine strategiar.PRO skal vere eit fleksibelt opplæringskontor i kontinuer-leg utvikling for å tilpasse segbedriftene sine behov.

ADRESSE:ConcordbyggetFirdavegen 6Postboks 492, 6803 FørdeTelefon: (+47)57 83 22 60Telefax: (+47)57 83 22 45www.pro.sf.no

PRO:Jorunn Eide Kirketeigdagleg leiar / directorjorunn.kirketeig@pro.sf.noMob. (+47) 911 44 966

Wenche Tollefsen,administrasjonssekretærwenche.tollefsen@pro.sf.noMob. (+47) 924 23 782

Jan Erik ØygardOpplæringskonsulentjan.erik.oygard@pro.sf.noMob. (+47) 469 12 151

Ajdin BahonjicLærling – kontor og administra-sjonajdin.bahonjic@pro.sf.noMob. (+47) 913 35 542

ANSVARLEG REDAKTØR:Jorunn Eide Kirketeigdagleg leiar / directorjorunn.kirketeig@pro.sf.noMob. (+47) 911 44 966

REPORTASJE OG FOTO:Arild Nybø (Mediebruket)Oddrun Midtbø (Frilansjournalist)

GRAFISK PRODUKSJON:Eko-Trykk AS, post@ekotrykk.no

- Tett kontakt er nøkkelen til suksessPersonalsjef Geir Nordnesved Norsun i Årdal tek utfor-dringar på strak arm. Her sva-rer han på kvifor det er smartå bruke PRO i arbeidet medlærlingar.

– Tett oppfølging og faste kon-taktpersonar både i bedrift ogPRO er nøkkelen til suksess nårdet gjeld lærlingar, slår hanfast.

Avgjerande med felles infor-masjonHan treng ingen tenkjepausefor å svare på kvifor det er vik-tig å rekruttere felles, og kvaverdi dei har av samarbeidetmed PRO-opplæringskontoret.

– Felles informasjon er viktigfor både bedrift og lærling.Føreseieleg og god kontakt eravgjerande for begge partar.PRO har etablert måtar årekruttere og utvikle samar-beidet mellom lærlingar ogbedrifter over lang tid. Dei harsamla seg nyttig og viktigkunnskap som kjem partane tilgode, seier personalsjefen vedfabrikken som sel wafere somsidan blir foredla vidare til sol-celler.Norsun byggjer på ny teknologi,som i tillegg er miljøvenleg. Deter element som kling positivt iøyro på folk flest. Dei har diforikkje problem med å skaffe segtilsette – eller lærlingar.

FAKTA:NORSUN:– Norsun har avdelingar iNorge, Finland ogSingapore

– Fabrikken i Årdal opna i2008

– Dei rundt 220 tilsette pro-duserer monokrystalinskesilisiumwafere til solcel-leindustrien

– Dei har 7 lærlingar innaforautomatikk, industrime-kanikk og kjemiprosess

Lærer noko nytt – kvar dag

Personalsjef Geir Nordnes ved Norsun i Årdal fortel kvifor

det er smart å bruke PRO.

– Vi er stadig på leit etter lær-lingar, seier verftsdirektørBente Nesse ved HavyardLeirvik. Ho ønskjer teknologi-interessert ungdom velkom-ne som lærlingar innan fleirespesialiserte fagområde.

På Havyard Leirvik AS spesiali-serer ein seg spesielt på byg-ging og utrusting av spesial-fartøy og isbrytarar. Skips -verftet sysselset fleire hundrepersonar i ulike funksjonar oghar full drift i produksjonen.Gode utsikter i marknaden girgrunn til optimisme for framti-da, noko som gir utfordringar ihøve rekruttering.– Våre fagarbeidarar har høgteknisk kompetanse og eitstort engasjement i høve åløyse oppgåvene på best mog-leg måte for våre kundar. Detsame gjeld for lærlingane våre,seier Nesse. Å vere fagarbeidar i dagensindustri set store krav til denenkelte. Utviklinga har gått fråtungt og krevjande kroppsar-beid til komplekse tekniskeutfordringar der ein gjer segbruk av moderne teknologi ogutstyr. Skipsindustrien møterheile tida strenge kvalitetskravfrå reiarlaga, med klåre krav ogforventingar til alle deler av einbyggeprosess.

Tek inn lærlingar kvart årPå verftet i Leirvik tek dei innlærlingar kvart år, noko dei serpå som ein vinn-vinn-situasjonfor både bedrifta og den enkel-te lærlingen. – Hos oss får lærlingen utfor-drande arbeidsoppgåver, tillitog gode moglegheiter til åutvikle seg innan faget sitt.Attende får vi lærevillige ogengasjerte fagarbeidarar medeit ønskje om å tilføre verdi iproduksjonskjeda, seier Nesse.Det er spesielt innan fagområ-da platearbeidar-, industrime-kanikar og industrirøyrleggingbehovet og inntaket er størst. Itillegg tek dei også inn lærling-ar innan elektro og evt. andrerelevante fagområde. Tillit og utfordrande oppgåverer, i tillegg til eit godt gjennom-føringsprogram i nært samar-beid med PRO, eitt av verkemid-la verksemda brukar for å fåbehalde kompetansen på skips-verftet også etter at læretida erover. Og medlemskapen i PROSogn og Fjordane er ei vesent-leg årsak til at dei satsar såsterkt på å rekruttere arbeids-kraft gjennom lærlingeordninga. – PRO tek store delar av detadministrative og koordine-rande arbeidet i høve opplæ-ringa, noko som inneber føre-moner for både lærlingen og

oss. Vi får god hjelp til den prak-tiske gjennomføringa, medanlærlingen kjem inn i eit systemder han vert inkludert i eit fel-lesskap med lærlingar overheile fylket. Vi på vår sidehadde ikkje kunna følgje opplærlingane på same gode måteutan samarbeidet med PRO,seier Bente Nesse.

Legg forholda til retteBedrifta betalar løn og forsik-ringar i høve faste avtaleverk,og lærlingen går slik sett inn iproduksjonen på vanleg måte.Einaste forskjellen er at lær-lingen er del av eit opplærings-program og dermed under rett-leiing frå dei faste fagarbeida-rane ved verftet. Ved Havyard Leirvik ser dei ver-dien av å legge tilhøva til rettefor dei som vil pendle til arbeid iLeirvik. Dei har difor gått innmed delvis subsidiering avhyblar/bustader for dei somtreng dette. I tillegg vil Havyardogså kunne hjelpe til med åkome i kontakt med huseigararog andre aktørar i den lokalebustadmarknaden.

StipendordningarEtter fullført fagbrev og nokreårs praksis kan fagarbeidararsøkje om utdanningsstipend, ogdet er då spesielt høgare tek-

nisk høgskule-/universitets-kompetanse som er mest inter-essant for bedrifta å skaffe seg. – Vi ser på lærlingeordninga somein god måte å sikre framtidigkompetanse i bedrifta, ikkjeberre med tanke på å skaffe fleire faglærte produksjonsar-beidarar, men også med tankepå rekruttering av m.a. ingeniør-kompetanse. Dei som har gått”den praktiske vegen” fram motei høgskule-/universitetsutdan-ning innan dei tekniske faga ersvært attraktive for oss, avslut-tar Bente Nesse og oppmodardermed teknisk interessert ung-dom til å vurdere ei karriere iskipsindustrien.

Bli lærling i Leirvik!

3

FAKTA:– Skipsverftet i Leirvik er

del av konsernet HavyardGroup, eit internasjonaltmaritimt retta konsernmed aktivitetar og dot-terselskap i både inn- ogutland.

– I Sogn og Fjordane erverksemda organisertmed om lag 130 tilsette iHavyard Leirvik og om lag30 i Havyard Elektro. I til-legg syter aktivitetaneved Havyard-eininganefor at ytterlegare 200-300 vert sysselsette hjåunderleverandørar.

– Ordretilgangen er god ogveksande, med ordrarfram til sommaren 2012,noko som er eit godttidsperspektiv i bransjen.

– Marknaden er på vegopp-over og ein har hatt eittgodt økonomisk resultat i2010.

Kjelde: Bente Nesse

– Hadde vi ikkje hatt så tettog godt samarbeid med PROopplæringskontor når detgjeld lærlingordninga, måttevi ha tilsett folk til den job-ben, seier personalsjef vedBIS PP Vest, Ingvar Stadheim.

Stadheim understrekar at lær-lingordninga er ein god kanalnår det gjeld rekruttering avfagarbeidarar innafor fagom -råda industrimekanikar, plate-faget, elektrikarfaget og auto-matisering.

Får prøve seg på alle område– Det blir utarbeida hospite-ringsplanar, slik at lærlinganefår prøve seg på alle avdeling-ane, opplyser Per Åge Bueie,som er tilsett som HMS/kvali-tetsansvarleg og har arbeidd iBIS sidan overdraginga april2010.– Vi har god erfaring med lær-lingane, og er nøgde med den

faglege oppfølginga frå PRO.Dei fleste ønskjer vidareutdan-ning (teknisk fagskule) etterfullført lærekontrakt. Vi har idag to fast tilsette som er ute istudiepermisjon, og ein som erfast tilsett som mekanikar, for-tel Bueie.

Internasjonalt selskapHydro Production Partner startai 2000. Åtte år etter vart bedrif-ta seld til det tyske firmaet Bil -finger Berger Industrial Services(BIS), og er no eit selskap medavdelingar over heile verda.– Vi lever i ei internasjonal verd,og hospiteringsordninga vi harmed Tyskland er svært nyttig,konstaterer Stadheim. - Det ernyttig for alle partar; våre lær-lingar får prøve seg ute i verda,og dei tyske lærlingane kanbringe med nye tankar og inspi-rasjon til oss.– I utgangspunktet rekrutterervi lærlingane våre lokalt. Måleter at fleire skal kvalifisere tilfast tilsetjing, når dei er ferdigmed utdanninga, seier han. Idag har bedrifta fem tilsettesom har fullført lærlingkontrak-

ten. Det er tre industrimekani-karar, og to som er komneattende etter teknisk fagskule.Ein er no tilsett som avdelings-leiar på elektroavdelinga, og einannan er tilsett som leiar forprosjekt/ingeniøravdelinga.

4

BIS Production Partnerrekrutterer gjennom lærlingordning

Lærlingane får prøve seg på alleavdelingar innafor BIS ProductionPartner – også hospitering iTyskland, om dei vil. (Foto: Vegard Fimland)

FAKTA:BIS PRODUCTION PARTNER:– er leverandør av uliketenester innafor prosess-og energiindustrien

– dei har 15 lærlingar inna-for elektro, industrimeka-nikk og platearbeid, for-delt på Svelgen, Høyangerog Årdal

– rundt 300 tilsette i fylket,2.300 i landet og 23.000internasjonalt

– lokalisert på 17 stader iNorge, 9 i Sverige og 3stader i Finland

– ønskjer å ha aktivitet ialle dei nordiske landainnan tre år

– omsetnad i 2009 var påto milliardar kronerwww.bisproductionpartner.com

5

Kystbyen treng stadig fleire arbeidarar for å forsyne NordsjøenMed stadig aukande aktivitetog nye industriverksemder påtrappene er årets nestbestenæringskommune klar til å ta imot nye arbeidstakarar ogfamiliane deira.

Ei rekkje offshorerelaterte verk-semder og oljeselskap har til-hald i Flora kommune, og dåspesielt i tilknyting til aktivite-tane på Fjord Base, der m.a.både Hydro og Statoil har storaktivitet ut frå Botnaneset.Med moderne havnetenesterligg også forholda godt til rettefor å vidareutvikle Flora somden naturlege havna for inn- ogutskiping av varer til heile Sognog Fjordane. Ordførar Bente Frøyen Steindaler svært oppteken av at bådeFlora kommune og bedriftenemå dra lasset i lag i høvenæringsutviklinga. Difor er næ -ringsarbeidet også organisert ieit eige selskap, Sunnfjord 2020,som koordinerer det utadrettanæringsarbeidet på vegner avnæringslivet og kommunen. – Vi ser Flora også som ein delav eit større fellesskap iSunnfjord og vidare oppover

kysten. Dette styrkjer både ossog samarbeidspartnarane våre,noko som til sist sikrar arbeids-plassar, seier ho.

Jamn utbygging – med kommu-nen som medspelarSidan oppstarten av basen påmidten av 80-talet har industri-og offshoreaktiviteten i kyst-kommunen auka jamt og trutt,og behovet for stadig meirnæringsareal på basen har til noresultert i eit planert nærings-areal på over 600 mål. – Flora kommune har lagt tilrette for arealutviklinga påbasen. I tillegg skal vi også syteføre at der finst tilgjengelegnæringsareal også andre staderi kommunen, ei oppgåve vi teksvært alvorleg, seier FrøyenSteindal.Ho ser dette i ein klar saman-heng med nyetableringar og til-flytting. Utan nok og ikkje minsttenleg næringsareal tilgjenge-leg, vil Flora fort tape kampenom nyetableringar og tilflytting.

Sterke fagmiljø lokkar Det er spesielt dei offshorerela-terte aktivitetane i og kring

fjordbasen som er bakgrunnenfor at kystkommunen no marke-rer seg som ein industri- ognæringskommune i sterk vekst,med både eksisterande og nyespennande kompetansear-beidsplassar som resultat. Og med arbeidsplassane kjemfagmiljøa, noko som i seg sjølver attraktivt for personar medgod kompetanse og utdanning.Dei mange industri- og teknolo-gibedriftene på basen og elles ikommunen har dermed stadigtrong for kvalifisert arbeids-kraft; både tradisjonelt faglærtog høgskuleutdanna personell.Og behovet vil auke i åra fram-over.

Kommunale tenester viktigDette utfordrar kommunenogså på andre område enn til-rettelegging av næringsareal ogeit godt næringsarbeid elles: – Skal vi vere ein attraktiv kom-mune å bu i og flytte til er det eirekkje ting som må vere påplass. Vi må ha høg kvalitet pådei kommunale tenestene våre.Til dømes bustadareal, barne-hageplassar og gode skular ogei god helseteneste. I tillegg har

vi også eit ansvar for å leggje tilrette for auka bustadbygging. Ordføraren understrekar atkommunen har tomteland, ogat ulike private aktørar til sta-digheit byggjer husvære i ulikestorleikar og prisklassar. Slikhåpar ho at ein også skal klare åhalde bustadprisane i kommu-nesenteret på eit akseptabeltnivå. Fleire kompetansearbeidsplas-sar i offshorerelatert verksemdkrev også tilgang på andretypar arbeidsplassar, og kom-munen ser at det vil vertebehov for attraktive arbeids-plassar til ektefeller og sambu-arar. Her har ein mange mogleg-heiter, både innanfor offentlegog privat sektor, meiner ordfø-raren. – Vi vil svært gjerne ha tilflytta-rar med, eller planar om, familie.Det skal vere attraktivt å flyttetil Flora, avsluttar Bente FrøyenSteindal.

Ordførar Bente Frøyen Steindal ersvært oppteken av at både Florakommune og bedriftene må dra

lasset i lag i høve næringsutviklinga.

– Eg hadde aldri kome sålangt utan PRO Opplærings -kontoret, seier årdølen ØrjanØvstetun. Frå 2004 og framtil i dag har han rukke to fag-brev, førstegongsteneste ogsnart fullført ingeniørutdan-ning.

Øvstetun (24) avsluttar kom -ande sommar ei treårig in -geniør utdanning ved høgskuleni Telemark. Han får då dermedtittelen Ingeniør i gass- og ener-giteknologi, som er ein del avopplæringsløpet Y-VEI. – Eg er oppvaksen på Tangen iÅrdal kommune og det var dånaturleg å slå inn på ein yrkes-veg på den lokale karbonfabrik-ken. Eg skaffa meg difor lære-kontrakt i prosessfaget, eit løppå to år med jobbing og opplæ-ring i produksjonen, seier han.Som lærling er ein i ein kontinu-erleg arbeids- og opplæringsfa-se på godt og vondt. Ein vertrettleia av erfarne fagarbeida-rar når det kjem til det praktis-ke, men i tillegg er det ogsåmykje anna som skal ordnastog koordinerast. – Jobben som lærling er i segsjølv krevjande; ein vert del avsystemet og kollegiet i produk-sjonen. Eg er temmeleg mål-medviten og veit kva eg vil, sådet var veldig viktig for meg åfå gjennomført på normert tid,seier Øvstetun.

Hjelp til gjennomføring.. Det er i følgje Øvstetun nett -opp i høve gjennomføring arbei-det til PRO Opplæringskontoretspelar ei så viktig rolle. – PRO hjalp meg med gjennom-føringa. Dei følgde meg oppheile tida, og sytte føre at egfølgde den progresjonen somvar lagt opp. Og ikkje minstpassa dei på at alt gjekk etterboka. Heilt fram til fagprøva vargjennomført og bestått, seierhan.

..og vidareutviklingEtter å ha avlagt fagprøva påÅrdalstangen bar vegen tilElkem Bremanger, der hankunne ta nok eit fagbrevgjennom det same opplærings-systemet. Dette fagbrevetkunne han gjennomføre på eittår, grunna den kompetansenhan hadde opparbeida seg iÅrdal. – Eg fekk kjempegod rettleiingfrå PRO undervegs, og det varogså dei som tipsa meg ommoglegheiten til å ta det nyefagbrevet hjå Elkem, seierØvstetun, som er svært godtnøgd med å ha vore ein del avPRO opplæringskontoret Sognog Fjordane.

Inn på Y-VEI`en Mange tenkjer at for å bli inge-niør må ein ta studiespesialise-ring på vidaregåande skule før

ein tek til på 3-årig Bache -lorgrad for å verte ingeniør.Dette er berre delar av san-ninga. Y-VEI (yrkesfagleg vei tilingeniør) er eit spesialtilpassaprogram for dei som har fag-brev i botn, og studiet vertgjennomført på vanleg normerttid (3 år). – I samarbeid med PRO fann egfram til dette studiet som eggår på no her ved Høgskulen iTelemark, Porsgrunn. På dentida var dette den einaste høg-skulen med eit slikt tilbod, menno er det komne fleire til, seierØvstetun. Høgskulestudiet er lagt oppslik at det vert undervist ekstrai realfaga, medan dei grunnleg-gande emnefaga vert tilsva-rande redusert, sidan kandida-tane har ein fagleg ballast medseg inn i studiet. – Eg har og høyrt at ingeniørarsom har teke den praktiskevegen ofte er dei mest attrakti-ve. Vi som har skrudd litt frå før,seier han med eit smil.

Ei framtid i Sogn og Fjordane? Om framtida er Ørjan sikker i sisak: Han skal arbeide som inge-niør innan gass- og energitek-nologi. Kanskje med ei master-grad på toppen.– Det verkar interessant åkunne ta ei mastergrad innandesse fagfelta, men då bør egfinne ei bedrift som er interes-

sert i å bruke meg i høve mas-teroppgåva, og då sjølvsagtvidare inn i ei fast stilling.Førebels vert Ørjan Øvstetunverande i Grenlandsområdet,men kven veit? Kanskje kjemhan attende med eit spen-nande masterprosjekt; interes-sant nok til at nokon vil ta delerav kostnaden? – Det er absolutt mange inter-essante teknologimiljø i heim-fylket mitt, avsluttar han littkryptisk…

PRO – ein god hjelpar på vegen

6

19 år gamle Nina Bye Svorkåsfrå Orkdal har valt oljen som siframtid.

Ho har valt ein yrkesveg somframleis er utradisjonell for jenter, men med ein far innaforoljebransjen er det ikkje ei nyverd Nina har kasta seg inn i.– Eg var mest nervøs då egskulle starte på vidaregåandeog visste at eg kunne bli den

einaste jenta i klassen, men detgikk kjempefint, seier ho.Første året var prega av prak-tiske oppgåver som mekking ogsveising. Andre året vart meirteoretisk med kjemi og fysikk.

To veker på - fire veker avArbeidsdagane på produksjons-skipet i Nordsjøen er lange. Detblir jobba i skift på 12 timar, denførste veka er det dagskift

og den andre veka er det natt-skift. – Arbeidsoppgåvene handlarom å observere og overvake atalt er under kontroll; både inneved ulike skjermar og ute for åsjå med eigne augo at alt ersom det skal vere. Det er viktigå vere vaken og på vakt, seierho. – Fordelane med ein slik lær-lingjobb er at eg får vere medpå mange ulike arbeidsopp -

Teekay Petrojarl

Med olje i blodet

Berre fire år etter at han sjølvvar lærling, fekk JoakimAndresen tittelen instruktør– for ein lærling. Rekordraskkarriere, ettertrakta på jobb-marknaden og med draume-jobben i sikte er fakta.

– Etter ungdomsskulen startaeg på GK Mekaniske fag.Ettersom mi sterke side detteåret var elektro, vart eg råda til

å søkje på VK1 Elektro -mekaniske fag ved Malvik vida-regåande skule, fortel Joakimsom gjerne deler erfaringanesine med andre i startgropa avutdanningskarrieren.

Lærlingtida unna i ein fartEtter vidaregåande, i 2005,starta han som industrimekani-karlærling hjå Peterson Liner -board. – Dei to åra gikk utruleg

raskt, og eg er svært nøgd medfagbrevet med bestått megetgodt, seier han stolt. Då fagbre-vet var i boks, vart det eitt år iforsvaret. Han fekk jobb i samebedrift som han hadde vorelærling, og etter eitt år i jobbenfekk han ansvar for ein fersklærling.

Spennande med rollebyteDå var det godt å ha eigne erfa-

ringar friskt i minne .– Det var einy og spennande erfaring formin del, seier han og kommen-terer samarbeidet mellom PROog Peterson slik: - Eg kan ikkjesvare på korleis oppfølging avlærlingar var før PRO kom inn ibiletet, men no er det ingen tvilom at læreplan og førebuingartil fagprøve blir nøye følgt oppmed minifagprøvar og møte.

Ulike kvardagar for lærlingane Arbeidstilhøva på Ranheim gjerat lærlingane kjem like tettinnpå andre arbeidarar sominstruktørane sine. – Eg harvore i kontakt med instruktørarsom ikkje jobbar på ein fastplass, men som køyrer rundtom i Trondheim på oppdrag.Desse kjem tettare innpå lær-lingen sin, ettersom dei jobbarsaman kvar dag. På Ranheim ervi alle samla i ein fabrikk, mendet er sjølvsagt greitt at lær-lingen har ein fast kontaktper-son. På grunn av dette meiner

eg at lærlingane på Petersonblir meir sjølvstendige, fordi vikan sende dei ut i fabrikkenåleine, men samstundes veitdei at instruktøren eller andreikkje er langt unna, dersom deiblir usikre på arbeidsoppgå-vene eller tryggleiken rundtarbeidet.

EX-lærling med luksusproblem– Kva med framtidsutsiktenedine?– I haust fekk eg tilbod om einskikkeleg god jobb som indu -strimekanikar, samstundessom det var opptak i Brann- ogRedningstenesta i Trondheim.Eg fekk tilbod der også, seierhan og syner dermed at meddenne bakgrunnen kan ein ex-lærling få eit luksusproblem. –Eg valde brannmannjobben,seier han og røper at gjennomalle vala han har gjort harbrannmannjobben vore eit mål.1. oktober 2011 er det ein rea-litet. – Eg er spent på å utviklemeg innafor dette fagfeltet,avsluttar Joakim Andresen,som dermed er eit godt dømepå at god lærlingerfaring kanopne opp for mange muleghei-ter.

Vegen frå lærling til draumejobben

– KVIFOR SKAL LÆRLINGARVELJE PRO-BEDRIFTER?

I stallen ”min” har eg mange spen-nande bedrifter som har opna oppfor lærlingar, og som tek denneoppgåva seriøst. I 1997 starta vimed to bedrifter. I dag er vi over 30bedrifter, som tek i mot dei 120lærlingane vi har i systemet vårt.Ein lærekontrakt med ei PRO-bedrift sikrar at du som lærling fårfullført utdanninga, sjølv ombedrifta forsvinn. Vi tek ansvarmed omplassering.Medlemsbedriftene våre er indu -stribedrifter som har teke i brukhøgteknologi. Dei er tufta på tradi-sjon, bygd på stødige handverks-fag, men frontar utvikling ved å tai bruk ny teknologi. Mottoet mitt er: ”Utan dyktigefagfolk, forsvinn bedriftene.” Deibedriftene som set lærlingane ifokus veks på det. Dei bedrifteneblir attraktive både for lærlingarog lettar rekruttering av etter-trakta arbeidskraft. Medlemsbedriftene våre harskjønt at står vi samla, får vi dob-belt att. Vi har mange konkretedøme på det, mellom anna; traile-ren ”tenning på teknologi”, fag -lege og sosiale møte mellom lær-lingar og instruktørar.For å vere i front og best, er detviktig med låg terskel for kontaktog tett dialog mellom alle partar. Vi er opptekne av å vere på hog-get, og vere med der det skjer.Difor har vi retta fokuset mot detspennande som skjer i industri-klyngene og på basen i Florø.Vi startar eit nytt prosjekt som erverdt å sjekke ut, om du vil veremed. Kontakt oss for meir informa-sjon om FramtidsPRO. Svaret på tittelen er då: - Lærlingarbør velje oss fordi vi ikkje firer påkrava til kvalitet. Vi har fokus på atbåde lærling og bedrift skal fåbest mogeleg nytte av samarbei-det. Norsk næringsliv er avhengigav det. Eg ser rett og slett lyst på framti-da. Leiarar vil bli endå meir klarover at dei må sikre seg dei bestehovuda, for å utvikle og styre sta-dig meir avanserte maskiner. Dusom ungdom er ettertrakta. Eg avsluttar med å dele einyhende med lesarane: Den nyeflotte sveiseroboten er no på veginn i traileren. Til nytte for oss alle.

Til venstre Rune Soligard, (industri-mekaniker, instruktør) JoakimAndresen, (industrimekaniker,instruktør) og Markus Hansen

(industrimekaniker lærling).

Jorunn Kirketeig – dagleg leiar

PRO opplæringskontor

FAKTA:PETERSON LINERBOARD:– Peterson er leiande nor-disk papir- og emballasje-leverandør for den euro-peiske marknaden

– Grunnlagt som krambod iMoss i 1801, deretterskipsfart og cellulosefa-brikk, før dei i 1900 startaproduksjon av papirsek-ker. Dei styrka nordisk sat-sing i 1998 ved oppkjøp avfinsk fabrikk. Fekk nyeeigarar i 2006, og har nobedrifter i Norge, Dan -mark, Sverige og Finland

– Fabrikkar i Norge: Ran -heim, Sykkylven, Moss ogSarpsborg

– 8 PRO-lærlingar innaforindustrimekanikk, industri-rørleggjar og kjemiprosesswww.peterson.no

7

gåver, ulempa kan vere at einføler ein har gløymt ein deletter fire veker på land. Mennår ein kjem på jobb att, kjemein fort inn att i systemet.

Planane vidareI september 2011 er læretidaover for Nina, og fagprøvenstår for tur. Så er det å jobbenokre år, for deretter å kanskjeta ingeniørutdanning.– Det beste med å vere lærlinger at eg får verkeleg prøvemeg i yrket samstundes someg lærer, seier ho som ikkje harangra eit sekund på valet.

Vi tek inn lærlingar i faga:Kjemiprosess, Laboratorie, Produksjonsteknikk, Industrimekanikar, Sveis, Plate, Automatisering, Elektrikar, Dataelektronikar, IKT-service, CNC-maskineringsteknikk, Logistikk, Bilmekanikar tunge kjøretøy, Kontor- og administrasjon, Salsfag, Industrisnikkar, Industrirørleggar, Motormekanikar.

Lærebedriftar:BIS Høyanger, BIS Årdal, BIS Svelgen, Elkem, Ewos, Vik Ørsta, Vik Industrier, Solund Verft, Havyard, NorSun, Stryvo, Cermaq, Teekay Petrojarl, Peterson, Nesseplast, Førde Mekaniske Industri, WIS, WISS, ITM, Klausen, Eikefjord Mekaniske, Luster Mekaniske Industri, Nomek, ERAS, Utla Kjeldevatn, Jostedal Industrier, Hellenes, Solheim Diesel, SafeClean, PRO Opplæringskontoret, Sunnfjord Industri og Sveiseservice, Hagen.

Søknadsskjema på www.pro.sf.noSøknadsfrist 1. mars.

60 ledige læreplassar

eko