studieplan for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. … master i... · 2020. 1....

Godkjent av universitetsstyret november 2009

Oppdatert av rådgiver Beathe Paulsen, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, 28. juni 2012

Studieplan for integrert mastergradsprogram

lærerutdanning 1.–7. trinn

Samlingsbasert

Master of Education year 1–7

5-årig lærerutdanning (300 studiepoeng)

Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen

og emnebeskrivelser for de enkelte fag.

Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009

Revidert etter KDs merknader mai 2010

2

INNHOLDSFORTEGELSE

STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM –

LÆRERUTDANNING 1.–7. TRINN ..................................................................................... 3

OBLIGATORISKE FAG .................................................................................................. 10

Profesjonsfaget ................................................................................................................. 11

Examen philosophicum .................................................................................................... 27

Norsk ................................................................................................................................ 28

Matematikk ....................................................................................................................... 32

Praksis .............................................................................................................................. 37

FAGVALG .......................................................................................................................... 47

Norsk ................................................................................................................................ 48

Matematikk ....................................................................................................................... 52

Engelsk ............................................................................................................................. 55

Kroppsøving ..................................................................................................................... 60

Kunst og håndverk ........................................................................................................... 63

Mat og helse ..................................................................................................................... 66

Musikk .............................................................................................................................. 69

Naturfag ............................................................................................................................ 72

Religion, livssyn og etikk ................................................................................................. 76

Samfunnsfag ..................................................................................................................... 79

3

STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM – LÆRERUTDANNING 1.–7. TRINN

Navn: Integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7. trinn samlingsbasert

Namn: Integrert mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn samlingsbasert

Name: Master of Education year 1–7 - session-based teaching

Oppnådd grad: Master i lærerutdanning 1.–7. trinn

Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk

Eksamensspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk

Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 30

studiepoeng pr semester. Normert studietid er 5 år.

Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Godkjenning: Studieprogrammet er godkjent av universitetsstyret 19. november 2009

Innledning

Master i lærerutdanning 1.-7. trinn er en samlingsbasert fulltidsutdanning med

studiesamlinger i Harstad.

Master i lærerutdanning 1.–7. trinn (samlingsbasert) er en integrert, profesjonsrettet og

forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet. At studiet er integrert, innebærer at fag,

fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk,

strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir solid profesjonskompetanse, høy kompetanse

innenfor de fagene som inngår i utdanningen, samt praksiserfaring fra skolen. Studiet danner

et solid grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.

Den endring som skal gjøres i kompetanseforskriften (forskrift til opplæringslov § 14-2a for

tilsettings- og undervisningskompetanse på barnetrinnet) forutsettes å omfatte denne

utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at utdanninger KD har godkjent for 1.–7.

trinn, kvalifiserer til å undervise ifølge en endret kompetanseforskrift.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3

i matematikk, eller tilsvarende realkompetanse. Rangering av søkere med generell

studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i

videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse

årene kan erstattes av:

Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år

Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende

Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)

4

Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

For master i lærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

Arbeid fra grunnskole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon,

skolefritidsordning eller barnehage (assistent).

Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk,

engelsk og matematikk.

Videre gjelder følgende faglige krav:

Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94)

Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i

begge norske målformer fra videregående opplæring. For studenter som velger fordypning i

norsk siste studieår er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer.

Skikkethetsvurdering

I tillegg til ovennevnte opptakskrav må søkere legge fram politiattest. Det foretas

skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen i henhold til § 3 og 8 i forskrift

for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en

helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne

fungere som lærer.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som vil bli lærere (lektorer) på barnetrinnet. Utdanningen kan også

gi annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning,

voksenopplæring og skoleledelse.

Læringsmål

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter

innenfor følgende kompetanseområder: fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet,

etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og

kommunikasjon og endring og utvikling. Studentene skal også levere en selvstendig

mastergradsoppgave. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for

fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis.

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultater:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten skal ha:

faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og de andre fagene som

inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring

utviklet kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultater for

den enkelte elev, samt gode relasjoner til og mellom elever

en inngående kunnskap om mangfoldet blant elever, både i ulike sosiale, flerkulturelle

og flerspråklige kontekster, i faglige forutsetninger og i måter å lære på

5

en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet

kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid)

med relevans for lærerprofesjonen

kunnskap om barn i vanskelige situasjoner, og om barns rettigheter i nasjonalt og

internasjonalt perspektiv

Ferdigheter:

Studenten skal

ha god evne til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig,

uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) gjennom arbeidet i og på

tvers av fag, og kunne tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene tilpasset elever

på 1.–7. trinn

kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og

faglig utvikling

kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig,

didaktisk og organisatorisk

kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende

forskningsetiske normer

kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar

med aktuelle lærerplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer og

videreutvikle opplæringen i samspill med elever, foresatte, kollegaer og andre

kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

beherske norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kunne bruke

språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

kunne legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt

arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen

Kompetanse:

Studenten skal

kunne anvende sin faglige kunnskap i arbeidet som lærer

kunne bruke lærerplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over

egen lærerpraksis

ha utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne

ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt

elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 1.–7. trinn

ha evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt,

samfunnsmessig og kulturelt perspektiv

ha utviklet et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; være en digitalt bevisst og

kompetent aktør som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i

lærings- og undervisningssammenheng

kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk

refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

inneha en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens

skole

6

Innhold og undervisning

Master i lærerutdanning 1.–7. trinn (samlingsbasert) er satt sammen av et stort profesjonsfag,

fire skolefag, examen philosophicum (ex. phil.) samt praksis. Profesjonsfaget på 140

studiepoeng, 30 studiepoeng norsk, 30 studiepoeng matematikk og ex. phil. på 10 studiepoeng

er obligatorisk for alle studentene. Profesjonsfaget går over alle studieårene og studeres

parallelt med de andre fagene. 20 uker veiledet praksis i skolen er jevnt fordelt over de fire

første årene. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller

femte studieår. Praksis siste studieår dreier seg i hovedsak om feltarbeid i forbindelse med

mastergradsoppgaven.

Profesjonsfaget består av emnene: fra plan til praksis, å mestre mangfoldet, skolen som

lærende organisasjon, bacheloroppgave, skole, samfunn og kultur, metode og

mastergradsoppgave.

Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom

følgende fag: norsk, engelsk og matematikk.

I de tre fagene som hver utgjør 30 studiepoeng, kan studentene velge mellom følgende fag:

engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, religion, livssyn og

etikk og samfunnsfag.

Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både fag 3 og fag 4, er avhengig av antall

studenter som velger det aktuelle faget.

Oppbygging

Profesjonsfaget 140 studiepoeng

Fag 1 60 studiepoeng




Ex. Phil. 10 studiepoeng

Til sammen 300 studiepoeng

Studenten avlegger 60 studiepoeng (stp.) hvert studieår.

1. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag og 15 studiepoeng i

norsk og 15 studiepoeng i matematikk.

2. studieår skal studentene ta eksamen i ex. phil. (10 stp.), 20 studiepoeng profesjonsfag, 15

studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk.

3. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag (inkludert

bacheloroppgave) og 30 studiepoeng i fag nummer 3.

4. studieår skal studentene ta eksamen i 20 studiepoeng (fordypning) i profesjonsfag, 10

studiepoeng metodeemne og 30 studiepoeng i fag nummer 4.

7

5. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng i norsk, engelsk eller matematikk slik

at de har totalt 60 studiepoeng i ett av disse fagene, før de avslutter studiet med en

mastergradsoppgave i profesjonsfaget.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

1. sem (høst) LRU-1010 Fra plan til praksis –

Didaktisk arbeid 1.-4. trinn

(30 stp.)

LRU-1100 Norsk

(30 stp.)

LRU-1125

Matematikk

(30 stp.)

2. sem (vår)

3. sem (høst) LRU-1001

Å mestre mangfoldet (20 stp.)

4. sem (vår) FIL-0700 Ex. phil.

5. sem (høst) LRU-2000 Skolen som lærende

organisasjon 1.–7. trinn (20 stp.)

LRU-2xxx Fag 3 (30 stp.)

6. sem (vår) LRU-2001

Bacheloroppgave

7. sem (høst) LRU-3000 Skole, samfunn og

kultur (20 stp.)

LRU-2xxx Fag 4 (30 stp.)

8. sem (vår) LRU-3001

Metodeemne

9. sem (høst) LRU-2xxx Faglig påbygging (engelsk/norsk/matematikk) (30 stp.)

10. sem (vår) LRU-3002 Mastergradsoppgaven (30 stp.)

I tillegg består utdanningen av det obligatoriske tverrfaglige prosjektet lærerrollen i møte med

skolens mangfold.

Progresjonskrav

For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90

studiepoeng. For å få starte på 4. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende

120 studiepoeng. For å starte på mastergradsoppgaven og få oppnevnt veileder må studentene

ha avlagt 80 studiepoeng i profesjonsfaget samt bestått bacheloroppgaven. Studentene må

videre ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen

8

Mastergradsoppgaven

Mastergradsoppgaven har et omfang på 30 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Studenten

velger et profesjonsfaglig relevant tema for arbeidet med utgangspunkt i teoriundervisning og

praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men kan i samråd

med veileder ha et mer teoretisk tilsnitt. Oppgaven skrives individuelt og avsluttes med

muntlig eksamen.

Undervisnings-, arbeids- og læringsformer

Utdanninga er organisert som et fulltidsstudium, og det må påregnes jevn arbeidsinnsats

gjennom studieforløpet. Studentaktive arbeidsmåter er sentrale i studiet og vil bli prioritert på

samlingene. Dette innebærer undervisningsaktiviteter som forutsetter at studentene har tilegna

seg teoristoffet på forhånd. Slik forpliktes studentene til omfattende arbeidsinnsats mellom

samlingene, både individuelt og i grupper.

Arbeidet mellom samlingene kan være deltakelse i nettdiskusjoner, framlegg i Fronter og i

andre sosiale medier, kollegaveiledning (av medstudenter) og forberedelser av studentbidrag

på samlingene, og knyttes også til obligatoriske arbeidskrav. Arbeidet vil involvere bruk av

digitale verktøy.

Det vil være 7-8 samlinger pr. studieår. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Forsknings og utviklingsarbeid

Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele

utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i

skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis

for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av

FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige arbeid gjennom

mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom kurs i metode og gjennom seminarer og

veiledning.

Digital kompetanse

Studentene skal gjennom utdanningen utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med

de krav som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen

innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; kandidatene skal bli digitalt

bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale

verktøy i lærings- og undervisningssammenheng.

Praksis

Praksisopplæringa foregår i barneskolen og omfatter 20 uker veiledet praksis som er jevnt

fordelt over studiets fire første år. I tilegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre

feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Studentene skal møte elever både fra 1.–4. trinn og

5.–7. trinn. I praksisperioden blir studentene bedre kjent med de krav og utfordringer som

stilles til læreren. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene,

forutsetter en sterk kobling til praksis.

Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan

være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven

eller egne undersøkelser.

9

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av

studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på universitetet. Krav til

studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til

dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette

for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av hver praksisperiode, det vil si hvert år i

studiet.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter kan

fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår. Praksisstudiet er nærmere

beskrevet i plan for praksis samt i emnebeskrivelser for praksis i 1.–4. studieår.

Det er gruppebasert praksis (3 studenter pr. gruppe). Praksis legges primært til Harstad og

omegn.

Eksamen og vurderingsordninger

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering,

muntlig eksamen, praktisk eksamen, bachelor- og mastergradsoppgave. Det gis

bokstavkarakter A–F (F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Muligheten for

kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene Se hver enkelt

emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Pensum

Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emnebeskrivelser, men

det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumsstoff.

Se den enkelte emnebeskrivelse for informasjon.

Internasjonalisering

Universitetet i Tromsø samarbeider med Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Nesna og

Universitetet i Nordland om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for sine lærerstudenter.

I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår

(høstsemesteret). Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert

studieprogresjon.

Kvalitetssikring

Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir

jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og

evaluerer også praksis på flere områder. I god tid før praksis starter blir studentene informert

om kriterier og prosedyrer for vurdering av praksis, både når det gjelder vurdering av

praksisskolen og den praksis hver enkelts student skal få.

Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med.

Rektor eller inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av

praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Faglærere ved

universitetet har ansvaret for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

10

OBLIGATORISKE FAG

Følgende fag er obligatorisk i lærerutdanningen 1.–7. trinn:

Profesjonsfaget 140 studiepoeng.

Examen Philosophicum 10 studiepoeng

Norsk 30 studiepoeng

Matematikk 30 studiepoeng

Praksis

Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

11

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget utgjør 140 studiepoeng. Følgende emneplaner inngår i faget:

LRU-1010 Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid på 1.-4. trinn Profesjonsfag 1.

studieår.

Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. april 2012

LRU-1001 Å mestre mangfoldet. Profesjonsfag 2. studieår. 20 studiepoeng


LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon 1.–7. trinn. Profesjonsfag 3. studieår.

20 studiepoeng

Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009

LRU-2001 Bacheloroppgave i profesjonsfag. 3. studieår. 10 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 201

LRU-3000 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 20 studiepoeng


LRU-3001 Metodeemne for grunnskolelærerutdanning. 10 studiepoeng


LRU-3901 Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1.–7. trinn. 30 studiepoeng


12

Profesjonsfag 1. studieår

Navn Fra plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-4. trinn

Frå plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-4. trinn

From Plan to Practice: Didactic Work in year 1-4

Emnekode og emnenivå LRU-1010

Emnetype Emnet er obligatorisk for studenter på integrert master i lærerutdanning 1.-7. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang 30 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte forkunnskaper

Jfr opptakskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram – lærerutdanning

1.-7. trinn

Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:


Studenten skal ha

kunnskap om skolens samfunnsmandat, læreplanverk og andre

styringsdokumenter

kunnskap om implementering og kritisk analyse av læreplaner

kunnskap om didaktikk som verktøy for planlegging av undervisning og

læring

kunnskap om betydningen av praktiske og estetiske arbeidsmåter for

læring

kunnskap om gruppeprosesser og kommunikasjon

kunnskap om barns sosialisering i skolen/ elevrollen

kunnskap om barns læring og utvikling

forståelse for mangfoldet blant elevene

forståelse for betydningen av lærerens relasjonelle kompetanse som

klasseleder/ gruppeleder

forståelse for betydningen av grunnleggende ferdigheter for barns læring

forståelse for lærerrollens yrkesetiske utfordringer

kjennskap til hovedlinjer i pedagogikkens idehistorie

Ferdigheter:

Studenten skal kunne

redegjøre for og drøfte yrkesetiske utfordringer for en lærer

planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring

anvende praktiske og estetiske arbeidsmåter

planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon

bruke digitale verktøy i undervisning og læring

Kompetanse:

Studenten skal

ha didaktiske kompetanse med hovedvekt på 1.-4. trinn

kunne bruke læreplaner som grunnlag for kritisk refleksjon

kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer

Faglig innhold Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av

opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses

med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer.

Emnet har hovedfokus på å utvikle en grunnleggende didaktisk kompetanse, med

13

hovedvekt på 1.-4. trinn. Kunnskap om elevenes forutsetning for læring og

utvikling er nødvendig for å gi tilpasset undervisning til alle. Læring og

undervisning avhenger av at læreren forstår å ta i bruk ulike arbeidsmåter, utnytte

rammebetingelser og reflektere over læringsmiljøets betydning for elevenes læring.

Emnet tar for seg læring og utvikling med vekt på 1.-4. trinn. Det legges opp til et

samarbeid med fagene norsk og matematikk for å utvikle basisferdigheter.

Praktiske og estetiske arbeidsmåter inngår som vesentlige elementer. Ett tverrfaglig

temaarbeid med fokus på grunnleggende ferdigheter og kompetanse for læring,

som gjennomføres i samarbeid med norsk og matematikk, sikrer at dette blir

ivaretatt systematisk. Temaarbeidet dokumenteres i profesjonsfaget gjennom en av

mappetekstene som er nevnt under obligatoriske arbeidskrav.

Emnet ivaretar også begynnende opplæring i akademisk skriving og

informasjonskompetanse.

Læringsformer og

aktiviteter

Det legges opp til varierte arbeidsmåter med forelesning, seminar, praktiske

oppgaver og veiledning. Både forelesninger og seminar forutsetter studentenes

aktive deltakelse. Mappetekster som vurderingsform innebærer at studentene

jobber aktivt med skriving av tekster i ulike format gjennom hele året.

Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium

Studiet går over ni samlinger første studieår. Studiet er organisert som et

fulltidsstudium. Samlingsbasert organisering forutsetter at studentene jobber aktivt

i perioder mellom samlingene. Det legges opp til en variert bruk av digitale verktøy

som støtte til læringsarbeid, gruppeprosesser og veiledning mellom samlinger.

Praksis

Se egen praksisplan

Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum hvert tredje år.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:

filmseminar/temaarbeid om digital kompetanse, der studentene produserer

en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på hvordan digitale verktøy kan

brukes i undervisning. Temaarbeidet er både knytta til å utvikle

kompetanse i å bruke film som metode i undervisning, og til det å utvikle

en generell digital didaktisk kompetanse

aktiv deltakelse i nettbasert diskusjonsforum i et omfang som minst

omfatter å starte en diskusjonstråd som følges opp, og legge inn svar i

minst tre andre diskusjoner

Mappetekster som skal være godkjent:

1. refleksjonstekst over forventninger til faget – leveres tidlig i første

semester (skriftlig)

2. tekst med utgangspunkt i observasjon i praksis (skriftlig, ca. 1600 ord)

3. tekst med utgangspunkt i temaarbeidet om grunnleggende ferdigheter og

kompetanse for læring (skriftlig, ca. 2000 ord)

4. tekst med refleksjon over praksis (multimedietekst)

5. tekst med utgangspunkt i teori om utvikling og læring (skriftlig, ca. 3200

ord)

6. refleksjonstekst med utgangspunkt i første mappetekst (lydfil)

Studenter og faglærere bestemmer fordeling mellom gruppetekster og

individuelle tekster.

70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og vurdering Eksamen består av:

14

Muntlig eksamen med utgangspunkt i studentens mappetekster gjennom

året. Eksamen kan omhandle hele pensum.

Eksamen vurderes etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. A er

beste karakter.

Kontinuasjonseksamen

Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende

semester

Pensum Pensumlister vil foreligge fra 15. juni

Språk Norsk

15


Navn Å mestre mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens 1.–7. trinn

Å meistre mangfaldet: Tilpassa undervisning og læring i grunnskolens 1.–7. trinn

Managing Diversity: Adapted Teaching and Learning in Primary School


Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–

7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram

– lærerutdanning 1.–7. trinn

Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultater:


Studenten skal ha

kunnskap om hvordan barns rettigheter slik disse er nedfelt i lov og

rammeverk, kan omsettes til praksis

kunnskap om hvordan læreren som leder og forbilde kan bidra til å skape

et godt læringsmiljø

forståelse for betydningen av å utvikle egen relasjonskompetanse

kunnskap om barns utvikling, læring og lærevansker

kunnskap om sammenhengen mellom vurdering, veiledning og læring

kunnskap om forholdet mellom tilpasset opplæring og

spesialundervisning

kunnskap om skole og hjem - samarbeid i et flerkulturelt samfunn

kunnskap om skolens støttesystemer

forståelse for skolen som en av flere systemer som samlet sett påvirker

barns utvikling og læring

Ferdigheter:


planlegge samt prøve ut et undervisningsopplegg som vektlegger

differensiering i tråd med elevenes ulike forutsetninger for læring

framstå som en tydelig leder som legger til rette for elevmedvirkning i

undervisningen

delta på en profesjonell måte i et flerfaglig samarbeid rundt elever med

særskilte behov

gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell

opplæringsplan (IOP)

samarbeide med foreldrene om planlegging og gjennomføring av et

foreldremøte som ivaretar et sosialt, kulturelt og religiøst mangfold

Kompetanse:

Studenten skal

ha teoretisk kunnskap som gir grunnlag for en utvidet didaktisk refleksjon

knyttet til det individuelle, sosiale og kulturelle mangfoldet i elevgruppen

ha tilegnet seg praktisk og metodisk kunnskap i klasseledelse som setter

han eller henne i stand til å gjennomføre tilpasset opplæring i en

gruppe/klasse

være i stand til å utvikle vurderingskriterier og veilede elevene i

læringsprosessen

ha evne til å reflektere over ulike sider ved egen relasjonskompetanse

Faglig innhold Den profesjonelle lærerens kunnskaper og ferdigheter må ha en klar

16

verdiforankring i tråd med læreplanens vekt på en inkluderende, likeverdig og

tilpasset opplæring. Studentene må tilegne seg kunnskap om det lovmessige

grunnlaget for yrkesutøvelsen og utvikle evnen til å ha menneskerettslige

problemstillinger slik disse er nedfelt i barnekonvensjonen som rettesnor for all

undervisning.

Emne vil gi en basiskompetanse i pedagogiske problemstillinger knyttet til barns

utvikling og læring individuelt og i samspill med andre. Sosial- og

spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på forebygging og

håndtering av atferdsproblematikk (mobbing). Konteksten vil være læreren som

leder av et fellesskap preget av kulturelt og flerreligiøst mangfold.

Emnet vektlegger en lærerkompetanse der skolerelaterte problemstillinger og

utfordringer knyttet til mangfold og tilpasset opplæring i stor grad vil være

utgangspunktet for studentenes arbeid med faget.

Læringsformer og

aktiviteter

Emnet krever både teoretisk kunnskap og praktisk ferdighetstrening. Dialogbaserte

forelesninger og seminarer som krever aktiv studentmedvirkning, vektlegges.

Drama og rollespill er aktiviteter der studentene vil ha stor betydning for

hverandres læring. Det tverrfaglige prosjektet som inngår som arbeidskrav, stiller

også krav til samarbeid mellom studentene.

Praksis

Se egen praksisplan.

Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

studentene skal gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å

utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på ca

2000 ord

deltagelse i et større tverrfaglig prosjekt: Lærerrollen i møte med skolens

mangfold. Profesjonsfaget har hovedansvaret for gjennomføringen av

prosjektet, mens fagene matematikk og norsk er obligatoriske i prosjektet.

Videre skal drama og andre praktisk-estetiske fag inkluderes i prosjektet

som munner ut i en presentasjon der den estetiske dimensjonen

vektlegges. Målet er at studentene gjennom egne, opplevelsesbaserte

aktiviteter skal få innsikt i egen lærerrolle i møte med skolens mangfold.

Det settes av 2 uker til prosjektet. Prosjektet skal resultere i

gruppepresentasjon av 1 times varighet inkludert respons fra

responsgruppe samt individuelle refleksjonslogger (5 sider/2 000 ord) fra

alle studentene



en muntlig eksamen som baseres på et forberedt innlegg som varer ca 10

minutter. Innlegget skal handle om ett av følgende hovedtema:

1. Klasse-/gruppeledelse, læringsmiljø og relasjonskompetanse

2. Læring og lærevansker

Det gis anledning, i samråd med veileder, til å kombinere tekst og bilde/film i

framstillingen.

Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for

bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen enten i vårsemesteret 2. år eller i

begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. juni.

Språk Norsk

17


Navn Skolen som lærende organisasjon 1.–7. trinn

Skolen som lærande organisasjon 1.–7. trinn

Schools as Learning Organizations year 1–7





Forkunnskapskrav,






Studenten skal ha

forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på

ulike nivå

ha kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: arkitektur og

læring, ledelse, samarbeid og medansvar, organisasjonskulturelle særtrekk

og samspillet skole–omgivelser

kunnskap om ulike strategier for å vurdere og å utvikle skolens

virksomhet og utforming, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning

Ferdigheter:


videreutvikle sine ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeid med

særlig vekt på målgruppen 1.–7. trinn

delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging,

gjennomføring og vurdering av undervisning og læring

vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både

faglig, didaktisk og organisatorisk

videreutvikle sine dramapedagogiske ferdigheter

Kompetanse:

Studenten skal ha

evne og vilje til å samarbeide med kollegaer, ledelse, foreldre og andre

som inngår i skolens virksomhet

yrkesetisk bevissthet knyttet til rollen som organisasjonsmedlem og

lærerrollen mer generelt, inkludert normer for informasjonsforvaltning

evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet

institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv

Faglig innhold Emnet bygger på og viderefører emnet ”Å mestre mangfoldet”, og spesielt den

delen av dette som omhandler læringsmiljø på gruppe- og klassenivå. I det

foreliggende emnet vil studentene videreutvikle sin forståelse, sine ferdigheter og

sin kompetanse i å organisere, lede og utvikle undervisnings- og læringsprosesser

på gruppe- og klassenivå. Det legges særlig vekt på hvordan skolen fysisk,

organisatorisk og kulturelt kan utformes, ledes og utvikles for å ivareta sitt

samfunnsmandat.

Ulike former for teamsamarbeid vil inngå, og det vil også bli lagt vekt på strategier

for faglig, metodisk og organisatorisk utvikling av egen og kollegial virksomhet.

Kollegaveiledning, aksjonslæring/-forsking og skolebasert vurdering vil være

viktige tilnærminger til dette. Emnet vil derfor bli sett i sammenheng med

bacheloroppgaven som skal gjennomføres i 2. semester samme studieår. Her vil

studentene gjennomføre et mindre, aksjonsrettet og praksisbasert utviklingsarbeid.

(Se emneplan for bacheloroppgaven og for praksis 3. år.)

18

Emnet viderefører den dramapedagogiske kvalifiseringen som inngår i de

profesjonsfagelige emnene, her særlig gjennom bruk av praksisfortelling som

redskap for individuell og kollegial læring.

Læringsformer og

aktiviteter

Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer,

gruppearbeid, øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter. Det

legges størst vekt på de studentaktive arbeidsmåtene. Emnet er knyttet opp mot

praksis gjennom observasjon, utprøving, erfaringsinnhenting og veiledning i 3.

årets praksisperioder.

Delen av emnet som inngår i vårsemesteret, består hovedsakelig av

seminarvirksomhet knyttet til bacheloroppgaven.

Praksis Se egen praksisplan.


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg eksamen:

framlegg av utkast til eksamensarbeid (hjemmeeksamen) i emnet

utkast til bacheloroppgaven

Eksamen og vurdering Eksamen i emnet består av:

en hjemmeoppgave som skal skrives i gruppe på inntil 4 studenter, med et

omfang på inntil 25 sider/10 000 ord, avhengig av gruppestørrelse. I

særlige tilfeller, og basert på søknad, kan oppgaven skrives individuelt.

Oppgaven fullføres og vurderes ved slutten av høstsemesteret. Eksamen

teller 75 %

en rapport i form av en responstekst til en medstudents utkast til

bacheloroppgaven på om lag 5 sider/2 000 ord. Eksamen teller 25 %

Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ikke bestått på en av

eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.



Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av

påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller

supplert form.


Språk Norsk

19

Bacheloroppgave 3. studieår

Navn Bacheloroppgave i profesjonsfaget

Bacheloroppgåve i profesjonsfaget

Bachelor’s Thesis in the Profession Subject


Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene –

lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som

enkeltemne.

Omfang 10 studiepoeng.

Forkunnskapskrav,


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte

mastergradsprogrammene – lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn



Studenten skal ha

videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som

oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk

læring)

kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk

forsøks- og utviklingsarbeid, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning

Ferdigheter:


planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre aksjonslæringsprosjekt med

utgangspunkt i egen praksis

formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg

Kompetanse:

Studenten skal

kunne samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet

for å utvikle egen og kollegial praksis

kunne vurdere egen undersøkelse ut fra etiske standarder og

metodekritiske overveielser

se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen

Faglig innhold Bacheloroppgaven er et mindre, praksisforankret aksjonslæringsprosjekt der

studenten individuelt eller i gruppe på inntil 3 personer, dokumenterer, vurderer og

formidler erfaringene fra et aktuelt tema som er valgt ut på bakgrunn av

teoretisk/praktisk interesse. Temaet skal ha et fagdidaktisk utgangspunkt. I

tilknytning til oppgavearbeidet vil det bli gitt en elementær innføring i

aksjonslæring/-forskning og noen aktuelle metoder som inngår i disse strategiene.

Læringsformer og

aktiviteter

Oppgavearbeidet er et sjølstendig arbeid individuelt eller i gruppe, og med

veiledning. Oppgaveutkast legges fram for diskusjon og respons i seminar/grupper.

Metodeinnføringen vil skje i form av tekstlesing, forelesninger og

gruppedrøftinger. Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger

derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger

Praksis Se egen praksisplan


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:

deltakelse på oppgaveseminarer med kollegarespons/veiledning


bacheloroppgaven som er et skriftlig arbeid på om lag 25 sider/10 000 ord

hvis den skrives i gruppe (inntil 3 studenter). Som individuell tekst er

omfanget på om lag 15 sider/6 000 ord.


20


Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av


supplert form.

Pensum Pensumlister vil foreligge før 15. juni.

Språk Norsk

21

Profesjonsfag 4.studieår

Navn Skole, samfunn, kultur

Skole, samfunn, kultur

School, Society, Culture



7. trinn. Emnet kan tas som valgemne i master i pedagogikk og master i

spesialpedagogikk.


Forkunnskapskrav,



– lærerutdanning 1.–7. trinn.



Studenten skal ha

forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid

gjenspeiler bestemte steder å se fra

forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen

av kulturell variasjon

innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inkl. dets betydning for

de unges identitet

forståelse for skillet mellom formell og uformell sosialisering innenfor og

utenfor institusjonene, inkl. medienes rolle (skillet mellom skole og

”livets skole” – også livets skole i skolen)

kunnskap om historiske endringer i synet på kulturforskjell og skolens

samfunnskontakt

Ferdigheter:

Studenten skal ha evne til

muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet

mellom skole, kultur og samfunn

muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og

uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse

å identifisere, eksemplifisere og handtere kulturpedagogiske sider ved

skolens virksomhet

Kompetanse:

Studenten skal ha

evne til kritisk å analysere og vurdere den instituerte oppdragelsespraksis

og kunnskapsoverføring

evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis

evne til å identifisere og reflektere over utvikling av skolens kontaktflate

med samfunnet, både som sted og på ulike regionale nettverksnivå

(interkommunalt, nasjonalt, internasjonalt/globalt – eksempelvis

Nordområdene)

kompetanse fra et skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en

viktig drivkraft

Faglig innhold Det 4. året bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske

utfordringen i de foregående emnene.

Den samfunnsmessige utfordringen innbyr til refleksjon over to grunnleggende

spørsmål. Det ene er det overordnede spørsmålet om hvilken skole samfunnet

ønsker og trenger. Det andre er spørsmålet om samfunnsaktiv skole på ulike nivåer

(sted, nettverk, region, globalt).

22

Det første tar for seg skolens rolle og samfunnsmandat i lys av sosiale, kulturelle,

teknologiske og andre utviklingstrekk. Det andre er opptatt av hvordan elevene kan

rustes til å delta i utøvende virksomheter i en skole som tenker globalt og handler

lokalt.

Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt,

avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene

kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører.

Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser

som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle

forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere

slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom

analytiske (f.eks kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks egenskaps- og

individorienterte) forståelsesmåter.

Læringsformer og

aktiviteter

Forelesninger, seminarer, prosjekter, rollespill og skriftlige fagtekster som er

grunnleggende for læringsresultater nevnt under punktene kunnskaper, ferdigheter

og kompetanse ovenfor. Bruk av dramafaglige metoder (rollespill) vil også inngå.



Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg eksamen:

deltakelse i et prosjekt der dramafaglige metoder brukes for å fokusere

kulturpedagogisk utfordrende situasjoner i lærerarbeidet. Det leveres et

individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2 000 ord) i forbindelse med

prosjektet

i tilknytning til steds- og /eller nettverksprosjektet (nevnt under avsnittene

”kompetanse” og ”faglig innhold” ovenfor), har hver student, som

forberedelse til eksamen, rett og plikt til å legge fram sine refleksjoner på

et eget seminar/studentseminar med veileder/faglærer som deltaker


en rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (15 sider/6 000 ord)

basert på erfaringer fra arbeid i forbindelse med et – pågående eller

selvinitiert – steds- eller nettverksrettet skoleprosjekt hvor utøvelse av

entreprenørskap er en viktig drivkraft. I rapporten reflekteres spesielt over

elev-variasjonens utbytte av prosjektet




påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller

supplert form.


Språk Norsk

23

Metodeemne 4. studieår

Navn Metodeemne for grunnskolelærerutdanning

Metodeemne for grunnskolelærarutdanning

Methodology for Master of Education


Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene –

lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som

enkeltemne.


Forkunnskapskrav,


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte

mastergradsprogrammene – lærerutdanning 1.–7 og lærerutdanning 5.–10. trinn.



Studenten skal ha

kunnskap i etiske problemstillinger

kunnskap om sentrale statistiske begreper som sannsynlighet, signifikans,

reliabilitet og validitet

kunnskap om grunnleggende prinsipper og metodologiske forutsetninger

ved sentrale kvalitative metodiske tilnærminger

kunnskap om aksjonsforskning

Ferdigheter:


designe et eget forskningsopplegg med vekt på planlegging, tilgang og

gjennomføring

Kompetanse:

Studenten skal

kunne gjennomføre egne undersøkelser ved hjelp av kvantitativ og/eller

kvalitativ metode

kunne vurdere kritisk andres forskning basert på kvantitativ og kvalitativ

metodikk

ha høy bevissthet om etiske problemer og kunne ta etiske hensyn i

gjennomføringen av egen forskning

Faglig innhold Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative metoder

relevant for utforsking av opplæring i grunnskole og videregående skole.

Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former

for kvantitative undersøkelser (spørreskjema og lignende), hvordan en bruker ulike

statistiske metoder til å analysere innsamlede data, samt presentere resultatene fra

kvantitative undersøkelser. De lærer å planlegge kvalitative studier og samle inn

kvalitativt materiale, analysere data og presentere studier som er gjort ved hjelp av

observasjon, kvalitative intervju, estetiske utforskende prosesser, tekster bilde-

/objektanalyser og andre kvalitative metoder.

Læringsformer og

aktiviteter

Emnet består i en felles forelesningsrekke og separate seminar rettet mot

faggrupper i programmene, der fagspesifikke metoder vektlegges.




en oppgave i kvalitativ metode basert på klasseromsobservasjon i

tilknytning til praksis. Oppgaven skal skrives i grupper på maks 3

studenter. Oppgaven skal være på ca 5 sider/2 000 ord

en mindre spørreundersøkelse i tilknytning til praksis. Oppgaven skal

inneholde en kort teoretisk innledning og skrives i grupper på maks 3

24

studenter Oppgaven skal være på ca 5 sider/2 000 ord


en 6-timers skoleeksamen med en kvantitativ og en kvalitativ oppgave

som hver teller 50 %




påfølgende semester

Pensum Pensumliste vil foreligge før 15. desember

Språk Norsk

25


Navn Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1.–7. trinn

Mastergradsoppgåve i profesjonsfag 1.–7. trinn

Master’s Thesis in the Profession Subject year 1–7





Forkunnskapskrav,






Studentene skal ha

videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som

oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk

læring)

kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige/pedagogiske

forskningstilnærminger og de ulike metodene som inngår i disse, både

kvalitative og kvantitative

kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget som ulike

forskningstilnærminger og metoder bygger på

Ferdigheter:

Studentene skal kunne

planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt

formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige, evt. også andre media

og gjennom muntlige framlegg

Kompetanse:

Studentene skal

ha utviklet evnen til å behandle et tema kritisk og på et tilfredsstillende

teoretisk og metodisk grunnlag

kunne vurdere eget forskningsarbeid ut fra forskningsetiske standarder og

metodekritiske overveielser

kunne se verdien av fornyelse og læring som viktig del av

profesjonsutøvelsen

Faglig innhold Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten velger et

profesjonsfaglig relevant tema med utgangspunkt i teoriundervisning og

praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men

kan, i samråd med veileder, også ha et mer teoretisk tilsnitt.

Læringsformer og

aktiviteter

Selvstendig arbeid med veiledning. Framlegg av oppgavearbeid og

drøftinger/respons i grupper.




ved starten av arbeidet med mastergradsoppgaven skal det leveres en

prosjektskisse der det klargjøres hva som er tema og problemstilling for

oppgaven, hva slags materiale den skal bygge på, hva slags teori og

metode som er tenkt brukt, hvordan oppgaven er tenkt disponert, og

hvordan det videre arbeide med oppgaven er planlagt

deltakelse i responsgrupper. Hver student har hovedansvar for å gi

forberedt respons til en medstudent samt delta i responsgrupper

obligatorisk veiledning

26


mastergradsoppgaven som skal ha et omfang på 40-50 sider/16 000-20

000 ord. Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som

kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales

form og omfang med veileder

en muntlig eksamen som består av en drøfting av oppgavearbeidet og det

metodiske og teoretiske grunnlaget for dette. Muntlig eksamen kan justere

karakteren på mastergradsoppgaven en karakter opp eller ned

Når eksamen i obligatoriske emner er bestått, kan studenten framstille seg til

endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven. Det gis én samlet

karakter for emnet.




påfølgende semester. Mastergradsoppgaven kan fremlegges for ny sensur i

bearbeidet eller supplert form.

Pensum Det er ikke lagt noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den sjølvalgte

litteraturen studenten selv anvender i oppgavearbeidet.

Språk Norsk

27

Examen philosophicum

Ex. phil. 2. studieår

Navn Examen Philosophicum

Emnekode og

emnenivå

FIL-0700

Bachelornivå, vanligvis første semester.

Emnetype Emnet er obligatorisk på alle bachelorprogram. Kan også tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper

Generell studiekompetanse

Læringsmål Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:


Kjennskap til de viktigste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og

til moralsk og politisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filosofiens historie og slik

de stilles i dag.

Elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving.

Ferdigheter:

Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av

vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteoretisk og etiske aspekter ved

disse virksomhetene.

Kompetanse:

Et godt grunnlag for videre studier.

Faglig innhold Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapsteori og etikk. Ulike tanketradisjoner og

filosofer som har formet vår vitenskapelige tradisjon. Etikk, som undersøker

forutsetningene for moralsk riktig handlig.

Undervisning Læringsformer og aktiviteter Undervisninga går over 9 - 12 uker og består av forelesninger (2t pr. uke) og seminarer (3t

pr. uke). Seminarene er innretta mot ulike fagområder, uten at det skaper noen bindinger

for seinere studier.

Kvalitetssikring av emnet

Emnet evalueres en gang pr. programperiode, med sluttevaluering. Evalueringen foretas

enten muntlig eller skriftlig. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes i

programstyret.

Arbeidskrav 75% oppmøte på seminarundervisning og frammøte til én oppgaveveiledning, er

forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen.


Eksamen og

vurdering

En hjemmeeksamen på 5-7 sider (2000-2800 ord) og en muntlig prøve. Begge deler må

være godkjent for å få bestått karakter. Oppgaven og muntlig vurdering vurderes under ett,

og det gis en samlet karakter.

Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke

bestått.

Kontinuasjons-

eksamen

Det blir ikke avholdt kontinuasjonseksamen.

Pensum 400 - 500 sider

Språk Norsk

28

Norsk

LRU-1100

Grunnleggende norsk 1.–7. trinn

30 studiepoeng


29

Norsk 1. og 2. studieår

Navn Grunnleggende norsk 1.–7. trinn

Grunnleggjande norsk 1.–7. trinn

Basic Norwegian year 1–7

Emnekode LRU-1100

Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskaper Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –

lærerutdanning 1.–7. trinn

Hva lærer du Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studentene skal

kjenne sentrale tekstanalytiske begreper og særtrekk ved ulike skjønnlitterære

og sakprega sjangre i ulike medier

kunne tolke og vurdere litteratur for barn og ungdom

ha kunnskap om barns muntlige og skriftlige språkutvikling, ordforråds- og

begrepslæring

ha innsikt i teori og nyere forskning om lese- og skriveprosessen, også for

elever som har et annet morsmål enn norsk

kunne gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbyggingen av norsk språk

ha kunnskap om norsk språk i et sammenliknende perspektiv med vekt på trekk

som er vanskelige for dem som lærer norsk som et andrespråk

ha kunnskap om hvordan en kan analysere, vurdere og veilede i arbeid med

elevtekster

ha kunnskap om sammensatte tekster

Ferdigheter

Studentene skal

kunne planlegge, grunngi og vurdere opplæring i norsk etter intensjonene i

læreplanen for grunnskolens 1.-7. trinn

ha god skriftlig og muntlig uttrykksevne

beherske formverket i og kunne skrive bokmål og nynorsk korrekt

kunne arbeide systematisk med forberedende, grunnleggende og

videreutviklende lese- og skriveopplæring fra 1. til 7. trinn, både for elever

med norsk som førstespråk og andrespråk

kunne kartlegge lese- og skriveferdigheter og vurdere hvordan resultatene fra

slike kartlegginger kan følges opp

kunne stimulere leselyst med tanke på kjønn, interesser og kulturell bakgrunn

kunne skape og vurdere ulike digitale verktøy i norskopplæringa

kunne reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for og

gjennomføre samtaler om litteratur

kunne analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte

måter

Kompetanse

Studentene skal

kunne drøfte overordnede mål og prinsipper for faget, for eksempel norskfaget

som danningsfag og redskapsfag ut fra praksiserfaringer og teori kunne

reflektere over hvordan en kan drive innovativ og fantasifull

30

norskundervisning som fører til mestring og utvikling

kunne vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng

med elevenes læring i faget

kunne reflektere over hvordan en i norskfaget kan medvirke til å nå de

fagoverskridende målene i rammeplaner for grunnskolelærerutdanning som

handler om grunnleggende ferdigheter, muntlig samhandling, sosial

kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse

Faglig innhold I det 1. studieåret retter undervisning og praksis seg særlig mot begynnerundervisning i

grunnskolens 1.-3. trinn, mens undervisning og praksis i 2. studieåret retter

oppmerksomheten mot 4.-7. trinn.

Felles for hele emnet er at en nærmer seg de ulike områdene i et vekselspill mellom

fagteori, didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst. I emnet undervises

det omtrent like mye i språk og litteratur.

1. studieår

Hva slags språk- og tekstkompetanse har seksåringen ved skolestart?

Begynneropplæring i lesing og skriving: teorier og nyere forskning om lese- og

skriveutvikling for majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever

Prinsipper, metoder og arbeidsmåter, abc-bøker, lesetekster og digitale

læremidler i begynneropplæringen

Fonologisk og morfologisk kunnskap for å forstå utfordringer for

begynnerleseren

Begrepsforståelse og forebygging av lese- og skrivevansker

Analyse og vurdering av ulike kartleggingsverktøy

Betydningen av å utvikle fortellerglede i muntlige og skriftlige sammenhenger

Analyse av elevers tekster i ulike sjangre, med særlig vekt på fortelling

Litteratur for barn: norske og samiske tradisjonsfortellinger som eventyr, myter

og sagn

Nyere skjønnlitteratur og sakprosa for barn

Litteratur i sammenheng med andre kunstformer og modaliteter, som film,

bilde og musikk. Bibliotek og litteraturstimulering

Sammensatte tekster med vekt på bildebøker og digitale uttrykk

Tverrfaglig temaarbeid om grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med

matematikk og profesjonsfaget

2. studieår

Samhandling og systematisk muntlig opplæring for enspråklige og

flerspråklige elever: klasserommet som et forum for språkhandlende og

kommunikative virksomheter

Språklig mangfold i og utenfor klasserommet

Grammatisk kunnskap: ordklasser, setningsnivå og tekstnivå

Eldre og nyere barnelitteratur fra flere kulturer: norsk, samisk, nordisk og

globalt, og sakprega tekster for litt større barn

Filmatiserte og dramatiserte tekster

Videreutvikling av elevenes lesekompetanse med vekt på prosessorientert

lesing, forståelse og lesestrategier i arbeid med vekt på fagtekster og

læreboktekster på papir og skjerm

Videreutvikling av elevenes skrivekompetanse med vekt på prosessorientert

skriving innenfor narrative og ikke-narrative tekster

Vurdering av elevers muntlige og skriftlige tekstproduksjon

Digitale læremidler og digitale uttrykk; vurdering og utprøving, etikk og

nettbruk

Tverrfaglig temaarbeid om lærerrollen - i samarbeid med matematikk og

profesjonsfaget

Læringsformer Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt

arbeid, gruppearbeid og tverrfaglig samarbeid rundt språk og tekst er sentrale

31

arbeidsformer foruten forelesninger og seminarer. I tillegg vil det legges vekt på at

studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert

lek, musikk, drama og andre estetiske uttrykk. Studentene får anledning til å undervise i

områder og prøve ut opplegg som henger sammen med undervisningen i de to

studieårene.

Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium

Studiet går over ni samlinger første studieår og åtte samlinger andre studieår.

Utdanningen er organisert som et fulltidsstudium, og det må påregnes jevn

arbeidsinnsats gjennom studieforløpet. Samlingsbasert organisering forutsetter at

studentene jobber aktivt i periodene mellom samlingene, og det forutsettes at studentene

bruker digitale verktøy.


Kvalitetssikring Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

1. studieår

1 kunnskaps- og ferdighetstest innenfor emnene fonologi og morfologi

aktiv deltakelse i et fortelleverksted

1 individuell fagtekst (inntil 2000 ord), refleksjonsnotat

1 korttekst på nynorsk (for eksempel innlegg i nettdiskusjon, skjønnlitterær

tekst)

produksjon av en sammensatt tekst (for eksempel en bildebok eller en

skjermtekst for barn), og påfølgende muntlig presentasjon (gruppeoppgave)

1 empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat (400 ord)


2. studieår

muntlig presentasjon en bok for barn fra pensum (gruppeoppgave)

1 kunnskaps- og ferdighetstest innenfor grammatiske emner

1 individuell fagtekst på nynorsk (inntil 2000 ord), pluss refleksjonsnotat

1 analyse og vurdering av et utvalg elevtekster

1 korttekst på nynorsk, publisert i et sosialt medium

1 presentasjon og vurdering av en digital sammensatt tekst (for eksempel en

film, læremiddel, spill) (gruppeoppgave)

70 % deltakelse undervisning

I det 2. studieåret skal en av tekstene være gjenstand for et prosessorientert løp.

Begge målformer skal være representert i omtrent like stort omfang.

Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

en 6-timers skoleeksamen etter 1. studieår. Målform: bokmål. Tillatt

hjelpemiddel: godkjent ordbok i bokmål. Eksamen teller 40 %

en individuell hjemmeeksamen etter 2. studieår. Varighet en uke (7 dager).

Målform: nynorsk. Omfang: 2300-3000 ord. Eksamen teller 60 %



Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og

F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjon Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende

semester.


Språk Norsk

32

Matematikk

LRU-1125

Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn

30 studiepoeng


33

Matematikk 1. og 2. studieår

Namn: Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn

Grunnleggende matematikk 1.–7. trinn

Basic Mathemathics year 1–7


Emnetype Emnet er ein obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærarutdanning

1.–7. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.


Forkunnskap Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert

mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn.

Kva lærer du? Kunnskap og forståing:

Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap

om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk).

Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.

Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:

1.studieår

Matematisk kunnskap

kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal, desimaltal,

og samanhengen mellom brøk, desimaltal og prosent

oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og

divisjonstabellen

den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i

grunnleggjande talrekning

forståing av fleksible og standardiserte algoritmar for dei fire rekneartane

kunnskap om korleis brøk kan illustrerast, danne grunnlag, for forståing

av brøkrekning

figurtal, primtal, faktorisering og delbarheit

talsystem, rasjonale og irrasjonale tal

prioriteringsreglar og proporsjonalitet

Kunnskap om elevane si matematiske tenking

strategiar ved teljing og hovudrekning, og også kunnskap om ulike nivå

og viktige steg i utviklinga av desse strategiane

kunnskap om kjende problem ved overgangen frå heile tal til desimaltal

og brøk, inkludert kjende misoppfatningar.

kunnskap om vanlege feil og problem knytte til læringa av standard

algoritmar, og korleis desse kan førebyggjast

Kunnskap om undervisning i matematikk

kunnskap om korleis ein kan undervise elevar i teljestrategiar slik at dei

kjem opp på neste nivå

konkretisering av posisjonssystemet

konkretisering av fleksible og standardiserte algoritmar

konkretisering av brøk (mengd, lengde og område) og desimaltal

(måling)

kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via

likeverdige brøkar til brøkrekning

2.studieår Matematisk kunnskap

kunnskap om oppbygginga av aktuelle måleeiningar

34

transformasjonar

måling som verktøy og måleusikkerheit

mønster og generalisert aritmetikk

uformell løysing av likningar og ulikskapar

matematisering

sannsynlegheitsmodellar

konkretisering av samansette forsøk (t.d. bruk av trestruktur, tabellar,

areal, kombinatorikk)

sentralmål og spreidningsmål i statistikk, kritisk haldning til statistikk

Kunnskap om elevane si matematiske tenking

kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i måling (sentrale steg)

kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i geometri (van Hiele)

kunnskap om korleis pre-algebra er avgjerande for elevar si utviklinga av

algebraisk forståing

misoppfatningar knytt til sannsynlegheitsomgrepet

Kunnskap om undervisning i matematikk

forståing av kva det vil seie å kunne matematikk og korleis ein kan

undervise for å oppnå ulike typar kunnskap som fakta, ferdigheit,

omgrepsstrukturar, strategiar og haldningar

kunnskap om korleis ein kan bruke elevar aktivt slik at dei kan lære

matematikk av kvarandre

kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom

diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving

korleis IKT kan brukast i undervisninga av tal og geometri

Ferdigheiter


leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap

planleggje undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon,

prioritering og døme

vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare

Kompetanse

Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på

1.-7.trinn. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:

bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er

matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i

klasserommet og i vurdering av lærebøker

bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt

og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut

frå dette

førebyggje framtidige problem og misoppfatningar

bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga

til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar

bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei

fornuftig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage matematisk

haldbare døme og konkretiseringar

bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga

undervisning oppfyller krava som er sette

kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande

35

ferdigheiter

Faglig innhald Følgjande element blir vektlagde: grunnleggjande talrekning, teljestrategiar,

hovudrekning, fleksible og standardiserte algoritmar, desimaltal, brøk og prosent,

grunnleggjande statistikk, geometri og måling, pre-algebra, problemløysing,

diagnostisk undervisning, sannsynlegheitsrekning og statistikk.

I løpet av første studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg temaarbeid om

grunnleggande ferdigheter. Matematikk, norsk og pedagogikk skal bidra like

mykje i dette temaarbeidet.

I løpet av andre studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg temaarbeid om

lærarrollen - i samarbeid med norsk og profesjonsfaget.

Læringsformer og

aktivitetar (undervisning)

Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som

individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.

Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere

korleis elevar tenkjer vil det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar

og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i

ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil

materiell studerast og prøvast ut, video av undervisning analyserast og det vil

diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken

ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken

studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i

matematisk kunnskap.

Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære

matematikken på 1.–7. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i

plenum og grupper stå sentralt. Undervisninga i enkelte tema vil bli undervist i

samarbeid med profesjonsfaget.

Tilleggsinformasjon for studentar på samlingsbasert fulltidsstudium

Studiet går over ni samlingar første studieår og åtte samlingar andre studieår.

Utdanninga er organisert som eit fulltidsstudium, og ein må rekne med jamn

arbeidsinnsats gjennom studiet. Samlingsbasert organisering legg til grunn at

studentane jobbar aktivt i periodane mellom samlingane, og ein legg også til grunn

at studentane bruker digitale verktøy.

Praksis Sjå eigen praksisplan

Kvalitetssikring av emnet Emnet vil evaluerast munnleg eller skriftleg minimum ein gong kvart tredje år.

Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen:

mappe første studieår med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4

sider/800-1 600 ord

mappe andre studieår med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4

sider/800-1 600 ord

70 % deltaking på undervisning

Mappeoppgåvene er knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og

Kunnskap om undervisning i matematikk. Oppgåvene skal gjevast i løpet av heile

studiet og er knytte opp mot avsluttande eksamen.


ein skoleeksamen på 6 timar (etter 1. studieår)

Denne eksamenen er todelt, og begge delane må vere bestått for å bestå

eksamen.

Del 1: Matematisk kunnskap.

Del 2: Kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om

undervisning i matematikk.

Hjelpemiddel: To A4-ark (fire sider) med sjølvvalt innhald. Eksamen

teller 50 %

ein munnleg individuell eksamen 45 minutt (etter 2. studieår)

36

Denne eksamenen er i heile pensum. Første del av eksamen tek

utgangspunkt i mappa med arbeidskrav.

Hjelpemiddel: eigne notat. Eksamen teller 50 %

Det vert gjeve samla karakter i faget. Ved karakteren F/ikkje bestått på ein av

eksamensdelane må berre denne delen takast på nytt.

Ved bedømming av eksamen nyttar ein karakterar etter ein skala frå A til E for

bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av

påfølgjande semester.

Pensum Pensumliste vil føreligge før 15. juni.

Språk Norsk

37

Praksis

Praksisplan for lærerutdanning 1.–7. trinn

INNHOLD:

Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 februar

2012

LRU-1270 Praksis 1. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn

Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012







Innledning

Mål for praksisdelen av studiet

Læringsmål for de enkelte studieårene 1. studieår

2. studieår

3. studieår

4. studieår

Organisering og arbeidsformer Praksisperiodene

Gjennomføring av praksis

Dokumentasjon/praksismappe

Gruppekontrakt i praksis

Fravær

Permisjoner

Vurdering

Egenvurdering og veiledende vurdering

Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått

Prosedyre ved ikke bestått praksis

Klage

Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden


38

Innledning

Praksisplanen må sees i sammenheng med praksisdelen av rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen og de

enkelte emneplanene som inngår i utdanningen. Praksisopplæringen, i likhet med fagstudiene, skal utvikle

følgende kompetanseområder:

Fag og grunnleggende ferdigheter

Skolen i samfunnet

Etikk

Pedagogikk og fag didaktikk

Ledelse og læringsprosesser

Samhandling og kommunikasjon

Endring og utvikling

Forsknings- og utviklingskompetanse (FoU-kompetanse)

Kompetanseområdene utgjør de overordnede mål for praksisopplæringen, og danner grunnlag for læringsmålene

for hvert enkelt studieår. Målene for de enkelte studieår vil være identiske med de krav som stilles til studenten

for å få bestått praksis (se eget punkt om vurdering i denne planen).

Mål for praksisdelen av studiet

Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og

bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennom studieforløpet skal det stilles stadig mer krevende

krav til studentene.

Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter,

faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av

praksis.

Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av spesielle

undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i

forbindelse med FoU- og mastergradsarbeid. Dessuten skal studentene kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid

ved praksisskolen.

Læringsmål for de enkelte studieårene

1. studieår

Studenten skal:

vise gode evner til kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold til elever, medstudenter og

praksislærer

vise at han/hun kan gi omsorg og støtte både til enkeltelever og elevgrupper, samt skape gode relasjoner

mellom de aktuelle parter i skolesamfunnet

finne ut hvilke muligheter skolen har til å utvikle digitale ferdigheter hos elevene, samt observere og

delta i skolens arbeid for å styrke elevenes digitale dømmekraft

få et bevisst forhold til etiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til lærerrollen

få innføring i og erfaring med skolens forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet)

få innsikt i hvordan skolen arbeider med klima- og miljøspørsmål

få erfaring med å planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og matematikk i tråd med gjeldende

læreplaner

få erfaring med begynneropplæring, samt se sammenhengen mellom denne og de praktisk-estetiske

fagene

få kjennskap til grunnlaget for elevvurdering

39

2. studieår

Studenten skal i tillegg til læringsmål fra 1. studieår:

vise evne til å tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevgruppa

vise evne til god ledelse av grupper og klasser

kunne planlegge et undervisningsopplegg basert på informasjonsteknologi

kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå konflikter

aktivt medvirke i skolens arbeid på feltet lærende organisasjon

gjennom aktiv deltakelse øke forståelsen for betydningen av samspillet mellom skole og hjem

få kjennskap i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og kjennskap til feltet

spesialundervisning

få erfaring med ulike vurderingsmetoder

3. studieår Studenten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:

kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevenes bakgrunn, forutsetninger og

utviklingsmuligheter

være en klar og tydelig leder for elevene

kunne anvende skolens vurderingsformer

kunne planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) sammen

med medstudenter, faglærer og praksislærer

vise forståelse for hvordan rammevilkår virker inn på lærerens planlegging og elevenes læring og

utvikling

vise evne til variert bruk av informasjonsteknologi i forhold til elevenes arbeid hjemme og på skolen

få erfaring i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og innsikt i feltet spesialundervisning

få økt innsikt i skolens flerkulturelle aspekter

4. studieår

Studenten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:

kunne se både fagets og skolens rolle i samfunnet

kunne foreta selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i forhold til personlig og faglig

utvikling

kunne initiere og gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) der elevene aktivt

involveres

kunne vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og læreplanens mål om digitale

ferdigheter

kunne arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer

vise en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen

Organisering og arbeidsformer

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av utdanningen, og omfatter 20 uker veiledet praksis de fire første

studieårene, i tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i 4. og eller 5. studieår. Studentene,

faglærerne og praksisskolene har sammen ansvar for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av

praksiserfaringene. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale

med. Rektor/inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av øvingsopplæringen, mens

praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Faglærere har ansvaret for den oppfølgingen som skal

gjøres fra universitetet.

Praksis organiseres gjennom sammenhengende uker på praksisskolen der studenten kan se helheten i elevenes

skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der en følger spesielle fag. I forkant av undervisningen

leverer studenten et veiledningsdokument til praksislæreren, og dette dokumentet danner grunnlaget for den

veiledningen som blir gitt.

40

Praksisperiodene

1.studieår:

Praksis utgjør til sammen 6 uker.

2. studieår:


3. studieår:


4.studieår:


Skoleovertakelse eller utenlandspraksis kan også legges til dette studieåret. Feltarbeid kan legges til dette

studieåret.

5. studieår

Feltarbeid kan legges til dette studieåret.

Gjennomføring av praksis

Praksis organiseres gjennom sammenhengende uker på praksisskolen, der studenten kan se helheten i elevenes

skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der en følger spesielle fag. Annen type organisering av

praksis vil også være aktuell i forbindelse med studentenes bachelor- og mastergradsoppgaver.

I forkant av undervisningen leverer studenten “Dokument for undervisningsplanlegging med veiledning.”

Dokumentet danner grunnlaget for den veiledningen som blir gitt.

Studentene skal til vanlig ha 15 klokketimer praksisopplæring pr. uke. I tillegg skal praksislærer gi studentene

7,5 klokketime med veiledning pr. uke, og studentene skal delta i de oppgaver som praksislærer har på skolen i

løpet av skoledagen.

Dokumentasjon / praksismappe

Praksisperioden skal dokumenteres i en individuell, skriftlig praksismappe. Praksismappen skal være en

dokumentasjon på studentens egen læring i praksis, og skal inneholde følgende:

Forventningslogg (1. studieår)

Egne utviklingsmål for neste praksisperiode (2.– 4. studieår)

Vurderingsrapport fra siste praksisperiode (2.– 4. studieår)

Studenten har ansvaret for praksismappen og at den blir lagt frem for praksislærer ved oppstart på ny

praksisperiode.

Praksisevaluering: Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning og pedagogikks

vurderingsskjema av praksis innen avtalt tidsfrist. Ikke innlevert skjema medfører at praksis ikke kan

godkjennes.

Taushetsplikt: Studenten er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for grunnskolen. Før hver

praksisperiode er det rektor/inspektør ved praksisskolen sitt ansvar å påse at taushetserklæring blir undertegnet

av studenten. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og

stedsanonymitet.

Gruppekontrakt i praksis

Studentene på den enkelte praksisgruppe forplikter seg til å være med på å utarbeide en kontrakt i forkant av

praksis. Denne kontrakten skal beskrive hva som forventes av den enkelte student i forhold til samarbeid og

arbeidsfordeling i gruppa.

Hver enkelt student skal skrive under på kontrakten, og en kopi av denne leveres til praksislærer i begynnelsen

av praksisperioden.

41

Fravær:

Egenmelding kan brukes for inntil tre kalenderdager regnet fra første hele fraværsdag. Ved sykdom utover tre

dager skal det fremlegges sykemelding fra lege. Denne leveres praksislærer innen 48 timer fra første

sykemeldingsdag og følger siden vurderingsrapporten til praksisadministrasjonen. Samlet fravær for hele

praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær

over 10 % må en ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av

praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 %, må avslutte praksisen (se prosedyrer

ved ikke bestått praksis).

Permisjoner:

Velferdspermisjoner inntil 2 dager kan innvilges på den enkelte praksisskole. Trenger studenten permisjon

utover dette, må permisjonssøknad leveres praksisadministrasjonen i god tid i forveien. Det er viktig å merke seg

at permisjoner vil bli regnet med under samlet fravær.

Studenter som har tillitsverv ved universitetet og kan dokumentere eventuelle møteinnkallinger overfor

praksislærer, har rett til inntil to dager permisjon fra praksis. Permisjonsdager gitt på grunn av studentpolitisk

arbeid må ikke tas igjen.

Vurdering

Egenvurdering og veiledende vurdering

Midtveis og i siste uke av praksisperioden leverer studenten en skriftlig egenvurdering til praksislærer. Denne

danner grunnlaget for individuelle samtaler mellom praksislærer og student. Etter endt praksis får studentene en

skriftlig vurderingsrapport, der vurderingen gjøres ut fra de læringsmål som gjelder for studieåret. Ved

midtveisevalueringen må en imidlertid ta hensyn til hvor lenge studenten har vært i praksis. Krav om

måloppnåelse på alle punkter skjer først ved endt praksis i studieåret.

Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til

denne, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår.

Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal også midtveisevalueringen være

skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen, som igjen innkaller til et møte mellom student, praksislærer,

faglærer, studieleder og praksiskonsulent (se prosedyre ved ikke bestått praksis). Dersom en student i siste del av

praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få ikke bestått i praksis til tross for at det ikke

foreligger en skriftlig midtveisvurdering.

Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått

Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier:

Bestått Har innenfor alle de 8 kompetanseområdene (fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet,

etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse og læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon,

endring og utvikling, forskning og utvikling) demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som

tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som lærer.

Ikke

bestått

Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 8 kompetanseområdene (fag og grunnleggende

ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse og læringsprosesser,

samhandling og kommunikasjon, endring og utvikling, forskning og utvikling) som ligger under det

som kreves for å kunne praktisere som lærer.

Prosedyre ved ikke bestått praksis

Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 %, må avslutte

praksisen. Praksisperioden vil i så tilfelle bli regnet som et tellende forsøk. Praksislærer gir skriftlig beskjed til

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

Ved mulighet for ikke bestått i praksis gjennomføres følgende:

Praksislærer skriver midtveisvurdering, jf. retningslinjer for vurdering.

42

Praksiskonsulent i samarbeid med studieleder innkaller til møte der student, praksislærer, studieleder,

faglærer og praksiskonsulent deltar, for drøfting og avklaring av midtveisvurderinga. Også andre

involverte parter kan innkalles til møtet. Praksiskonsulent har ansvar for å føre referat fra møtet. I

referatet må det komme klart fram hva som må forbedres for at studenten skal få karakteren bestått.

Ved ikke bestått i praksis må praksislærer skrive en sluttvurderingsrapport, som på en avklarende og

begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislærer, i samråd med faglærer og studieleder, er

kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering.

Sluttvurderingsrapporten må umiddelbart, og senest en uke etter praksis, sendes Institutt for lærerutdanning og

pedagogikk. Studieleder har ansvar for videre oppfølging.

Klage

Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til Institutt for

lærerutdanning og pedagogikk. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering eller er/burde

vært kjent med det forhold som begrunner klagen.

Universitetets klagenemnd er klageinstans, jf. forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø. Der

klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller

bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket.

Etter reglene i lov om universiteter og høgskoler § 51, 2. ledd, må praksisperioden tas på ny ved en annen

praksisskole. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk avgjør om ny praksisperiode kan legges på et alternativt

tidspunkt i årsplanen.

Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden

For hver praksisperiode skal studentene vurderes etter karakteren bestått/ikke bestått. Studenten vurderes ut fra

de mål som er satt for praksis i hvert studieår. For å få karakteren bestått, må studenten ha tilfredsstilt alle de

krav som gjelder for studieåret, og som igjen representerer de åtte kompetanseområdene. Praksislærer fastsetter

karakter, men bruker faglærer som dialogpartner i vurderingsprosessen. Studenten må dessuten ha godkjent

eventuelle arbeidskrav som er lagt til praksis i de enkelte studieår.

Vurderingsrapporten sendes til instituttet innen en uke etter avsluttet praksis, og ved endt praksis skal studenten

få en kopi av denne hos praksislærer. Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i

praksisopplæringen. Hvis en student har fått karakteren ikke bestått i praksis, får studenten kun 1 – ett – nytt

forsøk på å oppnå bestått karakter. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres

påfølgende studieår.

Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått, må studenten avslutte utdanningen. Studenten skal

gjøres skriftlig oppmerksom på dette før andre forsøk i praksis påbegynnes, jf. forskrift om eksamener ved

Universitetet i Tromsø. Studenter som har fått karakter ikke bestått i praksis kan ikke fremstille seg til resterende

eksamener gjeldende studieår.

Studieleder i samarbeid med praksiskonsulent innkaller studenten til møte der ny praksisperiode avklares, det

skal føres referat fra møte.


Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige

forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter,

sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Alle parter som har med praksisfeltet å

gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemnd, hvis det foreligger tvil om studentens

skikkethet for læreryrket (se forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, fastsatt 16.08.99).

43

Praksis 1. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn

Navn Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.–7. trinn

Praksis 1. studieår. Lærarutdanning 1.–7. trinn

Teaching Practice 1st academic year. Master of Education year 1–7

Emnekode LRU-1270

Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.

Emnet er obligatorisk.

Beskrivelse og omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av

samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.

Hva lærer du Etter bestått praksis skal studentene ha følgende læringsresultat:

Studenten skal:

vise gode evner til kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold

til elever, medstudenter og praksislærer

vise at han/hun kan gi omsorg og støtte både til enkeltelever og

elevgrupper, samt skape gode relasjoner mellom de aktuelle parter i

skolesamfunnet

finne ut hvilke muligheter skolen har til å utvikle digitale ferdigheter hos

elevene, samt observere og delta i skolens arbeid for å styrke elevenes

digitale dømmekraft

få et bevisst forhold til etiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til

lærerrollen

få innføring i og erfaring med skolens forsknings- og

utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet)

få innsikt i hvordan skolen arbeider med klima- og miljøspørsmål

få erfaring med å planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og

matematikk i tråd med gjeldende læreplaner

få erfaring med begynneropplæring, samt se sammenhengen mellom

denne og de praktisk-estetiske fagene

få kjennskap til grunnlaget for elevvurdering

Arbeidskrav Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er

uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en

ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.

Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning

og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke

innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.

Eksamen og vurdering I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å

mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er

praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke faglærer i

lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.

Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt

forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis

gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår

karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.

Språk Norsk

44


Navn Praksis 2. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn

Praksis 2. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn

Teaching Practice 2nd

academic year. Master of Education year 1–7

Emnekode LRU-1271





Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre

praksis dette studieåret.

Hva lærer du Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,

ha følgende læringsresultat:

vise evne til å tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til

elevgruppa

vise evne til god ledelse av grupper og klasser

kunne planlegge et undervisningsopplegg basert på informasjonsteknologi

kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå

konflikter

aktivt medvirke i skolens arbeid på feltet lærende organisasjon

gjennom aktiv deltakelse øke forståelsen for betydningen av samspillet

mellom skole og hjem

få kjennskap i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og

kjennskap til feltet spesialundervisning

få erfaring med ulike vurderingsmetoder












En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt




Språk Norsk

45




Teaching Practice 3rd

academic year, Master of Education year 1–7

Emnekode LRU-2270






praksis dette studieåret



kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevenes

bakgrunn, forutsetninger og utviklingsmuligheter

være en klar og tydelig leder for elevene

kunne anvende skolens vurderingsformer

kunne planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- og

utviklingsarbeid (FoU-arbeid) sammen med medstudenter, faglærer og

praksislærer

vise forståelse for hvordan rammevilkår virker inn på lærerens

planlegging og elevenes læring og utvikling

vise evne til variert bruk av informasjonsteknologi i forhold til elevenes

arbeid hjemme og på skolen

få erfaring i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og innsikt i

feltet spesialundervisning

få økt innsikt i skolens flerkulturelle aspekter












En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt




Språk Norsk

46




Teaching Practice 4th

, academic year Master of Education year 1–7

Emnekode LRU-3270




samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 2 uker av studieåret. Skoleovertakelse

eller utenlandspraksis kan også legges til dette studieåret.


praksis dette studieåret



kunne se både fagets og skolens rolle i samfunnet

kunne foreta selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i

forhold til personlig og faglig utvikling

kunne initiere og gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-

arbeid) der elevene aktivt involveres

kunne vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og

læreplanens mål om digitale ferdigheter

kunne arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer

vise en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen








mestre lærerrollen. Studenten gis en sluttvurdering av praksis med karakteren

bestått/ikke bestått. Det er praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer kan

bruke faglærer i lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.

Kontinuasjonsksamen

En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis i 4. studieår, kan gjøre 1 –

ett – nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når

ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke

da oppnår karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.

Språk Norsk

47

FAGVALG

Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom

følgende fag:

Norsk

Engelsk

Matematikk

De obligatoriske emnene i norsk og matematikk (30 studiepoeng hver) er beskrevet tidligere i

planen. Påbyggingen i norsk og matematikk, hver på 30 studiepoeng, beskrives på de neste

sidene. Deretter beskrives engelsk som består av to emner som hver er på 30 studiepoeng.

Studentene kan altså velge om de vil ha 30 eller 60 studiepoeng i engelsk, eller ikke ha

engelsk i det hele tatt.

Studentene skal videre velge seg ett fag nummer 3 som skal utgjøre 30 studiepoeng.

Studentene kan i tillegg til engelsk velge mellom følgende fag:

Kroppsøving

Kunst og håndverk

Mat og helse

Musikk

Naturfag

Religion, livssyn og etikk

Samfunnsfag

Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

48

Norsk

LRU-2100

Påbygning norsk 1.–7. trinn

30 studiepoeng


49

Norsk påbygning fagvalg 5. studieår

Navn Påbygging norsk 1.–7. trinn

Påbygging norsk 1.–7. trinn

Supplementary Norwegian year 1–7

Emnekode LRU-2100

Emnetype Emnet er et fagvalg femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–



Forkunnskaper Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –

lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning, er

forkunnskapskrav fullført lærerutdanning med minimum 30 studiepoeng i

grunnleggende norsk.

Hva lærer du Emnet videreutvikler faglig og didaktisk kompetanse for undervisning i norsk i

grunnskolens 1.–7. trinn. Arbeidet med de tre målområdene skal sikre et vekselspill

mellom teoretisk kunnskap, faglig utvikling, praksiserfaring og didaktisk refleksjon

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:


Studentene skal ha

innsikt i hvordan lesing og skriving i alle fag kan bidra til økt tekstforståelse

dypere kunnskap om norsk språk

videreutviklet egen tekstkompetanse og kunnskap om elevtekster på papir og

på skjerm, produsert av enspråklige og tospråklige elever

innblikk i moderne litteraturteori og litteraturdidaktikk

utdypet kunnskap om utvalgte skjønnlitterære og sakprega tekster i ulike

sjangre, med vekt på litteratur for barn og ungdom

kunnskap om multimodalitet og sammensatte tekster

Ferdigheter


kommunisere trygt muntlig og skriftlig i møte med elever, foresatte og andre

som har ansvar for barns oppvekst og utvikling

legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skrivestrategier, og at elever

utforsker språk og tekster i ulike medier

stimulere til allsidig bruk av muntlig språk og til utvikling av lese- og

skriveglede på ulike alderstrinn, med tanke på kjønn, interesser og kulturell

bakgrunn

produsere og analysere sammensatte tekster i nye medier og integrere digitale

verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen

Kompetanse

Studentene skal

kunne reflektere over norskfaget som identitetsfag og danningsfag i et

flerkulturelt og multimedialt samfunn

kunne drøfte mål, innhold og ulike tilnærmingsmåter i norskopplæringa, også

for elever fra språklige minoriteter

kunne samarbeide med kollegaer og andre om utvikling av kartleggingsformer

og veilednings- og vurderingsmåter i norskfaget

ha handlingskompetanse i forhold til elever som trenger ekstra støtte

kunne legge til rette for samarbeid om varierte norskfaglige mål i møte med

andre fag

50

Faglig innhold Emnet består av fem deler som ikke må ses eller behandles atskilt. Gjennom arbeidet

med fagområdene legges det grunnlag for å beskrive og forstå endringer i norsk språk

og kultur som norsklærere må forholde seg til når de møter elever på barnetrinnet.

Felles for emnet er at en nærmer seg de ulike områdene i et vekselspill mellom fagteori,

didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst.

Litteratur og lesing

Dette området legger vekt på det å lese, analysere og vurdere skjønnlitteratur og

sakprosa for barn og ungdom. Vekten blir lagt på nyere litteratur, men det blir også

arbeidet med eldre litterære tekster. Det blir gitt innføring i moderne fortelleteori. Et

bredt spekter av tekster vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon

samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg som tar sikte på å fremme

leseinteresse hos elever med ulike forutsetninger.

Språk og kommunikasjon

I dette fagområdet vil studentene både få kunnskaper om språket som system og språket

i bruk. Det blir arbeidet med norsk grammatikk og tekstlingvistikk også med tanke på

andrespråkselever. Med eksempelmateriale fra barnetrinnet blir det dessuten arbeidet

med talespråklig variasjon i Norge med vekt på dagens situasjon, og talespråkets

betydning for rettskriving og skriftnormer.

Lesing og skriving

Med bakgrunn i Grunnleggende norsk 1.–7. trinn utdypes hva det vil si å lese spesielt

fagtekster med forståelse, og kompetansen til å analysere, vurdere og veilede i arbeid

med muntlig og skriftlige elevtekster i ulike sjangre videreutvikles. Forholdet mellom

eksplisitt og implisitt sjangerlæring vil være del av teorigrunnlaget. Dette området vil

også ta opp elever som strever med lesing og skriving, enten grunnen er at de lærer

norsk som et andrespråk, eller har lese- og skrivevansker. Oppfølging av

kartleggingsprøver, kunnskap om lese- og skrivevansker og støtte fra relevante instanser

er blant de temaer som blir tatt opp her.

Sammensatte tekster

I denne delen arbeider en med å analysere og vurdere læreboktekster og et utvalg av

teksttyper som er satt sammen av skrift, lyd og bilde i et samlet uttrykk i nye medier.

For å kunne veilede elevene og kunne vurdere produktene arbeider en i denne delen

med å øke kunnskapen om å lage sammensatte uttrykk ved å ta i bruk digitale verktøy.

Individuell fordypning

Innenfor målområdene velger studentene ut et nærmere definert felt, jobber med dette

som selvstudium og velger ut ca 250 sider som individuelt fordypningspensum.

Læringsformer Undervisninga blir lagt opp som en veksling mellom forelesninger,

erfaringsutvekslinger ansikt til ansikt og på nett, studentframlegg og individuelt arbeid.

Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan brukes i grunnskolen.

Tekstproduksjon og muntlig aktivitet er sentrale arbeidsformer i studiet. Her skal

studentene få varierte skriveerfaringer og skriveopplevelser. De skal få trening i å gi og

ta i mot veiledning i en skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjoner, bruke

skriving i egen læreprosess og i utforskende arbeid med faget. Studentene skal skrive

tekster både individuelt og i grupper, og noe av dette skal presenteres for medstudenter.

Det blir forventet at studentene tar ansvar for og aktivt deltar i klassens læringsarbeid.

Skolepraksis er en integrert del av faget. Praksiserfaringene danner sammen med faglig

kunnskap og fagdidaktiske overveielser i studiet utdypet lærerkompetanse i norskfaget.


Kvalitetssikring Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

2 mindre kunnskaps- og ferdighetsprøver innenfor nærmere definerte områder

1 empirisk undersøkelse og presentasjon, individuelt eller i gruppe

1 individuell fagtekst som skal avspeile et prosessorientert skriveforløp

(produktet skal væren på inntil 3000 ord)

51

muntlig analyse av og vurdering av 4-5 elevtekster, skriftlige, muntlige og

sammensatte

3 kortere tekster (hver på inntil 1000 ord)

1 sammensatt digital tekst

1 refleksjonstekst knyttet til digital arbeidsmappe

De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel innlegg i nettdiskusjoner,

refleksjonsnotat, skjønnlitterære tekster i ulike sjangre). Studentene skal mestre både

bokmål og nynorsk, med samme krav til begge målformer. De må selv sørge for at de

produserer like mye tekst i hver av målformene.

De innleverte arbeidskrav legges i en digital arbeidsmappe. Mot slutten av studieåret

skriver studenten en refleksjonstekst der man reflekterer over tekstene og seg selv som

skriver. Målform i refleksjonsskrivet er nynorsk. Mappa som helhet skal godkjennes av

faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.


en 6-timers skoleeksamen. En arbeidsdag før eksamen får studentene oppgitt

emner og eventuelt materiale til eksamen. Målformen er valgfri.

Tillatte hjelpemidler: godkjente ordlister og gjeldende læreplan for grunnskolen.

Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og

F for ikke bestått, med A som beste karakter

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende

semester


Språk Norsk

52

Matematikk

LRU-2125

Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn

30 studiepoeng


53

Matematikk påbygging fagval 5. studieår

Namn



Supplementary Didactics of Mathematics year 1–7

Emnekode og

emnenivå

LRU-2125

Emnetype Emnet er eit fagval femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7.

trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.


Forkunnskapar Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –

lærarutdanning 1.–7. trinn For studentar som tek emnet som vidareutdanning er

forkunnskapskrav fullført lærarutdanning og minimum 30 studiepoeng i grunnleggjande

matematikk

Kva lærer du? Etter bestått emne skal studentane ha følgjande læringsresultat:

Kunnskapar og forståing

Studenten skal ha

kjennskap til aktuelle kartleggingsverktøy og kva dei kartlegg, både lokale,

nasjonale og internasjonale

kunnskap om didaktiske strukturar si rolle når ein skal tolke resultat av

kartleggingar

kunnskap om ulike modellar for matematisk kompetanse

kunnskap om observasjon av elevar

kunnskap om ulike former for utviklingsarbeid

kjennskap til korleis ein kan forske i eige klasserom

kunnskap om ulike måtar ein kan tilpasse undervisninga i matematikk

kjennskap til aktuelle modellar for matematisk kunnskap for undervisning

Ferdigheiter Studenten skal

kunne gjennomføre kartleggingar

tolke elevar sin matematiske kompetanse i kvardagen

leie ei gruppe som driv utviklingsarbeid

Kompetanse

Studenten skal kunne fungere som ressurslærar i matematikk på 1.-7. trinn basert på

evna til å velje relevant kartlegging for ulike elevar

å kunne lage ein plan for kartlegging oppfølging av resultata i eiga klasse

evna til å tolke kartleggingsresultat basert på ein didaktisk struktur

evna til å tilpasse og prioritere ulikt til ulike elevar basert på kunnskap om

matematisk kompetanse

evna til kartlegge behovet for, og gjennomføre, utviklingsarbeid basert på

kjennskapen til modellar for matematisk kunnskap for undervisning

å klare å observere å tolke elevane sine strategiar

å kunne gjennomføre grunnleggjande forsking i eige klasserom

Faglig innhald Følgjande element blir vektlagde:

kartlegging

utviklingsarbeid

matematisk kompetanse

tilpassa opplæring i matematikk

matematisk kunnskap for undervisning

nasjonale og internasjonale undersøkingar

54

Læringsformar og

aktivitetar

(undervisning)

Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer. Individuelt

arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfagleg samarbeid rundt matematikkopplæring er

sentrale arbeidsformer i tillegg til forelesingar og seminar.

Praksis Sjå egen praksisplan.

Kvalitetssikring av

emnet

Emnet skal evaluerast munnleg eller skriftlig minimum ein gong kvart tredje år.

Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg eksamen:

mappe med rapporter frå

- kartlegging av elevar (1. klasse)

- observasjon av elevar

- utviklingsarbeid i praksis

Kvar rapport har eit omfang på ca. 5 sider/2 000 ord.

Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

ein munnleg eksamen, 45 minutt. Første del av eksamenen tek utgangspunkt i

mappa med arbeidskrav. Hjelpemiddel: eigne notat

Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og

F for ikkje greidd, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksa

men

Ved karakteren F/ikkje greidd kan ein ta kontinuasjonseksamen i begynninga av neste

semester.

Pensum Pensumliste vil føreliggje før 15. juni.

Språk Norsk

55

Engelsk

LRU-2150

Engelsk 1.–7. trinn

30 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og

lærerutdanning 29. februar 2012

LRU-2151

Påbygging engelsk 1.–7. trinn

30 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og

lærerutdanning 29. februar 2012

56

Fagvalg 3. eller 4. studieår

Navn Engelsk 1.–7. trinn

Engelsk 1.–7. trinn

English year 1–7

Emnekode og

emnenivå

LRU-2150

Emnetype Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –

lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –

lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er

forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.

Hva lærer du Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:


Studentene skal

kunne gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbyggingen av det

engelske språket

ha kunnskap om barns språklæring og teorier om språkopplæring

ha kunnskap om engelskspråklig litteratur og kultur

kjenne til aktuelle temaer innenfor kultur og samfunn i engelskspråklige

land

Ferdigheter


bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig

integrere digitale verktøy i faget på en hensiktsmessig måte

Kompetanse


planlegge, grunngi og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i

læreplanen for grunnskolen, inkludert begynneropplæring

utvikle elevenes språklæringskompetanse, kommunikative kompetanse,

kulturelle kompetanse og litteraturkompetanse

vurdere pedagogisk bruk av digitale medier i undervisningen

analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i

sammenheng med elevenes læring i faget

Faglig innhold Emnet består av to deler:

Språklæring og kommunikasjon

Språklæring omhandler kunnskap om det engelske språket, kunnskap om ulike

former for språkbruk og om språklæringsprosesser og -strategier. Med

kommunikasjon menes kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske

strukturer, rettskriving, uttale og grammatikk. De grunnleggende ferdighetene gis et

spesielt fokus i denne delen.

Kultur, samfunn og litteratur

Denne delen tar for seg utvalgte emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre

kulturuttrykk fra den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av tekster (aviser,

eventyr, klassisk og moderne voksen- og barnelitteratur, film og andre digitale og

visuelle uttrykk) vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon,

samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg.

Undervisningen vil i stor grad være tematisert slik at de to delene integreres når det er

57

naturlig.

Læringsformer og

aktiviteter

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til

forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med

arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert lek, drama, musikk og

andre kreative og estetiske uttrykk.

Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og

fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.


Kvalitetssikring av

emnet

Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.



1 tekst (ca 1200 ord)

2 kortere tekster (hver på ca 400 ord)

1 sammensatt, digital tekst



2 kortere tekster (hver på ca 400 ord)

en muntlig presentasjon i gruppe

De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel foruminnlegg, utkast til

semesteroppgaven mm.). Innhold, omfang og retningslinjer for arbeidskravene

spesifiseres nærmere ved studiestart.


en 4-timers skoleeksamen knyttet til Språklæring og kommunikasjon.

Eksamen teller 30 %

en semesteroppgave knyttet til Kultur, Samfunn og litteratur (2 000-2 800

ord). Eksamen teller 30 %

en muntlig eksamen i gruppe med 3-4 studenter, med individuell

vurdering.Eksamen teller 40 %

Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F på én av delene må kun denne

delen tas på nytt.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,

og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.


Språk Engelsk

58

Engelsk påbygning fagvalg 5. studieår

Navn Påbygging engelsk 1.–7. trinn

Påbygging engelsk 1.–7. trinn

Supplementary English year 1–7

Emnekode og

emnenivå

LRU-2151

Emnetype Emnet er et fagvalg femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærerutdanning

1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



forkunnskapskrav fullført lærerutdanning med minimum 30 studiepoeng i

grunnleggende engelsk.

Hva lærer du Dette emnet videreutvikler faglig og didaktisk kompetanse for undervisning i engelsk

i grunnskolens 1.–7. trinn.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:


Studentene skal

ha kunnskap om flere utvalgte emner innenfor engelskspråklig litteratur,

herunder barnelitteratur

ha kunnskap om flere utvalgte temaer innenfor kultur- og samfunnsliv i

engelskspråklige land

kunne gjøre greie for vesentlige deler av engelsk grammatikk og fonologi

kunne anvende teori om språktilegnelse i planlegging av alderstilpasset

undervisning

Ferdigheter:


bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig

bruke og integrere digitale verktøy og nye digitale læringsarenaer i

undervisningen

Kompetanse:


planlegge, grunngi og vurdere opplæring engelsk etter intensjonene i

læreplanen for grunnskolen

utvikle og vurdere elevenes kommunikative kompetanse i engelsk

utvikle og vurdere elevenes språklæringskompetanse

gi elevene kjennskap til engelskspråklig barnekultur og -litteratur

analysere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng

med elevenes læring i faget

Faglig innhold Emnet består av to deler:


Denne delen bygger videre på grunnlaget som legges i grunnleggende engelsk 1.–7.

trinn og går dypere inn i forhold ved det engelske språket, ulike former for språkbruk

og språklæringsprosesser og språklæringsstrategier. I denne delen videreutvikles

kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske strukturer, rettskriving,

uttale og grammatikk. Tekstbygging, sjangerbevissthet og kommunikasjonsstrategier

kommer også inn under denne delen.

59


Denne delen bygger videre på tekstutvalget fra grunnleggende engelsk 1.–7. trinn og

og tar for seg flere emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk fra

den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av tekster vil danne grunnlag for

studentenes egen kunnskap og refleksjon samt være utgangspunkt for praktiske

undervisningsopplegg.

Undervisningen vil i stor grad være tematisert slik at de to delene integreres når det

er naturlig.

Læringsformer og

aktiviteter

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til

forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med

arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen. Gjennom studiet legges det opp til at

både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom

utprøving i praksis.


Kvalitetssikring av

emnet

Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.


obligatorisk 2-ukers opphold ved Det norske studiesenteret ved

Universitetet i York i Storbritannia



1 kortere tekst (ca 400 ord)

1 multimodal tekst



1 kortere tekst (ca 400 ord)

en muntlig presentasjon

De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel som foruminnlegg, utkast til

semesteroppgave, mm.).


en semesteroppgave knyttet til Språklæring og kommunikasjon (ca. 2 000

ord). Eksamen teller 30 %

en semesteroppgave knyttet til Kultur, samfunn og litteratur (ca. 2 000 ord).

Eksamen teller 30 %

en muntlig eksamen i gruppe med 3-4 studenter, med individuell vurdering.

Eksamen teller 40 %

Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F på en av delene må kun denne

delen tas på nytt.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,

og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende

semester.


Språk Engelsk

60

Kroppsøving

LRU-2200

Kroppsøving 1.–7. trinn

30 studiepoeng


61


Navn Kroppsøving 1.–7. trinn

Kroppsøving 1.–7. trinn

Physical Education year 1–7





Forkunnskapskrav,


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for det integrerte

mastergradsprogrammet – lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet

som videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.



Studenten skal ha

kunnskap om sentrale faglige emner som er relevant for

kroppsøvingsfaget i grunnskolens barnetrinn

kunnskap om barns fysiske vekst og motoriske utvikling, og kunne se

dette i relasjon til barns utvilking slik det presenteres i profesjonsfaget

Ferdigheter:


planlegge, gjennomføre og vurdere ulike aktiviteter som lek, idrett, dans

og friluftsliv for barn

beherske et bredt utvalg av motoriske aktiviteter og bevegelsesleker

beherske et utvalg idretter og danser

bruke digitale verktøy for å planlegge aktiviteter, dokumentere og

rapportere resultater

uttrykke seg muntlig i utforming av regler for lek og ulike typer spill

Kompetanse:


planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøving i grunnskolens

barnetrinn ut fra læreplanenes innhold og intensjoner

vurdere elevers fysiske og motoriske utvikling og læring i forhold til

tilpasset opplæring

reflektere over fysisk aktivitet for barn i et samfunnsmessig perspektiv

Faglig innhold

Sentrale fagområder er: Motorikk og lek, Idrett og fysisk aktivitet i ulike

bevegelsesmiljø, Friluftsliv og Fagdidaktikk.

Motorikk og lek. Sentrale tema er:

fysisk vekst og motorisk utvikling og læring

bevegelseslæring og mestring

grunnleggende bevegelser og lek i ulike bevegelsesmiljø

Idrettsaktiviteter i ulike bevegelsesmiljø og Dans som aktivitet. Sentralt står:

organisering og mestre flere idrettsaktiviteter og dans

planlegging og tilrettelegging for grunnleggende bevegelser i ulike

aktivitetsmiljø

Friluftsliv. Sentralt står:

planlegging, organisering og ledelse turer i nærmiljøet og gjennomføring

av en overnattingstur, høst. Dette inkludere samiske spor i naturen, både i

62

historisk perspektiv og i forhold til dagens næring

ferdigheter i bruk av kart og kompass, og kunne ta seg fram i kjent og

ukjent terreng

ferdigheter i førstehjelp og livredning

Kroppsøvingsdidaktikk. Sentralt står:

kroppsøvingsfagets mål, innhold, undervisningsformer og vurdering

undervisning i faget og reflektere over egen rolle som kroppsøvingslærer

lokale års– og læreplaner i kroppsøving

fagets rolle i et samfunnsmessig perspektiv

Læringsformer og

aktiviteter

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og

selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av

selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende. Studiet omfatter flere

obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet.



Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende eksamen:

to korte framlegg i gruppe, hver på ca 45 minutter. Gruppestørrelse: 5

personer

to praktisk metodiske oppgaver, hver på 45 min.

deltagelse på en overnattingstur, høst

prøve i livredning og hjerte/lungeredning


ett muntlig framlegg i gruppe med individuelle karakterer.

Gruppestørrelse ca 5 personer. Fremlegg på ca 45 minutter. Eksamen

teller 40 %

en individuell praktisk metodisk eksamen. Studenten får en oppgave fra

faglærer som går ut på at studenten skal lage et undervisningsopplegg på 3

x 45 minutter. Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også

et planleggingsdokument på 2-3 sider/800-1 200 ord med beskrivelse av

undervisningsopplegget. Studenten skal gjennomføre en av de tre

undervisningsøktene på 45 minutter. Eksamen teller 60 %

Det gis én samlet karakter for emnet. Ved ikke bestått på gruppeeksamen, er det

individuell kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på en deleksamen, må bare

denne delen tas på nytt.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E

for bestått, F som ikke bestått, med A som beste karakter.



semester.


Språk Norsk

63

Kunst og håndverk

LRU-2210

Kunst og håndverk 1.–7. trinn

30 studiepoeng


64


Navn Kunst og håndverk 1.–7. trinn

Kunst og handverk 1.–7. trinn

Art and Design year 1–7





Forkunnskapskrav,


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for det integrerte

mastergradsprogrammet – lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som

videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.



Studenten skal ha kunnskap om

betydningen av å arbeide med kunst og håndverk i grunnskolen og kjenne

læreplanens innhold med særlig vekt hovedområdene: visuell

kommunikasjon, design, kunst og arkitektur

verdien og nødvendigheten av å arbeide tverrfaglig og kunne se kunst og

håndverkfaget som likeverdig bidragsyter i tema/prosjektarbeid

samisk læreplan og ha noe kjennskap til duodji

kreativitet, skapende prosesser, estetikk, kunst og formkultur

barns formspråk og uttrykksmåter

formalestiske virkemidler

Ferdigheter:

Studenten skal

kunne bruke estetisk kompetanse til å vurdere bruken av formalestetiske

virkemidler i eget utøvende praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer,

samt i vurdering av andres arbeider

ha kunnskap om og kunne benytte materialer, redskaper og teknikker på en

hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte

ha ferdigheter i bruk av digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid

kunne organisere gode og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde rom og

utstyr i orden

Kompetanse:


planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen ut

fra læreplanens innhold og intensjoner

utvise estetisk skjønn i vurdering av egne og andres skapende prosesser og

produkter

ivareta den estetiske dimensjonen og benytte kunst og håndverk i tema- og

prosjektarbeid

Faglig innhold Innholdet i studiet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan

for kunst og håndverk (KL-06): visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur.

Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori,

fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene.

Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid

knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og

65

ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike

nivå.

De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre,

tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk, teori knyttet til læreplaner og

læreplanutvikling samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.

Læringsformer og

aktiviteter

Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner,

litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende

arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig,

praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner

og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt.

I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i materialer en stor plass.

Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne

erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med

rent faglige oppgaver og i forbindelse med problemstillinger i tema og prosjektarbeid.



Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

arkitekturtema (deltakelse/presentasjon )

deltakelse i praktisk pedagogisk prosjekt, inkludert deltakelse i medstudenters

framlegg (praksisprosjekt)

utstillingsdeltakelse

verkstedorganisering

deltakelse på verktøy- og maskinopplæring

deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer

deltakelse i medstudenters framlegg på kunstformidlingseksamen


en praktisk eksamen - kunstformidling med fagdidaktisk komponent.

Muntlig/visuell framføring, utvikling av læremiddel. Eksamen teller 15 %

en 4-timers skoleeksamen. Eksamen teller 15 %

en praktisk eksamen - en avsluttende utstilling av individuelle arbeider

produsert i løpet av studieåret med logg og portefølje. Eksamen teller 70 %

Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og

tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter

for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E for


Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester


Språk Norsk

66

Mat og helse

LRU-2220

Mat og helse 1.–7. trinn

30 studiepoeng


67


Navn Mat og helse 1.–7. trinn

Mat og helse 1.–7. trinn

Food and Health year 1–7





Forkunnskapskrav,



– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er




Studenten skal ha kunnskap om

betydningen av å arbeide med mat og helse i grunnskolen og kjenne

læreplanens innhold med særlig vekt på hovedområdene: mat og livsstil,

mat og kultur og mat og forbruk

matvarer, varemerking og produksjon

matvarers innhold av næringsstoffer

næringsinnhold og anvendelsesområder for matvaregruppene

mat- og måltidstradisjoner i forhold til kultur, høytider og religioner

Ferdigheter:

Studenten skal

beherske grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk på en

hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte

kunne tilberede trygg mat som er i tråd med de nasjonale

kostanbefalingene

kunne organisere i gode og praktiske arbeidsrom/kjøkken og holde rom og

utstyr i orden

Kompetanse:


planlegge og gjennomføre undervisning i mat og helse i grunnskolen ut

fra læreplanens innhold og intensjoner

utvise eksperimentering og estetisk skjønn knyttet til mat og måltider

ivareta helsefremmende livsstil og benytte mat og helse i tema- og

prosjektarbeid

bruke elementer fra mat og helse i aktuelle temaer i profesjonsfaget der

det er naturlig

Faglig innhold Sentralt i emnet er hvordan kosthold inngår i helsefremmende og forebyggende

arbeid. Studiet består av tre moduler: mat og helse, mat og kultur, og mat og

forbruk. Fagdidaktikk er inkludert i alle tre modulene. Sentralt i undervisningen er:

Å planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske aktiviteter i faget

Å lage tradisjonelle og moderne matretter og retter fra samisk og andre

lands matkultur

Estetikk og sanseopplevelser i faget

Barns og unges kosthold og helse

Studentene skal arbeide med faget i et kulturelt perspektiv og ta opp

problemstillinger knyttet til det å være forbruker i et moderne samfunn.

Holdningsskapende og helsefremmende arbeid og den estetiske dimensjonen vil stå

68

sentralt i studiet.

Læringsformer og

aktiviteter

Studiet legges opp slik at studenter erfarer og medvirker til at teoretisk stoff

integreres i fagets praktiske del. Flere målområder og delemner overlapper

hverandre i praktiske og teoretiske deler av faget, og det er viktig med en helhetlig

tilnærming til faget. Valg av arbeidsmåter og organisering av undervisningen vil

være i tråd med planer i grunnskolen (KL-06).

En del av studiet legges til rette som praktisk-teoretiske aktiviteter i spesialrom

med egnet utstyr, materiell og bruk av IKT. Arbeidet i faget vil i noen grad være

tema- og problembasert og tverrfaglig. Studentene vil få kjennskap til ulike

arbeidsmåter i mat- og helsefaget og få veiledning enkeltvis og i grupper. Den

estetiske dimensjonen i faget vil bli vektlagt. Egentrening og utprøving er

virkemiddel som fører til større sikkerhet i teknikker og ferdigheter i det praktiske

arbeidet. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i henhold til hygieniske

krav.




skriftlig individuell oppgave i å planlegge ei praktisk arbeidsøkt i mat og

helse (15 sider/6 000 ord)

et forslag til årsplan i mat og helse for 1.–7. trinn, gruppeoppgave (5

sider/2 000 ord)

et praktisk–metodisk undervisningsopplegg som gjennomføres for

medstudenter (individuelt eller i grupper)


en hjemmeeksamen over 3 dager for gjennomføring av undervisning i ett

eller flere mat- og helseemner på fastlagt klassesteg i grunnskolen. Det

redegjøres for valg og tilrettelegging av teoretisk og praktisk lærestoff,

organisering og vurdering (15 sider/6 000 ord). Eksamen teller 40 %

en individuell praktisk eksamen der studenten trekker et utvalg av

praktiske aktiviteter. Varighet 3 timer. Det gis 1 time til forbereding.

Eksamen teller 60 %






semester.

Pensum Pensumlisten vil foreligge før 15. juni.

Språk Norsk

69

Musikk

LRU-2230

Musikk 1.–7. trinn

30 studiepoeng


70


Navn Musikk 1.–7. trinn

Musikk 1.–7. trinn

Music year 1–7





Forkunnskapskrav,







Studenten skal

kunne analysere og vurdere egen læring

kunne analysere og vurdere elevers læring

kunne grunnleggende musikkteori

kunne bruke vokalaktiviteter tilpasset barnetrinnet

forstå musikalsk utvikling hos barn og unge med ulike forutsetninger

forstå musikkfagets muligheter i tverrfaglig temaarbeid og prosjektarbeid

ha kjennskap til musikkdidaktiske problemstillinger, musikalitetsteori og

musikkestetikk

ha kjennskap til barnesangkultur, etnisk musikk med vektlegging på

samisk musikk, folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk

musikk og ulike instrumentgrupper

ha kjennskap til musikkterapi

Ferdigheter


instruere og lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangrer

synge og spille på et grunnleggende nivå og ha et variert repertoar

innenfor ulike musikalske sjangrer og uttrykk

arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning

lede og delta i samspill i varierte besetninger

bruke digitale verktøy

Kompetanse

Studenten skal ha

kunnskaper og ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere

musikalske opplæringsoppgaver i grunnskolen i samsvar med læreplanen

for grunnskolen (K-06)

Faglig innhold Innholdet i studiet er knyttet nært opp til de tre hovedområdene i grunnskolens

læreplan for musikk (K-06): Musisere, komponere og lytte. Disse hovedområdene

vil være utgangspunkt for fagteori, fagdidaktikk og samspillsaktiviteter. Studenten

vil få grunnleggende musikkfaglig kompetanse for å arbeide med musikk i

grunnskolens 1.–7. trinn. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill

mellom teoretisk og praktisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid,

faglige oppgaver og didaktisk refleksjon.

Læringsformer og

aktiviteter

Studiet gis som ukentlig tilbud over to semester. Studiet har varierte arbeidsformer

som forbereder til yrket som musikklærer: musikk, lek og samspill, arrangering og

komponering, didaktikk, musikkteori, instrumentopplæring (sang, piano eller

71

gitar), kor/vokalopplæring.

Arbeidsformene omfatter studentaktive læringsformer, ulik individuell og

gruppebasert undervisning, forelesninger, seminarundervisning, prosjekt- og

forestillingsarbeid, egenaktivitet og samarbeid i ulike gruppesammenhenger.




godkjent arbeidsmappe i musikk

spilleprøve på sang, piano eller gitar. Prøven har en varighet på ca.10

minutter

Arbeidsmappe i musikk:

3 tverrfaglige aktiviteter med didaktisk plan (eks. musikk - matematikk,

musikk - språk)

Musisere:

et repertoar på 15 sanger med didaktisk plan, hvorav minst 2 er prøvd ut i

studentgruppen eller i praksis

10 sanger med akkompagnement

10 sangleker eller bevegelsesaktiviteter

Komponere:

5 samspillsatser for klasseromsinstrumenter, hvorav minst 2 er egne

arrangement som er prøvd ut i studentgruppen eller i praksis

3 egne komposisjoner, med didaktisk plan

3 musikkeventyr

Lytte:

5 lytteaktiviteter

2 aktiviteter med didaktisk plan i musikkteori


individuell praktisk-metodisk eksamen 1:

Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som

utgangspunkt til å forberede et variert didaktisk undervisningsopplegg på

20 minutter. Det gis 48 timer forberedelse. Eksamen teller 50 %

individuell praktisk-metodisk eksamen 2:

Med utgangspunkt i studentens arbeidsmappe skal faglærer utforme en

oppgave der studenten skal lage et undervisningsopplegg på 20 minutter.

Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også et

planleggingsdokument med beskrivelse av undervisningsopplegget med

mål og didaktisk analyse. Medstudenter eller en barnegruppe fungerer

som øvingselever. Eksamen teller 50 %

Det gis én samlet karakter for emnet.Ved karakteren F/ikke bestått på en av



for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.



semester.


Språk Norsk

72

Naturfag

LRU-2240

Naturfag 1.–7. trinn

30 studiepoeng


73


Navn Naturfag 1.–7. trinn

Naturfag 1.–7. trinn

Natural Science year 1–7





Forkunnskapskrav,







I løpet av studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper og faglig tyngde innenfor

sentrale undervisningsemner innenfor barnetrinnets naturfagsundervisning. Dette

innebær:

å kunne gi en oversikt over naturfag som vitenskapsfag og skolefag og

kunnskapsbegrepet i naturfag

å være fortrolig med regler for sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid

å ha utviklet et grunnlag for å gjøre reflekterte vurderinger av lærestoffet,

arbeids- og organiseringsformer i faget, med særlig fokus på tilpasset

opplæring

å ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper i utvalgte temaer innen biologi,

kjemi, fysikk og geofag

Ferdigheter: Etter å ha gjennomført studiet skal studentene kunne anvende de ulike fagdisiplinenes

arbeidsmåte, teori og metode på sentrale undervisningsemner i barnetrinnets

naturfagsundervisning. Studentene skal videre vektlegge utvikling av elevenes

grunnleggende ferdigheter. Dette innebærer blant annet å kunne gjennomføre

aktiviteter i grunnskolen i tilknytning til fagemnene i studiet. Spesielt vektlegges det:

å kunne gjennomføre praktiske aktiviteter og forsøk i en

undervisningssituasjon, så vel innendørs som utendørs

å ha utviklet ferdighet til å kunne gi undervisning i naturfag som stimulerer

elevers undring og utforskertrang

å kunne bruke datamaskin som verktøy i undervisning og

undervisningsforberedelse

å kunne planlegge og organisere biologisk feltarbeid, og beherske

innsamlings- og prepareringsteknikker som er relevant i grunnskolen

å kunne bruke relevant litteratur og nettsteder som ressurs i undervisning og

undervisningsforberedelse

Kompetanse:

Studenten skal

ha utviklet kunnskap og refleksjon omkring planverk og didaktiske aspekter

ved det å undervise i naturfag

kunne analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i


være i stand til å undervise i skolefaget på barnetrinnet, og skape gunstige

læringssituasjoner for elevene, blant annet gjennom opplevelse og aktiviteter

kunne bruke de vanligste læremidlene og læringsressursene som brukes i

grunnskolen

74

Faglig innhold Undervisningsfaget naturfag består av fagene fysikk, kjemi, biologi og geofag. Dette

gjenspeiles i dette studiets hovedbolker, hvor disse er sammenfallende med

undervisningsfagets disipliner. I tillegg kommer en hovedbolk, kalt naturfagdidaktikk,

som knytter seg til de øvrige bolkene gjennom å ha fokus på undervisningsfaget

naturfag. Der det er mulig, vil undervisningen forsøke å knytte disse disiplinene

sammen under mer overordede tema.

Dette studiet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på

barnetrinnet. Studiets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets

læreplan for naturfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et

nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de temaene der dette er

naturlig å gjøre. Det samme gjelder fokus på samiske forhold.

Innholdsmessig inndeling:

I. Naturfagdidaktikk

Didaktiske problemstillinger tas opp både som eget emne og sammen med det faglige

innholdet i hovedemnene. Under arbeidet med fagemnene vektlegges en praktisk

tilnærming til fagstoffet med observasjoner, undersøkelser og forsøk.

Naturfag som vitenskapsfag og skolefag

Kunnskapsbegrepet og læring i naturfag

Naturfagundervisning basert på opplevelse og aktiviteter

Læremidler i naturfag og læremiddelanalyse

Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i naturfag

Sikkerhet, lover og forskrifter i forbindelse med naturfagundervisning

Etiske problemstillinger knyttet til naturfag, spesielt til helsespørsmål og

naturforvaltning

II. Fysikk

Svingninger og bølger

Fenomenene lyd og lys

Magnetisme

Fysiske egenskaper hos væsker og gasser. Varmeutvidelse – værfenomener

Nordlys som fysisk fenomen og nordlysets betydning i kulturell sammenheng

Stjernehimmelens skiftende utseende, stjernebilder og planetenes bevegelse på

stjernehimmelen

Solsystemet og lovene for planetenes bevegelse, jordas og månens bevegelser

og fenomenene årstider, dag og natt, midnattssol og formørkelser

Teknologi og design i grunnskolen og enkle prinsipper for

byggekonstruksjoner

Datamaskin som verktøy for simulering i fysikk og astronomi

III. Kjemi

Grunnleggende kjemiske begreper

Sentrale egenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer

Oppbyggingen av det periodiske systemet

Kjemiske bindinger

Grunnleggende regler for navnsetting av uorganiske forbindelser

Separasjoner (destillasjon, inndamping, filtrering og kromatografi)

Løselighet og fellingsreaksjoner

Syrer og baser

Kjemi i miljøsammenheng

Sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid

75

IV. Biologi

Menneskekroppens bygning og funksjon; sanseorganer, fordøyelse, skjelett,

ledd og muskler, menneskets utvikling fra befruktning til voksen, pubertet,

hvordan sykdommer oppstår, indre og ytre forsvar mot sykdommer og

helsemessige effekter av kosthold og rusmidler

Mangfold i naturen; kunnskap om et utvalg av sentrale planter og dyr i

Nordområdene: økologi, livssyklus og tradisjonell bruk

Kunnskap om utvalgte biotoper og økosystemer (ferskvann, skog, myr og

kulturmark), klimaforandringer, biotiske og abiotiske faktorer

Praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium: planlegging og organisering av

aktiviteter, innsamlingsteknikker, artsbestemmelse, prepareringsteknikker og

presentasjoner av resultater

V. Geofag

Jordklodens dannelse og prosesser i jordskorpa.

Vanlige mineraler og bergarter

Læringsformer og

aktiviteter

Studiet består av teoretisk og praktisk undervisning innendørs, samt utendørs

feltarbeid. Undervisningsformene vil være varierte, med veksling mellom lærerstyrte

aktiviteter og mer åpne læringssituasjoner hvor studentene kan gjøre individuelle og

kollektive valg. Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som

observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet.

Undervisningen i enkelte emner vil bli undervist i samarbeid med profesjonsfaget.

Det blir lagt stor vekt på bearbeiding og presentasjon av data fra praktiske øvelser. Ofte

vil presentasjonen ha form av en rapport.

IKT vil også bli brukt i kommunikasjonen mellom studenter og lærere, i arbeid med

spesielle dataprogram knyttet til enkelte tema i undervisningen og i arbeid med

innhenting av informasjon via internett.

Deler av det praktiske og teoretiske lærestoffet må studentene tilegne seg på egen hånd.




feltkurs i biologi med tilhørende rapport

5-7 praktiske laboratorieøvinger med rapporter

forberedelse til årsoppgaven, studentene velger et faglig tema fra årsplanen i

studiet og utarbeider ut fra dette en skisse til en undervisningsøkt


en praktisk-metodisk eksamen i form av en årsoppgave der studenten

gjennomfører en undervisningsøkt ut fra et valgt faglig tema for de øvrige

studentene. Eksamen teller 50 %

en 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum. Denne

eksamenen kan ha praktiske innslag. Eksamen teller 50 %

Det gis én samlet karakter for emnet.Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen

tas på nytt.

Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E for


Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.


Språk Norsk

76

Religion, livssyn og etikk

LRU-2250

Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn

30 studiepoeng


77


Navn Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn

Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn

Religion, Philosophy and Ethics year 1–7





Forkunnskapskrav,







Studenten skal

ha innsikt i de store verdensreligionenes ortodoksi, ortopraksi, sentrale

skrifter/fortellinger og hovedretninger, samt historiske utviklingstrekk og

utbredelse

ha kunnskap om fortellingensdimesjonens rolle i religionene, herunder

fortelling, identitet og livstolkning

ha oversikt over nyere religiøse retninger og livssyn, blant annet Jehovas

vitner og Humanetisk forbund

ha kunnskap om hva filosofi er

kunne redegjøre for utvalgte vestlige filosofers liv og tenkning

ha kunnskap om de sentrale etiske fagtermer, etiske normative teorier og

representanter for disse

kunne anvende normative teoriene på konkrete etiske problemområder

ha prinsipiell didaktisk kunnskap innenfor religioner og livssyn og etikk

og filosofi, herunder filosofi og barn

ha kunnskap om forholdet mellom identitet og religion/livssyn

Ferdigheter

Studenten skal

være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i RLE i

grunnskolen, herunder differensiert undervisning tilpasset den enkelte

elevs kulturelle og religiøse bakgrunn

være i stand til selvstendig innhenting og kritisk bearbeidelse av

informasjon gjennom blant annet arbeid med primærkilder og feltarbeid i

”religiøse lokalmiljø”

være i stand til å forestå undervisning der bruk av IKT og fortelling utgjør

viktige undervisningsmetodiske grep

være i stand til å bidra til økt forståelse og respekt

Kompetanse

Studenten skal

ha gode kunnskaper og ferdigheter til å undervise i RLE i grunnskolen i

samsvar med gjeldende lover, regelverk og fagplaner, på en engasjerende

og faglig solid måte

Faglig innhold Følgende tema er sentrale i studiet: jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, etikk

og filosofi, nyere religioner og livssyn, samisk religion, kristen tro og livstolkning,

herunder konfesjonskunnskap og læstadianisme, kristendommens historie, bibelens

tilblivelse, innhold og funksjon som kultur- og troskilde, og religions- og

livssynsdidaktikk

78

Læringsformer og

aktiviteter

Læringsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og

selvstudium. Det gis et seminar i grunnleggende samfunnsvitenskapelig og

historisk metode. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom

teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.




deltagelse på metodeseminar i grunnleggende samfunnsvitenskapelig og

historisk metode rettet mot religioner og livssyn representert i lokalmiljøet

innlevering av en skriftlig gruppeoppgave, med 4-5 studenter i gruppen,

der selvstendig informasjonsinnhenting i lokalmiljøet gjennom historiske

kilder eller feltarbeid står sentralt. Besvarelsen skal være på maks. 6 000

ord, inklusive innholdsfortegnelse og litteraturliste

individuell oppgave i fagdidaktikk på maks. 2 000 ord


en 6-timers skoleeksamen




semester.


Språk Norsk

79

Samfunnsfag

LRU-2260

Samfunnsfag 1.–7. trinn

30 studiepoeng


80


Navn Samfunnsfag 1.–7. trinn

Samfunnsfag 1.–7. trinn

Social Studies year 1–7



lærerutdanning 1.–7 trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,







Studenten skal ha kunnskaper om

steinaldersamfunnet, antikken, europeiske oppdagelser, norgeshistorie

fram til 1814 og samisk historie og kultur

sentrale natur- og samfunnsgeografiske emner som hvordan landskap

dannes, miljøforurensning, kartkunnskap, migrasjonsforståelse sentrale

geografiske begreper

sosiale system og normer, politikk og kulturelt mangfold

skolefaget samfunnsfag sin historie og egenart

Ferdigheter


anvende de ulike fagdisiplinenes arbeidsmåte, teori og metode på sentrale

undervisningsemner i barnetrinnets samfunnsfagundervisning som for

eksempel utføre geografiske sammenligninger, kunne kildekritikk og

story-line

aktivt bruke IKT i egen undervisning og vite hvordan en arbeider med de

grunnleggende ferdighetene innenfor samfunnsfaget

Kompetanse


reflektere omkring planverk og didaktiske aspekter i relasjon til det å

undervise i samfunnsfag

analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i


Faglig innhold Undervisningsfaget samfunnsfag består av disiplinene historie, geografi og

samfunnskunnskap. Dette gjenspeiles i dette studiets hovedbolker, hvor disse er

sammenfallende med undervisningsfagets disipliner. I tillegg kommer en

hovedbolk, kalt samfunnsfag og didaktikk, som knytter seg til de øvrige bolkene

gjennom å ha fokus på undervisningsfaget samfunnsfag. Der det er mulig, vil

undervisningen forsøke å knytte disse disiplinene sammen under mer overordna

tema.

Dette emnet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på

barnetrinnet. Studiets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets

læreplan for samfunnsfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et

nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de temaene der dette er

naturlig å gjøre.

Læringsformer og

aktiviteter

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Formen

vil variere fra lærerstyrt undervisning til undervisningsformer der studentene kan

gjøre individuelle og gruppemessige valg. Studentaktive arbeidsformer vil

vektlegges.

81

IKT og audiovisuelle hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder dette er

hensiktsmessig og forholdene for øvrig ligger teknisk til rette for det.

Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle

arbeidsformer.




planlegge, gjennomføre og muntlig presentere en mindre problemorientert

samfunnsfaglig undersøkelse i gruppe, samt vurdere arbeidsprosessen og

resultatene

levere førsteutkast til mappebidrag innen oppgitt frist

møte til obligatorisk veiledning


mappeevaluering med to tekster. Det opprettes en mappe for hver student.

Til denne leverer studenten to skriftlige arbeider. Hver av disse skal være

omtrent på 10 sider/4 000 ord. Eksamen teller 50 %

en individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele

pensum. Eksamen teller 50 %

Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne

delen tas på nytt.





supplert form.


Språk Norsk

studieplan for integrert mastergradsprogram lærerutdanning 1. 7. … master i... · 2020. 1....

Documents