struktur i presentasjonen
DESCRIPTION
E-demokrati: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet Tid: 14. september; forelesning (4) Foreleser: Are Vegard Haug. Struktur i presentasjonen. Kort repetisjon Realisering av mulighetsrommet? - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
2005
Are Vegard Haug 1Institutt for statsvitenskap
E-demokrati: Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre? Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnetTid: 14. september; forelesning (4)Foreleser: Are Vegard Haug
2005
Are Vegard Haug 2Institutt for statsvitenskap
Struktur i presentasjonen
1. Kort repetisjon 2. Realisering av mulighetsrommet?
Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori)Eksempel på et analyseopplegg (bruk av teori) Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet?Empiri: Hvor ligger utviklingspotensialet for e-demokratiet?
3. Nettstedene er et komplekst byggverk Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service Funksjonelt: e-demokrati+ e-forvaltning + e-service Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur, Teknisk: brukergrensesnitt, Informasjonsressurser/applikasjoner, teknisk infrastruktur,
Organisatorisk InfrastrukturOrganisatorisk Infrastruktur
4. Oppsummering og veien videre Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk)Tre mulige utviklingsscenarier (van Dijk)
2005
Are Vegard Haug 3Institutt for statsvitenskap
Pensum
Haug,& Jansen (2004) Municipalities enter the Internet.
Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5.
2005
Are Vegard Haug 4Institutt for statsvitenskap
OPPSUMMERING SÅ LANGT:
1. Time 1: Demokrati og demokratisk krise ””Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker
verdierverdier, , beslutningssystemerbeslutningssystemer og og prosesserprosesser i samfunnet i samfunnet Det er registrert en Det er registrert en gryende ”krise”gryende ”krise” i de representative demokratiene i de representative demokratiene
2. Time 2: IKT som redningsplanke Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan
relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler6 demokratimodeller og eksempler
NB!NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 ( Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Legal- og KonkurransemodelleneKonkurransemodellene) ses på primært et middel for å ) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende)institusjonell politikk (konserverende)
NB!NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 ( Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet. nasjonale grensene for det politiske systemet.
2005
Are Vegard Haug 5Institutt for statsvitenskap
6 demokratiske modeller (van Dijk)
Primære fokus (mål):
Menings-dannelse
Beslutnings-taking
Representativt demokrati 1) Legalt demo
2) Konkurranse demo
Primære middel:
4) Pluralist demo5) Deltaker demo
6) Liberalt demo
Direkte demokrati 3) Plebisitt demo
2005
Are Vegard Haug 6Institutt for statsvitenskap
DEL 2: Realisering av mulighetsrommet?
Vi har så langt sett på ulike demokratiske modeller og eksempler på det e-demokratiske mulighetsrommet.
Spørsmålet er nå hvor godt dette mulighetsrommet utnyttes i Norge?
Hvor ligger med andre ord utviklingspotensialet med bruk av IKT for å fremme demokrati ?
2005
Are Vegard Haug 7Institutt for statsvitenskap
Kort om undersøkelsen I 2003 gjorde AFIN og Institutt for statsvitenskap (Morten
Øgård og Harald Baldersheim) en kartlegging av nærmere 400 ulike web-sider rundt om i verden som var knyttet opp til e-demokrati (mulighetsrommet)
Ut av denne gjennomgangen plukket vi ut 77 ulike applikasjoner eller tiltak
Disse dannet i neste omgang utgangspunkt for et registreringsskjema som ble brukt på samtlige kommuners hjemmesider i Norge (434 + fylkeskommunene).
2005
Are Vegard Haug 8Institutt for statsvitenskap
Teoretiske utgangspunkt: (mod 4 og 5)
Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956) Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold. I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot lag
og foreninger, interesseorganisasjoner, osv. Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for
utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen.
2005
Are Vegard Haug 9Institutt for statsvitenskap
6 demokratiske modeller (van Dijk)
Primære fokus (mål):
Menings-dannelse
Beslutnings-taking
Representativt demokrati 1) Legalt demo
2) Konkurranse demo
Primære middel:
4) Pluralist demo5) Deltaker demo
6) Liberalt demo
Direkte demokrati 3) Plebisitt demo
2005
Are Vegard Haug 10Institutt for statsvitenskap
Neste steg:
Jeg velger å konsentrere meg om Robert Dahls fremstilling slik den kommer til uttrykk i bl.a ”Democracy and its critics” (1989)
Dahl fremsetter der fem del-idealer som han mener er forutsetninger for et godt (pluralistisk) demokrati:
1.1. Opplyst forståelseOpplyst forståelse2.2. Effektiv deltakelseEffektiv deltakelse3.3. StemmelikhetStemmelikhet4.4. Kontroll med den politiske agendaenKontroll med den politiske agendaen5.5. InkluderendeInkluderende
2005
Are Vegard Haug 11Institutt for statsvitenskap
Det e-demokratiske ”mulighetsrommet” ble så indeksert i en variabel ”politisk kommunikasjon” fordelt på de to idealene hos Dahl: Opplyst forståelseOpplyst forståelse (46 spørsmål) (46 spørsmål) Effektiv deltakelseEffektiv deltakelse (21 spørsmål) (21 spørsmål)
Neste steg: Operasjonalisering
2005
Are Vegard Haug 12Institutt for statsvitenskap
Neste steg (operasjonalisering):
Opplyst forståelse (Samleindeks for politisk informasjon)(0-92 poeng)
Effektiv deltakelse (Samleindeks for politisk interaktivitet)(0-42 poeng)
Indeks 1: Tilgjengelighet (0-20 p)Indeks 2: Innsyn og offentlighet (0-22 p)Indeks 3: Rettighetsinformasjon (0-10 p)Indeks 4: Redaktørfunksjonen (0-8p)Indeks 5: Informasjon om politisk organisasjon (0-16 p) Indeks 6: Informasjon om politiske partier (0-10 p)Indeks 7: Informasjon om den enkelte politiker (0-6 p)
Indeks 8: Tilgang til e-postadresser (0-8 p)Indeks 9: Deltakelse i saker (0-12 p)Indeks 10: Elektroniske tilbakemeldinger (0-6 p)Indeks 11: Politiske beslutningsstøttesystemer (0-8 p)Indeks 12: Debatt og chat (0-8 p)
Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider(0-134 poeng)
2005
Are Vegard Haug 13Institutt for statsvitenskap
Eksempel på en indeks:
Indeks 6: Informasjon om politiske parti
Spørsmål
Presenteres de lokale politiske partiene på kommunens nettsted? ?
Er det linker til lokallagene? ?
Er det linker til moderpartiene? ?
Er det linker til fylkeslagene? ?
2005
Are Vegard Haug 14Institutt for statsvitenskap
Data (innsamling og SPSS)
2005
Are Vegard Haug 15Institutt for statsvitenskap
Antall kommuner med eget nettsted 1999-2003
347360 370 378
392300 316 322
261
230190
050
100
150200250300
350400450
(Kilde: Kommunal rapport, Christensen og Aars (2002) og egne data (2003))
2005
Are Vegard Haug 16Institutt for statsvitenskap
Eksempel på en indeks: Indeks 6: Informasjon om politiske parti
Spørsmål %
Presenteres de lokale politiske partiene på kommunens nettsted? 16 %Er det linker til lokallagene? 13 %Er det linker til moderpartiene? 11 %Er det linker til fylkeslagene? 6 %
2005
Are Vegard Haug 17Institutt for statsvitenskap
Spørsmål %
Finner du informasjon om andre åpne offentlige arrangement, aktiviteter, mv. (for eksempel nærmiljøkonferanser, temadager, el.) på nettstedet?
17 %
Fremkommer det kontaktinformasjon i tilknytning til planene? 15 %
Legger kommunen opp til debatt på internett i tilknytning til policydokumenter, planer, egne temaer ?
6 %
Gjennomfører kommunen "elektroniske høringer" i tilknytning til policydokumenter, planer, vedtak ol?
5 %
Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen anvender noen former for borgerjury eller medborgerpanel i beslutningsprosessen i kommunen?
1 %
Fremkommer det informasjon på nettstedet om kommunen anvender noen former for fagpanel eller ekspertpanel i beslutningsprosessen i kommunen?
1 %
Eksempel på en indeks: Indeks 9: Deltakelse i politiske saker
2005
Are Vegard Haug 18Institutt for statsvitenskap
Analyse – samlet oversikt over resultatene fra samtlige norske kommuner(”Opplyst forståelse” (tv) og ”effektiv deltakelse” (th) )
Sum poeng basert på 46 spm (maks = 92 poeng)
An
tall
kom
mu
ne
r
50
40
30
20
10
0
2005
Are Vegard Haug 19Institutt for statsvitenskap
”Opplyst forståelse ” samlet fremstilt som ”spindelvev”
31 %
37%
13 %
23 %
70 %
37%
66 %
20%
58 %
36 %
100 %
81%
94 %
94%
100 %100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Tilgjengelighet
Rettigheter
RedaktørPolitisk organ
Politiske parti
Folkevalgte
Innsyn og åpenhet
____ gjennomsnitt, ---- beste kommune
2005
Are Vegard Haug 20Institutt for statsvitenskap
”effektiv deltakelse” samlet fremstilt som ”spindelvev”
____ gjennomsnitt, ---- beste kommune
2005
Are Vegard Haug 21Institutt for statsvitenskap
Hva kan forklare variasjon?
Krysstabell 4.2.1: Funn: politisk kommunikasjon og kommunestørrelse
Statistisk hypotesetesting for å forklare variasjon. Størrelse og "politisk kommunikasjon"
45,2% 38,1% 31,5% 4,8%
37,6% 34,5% 28,3% 22,6%
17,2% 27,4% 40,2% 72,6%
157 84 127 62
Lav
Medium
Høy
"politisk kommunikasjon " (alle indeksene)
Total
0-3000 3-5000 5-15000 15000 +
Antall innbyggere
Størrelse (antall innbyggere) i kommunene slår ut, men det er viktig å være klar over at flere studier (Baldersheim, Rose, m.fl.) konkluderer med at lokaldemokratiet langt på vei fungerer bedre i små kommuner enn store (større tillit til lokalpolitikere, nærhet, innsyn, høyere valgdeltakelse, mv.).
2005
Are Vegard Haug 22Institutt for statsvitenskap
Regresjonsanalyse HOVEDFUNNModellKonstant:
Politisk kommunikasjon (alle)
Opplyst forståelse (Indeks 1-7)
Effektiv deltakelse (Indeks 8, 9,10 og 12)
(H1) Kommunikasjonsbehov
(H.1.1) ”Kompleksitetshypotesen” ++ ++ +
(H.1.2) ”Dynamikkhypotesen”
(H.1.3) ”Bredbåndshypotesen” + + +
(H2) Legitimitet/ moderniseringsimage
(H.2.1) ” Oppussingshypotesen”
(H3)Systemkapasitet (evne)
(H.3.1) ”Investeringsevne” + + (+)
(H.3.2) ”Ressurshypotesen” (+) (+)
(H.3.3) ”Intern teknologitilgang” (+) (+) (+)
(H.3.4) ”Arbeidskraftshypotesen” + +
(H.3.5) ”Integrasjonshypotesen” + (+) +
(H.3.6) ”Outsourcingshypotesen” + + +
(H4)Ledelse (strategi)
(H4.1) ”Strategihypotesen” (generell)
(H4.1) “Strategihypotesen” (www)
(H4.3) ”Engasjement i ledelsen”
Justert R2
,194 ,180 ,113
2005
Are Vegard Haug 23Institutt for statsvitenskap
Hovedfunn: Politisk kommunikasjon
1. Realiseringsgraden var nokså lav
2. Kommunene anvender nettstedene i større grad til enveis informasjon enn toveis kommunikasjon
3. Men det er variasjon fra indeks til indeks
4. Det er et stort potensial for å videreutvikle nettsidene i retning av flere kanaler og nye arenaer for politisk kommunikasjon
2005
Are Vegard Haug 25Institutt for statsvitenskap
Et metodisk dilemma
Undersøkelsen er særlig kvantitativ, dvs. at jeg går i bredden med ”et nokså grovmasket fiskegarn”
For å få et mer helhetlig syn er det nødvendig å supplere undersøkelsen med kvalitative studier.
2005
Are Vegard Haug 26Institutt for statsvitenskap
Hva har studien å si mer praktisk?
Potensialet er stort for å videreutvikle politisk kommunikasjon på internett. Vi er i en tidlig fase av utviklingen
Pessimistiske syn i retning av at IKT har begrenset effekt må tas med forbehold
Tilgang på teknologi og ”bredbåndsdebatten” er interessant (jf Storsul)
Debatten om digitale skillelinjer har også en geografisk dimensjon (ref Frønes)
2005
Are Vegard Haug 27Institutt for statsvitenskap
Del 4: Nettstedene er et komplekst byggverk
2005
Are Vegard Haug 28Institutt for statsvitenskap
Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn
e-service/e-tjenestere-demokrati
e-forvaltning
AdministrasjonPolitikere
2005
Are Vegard Haug 29Institutt for statsvitenskap
E-demokrati: dreier seg om hvordan IKT kan benyttes for å etablere nye typer av kanaler, for eksempel elektroniske møteplasser og dialog, mellom innbyggerne og politikerne.
E-service: retter oppmerksomheten mot hvordan ny teknologi gjør det mulig for innbyggerne å få tjenester og service via elektroniske kanaler, særlig Internet.
E-forvaltning: De administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandørene og innbyggerne/brukerne.
Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene.Det skjer en rivende utvikling av både systemer og anvendelsesformer på disse tre områdene.
2005
Are Vegard Haug 31Institutt for statsvitenskap
Nettsteder er komplekse byggverk
.
Brukergrensesnitt Design / Arkitektur / f unksjonalitet
I nformasjonsressurser Applikasjonsprogrammer
Teknisk inf rastruktur ......
Organisatorisk I nfrastruktur: ’Bak- kontor” (2. linje) Reorganisation
E- forvaltning
E- service E- demokrati Administrasjon
Politikere
Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn
2005
Are Vegard Haug 34Institutt for statsvitenskap
Veien videre?
2005
Are Vegard Haug 35Institutt for statsvitenskap
Van Dijk: Tre klare tendenser på 1990– tallet mht utviklingen av internettet:
1. Sterk kommersialisering av internettet
2. Økte anerkjennelse av behovet for orden, lover og regler, standarder, struktur, mv.
3. Økte innsats fra myndigheter og næringslov for å få bukt med det såkalte ”nettanarkiet”
2005
Are Vegard Haug 36Institutt for statsvitenskap
Ut i fra dette konstruerer van Dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:
2005
Are Vegard Haug 37Institutt for statsvitenskap
3 måter å se utviklingen på (van Dijk)
Internettmodellen Infokratiet Markedsmodellen
2005
Are Vegard Haug 38Institutt for statsvitenskap
Internettmodellen
Den ”tradisjonelle” på internettet; åpent og ukontrollert nettverk av nettverk (Nettanarki)
Vektlegger konsultasjon og samtaler
Nokså radikalt: ”A complete alternative”
Plebeiisk demokrati
Liberalistisk demokrati
2005
Are Vegard Haug 39Institutt for statsvitenskap
Infokratimodellen
Vektlegger masse-”registreringer” av meninger, synspunkter, preferanser, etc.
Store offentlige databaser (KOSTRA, ”alt-inn”, felles dataregister, ”benchmarking”, etc.)
Overvåkingssamfunnet?
Modell?
Merk tykkelsene på pilene!
2005
Are Vegard Haug 40Institutt for statsvitenskap
Markedsmodellen Vektlegger enveis informasjon og høy grad av kommersialisering
Økt tilgang til bredbånd vil føre med seg interaktivt TV, pay-per-view, reklame, spill, mv.
Og e-demokratiet på nettet marginaliseres til parti politiske kampanjer, og rene infokampanjer fra det myndighetene, mv. Svak ”feedback” kanal (tynne piler).
Sterke pressgrupper (lobby)
Merk at pilene har snudd!
2005
Are Vegard Haug 41Institutt for statsvitenskap
Eksempel: www.sykehusvalg.no
2005
Are Vegard Haug 42Institutt for statsvitenskap
Veien videre
1. Sannsynligvis en miks av de tre modellene (Internettmodellen, Infokratiet og markedsmodellen)
2. Sannsynligvis en miks av e-demokrati, e-forvaltning og e-service. 3. De ulike måtene å bruke IKT på vil trolig medføre både en spredning og
konsentrasjon av informasjon, og således politikk (og makt)4. Antakelig innslag av alle de 6 demokratimodellene til van Dijk. Men også
flere, for eksempel ”forbrukerdemokrati”. 5. Utviklingen virker noe tilfeldig: ”Fremad marsj - retning kommer senere !” .
Ikke revolusjon, men evolusjon
2005
Are Vegard Haug 43Institutt for statsvitenskap
Spørsmål?