storetveit 4-12 storetveitfellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_4-12.pdfstoretveit...

MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT – NR 4/12 – ÅRGANG 49med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Velkommen tilStoretveit kirke iet nytt arbeidsår!

Enorme oppgaverAvskjed med Linda Arven fra fortidenNeander-talernes genetiskeprofil er nåkartlagt. Forsknings-

resultatene sier også myespennende om oss selv den dag i dag. Side 10-11

Det etiopiskediktaturet fengs-let og torturerteGenet Loulseged

for hennes kristne tro. I 1984flyktet hun til Norge. Nå driverGenet en omfattende virksomhetfor fattige og foreldreløse barn ihjemlandet. Side 8-9 FO

TO: W

IKIM

EDIA

CO

MM

ON

S

Avtroppendediakon LindaBårdsen ble isommer fei-ret av bådeStoretveit ogBønes me-nigheter.

Side 4

Kontaktinformasjon side 13 • Kalender side 16

storetveit 4-12_storetveit.qxp 22.08.12 11:57 Side 1

2 august 2012

Hverdag og helg utgis av menighetsrådet i samarbeidmed BKF og de and2e menighetene i Fana, og sendes tilalle hjem i menigheten. Vi tar i mot artikler av ulike slagog gjerne også tips til reportasjer.Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller påe-post: [email protected]

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer:Kjell-Erik Wiborg. Lokal kontaktinformasjon: Se s. 13Sentralredaksjon: Kun henvendelser ang. fellesstoff tilbladet (side 5-12). All annen kontakt: Se side 13.Redaktør: Magne Fonn Hafskortlf. 55 39 04 40 - [email protected]: Dragefjellet - [email protected] tlf. 55 23 25 47 - Filer over 5 mb: [email protected]: Bodoni

Annonser, fellessider (side 5-12): Knut Sundt Rosenlund - 906 96 474 - [email protected] Annonser, lokalsider: Kontakt lokalredaksjonen.Stoffdeadline neste nummer: Mandag 24. septemberUtgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 9. oktoberMøtekalender/utgivelselplan:Se facebook-gruppen «Informasjonmenighetsblader Fana prosti»

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 69

9

REFLEKSJON AV BJARTE HOLME

Å leve sitt liv For mange er ferien nå over.Derfor: Vel overstått ferie! Et

nytt arbeidsår ligger foran, og kanskje vi opple-ver det tungt å komme i gang. Da kan vi troligkomme til å reflektere over hva livet egentligdreier seg om. Nettopp det kan være viktig oger helt grunnleggende.

Livet er mer enn maten, heter det. Og vi kansikkert være enige i det. Livet er mer enn detdet som kan shoppes. Det kan vi sikkert ogsåvære enige om. Men hva forteller våre liv? Erdet hvor mye og flott vi har – er det våre presta-sjoner, hvor fikse og smarte vi er, som teller? Erdet å oppnå tilværelsen reklamen forespeiler,som er vårt mål, og det som gjør livet verd åleve? Hva forteller våre liv?

En sang som synges i glede og i sorg, er sang-en kjent fra filmen «Så som i himmelen» - Ga-briellas song – hvor det i slutten synges av fullhals: «Jag vil känna at jag levt mitt liv». Ja, hvemav oss vil ikke kjenne at en lever sitt liv? Menhva vil det egentlig si?

«Når jeg bare» - «Egentlig skulle jeg»Tro om ikke to uttrykk er viktige å unngå for åkjenne at lever sitt liv – uttrykkene «når jegbare» («hadde jeg bare») og «egentlig skulle jeg».Et barn kan vi høre si: «Når jeg bare blir stor, dakan jeg gjøre som jeg vil og få til mye mer.» Enskoleungdom kan vi høre si: «Når jeg bare blirferdig med skolen, da kan jeg gjøre det jeg har lysttil.» En gryende voksen kan vi høre si: «Når jegbare får arbeid og penger, en livsledsager og enleilighet eller hus å bo i, da kan det bli godt åleve.» En nyetablert med livsledsager og boligkan vi høre si: «Når bare renter og avdrag er fer-digbetalt og barna klarer seg selv, da kan vi hamye mer råd til det vi har lyst til – kunne reisemer, kunne shoppe mer...» Mennesker som erkommet i den situasjonen, kan vi høre: «Nårbare barna flytter nærmere hjem, og vi kan opp-leve barnebarna på nært hold, gjerne ha dem påfanget og fortelle eventyr for dem, da blir det godtå leve.» Mennesker i den fasen av livet kan vihøre si: «Hadde jeg bare vært ung igjen, da ...»eller: «Hadde jeg bare vært frisk igjen ...»

Så var det uttrykket «egentlig skulle jeg ...»Hvem av oss kan ikke ta seg i å si: «Egentlig skul-

le jeg ha vært ...» eller «egentlig skulle jeg gjort...» eller «egentlig burde jeg ...» Ja, når er en deren egentlig skal vært – når gjør en det en egent-lig skal gjøre – når er vi egentlig slik vi børvære? Dette ene ordet – egentlig – kan være etstort hinder i å kunne være der vi faktisk er,være tilstede i det vi faktisk gjør, være slik vifaktisk er. Når det skjer, er det en umulighet åkunne leve sitt liv. Når livet går opp i hva en vilha, hva en vil oppleve, kan det fort skje at en gårså opp det hele at en mister hvem en faktisk er,hva en faktisk opplever, og hva en faktisk er tilfor. Da lever en et liv på siden av seg selv. En blirbortkommen i sitt eget liv.

Ta bolig i seg selvLignelsen om den bortkomne sønnen handlerom han som ville ut å oppleve, leve, kjenne fri-heten. Vi vet hvor bortkommen han ble, og vivet også når livet hans fikk det avgjørende ven-depunktet, nemlig som der står: «Da han komtil seg selv ...» - det vil si da han tok bolig i segselv og grep hvem han egentlig var, og hvor hanegentlig var. Da søkte han hjemover og møttekjærligheten – de åpne armer . og ble fri til åleve sitt liv. Er det dette vi kan ane i Gabriellassang:

Jag vill leva lycklig, För att jag är jagKunna vara stark och friSe hur natten går mot dagJag är här, Och mitt liv är bara mittOch den himmel jag trodde fannsSka jag hitta där nånstans

Den bortkomne sønnen trodde han skulleberge livet - leve livet – men bommet. Han had-de ikke bolig i seg selv. I Ordspråkene stårmange visdomsord - ett av dem kap. 12,14: «Envei som synes å være den rette, kan likevel ende idøden»

Miste for å finneOrdene av Jesus i evangeliet etter Matteus 16,25 kan avgjort oppleves gåtefull: «For den somvil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mis-ter sitt liv for min skyld, skal finne det». Lig-nelsen om den bortkomne sønnen kan kastelys over teksten. Den bortkomne sønnen tok tilslutt bolig i seg selv og måtte gi opp livet hanlevde for å unngå å dø. Han innså hvor han var,

og dermed hvor han egentlig var og egentliggjorde. Spenningen hos han var om han villebli tatt imot der den eneste muligheten for et livvidere, er. Kan vi ane meningen i Jesu ord: «Forden som vil berge sitt liv, skal miste det. Men densom mister sitt liv for min skyld, skal finne det».

Ta sitt kors opp og å søke og følge JesusUtfordringen er å ta bolig i seg selv. Det vil sigodta seg selv slik en er. Det kan kreve sitt, fornoen og en hver kan vel ønske at mye skullevært annerledes i ens liv. Det er da en må ta lær-dom av den bortkomne sønnen. Han kom tilseg selv – tok bolig i seg selv, selv om det måttevære en stor utfordring. Men samtidig gjordedet at han fant veien dit en kan komme slik ener med alle byrder uten å forestille seg og såmøte de åpne armer – møte kjærligheten somutholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Det er åta sitt kors opp og søke Jesus, for der finner viden frigjørende nåden. Jesus er ikke den somtrykker ned, men den som frigjør til å kunneleve åpent, ekte, sårbart, ja, til å kunne leve sittliv.

«Jag är här Och mitt liv är bara mitt Och denhimmel jag trodde fanns Ska jag hitta där nån-stans». Slik synger Gabriella. Kan det væredenne himmel som blir skildret i Brevet til efe-serne 2, 1- 10: «Men Gud er rik på barmhjertig-het. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlig-het, gjorde han oss levende med Kristus, vi somvar døde på grunn av våre misgjerninger. Avnåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reistoss opp fra døden sammen med ham og satt oss ihimmelen med ham. Slik ville han i de kom-mende tider vise hvor overstrømmende rik haner på nåde, og hvor god han er mot oss i KristusJesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det erikke deres eget verk, men Guds gave. Det hvilerikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av segselv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus tilgode gjerninger, som Gud på forhånd har lagtferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Utfordringen er å ta sitt kors opp og følge Je-sus. Det leder ikke inn i en tvangstrøye, men ernøkkelen til frihet – til å kunne ta bolig i segselv slik at vi ikke lever i tankegangen bak orde-nen «når jeg bare» og «egentlig skulle jeg». Detfrigjør til et liv i kjærlighet, av kjærlighet og forkjærlighet. Det eneste som kan gi oss håp – dervi er – håp om en himmel.

Miste for å finne


3 august 2012

AGAPE fyller 40!Agape Gospelkor feirer 40-årsjubileum 22. - 23. september.Jubileumskonserten blir lør-dag 22. september kl 17.30.(Merk tiden) Gratis adgang(kollekt). Agape vil også pregegudstjenesten søndag 23. september kl 11. Gudstjenes-ten vil få et G2/gospel-pregmed til dels nye liturgiske me-lodier fra reformforslagene).

Se også Facebook:www.facebook.com >Agape Gospelkor 40 år.

Baby- og knøttesangKnøttesang har oppstart tirs-dag 4 september. Vi møtes imenighetshuset kl. 17 30 .Husk ta med dere kveldsmat. Vikjøper inn frukt og melk.Nytt kurs i babysang starteropp torsdag 23 august kl 10 30 ikirken. Kurset går over 8 gang-er og koster kr. 300. Ta medmatpakke så koser vi oss medlunsj etterpå!

Hilsen Kari Bakke, frivillig-hetskoordinator i Storetveitmenighet. Tlf. 55 30 81 15

Høstens hyggetreff25. sept.: «De levende døde»,ved Marit Mo. Film om de spedalske/spedalskearbeidet iBergen. Det kan også være aktuelt med film fra Polynesiaeller Grønland.

6. nov.: «En historisk sykkel-tur». Film v/Erling Wanvik.

På hyggetreffene i Menighets-huset er det allsang, prat, an-dakt, utlodning og servering.Entre kr. 20. Tidsrammen er11.30 – 13.30. Velkommen

Medarbeiderfest Vi ansatte i Storetveit menig-het den glede å ønske alle somhar en eller flere oppgaver imenigheten hjertelig velkom-men til medarbeiderfest i menighetshuset torsdag 27.september kl.19.Dessverre ble det ikke noe avmedarbeiderfesten i mai,håpet er at dette kan bli enfest i med glede og humor oginspirerende fellesskap.

Hjertelig velkommen! Hilsenstaben i Storetveit menighet

Verden er full avkontraster. Nord ogsør. I-land og U-land.Rike og fattige. Faktiskhar kontrasten mellomrik og fattig aldri værtstørre enn i dag.

AV KATRINE NØDTVEDT

Antallet mennesker som lever ifattigdom er fortsatt det sammesom på 1980-tallet, omkring tomilliarder. Mens disse forblirlike fattige har verdens rike siden80-tallet blitt enda rikere. I da-gens samfunn er status syno-nymt med eiendeler, og forbru-ket tar ingen ende. Vi i Norge erblant verdens aller rikeste men-nesker, og vi lever i største gradmidt i en slik forbrukskultur. Jegopplevde selv å kjenne kontras-ten til dette på kroppen da jegjobbet som frivillig for Strømme-stiftelsen i en fattig bydel utenforLima i Peru. Der møtte jeg men-nesker som verken hadde strøm,vann, arbeid eller mulighet til ut-danning; goder som vi ikke engang tenker på som goder lenger,men som selvfølgeligheter. Slikekontraster vekker følelser hos defleste av oss. Det er noe unaturligog iboende vondt i at jeg har detbedre enn andre, når vi på så

mange grunnleggende måter erlike. Det er dette som dannergrunnlaget for begrepet rettfer-dighet; erkjennelsen av at uan-sett hvor på kloden et menneskeer født er verdien like stor, ogmulighetene burde derfor værelike. Ingen av oss fortjener i bunnog grunn å ha det verken bedreeller verre.

Slikdet er i dagstiller ikke allemennesker likt; ver-den er per dags dato urettferdig.Dette gjelder både innad i land ogpå tvers av grensene. Årsakene ermange. En side av saken er at rikeland har hatt større makt overinternasjonal handel og politikk,og har kunnet presse fattige land

til å tilpasse seg deres ønsker ogbehov. Slik har det blitt vanskeligfor de fattige landene å utvikleseg. En annen årsak er høyfor-brukslivsstilen i de rike landene.Bruk-og-kast-mentaliteten gjørfor eksempel at vi etterspør billigeprodukter, noe som fører til atprodusentene etterspør billig ar-

beidskraft, noe som

igjenfører til ut-

nyttelse avmennesker i fattige

land. Det burde ikke være slik, ogvi kan jobbe for at det endrer seg!I forbrukersamfunnet har vimakt i kraft av å være forbrukere.Det som produseres og selges føl-ger det som etterspørres, ikkeomvendt. Det vi velger å kjøpe

blir det butikkene velger å ta innmer av; vi stemmer på produktermed våre innkjøp. Derfor er detteen arena vi alle kan bruke for åstøtte en mer rettferdig verden.Klærne er sydd i Bangladesh ogThailand med bomull fra Usbe-kistan, bananene er dyrket i CostaRica og telefonene er produsert iKina. Slik er vi gjennom våre kjøpforbundet med hele verden. Hvisvi motsetter oss å kjøpe produk-ter som er produsert på urettfer-dig vis vil dette få konsekvenser.En enkel måte å handle rettferdigpå er å se etter Fairtrade-merket.Det viktigste er å være seg bevissthvert kjøp man gjør, og gjernespørre forhandleren hvor oghvordan produktet er laget.

Som menighet kan vi også ar-beide for en mer rettferdig ver-den. Å bli en «grønn menighet»,noe både Bønes og Storetveit hargått inn for å bli, innebærermange konkrete tiltak som gjørmenigheten til en forkjemper formiljøet og for en rettferdig res-sursfordeling. En grønn menig-het tar også et standpunkt i for-hold til politikere og lokalsam-funnet, noe som på lang sikt kanha innvirkning på hele landet.

Det er noe i verden som er iubalanse, og vi sitter på dentunge delen av vekten. Hvis viljener der har vi muligheten til å for-andre verden.

Verden i dag:

EN SKJEV FORDELING


4 august 2012

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www.abbedissen.no

Reidun Laastad Dyvik er ut-nevnt og har tatt imot stilling-en. Hun er ikke ukjent medvåre menigheter, for hun hartjenestegjort hos oss før i sam-me stilling. Faktisk var LindaBårdsen hennes etterfølger,

mens det er Reidun som nå blirLindas etterfølger. Vi ser framtil at Reidun skal begynne hososs igjen og ønsker henne hjer-telig velkommen. Vi vil i HHkomme tilbake til nærmerepresentasjon av henne.

Besøker – noe for deg?I Storetveit og Bønes jobber vi med å få en større besøkstjeneste, og vi samarbeider med de an-dre menighetene i Fana om dette. Har du noe tid du kan tenke deg å bruke som besøker? Sombesøker får du en fast person du besøker jevnlig etter avtale, og det kan innebære å gå tur, bareprate sammen, følge til lege og liknende. Det vanlige er 1-2 timer i uken/annenhver uke. Duvil få veiledning og kurs underveis, og treffpunkter med andre besøkere. Liker du å glede enannen? Da kan dette være en tjeneste for deg! Kontakt menighetskontoret, 55 30 81 10

... og velkommen til Reidun Laastad Dyvik som soknediakon i ny omgang

Fra venstre, leder i Storetveit menighetsråd Agnethe Mohn, avtroppende diakon Linda Bårdsen med engelen (takkegaven fra menighetene) og leder i Bønes menighetsråd, Øyvin Christiansen.

Vi kan i Bønes og Storetveit menigheter glede oss over at vihar fått etterfølger til Linda Bårdsen som soknediakon.

Avskjed med Linda Bårdsen


august 2012

Vil du bli frivillig medarbeider på Kirkens SOS? Innføringskurs for nye frivillige medarbeidere på telefon eller SOS-chat begynner i september!

Vi trenger mennesker som vil prate med medmennesker som har det vanskelig. Oppgaven din er å lytte og tenke høyt sammenmed den som tar kontakt. Du skal ikke gi råd eller løse den andre sine problem.

Du får innføringskurs, veiledning og videre faglig oppfølging så lenge du er med i tjenesten. Vanlig vaktturnus er ca. hver 12. dag,tilpasset din hverdag. Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste, tilgjengelig via telefon, SOS-melding og SOS-chat.

Du må være mellom 20 og 80 år, og du må ha avstand til egne kriser. Innføringskurs starter 24. september. Kurset er gratis ogomfatter undervisning om samtalemetodikk og krisehåndtering.

Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin, tlf 55 32 58 45/ mob 941 83 654Epost: [email protected] • Se www.kirkens-sos.no/bjorgvin form mer info.

REFLEKSJON AV

PROST PER

BARSNES

Grunnlovenhar også tidli-gere blitt endretog «ført ajour» i

forhold til endrede holdninger isamfunnet. I 1814 var for eksem-pel jøder diskriminert og ute-stengt fra riket, noe Henrik Wer-geland i sin tid kjempet intenst forå endre, og lyktes med til sist.

Norge er i dag et pluralistisksamfunn, hvor ulike livssyn leverside om side. Religionsfrihet er enviktig menneskerett, og det stillesi dag krav til at Staten likestiller deulike livssyn og trossamfunn, sti-mulerer til at de gjensidig respek-terer hverandre, og gjør sitt til atde som borgere av Norge leverfredfullt sammen. Likestillingenkommer også til uttrykk ved atalle tros- og livssynssamfunn fårdet samme kronebeløp i tilskuddfra Staten per medlem som Dennorske kirke får. Denne ordning-en ble innført før grunnlovsen-dringen den 21.05.2012.

En annen viktig side ved religi-

onsfriheten er at tros- og livssyns-samfunn har selvråderett. Utnev-ning av biskoper og proster vilheretter skje i regi av Kirken selv,ikke av regjeringen i statsråd. Detsåkalte tverrpolitiske kirkeforliketi Stortinget som førte til grunn-lovsendringen har derfor sterkstøtte både i Den norske kirke og ide andre kirkesamfunn i Norge. Itråd med likestillingen er «denevangelisk lutherske kirke» strøketi §2, der det heter: «Værdigrundla-get forbliver vor kristne og huma-nistiske Arv. Denne Grundlov skalsikre Demokrati, Retsstat og Men-neskerettighederne». Forbliver eret viktig ord som understreker atgrunnlovsendringen ikke repre-senterer en endring i det verdi-fundament Norge som stat fort-satt skal bygges på.

Som landsdekkende folkekirkehar Den norske kirke tatt ansvarfor at alle nordmenn, hvor de ennbor, i sentrale strøk eller langtutenfor allfarvei, alltid har hattkirkelig betjening tilgjengelig.Her skiller statskirken seg fra deandre kirkesamfunn, som i sin fri-het ikke tar slike hensyn når detgjelder hvor de skal virke. Her

gjelder det å være på vakt. Dennorske kirke skal fortsatt være enlandsdekkende folkekirke, mendet sier seg selv at trang økonomikan sette en slik målsetting underpress.

Nettopp for å ivareta at Dennorske kirke skal være landsdek-kende, får Den norske kirke somfolkekirke derfor fortsatt en sær-stilling i grunnloven i forhold tilandre kirke- og livssynssamfunn.I den nye §16 står det eksplisitt:«Alle Indvaanere af Riget have friReligionsutøvelse. Den norske kir-ke, en evangelist-luthersk kirke,forbliver Norges Folkekirke ogunderrstøttes som saadan af Sta-ten. Nærmere Bestemmelser omdens Ordning fastsættes ved Lov.Alle Tros- og Livssynssamfund skalunderstøttes paa lig Linje».

I praksis vil den menige mannog kvinne ikke merke noen for-skjell. Selv om forholdet mellomstat og kirke er endret ved at vi harfått en konfesjonsfri stat, så er vårlandsdekkende folkekirke fortsatten form for statskirke, der detøkonomiske ansvar for kirkensvirksomhet også i fremtiden delesav stat og kommune.

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Bok & Media Vestbok

Folkekirken vår består!I 2014 er det 200-årsjubileum for grunnloven. 200 år er mange dager. Vårt samfunner kraftig forandret fra den gang til nå.

Kultur-kalenderFana kirke, søndag 9.september kl 19.00: Orgelkonsert med MarcoAurélio Lischt (Brasil) Billetter kr 100.

Bønes kirke tirsdag 18.september kl.19.30: Kulturkveld om FredrikKonow Lunds boligarki-tektur på Kråkenes.

Storetveit kirke lørdag 22. sept. kl 17.30: Jubi-leumskonsert med Agape.

Fana kyrkje lørdag 29.sept.kl. 17: Jubileumskonsertmed Fana kyrkjekor ogFana kammerorester

Birkeland kirke søndag 30. sept.: Diakoniens dag.Preken v. biskop emeritusOlav Skjevesland m.m.

Søreide kirke torsdag 4. oktober kl. 20.00: Bergen Musik Corps ogkoret Jubilate hyller ErikBye i ord og toner. Fri entré, kollekt.

Bønes kirke tirsdag 23. oktober kl.19.30: Kultur-

kveld med pastor EgilSvartdahl. Tema: «Dengode samtalen». Pris kr. 100,-

Slettebakken, lørdag 3. november: «Menighe-tens dag», med mange aktiviteter inne og ute.

felles 4-12_felles.qxp 22.08.12 11:46 Side 5

august 2012 6

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

– Jeg trodde at jeg skulle dø, for legene sa detjo. Men jeg følte det aldri slik, sier NellyKroksnes, som er en av åtte tidligere pasien-ter som forteller historien sin i en ny bokskrevet av forskere ved Universitetet i Trom-sø.

Navnet Nelly Kroksnes skulle være godtkjent blant leserne av menighetsbladene iFana. Da hun ble førtidspensjonert våren2002, hadde hun bak seg 12 år som journa-list i Fanaposten. Hennes blide åsyn var idenne perioden nærmest allestedsnærvæ-rende i bydelen. Men begynnelsen på hen-nes pensjonisttilværelse ble langt fra noendans på roser.

– Samme høst som jeg sluttet i jobben, bleyngstebroren min syk og døde av hjerne-kreft, forteller hun.

– Det var fælt. Vi hadde et nært forhold, ogdelte interessen for litteratur og musikk.

Samtidig begynte hun selv å kjenne at noevar galt. Hun ble lett svimmel, og fikk enmerkelig mage. Da hennes eldste barnebarnskulle konfirmeres, merket hun at kjolenstrammet over magen.

Gikk til privatklinikk– Fastlegen var på ferie. Da han kom hjem,var jeg blitt ordentlig dårlig. Jeg klarte ikke åspise, og ble tynn som bare det. Men magenvokste.

Hun antok selv at det var en vanncyste.Legen anbefalte henne å bestille time tilultralyd. Ventetiden var på et halvt år.

– Da gikk jeg til privatklinikken Omniapå Danmarksplass. Der traff jeg en eldregynekolog med bakgrunn fra Haukelandsykehus. Han tok meg på alvor, og fikk meginnlagt på Kvinneklinikken. Hadde jegfulgt fastlegens råd, ville jeg nok ikke levd idag.

På Kvinneklinikken fikk Kroksnes slåttfast at hun hadde eggstokkreft. En uke etterat hun kontaktet Omnia, ble hun lagt inn foroperasjon.

– Etter operasjonen spurte jeg kirurgenom han hadde fått fjernet det meste. «Vi kansnakke om det i morgen» var det korte sva-ret.

Fikk dødsdommenOperasjonen hadde avdekket at hun haddespredning til lungene. Sykdommen varkommet for langt, og hun ble bare åpnet oglukket igjen.

– Dagen etter fikk jeg snakke med en an-nen lege. «Er det dødsdommen du gir meg?»spurte jeg. «Du har liten og ingen sjanse til åbli frisk, men vi prøver om cellegift kan hjelpenoe», svarte han, og ga meg 6-10 månederigjen å leve.

– Forberedte du deg på å dø?– Ja, men jeg følte aldri at jeg skulle dø.

Men jeg trodde det, for de sa det jo. Jeg hus-ker godt hva jeg sa til legen, selv om det nå erti år siden. «Livet mitt har vært godt», sa jeg.«Jeg har opplevd mye, fått brukt evnenemine, har familie som jeg er glad i og jeg erikke redd».

– Hva svarte legen til det?– Han sa at en slik filosofi var den beste

hjelpen jeg kunne ha.

Magnetterapi og mistelteinHjemme hadde jungeltelegrafen gått menshun var innlagt. Mange engasjerte seg forhenne, og hun fikk råd om alt fra styrke-drikker til alternative behandlere. Et av rå-dene var å kontakte Bergen Magnetterapi,en klinikk lokalisert i Åsane.

– Min datter, Ine, hadde hørt om en mannsom ble frisk der, forteller hun.

– Så jeg var så vidt ute av sykehuset før vidro av gårde.

På magnetklinikken ble hun tatt godtimot av behandleren, som også eier og dri-ver firmaet. Han fortalte at han ikke kunnebehandle sykdommen, men han kunnehjelpe henne med å få immunforsvaret oppog gå igjen. Hun tok behandling der treganger ukentlig, ved siden av at hun fikk re-sept på misteltein fra en lege som også prak-tiserer naturmedisin.

Svulsten borte– Jeg reagerte sterkt på den første sprøytenmed misteltein. Legen sa at det var et godttegn, siden det betydde at medisinen virket.Den gode kampen var i gang.

Denne høsten tok hun også hele tre celle-giftkurer. Det hadde vært en utmattende

tid, men hun begynte nå å føle seg bedre. Islutten av november 2002 ble hun så innlagtpå Haukeland sykehus for ny undersøkelse.Det viste seg da at svulsten var så godt somborte, og at det dermed var mulig å operere.Julen det året ble bedre enn hun kunne hå-pet på, og like over nyttår ble hun innlagt forå operere bort det som var igjen av svulsten.

Flyttet til Åsane– Så var jeg plutselig frisk, sier hun.

– Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men detmå ha vært en kombinasjon av cellegiften,magnetbenken og mistelteinen.

Sykdommen hadde brakt familien hen-nes tett sammen, og senere samme året flyt-tet hun og mannen inn i tomannsbolig iÅsane sammen med datteren, svigersøn-nen og sønnen deres.

– Alle de gode naboene våre i Ulsmågåsenvar borte, så det var ikke lenger noen grunntil å bli boende der, forteller hun.

– Så ble din mann syk?– Jeg vil ikke si det slik. Men gjennom flere

år ble han sakte men sikkert mer dårlig tilbeins. Han hadde løsemiddelskade, mendøde av kreft.

Døde på påskeaftenMannen hennes hadde nok hatt kreft lenge,men det ble oppdaget først da han trakk envisdomstann. Da gikk det fort.

– Knut døde på påskeaften i fjor, sier hunstille.

En tåre trille nedover kinnet.– Det er godt at vi mennesker ikke vet alt

som skal skje. – Har du gjort deg noen tanker om det

åndelige oppe i alt det du har værtgjennom?

– Jeg har alltid vært et veldig religiøstmenneske. Helt siden jeg var liten har jegsett en mening i alt som skjer.

Eldre lesere husker kanskje faren til NellyKroksnes. Han het Cornelius Josef Corneli-ussen (1888-1972), og var aktiv i arbeider-bevegelsen i Bergen.

Fritenker– Min far var syndikalist, og stod utenforpartisystemet. Jeg husker at han hadde

Nelly Kroksnes (75):

MirakelkvinnenDa Nelly Kroksnes fikk diagnostisert eggstokkreft i fjerde stadium, ga legene henne 6-10måneder igjen å leve. Ti år senere er alle spor etter kreften borte.


7 august 2012

«Alternative veier:Pasienter med eksep-sjonelle sykdomsfor-løp» er skrevet av ToveKruse og Anita Sala-monsen, og ble utgittav Gyldendal forlagnå i august.

FAKTA: Eksepsjonellesykdomsforløp• «Alternative veier» presenterer viktige

veier til ny kunnskap om alternativ ogkomplementær behandling.

• Nelly Kroksnes og syv andre tidligerepasienter med alvorlige diagnoserforteller her om sine gode sykdoms-forløp knyttet til bruk av alternativbehandling.

• Felles for de åtte er at de har registrertsine erfaringer i Register for eksepsjo-nelle sykdomsforløp (RESF) ved Uni-versitetet i Tromsø.

• Boken gir innblikk i erfaringene ogkunnskapen som disse åtte pasien-tene har tilegnet seg.

• Boken inneholder også ny forskningpå norske og danske pasienters ek-sepsjonelt gode sykdomsforløp.

• Et eget kapittel inneholder innspill ogrefleksjoner rundt pasienters bruk avog erfaringer med alternativ behand-ling.

• Mer informasjon: www.gyldendal.no

mange innlegg i en avis som het Arbetet.Min mor kalte ham bare for Nel, det er der-for jeg fikk navnet Nelly. Da jeg var liten,pleide jeg å presentere meg som Nellekine.

Hun smiler, fortaper seg et øyeblikk i min-nene.

– Han omtalte seg selv som fritenker.– Det har du arvet?– Ja. Men jeg er likevel en kristen. Jeg tror

på en høyere mening med det hele, at detfinnes krefter i tilværelsen.

Ble bønnhørtHun ser opp i taket.

– Det var en morgen i fjor vinter, da minmann var syk. Vi hadde strevd lenge med åfå kontakt med legene, og hadde til slutt fåtten time på sykehuset. Min datter skulle kjø-re oss. Da vi kom opp i veien, viste det seg atbilen hadde punktert. Da foldet jeg hendeneog ba en bønn.

I samme øyeblikk kom naboen henneskjørende forbi, og tilbød seg å hjelpe.

– Han skrudde av hjulet, og lånte ossstepphjulet sitt, slik at vi nådde frem til Hau-

keland til avtalt tid. Det var et viktig møte, ogvi hadde strevd med å få hjelp.

«Nå reiser du»– Hvordan tok dere farvel?

– Det var veldig pent. Stille. Aldeles nyde-lig. Han hadde hatt det så vondt så lenge,men hadde nå fått god hjelp fra smertetea-met. Han beholdt sin klare forstand til detsiste.

Hun snakker langsomt, og øynene blirvåte igjen.

– Knut kunne ikke lenger snakke, menskrev lenge. De tre siste døgnene bodde Ineog jeg på Haukeland. Langfredag var han vel-dig bevisst. På påskeaften var han roligere. Vikunne se at han ikke hadde det vondt. Hanfulgte oss med øynene og trykket oss i hen-dene. Jeg og Ine stod på hver vår side av seng-en og snakket til han. «Nå reiser du» sa jeg.

Tror på noe merHun tørker en tåre. – Det var godt at han fikk dø, sier hun. – Jeg tror på en styrelse både i denne ver-

den og i andre dimensjoner. Vi menneskerskal ikke vite alt, det er nok ikke meningen.Men det finnes nok mye mer.

– Tror du at dere vil treffes igjen?– Ja. Jeg går ikke og tenker på det, men

jeg kan merke et nærvær. I bokhyllen harjeg et bilde fra et cruise vi var på. Om kvel-den ser jeg på det, og forteller ham hva jeghar gjort. Da er det som om ansiktsuttryk-ket hans på bildet forandrer seg. Han lyserliksom opp.

VAR DØDSSYK: – Livet har ikke forandret seg, men det er blitt mye dy-pere. Jeg har fått mer trygghet i meg selv, sier Nelly Kroksnes, som

legene bare ga få måneder igjen å leve - for ti år siden.

PÅ CRUISE: – Knut hadde så fint smil, sierNelly Kroksnes. Bildet ble tatt på et cruise fraItalia til Tyrkia våren 2007. – Det var noe av detflotteste jeg har vært med på. FOTO: PRIVAT


8 august 2012

TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

– Noen misjonærer visste om min situasjon,og hjalp meg til å få et studieopphold vedUniversitetet i Oslo, forteller Loulseged.

Dette var sommeren 1984. Genet, som dengangen var 25 år, hadde vært utsatt for fengs-ling og tortur på grunn av sin kristne tro.

– Kristendom var forbudt under den davæ-rende kommunistiske regjeringen. Vi bletvunget til å verve oss i deres politiske organi-sasjon, men jeg nektet.

Hun ble da arrestert, og satt fengslet i tomåneder. «Fengselet» var en nedlagt garasje.Her satt hun sammen med flere andre fanger,uten nok klær og med minimalt av mat.

– Visste foreldrene dine hvor du var?– Ja, nesten hele min familie var arrestert,

og min eldste bror ble drept. Hun blir stille. Det kommer noen tårer, og

hun snur seg vekk. – Du ble slått?– Ja med stokk og spiker. – Du var bare 25 år. Var du redd?– Ja, jeg var redd hele tiden. Jeg visste at folk

ble drept. Men jeg ba til Gud, og Han hjalpmeg.

22. juli 2011I fjor var hun i Oslo da bomben ble sprengt i

regjeringsbygget. Da kom tankene tilbake. – Det var sjokkerende å oppleve dette i fre-

delige Norge. Først trodde jeg det var et jord-skjelv. Folk rundt meg ramlet overende, ogjeg så vinduer bli knust. Jeg hørte sirener, ogfolk løp forvirret rundt. «Nå skjer det som jegrømte fra» tenkte jeg.

Da hun kom til Norge i 1984, fikk hun bådeoppholdstillatelse og plass på bibelskole. Se-nere fortsatte hun med studier på BI i Oslo,og ble bedriftsøkonom.

– Så du ble værende i Norge?– Ja. Jeg begynte å jobbe hos forskjellige fir-

ma som tolk og regnskapsfører.

500 kroner i startkapitalArbeidet med den nye organisasjonen be-gynte etter at Genet Loulseged, for førstegang på ti år, reiste hjem for å besøke sin fa-milie. Dette var i 1994, etter at kommunistre-gimet var falt.

– Min far var alvorlig syk, og døde en ukeetter at jeg kom. Jeg ble værende en stund, også med egne øyne hvordan situasjonen var.Folk fra min generasjon var uten jobb, detvar mye fattigdom og barna savnet skole-gang.

Hun sendte derfor et brev til sine tidligereklassekamerater i Norge, som svarte med åsende henne 500 kroner. Det ble startkapita-

len for New Life Community, der GenetLoulseged er daglig leder.

Skoler og barnehjem– Det begynte med en utendørs skole, der jegfikk med meg mine barndomsvenner somlærere. Hele organisasjonen er bygget opp fraingenting, forteller hun.

Tilbake i Norge fikk hun vist egne video-opptak på lokaltv i Oslo. Mange ble rørt avdet de så, og tok kontakt for å støtte henne.Dette ble opptakten til New Life Community,og selskapet ble registrert i Brønnøysund. Idag driver de blant annet elleve skoler, seksyrkesskoler, gymnas, fire helsestasjoner ogbarnehjem for foreldreløse barn. Mangebarn mistet sine foreldre i krigen mellom Eti-

Fakta om Etiopia

• BNP per innbygger: 350 USD• Barnedødelighet per 1000: 104• Hiv-smittede, 15-49 år:

ca. 1,4 prosent• Barn i skolen: 83,5 prosent• Analfabeter 15-24 år: 70,2 prosent

KILDE: NORAD.NO

–Jeg har

4000 barnEtter å ha vært fengslet og torturert forsin kristne tro, ble Genet Loulsegedhjulpet til Norge. I dag driver hun enomfattende virksomhet for fattige ogforeldreløse barn i hjemlandet Etiopia.


9 august 2012

opia og Eritrea (1998-2000). I tillegg dørmange voksne av aids-relaterte sykdommer.Forventet levealder i Etiopia er 45 år.

Mistet Norad-støtte– Vi hjelper mange familier på helsestasjo-nene våre, og vi har også fått bygget envannpost med rent vann, sier hun.

Organisasjonen jobber nå i tre av landetsregioner, men sliter økonomisk etter at No-rad kuttet sin støtte.

– Vi hadde en avtale med Norad på seksår, der de årlig støttet oss med 900.000 kro-ner. Denne avtalen gikk ut i 2010. Men vijobber med å få på plass en ny avtale.

En etiopisk årslønn ligger rundt kr 20.000om du har høyere utdanning, halvparten

dersom ikke. Da sier det seg selv at Norad-midlene betalte lønnen for mange viktigemedarbeidere.

MikrofinansDersom de ikke får en ny avtale, håper orga-nisasjonen å få inn penger fra firmaer.

– Vi har opprettet en ordning, der bedrifterkan forplikte seg til å gi oss 10.000 kroner år-lig, opplyser Loulseged.

En viktig del av organisasjonens arbeid ersåkalt mikrofinans, der de låner ut penger tiloppstart av egen virksomhet. New LifeCommunity samarbeider her med Degafmikrobank, som har en rekke prosjekter ret-tet mot mishandlede kvinner og forebyg-gende arbeid mot hiv/aids og omskjæring avjenter.

– De fleste låntagerne er fattige kvinner. Jegbegynte for ti år siden med å låne ut pengertil noen få kvinner. I dag har 3500 kvinnerklart å starte egen virksomhet gjennommikrofinans.

Familien førstNøkkelen til denne suksessen har vært å låneut til kvinner.

– Vi låner ut til menn også, men prioritererkvinnene. Etiopiske kvinner har vært under-trykket. Når kvinnene får lån, rykker de opp

til toppsjef for familien, og prioriterer å bru-ke pengene til alles beste.

– Gjør ikke menn det?– Ikke på samme måte som kvinnene. Jeg

har sett mange eksempler på hvordan de harklart å bygge vannposter, få bedre boforholdog gi barna bedre kosthold.

– Hva sier far når mor får mikrolån?– Det kan bli konflikter. Men kvinnene blir

sterkere og sterkere, og vi ser resultatene.

Indre tilfredsstillelse– Du har nå vært motoren i New Life Com-munity siden oppstarten i 1994. Hva får degtil å gjøre dette?

– Jeg får en indre tilfredsstillelse når jeg serelevene, som vi engang underviste på steineri bambushus, gå ut av universitet og høysko-le med gode eksamener. Det samme gjeldermikrofinans, der jeg ser hvordan dette foran-drer livet for mange familier. Jeg sier til megselv at jeg gir mitt liv for hele samfunnet.

– Har du barn selv?– Jeg har 4000 barn. Min visjon er mitt

barn. Det er fint å være sammen med dittbarn, passe på hva det spiser og hvilke klærdet går i. Jeg føler det ansvaret hele tiden, ogbruker all min tid på organisasjonen.

Hun smiler bredt.– Det føles ikke som noe offer.

Nei til ytterligere Norad-støtte – NCL-søknadene ble vurdert som svakere enn mange av konkurrentenes.

AV MAGNE FONN HAFSKOR

Dette sier sier underdirek-tør Gunvor W. Skancke i No-rads avdeling for sivilt sam-funn. New Life Communityfikk 2,7 millioner kroner i til-skudd fra Norad i årene2008-2010. Støtten gikk viaGlobal Aid Network. I 2010sa Norad at dette ville væredet siste året med økono-misk støtte, men NLC søktelikevel i 2011 og fikk avslag.

– Konkurransen om mid-ler til frivillige organisasjo-

ner er stor, understrekerGunvor W. Skancke.

– NLC driver i dag et om-fattende arbeid i tre regio-ner, der Norad-midlenehar vært viktige for å sikrekontinuiteten. Er det ikkeuheldig å vingeklippe enorganisasjon som dere selvhar vært med å bygge opp?

– Det er nettopp den øko-nomiske bærekraften i inn-satsen som har vært tema idialogen mellom Norad ogNLC, forklarer hun.

Bistandsmidler skal kun

ha en begrenset varighet, ogNorad er opptatt av å utfor-dre organisasjonene på åfinne flere økonomiske beinfor sin virksomhet.

– Vi gir tilskudd til pro-sjekter, ikke til oppbyggingav organisasjoner i seg selv.

– Er det gjort noen utred-ning på hva uteblivelsen avNorad-midler vil bety forNLC?

– Nei, men jeg antar atNLC har gjort slike bereg-ninger selv, sier underdi-rektør Gunvor W. Skancke.

Fakta: New Life Community (NLC)• NLC driver en omfattende virksomhet med blant annet barnehager og skoler for 4.500 fatti-ge/ foreldreløse barn.

• Organisasjonen har drevet integrerte barne- og kvinneprosjekter siden 1995 i Addis Abebaog fra 1999 i Akaki. I dag har organisasjonen vel 130 faste ansatte. Leder er Genet Loulseged.

• NLC Ethiopia har fått støtte fra Redd Barna og Kirkens Nødhjelp i Etiopia samt den norskeog nederlandske ambassaden i Etiopia til bygging av infrastruktur og egen kapasitet.

• Du kan støtte arbeidet ved å sette penger inn på NLCs gavekonto 1644.28.14388.

• Mer informasjon: www.newlifecommunityethiopia.org og www.newlifecommunity.no

FREMTIDSHÅP: – Jeg håper på en lyserefremtid for Etiopia når vi får utdannetflere folk, sier Genet Loulseged.

STORT BEHOV: Mer enn 100.000 barn(under) bor på gaten i Addis Abeba. Orga-nisasjoner som NLC møter enorme opp-gaveer. FOTO: OLAV ASPHOLT


august 2012

Hvem var neandertalerne,dette istidsfolket, som på enmåte var oss - og likevel noehelt annet?

AV MAGNE FONN HAFSKOR

En del av svaret fikk vi i mai 2010. Det tyskeMax Planck-instituttet for evolusjonærantropologi (EVA) kunne da, etter fire årmed nitid arbeid, endelig publisere neander-talernes genom. Resultatet viste at vi fortsattbærer med oss rundt fire prosent av denneutdødde menneskearten sitt genmateriale.

De navngjetneKanskje det er dette folket vi møter i FørsteMosebok: «Det var kjemper på jorden i de da-ger, og siden også. For gudesønnene gikk inn tilmenneskedøtrene, som fødte dem barn. Detteer de mektige fra eldgammel tid, de navngjet-ne» (1. MOS. 6:4).

For navngjetne må de ha vært, disse kort-vokste tungvekterne som moderne men-nesker først ble kjent med da vi kom til

Midtøsten og Europa for rundt 60.000 år si-den. Evolusjonært skilte vi lag med dem iAfrika allerede for mer enn 600.000 år siden.Da våre nærmeste forfedre møtte dem igjen,var de godt tilpasset den siste istidens hardeklimatiske forhold, med kraftig beinbyg-ning og robuste kropper. De var likevel langtmer avanserte enn våre populære forestil-linger og mytologi (troll, kjemper, giganter,kykloper) vil ha oss til å tro.

Neandertalerens halskjedeI boken «The Neanderthal’s Necklace: In Se-

arch of the First Thinkers» (Wiley, 2002) tarden spanske paleoantropologen Juan LuisArsuaga oss med på en reise tilbake til nean-dertalernes Europa. Han introduserer oss foret folk som hadde språk (de hadde sannsyn-ligvis problemer med konsonantene k og g),kjente til ilden, laget vakre steinredskaper,spilte enkle melodier på beinfløyter og grav-la sine døde sammen med blomster og urter.I franske huler er det funnet fargekrittlig-nende brunsteiner som kanskje ble brukt tildekorativ kroppsmaling og gjennomborededyretenner som en gang har vært et halsbåndrundt nakken på en av datidens skjønnheter.

DetektivhistoriePå jakt lot dette istidsfolket seg ledsage av

en trofast firbent venn. Forskning tydernemlig på at menneskets beste venn skilte lagmed ulvegenene i en neandertalerleir forrundt 100.000 år siden. Jaktredskapene vartrespyd og flintøkser, men ikke pil og bue.

SLEKTNING ELLER IKKE - DET ER SPØRSMÅLET: Svante Pääbo ved Max Planck-instituttet i Leipzig ledet arbeidet med å kartlegge neandertalernes genom. Herposerer han med et rekonstruert kranium fra en neandertaler. FOTO: FRANK VINKEN

Arven etter iHULEBOER: Mange turister ønsker å se De-nisovahulen i Sibir, der beinfragmentene et-ter de mystiske denisovanerne ble funnet.(Foto: Nikolay Chuvaev)

Neandertaler- genomet kartlagt


august 2012 11

Dette betød at de ofte gikk i nærkamp medbyttedyrene, og da var det nok ikke alltid ne-andertalerne som gikk seirende ut. Modernemennesker brakte ny teknologi inn i områ-dene deres, og funn tyder på at de handletfiskekroker, harpuner og synåler (laget avbein) hos de nyankomne. Nå viser det segaltså at vi utvekslet mer enn enkle redskapermed dem. Å lese om dette er som å følge medi en spennende detektivhistorie, der det sta-dig legges frem nye beviser og funn. Oppda-teringene finner du på hjemmesiden til MaxPlanck-instituttets avdeling for evolusjonærantropologi - med den passende nettadres-sen www.eva.mpg.de.

X-kvinnenDet siste året har dette nettstedet skrevetmye om funnet av nok en spennende pusle-bit fra menneskehetens historie. Dennegangen handler det om den mystiske X-kvinnen, som verken var neandertaler eller

moderne menneske. Derimot representererhun en hittil ukjent menneskerase som harfått navnet denisovanere (etter funnstedet).X står for ukjent, og er i så måte et veldig branavn på denne siste oppdagelsen på men-neskets stamtre. Det var i 2008 at forskerenærmest snublet over et en beinrest etterhenne i den sibirske Denisovahulen i Altai-fjellene. Her hadde hun altså sitt bosted for40.000 år siden, i en verden der neanderta-lerne fortsatt var den dominerende euro-peiske menneskerasen.

UrtidsmenneskerSå langt vet vi ikke så mye mer enn dette omhvem denisovanerne var. Funnene i hulenbegrenser seg til X-kvinnens lillefinger, enjeksel fra et annet medlem av denne men-neskerasen, noen beinredskaper og et polertarmbånd. Det siste tyder på at denisovaner-ne var et avansert og oppfinnsomt folk, som,i likhet med neandertalerne, endatil likte åpynte seg. De var definitivt mennesker.DNA-analyser av de sparsomme funnene vi-ser slektskap med folk fra øygruppen Mela-nesia (inkludert Ny-Guinea) i Stillehavet.Max Planck-forskerne tror derfor at deniso-vanerne en gang levde spredt over store delerav Øst-Asia.

Vi er alle afrikanereArven etter neandertalerne er større. Kart-leggingen av deres DNA viser altså at delerav deres genmateriale finnes i alle nålevende

mennesker,bort sett fraafrikanere. Detsiste er et para-doks i seg selv.Hele denmenneskeli-ge evolu-sjonshistori-en fant sted iAfrika, ogdet er ogsåher vi fort-satt finner vårealler nærmesteslektninger(sjimpansen,bonoboen oggorillaen). Etterat vi forlot detafrikanske kon-tinentet, koloni-serte vi alle an-dre tenkelige ste-der på vår vid-strakte klode.Uten noensinneå se oss tilbake.Og neandertale-ren? De sistesporene etter dette urfolket er bare 25.000 årgamle, og ble funnet i Gorhamhulen i Gi-braltar-klippen - med utsikt over til det tapteafrikanske kontinent.

istidsfolket

Menneskets fire millioner år lange reise

TUNGVEKTER: Rekonstruert skjelett av

neanderthaler, basert påbeinfragmenter fra en

rekke ulike funn

KULTURMENNES-KER: Juan Luis Ar-suaga forteller blantannet om funnet avet neandertalhals-bånd. Og hva erkjennetegnet på folksom liker å pynteseg? De har kultur.

• Moderne vitenskap mener atsjimpansen og underarten bo-nobo er våre to nærmeste evolu-sjonære slektninger.

• Adskillelsen mellom vår utvik-lingslinje og sjimpansens skalha skjedd for rundt 4,1 millionerår siden.

• En teori er at dette har sam-menheng med dannelsen av denøstlige delen av Riftdalen, somdeler Afrika på langs. De storeafrikanske skogene ligger fort-

satt på vestsiden av denne kløf-ten, savannelandskapet på øst-siden.

• Typisk nok er sjimpansens oggorillaens viktigste områderennå i skogene, mens de eldstesporene etter menneskets for-fedre er funnet langs den 6000kilometer lange riften.

• Eldst er de små austral-opitekinene, som trolig haddesterke fellestrekk med modernesjimpanser og bonoboer.

• For vel 2,4 mill. år siden ut-viklet de seg til homo habilis«håndverkermennesket»), denførste arten som laget og brukteavanserte steinredskaper.

• De eldste sporene etter nesteskudd på stammen, homo erectus («det oppreiste men-nesket»), er 1,8 mill. år gamle.

• Homo erectus var de første til å bruke ild til å tilberede mat. De utvandret fra Afrika, ogspredde seg til store deler av

Asia. Det er også funnet spor etter homo erectus i Spania ogGeorgia.

• Neandertalerne spredde segtil Europa og Midtøsten forrundt 400.000 år siden.

• Vår art, homo sapiens («dettenkende mennesket»), opp-stod i Afrika for rundt 250.000 årsiden. Vi utvandret fra Afrika forrundt 80.000 år siden, og har siden spredd oss til alle ver-denshjørner.

MENNESKETS UTVIKLING: Hodeskaller fra aus-tralopithecus (1), homo erectus (2), neandertaler(3) og moderne menneske (4). ILL: V. P. VOLKOV


12 august 2012

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Verdens eldstekunstverk«Gardner’s Art through the Ages:The Western Perspective» er denlange tittelen på en av de virkeligemursteinene du bør ha i bokhyllendin dersom du er kunstinteressert.

MAGNE FONN HAFSKOR

Det praktfullt illustrerte tobindsverket erført i pennen av den amerikanske profes-soren Fred S. Kleiner, og innledes med etkapittel om forhistorisk kunst.

Forfatteren går her direkte til det sommå være menneskehetens aller eldstekjente kunstverk: En liten stein med et en-ten inngravert eller naturlig formet ansiktmed tydelige menneskelignende trekk. Enav våre forfedre (av arten Australopithecus

africanus) brakte denne steinen med segtil hulen sin i Makapansgatdalen i dagensSør-Afrika, etter å sannsynligvis ha fun-net den rundt 32 kilometer unna. Deroppbevarte hun den ved leiet sitt frem tilhun døde.

Å se på bildet av denne steinen i dag er åse tre millioner år tilbake i tiden. Hva tenk-te dette apemennesket, da hun fant denspesielle steinen? Hvorfor bar hun denmed seg hele den lange veien tilbake til hu-len? Og hvem var dette kortvokste folket,som søkte ly under klippetaket? De kjenteikke til ilden eller brukte steinredskaper,men de kunne gå på to bein - og haddekanskje et enkelt språk. Men hadde de ev-nen til å gjenkjenne et ansikt, gjengitt påoverflaten av en liten stein?

Australopithecus blir ofte omtalt som en«avansert sjimpanse», men det er jo et be-grep vi like gjerne kan bruke om vår egenart. Tilfeldig eller ikke, denne steinen erbegynnelsen på en svært lang historie. Vårhistorie.

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for �� og ��

Kulturtipset:


STABEN,STORETVEIT MENIGHET

Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . .55 30 81 10telefaks . . . . . . . . . . .55 30 81 [email protected]

Sogneprest Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . 55 30 81 12telefon, privat . . . . . . 55 28 36 [email protected]

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . [email protected]

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Menighetskonsulent Karin B.Grodåstelefon . . . . . . . . . . . .55 30 81 [email protected]

Organist Ruth Bakke Haug tirsdag - fredag kl 13.00 -16.00telefon . . . . . . . . . . . 45 85 17 50e-post: . . . . . [email protected]

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kirketjener Geir Møllertelefon . . . . . . . . . . . 454 76 [email protected]

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . 55 30 81 15

Helgekirketjener Per–Atle Holsentelefon . . . . . . . . . . . . 55281710

ANDRE KONTAKTERStoretveit menighetsrådLeder: Agnethe MohnTelefon . . . . . . . . . . . 948 59 503e-post . . . . [email protected]

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om troKontakteperson: Bjarte HolmeTelefon . . . . . . . . . . . .55 30 81 12

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27, tlf . . . . . 55 28 24 28

Storetveit BarnegospelØvelse hver onsdag kl. 17.45-18.45 imenighetshuset. Grete S. Meyertelefon . . . . . . . . . . . 55 28 39 60

AGAPE Gospelkorøver hver mandag i kirken kl.1900-2030. Kontakt Hege mob. 988 00 387E-post: . . . [email protected]: . . . .www.agapegospel.no

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. Diakon Linda Bårdsen . . 55 30 81 17

Diakoniutvalget.telefon . . . . . . . . . . . 55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . 9524.05.03493

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . .55 30 81 17 Ragnhild Thistel . . . . . 55 29 14 56

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

1. Fjøsanger NSF, Njål Farestveittelefon . . . 55 10 51 13/997 15 116

Klubben Camilla Heggø Olsen . . . 926 96 897

DiakoniutvalgetBankgiro . . . . . . . . 9524.05.03493

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller å blibesøker. Sorggruppe ved skilsmis-se/dødsfall. Kontaktperson for alledisse felles aktiviteter: Diakon, tele-fon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . 9524.05.03493

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet Telefoner besvares hverdager kl 0800-1500

13 august 2012

Uke 36:- Vi takker for vårt rettsvesen og for

vår politiske og kirkelig ledelse og formåten en har fulgt opp de frykteligog tragiske hendelsene 22.juli i fjor.

- Vi ber for alle som sørger og bærerstort savn, at de fortsatt må få om-sorg og støtte og få hjelp til å leve medsorgen og savnet.

Uke 37:- Vi takker for nye grupper av

konfirmanter. - Vi ber for konfirmantene, og om at

menigheten må ta imot konfirman-tene på en god måte.

Uke 38:- Vi takker for menighetens kulturar-

beid og for muligheten til å samlesom interessante emner.

- Vi ber for arbeidet med et rikt og va-riert kulturtilbud i vår menighet.

- Vi ber også for biskop, prost og felles-råd Vi takker for alle frivillige med-arbeidere og for de ansatte i vår me-nighet.

Uke 39:- Vi takker for gudstjenestene og for

muligheten til å samles til gudstje-neste.

- Vi ber om at mange må finne sin veitil gudstjenestene og at gudstjenes-tene må være til glede og gagn forhver enkelt i menigheten.

Uke 40:- Vi takker for alt barne- og ungdoms-

arbeid som nå har startet på et nyttsemester.

- Vi takker for ledere og deltakere.- Vi takker for arbeidet som blir gjort

for å styrke dåpsopplæringen i me-nigheten

- Vi ber for alt arbeidet som nå gjøresfor å forberede og iverksette dette ar-beidet slik at vårt barne- og ung-domsarbeid får gjøre våre barn ogungdommer bedre kjent med Kris-tus, og at de får tilhørighet til og i me-nigheten

Uke 41: - Vi takker for at det er mulig å ta en

pause i arbeidet. Vi takker for allesom har mulighet til å ha høstferie.

- Vi ber for høstferien, at den blirbrukt til å samle nye krefter, og girgode opplevelser.

- Vi ber også for alle dem som ikke kanta høstferie.

- Vi ber for dem som er avhengig avhjelp og for alle ensomme.

Vi takker og ber

Aktiv Fritid - for aktive pensjonisterDette er for deg som er en aktiv pensjonist, ogser etter et fellesskap å være med i. Vi samles iStoretveit menighetshus annenhver tirsdagkl. 11.00-13.30: Først en halvtime med ryt-misk trim for dem som ønsker å starte meddet, så spiser vi medbrakt lunsj, får servertkaffe og te, og har felles program fram til12.30. Den siste timen kan du velge en inter-essegruppe. Første samvær denne høsten er28. august, og så blir det samlinger annenhvertirsdag.

KontaktklubbenFørste møte til høsten blir torsdag 23. augustkl. 18. - 20. (NB! merk tiden!) i Storetveit me-nighetshus, Kirkevn. 27. Pris kr 20,-. Klubbenmottar støtte av Bergen kommune.Ta med noen venner til en hyggelig kveld!


Menighetshuset vårt er stortog vakkert og heldigvis mye ibruk. Til driften trenger viflere nye midler til flere pro-sjekt som lenge har vært påønskelisten. Vårt første måler HANDICAPTOALETTtil venstre for hovedinn-gangen. Tegningene er klare,og anbud skal innhentes.Men fremdeles venter vi påsvaret fra byantikvar ogkommune.

Menighetsrådet ønskerderfor å minne om vår faste

givertjeneste til konto95240503493.

Vi vil oppmuntre til å mel-de deg som fast giver, helst viaautogiro. Da har menighets-rådet tryggere ramme for ånå sine mål. For egen beta-lingsmåte kontakt menig-hetskontoret, tlf 55 30 81 11

Husk at gaver over kr 500gir skattefradrag.

Når dette første målet ernådd, vil vi presentere nyeprosjekt i prioritert rekke-følge, og vi håper det blir

mange som vil hjelpe oss ånå våre mål:

1. Handicaptoalett + bøttekott 2. Elektrisk anlegg3. Projector og datautstyr4. Ytterdør til kjøkken

TAKK TIL DEG SOM NÅVIL GI OSS EN TRYG-GERE ØKONOMI!Hilsen menighetsrådet ●

14 august 2012

entil

-me-

Storetveit:EN GRØNN

MENIGHET?«Skaperverkets dag»

i menigheten blir 9.september

Storetveit menighetsråd harsom mål å bli grønn menighet.Det vil si at bestemte kriteriermå innfris, og bestemte tiltak

treffes som alle har med å bru-ke ressurser og å ta vare på

ressurser på en miljøvennligmåte. Et av kriteriene er å feire

en eller gjerne flere gudstje-nester som har dette som

perspektiv og motiv. Da går detpå å få fram hva vi kan gjøre

som menighet og som enkeltmenneske for å fremme

en langt mer rettferdig og miljøvennlig verden.

Vi er alle små i den storesammenhengen. Men alle kan

vi gjøre noe – f.eks reduksjon avhva vi kaster (alle kan vi kom-

postere mer enn det vi gjør) ogøve oss i bevissthet på hva vi

kjøper og forbruker. Vi kjennertrolig ordtaket «Mange bekkersmå gjør en stor å (les: elv)» Såla oss ikke tenke smått om hva

vi kan gjøre og bety.

9.september vil disse temaenebli tatt opp under gudstjenesten

som vi den dagen ønsker å hautenfor kirken - så sant været

tillater det. Etter gudstjenesteninviteres det til samvær på me-

nighetshuset hvor det blir tattopp hva konkret vi kan gjøre, oghva vi kan bety for en grønn me-nighet og dermed også et grøn-

nere samfunn. ●

• Grete SkjeggestadMeyer for din enestående,trofaste og dyktige ledelse avbarnegospelkoret gjennom19 år. Du var en aktiv initia-tivtaker til at der ble et bar-negospelkor, og har værtdrivkraften i koret gjennomalle årene siden.

Takk for det du gjennombarnegospelkoret har for-midlet ved familiegudstje-nester, konserter og andresamlinger i menigheten!Takk for at du har syn forbarna, og for at de skal ha deli menighetens fellesskap.Takk for det du har formidlettil dem som har vært med ibarnegospelkoret gjennomalle disse årene – det er ikkefå – og for måten du har gjortdet på!

Det er fullt forståelig at du

etter så mange år vil takke avfra den tjenesten. Men lengefør du begynte med barne-gospelkoret, var du også ak-tiv i menigheten med andrelederoppgaver. Du har vistog viser på en så gjennom-ført god måte at du er menig-hetsbevisst, og vi er veldigglade for at du bor i menig-heten og fortsatt vil ha dinplass i menigheten. Gud sig-ne ditt fortsatte virke i dittyrke, ditt hjem og i din me-nighet.

Samtidig vil vi takke UnniBlom for at hun har sagt jatil å være dirigent for barne-gospelkoret og for at de somvar ledere sammen medGrete har sagt til å fortsette.Så barnegospel starter opppå ny frisk igjen. I et senere

nummer av HH kommer vitilbake til dette.

• Thor Håkon Bakke fordin flotte, ansvarsfulle ogdyktige innsats som hovedle-der i Storetveit menighetsungdomsklubb. Det er enmektig tidkrevende og utfor-drende oppgave. Men du hargjennom de to årene du harhatt oppgaven, vist at du harløst den til beste for klubbenog verdiene den den står for.Hjertelig takk, og Gud signedin gjerning videre med stu-dier og videre med ditt yrkes-arbeid når den tid kommer!

Og så er det flott at ny hoved-leder står klar - CamillaHeggø Olsen. Også detkommer vi tilbake til i et se-nere nummer av HH.

«Givergløden» (på Autogiro)Følgende oppfordring og utfordring har vi fått fra lederi menighetsrådet, Agnethe Mohn.

Takk til ...


15 august 2012

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Edv. Griegsvei 3b5059 Bergen

474 59 926

Tlf. 55 27 28 29

BERGEN FYSIOTERAPIKLINIKK FYSIOTERAPIVAKTEN

Fysioterapeut Åse Birkhaug

Valkendorfsgt. 9 (Berstadhuset), 5012 BergenTlf. 55 56 08 20 - 906 97 379

[email protected]

www.fysioterapivakten.no

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 02 51


Returadresse:Storetveit kirkeKirkeveien 275072 Bergen B

FULLD

ISTRIBUSJON

Lucas Felipe Olsen HornPernille KorsvoldJohanne Nyhagen AlsakerLinnea Rosenlund LassesenAugust Ulstein RaftoMarius Engelsen EideNoelia Marie Jørgensen VeidungOda Larsen SkotheimAlbert Lee CalderOliver Løseth VelandHelene Wold HerfjordIda Blom SagstadElise HoflandThomas Lawlor EriksenCindy Grønbekk EdvardsTobias Simonsen JahnNils Hermann Saturnino Mik-kelsen-GuerreiroAdrian GunnestadAlexander HoveChristoffer Hove

Anette Thunes og Morten D. FauskeCharlotte Brandt Pettersen ogBobbo Jørgen LangelandTone Schjønberg og Hårek Leifson PettersenMerete Haaland og Lars Skaale HaugeMona Kristin Park Hårklau ogAtle Egon HannisdalHilde Sunde og Ivar Andre MjelstadAnette Togstad og Hiep TranChristina Mæland og Rune SvendsenNina Janet Kristoffersen og Carl Johan HansenTatjana Knappen og Erik GrindheimAnette Myhre Brakestad og Daniel HauglandLena Tveit Christiansen og Bjørnulf BenestadVibeke Hanssen og Espen RikstadChristine Brandt Theodorsen ogChristian Smørås MongJeanette Sleire og Frederick Rumford

Aslaug Inger Roska f. 1916Alv Breivik f. 1923Gunnar Gran f. 1924Marie Benedikte Selvik f. 1913Else Magrethe Evensen f. 1920Else Marie Monsen f. 1919Jan Severin Fosse f. 1936

Ella Sigrid Steffensen f. 1917Børre Schanche f. 1937Anine I. Krohn-Hansen f. 1954Inger Marie Ommedal f. 1926Solveig Ovidia Buntz f. 1920Sigurd Johan Andersen f. 1920

Storetveit menighet

Søndag 26. august, 13. søndag i TreenighetstidenLuk 12,41-48. 11.00: Høymesse.Dåp og nattverd . Gunn Kongsvik.Takkoffer til menighetsarbeidet.

Søndag 2. september, 14. søndag i TreenighetstidenLuk 17,7-10. 11.00: Høymesse.Presentasjonsgudstjeneste kon-firmanter. G.F. Unneland, Takkof-fer til Norges KFUK-KFUM.

Søndag 9. september, 15. søndag i TreenighetstidenLuk 10,38-42. 11.00: Høymesse.Grønn gudstjeneste. Nattverd.Bjarte Holme. Takkoffer til menighetsarbeidet.

Søndag 16. september, 16. søndag i TreenighetstidenMatt 5,10-12. 11.00: Familieguds-tjeneste. Sansegudstjeneste.Nattverd. Bjarte Holme. Takkof-fer til Institutt for sjelesorg.

Torsdag 20. september 19.30: Kort kveldsguds-tjeneste med Kontaktklubben .

Søndag 23. september. 17. søndag i TreenighetstidenLuk 7,11-17. 11.00: Høymesse.Agapejubileum. Nattverd. G.F.Unneland. Takkoffer til menig-hetsarbeidet

Søndag 30. september18. søndag i TreenighetstidenMatt 8,5-13. 11.00: Høymesse.Dåp og nattverd. Bjarte Holme.Takkoffer til menighetsarbeidet.

Søndag 7. oktober, 19. søndag i TreenighetstidenJoh 7,14-17. 11.00: Høymesse.Dåp og nattverd Gunn KongsvikTakkoffer til menighetsarbeidet.

Søndag 14. oktober, 20. søndag i TreenighetstidenMark 10,2-9. 11.00: Høymesse.Dåp, nattverd G.F. Unneland. Tak-koffer til Kirkelig ressurssentermot vold og seksuelle overgrep.

KVELDSTONER I ÅPEN KIRKEHver onsdag kl.19. 29. aug, 12. sept, 19. sept,26. sept, 10.okt.: Carsten Dyngeland, orgel, Barbro Husdal, sang.5. sept, og 3. okt.: Ruth Bakke, orgel. Kveldsmat i menighets-huset etterpå

Kirkeskyss«Storetveit menighet: Et le-vende og inkluderende felle-skap som speiler Guds kjærlig-het» – dette er Storetveit me-nighets visjon.

Og skal vi være et fellesskap foralle, må vi også sørge for at allehar mulighet for å være med!Som et ledd i dette, begynte vimed kirkeskyss fem søndager ihøst – for at flere skulle kunnevære med i gudstjenestefeiring-en og gudstjenestefellesskapet.

Under ser dere hvilke datoer deter kirkeskyss, og hvem som ersjåfør den aktuelle dagen. Deresom ønsker skyss ringer selv tilsjåføren en dag eller to på for-hånd, og avtaler direkte meddenne. Det kan være en terskel ågjøre det første gangen, men vioppfordrer deg til å stige overden, så får vi alle glede av felles-skapet.

Vel møtt i kirken!

Kirkeskyss høsten 2012

9/9 kl 11: «Grønn gudstjeneste»Guri Westfal-Larsen 55 31 99 93 / 995 66 017

23/9 kl 11: Høymesse. BjørnKongsvik. 55 27 15 15 / 970 70 138Agapes jubileumshelg

7/10 kl 11: - Høymesse – AgnetheMohn – 55 12 42 99 / 948 59 503

21/10 kl 11: Familiegudstjeneste.Smørelunsj . Agnethe Mohn. 55 12 42 99 / 948 59 503

11/11 kl 11: Høymesse. AgnetheMohn. 55 12 42 99 / 948 59 503

25/11 kl 11: Visitas. Bjørn Kongs-vik. 55 27 15 15 / 970 70 138

9/12 kl 11: Høymesse. AgnetheMohn. 55 12 42 99 / 948 59 503

Bønes menighetSøndag 2. september kl.1100Vingårdssøndag Presentasjonsgudstj. av konfir-manter v/G. Kongsvik dåp, offer,søndagssk., kirkekaffe. 5 Mos8,7.11-18, 1 Kor 3,4-11, Luk 17,7-10, Tekst: Matt 20,1-16

Søndag 9. september kl.1100 15. søndag i treenighetstidenFamiliegudstj./semesterstart v/G.F. Unneland. Dåp, offer. Grillingog aktiviteter ute etter gudstj.hvis fint vær. 2 Mos 19,1-6,Fil4,10-14,Luk 10,38-42,Fortel-lingstekst: Luk 10,38-42

Søndag 16. september kl.1100,16. søndag i treenighetstidenGudstj. med ny liturgi v/ G. Kongs-vik. Nattv., offer, søndagssk., kir-kekaffe. Kirkeskyss. Salme 13,2-6,1 Pet 4,12-19,Matt 5,10-12, For-tellingstekst:2 Mos 16,11-18

Søndag 23. september kl.1100 17. søndag i treenighetstidenFriluftsgudstj. v/ G. Kongsvik ogspeiderne. NB: På Guldstølen.Husk nistepakke og drikke til kir-kekaffen. 1 Kong 17,17-24,1 Kor15,35-45,Luk 7,11-17,Fortel-lingstekst: Joh 11,1-44

Søndag 30. september kl.110018. søndag i treenighetstidenSamtalegudstj. Med KRIK v/ G.F.Unneland. Dåp, nattverd, offer,søndagsskole, kirkekaffe 1 Kong8,41-43,Rom 15,25-33,Matt 8,5-13, Fortellingstekst: Joh 8,1-11

Søndag 7. oktober kl.1100, 19. søndag i treenighetstidenGudstjeneste /«de eldres dag» v/B. Holme. Elisabeth Svanes (fio-lin) deltar. Dåp, nattverd, offer,kirkekaffe. Kirkeskyss. 5 Mos30,11-15, Rom 2,13-16,Joh 7,14-17,Fortellingstekst: 1 Mos 1,1-2,3

Søndag 14. oktober kl.1100, 20. søndag i treenighetstiden Gudstj. v/vikarprest, nattverd, of-fer, søndagsskole, kirkekaffe. 1Mos 2,18-25,Ef 5,31-33, Mark10,2-9, Fortellingstekst: Rut 1,7-11.16-19a; 2,8-11;4,13-17

Søndag 21. oktober kl.1100,21. søndag i treenighetstidenFamiliegudstj. v/G. Kongsvik. Mi-nising. Dåp, offer, smørelunsj,spill & lek e. gudstj. Skyss. 5 Mos15,7-8.10-11,1 Joh 3,16-18,Luk16,19-31, Tekst: 1 Mos 4,1-16


storetveit 4-12 storetveitfellesmenighetsblad.no/arkiv/storetveit_4-12.pdfstoretveit...

Documents