Utfordringer i skolen

Sten Ludvigsen

Universitetet i Oslo

Kunnskapsløftet

Problem: Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler øker - implikasjoner av kunnskapsløftet?

Kompetanse

Endringskapasitet

Kunnskapsløftet – fakta

Forskning om reformen 10 forskningsmiljøer

Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter

Et utvalg av hovedfunn

Ca. 60 mill nkr

Syntesene

Synteser versus puslespill

Meta-analyse, review

Puslespill – systematiske review

Nordenbo, Sivesind, Olsen et al, UDIR hjemmeside

Før 2000 – 2012

Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000?

Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen?

Evaluering av kunnskapsløftet

Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirls etc

Nasjonale prøver på ulike trinn

Registerdata, karakter

Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc

Studier med stor N og liten n

Hverdagen i norsk skole – erfaringsbasert kunnskap

Kunnskapsløftet

Læringsresultater

optimisme

når kan endring spores - i 2005-2006

økt spredning i bruk av karakter

Strukturtrekk

Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner)

Sosial ulikhet

Styring og innhold

Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo

Kompetansemålene virker de?

Styring

Antallet styringsdokumenter som man skal forholde seg til er OVERveldende

L97 – inndholdsorienteret læreplan

LK06 – læreplan med kompetansemål

Ambisjonsnivå i den nye læreplan

Den stiller sterkt økende krav til kognitive og sosiale ferdigheter og kompetanser, samtidig med at tilpasset opplæring skal forbedres og videreutvikles

Kunnskapsløftet - læreplaner

Hovedfunn:

Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på:

hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på

Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag)

Endret og revidert

Læreplaner og innhold

Analyse av grunnleggende ferdigheter

I studier av klasserom: Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er

tilfeldig, svak dybdeorientering.

Læreres planlegging Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i

elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter – over tid – på tvers av fag.

Læreplan

Sterke sider

Gir regulering og ansvar til ulike nivå

Skaper rom for lokal variasjon

Profesjonsansvaret har økt

Skaper rom for valg av innhold og arbeidsformer

Vekt på resultater

Læreplan

Svake sider

Kompetanseorienterte læreplaner er svake med hensyn til planlegging av innhold og sekvensialitet

Lærebøker gis sekvensialiet

Formalisering av vurdering kan føre til for liten vekt på diagnostisk arbeid og for mye på summativ vurdering

Vurdering

Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet.

Svært viktig – VURDERING

Forutsetter: kollektiv normering

Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav.

Relasjonen mellom profesjon og standarder

Elevenes læringssituasjon

Funn fra kunnskapsløftet + internasjonale studier

Hovedtrekk

Kunnskapsløftet

Nedgang i faglige prestasjoner stopper opp

Spredningen blir mindre

Svake elever har fått et betydelig løft

Dybde versus bredde

En hovedutfordring for grunnopplæringen

Økning og endring i kunnskapstilfang

I 2006 ca. 1,350,000 artikler ble publisert med peer-review (på tvers av domener)

De fleste fag/områder i skolen må vurdere hvor mye de kan dekke av innhold

Utvalg av innhold

Dybde versus bredde

Hva betyr tid per tema?

Problem: Spreding på emner og relasjon mellom

emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon

mellom..)

Naturfag

USA 65 emner i 8 trinn

Japan 5 emner i 8 trinn

Dybde versus bredde

Kunnskapsintegrasjon

Fra intuisjon til begrepsforståelse og robuste modeller

Klargjøre ideer, koble, identifisere forskjellen mellom, organisere, strukturere, .. Fakta, mønstre, perspektiv, teori, modeller, ….

Skala: 1- 4 (non-normativ, mixed, normative, nyansert normativ) stigende presisjon i begrepsforståelse

Dybde versus bredde

Emne: thermodynamikk

Varme transport mellom materier

Isolering og overføring av varme

Varme, energi og temperatur

Likevekt mellom ulike materier/objekter

Dybde versus bredde

Design

13 uker

10 uker

8 uker

6 uker

Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker

3000 elever – flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

Faglig innhold i fire versjoner

Dybde versus bredde varme og temperatur

Dybde versus bredde Likevekt mellom mat.

0

10

20

30

40

50

60

70

Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5

Non-normative

Mixed

Normative

Nuanced

Dybde versus bredde

Oppsummering

Studie av en enkelt elevsutvikling

12 ukers arbeid

’Thermodynamics’ – 70-90% av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene

Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60%

For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker…..helst mer

Elevens mønstre kan fortsette videre …

NOU fremtidens skole

Dybde og bredde

Progresjon i og mellom fag

Grunnleggende ferdigheter

21 century skills

Høyere utdanning og arbeidsmarkedet

Takk for oppmerksomheten!