kapittel 7 brannsikring - · pdf filenen. dette gjaldt opplysninger om temperaturer p„...
TRANSCRIPT
7.1 GenereltTrekonstruksjoner dimensjoneres normalt etterNS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner. Også nårdet gjelder trekonstruksjoners brannmotstand,kan NS 3470 anvendes. Den angir enkle regler forå vurdere og beregne trekonstruksjoners brann-motstandsevne. Når brannmotstanden ikke kanberegnes etter disse reglene, må det benyttes merdetaljerte beregningsmetoder eller konkrete bran-nforsøk.
Forkullingen som skjer under brannen, antas å hakonstant hastighet og regnes for gran og furu til35 mm per time. Ut fra branntiden som er bestemtfor den aktuelle konstruksjonen, kan da tverr-snittsreduksjonene beregnes.
NS 3470 angir at når metalldeler inngår sombærende elementer i en trekonstruksjon, skaldisse beskyttes slik at de får minst samme brann-motstand som konstruksjonen for øvrig. Mate-rialer som står i direkte kontakt med tre, skal iso-leres slik at temperaturen ikke overskrider 300 °Ci løpet av branntiden. Dette vil også gjelde forspikerplater.
Det gjøres oppmerksom på at i den reviderte NS3470 som kommer i 1999, er beregning av brann-motstand tatt ut og vil bli erstattet av andre stan-darder. Se kapittel 5 Forskrifter, standarder og bereg-ningsgrunnlag.
7.2 Forskriftenes kravTekniske forskrifter til plan og bygningsloven1997 (TEK) omhandler blant mange andre kravogså bæreevne og stabilitet ved brann. Det stillesikke brannkrav til takkonstruksjonen når himlin-gen har overflate In1 i brannklasse 1 (BKL 1). BKL1 tilsvarer blant annet boliger i 1 eller 2 etasjer, ogIn1 er overflate som er «svakt antennelig, svaktvarmeavgivende og svakt røykutviklende» (→ NS3919). Det foreligger for tiden ingen liste over In1-klassifiserte løsninger. I en fotnote i TEKVeiledning fremgår det at for bygninger i risiko-klasse 4 (boliger) kan himlingen ha overflate In2dersom isolasjonen er ubrennbar. Det aksepteres15 minutters brannmotstand (R 15) for bygninger
i én etasje i risikoklasse 2, 3 og 5, samt bygningeri risikoklasse 4. Det angis også at driftsbygningeri landbruket kan oppføres uten krav til brann-klasse.
Når det gjelder trekonstruksjoner med spiker-plater, er reglene uklare. Det vil derfor i 1999 blistartet et prosjekt i regi av NTI og NTF, der mål-setningen er å gi klare regler og praktiske løs-ninger som tilfredsstiller forskriftenes krav. Seogså kapittel 5 og 6 som gir informasjon om nyestandarder, beregningsgrunnlag etc.
For takkonstruksjoner i en rekke andre typerbygninger vil det være krav om 30 eller 60 minut-ters brannmotstand. Dette kravet kan normaltikke tilfredsstilles av enkle takstoler med utvend-ige spikerplater. Da må i tilfelle alle spikerplatertildekkes med en brannhemmende maling, medtrevirke, sponplate eller mineralull av tilstrekkeligstyrke.
7.3 Prinsipper for å øke brann-motstandenVed å sette flere takstoler tett inntil hverandre, blirde «indre» spikerplatene beskyttet mot varme.Dermed er det bare de to ytterste spikerplatenesom er ubeskyttet. På denne måten kan spiker-platebaserte konstruksjoner oppnå både 30 ogeventuelt 60 minutters brannmotstand.
Bakgrunnen for NTIs engasjement i brann-prøvinger var et ønske fra medlemsbedrifter om åfå brannklassifisert en trekonstruksjon som varsammensatt ved hjelp av spikerplater. Kon-struksjonen bestod av fire fagverksbuer satt inntilhverandre. Brannteknisk sett ville en slik sam-menstilling av buene beskytte spikerplatene somlå imellom.
Det ble besluttet å foreta en brannprøving somville registrere brannmotstanden hos en slik kon-struksjon. På grunn av fysiske og økonomiskebegrensninger ble konstruksjonen forenklet til ågjelde bjelker med momentbelastning. Ved åutføre to brannprøvinger, én uten belastning og énmed, kunne vi få nyttige opplysninger i tillegg tilbrannmotstandstid for den aktuelle konstruksjo-
85
Kapittel 7
Brannsikring
nen. Dette gjaldt opplysninger om temperaturerpå spikerplater, tid til brudd og innbrennings-dybde.
Målet var å fremskaffe kunnskaper for å kunnebrannteknisk dimensjonere en trekonstruksjonsammensatt av spikerplater på bakgrunn av for-ventet temperatur i spikerplatene. Dagens dimen-sjoneringsregler setter bare krav til at tempera-turen i spikerplaten skal holdes under 300 °C iløpet av branntiden. Ønsket brannmotstand bleoppnådd for de fire bjelkene prøvd med moment-belastning (→ fig 7.1).
7.4 Eksempler på løsningerVed å sette flere takstoler tett sammen oppnårman både økt bæreevne og en vesentlig økning avbrannmotstanden. I eksempel 1 (→ figur 7.2) erfem gitterdragere montert sammen.
I eksempel 2 (→ figur 7.3) er ti gitterdragere mon-tert sammen. Takkonstruksjonen er bygget opp avgitterdragere, pulttakstoler og saltakstoler. Ho-vedbæringen er to gitterdragere med spennvidde27 m.
KAPITTEL 7
86
Figur 7.3 Eksempel 2: Hver drager består av 10 stk. git-terdragere med høyde 3 m. Leverandør: Naglestad BrukAS.
Figur 7.1 Ved å sette flere enkeltbærere inntil hverandre, og samtidig beskytte over- og undersiden med trebaserteplater, oppnås en effektiv isolering av spikerplatene, slik at temperaturene holder seg under 300 °C så lenge de tre-baserte platene er intakte.
Figur 7.2 Eksempel 1: I den ferdig monterte seksjonener bjelkelaget dimensjonert for bruk til kontor og velferd-srom. Leverandør: Naglestad Bruk AS.