Språkhistorie

Bildet er hentet fra stortinget.no

1900-1960, Signatur 3Tove Janne Blom

Bakgrunn – idegrunnlag(repetisjon)

• I de fleste europeiske land er dialekter med høy prestisje, oftest talespråket til overklassen, blitt normgrunnlaget. I Norge ble bokmål til fra ”dannet dagligtale”, dvs. talemålet til embetsstanden og handelsborgerskapet i byene.

• Nynorsk ble på 1800-tallet etablert med et ”motsatt” normgrunnlag – folkelige dialekter på landsbygda.

• Argumentasjonen var ”nasjonal” – skriftspråket måtte være norsk.

• Debatten om skriftspråket er gjennom hele 18- og 1900-tallet svært politisert, fordi den knyttes til både nasjonal selvstendighet og kampen for sosiale og demokratiske reformer.

Milepæler på 1800-tallet(repetisjon)

To skriftspråk

• 1853: Landsmål (Aasen)

• 1854: Riksmål(Knudsen)

1879

• Undervisning på barnas eget talemål

(ikke samisk eller andre minoritets-språk)

1885

• Jamstellings-vedtaket

«det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog”

Viktige reformer i første halvdel av 1900-tallet

1907:

Riksmål

• Brudd med dansk rettskrivning. Harde konsonanter erstatter de bløte.

1917: Riksmål og landsmålSamnorsktanken

• Riksmålet nærmere talemålet. A-endinger i substantiv og verb, diftong og «å».

• Østlandske dialekter hensyntatt i landsmålet. Valgfrie former.

1938:

Bokmål og nynorsk– omfattende reformSamnorsktanken

• Flere diftonger og a-endinger ble obligatoriske (bm)

• Eneform, hovedform og sideform innført

• Dansk rettskriving fjernes. (sig, mig, dig, op)

• Tilnærmingsformer i både nynorsk og bokmål

RESULTAT

tilnærming mellom bokmål og nynorsk.– Bokmål nærmet seg nynorsk i ordvalg, ortografi

og bøyningsmåter

– Nynorsk nærmet seg bokmål.

Konservativt/tradisjonelt bokmål

Radikalt bokmåltilnærmingsformer

Radikalt nynorsk/tilnærmingsformer

Konservativ/tradisjonell nynorsk

bygden bygda bygda bygdi

dyrene dyra dyra dyra el. dyri

kastet kasta kasta kasta

Hovedstandpunktene på 1900-tallet

• De konservative ville bevare tradisjonen og endre skriftspråket så lite som mulig.

• De radikale mente at skriftspråket måtte endres når talespråksendringer eller andre forhold tilsa det.

• Dersom man valgte å bruke de nye tilnærmingsformene, skrev man et radikalt bokmål eller nynorsk.

• De som brukte de gamle formene skrev konservativt eller moderat.

• Det er forsøket på å forene de to målformene i et felles samnorsk skriftspråk som er den store kongstanken i første halvdel av 1900 – tallet.

• Etter andre verdenskrig møter imidlertid samnorsktanken så stor motstand at den må oppgis.

• De radikale formene ble lagt til grunn i Oslo-skolen fra 1939, men krigen stoppet ellers gjennomføringen av 1938-reformen.

1951 – ny tellemåte

• Blei bare surr når folk fikk telefon og skulle via telefonsentralen.

• Ny tellemåte: Nitti, femtien, tjuefire, førtiåtte.

Hei, eg vil gjerne ha nummeret til Tove Janne.

Nitti, ein og femti, fir’ og tjue, ått’ og førti.

Arnulf Øverland – leder i Riksmålsforbundet i 1949

Øverland oppfordret til ”(..) et korstog mot sprogmakerne som vil kjøre nynorsk og riksmål gjennom kjøttkvernen i dag, for de vil ha sproglapskaus til middag”.

«Denne forskjell i skrivemåten – mellom den som kan påkalle latteren, og det som kan påkalle tårene – vet og føler ethvert normalt riksmålsmenneske.»Agnar Mykle, 1954

Språkkamp på 50-tallet

• Riksmålsforbundet laget alternativ ordliste –uten a-endinger. Aftenposten, privat næringsliv etc. tok i bruk denne.

• «Korstog mot språklapskaus»– underskriftskampanje, opprop, annonser,

protestmarsjer, retting av barnas bøker.

• Leif Juster - skolesketsjen (samnorsk)

• Tilbakegang for radikal bokmål (på grunn av språkkamp) og nynorsk (på grunn av urbanisering)

1959 – ny læreboknormal

• La seg midt mellom de radikale og konservative formene i både bokmål og nynorsk. (En forenkling av reformen fra 1938)

• Landslaget for språklig samling ble etablert samnorsk.

Norsk er ikke så enkelt som vi trorNoen ulike betydninger av samme verb:Karlsen gikk av med pensjon.Brann gikk av med seieren.Beltet gikk av på midten.Arne gikk av på Hamar.Hva gikk det av ham?

Hesten gikk gjennom isen.Sjefen gikk gjennom søknadene.Forslaget gikk gjennom.Ingen kan forstå hva jeg gikk gjennom.Jeg gikk gjennom byen.

Han gikk opp trappa.Han gikk opp to lønnstrinn.Kabalen gikk opp.Det gikk opp et lys for ham.Han gikk opp i vekt. Kilde: ndla.no

Temaoppgave: språk og demokrati

• Hvilket språk skal Zimbabwe velge?

• http://ndla.no/nb/node/129598?fag=27