smitteverntiltak ved kontakt med fugl
DESCRIPTION
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl. Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 31. mai 2006. Risiko for å bli smittet. Smittepresset avhenger av hvor mange fugler som er smittet H5N1 ikke oppdaget Kjent smitte av H5N1 i området - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Petter Elstrøm
Folkehelseinstituttet
Avdeling for infeksjonsovervåking
Smitteverndagene 31. mai 2006
Risiko for å bli smittet
• Smittepresset avhenger av hvor mange fugler som er smittet– H5N1 ikke oppdaget
– Kjent smitte av H5N1 i området
• Risikoen for smitteoverføring fra fugl til menneske avhenger av atferd– Opphvirling og inhalering av virus
• Inne/ute
– Varighet av eksponering
– Grad av kontakt
Risiko for å bli smittet
• Sporadisk kontakt med vill fugl = lav risiko
• også når H5N1 er påvist i området
• Ofte eller langvarig kontakt med vill fugl = økt risiko
• Ringmerkere• Preparanter• Innsamlere
• Arbeid med syk tamfugl = høy risiko
Råd til publikum
Ved sporadisk kontakt med vill fugl - både i dag og når H5N1 blir påvist:
• Død fugl Ring Mattilsynet: 06040• Unngå å ta på død fugl og unngå direkte kontakt
med vill fugl • God håndhygiene• Beskytt hendene• Oppfordre barn til å unngå kontakt med død eller
syk fugl og avføring fra fugl
Råd til ringmerkere og preparanter
Så lenge H5N1 ikke er påvist:
• Selvdød fugl skal meldes til Mattilsynet
• Ringmerking bør utføres utendørs
• Beskytt munn og nese
• God håndhygiene – hånddesinfeksjon
• Skift og vask tøy
Når H5N1 er påvist:
• Ringmerking og utstopping av fugl frarådes
Råd til ringmerkere og preparanter
Beskyttelse ved innsamling av døde eller syke villfugler mistenkt smittet med H5N1:
• Engangshansker
• Tildekking av klær og hår
• Plastforkle ved fare for søl
• Åndedrettsvern eller støvmaske (P3/P2-maske)
• Tettsittende briller ved fare for sprut/søl
• Støvler
Råd til innsamlere
Ved innsamling av døde eller syke villfugler mistenkt smittet med H5N1:
• Unngå å gni deg i øynene • Vær varsom når utstyret tas av • Skift og vask tøyet• Vær nøye med håndhygienen!
Råd til innsamlere
Beskyttelse ved nærkontakt med fjørfebesetninger smittet eller mistenkt smittet med H5N1:
• Engangs beskyttelsesklær som dekker egne klær og hår
• Engangs plastforkle dersom fare for søl
• Kraftige engangshansker
• Åndedrettsvern (P3-maske)
• Tettsittende briller
• Støvler
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Ved nærkontakt med fjørfebesetninger smittet eller mistenkt smittet med H5N1:
• Begrens antall personer som kan utsettes for smitte
• Vær spesielt nøye med håndhygienen!• Følg reglene for:
– avkledning – rengjøring og desinfeksjon av utstyr og tøy – håndtering av avfall
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Vaksine
Vaksine mot sesonginfluensa:
• Personer med nærkontakt med syk tamfugl
Vaksine mot fugleinfluensa:
• ?
Antiviralia
Medikamentell profylakse med oseltamivir:
• Alle som arbeider med syk tamfugl
• Unntaksvis til innsamlere av syk villfugl
Antiviralia
Dosering av oseltamivir:• Voksne og ungdom > 12 år: 75 mg x 1 • Barn: se felleskatalog for justering etter vekt – men
halv dose i forhold til behandling
• Så lenge eksponeringen varer, og• i minst 7 dager etter siste eksponering
www.who.int/csr/disease/avian_influenza/guidelines/
oseltamivir2006_03_17/en/index.html
Oppfølging av eksponerte
Kommunelegen fører logg over:• Alle som kan ha blitt eksponert som følge av
arbeid med mulig eller bekreftet smittet fugl:– Navn, adresse og periode for eksponering
• Alle som får medikamentell profylakse:– Navn, adresse, vaksinasjonsstatus og
behandlingsperiode
Oppfølging av eksponerte
Alle som har vært eksponert må kontakte lege dersom de utvikler symptomer innen 10 dager etter siste eksponering
• Gi beskjed om mulig eksponering for fugleinfluensa
Smitteverntiltak i legekontorer
Smitterisiko mellom mennesker
• Risiko = sannsynlighet x konsekvens
• Svært lav sannsynlighet for smitte– Ingen bekreftede tilfeller rapportert
– få mulige enkelttilfeller
• Svært alvorlige konsekvenser– inntil 50% letalitet
Hvorfor beskytte oss mot en sykdom som ikke smitter mellom mennesker?
• Har pasienten fugleinfluensa eller ev. annen smittsom luftveissykdom?
• Risiko for massiv eksponering fra kritisk syk person
• Risiko for virulensutvikling – assortering
– mutasjon
– med mer
Faktorer som antas å øke risiko for smitte mellom mennesker
• Langvarig nærkontakt med smittsom person
• Mulige risikosituasjoner eller prosedyrer– direkte eksponert for hoste
– intubasjon
– trakealsuging
– bronkoskopi
– obduksjon
Smittevern på legekontoret
Ved telefonisk kontakt• Avklare mest mulig på telefonen
– Symptomer og mulig eksponering for smitte– Ev. diskutere med vakthavende lege,
infeksjonsmedisiner, lungelege, pediater eller Smittevernvakta
• Hvis mistanke om fugleinfluensa er berettiget:– Videre diagnostikk og behandling på sykehus– Kontakte sykehuset på forhånd– Sikker transport
Kasusdefinisjon mulig tilfelle H5N1
Kliniske kriterier• Akutt innsettende feber og• Hoste eller dyspné
eller• Død av uforklart, akutt
respirasjonssykdom
Epidemiologiske kriterier• Siste 7 dager vært i område med
H5N1(mistenk eller bekreftet) og
– Nærkontakt fugl, fjærfe, gris eller
– Nærkontakt kasus m/klinisk krit.eller
• Eksponert omgivelser kontaminert siste 6 uker med H5N1 fra fjærkre eller griseller
• Potensiell laboratorieeksponeringeller
• Nærkontakt med bekreftet kasus
+
Smittevern på legekontoret
Hvis pasienten kommer til kontoret• Tiltak for pasienten:
– Munnbind– Eget rom eller holde avstand fra andre– God hoste- og håndhygiene
• Tiltak for personalet:– Munnbind og hansker– Langermet frakk ved nærkontakt og ved fare for sprut
av luftveissekret– God håndhygiene
Smittevern på legekontoret
Tiltak etter konsultasjon• Renhold
– Flekkdesinfeksjon– Avtørking med desinfeksjonsmiddel på kontaktpunkter– Vanlig rengjøring
• Avfall– Hansker og munnbind kastes som smitteavfall
• Tekstiler– Arbeidsantrekk legges straks til vask på minst 60oC
Viktigste personlige tiltak
• Beskytt nese og munn
• Utfør god håndhygiene
• Demp smittefrykt